Oilers! Hockey-avisen. Byens nye helter heter. En idrettsfamilie store drøm...

Transkript

1 Hockey-avisen SESONGEN 2004/2005 Byens nye helter heter Oilers! Ingen kan være uenig i at iskrigerne i Oilers er Stavangers store helter vinterstid. Hockey er en spennende og fartsfullt idrett med stort trøkk både på isen og tribunen. Litt rock'n roll og mye stemming. Hva er det som skaper gode spillere? Les hva svenske Gunnar Johansson og finske Matti Riekkenen mener som må til. Barn på isen I Stavanger driver både Siddis og Viking skøyteskole. Her lærer barna grunnleggende skøyteferdigheter. Og moro er det! Skole og hockey Flere videregående skoler har idrettslinjer. På St. Svithun og Wang i Stavanger kan trener de hockey i skoletiden. Uten å få fravær! Tøffe jenter Tro ikke at ishockey kun er en sport for gutter. Også jenter kan være tøffe på isen! Siddis har hockeylag for både kvinner og jenter. En idrettsfamilie store drøm... Opel Zafira er en 7-seter, derfor tar vi med nabobarna til treninger og kamp... Opel Zafira får du fra kr ,- Kom innom for prøvekjøring! -et smartere valg! STAVANGER: Nesflåtveien 10 - Tlf SANDNES: Somaveien1 - Tlf

2 Side 02 HOCKEYAVISEN SESONGEN 2004 /2005 Hockeysporten er i stor framgang lokalt og nasjonalt! I Siddishallen strømmer publikum til eliteseriekampene der spillere med NHLbakgrunn viser ishockey på meget høyt nivå. Stavanger Oilers imponerer med stadig bedre spill og arrangementet er også glimrende - målt etter publikumsoppslutning, er hockey nå den nest største lagidretten i landet. I Siddis Hockey 2000 merker vi økt oppslutning om vår skøyte- og ishockeyskole og om våre barne- og ungdomslag. Og vi merker at den profesjonelle holdningen til idretten som spillere og trenere i Oilers viser, smitter over på de yngre i form av bedre treningskultur. Det er viktig at de yngre idrettsutøverne har positive forbilder. For hele hockeymiljøet i Stavanger var det derfor svært positivt at så mange, inkludert ordføreren og Stavanger kommune, støttet økonomisk opp om Oilers i denne sesongen, slik at byen fortsatt har et eliteserielag. På nasjonalt plan har en sett verdien av de aktivitetstilbud som kan tilbys i en ishall. Med støtte fra Kultur-departementet er det nå laget en spesiell tiltaksplan for å få fart på byggingen av nye ishaller. De første 12 hallene som bygges vil kunne få tildelt ekstra tilskudd (spillemidler), slik at en standardhall til ca. 24 mill kr vil kunne få hele 10 millioner i tilskudd fra staten. Siddis leder Harald Berglie håper denne sesongen gir ny fremgang for Stavanger-hockeyen. Siddishallene er i dag svært godt utnyttet. Siddis Hockey har en av de største ungdomsavdelingene i landet. I forrige sesong måtte både Siddis og Viking sette stopp for inntak av nye barn som ville begynne på skøyte- og ishockeyskolene. Skal vi kunne utvide ungdomstilbudene våre, bl.a øke tilbudet til jenter, er vi helt avhengige av mer istid. Vi følger derfor spent utviklingen av planene for ny messe/ishall på Tjensvoll og håper hallen blir en realitet. I Siddis Hockey - som i mange andre idrettsklubber - legger trenere, lagledere, tillitsvalgte og engasjerte foreldre ned en mengde frivillig innsats i å drive klubben. Å drive ishockey i Stavanger er likevel utgiftskrevende pga lange reiser for å spille seriekamper og turneringer. Den avisen du nå leser, er et av tiltakene våre for å finansiere klubben. Våre annonsører støtter arbeidet vårt, og det er vi svært takknemlig for. Ishockey er verdens hurtigste lagspill. Det er fart, spenning og moro. I Siddishallen er det et åpent miljø - du kan når som helst komme innom for å se på hva vi driver med, treninger og kamper. Velkommen skal du være! Planer om ny storhall i Siddis-senteret... Treningshallen - eller Hall II som den egentlig heter - har en spesiell historie. Den var opprinnelig laget i 1974 for Smedvig-firmaet for å sendes til Karibien der Smedvig hadde forretningsinteresser og i tillegg en egen øy, Peter Island. Oljemessen hadde imidlertid prekært behov for mer utstillingsplass, så hallen ble istedet oppført i hui og hast som et midlertidig bygg på messeområdet på Tjensvoll. Det gikk så raskt i svingene at enkelte av de impliserte i prosjektet i ettertid fikk bot for ikke å ha overholdt alle formaliteter i regelverket om byggegodkjenning. Boten samlet etter sigende ishockeymiljøet inn penger til å betale... Nå har "midlertidigheten" vart i 30 år. I alle disse årene har den enkle hallen vært til utrolig mye nytte. Både som treningsarena og som arena for publikumsskøyting. Tusenvis av barn og unge har kunnet gå på skøyter i denne hallen når vintrene har vært varme og vatnene bare. Til våren kan treningshallen være borte. ONS (Oljemessen) og Stiftelsen som eier og driver Siddishallene, arbeider nå med planer om en ny storhall. Oljemessen trenger permanent utstillingsplass og mer utstillingsareal. Teltløsninger er ikke lenger godt nok. Det er en stor hall som planlegges. Omtrent 6000 kvadratmeter i 2 etasjer. I første etasje blir det permanent utstillingsareal med tilhørende faciliteter. I 2. etasje blir det to fulle isflater med muligheter for tribuner og garderober. Grunnen til at isflatene planlegges i 2. etasje, er at konstruksjonene som brukes under utstillinger er adskillig tyngre enn vekten av isflatene med brukere. Håpet er at den nye hallen kan stå klar til ONS i august Skal dette lykkes, må beslutning om byggestart tas raskt. Treningshallen må i så fall fjernes like over påske, og bygging starte i mai iår. Finansieringen skal langt på veg være ordnet. Tippemidler og midler fra ONS vil være egenkapital, resten må lånefinansieres. En usikkerhetsfaktor er om grunnforholdene på Tjensvoll vil skape vanskeligheter teknisk og økonomisk. Området var opprinnelig myr og et tjern, Lassatjernet. I 1960-årene var området bossplass og ble oppfylt. Det undersøkes nå om disse massene vil skape uforutsette problem. For ishockey- og kunstløpsmiljøet - og publikumsskøytingen - vil en ny hall bety en enorm forbedring. Det vil bli muligheter til å utvide tilbudet til nåværende og nye brukergrupper. Det trengs med de milde vintrene vi vanligvis har. For Siddis og Viking som har måttet sette stopp for nye inntak på skøyteskolen, vil det gi mulighet til å lære flere barn å gå på skøyter - og evt begynne å spille hockey. Aldersbestemte lag kan få mer treningstid enn dagens strengt tilmålte tilbud, og det åpnes for mer publikumsskøyting. Det vil riktignok bli store problem i mellomsesongen der en bare har en hall til disposisjon, men de ulempene dette medfører, vil være små sett i forhold til det utvidede tilbudet en vil få når den nye hallen står klar. Og det finnes transportable isanlegg. Det vil nok bli vurdert om det finnes muligheter for å avhjelpe mangelen på isflate ved hjelp av slike, dersom bygging av ny hall blir vedtatt. Hva så med Treningshallen? Den er fortsatt i god stand, og den lar seg demontere. For tiden har Kulturdepartementet en kampanje for å få etablert flere ishaller i landet. Staten ser nytten av slike anlegg som flerbruksanlegg - og for publikums- skøyting som mosjonsidrett. De første 12 hallene som etableres, oppnår ekstratildeling av tippemidler. For de klubber og kommuner som måtte være interessert i å få etablert et isanlegg, vil det å bygge isflate og garderobe- og publikumsfaciliteter og bruke Treningshallen før øvrig, gi en særs rimelig byggekostnad. Det er allerede registrert interesse fra Nærbø IL for å vurdere en slik løsning. Vi får håpe det lykkes å gjenreise Trenings-hallen i Jærregionen som ishall, slik at den kan få en ny, «midlertidig» tilværelse i minst nye 30 år. Harald Berglie Slik vil den nye ishallen fremstå - i to etasjer, underetasjen til utstillinger og andre etasje til to isbaner. På innsiden, i andre etasje vil det ligge to ishockeybaner med internasjonale mål med plass til tribuneanlegg. Hvis det blir bare en isflate neste sesong, vil det bli stor rift om istidene. Alle må avgi litt istid for at kabalen skal gå opp - men med god effektivitet på treninger gjennomfører de lokale lagene dette med glans. Norges beste driller? Foto: John Peters Vi er et veletablert og autorisert regnskapskontor med i alt 15 ansatte. Av arbeidsoppgaver som vi utfører kan nevnes: Regnskapsføring/lønnskjøring Regnskapsrapportering Fakturering - Årsoppgjør Ole Gunnar Solskjær er en fotballspiller i verdensklasse. Med sin høye moral og profesjonelle innstilling til sin idrett, er han en samarbeidspartner vi i Statoil er stolt over å ha. Som selskap legger vi vekt på de samme verdiene som Ole Gunnar. Det gir resultater! - Ta gjerne kontakt med oss for en samtale Løkkeveien 14, 4008 Stavanger - Tlf Faks

