Utarbeiding av IOP i Elevinfo. - veiledningshefte for planlegging, vurdering og dokumentering av individuelle opplæringsløp

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Utarbeiding av IOP i Elevinfo. - veiledningshefte for planlegging, vurdering og dokumentering av individuelle opplæringsløp"

Transkript

1 Utarbeiding av IOP i Elevinfo - veiledningshefte for planlegging, vurdering og dokumentering av individuelle opplæringsløp Våren 2010

2 Innhold: Side: Sakkyndig vurdering, enkeltvedtak og IOP 3 Kompetanse på lavere nivå o Utforming av mål i IOP 4 o Underveisvurdering 7 o Halvårsrapportering 7 Organisatorisk IOP o IOPens oppbygging, vurdering og halvårsrapport 8 Vedlegg Utfylling av de ulike rubrikkene i mal for IOP Didaktisk relasjonsmodell Eksempel på målhierarki Eksempler på utfylt IOP 2

3 Innledning Dette skrivet er laget for å gi en kort oversikt over det juridiske og faglige grunnlaget for bruk av Elevinfo i arbeidet med elever som skal ha spesialundervisning. Elevinfo er et nettbasert dataprogram med følgende funksjoner: IOP-mal som skal brukes for alle elever. Rammeplaner for a) hverdagstrening, b) yrkeskunnskap små grupper og c) yrkeskunnskap store grupper. Sikker sone for lagring av sensitive opplysninger (eneste lovlige sted i AFK per i dag). Vurderingsmodul for underveisvurdering og sluttvurdering av både faglig og sosial kompetanse. Modul for fraværsføring og timeregistrering. Modul for halvårsrapportering. Ordforklaring I dette skrivet blir det brukt noen begreper som kan oppfattes ulikt, og vi har derfor laget en kort ordforklaring. LK06 Kompetansemål Læringsmål Kompetansebeskrivelse Rammeplaner Nasjonale læreplaner i Kunnskapsløftet Målene i læreplanene (LK06) Mål laget lokalt på den enkelte skole, eller hentet fra AFKs rammeplaner. Alle mål som ikke er hentet direkte fra LK06 defineres som læringsmål. Beskrivelse av den planlagte faglige og sosiale sluttkompetansen for et individuelt opplæringsløp hva eleven bør ha lært ved IOPens slutt. Eksempelplan for ulike elevgrupper som går mot planlagt kompetanse på lavere nivå, og innenfor ulike utdanningsprogram. Planene inneholder kompetansebeskrivelse, områder, læringsmål og forankring til LK06. Planene kan kopieres (i Elevinfo) til en elevs IOP for deretter og justeres til egnet faglig nivå. IOP, sakkyndig vurdering og vedtak om spesialundervisning Elevens spesialundervisning skal baseres på tre ulike dokumenter: 1. Individuell opplæringsplan som er det operative dokumentet. 2. Sakkyndig vurdering som inneholder bakgrunnen for spesialundervisningen, hvilke mål som er oppnåelige for eleven og hvordan det bør tilrettelegges. 3

4 3. Enkeltvedtak om spesialundervisning. Når vedtaket fattes, henviser man til den sakkyndige vurderingen (dersom man ikke faglig uenig, da begrunnes denne uenigheten) og vedtar rammer og omfang for spesialundervisningen. Både den sakkyndige vurderingen og enkeltvedtaket om spesialundervisning ligger i elevens mappe (i elevarkivet), og innholdet i disse to dokumentene trenger derfor i liten grad å gjentas i den individuelle opplæringsplanen. Med innføringen av Elevinfo legges det opp til at IOP-dokumentet skal være kortfattet og beskrive helheten i elevens opplæringstilbud. Planen skal videre være et godt utgangspunkt for den daglige/ukentlige undervisningsplanleggingen, for underveisvurderingen som skal gjennomføres og for halvårsrapporteringen til hjemmet. En slik helhet (og forutsigbarhet) oppnås best dersom planen omfatter hele spesialundervisningsløpet (jf. AFKs rammeplaner). IOP Sakkyndig Enkeltvedtak vurdering Figur 1. IOP er en operasjonalisering av grunnlagsdokumentene Viktige prinsipper hva er nytt med Elevinfo Elevinfo inneholder mal for IOP, men malen fylles ut ulikt for de ulike gruppene. Vi kan si det er fire ulike hovedgrupper, der tre av dem; a) hverdagstrening, b) yrkeskunnskap små grupper og c) yrkeskunnskap store grupper kategoriseres under kompetanse på lavere nivå. Den fjerde gruppen er elever som har organisatorisk spesialundervisning, men som sikter mot karakterer i fagene. I vedlegg 2 er det laget en tabell som gir en detaljert beskrivelse av utfylling av IOP-malen for de fire gruppene. Kompetanse på lavere nivå- IOP med definert målstruktur I Kunnskapsløftet skal læring rettes mot målstyrte planer. Når det utarbeides individuelle opplæringsplaner der vi tar vekk deler av læreplanverket, er det viktig å lage nye, gode mål for opplæringen. Vi må også lage planer som synliggjør en helhet i opplæringen på samme måte som en nasjonal læreplan gjør for elever som går mot fulle årskurs. 4

5 Hovedmål En IOP bør alltid inneholde et hovedmål, og for elever som får spesialundervisning innen alternative kurs - yrkeskompetanse små eller større grupper, bør hovedmålet være yrkestittel/jobbkategori. For elever i mindre grupper vil det stort sett dreie seg om tilrettelagt arbeid, mens elever innen større grupper bør sikte mot hjelpearbeider/assistent innen ordinære bedrifter. Kompetansebeskrivelse Etter å ha definert elevens hovedmål, må det samlede målet for opplæringen beskrives. I malen (og rammeplanene) har vi kalt dette for kompetansebeskrivelse. Kompetansebeskrivelsen bør være kortfattet og beskrive den samlede faglige og sosiale kompetansen som eleven skal oppnå ved IOPens slutt. Behovet for en tydeliggjøring av den sosiale kompetansen støttes av funnene i rapporten En ressurs for arbeidslivet (AFK 2007). Det er flere begrunnelser for å utarbeide en samlet beskrivelse av en forventet sluttkompetanse, men noen punkter kan nevnes spesielt: Gir oversikt for elev/foresatte hva som er forventet resultat av opplæringen Gir en framtidig arbeidsgiver informasjon om elevens kompetanse (i større grad enn en oppramsing av kompetansemål) Et godt utgangspunkt for å kunne dokumentere elevens oppnådde kompetanse i kompetansebeviset (gjelder særlig for elever med karaterer i få eller ingen fag (Forskrift 3-46)) Dersom en beskrivelse av sluttkompetansen skal fungere i tråd med punktene over, krever det at: a) Beskrivelsen er kortfattet og presis b) Beskrivelsen dekker en kompetanse som utgjøre en helhet c) Beskrivelsen er rettet mot et reelt kompetansebehov i en bransje (ev. mot tilrettelagt arbeidsplass) eller er en grunnkompetanse som er nødvendig for å få opplæringskontrakt. Den nye forskriften påpeker at elever som ikke har vurderingsgrunnlag i fag, skal ha en beskrivelse av oppnådd kompetanse. Har man en god beskrivelse av planlagt sluttkompetanse, kan hele (dersom alt nås) eller deler klippes direkte inn i kompetansebeviset når eleven avslutter. Fag og områder En kompetansebeskrivelse vil normalt omfatte deler av ulike fag (tverrfaglighet) som igjen kan deles inn i ulike områder. Noen elever vil ha deler av både fellesfag, programfag og et eget sosialt område. Andre elever vil ha bare programfag (og sosialt). Grunnen til at vi deler planen i fag og områder er å gi elevene (og foresatte) en bedre oversikt over hva som ligger i planen. Det er ikke mulig å sette en fast standard for mange områder en bør dele et fag i, med 5

