Utarbeiding av IOP i Elevinfo. - veiledningshefte for planlegging, vurdering og dokumentering av individuelle opplæringsløp

Transkript

1 Utarbeiding av IOP i Elevinfo - veiledningshefte for planlegging, vurdering og dokumentering av individuelle opplæringsløp Våren 2010

2 Innhold: Side: Sakkyndig vurdering, enkeltvedtak og IOP 3 Kompetanse på lavere nivå o Utforming av mål i IOP 4 o Underveisvurdering 7 o Halvårsrapportering 7 Organisatorisk IOP o IOPens oppbygging, vurdering og halvårsrapport 8 Vedlegg Utfylling av de ulike rubrikkene i mal for IOP Didaktisk relasjonsmodell Eksempel på målhierarki Eksempler på utfylt IOP 2

3 Innledning Dette skrivet er laget for å gi en kort oversikt over det juridiske og faglige grunnlaget for bruk av Elevinfo i arbeidet med elever som skal ha spesialundervisning. Elevinfo er et nettbasert dataprogram med følgende funksjoner: IOP-mal som skal brukes for alle elever. Rammeplaner for a) hverdagstrening, b) yrkeskunnskap små grupper og c) yrkeskunnskap store grupper. Sikker sone for lagring av sensitive opplysninger (eneste lovlige sted i AFK per i dag). Vurderingsmodul for underveisvurdering og sluttvurdering av både faglig og sosial kompetanse. Modul for fraværsføring og timeregistrering. Modul for halvårsrapportering. Ordforklaring I dette skrivet blir det brukt noen begreper som kan oppfattes ulikt, og vi har derfor laget en kort ordforklaring. LK06 Kompetansemål Læringsmål Kompetansebeskrivelse Rammeplaner Nasjonale læreplaner i Kunnskapsløftet Målene i læreplanene (LK06) Mål laget lokalt på den enkelte skole, eller hentet fra AFKs rammeplaner. Alle mål som ikke er hentet direkte fra LK06 defineres som læringsmål. Beskrivelse av den planlagte faglige og sosiale sluttkompetansen for et individuelt opplæringsløp hva eleven bør ha lært ved IOPens slutt. Eksempelplan for ulike elevgrupper som går mot planlagt kompetanse på lavere nivå, og innenfor ulike utdanningsprogram. Planene inneholder kompetansebeskrivelse, områder, læringsmål og forankring til LK06. Planene kan kopieres (i Elevinfo) til en elevs IOP for deretter og justeres til egnet faglig nivå. IOP, sakkyndig vurdering og vedtak om spesialundervisning Elevens spesialundervisning skal baseres på tre ulike dokumenter: 1. Individuell opplæringsplan som er det operative dokumentet. 2. Sakkyndig vurdering som inneholder bakgrunnen for spesialundervisningen, hvilke mål som er oppnåelige for eleven og hvordan det bør tilrettelegges. 3

4 3. Enkeltvedtak om spesialundervisning. Når vedtaket fattes, henviser man til den sakkyndige vurderingen (dersom man ikke faglig uenig, da begrunnes denne uenigheten) og vedtar rammer og omfang for spesialundervisningen. Både den sakkyndige vurderingen og enkeltvedtaket om spesialundervisning ligger i elevens mappe (i elevarkivet), og innholdet i disse to dokumentene trenger derfor i liten grad å gjentas i den individuelle opplæringsplanen. Med innføringen av Elevinfo legges det opp til at IOP-dokumentet skal være kortfattet og beskrive helheten i elevens opplæringstilbud. Planen skal videre være et godt utgangspunkt for den daglige/ukentlige undervisningsplanleggingen, for underveisvurderingen som skal gjennomføres og for halvårsrapporteringen til hjemmet. En slik helhet (og forutsigbarhet) oppnås best dersom planen omfatter hele spesialundervisningsløpet (jf. AFKs rammeplaner). IOP Sakkyndig Enkeltvedtak vurdering Figur 1. IOP er en operasjonalisering av grunnlagsdokumentene Viktige prinsipper hva er nytt med Elevinfo Elevinfo inneholder mal for IOP, men malen fylles ut ulikt for de ulike gruppene. Vi kan si det er fire ulike hovedgrupper, der tre av dem; a) hverdagstrening, b) yrkeskunnskap små grupper og c) yrkeskunnskap store grupper kategoriseres under kompetanse på lavere nivå. Den fjerde gruppen er elever som har organisatorisk spesialundervisning, men som sikter mot karakterer i fagene. I vedlegg 2 er det laget en tabell som gir en detaljert beskrivelse av utfylling av IOP-malen for de fire gruppene. Kompetanse på lavere nivå- IOP med definert målstruktur I Kunnskapsløftet skal læring rettes mot målstyrte planer. Når det utarbeides individuelle opplæringsplaner der vi tar vekk deler av læreplanverket, er det viktig å lage nye, gode mål for opplæringen. Vi må også lage planer som synliggjør en helhet i opplæringen på samme måte som en nasjonal læreplan gjør for elever som går mot fulle årskurs. 4

