Innføring av elektroniske styringsverktøy kontroll og overvåking etter arbeidsmiljøloven

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Innføring av elektroniske styringsverktøy kontroll og overvåking etter arbeidsmiljøloven"

Transkript

1 Innføring av elektroniske styringsverktøy kontroll og overvåking etter arbeidsmiljøloven 1.0 Innledning De overordnede spørsmål fra et bedriftsperspektiv vil ofte være: Kan vi innføre et nytt system og hvordan skal vi gå frem? Fra arbeidstakersiden vil bedriften kunne bli møtt med spørsmål og skepsis. Derfor er det viktig å ha grunnleggende kunnskap om de juridiske problemstillingene som oppstår. Det er helt nødvendig å gjennomføre en åpen og fornuftig dialog med de ansatte/tillitsvalgte for å skape forståelse og trygghet i forhold til de systemer som ønskes innført. Begrepet kontrolltiltak er i mange sammenhenger ikke treffende idet bedriftene ofte innfører verktøyer av driftsmessige årsaker og ikke av kontrollhensyn. I det følgende benyttes både begrepet styringsverktøy og kontroll/overvåkning om aktuelle tiltak. Det er viktig å være oppmerksom på at det er de samme regler som kommer til anvendelse uansett begrepsbruk. Denne veilederen tar sikte på å gi en oversikt over hvilke regler som regulerer bruk av elektroniske styringssystemer og kontrolltiltak. Veilederen gir ingen fullstendig oversikt, og den må benyttes som et utgangspunkt og en innføring. Ethvert tilfelle må deretter vurderes konkret. Om det kan iverksettes kontrolltiltak i en virksomhet reguleres for det første av arbeidsmiljøloven kapittel 9, se under punkt 2.0 Disser reglene gjelder alle former for kontrolltiltak - både de som utføres ved hjelp av elektroniske hjelpemidler, og mer tradisjonelle kontroller, for eksempel veskekontroll. Loven har videre særlige regler for helsekontroller som ikke omtales nærmere. Personopplysningsloven (pol) er videre sentral. Dersom kontrolltiltak innebærer at bedriften får hånd om personopplysninger, vil reglene i personopplysningsloven gjelde for behandlingen av disse, se nærmere under punkt 3. I tillegg finner vi bestemmelser om kontrolltiltak i Tilleggsavtale V til Hovedavtalen LO-NHO. Denne vil være gjeldende for tariffbundne bedrifter. Avtalen legger opp til at det skal søkes oppnådd lokal enighet om kontrolltiltak, og hver av partene kan bringe saken inn til for organisasjonene om dette ikke oppnås. Arbeidsgivers plikter etter tilleggsavtale V samsvarer for øvrig i grove trekk med lovgivningen og omtales således ikke nærmere.

2 Under punkt 4 tar vi for oss enkelte praktiske eksempler knyttet til bruk av elektroniske hjelpemidler. Hva gjelder bruk av elektronisk generert informasjon fra styringsverktøy i forbindelse med stillingsvernssaker, har dette vært fremme i flere saker for domstolene. Temaet behandles kort under punkt Arbeidsmiljølovens regler om kontrolltiltak i virksomheten Arbeidsgivers står ikke fritt til å innføre kontrolltiltak i bedriften. Begrensningene i arbeidsgivers styringsrett i så måte fremgår av arbeidsmiljølovens kapittel 9. Vilkårene for å innføre kontrolltiltak følger av 9-1 og er følgende: tiltaket må ha saklig grunn i virksomhetens forhold, tiltaket må ikke innebære en uforholdsmessig belastning for arbeidstaker Vurderingen av om tiltaket er saklig må foretas i forhold til bedriftens behov har den et saklig behov for kontrollen. Saklige behov kan være av både økonomisk, sikkerhetsmessig eller teknologisk karakter og må knytte seg til bedriftens virksomhet. Videre må tiltaket også i forhold til den enkelte arbeidstaker/arbeidstakergruppe være saklig. Det vil eksempelvis kunne være saklig å innføre veskekontroll av personell som har tilgang til apotekvarer, mens det kanskje ikke er det samme behovet for kontroll av ansatte på lønningskontoret i samme bedrift. Her skal det understrekes at det skal foreligge gode grunner til å forskjellsbehandle ansatte grupper. At tiltaket må være forholdsmessig, betyr at bedriften må foreta en avveining mellom egne behov og det inngrepet kontrollen innebærer for den ansatte. Jo større inngrep tiltaket innebærer for den enkeltes personvern, desto større interesse må bedriften ha i å gjennomføre det. Det skal mye til for at mer tradisjonelle kontrolltiltak i arbeidslivet som for eksempel tidsregistrering, adgangskontroll, produksjons- og resultatkontroll vil bli ansett som uforholdsmessig. Er det snakk om flere kontrolltiltak, må summen av disse vurderes. Dersom det foreligger konkrete, velbegrunnede mistanker om misligheter i arbeidsforholdet, vil det være større adgang for arbeidsgiver til å iverksette kontroll. Dersom vilkårene for kontroll er oppfylt, vil arbeidsgiver ha rett til å gjennomføre tiltaket, og det foreligger en motsvarende plikt for den enkelte arbeidstaker til å medvirke. Dersom det er tvist om hvorvidt tiltaket er rettmessig, må den enkelte som hovedregel medvirke inntil saken eventuelt prøves i rettssystemet eller bringes inn for Arbeidstilsynet. Arbeidsmiljøloven har videre regler for saksbehandlingen når systemer for kontroll og overvåkning skal innføres eller endres, jf Reglene skal sikre at arbeidstakerne får informasjon om kontrolltiltakene og at de tillitsvalgte gis anledning til å komme med innspill i prosessen. Side 2 av 12

3 Før kontrolltiltaket iverksettes/endres vesentlig skal arbeidsgiver drøfte med de tillitsvalgte: behovet for tiltaket utforming og gjennomføring av tiltaket Hvis bedriften ikke har tillitsvalgte, må tiltaket drøftes med andre representanter, f.eks. verneombud eller andre som kan opptre på vegne av de ansatte. Det fremgår av loven at drøftelsene skal foretas så tidlig som mulig. Dette innebærer at drøftelsene må foretas på et tidspunkt før beslutningene reelt sett er tatt slik at de tillitsvalgtes innspill kan vurderes i prosessen. Drøftingsplikten gjelder i forhold til innføringen av selve tiltaket. Det er ikke drøftelsesplikt for hvert konkrete tilfelle av kontroll under det innførte systemet. Eksempelvis vil en rutinemessig veskekontroll ikke utløse drøftelsesplikt når et system for dette har vært drøftet i forkant. Når tiltaket er innført, skal arbeidsgiver sammen med de tillitsvalgte jevnlig evaluere behovet for fortsatt kontrolltiltak. Det kan være at behovene endres slik at tiltaket ikke lenger anses som forholdsmessig selv om det opprinnelig var det. Hvor ofte en evaluering skal gjennomføres, er ikke nærmere presisert i loven. Dette vil avhenge av tiltakets karakter. Det er å anbefale at det i drøftelsene før innføring av tiltaket avklares hvordan og hvor hyppig den etterfølgende evalueringen skal foretas. Før tiltaket iverksettes, skal arbeidsgiver gi de ansatte som berøres av tiltaket informasjon om: formålet med kontrolltiltaket hvilke praktiske konsekvenser dette har og hvordan det vil bli gjennomført, for eksempel hva slags utstyr som vil bli brukt og hvor det plasseres, hvordan det virker, om bruk av eksterne medhjelpere etc. hvor lenge tiltaket antas å vare Manglende overholdelse av drøftelses- og informasjonsplikten medfører ikke automatisk at tiltaket er ulovlig, men dette vil være av betydning i en slik vurdering. Det anbefales uansett av hensynet til en god prosess at bedriftene er påpasselige med å følge reglene om informasjon og drøftelse. 3.0 Personopplysningsloven Personopplysningsloven gjelder for det første behandling av personopplysninger med elektroniske hjelpemidler. Begrepet personopplysning er definert som enhver opplysning /vurdering som kan knyttes til en enkeltperson, jf. 2. Forenklet sagt omfatter dette det meste av informasjon en arbeidsgiver har om en ansatt. Informasjon som innhentes gjennom ulike kontrollmekanismer (adgangskontroller, GPS, timeregistrering, datalogging etc.) vil omfattes der informasjonen kan kobles opp mot den enkelte ansatte. Bedriften må, for å vurdere om et aktuelt tiltak kan iverksettes, undersøke vilkårene i arbeidsmiljøloven, mens personopplysningsloven har regler for om Side 3 av 12

