Innholdsfortegnelse% v!!
|
|
- Edvin Petersen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Forord% Arbeidetmeddenneoppgavenharværtspennendeoglærerikt.Jegvarsåheldigatjeg fikk anledning til å studere et område som jeg har stor interesse for. I arbeidet med denne oppgaven og gjennom studiet har jeg fått god støtte, og det er dermed flere jeg ønskeråtakke. Jeg vil først takke rådgiveren for oppvekstetaten som satte meg på sporet av dette prosjektet,ogvidereformidletkontaktmedskolen.rektorenvedskolenskalhaenstor takkforååpnetskolensinformeg.vedåfølgedennetypeprosjekt,følgesogsålærerne som har ansvaret for prosjektet like tett. Jeg setter derfor stor pris på at jeg fikk være meditimenederes,ogfølgederesåtettgjennomfiremåneder. JegvilvideretakkePerFrostadforgodveiledninggjennomheleoppgaven.Jegharhatt stor glede av din veiledning og dine presise tilbakemeldinger. Det har vært uvurderlig hjelpgjennomheleprosessen. VidereviljegtakkemedstudentMortenRavlofornoenfaglige,menmestutenomfaglige samtalerpåkontorb426gjennomhelemasterstudiet. TilsluttskalminsamboerMarihaenstortakkforfleretimermedkorrekturlesing,og utroliggodstøttegjennomhelestudiet. Trondheim17.august2011 MortenSørlie % i
2 % ii
3 Sammendrag% Frafall i videregående opplæring er et stort samfunnsproblem. En tredjedel fra hvert årskull slutter årlig i videregående opplæring. I denne sammenheng iverksatte regjeringenvinteren2011detstatligeprosjektetnygiv:tiltakforbedregjennomføring ivideregåendeopplæring.dennestudienfulgteovergangsprosjektet,somerettavtre delprosjekter. Overgangsprosjektet har til hensikt å hindre frafall i videregående opplæring ved å styrke elevenes grunnleggende ferdigheter, og motivasjon for skolen. De10prosentsvakestpresterendeelevenei10.trinnetterførstetermintilbysintensiv opplæring gjennom siste termin i grunnskolen. Intensiv opplæringen i denne casen bestoavfiretimersspesialundervisningiukenmedregning,lesingogskrivingifokus. Elevene følges videre opp de to første årene av videregående opplæring. Det ble utformet følgende problemstilling: Har Ny GIV prosjektet effekt på Ny GIV gruppens opplevelseavogmotivasjonforskoleni10.trinn? Problemstillingenblebesvartgjennommetodetriangulering.Observasjonblebruktforå sepågjennomføringenavprosjektetidenaktuelleskolen.eleveneinygivgruppenble intervjuet for å fange opp elevenes meninger og oppfatning av skolen og deltagelsen i prosjektet.transkriberingengafølgendetrekategorier:opplevelseavundervisningen, tankeromsegselvogsosialstøtte.tredjemetodevarensurvey undersøkelse,deralle elevene i 10.trinn svarte på spørreundersøkelsen ved to anledninger. Dette for å undersøke om prosjektet hadde hatt effekt på elevenes motivasjon, målorientering, selvvurderingogopplevdsosialstøtte. Resultatene fra studien indikerer at prosjektet har hatt noe effekt på elevenes opplevelse og motivasjon for skolen. Intervjuene viste at elevene opplevde Ny Giv undervisningen som et positivt tiltak, og at de opplever den sosiale støtten i gruppen som meget bra. Survey undersøkelsen viste at elevene hadde lavere grad av amotivasjonoghøyeregradavindremotivasjonetterdeltagelseiprosjektet.prosjektet harhattpositiveffektpåelevenesopplevelseogmotivasjonforskolen. % iii
4 % iv
5 Innholdsfortegnelse% FORORD I SAMMENDRAG 1INNLEDNING 1 Oppgavens)oppbygging) 2 1.1FRAFALLSRELATERTEFAKTORER )Sosioøkonomiske)faktorer) )Grunnleggende)ferdigheter) )Individuelle)karakteristika) 4 2.TEORI 4 2.1)Indre)motivasjon) 5 2.2)Behov)for)kompetanse) 6 2.3)Behov)for)tilhørighet) 7 2.4)Behov)for)autonomistøtte)og)selvbestemmelse) 7 2.5)Amotivasjon) 8 2.6)Målorientering) 9 2.7)Motivasjonsrelaterte)faktorer)til)frafall)i)videregående)opplæring) 10 3NYGIVPROSJEKTET 11 OPPSUMMERINGMEDFORSKNINGSSPØRSMÅLOGUNDERPROBLEMSTILLINGER METODE VALGAVFORSKNINGSDESIGN RELIABILITETOGVALIDITETIMETODETRIANGULERING UTVALG DATAINNSAMLING ETISKEBETRAKTNINGER KVANTITATIVMETODE;MÅLEINSTRUMENTENE )Faktoranalyse) )Reliabilitet)og)validitet)i)kvantitativ)forskning) )Statistiske)tester) KVALITATIVEMETODER )Observasjon) )Intervju) )Analyse) )Reliabilitet)og)validitet)i)kvalitativ)forskning) 26 5RESULTATER OBSERVASJON INTERVJU )Opplevelse)av)undervisningen) )Resultat:)Opplevelse)av)undervisningen) TANKEROMSEGSELV )Resultat:)Tanker)om)seg)selv) SOSIALSTØTTE SURVEY UNDERSØKELSEN )Deskriptiv)statistikk) )Har)prosjektet)hatt)effekt)på)elevenes)tanker)om)seg)selv?) )Har)prosjektet)påvirket)elevenes)oppfatning)av)sosial)støtte?) 41 6DRØFTING HVORDANOPPLEVERELEVENEUNDERVISNINGENGITTINNENFORNYGIVPROSJEKTET? HARPROSJEKTETHATTEFFEKTPÅELEVENESTANKEROMSEGSELV? 44 III v
6 6.3HARPROSJEKTETPÅVIRKETELEVENESOPPFATNINGAVSOSIALSTØTTE? 47 7KONKLUSJON 49 BIBLIOGRAFI 51 APPENDIKS I VEDLEGG1:GODKJENNINGFRANSD I VEDLEGG2:AVTALENMELLOMSKOLEN,FORELDREOGELEV I VEDLEGG3:SPØRREUNDERSØKELSEN I VEDLEGG4:FAKTORANALYSER I vi
7 1%Innledning% Alle som strever med karakterer mener jeg skal bli medinygiv (Intervjumedelev, ) INorgesomiandrevestligelandsesvideregåendeopplæringpåsometminimumskrav for å komme inn i arbeidslivet, og for videre studier. Omtrent hver tredje elev slutter årligvedvideregåendeopplæringinorge.enforsiktigestimeringavfrafalletviserårlige samfunnsmessige kostnader på 5 milliarder kroner per årskull (Falch, Johannesen, & Strøm,2009). Frafall fra videregående opplæring reduserer mulighetene til jobb, og er korrelert til arbeidsløshet blant unge (Bynner & Parsons, 2001; Hernes, 2010; Lundetræ, 2010). Frafalløkerogsårisikoenfordårligerelevekåroghelsegjennomhelelivet,ogungesom ikkekommerinniarbeidslivetharstørrerisikoforuføretrygdogetvoksenlivutenfor arbeid (Bynner & Parsons, 2002; Gravseth, 2010). Ved å ikke gjennomføre videre utdanning etter grunnskolen, kan individet bli stående utenfor 95 prosent av arbeidsmarkedet(hernes,2010). Forskning viser at å forlate skolen tidlig er et resultat av en langvarig prosess av fraskillelse fra skolen (Christenson, Sinclair, Lehr, & Godber, 2001). Adskillelsen begynnerofteigrunnskolen,ogharsammenhengmedtilbaketrekkinggrunnetdårlige erfaringer med skolen. Negative erfaringer er etterfulgt av følelser som eksempelvis å føle seg utenfor og mislike skolen (Christenson & Thurlow, 2004). Hernes (2010) rapporter at ferdigheter, erfaringer og vaner fra grunnskolen vil påvirke i sterk grad hvordanogomelevenfullførervideregåendeopplæring,ogviderehvilkeresultaterde oppnår. Lundetræ (2010) viser også til at dårlige ferdigheter i regning, lesing og skrivingersignifikantkorrelertmedfrafallivideregåendeopplæring. DetstorefrafalletiNorgeharresultertiregjeringenssatsningpåNyGiv.Prosjektetvil presenteresnærmeresenere,menkortoppsummertharprosjektettilhensiktåhindre 1