5 Hovedmål En IOP bør alltid inneholde et hovedmål, og for elever som får spesialundervisning innen alternative kurs - yrkeskompetanse små eller større grupper, bør hovedmålet være yrkestittel/jobbkategori. For elever i mindre grupper vil det stort sett dreie seg om tilrettelagt arbeid, mens elever innen større grupper bør sikte mot hjelpearbeider/assistent innen ordinære bedrifter. Kompetansebeskrivelse Etter å ha definert elevens hovedmål, må det samlede målet for opplæringen beskrives. I malen (og rammeplanene) har vi kalt dette for kompetansebeskrivelse. Kompetansebeskrivelsen bør være kortfattet og beskrive den samlede faglige og sosiale kompetansen som eleven skal oppnå ved IOPens slutt. Behovet for en tydeliggjøring av den sosiale kompetansen støttes av funnene i rapporten En ressurs for arbeidslivet (AFK 2007). Det er flere begrunnelser for å utarbeide en samlet beskrivelse av en forventet sluttkompetanse, men noen punkter kan nevnes spesielt: Gir oversikt for elev/foresatte hva som er forventet resultat av opplæringen Gir en framtidig arbeidsgiver informasjon om elevens kompetanse (i større grad enn en oppramsing av kompetansemål) Et godt utgangspunkt for å kunne dokumentere elevens oppnådde kompetanse i kompetansebeviset (gjelder særlig for elever med karaterer i få eller ingen fag (Forskrift 3-46)) Dersom en beskrivelse av sluttkompetansen skal fungere i tråd med punktene over, krever det at: a) Beskrivelsen er kortfattet og presis b) Beskrivelsen dekker en kompetanse som utgjøre en helhet c) Beskrivelsen er rettet mot et reelt kompetansebehov i en bransje (ev. mot tilrettelagt arbeidsplass) eller er en grunnkompetanse som er nødvendig for å få opplæringskontrakt. Den nye forskriften påpeker at elever som ikke har vurderingsgrunnlag i fag, skal ha en beskrivelse av oppnådd kompetanse. Har man en god beskrivelse av planlagt sluttkompetanse, kan hele (dersom alt nås) eller deler klippes direkte inn i kompetansebeviset når eleven avslutter. Fag og områder En kompetansebeskrivelse vil normalt omfatte deler av ulike fag (tverrfaglighet) som igjen kan deles inn i ulike områder. Noen elever vil ha deler av både fellesfag, programfag og et eget sosialt område. Andre elever vil ha bare programfag (og sosialt). Grunnen til at vi deler planen i fag og områder er å gi elevene (og foresatte) en bedre oversikt over hva som ligger i planen. Det er ikke mulig å sette en fast standard for mange områder en bør dele et fag i, med 5

