På vei mot en ny grunnskoleopplæring for døve elever En evalueringsstudie etter Reform 97

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "På vei mot en ny grunnskoleopplæring for døve elever En evalueringsstudie etter Reform 97"

Transkript

1 På vei mot en ny grunnskoleopplæring for døve elever En evalueringsstudie etter Reform 97 Stein Erik Ohna, Oddvar Hjulstad, Arnfinn Muruvik Vonen, Sissel M. Grønlie, Ellinor Hjelmervik og Grete Høie Skådalen kompetansesenter, 2003

2 Publikasjon nr. 20 Boken kan bestilles fra: Skådalen kompetansesenter Telefon: Faks: E-post: Skådalen kompetansesenter Postboks 13, Slemdal, 0710 Oslo Trykkeri: Designtrykkeriet AS, Bergen ISBN ISSN

3 Forord Dette er hovedrapporten fra et forskningsprosjekt som er utført i perioden innenfor rammen av Norges forskningsråds forskningsprogram "Evaluering av Reform 97". Prosjektet, "På vei mot en ny grunnskoleopplæring for døve elever", har vært forankret ved Skådalen kompetansesenter og gjennomført i et samarbeid mellom dette senteret og andre sentre innenfor Statlig spesialpedagogisk støttesystem og med Institutt for spesialpedagogikk, Universitetet i Oslo. I forbindelse med avslutningen av prosjektet vil vi gjerne få sende en hjertelig takk til de elevene, klassestyrerne og skolelederne som åpnet klasserommene sine for oss. Dere har blant annet gitt oss en enestående mulighet til å dokumentere aktiviteten i klasserommene direkte, med den kvalitetssikring det innebærer. Vi vil takke våre kolleger ved Avdeling for kurs, forskning og utviklingsarbeid, Skådalen kompetansesenter, for stimulerende samtaler både om og omkring prosjektet. Spesielt takkes også de øvrige sentrene for hørselshemmede i Statlig spesialpedagogisk støttesystem for bistand og støtte i arbeidet. I særlig grad gjelder dette Vestlandet kompetansesenter, som vurderte prosjektet som så viktig at senteret valgte å styrke det med i alt omkring to forskerårsverk i tillegg til Forskningsrådets bevilgning. Nevnes skal også Møller kompetansesenter, som bidro ved å redigere split-screen-opptak på CD-ROM og ved å stille dataprogrammet "Tegnbehandler" til disposisjon for prosjektet, med klargjøring av videoopptakene for analyse, og Nedre Gausen kompetansesenter, som stilte kontor og infrastruktur til rådighet for en av prosjektmedarbeiderne. Vi vil også takke våre samarbeidspartnere for øvrig og de ulike gruppene som har vært med på å drøfte prosjektet underveis. En redegjørelse for disse finnes i kapittel 1.3 og 1.4. Oslo, i november 2003 Arnfinn Muruvik Vonen prosjektleder iii

4 Forord...iii Kapittel 1 Innledning Bakgrunn for prosjektet Prosjektets mandat og hovedmål Medarbeidere og arbeidsfordeling i prosjektet Formidling underveis Rapportens oppbygning Kapittel 2 Opplæring av hørselshemmede elever Inkludering - allment Inkludering hørselshemmede elever Inkludering denne studien Framveksten av læreplaner for døve Forhistorien Utkast til fagplaner for døve elever, tospråklig opplæring Forskrift for grunnskolen, ny 2-4 (1994) Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa av juni Læreplanverket for den 10-årige grunnskolen (L97) Læreplaner for døve Tegnspråk som førstespråk Norsk for døve Engelsk for døve Drama og rytmikk for døve Kritikk av læreplanene for døve Konstruksjon av døvhet og døve elever Forholdet mellom språkene Bruken av termer Kapittel 3 Tidligere forskning Forskning om opplæring av døve barn Forskning om klasserommet Kapittel 4 Den sosiokulturelle teoriforankring Kunnskapen og sosiohistorien Dialogen og dialogismen Deltakelse og læring i et sosiokulturelt perspektiv Læring og deltakelse Læring og undervisning Læringens situerthet Inkludering, deltakelse og læring i døveundervisningen; noen drøftinger Kapittel 5 Design og metode Prosjektets spørsmål og noen sentrale definisjoner Planlegging av feltarbeidet Feltarbeidet Informantsamtaler Punktobservasjonsnotater Feltnotater Videoopptak Analyser Validitet v

5 Kapittel 6 Arenaer for opplæring av døve elever Hvor får elevene opplæring etter Konstituering av læringsmiljø Forholdet mellom 2-6 og Eksamensresultater etter 10. klasse Kapittel 7 Punktobservasjoner Bakgrunn Punktobservasjonsskjema Antall observasjoner pr skole Spørsmål og analysemetode Resultater, hyppigst forekommende aktiviteter Læreraktivitet Klasseaktivitet Enkeltelever Doblingslærer Assistent Tre skoletyper: Skole ved kompetansesenter, bostedsskole og kommunal skole/klasse for døve Småskoletrinn versus ungdomstrinn Drøfting Klassens kommunikative rom Forekomst av gruppearbeid Bruk av tolk Lekepreget aktivitet Konklusjon og videre analyser Kapittel 8 Språkbruk og samhandling i klasserommet Leksjonstyper som analyseverktøy Sahlströms typologi Bagga-Guptas typologi Aktivitetssegmenter Våre definisjoner: Leksjonstyper, aktivitetssegmenter og analysekategorier Forekomst av leksjonstyper Lærerledet leksjon Første til femte klasse bostedsskole Oppsummering Første til femte klasse skole/klasse for døve Oppsummering Sjette til tiende klasse bostedsskole og skole/klasse for døve Arbeidsleksjon Første til femte klasse bostedsskole Første til femte klasse skole/klasse for døve Sjette til tiende klasse bostedsskole Sjette til tiende klasse skole/klasse for døve Oppsummering vi

6 8.4 Blandet leksjon Første til femte klasse bostedsskole Første til femte klasse skole/klasse for døve Sjette til tiende klasse bostedsskole Sjette til tiende klasse skole/klasse for døve Oppsummering Avsluttende kommentarer Kapittel 9 Videoanalyse av klasserommets diskursmønstre Videoanalyse Design og metode Framgangsmåte Oversikt over datamaterialet Utvalg Transkripsjon Teori og analytisk fokus Klasseromsinteraksjon som dialog Deltakerasymmetri som analytisk fokus Bruk av medierende redskaper som analytisk fokus Analyse av tolkemediert deltakelse og deltakerasymmetri Eksempel I Eksempel II Eksempel III Oppsummering og drøfting: Tolkemediert deltakelse og deltakerasymmetri Analyse av deltakerasymmetri ved gruppearbeid Eksempel I Eksempel II Eksempel III Oppsummering og drøfting: Deltakerasymmetri ved gruppearbeid Analyse av bruk av medierende redskaper Modaliteter Bokstavering Dramatisering Oppsummering og drøfting: Bruk av medierende redskaper Kapittel 10 Tematiske emner Skolens tilrettelegging av opplæringen Skoler/klasser for døve Bostedsskoler Ikke-læreplanspesifikke forhold ved undervisningen Skole/klasse for døve Bostedsskoler Læreplanspesifikke forhold ved undervisningen Skole/klasse for døve Bostedsskole Læreverk og læremidler for døve Kompetanseutvikling i hjem og skole vii

7 Kapittel 11 Drøfting Evaluere innføringen av læreplaner for døve Læreplanene som uttrykk for anerkjenning av tegnspråk Læreplaner for døve versus individuelt tilpasset opplæring Evaluering av opplæringen av døve elever i et videre perspektiv Skolenivå Klassenivå aktiviteter Interaksjonsnivå Visuelt orientert didaktikk Beskrivelsesmåte Nye modeller for tospråklig opplæring Hvilken forskjell gjør læreplaner for døve? Etterord: "Coincidentia oppositorum" Referanseliste viii

8 Kapittel 1 Innledning I denne innledningen redegjør vi for prosjektets bakgrunn, mandat/målsetting, arbeidsdelingen i prosjektgruppen, formidling underveis i prosjektet og til slutt gis det en oversikt over oppbygningen av rapporten. 1.1 Bakgrunn for prosjektet Med Læreplanverket for den 10-årige grunnskolen (KUF 1996) ble det i 1997 for første gang i Norge innført egne læreplaner for døve elever i flere sentrale skolefag. Samtidig ble døve elever gitt rett til opplæring i og på tegnspråk, først gjennom 2-4 i Forskrift for grunnskolen, og senere gjennom 2-6 i Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (Opplæringsloven), som ble vedtatt av Stortinget i 1998 (KUF 1998). Med retten følger også en rett til utvidet timetall i forhold til andre elever i grunnskolen. Innføringen av retten til opplæring i og på tegnspråk i 1997 var forberedt ved hjelp av ulike tiltak fra det daværende Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementets (KUF) side, og i forordet til Læreplanverkets publikasjon med de fleste egne læreplanene for døve (KUF 1997a) uttalte departementet at man ville følge opp innføringen av disse læreplanene med en evaluering. I brev til Norges forskningsråd datert ba departementet Forskningsrådet "ta nødvendige initiativ overfor relevante forskningsinstitusjoner med sikte på en slik evaluering" og overførte og ga tilsagn om midler til å gjennomføre evalueringen. Evalueringen skulle foretas i tilknytning til hovedevalueringen av Reform 97, som allerede var igangsatt i Forskningsrådet i form av et forskningsprogram med hjemmel i et oppdragsbrev fra departementet i Forskningsrådet foretok en separat utlysning av midlene våren 2001, og Skådalen kompetansesenter fikk tildelt midlene på bakgrunn av sin prosjektsøknad. 1.2 Prosjektets mandat og hovedmål Ifølge Forskningsrådets utlysningsbrev skulle prosjektet "evaluere innføringen av læreplaner for døve", samtidig som det skulle "evaluere grunnskoleopplæringen for 9