3 HOCKEYAVISEN SESONGEN 2004 /2005 Oilerstrener Gunnar Johansson: Side 03 Trente i minus 20 som syvåring... Jeg husker det hele som det skulle ha skjedd i går: vi var en gjeng guttunger i 7-års alderen som trente på en uten-dørsbane i minus 20 grader i Karlstad. Det hele var en tidsfordriv på eget initiativ. Vi likte ishockeyspillet for det har fart og krever gode skøyteferdigheter. tekst: Stefan Merenyi - Det er Stavanger Oilers nye trener, svenske Gunnar Johansson (50), som forteller dette. Han sitter i garderoben med køllen i hånden og vi prater sammen etter at Oilers var ferdig med istreningen. Han venter på at spillerne skal gjøre seg klare til å ta fatt på neste økt som er styrketrening. I pausen var han villig til å slå av en prat med Siddisavisen. Allsidighet - Uansett hvilken idrett du ønsker å drive er det viktig med allsidighet. Kroppen må få utvikle seg og derfor er det viktig at unger holder på med andre idrettsgrener også. Det er viktig at kroppen blir smidig og utvikler flere forskjellige muskelgrupper, sier Gunnar Johansson og legger til at det er fint om unger i års aklderen driver organisert idrett. Før den tid bør treningene være lystbetont og opplegget bør være morsom og underholdende slik at ungene trives. De må ikke oppfatte det hele som tvang. - Ishockey er en idrett som krever ganske mye av utøverne. Først må du ha gode skøyteferdigheter, hurtighet, styrke, koordinasjon, overblikk, smidighet og teknikk til å beherske køllebruk. Må utvikle seg - Når spillerne er kommet til års alderen bør de beherske de forskjellige ferdigheter. Samtidig må trenerne være oppmerksomme på spillernes svakheter og forsøke å utviske disse. Legge til side de egenskaper spillerne behersker og konsentrere seg på de tingene spillerne er svake i. Mye teknisk trening, akkrobatikk på skøyter og god køllebruk må alle spillere beherske. Ishockey er lagspill og derfor må vi også ta hensyn til medspillerne. Gunnar Johansson snakker seg varm og blir engasjert. Han elsker ishockey og har også oppnådd mye på isparketten både som aktiv spiller og trener. Juniorverdensmester - Hva var det største du har vært med på og opplevdt? - I min ungdomstid spilte jeg rundt 60 juniorlandskamper. I 1972 vant jeg junior-vm med Sverige i Russland og det var stort. Det var en opplevelse for livet. Tenk deg: juniorverdensmester. Dette ga meg stimulans til å satse videre - til å bli en enda bedre i ishockeyspiller, sier Gunnar Johansson med mye stolthet i stemmen. - Og så ble det 30 B-landskamper og i 1981 ble jeg svensk mester med Färjestad. Å bli svensk mester - det var også stort. Oppdaget Vikingstad Gunnar Johansson ble trener etter hvert og har trent flere svenske klubber i øverste divisjon. - Det var jeg som fikk Tore Vikingstad, forøvrig sammen med flere andre norske spillere, til Färjestad. Jeg så potensiale i Tore og han ble bare bedre og bedre etter hvert. Lite ante jeg i den tid at jeg kom til å havne i Stavanger, samme byen som Tore spilte ishockey i sine yngre dager. - Ved siden av Färjestad har Johansson også vært trener for Malmø og Nybro Vikings. Nå vil han hjelpe og føre Oilers blant de absolutt beste i norgeseliten. Han ser mulighetene i laget og jobben tar han som en forandring fra Sverige og samtidig en utfordring. Gunnar Johansson er en engasjert trener og lar stemmen runge over hallen. A-lagsspillere er forbilder Gunnar Johansson har vært i Siddishallen bare i over en uke og har allerede registrert den store aktiviteten i ungdomshockey. - Jeg har lagt merke til at det var mange unger blant publikum under Oilers sine kampen. Dette vitner om interesse for hockey. Både før - og etter Oilers-treningene er det stor aktivitet på isen med unge spillere. Positivt er det at det er mange som trener, men det er også positivt at det var mange trenere. - A-lagsspillerne er forbilder for ungene og det er også positivt at noen fra A-laget er med på Engasjementet er på topp hele kampen ungdomstreningene. Det gir utrolig løft og inspirasjon for ungenes videre treningsiver, sa Gunnar Johansson før han, sammen med sin assistent og tidligere Viking-spiller, Sverre Høgemark, gikk for å lede styrketreningen til Oilersspillerne.

4 Side 04 HOCKEYAVISEN SESONGEN 2004 /2005 Tre ganger i uken er elever fra idrettslinjen på plass i Siddishallen. Oilersspiller Pekka Kärkkäinen lærer dem å bli bedre ishockeyspillere. Hockey som valgfag tekst og foto: Victor Øvregaard Mens de andre elevne gnir søvnen ut av øynene på St. Svithun videregående skole, er et titalls unge ishockeyspillere allerede klar til dagens første istrening. Også i år er det Pekka Kärkkäinen som har ansvaret for morgentreningene for elevene på idrettslinjen. Pekka er en av iskrigerne på Stavanger Oilers, men som morgenfrisk trener og lærer er det en helt annen side av seg han viser fram. Han smiler og er morsom, og strør rundt seg med gode råd. Målsetningen med treningene er å utvikle de individuelle ferdighetene til de lovende ishockeyspillerne. En uke legger Pekka Kärkkäinen vekt på skøyteøvelser, en annen uke kølleteknikk, pasninger eller skudd. Selv om de aller fleste spiller på Viking A-lag eller juniorlag, er det minimalt med formasjonstrening og spill. Det skjer på kveldstreningen - guttene på klubbtreningen til Viking og de to jentene på Siddis. Hockey Academy. Det var lenge usikkert hvem som skulle ha ansvaret for elevene dette året. Lenge så det ut til at Pekka ikke skulle spille for Oilers denne sesongen. Da han endelig kom, var problemet hvem som skulle finansiere de timene han var sammen med elevene. Skolen mener det er idrettslagenes ansvar (Siddis og Viking), og Oilers mente at Pekka skulle jobbe som de andre spillerne. Heldigvis ble det en ordning, og det er toppidrettselevene svært glade for. Morgentreningen er nå en del av tilbudet i Oilers. Gjert Smith jr. tar seg av fysiske tester som kondisjon, styrke og hurtighet. Jubelen står ikke akkurat i taket når han dukker opp, de vil heller ha skøyter enn joggesko på bena. Guttene og jentene vet imidlertid at fysikken må være god dersom man skal bli en topp spiller, og tester er en god målestokk hvordan den enkelte står på det fysiske plan. Når så barmarkstreningen starter opp, er det ekstra viktig å forbedre seg på områder der den enkelte ligger under snittet. - Finske spillere på dette alderstrinnet trener to ganger om dagen, og minst en daglig økt i grunntreningsperioden. Det er det samme som norske elitespillere, opplyser Pekka. Under morgenøktene er det sjeldent han hever stemmen. Han har en naturlig autoritet, og når han snakker (engelsk ispedd norske ord) lytter alle oppmerksomt. - Han er en bra trener og gir oss konstruktive tilbakemeldinger om hva vi gjør bra, og hva vi gjør dårlig, forteller Joachim "Milki" Neuman. Mange av byens lovende spillere har havnet på ishockeylinjen på Lillehammer. Nåløyet der er uhyre trangt. Dessuten må man å flytte hjemmefra i ung alder for å bo på hybel i en småby i nordenden av Mjøsa rett etter ungdomsskolen. Derfor er St. Svithun og Stavanger et bra alternativ. I motsetning til hverdagskveldene er det bra med istid om morgenene i Siddishallen. Spillerne har egne drakter der det står Idrettslinjen Hockey og St. Svithun videregående skole under. Det er ikke mange i Stavanger som har hatt disse draktene på seg. Elevene på idrettslinjen består alt i fra ishockey, håndballog fotballspillere, til ryttere, svømmere og friidrettsutøvere. Imidlertid er det bare fotball, ishockey og svømming som har et organisert opplegg med trener. De andre må drive egentrening i skoletiden. Toppidrettslinjen er en allmennfaglige linje, og den skiller seg fra enkelte andre skoler som har ren idrettslinje. Elevene har like mange timer teoretiske fag som andre studieretninger og elevene derfor får samme faglige kompetanse. Spesialtreningen kommer i tillegg, det betyr altså at elevene ved idrettslinjen har seks skoletimer mer enn de andre. Skolen ønsker å legge forholdene til rette for unge toppidrettsutøvere. Søknadsfristen er som for andre videregående studieretninger, altså i mars. Alle kvalifiserte søker blir tatt inn til et intervju. På den måten lærer skolen elevene å kjenne, slik at de riktige elevene får plass. Skolens legger vekt både på sportslig og skolemessig utvikling, og når en er ferdig St. Svithun skal idrettssatsingen ikke være et handikap for å komme inn på andre skoler. Totalt er det elever som har ishockey som valgfag. Førsteårselever er Anders Mikalsen, Kyrre Robertsen, Eskild Eriksen og Ruben E. Strøm. Fra andre klasse kommer Morten Berglie, Trond Thorsen, Alexander Reppert og Iselin Johanessen. I tredje klasse er det Joachim Neuman, Eirik Sværen, Kim Ajaxson Larsen, Daniel Alexander Eide Ullenes og Thea Eggebø Øvregaard som går på idrettslinjen. Av og til er andre som blir med på morgentreningen når de har fritimer på skolen. På skolen og i ishallen... Bak fra venstre: Trener Pekka Kärkkäinen, Alexander Reppert, Kyrre Robertsen, Trond Thorsen, Kim A. Larsen, Joachim Neuman, Magnus Kjellstadli, Thea Øvregaard. Første rekke: Morten Berglie, Anders Mikalsen, Ruben E. Strøm, Iselin Johansen. Liggende foran: Eskild Eriksen.

