Oss foreldre imellom Nr Årgang 25

Transkript

1 Oss foreldre imellom Nr Årgang 25 Når sorgen setter seg i kroppen hos barn og ungdom Selvhjelpsmetoder kan gi kontroll over traumene Utdaterte vekstkurver i norsk svangerskapsomsorg

2 Leder Sorgarbeid og sårbarhet At sorg er arbeid, kan jeg og mange andre skrive under på. Hardt arbeid og utrolig energikrevende. Da vi mistet Fredrik og stod foran en liten barneseng på sykehuset i Fredrikstad og så på den lille, fine gutten vår, kjentes det som om hjertet mitt brutalt hadde blitt revet ut mens jeg fortsatt var i live. Og det sluttet ikke å blø. Da befant vi oss i en krise. Ordet "krise" betyr egentlig et vendepunkt, og det betegner en tilstand hvor ingenting er sikkert. Ordet kommer dels fra krigsterminologi, hvor det brukes om øyeblikk i et slag da det er umulig å si hvem som kommer til å vinne, og dels fra medisin, hvor det beskriver en tilstand der sykdommen kan gå enten til helbredelse eller forverring. I en krise vet vi ikke den videre utviklingen og utfallene kan bli flere. Sånn kjentes det denne lørdags morgenen i desember Gjennom foreningen har vi møtt mennesker i samme situasjon som oss. Det fellesskapet vi har opplevd, har betydd mye i vårt arbeid for å bygge opp livshuset igjen. Og gjennom møter med mennesker i foreningen har vi blitt kjent med både vår egen og andres sårbarhet. Kanskje er det slik at vi mennesker drømmer om å være usårbare, drømmer om at ingenting skal kunne såre og ramme oss? Samtidig erfarer vi alle at ting skjer som vi ikke rår over, og i slike situasjoner kjenner man på sårbarheten. Jeg tenker at erkjennelsen av egen og andres sårbarhet på avgjørende måter åpner opp for fellesskap med andre. Det er kanskje den sterkeste og viktigste erfaringen vi har gjort i LUB. Jeg liker å tenke i bilder. Et bilde jeg tenkte på som illustrerte sorgarbeidet var at det kjentes som om en bombe hadde slått ned og sprengt hele livshuset mitt i fillebiter. Sorgarbeidet føltes som å begynne å plukke opp bitene igjen, en etter en, og forsøke å sette dem sammen til et nytt hus. Jeg skjønte raskt at jeg aldri ville få bygd det opp igjen på den samme måten som før, men jeg måtte bare begynne å plukke opp bitene igjen, en etter en, og se hvor det førte meg. I alle de årene som har gått siden, har LUB vært en viktig del av min og min families liv. Knut Refsdal Styreleder Oss foreldre imellom Utgiver: Landsforeningen uventet barnedød (LUB) Ole Fladagers gt. 1 A 0353 Oslo Telefon Mobil / Faks post@lub.no Kontortid Mandag-fredag kl Forskningskonto Driftskonto Generalsekretær Trond Mathiesen Redaktør Line Shrader line@lub.no Ansvarlig redaktør Trine Giving Kalstad trine@lub.no Opplag 2500, 4 g per år ISSN Design 07Moss LUB er en forening til støtte og hjelp for dem som har mistet barn enten barnet har fått leve en stund, døde ved fødselen eller under svangerskapet. Medlemsbladet bringer stoff knyttet til hovedarbeids områdene til LUB: Sorgstøtte og fellesskap, forskning og forebygging, samt formidling. Bladet blir sendt til medlemmer, støttemedlemmer, føde- og barselavdelinger, helsestasjoner og samarbeidspartnere. Frist for stoff til nr : 27. april MILJØMERKET Trykksak Oss foreldre imellom 4-11

3 INNHOLD I denne utgaven av Oss foreldre imellom kan du lese om: Artikler og intervjuer Ny nettportal for sorggruppetilbud i Norge 4 Barn og ungdom i sorg: Når sorgen sitter i kroppen 5-7 Ga ut diktbok og startet retreat-sted etter tap av barn: Smerten den ubudne gjest 8-9 Når sorgen sitter i kroppen hos barn og ungdom De er anspente, plaget med stive muskler og puster ikke ordentlig. Barn og ungdom som har mistet nære personer, sliter ofte med kroppslige reaksjoner. Ved Seksjon for sorgstøtte på Ahus har de utviklet nye metoder for å mestre stresset. Side 5-7. Ledere på fagseminar om sorg 12 Fagseminarer om sorg våren Utlysning av Extra-midler 14 Hva kan du gjøre for å støtte LUBs arbeid? 15 Selvhjelp mot traumer: Nå har jeg endelig kontroll Faste spalter/sider Forskningsnytt: Symfyse-fundus måling, en falsk trygghet i svangerskapet? Norge rundt Informasjon fra LUB Landsstyret og Fagrådet 23 Skrev dikt og startet retreat-sted etter tap av barn I diktboken Smerten den ubudne gjest setter Inger Marie Aase ord på mange av følelsene, smerten og brutaliteten ved det å miste et barn. Inger Marie brukte skriving som egenterapi da hun mistet sønnen Øyvind i krybbedød i For fire år siden startet hun retreat-stedet Prestegården sammen med mannen, også det en konsekvens av at de mistet et barn. Side 8-9. Oss foreldre imellom Nr Årgang 25 Når sorgen setter seg i kroppen hos barn og ungdom Selvhjelpsmetoder kan gi kontroll over traumene Utdaterte vekstkurver i norsk svangerskapsomsorg Om forsiden: Foto: Colorbox Symfyse-fundus måling, en falsk trygghet i svangerskapet? Symfyse-fundus mål som i dag brukes i Norge for å følge med på fosterets vekst, er utdatert. Nå utvikles nye vekstkurver som skal sikre at veksthemmede barn oppdages tidligere. Side Ønsker du å abonnere på Oss foreldre imellom? Tegn støttemedlemskap på og få bladet tilsendt fire ganger i året for kr Fikk kontroll over traumene Etter at Veronicka fant sin lille datter død i sengen, levde hun konstant med bildene, smakene og luktene knyttet til hendelsen. På Senter for Krisepsykologi i Bergen lærte hun metoder for å håndtere traumet. Psykolog Atle Dyregrov gir tips om konkrete selvhjelpsmetoder mot traumer som han har god erfaring med. Side

