Noter til årsregnskapet 2004

Transkript

1 Noter til årsregnskapet 2004

2 NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET FOR 2004 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Generelle regnskapsprinsipper 2. Utlån, garantier og overtatte eiendeler. Tap på utlån og garantier 2.a Verdsettelse - beskrivelse - definisjoner 2.b Fordelt etter sektor/næring/geografi 2.c Oversikt over tap og ikke inntektsførte renter. 2.d Kredittrisiko - risikoklassifisering 3. Sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer 3.a Verdsettelse 3.b Spesifikasjon av porteføljen 3.c Ansvarlig lånekapital i andre selskap. 4. Aksjer, andeler og andre verdipapirer med variabel avkastning og eierinteresser 4.a Verdsettelse 4.b Fordeling etter aksjer, grunnfondsbevis og andeler. 4.c Beholdningsendringer 5. Varige driftsmidler og andre immaterielle eiendeler 5.a Verdsettelse 5.b Nærmere spesifikasjon 6. Ansvarlig kapital 6.a Egenkapital 6.b Kapitaldekning 7. Likviditetsforhold - finansiering 7.a Likviditetsrisiko / Fordeling etter restløpetid 7.b Renterisiko / Fordeling etter gjenstående tid til renteregulering 7.c Valutarisiko 7.d Gjeld 8. Opplysninger vedrørende ansatte og tillitsmenn 8.a Antall ansatte 8.b Ytelser og lån til ansatte og tillitsvalgte 8.c Pensjonsforpliktelser 9. Diverse andre tilleggsopplysninger 9.a Skatter 9.b Sikringsfondsavgift - Garanti for innskudd 9.c Poster utenom balansen 9.d Spesifikasjon av provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester. 9.e Spesifikasjon av andre driftsinntekter. 9.f Fordeling av inntekter - geografisk. 10. Finansielle derivater.

3 1 Generelle regnskapsprinsipper. Bankens årsoppgjør er utarbeidet i overenstemmelse med gjeldende lover og bestemmelser for sparebanker og god regnskapsskikk. Inntektsføring/kostnadsføring: Renter og provisjoner tas inn i resultatregnskapet etter hvert som disse opptjenes som inntekter eller påløper som kostnad. Forskuddsbetalte inntekter og påløpte kostnader periodiseres og føres som gjeld i balansen. Opptjente ikke betalte inntekter inntektsføres og føres som et tilgodehavende i balansen.. Utbytte av aksjer og grunnfondsbevis inntektsføres det året det mottas. Gebyr for etablering av låneavtaler tas til inntekt i sin helhet i etableringsåret, da de anses å dekke kostnadene ved låneetablering. Det er forøvrig under den enkelte note til regnskapet redegjort nærmere for de benyttede prinsipper for de aktuelle regnskapsposter med henvisning til de enkelte regnskapsposter. Alle tall er oppgitt i kr så sant det spesifikt ikke er angitt noe annet. 2. Utlån,garantier og overtatte eiendeler. Tap på utlån og garantier. 2 a Verdsettelse-beskrivelse-definisjoner. Utlån er verdsatt til pålydende når renter/avdrag betjenes etter avtalen og det ellers ikke er forhold som tilsier at engasjementet bør nedskrives. Tapsutsatte engasjementer verdsettes ut fra bankens vurdering av kundens betalingsevne og den realsikkerhet som er stilt for lånet. Misligholdte lån er verdsatt ut fra en antatt nøktern salgsverdi av den realsikkerhet som er stilt for lånet, minus salgskostnader Tapsavsetninger blir gjennomført når det må påregnes at debitor ikke vil være i stand til å innfri sine forpliktelser og det heller ikke kan forventes at pant eller annen sikkerhet vil dekke lånet ved en eventuell realisasjon. Ved vurdering legges det vekt på låntakers generelle økonomiske stilling. De største næringslivsengasjementer og tapsutsatte engasjementer både på næringskunder og personkunder gjennomgås flere ganger i året. Engasjement defineres som garantier og utlån/rammekreditter inkludert opptjente, ikke betalte renter, gebyrer og provisjoner. Misligholdte og tapsutsatte engasjementer Samlet engasjement fra en kunde anses som misligholdt og tas med i bankens oversikter over misligholdte engasjementer når forfalte avdrag eller renter ikke er betalt 90 dager etter forfall, eller rammekreditter er overtrukket i 90 dager eller mer. Utlån og andre engasjementer som ikke er misligholdte, men hvor kundens økonomiske situasjon gjør det sannsynlig at tap vil oppstå på et senere tidspunkt, klassifiseres som tapsutsatte. Alle lån som er misligholdt,uansett størrelse,blir vurdert. Konstaterte tap Tap anses som konstatert ved stadfestet akkord eller konkurs, ved at utleggsforretninger ikke har ført fram, ved rettskraftig dom,eller forøvrig ved at banken har gitt avkall på hele eller deler av engasjementet,eller at engasjementet vurderes som tapt for banken. Spesifiserte tapsavsetninger Spesifisert tapsavsetning er avsetning til dekning av påregnelig tap på engasjement som er identifisert som tapsutsatte på balansedagen. Uspesifisert tapsavsetning Avsetning til dekning av tap som på grunn av forhold som foreligger på balansedagen må påregnes å inntreffe på engasjementer som ikke er identifisert og vurdert etter reglene om spesifiserte tapsavsetninger. Nullstilling av renter/ikke rentebærende lån Inntektsføring av renter,provisjoner og gebyrer på misligholdte engasjementer stoppes, dersom disse forventes tapt. Samtidig tilbakeføres tidligere inntektsførte,ikke betalte renter,provisjon og gebyrer for inneværende år. Friskmelding Friskmelding av tidligere tapsavsatte utlån skjer når dette er brakt i orden ved at gjeldende betalingsplan er fulgt, og engasjementet ikke lenger er tapsutsatt. For å sikre at friskmelding er reell, skal det normalt gå 6 mnd fra engasjementet er sikret til friskmelding skjer, samtidig som man har forventninger om at kunden også fremover vil følge den avtalte betalingsplanen. Når tidligere tapsavsetning blir tilbakeført i sin helhet, blir også tidligere ikke inntektsførte renter tatt til inntekt og bokført som renteinntekter.