9 døve i et videre perspektiv". Det er vel kjent at opplæring av døve elever organiseres på ulike måter og skjer dels i egne skoler/klasser for døve, dels i bostedsskoler. Hovedmålet for prosjektet i henhold til prosjektbeskrivelsen fra Skådalen kompetansesenter er "å få fram beskrivelser av ulike måter å organisere opplæring av døve elever med vekt på sammenhengen mellom språk/kommunikasjon, interaksjon og kontekstuelle forhold". Prosjektperioden var fra tildeling skjedde i mai 2001, til utløpet av 2. kvartal Medarbeidere og arbeidsfordeling i prosjektet Prosjektleder har vært professor Arnfinn Muruvik Vonen, som har brukt av sin forskningstid både ved Skådalen kompetansesenter og ved Institutt for spesialpedagogikk, Universitetet i Oslo, i alt 20% stillingsressurs i tiden For å gjennomføre prosjektet engasjerte Skådalen kompetansesenter to forskere til prosjektet i stillinger som varierte mellom 50 og 100% gjennom perioden, dr.polit. Stein Erik Ohna og spesialpedagog Oddvar Hjulstad. For Ohnas del er også forskningstid ved Høgskolen i Stavanger brukt. I tillegg fikk cand.sociol. Grete Høie ved Skådalen kompetansesenter avsatt en del av sin arbeidstid til arbeid med prosjektet. Ohna har fungert som prosjektets daglige leder. Ved prosjektstart ble de ulike kompetansesentrene for hørselshemmede kontaktet med tanke på rekruttering av hovedfagsstudenter eller andre som kunne avsette arbeidstid til å delta i prosjektarbeidet, slik at de tildelte midlene kunne suppleres med innsats med annen finansiering. Som resultat av denne henvendelsen ble prosjektgruppen utvidet med to forskere ved Vestlandet kompetansesenter, cand.psychol. Sissel M. Grønlie og spesialpedagog Ellinor Hjelmervik, som begge fikk avsatt ca. halvparten av sin arbeidstid til arbeid med prosjektet. Som det vil framgå av metodebeskrivelsen i kapittel 5, er hoveddelen av de empiriske dataene i denne studien samlet inn i ukelange observasjonsperioder i ti klasserom der det gikk elever som var døve i opplæringslovens forstand i undersøkelsesperioden (våren 2002). Disse observasjonene ble foretatt av forskerne Grønlie, Hjelmervik, Hjulstad og Ohna samt hovedfagsstudent Karen Sørlien Barli (se nedenfor). Analysearbeidet ble i hovedsak utført av Grønlie, Hjelmervik, Hjulstad og Ohna, 10

10 der Hjelmervik og Hjulstad hadde et spesielt ansvar for analysen av videoopptakene. Selve skrivearbeidet i denne rapporten ble hovedsakelig foretatt av Ohna og Hjulstad, sistnevnte igjen med hovedansvar for de delene som handler om videoanalysen, og med mindre bidrag fra Vonen. Høies bidrag har, i tillegg til hennes bidrag under planleggings- og analysefasene, dels vært å koordinere prosjektets administrative sider i det daglige, dels å kvalitetssikre sluttrapporten, både faglig og på andre måter. Til tross for at de enkelte medarbeiderne altså har bidratt på forskjellig vis, er rapporten å betrakte som et fellesprodukt. Spesialpedagog Karen Sørlien Barli ved Skådalen kompetansesenter ble trukket inn i prosjektet gjennom arbeidet med sin hovedoppgave i spesialpedagogikk ved Universitetet i Oslo, og deltok som nevnt også i datainnsamlingen for hovedprosjektet. Oppgaven hennes, som er publisert som Barli (2003), er å betrakte som en delstudie i den forstand at den behandler et datamateriale som overlapper dataene i hovedprosjektet, og at den deler hovedprosjektets teoretiske forankring, men den er likevel et selvstendig stykke arbeid. Tidligere senterleder ved Skådalen kompetansesenter, nå pensjonist, cand.paed. spec. Knut Arnesen, har bidratt til prosjektet gjennom deltakelse på arbeidsmøter og sitt arbeid med en artikkel om den historiske bakgrunnen for dagens situasjon i døveundervisningen (Arnesen 2003), som ligger til grunn for framstillingen i kapittel 2.2. I ulike faser har arbeidet med prosjektet også nytt godt av innspill som har vært innhentet fra høgskolelektor Calle Dons, Høgskolen i Sør-Trøndelag, og pedagogisk lingvist Elizabeth Engen, Providence, RI, USA. Samtlige forskere i prosjektet er hørende. Selv om de av oss som har observert i klasserommene, har høy tegnspråkkompetanse i tillegg til høy faglig kompetanse, er det i utgangspunktet en svakhet ved undersøkelsen at døve forskere ikke har deltatt. Blant annet tror vi det er mulighet for at tegnspråklige døve forskere ville kunnet avdekke forhold både i detaljer og i helhet som er forblitt skjult for oss. Imidlertid er det få døve i Norge med relevant forskningskompetanse, og i dette tilfellet fant vi ingen med ledig kapasitet til å delta i prosjektet. Vi henvendte oss ved prosjektstart forsommeren 2001 til ledelsen i Døves Akademiske Forening i Oslo med forespørsel om eventuelle døve hovedfagsstudenter som kunne skrive sine oppgaver innenfor 11

11 rammene av prosjektet, men fikk til svar at det pr. da dessverre ikke var noen døve studenter som kunne være aktuelle. For likevel å åpne for innspill fra døves perspektiv la vi relativt stor vekt på kontakt med døveorganisasjonen under prosjektets gang. 1.4 Formidling underveis Innenfor Forskningsrådets program Evaluering av Reform 97 ble vårt prosjekt gruppert under Temaområde 1: Læreplanverket, fag og praktisk pedagogisk virksomhet. Temaområdets leder Kirsti Klette og sekretær Elisabeth Bjørnestad arrangerte faglige møtepunkter for prosjektdeltakere fra dette temaområdet, noe som ble et fruktbart drøftingsforum. Også Forskningsrådets årlige programkonferanser var gode anledninger i så måte. Det har vært prosjektgruppens intensjon å oppsøke ulike berørte samfunnsinstanser i løpet av prosjektperioden. Dette har vært gjort i den hensikt å sikre at prosjektet utvikles i dialog med praksisfeltet, både som en del av den allmenne kvalitetssikringen av prosjektet og som en måte å styrke resultatenes relevans for den videre demokratiske prosessen i utviklingen av opplæringstilbudet for hørselshemmede elever. Prosjektet har enten i sin helhet eller deler av det vært presentert og drøftet i følgende sammenhenger (interne møter på Skådalen og Vestlandet kompetansesentre samt nettverksmøter i Temaområde 1 i forskningsprogrammet ikke medregnet): I. Presentasjoner ved forskningskonferanser og -seminarer: Ohna: A new curriculum for deaf children in Norway: a project presentation and some questions. Nordic Network on Disability Research, 5th Annual Research Conference, Danmarks Pædagogiske Universitet, København, oktober Ohna og Vonen: Towards a new compulsory school education for deaf pupils: how can the concept chaining be used in analyses of deaf education? Current Issues in Classroom Research: Practices, Praises and Perspectives, Universitetet i Oslo, mai Ohna og Hjulstad: Syllabuses for deaf pupils within an inclusive school. Nordic Network on Disability Research, 6th Annual Research Conference, Háskóli Íslands, Reykjavík, august Ohna og Hjulstad: På vei mot en ny grunnskole for døve. KKOM-DS Forskningsgrupp, Örebro universitet, november Ohna: Læring og kommunikasjon i visuelt orienterte klasserom. Lærerkompetanse for inkluderende opplæring, Høgskolen i Stavanger, desember

