[3-07] SI magasinet. Banebrytende DVD-produksjon. Et magasin fra Sykehuset Innlandet HF November 2007

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "[3-07] SI magasinet. Banebrytende DVD-produksjon. Et magasin fra Sykehuset Innlandet HF November 2007"

Transkript

1 [3-07] Et magasin fra Sykehuset Innlandet HF November 2007 SI magasinet Banebrytende DVD-produksjon 4 5 Bedre HMS-tilbud 3 Angstmestring på Tynset Vil ha bedre samhandling 14-15

2 Jeg er ikke født til å elske rakfisk, men litt etter litt, og hjulpet av hyggelig lag og godt følge, har jeg lært meg til å sette pris på denne delikatessen. Jeg er ikke så glad i usikkerhet, heller. I årenes løp har jeg allikevel lært meg å akseptere og til tider sette pris på den usikkerhet som følger vår yrkesutøvelse i helsevesenet. Om usikkerhet og rakfisk Kronikk: Denne gang... Eystein Brandt Divisjonsdirektør SI Lillehammer Ansvarlig utgiver: Sykehuset Innlandet HF Postboks 104, 2381 Brumunddal Telefon Redaksjonen: Ansvarlig redaktør: Kommunikasjonsdirektør Ingerlise Ski Telefon / Redaktør/kommunikasjonsrådgiver: Trond Tendø Jacobsen Telefon / sykehuset-innlandet.no Informasjonssjef Britt Haugen Telefon / Redaksjonen avsluttet Vi tar forbehold om feil og endringer. Målgruppe: Ansatte og primærleger er hovedmålgruppe for SI-Magasinet, som i papirversjon også gjøres tilgjengelig for pasienter, pårørende, besøkende og andre. Grafisk produksjon: Design/førtrykk: Typisk Bjørseth AS Trykk: Flisa Trykkeri AS Forsidefoto: Trond Tendø Jacobsen Opplag: ISSN: ISSN (trykt utgave) ISSN (elektronisk utgave) Den unge kvinnen med tungpust og brystsmerter har kanskje lungebetennelse. Det kan også være blodpropp i lungen. Det vi beslutter styrer behandlingen og bestemmer behandlingsresultatet. Det finnes prøver som kan styrke mistanken i den ene eller den andre retningen, men helt sikre blir vi ikke. Hvor mange undersøkelser behøver vi før vi vet nok til å gjøre et valg og starte behandling? Er 20 prosent sikkerhet nok, eller må vi opp på 40 eller 75 prosent? Et sted må vi stoppe, bestemme oss for at vi vet nok, og ta en beslutning om behandling. Vi må også være villig til å tenke om og justere valgene i lys av ny in - for masjon. Hva med trykksåret på hælen til mannen med diabetes? Skal det behandles vått eller tørt? Skal det revideres av kirurgen? Er det grunnlag for inngrep som kan bedre blodsirkulasjonen? Vi kan mene noe om hvilke valg som tjener pasienten best, men det er usikkerhet og risiko knyttet til valget. Kunnskapsbasert praksis Mange av de spørsmålene som dukker opp i pasientbehandlingen kan vi få svar på ved hjelp av gode spørsmål og kløktige litteratursøk. Kunnskapsbasert praksis hjelper oss til å gjøre gode valg. Allikevel er det en nyttig øvelse å invitere pasienten til å si noe om sine ønsker om og forventninger til behandlingen. Selv om nytten av en behandling kan dokumenteres solid og er forankret i prosedyrer og retningslinjer, kan pasienten allikevel gjøre andre valg. Dette ble for noen år siden godt illustrert da en gruppe pasienter ble bedt om å velge mellom blodpropp - hindrende eller blodproppoppløsende behandling ved blodpropp i lungen. Selv om blodproppoppløs - en de behandling gir bedre resultater, ville nesten alle pasientene velge blodpropphindrende behandling, fordi den medfører mindre risiko for alvorlige komplikasjoner. Valg kan være vanskelige Noen ganger blir valgsituasjonen mellom hensynet til befolkningen vi skal tjene og hensynet til enkeltpasienten spesielt synlig. Det er eksempelvis når vi skal iverksette kostbar behandling til enkeltpasienter. Alle kostnader har en alternativkostnad. Når vi bruker man ge hundre tusen kroner, eller 5 eller 10 millioner på behandlingen av en enkelt pasient, betyr det at vi velger å ikke bruke disse pengene på andre (og større) pasientgrupper. Aktuelle problemområder er kost bar kreftbehandling, nye medisiner mot MS, erstat ningsbehandling ved metabolsk sykdom. Det er ingen som kan gi oss gode svar på hva som er rett, men også på disse områdene er det mulig å gjøre analyser om kostnad (i form av pris, ressursbruk og bivirkninger) og nytte (i form av minsket lidelse, bevart funksjon og bedring i leveutsikter). Slike analyser kan være en hjelp i beslutningsprosessen, men usikkerheten om hva som er riktige valg må vi leve med. Kunnskap og klokskap Ingen av oss slipper fra å gjøre etiske valg som prio - riterer ett tiltak foran et annet, en pasientgruppe foran en annen. Hver enkelt av oss har rådighet over store samfunnsressurser, og vår praksis er avgjørende for at innsatsen settes inn der den trengs mest og der den gir størst nytte for pasientene. Sykehuset Innlandet har fokus på kunnskapsbasert praksis. Det betyr at vi skal søke kunnskap og bruke den aktivt i undersøkelse, behandling og pleie av pasienter. På mange områder er kunnskapen ufullstendig eller mangelfull. Oppdatert kunnskap og erfaring må ut - fylle hverandre. Forvaltning av kunnskapen og om - setning til praktisk arbeid krever klokskap. Vi må bruke kunnskap og klokskap til å gjøre etisk forsvarbare valg. Perspektivet kan ikke bare være den enkelte pasienten, vi har også et ansvar overfor den befolkningen vi skal betjene. Fortrolig med usikkerheten Med all mulig kunnskap og vårt beste skjønn ligger det allikevel et element av usikkerhet i de valgene vi gjør. På ett tidspunkt i den diagnostiske prosessen har vi nok informasjon til å ta en beslutning og behøver ingen ny test for å bli enda sikrere. Vi må lære oss å bli fortrolig med den usikkerheten som beslutningene hviler på og ikke la den være en hind - ring for å gjøre valg. Vi må være oss bevisst den usik kerheten som ligger der, evaluere prosess og resul tat og om nødvendig skifte kurs. Det er en tilnærming som jeg tror er avgjørende når det gjelder pasientbehandling og håndtering av kunnskapsbasert praksis, men som også kan tillempes når vi står overfor etiske valg og organisasjonsmessige beslutninger. Hvis vi er fortrolig med usikkerheten er det kanskje også lettere å møte andres valg med innlev - else og respekt. Da er det også lettere å forstå at noen liker både rakfisk og gammalost.

3 Styrket bedriftshelsetjeneste Bedriftshelsetjenestetilbudet (BHT) i SI har fått en skikkelig ansiktsløftning. I tillegg til at det nå er to bedriftssykepleiere i full stilling er det tilsatt en bedriftsfysioterapeut og en bedriftsergoterapeut. Vi er også i ferd med å lyse ut en stilling som arbeidsmedisiner, sier konstituert HMS-leder Bjørn Egil Skar. Den viktigste funksjonen til en arbeidsmedisiner vil være faglig veiledning av det øvrige BHT-personalet, og stillingen vil også få ansvaret for den brede risikovurderingen som må være en løpende prosess i en organisasjon som SI. En arbeidsmedisiner vil også få en viktig funksjon i arbeidet med forebygging av sykefravær. Når vi får denne funksjonen på plass vil vi ha et slagkraftig team, sier Skar. Med denne utvidelsen vil HMS BHT-tjenesten ha ni stillinger. HMS-delen be - står i tillegg til Skar av seniorrådgiver Steinar Brekke og de to forflytningsveilederne Rigmor Våge og Liv Haraldsen. Det vi i tillegg ser behov for er en organisasjonspsykolog, sier han. Gjennomgang av behovene Det vil fortsatt være aktuelt å kjøpe en del BHT-tjenester, til blant annet måling av støy, luft og stråling. Den oppbyggingen som har skjedd i år er et resultat av en omfattende gjennomgang av behov ene. Det vi nå ser er tildels en følge av dette arbeidet, sammen med erkjennelsen av at det er bedre å benytte ansatte i egen BHT til tilrettelegging av arbeidsplasser enn å kjøpe disse tjenestene. SI Tynset og SI Kongsvinger omfattes ikke av den sentrale BHT-tjenesten, disse divisjonene har etablert egne ordninger, dels basert på kjøpte tjenester. Vi regner med, sier Skar, at helsevesenet snart vil bli pålagt å ha sin egen bedriftshelsetjeneste, og at det vil bli en godkjenningsordning. Med den prosessen vi nå har gjennomført ligger SI i forkant av denne utviklingen. HMS-lederen ønsker gjennom SI- Magasinet å presentere BHT-tilbudet. Det er ikke godt nok kjent, mener han. Forebygging Bedriftssykepleierne Katarina M. Nordbakk og Janne Kværnø har, i likhet med fysio- og ergoterapeutene Rudy van Oevelen og Leif Bjerring, forebygging som en sentral del av jobben. Det dreier seg kort sagt om å forebygge belastningsskader, forflytningsskader, fore bygge smitte, forebygge stress og psykososiale problemer. Det er ofte lite som skal til, og det er også slik at liten tue kan velte stort lass. Feil arbeidsstilling kan føre til stive skulde og nakke. Feil løfteteknikk kan gi forskjellige belastningsskader. For meg som bedriftsfysioterapeut er en av hoved oppgavene å bidra til at de ansatte benytter Oppbemannet: Bedriftshelestjenestetilbudet i SI er betydelig styrket. F.v. Bedriftssykepleierne Katarina M. Nordahl, Janne Kværnø, konstituert HMS-leder Bjørn Egil Skar, bedriftsergoterapeut Leif Bjerring og bedriftsfysioterapeut Rudy van Oevelen. det utstyret som omgir dem riktig, og at de bruker riktige arbeidsteknikker, sier Rudy van Oevelen. Det er ikke tvil om at ganske mange har etablert feil vaner, som vi må prøve å endre, sier ergoterapeut Leif Bjerring. Gode råd kan være å ta små pauser eller å variere arbeidsoppgavene. Biologiske faktorer Bedriftssykepleierne har et bredt spekter av oppgaver, også for dem dreier det seg oftest om ulike former for forebyggig. Ikke minst gjelder det smittevern. Det ble i 2005 og 2006 gjennomført en risikovurder - ing i hele organisasjonen, dette har munnet ut i en vaksinasjonsplan der det er gitt tilbud om ulike typer for vaksinasjon, oftest mot Hepatitt B. Dette er ikke et pålegg, men et tilbud, understreker de. Biologiske faktorer er en av de største truslene vi har i Sykehuset Innlandet, mener bedriftssykepleierne. Psykososiale problemstillinger, innbefattet kurs i konflikthåndtering hører også inn under arbeidsoppgavene. Det er ikke sjelden at vi får melding om dårlig fysisk arbeidsmiljø. Det er ofte reelt, men dette kan også være resultat av psykososiale problemstillinger. fakta: HMS-enheten Ansvarsområde HMS-enhetens ansvarsområde kan stikkordsmessig oppsummeres slik: Smittevern Koordinering og formidling av bedriftshelsetjenester Opplæring og informasjon HAMU-saksbehandling Internrevisjoner Elektronisk stoffkartotek BHT-tjenesten Fokusområder for HMS-enheten i år: Kartlegging av behov for helseundersøkelser Gjennomføring av vaksinasjonsplan Forflytningsprosjektet Oppbygging av bedriftshelse - tjenesten (BHT) Rådgivning i HMS-spørsmål HMS-opplæring Gjennomgang av sjekklister for HMS-runden. Fokus på bruk av avviks- og anmerkningssystemet Av: Trond Tendø Jacobsen Side 3 SI magasinet 3/2007

4 Banebrytende DVD-produksjon: Sprenger språkbarrierene Det er mange ulike aktiviteter på et sykehus, mange fag og yrkesgrupper jobber på ulike plan mot et felles mål: Pasienten en best mulig og mest mulig effektiv behandling. Filminnspilling har til nå ikke vært en del av dette konglomeratet. Men slik er det ikke lenger. Magnetisk: Det er fort gjort å få ødelagt verdifullt utstyr om man ikke respekterer dette skiltet. Spirometri: Her forbereder filmteamet opptak av spirometri. Fra venstre fotograf Amund Lie, mor Inger Berit Kjærnlie, sykepleier Aud Ryen Eide, pasient David Kjærnlie og Ruth Skoglund Olsen (lyd). Tidligere i høst gjorde et filmteam fra Senter for livslang læring ved Høgskolen på Lillehammer opptak til en DVD-film som skal vise hvordan ulike medisinske prosedyrer foregår. Målgruppen er pasienter og pårørende med forskjellig språklig bakgrunn, i første rekke «kundene» på barneavdelinger. Den kan være nyttig også for norske pasienter og pårørende, men hovedmålgruppen er fremmedspråk lige. Inn spil - lingen foregikk på norsk, men det skal legges på tale på i alt 12 ulike språk. Opptakene fore gikk hovedsaklig på barneavdelingen, men det ble også gjort opptak av MR-, CT- og røntgenprosedyrer. SI-Maga - sinet var flue på veggen under opptakene som skal vise MR-prosedyrene og hvordan spirometri foregår. Det er neppe tilfeldig at initiativet til å bryte språkbarrierene på denne måten kommer nettopp fra barneavdelingen. Fremmedspråklige barn er en gruppe det kan være vanskelig å forklare for. Både de og syke huspersonalet kan derfor ha stor nytte av en DVD som med lyd og bilde forteller hva som skal skje. Det er egentlig rart at det ikke er laget et slik hjelpemiddel for flere år siden. Ved SI Lillehammer er det gjort opptak av til sammen ti ulike prosedyrer. Vi mener vi har fått med det som er mest aktuelt på en barneavdeling, sier Hilde Torseth Bråten. Hun er en av de tre som har unnfanget og gjennomført ideen. Årets sykepleiere Nå foreligere DVD en snart, takket være årets sykepleiere i Oppland. I tillegg til Hilde Torseth Bråten er det Kristin Bokrudstad og Sanne Berit Klakegg Sund - by. De startet med å lage en språkperm, der de samme prosedyrene er vist med tegn og tegninger. Den første utgaven forelå allerede i 2005, men den har vært under løpende utvikling og forbedring siden. Deres initiativ har vakt oppsikt og fått betydelig støtte. Det startet med kroner fra Sykehuset Innlandet i 2005, men et skikkelig løft ble de først da Sosial- og Helsedirektoratet tente på initiativer. Det ble bevilget kroner i 2006 og ytterligere kroner i år. Da var finansieringen av DVDprosjektet i boks. Økt pasientsikkerhet Under utdelingen av prisen som årets sykepleiere i Oppland sa fylkesleder i sykepleierforbundet Jette Struck blant annet: «Arbeidet er et viktig bidrag til å kunne møte det etniske og kulturelle mangfoldet med den nødvendige kompetanse. Arbeidet er banebrytende og vil gjennom spredning ha stor betydning for pasientsikkerheten til en så sårbar pasientgruppe som barn er.» Da siktet hun til språkpermen. Det er liten tvil om at DVD-platen kan få enda større betydning og spredning, det blir enda lettere for fremmedspråk lige å forstå. Men språkpermen vil fortsatt ha en funksjon. Ved hjelp av den kan man gi konkrete beskjeder, uten nødvendigvis å tilkalle tolk. Side 4 SI magasinet 3/2007