6 to til fire er å anbefale. Fylkeskommunens rammeplaner er laget ut fra prinsippet om et passe antall områder (med tilhørende læringsmål). I Elevinfo finnes det en egen timeføringsmodul. Her kan man føre fravær per dag samt antallet timer med opplæring per fag eller per område. Læringsmål Læringsmålene skal samlet sett dekke hele kompetansebeskrivelsen, og de skal gjelde for hele perioden IOPen dekker. I noen tilfeller vil læreplanens kompetansemål være så konkrete og gode at et utvalg av disse kan brukes direkte (gjennom en kopifunksjon i Elevinfo). Der man ser at eleven trenger mer konkrete mål, må disse lages lokalt (eller kopieres fra rammeplanene). Det er læringsmålene som i neste omgang skal vurderes i vurderingsmodulen i Elevinfo og det er deretter de samme læringsmålene vi skal utarbeide halvårsrapporter på bakgrunn av. Hovedmål Kompetansebeskrivelse Læreplanforankring kompetansemål i LK06 som dekkes Fag 1 Fag 2 Område 1 Område 2 osv. Område 1 Område 2 osv. 3-5 læringsmål 3-5 læringsmål 3-5 læringsmål 3-5 læringsmål Figur 2. Målhierarkiet i en IOP for elever med reduserte mål. Læreplanforankring brukes ikke for de svakeste elevgruppene. Se modell som utfylt eksempel i vedlegg 3. Periodeplaner Det er et viktig prinsipp at de samme læringsmålene bør gå igjen gjennom hele opplæringsperioden. Når en lager periodeplaner (eller ukeplaner) bør man derfor ikke lage nye læringsmål, men klippe ut ett eller flere læringsmål fra IOPen. Man sparer på denne måten tid samtidig som man får fordelen at eleven etter hvert blir godt kjent med alle målene. En annen fordel er at man får muligheten til å se elevens progresjon (grafisk framstilling i Elevinfo dersom man ønsker) gjennom året, eller fra år til år. 6

7 Forankring i LK06 Så langt det er mulig (oppl.lov 5-5) skal spesialundervisningen rettes mot hele eller deler av læreplanverket (LK06). Et annet prisnipp er at man skal ha mulighet til å bygge videre (livslang læring) på tidligere oppnådd kompetanse slik at man på sikt kan bestå alle fag. Når en lager en IOP, må en derfor vise hvilke kompetansemål/fag planen dekker. Metodikken i Elevinfo sikrer at man kan dokumentere innholdet i opplæringen for hvert kompetansemål i LK06 som planen er knyttet til, og at man kan bruke denne dokumentasjonen som deler av halvårsrapporteringen. Fylkeskommunens rammeplaner inneholder henvisning til LK06 der det er naturlig, og rammeplanene gir dermed en pekepinn på når man bør dokumentere elevens læring opp mot kompetansemålene (i tillegg til læringsmålene som alltid skal vurderes når elevene har reduserte mål). Underveisvurdering Som tidligere nevnt, bør IOPen inneholde et passe antall konkrete læringsmål som skal dekke hele opplæringen. Disse læringsmålene kan lages direkte i Elevinfo (eller kopieres fra fylkeskommunens rammeplaner). Når målene er lagret, kan lærer gå inn å vurdere eleven. Skolen bestemmer selv hvor hyppig en slik vurdering bør foretas, men det anbefales hver fjerde til sjette uke. Det er også lagt opp til at man i programmet kan føre elevens egenvurdering per mål. På denne måten får man oversikt over om elev og lærer oppfatter elevens kompetanse likt. Er det store sprik, indikerer det at det er behov for å jobbe med en felles forståelse av hva det enkelte læringsmål betyr - hva som kreves for de ulike grader av måloppnåelse. I Elevinfo er det lagt opp til at man kan lage et eget program for sosial kompetanse. Dette programmet bygges opp på tilsvarende måte som en faglig plan, og det kan lages en sosial plan som alle elever kan knyttes til (eller en plan per elev dersom man ønsker det). Også her kan det foretas hyppige vurderinger (og med mulighet for elevens egenvurderinger) der man får ut en grafisk oversikt over elevens progresjon per sosialt læringsområde. I tillegg til modulen med underveisvurdering, finnes en egen dokumentasjonsmodul. Dersom IOP knyttes opp mot læreplanverket aktiviseres denne automatisk når IOPen lages (se vedlegg 1 når dette er normal prosedyre). Dokumentasjonsmodulen er laget av to grunner. For det første, er det viktig å dokumentere innholdet i opplæringen som en del av halvårsrapporteringen. For det andre, skal elevene ha mulighet til å bygge videre fram mot full kompetanse. Etter hvert som vi fyller ut hva eleven har arbeidet med i de enkelte kompetansemålene, bygges det en digital dokumentasjonsmappe på eleven. Denne mappen kan følge eleven i flere år, og den kan utvides etter hvert som eleven arbeider med flere kompetansemål. Dersom eleven bytter skole, vil neste skole kunne fortsette å fylle ut dokumentasjonsmappen. 7

8 Halvårsrapportering Metodikken i Elevinfo medfører en forenkling av arbeidet med halvårsrapportene. I og med at læringsarbeidet skal være målstyrt, er det lagt opp til at en størst mulig del av halvårsrapporten skal være en tilbakemelding på elevens progresjon relatert til målene for opplæringen. Dersom man har foretatt underveisvurdering av elevens faglige mål, vil en utskrift fra denne modulen være en viktig del av rapporten. Det samme gjelder den sosiale vurderingen. I tillegg til å gi en tilbakemelding på elevens utvikling, må vi også gi en tilbakemelding på hva eleven har arbeidet med (innholdet i opplæringen), dette har vi ferdig dersom vi har benyttet dokumentasjonsmodulen. Dersom man ønsker å supplere men en skriftlig oppsummering, kan dette gjøres i en egen notatmodul i programmet. En halvårsrapport i Elevinfo vil kunne bestå av: 1. Oppsummerende notat 2. Utskrift av grafer for faglig utvikling 3. Utskrift av grafer for sosial utvikling 4. Utskrift av dokumentasjonsmappa (innholdet i opplæringen per kompetansemål). Organisatorisk spesialundervisning Mange elever har spesialundervisning fordi de har behov for ulike organisatoriske endringer eller ulike hjelpemidler. Her vil variasjonen kunne være stor, men det som er felles for disse elevene er at de går mot alle fag (karakter i faget (ene) det er bevilget spesialundervisning for). I og med at de går mot karakterer, vil IOPen kunne knyttes direkte til de aktuelle læreplanene. Det vil derfor normalt ikke være behov for å lage planer med en egen målstruktur slik som vi har drøftet i kapittelet for elever med reduserte mål. Se vedlegg 1 for detaljerte kommentarer om utfylling av IOP. Underveisvurdering Den enkelte skole må vurdere om underveisvurderingen av elever med organisatorisk IOP skal skille seg fra de ordinære elevenes underveisvurdering (hyppighet, krav til skriftlighet osv.). Det som i alle fall bør være forskjellig, er hyppigheten og grundigheten når det gjelder å vurdere om organiseringen gjør at eleven lærer på best mulig måte - og om det eventuelt er behov for å endre organiseringen/tiltakene. Halvårsrapportering Også halvårsrapporteringen bør fokusere på i hvilken grad organiseringen fungerer slik at eleven får et tilfredsstillende utbytte av opplæringen. For denne elevgruppa vil det normalt være nok å benytte notatfunksjonen i Elevinfo samt å legge ved karakterutskrift/kompetansebevis. 8

9 Vedlegg 1. IOP-malens rubrikker trinn for trinn I tabellen under er det satt opp hva som skal fylles inn i malens ulike rubrikker avhengig av elevgruppe. Del 1. Dokumentasjon av elevens ståsted Elevgruppe Organisatorisk Hva bør stå i rubrikken? Her bør det beskrives hva eleven har oppnådd av tidligere kompetanse dersom eleven har vært i vgs. For eksempel, eleven har fullført og bestått Vg1 En kan også beskrive elevens viktigste læreforutsetninger (jf. didaktisk relasjonsmodell, se vedlegg 1) som en bør ta hensyn til ved undervisningsplanleggingen. Hverdagsmestring Yrkeskompetanse, liten gruppe Yrkeskompetanse, større gruppe Her bør en beskrive elevens viktigste læreforutsetninger (jf. didaktisk relasjonsmodell, se vedlegg 1) som en bør ta hensyn til ved undervisningsplanleggingen. Her bør en beskrive elevens viktigste læreforutsetninger (jf. didaktisk relasjonsmodell, se vedlegg 1) som en bør ta hensyn til ved undervisningsplanleggingen. Her bør det beskrives hva eleven har oppnådd av tidligere kompetanse dersom eleven har vært i vgs. For eksempel, eleven har fullført Eng 1001 med karakteren 2 En bør også beskrive elevens viktigste læreforutsetninger (jf. didaktisk relasjonsmodell, se vedlegg 1) som en bør ta hensyn til ved undervisningsplanleggingen. Del 2. Mål for opplæringen Elevgruppe Underpunkter i malen Hva bør stå i rubrikken? Organisatorisk Går mot alle fag, målkategorien i Elevinfo brukes derfor ikke Hverdagsmestring Hovedmål for opplæringen Formålet med spesialundervisningen Kompetansebeskrivelse Områder med læringsmål Læreplanforankring Beskrivelse av faglig og sosial kompetanse som eleven skal ha opparbeidet ved IOPens slutt Planen deles i områder, og det lages flere læringsmål til hvert område. Læringsmålene bør lages slik at eleven kan arbeide mot dem i hele IOPens varighet. Områder og læringsmål kan kopieres fra AFKs rammeplaner. IOP for denne elevgruppa vil normalt ikke være knyttet til læreplanene for LK06 (Jf. 5-5 i opplæringsloven) Yrkeskompetanse, liten gruppe Hovedmål for opplæringen Beskrive hva eleven kan arbeide med etter endt opplæring, eks tilrettelagt arbeid (ASVO). 9