12 Hjelmervik og Hjulstad: Funksjonell tospråklighet hos døve barn. Nordisk barnespråksymposium, Nærland/Jæren, februar Ohna: Learning and communication in visually oriented classrooms: processes of inclusion and exclusion. NERA s 31st Congress, Danmarks Pædagogiske Universitet, København, mars Vonen og Ohna: På vei mot en ny grunnskoleopplæring for døve elever. Et prosjekt for evaluering av læreplaner for døve elever. Sluttkonferanse, Norges Forskningsråds program Evaluering av Reform 97, Oslo, mai Ohna: Researching processes of inclusion and exclusion in visually oriented classrooms. European Conference of Educational Research, Universität Hamburg, september II. Presentasjoner med drøfting på konferanser, seminarer og møter primært rettet inn mot fagfolk i praksisfeltet: Ohna: Nasjonalt FoU-utvalg for hørsels- og døvblindesektoren, Oslo, mai Ohna: Norsk Audiopedagogisk Forening, landskonferanse, Oslo, mars Hjulstad og Vonen: Vetland skole og Skådalen skole for hørselshemmede, felles planleggingsdag, Oslo, april Ohna: Møller kompetansesenter, Trondheim, mai Ohna: Nedre Gausen kompetansesenter, Holmestrand, august Ohna: Sektorstyre hørsel, Statlig spesialpedagogisk støttesystem, Molde, august Ohna: Fagsamling og 10-årsjubileum for audiopedagoger av 1993, Bergen, september Grønlie og Hjelmervik: Nordisk rektorkonferanse for døveskolene, Vestlandet kompetansesenter, Bergen, september Ohna: Fagtorget 2003, Trondheim, november III. Presentasjoner med drøfting på konferanser, seminarer og møter rettet inn mot foreldre til hørselshemmede barn og mot døveorganisasjonen: Ohna: Landskonferanser for FAU for hørselssektoren og/eller Brukerrådene ved kompetansesentrene for hørselshemmede, Gardermoen, oktober 2001, Oslo, september 2002 og Gardermoen, oktober Ohna: Styret i Norges Døveforbund, Stavanger, oktober Grønlie og Hjelmervik: Bergen Døvesenter, november Ohna: Oslo Døveforening, februar Rapportens oppbygning Etter dette innledningskapitlet (kapittel 1) følger først tre bakgrunnskapitler. Kapittel 2 Opplæring av hørselshemmede elever presenterer og drøfter først inkluderingsbegrepet, som har blitt et sentralt begrep i både faglitteratur og læreplandokumenter i 13

13 de senere år, også i litteratur som omhandler opplæring av hørselshemmede. Deretter gis en kortfattet historisk framstilling av framveksten av læreplaner for døve elever i Norge og en redegjørelse for de gjeldende egne læreplanene for døve, samt en avklaring av terminologien i rapporten. Kapittel 3 Tidligere forskning inneholder en kortfattet presentasjon av tidligere forskning om døve elever og om klasserommet. I kapittel 4 Den sosiokulturelle teoriforankring presenteres det teoretiske perspektivet som prosjektet bygger på, et dialogisk, sosiokulturelt perspektiv på læring som knytter læringsbegrepet tett opp til begreper som deltakelse og inkludering. Sentrale begreper i prosjektet, som klassens kommunikative rom, gis her en teoretisk forankring. Kapittel 5 Design og metode gjør rede for prosjektets overordnede problemstillinger og hvordan vi valgte å gå fram for å besvare dem. Merk at undersøkelsen omfatter innsamling av flere ulike slags datamateriale (feltnotater, punktobservasjoner, intervjuer m.m.) med til dels ulike prosedyrer for analyse, og at disse særegne metodeelementene er beskrevet i de enkelte resultatkapitlene 6-10, særlig i kapitlene 7, 8 og 9. Kapittel 6 Arenaer for opplæring av døve elever er vesentlig basert på intervjuer med skoleledere i forkant av klasseromsobservasjonene og gir en oversikt over arenaer for opplæring av elever som er døve i læreplanverkets forstand. Kapitlet inneholder også eksamensresultater i fag for døve elever for årene Kapittel 7 Punktobservasjoner er en kvantitativ analyse av den registreringen av aktiviteten i klasserommet som ble foretatt ved hjelp av punktobservasjonsskjemaer. Analysen leder blant annet fram til identifikasjon av noen sentrale aktiviteter i klasserommet. Kapittel 8 Språkbruk og samhandling i klasserommet bearbeider den kvantitative analysen i kapittel 7 videre og innfører følgende fem aktivitetssegmenter: Helklasseformidling, helklassesamtale, individuelt arbeid, gruppearbeid og forflytning. Med forankring i disse defineres de tre leksjonstypene lærerledet leksjon, arbeidsleksjon og blandet leksjon. Aktivitetssegmentene og leksjonstypene brukes i videre analyse av både punktobservasjonene og feltnotatene med utgangspunkt i 24 eksempler/cases fra klasseromsobservasjonene som er kjennetegnet ved ulike leksjonstyper, 14

14 ulike skole-/klassetyper og ulike alderstrinn. I konklusjonen for dette omfattende kapitlet framheves funn knyttet til klassens kommunikative rom, til tolkerollen og til språklig variasjon. I kapittel 9 Videoanalyse av klasserommets diskursmønstre presenteres videoanalysen som inngår i prosjektet. Oppmerksomheten i analysen rettes her først og fremst mot deltakerstrukturer i klasseromskommunikasjonen (særlig asymmetrier) og mot medierende redskaper i klasserommet, særlig bruk av språklige modaliteter. Etter en teoretisk og metodisk gjennomgåelse av disse begrepene og fokuset på dem gjennomgås en rekke eksempler på deltakerstrukturer og bruk av medierende redskaper. Analysen av deltakerasymmetri i tolkemediert deltakelse presenterer ulike måter å møte utfordringene knyttet til å undervise i en klasse der det brukes både læreplaner for døve og læreplaner for hørende. I analysen av deltakerasymmetri ved gruppearbeid og ved bruk av medierende redskaper ses ulike deltakerstrategier fra den døve elevens side i gruppearbeidssituasjoner med hørende medelever. I analysen av bruk av medierende redskaper presenteres og drøftes en rekke eksempler på det mangfoldet av diskursive redskaper (språklige modaliteter, bruk av håndalfabet, dramatisering) som brukes i klasserom der det undervises etter læreplanene for døve. I kapittel 10 Tematiske emner, som er det siste empiriske kapitlet, løftes noen sentrale temaer opp til presentasjon og drøfting på tvers av datakildene. Temaene er henholdsvis skolens tilrettelegging av opplæringen, læreplanspesifikke og ikke-læreplanspesifikke forhold ved undervisningen, egne læremidler for døve og kompetanseutvikling i hjem og skole. Kapittel 11 Drøfting vender tilbake til prosjektets overordnede målsetninger, oppsummerer, og skisserer mulige veier videre. Rapporten avsluttes med et kort etterord. 15

15 Kapittel 2 Opplæring av hørselshemmede elever I dette kapitlet vil vi presentere verdier og rammer for opplæring av hørselshemmede elever i Norge. I første del av kapitlet vil de to sentrale begrepene tilpasset opplæring og inkludering bli presentert. Fordi begrepet inkludering er komplekst og brukes på ulike måter, vil begrepet bli belyst både i et internasjonalt perspektiv og i relasjon til opplæring av hørselshemmede elever. I kapitlets andre del vil vi løfte fram læreplanene for døve og den kontekst som vi mener disse må forstås i relasjon til. Skolens normative grunnlag finner vi først og fremst i opplæringsloven og i læreplanverket for grunnskolen. Sentrale begrep er tilpasset opplæring og inkludering. Opplæringslovens 1-2 (KUF 1996a:56) sier at tilpasset opplæring er en lovfestet rett for alle elever. "Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven og lærlingen". Dette utdypes i læreplanverket under kapitlet om "Einskapsskulen fellesskap og tilpassing". Her står det at "Grunnskulen byggjer på prinsippet om einskapsskulen om likeverdig og tilpassa opplæring for alle i eit samordna skulesystem bygd på det same læreplanverket" (KUF 1996a:56). Under kapitlet om "Tilpassing" sees inkludering i sammenheng med lokal tilpasning og individuell tilpasning. Individuell tilpassing presenteres på følgende måte: "Det lovfesta prinsippet om tilpassa opplæring skal komme til uttrykk i heile verksemda i skulen. Alle elevane, også dei med særlege vanskar eller særlege evner på ulike område, må få møte utfordringar som svarer til føresetnadene deira. Individuell tilpassing er nødvendig for at alle elever skal få eit likeverdig tilbod. Det krev at alle sidene ved opplæringa lærestoff, arbeidsmåtar, organisering og læremiddel blir lagde til rette med tanke å dei ulike føresetnadene elevane har. Grunnskulen som fellesskap skal vere inkluderande. Elevar med særskilte opplæringsbehov skal ta del i det sosiale, faglege og kulturelle fellesskapet på ein likeverdig måte. Det krev at alle elevar i utgangspunktet skal få opplæringa si i skulen på heimstaden og høyre til i eit klasse- og elevfellesskap." (KUF 1996a:58) Sitatet fra læreplanene viser at skolen på hjemstedet, bostedsskolen, spiller en viktig rolle i relasjon til hvor elevene skal få sin opplæring. Opplæring på bostedsskolen kan i noen tilfeller fravikes. For hørselshemmede elever vil dette være aktuelt når eleven 16