5 Mottakelse: Før MR-undersøkelsen tok radiolog Lars Nordberg imot og forklarte Martin Bråthen og mor/sykepleier Hilde Torseth Bråten hva som skulle skje. Til venstre fotograf Amund Lie og Ruth Skoglund Olsen (lyd). Da Anne Berit Klakegg Sundby ble intervjuet av tidsskriftet Sykepleien i tilknytning til prisutdelingen sa hun blant annet dette om nytten av en språkperm: Det er nok å tenke på at dersom våre barn hadde blitt innlagt på sykehus i Russland, og vi som foreldre ikke hadde forstått hva de gjorde med barna våre, så ville vi satt stor pris på et slikt hjelpemiddel. Betydelig interesse En rekke sykehus, blant annet Ullevål og Riks hos pi - talet har vist interesse for språkpermen, det er liten tvil om at enda mange flere vil ønske DVD en. Den vil åpne en helt ny verden i kommunikasjonen med fremmedspråklige. De enkelte prosedyresekvensene varer fra to til fem minutter, og gir et greit og instruktivt bilde av hvordan ting foregår. De tre sykepleierne brukte hovedsakelig sine egne barn som «pasienter» under innspillingene. SI-Maga - sinet var med da Hilde Torseth Bråten tok sønnen Martin med til MR-undersøkelse. Instruktivt De ble møtt av radiolog Lars Nordberg som forklarte hva som skulle skje. Det var viktig å ta av seg alt av metall, klokke, belte m.v. Og Nordberg forsikret seg om at Martin ikke hadde pacemaker eller andre metallgjenstander i kroppen. MR-undersøkelse bråk - er som et maskingevær, derfor blir pasientene også anbefalt å ha med seg en musikk-cd. Under innspillingen av oppholdet i selve MR-mas - kinen måtte filmteamet holde seg på større avstand enn normalt, for ellers kunne kameraet blitt ødelagt. Her er det sterke magnetiske krefter som raskt kan ødelegge foto- og filmapparater, mobiltelefoner og annet utstyr som kommer for nær. Det er flere ek s - em pler på at det har skjedd. Går alt etter planen, vil DVD en være klar for salg ved juletider. Undersøkelsen: Martin er lagt inn i MR-maskinen, med hode - telefon og musikk på øret. fakta: Prosedyrer på DVD Prosedyrene Disse prosedyrene skal vises på den klikkbare DVD-platen: Prikktest EEG Sondenedleggelse Spirometri Svettetest Spinalpunksjon Kateterisering MR-, CT- og røntgenundersøkelse Språkene DVD-platen skal gi informasjon på disse språkene i tillegg til norsk: Engelsk, tysk, fransk, russisk, serbisk/kroatisk, dari, albansk, somali, arabisk, tamil og urdu. Hvis behovet oppstår vil det kunne legges til nye språk. Fra Universitetssykehuset i Nord- Norge har det kommet ønske om å supplere med samisk, det vil nå bli vurdert. Av: Trond Tendø Jacobsen Side 5 SI magasinet 3/2007

6 fakta: Prosjektene Målsetting Prosjektene har slik målsetting: Utarbeide tilstandsrapporter som aksepteres av ledelsen og ansatte ved avdelingene. Utvikle vilje og evne til omstilling av driften slik at pasienttilbudet blir best mulig innenfor avdelingenes økonomiske rammer. Iverksette tiltak som på kort sikt vil bedre den økonomiske balansen for avdelingene i Planlegge tiltak som på lang sikt vil være i tråd med den økonomiske utviklingen og sykehusets ressurs - tilgang. Delprosjekter Begge prosjektene har delprosjekter. En analyse av driften ved avdelingene skal også inneholde en analyse av avdelingenes økonomiske rammer. Når det gjelder kirurgien skal det lages separate analyser for de tre ortopediske seksjonene og de tre bløtdelskirurgiske seksjonene. Det skal lages en tilstandsanalyse for alle avdelingene, som ved hjelp av driftsanalysen skal finne fram til ulikhetene i driftsformer. Det skal utarbeides forslag om tiltak på kort og lang sikt, for å tilpasse driften til den medisinske utvikling og de økonomiske rammene, med spesiell vekt på avdel - ingene ved SI Lillehammer og SI Gjøvik. Det er der de økonomiske utfordringene er størst. Indremedisin, ortopedi og kirurgi: Under lupen Det er både faglige og økonomiske begrunnelser for at det nå er satt i gang prosjekter som ser på organisering og drift av de indremedisinske, ortopediske og bløtkirurgiske avdelingene ved divisjon Lillehammer, divisjon Gjøvik, og divisjon Elverum-Hamar. Det var behovet for økonomiske tiltak som var den utløsende årsak til de to prosessene som nå gjen - nomføres. Vi har tidligere sett at det har vært vanskelig å foreslå tiltak blant annet fordi vi ikke helt har klart å forutsi risiko, og vi har kanskje tenkt feil og foreslått feil tiltak. Derfor ønsker vi nå å gjennomføre en bred prosess der vi ser fag i kombinasjon med økonomi, sier viseadministrerende direktør Alice Beathe Andersgaard. Gjensidig læring Dette har også et annet aspekt. Vi ønsker også å se nærmere på forskjellene i hvordan de ulike avdelingene drives, og håper at det kan utløse en gjensidig læringsprosess og erfaringsutveksling. Tanken er at det ikke er nødvendig å finne opp kruttet på fire steder, at vi derfor kan dra nytte av en sammenligning, en felles analyse. Og oppnå en dialog og ut av dette få noen gode ideer av hverandre, sier hun. Hun sier dette om de forventningen hun har til prosessen: Jeg håper at styrings- og arbeidsgruppene oppnår en dialog som innebærer en gjensidig læring og erfaringsutveksling. Og jeg håper at de ser mulighet for endringer i driften av avdelingene, end - ringer som er faglig gode nok og som samtidig sikrer høy produktivitet. Kort og lang sikt Dere tenker både kort og langsiktig? Ja. Utgangspunktet var en prosess som skulle bidra til å sikre budsjettbalanse i år. Men vi så at en rekke ting vil ta lengre tid å gjennomføre, derfor jobbes det i denne prosessen både på kort og lang sikt. Divisjonene på Kongsvinger og Tynset er ikke med? Vi ønsket i denne omgang å ta for oss avdelingene i Gjøvik, Lillehammer, Elverum og Hamar, de er relativt store og sammenlignbare. Det skal utarbeides tilstandsrapporter ved alle avdelingene. Venter du å finne store forskjeller? Det vet jeg ikke. Det jeg håper er at den prosessen vi nå har satt i gang vil utløse forslag til tiltak som kan bedre driften, både faglig og økonomisk, sier hun. Konsulenthjelp Konsulentfirmaet DeLoitte skal assistere indremedisin-, ortopedi- og kirurgiprosjektene med analyser av driften og ut - arbeide tilstandsbeskrivelser. Konsu len - t ene skal også foreslå kort- og lang - siktige tiltak. Målsettingen er at dette arbeidet skal komme lengst mulig på denne siden av årsskiftet. Styringsgrupper Det er nedsatt styringsgrupper for de to prosjektene. De som er med i begge er: Viseadministrerende direktør Alice Beathe Andersgaard (leder begge), divisjonsdirektør Eystein Brandt, divisjonsdirektør Morten Lang-Ree, kommunikasjons- og samhandlingsdirektør Inger - lise Ski, hovedtillitsvalgt NSF Liv Haugli og hovedtillitsvalgt Dnlf (of) Jens Chris - tian Laursen. Divisjonsdirektør Øyvind Graa dal deltar i ortopedi- og kirurgiprosjektet, assisterende divisjonsdirektør Gunn Godtland Bakke i indremedisinprosjektet. Av: Trond Tendø Jacobsen Side 6 SI magasinet 3/2007

7 Det er nå startet et arbeid som i løpet av neste år skal munne ut i en helhetlig utviklingsplan for SI for perioden Dette vil være en revidering og videreutvikling av «Utviklingsplan (2006)» som ble vedtatt i Helhetlig utviklingsplan Planen skal ha fokus på utviklingen av pasient- og tjenestetilbudene og sette disse i sammenheng med de beslutninger som er fattet om struktur- og opp - gave organiseringen. SI har lagt bak seg omfattende prosesser for den strukturelle utviklingen og oppgave- og funksjons - organiseringene. Det er ikke aktuelt å ta initiativ som rører ved den vedtatte sykehusstrukturen. Når det gjelder funksjons- og oppgaveorganiseringen vil det kun være aktuelt å vurdere tilpasninger av gjeldende vedtak dersom det kommer entydige krav fra samlede fagmiljøer. Planen er todelt, med en overordnet del hvor 17 temaer skal behandles spesielt, og en del med planer for de enkelte divisjonene. Faglige temaer I forhold til de strategiske valg som allerede er gjort skal følgende emneområder behandles spesielt: Brukermedvirkning / læring og mestring Hvilke kvaliteter skal prege tilbudet til pasienter med sammensatte lidelser og behov? Tilbud til eldre eldrebølgen Utvikling av psykisk helsevern Krefttilbudet Utvikling av radiologi og laboratoriemedisin Utvikling av lokalsykehus Kvalitetsarbeidet Utvikling av ambulansetjenesten Samspill med primærhelsetjenesten Faglige og ressursmessige prioriteringer Utvikling av intern service Utvikling av omdømmet Utvikling av regionale spissfunksjoner Kompetanse, hvilke type kompetanse må utvikles for å løse oppgavene Verdier, ledelse og lederutvikling og organisasjonsutvikling Langtidsbudsjett Vidstrakt: Det skal nå utarbeides en helhetlig utviklingsplan for Sykehuset Innlandet for årene Ulik tilnærming Det forutsettes at det skal være ulik tilnærming til planarbeidet i de ulike divisjonene. I fagdivisjonene (Psykisk helsevern, Habilitering/rehabilitering, Medi - sin sk service og Prehospitale tjenester) og divisjon Tynset og divisjon Kongsvinger er det utarbeidet gode plandokumenter for de nærmeste årene, mens de nye geografiske divisjonene (Gjøvik, Lillehammer og Hamar-Elverum) har et omfattende arbeid foran seg før de har tilsvarende plandokumenter. I løpet av våren skal de 17 delutredningene foreligge. Det endelige utkastet til «Helhetlig utviklingsplan » skal sammenstilles etter at styret og aktuelle organisasjoner har kommet med sine innspill. Det tas sikte på en endelig styrebehandling om et års tid, i november Strategisk fokus 2008 Det skal også utarbeides «Strategisk fokus 2008». Planen skal inneholde konkrete delmål og tiltak for Denne planen skal behandles av styret i november. Av: Trond Tendø Jacobsen Side 7 SI magasinet 3/2007

8 Felles helsefaglig forskningskonferanse: Sammen er vi dymanitt Mange av de som deltok på innlandets første felles helsefaglige forskerkonferanse i slutten av september ble slått av hvor stor bredden i den helsefaglige forskningen i Innlandet faktisk er. Tidligere har forskermiljøene ved de ulike høgskolene eller i SI stort sett «vært seg selv nok». fakta: Forskning i SI 39 med doktorgrader (per februar 2007), derav 6 som disputerte i «stipendiater» 7 post.doc.-forskere 7 (minst) med professorkompetanse Publikasjoner registrert av NIFU: 27 i 2005 og 33 i igangværende prosjekter innen oppdragsforskning (mye legemiddel utprøving) 12 prosjekter under planlegging Årsomsetning i 2007 er 9 millioner kroner, overskudd 1,5 mill. Av Trond Tendø Jacobsen Nå fikk de for første gang anledning til å møtes i en felles arena som høgskolene på Gjøvik, på Lille ham - mer, i Hedmark, foruten SI hadde gått sammen om. Initiativtaker var vår egen forskningssjef Per Farup. Han har ledet en arbeidsgruppe hvor de andre medlemmene er professor Birgitta Hedelin ved Høg skol - en i Gjøvik, 1. amanuensis Martin Rønningen ved Høg skolen i Lillehammer og professor Jan Kåre Hum melvoll ved Høgskolen i Hedmark Årlig konferanse Farup legger ikke skjul på at han ønsker at det skal arrangeres lignende konferanser hvert år. Skal en dømme ut fra de umiddelbare tilbakemeldingene under avslutningen av konferansen, var det en tydelig stemning for å fortsette denne møtearenaen. Det er en del felles aktiviteter, men det har vært merkelig liten kontakt mellom høgskolene og Sykehuset Innlandet til nå, sa Farup og håpet at forskningskonferansen markerte starten på en ny giv. Jeg håper vi kan lykkes i å skape et felles helsefaglig forskningsmiljø i Innlandet. Dette var en bra start, vi er på vei, sa han. Utfordring Administrerende direktør Torbjørn Almlid utfordret i sin åpningstale forskermiljøene til å finne samarbeids prosjekter, og slik utnytte den felles kompe - tanseressursen de fire forskermiljøene representerer. Det er et godt potensial til å utvikle god forskning og skape resultater, ikke minst innen klinisk forskning, hevdet han. Han håpet forskermiljøene klarte å finne fram til to tre samarbeidsprosjekter som kan gi nasjonal gjenklang. De første kontaktene ble knyttet i løpet av dagen. Det skal bli interessant å se hva dette fellesskapet kan utvikle seg til. Per Farup fulgte opp med å poengtere at det aldri tidligere har vært mer midler til klinisk forskning enn det er nå. Nesten 50 prosjekter Dagen ble i vesentlig grad viet presentasjon av igangværende eller avsluttede forskningsprosjekter. Det viste både bredden og volumet i den helsefaglige forskningen i Innlandet. Etter at hver av høgskolene og SI presenterte ett doktorgradsarbeid i plenum ble programmet splittet i tre parallellsesjoner (sykepleie medisn og en som var delt mellom psykisk helsevern og metode). I tillegg ble enda flere prosjekter presentert på postere. I alt ble nærmere 50 helsefaglige forskningsprosjekter presentert i løpet av en hektisk dag. I parallellsesjonene ble hvert prosjekt tildelt fattige 15 minutter. Det ble dermed bare en skumming på overflaten, men det er ikke tvil om at det foregår mye spennende forskning også i Innlandet, langt unna universitetene og universitetssykehusene. Under den avsluttende oppsummeringen falt det mange lovord, det gikk nesten inflasjon i uttrykk som: Flott! Veldig spennende! Veldig fint! Samtidig som det kom innspill på tiltak som kan bidra til å gjøre felles forskningsdager til en dynamisk arena. Gode tilbakemeldinger: Forskningssjef Per Farup kunne glede seg over mange fine tilbakemeldinger etter forskningskonferansen på Honne. Side 8 SI magasinet 3/2007