10 Kompetansebeskrivelse Beskrivelse av faglig og sosial kompetanse som eleven skal ha opparbeidet ved IOPens slutt, og som skal være utgangspunkt for å nå hovedmålet Områder med læringsmål Læreplanforankring, programfag og fellesfag Planen deles i områder, og det lages flere læringsmål til hvert område. Læringsmålene bør lages slik at eleven kan arbeide mot dem i hele IOPens varighet. En må vurdere å lage et eget område som inneholder sosiale læringsmål, eller om en vil lage en egen sosial plan (egen modul i Elevinfo). Faglige områder og læringsmål kan kopieres fra AFKs rammeplaner. IOP for denne elevgruppa må knyttes til kompetansemålene i LK06 som læringsmålene dekker. Yrkeskompetanse, større gruppe Hovedmål for opplæringen Bør være et yrke, eks hjelpearbeider byggfag. Kan også være lærekandidat (videre opplæring i bedrift). Noen elever vil ha tilrettelagt arbeid som mål (se kategorien over), men for de fleste bør målet være lønnet arbeid på nivå under fag- /svennebrev. Kompetansebeskrivelse Beskrivelse av faglig og sosial kompetanse som eleven skal ha opparbeidet ved IOPens slutt, og som skal være utgangspunkt for å nå hovedmålet. Se rapporten En ressurs for arbeidslivet for detaljert oversikt over bransjenes kompetansebehov på dette nivået. Husk at sosial kompetanse ofte er vel så viktig som den faglige for denne elevgruppa! Områder med læringsmål Planen deles i områder, og det lages flere læringsmål til hvert område. Læringsmålene bør lages slik at eleven kan arbeide mot dem i hele IOPens varighet. En må vurdere å lage et eget område som inneholder sosiale læringsmål, eller om en vil lage en egen sosial plan (egen modul i Elevinfo). Faglige områder og læringsmål bør kopieres fra AFKs rammeplaner. Se også eksempel på plan i vedlegg 4 Læreplanforankring, programfag og fellesfag IOP for denne elevgruppa må knyttes til kompetansemålene i LK06 som læringsmålene dekker. 10

11 Del 3. Organisering Elevgruppe Organisatorisk Hva bør stå i rubrikken? Her skal det kort beskrives hvordan spesialundervisningen skal organiseres. Hverdagsmestring Yrkeskompetanse, liten gruppe Her skal det kort beskrives hvordan spesialundervisningen skal organiseres. Beskrivelsen skal inneholde antallet timer per uke (elevene har rett til samme antall timer som andre elever, oppl.lov 5-1), hvor store grupper eleven deltar på, hva slags opplæringsarena som benyttes osv. Det kan være aktuelt å dele rubrikken i tre deler, med en beskrivelse av a) innholdet, b) rammer og c) metoder (arbeidsmåter). Samme som over: Yrkeskompetanse, større gruppe Samme som over Del 4. Vurdering og dokumentasjon Elevgruppe Organisatorisk Hva bør stå i rubrikken? Krav til vurdering og dokumentasjon er ganske detaljert beskrevet i forskriften, men det bør presiseres under denne rubrikken dersom spesialundervisningen medfører noen ekstra krav til underveisvudering eller dokumentasjon. Beskrivelsen bør deles i tre deler; 1. Underveisvurdering. Her beskrives hvor hyppig underveisvurderingen skal skje og i hvilke form. 2. Halvårsvurdering. Her beskrives hvilket innhold halvårsrapporten skal ha. 3. Sluttvurdering. Her beskrives det hvordan elevens opplæring skal dokumenteres Hverdagsmestring Yrkeskompetanse, liten gruppe Yrkeskompetanse, større gruppe Denne elevgruppen vil ikke få vurdering i form av karakter fordi de ikke går mot fulle fag etter LK06. Beskrivelsen bør likevel tredeles (se over), og det må framkomme at opplæringen ikke dokumenteres med karakter (jf. forskrift 3-46). Denne elevgruppen vil normalt ikke få vurdering i form av karakter fordi de ikke går mot fulle fag etter LK06. Beskrivelsen bør likevel tredeles (se over), og det må framkomme at opplæringen ikke dokumenteres med karakter (jf. forskrift 3-46). Denne elevgruppen vil kunne oppnå karakter i noen fag. Der man vet at karakter i fag trolig ikke vil oppnås, er det viktig at dette presiseres her. Beskrivelsen tredeles som for de andre målgruppene. 11

12 Vedlegg 2. Didaktisk relasjonsmodell Relasjonsmodellen viser at de forskjellige kategoriene i en opplæringssituasjon henger sammen, og at forandringer i den ene kategorien får innvirkning på de andre. Forandrer vi f.eks. målene for opplæringen, vil dette påvirke både eleven, innholdet, vurderingen osv. Kunnskaper om, og bruk av, relasjonsmodellen er viktig i skolen så vel som innen opplæringen i bedrifter. Elevens læreforutsetning Innhold Vurdering Mål Metoder Rammer 12

13 Vedlegg 3. Eksempel på målhierarki Eksempel yrkeskunnskap byggfag, større grupper Hjelpearbeider i byggebransjen Etter endt opplæring: kan du arbeide i byggebransjen med: - trekonstruksjoner, med vekt på vegger og etasjeskiller - enkel blokkmuring og pussing, samt enkelt betongarbeid kan arbeide i tråd med bransjens krav til kvalitet. etterlever du grunnleggende krav til HMS møter du presis og har et stabilt oppmøte. er du pålitelig, viser samarbeidsevne og engasjement. Læreplanforankring kompetansemål i LK06 som dekkes (ikke tatt med i eksempel pga. plass!) Byggfag Norsk Trekonstruksjon Kommunikasjon Du kan bygge etasjeskiller utført med bjelkelag Du kan bygge bærende og ikke-bærende vegger i bindingsverk. Du kan montere vindsperre og ulike utvendige kledninger Du kan montere mineralull, dampsperre og ulike innvendige kledninger. Du kan montere dører og vinduer, utforinger og forskjellig listverk. Du kan motta korte, muntlige beskjeder Du kan motta korte, skriftlige beskjeder Du kan videreformidle en kort instruks 13

14 Vedlegg 4. Eksempel på IOP I det følgene har vi laget et eksempel på hvordan en IOP som ivaretar punktene over kan se ut. Eksempel 1. Elev med tidligere vgs. opplæring i ordinær klasse. Søkes inn til spesialundervisningstilbud (alternativ opplæringsmodell), uten fellesfag. Planen gjelder for to års opplæring. Dokumentasjon av elevens ståsted Tidligere opplæring: Eleven har gått ett år på annen videregående skole, VG1 Naturbruk Eleven har oppnådd karakter i norsk Vg1 Eleven har kompetansebevis med beskrivelse av gjennomgått opplæring for resten av fagene. Læreforutsetning, sterke og svake sider som påvirker elevens læring: Eleven har problemer med å møte på skolen, og samarbeider til tider dårlig med de andre elevene. Kan lese og skrive, og jobber best dersom han sitter alene med oppgaver. Er flink med praktiske oppgaver når han først møter på skolen. Mål for opplæringen Langsiktig mål: Anleggsgartnerassistent Delmål (beskrivelse av sluttkompetanse): Etter avsluttet utdanning skal eleven ha oppnådd en faglig og sosial kompetanse som gjør det mulig å oppnå en tilsetting på nivå under fag-/svennebrev i en offentlig eller privat virksomhet. Faglig kompetanse. Etter endt opplæring: kan eleven arbeide med å anlegge, stelle og vedlikeholde grøntanlegg og uteområder. kan eleven planlegge og gjennomføre egne arbeidsoppgaver i tråd med bransjens krav til effektivitet og kvalitet. kjenner eleven til risikofaktorer og miljømessige krav, og følger sikkerhetsbestemmelser på arbeidsplassen. er eleven selvstendig og engasjert i arbeidet, og kan jobbe med samme type arbeidsoppgaver over tid. har eleven førerkort klasse T- traktor. Sosial kompetanse. Etter endt opplæring: møter eleven presis og har et stabilt oppmøte. er eleven pålitelig, viser samarbeidsevne og bidrar til et godt miljø på arbeidsplassen. Læringsmål: Område 1. HMS. Målet er at: Du tar hensyn til helse-, miljø og sikkerhet i alt arbeid Du arbeider i tråd med gitte kvalitetskrav Du organiserer eget arbeid slik at du overholder krav til effektivitet Område 2. Nyanlegg. Målet er at: Du kan sette kantstein, legge heller og belegningsstein. Du kan bruke meterstokk, målebånd og maler til merking og oppmåling. Du kan kappe og sammenføye trematerialer til enkle trekonstruksjoner. Du kan plante trær og busker. 14