4 informasjonen man da får kan behandles og hvordan dette skal gjøres. Behandling omfatter forenklet sagt alt en bedrift gjør med opplysninger, fra innsamling til kun oppbevaring. Loven omfatter også manuell behandling av opplysninger der disse inngår i et register, dvs. en systematisk fortegnelse, for eksempel organisert alfabetisk etter navn, ansattnummer, fødselsdato eller lignende. Dette behandles ikke nærmere i det følgende Grunnvilkår for behandling av personopplysninger For at det skal være anledning til å behandle personopplysninger med elektroniske hjelpemidler, stilles det krav i personopplysningsloven om et behandlingsgrunnlag. Dette vil for det første kunne være et samtykke fra den registrerte, at behandlingen har en særlig hjemmel i lov, eller at den må anses nødvendig for å oppfylle nærmere bestemte formål, eksempelvis for å oppfylle en avtale med den registrerte. Dette fremgår av loven 8. Det kan i en del tilfeller være tvilsomt om samtykke er reelt frivillig slik loven krever idet ansatte kan oppleve å være i en pressituasjon i forhold til å samtykke til tiltaket. Dette må man se nærmere på for hvert enkelte kontrolltiltak. Som oftest er det nærliggende å vurdere hvorvidt behandlingen kan foretas ut fra en nødvendighetsvurdering. En slik skjønnsmessig hjemmel finner vi i 8 f) som viser til at opplysninger kan behandles dersom det er nødvendig for å ivareta en berettiget interesse og hensynet til personvernet hos den registrerte ikke veier tyngre. Her må bedriften altså se på det tiltaket man vurdere å igangsette og ta stilling til om det er så sterke behov for å gjennomføre dette at det blir avgjørende i forhold til den enkelte ansattes personvern. Det er arbeidsgiver selv som må foreta vurderingen av om det er grunnlag for behandling. Ofte vil rasjonelle tiltak for hensiktsmessig drift være hjemlet i denne bestemmelsen, f.eks. flåtestyring og adgangskontroll, men arbeidsgiver må se konkret på hvor tyngende tiltaket er for den ansatte, og om det eventuelt kan gjennomføres på en mindre inngripende måte. Den interesseavveiningen som bedriften da må foreta, er som hovedregel den samme som er foretatt etter arbeidsmiljøloven 9-2 om det er et saklig behov og om tiltaket er forholdsmessig. Finner man først at innføringen av tiltaket er lovlig etter arbeidsmiljøloven, vil grunnvilkåret for behandling av opplysningene som genereres som oftest også være oppfylt. For hver type behandling som foretas, må det videre fastsettes et formål med behandlingen, og bedriften må opplyse om dette. Formålet med behandlingen må ha en saklig begrunnelse i den virksomheten som drives for eksempel vil det kunne være et saklig formål å registrere et kjøretøys posisjon i forhold til å kunne disponere kjøretøy og personell på en hensiktsmessig måte. Dersom opplysningene benyttes til et annet formål enn det angitte, vil behandlingen kunne være lovstridig. Bedriften må vurdere om et nytt formål er uforenlig med det som opprinnelig ble oppgitt. F.eks. vil det kunne være uforenelig med det opprinnelige formålet om å disponere kjøretøy og personell hensiktsmessig Side 4 av 12

5 hvis opplysningen også brukes til å kontrollere om arbeidstakeren har oppfylt arbeidsplikten. Dette formålet ligger langt fra det første, og en slik bruk utløser krav om en ny prosess etter arbeidsmiljøloven og en ny vurdering etter personopplysningsloven Sensitive personopplysninger Noen opplysninger er mer følsomme for den det gjelder - såkalte sensitive personopplysninger. Det er presisert i loven hvilke opplysninger som kan karakteriseres som sensitive. Dette er for eksempel opplysninger om helseforhold, om politisk eller religiøs tilknytning og seksuell legning, samt medlemskap i fagforening. Det gjelder noe strengere vilkår for behandlingen av disse. Disse fremgår av lovens 9 og kommer i tillegg til kravene nevnt over Melde- og konsesjonsplikt Som hovedregel skal det gis melding til Datatilsynet før behandling av personopplysninger med elektroniske hjelpemidler igangsettes. Det samme gjelder ved manuell behandling av sensitive opplysninger. Melding er kun en orientering til Datatilsynet om behandlingen, og det verkes kreves eller gis noen godkjenning på at behandlingen er i overensstemmelse med loven. Dette er bedriftens ansvar. Melding gis på eget skjema utarbeidet av Datatilsynet. Dersom det behandles sensitive personopplysninger, kreves det i utgangspunktet konsesjon fra Datatilsynet. I forskrift til personopplysningsloven er det fastsatt en rekke unntak fra melde- og konsesjonsplikten. Praktisk viktig i arbeidsforhold er unntaket i 7-16 om personalregistre. Av denne bestemmelsen fremgår at en arbeidsgivers behandling av ikke- sensitive personopplysninger er unntatt meldeplikt under visse forutsetninger. Dersom det behandles sensitive personopplysninger, er disse unntatt fra konsesjonsplikten under visse forutsetninger som fremgår av bestemmelsen. Det gjelder da kun meldeplikt. Grensen for melde/konsesjonsplikt behandles ikke nærmere her. Det vises til Datatilsynets nettsider for ytterligere informasjon Informasjon/innsyn/sletting/lagring Ansatte har krav på informasjon om hvilke data som samles inn og har som hovedregel rett til innsyn i de opplysningene som gjelder vedkommende selv. Bedriften kan kreve at begjæring om innsyn skjer skriftlig. Personopplysninger skal ikke lagres lenger enn nødvendig for å oppfylle formålet med behandlingen. Her må det utvises et skjønn. Er formålet eksempelvis flåtestyring i sanntid, vil lagringsbehovet ikke være tilstede. På den annen side kan formålet også omfatte planlegging for fremtiden slik at lagring i en viss tid vil være nødvendig. 4.0 Nærmere om enkelte særlige tiltak Side 5 av 12

6 4.1. Bruk av datautstyr - Internett Alle datasystem har automatiske loggfunksjoner. Virksomheten er forpliktet etter I forskrift til personopplysningsloven til å logge alle bevegelser i datasystemet som har betydning for informasjonssikkerheten. Logging innebærer en behandling av personopplysninger som i utgangspunktet er meldepliktig etter personopplysingsloven. Loggingen er likevel fritatt fra meldeplikten dersom opplysningene bare skal brukes til administrasjon av datasystemet eller oppdagelse og oppklaring av brudd på sikkerheten. (jf. forskrift til personopplysningsloven 7-11.) Ved å undersøke loggene kan det avdekkes en rekke opplysninger om brukerne, eksempelvis hvilke internettsider som er besøkt. Det følger av personopplysningsforskriften 9-2 at arbeidsgiver ikke har rett til å overvåke arbeidstakers bruk av elektronisk utstyr, herunder bruk av Internett, ut over logging for administrasjonshensyn/sikkerhet. En konstant overvåkning av den ansattes PC-bruk og internettbruk er således ikke tillatt. Enkeltstående innsyn i den enkeltes internettbruk er noe annet enn overvåkning. Dette vil under gitte omstendigheter kunne tillates, men her må det tas som utgangspunkt at personverninteressene er sterke. Det anbefales at virksomheten utarbeider en datadisiplininstruks for bruk av systemet. Denne må gjøres kjent blant de ansatte. Har man en begrunnet mistanke om at instruksen brytes, vil det kunne bære lovlig å foreta en nærmere kontroll av loggene og følge opp mistanken. Dette synes å følge av Høyesteretts avgjørelse i Rt side 518. Det må vurderes i hvert tilfelle hvorvidt innsyn er den riktige fremgangsmåte fra arbeidsgivers side. Ved mindre alvorlige forhold kan det være tilstrekkelig å gjøre kjent blant de ansatte at uberettiget bruk er avdekket og må opphøre, mens det ved mistanke om alvorlige pliktbrudd/straffbare forhold, vil være berettiget/påkrevet å avdekke hvem som står bak misbruket Innsyn i e-post Personopplysningsforskriften kapittel 9 (link) inneholder regler om arbeidsgivers rett til innsyn i arbeidstakernes epostkasse mv. Reglene omfatter både innsyn i epostkasser den ansatte har fått av virksomheten til bruk i sitt arbeid, men også innsyn i og gjennomsøkning av arbeidstakernes personlige område i virksomhetens nettverk og innsyn i annet elektronisk utstyr som eksempelvis telefon, ipad el. Forutsetningen er at det er arbeidsgiver som eier utstyret og at arbeidstaker har fått tilgang til utstyret for bruk i sitt arbeid. Arbeidsgivere har bare rett til å gjennomsøke, åpne eller lese e-post i arbeidstakerens epostkasse dersom vilkår satt i 9-2 er oppfylt. Side 6 av 12

7 Bestemmelsen inneholder flere alternative vilkår, og det er tilstrekkelig at ett av dem er oppfylt. Bestemmelsene skiller ikke ut fra om innholdet er å anse som privat eller virksomhetsrelatert. Vilkårene er imidlertid utformet slik at det bare unntaksvis vil være anledning til innsyn i private e-poster. Innsyn kan være aktuelt i følgende situasjoner: Når det er nødvendig for å ivareta den daglige driften. Når det er nødvendig for å ivareta andre berettigede interesser ved virksomheten. Ved begrunnet mistanke om at bruk av epostkassen medfører grovt brudd på de plikter som følger av arbeidsforholdet. Ved begrunnet mistanke om at arbeidstakers bruk av epostkassen kan gi grunnlag for oppsigelse eller avskjed. Hva som er nødvendig, må vurderes konkret og bero på en interesseavveining. Dersom det samme kan oppnås på annen og mindre belastende måte, kan dette tale for at innsyn ikke er nødvendig. Det er ikke anledning til å avtale innsyn i andre situasjoner enn det som følger av denne bestemmelsen. Bestemmelsen er ikke til hinder for at arbeidstakeren selv uoppfordret gir arbeidsgiver rett til innsyn, for eksempel ved uventet sykdom. Merk at det er forskjell på innsyn i konkrete tilfeller som kan skje dersom vilkårene er oppfylt, og kontinuerlig overvåkning av den ansattes e- postkorrespondanse. Slik kontinuerlig overvåkning er ikke tillatt. Reglene i personopplysningsforskriften oppstiller videre konkrete regler for hvordan arbeidsgiver skal gå frem dersom arbeidsgiver ønsker. Arbeidstaker skal så langt som mulig får varsel og anledning til å uttale seg før innsynet blir gjennomført. I tillegg sikrer reglene at arbeidstaker og tillitsvalgt eller annen representant så langt som praktisk mulig har rett til å være tilstede under innsynet. Dersom innsyn er begrunnet i mistanke om misligheter i arbeidsforholdet, kan det være fare for at varsling om innsyn kan medføre at arbeidstakeren sletter relevante opplysninger. Arbeidsgiver kan i slike situasjoner sikre en kopi av innholdet før innsynet gjennomføres i kopien etter forskriftens saksbehandlingsregler Elektronisk adgangskontroll - tidsregistrering Med elektronisk adgangskontroll menes tekniske løsninger som sørger for at bare de som rettmessig har adgang til et bestemt område, slipper inn. Dette gjøres for eksempel ved bruk av elektroniske nøkkelkort. Elektronisk adgangskontroll vil innebære behandling av personopplysninger. Arbeidsgiver har derfor plikt for å sørge for at bestemmelsene i personopplysningsloven overholdes. Side 7 av 12

