Søknad om tillatelse til mudring, sprengning og dumping av masser Breivikbotn fiskerihavn Hasvik kommune Finnmark fylke (Rev.1)

Transkript

1 Nordland Fylkesmannen i Finnmark Statens hus 9815 VADSØ Deres ref.: Vår ref.: 2015/ Arkiv nr.: Saksbehandler: Esben Prytz Dato: Søknad om tillatelse til mudring, sprengning og dumping av masser Breivikbotn fiskerihavn Hasvik kommune Finnmark fylke (Rev.1) Kystverket Nordland ved Senter for Utbygging søker med dette om tillatelse etter forurensningsforskriften om terrenginngrep (mudring, sprengning, dumping og transport av masser) i Breivikbotn fiskerihavn på Sørøya, Hasvik kommune, Finnmark fylke. Bakgrunn for søknaden Breivikbotn er en av tre fiskerihavner på Sørøya i Finnmark. Havnen ligger plassert i nærhet til fiskefeltene utenfor Sørøya. Det landes årlig mellom og tonn fisk i havnen. Hasvik kommune har tatt initiativ til en utbedring av havneforholdene. Kommunen ønsker å utvide havnens kapasitet gjennom å etablere flere liggeplasser for den mindre sjarkflåten, for igjen å gi bedre fasiliteter for hjemme- og fremmedflåten i fiskesesongen. Alternativet er at deler av fremmedflåten må benytte seg av andre havner med lengre seilingstid. På bakgrunn av dette har Kystverket utarbeidet en plan for utbedring av Breivikbotn fiskerihavn. Tiltaket inngår i Kystverket sin årsplan for 2018 med bevilgning til oppstart av anleggsarbeidene. Formål med tiltaket Tiltaket er et ledd i å oppnå Kystverkets overordnede hovedmål «Bidra til effektiv sjøtransport» og «Sikre trygg ferdsel i norske farvann og havområder». Målet med tiltaket er å utvide havna for å imøtekomme behovet for flere liggeplasser og bedrede forhold for landing av fisk i havna. Effektmålene for tiltaket er: - Økt antall fiskefartøy som benytter anlegget - Redusert reisekostnad ved økt tilgang til ligge- og nødhavn - Redusert ventetid for fartøy ved anløp av havna - Økt leveranse av fisk fra lokale fiskere - Økt leveranse av fisk fra fremmedflåten Senter for utbygging Sentral postadresse: Kystverket Postboks ÅLESUND Telefon: Internett: E-post: post@kystverket.no For besøksadresse se Bankgiro: Org.nr.: NO Brev, sakskorrespondanse og e-post bes adressert til Kystverket, ikke til avdeling eller enkeltperson

2 - Etablering og eller utvidelse av fiskerirelatert servicenæring - Redusere sannsynlighet for grunnstøting og kollisjoner Effektmålene oppnås gjennom følgende resultatmål: - Utdyping av indre havneområder til kote -4,0 meter (LAT) - Skjerme det nye havneområde ved bygging av 110 m lang molo til kote +7,0 m (LAT). - Bedre merkingen av innseilingen til havnen - øke antall fartøysanløp og liggedøgn i Breivikbotn fiskerihavn - øke mengden landet fisk i Breivikbotn fiskerihavn Begreper Dersom ikke annet er spesifisert, er alle høyder og dybder i søknaden referert til sjøkartnull (tilsvarer i dette området laveste astronomiske tidevann - LAT). Gjennom søknaden er det dessverre benyttet ulike benevnelser som viser til samme område eller betyr det samme. Dette kan virke forvirrende. Grunnen er at rapporter og øvrige vedlegg som søknaden viser til eller siterer fra er produsert i ulike faser og av ulike personer. - Dumping / deponering. Begrepene betyr i denne søknaden det samme og betyr kontrollert og planlagt utlegging av masser innenfor et bestemt geografisk område. - Deponiområde i sjø / sjødeponi: Geografisk avgrenset område i sjø for deponering av overskuddsmasser. De ulike områdene identifiseres med egne nummer. For eksempel sjødeponi 2. - Deponialternativ molo / støttefylling: Viser til deponialternativet vest for eksisterende molo. Deponerte overskuddsmasser vil fungere som støttefylling for eksiterende molo. Tiltaket Prosjektet omfatter utdyping, bygging av molo og fyllinger, deponering av overskuddsmasser samt etablering av nye navigasjonsinnretninger. Tiltaket er vist i oversiktskart og plankart, jfr. vedlegg 3A, 3B og 3C. Utbyggingen omfatter utdyping i området kalt Lillehavet ned til kote -4,0 m. Massene er i hovedsak rene fjell-/bergmasser, med noe løsmasser over. De løse massene består av både rene og forurensede masser. Totale mengder for tiltaket er beregnet til ca tfm 3 (teoretisk faste m 3 ) fordelt over et areal på ca m 2. Mengde forurensede masser er anslått til inntil 2000 tfm 3 over et areal på 3000 m 2. For å skjerme det nye havnearealet skal det bygges molo på nordsiden av utdypingsområdet. Høyde: kote +7,0 m. Lengde: 110 m. Molo bygges ved hjelp av masser fra utdypingen så langt det lar seg gjøre. Dekkbokk til molo er planlagt tatt ut fra steinbrudd i Hasvik eller annet egnet steinbrudd. Jf. vedlegg 3D «Tverrsnitt molo Lillehavet 1_100». Det skal lages fyllinger rundt havneområdet for å nyttiggjøre noe av overskuddsmassene, samt bedre havneforholdene. En av disse fyllingene vil bli etablert som omfatningssjeté for strandkantdeponi for de forurensede sedimentene fra utdypingen. Side 2