15 Du kan planere og så til plenarealer. Område 3. Maskiner og redskap. Målet er at: Du kan kjøre traktor med ulike redskaper. Du kan utføre vedlikehold av traktor med redskap. Du kan bruke ulike motorredskaper. Du kan utføre vedlikehold av motorredskap. Du kan bruke verktøy og redskap riktig til oppgaven som skal gjøres Område 4. Vedlikehold. Målet er at: Du kan utføre renhold av veier, plasser og grøntområder, både manuelt og maskinelt. Du kan slå gress med forskjellige maskiner. Du kan klargjøre, plante og vedlikeholde blomsterbed. Du kan utføre vanlig beskjæring av busker og trær. Du kan utføre forskjellige former for plantevern. Forankring i kompetansemålene LK06: NAB - Naturbruk Vg1 NAB Naturbasert produksjon m1 - utføre arbeidsoppgaver knyttet til stell av planter basert på kunnskaper om planters miljøkrav m3 - utføre arbeidsoppgaver innen produksjon og høsting eller fangst m4 - utføre enkel bearbeiding av råstoff m6 - identifisere, klassifisere og presentere et utvalg arter og materialer m8 - velge og bruke riktig redskap, utstyr og instrumenter i tilknytning til produksjonen m10 - følge bruksanvisning og bruke manual for utstyr som benyttes i produksjonen m11 - velge og bruke materialer ut fra arbeidsoppdrag og materialets egenskaper m12 - utføre enkelt vedlikehold på bygninger og installasjoner som benyttes i produksjonen m13 - planlegge og gjennomføre arbeid og aktiviteter i tråd med gjeldende yrkesmessige krav til utførelse, helse, miljø og sikkerhet og kvalitetssystemer m14 - bruke riktig arbeidsteknikk, verne- og sikkerhetsutstyr og velge hensiktsmessig påkledning for arbeid og aktiviteter under ulike forhold m15 - utøve brannvern og førstehjelp i tråd med gjeldende krav Organisering Opplæringen organiseres med 35 timer per uke, der 14 timer (to hele dager) av opplæringen skjer i bedrift. Opplæringen godkjennes på måloppnåelse. Det vil si at eleven avslutter opplæringen når målene for opplæringen er nådd i stor grad. Eleven vil kunne søke seg jobb direkte etter godkjent opplæring, eller tegne opplæringskontrakt og gå videre som lærekandidat. Opplæringen er rettet mot programfag (8 elever per gruppe). 15

16 Vurdering og dokumentasjon Underveisvurdering: Opplæringen deles i perioder på seks uker. Eleven skal få vurdering og gjennomføre egenvurdering uten karakter etter hver periode (jf. forskrift til opplæringsloven 3-8, 3-11, 3-12 og 3-13). Eleven skal foreta egenvurdering og få vurdering av faglige læringsmål det er arbeidet med ved slutten av hver periode. Eleven skal foreta egenvurdering og få vurdering av sosiale læringsmål det er arbeidet med ved slutten av hver periode. Elevens læringsarbeid dokumenteres to ganger per halvår under kompetansemålene i LK06 Halvårsrapportering: Hvert halvår sendes det rapport til hjemmet om (jf. opplæringsloven 5-5): Elevens faglige utvikling i læringsmålene (vurdert hver sjette uke). Innholdet i opplæringen relatert til LK06 Elevens sosiale utvikling (vurdert hver sjette uke) Sluttdokumentasjon: Etter endt opplæringsperiode skal elevens oppnådde kompetanse dokumenteres gjennom et kompetansebevis (jf. forskrift til opplæringsloven 3-17, 3-45 og 3-46). 16

Utarbeiding av IOP i Elevinfo. - veiledningshefte for planlegging, vurdering og dokumentering av individuelle opplæringsløp

Utarbeiding av IOP i Elevinfo. - veiledningshefte for planlegging, vurdering og dokumentering av individuelle opplæringsløp Utarbeiding av IOP i Elevinfo - veiledningshefte for planlegging, vurdering og dokumentering av individuelle opplæringsløp Høsten 2010 Innhold: Side: Sakkyndig vurdering, enkeltvedtak og IOP 3 Grunnkompetanse

Detaljer

Tre likeverdige sluttkompetanser etter loven:

Tre likeverdige sluttkompetanser etter loven: Tre likeverdige sluttkompetanser etter loven: 1. Studiekompetanse 2. Yrkeskompetanse 3. Kompetanse på lavere nivå Planlagt: 2-elever 4-elever 8-elever Annen IOP Spesialundervisning 1. Spesialundervisning

Detaljer

Tid Tema 09.00-10.00 Hva er elevinfo - bakgrunn og kort gjennomgang. 10.15-11.15 Individuelt arbeid etter instruksjon - komme i gang som administrator

Tid Tema 09.00-10.00 Hva er elevinfo - bakgrunn og kort gjennomgang. 10.15-11.15 Individuelt arbeid etter instruksjon - komme i gang som administrator Tid Tema 09.00-10.00 Hva er elevinfo - bakgrunn og kort gjennomgang 10.15-11.15 Individuelt arbeid etter instruksjon - komme i gang som administrator 11.30-12.00 Om fylkeskommunale rammeplaner og IOP 12.00-12.45

Detaljer

Yrkesfaglig grunnutdanning ved Kjelle videregående skole

Yrkesfaglig grunnutdanning ved Kjelle videregående skole Yrkesfaglig grunnutdanning ved Kjelle videregående skole Grøntanlegg På Kjelle videregående skole kan du ta en yrkesfaglig grunnutdanning som normalt består av to års opplæring på skolen og to års opplæring

Detaljer

Deltakere kjenner bakgrunnen for IOP/planmal i programmet. Administratorer har fått nok kunnskap til å ta programmet i bruk

Deltakere kjenner bakgrunnen for IOP/planmal i programmet. Administratorer har fått nok kunnskap til å ta programmet i bruk Etter kurset er det målet m at: Velkommen Deltakere kjenner bakgrunnen for IOP/planmal i programmet Administratorer har fått nok kunnskap til å ta programmet i bruk Elevinfo innføringskurs 09.11.2009 Tid

Detaljer

Deltakere kjenner bakgrunnen for IOP/planmal i programmet. Administratorer har fått nok kunnskap til å ta programmet i bruk

Deltakere kjenner bakgrunnen for IOP/planmal i programmet. Administratorer har fått nok kunnskap til å ta programmet i bruk - et kompetansemiljø! Etter kurset er det målet at: Velkommen Deltakere kjenner bakgrunnen for IOP/planmal i programmet Administratorer har fått nok kunnskap til å ta programmet i bruk Deltakere har fått

Detaljer

Yrkesfaglig grunnutdanning ved Kjelle videregående skole

Yrkesfaglig grunnutdanning ved Kjelle videregående skole Yrkesfaglig grunnutdanning ved Kjelle videregående skole Bygg På Kjelle videregående skole kan du ta en yrkesfaglig grunnutdanning som normalt består av to års opplæring på skolen og to års opplæring som

Detaljer

Yrkesfaglig grunnutdanning ved Kjelle videregående skole

Yrkesfaglig grunnutdanning ved Kjelle videregående skole Yrkesfaglig grunnutdanning ved Kjelle videregående skole Trearbeid På Kjelle videregående skole kan du ta en yrkesfaglig grunnutdanning som normalt består av to års opplæring på skolen og to års opplæring

