Statistikk for museum 2013

Transkript

1 Statistikk for museum 2013

2 Utgitt av Kulturrådet ISBN: (Trykt) ISBN: (PDF) Trykk: Oslo Fokustrykk AS Kulturrådet Mølleparken 2 Postboks 8052 Dep N-0031 Oslo Tlf: post@kulturradet.no

3 INNHALD s. 4 Innleiing s. 5 Museumsdrift s. 7 Besøk og tilgjenge s. 9 Utstillingar og universell utforming s. 10 Forsking og fagleg samarbeid s. 11 Forvaltning av samlingar og bygningar s. 14 Besøk i musea 2013 s. 18 Fylkesvise tabellar s. 28 Arkiv i museum 3

4 Statistikk for museum 2013 Det har blitt fleire digitale satsingar i musea dei siste åra. Digitalt Museum, ein av museas felles digitale formidlingskanalar, dobla publikumstala kvart år i perioden Tala for 2013 syner også at publikumsbesøket ved norske museum er jamt aukande og høgt i europeisk samanheng. Samla omfang av arkivmateriale som er sikra i norske museum, er i underkant av hyllemeter. Museumsstatistikken viser informasjon om aktiviteten ved museumsinstitusjonane. Rapporten inneheld sju delar. Del ein skildrar museas drift; deira organisasjonsform, økonomi og tilsette. Del to presenterer besøk og tilgjenge. Dei neste tre delane kastar lys over tre av museas kjerneoppgåver: formidling, forsking og forvalting. Deretter kjem ei oversikt over dei enkelte musea og fylkesvise tabellar. Til slutt kjem det ein statistikk for arkiv i musea. Opplysningane blei samla inn av Kulturrådet i mars 2014 og omfattar til saman 129 museum der alle hadde minst eitt fast årsverk i Av desse fekk 80 driftstilskot frå Kulturdepartementet. Dei 49 andre musea er mellom anna kommunale museum, universitetsmuseum eller museum under ulike departement. Statistikken omfattar og opplysningar om arkiv frå 77 arkivbevarande museum. Statistikken blei innhenta ved hjelp av web-skjema. Tala har blitt kvalitetssikra og mange museum har blitt kontakta for å avklare spørsmål. I arbeidet med statistikken har Kulturrådet samarbeidd med Statistisk sentralbyrå (SSB). Statistisk sentralbyrå har publisert deler av materialet på sine heimesider: 4

5 MUSEUMSDRIFT Organisasjonsform Talet på museum som er med i denne statistikken har gått ned frå 188 i 2005 til 129 i Nedgangen skuldast i hovudsak konsolideringsprosessar der museum slår seg saman og dannar større organisasjonar. Fordelinga mellom dei ulike organisasjonsformene er ikkje mykje forandra i denne perioden. I 2013 var 77 museum stiftingar. Det tilsvararar 60 % av alle musea. Resten av musea var aksjeselskap, statlege, interkommunale selskap, kommunale verksemder, foreiningar, lag eller anna. FIGUR 2: INNTEKTSFORDELING 6 % 7 % 9 % 3 % 65 % FIGUR 1: ORGANISASJONSFORM 10 % 2 % 1 % 7 % 7 % 10 % 13 % 60 % Ordinært off. tilskot Andre eigeninntekter Varer og tjenester Ekstra off. tilskot Billettinntekter Sponsorinnt. gåver TABELL 1: INNTEKTER I HEILE ORDINÆRT OFF. TILSKOT Stiftelse Aksjeselskap Statlig verksemd Interkommunalt selskap Kommunal verksemd Annet Foreining/lag ANDRE EIGENINNTEKTER VARER OG TENESTER EKSTRA OFF. TILSKOT BILLETTINNTEKTER SPONSORINNTEKTER / GÅVER Økonomi Musea sine totale inntekter var på 4,25 mrd. kroner. Offentlege tilskot til musea var på 3,07 mrd. kroner i 2013, som tilsvara 601 kroner per innbyggjar. Talet er høgt i europeisk samanheng. Musea sine eigeninntekter er i hovudsak billettinntekter, sponsorinntekter, butikk- og kaféinntekter. Totalt hadde musea eigeninntekter på 1,17 mrd. i 2013, noko som tilsvara om lag 28 % av dei totale inntektene. Andelen eigeninntekter har gått noko ned dei siste åra, i 2011 utgjorde den 30 %. TOTALT Musea sine totale utgifter var på 4,15 mrd. kroner. I 2013 var den største utgifta 2,23 mrd. kroner til løn og pensjonsutbetalingar, noko som tilsvarar om lag 54 % av dei totale utgiftene. Utgifter knytta til bygg og vedlikehald utgjorde 17 %. 5