3 Øvrige rene overskuddsmasser fra utdypingen planlegges transportert og deponert i sjødeponi for rene masser utenfor Breivikbotn. Kystverket tilstreber i alle sine prosjekt å ha alternative løsninger til deponering slik at eventuelle uforutsette hendelser ved ett av alternativene ikke stopper fremdriften i prosjektet. I tillegg til flere alternative sjødeponi, søker vi derfor også om tillatelse til alternativ deponiløsning som kan benyttes med landbaserte transportmidler. Tiltaket omfatter også etablering av 5 nye navigasjonsinnretninger for å markere innseilingen til det nye havneområdet. Disse vil mest sannsynligvis bestå av jernstenger forankret i fjell. Arealplaner Hasvik kommune har utarbeidet en egen reguleringsplan for tiltaket, vedtatt av Hasvik kommunestyre Plan ID: 2015/ Denne planen omfatter utdyping, molo og deponi. I denne planen er det tiltenkt at overskuddsmassene fra tiltaket skal deponeres ved dagbruddet i Støypo, jf. vedlegg 2A «Reguleringsbestemmelser - reguleringsplan Breivikbotn - Lillehavet» side 1: «[ ] Overskuddsmasser transporteres til dagfylling ved Støypo.» Og jf. vedlegg 2B «Planbeskrivelse og program - reguleringsplan Breivikbotn Lillehavet» side 6: «Utgravde masser som kan nyttegjøres i reguleringsområdet vil bli benyttet. Utgravde masser som ikke kan nyttegjøres i reguleringsområdet og/eller overskuddsmasser kjøres til dagfylling i området Støypo som ligger 800 meter unna Lillehavet.» Befaringer og vurderinger av Kystverket i ettertid har vist at dette området er dårlig egnet for deponering av masser. Kystverket har derfor undersøkt alternative deponiløsninger, og kommet fram til fire andre områder som egner seg til deponering av overskuddsmasser. Tre områder i sjø og ett område på land. Kystverket søkte Hasvik kommune om dispensasjon fra arealplan for områdene i sjø. Dispensasjon ble gitt , jf. vedlegg 4 «Dispensasjon fra arealplan sjødeponi - Hasvik kommune 2017». Området på land er regulert til masseuttak. Det foreligger ikke vedtak om konsekvensutredning. Tiltaksområder og deponiområdet på land er regulert, og evt. konsekvenser er avklart i reguleringsarbeidet. For sjødeponiene er vår vurdering, etter 10 i forskrift om konsekvensutredning, at det ikke trengs konsekvensutredning da deponeringen ikke inneholder forurensede masser og er relativt liten i omfang. Øvrige offentlige tillatelser Det foreligger ikke øvrige offentlige tillatelser til dette tiltaket. Kystverket vil søke om tillatelse etter plan- og bygningsloven fra Hasvik kommune og tillatelse etter havne- og farvannsloven fra Kystverket region Troms og Finnmark. Kystverket er informert via søknadsskjema at klarering i hht. plan- og bygningsloven er en forutsetning for behandling av søknaden. Kystverket ønsker til tross for dette at behandling Side 3

4 av mudre- og dumpesøknaden igangsettes så hurtig som mulig med hensyn til videre fremdrift, og at tillatelse etter plan- og bygningsloven settes som et vilkår i tillatelsen. Forundersøkelser og risikovurdering Undersøkelser av tiltaksområdet er utført i to omganger. I forbindelse med utarbeidelse av reguleringsplan for tiltaket i 2014 og utredning av deponiløsninger i sjø i Utdypingsområdet: Utdypingsområdet er utredet med tanke på miljøtekniske forhold, naturmangfold og marinearkeologi. Molo: Norconsult utførte i 2016 bølgeanalyse for Breivikbotn som er benyttet som grunnlag for utforming og dimensjonering av molo. Jf. vedlegg 15 «Numerisk analyse - Breivikbotn - Norconsult 2016» og vedlegg 16 «Notat - Dimensjonering molo Lillehavet - Norconsult 2016». Deponi: Områdene i sjø er utredet av Multiconsult i 2017 med tanke på deres egnethet som deponeringsområder for rene overskuddsmasser, hovedsakelig sprengsteinsmasser. Områdene som er blitt undersøkt og utredet er deponialternativ 2, deponialternativ 4 og deponialternativ molo. Jf. vedlegg 3B «Plankart Breivikbotn - Lillehavet med sjødeponi 1_2000». Deponialternativ 1 og 3 har blitt vurdert uegnet i et tidligere stadium og er derfor ikke aktuelle. Det er gjennomført undersøkelser av miljøtilstand i bunnsedimentene, strømvurdering, partikkelspredning, naturmangfold og innvirkning på vannkvalitet. Alternativ deponiløsning er lagring av overskuddsmasser på land, i masseuttak i Risdalen. Området er undersøkt sammen med Hasvik kommune med tanke på eierskap, regulering og kapasitet. Området viser seg egnet til lagring av rene sprengsteinsmasser, er regulert til masseuttak. Grunneier er Finnmarkseiendommen (FeFo). Grunn- og miljøundersøkelser Utdypings- og moloområdet blir tørrlagt ved fjære sjø. Området består av fjell i dagen med noe overdekning av løse masser i form av leire og steiner. Detaljerte geotekniske undersøkelser (boringer, mv.) er ikke utført, da visuell inspeksjon er vurdert som tilfredsstillende. Det ble utført miljøgeologiske undersøkelser av sedimentene i området i september 2013 av Multiconsult. Klassifiseringen av analyseresultatene fra 2013 ble revidert etter ny veileder høsten Ny revidert rapport er vedlagt, jf. vedlegg 12 «Miljøgeologisk undersøkelse Lillehavet - Multiconsult RIGm-RAP-001_rev01». Det ble tatt fire sedimentprøver i tiltaksområdet, tre i utdypingsområdet og en ved fylling 2 / strandkantdeponi. Resultatet viste at miljøtilstanden i overflatesedimentene er god eller tilsvarende bakgrunnsnivå for innseilingen og ytre del av området Lillehavet. Prøvene som ble tatt i indre del av Lillehavet viste forhøyet andel av antracen, pyren og Side 4