Detaljer

Yrkesfaglig grunnutdanning ved Kjelle videregående skole

Yrkesfaglig grunnutdanning ved Kjelle videregående skole Yrkesfaglig grunnutdanning ved Kjelle videregående skole Mekanisk På Kjelle videregående skole kan du ta en yrkesfaglig grunnutdanning som normalt består av to års opplæring på skolen og to års opplæring

Detaljer

Yrkesfaglig grunnutdanning ved Kjelle videregående skole

Yrkesfaglig grunnutdanning ved Kjelle videregående skole Yrkesfaglig grunnutdanning ved Kjelle videregående skole Lager og bilpleie På Kjelle videregående skole kan du ta en yrkesfaglig grunnutdanning som normalt består av to års opplæring på skolen og to års

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR VURDERING

RETNINGSLINJER FOR VURDERING RETNINGSLINJER FOR VURDERING I ROGALAND FYLKESKOMMUNE FORORD Dette heftet «Retningslinjer for vurdering i Rogaland fylkeskommune» bygger på at kapittel 3 i forskrift til opplæringsloven gjelder hele det

Detaljer

Slik blir du lærekandidat

Slik blir du lærekandidat Slik blir du lærekandidat 1 Lærekandidat - hva er det? En lærekandidat har inngått en opplæringskontrakt med sikte på en mindre omfattende prøve enn fag- eller svenneprøve. Mens lærlingens målsetting er

Detaljer

Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det

Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring Nå gjelder det Nå gjelder det 1. august 2009 ble forskrift til opplæringsloven kapittel 3 Individuell vurdering i grunnskolen og i videregående

Detaljer

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram.

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram. Side 1 av 7 VÅR SAKSBEHANDLER FRIST FOR UTTALELSE PUBLISERT DATO VÅR REFERANSE Avdeling for læreplanutvikling 19.12.201 12.09.201 2013/612 Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående

Detaljer

Læreplan i felles programfag i Vg1 naturbruk

Læreplan i felles programfag i Vg1 naturbruk Læreplan i felles programfag i Vg1 naturbruk Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 16. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26.september 2005 fra utdannings- og forskningsdepartementet med

Detaljer

Yrkesfagleg Grunnutdanning

Yrkesfagleg Grunnutdanning Yrkesfagleg Grunnutdanning Innhold Hvem passer Yrkesfaglig grunnutdanning for? Hva oppnår eleven ved å velge Yrkesfaglig grunnutdanning? Hvilke sosiale kompetanser trenger elever lære seg for å få jobb?

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 BYGG OG ANLEGGSTEKNIKK

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 BYGG OG ANLEGGSTEKNIKK LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 BYGG OG ANLEGGSTEKNIKK TØMRERFAGET 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere sider av aktuelle

Detaljer

Oversikt over endringer i føringsskrivet for videregående opplæring (14.12.2012)

Oversikt over endringer i føringsskrivet for videregående opplæring (14.12.2012) Oversikt over endringer i føringsskrivet for videregående opplæring (14.12.2012) Tekst/pkt i skrivet Pkt. 1 Dokumentasjon i videregående opplæring Pkt. 1.2 Førstegangsvitnemål Pkt. 1.4 Fag- eller svennebrev

Detaljer

Spesialundervisning. Nivådifferensierte planer for elever med reduserte mål

Spesialundervisning. Nivådifferensierte planer for elever med reduserte mål Spesialundervisning Nivådifferensierte planer for elever med reduserte mål Grunnleggende yrkeskompetanse - hjelpearbeiderutdanning/lærekandidatordning o Rammeplaner for utdanningsprogrammene o Eksempelplaner

Detaljer

Ungdomsbedrift i Kunnskapsløftet Naturbruk, Vg1. www.ue.no Copyright UE Forlag

Ungdomsbedrift i Kunnskapsløftet Naturbruk, Vg1. www.ue.no Copyright UE Forlag Ungdomsbedrift i Kunnskapsløftet Naturbruk, Vg1 UB-året Naturbruk Norsk* Matte Etablering Introduksjon Idémyldring og Idéutvikling (Inspirasjonskilder Sammenligne og vurdere beskrive eksempler på produkt-

Detaljer

Grunnkompetanse Fagsamling OFK

Grunnkompetanse Fagsamling OFK Grunnkompetanse Fagsamling OFK 13. November 2012 Rådgiver Helene Ruud Lunner Mulighetenes Oppland 1 Ole: Yrkesønske & skolevalg Ole går i 9. klasse. Han har faglige vansker & ADHD. Ole har vedtak om spesialundervisning

Detaljer

Retten til spesialundervisning

Retten til spesialundervisning Retten til spesialundervisning Elevens individuelle rett til spesialundervisning Gunda Kallestad OT/PPT Opplæringslova 5-1, første ledd Elevar som ikkje har, eller som ikkje kan få tilfredsstillande utbytte

Detaljer

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning.

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning. LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 TEKNIKK OG INDUSTRIEL PRODUKSJON KJEMI OG PROSESSFAG 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller

Detaljer

Yrkesfaglig grunnutdanning ved Kjelle videregående skole

Yrkesfaglig grunnutdanning ved Kjelle videregående skole Yrkesfaglig grunnutdanning ved Kjelle videregående skole Kjøkken og kantine På Kjelle videregående skole kan du ta en yrkesfaglig grunnutdanning som normalt består av to års opplæring på skolen og to års

Detaljer

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning.

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning. LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 Restaurant og matfag Servitørfag 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter

Detaljer

Vedlegg til kompetansebevis ved Gerd Anne Bråttvik og Anita Sæther

Vedlegg til kompetansebevis ved Gerd Anne Bråttvik og Anita Sæther Vedlegg til kompetansebevis ved Gerd Anne Bråttvik og Anita Sæther 21. mai 2013 Kort om oss: Gerd Anne Bråttvik Anita Sæther Vi jobber i team sammen med Kari Volden Kontaktperson og saksbehandler for Atlanten

Detaljer

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS BARNEHAGE- OG UTDANNINGSAVDELINGEN BEGRUNNELSE FOR KARAKTER VED KLAGE PÅ STANDPUNKTKARAKTER I FAG

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS BARNEHAGE- OG UTDANNINGSAVDELINGEN BEGRUNNELSE FOR KARAKTER VED KLAGE PÅ STANDPUNKTKARAKTER I FAG FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS BARNEHAGE- OG UTDANNINGSAVDELINGEN VEILEDNING BEGRUNNELSE FOR KARAKTER VED KLAGE PÅ STANDPUNKTKARAKTER I FAG GRUNNSKOLEN Oslo mai 2013 INNLEDNING Denne veiledningen er ment

Detaljer

BETINGELSER FOR Å FÅ VITNEMÅL, FAG- OG SVENNEBREV

BETINGELSER FOR Å FÅ VITNEMÅL, FAG- OG SVENNEBREV BETINGELSER FOR Å FÅ VITNEMÅL, FAG- OG SVENNEBREV VIKTIG Å VITE FOR PLANLEGGING AV SPESIALUNDERVISNING I GRUNNSKOLE OG VIDEREGÅENDE OPPLÆRING Kari Gording Rådgiver Fylkesopplæringssjefen Opplæringslovens

Detaljer

Kokk hotell- og restaurantfag

Kokk hotell- og restaurantfag LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG 2 RESTAURANT OG MATFAG Kokk hotell- og restaurantfag 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold,

Detaljer

OVERSIKT OVER AKTIVITETER I FAGOPPLÆRINGEN BASERT PÅ OPPLÆRINGSLOVEN MED FORSKRIFT 2011/2012

OVERSIKT OVER AKTIVITETER I FAGOPPLÆRINGEN BASERT PÅ OPPLÆRINGSLOVEN MED FORSKRIFT 2011/2012 OVERSIKT OVER AKTIVITETER I FAGOPPLÆRINGEN BASERT PÅ OPPLÆRINGSLOVEN MED FORSKRIFT 2011/2012 AKTIVITET HENVISNING TIL LOV OG FORSKRIFT RUTINEBESKRIVELSER Rett til opplæring for ungdom Opplæringsordningen

Detaljer

KURS FOR UTDANNINGSPROGRAM BYGG- OG ANLEGGSTEKNIKK. 1 Glenn Johnsrud

KURS FOR UTDANNINGSPROGRAM BYGG- OG ANLEGGSTEKNIKK. 1 Glenn Johnsrud 1 Glenn Johnsrud Interessedifferensiering Som metode for: Lære mer, fullføre og bestå 2 Glenn Johnsrud Skal vi drive yrkesopplæring, eller yrkesveiledning? Relevans og mening er sentrale begreper i kunnskapsløftet