9 Barn av psykisk syke Barn av psykisk syke er en forsømt gruppe. Men de fleste avdelingene i Divisjon Psykisk helsevern har økende oppmerksomhet om den situasjonene barn kan være i. Det kom fram på fagdagen om «Barn av psykisk syke» på SI Sanderud i september. Temaet hadde tydeligvis stor interesse, for festsalen var fylt til siste plass. Det gjorde inntrykk å høre Ina Roll Spinnanger fortelle om sine opplevelser med en sterkt psykisk syk mor. Hennes innlegg bidro til å understreke betydningen av å ta barns situasjon på alvor. Konstituert overlege ved DPS Hamar, Almina Vilimiene, fortalte blant annet at barn ikke regnes som på rørende i lovens forstand. Det stilte hun i relieff til at over 60 prosent av kvinnene som har fem innleggelser i psykiatriske institusjoner har omsorg for egne barn. Mange fagfolk tar ikke opp dette temaet, eller de bagatelliserer det. Mange har også en oppfatning om at barn bør skjermes, og derfor unnlater de å snakke med barna. Vilimiene mente at større åpenhet ville ha stor forebyggende verdi, for barn av psykisk syke har større fare enn andre for å få følelsesmessige problemer. Hun regnet opp en rekke områder der disse barna kan møte problemer: Det dreier seg blant annet om skam, skyldfølelse, ansvar, isolasjon, Religionspsykologi Divisjon Psykisk helsevern kan se tilbake på en svært vellykket fagkonferanse i religionspsykologi, som nylig ble arrangert på Hamar i samarbeid med Norsk Religions psykologisk Fagforum. uforutsigbarhet, forvirring, redsel og involvering. Hun konkluderte med at et var nødvendig å kartlegge barns behov, å finne virksomme tiltak og få et sterkere samarbeid mellom voksen- og barnepsykia trien, primærhelsetjenesten, sosialsektoren, barnevern og skole. En avsluttende gjennomgang av situasjonen på SI Sanderud viste at det er behov for en egen journalside i DIPS for å få fram problematikk omkring bar - na. Ellers kom det fram at de fleste avdelingene nå arbeider ganske bevisst for å ta disse barnas situasjon på alvor. Omkring 130 deltakere fra Finnmark i nord til Kristiansand i sør bidro til suksessen. Det er ikke mulig å gi et rettferdig inntrykk av konferansen i en slik kort omtale. SI-Magasinet overvar blant annet presentasjonen av de foreløpige funnene i forsknings prosjektet til dr. theol/sykehusprest på Sande - rud Lars Danbolt og dr. philos Knut Hestad, som også er knyttet til SI Sanderud: «Religiøsitet og livssyn relatert til psykosebehandling.» En foreløpig analyse av svar fra 31 pasienter med ulike schizofrene lidelser tyder på at de stort sett har de samme forhold til religion og livssyn for befolkningen ellers. Men at enkelte strever med gudsbildet og religiøsitet, det kan ha en viss betydning for sykdommen. Det skal foretas dybdeintervjuer, og det er også ønskelig å utvide undersøkelsen. Presentasjon: Sykehusprest Lars Danbolt (bildet) og Knut Hestad presenterte funn fra «Religiøsitet og livssyn relatert til psykosebehandling». Sterkt: Ina Roll Spinnanger (på skjermen) hadde en sterk framstilling av hvordan det kan være å vokse opp med en mor som er alvorlig psykisk syk. September den store konferansemåneden Det er en imponerende bred faglig seminar- og konferanseaktivitet i Sykehuset Innlandet. SI-Magasinet gjorde en opptelling over arrangementer i september i SIs regi eller der SI hadde en medvirkerrolle. Dette er hva vi fant og listen er ganske sikkert ikke komplett: 4/9: «Sammen for pasientene» (Hamar). 6 7/9: Kon feranse om spillavhengighet i Hamar. 11/9: «Klienten den glemte terapeut» (Sanderud). 12/9: Temadag i grunnleggende stomipleie (Hamar). 13/9: Klinisk-etiske utfordringer (Kongsvinger). 18/9: «Barn av psykisk syke» (Sanderud) /9: Seminar om organdonasjon (Lillehammer) 20 21/9: Fagkonfe ranse om religionspsykologi (Hamar). 21/9: Alzheimerdag, arrangement på SI Reinsvoll og SI Sanderud. 25/9: Helse faglig forskningskonferanse på Honne. Det var stor deltakelse på de fleste av disse arrangementene. Av Trond Tendø Jacobsen Side 9 SI magasinet 3/2007

10 Angstmestringskurs på DPS Tynset: Behersker angsten bedre nå Angst kan være lammende, nærmest invalidiserende. Angsten har mange ansikter, og mange grader. Mange rammes av det. En av fire av oss opplever angst en eller flere ganger gang i livet. For noen kan angsten ta styringen. Angstmestringskurs er en måte å bekjempe dette på. SI-Magasinet dro til Tynset fordi vi hadde hørt mye positivt om de kursene som holdes der. etter hvert løsnet det. Det er blitt lettere å snakke om problemene, jeg har fått svar på mye av det jeg har gått og grublet på, sier hun. Tanker og følelser Kurset har en kognitiv vinkling, det jobbes med tanker, følelser, og sammenhengen mellom dem. Kurs - innholdet og opplegget tilpasses deltakernes situasjon. Det er viktig å klare og utforske egne tanker, å bli kjent med sitt eget tankemønster, og se om det er mulig å endre det, sier Anne Marit Bergseth. Deltakerne trenes i å eksponere seg for de situasjonene som er vanskelige, og nærmer seg dem med små skritt. Sosial angst: Et utslag av sosial angst kan være redsel for å sitte rundt et kaffebord å prate, slik som her. Her ser vi fra venstre Anne Marit Bergseth, Grete Marie Stei g en, Ragnhild L. Høeg, Lill Haglund og Sonja Kåsen Grue. Av: Trond Tendø Jacobsen Vi har holdt slike kurs to ganger i året siden 2002, forteller kursholderne Anne Marit Bergseth og Ragn - hild L. Høeg ved DPS Tynset. Deltakerne er rekruttert fra DPS-poliklinikken, fra psykiatritjenesten i kom munene og fra fastlegene. Kursene holdes to timer en dag i uken over 12 uker, og har opp til åtte deltakere. Mange har fått god hjelp. En av dem er Sonja Kåsen Grue. Hun deltok på kurs fra mars til september i år. Godt å snakke med andre Jeg har hatt svært god nytte av det. Jeg er blitt flinkere til å takle angsten, den er blitt mindre plagsom, sier hun. Jeg greier å kjenne på den, jeg vet årsakene til det som skjer, og vet gjennom deltakelsen at mange andre sliter med tilsvarende og lignende problemer. Det føles på en måte betryggende. Det har vært godt å snakke med andre i samme situasjon, sier hun. Jeg føler på en måte at jeg nå behersker angsten, og jeg har mindre av den. Jeg var veldig spent før den første kursdagen, og var nok også skeptisk. Det var en stor påkjenning, jeg ble voldsomt sliten. Men Mye sosial angst Det er viktig å sette seg mål og delmål og trene på dem, sier Ragnhild L. Høeg. Det kan være å gå i post kassen, kjøre heis, kjøre bil, ja også det å møte i gruppen. De som deltar på kursene har mange ulike former for angst, svært ofte dreier det seg om varianter av sosial angst. Det å sitte rundt et bord å snakke, slik vi gjør nå kan være en stor prøvelse. For noen kan det være vanskeligere enn å stå på en scene og snakke til en stor forsamling, sier hun. Tilbakemeldingene viser at kursdeltakerne ser møtet med de andre gruppedeltakerne som det viktigste, og at kursdagene oppleves som en trygg møte plass, der det er åpenhet innad og taushet utad. Man møter andre som skjønner hva angst er. De lær - er mer av hverandre enn av oss gruppeledere. Og vi lærer også mye, sier Høeg og Bergseth. Det gjennomføres samtaler med deltakerne i forkant av kursene. De aller fleste mener at de ikke kommer til å ta ordet i gruppene. Men det går ikke lang tid før de har gjort det. Unngåelser De fleste har lært seg å unngå ting, og tenker ikke på at det skyldes angst, at det er derfor de gjør som de gjør. Unngåelsene har vist at mange deltakere har mer angst enn de selv er klar over. Vi som har angst har lett for bare å se begrensningene. På kurset lærer vi å tenke annerledes. Jeg ser ikke bare begrensninger, det er faktisk også mulig heter, sier Sonja Kåsen Grue. Side 10 SI magasinet 3/2007

11 Styrke: «Naken styrke» har Lill Haglund satt som tittel på dette bildet. Billedterapi: Sterk utstilling Ved DPS dagenheten på Tynset ble det i slutten av september åpnet en spesiell kunst - utstilling. Det ble vist 20 bilder som Lill Haglund har laget som et ledd i egen bearbeiding av traumer. Her var ikke kunsten det viktige, men budskapet. Og det var sterkt. Det var betydelig interesse for utstillingen. Mange stoppet lenger foran flere av bildene. Noen formelig ropte mot deg. Det var vanskelig å ikke bli berørt, vanskelig å stille seg likegyldig til denne presentasjonen av smerte og utvikling. Noen av bildene var ledsaget av dikt Lill Haglund også hadde skrevet. Kombinasjonene av ord og bilder var effektfull. Tegnet traumer Bildene handler om mine egne traumer. Flere av bildene satte i sving følelser, slik at jeg ikke klarte å se på dem like etter at de var ferdige, sier hun. Det hører med til hennes historie at flere av disse bildene var med på utstillingen. Jeg har gjennomgått en utvikling som gjorde at jeg nå klarte å ta dem fram, klarte å se på dem, sier hun. Uttrykker følelser Jeg har i flere år brukt bildene for å uttrykke følelser det har vært vanskelig å sette ord på. Jeg har vært igjennom en del som det ikke har vært lett å snakke om. Derfor har arbeidet med bilder vært viktig for meg. Når jeg nå klarer å ta fram de vanskeligste bildene er det et uttrykk for at billedterapien har hatt en positiv betydning for meg. Nå klarer jeg å konfrontere ting jeg tidligere ikke maktet. Det har skjedd mye med meg på de tre årene jeg har deltatt i billedterapien her ved DPS en, sier hun. Viser mot og styrke Billedterapi er et viktig tilbud til en del pasienter, sier Ragnhild L. Høeg, psykiatrisk sykepleier og billedterapeut. Jeg har sett hvilken utvikling Lill har hatt. Det er ikke tvil om at arbeidet med bildene og de følelsene de uttrykker har vært viktig for henne. Bildene virker sterkt på mange av de som har sett dem. Det skal mot til å vise dem fram, derfor forteller dette også om styrke, sier hun. Kuer er ålreite dyr Det er kjent at kjæledyr kan ha positiv effekt på helse og livskvalitet for mennesker med psykiske lidelser. Nå skal et forskningsprosjekt se på i hvilken grad kuer også kan ha det. Dette er en videreføring av et Grønn Omsorg-prosjekt der en så generelt på hvilken betydning kontakt med husdyr kan ha. Nå skal man se spesielt på hva kontakt med melkekuer kan bety for deprimerte. Det skal rekrutteres 60 pasienter, hvorav halvparten skal ha jevnlig kontakt med kuer, mens de andre, etter loddtrekning, skal være kontrollgruppe. DPS Tynset har tatt på seg å formidle deltakere fra Nord-Øster - dal. Det er snakk om fire deltakere, to som skal være med på kveldsstellet på en gård i Alvdal i en periode på 12 uker, og to i kontrollgruppe. Av hensyn til avstandene er det mest aktuelt med deltakere fra Alvdal, Folldal eller Tynset, sier Grete Marie Steigen, ved DPS dagenheten, hun har påtatt seg å formidle aktuelle kandidater til prosjektet. fakta: Angst Ordet angst kommer fra latin og betyr tranghet. Det henspiller på følelsen av tilsnøring av hals og bryst som man opplever ved et angstanfall. Angst er noe mer og langt sterkere enn det vi til daglig kaller engstelse. Mens man tidligere var opptatt av å finne årsaken til slike lidelser i miljøet, helst hos foreldrene, mener forskerne i dag det kan skyldes en feil i måten hjernecellene «snakker» med hver - andre på. Hjernecellene meddeler seg ved hjelp av signalstoffer. Ved visse angst -lidelser kan det bli for mye eller for lite av disse stoffene, cellene får feil beskjeder, og «tankene hekter seg opp». Angst kan tappe deg for krefter, være årsak til lavt selvbilde, vanskelige relasjoner til andre, aggresjon, fortvilelse og depresjon. Fordi det er så lite kunnskap om disse lidelsene, er det mange som ikke skjønner hva som feiler dem, og derfor kommer de heller ikke til behandling. I stedet bruker de mye tid og krefter på å skjule lidelsen. Positiv effekt? Nå skal det undersøkes hvilken effekt deltakelse i stell av melkekuer kan ha på pasienter med psykiske lidelser. (Foto: Morten Halvorsen) Av Trond Tendø Jacobsen Side 11 SI magasinet 3/2007