5 HOCKEYAVISEN SESONGEN 2004 /2005 Side 05 Idrettstalenter trener sammen Wang Toppidrettsgymnas har startet opp i Stavanger og to av elevene er daglig å se i Ishallen - Thomas Fosse i "sebradrakt" er lovende hockeydommer, og Martin Ramsland spiller på Vikings juniorlag. Thomas har riktignok skyting som sin hovedidrett, men han hører også hjemme i hockeymiljøet med minst 10 års fartstid i Hallen. Begge to nølte ikke et øyeblikk da Wang startet opp to klasser med toppidrettsgymnas på Uldals Videregående skole i fjor høst. Hva la Martin mest vekt på da han valgte Wang. - Folkene fra skolen virket veldig seriøse. Hele skoleopplegget, ikke bare treningen, bygger på at vi bruker mye tid på idretten vår. Dessuten hadde jeg lyst til å utvide treningsaktivitetene mine, å få mer variert trening enn bare istrening. Begge skryter av miljøet på skolen. Den er liten og oversiktlig. Allerede etter få uker i fjor høst reiste klassene til Østlandet for å besøke Wangskolene der og for å trene/konkurrere med dem. Martin fikk bl.a. prøve seg på Jordal Amfi med hockeygutta på Wang Oslo. - Lærerne er OK og hele skolen er innstilt på å bakke oss opp. Det liker vi! - Hvordan er treningstilbudet for dere? - Vi trener7 timer i uka i skoletiden i ei såkalt basisgruppe på 8-9 elever. Vi er sammen med elever fra alle slags idretter i noe som kalles basisgruppe.. Som regel er vi i Storhallen eller på Sats. Vår gruppe har egen trener og vi driver med styrke,hurtighet, spenst, koordinasjon og ikke minst utholdenhet, flirer Martin som ikke akkurat har vært kjent for å like å trene utenfor ishallen. - Det er faktisk gøy! Begge hadde for øvrig så smått begynt å pakke koffertene til en ukes treningsopphold med skolen i Tunis i slutten av januar. Der skulle de få med seg kamper i håndball- VM, og kople av, før en hektisk sesong-avslutning på isen. «Hele skoleopplegget, ikke bare treningen, bygger på at vi bruker mye tid på idretten vår.» Thomas Fosse i "sebradrakt" er en lovende hockeydommer, og Martin Ramsland spiller på Vikings juniorlag. Siddis og Oilers har utstyrsavtale med MX-sport klubbservice Det er av stor betydning både for klubbene og klubbens medlemmer at det er et godt tilbud av hockeyutstyr i området. Siddis Hockey har i flere år samarbeidet med MX-Sport klubbservice på utstyrsfronten, - og med vår store medlemsmasse gjør også at MX-sport kan føre et stort og veldig bredt spekter av hockeyutstyr til fornuftige priser til de yngre spillerene i Stavanger. MX-sport Klubbservice har hatt en god utvikling og firmaet framstår nå med et bredt produktspekter til mange idrettsgrener. Siddis Hockey har derfor valgt nå å inngå en formell samarbeidsavtale med firmaet om kjøp av utstyr for sesongene 2004/2005, 2005/2006 og 2006/7. Hovedinnholdet i avtalen vår med MX-sport Klubbservice er at Siddis som klubb forplikter seg til å kjøpe alt kamp-/trenings-/fritidsutstyr i form av Nike Bauer produkter, levert gjennom MX-Sport Klubbservice. Til gjengjeld får Siddis gratis et antall klubbdresser og treningstrøyer fra Nike Bauer hver sesong samt 30 % rabatt på kjøp av Nike Bauer utstyr. Og klubbens medlemmer garanteres 20% rabatt på kjøp av Nike Bauer utstyr, i spesielle kampanjeperioder 30%. Også Stavanger Oilers har valgt utstyrsavtale med MXsport Klubbservice i sesongen 2004/2005. Firmaets nisjeområder er: Økonomi Regnskap Finans og Merkantile tjenester finnpersonal as tilbyr: Konsulent/vikartjenester Rekruttering/Lederutvelgelse Management for Hire Try & Hire finn Tlf personal as - kvalitet og erfaring Nye Chevrolet Kalos: En stor liten bil. Den nye generasjonen Chevrolet er her! Kalos er en av de helt nye bilene fra Chevrolet. Og selv om den er kompakt utvendig, har Kalos god plass innvendig. Den leveres med en 1.2 liters motor på 72hk, og har et høyt utstyrsnivå med bl.a klimaanlegg, CD/radio og el. drevne vinduer foran. Samtidig er Kalos en svært sikker bil med blant annet fire kollisjonsputer og en rekke aktive og passive sikkerhetselementer. Chevrolet Kalos får du fra ,-* Forbruk blandet kjøring fra 0,66 l/mil, utslipp CO2fra 159 g/km. *Pris inkludert frakt- og leveringsomkostninger. Årsavgift kommer i tillegg. SANDNES: Kvålveien 2 - Tlf STAVANGER: Hillevågsvn Tlf

6 Side 06 HOCKEYAVISEN SESONGEN 2004 /2005 Hockeyskolen er topp! tekst Stefan Merenyi og foto Ernst Falch Det er yrende liv i Siddishallen er lørdag formiddag. Når Siddis har sin hockeyskole. Hovedbanen er delt inn i fem seksjoner og det er fullt i alle tre deler. Det er skøyteferdighetene som er avgjørende og de alle minste med vaklende ben må støtte seg til bruskasser. Nivået er forskjellig De som har vært med på skøyteskole tidligere, er flinke på skøyter og har også fått køller. Her trenes det forskjellige øvelser. Først og fremst skøyteferdigheten som må forbedres. De tekniske elementer som køllebruk kommer nok etter hvert. Øvelsesutvalget er variert og både gutter og jenter følger ivrig med på trenernes anvisninger. Bråstopp og vendinger er kjekt og hvis ungene får til en skikkelig issprut ved bråstopp - da er det helt topp. Det er rundt 100 unger som dekker isflaten. Ivrige etter å lære for å bli best mulig å gå på skøyter og - etter hvert - å spille ishockey. Foreldrene sitter enten på tribunen eller benker seg langs vantet i spillerboksene. Ungene trenger hjelp eller trøst når de ramler på isen og slår seg på kne eller på rumpen. Stolte foreldre og besteforeldre med sine «hockeystjerner», fra venstre: Ketil Severeide med sin sønn Jonas - Martin Jacobsen med sitt barnebarn Sander, og til slutt Frode Vasbø med sin sønn Lars. Disse 3 elevene og ca. 100 andre elever har mulighet til å trene 2 ganger i uken, fra jul til sesongslutt ved påsketider. Ishockey og fotball Godt kledd med hue og vanter, til nesten ugjenkjennelig innpakket langs vantet drar vi, likevel, kjensel på en kjent skikkelse fra håndballbanen i for'na da', en av SIF's legendariske spillere fra klubbens storhetstid, Ketil Sævereide. Han lener seg over vantet og følger ivrig med hva sønnen Jonas på åtte år foretar seg på isen. Mens vi snakker sammen, kommer poden glidende mot oss: "Eg må ha någe å drikke, far". "Vi har ikke flaske med oss, du glemte den hjemme" svarer Kjetil. Men så kom det kontant fra isen: "Du må gå å kjøbe någe, da". Ordren er gitt - og da er det bare å gå og handle. - Det er faktisk kompisene på skolen som har lokket Jonas med på hockeyskolen og nå synes han at det er kjekt, sier Ketil. - Ishockey er nesten like kjekt som fotball, sier Jonas som ellers spiller fotball i SIF. - Frode Vassbø er far til Lars på 7 år og han har vært på noen Oilerskamper. Han liker sporten med fart og spenning og skikkelig stemning i hallen. - Det var en plutselig innskytelse før jul fra Lars sin side som gjorde at nå er vi med på hockeyskolen til Siddis, forteller far Frode som følger sønnens utvikling på isen. - Da Lars kom til ishallen ble han tatt imot av Ernst (Falch) og han forklarte hvordan det hele fungerer. Det satte Lars stor pris på - han fikk vite hva han gikk til og hvordan det hele fungerte. Og nå synes han at det er veldig gøy. Han har en utrolig positiv innstilling til hockey og idrett generelt og han spiller også fotball i SIF. Det er en fin kombinasjon. Erfarne ledere En av de som er ledere- og trenere under den kombinerte skøyte- og hockeyskolen til Siddis er den tidligere Viking- og Stavanger Ishockeyklubb-spiller Håvard Glende Jacobsen. - Det er fint å holde på med de unge spillerne. De er ivrige og lærenemme. Jeg er med for å hjelpe samtidig som jeg får gå litt på skøyter. Jeg trenger litt mosjon selv da min kondisjon ikke er noe å skryte av for tiden, men jeg synes det er veldig inspirerende å lære og veilede ungene, sier den tidligere aktive ishockeyspilleren, Håvard Glende Jacobsen, som med sin høyreiste skikkelse viste godt igjen på isen. En som har tilhørt som inventar i Siddishallen i over 30 år, er Martin Jacobsen. Han har vært med veldig lenge rundt Viking og for tiden er han oppmann for A-laget. Men denne lørdags formiddag var det barnebarnet Sander på syv år som har hans interesse. - Sander er med nå for 3.gang og han er ivrigheten selv. Å gå på skøyter og spille hockey er veldig kjekt og det er jo selvfølgelig stas når farfar er med og kommer med gode råd. Han har vært med meg på kamper, sier Martin ivrig, og Sander har nok fått interessen der ifra. Det er jo en eget miljø i Siddishallen og de som vanker her, nesten, daglig, kjenner hverandre meget godt, sier Martin Jacobsen som senere på kvelden skal være med å hjelpe A-laget til Viking å ta viktige poeng fra Hasle/Løren. Om det lykkes, ja det er en helt annen ting. Alle voksne synes at arrangementet til Siddis med skøyte- og hockeyskole er et kjempefint tiltak som er med på å fremme og utvikle ishockey på det lokale plan. Verdier skapes lokalt Verden på ny. Hver dag. Lokal verdiskaping er et hovedmål for oss i SpareBank 1 SR-Bank. Og ingen skaper større verdier enn overskuddsmennesker som får anledning til å utfolde seg. I en årrekke har vi vært regionens største støttespiller til lokal kultur og idrett. Vi gjør det fordi slike aktiviteter skaper uerstattelige verdier på lokalplanet. Verdier som gjør samfunnet vårt verd å leve i. Fordi kultur, idrett og utfoldelse gir oss et samfunn som preges av overskudd. Langt utover det økonomiske.