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 MEDIER OG KOMMUNIKASJON

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 MEDIER OG KOMMUNIKASJON LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 MEDIER OG KOMMUNIKASJON FOTOGRAFI 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere sider av aktuelle

Detaljer

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning. Mediedesign Mediegrafiker

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning. Mediedesign Mediegrafiker LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR MEDIER OG KOMMUNIKASJON LYD 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter som

Detaljer

BRUKERHÅNDBOK. Sist oppdatert: 02.12.09

BRUKERHÅNDBOK. Sist oppdatert: 02.12.09 BRUKERHÅNDBOK Sist oppdatert: 02.12.09 FORORD Målsettingen med denne brukerhåndboka er å sikre likeverdig behandling av voksne søkere i de fylkeskommuner som bruker VigoVoksen. Manualen vil ta for seg

Detaljer

Utdanningsgruppe Bygg

Utdanningsgruppe Bygg Utdanningsgruppe Bygg 1 Kjelle videregående skole Innhold INNHOLD... 2 FORORD... 3 FORMÅL... 3 KOMPETANSEBESKRIVELSE... 4 OPPLÆRINGENS INNHOLD OG ORGANISERING... 4 ORGANISERING... 5 ARBEIDSOPPDRAG... 6

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 DESIGN OG HÅNDVERK

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 DESIGN OG HÅNDVERK LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 DESIGN OG HÅNDVERK Frisør 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere sider av aktuelle lærefag

Detaljer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Landbruk Vg3 (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Naturbruk Naturbasert produksjon Kode: NAB1001 Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

Detaljer

Prosjekt til fordyping

Prosjekt til fordyping Virksomhet: Østfold fylkeskommune Omfatter: Prosjekt til fordyping Hjemmel: Opplæringsloven 13-10 Ansvarsomfang 2. ledd Godkjent av: Direktør for Opplæringsavdelingen Dokumentutgave: Dokumentdato: Versjon

Detaljer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Gartnernæring Vg3 (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Naturbruk Naturbasert produksjon Kode: NAB1001 Mål for opplæringen er at eleven skal

Detaljer

VURDERING FOR LÆRING HASVIK KOMMUNE. Plan for underveisvurdering i

VURDERING FOR LÆRING HASVIK KOMMUNE. Plan for underveisvurdering i August 2009 VURDERING FOR LÆRING Plan for underveisvurdering i HASVIK KOMMUNE INNEHOLDER Oversikt over forskriften til opplæringsloven Plan for underveisvurdering Intensjonsplan for den planlagte læringssamtalen(

Detaljer

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning.

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning. LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 KJØRETØY LETTE KJØRETØY 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter som

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN 2. STRUKTUR, TIMETALL OG ORGANISERING

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN 2. STRUKTUR, TIMETALL OG ORGANISERING Glemmen videregående skole LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte

Detaljer

FULLFØRTKODER FOR SKOLEÅRET 2014-2015

FULLFØRTKODER FOR SKOLEÅRET 2014-2015 FULLFØRTKODER FOR SKOLEÅRET 2014-2015 Dette regnearket består av 6 mappekort Ark 1 Generell informasjon (dette arket) Ark 2 ehandlingsregler for setting av fullførtkode på Vg1 Ark 3 ehandlingsregler for

Detaljer

RENNESØY KOMMUNE SINE RUTINER FOR Å SIKRE KONTROLL MED ELEVENES UTBYTTE AV OPPLÆRINGEN - NASJONALT TILSYN 2014-17 I RENNESØY KOMMUNE

RENNESØY KOMMUNE SINE RUTINER FOR Å SIKRE KONTROLL MED ELEVENES UTBYTTE AV OPPLÆRINGEN - NASJONALT TILSYN 2014-17 I RENNESØY KOMMUNE RENNESØY KOMMUNE SINE RUTINER FOR Å SIKRE KONTROLL MED ELEVENES UTBYTTE AV OPPLÆRINGEN - NASJONALT TILSYN 2014-17 I RENNESØY KOMMUNE 1. Slik sikrer rektor at undervisningspersonalet knytter opplæringens

Detaljer

Institusjonskokkfag LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG 2 RESTAURANT OG MATFAG 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN 2. STRUKTUR, TIMETALL OG ORGANISERING

Institusjonskokkfag LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG 2 RESTAURANT OG MATFAG 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN 2. STRUKTUR, TIMETALL OG ORGANISERING LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG 2 RESTAURANT OG MATFAG Institusjonskokkfag 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver

Detaljer

Individvurdering i skolen

Individvurdering i skolen Individvurdering i skolen Utdanningsforbundets policydokument www.utdanningsforbundet.no Individvurdering i skolen Utdanningsforbundet mener at formålet med vurdering må være å fremme læring og utvikling

Detaljer

Rutiner og rammer. - ordinære klasser ved Kjelle videregående skole

Rutiner og rammer. - ordinære klasser ved Kjelle videregående skole Rutiner og rammer - ordinære klasser ved Kjelle videregående skole Siste endring 31.07.2012 RUTINER... 3 VURDERINGSKRITERIER I ORDEN OG I ATFERD... 6 SKOLEREGLEMENT FOR VIDEREGÅENDE SKOLER I AKERSHUS...

Detaljer

PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VIDEREGÅENDE TRINN 1 og 2 YRKESFAGLIGE UTDANNINGSPROGRAM

PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VIDEREGÅENDE TRINN 1 og 2 YRKESFAGLIGE UTDANNINGSPROGRAM PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VIDEREGÅENDE TRINN 1 og 2 YRKESFAGLIGE UTDANNINGSPROGRAM Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 31.01.2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

God læring for alle!

God læring for alle! Pedagogisk utviklingsplan for Eidsbergskolen 2012 2016 God læring for alle! 19.09.2012 Innholdsfortegnelse: Pedagogisk utviklingsplan... 1 Innledning:... 2 Forankring i kommuneplanen for Eidsberg:... 3

Detaljer

Regler for klagebehandling på standpunktkarakterer. Styringsdokument 1/2011. Sett inn et bilde som dekker det hvite feltet

Regler for klagebehandling på standpunktkarakterer. Styringsdokument 1/2011. Sett inn et bilde som dekker det hvite feltet Regler for klagebehandling på standpunktkarakterer Styringsdokument 1/2011 Sett inn et bilde som dekker det hvite feltet Forord Å sette karakterer og ellers foreta vurdering er underlagt strenge regler

Detaljer

Forord. Hverdagslivstrening - et bidrag til bedre og mer helhetlig tilbud for søkerne. Det er tid for mestring! Sedolf Slettli Fylkesutdanningssjefen

Forord. Hverdagslivstrening - et bidrag til bedre og mer helhetlig tilbud for søkerne. Det er tid for mestring! Sedolf Slettli Fylkesutdanningssjefen Forord Troms fylkeskommune har en strategiplan «Tid for Mestring» som skal bidra til at de viktigste aktørene i Troms opprettholder og utvikler kvaliteten i den videregående opplæringen i Troms. Det er

Detaljer

Slåtthaug skole. En skole på høyden

Slåtthaug skole. En skole på høyden Slåtthaug skole En skole på høyden Program 1. Fellesmøte Velkommen ved rektor Marit Foss og avdelingsleder Jan Martin Christiansen Lokale læreplaner Orientering om fremmedspråk Vurdering og varsling Karakterterminer

Detaljer

SANDEFJORD KOMMUNE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE

SANDEFJORD KOMMUNE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE UTDANNINGSVALG, 1. Læreplan for utdanningsvalg Formål: Utdanningsvalg (UV) skal bidra til å skape sammenheng i grunnopplæringen og knytte grunnskolen og videregående opplæring bedre sammen. Å få prøve

Detaljer

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning. VG3 Dataelektroniker

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning. VG3 Dataelektroniker LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 ELEKTROFAG DATA OG ELEKTRONIKK 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter

Detaljer

FULLFØRTKODER FOR SKOLEÅRET 2013-2014

FULLFØRTKODER FOR SKOLEÅRET 2013-2014 FULLFØRTKODER FOR SKOLEÅRET 2013-2014 Dette regnearket består av 6 mappekort Ark 1 Generell informasjon (dette arket) Ark 2 ehandlingsregler for setting av fullførtkode på Vg1 Ark 3 ehandlingsregler for