12 Rollespill med Mental Helse Avdeling A3 på SI Sanderud har gått opp nye stier. Der er det utviklet en modell for rollespill mellom behandlere og Mental Helse. Initiativet er et resultat av ønske om å gjøre inntakssamtalene bedre. De beste veilederne vi da kunne få er jo brukerne selv, sier avdelingssykepleier Johnny Sandaker, det er de som har opplevd inntakssamtalen fra pasientsiden. er gode, dette er et enestående initiativ. Det var spennende å bytte roller, å se utfordringene fra den andre siden. Det er ønskelig at mange andre tar opp denne spennende formen for brukermedvirkning, sier Liv Christophersen. Rollespillere: Ledelsen ved A3 på SI Sanderud har spilt rollespill med bruker - representanter fra Mental Helse. Her ser vi fra venstre: Ass. avdelingssykepleier Live Haakensveen, overlege Sverre Tønseth, leder i Mental Helse Hedmark, Liv Christophersen, og avdelingssykepleier Johnny Sandaker. To ekspertgrupper Plutselig gikk det opp for oss at vi var to ekspertgrupper; Pasientgruppen med sine erfaringer fra inn- og utskrivning. Personalet med sine erfaringer. Det var genialt når to ekspertgrupper med forskjellige erfaringer snakket sammen, sier Johnny Sandaker. Roller Til rollespillet var det konstruert to ulike pasientroller, en rolle for sykepleiestud - ent og en for overlege. Deltakerne trakk konvolutter med rollebeskrivelse, og fikk noen minutter til forberedelse. Selve «spillet» varte i 15 minutter. Etter - på var det samling der erfaringene ble drøftet. Av: Trond Tendø Jacobsen Opplegget vakte stor oppmerksomhet de det tidligere i år ble presentert på en brukerkonferanse i Hamar. I avdelingen startet dette i forbindelse med en gjennomgang av de nye prosedyrene for inn- og ut - skrivning, sier ass. avdelingssykepleier Live Haaken - sveen. Vi begynte å snakke om det som ligger bakenfor der, nemlig hvordan de som kommer hit opplever å bli møtt. Da dukket ideen opp: Hvorfor ikke ta kontakt med Mental Helse! Det førte til at det ble etablert en gruppe med fire fra avdelingen og fire fra Mental Helse. Denne gruppen møttes regelmessig, dels på avdelingen, dels i Mental Helses lokaler. Rollespillet utviklet seg gradvis. Denne samarbeidsgruppen har nå eksistert i tre år. Under rollespillet ble deltakerne delt i grupper på fire, der to var behandlere, en var pasient og en var pårørende. Senere har også flere behandlere deltatt. Første «frivillige» kontakt Dette var en ny erfaring for oss. Det var første gang vi ble invitert til en høring som ikke var utløst av pålegg eller reglement som krever at Mental Helse skal delta, sier Liv Christophersen, lederen i Mental Helse Hedmark. Dette var ikke et pålegg fra oven, det var ingen som kom til oss og sa: Nå må dere samarbeide med Mental Helse. Vi fant hverandre, jeg tror det gjorde det lettere å snakke «rett fra levra», sier Johnny Sandaker. Men det var viktig at vi først brukte tid på å bli kjent. Pasientene har ikke følt seg hemmet. Vi har så absolutt sett oss som likeverdige parter. Erfaringene Spilte seg selv Jeg tror det føltes litt mindre skummelt og litt mer morsomt å bytte roller enn å spille oss selv, sier Liv Haakensveen. Alvoret kom først da vi hadde det moro. Da stilte vi oss spørsmålet: Hvorfor bytter vi roller? Da fant vi ut at hvis vi skal komme videre må vi ikke bytte roller. Vi måtte få veiledning på den vi var, ikke på den vi latet som vi var. Da fikk vi noen skikkelig aha-opplevelser. Hvordan kan dere oppsummere erfaringene? Vi har fått understreket det vi tenkte før vi startet, at det er viktig å bruke tid på å finne ut hvordan vi jobber når vi møter pasienten første gang. Det store rollespillet, der vi hadde med postpersonale, de som er med å ta inn pasienter, det tror jeg gjorde mye med oss alle. Det var sterkt, sier Live Haakensveen. Langsiktig prosjekt Gjør dere ting annerledes nå? Det gjenstår å få overført de erfaringene vi har høstet til hele personalgruppen. Tanken er at alle skal delta i rollespill. Det er et langsiktig prosjekt, sier overlege Sverre Tønseth. Det ble et opphold i rollespillet i sommer, og det var ikke kommet i gang igjen da SI-Magasinet møtte Liv Christophersen og ledelsen i avdeling A3. Men entusiasmen og ønsket om å komme i gang igjen var så stor, at vi skulle tro at det snart er full fart igjen. Sterke følelser Hvordan var det å spille pasient, spør vi Live. Det var veldig sterkt. Det var noen minutter som var så ekte. Jeg var så fly forbannet på den jævla overlegen som satt der og ikke gadd se på meg, og fløy ut og inn, og snakket i den forbannende telefonen rett som det var. Jeg var så ordentlig ekte forbannet. Og ikke fikk jeg medisiner som kunne roe meg heller. Det hele var jo veldig overdrevet, nesten karikert men veldig nyttig. Jeg følte veldig sterkt at det var så lite som skulle til for å gjøre det til en langt bedre opplevelse. Jeg spilte en nyutdannet sykepleier som tenkte mer på alt hun hadde lest om brukermedvirkning, og derfor var mer opptatt av teorien enn av pasienten, sier Liv Christophersen. Side 12 SI magasinet 3/2007

13 Temperaturmålinger: Fagrevisor Petter Johansen og revisor Ingrid Drogseth målte på en lang rekke steder, i kjølerom, i kjøleskap, i serveringsdisker. Viktig forbedringstiltak I fjor ble det gjennomført 28 interne revisjoner innen virksomhetsområdet Intern service, og det blir omtrent det samme i år. Dette er et viktig ledd i det kontinuerlige forbedringsarbeidet, sier revisjonsleder Torhild Liverud. De interne revisjonene er et sentralt ledd i sykehusets kvalitetsarbeid, og kommer i tillegg til de eksterne tilsynene. Jeg ønsker at de vi reviderer skal se på interne revisjoner som en hjelp i forbedringsarbeidet, det er det det er. Det kan nok være en del spenning rundt besøkene våre, men jeg tror de fleste ser på oss som et nyttig korrektiv. Det viser seg også svært ofte at det er en del forbedringsområder. Dette framlegger vi som avvik eller anmerkninger, sier hun. Nettverk av revisorer Revisjonsteamet består foruten revisjonsleder av en revisor og en fagrevisor. I Sykehuset Innlandet er det etablert et nettverk av ca. 25 revisorer. Intern service bruker ofte seksjonsledere som revisorer, fordi det er en utfordring å finne revisorer som dekker temaene i virksomhetsområdet. Selve revisjonene gjennomføres i løpet av en dag. Men det er mye forarbeid, avtaler skal inngås, opplysninger innhentes. Det er kvalitetsutvalget i Intern service som vedtar revisjonstemaene. Kvalitetsut val - get har bestemt at alle elleve avdelinger i Intern service skal gjennomføre minst en intern revisjon årlig. Flue på veggen SI-Magasinet var i oktober flue på veggen under en in tern revisjon av varemottak og kjølelagring ved kan tina og av delingskjøkken ved SI Lillehammer. Tor hild Liverud hadde med seg seksjonsleder i matforsyning på SI Reinsvoll, Petter Johansen, som fag - revisor, og kva litetsleder i matforsyning, Ingrid Drog - seth, som revisor. Varslet om revisjonen gikk ut tre uker i forkant, der det ble satt en frist for innsending av en rekke ulike dokumentasjoner, blant annet om temperaturregist - rering. Selve revisjonene foregår med et åpnings møte der alle i seksjonen er velkomne, der det orien - teres om hvordan systemet med interne revisjoner fungerer, og om hva som skal skje i løpet av revisjonen. Deretter ble seksjonsleder Ast rid Steig, en av de ansatte i kantinen og en av postvertene intervjuet. Jeg liker ikke å bruke begrepet intervju, jeg foretrekker å si at vi har en samtale, sier Torhild Liverud. Omfattende kontroll Deretter skjer en omfattende kontroll, eller verifikasjon som det heter på fagspråket. Denne gangen kom det meste til å dreie seg om temperaturer, om de var riktige, om måleinstrumentene fungerte som de skulle, om avlesningene foregikk etter boka, om sjekklist ene ble ført riktig, om alle varene i kjølerom mene var tildekket, om åpnede pakninger var datomerket, om hvordan man finner aktuelle prosedyrer og hvordan avvik registreres i TQM-Helse avvikssystemet. Etter kontrollrunden satte revisoren seg sammen og gjennomgikk funnene. Fagrevisor konkluderte under avslutningsmøtet med at teamet var imponert over hvor ryddig og ordentlig seksjonene framsto. Men det ble også funnet noen forbedringsområder, anmerkninger som nå legges inn i TQM-systemet sammen med revisjonsrapporten. fakta: Interne revisjoner I ISO er de interne kvalitetsrevisjonene definert slik: «Systematisk og uavhengig undersøk else for å fastslå om kvalitetsaktiviteter og resultatene av dem stemmer overens med det som er planlagt, og om de er effektivt gjennomført og er hensiktsmessige for å oppnå målene.» Mange revisjoner De fleste interne revisjonene innen In - tern service skjer i på områdene Inn kjøp og Matforsyning, men det er også revisjoner i alle de andre avdelingene: Øko nomi, Personal, Service torg, Eien - domsforvaltning, Transport og logistikk, IT, Renhold og tekstil og Teknisk drift og vedlikehold. Av temaer som har vært revidert kan nevnes: Adgangskontroll, Informa sjons - sikkerhet, testing av nødstrømsaggregater, klargjøring av senger i sen gesentral, kryssforurensning og matvarehygiene, personalhygiene for ansatte som arbeider med næringsmidler, varemottak, frie rømningsveier, mottaks kontroll av medisinteknisk utstyr. Av: Trond Tendø Jacobsen Side 13 SI magasinet 3/2007

14 Kommunelege Jo Telje i Nord-Fron hevder at en bedre samhandling mellom spesialistog primærhelsetjenesten kan gi store uttellinger. Sykehusene strever internt med ting som jeg tror kunne vært løst bedre med en bedre samhandling, sier han. Etterlyser samhandling Brevet fra Vinstra I sommer skrev kommunelege Jo Telje på Vinstra brev til Sykehuset Innlandet, der han pekte på to sentrale forhold han mente det er viktig å få endret: Primærhelsetjenesten må få sterkere ryggrad til å tørre å se an symptomer og plager. Sykehusene må vise mer moderasjon ved selvrekruttering av pasienter. Han sluttet brevet slik: «Det er et tankekors at det er lengre ventetid og flere korridorpasienter nå med langt flere leger både på sykehus og i kommunehelsetjenesten enn tidligere. Jeg har aldri opplevd så store problemer på sykehusene som siste halvår. Etter min mening må det til en betydelig holdningsendring til både hos primærleger og sykehusleger, og framfor alt må det lages arenaer for felles drøfting av problemene.» SI-Magasinet reiste til Vinstra for å få utdypet Teljes synspunkter. Den eneste måten sykehusene kan få en levelig hverdag på, er å samhandle langt sterkere med de som sender pasientene til dem. Det er primærhelsetjenesten som «leverer varene», sender pasientene, som ber om second opinion, utredninger og behandling. Hvis vi klarte å heve terskelen for når vi tar kontakt en liten tanke kunne det gjøre store utslag, sier han. Hva sikter du til? Det er flere ting. Slik jeg opplever det er særlig yngre leger raske med å henvise til utredning, billeddiagnostikk, scopier m.v. uten en skikkelig avveining av nytteverdien. Det er gjerne slik at hvis legen blir utrygg og usikker skjer det en verstefallstenking, og han eller hun sender fra seg pasientene fordi de er redde for at det kanskje kan ligge noe alvorlig bak symptomene. Men all erfaring viser at de vanligste tingene er vanligst. Verstefallstenking Det er verstefallstenkingen som har ført til at ters - kelen er senket. Den skal ikke heves mye før det får merkbare positive følger. Nøkkelen for en henvisning er indikasjonen. Med litt mer is i magen kunne en spart mye. Den indikasjonen vi som primærleger skal forholde oss til kan ikke være pasientens frykt alene, pårørendes press alene eller legens usikkerhet alene. Det må være en medisinsk indikasjon. Det er ikke tvil om at det for eksempel henvises til alt for mange scopier. Mengden av unødvendige scopier kan stå i veien for de som virkelig trenger det. Det samme gjelder på en rekke andre områder, mener Telje. Endringene bør komme gjennom grup pe diskusjoner der vi går igjennom problemstillingene, vi kan drøfte dette i de lokale smågruppene vi har i vår etterutdanning. På den annen side, fortsetter han, hender det at sykehusleger faller oss i ryggen. Vi kan oppleve at de sier til pasientene: «Du burde kommet før» uten å vite hva som er grunnlag for de opprinnelige symptomene. Det er farlig når spesialistene sier slik direkte til pasientene eller de pårørende. De bør heller gå rett til oss. Det er viktig at vi gir hverandre feedback, men da skal det ikke skje via pasientene. Selvrekruttering Du hevdet i brevet at sykehusene selvrekrutterer pasienter. Jeg mener prinsippielt at med gode epikriser kan vi følge opp mange pasienter som i dag kontrolleres på sykehusene. I de tilfellene ting ikke går etter planen må vi da ha mulighet til å konferere med spesia list på nytt, eller sende pasientene tilbake til poliklinikk. Hvis dette blir gjennomført i stor skala vil jeg tro at mange av de pasientene som i dag kontrolleres på sykehusene kan overtas av oss i primærhelsetjenesten. Senest i dag hadde jeg et typisk eksempel. En pasient var til kontroll hos en kirurg som bare tittet på henne og sa at alt var normalt. Hver eneste dag er det mange slike eksempler i Sykehuset Inn - landet, det er det ikke tvil om. Av: Trond Tendø Jacobsen Skrev brev: Kommunelege Jo Telje hevdet i et brev til SI i sommer at det må vises mer moderasjon ved selvrekruttering av pasienter, og på den annen side at primærhelsetjenesten må få sterkere ryggrad til å tørre å se an symptomer og plager. Side 14 SI magasinet 3/2007