8 frafall i videregående opplæring ved å øke elevenes motivasjon for skolen, og styrke grunnleggende leseh, skrive og regneferdigheter. Prosjektet startet vinteren 2010, og elevene gikk gjennom intensiv opplæring siste del av 10.trinn. Elevene skal følges gjennom de to første årene i videregående. Innen 2013 skal Ny Giv prosjektet være utrullerttilallenorskeskoler(kunnskapsdepartementet,2011b).dennestudienfulgte engruppeeleversomdeltokinygivprosjektetgjennomsistehalvdelav10.trinn. %Oppgavens%oppbygging%% Dennestudienerbasertpåmetodetriangulering,hvorobservasjon,intervjuogsurvey undersøkelseinngårsommetoder.oppgavenvilderforpresenteresitrådmedcreswell og Clarks (2009) anbefalninger om hvordan denne type oppgaver bør fremlegges. Teorier og forskning som omhandler skole, motivasjon og frafall i videregående opplæring vil først presenteres. Først i metodekapitellet vil det bli presentert generelt om metodetriangulering, etterfulgt av informasjon om utvalget, etiske betrakninger og om datainnsamlingen. Videre vil den kvantitative metodedelen presentres og tilslutt den kvalitative. Resultatene vil presenteres etter metode, før de dras sammen i en helhetligdiskusjonogkonklusjon. % 1.1%Frafallsrelaterte%faktorer%% Frafald betyder i daglig tale at afbryde eller opgive at gennemføre en uddannelse. I de nordiske lande er frafaldet blant unge på ungdomsuddannelserne så stort, at det er et samfundsproblem (Markussen, 2010:7) Frafall eretavflerebegrepomeleversombegynnerivideregåendeopplæring,menav en eller flere grunner ikke oppnår ønsket kompetanse etter fem år. I NIFU Step sine rapporter, blant annet Bortvalg og kompetanse (2008), brukes bortvalg istedenfor frafall.dettebegrunnesmedatelevenevelgerbortskolen,ogatdetterepresentereret frivillig valg elevene gjør (Markussen, Frøseth, Lødding, & Sandberg, 2008). Frafall eller dropout er det begrepet som er mest utbredt i norske og internasjonale forskningsrapporter, og brukes av Kunnskapsdepartementet, derfor vil jeg i denne oppgavenforholdemegtildettebegrepet. 2
9 Gjennom internasjonale og norske forskningsstudier har det kommet frem flere empiriske hovedtrekk i frafallsproblematikken. Det er ikke én årsak til frafall, men en samletvurderingoverettidsromgjøratindividetvelgerbortvideregående(markussen et al., 2008). Sosioøkonomiske faktorer (som mor og fars utdanningsnivå) og grunnleggende ferdigheter(regning, lesing og skriving) går igjen i flere rapporter som risikofaktorer i frafallsproblematikken (Suh, Suh, & Houston, 2007; Hernes, 2010; Lundetræ,2010;Markussen,2010;Rouse,2005;Falchetal.,2009;Byrhagen,Falch,& Strøm,2006;Bynner&Parsons,2001).Risikofaktorenevilblipresentertnærmereide nestedelkapitlene %Sosioøkonomiske%faktorer% Utdanningsnivået til foreldre kan ha en innvirkning for kompetanseoppnåelsen til ungdommene. Jo høyere utdanningsnivå foreldrene har, desto høyere kompetansenivå har ungdommene i snitt (Markussen et al., 2008, Lundetræ, 2010). Markussenet.al. (2008) rapporterer at for elever der minst en av foreldrene hadde høyere utdanning oppnådde73,8prosentstudiehelleryrkeskompetanse.falchet.al.(2009)visertilatdet er sammenheng mellom familiebakgrunn og frafall fordi dette indirekte påvirker ungdomsskolekarakterene %Grunnleggende%ferdigheter% Somnevnttidligereerfrafallivideregåendeopplæringetkomplekstområdehvorflere faktorervilspilleinnforomelevenfortsetterellerikke.enavdestørstefrafallfaktorene somgårigjenirapporterersvakegrunnleggendeferdigheterog/ellerdårligekarakterer fraungdomskolen(andrews&bradley,1997;bridgelandetal.,2006;bynner&parsons, 2001; Byrhagen et al., 2006; Christie, Jolivette, & Nelson, 2007; Falch et al., 2009; Hernes, 2010; Lundetræ, 2010; Markussen et al., 2008; Suh et al., 2007). Suh el.al. (2007) viser til at det var det kun 43 prosent av elevmassen med lavt karaktergjennomsnitt som gjennomførte high school. Forskning viser at lavt i snitt grunnskolenøkerrisikoenforådroppeut,ogjolaveresnitteter,destostørrerisikoer detforatelevensluttertidligiopplæringen(markussenet.al.,2008).falchet.al.(2008) viser til resultater hvor elever som har gjennomsnittskarakterer på under 2 så hadde 88,85prosentavvikfranormalstudieprogresjon.Falchet.al.(2008)viserogsåtilatdet 3
10 er betydelig større andel av gutter enn jenter som har snitt under 3 i deres undersøkelse %Individuelle%karakteristika% Gjennom flere internasjonale undersøkelser har det kommet frem flere trekk eller mønstre hos elever som slutter i videregående opplæring. En gruppe menn fra USA svarte i en undersøkelse om hvorfor de sluttet i videregående, der 30 prosent av mennene krysset av på at de ikke likte skolen som grunn(eckstein& Wolpin, 1999). Sammeundersøkelsevisertilfleretrekkvedindividetsompåvirkeriretningmotfrafall: lavere ferdighetsh og/eller motivasjonsnivå, lavere forventning til verdien av fullført utdanning, større verdsetting av jobber som ikke krever fullført utdannelse, høyere verdsetting av fritiden og lavere verdsetting av å delta i skolen. 47 prosent av elevene somsluttetihighschoolforklarteatnoeavårsakentildesluttetvaratfageneikkevar interessante,69prosentsaatdeikkehaddemotivasjonforåarbeidehardtmedskolen (Bridgeland, Diluio Jr, & Morison, 2006). Suh et.al. (2007) viser til at elever med atferdsproblemerharstørrerisikoforådroppeutavskolen. 2.%Teori% Til nå er det vist til faktorer som har sammenheng med elevers valg i å avslutte videregåendeopplæring.detkommerblantannetfrematgrunnleggendeferdigheterer påvirkendefaktor.hvordanelevervurderersineevneriskolen,påvirkesavhvorbrade gjørdetidetfaget.dettepåvirkerigjenmotivasjonenelevenharfordetfagetog/eller skolen generelt. Det er derfor i denne oppgaven tatt utgangspunkt i teorier som har sammenhengmedeleversmotivasjonforskolen,oggenerelleselvvurdering.herunder vil Deci og Ryans teori om selvbestemmelse presenteres, teori om selvvurdering og målorientering, og avsluttes med forskning knyttet til disse teoriene og frafall i videregåendeopplæring. Teoriersomomhandlermotivasjonerbygdoppavantagelseromhvasomfårindivider til å utføre de handlingene de gjør, eller avdekke motivet bak gitte handlinger(deci& Ryan,1985).Motivasjonkandefineresfølgende; Tobemotivatedmeanstobemovedto 4
11 dosomething.apersonwhofeelsnoimpetusorinspirationtoactisthuscharacterized as unmotivated, whereas someone who is energized or activated toward an end is considered motivated (Deci & Ryan, 2000: 54). Motivasjon er et dynamisk fenomen, hvor motivasjonen kan variere fra ulike oppgaver og til ulike tidspunkt. Skaalvik og Skaalvikmenervikansepå motivasjonsomensituasjonsbestemttilstandsompåvirkes avverdier,erfaringer,selvvurderingogforventninger (Skaalvik&Skaalvik,2008:33). Trekker vi dette sitatet inn i skolehverdagen viser det at elevers motivasjon vil være påvirket av oppgaven som gis, læringsmiljøet, tilretteleggingen av oppgaven, erfaring med lignende oppgaverfraførogelevensvurderingavegneevner ifaget.lærerenog skolen har derfor stor betydning for elevenes motivasjon både i negativ og positiv forstand.vedåsepåmotivasjonsometdynamiskfenomenharmotivasjonsteoretikere delt motivasjonen opp i tre nivåer; Det globale, kontekstuelle og situasjonelle nivået (Deci & Ryan, 2000). Det globale nivået forteller oss hvordan individet stort sett motiveres, og kan ses på som delvis stabil egenskap. Det kontekstuelle referer til hvordanvimotiveresiulikekontekster,somforeksempelkanenidrettsgladelevvære mer motivert for kroppsøving, enn eksempelvis i faget mat og helse. Men også innad i dissefageneerdetsituasjonellefaktorersomvilpåvirkeeleven.sammeelevkanvære mermotivertformatoghelsedersomdetstårtacopåmenyen,istedetforfiskeboller (Deci&Ryan,2000). Imotivasjonsteorierharvitoytterpunkteravmotivasjon,indreogytremotivasjon.Om elevergjennomførerenaktivitetavgenuininteresseforaktiviteten,betegnessomindre motivasjon. Motsetningen ytre motivasjon er når elever gjennomfører eller opprettholderenaktivitetforåoppnåytregodersomlønnellerforåunngåsanksjoneri en eller annen form. Begge formene for motivasjon betegnes som en drivkraft bak motivasjonen(deci&ryan,2000).deterviktigåpåpekeatvikanhabådeenindreog ytre motivasjon for en og samme oppgave. For eksempel en fotballspiller som spiller kamperavgenuininteresseforaktiviteten,mensamtidigharetsterktønskeomåvinne kampen,ogdermedmottaenytrebelønning. 2.1%Indre%motivasjon% DeciogRyan(1985)påpekeratindremotivasjoneretvanlig,etslagsallstedeværende fenomen. Til tross for at indre motivasjon ses på som et iboende fenomen har 5