4 Ny nettportal for sorggruppetilbud i Norge Ny landsdekkende nettportal gjør det enklere for mennesker i sorg å finne frem til et soggruppetilbud i sitt nærmiljø. Tekst: Iren Johnsen og Gunn Helen Søfting, Senter for Krisepsykologi Foto: Trine Giving Kalstad Iren Johnsen (f.v.), Elin Hamre og Gunn Helen Søfting ved Sorgsenteret jobber med nettportalen Sorggrupper.no. Sorgsenteret ved Senter for Krisepsykologi i Bergen har nylig lansert nettportalen Sorggrupper.no som skal gjøre det enklere for mennesker i sorg å finne frem til et soggruppetilbud i sitt nærmiljø. Målet er at portalen skal inneholde en landsdekkende oversikt over alle sorggruppetilbud til barn, unge og voksne. Systematisk og søkbar oversikt Det er en godt innarbeidet tradisjon for deltakelse i sorggrupper i Norge, og svært mange organisasjoner driver sorggrupper, både etter uventede og forventede dødsfall. Det kan imidlertid oppleves svært frustrerende for sørgende å måtte bruke lang tid på å lete opp informasjon om sorggrupper gjennom mange ulike kanaler. Det har derfor lenge vært behov for å samle informasjonen i en systematisk oversikt og gjøre denne søkbar. Selv om nettportalen først og fremst har etterlatte som målgruppe, vil den også kunne være et nyttig verktøy for fagpersoner og andre som er i kontakt med etterlatte. Enkelt å finne aktuelle tilbud Ved et enkelt søk på egen kommune vil man raskt få opp en treffliste med aktuelle tilbud samt den kontaktinformasjonen man har behov for. Siden det ikke finnes sorggruppetilbud i samtlige norske kommuner, vil manglende treff føre til at det automatisk kommer opp en liste over nabokommuner man kan søke på. Søkefunksjonen er det sentrale element, men sidene inneholder også praktisk informasjon om portalen og generell informasjon om hva sorggrupper er. Fyller et udekket behov hos sørgende Utviklingen av Sorggrupper.no har kommet som et resultat av at Senter for Krisepsykologi gjennom klinisk praksis og forskning har sett behovet for at etterlatte lett skal kunne finne frem til hvilke typer grupper som finnes i sine nærmiljø. Også Helsedirektoratet ser at en slik nettportal vil kunne være med på å fylle et udekket behov hos sørgende i Norge og har derfor gitt sin faglige støtte til at Sorgsenteret opprettet portalen. Over 150 sorggruppetilbud så langt Det er organisasjonene som driver sorggrupper som selv registrerer sine tilbud i nettportalen. Informasjonen blir deretter kvalitetssikret av Senter for Krisepsykologi. Prosjektets største utfordring har vært å nå ut til så mange som mulig av disse organisasjonene siden feltet i utgangspunktet var så uoversiktlig. Responsen har heldigvis vært god, og til nå er det registrert over 150 tilbud på siden, fordelt på kommuner over hele Norge. Dette er et antall som er forventet å øke når flere blir oppmerksom på siden. Sorgsenteret håper nå at alle som driver sorggruppetilbud ser viktigheten av å registrere sitt tilbud, og på denne måten bidra til at søkeportalen blir så komplett som mulig. Portalens kvalitet er avhengig av at alle sørgende som søker etter et tilbud raskt finner det de leter etter og slipper å bruke unødvendig tid på leting. Sorgsenteret ved Senter for Krisepsykologi Sorgsenteret ved Senter for Krisepsykologi er et kompetansesenter som gjennomfører forskning på ulike aspekter ved sorg hos barn og familier, og tilbyr oppfølging for barn og voksne etter tap. Sorgsenteret arbeider kontinuerlig med å utvikle og spre ny kunnskap på sorgområdet, inkludert bedre kartleggingsmetoder, samt hjelpe- og støttetiltak. Portalen er i sin helhet finansiert av Egmontfondet. For spørsmål, ta kontakt med admin@sorggrupper.no. 4 Oss foreldre imellom 1-12

5 Foto: Colorbox barn og ungdom i sorg Når sorgen sitter i kroppen De er anspente, plaget med stive muskler og puster ikke ordentlig. Barn og ungdom som har mistet nære personer, sliter ofte med kroppslige reaksjoner. Ved Seksjon for sorgstøtte på Ahus har de utviklet nye metoder for å mestre stresset. Tekst og foto: Line Schrader I prosjektet "Barn, sorg og stressmestring" har faglig leder Kari E. Bugge i samarbeid med kolleger ved Seksjon for sorgstøtte ved Akershus universitetssykehus (Ahus) prøvd ut og utviklet metoder for å gjenkjenne og håndtere kroppslig stress hos barn og ungdom i sorg. Utgangspunktet for prosjektet var at vi visste at barn og ungdom i sorg slet med kroppslige plager, forteller Bugge. Ved Seksjon for sorgstøtte hjelper de hundrevis av barn, ungdom og voksne i sorg hvert år. Deltakerne i prosjektet har vært åtte førskolebarn (3-6 år) med foreldre og sju ungdom (13-18 år). De deltakende barna og ungdommene hadde mistet en forelder eller et søsken for ca ett år siden, og de hadde tidligere vært med i sorgstøttegrupper ved Seksjon for sorgstøtte. Ikke bare for traumatiserte Da de startet opp prosjektet, var hensikten å hjelpe barn og ungdom som har traumatiske tapsopplevelser og derfor er spesielt utsatt for angst og kroppslige reaksjoner. Det viste seg imidlertid at kroppslige plager som anspenthet og stivhet var vanlig også blant dem som ikke led av posttraumatisk stress. Alle deltakerne hadde kroppslige reaksjoner, men bare noen få hadde posttraumatisk stresslidelse og angst, forteller Bugge. Godt å fokusere på kroppen I ungdomsdelen av prosjektet hadde fysioterapeut Karen Therese Haugstvedt samtaler med og opplæring av ungdommene. De snakket om kroppen og hvordan sorg og vonde opplevelser kan sette seg i kroppen, og de fikk opplæring i kroppsbevissthet, avslapningsteknikker og i hvordan puste ordentlig. Vi fikk utrolig mye informasjon om sorg og reaksjoner ved å snakke om og fokusere på kroppen deres, forteller Bugge, som har lyttet på og analysert lydopptakene. Ungdommene satt og kjente etter. "Jeg er stiv i beina og stiv i nakken. Jeg ble jo det da mamma døde", var et typisk utsagn. De pustet ikke ordenlig. Det var mange som satt ytterst på stolen da de kom, de var tydelig anspente, sier Bugge og fortsetter: Ungdommene syntes det var veldig fint og lettere 5