16 skal følge læreplaner for døve. I slike tilfeller kan kommunen, i samarbeid med foreldrene, bestemme at opplæringen skal legges til en annen skole i kommunen eller til en skole ved et kompetansesenter, jf. Opplæringslovens 2-6 andre ledd. Skogen og Holmberg (2002) peker på at begrepene tilpasset opplæring og inkludering representerer to sentrale aspekt ved dagens norske skole, både i den skolepolitiske tenkningen og når det gjelder de daglig praktiske utfordringene i skolen. De hevder at begrepet tilpasset opplæring representerer en "sammenfatning av en skolepolitisk drøm om at skolen skal kunne gi hver enkelt elev, uansett forutsetninger, en opplæring som er tilpasset disse forutsetningene" (Skogen og Holmberg 2002:17). De peker videre på at når læreplanen bruker begrepet opplæring og ikke undervisning, må det sees som en forskyvning fra undervisning til mer vektlegging av læring. Dvs at det er et mål at det skal utvikles en optimal læringssituasjon for hver enkelt elev, basert på den enkelte elevens ståsted, hvor læreplanverket er retningsgiver. Ser en tilpasset opplæring i sammenheng med ideen om inkluderende opplæring, peker de på at en har konturene av "en skole for alle, en skole med eleven i sentrum". Forfatterne hevder at selv om begrepet inkludering til tider kan være uklart, viser det likevel til "en skole hvor alle har like rettigheter til å få utnyttet sitt læringspotensial. Det dreier seg også om en skole der læringen skal kunne foregå i et fellesskap [og] der alle deltar med sine forutsetninger i demokratiets ånd". Videre hevder de at "selv om tilpasset opplæring og inkludering kan sees uavhengig av hverandre, og selv om det ene kan praktiseres uten det andre, representerer dagens skolepolitiske dokumenter en forventning om at begge deler skal gå opp i en høyere helhetlig enhet" (Skogen og Holmberg 2002:17). 2.1 Inkludering - allment Går en til litteraturen er det vanskelig å gi en universelt akseptert definisjon av inkludering og hva det er som skiller inkludering fra integrering. Flere av aspektene ved inkluderingsbegrepet ble også omfattet av integreringsbegrepet (jf. Blomkomiteens tre kriterier for integrering; tilhørighet til et sosialt fellesskap, delaktighet i fellesskapets goder og medansvar for oppgaver og forpliktelser (Dalen 1994:16)). Definisjoner av inkludering, så vel som modeller for hvordan en kan implementere definisjoner en er enig om, varierer fra det ene landet til det andre, fordi de vil reflektere sosiale og 17

17 kulturelle forhold i det enkelte land (Foster m.fl. 2003). Vislie (2003) peker på at kanskje er det mest fruktbart å betrakte inkludering som et forsøk på å introdusere en ny diskurs for opplæring. Selv om flere forskere og skolefolk hevder at termene integrering og inkludering i stor grad overlapper hverandre (i alle fall i den skandinaviske diskursen), legger Vislie vekt på at de to begrepene har ulike fokus og at de derfor ikke må forveksles. Integrering må sees i relasjon til en historie der segregering har vært en institusjonalisert praksis, og handler primært om systemreformer der en har vektlagt nedbygging av spesielle tilbud for grupper av elever med definerte vansker, med tanke på at flere skal få opplæring innenfor vanlige skoler. Integrering hadde ikke særlig fokus på undervisningen som sådan eller hva som skjedde i klasserommet. I politiske dokumenter tok en det mer eller mindre for gitt at endringer på systemnivået ville ha konsekvenser for undervisning og læring, og for praksis i klasserommet. Vislie (2003) peker på at i tiden etter 1994 har inkluderende opplæring fått økende oppmerksomhet i den internasjonale debatten, som et redskap for nyskaping innen opplæringsfeltet. Dette betyr likevel ikke at det er en allmenn og universell terminologi som alle kan enes om. Det viktige er at det internasjonale samfunnet, gjennom Unesco, har formelt adoptert en ny policy og en ny term. Det nye var at mens integrering fram til 1994 var det sentrale begrepet, representerer Salamanca-erklæringen (Unesco 1994) en endring til inkludering (inkluderende opplæring) som: challenges all exclusionary policies and practices in education; is based on a growing international consensus of the right of all children to a common education in their locality regardless of their background, attainment or disability; aims at providing good quality education for learners and a community based education for all (Unesco 1994) Når det gjelder hvilke områder inkludering er relevant for, vil noen legge vekt på at inkludering handler om å beskrive kvaliteten ved opplæringen av elever med særlige opplæringsmessige behov i integrerte settinger. Andre vektlegger at inkludering handler om hvordan skoler generelt møter alle elever, uten referanse til spesielle behov eller særlige forhold ved hvor det skjer. De engelske forskerne Sebba og Ainscow (1996) tilhører den siste gruppen og de betrakter inkludering som et nytt prinsipp som 18

18 både utfordrer den eksisterende praksis innenfor spesialundervisningen og kritiserer den vanlige opplæringen. (..) inclusion, therefore, is conceptualised not as how to assimilate individual pupils with identified special educational needs into existing forms of schooling but, instead, as how schools can be restructured in order to respond positively to all pupils as individuals." (Sebba og Ainscow 1996:9) Sebba og Ainscow legger vekt på at enhver definisjon av inkludering må gjøre et klart skille mellom integrering og inkludering, og hevder i den forbindelse at inkludering er ikke: Inkludering er: focusing on an individual or small group of pupils for whom the curriculum is adapted, different work is devised or support assistants are provided; about how to assimilate individual pupils with identified special educational needs into existing forms of schooling. (Sebba og Ainscow 1996:7-9) a process (rather than a state), by which a school attempts to respond to all pupils as individuals; regards inclusion and exclusion as connected processes. Schools developing more inclusive practices may need to consider both; emphasises the reconstructing of curricular provision in order to reach out to all pupils as individuals; emphasises overall school effectiveness; is of relevance to all phases and types of schools, possibly including special schools, since within any educational provision teachers face groups of students with diverse needs and are required to respond to this diversity. (Sebba og Ainscow 1996:7-9) I en slik forståelse handler inkludering ikke om å plassere elever med særlige opplæringsmessige behov i vanlige skoler. I stedet for å ha fokus på definerte kategorier av elever, vendes blikket mot klasser og skoler, og en stiller spørsmålet om hvordan alle skoler kan reorganiseres for å møte alle elever som individer med ulike behov. Inkludering blir knyttet til prosesser på skolen, prosesser for å unngå å ekskludere elever fra fellesskapet. Inkludering kan ikke reserveres til noen bestemte skoleslag (for eksempel bostedsskoler) eller nivåer for deltaking i undervisningen (for eksempel at en skal 19

19 være fullstendig deltakende i alle aktiviteter). Inkludering er relevant for alle typer av skoler og alle typer av undervisning. Studier som undersøker kvaliteten ved opplæringen av elever med særlige opplæringsmessige behov i integrerte settinger vil ofte legge vekt på at betydningen av å måle graden av deltaking eller nivå av integrasjon som et ledd i arbeidet med å realisere målene omkring inkluderende opplæring (Hyde, personlig informasjon juni 2003). All den stund feltet opplæring av hørselshemmede elever har et avgrenset fokus, kan det ikke være overraskende at denne forståelsen ser ut til å være den vanlige måten å bruke inkluderingsbegrepet på innenfor dette fagfeltet. Men som en oversiktsartikkel i tidsskriftet Journal of Deaf Studies and Deaf Education peker på (Marschark, Young og Lukomski. 2002), brukes inkluderingsbegrepet på en vid måte også innen dette fagfeltet. Det kan derfor være verd å se nærmere på noen sider ved opplæring av hørselshemmede elever i relasjon til begrepet inkludering og integrering, før vi redegjør for vår måte å bruke inkluderingsbegrepet i denne studien Inkludering hørselshemmede elever Innenfor feltet opplæring av hørselshemmede elever har spørsmålet om skoleplassering vært et av de store stridsspørsmålene. Spørsmål omkring integrering og inkludering har derfor vært nært knyttet til hvor elevene skal få sin opplæring (Stinson og Antia 1999, Antia og Stinson 1999, Cawthon 2001). Marschark, Lang og Albertini (2002) viser til Forman (2001), Ashman og Elkins (1998) og peker på at det er viktig å skille mellom begrepene mainstreaming, inkludering og integrering. De legger vekt på at både inkludering og mainstreaming synes å handle om at elever skal gå i vanlige offentlige skoler (public schools), men at mainstreaming brukes om opplæringstilbud der elever også går i spesialklasser eller bruker spesialrom der det er spesialpedagoger og assistenter. Inkludering viser til opplæringstilbud der elevene får all opplæring og støtte innenfor rammen av den vanlige klassen og at elevene, i alle fall i prinsippet, er fullt deltakende i alle aspekter ved klassens og skolens liv. Integrering på sin side, refererer til opplæring som foregår i ulike former for programmer som er "(..) less segregated that special schools" (Marschark m.fl. 2002) hva enten dette er klasser for spesialundervisning i vanlige offentlige skoler eller vanlige klasser. 20