6 FIGUR 3: UTGIFTSFORDELING 8 % 8 % 2 % I 2013 var 54 % av dei som arbeidde i løna stillingar kvinner. Menn hadde 59 % av leiarstillingane og 71 % av dei tekniske stillingane. Kvinnene dominerte dei administrative og vitskaplege årsverka, med 73 og 59 %. I museumsstyra var 45 % kvinner og 55 % menn. Blant styreleiarane var 75 % menn. 9 % Talet på frivillige ved musea var i , 74 årsverk, og har vore stabilt dei siste åra. 54 % FIGUR 4: ÅRSVERK % , Løn pensjon Andre utgiftskostnadar Husleige Varer tenester Drift vedlikeh. lokale Avskrivingar TABELL 2: UTGIFTER OG UTGIFTSFORDELING I HEILE , , Faste stillingar Andre løna stillingar Frivillige LØN OG PENSJON FIGUR 5: FORDELING AV ÅRSVERK I ADMINISTRATIVE, TEKNISKE OG VITSKAPELEGE STILLINGAR 2013 ANDRE UTGIFTER HUSLEIGE VARER OG TENESTER % DRIFT / VEDLIKEHALD AV LOKALE AVSKRIVINGAR TOTALT % Årsverk Totalt arbeidde personar i faste stillingar i norske museum i 2013, til saman årsverk. Frå 2007 har det vore ein jamn, mindre auke då var det årsverk. 22 % I 2013 var 55 % av årsverka vitskaplege stillingar, 23 % tekniske- og 22 % administrative stillingar. Samanlikna med tala frå 2009 er talet på administrative auka med 4 % og talet på teknisk personale gått ned med om lag 6 %. Vitskapeleg Administrativt Teknisk 6

7 OG TILGJENGE Musea skal nå alle med kunnskap og oppleving. Tala tyder på at musea tiltrekker seg stadig nye besøkjande, både til utstillingane og til andre av museas tilbod. Besøkstal I 2013 hadde dei 129 musea til saman 10,95 mill. besøk. Det er ein auke på nærare samanlikna med 2012, og fleire enn i Frå 2004 har besøkstala auka med omlag 28 %. FIGUR 6: Barn og unge Over 3 mill. museumsbesøk blei gjort av barn og unge i Dette utgjorde om lag 28 % av det totale besøket. Musea legg stor vekt på å ha eit godt tilbod til dei yngste besøkjande, og samarbeider med skulane om besøk og formidling. Talet på barn og unge som deltek i organisert undervisning har vore stabilt dei siste fem åra. Ein ser likevel ein liten nedgang sidan Om lag deltok i pedagogiske opplegg i 2013, omlag færre enn i ,6 8,92 9,40 10,20 10,20 10,18 10,55 10,57 10,66 10,95 72 % av musea har ein vedteken plan for formidlingstiltak retta mot barn og unge, og 36 % har internettbaserte pedagogiske opplegg for denne gruppa. 4,56 4,72 4,47 5,39 5,06 4,87 5,14 5,70 5,73 5,37 FIGUR 7: BARN OG UNGE SOM HAR DELTEKE I PEDAGOGISKE TILTAK MILL 1, Besøk totalt Besøk betalande 1,0 0,8 0, Naturhistorisk museum (UiO) hadde flest besøkjande med , deretter kjem Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design med og Musea i Sør-Trøndelag med Dei 17 mest besøkte musea stod for meir enn 50 % av det totale besøkstalet. 14 av musea hadde mindre enn besøk. Flest besøk hadde Oslo med gjennomsnittleg 6,9 besøk per innbyggjar. Også Sør-Trøndelag hadde eit høgt tal per innbyggjar, med 3,6 besøk i For heile landet var gjennomsnittet på 1,7 besøk per innbyggjar. Sett i forhold til andre europeiske land, er Noreg blant dei fem landa med flest museumsbesøk per innbyggjar. Sjå oversikt over besøkstal ved det enkelte museum bakerst i publikasjonen. 18 museum hadde gratis inngang for alle heile året, mens 85 museum hadde gratis inngang for barn heile året. Av dei musea som tok inngangspengar var den gjennomsnittlege prisen for ein vaksenbillett 73 kroner, mens gjennomsnittleg pris for barnebillett var 38 kroner. 49 % av dei besøkjande i 2013 betalte billett, mot 54 % året før. 0,4 0, Andre tiltak for barn Den kulturelle skulesekken Digital tilgjenge Ei av museas kjerneoppgåver er å gjøre samlingar tilgjengelege for publikum. Museas digitale satsingar har vore ein suksess dei siste åra. Ny informasjons- og kommunikasjonsteknologi har ført til store endringar i museas virke i seinare år. Ny teknologi fremjar samhandling mellom publikum og museet; samlingar blir presenterte på Internett, dei fleste musea deltek i sosiale media og museumstilsette deltek i digital utvikling. Talet på gjenstandar og foto som er digitaliserte og gjort tilgjengelege for publikum på Internett har auka jamt sidan

8 FIGUR 8: GJENSTANDAR GJORT TILGJENGELIGE PÅ INTERNETT MED BILETE FIGUR 10: TAL PÅ DIGITALT MUSEUM Tal digitalt foto Tal besøk på Digital museum Publisert på Internett med bilete FIGUR 9: FOTOGRAFI GJORT TILGJENGELIGE PÅ INTERNETT MED BILETE Det har vore reist spørsmål om publikum vil velje det digitale tilbodet i staden for å oppsøkje musea, men utviklinga i fysiske besøk dei siste åra viser ein jamn vekst Tal digitalt foto Publisert på Internett med bilete Nytteverdien av å digitalisere og publisere samlingane vert opplevd som stor. Digitalt museum, no, er ein av museas felles publiseringskanalar. Musea presenterer der objekt og utstillingar og hadde i underkant av 1,3 mill. besøk i Nettstaden har i løpet av dei siste fem årane hatt ei svært positiv utvikling, med dobling av besøkstala kvart år. 8