8 Arbeidsgiveren kan kreve at de ansatte registrerer seg automatisk når de kommer på arbeid og når de forlater arbeidsplassen. Det kan også kreves at de registrerer seg ut på forskjellige koder dersom de forlater arbeidsplassen i avtalt arbeidstid, for eksempel for å gå til eksterne møter, tannlegen eller lignende. Dette følger av arbeidsgiverens styringsrett og arbeidsavtalen der de ansatte stiller sin tid til arbeidsgiverens disposisjon mot betaling. Et slikt tiltak vil regelmessig være et kontrolltiltak som også ligger innenfor arbeidsmiljøloven kapittel 9. Innenfor enkelte bransjer har arbeidstakerne ikke noe fast arbeidssted. Dette gjelder typisk for sjåfører, håndverkere og for arbeidstakere innen en rekke servicevirksomheter. I disse tilfellene kan arbeidsgiveren ha et ønske eller behov for å vite hvor den enkelte ansatte befinner seg til enhver tid. Det vil på samme måte som for ansatte med fast arbeidssted være rettmessig å kreve en rapportering om arbeidsoppstart og slutt, for eksempel via SMS. Det må videre legges til grunn at arbeidsgiver har anledning til å benytte lokaliseringsdata til registrering av arbeidstid ut fra en konkret interesseavveining etter arbeidsmiljøloven 9-1. I denne vurderingen blir det imidlertid av betydning at kontrollen ikke genererer mer informasjon enn det som er nødvendig, gjennomføres på den måten som er minst inngripende overfor den ansattes personvern, samt at saksbehandlingsreglene er fulgt og de ansatte tilstrekkelig informert GPS-sporing av kjøretøy flåtestyring elektronisk kjørebok Arbeidsgivere kan også av andre årsaker enn tidsregistrering (se under punkt 4.3) ønske å installere sporingsenheter i virksomhetens egne kjøretøy. Lokalisering av kjøretøy har vel så ofte det formål effektivt å kunne styre ressurser slik at arbeidsgiver for eksempel til enhver tid vet hvilken budbil som befinner seg nærmest kunden. Slike systemer har et klart saklig formål, og det vil som hovedregel være rettmessig etter AML 9-1. Som ellers må det vurderes om hensynet kan oppnås på en mindre belastende måte, og det har i den forbindelse vært reist spørsmål ved om det er berettiget å benytte systemer som konstant lokaliserer, eller om det må kreves at enheten kan slås av slik at arbeidstaker ikke overvåkes ved private (berettigede!) ærend i arbeidstiden, eksempelvis legetime. Datatilsynet peker på at denne type løsninger vil kunne gjøre at interesseavveiningen lettere faller ut i arbeidsgivers favør. Videre vil denne type systemer kunne registrere en rekke opplysninger som ikke er nødvendige for selve lokaliseringen eksempelvis data knyttet til kjøremønster. Flåtestyring i seg selv vil antagelig ikke nødvendiggjøre slik registrering, mens andre saklige formål kan tilsi en annen vurdering. Det vil således bero på en konkret vurdering ut fra hvilken saklig interesse virksomheten har i registrering av slike opplysninger og hvilke inngrep i personvernet tiltaket innebærer om dette er rettmessig. Side 8 av 12

9 GPS benyttes videre i forbindelse med føring av såkalt elektronisk kjørebok for å oppfylle skattelovgivningens krav om dokumentasjon på at yrkeskjøretøy ikke benyttes til privat bruk. Et slikt tiltak vil som utgangspunkt være rettmessig, men igjen må det da vurderes nærmere hvilke opplysninger som registreres og hvorvidt disse er nødvendige for å oppfylle formålet. Videre kommer lagringsspørsmålet opp hvor lenge er det ut fra formålet nødvendig å lagre disse opplysningene? En naturlig tolkning vil da være at man har gjennomført formålet når dokumentasjonsplikten opphører. Behovet vil i utgangspunktet strekke seg parallelt med skattekontorenes adgang til å foreta bokettersyn eller lignende kontroller. Datatilsynet tar dette som utgangspunkt Automatisk opptak av telefonsamtaler Dagens it-systemer gir mulighet for automatiske opptak av telefonsamtaler. Enkelte arbeidsgivere kan ønske å gjøre dette. Det er ikke ulovlig å ta opp telefonsamtaler man selv deltar i. Det settes likhetstegn mellom arbeidsgiver og den ansatte i denne sammenhengen. Det anses dermed normalt ikke som ulovlig at arbeidsgiver foretar opptak av en samtale mellom seg selv, ansatte og eventuell tredjeperson. Opptak gjøres eksempelvis ofte på call senter for å ha kontroll med effektivitet og kvalitet hos den enkelte ansatte, men også for å kartlegge hensiktsmessig bemanning og kapasitet. Opptak kan også gjøres i opplæringsøyemed. Så fremt saksbehandlingsreglene er fulgt, må det antas at dette i stor grad er rettmessige tiltak i forhold til de ansatte. Informasjon til ansatte vil særlig være av stor betydning Kameraovervåking Kamera/fjernsynsovervåkning av ansatte, vil falle inn under AML kap. 9, og må vurderes ut fra interesseavveiningen det her legges opp til, og saksbehandlingsreglene i denne må følges. I tillegg reguleres kameraovervåkning generelt (ikke bare på arbeidsplasser) av strengere regler i personopplysningsloven. I praksis blir disse spesialreglene derfor avgjørende for når slik overvåkning kan finne sted. Med kameraovervåkning siktes i personopplysningsloven til vedvarende eller regelmessig gjentatt personovervåking ved hjelp av fjernbetjent eller automatisk virkende fjernsynskamera, fotografiapparat eller lignende apparat ( 36). Fjernsynsovervåking av sted hvor en begrenset krets av personer ferdes jevnlig, er bare tillatt dersom det ut fra virksomheten er et særskilt behov for overvåkingen ( 38). Side 9 av 12

10 I dette ligger noe mer enn saklig grunn, og samtykke vil ikke være tilstrekkelig. Vilkåret antas å innebære at det må være en særskilt og konkret risiko enten for sikkerhetsmessige forhold eventuelt for å avdekke kriminalitet. Typisk kan dette foreligge i produksjonsvirksomheter som medfører fare for den enkelte, oljeindustrien og så videre, eller på områder med stor fare for ran, slik som banker og postkontor. Datatilsynet er av den oppfatning at rutinemessig overvåkning av kassa for butikkansatte, ikke uten videre er tillatt. Det må for den konkrete virksomheten foreligge et dokumentert problem eller en konkret fare for svinn eller underslag av en viss størrelse. Kameraovervåkning skal varsles ved skilting eller lignende. Sletting av opptak skal foretas når det ikke lenger er saklig grunn til å oppbevare dem og senest etter 7 dager med visse spesifikke unntak ( 40) Særskilt om PDA Bruk av såkalte PDA i arbeidslivet har ført til enkelte konflikter de siste årene. En PDA er en liten håndholdt datamaskin og kan som arbeidsverktøy ikke i seg selv være særskilt kontroversielt. En PDA kan for eksempel brukes for å føre fortløpende elektroniske timelister, noe som kan ha stor betydning for virksomhetens rapporterings- og faktureringsmuligheter. Bedriften kan også benytte programvare som sikrer en best mulig arbeidsflyt ved at arbeidsoppgaver logges og fordeles elektronisk. Slik programvare kan eventuelt kobles mot sporingsutstyr som GSM og GPS. Dette betyr at det ikke er PDA i seg selv som byr på personvernsmessige problemstillinger. De personvernmessige problemstillinger må i stedet drøftes ut fra den enkeltes bedrifts faktiske bruk av PDA. Vi viser for øvrig til redegjørelsen ovenfor. 5.0 Begrensninger i bruk av innhentet informasjon. Bevisavskjæringsspørsmål. Som gjennomgangen over viser, forutsetter både arbeidsmiljøloven og personopplysningsloven at tiltaket/kontrollen har et uttalt formål som det skal informeres om. I forhold til personopplysningsloven vil behandling av opplysninger til annet formål enn det oppgitte i utgangspunktet være behandling i strid med loven, og således ulovlig etter personopplysningsloven. Dette innebærer eksempelvis at har bedriften innført lovlig adgangskontroll av sikkerhetsmessige årsaker, vil det som utgangspunkt ligge utenfor formålet med denne å kontrollere den ansattes tilstedeværelse. Benyttes informasjonen slik, vil dette kunne innebære et brudd på personopplysningsloven. Konsekvensene for overtredelse av personopplysningsloven er regulert i loven og omfatter bl.a. ileggelse av gebyr samt erstatningsansvar. Side 10 av 12