12 menneskerlettforåstagnereogmangleinteresse.detteermotstridenetildeniboende interessenviharioss.deciogryanvisertilatindremotivasjonerenindrekvalitetsom vil vises tydelig når omgivelsene gir rom for det. Vi har et ønske om å mestre utfordringerinnenforetbestemtinteresseområde.interesseområdetoppsøkesgjennom gledenindividetfårgjennomåopprettholdeogbedriveaktiviteten(deci&ryan,1985). Foråopprettholde,ellerskapeindremotivasjonmenerDeciogRyanattrekriteriermå oppfylles, herunder behov for kompetanse, behov for tilhørighet og behov for selvbestemmelse(deci&ryan,1985). 2.2%Behov%for%kompetanse%% Kompetansebehovet omhandler følelsen av å ha påvirkningskraft ved interaksjon med de sosiale omgivelsene og kunne uttrykke og utøve sine evner (Deci & Ryan, 1985). Følelsenavkompetansegirindividetlystentilåfortsetteellergjentaenaktivitet,oggir selvsikkerhet og tro på egne evner. Individer som ikke opplever å inneha en kompetansefølelsevilhalitenlysttilåfortsetteellergjentaenaktivitetdeikkemestrer, ellerfølerkompetansei(deci&ryan,1985).deterogsåvissebetingelsersommåvære tilfredstilt for at individet skal føle seg kompetent. Oppgavene som individet arbeider medmåværeutfordrende.oppgaverelleraktivitetersomerforenkle,eksempelvis5+5 for en ungdomskoleelev vil ikke øke kompetansefølelsen i matematikk. Oppgavene må derfor være på et nivå som ikke er for lett, og ikke for vanskelig, men ligge på et utfordrenenivå(deci&ryan,2002).kompetansefølelsenernettoppenfølelse,ogikke enferdighetellerenevnetilåutføreenaktivitet,kunenfølelseavselvsikkerhetknyttet tilulikeaktiviteterelleroppgaveripraksis(deci&ryan,2002). Kompetansefølelsen påvirkes også av tilbakemeldinger fra andre. Positive tilbakemeldinger på utført arbeid fremmer indre motivasjon, mens negative tilbakemeldinger hemmer kompetansefølelsen, og dermed indre motivasjon(boggiano & Ruble, 1979). For at den inde motivasjonen skal styrkes av positive tilbakmeldinger måogsåindvidetfølesegansvarligforarbeidetsomergjort(deci&ryan,2000). Følelsen av kompetanse bestemmer om en elev har gjenta eller ønsker å fortsette en aktivtet. Kompetansefølelsen avhenger da av hvordan eleven vurderer sine evner, og selvoppfatning. Selvurderingstradisjonen og forvetningstradisjonen er to tradisjoner 6
13 somharfokusertpåblantannetselvoppfatningknyttettillæringogmotivasjoniskolen (Skaalvik & Skaalvik, 2008). Selvurderingstradisjonen er knyttet opp imot selvoppfatningenogselvverd.dersomenelevvurderersegsomsvakellerflinkiskolen, ellerispesifikkefagvildettepåvirkekompetansefølelsen. Selvvurdering kan være generell, og den kan være områdespesifikk. Den generelle vurderingengårpåhvordanelevenevurderersineegneevnerpåulikeområder,mens spesifikkekanværvurderingiforeksempelmatematikk.marsh(1990)serpåelevnes generelle vurdering av å gjøre det bra i et fag. En elevs vurdering av seg selv på spesifikkeomårerimatematikk,sombrøk,geometriogalgebra,dannergrunnlagetfor hans generelle vurdering av seg selv som flink eller dårlig i matematikk (Skaalvik & Skaalvik, 2008: 85). Elevenes generelle akademiske selvvurdering går på elevenes selvvurderingiallefag.dersomenelevfårnyeerfaringerinnenetspesifiktområdevil selvurderingen kunne endre seg raskt som en konsenkvens av den nye erfaringen (Skaalvik&Skaalvik,2008). 2.3%Behov%for%tilhørighet% Enelevharetbehovforåføleseggodtattoginkludertavandreiklassenoglæreren (Deci & Ryan, 2000). Behovet for tilhørighet viser tilbehovetviharforåfølesegpå sammebølgelengdesomandre,atandretrengerdegogenfølelseavåbliakseptertav andre.denpsykologiskebetydningenavdetteerfølelsenavåværeiettrygtfellesskap (Deci&Ryan,2002). Gittienlæringssituasjonerdetønskeligforinvidetmedsikreogtryggeomgivelser.Ien undersøkelsegjennomførtavryan,stilleroglynch(1994)(gjengittetterdeci&ryan, 2000)fantdeatstudentersomoppfattetsinelæreresomomsorgfulleogvarmehadde høyeregradavindremotivasjon.deciogryan(2000)påpekerattryggerelasjonereret viktigfundamentforåkunneuttrykkeindremotivasjon. 2.4%Behov%for%autonomistøtte%og%selvbestemmelse% Begrepetautonomi)omhandleratindividethandleravegenvilje,egeninteresseogegne verdier, altså utgangspunktet for egne handlinger. Autonomibegrepet sammenfaller nødvendigvis ikke med egoisme og løsrivelse. En elev kan gjerne uttrykke verdier og 7
14 atferdfraandresålengedeerioverensstemmelsemedegneverdierogmål,ogeleven velgerågjøredetfordihuneravsammeoppfatning(deci&ryan,2002).individeter avhengigavåføleatsineegnevalgogpreferansereravbetydningideaktivitenehan eller hun er en del av. Ved å se sin egen atferd som selvbestemt vil den indre motivasjonenøke(deci&ryan,2000). En større undersøkelse gjennomført av Vallerand, Guay og Fortier (1997) viser til at følelsen av autonomi har en påvirkning på frafall i high school. Jo mindre autonomistøttende lærerne var på skolen, jo mindre positive var elevene. Videre førte dette til at elever som var negative til skolen hadde lavere motivasjon. Lavere motivasjon for skolen førte igjen til intensjoner om å slutte i high school, som videre førtetilfrafallihighschool.studieavamabile(1996)(gjengittetterdeci&ryan,2000) viser at elever som lærte eller ble undervist under press og kontrollerende forhold, haddelavereinitiativoglaverelæringsutbytte.eleversomharforeldresominvolverer seg i skolen har en mer selvbestemmende holdning enn elever som har mindre engasjerteforeldre(grolnick&ryan,1989). 2.5%Amotivasjon% Inkompetansegirindividetenfølelseavamotivasjon,ogenikke personligorientering mot oppgaven eller aktiviteten. Resultatet vil være et passivt individ, eller ingen handlingidetheletatt.amotivasjonkansespåsomfraværavmotivasjon,bådeytreog indre.settienskolesammenhengserelevenpåoppgavenesomomdeikkeistandtilå påvirke utfallet. De har en følelse av å ikke inneha de nødvendige kvalifikasjoner som trengsforåprestere på det nødvendige nivå (Deci & Ryan, 2000). Amotivasjon kan utvikle seg i situasjoner eller i omgivelser som ikke gir rom for selvbestemmelse. Amotivasjon har også rom for å utvikle seg der følelsen av mestring er fraværende, negativetilbakemeldingersamtgjentattefeiligitteoppgaver(deci&ryan,1985). Det er ingen tvil om at amotivasjon kan assosieres med flere mulige negative utfall i læringssituasjoner(deci&ryan,2000).avnegativeutfallbliramotivasjonblantannet assosiertmeddårligkonsentrasjonogkjedsomhetiklasserommet(vallerand,pelletier, Blais, Brière, Senecal, & Vallières, 1993). En undersøkelse gjennomført av Legault, Pelletier og GreenhDemers (2006) viser at elever blir faglig amotiverte i skolen av 8