5 benso(a)antracen, tilsvarende tilstandsklasse III. Avgrensning av forurenset område er basert på en skillelinje midt mellom sedimentprøvene med tilstandsklasse II og III, ST 2 og ST 3, jf. vedlegg 12 «Miljøgeologisk undersøkelse Lillehavet - Multiconsult RIGm-RAP-001_rev01», figur 5-1, side 13. Basert på denne avgrensningen er mengder forurensede masser estimert til m 3 over et areal på ca m 2. Pyren og benso(a)antracen er PAH-forbindelser som dannes gjennom pyrolyse (forbrenning av organisk materiale i oksygen-fattig miljø). Kulltjære, kreosot, eksos og aske er vanlige kilder til denne typen PAH-forurensning. Kilder til antracen kan være eksos og ufullstendig forbrenning av fossilt brensel eller avløp mm. Jf. Miljødirektoratets rapport «PAH i forurenset sediment. Utredning av egnethet av PAH-komponenter/grupperinger for vurdering av tiltaksbehov», rapport M-436. Kilden til de påviste PAH-forbindelsene i Lillehavet kan være rester etter bålbrenning eller branner. Etter Kystverkets vurdering er det ingen åpenbare forurensningskilder i området og ingen grunn til å tro at forurensningsgraden i sedimentene har endret seg siden Dykkerundersøkelser viser at sedimentene i sjødeponiområdene i hovedsak består av skjellsand. Forekomsten av skjellsand er mer utbredt i deponialternativ 2 og 4 enn alternativet ved molo som også består av områder med fin sand og stein. Multiconsult samlet vinteren 2017 inn sedimentprøver i totalt 8 stasjoner ved hjelp av dykker; 3 stk i deponialternativ ved molo, 3 stk i deponialternativ 2 og 2 stk i deponialternativ 4. Analyseresultatene av disse prøvene viser at miljøtilstanden i overflatesedimentene er god (tilstandsklasse II) i deponialternativ molo, god til moderat (tilstandsklasse II III) i deponialternativ 4 og dårlig (tilstandsklasse IV) i deponialternativ 2. Jf. vedlegg 5 «Miljøgeologisk undersøkelse sjødeponi Breivikbotn - Multiconsult RIM-RAP-002_rev01» tabell 3-2 og 3-3, side 7 og 8. Prøven med moderat miljøtilstand, hadde forhøyet andel av antracen og pyren, tilsvarende tilstandsklasse III. Prøvene med dårlig miljøtilstand hadde forhøyet verdi av antracen, pyren, benso(a)antracen og andre PAH og PCB forbindelser. Kilden til de påviste PAH-forbindelsene i sjødeponiene kan være rester etter brent avfall som er dumpet på sjøen. Etter Kystverkets vurdering er det ingen åpenbare forurensningskilder i området og ingen grunn til å tro at forurensningsgraden i sedimentene har endret seg siden Multiconsult konkluderer i sin oppsummering at i områder med påvist miljøgifter i sedimentene, vil deponering av masser medføre noe økt risiko for spredning av miljøgifter i anleggsperioden, men at en tildekking av disse områdene vil gi redusert fare for spredning på lang sikt, jf. vedlegg 6 «Samlenotat utredning sjødeponi - Breivikbotn - Multiconsult RIGm-NOT-001_rev01» pkt : «[ ] Dumping av sprengsteinsmasser her vil derfor medføre en liten risiko for oppvirvling og spredning av miljøgifter. På den annen side kan massene som dumpes bidra til redusert risiko for spredning av miljøgifter fra sjøbunnen i ettertid, siden de vil tildekke den forurensa sjøbunnen. [ ]» Deponering av masser ved molo vil ikke medføre risiko for spredning av miljøgifter da sedimentene her har god miljøtilstand, jf. vedlegg 6, pkt : Side 5