11 En praktisk problemstilling vil være hvorvidt arbeidsgiver da også er avskåret fra å bruke informasjonen i en disiplinær prosess mot arbeidstakeren. Dette reguleres av regler om rettens adgang til å avskjære bevis, jf. 22-7: Retten kan i særlige tilfeller nekte føring av bevis som er skaffet til veie på utilbørlig måte. Det må legges til grunn at opplysninger innhentet i strid med arbeidsmiljøloven og/eller personopplysningsloven som utgangspunkt vil være utilbørlig innhentet bevis. Det klare utgangspunktet er imidlertid at enhver står fritt til å benytte de bevis man ønsker i en sak for domstolene slik at dette er en innskrenkning som begrenses til de særlige tilfeller. Hvorvidt en informasjon innhentet i strid med reglene i personopplysningsloven skal avskjæres (dvs. at domstolen ikke tillater at man legger dem frem i saken) eller ikke, beror på en avveining av på den ene side hensynet til sakens opplysning og hensynet til et materielt riktig resultat mot det prinsipielt betenkelige ved å tillate bevis som er innhentet på kritikkverdig måte. I denne type saker vil det altså være avgjørende om personvernhensyn taler mot at prinsippet om fri bevisførsel skal legges til grunn. Praksis fra domstolen viser eksempler både på at informasjon ikke er tillatt ført som bevis og på det motsatte. Høyesterett har i flere avgjørelser konkludert med at hemmelig videoovervåkning innebærer en slik krenkelse at vesentlige personvernhensyn taler mot å tillate dette ført som bevis. I en mye omtalt kjennelse fra Hålogaland lagmannsrett 10. mars 2011 la lagmannsretten til grunn at informasjon om den ansattes timebruk og pauser innhentet fra et GPS system innført for effektiv drift, ikke skulle avskjæres i en oppsigelsessak. Retten gikk konkret gjennom personverninteressen i dette tilfellet, og kom til at den ikke tilsa bevisavskjæring. Avgjørelsen viser hvordan hvert tilfelle må vurderes for seg gode råd ved innføring av kontrolltiltak/elektroniske styringsverktøy 1. Sørg for å starte prosessen etter arbeidsmiljøloven i god tid og hold en åpen og lyttende dialog. Forklar hvorfor bedriften ønsker innføre ny teknologi og hvordan. 2. La de ansatte få komme med sine synspunkter tidlig i prosessen lytte, evt. justere i forhold til dette. 3. Legg arbeid i avveiningen mellom behovet for å ivareta bedriftens interesser contra hensynet til den enkeltes personvern. Kan målet nås på en mindre Side 11 av 12

12 belastende måte? Skaff deg grundig kjennskap til hvilken informasjon systemet du ønsker faktisk genererer det kan være mer enn ditt behov tilsier. 4. Fastsett i drøftelsene tidspunkt for evaluering av tiltaket. 5. Skriv referat fra møtet med de ansatte/tillitsvalgte der saken er drøftet. 6. Vær bevisst på hva som nedfelles i eventuelle avtaler med tillitsvalgte om bruk av elektroniske verktøy. 7. Vurder behovet for lagring og hvor lenger lagring er nødvendig. 8. Vær forsiktig med kopling av data vurder alltid om bruk av informasjonen er innenfor det opprinnelige formålet med tiltaket. 9. Søk bistand om du er usikker! Side 12 av 12

Innføring av elektroniske styringsverktøy kontroll og overvåkning etter arbeidsmiljøloven

Innføring av elektroniske styringsverktøy kontroll og overvåkning etter arbeidsmiljøloven Innføring av elektroniske styringsverktøy kontroll og overvåkning etter arbeidsmiljøloven 1.0 Innledning De overordnede spørsmål fra et bedriftsperspektiv vil ofte være: Kan vi innføre et nytt system og

Detaljer

Kontrolltiltak og e-postinnsyn overfor ansatte. Advokat Georg A. Engebretsen og advokat Julie Sagmo

Kontrolltiltak og e-postinnsyn overfor ansatte. Advokat Georg A. Engebretsen og advokat Julie Sagmo Kontrolltiltak og e-postinnsyn overfor ansatte Advokat Georg A. Engebretsen og advokat Julie Sagmo 26. november 2015 2 Filmet ansatte med skjult kamera De nye eierne av Norsk Kylling har funnet flere kamera

Detaljer

GPS-overvåkning og personvern hvordan skal arbeidsgiver forholde seg?

GPS-overvåkning og personvern hvordan skal arbeidsgiver forholde seg? GPS-overvåkning og personvern hvordan skal arbeidsgiver forholde seg? 25. Mars 2015, Maskinentreprenørenes Forbund Seniorrådgiver Hågen Thomas Ljøgodt Sentrale rettskilder: Lov om behandling av personopplysninger

Detaljer

Arbeidsgivers styringsrett og ansattes personvern. Partnerforum 16. september 2008 Aslaug Bendiksen

Arbeidsgivers styringsrett og ansattes personvern. Partnerforum 16. september 2008 Aslaug Bendiksen Arbeidsgivers styringsrett og ansattes personvern Partnerforum 16. september 2008 Aslaug Bendiksen Disposisjon Hva er overvåking? Litt om lover og bruk av personopplysninger i arbeidslivet Enkelte eksempler:

Detaljer

Arbeidsgiver ser deg:

Arbeidsgiver ser deg: eforvaltningskonferansen 2011 9. februar 2011 Arbeidsgiver ser deg: Om grensene for arbeidsgivers rett til å kontrollere sine ansatte Advokat Mette Borchgrevink Kollektivtransportproduksjon AS Tidligere

Detaljer

Arbeidsgivers styringsrett - arbeidstakers personvern Viktige avgjørelser, funn og trender

Arbeidsgivers styringsrett - arbeidstakers personvern Viktige avgjørelser, funn og trender Senter for rettsinformatikk 12. 10.2011 Arbeidsgivers styringsrett - arbeidstakers personvern Viktige avgjørelser, funn og trender Advokat Mette Borchgrevink Kollektivtransportproduksjon AS Tidligere gjesteforsker

Detaljer

Personopplysningsloven

Personopplysningsloven Innsyn i ansattes e-post Gjeldende rett og forslag til nye regler Personvernkommisjonen, 10. April 2008 Astrid Flesland, seniorrådgiver, Datatilsynet Personopplysningsloven Formål: å beskytte den enkelte

Detaljer

Viktige spørsmål. 5 Metode og materialet. 8 Kontrolltiltak GPS-kjennelsen. 7 Bevisavskjæring tvistelov

Viktige spørsmål. 5 Metode og materialet. 8 Kontrolltiltak GPS-kjennelsen. 7 Bevisavskjæring tvistelov Viktige spørsmål Personvernkonferansen 2011 Rettspraksis om personvern og grensene for arbeidsgivers styringsrett Advokat Mette Borchgrevink Kollektivtransportproduksjon AS 2. desember 2011 Har arbeidsgiver

Detaljer

Høyesterettsdom i Avfallsservice-saken

Høyesterettsdom i Avfallsservice-saken Høyesterettsdom i Avfallsservice-saken Datatilsynet 11. februar 2013 Høyesterett avsa den 31. januar 2013 dom i Avfallsservice-saken (HR-2012-00234-A). Saken for Høyesterett gjaldt krav om oppreisning

Detaljer

Lydopptak og personopplysningsloven

Lydopptak og personopplysningsloven Lydopptak og personopplysningsloven Innhold: 1 Innledning... 1 2 Bestemmelser om lydopptak... 1 2.1 Personopplysningsloven regulerer lydopptak... 1 2.2 Hemmelige opptak og opptak til private formål...

Detaljer

Registrering og overvåking i fiskeribransjen rettslig regulering og aktuelle problemstillinger

Registrering og overvåking i fiskeribransjen rettslig regulering og aktuelle problemstillinger Registrering og overvåking i fiskeribransjen rettslig regulering og aktuelle problemstillinger Mari Hersoug Nedberg, seniorrådgiver Pelagisk forening, 23. februar 2012 Disposisjon - Personvern et bakgrunnsbilde

Detaljer

Arbeidsmiljø nr. 1-10. Personvern, kontroll og overvåkning på arbeidsplassen. Hva kan tillitsvalgte og verneombud gjøre?

Arbeidsmiljø nr. 1-10. Personvern, kontroll og overvåkning på arbeidsplassen. Hva kan tillitsvalgte og verneombud gjøre? Arbeidsmiljø nr. 1-10 Personvern, kontroll og overvåkning på arbeidsplassen Hva kan tillitsvalgte og verneombud gjøre? Et åpent og demokratisk samfunn bygger på tillit til enkeltmennesket. Vern av personlig

Detaljer

REGISTRERING OG MÅ LING ÅV ÅRBEIDSPRESTÅSJONER - HVILKE REGLER GJELDER?