6 Barn og ungdom i sorg å snakke om sorgen gjennom å fokusere kroppen. Mange hadde gruet seg for å komme, de trodde det skulle bli mange vanskelige spørsmål. Flere ble overrasket over hvor stive og anspente de faktisk var. De var ikke klar over det. Noen ungdom er ikke vant til å kjenne på kroppen. Når de kjenner etter og merker hvordan reaksjonene sitter i kroppen, kan de bli skremt, forklarer Bugge. Mange ungdom i sorg holder et høyt aktivitsnivå, de bruker alle krefter på å holde seg oppe, og unngår å kjenne etter. Lærte å møte plagene Fysioterapeuten lærte ungdommene hvordan de kunne puste bedre. De lærte å strekke armene over hodet for å åpne opp, og de gjorde avslapningsøvelser på gulvet. De snakket om hvordan de kunne gjøre ulike øvelser for eksempel når de skal sove. Mange hadde søvnproblemer. En del av programmet gikk også på konsentrasjon og tankemessig styring, noe mange ungdom og skolebarn i sorg sliter med. Vi introduserer temaet skikkelig så ungdommene virkelig forstår hvorfor de skal gjøre dette. Vi forklarte at mange reaksjoner er ubevisste, og at kroppen husker og lagrer informasjon og reagerer automatisk, forteller Bugge. Ungdommene lærte hvordan de kan møte plagene de har, og hvordan de kan trene på mestringsteknikkene. For eksempel lærte de hvordan kjenne at kroppen slapper av og hvordan sitte ordentlig og åpne opp slik at pusten blir friere. Gjennom oppmerksomhetsøvelser lærte de å bli oppmerksomme på hele kroppen. Hva ville kroppen din sagt hvis den kunne snakke? Lød en av oppgavene ungdommene fikk.vanlige svar var: "Da ville den sagt slapp av mer!" "Vær snill mot deg selv". De ble så trøtte. Jeg hørte gjesp etter gjesp på La babyen sove på ryggen La barnet sove i egen seng på foreldrenes soverom eller sørg for forsvarlig samsoving La babyen Unngå sove røyking på ryggen i svangerskapet og i barnets nærmiljø La barnet Unngå sove for i varmt egen seng og tett på sovemiljø foreldrenes soverom eller sørg for forsvarlig samsoving La ikke babyen få hodet tildekket når den sover Unngå røyking i svangerskapet og i barnets nærmiljø La gjerne babyen bruk smokk når det legges for å sove. Unngå Vent for med varmt å gi og smokk tett sovemiljø til amming er vel etablert La ikke Amming babyen er få bra hodet for barnets tildekket helse når den sover La gjerne babyen bruk smokk når det legges for å sove. Vent med å gi smokk til amming er vel etablert Amming er bra for barnets helse båndopptakene, forteller Bugge. Når ungdommene endelig klarte å slappe av, var dette en naturlig reaksjon. Ungdommene evaluerte programmet i etterkant. Alle var positive og mente dette burde bli et fast tilbud til alle ungdommer i sterk sorg. Mestring gjennom lek og øvelser I delen av prosjektet som var rettet mot førskolebarn, fikk barna lære og prøve ut ulike metoder som var spesielt utviklet for stressmestring hos små barn. Først var barna alene sammen med fysioterapeut og pedagog, mens foreldrene deres ble intervjuet av Kari Bugge. Deretter gjorde barna øvelsene sammen med foreldrene sine. For å tilnærme seg førskolebarnas kroppslige reaksjoner, brukte de avslapningsøvelser, Øvelser for førskolebarn: Hvordan takle stress og uro i kroppen? Her er eksempler på øvelser som nå brukes i sorgstøttegrupper for førskolebarn ved Ahus: Tegne seg selv i helfigur og plassere hvor man kjenner de ulike følelsene og hvor det gjør vondt når man har mistet noen, hvor man kjenner at man er glad og har gode minner (bruk fantasien her ut ifra hva barna kommer med). Gjør styrkeøvelser. De voksne er bro som klapper sammen, velt en voksen (la barna stå etter hverandre og vente på tur, to rekker). Avslapningsøvelse; alle barna legger seg på matter/ tepper på gulvet. Strammer/slapper. Stiv spagetti/ kokt spagetti. De voksne går rundt og kjenner på musklene. Be barna holde en hånd på magen og kjenne at den løfter seg opp og ned når man puster. Demp så lyset og de voksne legger seg ned også (ved siden av de som er mest urolige). Ha på rolig musikk. Gjenta styrke- og avslapningsøvelsen når foreldrene kommer for å hente. La barna instruere foreldrene. 6 Oss foreldre imellom 1-12

7 Kari E. Bugge (t.v.) og Karen Therese Haugstvedt synes det er godt å se at mestringsteknikkene er til hjelp for barn og ungdom i sorg. yogaøvelser tilpasset barn, øvelser for å kjenne på egen styrke, og øvelser for å lære å kjenne etter hvordan kroppen har det. Mange av øvelsene hadde preg av lek, som å prøve ut styrke ved å velte en voksen som står på alle fire. Barna snakket om kroppen sin og hvor de kjente ting. Det som ga mest informasjon om barnas sorg og hvor i kroppen de kjente det, var å tegne opp omrisset av barnet og la barna peke på hvor de kjente ulike følelser og plager, forteller Kari Bugge. En slik tegning hadde de fra før god erfaring med i sorgstøttegruppene for barn. Det var spesielt populært å gjøre øvelser sammen med foreldrene. Både barna og foreldrene var blide når de gikk herfra, forteller Bugge. De hadde en god opplevelse sammen, og hadde lært teknikker, leker og øvelser de kunne gjøre sammen hjemme. Metodene nyttige i alle sorggrupper Basert på resultatene fra prosjektet har alle sorggruppelederne ved Ahus fått opplæring i disse metodene og programmet brukes nå fast i alle sorgstøttegruppene for barn og ungdom mellom 3 og 18 år. Vi ser at dette fungerer bra også i grupper, slår Bugge fast. Bruk av de nye teknikkene ser ut til å hjelpe barna og ungdommene til å mestre sorg og vonde opplevelser. Prosjektet er finansiert med ExtraMidler fra Metodiske veiledere for sorggrupper revideres De metodiske veilederne ved Ahus "Sorggrupper for barn, ungdom og deres nettverk" og "Sorggrupper for voksen med ulike type tap" blir nå revidert for å få med de nye mestringsteknikkene. De er til salgs for kr. 399 pr. stk. og kan bestilles ved å sende en e-post til sorg@ahus.no. Barn, sorg og stressmestring Prosjektet Barn, sorg og stressmestring har hatt som mål å få en bedre forståelse for barn og ungdoms kroppslige reaksjoner i sorg og prøve ut metoder for å redusere kroppslig ubehag. Åtte barn i alderen fire til sju år lærte og prøvde ut ulike metoder spesielt utviklet for stressmestring hos små barn, først alene sammen med fysioterapeut og pedagog og deretter sammen med foreldrene. Barnas foreldre ble intervjuet om hva barna strevde med etter tapet av en forelder eller et søsken. Sju ungdommer i alderen år har blitt intervjuet om kroppslig ubehag og fått opplæring i og prøvd ut metoder for stressredusjon. Ungdommen evaluerte metodene i etterkant. Intervjuer av ungdommene er gjennomført av spesialfysioterapeut og stipendiat Karen Therese Haugstvedt. Hun planla metodene brukt i dette prosjektet sammen med pedagogisk psykologisk rådgiver Eline Røkholt og Kari E. Bugge. Både utprøvingen av metodene og intervjuene ble tatt opp på bånd, som er analysert, diskutert i forhold til annen forskning på området og presentert i vitenskapelig artikler av prosjektleder Kari E. Bugge. Veiledere for prosjektet har vært professor Sølvi Helseth ved Høgskolen i Oslo og Akershus og professor Philip Darbyshire (Australia). I tillegg har flere fagpersoner vært involvert i en prosjektgruppe. Publikasjoner fra prosjektet: Adolescent bereavement: embodied responses, coping, and perceptions of body awareness support programme artikkelen er antatt i Journal of Clinical Nursing, og klar til publisering. Resultatene fra intervjuene med foreldrene til 4-7-åringene er under vurdering i et annet internasjonalt tidsskift (Death Studies). Artikkelen vil trolig publiseres i løpet av

8 Ga ut diktbok og startet retreat-sted etter tap av barn "Dette stedet hadde aldri blitt til hvis ikke vi hadde mistet Øyvind", sier Inger Marie Aase om retreat-stedet Prestegården. Foto: 8 Oss foreldre imellom 1-12