6 to til fire er å anbefale. Fylkeskommunens rammeplaner er laget ut fra prinsippet om et passe antall områder (med tilhørende læringsmål). I Elevinfo finnes det en egen timeføringsmodul. Her kan man føre fravær per dag samt antallet timer med opplæring per fag eller per område. Læringsmål Læringsmålene skal samlet sett dekke hele kompetansebeskrivelsen, og de skal gjelde for hele perioden IOPen dekker. I noen tilfeller vil læreplanens kompetansemål være så konkrete og gode at et utvalg av disse kan brukes direkte (gjennom en kopifunksjon i Elevinfo). Der man ser at eleven trenger mer konkrete mål, må disse lages lokalt (eller kopieres fra rammeplanene). Det er læringsmålene som i neste omgang skal vurderes i vurderingsmodulen i Elevinfo og det er deretter de samme læringsmålene vi skal utarbeide halvårsrapporter på bakgrunn av. Hovedmål Kompetansebeskrivelse Læreplanforankring kompetansemål i LK06 som dekkes Fag 1 Fag 2 Område 1 Område 2 osv. Område 1 Område 2 osv. 3-5 læringsmål 3-5 læringsmål 3-5 læringsmål 3-5 læringsmål Figur 2. Målhierarkiet i en IOP for elever med reduserte mål. Læreplanforankring brukes ikke for de svakeste elevgruppene. Se modell som utfylt eksempel i vedlegg 3. Periodeplaner Det er et viktig prinsipp at de samme læringsmålene bør gå igjen gjennom hele opplæringsperioden. Når en lager periodeplaner (eller ukeplaner) bør man derfor ikke lage nye læringsmål, men klippe ut ett eller flere læringsmål fra IOPen. Man sparer på denne måten tid samtidig som man får fordelen at eleven etter hvert blir godt kjent med alle målene. En annen fordel er at man får muligheten til å se elevens progresjon (grafisk framstilling i Elevinfo dersom man ønsker) gjennom året, eller fra år til år. 6

7 Forankring i LK06 Så langt det er mulig (oppl.lov 5-5) skal spesialundervisningen rettes mot hele eller deler av læreplanverket (LK06). Et annet prisnipp er at man skal ha mulighet til å bygge videre (livslang læring) på tidligere oppnådd kompetanse slik at man på sikt kan bestå alle fag. Når en lager en IOP, må en derfor vise hvilke kompetansemål/fag planen dekker. Metodikken i Elevinfo sikrer at man kan dokumentere innholdet i opplæringen for hvert kompetansemål i LK06 som planen er knyttet til, og at man kan bruke denne dokumentasjonen som deler av halvårsrapporteringen. Fylkeskommunens rammeplaner inneholder henvisning til LK06 der det er naturlig, og rammeplanene gir dermed en pekepinn på når man bør dokumentere elevens læring opp mot kompetansemålene (i tillegg til læringsmålene som alltid skal vurderes når elevene har reduserte mål). Underveisvurdering Som tidligere nevnt, bør IOPen inneholde et passe antall konkrete læringsmål som skal dekke hele opplæringen. Disse læringsmålene kan lages direkte i Elevinfo (eller kopieres fra fylkeskommunens rammeplaner). Når målene er lagret, kan lærer gå inn å vurdere eleven. Skolen bestemmer selv hvor hyppig en slik vurdering bør foretas, men det anbefales hver fjerde til sjette uke. Det er også lagt opp til at man i programmet kan føre elevens egenvurdering per mål. På denne måten får man oversikt over om elev og lærer oppfatter elevens kompetanse likt. Er det store sprik, indikerer det at det er behov for å jobbe med en felles forståelse av hva det enkelte læringsmål betyr - hva som kreves for de ulike grader av måloppnåelse. I Elevinfo er det lagt opp til at man kan lage et eget program for sosial kompetanse. Dette programmet bygges opp på tilsvarende måte som en faglig plan, og det kan lages en sosial plan som alle elever kan knyttes til (eller en plan per elev dersom man ønsker det). Også her kan det foretas hyppige vurderinger (og med mulighet for elevens egenvurderinger) der man får ut en grafisk oversikt over elevens progresjon per sosialt læringsområde. I tillegg til modulen med underveisvurdering, finnes en egen dokumentasjonsmodul. Dersom IOP knyttes opp mot læreplanverket aktiviseres denne automatisk når IOPen lages (se vedlegg 1 når dette er normal prosedyre). Dokumentasjonsmodulen er laget av to grunner. For det første, er det viktig å dokumentere innholdet i opplæringen som en del av halvårsrapporteringen. For det andre, skal elevene ha mulighet til å bygge videre fram mot full kompetanse. Etter hvert som vi fyller ut hva eleven har arbeidet med i de enkelte kompetansemålene, bygges det en digital dokumentasjonsmappe på eleven. Denne mappen kan følge eleven i flere år, og den kan utvides etter hvert som eleven arbeider med flere kompetansemål. Dersom eleven bytter skole, vil neste skole kunne fortsette å fylle ut dokumentasjonsmappen. 7