15 hovedsakeligfiregrunner;deresmanglendetropåegneevner,tiltrotilegenprestasjon, hvorhøyt/lavtdeverdsetteroppgavenfagligogkarakteristikkenvedoppgaven. 2.6%Målorientering% Målorientering kan ses på som underliggende motivasjon som påvirker de konkrete målene. Det er årsakene til hvorfor individene involverer, eller ikke involverer seg i aktiviteter som ligger til grunn for målorientering (Skaalvik & Skaalvik, 2008). Sett i skolesammenhengerdethvilketmåleleveneharmedskolearbeidet.viderevilmålene påvirkehvilketilnærmingdehartillæring,prestasjonogopplevelsenavskolen. Det er vanlig å skille mellom to ulike målorienteringer; oppgaveorientering og egoorientering. Oppgaveorienterte individer ser på læring som et mål i seg selv, målet deres er å mestre oppgaven, bedre forståelse og økte ferdigheter. Derimot er egoorienterte individer ikke opptatt av læringen i seg selv, men fokuset er på læringsituasjon. Egoorienterte elever ønsker å bli oppfattet som flinke, eller det motsatte og unngå å bli oppfattet som dumme. For disse elevene er det viktigere hvordandebliroppfattetennhvadelærer(nicholls,1983). Egoorienteringkanvideredelesoppitovarianter,defensivogoffensivegoorientering. Eleversomønskeråblioppfattetsomflinkekarakteriseressomoffensiveegoorienterte, mensdesomgjørdetdekanforåunngååoppfattessomikkelikeflinkekarakteriseres somdefensivegoorientert(skaalvik&skaalvik,2008).enoffensivegoorientertelevhar oftere høyere forventning om mestring, mens den defensive varianten er vanlig hos elevermedlavtselvverd.skaalvikogskaalvik(2008:167)visertilkarakteristisketrekk ved elever med defensiv egooerintering lavere innsats, utholdenhet og prestasjoner, høyereangst,tendenstilåunngååbeomhjelpnårentrengerdet,brukavmyeenergi for å skjule problemer, og lite adekvate læringsstrategier. Det er ikke like klare trekk hos offensive orienterte elever, men disse elevene har også angst og prøver å skjule problemerogsøkerikkehjelp(skaalvik&skaalvik,2008). Følelsen av kompetanse er noe en oppgaveorientert elev opplever gjennom læring, forståelse og progresjon. Kompetanse i en gitt oppgave oppnås gjennom innsats. En oppgaveorienterteleveropptattavhvahunkangjørebedretilnestegangdersomhun 9
16 mislykkesienoppgave.elevermedstørstdominanseavegorienteringerimotsetning opptatt av hvordan andre gjør det, og komptansefølelsen er dermed avhengig av hvordandegjørdetiforholdtilandreelever.forskningsomerrefererttiliskaalvikog Skaalvik(2008)viserateleversomeregoorienterteserpåkompetansesomnoesomer medfødt,ogikkenoesomervervesgjennominnsats.deterviktigereådemonstreregod kompetanse, istedenfor å oppnå det. Ettersom individet ser på evner som medfødt vil detsepåeventuellenederlagsomdårligeevner,ogikkeattribueredettilinnsatsen.for elever som attribuerer nederlag til evner, vil derfor nederlag virke truende på selvverdet. Innsats vil også virke truende dersom de har lave forventninger om mestring.elevensomderimoteroppgaveorientertvilprøveålærenoeavetnederlag. Innsatsenerdahellerikketruende(Skaalvik&Skaalvik,2008). 2.7%Motivasjonsrelaterte%faktorer%til%frafall%i%videregående%opplæring% Som det kommer frem gjennom teorikapittelet påvirker motivasjon alle våre valg gjennom livet. Dette gjelder små som store valg, herunder valg om å bli eller slutte i videregåendeopplæring.ames(1992)visertilatdensosialekonteksteniskolenspiller enstorrolleformotivasjonen,hvortresosialeagenterharstorpåvirkningpåelevenes motivasjonforskolen;lærere,foreldreogskoleadministrasjonen.dissesosialeagentene påvirkerelevenepåfleremåter,hvorautonomistøtteerenviktigfaktor.vedågielevene en følelse av autonomi økes den indre motivasjonen, og amotivasjon synker. Ved å kontrollere elevene, og ved å vise dem liten respekt for egne valg vil den indre motivasjonensynke(deci&ryan,1985).vallerandet.al.(1997)visertilateleversom er indre motiverte for skolen, og har langsiktige mål om hvilken college utdanning de skaltaharmindrerisikoforåslutteiskolen.foreleversomharlavindremotivasjonog høyamotivasjonerdetstørrerisikoforateleveneovertidvilfåtankeromåslutteihigh school. Eleversomvalgteåslutteiskolenhaddedårligererelasjonertillærernesineennelever somfullførte(dohn,1992).eleversomdropperutharogsålavereinteresseforskolen, og kjeder seg mer på skolen enn de som fullfører (Vallerand et al., 1997). I en større undersøkelseavvallerandogbissonnette(1992)fantdeateleversomsluttetpåskolen hadde lav indre motivasjon, men desto høyere grad av amotivasjon enn elever som fullførte skolen. I en annen studie av Vallerand et.al. (1992) fant de at elever som 10
17 fullførte skolen hadde høyere indre motivasjon enn frafallselever. Frafallselevene var signifikantmindremotiverteforågjennomføre,læreogopplevefagligestimuleringenn fullførerne. De viste også betydelige høyere grad av amotivasjon. Frafallselevene opplevde mindre mestring på skolen, gjennom å føle seg mindre kompetent enn de andre elevene. De skåret også lavere på følelse av autonomi i skolen, og følte at foreldrene var mindre støttende. Elever som har få venner eller lite støttende venner harstørrerisikoforåikkelykkesiskolen(legaultetal.,2006).sammerapportvisertil atmangelpåmotivasjonkanpredikerefremtidigeakademiskatferd.motivasjonkanses påsomenstabilogpåliteligfaktorforskolesuksessogskolenederlag. Forventninger om mestring kan også ha en påvirkning på videre utdanning etter grunnskolen. Skaalvik og Skaalvik (2008) viser til at elever som har lav mestringsforventning lettere avbryter en frivillig utdanning, som for eksempel videregående opplæring. De har lettere for å slutte dersom oppgavene blir for vanskelige. Disse elevene har lettere for å attribuere problemer internalt. Dette kan forsterketendensentilågioppogslutteiskolen(skaalvik&skaalvik,2008). 3%Ny%GIV%prosjektet% NyGIV Gjennomføringivideregåendeopplæring erennasjonaldugnadforå økegjennomføringenivideregåendeopplæring. Allegodekrefterlokaltognasjonalt må dra i samme retning, sier kunnskapsminister KristinHalvorsen til regjeringen.no. (Kunnskapsdepartementet,2011a). Ny Giv er et treårig nasjonalt satsingsprosjekt. Prosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom stat, fylkeskommuner og kommuner hvor målet er å bedre elevens forutsetningerforåfullføreogbeståvideregåendeopplæring. Innad i Ny Giv prosjektet er det flere delprosjekter, herunder Overgangsprosjektet, Oppfølgingsprosjektet og Statistikkprosjektet.Oppfølgingsprosjektetharsomformål åstyrkesamarbeidetmellomoppfølgingstjenesten,fagopplæringenognav.måleterå få på plass et system som fanger opp unge som faller utenfor opplæring og arbeid. Oppfølging av frafallselever skal settes inn tidligere og de skal motiveres til å komme 11