9 Smerten - den ubudne gjest Så synd at jeg har lært mer om livet - og kjærligheten - på denne måten Slik begynner diktboka SMERTEN DEN UBUDNE GJEST av Inger Marie Aase. Inger Marie mistet sønnen Øyvind i krybbedød i Sammen med sin mann driver hun Retreat-stedet Prestegården i Vigmostad, som ligger i Lindesnes kommune i Vest-Agder. Vi var så heldige at vi skulle få lov til å tilbringe en natt på Prestegården for å snakke litt om diktboka hennes. Foto: Inger Marie Aase Inger Marie hadde ikke tenkt at dette skulle bli en diktbok. Hun bare skrev ut sin desperasjon og smerte. Brukte skrivingen til egenterapi. En venninne av henne leste diktene og mente at disse kunne andre ha nytte av. Og vi er veldig glad for at hun hørte på venninnen sin og gav ut diktene sine i denne boka. For Inger Marie klarer på en enkel måte å sette ord på mange av følelsene, smertene og brutaliteten ved det å miste et barn. Å GÅ I HI... Først hadde jeg bare lyst til å krølle meg sammen å gå i hi. Bort fra alt. Kanskje bli så liten at jeg bare kunne forsvinne. Men så kjente jeg at jeg ville bli klappet Retreat er et militært utrykk som betyr "å trekke seg tilbake når kampen blir for hard". Prestegården er det eneste retreatsenteret i Norge som har både åndelige og livssynsnøytrale samlinger. Det er rett og slett et sted for alle typer mennesker uansett livssyn. Motto for stedet er: STILLHET, SKJØNNHET, GODHET. Det tilbys også samtaler. Inger Marie er utdannet pedagog og gestaltterapeut. Takk Inger Marie for at du turde dele tankene dine med oss andre gjennom diktene dine. Vi takker for en uforglemmelig overnatting på Prestegården. Vi i LUB Agder fylkeslag kommer til å bruke stedet ved en annen anledning og anbefaler dere alle en helg hos Inger Marie. Hilsen Kristine Lie og Camilla Grefstad Wiig Som et lite hjelpeløst dyr som ikke kan greie å overleve uten nærhet. Boka er en vandring i Inger Marie sin smerte og sorgprosess. Dette er en annerledes diktbok. Den er så dønn ærlig i all sin brutalitet. For oss som har mistet et barn er den gjenkjennelig. Den evner å gi utrykk for så mange av nyansene som er der når et lite barn dør. Den har en intensitet, en nærhet og en inderlighet som er helt spesiell. Retreat-stedet Prestegården For fire år siden startet Inger Marie og mannen hennes opp Retreat-stedet Prestegården. Og for et sted... Fra vi gikk over dørstokken merket vi en fantastisk atmosfære. Det var bare en ro og en nærhet og omsorg som vanskelig lar seg beskrive, men må oppleves. "Dette stedet hadde aldri blitt til hvis ikke vi hadde mistet Øyvind", sier Inger Marie. "Det å miste et barn har forandret meg som menneske, gitt meg mer empati for mennesker i en vanskelig situasjon." KOMME I GANG... Ja det er vel best å komme i gang igjen nå - hører jeg - komme inn i de vante rammer. Og jeg skjønner at du ikke vet hva sorg kan være. Mitt liv blir aldri i den samme ramme. Mitt liv bader i den verste smerte. Og jeg har nettopp begynt på mitt livs tøffeste arbeid. Sorgarbeid. Det er det som betyr mest nå. Jeg er i gang... Les mer om Prestegården på og kjøp diktboka på Kristine Lie (t.h.) hadde et godt møte med Inger Marie Aase på Prestegården. Foto: Camilla Grefstad Wiig. 9

10 FORSKNINGSNYTT Utdaterte vekstkurver i norsk svangerskapsomsorg Symfyse-fundus måling, en falsk trygghet i svangerskapsomsorgen? Symfyse-fundus mål som i dag brukes i Norge for å følge med på fosterets vekst, er utdatert. Nå utvikles nye vekstkurver som skal sikre at veksthemmede barn oppdages tidligere. Tekst og foto: Trine Giving Kalstad Over halvparten av barna som dør i mors liv er veksthemmede. Det er derfor viktig å oppdage disse så tidlig som mulig i svangerskapet, sier Aase Devold Pay. Helsekortet for gravide som brukes i dag, har utdatert vekstkurve for symfyse-fundus mål. Symfyse-fundus mål (SF-mål) er mål tatt av den gravides mage for å kunne følge med på om barnet vokser som normalt. Disse målene danner barnets vekstkurve. Dersom fosterets vekst faller utenfor normalområdet i referansekurven (det skraverte feltet på skjemaet), skal den gravide følges opp ekstra. Norske referansekurver for symfyse-fundus mål har imidlertid ukjente screening-egenskaper og er foreldet, sier Aase Devold Pay, jordmor og stipendiat ved Folkehelseinstituttet/Oslo universitetssykehus. I dag vet vi ikke hvilke analyser/statistiske metoder som ligger til grunn for disse referansekurvene og heller ikke hva normalområdet faktisk betyr. Vi vet bare at den gravide henvises til tilvekstkontroller dersom målingene er avflatende eller faller utenfor dette definerte normalområdet. Det er ikke godt nok, sier Pay. Å identifisere veksthemming hos fosteret er en av hovedoppgavene i den alminnelige svangerskapsomsorgen. Veksthemming hos foster forekommer i 3-10 prosent av alle svangerskap. Denne tilstanden medfører økt risiko for skadelige virkninger både på fosteret, når barnet vokser opp og i voksen alder. Identifikasjon av veksthemming før fødsel forbedrer det perinatale utkommet og reduserer også fosterets risiko ved at barnet forløses på optimalt tidspunkt. Screening av gravide i Norge er i hovedsak basert på SF-mål, og disse er et godt innarbeidet verktøy i svangerskapsomsorgen for å identifisere veksthemmede barn. Redusert fostervekst er et tegn på at barnet ikke har det bra i mors liv. Ved mistanke om dette, ved for eksempel avflatende symfyse-fundus mål, skal den gravide kvinnen henvises til videre undersøkelser for å avkrefte eller bekrefte tilstanden, forklarer Devold Pay og understreker: Over halvparten av barna som dør i mors liv er veksthemmede. Det er derfor viktig å oppdage disse så tidlig som mulig i svangerskapet. Vekstkurven basert på utdatert materialet Men det er lettere sagt enn gjort. Dagens norske referansekurve ble laget allerede på 70-tallet, basert på et fåtall friske kvinner (100 stk). Gjennom de siste tiårene har den gravide populasjonen gjennomgått to store endringer; vi har blitt større (særlig vekt/overvekt) og vi har fått et større innslag av kvinner med en annen etnisitet hvor kvinnene er langt lavere enn den vanlige norske kvinnen. Begge deler er eksempler på faktorer som sannsynligvis reduserer brukbarheten av dagens symfyse-fundus mål i svangerskapsomsorgen. Devold Pay og medarbeidere har utarbeidet nye referansekurver for symfyse-fundus mål basert på svangerskap og symfyse-fundus målinger. Disse nye kurvene er svært ulik den eksisterende norske referansekurven. Symfyse-fundus målene ligger i dag vesentlig høyere enn hva de gjorde for 40 år siden og i motsetning til dagens brukte referansekurve finner vi ingen avflatning av kurven mot termin, men derimot en tilnærmet konstant vekstfart gjennom hele svangerskapet. En avflatning av veksten mot termin kan være et svært farlig signal på veksthemming. Den nye kurven vil klassifisere flere kvinner med mistanke om veksthemmet barn. Men Devold Pay understreker at vi enda ikke kjenner nytteverdien av de nye kurvene og at det vil være nødvendig med randomiserte kontrollerte studier for å evaluere disse før man kan si noe med sikkerhet. Best mulig grunnlag Det er kjent fra litteraturen at målbare veksthemminger allerede før 10. svangerskapsuke, er forbundet med økt risiko for barnet. Når termindato ikke settes før den ordinære ultralyd-undersøkelsen i uke 17-19, mister man ikke bare muligheten til å fange opp avvik, men 10 Oss foreldre imellom 1-12