8 Halvårsrapportering Metodikken i Elevinfo medfører en forenkling av arbeidet med halvårsrapportene. I og med at læringsarbeidet skal være målstyrt, er det lagt opp til at en størst mulig del av halvårsrapporten skal være en tilbakemelding på elevens progresjon relatert til målene for opplæringen. Dersom man har foretatt underveisvurdering av elevens faglige mål, vil en utskrift fra denne modulen være en viktig del av rapporten. Det samme gjelder den sosiale vurderingen. I tillegg til å gi en tilbakemelding på elevens utvikling, må vi også gi en tilbakemelding på hva eleven har arbeidet med (innholdet i opplæringen), dette har vi ferdig dersom vi har benyttet dokumentasjonsmodulen. Dersom man ønsker å supplere men en skriftlig oppsummering, kan dette gjøres i en egen notatmodul i programmet. En halvårsrapport i Elevinfo vil kunne bestå av: 1. Oppsummerende notat 2. Utskrift av grafer for faglig utvikling 3. Utskrift av grafer for sosial utvikling 4. Utskrift av dokumentasjonsmappa (innholdet i opplæringen per kompetansemål). Organisatorisk spesialundervisning Mange elever har spesialundervisning fordi de har behov for ulike organisatoriske endringer eller ulike hjelpemidler. Her vil variasjonen kunne være stor, men det som er felles for disse elevene er at de går mot alle fag (karakter i faget (ene) det er bevilget spesialundervisning for). I og med at de går mot karakterer, vil IOPen kunne knyttes direkte til de aktuelle læreplanene. Det vil derfor normalt ikke være behov for å lage planer med en egen målstruktur slik som vi har drøftet i kapittelet for elever med reduserte mål. Se vedlegg 1 for detaljerte kommentarer om utfylling av IOP. Underveisvurdering Den enkelte skole må vurdere om underveisvurderingen av elever med organisatorisk IOP skal skille seg fra de ordinære elevenes underveisvurdering (hyppighet, krav til skriftlighet osv.). Det som i alle fall bør være forskjellig, er hyppigheten og grundigheten når det gjelder å vurdere om organiseringen gjør at eleven lærer på best mulig måte - og om det eventuelt er behov for å endre organiseringen/tiltakene. Halvårsrapportering Også halvårsrapporteringen bør fokusere på i hvilken grad organiseringen fungerer slik at eleven får et tilfredsstillende utbytte av opplæringen. For denne elevgruppa vil det normalt være nok å benytte notatfunksjonen i Elevinfo samt å legge ved karakterutskrift/kompetansebevis. 8

9 Vedlegg 1. IOP-malens rubrikker trinn for trinn I tabellen under er det satt opp hva som skal fylles inn i malens ulike rubrikker avhengig av elevgruppe. Del 1. Dokumentasjon av elevens ståsted Elevgruppe Organisatorisk Hva bør stå i rubrikken? Her bør det beskrives hva eleven har oppnådd av tidligere kompetanse dersom eleven har vært i vgs. For eksempel, eleven har fullført og bestått Vg1 En kan også beskrive elevens viktigste læreforutsetninger (jf. didaktisk relasjonsmodell, se vedlegg 1) som en bør ta hensyn til ved undervisningsplanleggingen. Hverdagsmestring Yrkeskompetanse, liten gruppe Yrkeskompetanse, større gruppe Her bør en beskrive elevens viktigste læreforutsetninger (jf. didaktisk relasjonsmodell, se vedlegg 1) som en bør ta hensyn til ved undervisningsplanleggingen. Her bør en beskrive elevens viktigste læreforutsetninger (jf. didaktisk relasjonsmodell, se vedlegg 1) som en bør ta hensyn til ved undervisningsplanleggingen. Her bør det beskrives hva eleven har oppnådd av tidligere kompetanse dersom eleven har vært i vgs. For eksempel, eleven har fullført Eng 1001 med karakteren 2 En bør også beskrive elevens viktigste læreforutsetninger (jf. didaktisk relasjonsmodell, se vedlegg 1) som en bør ta hensyn til ved undervisningsplanleggingen. Del 2. Mål for opplæringen Elevgruppe Underpunkter i malen Hva bør stå i rubrikken? Organisatorisk Går mot alle fag, målkategorien i Elevinfo brukes derfor ikke Hverdagsmestring Hovedmål for opplæringen Formålet med spesialundervisningen Kompetansebeskrivelse Områder med læringsmål Læreplanforankring Beskrivelse av faglig og sosial kompetanse som eleven skal ha opparbeidet ved IOPens slutt Planen deles i områder, og det lages flere læringsmål til hvert område. Læringsmålene bør lages slik at eleven kan arbeide mot dem i hele IOPens varighet. Områder og læringsmål kan kopieres fra AFKs rammeplaner. IOP for denne elevgruppa vil normalt ikke være knyttet til læreplanene for LK06 (Jf. 5-5 i opplæringsloven) Yrkeskompetanse, liten gruppe Hovedmål for opplæringen Beskrive hva eleven kan arbeide med etter endt opplæring, eks tilrettelagt arbeid (ASVO). 9