6 «Det ble ikke påvist forurensing over tilstandsklasse II (god miljøtilstand) på prøvestasjonene på denne lokaliteten. Dumping av sprengsteinsmasser her vil derfor ikke medføre risiko for oppvirvling og spredning av miljøgifter.» Deponialternativ molo er ikke fullt utredet med tanke på geoteknisk stabilitet. Dr. techn. Olav Olsen har vurdert eventuelle konsekvenser en utfylling vil kunne ha for eksisterende molo og dens funksjonalitet, jf. vedlegg 7 «Notat - vurdering støttefylling_revb - Olav Olsen 2017». Videre utredning vil gjennomføres våren 2018, og området vil utelukkes som deponialternativ dersom resultatene fra disse viser negativ effekt. Vernestatus og biologisk mangfold Deler av Breivikfjorden er foreslått vernet som en del av Lopphavet marine verneplan. Denne verneplanen er under utredning, der Fylkesmannen i Finnmark er ansvarlig for planprosessen på oppdrag fra Miljødirektoratet. Grensene til verneplanen går utenfor de områdene som søkes om her. Verneplanens grenser er flyttet lengre ut i fjorden etter innspill fra Kystverket og Hasvik kommune, nettopp for å kunne etablere deponiområder i sjø i forbindelse med havnetiltak. Tiltaket inkluderer sprenging og graving av fjell under vann, fjerning og tildekking av bunnfauna, transport og deponering av masser og generell anleggsvirksomhet. Tiltaket vil dermed påvirke naturen i og rundt tiltaksområdet. For å identifisere mulige konsekvenser i forbindelse med deponering av masser i disse områdene er det utført kartlegging av naturmangfoldet av Multiconsult, jf. vedlegg 9 «Rapport Naturmangfold - Breivikbotn - Multiconsult RIM-RAP-001_rev01». Viktige arter i tiltaksområdet I forbindelse med Marin verneplan Lopphavet ble Kystverket pålagt å foreta naturtypekartlegging i Lillehavet som grunnlag for eventuell dispensasjon fra verneplanen. Kartleggingen ble utført av Akvaplan Niva på vegne av Rambøll i 2012, og konkluderte med følgende, jf. vedlegg 10 «Naturtypekartlegging Lillehavet - Akvaplan Niva og Rambøll 2012», side 15-16: «Lillehavet er landnært og store deler av området ligger tørt på fjære sjø. Nærområdet er utbygd med brygger og næringsområder, og har således en utpreget menneskelig aktivitet og påvirkning. Gjennomgangen av naturmiljø basert på kjente kilder sammenholdt med befaringen, viser at området tiltaket skal utføres i, Lillehavet, har ingen naturtyper eller viktige habitater av nasjonal eller regional verdi. Området er typisk for kystlinjen for øvrig. Gyteområdet for fisk i Breivikbotn ligger lenger ut i fjorden enn det landnære Lillehavet, og fjordbassenget vil, så langt vi kjenner til, ikke bli påvirket. Vinterbeiteområdet for andefugl/ærfugl er i det umiddelbare nærområdet, og kan bli påvirket. Imidlertid er det flere beiteområder i nærområdet, og det antas at beitende ærfugl kan flytte seg ved forstyrrelse.» Fylkesmannen i Finnmark ga en tilbakemelding på denne i 2012, jf. vedlegg 11 «Tilbakemelding naturtypekartlegging - FMiF 2012». Det er innhentet kunnskap fra kjente og tilgjengelige databaser over naturmangfoldet. Blant artsregistreringene for området er det registrert noen truede dyrearter. Disse er fugleartene krykkje, makrellterne, fiskemåke og tjyvjo. Fuglene er mest sårbare i hekkeperioden, som er i perioden april juli jf. havmiljø.no. Fuglene vil bli noe påvirket av støy fra Side 6

7 anleggsvirksomhet og vil få noe redusert næringstilgang grunnet at områder okkuperes ved mudring og deponering. Forstyrrelsene er vurdert til å være midlertidig og lokale. Jf. vedlegg 12 «Miljøgeologisk undersøkelse Lillehavet - Multiconsult RIGm-RAP-001_rev01», punkt 8.2, side 14: «Tiltaket vil medføre forstyrrelse av naturmiljøet i anleggsfasen (sprengning, mudring og dumping), både i form av støy og oppvirvling av sediment, med påfølgende nedslamming. Disse forstyrrelsene i anleggsfasen vil imidlertid være kortvarige og lokale. For utfyllingsområdene er endringene i naturmiljøet permanente, da bunnsamfunnene dekkes til. Der moloen skal anlegges vil store steiner mest sannsynlig gi grunn for rekolonisering av flora og fauna. Sjøfugl i området kan bli påvirket av støy og generell forstyrrelse under anleggsvirksomheten. Det er rimelig å anta at dagens aktivitet i forbindelse med fiskemottaket og båttrafikk medfører noe støy og forstyrrelse, og at anleggsvirksomheten ikke vil utgjøre en større endring i dette bildet for sjøfuglene. Vinterbeiteområdet for andefugl/ærfugl er i det umiddelbare nærområdet. Det er flere beiteområder i nærområdet, og det antas at beitende ærfugl kan flytte seg ved forstyrrelse.» Kystverket vil stille krav til entreprenør at det skal benyttes varselsirene i forkant av sprengning. Dette har vist seg å ha god effekt på sjøfugl. Kartleggingen av naturmangfold ved sjødeponiene viser at det er også her er observasjon av en rekke sjøfugl. Det er registrert kongekrabbe, men ingen informasjon om økologisk tilstand. Det er ikke registrert sjøpattedyr, men Multiconsult vurderer det ikke som utenkelig at sel og andre arter er innom området for næringssøk. Undersøkelser har vist korallforekomster på dypere områder i Lopphavet, men disse ligger utenfor tiltaksområdet. Det er registrert et område med butare i ytterkant av deponialternativ 4, som vil kunne bli påvirket av nedslamming ved deponering i dette området. Deponiområde 2 og 4 ligger like ved et område som er angitt som gyteområde for torsk i Fiskeridirektoratets database Yggdrasil. Fiskeri og havbruk Tiltaket kommer ikke i direkte konflikt med noen registrerte fiskeri- eller havbruksinteresser, jf. Fiskeridirektoratets kartløsninger. Multiconsult sin rapport vedrørende naturmangfold sier følgende: (Jf. vedlegg 9 «Rapport Naturmangfold - Breivikbotn - Multiconsult RIM-RAP-001_rev01», pkt. 2.2, side 8.) «Når det gjelder registrerte naturresurser er det i kartdatabasen Yggdrasil (Fiskeridirektoratet, 2017) registrert gyteområde for torsk rett nordvest for deponiområdene (Figur 3) og videre ut i Breivikfjorden. Rett sør for deponiområdet er det registrert låssettingsplasser, og i sørvest, vest, er det registrert fiskeplasser med aktive og passive redskaper.» Gyting av torsk og lodde pågår i perioden februar april, jf. Havmiljø. Vest av Breivikbotn havn er det registrert låssettingsplass. Det er også merder for levendelagring av torsk i samme området, som benyttes i perioden april juni. Avstander fra registrerte fiskeri og havbruksområder til omsøkte sjødeponi: Side 7