4 2.b Utlån fordelt etter sektorer/næringer og potensiell eksponering. Brutto Trekk- Misligh. Øvr.taps- Spes. Brutto Trekk- Misligh. Øvr.taps Spes. Utlån fasiliteter Utlån uts.utlån Tapsavs Utlån fasiliteterutlån uts.utlån tapsavs. Person marked Primærnæring Industri Bygg, anlegg Varehandel,hotell,res Service og personlig tjenesteyting Sum Det er ikke foretatt næringsfordeling på uspesifiserte tapsavsetninger på utlån og garantier. Garantier fordelt etter sektorer/næringer og tap. Garanti Tap Taps- Garanti Tap Tapsprosent prosent Person marked Primærnæring Industri Bygg, anlegg Varehandel,hotel Tjenesteyt. virksomhet Garanti ovf. Sikr.fonde Garanti Terra-Gruppen Sum Utlån og garantier fordelt etter geografi Utlån Garanti Utlån Garanti Vest-Agder Oslo,Akershus Rogaland,Hordaland Vestfold,Telemark og Aust-Agder Landet forøvrig Utlandet Sum Oversikt totale misligholdte og øvrig tapsutsatte utlån Brutto misligholdte utlån Spesifiserte tapsavsetninger Netto misligholdte utlån Brutto øvrige tapsutsatte utlån Spesifiserte tapsavsetninger Netto øvrige tapsutsatte utlån