10 Kompetansebeskrivelse Beskrivelse av faglig og sosial kompetanse som eleven skal ha opparbeidet ved IOPens slutt, og som skal være utgangspunkt for å nå hovedmålet Områder med læringsmål Læreplanforankring, programfag og fellesfag Planen deles i områder, og det lages flere læringsmål til hvert område. Læringsmålene bør lages slik at eleven kan arbeide mot dem i hele IOPens varighet. En må vurdere å lage et eget område som inneholder sosiale læringsmål, eller om en vil lage en egen sosial plan (egen modul i Elevinfo). Faglige områder og læringsmål kan kopieres fra AFKs rammeplaner. IOP for denne elevgruppa må knyttes til kompetansemålene i LK06 som læringsmålene dekker. Yrkeskompetanse, større gruppe Hovedmål for opplæringen Bør være et yrke, eks hjelpearbeider byggfag. Kan også være lærekandidat (videre opplæring i bedrift). Noen elever vil ha tilrettelagt arbeid som mål (se kategorien over), men for de fleste bør målet være lønnet arbeid på nivå under fag- /svennebrev. Kompetansebeskrivelse Beskrivelse av faglig og sosial kompetanse som eleven skal ha opparbeidet ved IOPens slutt, og som skal være utgangspunkt for å nå hovedmålet. Se rapporten En ressurs for arbeidslivet for detaljert oversikt over bransjenes kompetansebehov på dette nivået. Husk at sosial kompetanse ofte er vel så viktig som den faglige for denne elevgruppa! Områder med læringsmål Planen deles i områder, og det lages flere læringsmål til hvert område. Læringsmålene bør lages slik at eleven kan arbeide mot dem i hele IOPens varighet. En må vurdere å lage et eget område som inneholder sosiale læringsmål, eller om en vil lage en egen sosial plan (egen modul i Elevinfo). Faglige områder og læringsmål bør kopieres fra AFKs rammeplaner. Se også eksempel på plan i vedlegg 4 Læreplanforankring, programfag og fellesfag IOP for denne elevgruppa må knyttes til kompetansemålene i LK06 som læringsmålene dekker. 10

11 Del 3. Organisering Elevgruppe Organisatorisk Hva bør stå i rubrikken? Her skal det kort beskrives hvordan spesialundervisningen skal organiseres. Hverdagsmestring Yrkeskompetanse, liten gruppe Her skal det kort beskrives hvordan spesialundervisningen skal organiseres. Beskrivelsen skal inneholde antallet timer per uke (elevene har rett til samme antall timer som andre elever, oppl.lov 5-1), hvor store grupper eleven deltar på, hva slags opplæringsarena som benyttes osv. Det kan være aktuelt å dele rubrikken i tre deler, med en beskrivelse av a) innholdet, b) rammer og c) metoder (arbeidsmåter). Samme som over: Yrkeskompetanse, større gruppe Samme som over Del 4. Vurdering og dokumentasjon Elevgruppe Organisatorisk Hva bør stå i rubrikken? Krav til vurdering og dokumentasjon er ganske detaljert beskrevet i forskriften, men det bør presiseres under denne rubrikken dersom spesialundervisningen medfører noen ekstra krav til underveisvudering eller dokumentasjon. Beskrivelsen bør deles i tre deler; 1. Underveisvurdering. Her beskrives hvor hyppig underveisvurderingen skal skje og i hvilke form. 2. Halvårsvurdering. Her beskrives hvilket innhold halvårsrapporten skal ha. 3. Sluttvurdering. Her beskrives det hvordan elevens opplæring skal dokumenteres Hverdagsmestring Yrkeskompetanse, liten gruppe Yrkeskompetanse, større gruppe Denne elevgruppen vil ikke få vurdering i form av karakter fordi de ikke går mot fulle fag etter LK06. Beskrivelsen bør likevel tredeles (se over), og det må framkomme at opplæringen ikke dokumenteres med karakter (jf. forskrift 3-46). Denne elevgruppen vil normalt ikke få vurdering i form av karakter fordi de ikke går mot fulle fag etter LK06. Beskrivelsen bør likevel tredeles (se over), og det må framkomme at opplæringen ikke dokumenteres med karakter (jf. forskrift 3-46). Denne elevgruppen vil kunne oppnå karakter i noen fag. Der man vet at karakter i fag trolig ikke vil oppnås, er det viktig at dette presiseres her. Beskrivelsen tredeles som for de andre målgruppene. 11