9 UTSTILLINGAR OG UNIVERSELL UTFORMING Gjennom målretta tilrettelegging og nyskapande formidling skal musea fremja innsikt og refleksjon. Museas viktigaste formidlingskanal er utstillingane. FIGUR 12: OPNE MØTER, KONSERTAR, TEATER Utstillingar Talet på utstillingar har i hovudsak vore stabilt samanlikna med tidlegare, sjølv om det har vore ein liten auke i produksjon av temporære utstillingar. I alt temporære utstillingar blei viste ved musea og av desse var 806 laga i Av 238 vandreutstillingar var 70 laga i Totalt hadde musea basisutstillingar. Av desse var 92 nye i Sjå tabell 18 på side 23. Musea tolkar kva som ligg i «basisutstilling» ulikt, noko ein må vere klar over dersom ein samanliknar tal frå forskjellige museum. Rettleiingsteksten til skjemaet som musea har fylt ut gir følgjande definisjon av basisutstilling: «Fast utstilling som er ein del av museets faste opplegg for formidling. Eit museum kan ha fleire basisutstillingar. Eit tun eller friluftsmuseum med fleire bygningar blir rekna som ein basisutstilling.» Opne møte Konsertar Oppsettingar Framsyningar FIGUR 11: UTVIKLING I UTSTILLINGAR I alt Basisutstillingar Temporære utstillingar Vandreutstillingar Musea hadde opne møte, konsertar og 250 oppsettingar av teaterførestillingar (vist i samband med omvisingar) i (Sjå figur 12.) Universell utforming For mange av musea er bevaringsomsyn ei utfordring for universell utforming. 73 % av musea opplyser at dei har tilrettelagte lokale, med for eksempel teleslynge, heis for rullestolbrukarar og rullestolrampar. 64 % av musea hadde formidling tilrettelagt for menneske med nedsett funksjonsevne, som til dømes merking med blindeskrift, teiknspråk, storskrift og lettlest informasjon. Web Accessibility Initiative (WAI) er ein standard for universelt tilgjengelege nettstader og har retningsliner for informasjon på Internett. Framleis har færre enn halvparten av musea heimesider som følgjer WAI-standarden, men talet har auka dei siste åra. TABELL 3: UNIVERSELL UTFORMING Er museets lokale tilrettelagt for menneske med nedsett funksjonsevne? Er museet si formidling tilrettelagt for menneske med nedsett funksjonsevne? Prosent museum som svarte ja % 72 % 73 % 73 % 55 % 52 % 64 % 64 % Følgjer museets heimesider WAI-standarden? 36 % 43 % 43 % 47 % 9

10 FORSKING OG FAGLEG SAMARBEID Forsking og kunnskapsutvikling er eit nødvendig fagleg grunnlag for innsamling, dokumentasjon og formidling, og blir utvikla gjennom auka forskingssamarbeid mellom musea og mellom museum og forskingsmiljø. Kulturrådets forskingsprogram Forsking om museum og arkiv (FOMA), gjennomført i , blei evaluert i Rapporten frå Arbeidsforskingsinstituttet konkluderer med at sektoren framleis har behov for støtte til oppbygging av forskarkompetanse, forskingsprosessar, nettverksbygging og finansiering. I 2013 hadde 75 av dei 129 musea planar for forsking. Dette er seks fleire enn året før. Formell kompetanse Talet på personale med autorisasjon som konservator frå Noregs museumsforbund var 160, medan talet på fyrstekonservatorar var 43, ein liten nedgang samanlikna med Fagleg samarbeid 52 museum har delteke i eitt eller fleire forskings- og utviklingsprosjekt i Musea har rapportert om til saman 225 prosjektdeltakingar. Dette er noko mindre enn i 2012, då 54 museum rapporterte om til saman 243 prosjektdeltakingar. Dei faglege og tematiske museumsnettverka har vore viktige plattformar for fagleg utvikling i musea dei siste ti åra. Fleire av nettverka har dei siste åra fått ekstra stønad til aktivitetar som fremjar samarbeid mellom musea. Av dei 129 musea deltok 108 i eitt eller fleire av dei totalt 23 aktive nasjonale museumsnettverka i av musea var med i meir enn tre av desse. I alt var det 67 museum som deltok i eitt eller fleire samarbeidsprosjekt i regi av eit av desse nettverka. Tala er omtrent som for året før. Fleire av desse prosjekta kan være samanfallande med dei allereie omtala FoU-prosjekta. TABELL 4: FAGLIGE MUSEUMSNETTVERK Musea som inngår i statistikken hadde til saman 194 tilsette med doktorgrad, to fleire enn i % av desse arbeider i dei seks universitetsmusea. Nettverk Arbeiderkultur og arbeidslivshistorie Bergkunst Hovedansvarlig museum Norsk Industriarbeidermuseum Verdensarvsenter for bergkunst - Alta Museum 400 Publikasjonar Talet på fagfellevurderte forskingspublikasjonar gjekk ned frå 390 i 2012 til 355 i Flest publikasjonar har universitetsmusea, som Naturhistorisk museum (UiO), med 92, deretter Universitetsmuseet i Bergen med 74, NTNU Vitenskapsmuseet med 58, Tromsø museum med 49 og Kulturhistorisk museum (UiO) med 36 publikasjonar. Til saman står desse fem musea for 87 % av museas fagfellevurderte publikasjonar. Nasjonalmuseet har 7 slike publikasjonar. I tillegg rapporterer musea om 388 forskingspublikasjonar som blei trykte i 2013, men som ikkje er fagfellevurderte. Bergverk Bygg Drakt og tekstil Fiskerihistorie og kystkultur Handverk Herregårder Kulturlandskap Kunst Kvinnehistorie Litteratur Luftfart Norsk Bergverksmuseum Ryfylkemuseet Valdresmusea Museum Vest Lillehammer Museum Østfoldmuseene Musea i Sogn og Fjordane Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design Hedmark fylkesmuseum Nynorsk kultursentrum Norsk Luftfartsmuseum FIGUR 13: TAL PUBLIKASJONAR MED FAGFELLEVURDERING Magasin og bevaring Medisinhistorie Minoriteter og kulturelt mangfold Musikk og musikkinstrumenter Samisk Museene i Sør-Trøndelag Norsk Teknisk Museum Oslo museum Museene i Sør-Trøndelag RiddoDuottarMuseet Samtid Sjøfart Skog Lillehammer museum Norsk Maritimt Museum Hedmark fylkesmuseum 50 Teknologi- og industrihistorie Norsk Teknisk Museum 0 ABM-nettverk for fotografi Preus museum