REGISTRERING OG MÅ LING ÅV ÅRBEIDSPRESTÅSJONER - HVILKE REGLER GJELDER? Dato: 21.12.2016 REGISTRERING OG MÅ LING ÅV ÅRBEIDSPRESTÅSJONER - HVILKE REGLER GJELDER? Nedenfor gis det en beskrivelse av hovedelementene i reglene om kontrolltiltak og reglene om personopplysninger

Detaljer

Eksempel på datadisiplininstruks

Eksempel på datadisiplininstruks Eksempel på datadisiplininstruks Denne datadisiplininstruksen gjelder bruk av [bedriftens navn]s datautstyr, nettverk og datasystemer, inkludert fjernpålogging og mobiltelefoner. 1. Hovedprinsipp Den ansatte

Detaljer

Merknader til personopplysningsforskriften kapittel 9:

Merknader til personopplysningsforskriften kapittel 9: Merknader til personopplysningsforskriften kapittel 9: Til 9-1 Virkeområdet for bestemmelsene er innsyn i arbeidstakers e-postkasse mv. Mv viser til 9-1 2. ledd, der det er nærmere angitt hvilke elektroniske

Detaljer

RENOVASJONSKONFERANSEN 2011

RENOVASJONSKONFERANSEN 2011 RENOVASJONSKONFERANSEN 2011 GPS-overvåkning Hva er status i Troms-saken og hva sier loven? Advokat Kjetil Edvardsen "GPS-saken" KORT OM HVA DEN DREIER SEG OM Avfallsservice AS driver blant annet renovasjon

Detaljer

Lovligheten av å bruke lyd- og bildeopptak i arbeidstvister. I ulike tvister vil det kunne oppstå

Lovligheten av å bruke lyd- og bildeopptak i arbeidstvister. I ulike tvister vil det kunne oppstå Lovligheten av å bruke lyd- og bildeopptak i arbeidstvister I ulike tvister vil det kunne oppstå situasjoner hvor det kan være aktuelt for en av partene å ta opp samtaler eller filme hendelser til bruk

Detaljer

Personvernkrav ved behandling av kundeopplysninger utvalgte emner. Bård Soløy Ødegaard Juridisk rådgiver Datatilsynet

Personvernkrav ved behandling av kundeopplysninger utvalgte emner. Bård Soløy Ødegaard Juridisk rådgiver Datatilsynet Personvernkrav ved behandling av kundeopplysninger utvalgte emner Bård Soløy Ødegaard Juridisk rådgiver Datatilsynet Disposisjon Innledende bemerkninger om a) personvern b) personopplysning c) personopplysningslovens

Detaljer

Adressemekling. Innhold INNLEDNING AKTØRENE

Adressemekling. Innhold INNLEDNING AKTØRENE Adressemekling Oppdatert februar 2012 Innhold Adressemekling... 1 INNLEDNING... 1 AKTØRENE... 1 1. Når kan man foreta mekling uten samtykke?... 2 2. Når krever bruk av adresselister samtykke?... 3 3. Den

Detaljer

Unntak - når kan arbeidsgiver ansette midlertidig?

Unntak - når kan arbeidsgiver ansette midlertidig? 1 Innhold Midlertidige ansettelser... 3 Hovedregel: Arbeidstaker skal ansettes fast... 3 Unntak- når kan arbeidsgiver ansette midlertidig?... 3 Når arbeidet er av midlertidig karakter... 3 For arbeid i

Detaljer

Personvern overvåking og kontrolltiltak i arbeidslivet. Paratkonferansen, 16. november 2010 Bjørn Erik Thon

Personvern overvåking og kontrolltiltak i arbeidslivet. Paratkonferansen, 16. november 2010 Bjørn Erik Thon Personvern overvåking og kontrolltiltak i arbeidslivet Paratkonferansen, 16. november 2010 Bjørn Erik Thon Disposisjon - Kort om Datatilsynet og det lovverk vi forvalter - Kort om regler som regulerer

Detaljer

Varslingsrutiner ved HiST

Varslingsrutiner ved HiST Varslingsrutiner ved HiST Innledning Denne rutinebeskrivelsen tar utgangspunkt i Fornyings- og administrasjonsdepartementets retningslinjer for utarbeidelse av lokale varlingsrutiner i statlige virksomheter.

Detaljer

Lagring av advarsler i personalmapper - Datatilsynets veiledning

Lagring av advarsler i personalmapper - Datatilsynets veiledning DET KONGELIGE ARBEIDSDEPARTEMENT Se vedlagte adresseliste Deres ref Vår ref 201002004-/ISF Dato 1 7 2010 Lagring av advarsler i personalmapper - Datatilsynets veiledning Arbeidsdepartementet mottok nylig

Detaljer

IKT-reglement for NMBU

IKT-reglement for NMBU IKT-reglement for NMBU Vedtatt av Fellesstyret for NVH og UMB 23.05.2013 IKT-reglement for NMBU 1 Innhold 1 Virkeområde for NMBUs IKT-reglement... 3 1.1 Virkeområde... 3 1.2 Informasjon og krav til kunnskap

Detaljer

Rutiner for gjennomføring av innsyn i brukeres e-post og annet elektronisk lagret materiale.

Rutiner for gjennomføring av innsyn i brukeres e-post og annet elektronisk lagret materiale. 1 av 5 Personalavdelingen 01.12.2015 Rutiner for gjennomføring av innsyn i brukeres e-post og annet elektronisk lagret materiale. Innhold 1 Innledning... 2 1.1 Mål... 2 1.2 Gyldighetsområde... 2 1.3 Forhold

Detaljer

VARSLINGSRUTINER VED HØGSKOLEN I FINNMARK

VARSLINGSRUTINER VED HØGSKOLEN I FINNMARK VARSLINGSRUTINER VED HØGSKOLEN I FINNMARK Godkjent av Høgskolestyret 25. september 2008 VARSLINGSRUTINER VED HØGSKOLEN I FINNMARK Arbeidsmiljølovens varslingsregler trådte i kraft 1. januar 2007 Viktige

Detaljer

Rusmiddeltesting i arbeidslivet

Rusmiddeltesting i arbeidslivet Rusmiddeltesting i arbeidslivet Adgang og begrensninger til generell rusmiddeltesting Advokat Nina Melsom, NHO 20. september 2007 Bruk av rusmidler. Bruk av rusmidler i arbeidslivet kan representere risiko

Detaljer

Bruk av sporingsteknologi i virksomheters kjøretøy (april 2016)

Bruk av sporingsteknologi i virksomheters kjøretøy (april 2016) Bruk av sporingsteknologi i virksomheters kjøretøy (april 2016) Innhold 1. Innledning... 2 2. Regelverk... 2 2.1. Arbeidsmiljøloven... 2 2.2. Personopplysningsloven... 3 2.2.1. Behandlingsgrunnlag... 3

Detaljer

Veiledningsdokument for håndtering av personopplysninger i Norge digitalt

Veiledningsdokument for håndtering av personopplysninger i Norge digitalt Veiledningsdokument for håndtering av personopplysninger i Norge digitalt Informasjon om personopplysninger Formålet med personopplysningsloven Formålet med personopplysningsloven (pol) er å beskytte den

Detaljer

Bruk av sporingsteknologi i virksomheters kjøretøy

Bruk av sporingsteknologi i virksomheters kjøretøy Bruk av sporingsteknologi i virksomheters kjøretøy (januar 2012) Innhold 1. Innledning... 2 2. Regelverk... 2 2.1. Arbeidsmiljøloven... 2 2.2. Personopplysningsloven... 3 2.2.1. Behandlingsgrunnlag...

Detaljer

Endelig kontrollrapport

Endelig kontrollrapport Saksnummer: 12/00057 Dato for kontroll: 18.01.2012 Rapportdato: 21.05.2012 Endelig kontrollrapport Kontrollobjekt: Paulsens Hotell AS Sted: Lyngdal Utarbeidet av: Stein Erik Vetland 1 Innledning Datatilsynet

Detaljer

Velferdsteknologi og personvern. Camilla Nervik, Datatilsynet

Velferdsteknologi og personvern. Camilla Nervik, Datatilsynet Velferdsteknologi og personvern Camilla Nervik, Datatilsynet Datatilsynet http://itpro.no/artikkel/20499/vipps-deler-din-kundeinformasjon-medfacebook/ http://e24.no/digital/undlien-vil-skape-medisiner-tilpasset-dine-gener-uioprofessor-vil-digitalisere-genene-dine/23608168

Detaljer

BEVISAVSKJÆRING SOM KONSEKVENS AV URETTMESSIGE KONTROLLTILTAK I ARBEIDSLIVET

BEVISAVSKJÆRING SOM KONSEKVENS AV URETTMESSIGE KONTROLLTILTAK I ARBEIDSLIVET BEVISAVSKJÆRING SOM KONSEKVENS AV URETTMESSIGE KONTROLLTILTAK I ARBEIDSLIVET Med særlig vekt på bevis ervervet gjennom innsyn i e-post, datalogg og fjernsynsovervåkning Universitetet i Oslo Det juridiske

Detaljer

Forsikringselskaper adgang til etterforskning

Forsikringselskaper adgang til etterforskning Forsikringselskaper adgang til etterforskning Forum rettsinformatikk Foreningen for jus & EDB 03.09.2015 2 Saksbehandling / utredning Saksbehandling vs. Utredning 3 Tiltak Samtaler med kunder og andre

Detaljer

Endelig kontrollrapport

Endelig kontrollrapport Saksnummer: 12/01141 Dato for kontroll: 28.11.2012 Rapportdato: 22.01.2014 Endelig kontrollrapport Kontrollobjekt: Grottebadet AS Sted: Harstad Utarbeidet av: Ragnhild Castberg Stein Erik Vetland 1 Innledning

Detaljer

OPPHØR AV ARBEIDSFORHOLD.

OPPHØR AV ARBEIDSFORHOLD. OPPHØR AV ARBEIDSFORHOLD. PROSEDYRE FOR OPPSIGELSE FRA ARBEIDSGIVER. MANDAL KOMMUNE Støtteenhet for personal og organisasjon Prosedyre for oppsigelse fra arbeidsgiver. Skjemaer: Ingen. Vedlegg: 1. Forslag

Detaljer

Rutiner for varsling om kritikkverdige forhold i Sjømannskirken

Rutiner for varsling om kritikkverdige forhold i Sjømannskirken Rutiner for varsling om kritikkverdige forhold i Sjømannskirken Vedtatt i Arbeidsmiljøutvalet 07.12.2010 Bakgrunn Fra 1. januar 2007 ble det innført nye regler for varsling av kritikkverdige forhold, jf

Detaljer

Her får du få svar på sentrale spørsmål knyttet til vurderingsarbeidet. Teksten er ikke uttømmende, men ment som en hjelp i arbeidet.