20 De australske forskerne Power og Hyde (2002) beskriver integrering på samme måte som Marschark m.fl. (2002), men legger en noe annen betydning i begrepene mainstreaming og inkludering. Mainstreaming bruker de for å referere til elever som er "enrolled in and participating in a regular class", mens begrepet inkludering relateres til "the outcome of a process wherby schools attempt to provide for the personal, social and learning needs of all their students". For å kunne måle hørselshemmede elevers grad av deltaking i klassen, har Power og Hyde tatt i bruk en typologi for "patterns of participation" som Mirenda (1998) har utviklet. Denne er et forsøk på å si noe om hvordan en kan forstå "suksess" i relasjon til skolepassering. Typologien brukes for å måle grad av deltaking i vanlige klasser med hørende elever, og søker å forklare både sosiale og skolefaglige aspekt ved en integrering, slik denne diskuteres i litteraturen om opplæring av døve og hørende elever. Typologien kan derfor være egnet for analyser av visse sider ved opplæringssituasjonen til døve og tunghørte elever som går i vanlige skoler. Typologien legger vekt på fire aspekt som en ramme for beskrivelse av deltaking i vanlige klasserom: Tre nivåer for integrering (full, selektiv og ingen) Fire nivåer for skolefaglig deltaking (konkurransedyktig, aktiv, involvert og ingen) Tre nivåer for uavhengighet (fullstendig, uavhengig med støtte og assistert) Fire nivåer for sosial deltaking (konkurransedyktig, aktiv, involvert og ingen) Marschark, Young og Lukomski (2002) peker på at inkludering også handler om muligheten for å kunne velge mellom et kontinuum av opplæringsmessige valg. Dersom en skal vurdere graden av suksess ved et inkluderende opplæringsprogram, er en avhengig av hvordan inkludering er definert. En må her ta hensyn til både hvordan hverdagslige opplæringsaktiviteter fungerer og hva slags verdier som opplæringen baserer seg på. Slik sett er det viktig å skille mellom "(..) an inclusive program and a culture of inclusion" (Marschark, Young og Lukomski 2002:188). Hva det synes å være enighet om er at dersom en skal lykkes med inkluderende opplæring, kreves det samarbeid mellom lærere, elever og foreldre. Hovedsaken er at inkludering er like mye 21

Inkludering på hvilke premisser? Oslo 09.04.2013

Inkludering på hvilke premisser? Oslo 09.04.2013 Inkludering på hvilke premisser? Oslo 09.04.2013 1 Fra segregering til inkludering Spesialskoleloven av 1951 Segregering som det rådende prinsipp Spesialundervisning i samsvar med reparasjonsprinsippet

Detaljer

The function of special education LP-konferansen 2015 Hamar 21. - 22. mai 2015

The function of special education LP-konferansen 2015 Hamar 21. - 22. mai 2015 SPEED-prosjektet The function of special education LP-konferansen 2015 Hamar 21. - 22. mai 2015 Peder Haug, Prosjektleiar og professor i pedagogikk Høgskulen i Volda 1 SPEED-prosjektet Eit samarbeid mellom

Detaljer

Kapittel 3. Den bimodalt tospråklige opplæringen

Kapittel 3. Den bimodalt tospråklige opplæringen Kapittel 3. Den bimodalt tospråklige opplæringen Dette kapittelet fokuserer på den bimodale tospråklige opplæringen og de prinsippene og ideene som ligger bak. Det sier seg selv at et grunnleggende prinsipp

Detaljer

Tjue år med rett til opplæring i og på tegnspråk hvor står vi i dag?

Tjue år med rett til opplæring i og på tegnspråk hvor står vi i dag? 21.03.2017 Tjue år med rett til opplæring i og på tegnspråk hvor står vi i dag? Arnfinn Muruvik Vonen, arnfinn.vonen@hioa.no Institutt for internasjonale studier og tolkeutdanning Høgskolen i Oslo og Akershus

Detaljer

Inkludering og spesialpedagogikk

Inkludering og spesialpedagogikk Inkludering og spesialpedagogikk Kjell-Arne Solli Høgskolen i Østfold avdeling lærerutdanning Motsetninger eller to sider av samme sak? Tegning af Roald Als i Dagbladet Politiken februar 2009 INCLUSION

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

En forskningsbasert modell

En forskningsbasert modell En forskningsbasert modell LP modellen bygger på forskning om: hva som kan forklare uro og disiplinproblemer i skolen elevers sosial og skolefaglige ut bytte i skolen hva som kjennetegner gode skoler den

Detaljer

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede?

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Innledning/Dronning Sonjas skolepris Kunnskapsløftet Kunnskapsløftet og synshemmede St.melding nr. 16 (2006-2007)

Detaljer

Studieplan i Tegnspråk modul 1, 9 studiepoeng

Studieplan i Tegnspråk modul 1, 9 studiepoeng 1 Til: AVDELINGSSTYRET Fra: DEKAN Saksframlegg ved: Wenche Salomonsen King Dato: 170908 A 20/08 Vedlegg: Studieplan i Tegnspråk modul 1, 9 studiepoeng Forslag til studieplan i Tegnspråk modul 1, 9 studiepoeng

Detaljer

Paradokser i tilpasset opplæring. Thomas Nordahl 26.10.09

Paradokser i tilpasset opplæring. Thomas Nordahl 26.10.09 Paradokser i tilpasset opplæring Thomas Nordahl 26.10.09 FoU-prosjektet - tilpasset opplæring og pedagogisk praksis Hensikten har vært å utvikle ny forskningsbasert kunnskap om forholdet mellom den pedagogiske

Detaljer

Til Kunnskapsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo

Til Kunnskapsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Utdanningsforbundet er landets største fagforening for pedagogisk personale med sine ca. 149 000 medlemmer. Utdanningsforbundet vedtok i 2001 å opprette en egen nasjonal avdeling for å ivareta de spesifikke

Detaljer

Innhald SPESIALPEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PÅ FRAMTIDA

Innhald SPESIALPEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PÅ FRAMTIDA Innhald Forord... 11 Spesialpedagogikk, skole og oppvekst i lys av ein forfattarskap... 13 Reidun Tangen Innleiing... 13 Spesialpedagogiske perspektiv på framtida i tilbakeblikk.. 15 Oppvekst, skole og

Detaljer

TILPASSA OPPLÆRING I BARNEHAGE OG SKOLE

TILPASSA OPPLÆRING I BARNEHAGE OG SKOLE TILPASSA OPPLÆRING I BARNEHAGE OG SKOLE PROSEDYRER SPESIALPEDAGOGISK HJELP/SPESIALUNDERVISNING HOLTÅLEN OG RØROS 2008 2 INNHOLD 1 Tilpassa opplæring i barnehage og skole s 3 1.1 Barnehagen s 3 1.2 Skolen

Detaljer

Praktisk-Pedagogisk utdanning

Praktisk-Pedagogisk utdanning Veiledningshefte Praktisk-Pedagogisk utdanning De ulike målområdene i rammeplanen for Praktisk-pedagogisk utdanning er å betrakte som innholdet i praksisopplæringen. Samlet sett skal praksisopplæringen

Detaljer

Kapittel 7. Kartlegging av den bimodale tospråklige utviklingen hos døve og sterkt tunghørte barn og unge

Kapittel 7. Kartlegging av den bimodale tospråklige utviklingen hos døve og sterkt tunghørte barn og unge Kapittel 7. Kartlegging av den bimodale tospråklige utviklingen hos døve og sterkt tunghørte barn og unge Kapittel 7 forteller hvordan kartlegging av døve og sterkt tunghørte barns tospråklige utvikling

Detaljer

Likeverdig opplæring. - et bidrag til å forstå sentrale begreper. Likeverdig opplæring Inkludering Tilpasset opplæring Spesialundervisning

Likeverdig opplæring. - et bidrag til å forstå sentrale begreper. Likeverdig opplæring Inkludering Tilpasset opplæring Spesialundervisning Likeverdig opplæring - et bidrag til å forstå sentrale begreper Likeverdig opplæring Inkludering Tilpasset opplæring Spesialundervisning Utdanningsdirektoratet Utdanningsdirektoratet har ansvaret for utviklingen

Detaljer

Ståstedsanalysen. September Margot Bergesen og Inger Sofie B Hurlen

Ståstedsanalysen. September Margot Bergesen og Inger Sofie B Hurlen Ståstedsanalysen September 2013 Margot Bergesen og Inger Sofie B Hurlen 1 HVA? HVORFOR? HVORDAN? 2 Hva er ståstedsanalysen? Et verktøy for skoleutvikling Et refleksjons- og prosessverktøy for felles vurdering

Detaljer

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 3

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 3 2PEL5101-3 Pedagogikk og elevkunnskap 3 Emnekode: 2PEL5101-3 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan i pedagogikk og elevkunnskap

Detaljer

Utdanning i samfunnsperspektiv Læringsmiljø og elevresultater. Thomas Nordahl

Utdanning i samfunnsperspektiv Læringsmiljø og elevresultater. Thomas Nordahl Utdanning i samfunnsperspektiv Læringsmiljø og elevresultater Thomas Nordahl Innhold Utdanningens betydning for barn og unge. Hva virker og hva virker ikke på læring? Et rammeverk for forbedringsarbeid.

Detaljer

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 LSU300-Kr.sand Forside Flervalg Automatisk poengsum Levert

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 LSU300-Kr.sand Forside Flervalg Automatisk poengsum Levert LSU300 1 Ledelse, samarbeid og utviklingsarbeid Kandidat 5307 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 LSU300-Kr.sand Forside Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 LSU300- Kr.sand - oppgave 1 Skriveoppgave

Detaljer

5E-modellen og utforskende undervisning

5E-modellen og utforskende undervisning Sesjon CD4.2: 5E-modellen og utforskende undervisning 5E-modellen som praktisk tilnærming til utforskende undervisning, for å hjelpe lærere til å gjøre den utforskende undervisningen mer eksplisitt og

Detaljer

SWOT for skoleeier. En modell for å analysere skoleeiers situasjon og behov

SWOT for skoleeier. En modell for å analysere skoleeiers situasjon og behov 1 SWOT for skoleeier En modell for å analysere skoleeiers situasjon og behov 2 1 Aktivt skoleeierskap og kvalitetsvurdering Nasjonal, kommunal og skolebasert vurdering gir skole- og kommunenivået forholdsvis

Detaljer

Spesialpedagogikk 1, 30 stp, Levanger

Spesialpedagogikk 1, 30 stp, Levanger NO EN Spesialpedagogikk 1, 30 stp, Levanger Barn og unge med særskilte behov møter vi daglig i barnehage og skole. Ønsker du å perfeksjonere deg for å arbeide med denne gruppa, er dette studiet midt i

Detaljer

Hensikten med studien:

Hensikten med studien: Elevenes første møte med multiplikasjon på småskoletrinnet En sosiokulturell tilnærming til appropriering av multiplikasjon i klasserommet Odd Tore Kaufmann Hensikten med studien:. er å gi teoretiske og

Detaljer

Å sette lesingen i system!