5 2c Oversikt tap og ikke inntektsførte renter på utlån og garantier til kunder. Garantier Utlån Spesifisert tapsavsetning Periodens konstaterte tap, hvor det tidligere er foretatt spes.tapsavs Økte spesifiserte tapsavsetninger i perioden Nye spesifiserte tapsavsetninger i perioden Tilbakeføring av spesifiserte tapsavsetninger i perioden = Spesifisert tapsavsetning pr Uspesifisert tapsavsetning pr Periodens uspesifiserte tapsavsetning = Uspesifisert tapsavsetning pr Periodens endring i spesifiserte tapsavsetninger Periodens endring i uspesifiserte tapsavsetninger Periodens konstaterte tap som det tidligere år er avsatt spes.tapsavs Periodens konstaterte tap som det tidligere år ikke er avsatt spes. tap Periodens inngang på tidligere perioders konstaterte tap = Periodens tapskostnader Endring i ikke inntektsførte renter på utlån. Påløpte, ikke inntektsførte renter på balanseført utlån pr Periodens inntektsføring av tidligere perioders renter på utlån 0 - Påløpte, ikke inntektsførte renter på utlån som har gått ut av balansen Periodens påløpte, ikke innt.førte renter på utlån som er tapsutsatt 65 = Påløpte, ikke inntektsførte renter på balanseført utlån pr d. Kredittrisiko - Risikoklassifiseringssystem Bankens utlån og garantier er klassifisert i følgende risikogrupper: høy, normal og lav risiko. Risikoklassifiseringen bygger på data fra FD Front Saksgang Kreditt & Depot. Næringslivskunder. Banken har gjennomført et risikoklassifiseringsystem av næringslivskunder, hvor alle engasjementer over kr klassifiseres. Klassifiseringen utføres på grunnlag av nøkkeltall fra kundens siste reviderte årsregnskap. Kundene blir klassifisert i fem forskjellige risikoklasser etter Regnskap/økonomi,Sikkerhet og Forretningsmessig risiko. Klassene er fordelt på hovedgruppene lav risiko( A), normal risiko (B,C) og høy risiko ( D,E). Engasjement under kr ,- er fordelt forholdsvis på de enkelte risikogrupper. Personkunder. Banken gjennomførte i 2000 en risikoklassifiseringsmodell for personkundene hvor alle engasjementer over kr klassifiseres. Personkunder er klassifisert i tre risikoklasser basert på sikkerhet. Datagrunnlaget brukes til å beregne bankens forventede tapspotensiale innen de enkelte risikogrupper, samt overvåke risikoutviklingen i bankens utlåns- og kredittportefølje. Engasjement under ,- er fordelt forholdsmessig på de enkelte risikogrupper. Prising Banken vektlegger risiko ved prising av de enkelte engasjement ved aktiv bruk av risikoklassifiseringen i saksbehandlersystemet. Prisingen gjenspeiler risikobildet i kredittgivningen. Fordeling på risikogrupper Risikogruppe: Lav Normal Høy Ikke klass. Totalt Brutto Utlån Garantier Uben.rammekreditter Spes.tapsavsetning Uspes.tapsavsetning

6 2003 Risikogruppe: Lav Normal Høy Ikke klass. Totalt Brutto Utlån Garantier Uben.rammekreditter Spes.tapsavsetning Uspes.tapsavsetning Uspesifiserte tapsavsetninger og spesifiserte tapsavsetninger utgjør som tilsvarer ca. 1,1% av brutto utlån og garantier. Alle data er hentet fra bankens risikoklassifiseringssystem. Det har igjennom året ikke vært vesentlige forskyvninger mellom risikoklasser. Forventet tapsnivå pr risikogruppe Forventet tapsnivå er beregnet for en konjunktursyklus på 3 år, Størsteparten av de fremtidige tapene antas å komme fra næringsporteføljen - risikogruppene normal og høy. Forventet tap i gruppene lav, normal og høy er hhv 0,13%, 0,31% og 0,80% Gjennomsnitt for hele porteføljen er 0,27% Forventet tapsnivå er beregnet på grunnlag av inndeling i risikogrupper med tilhørende sannsynlighetsberegning for de enkelte grupper. Usikkerheten ligger i de erfaringstall som er anvendt i beregning av tapstall for hver konjunktursyklus. Forventet tap i forhold til forventede renteinntekter Forventet tap utgjør 6,0% i forhold til forventede renteinntekter regnet av den gjennomsnittlige rente for porteføljen. 3. Sertifikater,obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer (med fast avkastning). 3 a Verdsettelse Bankens beholdning av obligasjoner er i sin helhet klassifisert som omløpsmidler. Obligasjonene vurderes som en portefølje, idet papirene er rimelig likvide. Obligasjonene er vurdert til laveste verdi av porteføljens anskaffelseskost og virkelige verdi. Beregning av virkelig verdi bygger på observerbare markedsverdier. 3 b Obligasjonsporteføljen fordeler seg som følger. Risiko- Kost- Bokført Markeds- And. vekt pris verdi verdi Børs Utstedt av det offentlige, stats- og statsgaranterte 0 % Kommuner/Fylkeskommuner 20 % Sum Utstedt av andre Bankobligasjoner 20 % Andre sektorer 100 % Sum Herav deponert som sikkerhet for D-lån i Norges Bank(se note 7) Kursregulering på porteføljen 0 Sum sertifikater,obligasjoner mv Effektiv rente på obligasjonsbeholdningen er 3,40%. basert på gjennomsnittsaldo. 3c Ansvarlig lånekapital i andre foretak Bokført under utlån til og fordringer på kunder: EDB Business Partner as Bokført under andre eiendeler Medlemsinnskudd i Kredittforeningen for Sparebanker