15 Ny bok: Drømme som vejviser I forrige nummer fortalte vi at sykehuspresten på SI Sanderud, Lars Danbolt, har gitt ut bok. Men det er flere skriveføre sykehus prester i SI. Susanne Søn der bo ved SI Hamar har nettopp utgitt en bok på det danske forlaget Unitas «Drømme som vejviser». Mennesket kan ikke leve uten drømmer, heter det i forlagets omtale av boken; Vi har brukt for drømmer om natten, og vi har brukt for drømmer om dagen, for de gir sjelen og sinnet nær - ing og inspirasjon til fornyelse og forand ring i livet, heter det. Språket har en rekke uttrykk som vitner om drømmens plass i hverdagen vår: «Det hadde jeg ikke drømt om», «drøm men min har gått i oppfyllelse», «du går og drømmer». Vi snakker om «drømmehuset», «drømmereisen», «drøm memannen», «drømmekvinnen». Og vi har ikke minst det kjente utsagnet fra Martin Luther King jr., «I have å dream». Så Susanne har hatt nok å skrive om. Jeg stiller også spørsmål ved etableringen av en del nye tilbud. Det kliniske ambisjonsnivået Det er ikke tvil om at det medisinsk sett er ideelt med en hjertesviktpoliklinikk. Men er det riktig å bruke ressurser på det når vi strever så mye med kapasitet? Jeg tror det er behov for å se på det kliniske ambisjonsnivået. Her hos oss har vi kontrollert hjertesviktpasienter i årevis, og vi føler oss trygge på det. Det var ingen som spurte primærlegene om be - hovet da hjertesviktpoliklinikken ble opprettet. Syke - huset Innlandet vil være tjent med å etablere et samhandlingssystem som tar primærhelsetjenesten med på råd når nye tilbud vurderes. Du etterlyser bedre samhandling. Praksiskonsulentene kan få en nøkkelrolle her. Men dette systemet må styrkes. Ordningen er kommet for sent, og er altfor lite utbygget. Diagnose: Kommunelege Jo Telje i Nord-Fron lytter på Innlandet og foreskriver sterkere samhandling med primærhelsetjenesten som en god medisin for Sykehuset Innlandet. Små justeringer kan gi store utslag, mener han. Raskere epikriser Jeg har en annen kjepphest, sier han; epikrisepraksisen er alt for dårlig. Sykehuset viser selv at det er mulig å forbedre den. Når pasienter sendes til Ullevål følger det alltid med epikrise. Dette viser at de kan når de prioritere det. Når pasienter skrives ut til førstelinjetjenesten ser vi sjelden epikrisene før lenge etterpå, selv når utskrivningen skjer mens det foregår en aktiv behandling. Dette er uakseptabelt og uholdbart, sier han. Ny bok: Bok om uflaks SIs ansatte har stått bak en rekke bøker dette året, og vi har sikkert ikke klart å fange opp alle. Men vi hadde flaks og opp daget at Sande rudlege Ståle Fredriksen (bildet) nå har gutt ut boken «Uflaks». Den er skrevet for et allment publikum, men bygger på hans doktoravhandling fra Til VG sier han blant annet at «Uflaksens betydning for vår helse og for våre liv er massivt undervurdert i vår kultur». Forfatter: Ståle Fredriksen har gitt ut boka «Uflaks». Side 15 SI magasinet 3/2007

16 Større krav: Det stilles stadig større krav til IT-teknologien, men vi må også vente at det blir økt press på oss som brukere, sier utviklingsleder IT, Roar Halvorsen. fakta: IT i SI Alle SIs enheter er koblet sammen i et felles nettverk fra et datasenter på Gjøvik. I SI er det over brukere, og over PC er. Det er over 200 systemer. Sykehuset har 64 IT-ansatte. IT-området er delt i to og organisert som IT-drift under Intern Service og IT-strategi/utvikling under Strategi og Helsefag. Vi blir mer og mer IT-ifisert To STORE satsinger Det er de siste årene gjennomført to store prosjekter, som til sammen har kostet omkring 200 millioner kroner. Synes du IT-hverdagen har kommet raskere og blitt sterkere enn du var forberedt på? Vi har vært igjennom en aldri så liten revolusjon men endringen er ikke over. Vi vil bli stadig med IT-ifisert, sier utviklingsleder IT, Roar Halvorsen. SI IT 2004 (gjennomført i ) hadde en investeringsramme på 90 mill. kr og innebar innføring av felles pasientsystem, felles PACS/RIS og felles IT-arkitektur. Det dannet IT-grunnlaget for pasientinformasjon og informasjonsflyt i SI. EPJ-prosjektet ( ) har en in ves - ter ingsramme på 108 mill. kr. Det innebærer innføring av elektronisk pasientjournal basert på DIPS, og sikring av en robust IT-organisasjon og infrastruktur som kan oppfylle krav til tilgjengelighet for IT i et papirfattig sykehus. Sikkerhetsutfordringer Det er en rekke sikkerhetsutfordringer på IT-siden som må løses: Harmonisere hele IT-nettet til et felles sikkerhetsregime. Hvordan få kontroll med bærbart ut - styr, USB minnepenner m.v. Hvordan få sikker og bedre tilgang til internett web? Hvordan forhindre at sensitive opplysninger sendes ut av sykehuset via for eksempel e-post? Av: Trond Tendø Jacobsen Nå vil trykket komme fra den kliniske hverdagen, sier han. Halvorsen, som kanskje er den i hele SI-systemet som har best grunnlag for å spå om framtiden, trenger ikke se i glasskula for å si det. Det vil være graden av klinisk betydning som vil være grunnlaget for de framtidige prioriteringene på IT-siden. For det er utviklingen på dette området som er viktigst i forhold til sykehusets primærvirksomhet, sier han. Vi vil merke at den trådløse hverdagen for alvor vil gjøre sitt inntog på sykehusene. Det krever nytt ut - styr og mulighet for å ha tilgang til informasjon på en helt ny måte. De teknologiene vi har nå tilfredsstiller brukerne i dag. Men det kommer nye krav som blant annet vil forutsette en mye større fleksibilitet med hensyn til internettilgang. Klinikerne vil på en helt annen måte måtte forholde seg til det som er på internett, da må de også ha en sikrere tilgang dit. Masterplan Det har vært nyttig, sier han, å få en masterplan for IT, slik SI nå har, der det slås fast at alle behov skal prioriteres i en handlingsplan. Da er vi sikret en grun digere prioritering. Nye behov lanseres i stor fart, vi merker at ventetidene på det nye blir lengre. Derfor er det ekstra viktig å prioritere riktig. I SI jobbes det nå med en ny handlingsplan for ITområdet for årene En viktig avklaring kommer i desember, da skal Helse Sør-Øst beslutte hvordan foretakene i den nye regionen skal forholde seg til IT. Det er tydelige signaler om økt sentralisering av tjenester, kanskje etter mønster av Syke - huspartner, som Helse Sør organiserte storparten av sin IT-drift i. Spennende miljø SI har gjennomført en konsolidering og sentralisering, og lagt alt til et datasenter på Gjøvik. Det hadde vært fint om Gjøvik-miljøet i et Helse Sør-Øst perspektiv kunne tilføres nye oppgaver. Det er et sterkt miljø der, som er modent for større oppgaver. IT-miljøet på Gjøvik er spennende, med høgskolen, Fjell - hallen og vårt eget miljø, som nå også omfatter driften av det nasjonale helsenødnettet, sier han. Dette gjelder drift, også når det gjelder bestillerkompetanse vil vi ventelig få mer regionalt samarbeid, sier han. Hva vil brukerne i SI merke? Vi har gjennom de to store prosjektene SI IT 2004 og EPJ-prosjektet kommet langt på flere områder. Vi har fått felles teknologi, felles løsninger, og nå bygger vi også ut elektronisk pasientjournal. En viktig milepæl er nådd ved at det nå er de elektroniske komponentene som er gjeldende, ikke papirversjonene. Det som har skjedd og skjer stiller større krav til teknologien men vi må også være forberedt på at det også vil bli økt press på brukerne, sier Roar Halvorsen. Side 16 SI magasinet 3/2007

17 Kommunesamarbeid: Dialogturné i kommunene SI-Magasinet fikk være med da divisjons-direktør Morten Lang-Ree la ut på sin dialogturne til kommunene i Vest Oppland. Hen sikten med møtene er å bli bedre kjent ved å snakke sammen både om det som er bra, men også om konkrete forbedringsområder. Med seg hadde Morten Lang-Ree avdelingssjef indremedisin, denne gangen representert ved Ingvar Stok - stad, og prosjektmedarbeider for Basis avtalen, Gun - vor Øfsti. Første stopp på turneen var kommunene Nordre og Søndre Land. Begge var godt representert med politisk og faglig ledelse. Det er en svært krevende oppgave vi nå står overfor både i sykehus og kommune, og da er det av stor betydning at vi har en god samhandlingsplattform, sa Morten Lang-Ree da han orienterte om de økonomiske utfordringene SI Gjøvik og Syke hus - et Inn landet står overfor. Dette møtet er ett av flere tiltak for å styrke et allerede bra samarbeid om pasientene som sokner til SI Gjøvik. Meld avvik Basisavtalen ble underskrevet i 2005 av alle de 49 kom munene som SI dekker, og regulerer hva sykehus og kommuner skal samarbeide om. Den forplikter både primærhelsetjeneste og sykehus og den legger føringer for bl.a. avvikshåndtering. For å kunne bli bedre, er det viktig at begge parter blir flinkere til å melde avvik, sier Gunvor Øfsti. Hun får støtte av kommunenes representanter. Be - handlingen av avviksmeldinger mellom sykehus og kommune blir sikret ved at slike meldinger nå legges inn i SIs elektroniske avvikssystem. På sykehusets internettside finner en adresser for hvor meldingene skal sendes og også mulighet for å hente ut et skjema som kan sendes i papirversjon til sykehuset. Gjensidig forpliktelse Basisavtalen sier lite om hvordan samarbeidet skal foregå. Øfsti orienterte om den nye samhandlingsavtalen mellom KS og SI, den skal sikre at det opprettes fora som kan gjøre utviklingen av samarbeidet lettere. Formålet med avtalen er at det skal utvikles et mer forpliktende samarbeid om tiltak og oppgaver for at befolkningen i Innlandet skal kunne tilbys et best mulig helsetilbud innenfor overordnede rammebetingelser og tilgjengelige ressurser. Det opp rettes i henhold til denne avtalen et sentralt Ad mi nistrativt samarbeidsutvalg og fem geografiske samarbeidsutvalg, disse utvalgene favner alle divisjonene i SI. Stokstad, som i mange år har hatt et tett og godt samarbeid med Land-kommunene, illustrerte samarbeidet med å si at: Tidligere hadde vi lange diskusjoner om hvem som hadde ansvar for hvem ved utskrivning, nå er vi fokusert på når og hvordan pasienten skal utskrives. For å finne gode løsninger er det viktig å ha kjennskap til hverandres hverdag og hvilke utfordringer vi står overfor. Kommunene understreket at for å kunne tilrettelegge for en god oppfølging fra deres side er det viktig at pasienter blir utskrevet til avtalt tidspunkt og at epikrise sendes i rimelig tid. Vil bli bedre Stokstad benyttet også anledningen til å informere om et prosjekt divisjon Gjøvik har fått penger til. Det er ett halvakutt geriatrisk team som skal sørge for at pasientene vil bli tatt inn til vurdering raskt etter henvisning og få alle undersøkelsene i løpet av en dag forutsatt at henvisningen er konkret og at pasienten har følge av pårørende eller kjent personell. Dette ble godt mottatt hos kommunens representanter som vet hva en sykehusinnleggelse «koster» både for eldre og syke, deres pårørende og for hjelpeapparatet. Et annet element for å styrke samhandlingen er at det nå er tilsatt praksiskonsulent på SI Gjøvik. Fast - lege i Østre Toten, Karin Frydenberg er knyttet til medi sinsk avdeling (se Praksisnytt s. 21) og vil være et bindeledd mellom sykehuset og kommunene. Pasienttransport, en utfordring Både kommune og sykehuset opplever at det kan bli lang ventetid på transport. Pasienter som er utskrevet fra sykehus kan bli liggende lenge utover dag og ettermiddag før de kjøres til hjemkommune, og hjem kommune opplever det som en stor belastning at de får pasienter på ettermiddag, kveld og mot helg når det er lite personale på. Mange pasienter kommer helt utslitt tilbake etter å ha sittet lenge i bil på grunn av samordningen, sa en engasjert kommunerepresentant. Spesielt opplev - er vi transport med rullestolbil som ekstrabelastning. Det er nettopp slike konkrete tilbakemeldinger som er viktig å få, sa Morten Lang-Ree. Vi tar med oss disse innspillene tilbake og ser hva vi kan gjøre for å bedre situasjonen. Møte i Søndre Land: Søndre Land har ansvar for mange psykisk utviklingshemmede pasienter. De ønsker spesielt å utvikle rutiner for samhandling overfor disse. F.v. overlege Ingvar Stok stad, varaordfører Kai W. Evensen, faglig veileder Hilde Lind bekk, ass. avdelingssykepleier i hjemmesykepleien Marianne Ege Lund, helse- og omsorgssjef Åse Flatland og divisjonsdirektør Morten Lang-Ree. fakta: Samhandlingsavtalen Nasjonal strategi for kvalitets - utvikling «...bedre skal det bli!» legges til grunn for arbeidet: Pasientene/brukerne skal oppleve at tjenestene er faglig gode, samordnende og helhetlige, preget at kontinuitet og at det blir levert på en menneskelig sett god måte på tvers av kommune- og spesialisthelse - tjenesten. SI er ansvarlig for minst en gang per år å etablere og drive arena/-er for drøfting av strategiske prosesser og vegvalg for utforming av helsetilbudet til befolkningen, eller som på annen måte vil kunne ha stor samfunnsmessig betydning innenfor spesialisthelsetjenestens ansvarsområde. Av: Britt Haugen Møte i Nordre Land: Fra venstre står over lege Ingvar Stokstad, divisjonsdirektør Morten Lang-Ree, ordfører Liv Solveig Alf - stad og avdelingssykepleier Marit Motrøen. Side 17 SI magasinet 3/2007