Detaljer

Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene

Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene Grunnleggende ferdigheter Med denne folderen ønsker vi å: Synliggjøre både hva og hvordan Bodøskolen arbeider for at elevene skal utvikle kompetanse som

Detaljer

Informasjonshefte om inntak:

Informasjonshefte om inntak: Videregående opplæring skoleåret 2014-2015. Informasjonshefte om inntak: Fortrinnsrett Individuell vurdering Minoritetsspråklige søkere Krav til dokumentasjon Tilrettelagt opplæring Spesialundervisning

Detaljer

Regelverk og skolens muligheter for tilrettelegging for elever berørt av 22.juli - ved grunnskole og videregående opplæring

Regelverk og skolens muligheter for tilrettelegging for elever berørt av 22.juli - ved grunnskole og videregående opplæring Regelverk og skolens muligheter for tilrettelegging for elever berørt av 22.juli - ved grunnskole og videregående opplæring ved juridisk rådgiver Jon Kristian Sørmo og seniorrådgiver Liv Maria Dalheim

Detaljer

Arne Roar Lier Høgskolen i Akershus

Arne Roar Lier Høgskolen i Akershus Arne Roar Lier Høgskolen i Akershus Kvalitet fag- og yrkesopplæringen i Kvalitet Hva er kvalitet? En definisjon: Helheten av egenskaper en enhet har og som vedrører dens evne til å tilfredsstille uttalte

Detaljer

Mål, kjennetegn og kriterier. Ida Large Udir

Mål, kjennetegn og kriterier. Ida Large Udir Mål, kjennetegn og kriterier Ida Large Udir Fire prinsipper for god underveisvurdering 1. Elever og lærlinger skal forstå hva de skal lære og hva som forventes av dem 2. Elever og lærlinger skal ha tilbakemeldinger

Detaljer

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg!

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg! Videregående opplæring 2006 2007 Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR VURDERING I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING

RETNINGSLINJER FOR VURDERING I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING Dok.id.: 2.1.1.2.3.8 VP-S-Retningslinjer for vurdering Skrevet av: Anne Fjellanger Godkjent av: Bjørn Inge Thomasjord Versjon: 1.00 Gjelder fra: 12.08.2014 Dok.type: Styringsdokumenter Sidenr: 1 av 10

Detaljer

Tilpasset opplæring og spesialundervisning i videregående opplæring

Tilpasset opplæring og spesialundervisning i videregående opplæring Tilpasset opplæring og spesialundervisning i videregående opplæring En orientering til elev og foresatte Innhold INFORMASJON OM HEFTET... 4 Opplæringstilbudet i videregående opplæring:... 4 Overgang grunnskole

Detaljer

Hvem har rett til videregående opplæring for voksne?

Hvem har rett til videregående opplæring for voksne? Hvem har rett til videregående opplæring for voksne? 10. mars 2015 Ved fagkoordinator Siri Eidissen Voksenopplæringen i Rogaland Viktige regler innenfor videregående opplæring for voksne: 1. Hvem har

Detaljer

HÅNDBOK FOR LÆREKANDIDAT- ORDNINGEN

HÅNDBOK FOR LÆREKANDIDAT- ORDNINGEN HÅNDBOK FOR LÆREKANDIDAT- ORDNINGEN HÅNDBOK FOR LÆREKANDIDATORDNINGEN 1.0 Innledning 2.0 Lærekandidatordningen 2.1 Lærekandidat 2.2 Søkere med behov for spesialundervisning 2.3 Rådgiving og karriereveiledning

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 Læreplan i elektrikerfaget Vg3 / opplæring i verksted og ved bedriftsbesøk Elektrikerfaget

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 Læreplan i elektrikerfaget Vg3 / opplæring i verksted og ved bedriftsbesøk Elektrikerfaget LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 Læreplan i elektrikerfaget Vg3 / opplæring i verksted og ved Elektrikerfaget 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til

Detaljer

NASJONALE RETNINGSLINJER FOR REALKOMPETANSEVURDERING

NASJONALE RETNINGSLINJER FOR REALKOMPETANSEVURDERING NASJONALE RETNINGSLINJER FOR REALKOMPETANSEVURDERING 1 Thomas Wegner Thomassen http://www.udir.no/upload/regelverk/udir_retningslinjer%20for%20realkompetansevurd_web.pdf?epslanguage=no 2 Hvorfor retningslinjer?

Detaljer

FULLFØRTKODER FOR SKOLEÅRET 2012-2013

FULLFØRTKODER FOR SKOLEÅRET 2012-2013 FULLFØRTKODER FOR SKOLEÅRET 2012-2013 GENERELL NFORASJON Oppdatert 25.04.2013 Dette regnearket består av 6 mappekort Ark 1 Generell informasjon (dette arket) Ark 2 ehandlingsregler for setting av fullførtkode

Detaljer

Lesing i Yrkesfag. Kompetansemål, planlegging og overgangen til arbeidsplan. UIA Hilde og Hanne 2012 1

Lesing i Yrkesfag. Kompetansemål, planlegging og overgangen til arbeidsplan. UIA Hilde og Hanne 2012 1 Lesing i Yrkesfag Kompetansemål, planlegging og overgangen til arbeidsplan UIA Hilde og Hanne 2012 1 http:// www.youtube.com/ watch? v=1twiugd7eb0 UIA Hilde og Hanne 2012 2 Lov og forskrift http:// www.lovdata.no/for/sf/

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 ELEKTRO Elektrikerfaget

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 ELEKTRO Elektrikerfaget LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 ELEKTRO Elektrikerfaget 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere sider av aktuelle lærefag

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG HUDPLEIER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter

Detaljer

Oversikt over endringer i retningslinjer for føring av vitnemål og kompetansebevis for videregående opplæring i Kunnskapsløftet (24.01.

Oversikt over endringer i retningslinjer for føring av vitnemål og kompetansebevis for videregående opplæring i Kunnskapsløftet (24.01. Oversikt over endringer i retningslinjer for føring av vitnemål og kompetansebevis for videregående opplæring i Kunnskapsløftet (24.01.2014) Det er gjort noen få små språklige endringer som ikke er tatt

Detaljer

Vedlegg 3 Bruk av didaktisk relasjonstenkingsmodell som ramme for å kartlegge tilpasset opplæring (ordinær undervisning) og utbytte av denne

Vedlegg 3 Bruk av didaktisk relasjonstenkingsmodell som ramme for å kartlegge tilpasset opplæring (ordinær undervisning) og utbytte av denne Vedlegg 3 Bruk av didaktisk relasjonstenkingsmodell som ramme for å kartlegge tilpasset opplæring (ordinær undervisning) og utbytte av denne Den didaktiske relasjonstenkingsmodellen av Bjørndal og Lieberg

Detaljer

Inntak til videregående opplæring. Dag Fjæstad NAFO

Inntak til videregående opplæring. Dag Fjæstad NAFO Inntak til videregående opplæring Dag Fjæstad NAFO http://www.udir.no/regelverk/rundskriv/2012/udir-3-2012--voksnes-rett-til-grunnskoleopplaringetter-opplaringsloven-kapittel-4a/ 4.2.3 Personer under 25

Detaljer

TIL DEG SOM ER ELEV PÅ 10. TRINN SKOLEÅRET 2014/2015

TIL DEG SOM ER ELEV PÅ 10. TRINN SKOLEÅRET 2014/2015 TIL DEG SOM ER ELEV PÅ 10. TRINN SKOLEÅRET 2014/2015 I løpet av våren 2015 vil du få fastsatt karakterene som skal stå på VITNEMÅL FOR GRUNNSKOLEN. I enkelte fag kan du ha fått avgangskarakter tidligere,

Detaljer

Oppdatert 09.05.2014. Skal registreres på grunnkoden Elevstatus: A=Spesialundervisning

Oppdatert 09.05.2014. Skal registreres på grunnkoden Elevstatus: A=Spesialundervisning Registrering av elever med enkeltvedtak om spesialundervisning og IOP. Disse eksemplene er tenkt som en veiledning for fylkene og skolene, i forhold til registrering i de skolesystemene, for å få riktig

Detaljer

Heile IOP skal arkiverast i elevmappa i P360

Heile IOP skal arkiverast i elevmappa i P360 Videregående opplæring RETTLEIAR TIL UTFYLLING AV INDIVIDUELL OPPLÆRINGSPLAN(IOP) Dette dokumentet, mal for IOP, inneheld 3 delar. Del 1: skal fyllast ut av kontaktlærar. Den generelle delen skal innhalde