11 også termindatoen kan bli feil. Dette kan bety at veksthemmede barn får en for sen termindato og at svangerskapet i realiteten blir overtidig. En konsekvens er at risikoen for skade og død øker ytterligere. Innføring av tidlig ultralydundersøkelse er imidlertid betent fordi det også gjøres en screening av barnets anatomi. Denne screeningen knyttes opp mot ideologiske debatter om seleksjon og sorteringssamfunn. Det er derfor ikke avgjort om det skal innføres en tidlig ultralyd i Norge. Det finnes heller ingen oppdaterte studier som kan bekrefte at ultralyd er bedre enn SF-mål til å identifisere de veksthemmede barna. Dette betyr at pr i dag er symfyse-fundus mål den viktigste inngangsporten til å identifisere de veksthemmede barna i Norge. Vi vet imidlertid at nytteverdien av SF-målene fortsatt er ukjent. Dette handler om manglende kunnskapsgrunnlag for selve metoden. De to neste delmålene i Pays prosjekt er derfor å evaluere i hvilken grad de nye kurvene kan forutsi unormalt store og små barn og hvordan de nye kurvene kan predikere uønskede svangerskapsutfall slik som intrauterin død, veksthemming etc. Frem til disse resultatene foreligger, er hun imidlertid opptatt av at vi bør bruke oppdaterte referansekurver tilpasset vår befolkning. Dette handler også om etikk. Når vi velger å bruke SF-metoden som et screeningverktøy for veksthemming, er det viktig å bruke oppdatert materiale. Det gjøres ikke i dag og kan være en medvirkende årsak til at færre barn identifiseres med veksthemming før fødsel, avslutter Aase Devold Pay. Venter på nytt elektronisk helsekort I Sverige er nye SF-mål innført og det er tatt i bruk elektronisk helsekort for gravide. I Norge foreligger et forslag til nytt elektronisk helsekort for gravide, men de digitale løsningene er dessverre ikke klare. I påvente av at dette blir klart brukes fortsatt de gamle papirversjonene av helsekortet. Det ser derfor ut til at vi må vente til det elektroniske helsekort er på plass, før SF-målene oppdateres i Norge. Dette er ikke bra nok. Å få nye SF-kurver bør prioriteres høyt. Over 100 barn med veksthemming dør hvert år i mors liv i Norge. Flere kunne kanskje vært reddet dersom de ble oppdaget i tide. LUB har tatt initiativ overfor Helsedirektoratet og vil følge saken nøye, sier fagsjef i LUB Trine Giving Kalstad. Nytt medlem i LUBs fondsutvalg Fondsutvalget gjør en uvurderlig frivillig innsats for å sikre at fondsmidlene i LUBs forskningfond går til gode forskningsprosjekter som er i tråd med LUBs formål og hensikter. Dr. philos Anne Kjersti Daltveit ved Medisinsk fødselsregister (MFR) er nytt medlem i fondsutvalget, hvor hun skal ivareta fagfeltet epidemiologi. Daltveit ble cand. scient i Bergen i 1983 og disputerte i 1999 for dr. philos graden. Hun har siden 1985 vært forsker ved MFR. Daltveit er også professor og visestyrer ved Institutt for samfunnsmedisinske fag ved Universitet i Bergen. Vi i LUB ser frem til å samarbeide med henne. De øvrige medlemmene i forskningsfondet er: Dr. med Arild Rønnestad, Seksjonsleder ved Oslo universitetssykehus Professor dr. med Ricardo Laurini, Oslo universitetssykehus, avdeling for patologi Dr. polit Jon-Håkon Schultz, NKVTS, Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress Foreldrerepresentant Elin Kronborg Vi har ingen barn å miste Libero støtter Landsforeningen uventet barnedød sitt formidlingsarbeid omkring risiskofaktorene ved krybbedød. Vi gir bort gratis bomullsbodyer med påskriften "Denne siden opp når jeg sover" til alle nyfødte ved alle landets fødeavdelinger. Libero har vært med siden informasjonskampanjen startet i Libero tar ansvar 11

12 Ledere på fagseminar om sorg LUBs første fagseminar om ansatte i sorg for ledere og andre med personalansvar ble vellykket. Deltakerne viste stort engasjement for å lære om hvordan de best mulig kan ivareta ansatte i sorg og krise. Tekst: David Spjøtvold Atle Dyregrov ga mange konkrete råd til deltakerne om hvordan de skal håndtere sorg og kriser på arbeidsplassen. Leif Martin Salvesen fortalte om sin vei tilbake til arbeidslivet igjen etter å ha mistet et barn. Rundt 80 HR-rådgivere, arbeidsgivere, ansatte i bedriftshelsetjeneste og andre med personal ansvar fra hele landet fant veien til Moss 12. januar for å lære om hvordan møte ansatte i sorg og krise. Etterlatt pappa og LUB-medlem Leif Martin Salvesen åpnet kurset med sin egen historie om tapet av sin datter Mathilde-Elise og om veien tilbake til arbeidslivet igjen. Han la vekt på hvor avgjørende det var for han at arbeidsgiveren viste forståelse og omsorg. Det var mange sterke inntrykk deltakerne ble sittende igjen med. Annelise Olsen, som er mellomleder i Nycomed, fortalte om sine erfaringer med å møte ansatte i sorg og krise. Det var nyttig for deltakerne å høre om konkrete utfordringer og mulige løsninger sett fra en leders perspektiv. Hovedforedragsholder psykolog Atle Dyregrov øste fra sin lange profesjonelle erfaring med sorg og kriserammede fra både inn- og utland. Han fortalte om hva sorg og kriser gjør med arbeidsevnen, hva som kjennetegner god oppfølging av ansatte, og om ledernes utfordringer og oppgaver. Han viste eksempler på dårlig og god ledelse under kriser og sorg, og ga mange konkrete tips og råd. Heftet Når sorgen rammer en av dine ansatte, som er skrevet av Atle Dyregrov og Kari Dyregrov, ble delt ut på fagseminaret. Heftet kan også bestilles (gratis) fra LUB eller lastes ned fra Fagseminaret ble godt mottatt av deltakerne, og under lunsjpausen ble sorg og krise ivrig diskutert. Deltakerne var engasjerte og tilbakemeldingene var gode. Målet med kurset var å gi ledere og medarbeidere økt kunnskap og konkrete verktøy for hvordan møte sorg og kriserammede på arbeidsplassen. Dette målet ble trolig nådd siden resultatet av deltakernes evaluering var særdeles god: Snittkarakteren ble på 5,5 av 6 mulige! Godt utbytte av seminaret Vi stilte noen spørsmål til HR rådgiver i Statnett Erling Pedersen om hans opplevelse av fagseminaret: Hva gjorde mest inntrykk på seminaret? Det er vanskelig å si hva som gjorde mest inntrykk, men starten med Leif Martin Salvesen ga et sterkt og nært inntrykk som fikk tårene til å presse seg frem. Hvilket utbytte har du fått som deltaker? Jeg fikk mange konkrete og bra eksempler fra Atle Dyregrov som man kan bruke både i arbeidslivet og privat. Har allerede brukt mye i forhold til krisehåndtering. Kan du bruke kursets tema i din jobb, og hvordan? Ja, det kan jeg. Jeg er HR-ansvarlig for to divisjoner og kan helt klart ta med mange av temaene inn i ledermøter og andre samlinger for å øke innsikten i forhold til krisepsykologi og ivaretakelse av ansatte i sorg. Jeg ser også at jeg kan komme med input til HMS leder i forhold til vår beredskapsplan. Tror du flere i din type stilling ville hatt utbytte av et slikt kurs? Ja, uten tvil. Flere har behov for å forstå hvordan et menneske fungerer i en krisesituasjon, enten det er i jobbsituasjon eller i det privat liv. Man må være varm om hjertet og kald i hodet i en krisesitasjon og ikke omvendt. Neste fagseminar om ansatte i sorg og krise blir i Oslo 30. oktober. Følg på for mer informasjon. 12 Oss foreldre imellom 1-12