18 Helse på nett (4): Oppdater deg med mp3-spilleren Podkaster er lyd- og video-filer som du kan laste ned til mp3-spilleren. Bli kjent med de viktigste innen medisin og helsefag. Tiden der utdannelse og oppdatering skjedde framfor bøker og dataskjermer er over. I en stadig mer mobil verden seiler mp3-spilleren opp som en ny kilde til kunnskap. SI-Magasinet har samlet et knippe du kan teste ut. Se nettutgaven av denne artiklen for enkel tilgang til nettstedene som omtales. The Lancet Podkasten til the Lancet presenterer lydklipp hvor redaktørene diskuterer hovedtemaene i ukas utgave. I tillegg intervjuer de minst én artikkelforfatter. Lan - cet Neurology er også med. New England Journal of Medicine (NEJM) NEJMs podkast byr på sammendrag fra siste utgaves artikler. Du kan også få lydklipp med intervjuer av artikkelforfattere, gjerne sammen med selve artikkelen, i pdf-format. Denne tjenesten er lettvinn for alle som vil holde seg oppdatert om siste nytt fra et av verdens ledende medisinske tidsskrifter. Tidsskrift for Den norske lægeforening I tidsskriftets podkaster kan du høre intervjuer med forfattere og kommentarer fra de medisinske redaktørene. Dette er fortsatt det mest leste medisinske tidsskriftet i Norge. Et flott supplement til papirut - gaven, og litt underholdning på vei til jobb kanskje... Svært underholdende: Å lytte til helsefaglige nyheter med mp3-spilleren kan være svært underholdende. Foto: sxc.hu Psykiatri The Royal College of Psychiatrists er utgiver av tids - skrifter som British Journal of Psychiatry og Evi den - ce-based Mental Health. Den som følger med på pod kastene, vil få jevnlig oppdatering på feltene psy - ko logi og psykiatri. Diskusjonene tar ofte ut gangs - punkt i nye artikler fra British Journal of Psychiatry. Side 18 SI magasinet 3/2007

19 McGraw-Hill's Access Medicine Ny pod hver uke med temaer knyttet til kjente boktitler fra McGraw-Hill. Et eksempel er «Harrison's online updates» med siste nytt fra indremedisin. Et annet er «Schwarts surgery online updates», som også kan inkludere videoklipp -«vodcast»- med nye prosedyrer. Egenartet er «Adams and Victor's Principles of Neurology Online Updates» oppsummerende lydklipp som tar for seg de viktigste artiklene og ny forskning innen nevrologi. Dermatologi og obstetrikk er også representert. Oftalmologi Publiseres av New York University School of Medi cine og ASCRS, og har en mengde lydklipp og video klipp om ulike emner innen oftalmologi. Klipp beskriv el s - ene inkluderer direktelenke til artikkelreferanse i Pub - Med slik at du enkelt kan få tak i selve artikkelen. Gastroenterologi The Dave project Digital Atlas of Video Educationer et omfattende nettsted med «vodpodbase» for gastrointestinal endoskopi. Her får du video- og lydklipp med funn og teknikker. Video kommer både i svarthvitt og fine farger. Tjenesten er illustrerende og nyttig både for studenten og den erfarne. Lyttere kan også sende inn egne bidrag til evaluering. Society of Critical Care Medicine Podsiden icritical Care, fra utgiverne bak tidsskrift som Critical Care Medicine og Pediatric Critical Care Medicine, bringer lydklipp med diskusjoner omkring studier og de nyeste artiklene på intensivområdet. Siden har også RSS og vodcast. Syndication.htm NIH Research Radio Fra en av PubMeds tilretteleggere, National Institutes of Health, kommer denne tjenesten som hver annen uke oppsummerer de siste nyheter innen forskning. Nature Litt «populærvitenskapelig» pod hvor hvert «radioshow» tar for seg siste ukes nummer av tidsskriftet. Lyttere kan glede seg over intervjuer med forskere, og over analyser og kommentarer fra journalister som dekker vitenskapelig stoff verden over. Nature tilbyr vitenskap for folk flest, i alle aldre, med humør og entusiasme. Vert for showet er Chris Smith ved University of Cambridge, som også er initiativtageren bak The Naked Scientists, der radioprogrammer laget av en gruppe vitenskapsmenn og -kvinner. Om de vir kelig er nakne er vanskelig å avgjøre i og med at programmene kun er tilgjengelige som lydfiler. Sound practice Denne tjenesten tilbyr lydklipp for ledere i helsetjen esten. Brukere kan abonnere på klipp som «finan - cial management», «healthcare policy» og «law and medi cine». Programmene tar utganspunkt i amerikan ske forhold, gjerne i artikler fra tidsskriftet «The Journal of Medical Practice Management» og publiserer intervjuer med ledere innen amerikanske helseforetak. John Hopkins Johns Hopkins Hospital i Baltimore tilbyr ukentlige «Podmed s» med informative lydklipp over temaer som «Things in diet soda?», «Insect repellant and DEET» og «Estrogen use and heart disease». Passer for de fleste som er interessert i helsestoff og ikke sov i engelsktimen. Podkastene presenterer i tillegg også klipp med ny medisinsk forskning fra foretaket. Radiologi Når vi først er på Johns Hopkins campus, er det frist ende å stikke innom The Advanced Medical Imag - ing Laboratory som publiserer en omfattende nettressurs for radiologi. For en radiologistudent kan dette være en gullgruve ettersom siden presenterer undervisningsopplegg. UC Berkeley Her finner du mengder av lyd- og videoopptak av forelesninger hos et av de mest kjente universitetene i USA. Med podkastbase tilbake til 2001 er det en mengde temaer å velge i. Ser du et kurs du vil «følge», kan du klikke deg inn på forelesningsplanen og bli henvist til kursets egen side hvor du kan finne ut mer om studiet og eventuell pensumlitteratur. Fiat lux la det bli lys! NRK «Verdt å vite» er NRK radios populærvitenskapelige magasin. Her får du intervjuer, reportasjer og temaprogrammer fra vitenskapens verden. Diverse samlesider I tillegg kan du forsøke deg på noen samlesider for podkasting, hvor du kan søke og finne det meste av tilgjengelige lydklipp om alt mellom himmel og jord: (Norsk) (Dansk) (Internasjonal) Mange emner: Tidsskrift for den norske lægeforening tilbyr podkaster for en rekke emner. fakta: Podcast Podkaster er oftest lyd- eller video - filer, distribuert over nettet. Etter å ha lastet ned filen kan du spille den av på pc eller mp3-spiller. Du kan velge automatisk nedlastning av podkaster, gjennom å abonnere på en serie podkaster. En fordel med podkaster er at mottakeren selv kan velge når, hvordan og hvor hun vil lytte, se eller lese podkasten. Tjenesten er fortsatt i sin barndom, men har vært sett på som særlig lovende for fjernundervisning, og for fagfolk som reiser mye. Kliniske undersøkelser, og ulike intervensjonsprosedyrer, ledsaget av kommentarer, er andre lovende områder. Oversikter over podkaster finner du på Podscope og Odeo. Tekst: Endre Aas og Øystein Eiring Side 19 SI magasinet 3/2007

20 Happy days: Det er bra «trøkk» over avslutningsnummeret, der Linda Nytfløt (t.v.) har en sentral rolle. Morten Røkke (t.h.) er instruktør, han dukker også opp i flere innslag. Liv og lyst med «Gærne SI a» Øve, øve, jevnt og trutt og tappert det er tingen, heter det i sangen. Det er akkurat det revygruppa i Sykehuset Innlandet har gjort nå i høst. Resultatet får vi se og høre i Fjellhallen i Gjøvik 10. november. Av Trond Tendø Jacobsen Man kan SI mye om SI, og det er helt sikkert ulike oppfatninger av hva som er rette og gærne SI a. Akku rat det har det vært ulike meninger om så lenge det har bodd folk rundt Mjøsa. Det har stort sette vært en jovial «hat-elsk»-dragkamp. Er det best utsikt mot Toten, eller mot Hedemarken-sia? Hvem har de bes te naboene? Denne typen dragkamper og «diskusjoner» finner vi igjen i nær sagt alle deler av landet. Innen kommuner, mellom kommuner, mellom landsdeler. Kanskje var det verre før? Undertegnede har fundert litt på uten å finne svar hvorfor det er en serie med bygdeborger på Hedemarkensia av Mjøsa, og knapt noen på Opplandsia? Disse gamle forsvarsverkene ligger på rekke og rad, en seks-sju stykker er det, fra Stein gård på Moelv til Tangen i Stange. Rektige SI a? Når den første felles sykehusrevyen i Sykehuset Innlandet heter «Gærne SI a» så kan det nok være mer enn den geografiske dragkampen det siktes til. I SI må det være et vell av poenger rundt akkurat dette begrepet. Det er neppe noen stor overraskelse at et av nummerne heter nettopp det: «Gærne SI a». Så kan man spørre seg: Hvorfor hetere ikke revyen «Rektige SI a?» SI-Magasinet var til stede under en av øvingskveldene på Skrinnhagen skole på Biri. Spørs - målet om øvingslokalt ligger på «Gærne SI a» skal vi ikke ha noen mening om. Men Skinnhagen ligger omtrent like langt fra Lillehammer, Gjøvik og Hamar, så på en måte møttes revygruppa på nøytral grunn. Liv og lyst Vi skal ikke røpe noe om hva folk har i vente, men du skal være passe negativ for ikke å ha det moro når denne gjengen setter i gang. Det var liv og lyst, mye av begge deler, da vi var på en av de siste øvingskveldene. Revygeneral Morten Røkke og hans kjønnsmessig ubalanserte revygjeng hadde det moro, og vi får tro at det også borger for at vi som setter kursen for Fjellhallen på Gjøvik 10. november også får det moro. Vi kan se fram til nummer. Revygjengen har deltakerne fra de fleste større enhetene. SI Tynset har øvd inn et eget nummer. Det vises to forestillinger 10. november, en klokken 14, som er åpen for alle interesserte, og en kun for SI-ansatte klokken 19. Her blir det dans med nogå attåt. Det er satt opp egne busser fra Tynset, Kongsvinger, Elverum, Hamar og Gudbrandsdalen. Side 20 SI magasinet 3/2007

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst

Detaljer

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE En veiledning* fra * basert på revidert utgave: Veiledning fra Angstringen Oslo dat. juni 1993 Dette er en veiledning til

Detaljer

Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling

Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling Oslo universitetssykehus Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling Oslo universitetssykehus på vei inn i en ny tid Norges største medisinske og helsefaglige miljø ble

Detaljer

Sykehuset Innlandet HF

Sykehuset Innlandet HF Sykehuset Innlandet HF Etablering, integrasjon og omstilling av seks somatiske og to psykiatriske sykehus 2003-2006 Lillehammer 15. september 2004 administrerende direktør Torbjørn Almlid Spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Å hjelpe seg selv sammen med andre

Å hjelpe seg selv sammen med andre Å hjelpe seg selv sammen med andre Et prosjekt for forebygging av depresjon hos eldre i Hamar Inger Marie Raabel Helsestasjon for eldre, Hamar kommune Ikke glemsk, men glemt? Depresjon og demens hører

Detaljer

VEDTAK: Styret tar saken om status for omstillingen i divisjon Psykisk helsevern til orientering.

VEDTAK: Styret tar saken om status for omstillingen i divisjon Psykisk helsevern til orientering. Sykehuset Innlandet HF Styremøte 20.06.14 SAK NR 059 2014 STATUS OMSTILLING PSYKISK HELSEVERN Forslag til VEDTAK: Styret tar saken om status for omstillingen i divisjon Psykisk helsevern til orientering.

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

Maskulinitet, behandling og omsorg Ullevål sykehus 3.9.2014. Marianne Inez Lien, stipendiat. Sosiolog. Universitetet i Agder.

Maskulinitet, behandling og omsorg Ullevål sykehus 3.9.2014. Marianne Inez Lien, stipendiat. Sosiolog. Universitetet i Agder. Maskulinitet, behandling og omsorg Ullevål sykehus 3.9.2014 Marianne Inez Lien, stipendiat. Sosiolog. Universitetet i Agder. To delstudier Del 1 Feltarbeid på en kreftklinikk på et sykehus i Norge Dybdeintervjuer

Detaljer

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger

Detaljer

Mer kunnskap om nytte av trening ved Huntington's sykdom

Mer kunnskap om nytte av trening ved Huntington's sykdom Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. Mer kunnskap om nytte av trening ved Huntington's sykdom To studier viser nytte av

Detaljer

Resultat fra brukerundersøkelsen for Stange kommune

Resultat fra brukerundersøkelsen for Stange kommune Brukerundersøkelser 2008 Stange kommune gjennomførte en brukerundersøkelse på psykisk helsefeltet høsten 2008, med en påfølgende dialogkonferanse for brukere og ansatte den 14.11.08. Bakgrunn for saken

Detaljer

Intern samhandling innen psykisk helsevern. Kan organisatoriske endringer hjelpe til?

Intern samhandling innen psykisk helsevern. Kan organisatoriske endringer hjelpe til? Intern samhandling innen psykisk helsevern. Kan organisatoriske endringer hjelpe til? NSHs psykiatrikonferanse 14.10.04 Jørgen Brabrand Ass.divisjonsdirektør Sykehuset Innlandet HF Samhandling Avgjørende

Detaljer

- en familiesamtale når mor eller far har psykiske problemer

- en familiesamtale når mor eller far har psykiske problemer -Samarbeidskonferansen 2008 - Kvalitetsforbedring i helsetjenestene -Stiklestad Nasjonale Kultursenter, Verdal, 31. januar - Barnas Time - en familiesamtale når mor eller far har psykiske problemer -Ved

Detaljer

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende Viktige råd for pasienter og pårørende Spør til du forstår! Noter ned viktige spørsmål og informasjonen du får. Ta gjerne med en pårørende eller venn. Ha med oppdatert liste over medisinene dine, og vis

Detaljer

Skjema for søknad om prosjektmidler

Skjema for søknad om prosjektmidler Skjema for søknad om prosjektmidler Tittel: Sammendrag Prosjektsøknad Norsk gruppe for konservativ av tilnærming anal- og rektalfunksjonsproblemer, inkludert pilot for kvalitetsregister Analinkontinens

Detaljer

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv Samtaler nær døden Historier av levd liv «Hver gang vi stiller et spørsmål, skaper vi en mulig versjon av et liv.» David Epston (Jo mindre du sier, jo mer får du vite ) Eksistensielle spørsmål Nær døden

Detaljer

Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser

Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser Arnstein Finset, Professor, Universitetet i Oslo Ingrid Hyldmo, Psykologspesialist, Enhet for psykiske helsetjenester i somatikken, Diakonhjemmet

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

SAK NR 024 2015 REFERAT FRA MØTE I BRUKERUTVALGET FOR SYKEHUSET INNLANDET HF 11. FEBRUAR 2015 VEDTAK:

SAK NR 024 2015 REFERAT FRA MØTE I BRUKERUTVALGET FOR SYKEHUSET INNLANDET HF 11. FEBRUAR 2015 VEDTAK: Sykehuset Innlandet HF Styremøte 20.03.15 SAK NR 024 2015 REFERAT FRA MØTE I BRUKERUTVALGET FOR SYKEHUSET INNLANDET HF 11. FEBRUAR 2015 Forslag til VEDTAK: Styret tar referat fra møtet i Brukerutvalget

Detaljer

Risør Frisklivssentral

Risør Frisklivssentral Risør Frisklivssentral Innlegg Helse- og omsorgskomiteen 08.05.2014 Christine K. Sønningdal Fysioterapeut og folkehelsekoordinator Frisklivssentral En frisklivssentral (FLS) er et kommunalt kompetansesenter

Detaljer

Sykenærvær: et alternativ til sykefravær ved alminnelige psykiske lidelser?