Her får du få svar på sentrale spørsmål knyttet til vurderingsarbeidet. Teksten er ikke uttømmende, men ment som en hjelp i arbeidet. Undervisningsvurdering noen juridiske forhold Her får du få svar på sentrale spørsmål knyttet til vurderingsarbeidet. Teksten er ikke uttømmende, men ment som en hjelp i arbeidet. ARTIKKEL SIST ENDRET:

Detaljer

Forsikringssvindel og personvern. Møte i Den norske Forsikringsforening 27. november 2013 Øystein Flagstad

Forsikringssvindel og personvern. Møte i Den norske Forsikringsforening 27. november 2013 Øystein Flagstad Forsikringssvindel og personvern Møte i Den norske Forsikringsforening 27. november 2013 Øystein Flagstad Personopplysningsloven - behandlingsgrunnlag Grunnvilkår for behandling av personopplysninger i

Detaljer

Informasjonssikkerhet Retningslinjer for behandling av personopplysninger og annen informasjon underlagt taushetsplikt

Informasjonssikkerhet Retningslinjer for behandling av personopplysninger og annen informasjon underlagt taushetsplikt Informasjonssikkerhet Retningslinjer for behandling av personopplysninger og annen informasjon underlagt taushetsplikt For hvem? Retningslinjene omfatter alle som har tilgang til kommunens IT-systemer.

Detaljer

Samhandlingsmøter i virksomheten Godt samarbeid i form av jevnlige møter med vernetjenesten og tillitsvalgt er i seg selv forebyggende.

Samhandlingsmøter i virksomheten Godt samarbeid i form av jevnlige møter med vernetjenesten og tillitsvalgt er i seg selv forebyggende. VEILEDER FOR HÅNDTERING AV PERSONALSAKER 1. Innledning God ledelse, en sunn og åpen organisasjonskultur basert på en ryddig organisering og fornuftig fordeling av arbeidsoppgaver, vil normalt kunne forebygge

Detaljer

Lønns- og arbeidsvilkår

Lønns- og arbeidsvilkår Lønns- og arbeidsvilkår NLT Høstsamling 2007 Ved advokat Jørgen Wille Mathiassen og Einar Brændsøi Program Tema 4 Lønns- og arbeidsvilkår 12:30 14:20 Innleding Permiteringsregler Lokale lønnsforhandlinger

Detaljer

Kort innføring i personopplysningsloven

Kort innføring i personopplysningsloven Kort innføring i personopplysningsloven Professor Dag Wiese Schartum, Avdeling for forvaltningsinformatikk, UiO 1 Når gjelder personopplysningsloven? Dersom et informasjonssystem inneholder personopplysninger,

Detaljer

Lynkurs i arbeidsrett

Lynkurs i arbeidsrett Grunnkurs for tillitsvalgte i Norsk Lektorlag 14-15 september 2017 Lynkurs i arbeidsrett Med vekt på partenes rettigheter og plikter v/marianne Pedersen Juridisk rådgiver Oversikt Arbeidsrett en oversikt

Detaljer

Personvern og informasjonssikkerhet - Begreper, systematikk og rettslig regulering EL&IT forbundets konferanse (Drammen, 17.

Personvern og informasjonssikkerhet - Begreper, systematikk og rettslig regulering EL&IT forbundets konferanse (Drammen, 17. Personvern og informasjonssikkerhet - Begreper, systematikk og rettslig regulering EL&IT forbundets konferanse (Drammen, 17. september 2007) Professor Dag Wiese Schartum, Avdeling for forvaltningsinformatikk,

Detaljer

Databehandleravtaler

Databehandleravtaler Databehandleravtaler etter personopplysningsloven og helseregisterloven Veileder 26.05.2009 Innholdsfortegnelse DEL I 5 Veileder - databehandleravtaler...6 Datatilsynet...6 Forutsetninger og avklaringer...7

Detaljer

Endelig kontrollrapport

Endelig kontrollrapport Saksnummer: 12/00707 Dato for kontroll: 11.07.2012 Rapportdato: 21.08.2012 Endelig kontrollrapport Kontrollobjekt: BIT Oslo City Utarbeidet av: Stian D Kringlebotn Sted: Oslo City Mari Hersoug Nedberg

Detaljer

Utdrag fra Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. Innhold

Utdrag fra Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. Innhold Utdrag fra Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. Innhold Innhold... 1 Kapittel 2. Arbeidsgivers og arbeidstakers plikter... 2 2-1.Arbeidsgivers plikter... 2 2-3.Arbeidstakers medvirkningsplikt...

Detaljer

Reglement for bruk av Hedmark fylkeskommunes IT-løsninger (IT-reglement)

Reglement for bruk av Hedmark fylkeskommunes IT-løsninger (IT-reglement) Reglement for bruk av Hedmark fylkeskommunes IT-løsninger (IT-reglement) Fastsatt av Fylkesdirektøren 18.12.13, gjelder fra 1.1.14. Erstatter «IT-instruks for HFK» fra 2008. Protokoll str 14 1. Virkeområde

Detaljer

DRI1010 Emnekode. Oppgave Kandidatnummer Dato

DRI1010 Emnekode. Oppgave Kandidatnummer Dato Oppgave 1 361 2015-05-05 For å kunne vite hvilken betydningen det har for anvendelsen av personopplysningsloven når det skal behandles sensitive personopplysninger så må man vite hva «sensitive personopplysninger»

Detaljer

INNHERRED SAMKOMMUNE LEVANGER KOMMUNE VERDAL KOMMUNE

INNHERRED SAMKOMMUNE LEVANGER KOMMUNE VERDAL KOMMUNE INNHERRED SAMKOMMUNE LEVANGER KOMMUNE VERDAL KOMMUNE INSTRUKS FOR BRUK AV INTERNETT OG E-POST Vedtatt av administrasjonsutvalget i Levanger XX.XX.XXXX Vedtatt av administrasjonsutvalget i Verdal XX.XX.XXXX

Detaljer

BEHANDLING AV PERSONOPPLYSNINGER

BEHANDLING AV PERSONOPPLYSNINGER BEHANDLING AV PERSONOPPLYSNINGER 1.0 Innledning 1.1 Definisjon av personopplysninger 1.2 Behandlingsansvarlig 1.3 Vilkår for å behandle personopplysninger 1.3.1 Samtykke 1.3.2 Krav om informasjon 1.3.3

Detaljer

Universitetet i Oslo

Universitetet i Oslo Universitetet i Oslo Notat Til UiOs sentrale arbeidsmiljøutvalg - AMU 28.5.2015 Forslag til nye retningslinjer for håndtering av konflikter ved UiO 1. Innledning Avdeling for personalstøtte har revidert

Detaljer

Når arbeidsgiver vil endre arbeidsoppgavene dine

Når arbeidsgiver vil endre arbeidsoppgavene dine Innlegget er skrevet av Jan Eikeland, juridisk rådgiver i Overlegeforeningen Når arbeidsgiver vil endre arbeidsoppgavene dine Om grensene for styringsretten: Hvor fritt står ledelsen når de ønsker å gjøre

Detaljer

Omstilling ved bruk av egne ansatte

Omstilling ved bruk av egne ansatte Omstilling ved endret bruk av egne ansatte Jan Fougner, Advokat (H), partner/phd, Prof II BI HR Norge 9. desember Omstilling ved bruk av egne ansatte 01 02 03 04 Styringsretten som omstillingsverktøy Hvordan

Detaljer

Endret ved lov 19 juni 2009 nr. 39 (i kraft 1 jan 2010 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 822).

Endret ved lov 19 juni 2009 nr. 39 (i kraft 1 jan 2010 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 822). Arbeidsmiljøloven 3-1. Krav til systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid (1) For å sikre at hensynet til arbeidstakers helse, miljø og sikkerhet blir ivaretatt, skal arbeidsgiver sørge for at det

Detaljer

Varsling er å si i fra/melde om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen.

Varsling er å si i fra/melde om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen. Rutiner for varsling 1. Innledning Varsling er å si i fra/melde om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen. Nye lovbestemmelser om varsling trådte i kraft 1. januar 2007. Bestemmelsene lovfester retten

Detaljer

Retningslinjer for varsling av kritikkverdige forhold

Retningslinjer for varsling av kritikkverdige forhold Retningslinjer for varsling av kritikkverdige forhold 1. Målsetting Stavanger kommune skal være en åpen og romslig organisasjon, med god intern kommunikasjon og lav terskel for å si fra om kritikkverdige

Detaljer

Det vises til Datatilsynets tilsynets varsel om vedtak og overtredelsesgebyr av 16. april 2013 og virksomhetens merknader i brev av 14. mai 2013.

Det vises til Datatilsynets tilsynets varsel om vedtak og overtredelsesgebyr av 16. april 2013 og virksomhetens merknader i brev av 14. mai 2013. Retura Sør-Trøndelag Postboks 94 7301 ORKANGER Deres referanse Vår referanse (bes oppgitt ved svar) Dato TEV/450/99/2013 12/00571-8/HTE 3. juli 2013 Retura Sør-Trøndelag - bruk av GPS - vedtak og overtredelsesgebyr

Detaljer

Personvern og velferdsteknologi

Personvern og velferdsteknologi Personvern og velferdsteknologi «Personvern» Enkelt sagt handler personvern om retten til et privatliv og retten til å bestemme over egne personopplysninger Fra www.datatilsynet.no Når jeg går inn på badeværelset

Detaljer

Oppsigelse Juridisk prosess

Oppsigelse Juridisk prosess Oppsigelse Juridisk prosess Hurtigguider - prosess Sist redigert 02.06.2014 Få en enkel gjennomgang av de vurderinger bedriften må foreta, en kronologisk gjennomgang av oppsigelsesprosessen, herunder hvilke

Detaljer

El & IT FORBUNDET Personvern i arbeidsforhold. 26. september 2005 Informasjonssjef Ove Skåra Juridisk rådgiver Beate Sire Dagslet

El & IT FORBUNDET Personvern i arbeidsforhold. 26. september 2005 Informasjonssjef Ove Skåra Juridisk rådgiver Beate Sire Dagslet El & IT FORBUNDET Personvern i arbeidsforhold 26. september 2005 Informasjonssjef Ove Skåra Juridisk rådgiver Beate Sire Dagslet Teknologiutviklingen og personvern 1890: Harward Law Review: The right to

Detaljer

Go to use the code /10/2016. En liten undersøkelse: Mobil/ nettbrett. INF1000/ INF1001: IT og samfunn.