13 Fagseminarer om sorg våren 2012 Påmeldinger og mer informasjon: Når blir sorg en sykdom? Et fagseminar om oppfølging av mennesker i sorg og krise etter dødsfall Fagseminaret "Når blir sorg en sykdom?" har vært en suksess så langt. 600 fagpersoner har deltatt. I 2012 arrangerer LUB seminaret i tre nye byer: Bergen 14. mars, Bodø 3. mai og Tromsø 4. mai. Fagseminaret "Når blir sorg en sykdom?" henvender seg til alle som i sitt yrke møter mennesker i sorg og krise etter å ha opplevd at et barn eller andre nære personer dør. I 2011 ble fagseminaret avholdt i Tønsberg, Stavanger, Trondheim og Oslo. Tilbakemeldingene fra deltakerne har vært svært gode. Dette er noe som sterkt anbefales alle som i sitt arbeid møter mennesker i sorg og krise! Program: Normal sorg versus komplisert sorg når blir sorg en sykdom? Hvordan kan fagpersoner bidra til å sikre god nettverksstøtte? Dr. philos Kari Dyregrov, ved Senter for Krisepsykologi og Folkehelseinstituttet Sorg og samliv, om sorgens innvirkning på parforholdet Samlivspedagog og teolog Eiel Holten, ved Kirkens Bymisjon i Bergen og Modum Bad Senter for familie og samliv Barn og sorg; å møte barn som har mistet noen Pedagogisk-psykologisk rådgiver ved Senter for sorgstøtte, Akershus Universitetssykehus, Eline Grelland Røkholt Å finne en vei å gå en pappas fortelling om det å miste barn Knut Refsdal, etterlatt pappa og styreleder i LUB "Vi har vært på veldig mange kurs, men dette skilte seg positivt ut. Dette var veldig bra! Her var det mye å ta med seg både i eget liv og i terapirommet." Solveig Storhile og Unn Frydenberg, psykiatriske sykepleiere Gjennom deltagelse på seminaret vil du lære om: Hva sorg og krise gjør med mennesker og hvordan dette kommer til uttrykk. Hva som kjennetegner god psykososial oppfølging ved dødsfall, både akutt og over tid. Hvordan du kan snakke med sørgende om sorg, samliv og seksualitet, samt ivaretakelse av etterlatte søsken. Komplisert sorg vurderes som ny diagnose. Hva kjennetegner normal og komplisert sorg? Få økt innsikt i hvilken betydning din profesjonelle hjelp og støtte har for dem som rammes av dødsfall. Målgrupper Leger, jordmødre, sykepleiere, psykologer, helsesøstre, prester, diakoner, sosionomer, ansatte i BUP og familievern, kommunale kriseteam og andre som møter mennesker i sorg gjennom sitt arbeid. Kursgodkjenninger Kurset er godkjent av legeforeningen, jordmorforeningen, psykologforeningen og sykepleierforbundet. Se detaljer om kursgodkjenninger på 13

14 LUB takker for gaver som er kommet inn Husk at pengegaver gir rett til skattefradrag. Les mer på Utlysning av Extra-midler for 2013 ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering lyser 1. april ut midler til små og store prosjekter innen forebygging, forskning og rehabilitering. I fjor ble LUB tildelt over to millioner kroner fra ExtraStiftelsen til interne og eksterne prosjekter. Alle potensielle prosjektledere der ute, både forskere, fagfolk og medlemmer, ønskes velkommen til å søke om midler til prosjekter som angår barnedød og sorg gjennom LUB. Velkommen som medlem! Landsforeningen uventet barnedød (LUB) er en medlemsorganisasjon. Alle som mister sitt barn eller barnebarn, søsken, nevø eller niese uventet i mors liv, ved fødselen eller i de første leve årene kan melde seg inn i foreningen. Andre kan være støttemedlemmer. Medlemskap koster kr. 400, og støttemedlemskap koster kr Tegn medlemskap på Ta kontakt med prosjektkoordinator David W. Spjøtvold på: david@lub.no/ hvis du har en prosjektidè du ønsker å drøfte med oss! Velkommen som søker gjennom LUB! Smil litt Extra på tirsdag! Ferskvann Foto: Jens Haugen Ingen kupong? Fortvil ikke, du finner en ny hos nærmeste kommisjonær. Hver tirsdag kan tusenvis av nordmenn glede seg over en hyggelig premie fra Extra. Selv om du ikke vinner hver gang er det godt å vite at overskuddet fra Extra kommer viktige helseprosjekter i hele Norge til gode. Spiller du Extra gleder du også mange andre. Ta gjerne en kikk på helseogrehab.no. 14 Oss foreldre imellom 1-12

15 Hva kan du gjøre for å støtte LUBs arbeid? LUB er i gang med årets loddsalg. Ved å kjøpe lodd bidrar du til en god sak. Og tenk om du i tillegg vinner hovedgevinsten på kroner! Salg av lodd og kalendere har vært en viktig inntektskilde for LUB i mange år. Ved å støtte opp om loddsalget dersom du får en telefon, bidrar du til at LUB kan fortsette å støtte familier som mister barn og videreføre vårt livreddende forsknings- og forebyggingsarbeid. Foruten pengepremier kan du blant annet vinne en hotellweekend for to. Får du ingen telefon, men ønsker å kjøpe lodd? LUBs lodd selges av vår samarbeidspartner Windmill og koster 40 kroner pr. stykk (+ porto- og ekspedisjonsgebyr). Du kan også tegne loddabonnement der du hver måned får tilsendt fire lodd. Du kan bestille lodd ved å kontakte Windmill på e-post: service@windmill.no / tlf: Du kan også støtte LUB på følgende måter: Bli LUB-giver! Som LUB-giver gir du et fast, månedlig beløp. Les mer og meld deg som LUB-giver på eller ring oss på tlf Landsforeningen uventet barnedød takker KIWI for støtte til Informasjonskampanjen Denne siden opp. Gi gave online: LUB har en egen givertjeneste online på Her kan du trygt gi en pengegave ved bruk av visa eller mastercard. Du kan velge mellom å gi en gave øremerket forskning eller en gave til vår øvrige virksomhet. Direkte gave på konto: Du kan sette pengegaver direkte inn på LUBs kontoer. For gaver til forskning benytt kontonummer For gaver til vårt omsorgs- og informasjonsarbeid benytt kontonummer

16 Selvhjelp mot traumer Illutrasjonsfoto: Colorbox Nå har jeg endelig kontroll Etter at Veronicka fant sin lille datter død i sengen, levde hun konstant med bildene, smakene og luktene knyttet til hendelsen. På Senter for Krisepsykologi i Bergen lærte hun metoder for å håndtere traumet. Psykolog Atle Dyregrov anbefaler traumerammede å bruke selvhjelpsmetoder. Mange som har mistet barn, sliter med traumereaksjoner. De som har hatt sterke sanseinntrykk knyttet til barnets dødsfall, er spesielt utsatt. Alle inntrykkene var aktivert hele tiden, forteller Veronicka. Forsøket hun gjorde på å gjenopplive datteren var spesielt traumatisk. Hun prøvde etter hvert å unngå alt hun forbandt med hendelsen. Etter hvert ble det veldig mye jeg måtte unngå. For eksempel kunne jeg ikke spise mat som smakte noe jeg forbandt med gjenopplivingen, sier Veronicka, som var så redd for tankene sine at hun ikke kunne være alene. Forsøkene på å unngå de traumatiske minnene, var nytteløse, de var der uansett og ble ledsaget av en sterk uro i kroppen. Det er normalt å være redd for sine andre barn etter å ha mistet, men for Veronicka tok frykten helt overhånd. Jeg måtte sjekke de to andre ungene mine hele tiden mens de sov. Det gikk utover alle, jeg måtte gjøre noe, sier hun. Etter noen måneder ble Veronicka endelig henvist til Senter for Krisepsykolog. Må bryte sirkelen Jeg har fulgt så mange som har mistet barn, så jeg vet at selvhjelpsmetodene virker, sier Dyregrov, som 16 Oss foreldre imellom 1-12