12 Vedlegg 2. Didaktisk relasjonsmodell Relasjonsmodellen viser at de forskjellige kategoriene i en opplæringssituasjon henger sammen, og at forandringer i den ene kategorien får innvirkning på de andre. Forandrer vi f.eks. målene for opplæringen, vil dette påvirke både eleven, innholdet, vurderingen osv. Kunnskaper om, og bruk av, relasjonsmodellen er viktig i skolen så vel som innen opplæringen i bedrifter. Elevens læreforutsetning Innhold Vurdering Mål Metoder Rammer 12

13 Vedlegg 3. Eksempel på målhierarki Eksempel yrkeskunnskap byggfag, større grupper Hjelpearbeider i byggebransjen Etter endt opplæring: kan du arbeide i byggebransjen med: - trekonstruksjoner, med vekt på vegger og etasjeskiller - enkel blokkmuring og pussing, samt enkelt betongarbeid kan arbeide i tråd med bransjens krav til kvalitet. etterlever du grunnleggende krav til HMS møter du presis og har et stabilt oppmøte. er du pålitelig, viser samarbeidsevne og engasjement. Læreplanforankring kompetansemål i LK06 som dekkes (ikke tatt med i eksempel pga. plass!) Byggfag Norsk Trekonstruksjon Kommunikasjon Du kan bygge etasjeskiller utført med bjelkelag Du kan bygge bærende og ikke-bærende vegger i bindingsverk. Du kan montere vindsperre og ulike utvendige kledninger Du kan montere mineralull, dampsperre og ulike innvendige kledninger. Du kan montere dører og vinduer, utforinger og forskjellig listverk. Du kan motta korte, muntlige beskjeder Du kan motta korte, skriftlige beskjeder Du kan videreformidle en kort instruks 13

14 Vedlegg 4. Eksempel på IOP I det følgene har vi laget et eksempel på hvordan en IOP som ivaretar punktene over kan se ut. Eksempel 1. Elev med tidligere vgs. opplæring i ordinær klasse. Søkes inn til spesialundervisningstilbud (alternativ opplæringsmodell), uten fellesfag. Planen gjelder for to års opplæring. Dokumentasjon av elevens ståsted Tidligere opplæring: Eleven har gått ett år på annen videregående skole, VG1 Naturbruk Eleven har oppnådd karakter i norsk Vg1 Eleven har kompetansebevis med beskrivelse av gjennomgått opplæring for resten av fagene. Læreforutsetning, sterke og svake sider som påvirker elevens læring: Eleven har problemer med å møte på skolen, og samarbeider til tider dårlig med de andre elevene. Kan lese og skrive, og jobber best dersom han sitter alene med oppgaver. Er flink med praktiske oppgaver når han først møter på skolen. Mål for opplæringen Langsiktig mål: Anleggsgartnerassistent Delmål (beskrivelse av sluttkompetanse): Etter avsluttet utdanning skal eleven ha oppnådd en faglig og sosial kompetanse som gjør det mulig å oppnå en tilsetting på nivå under fag-/svennebrev i en offentlig eller privat virksomhet. Faglig kompetanse. Etter endt opplæring: kan eleven arbeide med å anlegge, stelle og vedlikeholde grøntanlegg og uteområder. kan eleven planlegge og gjennomføre egne arbeidsoppgaver i tråd med bransjens krav til effektivitet og kvalitet. kjenner eleven til risikofaktorer og miljømessige krav, og følger sikkerhetsbestemmelser på arbeidsplassen. er eleven selvstendig og engasjert i arbeidet, og kan jobbe med samme type arbeidsoppgaver over tid. har eleven førerkort klasse T- traktor. Sosial kompetanse. Etter endt opplæring: møter eleven presis og har et stabilt oppmøte. er eleven pålitelig, viser samarbeidsevne og bidrar til et godt miljø på arbeidsplassen. Læringsmål: Område 1. HMS. Målet er at: Du tar hensyn til helse-, miljø og sikkerhet i alt arbeid Du arbeider i tråd med gitte kvalitetskrav Du organiserer eget arbeid slik at du overholder krav til effektivitet Område 2. Nyanlegg. Målet er at: Du kan sette kantstein, legge heller og belegningsstein. Du kan bruke meterstokk, målebånd og maler til merking og oppmåling. Du kan kappe og sammenføye trematerialer til enkle trekonstruksjoner. Du kan plante trær og busker. 14