Å sette lesingen i system! Å sette lesingen i system! Det finnes trolig ikke en rektor, spesialpedagog eller lærer som ikke vil skrive under på at lesing er en av de viktigste ferdighetene elevene skal tilegne seg i løpet av grunnskolen.

Detaljer

Spesialpedagogisk hjelp som vilkår for deltakelse i barnefellesskap for de yngste barna i barnehagen. Statpedkonferansen 2016

Spesialpedagogisk hjelp som vilkår for deltakelse i barnefellesskap for de yngste barna i barnehagen. Statpedkonferansen 2016 Spesialpedagogisk hjelp som vilkår for deltakelse i barnefellesskap for de yngste barna i barnehagen Statpedkonferansen 2016 Spesialpedagogisk hjelp: en annerledes barnehagehverdag B Spesialpedagog Assistent/

Detaljer

Retningslinjer for brukermedvirkning i Statped. Gjeldende fra Revidert i nasjonalt brukerråd

Retningslinjer for brukermedvirkning i Statped. Gjeldende fra Revidert i nasjonalt brukerråd Retningslinjer for brukermedvirkning i Statped Gjeldende fra 01.01.13 Revidert i nasjonalt brukerråd 27.11.2013 0 Innhold 1. STATPED... 1 1.1. TJENESTEYTING... 1 1.2. BRUKERPERSPEKTIV... 1 1.3. ORGANISASJON...

Detaljer

Samarbeid mellom skole og hjem. serie HEFTE. Nr

Samarbeid mellom skole og hjem. serie HEFTE. Nr Samarbeid mellom skole og hjem serie Nr. 1 2005 www.utdanningsforbundet.no Innhold Forord............................. 4 En god dialog...................... 5 Informasjon, dialog og medvirkning.. 7 Utfordringer.......................

Detaljer

Forord av Anne Davies

Forord av Anne Davies Forord av Anne Davies Anne Davies (ph.d.) er en canadisk forfatter, lærer, konsulent og forsker som har bred erfaring med kompetanseutvikling for lærere, skoleledere og kommuner både i Canada og USA. Hennes

Detaljer

Likeverdig og inkluderende opplæring

Likeverdig og inkluderende opplæring Elsa Skarbøvik: 1 Likeverdig og inkluderende opplæring Innlegg 15. oktober 2004 I innstillingen (nr. 268) til St.m. 30 står det om skolens mål: å gi barn og unge allmenndannelse, personlig utvikling, kunnskap

Detaljer

Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen

Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Unge Funksjonshemmedes merknader til: St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Generelle merknader Stortingsmelding

Detaljer

Formål og hovedområder engelsk Grünerløkka skole Revidert høst 2016

Formål og hovedområder engelsk Grünerløkka skole Revidert høst 2016 Formål og hovedområder engelsk Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål med faget Engelsk er et verdensspråk. I møte med mennesker fra andre land, hjemme eller på reiser, har vi ofte bruk for engelsk.

Detaljer

Foreldreengasjement i skolen Professor Thomas Nordahl. Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Gardermoen 24.10.2009

Foreldreengasjement i skolen Professor Thomas Nordahl. Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Gardermoen 24.10.2009 Foreldreengasjement i skolen Professor Thomas Nordahl Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Gardermoen 24.10.2009 Tre scenarier Outsourcing av barndommen Skolen tar ansvar for læring i skolefag og foreldrene

Detaljer

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Høst 2013 Vår 2017 1 Innholdsfortegnelse VISJON... 3 FORORD... 4 INNLEDNING... 5 FOKUSOMRÅDE 1: KLASSELEDELSE varme og tydelighet... 7 FOKUSOMRÅDE 2: TILPASSET OPPLÆRING

Detaljer

God læring for alle!

God læring for alle! Pedagogisk utviklingsplan for Eidsbergskolen 2012 2016 God læring for alle! 19.09.2012 Innholdsfortegnelse: Pedagogisk utviklingsplan... 1 Innledning:... 2 Forankring i kommuneplanen for Eidsberg:... 3

Detaljer

Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen?

Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen? Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen? Forskning og annen kunnskap viser variasjoner mellom og innad i kommuner/ fylkeskommuner: Behov for tydeligere nasjonale myndigheter

Detaljer

Forskningsbasert utdanning i BLU

Forskningsbasert utdanning i BLU Forskningsbasert utdanning i BLU Seminar om implementering av barnehagelærerutdanning SAS hotellet Oslo 17. januar 2013 Prorektor Ivar Selmer Olsen Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning

Detaljer

Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen?

Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen? Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen? Forskning og annen kunnskap viser variasjoner mellom og innad i kommuner/ fylkeskommuner: Behov for tydeligere nasjonale myndigheter

Detaljer

Dei nye grunnskulelærarutdanningane: - Differensiering - Intergrering - Forskingsforankring. Knut Steinar Engelsen, Høgskolen Stord/Haugesund

Dei nye grunnskulelærarutdanningane: - Differensiering - Intergrering - Forskingsforankring. Knut Steinar Engelsen, Høgskolen Stord/Haugesund Dei nye grunnskulelærarutdanningane: - Differensiering - Intergrering - Forskingsforankring Knut Steinar Engelsen, Høgskolen Stord/Haugesund PISA 2010 Our teachers are well educated and well dedicated

Detaljer

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for trinn og trinn

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for trinn og trinn Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn 1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning, og som

Detaljer

Spesialundervisning Prinsippnotat vedtatt januar 2015

Spesialundervisning Prinsippnotat vedtatt januar 2015 Vedtatt av FUG-utvalget 2012 2015 Spesialundervisning Prinsippnotat vedtatt januar 2015 Det har vært et politisk mål at færre elever får spesialundervisning og at flere elever med behov for og rett til

Detaljer

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Sist oppdatert: juni 2013 Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer

Detaljer

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Utdanningsavdelingen

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Utdanningsavdelingen FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Utdanningsavdelingen Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Deres ref.: Deres dato: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 07.03.2006 2006/4806 FM-UA Monica Elin Lillebø

Detaljer

Tilpasset opplæring tilpasset hvem? Hva vet vi om tilpasset opplæring i norsk skole

Tilpasset opplæring tilpasset hvem? Hva vet vi om tilpasset opplæring i norsk skole Tilpasset opplæring tilpasset hvem? Hva vet vi om tilpasset opplæring i norsk skole Kristin Børte, PhD og Lotta Johansson, PhD Forskere ved Kunnskapssenter for utdanning Faglig råd for PP-tjenestens konferanse

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Rammeverk for grunnleggende ferdigheter i tegnspråk

Rammeverk for grunnleggende ferdigheter i tegnspråk Rammeverk for grunnleggende ferdigheter i tegnspråk Et tillegg til rammeverk for grunnleggende ferdigheter Fotograf Jannecke Jill Moursund Innhold Innledning... 3 Rammeverk for grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Undervisning i barnehagen? Anne S. E. Hammer, Avdeling for lærerutdanning, HiB

Undervisning i barnehagen? Anne S. E. Hammer, Avdeling for lærerutdanning, HiB Undervisning i barnehagen? Anne S. E. Hammer, Avdeling for lærerutdanning, HiB Bakgrunnen for å stille dette spørsmålet: Funn fra en komparativ studie med fokus på førskolelæreres tilnærming til naturfag

Detaljer

Kompetansebegrepet i Kunnskapsløftet

Kompetansebegrepet i Kunnskapsløftet Kompetansebegrepet i Kunnskapsløftet Kompetansebegrepets relevans for realkompetansevurdering Realkompetansevurdering skal ta utgangspunkt i kompetansemålene Læreplanene for fag angir læringsutbyttet (kompetanser),

Detaljer

TILPASSET OPPLÆRING. Samarbeidsrutiner skole og PPT Orkdal og Agdenes kommune

TILPASSET OPPLÆRING. Samarbeidsrutiner skole og PPT Orkdal og Agdenes kommune TILPASSET OPPLÆRING Samarbeidsrutiner skole og PPT Orkdal og Agdenes kommune På skolen har jeg blitt møtt med tillit, respekt og krav og de har gitt meg utfordringer som har fremmet lærelysten min. Gjennom

Detaljer

GFU-skolen: språk og flerkultur. Velkommen til første samling!