8 - Gyteområder: m - Fiskeområde for passive redskaper: m - Låssettingsplass (levendelagring av torsk): m - Marin verneplan: 2,3 2,8 km Avstandene over varierer da det er tre ulike deponialternativer. Avstanden som er målt er korteste avstand. Strømforhold og partikkelspredning Det er ikke utført strømmålinger i områdene det søkes om, da det forelå to strømmålinger fra 2015 fra Holmsundet, ca. 1 km fra tiltaket. På bakgrunn av disse målingene har Multiconsult vurdert partikkelspredning ved deponering av rene sprengsteinmasser i deponiområdene. Alle massene som skal deponeres i sjø er rene og består hovedsakelig av sprengsteinsmasser. Majoriteten av disse massene er av en slik størrelse og vekt at de vil synke rett til bunns. Massene vil dog også bestå av finere partikler som ville kunne spres over større avstander. Teoretisk sett vil 3,3 % av massene bestå av grov silt eller finere, og disse vil kunne spres utenfor de tiltenkte deponiområdene. En beregning der alle de mest konservative faktorene er lagt til grunn anslår at de fineste partiklene vil kunne spres inntil 2 km før de sedimenteres. Jf. vedlegg 8 «Rapport Partikkelspredning - Breivikbotn - Multiconsult _rev2». Partikkelspredning er også vurdert i forbindelse med naturmangfold. Jf. vedlegg 9 «Rapport Naturmangfold - Breivikbotn - Multiconsult RIM-RAP-001_rev01», pkt. 6, side 12: «[ ] De minste massene vil ha en maksimum spredning på inntil 2 km ved enkelte strømforhold. Større partikler antas å sedimentere innen ca.550 m, før de når en dybde på 80 m. Det finnes grunne områder ved Breivikbotn (< 80 m) i flere retninger ut fra deponiområdene og partiklene vil i mange tilfelle sedimentere før de når 80 m.» Det er flere faktorer som tilsier at en spredning ikke vil bli så utbredt som rapporten angir: 1. Deponiområdene har en dybde på omkring meter, og det finnes flere områder som er grunnere enn 80 meter som sannsynliggjør at partikler vil sedimenter før de når 80 meters dybde. 2. Den mest konservative strømmålingen er benyttet for hele vannsøylen. Målingene viser at strømmen reduseres i styrke ved økt vanndyp. 3. Tidevannsstrømmen er med på styre strømbildet i Breivikfjorden, og det er derfor lite sannsynlig at man vil ha en konstant strømretning over en så lang periode som kreves for at partikler skal spres over lå lange avstander. Massene som skal deponeres er rene sprengsteinsmasser. Andelen finstoffer som potensielt kan spres er liten, og estimert partikkelspredning er meget konservativt beregnet. Spredning av finstoffer under deponering av masser vil trolig ha størst konsekvens for vannlevende dyr gjennom å virke irriterende på slimhinner og gjeller. Kystverket vurderer faren for skadelig spredning inn i områder for fiske, levendelagring, gyteområder eller foreslått vernet gjennom marin verneplan som liten. Side 8

9 Vannkvalitet Planlagte lokaliteter for deponering av mudringsmasser ligger innenfor vannforekomsten «Breivikbotn», som dekker et areal på ca. 2 km 2. Tiltakets påvirkning på vannforekomsten er vurdert av Multiconsult. Deres konklusjon er at tiltaket vil ha liten innvirkning på vannforekomsten sin økologiske og kjemiske tilstand, jf. vedlegg 6 «Samlenotat utredning sjødeponi - Breivikbotn - Multiconsult RIGm-NOT-001_rev01», pkt og 2.5.2, side 4: «Som nevnt under avsnittene om naturmangfold vil planlagte deponering kunne medføre visse negative effekter på naturmiljøet. Siden deponiområdene berører kun 1-1,5 % av sjøbunnarealet i vannforekomsten vil imidlertid effektene primært være lokale. Effekter av nedslamming og økt turbiditet i anleggsfasen vil være av lite omfang, og i stor grad av midlertidig art. Ut fra dette er det ikke sannsynlig at planlagte deponering vil medføre forringelse av vannforekomstens økologiske tilstand.» «[ ] Ut fra det begrensa omfanget av planlagt deponering og denne vannforekomstens sitt store areal (ca. 20 km 2 ) er det imidlertid ikke sannsynlig at planlagte deponering vil medføre forringelse av vannforekomsten Breivikfjorden sin kjemiske tilstand.» Arkeologiske og marinarkeologiske undersøkelser Marinarkeologiske undersøkelser er utført i planlagte mololinje og i utdypingsområdet av Tromsø Museum, som ikke har noen merknader til at tiltaket blir utført. Jf. vedlegg 13B «Marinarkeologisk uttalelse - Lillehavet - Tromsø Museum 15_10_2017». Det er Sametinget og Finnmark fylkeskommune (v/tromsø Museum ved Universitetet i Tromsø) som er kulturminnemyndighet. Disse har ikke hatt merknader til reguleringsplanen, og således ingen merknader til tiltaket. Videoopptak av de områdene i sjø ble oversendt til Tromsø Museum for utredning med tanke på kulturminner. Det ble ikke registrert hverken automatisk vernete kulturminner eller andre funn av kulturhistorisk betydning i disse opptakene, og Tromsø Museum har gitt tilbakemelding at de ikke har noen innvendinger mot at disse områdene benyttes til sjødeponi. Jf. vedlegg 13A «Marinarkeologisk uttalelse - sjødeponi - Tromsø Museum 28_04_2017». Ved mistanke om eventuelle funn av kulturminner underveis i arbeidet vil arbeidene stanses og Tromsø Museum kontaktes. Risikovurdering Det ble utført en kvalitativ risikoanalyse (RA1) i en felles runde med flere andre tiltak den mai Jf. vedlegg 14 «RA1 Lillehavet Breivikbotn 2017». Mudring, transport og dumping av masser Nøyaktige metoder for mudring og deponering av masser avhenger av entreprenør. Dette vil ikke være avklart før kontrahering. Kystverket ønsker av konkurransemessige hensyn heller ikke å stille konkret krav til metoder, utstyr etc., men heller funksjonskrav med Side 9