7 HOCKEYAVISEN SESONGEN 2004 /2005 Side 07 For tiden er det ganske "folksomt" under hockeyskolene til både Siddis og Viking... Inndeling av banen og stasjonstreninger gjør at kapasiteten er god når det gjelder det gode sportslige utbyttet for barna - de lærer fort å skøyte. Stasjonstrening betyr at det er stor variasjon i treningene hele tiden, hvert 10. minutt avblåses treningen for å skifte stasjon. Det er først når barna blir syv år eller eldre at de overføres til lagene. Dette gjøres ved at noen av trenerne for de aldersbestemte lagene følger med i utviklingen til barna, og påser at barna får den innlæringen som skøyte- og hockeyskolen skal ha gjennomført for at barna skal være klar for laget. Grunnen for dette er først og fremst å gi barna den tryggheten de bør ha, før "spranget" over til laget skal tas. De som er yngre enn syv år holdes igjen på en god å trygg måte. Siddis "bygger lag", det sosiale er veldig viktig, og trenerne lar barna bli kjent med hverandre, gir dem oppmerksomhet og får dem til å trives. Når de er gamle nok for laget, skal de også føle seg klar og troen på seg selv og stole på andre. Det eneste utstyret som trenges for å begynne på en skøyte og hockeyskole er et par skøyter og en sykkelhjelm... Siddis hockey velger kun trenere som kan og gir en god og positiv innflytelse til sine elever på skolen. De skal fremstå som snille, være utadvendt positive, og ha en stor ubegrenset tålmodighet med barna! Underholdning Kommunikasjon Informasjon Totalleverandør av telefoni og dataløsninger for bedriftsmarkedet Et Selskap i Rogaland Elektro Gruppen Kvitsøygt 104, Postboks 8110, N-4068 STAVANGER Tlf Fax

8 Side 08 HOCKEYAVISEN SESONGEN 2004 /2005 Ishockey var mer enn en jobb for tidligere Oliers-trener Matti Riekkinen. Fortsatt er det en viktig del av livet. Trist sorti for Matti tekst & foto: Victor Øvregaard Vi er tilbake helt i starten på sesongen. Som vanlig drønner Darudes låt «Sandstorm» ut høytalerne og spillerne står klar til motta publikums applaus. Skjult av mørket står Matti Riekkinen. Vil spillerne gjøre de planlagte oppgavene slik at laget kan vinne? Tidligere på dagen hadde jeg en prat med ham etter Oilers hadde gjort unna morgentreningen. - Vi forsøker å spille finsk hockey. Det betyr rask og offensiv hockey noe som både spillere og publikum liker. For å skape målsjanser må vi snu spiller rask da det er lettest å score når motstanderne er uorganisert i sitt forsvarsspill. Mot etablert forsvar er det svært vanskelig å komme til store målsjanser. - I øyeblikket er det likevel vårt eget forsvarsspill som vi strir mest med. Vi har sluppet inn for mange mål, og det kan vi ikke gjøre dersom vi skal vinne kamper, forteller Matti som selv har bakgrunn nettopp som forsvarsspiller. Siste stoppested som aktiv spiller var Hasle-Løren for syv år siden. - Hva er det som ikke fungerer defensivt? - Først og fremst er det mangel på istid og tid til å bli samkjørt. Men gi oss lit tid, dette skal vi klare! Vi har kommet bra i gang, og ligger på et høyere nivå enn i fjor. Likevel må vi jobbe hardt videre. Kampen akkurat denne kvelden viste at laget var på riktig vei. Et baklengsmål var absolutt akseptabelt, så fikk det heller våge seg at spillerne slet offensivt. Tre dager seinere fulgte Oilers opp med seire over Vålerenga og Bergen og publikum var i himmelen. Seinere gikk det mye opp og ned, men den siste tiden med Matti ble det alt for mange tap. Spillerne mistet etter hvert både innsatsvilje og tro på egne og lagets ferdigheter. Bunnen ble nådd mot Bergen. - Matti hadde ikke tro på at det skulle ende på en slik trist måte da jeg pratet med ham tidligere i sesongen. Han virket offensiv og positiv, og hadde tro på en god sesong for Oilers. Trener bra - Det er ikke mange lag som trener bedre enn oss etter at Siddishallen endelig ble islagt. Vi har åtte ukentlige isøkter og tre styrkeøkter, i tillegg kommer kampene. Jeg har hørt rykter om at Tommy Edlund er vanvittig sterk i knebøy. Hvem av spillerne er best trent? - Mange av våre spillere ligger på et svært høyt fysisk nivå. Tar man utgangspunkt i kroppsvekten er det likevel Morten Bakkene som har de beste testresultatene. Han er utrolig godt trent, opplyser Matti. Matti mener at nivåforskjellen mellom Finland og Norge fremdeles er stor, men gleder seg over at forskjellen ikke er like stor som tidligere. Det viser at de norske spillerne tar treningen alvorlig. - En del Vikingspillere har sikkert ønske om å få spille på Oilers. Hva må til? - Først og fremst må tempo og spillerforståelse bli bedre. På elitenivå er det ikke lov til å gjøre feil. Mange holder på pucken for lenge, og da kan de risikere å miste den til motparten. Slike unoter må bort. Flere ishaller Vi sitter på VIP-tribunen og under oss ser vi ivrige spillere midt i tenårene som benytter høstferien til å trene hockey fra morgen til kveld. - Tror du noen av disse en gang blir så gode at de kan spille for Oilers? - Alle kan bli gode nok! En stor feil som ofte blir gjort av trenere, ledere og foreldre er at de kun ser på de tekniske ferdighetene. Det er ikke først og fremst dette talentet som avgjør hvor god seniorspiller kan bli, men om spilleren har vilje og ork til å trene mye og hardt i mange år. Treningsvilje er det største talentet en spiller kan ha! Tenåringer tåler greit to isøkter til dagen. Spesielt på forsesongen er det viktig at de får trent mye på is. - Den store forskjellen mellom Norge og Finland er antall ishaller. Norske spillere får rett og slett ikke trent så mye som de burde fordi at det er alt for få ishaller. Over år har dette skapt dårlig treningskultur. Dessuten er det for få trenere i Norge. Ære være fedre som gjør en viktig innsats for klubben, men en ekstern trener vil ofte ha en mer profesjonell innstilling. Matti Riekkinen gleder seg over den store hockeyinteressen i Stavanger, og tror det er en av årsakene til at den fine rekrutteringen. Selvfølgelig synes han det er trist at mange gir seg før de blir voksne, men forteller at frafallet er stort også i Finland. - Det er flere årsaker til at spillerne gir seg. De finner andre interesser, de blir skadet, de orker ikke å trene, osv. Men det kan også skyldes at de oppdager at de mangler de nødvendige kvaliteter som spiller. - Er noen av spillerne på Oilers gode nok til å gå inn på et finsk elitelag? - Ja, det tror jeg nok. Det spørs hvilket lag man havner på, hvem som er trener, skadesituasjon, osv. Ofte er det små marginer som skal til. Jari Kersti spilte på 4. rekken for et finsk elitelag uten særlig suksess. Før jeg hentet ham til Stavanger, fikk han lite spilletid og var langt fra noen stjerne. - Hvordan har hockeyen utviklet seg de siste 15 årene? - Spillet kan ikke sammenliknes, alt er blitt bedre. Det er en annen sport! - Og hvordan vil hockeyen utvikle seg i årene framover? Større tempo og tøffere spill. Det vil kreves store og sterke spillere som er svært godt trent. Matti er ingen, detaljorientert, autoritær trener som med høylydt gir beskjed til spillerne hva de skal gjøre. Vi er heldige og har mange erfarne, voksne spillere og jeg tar hensyn til hva de sier. Stemning og dagsform er også med på å avgjøre hvordan treningen skal gjennomføres. Kanskje var denne treningsfilosofien som ble Mattis bane? Hockey er religion Treneryrket er ingen ni-til-fire-jobb. Når det er is føler jeg mange ganger at jeg jobber døgnet rundt, forteller Matti som ser for seg en framtid som trener i mange år framover, om ikke nødvendigvis i Oilers. Som trener må du være entusiastisk, engasjert og motivert, du må ha ork. Når laget vinner, er det ingen problemer. Verre er det når tapene kommer. Men en gang vil også Matti gi seg som trener. Hva da? - Kanskje sportslig leder i en eliteklubb. Jeg har stor kontaktflate og svært god oversikt over det finske spillermarkedet. Etter han trakk seg som trener får Matti Riekkinen sikkert tid til andre ting, som å lese og høre på musikk. Sommerstid er han i hjembyen Rauma som ligger ca. 10 mil fra Åbo. Selvfølgelig oppdatert hva som skjer i finsk hockey. Husk at i Finland er hockey religion. (Dette intervjuet ble foretatt i begynnelsen av oktober 2004). «- Alle kan bli gode nok! En stor feil som ofte blir gjort av trenere, ledere og foreldre er at de kun ser på de tekniske ferdighetene. Det er ikke først og fremst dette talentet som avgjør hvor god seniorspiller kan bli, men om spilleren har vilje og ork til å trene mye og hardt i mange år. Treningsvilje er det største talentet en spiller kan ha!» Matti Riekkinen Åpningstider publikumsskøyting Mandag fredag..... kl Onsdag kl Lørdag og søndag... kl Entré : Voksne kr 30,-/Barn kr 20,- Skøyteleie pr. time kr 25,- Vi har «Storkiosk»!