GFU-skolen: språk og flerkultur. Velkommen til første samling! GFU-skolen: språk og flerkultur Velkommen til første samling! 10.10.2014 Program 9. okt. 2014, kl. 08.30-11.15 08.30: Introduksjon v/ Jannike Hegdal Nilssen og kort om kulturelt mangfold, språk og læring

Detaljer

Ledelse av et inkluderende læringsmiljø. Lars Arild Myhr - SePU

Ledelse av et inkluderende læringsmiljø. Lars Arild Myhr - SePU Ledelse av et inkluderende læringsmiljø Lars Arild Myhr - SePU Disposisjon Begrepet læringsmiljø Læringsmiljø og læringsutbytte Skole hjem samarbeid Opplæringa skal opne dører mot verda og framtida og

Detaljer

Tilpasset opplæring forskning og praksis

Tilpasset opplæring forskning og praksis Mette Bunting Tilpasset opplæring forskning og praksis 104449 GRMAT Tilpasset opplaering i forskning og 140101.indd 3 10.06.14 10:16 Forord «Anvendbar kunnskap» og «kunnskapsbasert praksis» er begreper

Detaljer

Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter

Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter Askøy 11. november 2005 del 2 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen 1 Oversikt Kompetanser og læring Grunnleggende

Detaljer

2PT27 Pedagogikk. Emnekode: 2PT27. Studiepoeng: 30. Språk. Forkunnskaper. Læringsutbytte. Norsk

2PT27 Pedagogikk. Emnekode: 2PT27. Studiepoeng: 30. Språk. Forkunnskaper. Læringsutbytte. Norsk 2PT27 Pedagogikk Emnekode: 2PT27 Studiepoeng: 30 Språk Norsk Forkunnskaper Læringsutbytte Pedagogikkfaget er et danningsfag som skal bidra til at studentene mestrer utfordringene i yrket som lærer i grunnskolen.

Detaljer

Eksamensoppgave i PED3041 Grunnleggende spesialpedagogiske problemstillinger

Eksamensoppgave i PED3041 Grunnleggende spesialpedagogiske problemstillinger Pedagogisk institutt Eksamensoppgave i PED3041 Grunnleggende spesialpedagogiske problemstillinger Faglig kontakt under eksamen: Lena Buseth Tlf.: 924 90 778 Eksamensdato: 8.12 2014 Eksamenstid (fra-til):

Detaljer

FORSKNINGSSIRKLER EN ARENA FOR ØKE BARNS DELTAKELSE I BARNEVERNET

FORSKNINGSSIRKLER EN ARENA FOR ØKE BARNS DELTAKELSE I BARNEVERNET FORSKNINGSSIRKLER EN ARENA FOR ØKE BARNS DELTAKELSE I BARNEVERNET Nordisk konferanse om familieråd og medvirkning 2. 3. november 2015 Tor Slettebø Diakonhjemmet Høgskole DISPOSISJON Egen interesse for

Detaljer

PALS Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling i skolen. en innsats for barn og unge med atferdsproblemer

PALS Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling i skolen. en innsats for barn og unge med atferdsproblemer PALS Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling i skolen en innsats for barn og unge med atferdsproblemer Atferdssenteret skal gjennom sin virksomhet bidra til at barn og unge med alvorlige

Detaljer

Barnehage- og skolebasert kompetanseutvikling

Barnehage- og skolebasert kompetanseutvikling Barnehage- og skolebasert kompetanseutvikling 17. november 2015 Utdanningsdirektoratet Radisson Blue Gardermoen Professor Halvor Bjørnsrud Kompetanseutvikling i barnehage og skole «Erfaring viser at kompetanseutvikling

Detaljer

Undervisning i barnehagen?

Undervisning i barnehagen? Undervisning i barnehagen? Anne S. E. Hammer Forskerfrøkonferanse i Stavanger, 8. mars 2013 Bakgrunnen for å stille dette spørsmålet Resultater fremkommet i en komparativ studie med fokus på førskolelæreres

Detaljer

KRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN

KRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN KRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN Vedtatt av NOKUTs styre 5. mai 2003, sist revidert 25.01.06. Innledning Lov om universiteter

Detaljer

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr.

Detaljer

Kapittel 11. Utfordringer i fremtiden

Kapittel 11. Utfordringer i fremtiden Kapittel 11. Utfordringer i fremtiden Dette kapittelet tar for seg utfordringer som kan møte døve og sterkt tunghørte elever i fremtiden og tar utgangspunkt i en artikkel av Vonen (2008). De som har jobbet

Detaljer

Refleksjonsnotat 1. - Et nytt fagområde. Av Kristina Halkidis S199078

Refleksjonsnotat 1. - Et nytt fagområde. Av Kristina Halkidis S199078 Refleksjonsnotat 1 - Et nytt fagområde Av Kristina Halkidis S199078 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Felleskurs i IKT- støttet læring... 3 Participatory Design... 3 Deltakeraktive læringsformer... 4

Detaljer

Ulikheter og variasjoner. Professor Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning København,

Ulikheter og variasjoner. Professor Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning København, Ulikheter og variasjoner Professor Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning København, 11.10.10 Utvalg og svarprosent Utvalg Antall Svarprosent Elever og klasselærers vurdering av elevene

Detaljer

Fase : Forprosjekt Navn : Lære å lære

Fase : Forprosjekt Navn : Lære å lære Fase : Forprosjekt Navn : Lære å lære 1. MÅL OG RAMMER 1.1 Bakgrunn I kommune delplan for undervisning har NLK følgende målsettinger : Øke læringsutbytte hos elevene med fokus på de 5 grunnleggende ferdigheter.

Detaljer

ANDRE PRAKSISPERIODE 16 UKER 25,5 STP BARNEVERNRELATERT ARBEID.

ANDRE PRAKSISPERIODE 16 UKER 25,5 STP BARNEVERNRELATERT ARBEID. ANDRE PRAKSISPERIODE 16 UKER 25,5 STP BARNEVERNRELATERT ARBEID. I Rammeplan og forskrift for Barnevernpedagogutdanningen, fastsatt 1. desember 2005, understrekes viktigheten av praksis. Her skisseres hensikten

Detaljer

Lærerprofesjonalitet i endring. - nye forventninger, ulike svar. Sølvi Mausethagen Senter for profesjonsstudier solvi.mausethagen@hioa.

Lærerprofesjonalitet i endring. - nye forventninger, ulike svar. Sølvi Mausethagen Senter for profesjonsstudier solvi.mausethagen@hioa. Lærerprofesjonalitet i endring - nye forventninger, ulike svar Sølvi Mausethagen Senter for profesjonsstudier solvi.mausethagen@hioa.no Innlandets utdanningskonferanse 11.mars 2014 Kamp om lærerprofesjonaliteten

Detaljer

Høringsuttalelse fra Lillegården kompetansesenter vedrørende

Høringsuttalelse fra Lillegården kompetansesenter vedrørende Høringsuttalelse fra Lillegården kompetansesenter vedrørende NOU2009:18 Rett til læring. Det vises til høringsbrev av 22.07.2009 Innstilling fra utvalget for bedre læring for barn, unge og voksne med særskilte

Detaljer

LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING

LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle kunnskap,

Detaljer

KRISTIANSUND KOMMUNE UTVIKLINGSSEKSJONEN

KRISTIANSUND KOMMUNE UTVIKLINGSSEKSJONEN Kunnskap Mangfold Likeverd Bakgrunn St.meld. Nr. 30 (2003-2004) Kultur for læring. Innst. S. Nr. 268 (2003-2004). Realiseres gjennom reform som har fått navnet: Målet Det beste i grunnopplæringen i Norge

Detaljer

Det nye KRL-faget fra 2005*

Det nye KRL-faget fra 2005* Det nye KRL-faget fra 2005* Ved Tormod Tobiassen, HiB Innhold: Førende dokumenter og lover Nytt i KRL-faget Nytt KRLnett >> www.krlnett.no Alfabetisk lenke-liste * * Den nye læreplanen for KRL er allerede

Detaljer

Hvordan forbedre pedagogisk praksis i barnehager og skoler? Thomas Nordahl

Hvordan forbedre pedagogisk praksis i barnehager og skoler? Thomas Nordahl Hvordan forbedre pedagogisk praksis i barnehager og skoler? Thomas Nordahl 15.03.16 Endring og forbedring er tap (Reeves, 2009) Et rammeverk for forbedringsarbeid i barnehager og skoler Forskningsbasert

Detaljer

Underveisvurdering og utvikling av elevenes læringsmiljø. Nils Ole Nilsen førstelektor Høgskolen i Bodø

Underveisvurdering og utvikling av elevenes læringsmiljø. Nils Ole Nilsen førstelektor Høgskolen i Bodø Underveisvurdering og utvikling av elevenes læringsmiljø Nils Ole Nilsen førstelektor Høgskolen i Bodø Undervurdering og utvikling av elevenes læringsmiljø Første utkast til program Dette skal jeg snakke

Detaljer

Deltidsopplæring for hørselshemmede grunnskoleelever

Deltidsopplæring for hørselshemmede grunnskoleelever Deltidsopplæring for hørselshemmede grunnskoleelever 1 Hva er Statpeds oppdrag for hørselshemmede elever? Statpeds arbeidsområder og ansvarsfelt er vedtatt av Stortinget. I Stortingsmelding 18 (2010-2011)

Detaljer

Kreativt partnerskap HVA HVORDAN HVORFOR

Kreativt partnerskap HVA HVORDAN HVORFOR Kreativt partnerskap i videregående skoler i Oppland 2013-14 Kreativt partnerskap HVA HVORDAN HVORFOR Kontakt: Vivian Haverstadløkken, rådgiver Kulturenheten Vivian.haverstadlokken@oppland.org www.oppland.ksys.no

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR BACHELOROPPGAVEN

RETNINGSLINJER FOR BACHELOROPPGAVEN RETNINGSLINJER FOR BACHELOROPPGAVEN Grunnskolelærerutdanningen Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning Høgskolen i Telemark Emnene PEL 104/504 Porsgrunn, september 2015 2 Innhold 1. Formål...