10 rammevilkår som begrensninger i anleggsvirksomhet, begrensninger i spredning av sedimenter i vann etc. Kystverket arbeider med å utarbeide spesifikke miljøkrav i fremtidige kontrakter, men disse er ikke konkretisert enda. Klimagass-budsjett og regnskap vil bli en del av kravene. På grunn av at store deler av området er tørrlagt på fjære sjø, er det nærliggende å tro at utførende entreprenør vil velge å tørrlegge store deler av anleggsområdet og utdype dette ved hjelp av landbasert utstyr. Fyllingene og moloen vil mest sannsynlig også bli bygget med landbasert utstyr. Utdyping av innseilingen vil kunne utføres ved hjelp av sjøbasert utstyr. De forurensede massene ligger i indre del av Lillehavet og vil derfor mest sannsynlig bli gravd opp og transportert til strandkantdeponi ved hjelp av landbasert utstyr. Det vil bli stilt krav til at entreprenør må benytte utstyr og planlegger gjennomføringen slik at det minimerer spredning av sedimenter under dette arbeidet. Mengden løsmasser i innseilingen er små og vil mest sannsynlig bli mudret sammen med sprengt fjell, jf. vedlegg 12 «Miljøgeologisk undersøkelse Lillehavet - Multiconsult RIGm-RAP-001_rev01», tabell 5-1, side 11: «Dominans av hardbunn (berg og stein), innimellom sees små hyller med sand på. Jevn grå sand.» Transport av masser fra utdypingsområdet til sjødeponiområdene vil mest sannsynlig bli utført ved hjelp av splittlekter. Massene deponeres fra lekter til de foreslåtte deponiområdene. Det vil bli stilt krav til entreprenøren om at det skal være AIS og GPS på fartøy som skal utføre dumpingen. Det vil også bli krevd at det skal utarbeides egne dumpekart for å dokumentere at massene er deponert innenfor godkjent område. Sjødeponiene vil bli oppmålt etter endt dumping for å kontrollere at det ikke ligger masser grunnere enn angitt høydenivå. Endringer på havbunnen som følge av tiltaket blir lagt inn i sjøkart etter at oppmåling er gjennomført. Hvis det oppdages/tas opp avfall under mudringsarbeidet, vil dette bli levert til godkjent avfallsmottak. Områder for deponering av masser Transport og levering av forurensede masser i godkjent mottak er vurdert som meget komplisert og kostnadsdrivende. Nærmeste godkjente mottak er i Alta. Transport og levering her innebærer flere omlastinger, blant annet til og fra lekter, samt en 92 km / 50 nm lang sjøtransport med lekter. Lokal deponering er derfor vurdert som beste løsning. En av fyllingene er planlagt etablert som omfatningssjeté for strandkantdeponi for de forurensede sedimentene fra utdypingen. Fylling 2 er vurdert som beste løsning og tiltenkt dette formålet. Vurderingen er basert på følgende: - kort transport fra utdyping til deponering - miljøtilstanden på sedimentene er like i deponiområdet og utdypingsområdet. - enkelt å etablere en omfatningssjete som igjen gir gode muligheter til avvanning - fremdriftsmessig beste plassering ikke i konflikt med etablering av molo eller andre fyllinger Side 10

11 - godt skjermet for sjøpågang og tidevann Det er planlagt å etablere en omfatningssjeté med geoduk på innsiden som hindrer spredning gjennom avrenning. Massene er videre planlagt tildekket med geoduk og minimum 0,5 m rene masser på toppen. Kapasitet i fylling/strandkantdeponi for forurensede masser er ca 2000 m 3. Plassering av fylling 2 er vist i plankart. Jf. vedlegg 3C «Plankart Breivikbotn - Lillehavet 1_1000». Antatt lang og komplisert transport til nærmeste godkjente mottak, stedlige masser med lik forurensningsgrad, fylling nr. 2 er vurdert som minst kompliserte fylling å etablere omfatningssjete og fremdriftsmessig beste plassering ikke i konflikt med etablering av molo, lengst avstand fra sjø og påvirkning av evt. sjøpågang og flo og fjære. Områdene i sjø for deponering av rene overskuddsmasser er valgt ut på grunn av sin beliggenhet og beskaffenhet: - De ligger i kort avstand til utdypingsområdet, slik at transportlengden minimeres. - De ligger utenfor området som er foreslått vernet gjennom forslag til marin verneplan for Lopphavet fra Bunntopografien er egnet for å minimere risiko for utglidning og spredning av massene. Områdene som er blitt undersøkt og utredet er deponialternativ 2, deponialternativ 4 og deponialternativ molo. Deponialternativ 1 og 3 har blitt vurdert uegnet i et tidligere stadium og er derfor ikke aktuelle. Deponialternativ 2 ligger 250 meter nord for eksisterende, ytre molo i Breivikbotn havn, Deponialternativ 4 ligger 200 meter nordvest for molo og deponialternativ molo er tiltenkt som en støttefylling på vestsiden (utsiden) av molo. Jf. vedlegg 3B «Plankart Breivikbotn - Lillehavet med sjødeponi 1_2000». Multiconsult vurderer alternativ molo til å gi minst negativ effekt på naturmiljø, jf. vedlegg 9 «Rapport Naturmangfold - Breivikbotn - Multiconsult RIM-RAP- 001_rev01», pkt. 6.1, side 12: «Etter vår vurdering vil derfor etablering av deponi ved molofoten gi minst risiko for negative konsekvenser for naturmiljøet.» Dette alternativet er på nåværende tidspunkt ikke fullt utredet med tanke på geoteknisk stabilitet. Videre utredning vil gjennomføres våren 2018, og området vil utelukkes som deponialternativ dersom resultatene fra disse viser negativ effekt. Kystverket vil mest sannsynligvis kun benytte seg av ett eller to av disse områdene for deponering av overskuddsmasser i anleggsfasen, men for å ha alternative løsninger søker Kystverket om tillatelse for alle tre områdene. Mengden overskuddsmasser er beregnet til ca tfm 3 (teoretisk faste m 3 ), estimert til omtrent pam 3 (prosjekterte anbrakte m 3 eller løse masser) Områdene i sjø er på m 2, m 2, og m 2, har en dybde på 4-12 m, m og m, og rommer henholdsvis m 3, m 3 og m 3 ved oppfylling til henholdsvis kote -3 m, -20 m og -20 m. Det har vist seg at det i praksis er vanskelig å deponere masser helt jevnt over et større område. For å ha sikkerhetsmargin med tanke på kapasitet søker Kystverket derfor om Side 11