7 4. Aksjer og eierinteresser 4 a Verdsettelse Aksjer og andeler i akjsefond som er klassifisert som handelsportefølje er vurdert til virkelig verdi på balansedagen. Aksjer klassifisert som langsiktig plassering er vurdert til anskaffelseskost. Dersom den virkelige verdien av en aksje er lavere enn anskaffesleskost og verdifallet ikke anses å være forbigående, skrives aksjen ned til virkelig verdi. 4 b Opplysninger om aksjer,grunnfondsbevis og andeler. Spesifikasjon etter grupper: Balanseført Virkelig Andel Anskaff verdi verdi Børsnot kost. Omløpsmidler: Handelsportefølje Anleggsmidler Sum anleggsmidler og omløpsmidler Hanselsportefølje - spesifikasjon etter selskap. Antall Res.ført Balanseført Virkelig Anskaff. Andel andeler verdiendr. verdi verdi kost børsnot. Aksjefond Terra Aktiv Allokering 808, Sum handelsportefølje Anleggsmidler - spesifikasjon etter selskap. Antall Eierandel Balanseført Virkelig Ansk. Andel aksjer verdi verdi kost. børsnot. Aksjer Spama 200 0,63 % BBS/BankAxept Holding AS ,05 % Flekkefjord Produkter AS 4 0,96 % Terra Gruppen AS ,43 % Eiendomskreditt AS ,12 % Åmot Holding AS ,67 % Andeler Kvinesdal&Omegn Golfklubb ,58 % Kvinesdal Næringsråd 50 15,15 % Sum anleggsmidler Sum aksjer, grunnfondsbevis og andeler c Beholdningsendringer aksjer anleggsmidler Inngående Tilgang Avgang Utgående balanse (til kostpris) (til kostpris) balanse

8 5. Varige driftsmidler og andre immaterielle eindeler. 5 a Verdsettelse Faste eiendommer og andre varige driftsmidler blir ført i balansen til anskaffelseskost, fratrukket akkumulert ordinære avskrivninger. Samme prinsipp er anvendt på immaterielle eiendeler. Ordinære avskrivninger er fordelt linært over driftsmidlenes økonomiske levetid. Immaterielle eiendeler vil bli avskrevet lineært over 5 år fra og med b Spesifikasjon av postene. Andre ImmMask./Inv. Bygninger Eiendeler Transportm. Anskaffelseskost Tilgang Avgang Akk.anskaffelseskost Akk avskrivninger Bokført verdi Årets avskrivninger Antatt økonomisk levetid for andre immaterielle eiendeler er 5 år. Antatt økonomisk levetid for maskiner/inventar/transportmidler ca 5 år. Antatt økonomisk levetid for bygninger 25 år. Bygninger, som omfatter bankens forretningsbygg i Liknes og Fjotland, benyttes i hovedsak til bankens egen drift. Av forretningsbygget i Liknes er 9,5% av arealet utleid. I tillegg har banken en hytte i Kristiansand, og har i år også bygd ny hytte på Knaben. 6 a Egenkapital Egenkapitalendring 2004 Sparebankens Gavefond Sum fond Egenkapital Disponering av overskudd Saldo b Kapitaldekning. Kravet til kapitaldekning er at den ansvarlige kapital skal minst utgjøre 8% av et nærmere definert beregningsgrunnlag. Den ansvarlige kapital består av kjernekapital og tilleggskapital Tilleggskapitalen er begrenset oppad til et beløp lik kjernekapitalen. Ansvarlig kapital Sparebankens fond Gavefond Balanseført EK Overfinansiering av pensjonsforpliktelser (netto) Utsatt skattefordel og andre immaterielle eiendeler Kjernekapital Ansvarlig kapital i andre finansinstitusjoner Netto ansvarlig kapital