11 FORVALTING AV SAMLINGAR OG BYGNINGAR Museas samlingar skal sikrast og bevarast best mogleg for ettertida og gjerast tilgjengelege gjennom god sikring og bevaring, dokumentasjon, prioritering og koordinering. Musea rapporterer om planar for å forvalte, digitalisere og prioritere i samlingane. Dei leverer opplysningar om innsamling, registrering, dokumentasjon, bevaring og sikring. Vidare leverer dei tal på gjenstandar, opplysningar om tilvekst, om registrering og registreringsrestansar og elektronisk publisering av katalogar. I aukande grad prioriterer musea i samlingane sine og satsar blant anna på å hente inn etterslep innanfor bevaring og dokumentasjon. Mange museum deltek i felles magasinprosjekt og utviklar gode samarbeidsstrukturar for samlingsforvalting. Museumsobjekt (gjenstandar og foto) Totalt rapporterte musea om meir enn 19,8 mill. gjenstandar og 31 mill. fotografi i Museas samlingar av fotografi er den kategorien objekt som har auka mest dei seinaste åra. Tilveksten utgjorde om lag 2 % gjenstandar og 1 % fotografi. Musea hadde totalt kunsthistoriske gjenstandar ved utgangen av På spørsmål om tilvekst blei det oppgitt totalt gjenstandar. Totalt har musea om lag 3,7 mill. kulturhistoriske gjenstandar. Den rapporterte tilveksten av kulturhistoriske gjenstandar var på , mot året før og i Vidare blir det rapportert om nærare 5,2 mill. arkeologiske og 10,3 mill. naturhistoriske gjenstandar. Tilveksten av arkeologiske gjenstandar i 2013 var på , medan musea samla naturhistoriske gjenstandar. Endringa i talet på objekt i samlingane frå år til år stemmer ikkje heilt overeins med den rapporterte tilveksten. Årsaka til dette er mellom anna at musea registrerer og digitaliserer samlingane sine og får stadig betre oversikt, og tala blir korrigerte. I tillegg er det nokre museum som endrar registreringspraksis og dermed korleis dei tel samlingane. FIGUR 14: GJENSTANDAR (PER ) Fotografi Naturhistorisk Arkeologisk Kulturhistorisk Kunst og kunstindustri Bygningar Vedlikehald av bygningar og anlegg er ei stor utfordring for musea. Totalt rapporterte musea om ansvar for kulturhistoriske bygningar ved utgangen av Det blei rapportert inn 784 andre bygningar enn dei kulturhistoriske. 58 % av dei kulturhistoriske bygningane var opne for publikum og 68 % av bygningane var oppmålte. Brutto grunnflate for dei oppmålte bygningane var kvadratmeter. FIGUR 15: BYGNINGAR Kulturhistoriske bygningar Oppmålte bygningar Opne for publikum Tal andre bygningar 11