12 tillatelse til å fylle opp deponialternativ molo til kote -1 m og deponialternativ 2 og 4 til kote - 15 m. Bunnforholdene i de tre områdene er ulike. Disse er beskrevet i vedlegg 5 «Miljøgeologisk undersøkelse sjødeponi Breivikbotn - Multiconsult RIM- RAP-002_rev01» og 6 «Samlenotat utredning sjødeponi - Breivikbotn - Multiconsult RIGm-NOT-001_rev01». Sjøbunnen i deponialternativ 2 består i stor grad av naturtypen skjellsand. Det ble påvist miljøgifter i tilstandsklasse IV (dårlig miljøtilstand) på alle tre prøvestasjoner (PAH og PCB) på denne lokaliteten. Sjøbunnsedimentene her inneholder forholdsvis mye finstoff (6-12 %). Miljøgiftene er knyttet til dette finstoffet. Deponering av sprengsteinsmasser her vil derfor medføre stor risiko for oppvirvling og spredning av finstoff med miljøgifter, når sprengsteinmassene dumpes på sjøbunnen. På den annen side kan massene som deponeres bidra til redusert risiko for spredning av miljøgifter fra sjøbunnen i ettertid, siden de vil tildekke den forurensa sjøbunnen. Sjøbunnen ved deponialternativ 4 består i stor grad av naturtypen skjellsand. Det ble påvist PAH i tilstandsklasse III (moderat miljøtilstand) på en av to prøvestasjoner på denne lokaliteten. Sedimentene her har noe forhøya innhold av finstoff (3-4 %). Deponering av sprengsteinsmasser her vil derfor medføre en liten risiko for oppvirvling og spredning av miljøgifter. På den annen side kan massene som dumpes bidra til redusert risiko for spredning av miljøgifter fra sjøbunnen i ettertid, siden de vil tildekke den forurensa sjøbunnen. I deponialternativ molo består sjøbunnen i mindre grad av skjellsand enn de andre deponialternativene, og i større grad av fin sand og stein. Det ble ikke påvist forurensing over tilstandsklasse II (god miljøtilstand) på prøvestasjonene på denne lokaliteten. Dumping av sprengsteinsmasser her vil derfor ikke medføre risiko for oppvirvling og spredning av miljøgifter. Etablering av molo Molo vil hovedsakelig bygges av overskuddsmasser fra tiltaket, med unntak av dekkblokk som mest sannsynlig må tilføres utenfra. Kabler og ledninger / Infrastruktur: Det ligger i dag to kjente ledninger gjennom to av de foreslåtte deponiområdene i sjø. Sjøvannsledningen til Nergård Sørøya AS går gjennom deponialternativ 4, og avfallsledningen til Nergård Sørøya AS går gjennom alternativet støttefylling til molo. Dersom ett eller flere av disse alternativene skal benyttes, må disse ledningene legges om, enten midlertidig eller permanent. I området hvor fylling 2 / strandkantdeponi er planlagt etablert ligger septik til Sørøya Havfiskesenter 3D AS samt avløpsledning fra eiendom 15/172. Dersom det blir konflikt med anleggsarbeidet, må disse flyttes, enten midlertidig eller permanent. Kjent infrastruktur er illustrert i vedlagt oversiktsbilde, jf. vedlegg 17. Øvrige mulige eiere av kabler/ledninger og infrastruktur som er kontaktet: - Hasvik kommune - Forsvaret - Telenor - Relacom - Avinor Side 12

13 - Statens Vegvesen - Hammerfest Energi Ingen av de overnevnte har infrastruktur som kommer i konflikt med det omsøkte tiltaket. Sikkerhetstiltak i anleggsperioden Kystverket vil utarbeide en SHA-plan (sikkerhet, helse og arbeidsmiljø) og YM-plan (ytre miljø) for prosjektet som entreprenør må innarbeide i sitt kvalitetssystem for oppdraget. Dette inkluderer blant annet alt avfall i forbindelse med anleggsarbeidet skal leveres på godkjent mottak. Følgende legges til grunn for å ivareta sikkerheten: Midlertidig merking av anleggsområdet Entreprenør skal ha AIS-utstyr på sprengningsrigg/graveutstyr/lekter/slepebåt etc. Båttrafikk og andre aktører i området varsles ved sprengning, transport og dumping av masser. Entreprenøren pålegges å etablere system for å dokumentere at gjeldende lover og regler for transport, lagring og bruk av sprengstoff følges. Fremdrift og anleggstid Kystverket planlegger å ferdigstille prosjekteringen senest sommeren 2018, slik at det er klart for tilbudskonkurranse og oppstart høsten Anleggsarbeidenes totale varighet, inkludert oppgradering av navigasjonsinstallasjoner, er anslått til 6 12 mnd. Arbeidet planlegges utført i samsvar med Kystverkets handlingsprogram og løpende bevilgninger fra Stortinget gjennom årsbudsjettene. Kontinuerlig anleggsvirksomhet er hensiktsmessig ut fra et samfunnsøkonomisk perspektiv og bør etter Kystverkets vurdering tilstrebes så langt det lar seg gjøre. Multiconsult vurderer følgende mulige effekter av tiltaket på naturmangfold, jf. vedlegg 9 «Rapport Naturmangfold - Breivikbotn - Multiconsult RIM-RAP-001_rev01», pkt. 6. side 12: «De største effektene på marin fauna vil være knyttet til anleggsfase, og da spesielt støy og anleggstrafikk, samt oppmudring og deponering. Anleggsfasen med støy og trafikk vil kunne virke forstyrrende på dyreliv, og da spesielt på eventuelt hekkende sjøfugl og gytende fiskeslag i Breivikbotn og i Breivikfjorden, og eventuelt utvandrende smolt fra Storelva. Det er også muligheter for at det kan forekomme havpattedyr og oter i området som kan bli påvirket av anleggsvirksomhet. Mudring og deponering vil gi økt risiko for spredning av finstoff og eventuelle miljøgifter, som igjen kan virke irriterende på slimhinner og gjeller hos vannlevende dyr, medføre fordøyelsesproblematikk (får slam i maten), samt forårsake nedslamming av leveområder og substrat/skjellsand. Det foreligger lite kunnskap om effekten av partikkelforurensning på gytende torsk og torskeyngel. [ ]» Multiconsult anbefaler videre med hensyn til naturmangfold følgende avbøtende tiltak for sjøtransport og deponering av masser i sjø, jf. vedlegg 9 «Rapport Naturmangfold - Breivikbotn - Multiconsult RIM-RAP-001_rev01», pkt. 6.1, side 12: Side 13