Go to  use the code /10/2016. En liten undersøkelse: Mobil/ nettbrett. INF1000/ INF1001: IT og samfunn. INF1000/ INF1001: IT og samfunn En liten undersøkelse: Mobil/ nettbrett Siri Moe Jensen Gisle Hannemyr Høst 2016 Go to www.menti.com use the code 47 46 40 Siri Moe Jensen INF1000/INF1001 - Høst 2016 1

Detaljer

Konflikthåndtering Saksbehandling. HTV/PTV samling 22. 23. april 2015

Konflikthåndtering Saksbehandling. HTV/PTV samling 22. 23. april 2015 Konflikthåndtering Saksbehandling HTV/PTV samling 22. 23. april 2015 Tema: Saksbehandling og formaliteter ved person konflikter. Drøfting og erfaringsutveksling spesielt knyttet til konfliktsaker. Utfordringer

Detaljer

Innhold. Sikkerhetshensyn Arbeidsmiljøloven Personopplysningsloven Registrering av detaljopplysninger (sensorteknologi)...

Innhold. Sikkerhetshensyn Arbeidsmiljøloven Personopplysningsloven Registrering av detaljopplysninger (sensorteknologi)... GPS OG SPORING I YRKESBILER Veileder, 2017 Innhold Arbeidsmiljøloven... 5 Personopplysningsloven... 5 Behandlingsgrunnlag... 5 Klart definert formål... 6 Situasjonene der virksomheter ønsker å spore...

Detaljer

DRØMME, VÅGE, SKAPE. VEILEDER - Innføring og bruk av alkolås i kommersielle kjøretøy

DRØMME, VÅGE, SKAPE. VEILEDER - Innføring og bruk av alkolås i kommersielle kjøretøy DRØMME, VÅGE, SKAPE VEILEDER - Innføring og bruk av alkolås i kommersielle kjøretøy Innledning Alkolås er en teknisk innretning som sørger for at et motorkjøretøy ikke kan startes eller settes i bevegelse

Detaljer

Rutiner for varsling Longyearbyen lokalstyre Vedtatt i partssammensatt AU 31.01.2012

Rutiner for varsling Longyearbyen lokalstyre Vedtatt i partssammensatt AU 31.01.2012 Rutiner for varsling Longyearbyen lokalstyre Vedtatt i partssammensatt AU 31.01.2012 Hva er varsling? Varsling er å melde i fra om kritikkverdige forhold til noen som kan gjøre noe med det. Med kritikkverdige

Detaljer

Vår referanse (bes oppgitt ved svar)

Vår referanse (bes oppgitt ved svar) Justis- og politidepartementet Postboks 8005 Dep 0030 OSLO Deres referanse Vår referanse (bes oppgitt ved svar) 201104681/MKJ 11/00706-2/CBR 14. september 2011 Dato Høringsuttalelse - Forslag til ny forskrift

Detaljer

Lov om arbeidsmiljø,, arbeidstid og stillingsvern mv. (Arbeidsmiljøloven)

Lov om arbeidsmiljø,, arbeidstid og stillingsvern mv. (Arbeidsmiljøloven) Lov om arbeidsmiljø,, arbeidstid og stillingsvern mv. (Arbeidsmiljøloven) loven) 1977 17. juni 2005 HMS-oppl opplæring 2009 PROGRAM 1245 1315 Innledning om Arbeidsmiljøloven loven Oppgaver: 1320-1400 Arbeid

Detaljer

[17.04.12] RUTINER FOR VARSLING PERSONAL. Storfjord kommune

[17.04.12] RUTINER FOR VARSLING PERSONAL. Storfjord kommune [17.04.12] PERSONAL RUTINER FOR VARSLING Retningslinjer og rutiner for varsling ENDRINGSKONTROLL Rev./dato Avsnitt Beskrivelse av endring Referanse 17.09.08 ny 1. Lovbestemmelsen De nye bestemmelsene i

Detaljer

Retningslinjer for konflikthåndtering

Retningslinjer for konflikthåndtering Retningslinjer for konflikthåndtering Søgne kommune Vedtatt ADM.UTV.16.04.2013 PS 22/13 Innhold 1. Formål... 3 2. Lov- og avtaleverk og retningslinjer... 3 2. Omfang... 3 3. Definisjoner... 3 4. Roller

Detaljer

Innhold. Sikkerhetshensyn Arbeidsmiljøloven Personopplysningsloven Registrering av detaljopplysninger (sensorteknologi)...

Innhold. Sikkerhetshensyn Arbeidsmiljøloven Personopplysningsloven Registrering av detaljopplysninger (sensorteknologi)... GPS OG SPORING I YRKESBILER Veileder, 2017 Innhold Arbeidsmiljøloven... 5 Personopplysningsloven... 5 Behandlingsgrunnlag... 5 Klart definert formål... 6 Situasjonene der virksomheter ønsker å spore...

Detaljer

Bestemmelsene om prøvetid finnes i aml (1) bokstav f, 15-3 (7) og 15-6.

Bestemmelsene om prøvetid finnes i aml (1) bokstav f, 15-3 (7) og 15-6. Innhold Innledning... 2 Vilkår for bruk av prøvetid... 2 Har arbeidsgiver anledning til å forlenge prøvetidsperioden?... 2 Oppsigelse i prøvetid... 3 Oppsigelse i prøvetiden som er begrunnet i virksomhetens

Detaljer

Innledning. I hvilken grad kan arbeidsgiver endre dine arbeidsoppgaver

Innledning. I hvilken grad kan arbeidsgiver endre dine arbeidsoppgaver ARBEIDSGIVERS STYRINGSRETT En oversikt noen sentrale vurderingstemaer vedrørende styringsrettens grenser, et fagdokument for tillitsvalgte i Finansforbundet Innledning I tillegg til at arbeidsgiver har

Detaljer

Rutiner for VARSLING. om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen IBESTAD KOMMUNE

Rutiner for VARSLING. om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen IBESTAD KOMMUNE Rutiner for VARSLING om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen IBESTAD KOMMUNE VEDTATT I KOMMUNESTYRE 23.09.2010 Innholdsfortegnelse 1 Formål...3 2 Arbeidstakers rett til å varsle...3 3 Fremgangsmåte

Detaljer

Rettferdighet. Fordelingsrettferdighet. Samhandlingsrettferdighet. Prosedyrerettferdighet. Gjenopprettingsrettferdighet

Rettferdighet. Fordelingsrettferdighet. Samhandlingsrettferdighet. Prosedyrerettferdighet. Gjenopprettingsrettferdighet Rettferdighet Fordelingsrettferdighet Samhandlingsrettferdighet Prosedyrerettferdighet Gjenopprettingsrettferdighet Fase II: Personlige motsetninger, blokkeringer, sabotasje (4-6) Fase I: Sakskonflikt

Detaljer

Bilag 14 Databehandleravtale

Bilag 14 Databehandleravtale Bilag 14 Databehandleravtale Telefoni- og sentralbordtjenester Bilag 12 Databehandleravtale Side 1 av 7 Databehandleravtale I henhold til personopplysningslovens 13, jf. 15 og personopplysningsforskriftens

Detaljer

Innsyn i og håndtering av sensitiv personinformasjon. v/ Kirsti Torbjørnson og Gerd Smedsrud

Innsyn i og håndtering av sensitiv personinformasjon. v/ Kirsti Torbjørnson og Gerd Smedsrud Innsyn i og håndtering av sensitiv personinformasjon v/ Kirsti Torbjørnson og Gerd Smedsrud 2 Nye personvernregler i 2018 En forordning og to direktiver om personvern fra 2016 trer i kraft i norsk lovgivning

Detaljer

þ Utfordringer þ Håndtering þ Regler þ Løsninger Innleie en veileder for tillitsvalgte

þ Utfordringer þ Håndtering þ Regler þ Løsninger Innleie en veileder for tillitsvalgte þ Utfordringer þ Håndtering þ Regler þ Løsninger Innleie en veileder for tillitsvalgte Versjon: April 2013 Om heftet Innhold Fra 1. januar 2013 blir innleide fra vikarbyrå eller Som tillitsvalgt på arbeidsplassen

Detaljer

ARBEIDSREGLEMENT FOR ANSATTE I LEBESBY KOMMUNE. Lebesby kommune

ARBEIDSREGLEMENT FOR ANSATTE I LEBESBY KOMMUNE. Lebesby kommune ARBEIDSREGLEMENT FOR ANSATTE I LEBESBY KOMMUNE Lebesby kommune Vedtatt i Administrasjonsutvalget den 29.05.07 sak 05/712 Ansvarlig for dokument: Kontorleder 1 ARBEIDSREGLEMENT FOR ANSATTE I LEBESBY KOMMUNE

Detaljer

E-billetteringsnorm: Mal for databehandleravtale (bearbeidet utgave av Datatilsynets avtaleskisse)

E-billetteringsnorm: Mal for databehandleravtale (bearbeidet utgave av Datatilsynets avtaleskisse) Vedlegg 3 til Bransjenorm for behandling av personopplysninger i elektronisk billettering (Bransjenormen) E-billetteringsnorm: Mal for databehandleravtale (bearbeidet utgave av Datatilsynets avtaleskisse)

Detaljer

Endringer i arbeidsmiljøloven. Advokat Andrea Wisløff Andrea.wisloff@eurojuris.no /32255546/47465247

Endringer i arbeidsmiljøloven. Advokat Andrea Wisløff Andrea.wisloff@eurojuris.no /32255546/47465247 Endringer i arbeidsmiljøloven Advokat Andrea Wisløff Andrea.wisloff@eurojuris.no /32255546/47465247 Endringer i arbeidsmiljøloven Viktige endringer som trådte i kraft 1. juli 2015: Heving av aldersgrensen

Detaljer

Retningslinjer for håndtering av konflikter ved UiO

Retningslinjer for håndtering av konflikter ved UiO Retningslinjer for håndtering av konflikter ved UiO Innhold 1 Formål... 1 2 Virkeområde for retningslinjene for håndtering av konflikter ved UiO... 1 3 Ansattes ansvar for å unngå at konflikter oppstår...