9 Beregningsgrunnlag Sum eiendeler som ikke inngår i handelsporteføljen Sum poster utenom balansen som ikke inngår i handelspor Sum beregningsgrunnlag valutarisiko og poster som inngår - i handelsporteføljen - - Fradrag Ansvarlig kapital i andre finansinstitusjoner ( 7 3.ledd) Tapsavsetninger Beregningsgrunnlag Ansvarlig kapital i prosent: 14,28 % 14,96 % 7. Likviditetsforhold - finansiering. 7 a Likviditetsrisiko / Restløpetid. Post i balansen Valuta inntil 1-3mnd 3m -1år 1-5år over 5år uten Totalt løpetid 1 mnd restløpetid Kontanter og fordringer NOK på sentralbanker VAL Utlån til og fordringer NOK på kredittinstitusjoner Utlån til og fordringer NOK på kunder Spesifiserte Tapsavsetninger NOK Uspesifiserte tapsavsetninge NOK Sertifikater og Obligasjoner NOK Øvrige eiendelsposter NOK med restløpetid Eiendeler uten restløpetid NOK Sum eiendelsposter NOK VAL Gjeld til kredittinstitusjoner NOK VAL Innskudd fra og gjeld NOK til kunder VAL Gjeld stiftet v/utstedelse NOK av verdipapir VAL Øvrig gjeld med restløpetid NOK VAL Gjeld uten restløpetid NOK VAL Egenkapital NOK Sum gjeld og egenkapital NOK Netto likviditets- NOK eksponering på balanseposter Kassekreditt er medtatt under intervall inntil 1 mnd.

10 Likviditetsrisiko. Likviditetsrisiko kan litt forenklet sies å være risikoen for at banken ikke kan gjøre opp for sine forpliktelser rettidig. I forhold til dette står de trekkrammer banken har i Norges Bank sentralt,sammen med Norges Banks generelle likviditetspolitikk. Et sentralt mål er også utviklingen i bankens netto utlåns- og likviditetssituasjon som forteller noe om bankens grad av avhengighet til pengemarkedet. Kvinesdal Sparebank har trekkrettighet i DnBNOR. Et langsiktig innlån på 50 mill fra DNB med forfall i 2007 og et langsiktig innlån på 42 mill fra Kredittforeningen for Sparebanker med forfall i Banken har også et obligasjonslån på 60 mill med forfall i 2005 og et på 86 mill med forfall i Banken har ikke trukket på sine rammer i Norges Bank eller andre trekkfasiliteter. Innskuddsdekningen var ved utgangen av året 79,9 % mot 80,2% ved samme tid i fjor. Dette er i tråd med bankens vedtatte rammer for likviditetsrisko. Likviditetsituasjonen kan karakteriseres som tilfredsstillende. 7 b Renterisiko / Gjenstående tid til renteregulering. Post i balansen Valuta inntil 1-3mnd 3m -1år 1-5år over 5år uten rente Totalt løpetid 1 - mnd eksponering Kontanter og fordringer NOK på sentralbanker VAL Utlån til og fordringer NOK på kredittinstitusjoner Utlån til og fordringer NOK på kunder Spesifiserte Tapsavsetninger NOK Uspesifiserte tapsavsetninge NOK Sertifikater og Obligasjoner NOK Øvrige rentebærende NOK eiendelsposter Ikke rentebærende NOK eiendelsposter Sum eiendelsposter NOK VAL Gjeld til kredittinstitusjoner NOK Innskudd fra og gjeld NOK til kunder Gjeld stiftet v/utstedelse NOK av verdipapir Øvrig rentebærende gjeld NOK Ikke rentebærende gjeld NOK - Egenkapital NOK Sum gjeld og egenkapital NOK Netto rente- NOK eksponering på balanseposter Ikke bal.førte fin.derivater NOK som påvirker renteekspon. VAL Netto rente- NOK eksponering