12 TABELL 5: DEI FEM MUSEA MED FLEST KULTURHISTORISKE BYGNINGAR PER Hedmark fylkesmuseum AS 502 Akershusmuseet 218 Lillehammer museum 204 Helgeland Museum 191 Musea i Sogn og Fjordane 190 Utlån Musea drar nytte av kvarandre sine samlingar i forsking og formidling, blant anna gjennom låneverksemd. Tala for utlån frå samlingane fortel at 69 av musea lånte ut til saman gjenstandar til andre museum i Forsvarets museum lånte ut klart flest, med Elles låner musea også ut fotografi, både til andre museum og til institusjonar utanfor museumssektoren. Samanlikna med tal frå 2012 er låneaktiviteten musea i mellom om lag den same, medan utlån av fotografi til andre institusjonar har gått noko opp. Dokumentasjon Musea legg ned eit stort arbeid i å registrere og digitalisere samlingane sine. Å digitalisere samlingane er eit viktig ledd i forvaltinga. Nesten 14 mill. gjenstandar er tilfredsstillande registrert i digitalt format, og av desse er nesten 2 mill. tilgjengelege med foto på Internett. Digitalt Museum er museas felles publiseringskanal, ein nettstad der museum presenterer objekt og utstillingar. Ved utgangen av 2013 inneheldt Digitalt Museum ca. 1,5 mill. objekt. Nytta av å digitalisere og publisere samlingane vert opplevd som stor. Likevel er etterslepa store, og musea har vanskar med å få registrert meir enn den årlege tilveksten av gjenstandar. Tabell 6 viser kor stor del av samlingane som har blitt rapportert digitalisert frå dei fire siste åra. Sikrings- og bevaringstiltak Som i 2012, rapporterte 74 % av musea at dei hadde styregodkjende planar for sikring av museet. 71 % hadde bevaringsplan, mot 66 % i I 2012 var det ein sterk auke i talet på søknader til den statlege ordninga for sikringsmidlar til musea. Ordninga blir forvalta av Kulturrådet. I 2013 var det litt færre søknader enn året før, men det samla søknadsbeløpet gjekk opp. Utviklinga tyder på eit framleis stort behov for sikringstiltak. Ni av musea rapporterte om til saman 12 tilfelle av brann eller branntilløp i museum rapporterte om til saman femten tjuveri eller tjuveriforsøk. FIGUR16: UTLÅN AV GJENSTANDAR OG FOTOGRAFI Gjenstandar lånt ut til andre museum 3109 Gjenstandar lånt ut til andre 611 Fotografi lånt ut til andre museum Fotografi lånt ut til andre 12

13 TABELL Type gjenstand Gjenstand totalt Tilfredsstillande registrert i digitalt format Prosent av total Tilgjengeleg på internett med foto Prosent av total Kunst og kunstindustri ,1 % ,9 % Kulturhistorisk ,9 % ,3 % Arkeologisk ,5 % ,4 % Naturhistorisk ,3 % ,1 % Fotografi ,2 % ,4 % 2011 Type gjenstand Gjenstand totalt Tilfredsstillande registrert i digitalt format Prosent av total Tilgjengeleg på internett med foto Prosent av total Kunst og kunstindustri ,60 % ,9 % Kulturhistorisk ,20 % ,5 % Arkeologisk ,40 % ,3 % Naturhistorisk ,90 % ,1 % Fotografi ,50 % ,1 % 2012 Type gjenstand Gjenstand totalt Tilfredsstillande registrert i digitalt format Prosent av total Tilgjengeleg på internett med foto Prosent av total Kunst og kunstindustri ,2 % ,5 % Kulturhistorisk ,1 % ,6 % Arkeologisk ,8 % ,4 % Naturhistorisk ,5 % ,1 % Fotografi ,1 % ,7 % 2013 Type gjenstand Gjenstand totalt Tilfredsstillande registrert i digitalt format Prosent av total Tilgjengeleg på internett med foto Prosent av total Kunst og kunstindustri ,3 % ,6 % Kulturhistorisk ,8 % ,2 % Arkeologisk ,6 % Naturhistorisk ,6 % ,4 % 0,2 % Fotografi ,6 % ,8 % 13

14 MUSEUMS SAMLINGER, UTSTILLINGER OG ÅRSVERK TABELL 7: Besøk per år for museum som i løpet av perioden har blitt konsoliderte, er her samla under dagens institusjonsnamn Navn GJEN- STANDAR FOTOGRAFI UTSTIL- LINGER ÅRS- VERK Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design Museene i Sør- Trøndelag A/S Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider Telemuseet Norsk Folkemuseum Frammuseet Forsvarets museer (inkl. Forsvarsmuseet, Norges Hjemmefrontmuseum; Marinemuseet; DORA/ Rustkammeret; Oscarsborg festningsmuseum og Flysamlingen Gardermoen/ Luftforsvarsmuseet) Stiftelsen Norsk Teknisk Museum Stiftinga Jærmuseet Akvariet i Bergen Kon-Tiki Museet Munchmuseet Skimuseet i Holmenkollen KODE - Kunstmuseene i Bergen Stiftelsen Akershusmuseet Hedmark fylkesmuseum AS Astrup Fearnley Museet Museum Stavanger AS Norsk Oljemuseum Stiftelsen Lilllehammer museum Stiklestad Nasjonale Kultursenter Blaafarveværket Vestfoldmuseene IKS Bymuseet i Bergen, Stiftelsen Tromsø Museum - Universitetsmuseet Stiftelsen Atlanterhavsparken