9 Hockey er rock, symfoni, ballett og strategispill... HOCKEYAVISEN SESONGEN 2004 /2005 Ishockeyen har også sine rammer, lover, regler og bestemmelser, nøyaktig som livet sjøl. Side sekunders varighet. For hockeyspillere som slåss, fins ingen nåde. Reaksjonene skal være like kontante som spillet: Rett i utvisningsboksen. Ikke snakk om noe gult kort her! Så ishockey har høy kultur på lov og rett. Idretten har faktisk verdens strengeste og mest omfattende regelverk. Salige Rolf Kirkvåg (Sjonkel Rolf i TV) var ishockeyfrelst og har i sin biografi skrevet noen vakre linjer om vår idrett: «Det skal ikke benektes at jeg har en forkjærlighet for ishockey. Først og fremst for at den har så mange likhetspunkter med livet sjøl. Det tas og gis, - på alle vis. Ishockey er hard og tøff idrett. Tilsynelatende dreier det seg om fysiske krefter og det alene. Men det er så langt fra tilfelle med virkelig ishockey. Den stiller krav til intelligens, klokskap, fantasi, individualitet, fellesskap, toleranse, sosial holdning, disiplin, fair play, skolering, kunnskaper, vilje, lyst, innsats, initiativ, taktikk og mye, mye mer. For en del år siden var vår kjære naboby Sandnes på god vei til å bygge egen ishall (skulle forresten bare mangle!) Men ryktene sier at ishallplanene strandet da saken ble lagt fram for de høye herrer til endelig avgjørelse: De på Sandnes skulle ikke ha noe av denne «bølleidretten» innenfor byens grenser! Ishallplanene gikk i vasken. For en misforståelse! At bøllefrykten kan være utbredt i Sandnes, kan man kanskje forstå, - men ta en tur i Siddishallen på en Oilerskamp,så vil dere oppleve idrettskultur på høyt plan, ikke "bølleri": Virtuosen Kovakkha som etter noen kjappe dansetrinn bare glir og glir, for så å gjøre vendinger som den reneste ballettdanser, hele tiden med pucken klistret til køllebladet. I sånne gylne øyeblikk er det bare ballettskjørtet som mangler. Eller rockeren Rene Sæthereng som for hvert bytt freser rundt på isen for å dø for laget sitt om så det gjelder. En god ishockeykamp er både rock og symfonikonsert, ballett og strategispill og enda mye mer. Kom ikke her fra Sandnes og snakk om bølleidrett en gang til! Da røper dere en kulturforståelse som lukter fisefint. Men spillerne slåss jo! Nei, hockey er og blir en bølleidrett vil kanskje de mest skeptiske Sandnesbuer fortsatt hevde. For det første : Ingen kommer på å kalle fotball for en bølleidrett om noen spillere skulle barke sammen. Dessuten er hockey som rugby: Ikke bare et lagspill, men også en kampsport med masse kroppskontakt, tempo og intensitet som følge av at spillerne bare er på isen i bytt på 30 - Ishockeyen har også sine rammer, lover, regler og bestemmelser, nøyaktig som livet sjøl. Men det som er så fascinerende med ishockey er det tempoet den stiller bak alle kravene. Her kan et menneske virkelig få prøve seg! Og vel å merke innenfor reglene. Og der ligger den store skilnaden. Innenfor et gjerde (vantene) på 30 x 60 meter skal spillerne konkurrere, i fellesskap og individuelt, om hvem som tilfredsstiller kravene best, - uten at noen blir kastet i ormegården om de taper! Og bryter noen de moralske og etiske normer som ligger til grunn for lover og regler, - så går signalet med en gang. Konflikter, problemer, bataljer, klammeri og tumulter får sin konsekvens på stedet. Og ikke bare for synderen, men også for laget.» Gode ord! Fins det fortsatt noen fra Sandnes som våger å kalle hockey for bølleidrett? Hilsen en «Hockeyfrelst» På langtur med landslaget... tekst: Victor Øvregaard Selv om ingen Oilers-spillere ennå har fått plass på det norske landslaget, gjør likevel Stavanger seg bemerket på seniorlandslaget. Ingrid Renlie, Janne Mette Bergesen og Line Kuvås var i november i Kina og spilte OL-kvalifiseringskamper mot Sveit, Frankrike og vertsnasjonen Kina. Det ble tre tap, men de tre jentene har fått en opplevelse de sent vil glemme. - Vi bodde i en grå storby med mye folk, mye bråk og mye forurensing. Her var det småhus side om side med skyskrapere, og i gatene vrimlet det av tråsykler og biler. Ingen snakket engelsk, selv taxisjåførene kunne bare kinesisk, forteller Ingrid. I løpet av det ukelange oppholdet spilte det norske landslaget en treningskamp mot Frankrike som de vant. I de tre offisielle landskampene ble det imidlertid tre strake tap. - De sveitsiske spillerne er nærmest profesjonelle. Det samme gjelder de kinesiske spillerne som bor, spiser og trener sammen. De får 3000 kroner måneden mens en gjennomsnitt månedslønn er 1000 kroner i Kina. Her i Norge er det helt annerledes, det er jo ikke egen serie en gang - Ingrid forstår likevel at de norske spillerne først må prestere før de kan kreve, men samtidig er det vanskelig å prestere når det mangler økonomiske midler. - Det er en ond sirkel som er vanskelig å komme ut av. Hun synes likevel at det norske laget klarte seg brukbart. - I perioder fikk vi til spillesystemet vårt, og særlig i kampen mot Kina kjempet vi bra og presset de i perioder. Dårligst var avslutningskampen mot Frankrike der vi kun spilte om 3. plassen. Da visste vi at OL-toget var gått og vi skjerpet oss ikke skikkelig, forteller Ingrid. Hun var egentlig hjemmeværende reserve, men forfall gjorde at hun ble innkalt i siste liten. Flyproblemer gjorde at Siddis-jentene så vidt nådde flyet som gikk fra København til Beijing, men bagasjen med alt ishockey-utstyret ble forsinket. Derfor fikk de tre jentene som reiste fra Stavanger, ikke spilt treningskampen. De norske jentene har gode skøyteferdigheter og enkelte har bra kølleteknikk. Imidlertid mangler de unge norske laget rutine, og henger også etter rent fysisk. Dessuten har laget fått ny trener, og rekkene er delvis nykomponerte. Ingrid og en del av de andre jentene slet også med den store tidsforskjellen. - Og alle jentene var ikke på topp i alle kampene. Egentlig skulle kampene gått i en storhall, men på grunn av en stor konkurranse i kunstløp ble turneringen ble flyttet til en treningshall. Her var det glissent med publikum, men da Kina spilte var det selvfølgelig fullt. Det norske laget besto av ca. 20 spillere og fem mann i støtteapparatet. Ingrid Renlie er fersk i landskampsammenheng og var første gang på landslagssamlinger i fjor. Janne Mette Bergesen derimot har masse erfaring og har spilte et utall landskamper. Begge disse spiller for Siddis. Line Kuvås flyttet til Stavanger i år og trener med seniorlaget til Viking, men er Siddis-spiller når hun spiller kvinnehockey. - Bortsett fra treningskampen spilte Janne Mette alle landskampene, mens Line og jeg var med på første og siste kamp. I tillegg trente vi de dagene det ikke var kamp. Vi fikk også med oss en sightseeing der vi blant annet besøkte Muren, og en annen dag var vi på shopping. Det var sykt billig! Ingrid Renlie fra Siddis møtte profesjonelle motstandere i OL-kavlifiseringen - Kina-turen var en stor opplevelse og landskampene der har vært en stor inspirasjonskilde. Nå har jeg virkelig noe å trene for videre, avslutter Ingrid Renlie.