Detaljer

Rettigheter og plikter. Informasjon til foreldre om regelverket i grunnskolen

Rettigheter og plikter. Informasjon til foreldre om regelverket i grunnskolen Rettigheter og plikter Informasjon til foreldre om regelverket i grunnskolen Rett og plikt til grunnskole Her finner du som er forelder til en elev som går på grunnskolen, en oversikt over sentrale rettigheter

Detaljer

Lesing i yrkesfag. Om kompetansemål, planlegging og overgang til arbeidsplan. Kompetanse. Model 1

Lesing i yrkesfag. Om kompetansemål, planlegging og overgang til arbeidsplan. Kompetanse. Model 1 Lesing i yrkesfag Om kompetansemål, planlegging og overgang til arbeidsplan Kompetanse Model 1 Et viktig begrep i norsk utdanningssystem i dag er kompetanse. Hvilke føringer ligger i dette begrepet? Utvalget

Detaljer

VURDERING FOR LÆRING Vikhammer skole

VURDERING FOR LÆRING Vikhammer skole VURDERING FOR LÆRING Vikhammer skole Vikhammer skole har jobbet med skolens vurderingsarbeid over tid. Forskriften opplæringsloven legger føringer for hvordan skolen kan ta ned sitt vurderingsarbeid i

Detaljer

SLIK BLIR DU LÆREKANDIDAT

SLIK BLIR DU LÆREKANDIDAT FAGOPPLÆRINGEN SLIK BLIR DU LÆREKANDIDAT Ofte stilte spørsmål Opplæring tilpasset ditt behov Utdanning med lønn Opplæring tilpasset ditt behov Spennende utfordringer Grunnlag for videre utdanning/ arbeid

Detaljer

Etterundersøkelse ordinær opplæring ved Kjelle videregående skole

Etterundersøkelse ordinær opplæring ved Kjelle videregående skole Etterundersøkelse ordinær opplæring ved Kjelle videregående skole 2013 Innhold 1.0 Innledning... 3 2.0 Metode... 3 3.0 Resultater bygg- og anleggsteknikk... 4 3.1 Vg1 bygg-og anleggsteknikk... 4 3.2 Vg2

Detaljer

VOKSENOPPLÆRING Praksiskandidatkurs i anleggsgartnerfaget

VOKSENOPPLÆRING Praksiskandidatkurs i anleggsgartnerfaget VOKSENOPPLÆRING Praksiskandidatkurs i anleggsgartnerfaget Samlingsbasert kurs i Drammen og Trondheim 6 samlinger Oppstart 26.08.2013 til 06.05.2014 Søknadsfrist 10.08.2013 VOKSENOPPLÆRING Praksiskandidatkurs

Detaljer

Nokios 2013 Forsvarlig håndtering av elevdokumentasjon i grunnskole og videregående skole

Nokios 2013 Forsvarlig håndtering av elevdokumentasjon i grunnskole og videregående skole Nokios 2013 Forsvarlig håndtering av elevdokumentasjon i grunnskole og videregående skole Kari Skjølberg Daglig leder i FOT Hva er FOT? Samarbeid mellom 6 fylkeskommuner o Finnmark fylkeskommune o Nord-Trøndelag

Detaljer

Slåtthaug skole. En skole på høyden

Slåtthaug skole. En skole på høyden Slåtthaug skole En skole på høyden Verdiregler Jeg er her for å lære Jeg møter andre mennesker med et smil Jeg får andre til å trives på skolen Program 1. Fellesmøte Velkommen ved avdelingsleder Jan Martin

Detaljer

videregående opplæring

videregående opplæring videregående opplæring Hvor vil jeg? Valg av utdanningsprogram Hva finnes? Utdanninger, yrker, næringsliv Hvem er jeg? Ressurser, interesser, verdier UNGDOMSSKOLEN 2 Innholdsfortegnelse 1. forord 4 2.

Detaljer

fordypning. Samtidig ønsker vi å få tilbakemeldinger

fordypning. Samtidig ønsker vi å få tilbakemeldinger Lærerveiledning VG2 Byggteknikk Hvordan sikre: grunnlag for videre valg av utdanning og yrker O rganisasjonene i byggenæringen ønsker på denne måten å gjøre de videregående skolene bedre i stand til å

Detaljer

Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole

Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole Utdanningsvalg: 1 time pr uke (aug-okt, jan+febr) Individuell rådgiving/veiledning (nov-febr) Hospitering i videregående skole: 26. oktober Yrkeslabyrinten:

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG BARNE- OG UNGDOMSARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere

Detaljer

TIL DEG SOM SKAL AVLEGGE FAG-/SVENNEPRØVE

TIL DEG SOM SKAL AVLEGGE FAG-/SVENNEPRØVE TIL DEG SOM SKAL AVLEGGE FAG-/SVENNEPRØVE TIL DEG SOM SKAL AVLEGGE FAG-/SVENNEPRØVE Lærlinger og praksiskandidater Fag- eller svenneprøven markerer avslutningen av et godkjent utdanningsløp som i hovedmodellen

Detaljer

en forutsigbar vuderingspraksis klare retningslinjer for hva som kreves og hvordan kravene kan innfris

en forutsigbar vuderingspraksis klare retningslinjer for hva som kreves og hvordan kravene kan innfris Ny vurderingspraksis Bruk tid på å utvikle vurderingskriterier i egen skole, bruk bunden tid og planleggingsdager riktignok blir informasjon gjort tilgjengelig, men for eierforhold er det viktig at man

Detaljer

OPPLÆRINGSKONTORETS SYSTEM FOR VURDERING VURDERING AV OG FOR LÆRING

OPPLÆRINGSKONTORETS SYSTEM FOR VURDERING VURDERING AV OG FOR LÆRING Matindustriens Opplæringskontor i Oslo og Akershus OPPLÆRINGSKONTORETS SYSTEM FOR VURDERING VURDERING AV OG FOR LÆRING Bedriftens vurdering av lærlinger Opplæringskontorets oppfølging av lærlinger Opplæringskontorets

Detaljer

Noen perspektiver på vurdering og veksling. Vekslingskonferanse Kuben 13.-14. oktober 2014 ivar.svensson@udir.no

Noen perspektiver på vurdering og veksling. Vekslingskonferanse Kuben 13.-14. oktober 2014 ivar.svensson@udir.no Noen perspektiver på vurdering og veksling Vekslingskonferanse Kuben 13.-14. oktober 2014 ivar.svensson@udir.no Fra Reform 94 til Kunnskapsløftet (LK06): Reform 94: LK06: VKII VKII VKII VKII Vg2 Vg1 Vg2

Detaljer

VURDERING AV KOMPETANSEMÅLENE SKJEMA B Kontor- og administrasjonsfaget. Lærling: Lærested: Vurderingsperiode: 1 2 3 4

VURDERING AV KOMPETANSEMÅLENE SKJEMA B Kontor- og administrasjonsfaget. Lærling: Lærested: Vurderingsperiode: 1 2 3 4 Dette skjemaet benyttes til halvårsvurderingen og underveis i veiledningstimene når et kompetansemål er gjenstand for Skjemaet skal arkiveres i opplæringsboka (skal ikke sendes). Lærling: Lærested: Vurderingsperiode:

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2009 2010 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Høring - inntak til videregående opplæring

Høring - inntak til videregående opplæring Komite for utdanning og kompetanse Sak 038/13 Høring - inntak til videregående opplæring Fylkesrådets innstilling til vedtak: 1. Nordland fylkeskommune støtter forslagene til forskriftsendringer når det

Detaljer

Vurderingsordningen i de videregående steinerskolene med tilleggsdokumenter Innhold

Vurderingsordningen i de videregående steinerskolene med tilleggsdokumenter Innhold Vurderingsordningen i de videregående steinerskolene med tilleggsdokumenter Innhold 1. Vurdering i steinerskolenes videregående trinn.... 2 2. Årsoppgaven i steinerskolene, formål og perspektiv, kompetansemål

Detaljer

Forsøkslæreplan for Vg3/opplæring i bedrift - gartnernæring

Forsøkslæreplan for Vg3/opplæring i bedrift - gartnernæring Forsøkslæreplan for Vg3/opplæring i bedrift - gartnernæring Denne midlertidige forsøkslæreplanen er utviklet som en del av forsøket med å organisere utdanningen innen landbruk og gartnernæring med to år

Detaljer