15 Navn GJEN- STANDAR FOTOGRAFI UTSTIL- LINGER ÅRS- VERK NTNU Vitenskapsmuseet Museum Vest VILVITE, Bergen Vitensenter Museum Nord Telemark Museum Oslo Museum Agder naturmuseum og botanisk hage IKS Vest-Agder-museet IKS Norsk Maritimt Museum Østfoldmuseene Nordlandsmuseet Stiftinga Sunnmøre Museum Vitensenteret i Trondheim Nordmøre museum, Stiftelsen Romsdalsmuseet Helgeland Museum Universitetsmuseet i Bergen Museet Midt IKS Musea i Sogn og Fjordane Rørosmuseet Mjøsmuseet AS Baroniet Rosendal Stiftelsen Norsk Hurtigrutemuseum Norsk Bergverksmuseum Norsk bremuseum Akershus slott Norsk Luftfartsmuseum PUNKT Ø AS Norsk vegmuseum Stiftelsen Eiker og Lågendalen museum Det Internasjonale Barnekunstmuseet Gudbrandsdalsmusea AS Valdresmusea AS Kunstnerdalen Kulturmuseum Vest-Telemark museum

16 Navn GJEN- STANDAR FOTOGRAFI UTSTIL- LINGER ÅRS- VERK Verdensarvsenter for bergkunst - Alta Museum IKS Nordnorsk vitensenter Lofotakvariet Sør-Troms Museum Svalbard museum Hardanger og Voss museum Varanger museum IKS Henie Onstad Kunstsenter Haugalandmuseene Drammens museum for kunst og kulturhistorie Nynorsk kultursentrum Perspektivet Museum Museene for kystkultur og gjenreisning i Finnmark IKS Universitetet i Stavanger, Arkeologisk museum Lillehammer Kunstmuseum Stiftelsen Bergens Sjøfartsmuseum Midt-Troms Museum Sunnhordland Museum Museumssenteret i Hordaland Stiftelsen Tana og Varanger Museumssiida - Deanu ja Várjjat Museasidda Vuoddudus Norsk Industriarbeidermuseum Nordnorsk Kunstmuseum Vigeland-museet Norsk Jernbanemuseum Sørlandets Kunstmuseum Stiftelsen Kulturkvartalet Dalane folkemuseum Stiftelsen Nordland Røde Kors Krigsmuseum Ryfylkemuseet Kistefos-Museet Randsfjordmuseene

17 Navn GJEN- STANDAR FOTOGRAFI UTSTIL- LINGER ÅRS- VERK Skibladner - Oplandske Dampskibsselskap AS Norsk Vasskraft- og Industristadmuseum Stiftelsen Portåsen Setesdalsmuseet IKS Hallingdal museum Næs Jernverksmuseum, Stift Grimstad bys museer Stiftelsen Hringariki Filmmuseet Preus museum Norsk Skogfinsk Museum Galleri Svalbard Falstadsenteret Sirdal fjellmuseum RiddoDuottarMuseat Galleri Espolin AS Fotballmuseet Museum i Time - Landbruk, miljø- og kulturvern Jødisk Museum i Oslo Horg Bygdatun og Museumslag Engøyholmen Kystkultursenter Nord-Troms Museum AS Middelalderbyen Oslo - Ladegården Arran Lulesamisk senter / Árran - julevsáme guovdásj Lindesnes Bygdemuseum Norsk rettsmuseum (NRM) Vitenparken Campus Ås Stabbursnes Naturhus og Museum Oslo Skolemuseum Stiftelsen Saemien Sijte Vardobáiki museum Norsk Tollmuseum Singerheimen Bredalsholmen dokk og fartøyvernsenter Aust-Agder kulturhistoriske senter IKS* *AustAgder kulturhistoriske senter var ikkje ope i 2012 og

18 FYLKESVISE TABELLAR TABELL 8: SELSKAPSFORM EININGAR FOREINING/ LAG/ INNRETNING STIFTING AKSJE- SELSKAP ENKELTPERSONS- FØRETAK INTERKOMMUNALT SELSKAP BA SAM- VIRKELAG KOMMUNALT STATLEG ANNA ØSTFOLD AKERSHUS OSLO HEDMARK OPPLAND BUSKERUD VESTFOLD TELEMARK AUST-AGDER VEST-AGDER ROGALAND HORDALAND SOGN OG FJORDANE MØRE OG ROMSDAL SØR-TRØNDELAG NORD-TRØNDELAG NORDLAND TROMS FINNMARK SVALBARD TOTALT TABELL 9: STORLEIK OG OMFANG PÅ SAMLINGANE - KUNSTHISTORISKE GJENSTANDAR EININGAR KUNSTHISTORISKE GJENSTANDAR TOTALT TILFREDSSTILLANDE REGISTRERT I DIGITALT FORMAT PROSENT AV TOTAL DIGITALISERT PROSENT AV TOTAL TILGJENGELEG PÅ INTERNETT MED FOTO PROSENT AV TOTAL ØSTFOLD % % 5 0 % AKERSHUS % % 43 1 % OSLO % % % HEDMARK % % 13 0 % OPPLAND % % 7 0 % BUSKERUD % % % VESTFOLD % % % TELEMARK % % % AUST-AGDER % % - 0 % VEST-AGDER % % - 0 % ROGALAND % % % HORDALAND % % 14 0 % SOGN OG FJORDANE % % 8 0 % MØRE OG ROMSDAL % % % SØR-TRØNDELAG % % % NORD-TRØNDELAG % % % NORDLAND % 42 7 % - 0 % TROMS % % % FINNMARK % % % SVALBARD % % % I ALT % % % 18