Sykenærvær: et alternativ til sykefravær ved alminnelige psykiske lidelser? Sykenærvær: et alternativ til sykefravær ved alminnelige psykiske lidelser? Bjørn Lau, dr.philos Lovisenberg Diakonale Sykehus, psykolog/forskningsrådgiver Universitetet i Oslo, professor II Gammelt perspektiv

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Strategi 2010 er den fortsatt holdbar? Styreseminar 300909

Strategi 2010 er den fortsatt holdbar? Styreseminar 300909 Strategi 2010 er den fortsatt holdbar? Styreseminar 300909 Bakgrunn for plan 2010 Bestillerdokumentet fra HOD 2005 Styrets vedtak 120405 Prosjektets hensikt (HOD 2005 ) 1. Utvikle strategier for utvikling

Detaljer

Sykehuset Innlandet HF - Offentlig journal

Sykehuset Innlandet HF - Offentlig journal I,, N, X, S Inngående eksternt produsert, 15/00008-61 Kopi av journal - Innsyn/utlevering - Divisjon Tynset 2015/2016 Divisjon Tynset Dok. dato: 01.03.2016 Arkivdel: Sakarkiv Inngående eksternt produsert,

Detaljer

VEDTAK: 1. Styret tar resultatene fra undersøkelsen om pasientopplevelser med norske sykehus 2014 til orientering.

VEDTAK: 1. Styret tar resultatene fra undersøkelsen om pasientopplevelser med norske sykehus 2014 til orientering. Sykehuset Innlandet HF Styremøte 03.09.2015 SAK NR 063 PRESENTASJON AV PASOPP-UNDERSØKELSEN Forslag til VEDTAK: 1. Styret tar resultatene fra undersøkelsen om pasientopplevelser med norske sykehus til

Detaljer

Undersøkelse om dilemmaer og beslutningsprosesser

Undersøkelse om dilemmaer og beslutningsprosesser Vurdering av bruk av tvang: dilemmaer og beslutnings- metoder i den kliniske hverdagen Torkil Berge, Petter Ekern og Anne Vedlog Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen Undersøkelse om dilemmaer og beslutningsprosesser

Detaljer

Gunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Statsråd Sylvia Brustad [14:01:22]:

Gunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Statsråd Sylvia Brustad [14:01:22]: S p ø r s m å l 2 4 Gunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til helse- og omsorgsministeren: «Landslaget for Hjerte- og Lungesyke mener at respiratorbruken ved norske

Detaljer

Roller og oppgaver. Psykologer og palliasjon roller og oppgaver. Palliativt team. Pasientrettet arbeid i palliasjon Pasientgrunnlag

Roller og oppgaver. Psykologer og palliasjon roller og oppgaver. Palliativt team. Pasientrettet arbeid i palliasjon Pasientgrunnlag Roller og oppgaver Psykologer og palliasjon roller og oppgaver «Somatisk sykdom psykologens verktøy» Psykologspesialistene Borrik Schjødt og Tora Garbo Pasientrettet arbeid Systemrettet arbeid: I forhold

Detaljer

Forskning og kvalitetsutvikling - 2 sider av samme sak? Gro Sævil Helljesen, prosessleder, RN, MSc Helse Sør-Øst RHF 26 august 2010

Forskning og kvalitetsutvikling - 2 sider av samme sak? Gro Sævil Helljesen, prosessleder, RN, MSc Helse Sør-Øst RHF 26 august 2010 Forskning og kvalitetsutvikling - 2 sider av samme sak? Gro Sævil Helljesen, prosessleder, RN, MSc Helse Sør-Øst RHF 26 august 2010 WHO (1993) fem hovedområder for å vurdere og evaluere kliniske virksomheter:

Detaljer

Strategiarbeidet i Helse Midt-Norge

Strategiarbeidet i Helse Midt-Norge Strategiarbeidet i Helse Midt-Norge Brukerkonferanse i HMN 3. februar 2010 Gunnar Bovim, adm.dir. Disposisjon Hovedutfordringer Om strategiprosessen Verdigrunnlaget vårt Aktiviteten Behov for omstilling

Detaljer

SYKEHUSET INNLANDET LILLEHAMMER

SYKEHUSET INNLANDET LILLEHAMMER SYKEHUSET INNLANDET LILLEHAMMER Oppstartsseminar om kommunereformen Tema: Å jobbe med endringer MYE Å LÆRE AV HELSEFORETAKENE.. Endringsprosesser går ofte galt. Hvorfor? Må det være slik? VISJON OG MÅLSETTING

Detaljer

Ambulerende team - sykehjem og åpen omsorg. Fagsykepleier Birgitte Torp Korttidsposten SØF

Ambulerende team - sykehjem og åpen omsorg. Fagsykepleier Birgitte Torp Korttidsposten SØF Ambulerende team - sykehjem og åpen omsorg Fagsykepleier Birgitte Torp Korttidsposten SØF Bakgrunnen Prosjekt mellom sykehuset og Fredrikstad kommune i 2005/2006. Utarbeidet metodebok og observasjonsskjema.

Detaljer

Sykehuset Innlandet HF Styremøte 25.11.11

Sykehuset Innlandet HF Styremøte 25.11.11 Sykehuset Innlandet HF Styremøte 25.11.11 SAK NR 085 2011 ARBEIDSTILSYNETS TILSYNSRAPPORT VEDRØRENDE OVERHOLDELSE AV REGLENE OM ARBEIDSTID I ARBEIDSMILJØLOVENS KAPITTEL 10 REVIDERING AV HANDLINGSPLAN FOR

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

HØRING - FRAMTIDIG SYKEHUSSTRUKTUR I HEDMARK OG OPPLAND. Saksnr. Utvalg Møtedato 28/12 Kommunestyret 03.05.2012

HØRING - FRAMTIDIG SYKEHUSSTRUKTUR I HEDMARK OG OPPLAND. Saksnr. Utvalg Møtedato 28/12 Kommunestyret 03.05.2012 Side 1 av 7 Rendalen kommune Arkivsak: 12/32-6 Saksbehandler: Mari Holien SÆRUTSKRIFT HØRING - FRAMTIDIG SYKEHUSSTRUKTUR I HEDMARK OG OPPLAND Saksnr. Utvalg Møtedato 28/12 Kommunestyret 03.05.2012 Vedlegg:

Detaljer

Sykehuset Innlandet HF - Offentlig journal

Sykehuset Innlandet HF - Offentlig journal Inngående eksternt produsert, 15/00002-68 Kopi av journal - Innsyn/utlevering - Stabsområde Helse 2. halvår 2015 Stiftelsen Rettferd for taperne Kvalitet og pasientsikkerhet Inngående eksternt produsert,

Detaljer

Erfaringer og kunnskap. Snorre Nordstrand og Edle Utaaker. Arbeidstilsynet

Erfaringer og kunnskap. Snorre Nordstrand og Edle Utaaker. Arbeidstilsynet Erfaringer og kunnskap Snorre Nordstrand og Edle Utaaker Mål for revisjonene i sykehusene Styrket partssamarbeid i sykehusene Styrket systematisk og forebyggende HMS-arbeid i sykehusene Økt forståelse

Detaljer

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer. Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper

Detaljer

Retningslinjer for vold, trusler og trakassering

Retningslinjer for vold, trusler og trakassering Retningslinjer for vold, trusler og ID Nfk.HMS.2.6.6 Versjon 1.00 Gyldig fra 01.02.2013 Forfatter Organisasjon- og personalseksjonen Verifisert Bjørnar Nystrand Godkjent Stig Olsen Side 1 av5 Vedtatt i

Detaljer

Lokal plan for redusert og riktig bruk av tvang i Nordlandssykehuset (NLSH) 2014-2015

Lokal plan for redusert og riktig bruk av tvang i Nordlandssykehuset (NLSH) 2014-2015 Psykisk helse- og rusklinikken Lokal plan for redusert og riktig bruk av tvang i Nordlandssykehuset (NLSH) 2014-2015 Høringsinnstanser: Brukerutvalget Nlsh Avdelingslederne i PHR Vernetjenesten I "Regional

Detaljer

Psykososialt støtteteam. Håndtering av akutte psykiske kriser i relasjon til ulykker, selvmord og katastrofer.

Psykososialt støtteteam. Håndtering av akutte psykiske kriser i relasjon til ulykker, selvmord og katastrofer. Psykososialt støtteteam. Håndtering av akutte psykiske kriser i relasjon til ulykker, selvmord og katastrofer. Delplan under Plan for helsemessig og sosial beredskap i Alvdal kommune. Revidert 3.5.2012

Detaljer

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hvordan få til den gode samtalen Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hva skal jeg snakke om: Gode strategier for en god samtale Hvordan snakke med foreldre om deres omsorg for barna / hvordan

Detaljer

Styresak. Arild Johansen Styresak 017/12 B Tilleggsrapportering til årlig melding 2011 - Kreftpasienters erfaringer med somatiske sykehus 2009

Styresak. Arild Johansen Styresak 017/12 B Tilleggsrapportering til årlig melding 2011 - Kreftpasienters erfaringer med somatiske sykehus 2009 Styresak Går til: Foretak: Styremedlemmer Helse Stavanger HF Dato: 29.2.2012 Saksbehandler: Saken gjelder: Arkivsak 0 2012/33/033 Arild Johansen Styresak 017/12 B Tilleggsrapportering til årlig melding

Detaljer

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog For 10 år siden: kursrekke for alle diagnosene våre over 45 år. jeg hadde ivret for lenge, opplevde det som kurs som

Detaljer

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Godkjent: Styrevedtak Dato: 01.09.2011 Innhold 1. Våre kvalitetsutfordringer 2. Skape bedre kvalitet 3. Mål, strategi og virkemidler

Detaljer

Selvhjelp prinsippene

Selvhjelp prinsippene Selvhjelp prinsippene Selvhjelp er for alle som har et problem i livet de ønsker å gjøre noe med. Det høres jo fint ut, men det svarer ikke på hvilke situasjoner en selvhjelpsgruppe er det verktøyet som

Detaljer

Saksnr Utvalg Møtedato 43/2010 Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge 22.06.2010. Saksbehandler: Anne Husebekk

Saksnr Utvalg Møtedato 43/2010 Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge 22.06.2010. Saksbehandler: Anne Husebekk Saksnr Utvalg Møtedato 43/2010 Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge 22.06.2010 HF Saksbehandler: Anne Husebekk Kvalitetsstrategi STYRESAK Innstilling til vedtak Styret vedtar kvalitetsstrategien

Detaljer

LOKALSAMFUNN, LIVSKVALITET og PSYKISK HELSE

LOKALSAMFUNN, LIVSKVALITET og PSYKISK HELSE LOKALSAMFUNN, LIVSKVALITET og PSYKISK HELSE Tom Sørensen Berit S. Øygard Andreas P. Sørensen I undersøkelsen som har vært foretatt i Hedalen og 11 andre lokalsamfunn i Valdres er det fokus på sosiale nettverk,

Detaljer

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til 10 viktige anbefalinger du bør kjenne til [Anbefalinger hentet fra Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse ROP-lidelser.]

Detaljer

Raskere tilbake til arbeid etter hjerneslag. En studie om erfaringer for å komme tilbake til arbeidslivet etter et hjerneslag

Raskere tilbake til arbeid etter hjerneslag. En studie om erfaringer for å komme tilbake til arbeidslivet etter et hjerneslag Raskere tilbake til arbeid etter hjerneslag En studie om erfaringer for å komme tilbake til arbeidslivet etter et hjerneslag Disposisjon Kort om Raskere tilbake -tilbudet Teoretisk forståelsesramme Metodisk

Detaljer

Årsrapport PKO 2011. Bemanning ved utgangen av 2011: Praksiskoordinator Bente Thorsen, 50 % e post: bente.thorsen@ous-hf.no

Årsrapport PKO 2011. Bemanning ved utgangen av 2011: Praksiskoordinator Bente Thorsen, 50 % e post: bente.thorsen@ous-hf.no Årsrapport PKO 2011. Bemanning ved utgangen av 2011: Praksiskoordinator Bente Thorsen, 50 % e post: bente.thorsen@ous-hf.no Kreftklinikken: Praksiskonsulent Eivind A Wik, 20 % e post eivind.a.wik@ous-hf.no

Detaljer

Kvalitetsstrategi Overordnet handlingsplan

Kvalitetsstrategi Overordnet handlingsplan Kvalitet i møte mellom pasient og ansatt Kultur og ledelse Kvalitetssystem Kompetanse Kapasitet og organisering KVALITET, TRYGGHET, RESPEKT Sykehuset Innlandet har vektlagt å fokusere på kvalitet og virksomhetsstyring

Detaljer

forord til 3. utgave Drammen, mars 2009 Gry Bruland Vråle

forord til 3. utgave Drammen, mars 2009 Gry Bruland Vråle Forord til 3. utgave Utfordringene som omtales i boken da den ble revidert i 2000 (se nedenfor), gjelder fortsatt. En omfattende revisjon av boken har vært nødvendig ut fra mange forhold. Nye helselover

Detaljer

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Vil si at de som berøres av en beslutning, eller er bruker av tjenester, får innflytelse på beslutningsprosesser og utformingen av tjeneste tilbudet. Stortingsmelding

Detaljer

FYSIOTERAPI PÅ ARBEIDSPLASSEN

FYSIOTERAPI PÅ ARBEIDSPLASSEN FYSIOTERAPI PÅ ARBEIDSPLASSEN Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er autorisert helsepersonell med høyskoleutdannelse og et selvstendig vurderingsog behandlingsansvar. Vi har bred kunnskap om kropp, bevegelse

Detaljer

praksis Side 1 av 13

praksis Side 1 av 13 Styresak 017-2013 Vedlegg Revisjonsplan 2013 Målområder 1 Pasientbehandling 2 Forskning 3 Kunnskapsutvikling og god praksis 4 Organisering og utvikling av fellestjenester 5 Mobilisering av medarbeidere

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Bruk av tolketjenester. Ved Ragnhild Magelssen Cand.polit./sosialantropolog og sykepleier E-post: rmagelss@getmail.no Tlf.