18 tilbake til skolen eller inn i arbeid (Kunnskapsdepartementet, 2011c). Statistikkprosjektet skal legge til rette for statistikkgrunnlag og indikatorer for vurdering av måloppnåelse i Oppfølgingsprosjektet og Overgangsprosjektet. Det er hovedsakelig laget fire indikatorer for å måle gjennomføringen av videregående opplæring, overgangsindikator, frafallsindikator, gjennomføringsindikator og sluttet i løpetavskoleåret(kunnskapsdepartementet,2011d). Overgangsprosjektet, som denne studien omhandler, tar utgangspunkt i den nære sammenhengen mellom ungdomsskolekaraktererogfrafall i videregående opplæring (Kunnskapsdepartementet,2011b).Overgangsprosjektetharutifradettetilhensiktå økegrunnleggendeferdigheterilesing,skrivingogregning(alfarnæs&johnsen,2010). Målgruppenerdetiprosentsvakestpresterendeeleveneetterførstetermini10.trinn. Detskalværetettoppfølgingi10.klasseogivideregåendeopplæring.Forelevenesom ermedfra2011avsluttesprosjektetforderesdelettervg2(2013).fra2011erdet30 50prosentavdentotaleelevmasseniungdomskoleneilandetsomergrunnlaget,innen 2013skaldetvære100prosent.I2011erdet54kommunermed205skolersomdeltar, og 99 videregående skoler, hvor det var 1300 til 2000 elever som fikk tilbudet første året. Elever med individuell opplæringsplan utelukkes ikke, men er i utgangspunktet ikkeendelavmålgruppen. Per skole er det to lærere, henholdsvis norsk og matematikklærere, som skal kurses i regiavkunnskapsdepartementet(kunnskapsdepartementet,2011b).iførsterundeav prosjektet tilsvarer dette omtrent 600 h 700 lærere. Det skal i overgangsprosjektet vektleggesstyrkingavlesing/skriving,regning,vurderingforlæringoglæringsmiljøet. Herunder har Lesesenteret og Skrivesenteret ansvaret for lesing/skriving. Matematikksenteret har ansvaret for kursing av lærere i regning. Senter for Atferdsforskningharansvarforkursingomlæringsmiljø,medfokuspårelasjonsbygging ogklasseledelse.detleggesopptilatskoleneskalhaopptil7,5timeriukenmednygiv undervisning,menhergisdetogsålokalefriheter. Overgangsprosjektetharnoenjuridiskeproblemstillingervedatprosjektetbrytermed Opplæringsloven 8h2. Organisering av elevane i grupper. 8h2. Viser at det i utgangspunktet ikke er lov å dele opp i grupper etter nivå, noe som gjøres ved 12
19 Overgangsprosjektet,mendenneparagrafenkanunngåsvedatdeltagendeskolersøker om å gjøre avvik fra forskriftene ved delta i pedagogiske eller organisatoriske forsøk etter 1h4.Forsøksverksnemd. Forsøk i skolen, slik som Overgangsprosjektet, krever samtykke fra elev og foreldre. Dettegjøresviaengjensidigskriftligavtalemellomskolensrektor,elevenogforeldrene. Formålet med avtalen er å binde både eleven og foreldrene til å yte ekstra innsats gjennomheleprosjektperioden,samtatdegodkjenneråværeendelavprosjektet(jfr. vedlegg2).elevenkannårsomhelsttrekkesegfraprosjektet.skolenkanogsåtrekke eleven ut av prosjektet dersom eleven ikke følger avtalevilkårene. Når eleven starter i videregående skole skrives det ny avtale med den skolen eleven starter på. I samtykkeerklæringen skal det presiseres hvilken fagtimer som benyttes, eventuelle avvikfralæreplanverket,varighetogomfantsamtorganiseringavopplæringen.eleven søkerseginnpåvideregåendeskoleviadetordinæreinntaket(johansen,2011). Oppsummering%med%forskningsspørsmål%og%underproblemstillinger% Empirien og de teoretiske perspektivene som er presentert ovenfor viser kompleksiteten og det mangfoldige rundt emnet frafall i videregående opplæring. Forskning viser at det sjelden er èn årsak som påvirker et individs valg om å forlate skolen.deteridennesammenhengnygivprosjektetkommerinn.eleversomstårifare for å falle ut av videregående skal hankes inn igjen gjennom intensiv opplæring i grunnskolen, og tett oppfølging i videregående. Prosjektet ønsker å styrke grunnleggende ferdigheter, ettersom svake grunnskolekarakterer er den største faktoren til frafall i videregående. For å styrke disse ferdighetene er de, blantflere faktorer, avhengig av at elevene føler støtte fra lærere, medelever og foreldre. Elever medlitestøttendelærereogforeldreharstørrerisikoforåfalleutavskolen.eleversom fullfører har større indre motivasjon for skolen enn elever som dropper ut. Med bakgrunn i hensiktentilnygivogdetteoretiskeutgangspunktet har jeg utarbeidet følgendehovedproblemstilling: HarNyGIVprosjekteteffektpåNyGIVgruppensopplevelseavogmotivasjonfor skoleni10.trinn? 13
20 Følgendetreunderproblemstillingerbleutarbeidetutifrahovedproblemstillingen: 1:HvordanopplevereleveneundervisningengittinnenforNyGivprosjektet? Denne problemstillingen vil bli besvart gjennom datamaterialet generert av observasjon,ogintervjuene. 2:Harprosjektethatteffektpåelevenestankeromsegselv? Problemstillingen omfatter elevenes mestring vurderinger, indre motivasjon, amotivasjon,trivsel,målorientering,selvverdogvurderingavegeninnsats.dettevilbli besvartgjennomintervjueneogspørreskjemaet 3:Harprosjektetpåvirketelevenesoppfatningavsosialstøtte? Sosial støtte omfatter lærer, medelev og foreldrestøtte. Dett vil bli besvart gjennom observasjon,intervjuogspørreskjemaet. 4.0%Metode% % I dette kapittelet vil det fremlegges og gjøres rede for mitt valg av forskningsdesign, samt begrunne mitt valg. Jeg vil videre greie ut om utvalget, datainnsamlingen, etiske betraktningeroggjøreredefordemåleinstrumentogkategorierjegharvalgtåbruke. JegvelgeråleggefremdetmetodiskekapiteletpådennemåtenetterCreswellogClark (2007) sine tanker om hvordan en Concurrent triangulation strategy studie skal struktureres og bygges opp. Tanken deres er at de kvalitative og kvantitative delene førstpresentereshverforsegibådemetodeogresultatdelen.idiskusjonsdelenvilhver avdelenetrekkessammentilenutfyllendediskusjon. %4.1%Valg%av%forskningsdesign% Denne undersøkelsen baserer seg på metodetriangulering, også kjent som mixed methods (Creswell, 2009). Metodetriangulering går ut på å belyse samme problemstillingvedhjelpavforskjelligedataogmetoder (Grønmo,2004:55).Grønmo (2004: 56) sier videre at metodetriangulering er gunstig for å styrke tilliten til både metodene og resultatene i en bestemt studie. Idenneoppgavenbrukeslitteraturfra Creswell (2009), Creswell og Clark (2007), Grønmo (2004) og Tashakkori og Teddlie (2003)sominspirasjonogveiledningiåutføretrianguleringsommetodisktilnærming. 14
Trivsel, mestringsforventning og utbrenthet hos lærere. En utfordring for skoleledere. Einar M. Skaalvik NTNU
Trivsel, mestringsforventning og utbrenthet hos lærere. En utfordring for skoleledere Einar M. Skaalvik NTNU 1 Alt i alt, hvordan trives du som lærer? Ikke i det hele tatt 0 % Ikke så godt 3 % Bra 20 %
DetaljerDET HUMANISTISKE FAKULTET MASTEROPPGAVE. Forfatter: Inger Johanne Lund Strømland (signatur forfatter)
DET HUMANISTISKE FAKULTET MASTEROPPGAVE Studieprogram: Master i Spesialpedagogikk Høstsemesteret 2012 Åpen Forfatter: Inger Johanne Lund Strømland (signatur forfatter) Veileder: Ella Maria Cosmovici Idsøe
DetaljerOppgaver og løsningsforslag i undervisning. av matematikk for ingeniører
Oppgaver og løsningsforslag i undervisning av matematikk for ingeniører Trond Stølen Gustavsen 1 1 Høgskolen i Agder, Avdeling for teknologi, Insitutt for IKT trond.gustavsen@hia.no Sammendrag Denne artikkelen
DetaljerUndersøkelse om utdanning
Undersøkelse om utdanning I dag er det flere som lurer på om det er en sammenheng mellom barn og foreldre når det kommer til valg av utdanningsnivå. Vi er veldig nysgjerrige på dette emnet, og har derfor
DetaljerHvilke faktorer har betydning for bortvalg i videregående skole?