19 TABELL10: STORLEIK OG OMFANG PÅ SAMLINGANE - KULTURHISTORISKE GJENSTANDAR EININGAR KULTURHISTORISKE GJENSTANDAR TOTALT TILFREDSSTILLANDE REGISTRERT I DIGITALT FORMAT PROSENT AV TOTAL DIGITALISERT PROSENT AV TOTAL TILGJENGELEG PÅ INTERNETT MED FOTO PROSENT AV TOTAL ØSTFOLD % % % AKERSHUS % % % OSLO % % % HEDMARK % % % OPPLAND % % % BUSKERUD % % % VESTFOLD % % % TELEMARK % % % AUST-AGDER % % % VEST-AGDER % % % ROGALAND % % % HORDALAND % % % SOGN OG FJORDANE % % % MØRE OG ROMSDAL % % % SØR-TRØNDELAG % % % NORD-TRØNDELAG % % % NORDLAND % % % TROMS % % % FINNMARK % % % SVALBARD % % % I ALT % % % TABELL 11: STORLEIK OG OMFANG PÅ SAMLINGANE - ARKEOLOGISKE GJENSTANDAR EININGAR ARKEOLOGISKE GJENSTANDAR TOTALT TILFREDSSTILLANDE REGISTRERT I DIGITALT FORMAT PROSENT AV TOTAL DIGITALISERT PROSENT AV TOTAL TILGJENGELEG PÅ INTERNETT MED FOTO PROSENT AV TOTAL ØSTFOLD % - 0 % - 0 % AKERSHUS OSLO % % % HEDMARK % % % OPPLAND % % % BUSKERUD VESTFOLD % % % TELEMARK % % % AUST-AGDER % % - 0 % VEST-AGDER % - 0 % - 0 % ROGALAND % 85 1 % % HORDALAND % % % SOGN OG FJORDANE MØRE OG ROMSDAL SØR-TRØNDELAG % % % NORD-TRØNDELAG % - 0 % - 0 % NORDLAND % % - 0 % TROMS % % % FINNMARK % % - 0 % SVALBARD % % % I ALT % % % 19

20 TABELL 12: STORLEIK OG OMFANG PÅ SAMLINGANE - FOTOGRAFI EININGAR FOTOGRAFI TOTALT TILFREDSSTILLANDE REGISTRERT I DIGITALT FORMAT PROSENT AV TOTAL DIGITALISERT PROSENT AV TOTAL TILGJENGELEG PÅ INTERNETT MED FOTO PROSENT AV TOTAL ØSTFOLD % % % AKERSHUS % % % OSLO % % % HEDMARK % % % OPPLAND % % % BUSKERUD % % % VESTFOLD % % % TELEMARK % % % AUST-AGDER % % % VEST-AGDER % % % ROGALAND % % % HORDALAND % % % SOGN OG FJORDANE % % % MØRE OG ROMSDAL % % % SØR-TRØNDELAG % % % NORD-TRØNDELAG % % % NORDLAND % % % TROMS % % % FINNMARK % % % SVALBARD % % % I ALT % % % TABELL 13: SIKRINGS- OG BEVARINGSTILTAK EININGAR ANDEL INSTITUSJONAR SOM HAR VEDTEKEN BEVARINGSPLAN ANDEL INSTITUSJONAR SOM HAR VEDTEKEN SIKRINGSPLAN INSTITUSJONAR SOM HAR REGISTRERT BRANN ELLER BRANNTILLØP INSTITUSJONAR SOM HAR REGISTRERT TJUVERI ELLER FORSØK PÅ TJUVERI ØSTFOLD % 50 % 1 AKERSHUS % 67 % OSLO % 74 % 3 1 HEDMARK 3 67 % 33 % 1 OPPLAND 9 78 % 78 % BUSKERUD 8 88 % 88 % VESTFOLD % 100 % TELEMARK % 67 % AUST-AGDER 4 50 % 75 % 1 VEST-AGDER 6 67 % 67 % 2 ROGALAND 9 78 % 89 % HORDALAND % 83 % 3 4 SOGN OG FJORDANE 3 33 % 67 % MØRE OG ROMSDAL 6 83 % 100 % SØR-TRØNDELAG 7 86 % 86 % 1 1 NORD-TRØNDELAG 4 50 % 75 % NORDLAND % 70 % 1 TROMS 7 57 % 57 % 1 FINNMARK 6 67 % 50 % 1 SVALBARD 2 50 % 50 % TOTALT % 74 %