17 har hjulpet etterlatte foreldre og andre traumatiserte i over 30 år som psykolog og leder av Senter for Krisepsykologi i Bergen. Hvis invaderende tanker og bilder ikke går over etter de første ukene, må man gjøre noe for å bryte sirkelen. Dette kan man forsøke å gjøre selv! Men det er viktig å gjøre noe før tankene og bildene er blitt for fastlåst. Går det for lang tid, blir det vanskeligere. Ikke alle får det til og fortsetter problemene er det viktig å søke profesjonell hjelp, sier Dyregrov. Han forklarer at de fokuserer på metoder rettet mot tre typer traumereaksjoner: metoder som er ment å gi kontroll med minner og bilder, metoder mot unngåelse og metoder som hjelper mot kroppslig uro. Dyregrov har skrevet flere hjelpemanualer og selvhjelpshefter for traumerammede som blir brukt både i Norge og internasjonalt, blant annet et selvhjelpshefte som ble brukt i USA etter orkanen Katrina i 2005 og som nå nyttes etter 22. juli terroren. I "Den lille søvnboken" gir han tips til god søvn, noe mange traumerammede har behov for. Jeg ser veldig stor nytte av å bruke disse metodene ute i verden og her hjemme, sier Dyregrov. Noen trenger bare å bruke metodene et par-tre ganger før de er blitt kvitt invaderende sanseinntrykk. Erstattet vondt bilde Det er særlig ett bilde av datteren min død som kom opp i alle situasjoner. Jeg kunne ikke selv bestemme når det kom, forteller Veronicka. Hun fikk hjelp til å erstatte dette bildet med et godt bilde av en levende baby. Alle de kroppslige reaksjonene som kom med bildet, fikk hun også hjelp til å dempe. Nå vet jeg hva jeg skal gjøre om bildet dukker opp, sier Veronicka, som fortsatt må jobbe med bildet innimellom. Men nå er det hun som har kontroll og ikke motsatt. Eksponert for frykten Veronicka fikk også god hjelp til å håndtere frykten for de andre barna. Eksponering for situasjonen, under streng veiledning fra terapeuten, ble løsningen. Jeg måtte gradvis gå mer vekk og la det gå lengre tid mellom hver gang jeg skulle sjekke ungene. Jeg begynte med fem minutter, økte gradvis til 15 minutter, og etter hvert mer. Jeg fikk ikke lov til å sjekke før avtalt tid hadde gått. Dette førte til at jeg klarte å la det gå stadig lengre tid. Til slutt klarte jeg å sove selv, forteller hun. Selvhjelp gir best mestring Dyregrov erfarer at selvhjelpsteknikker er et nyttig virkemiddel mot visse traumereaksjoner. Det er positivt at de som sliter selv bruker disse teknikkene. Hvis de selv får til en forandring, har det større effekt enn hvis det er jeg som terapeut som har gjort det. Det gir god mestringsfølelse, sier Dyregrov, men legger til at det er en risiko for at de som ikke får det til, får enda dårligere selvfølelse. Det er også viktig å ha tro på metodene og på at man kan klare å bruke dem for å få godt utbytte. Hjelp til å finne rette metoder Det tok altfor lang tid før jeg oppsøkte hjelp. Ved tidligere hjelp hadde traumene kanskje ikke satt seg så fast, sier Veronicka, som etter hvert har prøvd ut mange ulike metoder. Selvhjelpsmetodene fungerte ikke første gangen, men da jeg forsøkte igjen gikk det. Jeg var mer mottakelig da, sier Veronicka. For henne har det vært viktig å ha en god terapeut som hjalp henne til å finne metoder som fungerer for henne. Dette bekrefter Dyregrov er avgjørende for mange. Selvhjelpsmetodene må ikke bli en erstatning for god hjelp. Det er en del ting som kan løses på egenhånd, men man må oppsøke hjelp ved behov. En behandler kan være med å justere selvhjelpmetodene og se om de virker eller om andre metoder må til, sier Atle Dyregrov. Har nå kontroll Veronicka vet ikke hvor hun hadde vært i dag om hun ikke hadde fått hjelp med traumene. Det har vært avgjørende for at hun igjen klarer å fungere i hverdagen. Jeg trodde jeg kunne fjerne alt, men det gikk ikke for meg. Jeg må lære meg å leve med det, og jeg forsøker ikke lenger å unngå de vonde minnene. Nå har jeg endelig kontroll og takler det, avslutter Veronicka. Jeg har fulgt så mange som har mistet barn, så jeg vet at selvhjelpsmetodene virker, sier Atle Dyregrov. Innføring i selvhjelpsmetoder På neste side gis en kort innføring i selvhjelpsmetoder for kontroll med bilder og minner. Dette er hentet fra Atle Dyregrovs hefte Selvhjelpsmetoder. Et hefte for etterlatte etter 22. juli terroren. På og finnes det også mer informasjonsmateriell om sorg og kriser som kan være nyttig å lese. Dyregrov presiserer at mange ikke bruker metodene helt som beskrevet, men likevel får effekt. Man må prøve seg litt fram. Dersom dette ikke fungerer for deg, er det viktig å oppsøke hjelp til å kunne ta i bruk selvhjelpsmetoder eller annen behandling. Med kyndig hjelp kan du unngå at problemer setter seg unødig fast. Les om andre selvhjelpsmetoder på lub.no: Endring av påtrengende hørselsinntrykk Å bearbeide hendelsen gjennom konfrontering og følelsesfokus Hvordan redusere plager med vonde gjenopplevelser, drømmer eller mareritt Distraksjonsmetoder Å gjenoppta daglige rutiner Hvordan mestre fysiske reaksjoner? Hvordan redusere stress? Hvordan sove bedre? Håndtering av bekymring og grubling Tankestopping Forsknings- og prosjektpresentasjon 17