Detaljer

Læremidler og fagenes didaktikk Dagrun Skjelbred Odense, 5. november 2009 (forkortet versjon)

Læremidler og fagenes didaktikk Dagrun Skjelbred Odense, 5. november 2009 (forkortet versjon) Læremidler og fagenes didaktikk Dagrun Skjelbred Odense, 5. november 2009 (forkortet versjon) Disposisjon Presentasjon av prosjektet Lesing av fagtekster som grunnleggende ferdighet i fagene Kjennetegn

Detaljer

Presentasjon ved barnehagekonferanse Høgskolen i Østfold 4. mai 2012 Anne-Lise Arnesen anne-lise.arnesen@hiof.no

Presentasjon ved barnehagekonferanse Høgskolen i Østfold 4. mai 2012 Anne-Lise Arnesen anne-lise.arnesen@hiof.no Presentasjon ved barnehagekonferanse Høgskolen i Østfold 4. mai 2012 Anne-Lise Arnesen anne-lise.arnesen@hiof.no Prosjekt: Barnehagens arbeid for inkludering av barn med nedsatt funksjonsevne i profesjonsperspektiv

Detaljer

Skolens oppgave er å støtte hver elev slik at den enkelte opplever livet som trygt og meningsfylt

Skolens oppgave er å støtte hver elev slik at den enkelte opplever livet som trygt og meningsfylt Vedlegg 1 Elevsynet i høringsutkastet Eksempler hentet fra kap 1 Gjennom opplæringen skal elevene tilegne seg verdier som gir retning for deres livsutfoldelse, og de skal forberedes til å bli kloke og

Detaljer

Hjem skole-samarbeid: et perspektiv på tilpasset opplæring Jeg prøvde å forstå hva skolen ville meg

Hjem skole-samarbeid: et perspektiv på tilpasset opplæring Jeg prøvde å forstå hva skolen ville meg Hjem skole-samarbeid: et perspektiv på tilpasset opplæring Jeg prøvde å forstå hva skolen ville meg Skolekonferansen 2009 Sigrun Sand Høgskolen i Hedmark Opplæringsloven: All opplæring skal tilpasses evnene

Detaljer

STRATEGISK PLAN SELJEDALEN SKOLE Trygge, kreative og aktive elever i et stimulerende læringsmiljø.

STRATEGISK PLAN SELJEDALEN SKOLE Trygge, kreative og aktive elever i et stimulerende læringsmiljø. STRATEGISK PLAN SELJEDALEN SKOLE 2012-2016 1. Skolens verdigrunnlag Visjon for vår skole: Trygge, kreative og aktive elever i et stimulerende læringsmiljø. Seljedalen skole rommer barn fra mange kulturer,

Detaljer

Kollektiv kompetanseutvikling i videregående pplæring. Thomas Nordahl 19.08.15

Kollektiv kompetanseutvikling i videregående pplæring. Thomas Nordahl 19.08.15 Kollektiv kompetanseutvikling i videregående pplæring Thomas Nordahl 19.08.15 Utfordringer i videregående opplæring handler ikke om organisering eller insentiver, men primært om kompetanse hos lærere og

Detaljer

Grunnleggende prinsipper i LP-modellen og resultater. Professor Thomas Nordahl Aalborg

Grunnleggende prinsipper i LP-modellen og resultater. Professor Thomas Nordahl Aalborg Grunnleggende prinsipper i LP-modellen og resultater Professor Thomas Nordahl Aalborg 08.11.07 Hva er LP-modellen? En modell for pedagogisk analyse og tiltaksutvikling utviklet ut fra forskningsbasert

Detaljer

Kapittel 8. Spesialpedagogiske tiltak

Kapittel 8. Spesialpedagogiske tiltak Kapittel 8. Spesialpedagogiske tiltak Dette kapittelet handler om hvorvidt undervisning av døve og sterkt tunghørte er spesialundervisning, og når det kan være tilfellet. Først en illustrasjon av hvordan

Detaljer

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15 Halmstad barne- og ungdomsskole Dette er HBUS Skoleåret 2014/15 Innledning Dokumentet er utarbeidet ved Halmstad barne- og ungdomsskole. Dokumentet er et forpliktende dokument og styringsredskap for skolens

Detaljer

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat Frode Restad 31.10.2013 FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle

Detaljer

Kunnskapsløftet lærer elevene mer? Oslo, Professor Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning

Kunnskapsløftet lærer elevene mer? Oslo, Professor Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning Kunnskapsløftet lærer elevene mer? Oslo, 19.10.10 Professor Senter for praksisrettet utdanningsforskning Innledning og avgrensning Det er vanskelig å gi et sikkert svar på tittelen på fordraget Kunnskapsløftet

Detaljer

Høringsuttalelse til NOU 2010: 8: Med forskertrang og lekelyst

Høringsuttalelse til NOU 2010: 8: Med forskertrang og lekelyst Høringsuttalelse til NOU 2010: 8: Med forskertrang og lekelyst Fra Universitetet i Stavanger Institutt for førskolelærerutdanning ved Universitetet i Stavanger har med stor interesse hatt NOU 2010:8 Med

Detaljer

Høringssvar NOU 2015:8 Fremtidens skole fra Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet (MHFA)

Høringssvar NOU 2015:8 Fremtidens skole fra Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet (MHFA) Det kongelige Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Dato 15.10.2015 Vår ref.: 15/06781-1 Høringssvar NOU 2015:8 Fremtidens skole fra Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet (MHFA)

Detaljer

Innledende arbeid i en EU-søknad Seminar UV-fakultet EUs Horisont 2020: Erfaringer fra søknadsskriving

Innledende arbeid i en EU-søknad Seminar UV-fakultet EUs Horisont 2020: Erfaringer fra søknadsskriving Innledende arbeid i en EU-søknad Seminar UV-fakultet EUs Horisont 2020: Erfaringer fra søknadsskriving Peter Maassen 28. januar 2016 Kontekst Forskergruppe ExCID Aktiviteter fokusert på: o Publisering

Detaljer

Dialogisk undervisning: Å organisere produktive dialoger i helklasseøkter

Dialogisk undervisning: Å organisere produktive dialoger i helklasseøkter Dialogisk undervisning: Å organisere produktive dialoger i helklasseøkter Dialogisk undervisning: å organisere produktive dialoger i helklasseøkter gir en introduksjon til spørsmålet hva er dialogisk undervisning?,

Detaljer

Om praksis - praksisplan og vurderingsrapport

Om praksis - praksisplan og vurderingsrapport 11. JANUAR 2016 Om praksis - praksisplan og vurderingsrapport Samarbeids- og vurderingsmøte TOSBA/TOS Studieleder Vibeke Bjarnø To grupper i praksis Gammel modell: TOS Markert med «TOS» på tildelingslister

Detaljer

Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser

Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser Helse Nord, regional ledersamling Bodø, 26. februar 2009 Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser

Detaljer

Glem det! - En film om hørselshemmede elever i videregående skole

Glem det! - En film om hørselshemmede elever i videregående skole Glem det! - En film om hørselshemmede elever i videregående skole 1 Introduksjon Briskeby skole og kompetansesenter as eies av Hørselshemmedes landsforbund (HLF) og er en del av det statlige spesialpedagogiske

Detaljer

Tiltaksplan 2009 2012

Tiltaksplan 2009 2012 Tiltaksplan Tiltaksplan for Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa Revidert 2011 Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa Innleiing Grunnlaget for tiltaksplanen for Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR ARBEID MED LÆREPLANER FOR FAG

RETNINGSLINJER FOR ARBEID MED LÆREPLANER FOR FAG RETNINGSLINJER FOR ARBEID MED LÆREPLANER FOR FAG Basert på St.meld. nr. 30 (2003-2004) - Kultur for læring, Inst. S. Nr. 268 (2003-2004): Innstilling fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om Kultur

Detaljer

Paradokser og utfordringer i tilpasset opplæring. Thomas Nordahl

Paradokser og utfordringer i tilpasset opplæring. Thomas Nordahl Paradokser og utfordringer i tilpasset opplæring Thomas Nordahl 08.11.10 FoU-prosjektet - tilpasset opplæring og pedagogisk praksis Hensikten har vært å utvikle ny forskningsbasert kunnskap om forholdet

Detaljer

LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING

LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle kunnskap,

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Spesialpedagogikk Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering 1 / 7 Studieplan 2016/2017 Studiet i spesialpedagogikk er et deltidsstudium på 30 studiepoeng. Studiet består av to emner, hvert på 15 studiepoeng.

Detaljer

Tilpasset opplæring og spesialundervisning

Tilpasset opplæring og spesialundervisning Tilpasset opplæring og spesialundervisning - Generell utfordring og status - En gang spesialundervisning, alltid spesialundervisning? - Hvordan måle effekten av spesialundervisning? Orkdal/Øy-regionen,

Detaljer