10 Side 10 HOCKEYAVISEN SESONGEN 2004 /2005 Elitespill frister... FLYR HØYT - Anders Kleven trives på Hamar, her løftes han opp av andre Storhamar-spillerene på Stavanger-besøk... - fra venstre: Ørjan Petterson, Fredrik Bjørn og Anders Kampenhøy. Anders Kleven har dratt fra Stavanger til Hamar for å bli en bedre ishockeyspiller. Drømmen er elitespill! tekst: Victor Øvregaard - foto: Ernst Falch - Anders er en prikkskytter. Han er god med pucken og en maskin på skøyter, mener Ørjan Petterson, Fredrik Bjørn og Anders Kampenhøy. Sammen med Anders Kleven har de tatt turen fra Hamar til Stavanger for å se Norge spille landskamper. Etter at han begynte på videregående skole i Hamar, er det ikke ofte Anders har vært i Stavanger. Tolv helgekamper i klasse yngre junior forteller at han ikke er på noe hvilehjem. - Få med at han avgjorde siste kampen mot Sparta, sier en av lagkameratene. Anders Kleven startet karrieren i Siddis Hockey og viste snart sitt talent. Det at han var en av de beste spillerne på aldersbestemte lag, kom likevel ikke av seg selv. Han var treningsvillig og målbevisst. Fikk han ikke til en øvelse, ble han nesten sur (!), og øvde og øvde til han fikk det til. Som svært mange andre guttespillere fra Siddis, meldte han overgang til Viking og ble straks en av støttespillerne der også. Neste stoppested ble altså Storhamar. - Jeg har jo ambisjoner, og følte at utviklingsmulighetene var større andre steder. Av Ruben hadde jeg hørt mye positivt om treningsmulighetene i Storhamar, og at miljøet der var bra. Derfor ble det Hamar. Ruben er sønn til Gjert Smith som er en av drivkreftene i Stavanger Oilers for tiden. Ruben er en svært lovende måmann som vokter buret på Storhamars eldre juniorlag. Dessuten trener han med A-laget. - Mads Gjøse (bror til Anders på Oilers) er også flyttet til Hamar for å gå på skole, og vi tre fra Stavanger holder mye sammen. Dessuten har Storhamar tatt godt imot oss alle, så det har ikke vært problemer å flytte hjemmefra. Nå hjalp det nok en god del at jeg har spilt sammen med noen av guttene på aldersbestemte landslag. Anders mener bestemt at kvaliteten på treningene er mye høyere på Storhamar enn i Viking. - På Storhamar er absolutt alle spillerne gode, og derfor blir treningene svært effektive. Her hjemme er det gjerne bare fem-seks spillere på et lag som holder høyt nivå. Han er svært fornøyd med trenerne i klubben. - Alle er tidligere toppspillere som har stor kunnskap. Vi har tidligere landslagskeeper Torbjørn Orskaug, mens eldre junior har Erik Kristiansen. (Ble kalt Gamle-Erik her i Stavanger fordi han gjorde livet surt for den ene Viking-keeperen etter den andre). - I Stavanger, eller i andre små hockeymiljøer, kan det av og til forekomme at noen av trenerne eller lederene kan være far til en av spillerene på laget, og helt ubevisst kan disse favoriserer sine egne barn. I Storhamar har vi det helt annerledes. Blant annet er det er helt utenkelig at en lagleder blander seg inn i hvem som skal spille kamper, det bestemmer kun treneren. De lokale lagene i Stavanger har nok noe å lære av de andre lagene østpå, mener Anders Kleven. Som et apropos, synes også Anders at det er viktig å vite at en tredel av spillerne på Storhamars elitelag er egenproduserte igjennom de aldersbestemte lagene der. Det er blant de beste ishockeylagene i Norge. - Ingenting på laget ditt som kunne vært bedre? - Jo, vi scorer for lite mål. Hver dag er han 50 minutter på isen før skolen, og 80 minutter om kvelden. - Dessuten trener vi styrke etter hver morgenøkt. Den styrken trenger jeg, hvis jeg skal utvikle meg som spiller må jeg få mer muskler på kroppen, sier den 65 kilo tunge Stavangergutten. Han synes Hamar er en hyggelig by, og etter litt press fra de tre treningskameratene innrømmer han at også jentene er bra. - Men de er bedre i Stavanger, skynder han seg til å si. Autorisert bilverksted for alle bilmerker VI UTFØRER: EU-kontroll - service - eksos - brems Alltid gode tilbud på dekk og felg! Tananger Service Senter Autorisert bilverksted for alle bilmerker Tlf Skibmannsveien/Gamle Finastasjonen i Tananger Full fart på boligsalget Verdivurdering? - Meglertilbud? - Ring oss på Huus eiendomsmegling as Statsautorisert eiendomsmeglerforretning MNEF

11 HOCKEYAVISEN SESONGEN 2004 /2005 Side 11 Travel mann... - Frode Forgaard har ansvar for 10 lag, 25 trenere og mer enn 300 spillere Frode Forgaard vil at spillerne i Siddis skal trives. - Her sammen med sin minste sønn Vetle Forgaard (til v.) og Alexander Nordhus (til h.) tekst og foto: Victor Øvregaard Siddis er et av de store idrettslagene i Stavanger, og med mer istid hadde klubben garantert hatt flere enn 300 aktive spillere. Som sportslig leder er det Frode Forgaard som holder styr på de lag og spillere. - Vi har 25 trenere, ni aldersbestemte lag og et A-lag for damer. - Det har ikke vært vanskelig å få tak i engasjerte og dyktige trenere i klubben vår. De fleste har bakgrunn som aktive spillere, og det er positivt at mange tar trenerkurs for å stå enda bedre rustet, forteller Frode. Frodes fortid Frode startet opp med ishockey da han var åtte år gammel. De beste minnene er fra en gutteturnering i Siddis-ishallen. - Det var fire lag fra Canada og noen norske lag. Ordføreren åpnet turneringen, det var over 1000 tilskuere på tribunen og vi ble nummer to. Også juniorkampene i Østlandsserien var kjekke. Siden spilte han noen år på A-laget til Siddis, SSI og deretter SIK som ble til etter sammenslåing med Jarl. Pga rot og dårlig økonomi ble A- laget etterhvert lagt ned. Noen år seinere var han med på å spille Svithun opp i 1. divisjon. Med slik ballast var det ikke uventet at også ungene fikk skøyter på beina, og for Frode var det derfor helt naturlig å gå inn som trener i Siddis. Som far, trener og sportslig leder er han i Siddishallen flere timer nesten hver eneste dag i uken. - Ja, det er travelt, men kjekt også! Tro ikke han går og driver dank i hallen. Intervjuet blir foretatt på tribunen mens sønnen spiller kamp. Siddis vinner tosifret. - Ja, vi har en god ungdomsavdeling nå. De aller fleste har startet på skøyteskolen og så blitt med videre. Klart det er en fordel å starte tidlig. Skal være moro! - De yngre lagene har mange trenere og det betyr at vi kan dele opp treningsgruppen i flere puljer og drive stasjonstrening. Dermed blir treningen svært effektiv og det blir minimalt med venting i kø. Etter skøyteskolen venter miniputt og siden lilleputt. På disse alderstrinnene legges det vekt på basisferdigheter, og skøyting er grunnleggende viktig. - Vi anbefaler at guttene og jentene går på publikumsskøytingen i tillegg til treningene, de kan gjerne skøyte hver eneste dag. Dessuten er det viktig at det er moro på treningene, spillerne skal trives og ha det gøy, mener Frode. Når spillerne blir eldre legges det mer vekt på spill, spillerne skal lære å ta egne valg og ta ansvar for disse, rettledning gis hele tiden. - Imidlertid bruker vi ikke særlig mye tid på systemer, det kommer enda litt seinere forteller han. Siddishallen er sprengt og lagene har alt for lite treningstid. Opp til 14-års alderen er det kun to til 3 treningsøkter i uken og det er for lite. - Likevel synes vi holder godt følge med østlandslagene kvalitetsmessig. Barn bør drive med allsidig idrett - Det er bare en fordel dersom spillerne driver to eller flere idretter samtidig, men vi ønsker selvfølgelig at de prioriterer ishockey i vinterhalvåret. En kan gjerne drive to idretter opp til junioralder bare det ikke blir alt for mange kollisjoner, mener Frode. Samarbeid med Viking Siddis og Viking har et samarbeid for at spillerne skal få et best mulig kamptilbud. Det er to 15-års lag som spiller i nasjonal serie, der de aller beste trener og spiller kamper sammen uansett hvilken klubb de representerer. - En stor andel slutter med idrett når de er ferdig med ungdomsskolen, og derfor er det viktig at det er mange med på de aldersbestemte lagene. De to G15-lagene har hele 55 spillere, opplyser Frode Forgaard. Juniorlaget er felles, men det skal ikke underslås at de fleste er fra Viking nå i dag. Dette laget er også et av de beste i Norge, og det må det være, dersom spillerne skal kunne utvikle seg til gode spillere i eliteserien.