18 Selvhjelp mot traumer Hvordan ta kontroll med påtrengende bilder og minner? Ved å nytte ulike forestillingsmetoder kan du ta kontroll over påtrengende minner som plager deg. Det er viktig å vite at ikke alle får kontroll med minner første gang de anvender metodene og at de vanligvis må trenes på flere ganger. Flere ulike metoder vil foreslås og det gjelder å finne den metoden som virker best for deg. De fleste påtrengende minner er knyttet til sanseinntrykk, med gjenopplevelser av synsinntrykk som de mest hyppige. Fantasier du laget deg av hva som skjedde kan også komme som gjenopplevelser. Skjermteknikken En metode som mange har hatt stor nytte av er det vi kaller skjermteknikken: Tenk deg at du ser på en TV-skjerm, et filmlerret eller en dataskjerm. Hent frem det bildet(fantasien) som plager deg og plasser det på skjermen foran deg. Det tar kanskje litt tid å hente det frem og få det på plass på skjermen. Legg merke til om det er i farger eller sorthvitt. Du kan så endre på fargene, gjøre det mer grått eller la det bare være i sort og hvitt. Så kan du forsøke å flytte deg slik at du ser bildet fra en annen kant. Om det er vanskelig, forsøker du flere ganger. Kanskje du kan se på det ovenfra eller fra siden? Så kan du forsøke noe annet. Tenk deg at du sitter med en fjernkontroll i hånden. Når du har bildet fremme, så trykker du på avknappen og skrur bildet av. Om det kommer på igjen så trykker du på avknappen en gang til. Går det bra? Ta bildet frem igjen og gjør det samme noen ganger, skru bildet av og på. Dette må en vanligvis trene på flere ganger for å få til. Sett av litt tid hver dag i dagene som følger til å sjonglere med bildene. Det vil gi deg kontroll over bildene i stedet for at de kontrollerer deg. Det er best at du gjør dette i god tid før du legger deg, gjerne på ettermiddagen. En videreutvikling av denne metoden som ytterligere øker kontrollen med minnet, er følgende: Se det påtrengende minnet på skjermen igjen. Du har sikkert sett skiskyting på TV. Da er blinken plassert oppe i høyre hjørne slik at en kan følge med hvor mange treff skytteren får. Nå skal du plassere et godt bilde oppe i hjørnet av skjermen, slik at det tar litt av plassen fra det plagsomme bildet. Når du har greid det, så lar du hurtig de to bildene skifte plass, slik at det gode bildet får det meste av skjermen og det plagsomme bildet er plassert oppe i høyre hjørne av skjermen. Flytt så det plagsomme bildet ned i høyre hjørne, så bort i venstre nedre hjørne og deretter opp i venstre hjørne. Ta så det plagsomme bildet helt vekk fra skjermen. Om du er vant til å jobbe med data kan du tenke på at du lukker programmet med det plagsomme bildet og deretter legger det i papirkurven (søppelbøtten). Om du ikke ser et enkelt bilde men en film eller serie med bilder, så varierer du metoden. Da kan du tenke deg at du har en video- eller DVD-spiller koblet til TV-apparatet. I fantasien tenker du deg at du setter inn en kassett eller CD. Like før du starter filmen på TV så trykker du på opptaksknappen og setter i gang opptaket. Så spiller du inn hele filmen. Når filmen er ferdig tenker du at du tar ut kassetten/cd-en og legger den i en låsbar skuff. Etter å ha låst skuffen legger du nøkkelen på et sted du vet du kan hente den om du trenger å se på noe i filmen senere. Noen ganger er en av sekvensene innen "filmen" vanskeligere å spille inn enn de andre. Da kan du stoppe filmen, fryse den akkurat ved den sekvensen, og så bruke prosedyren beskrevet over. Du kan også kjøre filmen baklengs og forlengs forbi dette punktet noen ganger, og på denne måten ta mer kontroll med denne sekvensen. Flytte- eller håndmetoden Vi har lært mange personer flyttemetoder for å ta kontroll med påtrengende bilder. Det kan være vondt og vanskelig å hente det frem, men denne metoden kan gi deg bedre kontroll med minnene om de kommer uten at du ønsker det. Her er hva du skal gjøre: Hent frem det plagsomme minnet og se det for deg. De fleste ser det nokså nært seg. Kan du forsøke å flytte det lengre bort fra deg? Bare la det flytte seg lengre og lengre vekk fra deg. Da blir det vanligvis mindre. La det endre seg. Bare flytt det helt ut til det treffer veggen eller vinduet foran deg. Når det kommer til veggen, kan du tenke deg at det blir slik som du kanskje har sett på TV, et flak som kan sendes gjennom veggen. Gjør det en gang til. Når du gjør dette, så tar du kontroll med bildet i stedet for at det har kontroll med deg. Dersom du har problemer med å flytte bildet utover i rommet kan du benytte håndmetoden som har følgende instruksjon: Kan du se for deg det plagsomme minnet? Se bildet for deg. Du kan så tenke deg at du ser en hånd i den avstanden du ser bildet og la bildet holdes av hånden før hånden tar det med lengre vekk fra deg. Om du har noen du stoler helt på så kan du la dem hjelpe deg med å holde hånden i den avstanden der du ser bildet og deretter flytte hånden utover med bildet. Det kan ta litt tid før du opplever at du virkelig får det helt til, og at det er ubehagelig å hente frem noe du helst vil glemme, men øver du kan det hjelpe deg til å bli kvitt eller redusere de plagsomme minnene. Dette er hentet fra Atle Dyregrovs hefte Selvhjelpsmetoder. Et hefte for etterlatte etter 22. juli terroren. 18 Oss foreldre imellom 1-12

19 Norge Rundt Kransebinding og konfektlaging i Sør-Trøndelag Vi i Sør-Trøndelag møttes hos Ann Kristin 2. november 2011, til vårt årlige kransebinderi. Dette har blitt en fin tradisjon, med veldig bra oppmøte og stort engasjement. Det ble laget mange fine kranser i år også! Tusen takk til alle som møtte opp, og ikke minst til Jorun som trofast stiller opp som eksperthjelp! I år prøvde vi oss på en ny førjulsaktivitet; hjemmelaget konfekt. Vi var så heldige å få med oss en erfaren konditor, som har deltatt i mange Europamesterskap. Han stilte opp gratis, vi betalte kun for råvarene. Det ble en kjempekoselig kveld, med masse godis! Vi har allerede avtalt at det i desember blir kurs i marsipanfigurer. Det gleder vi oss til! Line Negård Kransebinding i Rogaland Rogaland fylkeslag arrangerte kransebindingskurs på Blomsterkransen på Klepp 17. november Vi var fire stykker som deltok og hadde en koselig kveld med mye prat og vi fikk lage hver vår fine krans med god veiledning fra innehaveren av butikken. Hun hadde også mye pynt til huset ellers, så vi fikk handlet inn litt ekstra julepynt. Det var en fin kveld som jeg håper vi kan gjøre om igjen til høsten. Jorun Hovland Følg med på hva som skjer i ditt fylkeslag på lub.no under menypunktet Medlemmer. Fornøyde deltakere på kransebindingskurs: F.v.: Jorun Hovland, Aasa Vinje Aanestad, Silje Jensen og Birgithe Kraas. Forsknings- og prosjektpresentasjon 19

20 Norge Rundt Førjulskos i Kongeparken Andre søndag i advent samlet vi i Rogaland 27 små og store til juleverksted i Kongeparken. Parken var pyntet med tusenvis av lys og juletrær over alt, det var en nesten magisk stemning. Vi startet med å spise på Jærgården og etterpå gikk vi rundt i parken der de minste kunne lage hyller og julepynt og få pyntet sin egen bjørnepepperkake. Karuseller og radiobiler var populært å være med på. Vi var på show med to litt forvirra karer som var morsomme å se på, og avsluttet med ankomst av nissen. Det var bare gode tilbakemeldinger på kvelden og alle synes den kunne vart litt lenger. Jorun Hovland Støtt LUB gjennom Grasrotandelen! La fem prosent av det du tipper for gå til LUBs lokale arbeid, uten at det koster deg noe ekstra! Gjennom Grasrotandelen kan alle som spiller et av Norsk Tippings spill, med unntak av Flax og Extra, samtidig støtte en lokal forening eller lag med fem prosent av innsatsen. Tre av LUBs fylkeslag er mottakere av Grasrotandelen: Oslo/Akershus fylkeslag: Org. nr Rogaland fylkeslag: Org.nr Sør-Trøndelag fylkeslag: Org. nr Be om at fylkeslagets organisasjonsnummer skal være din grasrotmottaker neste gang du leverer tippekupongen! Dine bidrag er velkomne Vi tar gjerne imot personlige historier, betraktninger, debattinnlegg, dikt, tegninger, fotografier og hva enn du måtte ønske å dele med andre gjennom Oss foreldre imellom. Vi hjelper gjerne til med utforming av tekster. Da hører vi fra deg? Vi takker hjerteligst for gavene i forbindelse med Nora Sofie Morka sin død Vi takker hjerteligst for gavene i forbindelse med Ida Martine Jacobsen sin død Vi takker hjerteligst for gavene i forbindelse med Håkon Brakestad sin død 20 Oss foreldre imellom 1-12