Per Egil Mjaavatn Institutt for pedagogikk og livslang læring, NTNU: Hvilke faktorer har betydning for bortvalg i videregående skole? Et samarbeidsprosjekt mellom Sør-Trøndelag fylkeskommune og NTNU 1
DetaljerMestringsforventninger i matematikk. Learning Regions Karin Sørlie, Ingrid Syse & Göran Söderlund
Mestringsforventninger i matematikk Learning Regions Karin Sørlie, Ingrid Syse & Göran Söderlund Plan Generelt om mestringsforventninger Hva er mestringsforventninger? Hvorfor er de viktige? Fase 1 av
DetaljerUB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER
UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER Innhold I. INNLEDNING... 2 II. RESULTATER... 3 III. ANALYSE AV VEGARD JOHANSEN...13 IV. VIDEREUTVIKLING AV UNGDOMSBEDRIFTDPROGRAMMET...14 Helge Gjørven og
DetaljerRefleksjoner lagt frem drøftet i ledelsen og lærerne på 10.trinn Vil bli presentert i kollegiet og i FAU og DS
TASTARUSTÅ SKOLE 200514 Elevundersøkelsen på 10.trinn Refleksjoner lagt frem drøftet i ledelsen og lærerne på 10.trinn Vil bli presentert i kollegiet og i FAU og DS Rektor har hatt møte med representanter
DetaljerPraktiske implikasjoner av teori om mestringsforventning. Drøftingsoppgaver... 30
Innhold Forord... 9 Kapittel 1 Introduksjon... 11 Kapittel 2 Mestringsforventning... 17 Hva er mestringsforventning?... 17 Betydningen av mestringsforventning... 19 Hvordan kan skolen fremme mestringsforventning?...
DetaljerForskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?
Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch 30.04.94 Hanne Mathisen 23.12.94 Problemstilling:
DetaljerElevenes opplevelse av overganger fra ungdomsskole til læretid
Elevenes opplevelse av overganger fra ungdomsskole til læretid Et samarbeidsprosjekt mellom tidligere SørTrøndelag fylkeskommune og NTNU Per Egil Mjaavatn og Per Frostad Institutt for pedagogikk og livslang
DetaljerHøsten 2014. Hva kan motivere for læring hos elever?
Høsten 2014 Hva kan motivere for læring hos elever? Johansen, Bente Anita HSH, PPU Høsten 2014 Innledning I denne oppgaven skal jeg gjøre greie for hovedinnholdet i læringssynet/motivasjonssynet til B.
DetaljerSkolevandring i et HR-perspektiv. Prosjektoppgave EMM BI, vår 2011 Elin Hannevik, Kristi Ø. Odéen og Charlotte M. Corneliussen
Skolevandring i et HR-perspektiv Prosjektoppgave EMM BI, vår 2011 Elin Hannevik, Kristi Ø. Odéen og Charlotte M. Corneliussen Presentasjon på ledersamling, Fagavdeling barnehage og skole, Bergen 11. og
DetaljerFravær pa Horten viderega ende skole
Fravær pa Horten viderega ende skole Horten videregående skole har hatt problemer med høyt fravær og frafall blant sine elever. Når vi skulle velge oppgave, synes vi det kunne være spennende å finne ut
DetaljerInformasjonsbrosjyre til foresatte ved skoler som deltar i Two Teachers
Informasjonsbrosjyre til foresatte ved skoler som deltar i Two Teachers Alle foto: Elisabeth Tønnessen Kjære foresatte Barnet ditt skal begynne i første klasse på en skole som har takket ja til å være
DetaljerÅ være eller ikke være deltager. i en matematisk diskurs
Å være eller ikke være deltager i en matematisk diskurs - med fokus på elevers deltagelse i problemløsningsaktiviteter og deres fortellinger om matematikk Masteroppgave i grunnskoledidaktikk med fordypning
DetaljerBehandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 20.06.2011 52/11
SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 201103118 : E: A20 : Richard Olsen Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 20.06.2011 52/11 SANDNES KOMMUNE
DetaljerParadokser i tilpasset opplæring. Thomas Nordahl 26.10.09
Paradokser i tilpasset opplæring Thomas Nordahl 26.10.09 FoU-prosjektet - tilpasset opplæring og pedagogisk praksis Hensikten har vært å utvikle ny forskningsbasert kunnskap om forholdet mellom den pedagogiske
DetaljerMEVIT2800 Metoder i medievitenskap. Tema: Forskningsdesign. Kvantitativ eller kvalitativ? Pensum: Grønmo (2004): Kap 5, 6, 7, 11 og 12
MEVIT2800 Metoder i medievitenskap Tema: Forskningsdesign. Kvantitativ eller kvalitativ? Pensum: Grønmo (2004): Kap 5, 6, 7, 11 og 12 Plan for dagen Sentrale begreper Forskningsdesign Hva kjennetegner:
DetaljerOvergangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner. Håndbok for skoler og kommuner
Overgangsprosjektet 1 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Ny GIV Overgang sprosjektet... 4 Målsetting... 4 Hovedtema... 4 Årshjul rutiner og ansvar på kommunalt nivå... 5 Ungdomsskolen... 6 Rektors oppgaver...
DetaljerRapport fra kartleggingsprøve i regning for Vg1 høsten 2009
Rapport fra kartleggingsprøve i regning for Vg1 høsten 2009 Bjørnar Alseth og Are Turmo Oktober 2009 Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Innhold Innledning 3 Teknisk analyse
DetaljerElevundersøkelsen 2009 en undersøkelse av resultatene
Elevundersøkelsen 2009 en undersøkelse av resultatene På oppdrag fra Utdanningsdirektoratet har Oxford Research analysert resultatene fra Elevundersøkelsen på nasjonalt nivå våren 2009. Her finner du en
DetaljerBruken av nasjonale prøver en evaluering
Bruken av nasjonale prøver en evaluering av poul skov, oversatt av Tore brøyn En omfattende evaluering av bruken av de nasjonale prøvene i grunnskolen1 viser blant annet at de er blitt mottatt positivt
DetaljerVennskap og inkludering for å redusere frafall i skolen
Per Egil Mjaavatn, Institutt for Pedagogikk og livslang læring, NTNU: Vennskap og inkludering for å redusere frafall i skolen 4.7 Elever med spesielle behov (IOP) I grunnskolen Prosent av elevene som har
Detaljer8 Kjønnsforskjeller, faglig selvtillit og holdninger til matematikk og naturfag
8 Kjønnsforskjeller, faglig selvtillit og holdninger til matematikk og naturfag Torgeir Onstad og Liv Sissel Grønmo Dette kapittelet starter med å presentere resultater som viser kjønnsforskjeller i prestasjoner
DetaljerResultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen. Thomas Nordahl
Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen Thomas Nordahl 24.08.11 Utfordringer i utdanningssystemet Danske elever skårer relativt dårlig på internasjonale undersøkelser sett i forhold til ressursinnsatsen
DetaljerRapport og evaluering
Rapport og evaluering TTT- Teater Tirsdag Torsdag Teaterproduksjon Tromsø, desember 2012 1. Hva er TTT? Prosjektet «TTT- Teater Tirsdag Torsdag» startet opp høsten 2011 og avsluttes i desember 2012. TTT
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Stasjonsfjellet skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Stasjonsfjellet skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter
DetaljerPresentasjon av undersøkelsen Skoler med liten og stor forekomst av atferdsproblemer. Sølvi Mausethagen og Anne Kostøl, Stavanger 22.09.