11 Renterisiko Renterisiko oppstår i forbindelse med bankens utlåns-og innlånsvirksomhet og i tilknytning til aktiviteter i pengeog kapitalmarkeder. Renterisiko er et resultat av at rentebindingstiden for bankens aktiva- og passivaside (i og utenfor balansen) ikke er sammenfallende. Bankens renterisiko er innenfor rammer fastsatt i banken. Renterisiko Bokført/Nom.verdi Renterisiko Fastrenteutlån Obligasjoner Fastrenteinnskudd Likviditetsplasseringer Obligasjonsgjeld/ A.langs. lån Rentebytteavtaler Sum finansielle instrumenter Total renterisiko på fastrenteposisjoner Negativt fortegn indikerer at banken tjener penger på en renteoppgang. Renterisiko på fastrenteposisjoner er beregnet som effekten på instrumentenes virkelige verdi av en renteendring hvor hele rentekurven forutsettes å parallellforskyve seg med 1 prosentpoeng. Det er ikke tatt hensyn til administrativ renterisiko,dvs effekten av at det i praksis vil gå noe tid fra en renteendring inntreffer i markedet og til banken har fått justert vilkårene på innskudd og utlån med flytende rente. Total renterisiko ved 1% parallell endring i rentekurven er 711 pr c Valutarisiko. Banken er valutabank og eiendeler i utenlandsk valuta er ved årskiftet omregnet til norske kroner etter middelkurser mellom kjøps-og salgsnoteringer pr i regnskapsåret. Valutarisiko er knyttet til eiendeler i utenlandsk valuta og består av sedler og mynt omregnet til NOK 562 Valutarisikoen anses som ubetydelig. Banken har stillet garantier tilsvarende motverdien av NOK fordelt på 65 valutalån som våre kunder har tatt opp i annen finansinstitusjon, jfr. note 9c. Dette representerer en risiko for våre kunder, men det er i sikkerheten tatt høyde for kurssvingninger slik at risikoen vurderes som minimal. 7 d Gjeld Valuta 2004 Gjeld til kredittinstitusjoner Lån og innskudd fra kredittinstiusjoner uten avtalt løpetid eller oppsigelsesfrist NOK 235 Lån og innskudd fra kredittinstiusjoner med avtalt løpetid eller oppsigelsesfrist NOK Sum Gjeld til kredittinstitusjoner Gjennomsnittlig vektet rente gjennom året på gjeld til kredittinstitusjoner har vært 2,45% Obligasjoner og sertifikater til en pålydende verdi kr er deponert som sikkerhet for D-lånstrekk i Norges Bank. (se note 3) Dette gir en låneadgang på (Saldo = 0,- pr ) Innskudd fra og gjeld til kunder Valuta 2004 Innskudd fra og gjeld til kunder uten avtalt løpetid NOK Herav innskudd på særlige vilkår. NOK Innskudd fra og gjeld til kunder med avtalt løpetid NOK Sum Innskudd fra og gjeld til kunder NOK Gjennomsnittlig vektet rente gjennom året på gjeld til kunder har vært 1,73% Renten er beregnet ut fra avkastning og gjennomsnittlig saldo gjennom året. Obligasjonsgjeld Valuta 2004 Obligasjonsgjeld NOK Gjeld stiftet v/utstedelse av verdipapirer NOK

12 Det er utstedt to obligasjonslån pålydende kr. 60 mill.og 86 mill. Samlet bokført verdi pr er 145,8 mill. Resterende underkurs på 141 vil utgiftsføres planmessig hvert år frem til lånene blir innfridd. Utgiften resultatføres som en justering av obligasjonens løpende rentekostnad. Gjennomsnittlig rente for året har vært 2,29%. Renten er beregnet ut fra effektiv rentesats til enhver tid på obligasjonene. Annen gjeld Viktigste enkeltposter 2004 Bankremisser Betalbar skatt Annen gjeld Sum annen gjeld 6.802