12 Side 12 HOCKEYAVISEN SESONGEN 2004 /2005 Siddis hockey satser på jentene... Ivrige, entuiastiske ishockeyjenter tekst: Stefan Merenyi foto: Enst Falch De er unge, entusiastiske og ivrige. Hver tirsdag møter det rundt hockeyfrelste jenter mellom 7 og 10 år til trening. Å skifte om og ta på seg ishockey utstyret er en garderobeseanse som må oppleves. Mens jentene tar på seg beskyttelsesutstyret, så går praten ivrig om alt mellom himmel og jord, hockey og skole, hva foreldre har gjort og sagt, hva ble spist til middag osv. osv. Reneste Babel. Denne sosiale delen er også en viktig del av treningen. - At praten går ivrig er en ting, men når dusjetiden drar ut i langdrag da er det godt å ha med seg tålmodigheten fra foreldrenes side, sier Ine Kleven. Ine er både mor og leder for jentene. Trener med hovedansvar er Sissel Bruvik og hun får hjelp av enkelte damelagsspillere. - Jentene trener også en del på aldersbestemte lag. Vi har to på ti års laget, tre-fire på niårslaget og fem-seks på 8 års laget samt en på 7-års laget. For disse entusiastiske jentene er hockey ensbetydende med å være sammen og ha det gøy i hverandres selskap, sier Ine Kleven. En del av disse jentene var med på turnering til Bergen i fjor høst og det ble en suksess. Bergen har ikke noe rent jentelag så Siddis-jentene ble mixet med guttene på de forskjellige aldersbestemte trinn. Jentene ble godt mottatt av guttene, og de ble integrert. - Vi hadde Bergen på besøk i januar og jentene spilte med de samme lagene - like stor suksess igjen. To av jentene spiller faktisk på 10-års laget og nå skal de få bli med til Hamar på turnering med dette laget, sier Ine Kleven. Stadig nye jenter dukker opp på treningene og det er faktisk plass til flere. Klubben har komplett utstyr som kan lånes. - Vi foreldre som står ved vantet på trening etter trening, er vi alle enige om en ting: vi er privilegerte som får følge og oppleve en så herlig gjeng. Se deres framgang på skøyter, forståelse for spillet - vi ser utviklingen, sier Ine Kleven, og legger til at nå da sesongen nærmer seg slutten er praten allerede i gang om neste sesong. Noe som igjen betyr at jentene trives og at de har det gøy. Men den siste treningen kommer til å by på utfordringer, da skal nemlig mødrene på isen til kamp mot sine døtre. Mødrene gruer seg - jentene gleder seg. Aner vi en kamp om mer lommepenger. Vi heier på jentene!

13 HOCKEYAVISEN SESONGEN 2004 /2005 Side 13 Bak fra v. Ingrid Renlie, Camilla Kristiansen, Thea E. Øvregaard, Sissel Bruvik, Kjersti B. Olsen, Ann-Jeanette Smedsvik, Jan Egil Johansen. Andre rekke. Ane G. Øxnevad, Iselin Johansen, Kathrine Abercrombie, Lise Stangvik, Silje E. Øvregaard. Foran: Bjørg-Annlaug Eggebø og Ragnhild Renlie Hockey-kvinner! Hvorfor begynner jenter å spille ishockey? Er ikke det en sport forbeholdt menn med temperament, svette og snus? Vi har spurt noen av jentene hvordan de har det på isen. Ane Øxnevad Hvorfor begynte du å spille ishockey? Fordi at det virket kjekt og spennende med mye action. Er ikke hockey en typisk mannfolksport? Jo, men det burde ikke være sånn fordi hockey passer for alle. Er det mange fordommer ute og går om jenter og hockey? Jo, det er det. Mange tar det ikke alvorlig og derfor blir guttene prioritert mens jenter får de dårligste mulighetene. Hva sier andre når du forteller at du spiller ishockey? De synes det høres spennende ut. Hva er det mest kjekke med hockeyen? Det kjekkeste med hockey er at det er mye action og at vi har et veldig godt miljø. Silje Eggebø Øvregaard Hvorfor begynte du å spille ishockey? Jeg ble tvunget av mine foreldre da jeg var et lite, søtt barn uten forsvarsmekanismer. Er ikke hockey en typisk mannfolksport? Overhode ikke! I ishockey skal man også bruke tekst: Victor Øvregaard foto: Anne Øxnevad - Norge har vært et foregangsland når det gjelder likestilling innenfor idretten. Derfor reagerer vi dersom kvinner ikke får samme muligheter til å trene og konkurrere som menn. - Fra slutten på 60-tallet og utover 70-tallet har kvinner i Norge hatt stort sett samme muligheter på idrettsbanen som menn, og derfor har norske kvinner gjort det svært bra internasjonalt. - Ishockey for kvinner er ingen stor idrett i Norge, men målsetningen for landslaget er likevel deltakelse i OL. Det vil i så fall være en svært sterk prestasjon. Blant annet sliter kvinnehockey med at det ikke er en landsdekkende serie. Lagene fra Østlandet vil ikke reise ut av landsdelen for å spille kamper, og skal lag fra andre kanter delta i østlandsserien, tvinges disse til bare å spille bortekamper! - NM går over en langhelg og langt fra en fullgod erstatning. Mange jenter spiller derfor sammen med gutter og får verdifull erfaring. Minuset er at jentene ikke får nødvendig Derfor spiller vi hockey! hodet, så får det heller våge seg at vi jenter ikke er like sterke fysisk sett. Er det mange fordommer ute og går om jenter og hockey? Det kunne vært mye bedre! Spillerne er fantastiske, men enkelte foreldre i ishallen lever i forhistorisk tid. Hva sier andre når du forteller at du spiller ishockey? Næh! Så kult! Så begynner de å kysse beina mine og tilbe meg. Hva er det mest kjekke med hockeyen? Masse taklinger og kroppskontakt Og alle de snille jentene vi har på laget. Iselin Johanessen Hvorfor begynte du å spille ishockey? Syntes det så kjekt ut, og så trengte faren min en unnskyldning for å trene damelaget Er ikke hockey en typisk mannfolksport? Jo, men hva gjør vel det? Er det mange fordommer ute og går om jenter og hockey? Nei, ikke så veldig, men vi merker når det er noen som ikke vil ha oss her/der. Hva sier andre når du forteller at du spiller ishockey? De synes det høres stilig ut, og/eller at de ikke har hørt om jenter som spiller hockey her. Hva er det mest kjekke med hockeyen? Det mest kjekke er jo selve spillet, og miljøet rundt laget er veldig bra. kamperfaring på egen premisser. Blant annet er det ikke tillatt med kroppstaklinger i kvinnehockey. Derfor sitter de norske jentene ofte på utvisningsbenken i internasjonale turneringer. De er vant til å gå i tacklinger på sine gutteklubblag, men når damelag møtes sier reglene at det ikke er tillatt, og jentene blir utvist. Ishockeyforbundet ønsker å endre det internasjonale regelverket slik at kroppstaklinger kan bli tillatt også for kvinner. Det kan bli vanskelig, de mektige idrettspampene som møtes på de store kongressene, er stort sett bestefedre alle sammen. I Italia er det så ultra-konservativt at jenter ikke får lov til å spille sammen med gutter etter de er fylt 14 år. Heidi Eng som er forsker ved senter for Kvinne- og kjønnsforskning i Oslo, mener at idretten er svært konservativ, og trekker paralleller til religiøse samfunn. - På samme måte som religiøse samfunn har idretten fått lov til å holde på sine egne regler. Når kvinnene gjør sin entré i mannsdominerte idrettsgrener, blir gjerne reglene annerledes for dem, og mennene får gjøre de "tøffeste" tingene. Damelag i Stavanger Det er bare tilfeldigheter og en dose pågangsmot som gjorde at det er kvinnehockey i Stavanger. På slutten av 80-tallet var det en venninnegjeng som var mye i ishallen og etter hvert ble det snakk om hvorfor det ikke var noe hockeytilbud for jenter. Siri Kristensen (gift med Thomas Kristensen som spilte på Stavanger Oilers i fjor) tok kontakt med Rogalands Avis og ba de skrive en sak om dette. Snøballen begynte å rulle, og i løpet av noen få år hadde Stavanger et av Norges beste damelag. Laget har blant annet to sølv i NM, og flere av jentene har spilt på landslaget. Julia Berg og Maren Løland spiller for tiden i ishockeyens hjemland Canada. Spillergruppen kan grovt deles inn i tre: 1. Erfarne spillere i års alderen (flere er mødre). 2. Ambisiøse tenåringsjenter. 3. Nybegynnere (over 14 år). - Trener er for tredje året Jan Egil Johanessen mens Anne Øxnevad og Bjørg-Annlaug Eggebø er lagledere. Det er trangt om plassen i Siddishallen og heller ikke i år har jentene fått gode treningstider. (fredagen er de ferdige på isen 21.20). Dette skaper selvfølgelig stor frustrasjon, men politikken er slik at lag som ikke spiller i landsdekkene serie blir ikke prioritert. Et for så vidt greit argument, men problemene for jentene er at det ikke er noen landsdekkende serie å spille i! - Joda, de kunne spilt seriespill mot guttelag, men skal kvinnehockeyen i Norge utvikle seg, må jentene få egen landsdekkende serie, og ikke bli avspist med en NM-helg. Det vil bety et løft for norsk kvinnehockey. Og Siddisjentene hadde blitt motivert til å trene enda hardere. 4. plass i NM til Siddis I NM-turneringen i Trondheim sist år ble laget nummer fire. Siddis var det eneste laget med kun egne spillere, alle de andre hadde forsterket laget med jenter fra klubber som ikke deltok i NM. Dette kan høres noe rart ut, men det er fordi at flest mulig skal få delta. I semifinalen møtte Siddis Trondheim. Kampen ble dessverre ødelagt av utrolig hjelpeløse hjemmedommere. Kampen om bronseplassen startet kun 10 minutter (!) etter at semifinalen var ferdig. Jentene var slitne og spilte sin dårligste kamp. Jente ble "belønnet" med samme dommer som i kampen mot Trondheim. Siden nivået ikke er så høyt, vil enkelte kanskje si at en 4. plass i NM ikke er all verden. I den sammenheng kan det være nyttig å minne om hva Carl Gunnar Gundersen i Aftenbladet skrev etter OL-gullet til Gunn-Rita Dahle. "Nivået i terrengsykling kan selvsagt diskuteres. Men det kan Gunn-Rita Dahle gjøre lite med. Det er ikke relevant overfor en relativt ung sport". Årets NM går på hjemmebanen til Storhamar. Ambisjonene til Siddislaget er medalje.