Presentasjon av undersøkelsen Skoler med liten og stor forekomst av atferdsproblemer Sølvi Mausethagen og Anne Kostøl, Stavanger 22.09.09 Forskningsprosjekt Skoler med liten og stor forekomst av atferdsproblemer.
DetaljerDel 1 og Del 2 vektes likt (50/50). Begge delene må være bestått.
Del 1 og Del 2 vektes likt (50/50). Begge delene må være bestått. DEL I: KVALITATIV METODE OPPGAVE 1 Relevant pensum for denne oppgaven er Ringdal (2013), kapitel 2. Dette er en noe åpen oppgave, hvor
DetaljerUtvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015
Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 16 32 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett
DetaljerOm kvalitetsrapporten...2 Fakta om Hellen skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3
Kvalitetsrapport Hellen skole 2016 Innholdsfortegnelse Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Hellen skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3 Skalaforklaring...3 Publiseringsregler...3 Trivsel...4 Støtte
DetaljerVelkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen
Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen På de neste sidene ber vi deg svare på en rekke spørsmål eller ta stilling til en rekke påstander. Merk av det svaralternativet som passer
DetaljerSkoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune
Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken (Dks) i Oslo kommune ble startet i 2006, og er et prosjekt som baserer seg på skolenes egne kunst-
DetaljerInnholdsfortegnelse. Innledning Disponering og oppbygging av boka... 18
Innholdsfortegnelse Forord... 15 Innledning... 17 Disponering og oppbygging av boka... 18 Kapittel 1 Læring... 21 Innledning... 21 Læring på skolen og i hverdagslivet............................. 23 Hva
DetaljerOm presentasjonen. Vi har lagt til utfyllende tekst i notat-feltet på mange av lysbildene, som dere også kan velge å bruke.
Om presentasjonen Presentasjonen er bygget opp på følgende måte: Lysbilde 2-4: Om Kultur for læring. Vi mener det er vesentlig å ta med dette for å si noe om konteksten. Lysbilde 5-16: Om FoU-prosjektet.
DetaljerMotivasjon for selvregulering hos voksne med type 2 diabetes. Diabetesforskningskonferanse 16.nov 2012 Førsteamanuensis Bjørg Oftedal
Motivasjon for selvregulering hos voksne med type 2 diabetes 16.nov Førsteamanuensis Bjørg Oftedal Overordnet målsetning Utvikle kunnskaper om faktorer som kan være relatert til motivasjon for selvregulering
DetaljerSAMLET SAKSFRAMSTILLING
Side 1 av 6 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/513 Tilstandsrapporten for grunnskolen i Marker kommune. Saksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 20/14 Oppvekst og omsorgsutvalget
DetaljerNår læring ikke er gøy! Om sammenhengen mellom mestring, selvverd og læring
Når læring ikke er gøy! Om sammenhengen mellom mestring, selvverd og læring Professor, dr.philos. Arild Raaheim Program for universitetspedagogikk Det psykologiske fakultet Først noen tall. 16.32,6 13.30,55
DetaljerSkoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune
Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken (Dks) i Oslo kommune er et prosjekt som ble startet i 2006. Prosjektet er basert på skolens eget kunst-
DetaljerDrikkevaner mellom jenter og gutter
Drikkevaner mellom jenter og gutter I undersøkelsen vår ville vi finne ut om det fantes noen forskjell på alkoholbruken blant unge jenter og gutter på Horten Videregående skole. Vi har tatt med en del
DetaljerMotivasjon og mestring i matematikk
Karoline Sundgot Trøen Motivasjon og mestring i matematikk En kvantitativ studie av ungdomsskoleelevers forventning om mestring, og hvilken sammenheng dette har med indre motivasjon, hjelpesøkende atferd
DetaljerOM KVALITETSRAPPORTEN...2 FAKTA OM KJØKKELVIK SKOLE...2 LÆRINGSMILJØ ELEVUNDERSØKELSEN...3 RESULTATER KARAKTERER 10. TRINN...29 GRUNNSKOLEPOENG...
Kvalitetsrapport Kjøkkelvik skole 2017 Innholdsfortegnelse OM KVALITETSRAPPORTEN...2 FAKTA OM KJØKKELVIK SKOLE...2 LÆRINGSMILJØ ELEVUNDERSØKELSEN...3 SKALAFORKLARING...3 PUBLISERINGSREGLER...3 TRIVSEL...4
DetaljerOvergangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner
Overgangsprosjektet Håndbok for skoler og kommuner 1 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Ny GIV Overgangsprosjektet... 4 Målsetting... 4 Hovedtema... 4 Årshjul rutiner og ansvar på kommunalt nivå... 5
DetaljerSjekkliste for vurdering av en kvalitativ studie
Sjekkliste for vurdering av en kvalitativ studie Hvordan bruke sjekklisten Sjekklisten består av tre deler: Innledende vurdering Hva forteller resultatene? Kan resultatene være til hjelp i praksis? I hver
DetaljerOm kvalitetsrapporten...2 Fakta om Sandgotna skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3
Kvalitetsrapport Sandgotna skole 2016 Innholdsfortegnelse Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Sandgotna skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3 Skalaforklaring...3 Publiseringsregler...3 Trivsel...4
DetaljerMari Standal. Elevers motivasjon og angst for matematikk
Mari Standal Elevers motivasjon og angst for matematikk En kvantitativ studie av kjønn, karakterer og sosiale faktorers påvirkning på elevenes motivasjon og angst for matematikk Masteroppgave i spesialpedagogikk
DetaljerAnne Torhild Klomsten Institutt for pedagogikk og livslang læring NTNU
Trondheimsprosjektet: Livsmestring på timeplanen! Anne Torhild Klomsten Institutt for pedagogikk og livslang læring NTNU Anne.klomsten@ntnu.no Å tilegne seg kunnskap om tanker, følelser og atferd = LIVSKUNNSKAP.
DetaljerNy GIV overgangsprosjektet
Ny GIV overgangsprosjektet Et treårig prosjekt i regi av Kunnskapsdepartementet Fleire Fullfører med Ny GIV Bakgrunn for overgangsprosjektet For mange elever på ungdomstrinnet har for lav motivasjon og
DetaljerSkriftlig innlevering
2011 Skriftlig innlevering Spørre undersøkelse VG2 sosiologi Vi valgte temaet kantinebruk og ville finne ut hvem som handlet oftest i kantinen av første-, andre- og tredje klasse. Dette var en problem
DetaljerHva er selvsikkerhet og hvordan kan det hjelpe ditt personlige velvære?
Wellness Utviklings Aktivitet Å være selvsikker Hvordan denne teknikken kan forbedre ditt liv Positive fordeler Stor følelse av å være trygg på seg selv Større tro på egne evner Økt tillit til å si "Nei"
DetaljerNyGIV overgangsprosjektet Rapport fra pilotprosjekt våren 2011
Offentlig versjon Saksnr: 201005976-21 Saksbehandler: KJWE Delarkiv: SARK-223 NyGIV overgangsprosjektet Rapport fra pilotprosjekt våren 2011 1 INNLEDNING Om Ny GIV Gjennom partnerskapet Ny GIV har regjeringen
DetaljerTRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy
TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy Kvalitetsmelding 2014 - kortversjon Innledning Du holder nå i handa kortversjonen av en rapport som opplæringsloven pålegger skoleeiere
DetaljerLP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)
3. Februar 2011 LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) En skoleomfattende innsats et skoleutviklingsprosjekt. Stimulere til mentalitetsendring som gjør det mulig å tenke nytt om kjente problemer
DetaljerKommunikasjon. Hvordan få sagt noe viktig?