Bruk av tolketjenester. Ved Ragnhild Magelssen Cand.polit./sosialantropolog og sykepleier E-post: rmagelss@getmail.no Tlf. Bruk av tolketjenester Ved Ragnhild Magelssen Cand.polit./sosialantropolog og sykepleier E-post: rmagelss@getmail.no Tlf.: 91 52 60 72 Disposisjon Om kommunikasjon. Hva sier lovverket og retningslinjer

Detaljer

Saksframlegg Referanse

Saksframlegg Referanse Saksframlegg Referanse Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 06.02.2008 SAK NR 011-2008 ORIENTERINGSSAK: STRATEGISK FOKUS FOR HELSE SØR-ØST - MÅL FOR 2008 Forslag til vedtak: Styret tar saken

Detaljer

Egenevalueringer, tilsyn og internrevisjon 2013-2014 Barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker, Klinikk psykisk helsevern og rus

Egenevalueringer, tilsyn og internrevisjon 2013-2014 Barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker, Klinikk psykisk helsevern og rus Styremøte i Finnmarkssykehuset HF Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: 2013/2871 Inger Lise Balandin Hammerfest, 28.5.2014 Saksnummer 49/2014 Saksansvarlig: Inger Lise Balandin, Klinikksjef Klinikk Psykisk

Detaljer

Møteplass for mestring

Møteplass for mestring Møteplass for mestring - kursopplegg for yngre personer med demens Elin J. Lillehovde Fag- og kvalitetsrådgiver Sykehuset Innlandet, Avdeling for alderspsykiatri Demenskonferanse Innlandet 7. februar 2013

Detaljer

veiledning med fokus på relasjoner i systemer

veiledning med fokus på relasjoner i systemer Sykepleiefaglig veiledning med fokus på relasjoner i systemer Av Trulte Konsmo, lektor. Ill. Line Berger I forrige nummer av Klinisk sygeplej e fortalte Ellen om et paradigme (mønstereksempel) som illustrerer

Detaljer

Norges Diabetesforbund

Norges Diabetesforbund Norges Diabetesforbund Lederforum / Drammen Arne Eggen 080509 Profil /Omdømmeprosjekt 2009 Norges Diabetesforbund har satt ned en gruppe for å se på hvordan forbundet kan forsterke sin posisjon / sitt

Detaljer

Anders Vege, seksjonsleder Seksjon for kvalitetsutvikling. Felles mål, fremtidens løsninger Læringsnettverk for pasientforløp i kommunene

Anders Vege, seksjonsleder Seksjon for kvalitetsutvikling. Felles mål, fremtidens løsninger Læringsnettverk for pasientforløp i kommunene Anders Vege, seksjonsleder Seksjon for kvalitetsutvikling Felles mål, fremtidens løsninger Læringsnettverk for pasientforløp i kommunene disposisjon Bakteppe, i vår tid Implementering, en utfordring Læringsnettverk

Detaljer

Innlegg på oppstartskonferanse 1. juni 2010. Lars Helge Myrset

Innlegg på oppstartskonferanse 1. juni 2010. Lars Helge Myrset Innlegg på oppstartskonferanse 1. juni 2010 Lars Helge Myrset Etikkprosjektet i Stavanger kommune Pilotprosjekt ved Bergåstjern og Tasta sykehjem. Kartlegging. Spørreundersøkelse h 2008 og v 2010. Har

Detaljer

Pasientbiografi i sykepleiestudiet. Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur

Pasientbiografi i sykepleiestudiet. Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur Pasientbiografi i sykepleiestudiet Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur Hvorfor pasientbiografi Rammeplan for sykepleiestudiet: Sykepleieren

Detaljer

Oversikt over utdannings- og rekrutteringstiltak i Sykehuset Innlandet Del 1 Rekrutteringstiltak knyttet til sårbare fagområder

Oversikt over utdannings- og rekrutteringstiltak i Sykehuset Innlandet Del 1 Rekrutteringstiltak knyttet til sårbare fagområder Oversikt over utdannings- og rekrutteringstiltak i Sykehuset Innlandet Del 1 Rekrutteringstiltak knyttet til sårbare fagområder Fagområder Tiltak Ansvar Status pr februar 2016 Frist Psykologspesialister

Detaljer

Psykose BOKMÅL. Psychosis

Psykose BOKMÅL. Psychosis Psykose BOKMÅL Psychosis Hva er psykose? Ulike psykoser Psykose er ikke én bestemt lidelse, men en betegnelse som brukes når vi får inntrykk av at mennesker mister kontakten med vår felles virkelighet.

Detaljer

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden Foto: Veer Incorporated Spørsmål om døden Hvilken plass har døden i samfunnet og kulturen vår? Både kulturell og religiøs tilhørighet påvirker våre holdninger til viktige livsbegivenheter, og i alle kulturer

Detaljer

Dalane seminaret 04.12.15

Dalane seminaret 04.12.15 Lisa 5 år, har en syk mor og er redd for at hun skal dø Hvem snakker med Lisa? Leder FoU enheten/barn som pårørende arbeidet ved SUS Gro Christensen Peck Dalane seminaret 04.12.15 Barn som pårørende Filmen

Detaljer

Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land

Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land Rapport fra Kunnskapssenteret nr 18 2011 Kvalitetsmåling Bakgrunn: Norge deltok

Detaljer

Styresak 41-2013 Strategisk plan for kvalitet og pasientsikkerhet 2013-2017

Styresak 41-2013 Strategisk plan for kvalitet og pasientsikkerhet 2013-2017 Direktøren Styresak 41-2013 Strategisk plan for kvalitet og pasientsikkerhet 2013-2017 Saksbehandler: Jan Terje Henriksen og Tonje E Hansen Saksnr.: 2010/1702 Dato: 14.05.2013 Dokumenter i saken: Trykt

Detaljer

Vedlegg punkt 8.2 Barn som pårørende. Vedlegg til Nasjonal Strategigruppe II

Vedlegg punkt 8.2 Barn som pårørende. Vedlegg til Nasjonal Strategigruppe II de som har 14.september 2011 Vedlegg punkt 8.2 Barn som pårørende. Vedlegg til Nasjonal Strategigruppe II for psykisk helsevern og TSB «Hvordan gjøre pårørende til en ressurs?» 1 Arbeidsgruppen som har

Detaljer

Minoriteters møte med helsevesenet

Minoriteters møte med helsevesenet Minoriteters møte med helsevesenet Møte mellom ikke - vestlige mødre og sykepleiere på nyfødt intensiv avdeling. Hensikten med studien var å få økt innsikt i de utfordringer det er i møtet mellom ikke-vestlige

Detaljer

Bedriftshelsetjeneste

Bedriftshelsetjeneste Bedriftshelsetjeneste M3 Helse har en høy og tverrfaglig kompetanse og er et av de ledende miljøene innen HMS i Innlandet. Vi ønsker å bidra til bedriftenes helsefremmende arbeid gjennom målrettede tiltak

Detaljer

Likeverdige helsetjenester Det offentliges rolle og ansvar

Likeverdige helsetjenester Det offentliges rolle og ansvar Likeverdige helsetjenester Det offentliges rolle og ansvar Etikk, profesjonalitet og forpliktelser Perspektiver og utfordringer Akhenaton de Leon/OMOD 07.11.07 Etiske regler for leger Vedtatt av landsstyret

Detaljer

Fra opprør til samhandling - Presentasjon av K8-samarbeidet

Fra opprør til samhandling - Presentasjon av K8-samarbeidet Fra opprør til samhandling - Presentasjon av K8-samarbeidet Kårhild Husom Løken, Rådgiver i psykisk helsearbeid i Stange kommune/leder for styringsgruppa i K8 Gardermoen 12.09.12 Effektiviseringsnettverkene

Detaljer

Lederavtale for 2014

Lederavtale for 2014 Lederavtale for 2014 mellom divisjonsdirektør og avd. sjef 1 Sykehuset Innlandet - Visjon og verdigrunnlag Visjon Sykehuset Innlandet skal gi gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det,

Detaljer

Delavtale f) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF)

Delavtale f) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Logo Xx kommune Delavtale f) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 24. mai 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Styresak. Bjørn Tungland 071/10 O Internrevisjon økonomistyring

Styresak. Bjørn Tungland 071/10 O Internrevisjon økonomistyring Styresak Går til: Foretak: Styremedlemmer Helse Stavanger HF Dato: 25. august 2010 Saksbehandler: Saken gjelder: Arkivsak 0 2010/445/012 Bjørn Tungland 071/10 O Internrevisjon økonomistyring Økonomistyring

Detaljer

Pårørendes roller og rettigheter

Pårørendes roller og rettigheter Pårørendes roller og rettigheter Pårørendesamarbeid 2016 Verktøykasse for godt og systematisk pårørendearbeid Jobbaktiv, Oslo 21. april 2016 Av Professor dr. juris Alice Kjellevold Pårørende er viktige

Detaljer

Lokalsykehus i framtidens spesialisthelsetjeneste

Lokalsykehus i framtidens spesialisthelsetjeneste Lokalsykehus i framtidens spesialisthelsetjeneste Dagny Sjaatil Kongsvinger, 05.11.2010 Prosjektopplysninger Prosjektnavn Oppdragsgiver/Prosjekteier (navn og enhet) Prosjektleder deltaker NTP (navn og

Detaljer

PETTER WALLACE PEDER KJØS OPP IGJEN! Om å reise seg etter en smell

PETTER WALLACE PEDER KJØS OPP IGJEN! Om å reise seg etter en smell PETTER WALLACE PEDER KJØS OPP IGJEN! Om å reise seg etter en smell Copyright Vigmostad & Bjørke AS 2012 Utgitt etter avtale med NRK Aktivum. Tilrettelagt for e-bok: John Grieg AS, Bergen Forsideillustrasjon:

Detaljer

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF Felles anbefalt forslag Salten XX helseforetak XX kommune Tjenesteavtale nr 2 mellom XX kommune og XX HF om Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habiliterings-, rehabilitering

Detaljer

Foretaksrevisjon 2015. Rapport fra intern revisjon: «Tvungen helsehjelp etter pasient- og brukerrettighetsloven Kapittel 4A.

Foretaksrevisjon 2015. Rapport fra intern revisjon: «Tvungen helsehjelp etter pasient- og brukerrettighetsloven Kapittel 4A. Foretaksrevisjon 2015. Rapport fra intern revisjon: «Tvungen helsehjelp etter pasient- og brukerrettighetsloven Kapittel 4A. Innledning Pasient- og brukerrettighetslovens kapittel 4 A trådte i kraft den

Detaljer

Litt om. Hvem som henvender seg til oss? Hva handler henvendelsene om? Et par case

Litt om. Hvem som henvender seg til oss? Hva handler henvendelsene om? Et par case Pasient- og brukerombudet Hedmark og Oppland Medlemsmøte Psykologforeningen i Hedmark 19. november 2015 Tom Østhagen Pasient og brukerombudet skal arbeide for å ivareta pasientens og brukerens behov, interesser

Detaljer

Sykehuset Innlandet HF Styremøte 20.02.14 SAK NR 014 2014 PLAN FOR INTERNE REVISJONER 2014. Forslag til VEDTAK:

Sykehuset Innlandet HF Styremøte 20.02.14 SAK NR 014 2014 PLAN FOR INTERNE REVISJONER 2014. Forslag til VEDTAK: Sykehuset Innlandet HF Styremøte 20.02.14 SAK NR 014 2014 PLAN FOR INTERNE REVISJONER 2014 Forslag til VEDTAK: 1. Styret tar plan for interne revisjoner 2014 til etterretning. 2. Styret ber om at det rapporteres

Detaljer

Jubileumskonferanse. Habilitering av barn i historisk perspektiv. Tromsø 21.sept.2011

Jubileumskonferanse. Habilitering av barn i historisk perspektiv. Tromsø 21.sept.2011 Jubileumskonferanse. Habilitering av barn i historisk perspektiv. Tromsø 21.sept.2011 Levealder i Norge Omkring år kvinner menn 1900 50 år 50 år 2000 80 år 76 år En økning på omkring 60% på hundre år!

Detaljer

operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus

operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus På Barne- og ungdomsklinikken er det 18 års grense, og når du blir så gammel, vil du bli overført til avdeling for voksne.

Detaljer

Sykehuset Innlandet HF Styremøte 20.06.14 SAK NR 058 2014 MANDAT OMSTILLINGSARBEID SOMATIKK. Forslag til VEDTAK:

Sykehuset Innlandet HF Styremøte 20.06.14 SAK NR 058 2014 MANDAT OMSTILLINGSARBEID SOMATIKK. Forslag til VEDTAK: Sykehuset Innlandet HF Styremøte 20.06.14 SAK NR 058 2014 MANDAT OMSTILLINGSARBEID SOMATIKK Forslag til VEDTAK: Styret godkjenner mandat for omstillingsarbeid somatikk med de endringer som har fremkommet

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller Erfaringskonferansen 2014 Kragerø Resort 4. Desember 2014 Norsk Pasientforening Stiftet i 1983 som interesseorganisasjon

Detaljer

Frivillighet før tvang

Frivillighet før tvang Frivillighet før tvang Tiltak for å redusere omfang av tvangsinnleggelser til psykisk helsevern Gardermoen 8. september 2010 Per Gaarder Elisabeth Dehn Jordbakke Kort om organisering Undersøkelsen er en

Detaljer

Presentasjon ----------------------------------

Presentasjon ---------------------------------- Presentasjon ---------------------------------- Hvem er vi? Vestoppland Bedriftshelsetjeneste ble etablert i 1982 på Dokka Felles bedriftshelsetjeneste som eies av medlemsbedriftene Ca 323 medlemsbedrifter

Detaljer

Fra brudd til sammenheng Individuell Plan

Fra brudd til sammenheng Individuell Plan Fra brudd til sammenheng Individuell Plan Erfaring fra brukerorganisasjonen Kirsten H Paasche, Mental Helse Norge 1 Innhold Litt om Mental Helse Brukermedvirkning avgjørende Individuell Plan hva er viktig

Detaljer