15 Du kan planere og så til plenarealer. Område 3. Maskiner og redskap. Målet er at: Du kan kjøre traktor med ulike redskaper. Du kan utføre vedlikehold av traktor med redskap. Du kan bruke ulike motorredskaper. Du kan utføre vedlikehold av motorredskap. Du kan bruke verktøy og redskap riktig til oppgaven som skal gjøres Område 4. Vedlikehold. Målet er at: Du kan utføre renhold av veier, plasser og grøntområder, både manuelt og maskinelt. Du kan slå gress med forskjellige maskiner. Du kan klargjøre, plante og vedlikeholde blomsterbed. Du kan utføre vanlig beskjæring av busker og trær. Du kan utføre forskjellige former for plantevern. Forankring i kompetansemålene LK06: NAB - Naturbruk Vg1 NAB Naturbasert produksjon m1 - utføre arbeidsoppgaver knyttet til stell av planter basert på kunnskaper om planters miljøkrav m3 - utføre arbeidsoppgaver innen produksjon og høsting eller fangst m4 - utføre enkel bearbeiding av råstoff m6 - identifisere, klassifisere og presentere et utvalg arter og materialer m8 - velge og bruke riktig redskap, utstyr og instrumenter i tilknytning til produksjonen m10 - følge bruksanvisning og bruke manual for utstyr som benyttes i produksjonen m11 - velge og bruke materialer ut fra arbeidsoppdrag og materialets egenskaper m12 - utføre enkelt vedlikehold på bygninger og installasjoner som benyttes i produksjonen m13 - planlegge og gjennomføre arbeid og aktiviteter i tråd med gjeldende yrkesmessige krav til utførelse, helse, miljø og sikkerhet og kvalitetssystemer m14 - bruke riktig arbeidsteknikk, verne- og sikkerhetsutstyr og velge hensiktsmessig påkledning for arbeid og aktiviteter under ulike forhold m15 - utøve brannvern og førstehjelp i tråd med gjeldende krav Organisering Opplæringen organiseres med 35 timer per uke, der 14 timer (to hele dager) av opplæringen skjer i bedrift. Opplæringen godkjennes på måloppnåelse. Det vil si at eleven avslutter opplæringen når målene for opplæringen er nådd i stor grad. Eleven vil kunne søke seg jobb direkte etter godkjent opplæring, eller tegne opplæringskontrakt og gå videre som lærekandidat. Opplæringen er rettet mot programfag (8 elever per gruppe). 15

16 Vurdering og dokumentasjon Underveisvurdering: Opplæringen deles i perioder på seks uker. Eleven skal få vurdering og gjennomføre egenvurdering uten karakter etter hver periode (jf. forskrift til opplæringsloven 3-8, 3-11, 3-12 og 3-13). Eleven skal foreta egenvurdering og få vurdering av faglige læringsmål det er arbeidet med ved slutten av hver periode. Eleven skal foreta egenvurdering og få vurdering av sosiale læringsmål det er arbeidet med ved slutten av hver periode. Elevens læringsarbeid dokumenteres to ganger per halvår under kompetansemålene i LK06 Halvårsrapportering: Hvert halvår sendes det rapport til hjemmet om (jf. opplæringsloven 5-5): Elevens faglige utvikling i læringsmålene (vurdert hver sjette uke). Innholdet i opplæringen relatert til LK06 Elevens sosiale utvikling (vurdert hver sjette uke) Sluttdokumentasjon: Etter endt opplæringsperiode skal elevens oppnådde kompetanse dokumenteres gjennom et kompetansebevis (jf. forskrift til opplæringsloven 3-17, 3-45 og 3-46). 16