14 «[ ] For å redusere risikoen for eventuelle negative effekter knyttet til støy og partikkelspredning, anbefales det at tiltakene gjennomføres etter gyteperiode og hekkesesong er avsluttet.» Deponering av masser i sjødeponi vil kunne påvirke marint liv gjennom delvis blakking av vann og spredning av masser utenfor deponiområdene. Marint liv på sjøbunnen vil kunne påvirkes ved nedslamming av leveområder. Fisk vil kunne påvirkes av finstoff i vannsøylen som igjen kan virke irriterende på gjeller. Fiskeriaktiviteter som fiske, levendelagring av fisk samt gyting vil dermed kunne påvirkes negativt. Som nevnt i avsnittet «strømforhold og partikkelspredning» vurderer Kystverket faren for skadelig spredning inn i områder for fiske, levendelagring, gytefelt eller foreslåtte verneområder som liten og mener at aktiviteten kan gjennomføres hele året. Som avbøtende tiltak for å forhindre uønsket spredning av finstoffer planlegger Kystverket å benytte turbiditetsmålere rundt sjødeponi i gyteperioden for torsk og i perioder med levendelagring av fisk i anlegget utenfor Breivikbotn. Etter anleggsstart vil fjerning av løsmasser føre til en endring i naturmiljøet i tiltaksområdet. Dette vil trolig føre til at anleggsområdet ikke vil være et egnet hekkeområdet for fugl uavhengig av om det pågår anleggsaktivitet eller ikke. Støy fra anleggsdrift vil være den største påvirkningen. Forstyrrelsene på fuglelivet er vurdert til å være midlertidig og lokale, jf. avsnitt «Viktige arter i området». Mye av anleggsvirksomheten er landbasert aktivitet som ikke vil påvirke marint liv eller fiskeriaktiviteter. Kystverkets vurdering er derfor at all landbasert anleggsvirksomhet kan gjennomføres hele året. Undervannssprengning kan potensielt forårsake skade på marint liv. Avstanden fra innseiling til levendelagringsanlegg er 1,3 km, og er i tillegg skjermet av molo. Påvirkningen på levendelagret fisk er derfor vurdert som liten. Avstanden fra innseiling til gyteområdet er 0,5 km og delvis skjermet av molo. Gyteområdet er stort, og det er vurdert at kun en liten del av dette vil ha negativ påvirkning. Den generelle påvirkningen på gyteområdet er derfor antatt å være liten. Kystverkets vurdering er derfor at undervannssprengning kan gjennomføres hele året. Som avbøtende tiltak planlegger Kystverket et samarbeid med Nergård Sørøya AS, slik det kan fattes avbøtende tiltak ved fare for skade på fisk i levendelagringsanlegg i anleggsperioden. Plastforurensning fra sprengningsarbeider (non-el slanger og eventuelle rester av spreng/laderør) er en potensiell forurensningskilde. Som avbøtende tiltak har Kystverket krav til entreprenør om at plastrester skal samles opp så langt dette er praktisk mulig. Det vil også bli stilt krav om «positivt plastregnskap» under anleggsarbeidene. Dette medfører at det skal dokumenteres at det er samlet opp mer plast fra sjø- og strandlinje enn hva som er benyttet i anleggsfasen. Sjøfugl i næringssøk er vurdert som lite påvirket av anleggsvirksomheten, da de er mobile og kan søke mat i andre, nærliggende områder. Jf. avsnittet «Viktige arter i tiltaksområdet». Det vil benyttes varselsirene i forkant av sprengning. Dette har vist seg å ha god effekt på sjøfugl. Kystverket vurderer øvrig påvirkning på fugl som liten og planlegger ingen videre avbøtende tiltak. Kystverkets vurdering er at anleggsarbeidet i sin helhet ikke behøver å begrenses grunnet hekkeperiode eller gyteperiode med de avbøtende tiltak som er beskrevet over, og søker med dette om tillatelse til kontinuerlig anleggsvirksomhet. Side 14

15 Ved spørsmål om søknaden bes dere kontakte undertegnede per e-post eller telefon Med hilsen Jostein Bøhlerengen Moe Avdelingsleder Esben Prytz Prosjektleder Dokumentet er elektronisk godkjent Vedlegg: 1 Vedlegg 17 - Oversiktskart kjent infrastruktur_rev1 2 Vedlegg 18 - Oversiktskart sedimentprøver Øvrige vedlegg ble oversendt sammen med Mudreog dumpesøknak rev0, doknr. 2015/ , Side 15