21 TABELL 14: OPNINGSTIDER OG BILLETTPRISAR EININGAR OPE FOR PUBLIKUM OPNINGS- DAGAR GJENNOM- SNITTLEG TAL PÅ OPNINGS- DAGAR GRATIS TILGJENGE FOR ALLE HEILE ÅRET GRATIS SESONG ELLER ENKELT- DAGAR GRATIS FOR GRUNNSKOLE- ELEVAR HEILE ÅRET GRATIS FOR ELEVAR I VGS HEILE ÅRET GJENNOM- SNITTLEG PRIS VAKSEN GJENNOM- SNITTLEG PRIS BARN ØSTFOLD AKERSHUS OSLO HEDMARK OPPLAND BUSKERUD VESTFOLD TELEMARK AUST-AGDER VEST-AGDER ROGALAND HORDALAND SOGN OG FJORDANE MØRE OG ROMSDAL SØR-TRØNDELAG NORD-TRØNDELAG NORDLAND TROMS FINNMARK SVALBARD TOTALT TABELL 15: - ENKELT OG GRUPPE EININGAR INN- BYGGJAR- TAL PER INNBYGGJAR ENKELT- VAKSNE ENKELT_ BARN OG UNGE ENKELT- TOTALT GRUPPE- VAKSNE GRUPPE- BARN OG UNGE GRUPPE- I ALT I ALT AV DESSE BETALANDE TELJING BASERT PÅ BILL. SAL AUTMATISK TELJING MANUELL TELJING OVERSLAG ØSTFOLD , AKERSHUS , OSLO , HEDMARK , OPPLAND , BUSKERUD , VESTFOLD , TELEMARK , AUST-AGDER* , VEST-AGDER , ROGALAND , HORDALAND , SOGN OG FJ , MØRE OG ROMSDAL , SØR-TRØNDELAG , NORD-TRØNDELAG , NORDLAND , TROMS , FINNMARK , SVALBARD TOTALT *Aust-Agder kulturhistoriske senter var stengd for publikum i 2013 pga. ombygging 21

22 TABELL 16: BYGNINGAR OG UTSTILLINGAR MUSEUMSSTATISTIKK 2013 EININGAR KULT.HIST. BYGNINGAR TOTALT OPPMÅLTE KULT.HIST. BYGNINGAR NYE KULT.HIST. BYG. SKAFFA I ALT I 2013 NYE KULT.HIST. BYG. FRÅ SKAFFA I 2013 NYE KULT.HIST. BYG. FRÅ SKAFFA I 2013 KULT.HIST. BYG. OPNE FOR PUBLIKUM I ALT KULT.HIST. BYG. NYOPNA FOR PUBLIKUM ANDRE BYGNINGAR UTSTILLINGAR TOTALT BASIS- UTSTILLINGAR TOTALT NYE BASIS- UTSTILLINGAR TEMPORÆRE UTSTILLINGAR NYE TEMPORÆRE UTSTILLINGAR VANDRE- UTSTILLINGAR TOTALT NYE VANDRE- UTSTILLINGAR ØSTFOLD AKERSHUS OSLO HEDMARK OPPLAND BUSKERUD VESTFOLD TELEMARK AUST-AGDER VEST-AGDER ROGALAND HORDALAND SOGN OG FJORDANE MØRE OG ROMSDAL SØR-TRØNDELAG NORD-TRØNDELAG NORDLAND TROMS FINNMARK SVALBARD TOTALT TABELL 17: PEDAGOGISK VERKSEMD OG SÆRSKILTE TILTAK EININGAR BARN OG UNGE SOM HAR DELTEKE I ORGANISERT UNDERVISNING BARN OG UNGE SOM HAR DELTEKE I ORGANISERT UNDERVISNING DKS MUSEUM SOM HAR PLANAR FOR FORMIDLING MUSEUM SOM IKKJE HAR PLANAR FOR FORMIDLING MUSEUM SOM HAR PLANAR FOR FORMIDLING TIL BARN OG UNGE MUSEUM SOM HAR INTERNETTBASERTE PEDAGOGISKE OPPLEGG MUSEUM SOM IKKJE HAR INTERNETT- BASERTE PEDAGOGISKE OPPLEGG ØSTFOLD AKERSHUS OSLO HEDMARK OPPLAND BUSKERUD VESTFOLD TELEMARK AUST-AGDER VEST-AGDER ROGALAND HORDALAND SOGN OG FJORDANE MØRE OG ROMSDAL SØR-TRØNDELAG NORD-TRØNDELAG NORDLAND TROMS FINNMARK SVALBARD TOTALT

23 TABELL 18: UNIVERSELL UTFORMING EININGAR TILRETTELAGTE LOKALE FOR MENNESKE MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE IKKJE TILRETTELAGTE LOKALE FOR MENNESKE MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE TILRETTELAGTE FORMIDLING FOR MENNESKE MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE IKKJE TILRETTELAGTE FORMIDLING FOR MENNESKE MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE MUSEETS HEIMESIDE FØLGDE WAI- STANDARDEN MUSEETS HEIMESIDE FØLGDE IKKJE WAI-STANDARDEN ØSTFOLD AKERSHUS OSLO HEDMARK OPPLAND BUSKERUD VESTFOLD TELEMARK AUST-AGDER VEST-AGDER ROGALAND HORDALAND SOGN OG FJORDANE MØRE OG ROMSDAL SØR-TRØNDELAG NORD-TRØNDELAG NORDLAND TROMS FINNMARK SVALBARD TOTALT TABELL 19: PÅ HEIMESIDENE OG OPNE MØTE EININGAR PÅ EIGA HEIMESIDE OPNE MØTE KONSERTAR TEATEROPPSETTINGAR FRAMSYNINGAR AV TEATEROPPSETTINGAR ØSTFOLD AKERSHUS OSLO HEDMARK OPPLAND BUSKERUD VESTFOLD TELEMARK AUST-AGDER VEST-AGDER ROGALAND HORDALAND SOGN OG FJORDANE MØRE OG ROMSDAL SØR-TRØNDELAG NORD-TRØNDELAG NORDLAND TROMS FINNMARK SVALBARD TOTALT