13 8. Opplysninger vedrørende ansatte og tillitsmenn 8 a Antall ansatte Gjennomsnittlig antall ansatte har i løpet av året vært 22, som samlet utgjorde 19 årsverk. 8 b Ytelser og lån til ansatte og tillitsvalgte. Ytelser Lån & garantier Banksjef Øvrige ansatte Leder av styret Øvrige styremedlemmer Leder for forstanderskapet 6 79 Øvrige medlemmer av forstanderskapet Medlemmer av kontrollkomiteen Godtgjørelse til revisor er kostnadsført med 175 hvorav 37 til bistand. Beløpene er inkludert m.v.a. Årets kostnad til rentesubsidiering av lån til ansatte 45 8 c Pensjonsforpliktelser overfor tjeneste og tillitsmenn. Sparebanken har en kollektiv pensjonsordning for alle ansatte som er dekket gjennom Storebrand forsikring. Forpliktelsen pr omfatter 19 ansatte og 7 pensjonister. Banken har også en førtidspensjonsordning for banksjef fra fylte 62 år, samt en livrente som sikrer banksjef en driftspensjon på 70% av lønn over 12G fra 67 år. I tillegg har de ansatte rett til avtalefestet pensjon (AFP) fra 62 til 67 år. Dette er en tariffestet ordning for førtidspensjon. Pensjonsordningen finansieres over drift, og banken betaler 100% av ytelsen fra 62 til 64 år. I perioden 64 til 67 år er bankens andel 60% av pensjonen, mens staten dekker 40%. Aktuarmessige beregninger blir foretatt hvert år av forsikringsselskapet utfra valgte forutsetninger. Estimat- og forutsetningsavvik måles mot det største av brutto pensjonsforpliktelse og sum pensjonsmidler. Avvik som overstiger 10% av målegrunnlaget, amortiseres over gjennomsnittlig gjenværende opptjeningstid som er 15 år. Ved beregning av de framtidige pensjoner er følgende forutsetninger lagt til grunn: Avkastning på pensjonsmidler 6,00 % 7,00 % Diskonteringsrente 5,00 % 6,00 % Årlig lønnsvekst 3,00 % 3,00 % Årlig G-regulering 3,00 % 3,00 % Årlig reg. av pensjoner under utbetaling 2,50 % 2,50 % Gjennomsnittlig arbeidsgiveravg. faktor 14,10 % 14,10 % Antatt uttakstilbøyelighet AFP 50,00 % 50,00 %

14 Pensjonskostnader: Sikrede Usikrede Totalt ytelser ytelser Årets pensjonsopptjening Rentekostnad på pensjonsforpliktelsene = Pensjonskostnad (brutto) Forventet avkastning på pensjonsmidlene = Pensjonskostnad (netto) før arbeidsgiveravgift Resultatførte estimatendringer og avvik Periodisert arbeidsgiveravgift = Pensjonskostnad(netto) etter arbeidsgiveravgift Overfinansierte Underfinansierte forpliktelser forpliktelser Pensjonsforpliktelser: Opptjente pensjonsforpliktelser(abo) Opptjent verdi av fremtidig lønnsvekst = Pensjonsforliktelser (brutto(pbo) Pensjonsmidler(markedsverdi) = Pensjonsforpliktelser(netto) før avgift Arbeidsgiveravgift Ikke resultatførte estimatendringer pga avvik = Pensjonsforpliktelser(netto) etter avgift

15 9 Diverse andre tilleggsopplysninger. 9.a Skatt Skattekostnaden består av følgende to elementer, betalbar skatt og endring i utsatt skatt. Regnskapsmessig resultat før skattekostnad Permanente forskjeller 93 Aksjeutbytte -343 Forskjeller regnskapsmessig/skattem. tap ved salg av aksjer -7 Reversering av nedskrivning på aksjer og verdipapirer Endring midlertidige forskjeller Skattepliktig inntekt for Inntektsskatt for Formuesskatt for For mye avsatt skatt Endring utsatt skattefordel Årets skattekostnad Utsatt skattefordel er beregnet slik: Endring Positive, midlertidige forskjeller Overfinansiering pensjonsforpliktelser BMA Derivatkostnad Gevinst og tapskonto Sum Negative midlertidige forskjeller Bygninger,maskiner,inventar Nedskrivning aksjer (handel) og verdipapirer BMB skylding opsjonspremie Periodisert Swaprente Sum Grunnlag (utsatt skattefordel)/utsatt skatt Utsatt skatt 28% av grunnlaget Negative forskjeller som ikke kan utlignes: Pensjonsforpliktelse Utsatt skattefordel 28% Netto utsatt skattefordel i balansen 28%