14 Side 14 HOCKEYAVISEN SESONGEN 2004 /2005 Stor Ishockey-aktiviteten sprenger snart iskapasiteten i Siddishallen. Skøyteskoler og hockeyskoler holder på å bli fulltegnet, interessen for hockey i Oilers kjølvann, er enorm. hockeyaktivitet! Oilers-spillerene stiller gjerne opp... det er bare å spørre dem. På bildet sees Oilers spillerene i full aktivitet med premieutdeling under en turnering i ishallen. Lagbilde av et de 2 lagene som Siddis hockey har i 7-årsgruppen Miniputtene spiller kampen på tvers av banen - dvs. det er 3 kamper på samme tid (god utnyttelse av isflaten) tekst Stefan Merenyi - Rekrutteringen er helt på topp og vi har rundt 70 unger i alderen syv til ni år i aktivitet, forteller trener På Jacobsen. - Aktivitetene en helg er helt enorm. Det kryr av unger i hallen. Vi har registrert tre lag både hos Siddis og Viking. Når Bergen kommer på besøk, så har de også tre lag med seg. Det har faktisk vært stablet ennå et lokalt lag på bena slik at helgekanmpene virkelig har måtte gå unna. Siddis jobber veldig aktivt og bevist med rekrutteringen og vi stiller veldig sterkt. To ganger i uken får spillene spesifikk øvelser og de blir effektivt engasjert hele tiden. Det er minimalt med dødtid på isen. Ungene går fra stasjon til stasjon hvor det foretas forskjellige øvelsesutvalg. En slag intervalltrening, sier Pål Jacobsen. Finsk konsept - Før jul kom det en finsk topptrener til Siddishallen og viste mengder med øvelses. Vi kalte det finsk konsept. Her fikk spillerne tildelt forskjellige roller og utvalgte øvelser. Treningen gikk unna med liv og lyst. Pål Jacobsen har hatt hovedansvaret for treningene tredje året på rad og han har åtte trenere med seg på hver trening slik at spillerne er under oppsyn hele tiden. Ungene synes det er kjekt å gå på trening, de er veldig ivrige og de lærer faktisk også av hverandre. - Vi er mest interessert i å lære ungene teknisk trening. Opplegget er variert og ungene trives meget godt. Vi mister ikke spillere. I og med den store tilstrømningen av unger har vi også fått ekstra istid, sier Pål Jacobsen. Siddis er godt organisert og foreldre følger godt opp om sine unger. - Klubben satser på rekruttering og Siddis baserer sin kjernevirksomhet på å fremskaffe gode hockeyspillere og skape godt, sosialt miljø rundt avdelingene og rundt klubben., forteller Pål Jacobsen.

15 HOCKEYAVISEN SESONGEN 2004 /2005 Side 15 «From Deepest Deep to Highest High» «Morgenfuglene» Av Stefan Merenyi Noen svømmer på Gamlingens tempererte basseng om morgenen, noen tar seg en joggetur rundt Mosvannet før de skal på jobb og noen igjen lufter hunden før de tar fatt på dagens gjøremål. Mens noen andre igjen benytter seg av ledig istid i Siddishallen kl om morgenen og spiller ishockey med gode venner en timers tid før de går hver til sitt. - Vi var en gjeng på bare 5-10 personer som startet opp så smått to ganger i uken, tirsdag og torsdag, for å få litt mosjon litt atspredelse og litt hockeykos, forteller Jørgen Gismervik som var en av dem som har vært med fra dag en. - Men så har dette bare ballet på seg og det kom stadig nye til både de som har gått på skøyter før og har spilt litt hockey, men også folk som overhodet ikke har hatt skøyter på bena tidligere. Nå er vi faktisk over 30. Vi har kjøpt 35 drakter og vi har også fått to sett med keeperutstyr. Og nå er det skikkelig stil over det hele, sier Jørgen Gismervik entusiastisk. Til å begynne med hadde ikke gjengen skikkelig med utstyr og det meste var lånte effekter. Men kos og mosjon ble det. Nå er det mer alvor. De liker ikke å bli kalt "Krykkene" eller "Old Boys" for disse har ikke lov å takle mot vantet. Men når kampene går med liv og lyst så forekommer det nok harde taklinger både ute på isen og mot vantet. Ikke så mye av de andre tingene som ikke er lov. Noen "Interference" forekommer sammen med håndpasning - men ingen utvisning. De som spiller ishockey tåler jo en trøkk. - Hvis treningene ville vært lagt til om ettermiddagen eller på kveldstid så ville ingen hadde tid til å være med. De fleste er travle forretningsfolk og nettopp av den grunn passer det helt utmerket om morgenen, sier Jørgen Gismervik. - For å nevne noen som er med så er det Harti Kristola, Matti Riekkinen, Tore Christensen, Henrik Johnsson, de fleste med mer eller mindre tilknytning til Oilers. Glenn Åsland er med samt noen sponsorer og noen forretningsfolk og hvis jeg ikke tar feil så har faktisk Ole "Lukkøye" Klemetsen også vært med. Nå er jeg ikke den beste til å huske navn, men en ting er i alle fall sikkert: vi får ypperlig mosjon, vi får avreagere og vi har det kjempemoro sosialt. Tidligere måtte vi betale hall-leie da vi ikke var organiserte, men nå jobber vi med å være i mer organiserte former og har startet opp som klubb. Morgenfule morgenfugler og da passer det vel med klubbnavnet som Stavanger Sunrisers Hockey, sier Gismervik og legger til: - Vi er også en internasjonale gjeng da vi har både finner, svensker og faktisk to skotter med oss. Gamle gutter blir som nye... Phone: Fax: gis@general.no Toppidrett og skole Basketball Basistrening Fotball Freestyle/disco Friidrett Håndball Innebandy Ishockey Padling Taekwondo Volleyball m.m. Selge bolig - Ring oss! Ole Morten Dreyer tlf Jan Georg Byberg tlf Rudolf Ottesen tlf meglerhuset ottesen&dreyer Torbjørn Mannes Johansen tlf statsautorisert eiendomsmegler MNEF Tlf Ny eller brukt Toyota? 20ÅR PÅ MARIERO ÅPNINGSTIDER: Tirsdags-langåpent Mand./onsd./torsd./fred Lørdag Langflåtveien 35, Mariero - Tlf

16 Side 16 HOCKEYAVISEN SESONGEN 2004 /2005 Noen reiser til Syden og koser seg, G14 spillere fra Stavanger velger eliteleir og hockeyskole Uansett hvilken idrett ungdommen driver er det viktig med utvikling. Enkelte ganger er det ikke nok med de vanlige treningsøktene - man må eventuelt trene på egen hånd. Tekst: Stefan Merenyi Foto: Ernst Falch tekst: Stefan Merenyi foto: Ernst Falch Noen reiser til syden og koser seg under herlige, varme sommervær med avkjølende dukkert i havet. Andre derimot reiser på eliteleir- og hockeyskoler. De lokale G14-spillere fra Siddis og Viking reiser ofte til disse leirene. 350 deltakere på eliteleiren Ishockeyforbundet har sin utviklingsstige og de som ønsker å være med på å utvikle seg bør ligge på et vist nivå. Forbundets eliteleir kombinert med hockeyskole er en slags impulssamling. Slike samlinger arrangeres hvert år på Hamar. Fra Stavanger sommeren 2004 var det en del spillere med i alderstrinnet fra 1987 til Det er rundt 350 deltakere fra hele landet og her får spillerne innføring i hvordan de må trene og utvikle seg for å kunne komme i betraktning ved et eventuelt landslagsuttak. Med andre ord er det viktig å vise seg frem og vise sine kvaliteter, sier Gjert Smith jr. Framtidige landslagsuttak - Og under disse samlingene er det faktisk landslagstrenere som står for instruksjonen og det er forbundets sportslig ansvarlige Jon Haukeland som er hovedansvarlig. Både Siddis og Viking har vært godt representert under disse leirene. Spillerne må betale en egenandel på 3000 kroner som dekker tre økter på is, barmarkstrening, overnattinger og bespisning. Det blir tatt film fra hver deltaker og de får med seg sin egen, personlige CD hvor de selv kan studere sin framferd og eventuelle feiler eller mangler. I tillegg lager forbundet statistikk om hver spiller og disse blir tatt med når vedkommende skal vurderes ved et eventuelt landslagsuttak, forklarer Gjert Smith jr. som selv har hatt ansvaret for filmopptakene under leiren. Også lokalt arrangerer Oilers og ishockeykretsen sine impulssamlinger og disse er også med på å kartlegge lokale talenter og forbundet blir underrettet og oppdatert kontinuerlig. Spillere med ambisjoner bør trene bevist og være med selv å forbedre seg i de elementer de føler seg svake. - Når det gjelder fysisk styrke og kondisjon så bør vi her i Stavanger være mer bevisst da vi ligger et par hakk etter landsgjennomsnittet, avslutter Gjert Smith. Eliteleiren på Hamar er ikke noe liv i luksus, man bor primitivt i små rom eller bak tribunen i selve ishallen, og spiser normal sunn idrettskost. Fra tidlig morgen til sent på kveld i en hel uke til ende, trenes det barmark og isøkter. Et par ganger i løpet av uken spilles det internkamper mellom gruppene - spesielt kjekt er det å score... å få anerkjennelsen fra mange av de nye gode hockeyvennene som man får i løpet av en slik treningsuke. De lokale G14 spillerene som var på Eliteleiren fra venstre: Kjartan Johansen, Stian Nielsen, Anders Olvin, Sondre Falch, Ørjan Ledaal, Helge Eriksen, Eirik Haukali, Eirik Illstad, Kristoffer Næss, Ulrik Haukali