Detaljer

Lover som regulerer arbeidslivet

Lover som regulerer arbeidslivet Lover som regulerer arbeidslivet Modul I Radisson Blu Gardermoen 1. 2. september 2014 Advokatfullmektig/spesialrådgiver Avdeling for Jus og Arbeidsliv Foto: Colourbox L Lover som regulerer arbeidslivet

Detaljer

INNLEIE. en veileder for tillitsvalgte. Utfordringer Håndtering Regler Løsninger. - fellesskap i hverdagen

INNLEIE. en veileder for tillitsvalgte. Utfordringer Håndtering Regler Løsninger. - fellesskap i hverdagen Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund INNLEIE en veileder for tillitsvalgte Utfordringer Håndtering Regler Løsninger - fellesskap i hverdagen H Om heftet Fra 1. januar 2013 blir innleide fra

Detaljer

TEMA: Foilsett for bruk ved Permittering, Nedbemanning

TEMA: Foilsett for bruk ved Permittering, Nedbemanning Et ungt og moderne fagforbund med nærhet til våre medlemmer... Forbundet for Ledelse og Teknikk sammen er JEG sterkere! TEMA: Foilsett for bruk ved Permittering, Nedbemanning 1 OVERSIKT OVER REGELVERKET

Detaljer

099 Norsk olje og gass Anbefalte retningslinjer for rusmiddeltesting. Original versjon

099 Norsk olje og gass Anbefalte retningslinjer for rusmiddeltesting. Original versjon 099 Norsk olje og gass Anbefalte retningslinjer for rusmiddeltesting Original versjon Nr: 099 Etablert: 03.09.2004 Revisjon nr: 2 Rev. dato: 07.08.2015 Side: 2 FORORD Denne retningslinjen er anbefalt av

Detaljer

UTRO ANSATT? INTERNE UNDERSØKELSER, GRANSKNING OG HÅNDTERING AV MISTANKE OM ØKONOMISKE MISLIGHETER. Advokat (H) Trond Hatland og advokat Håkon Berge

UTRO ANSATT? INTERNE UNDERSØKELSER, GRANSKNING OG HÅNDTERING AV MISTANKE OM ØKONOMISKE MISLIGHETER. Advokat (H) Trond Hatland og advokat Håkon Berge UTRO ANSATT? INTERNE UNDERSØKELSER, GRANSKNING OG HÅNDTERING AV MISTANKE OM ØKONOMISKE MISLIGHETER Advokat (H) Trond Hatland og advokat Håkon Berge Advokatfirmaet Thommessen AS Bergen Næringsråd 18. februar

Detaljer

Vedlegg 14 Behandleravtalen. Bussanbud Stor-Trondheim

Vedlegg 14 Behandleravtalen. Bussanbud Stor-Trondheim Vedlegg 14 Behandleravtalen Bussanbud Stor-Trondheim 2019-2029 1 Behandleravtale for [billetteringssystem] Denne avtale er inngått mellom AtB AS («AtB») og XXXX («Operatøren») 2 1 Avtalens bakgrunn og

Detaljer

VILKÅR FOR BRUK AV PREODAY APP OG E-HANDELSLØSNING

VILKÅR FOR BRUK AV PREODAY APP OG E-HANDELSLØSNING VILKÅR FOR BRUK AV PREODAY APP OG E-HANDELSLØSNING Ved å sette opp og lage en Preoday App og E-handelsløsning for ditt utsalgssted eller restaurant godtar du disse vilkårene. Hvis du ikke godtar vilkårene,

Detaljer

Personopplysningsforskriften kapittel 2 og 3 - ISO/IEC 27001

Personopplysningsforskriften kapittel 2 og 3 - ISO/IEC 27001 Personopplysningsforskriften kapittel 2 og 3 - ISO/IEC 27001 Personopplysningsforskriften Krav utledet av paragrafene i forskriften Tilsvarer krav og kontroller i ISO/IEC 27001 2-1 Forholdsmessige krav

Detaljer

ARBEIDSMILJØLOVEN. HMS-rådgiver Silvia Stranden Møre og Romsdal Fylkeskommune, / SIDE 1

ARBEIDSMILJØLOVEN. HMS-rådgiver Silvia Stranden Møre og Romsdal Fylkeskommune, / SIDE 1 ARBEIDSMILJØLOVEN HMS-rådgiver Silvia Stranden Møre og Romsdal Fylkeskommune, 1.3.2017 / SIDE 1 Målsetting med undervisningen : Gi en innføring og orientering om arbeidsmiljøloven Oversikt over roller,

Detaljer

Verdipapirforetakets plikt til å foreta lydopptak av telefonsamtaler mv.

Verdipapirforetakets plikt til å foreta lydopptak av telefonsamtaler mv. Verdipapirforetakets plikt til å foreta lydopptak av telefonsamtaler mv. Veileder 25.11.2010 Datatilsynet Gateadresse: Tollbugata 3, Oslo Postadresse: postboks 8177, dep 0034 Oslo E-post: postkasse@datatilsynet.no

Detaljer

RETNINGSLINJER OG RUTINER

RETNINGSLINJER OG RUTINER RETNINGSLINJER OG RUTINER FOR VARSLING AV KRITIKK VERDIGE FORHOLD I TANA KOMMUNE RETNINGSLINJER OG RUTINER FOR VARSLING 1. Lovbestemmelsen: Bestemmelsene i arbeidsmiljøloven har følgende ordlyd: 2-4 Varsling

Detaljer

Hva kan arbeidsgiver gjøre når det ikke er arbeid nok til å sysselsette samtlige arbeidstakere?

Hva kan arbeidsgiver gjøre når det ikke er arbeid nok til å sysselsette samtlige arbeidstakere? Hva kan arbeidsgiver gjøre når det ikke er arbeid nok til å sysselsette samtlige arbeidstakere? Når bedriftens oppdragsmengde minker slik at det ikke lenger er arbeid til å sysselsette samtlige arbeidstakere

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR VARSLING I TROMS FYLKESKOMMUNE

RETNINGSLINJER FOR VARSLING I TROMS FYLKESKOMMUNE Dok.id.: 1.2.2.2.14.1 Retningslinjer for varsling i Troms Fylkeskommune Utgave: 2.00 Skrevet av: Trine Hennig Gjelder fra: 14.08.2014 Godkjent av: Kristin Ytreberg Dok.type: Generelt Sidenr: 1 av 7 RETNINGSLINJER

Detaljer

Helsepersonells taushetsplikt og plikten til å medvirke ved kontroll etter ligningsloven

Helsepersonells taushetsplikt og plikten til å medvirke ved kontroll etter ligningsloven Skattedirektoratet Postboks 9200 Grønland 0134 OSLO Deres ref Vår ref Dato 14/1258 SL JGA/MAV 04.02.2015 Helsepersonells taushetsplikt og plikten til å medvirke ved kontroll etter ligningsloven Departementet

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE FRA JUSS-BUSS VEDRØRENDE FORSLAG TIL ENDRINGER I ARBEIDSMILJØLOVEN TILTAK MOT UFRIVILLIG DELTID

HØRINGSUTTALELSE FRA JUSS-BUSS VEDRØRENDE FORSLAG TIL ENDRINGER I ARBEIDSMILJØLOVEN TILTAK MOT UFRIVILLIG DELTID Arbeidsdepartementet Postboks 8019 Dep 0030 OSLO Deres ref: 12/4229 Oslo, 9. februar 2013 Vår ref.: EF Må alltid oppgis. HØRINGSUTTALELSE FRA JUSS-BUSS VEDRØRENDE FORSLAG TIL ENDRINGER I ARBEIDSMILJØLOVEN

Detaljer

Kort om omstilling og nedbemanning

Kort om omstilling og nedbemanning Kort om omstilling og nedbemanning TM dagen 19. januar 2009 Morten Bjerkhaug, advokatfullmektig HSH Ikke la dette bli deg Hvert år havner opp mot 1500 nye avskjeds- og oppsigelsessaker i rettssystemet.

Detaljer

Presentasjon av Fafo-rapport på Fafoseminaret «Sjefen ser deg» Kontroll med ansatte utenfor fast arbeidssted. Mona Bråten, Fafo 15.

Presentasjon av Fafo-rapport på Fafoseminaret «Sjefen ser deg» Kontroll med ansatte utenfor fast arbeidssted. Mona Bråten, Fafo 15. Presentasjon av Fafo-rapport på Fafoseminaret «Sjefen ser deg» Kontroll med ansatte utenfor fast arbeidssted Mona Bråten, Fafo 15. oktober 2012 1 2 Datamateriale Representativ undersøkelse blant norske

Detaljer