16 9.b Sikringsfondsavgift Sparebankenes sikringsfond Lov om sikringsordninger for banker og offentlig administrasjon mv av finansinstitusjoner pålegger alle sparebanker å være medlem av Bankens Sikringsfond. Fondet plikter å dekke tap inntil kr 2 mill som en innskyter har av innskudd i en sparebank. Med innskudd menes enhver kreditsaldo i banken i henhold til konto som lyder på navn, samt forpliktelser etter innskuddsbevis til navngitt person, unntatt innskudd fra andre finansinstitusjoner. Innbetalingen til Sparebankenes Sikringsfond er fra og med 1997 blitt beregnet med 0,1% av kundeinnskudd og 0,05% av beregningsgrunnlaget ved kapitaldekningsbergningen,men med fradrag for kjernekapital utover 8% Etter fusjonen mellom DnB og Gjensidige NOR er Sparebankens Sikringsfond og Forretningsbankenes Sikringsfond slått sammen til Bankenes Sikringsfond. Sparebankene har av den grunn blitt fritatt for innbetaling av avgift i 2004,2005 og Fra og med år 1999 har sikringsfondsavgiften ikke blitt ført som en ordinær driftskostnad,men som en rentekostnad. Avgiften i kr c Poster utenom balansen Betingede forpliktelser Garantier Lånegarantier Betalingsgarantier Kontraktsgarantier Skattegarantier Garanti ovf. Sikringsfondet Fulltegningsgarantikonsortium emisjon i Terra-Gruppen AS Sum betingede forpliktelser Forpliktelser Ubenyttede rammekreditter: Sum forpliktelser d Spesifikasjon av Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester. Garantiprovisjon Verdipapiromsetning og forvaltning Betalingsformidling Forsikringstjenester Annen virksomhet Sum Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester e.spesifikasjon av Andre driftsinntekter. Driftsinntekter fra faste eiendommer Leieinntekter PC - 42 Leieinntekter bet.terminal Sum Andre driftsinntekter f.Fordeling av inntekter på geografisk område. Banken har ingen markeder som geografisk skiller seg betydelig fra hverandre. Utlånene er fordelt med 87% til Vest-Agder fylke og 13% til landet for øvrig. Garantiene er fordelt med 95% til Vest-Agder fylke og 5% til landet for øvrig.

17 10 Finansielle derivater. Rente- og egenkapitalrelaterte instrumenter utenfor balansen. Nominelt beløp Virkelig verdi Rentebytteavtaler Opsjoner Nominelt beløp er den underliggende hovedstol som er grunnlag for beregning av renteinntekter, rentekostnader og netto kursgevinst i resultatregnskapet. Banken har i 2004 ikke hatt handeslportefølje av finansielle derivater. Bankens derivatforretninger har tilknytning til sikring av risiki, som har oppstått i balanseposter. Sikringsforretningene er verdsatt etter samme prinsipp som posten de er ment å sikre. Inntekter og kostnader er resultatført i samsvar med de postene de sikrer. Kvinesdal Sparebank har anvendt følgende finansielle derivater i 2004: Rentebytteavtaler: Opsjoner: Avtaler om å bytte rentebetingelser for et avtalt beløp over en nærmere avtalt periode. Kun rentebetalinger er knyttet til transaksjonsflyten. Bankens beholdning av opsjoner vedrører bankinnskudd med børsavkastning til kunder. Avtalene sikrer kundene en avkastningsfaktor i forhold til en eller flere aksje- eller obligasjonsindekser. Risikofaktorer. Som sikringsforretning består risikoen ved en slik avtale i at det ikke er perfekt samvariasjon mellom verdiendring på sikringsavtalen og den sikrede post. Bankens kredittrisko i forbindelse med bytteavtalene vurders som ubetydelig. Øvrig portefølje - balanseført Egenkapitalrelaterte Bytteavtaler Markedsverdi Markedsverdi Netto negativ Netto res denne derivater. aksjeindeks rentebetaling markedsverdi periode Nom.beløp Beregnet verdi Beregnet verdi Aksjeindeksavtale Samlet portefølje Klassifikasjon Transaksjonene har langsiktig karakter og er derfor klassifisert som anleggsmiddel. Risikofaktorer. Kursrisikoen er knyttet til verdiutviklingen på definerte aksjeindekser på utenlandske børser. Bankens kredittrisiko i forbindelse med bytteavtalen vurderes som ubetydelig. Virkelig verdi - markedsverdi. Verdievalueringen er basert på indikativ gjennomsnittspris (av kjøp og salg) og forutsetter at bytteavtalen løper fram til forfall. Vurderingen er ment for evalueringsformål for det aktuelle tidspunkt og er ikke nødvendigvis sammenfallende med den verdi kontrakten ville hatt dersom den hadde blitt omsatt i markedet på dette tidspunkt. Nominelt beløp tilsvarer det referansebeløp (hovedstol) som er avtalt i bytteavtalen og som er grunnlag for beregning av rente og avkastning. Det foreligger ingen avtale om motregning av kontrakter.