Kommunikasjon Hvordan få sagt noe viktig? Hvordan bruke IVK??? IVK ikke voldskommunikasjon. Det såkalte giraffspråket. IVK er en måte å kommunisere på som får oss til å komme i kontakt med andre på en
DetaljerTILSTANDSRAPPORT FOR NORDBYTUN UNGDOMSSKOLE 2016
TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBYTUN UNGDOMSSKOLE 2016 1 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 3 2 Fakta om skolen... 3 2.1 Elever og ansatte... 3 2.2 Elevenes forutsetninger... 4 2.3 Spesialundervisning... 4
DetaljerKvalitet i barnehagen. Professor Thomas Nordahl 08.11.13
Kvalitet i barnehagen Professor Thomas Nordahl 08.11.13 Innhold Barnehagen i samfunnet Kjennetegn ved et godt dannings- og læringsmiljø Presentasjon og drøfting av resultater fra en kartleggingsundersøkelse
DetaljerTusen takk for invitasjonen, Utdanningsforbundet setter stor pris på å få spille inn til dette viktige arbeidet.
1 Tusen takk for invitasjonen, Utdanningsforbundet setter stor pris på å få spille inn til dette viktige arbeidet. Jeg har merket meg at dere ber om svar på tre spørsmål: For det første: Hva er det som
DetaljerForeldrenes betydning for elevenes læringsutbytte. Thomas Nordahl 06.11.13
Foreldrenes betydning for elevenes læringsutbytte 06.11.13 Senter for praksisrettet utdanningsforskning Andel på trygde- og stønadsordninger (24 år i 2007) Fullført vgo Ikke fullført vgo Uføretrygd 0,1
DetaljerVEDLEGG 3 SJEKKLISTE FOR Å VURDERE KVALITATIV FORSKNING
1 VEDLEGG 3 SJEKKLISTE FOR Å VURDERE KVALITATIV FORSKNING How do patients with exacerbated chronic obstructive pulmonary disease experience care in the intensive care unit (Torheim og Kvangarsnes, 2014)
DetaljerStudentundersøkelse. 1.- og 2. års studentmedlemmer januar-februar 2009. Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening
Studentundersøkelse 1.- og 2. års studentmedlemmer januar-februar 2009 Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Innhold 1. Innledning... 3 Omfanget av undersøkelsen og metode... 3 Svarprosent... 3 Sammendrag...
DetaljerInformasjon om undersøkelsen
Informasjon om undersøkelsen Til lærerne Som nevnt så omhandler spørreundersøkelsen ulike deler av nasjonalt kvalitetsvurderingssystem, heretter forkortet til NKVS. Dersom du ønsker spørreskjemaet i utskriftsvennlig
DetaljerVedlegg 2 LÆRERSPØRRESKJEMA. Bedre vurderingspraksis Utprøving av kjennetegn på måloppnåelse i fag. Veiledning
Vedlegg 2 Veiledning LÆRERSPØRRESKJEMA Bedre vurderingspraksis Utprøving av kjennetegn på måloppnåelse i fag Din skole er med i prosjektet Bedre vurderingspraksis med utprøving av modeller for kjennetegn
DetaljerSammenligning av deltagende og ikke-deltakende skoler på utvalgte tema fra Elevundersøkelsen skoleåret 2015/16
Joakim Caspersen og Christian Wendelborg Ungdomstrinn i utvikling betydning for elevene? Sammenligning av deltagende og ikke-deltakende skoler på utvalgte tema fra Elevundersøkelsen skoleåret 2015/16 Notat
DetaljerForsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer
1 Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer og muligheter Ledelse og kvalitet i skolen Rica Hell Hotel Stjørdal 12. februar 2010 May Britt Postholm PLU NTNU may.britt.postholm@ntnu.no 2 Lade-prosjektet
DetaljerLæreres forståelse av motivasjon
Henrikke Melhus Dukefos Læreres forståelse av motivasjon En fenomenografisk undersøkelse av hva lærere i ungdomsskolen legger i begrepet motivasjon Masteroppgave i spesialpedagogikk Trondheim, våren 2011
DetaljerHvorfor velger ungdom bort videregående?
Hvorfor velger ungdom bort videregående? Eifred Markussen og Nina Sandberg I det femårige prosjektet «Bortvalg og kompetanse» følger NIFU STEP 9756 ungdommer fra de gikk ut av tiende klasse våren 2002,
DetaljerH 12 Eksamen PED 3008 Vitenskapsteori og forskningsmetode
H 12 Eksamen PED 3008 Vitenskapsteori og forskningsmetode Innlevering Eksamensbesvarelsen i PED3008 består av en individuell semesteroppgave i vitenskapsteori og forskningsmetode (teller 2/3 av endelig
DetaljerBetydning av lesing fra barnehage til universitet. Thomas Nordahl
Betydning av lesing fra barnehage til universitet Thomas Nordahl 25.04.17 Starter utfordringene i barnehagen? If the race is halfway run even before children begin school, then we clearly need to examine
DetaljerAllmenndel - Oppgave 2
Allmenndel - Oppgave 2 Gjør rede for kvalitativ og kvantitativ metode, med vekt på hvordan disse metodene brukes innen samfunnsvitenskapene. Sammenlign deretter disse to metodene med det som kalles metodologisk
DetaljerElevundersøkelsen nyheter, anbefalinger og oversikt over spørsmål
Elevundersøkelsen nyheter, anbefalinger og oversikt over spørsmål Nyheter høsten 2016 Nye spørsmål om mobbing Vi har fjernet spørsmålene om krenkelser som tidligere kom før spørsmålet om mobbing. De ulike
DetaljerRapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi
Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Problemstilling: Er det en sammenheng mellom kjønn og hva de velger å gjøre etter videregående? Er det noen hindringer for ønske av utdanning og
DetaljerLærerstudenter, forskning og bacheloroppgaven: Lærerstudenter som forskere?
Lærerstudenter, forskning og bacheloroppgaven: Lærerstudenter som forskere? Prof. em. Sidsel Lied Landskonferansen for studie- og praksisledere Hamar 11.mai 2016 To viktige presiseringer 1. Når lærerstudenter
DetaljerIDR300 1 Kroppsøving del 3, trinn 5-10
KANDIDAT 4507 PRØVE IDR300 1 Kroppsøving del 3, trinn 5-10 Emnekode IDR300 Vurderingsform Skriftlig eksamen Starttid 15.12.2016 09:00 Sluttid 15.12.2016 12:00 Sensurfrist 09.01.2017 01:00 PDF opprettet
DetaljerElevundersøkelse og samtykkeerklæring
Institutt for lærerutdanning og skoleforskning Postboks 1099 Blindern 0317 OSLO Dato: Januar 2012 Telefon: 22 85 50 70 Til elever med foresatte Telefaks: 22 85 44 09 Elevundersøkelse og samtykkeerklæring
DetaljerRapport fra utdanningsmessen i Trondheim
Rapport fra utdanningsmessen i Trondheim 17 19 januar 2002 Berit Skog ISS NTNU Ann Iren Jamtøy Sentio as INNHOLD INNLEDNING...3 1. UNGDOM OG SMS...4 1.1 Bakgrunn...4 1.2 Hvorfor har de unge mobiltelefon?...5
DetaljerInformasjon om undersøkelsen
Informasjon om undersøkelsen Til lærerne Som nevnt så omhandler spørreundersøkelsen ulike deler av nasjonalt kvalitetsvurderingssystem, heretter forkortet til NKVS. Dersom du ønsker spørreskjemaet i utskriftsvennlig
DetaljerDEL 1 RELASJONER OG DEN ETISKE REFLEKSJON... 41
5 Innhold Forord... 11 Relasjoner i pedagogikken... 13 Mirjam Harkestad Olsen Innledning... 13 Baumans liv og forfatterskap... 14 Pedagogiske relasjoner... 16 Kort om bokens oppbygning... 17 Relasjoner
DetaljerInformasjon til foresatte om Kartleggingsundersøkelsen
Informasjon til foresatte om Kartleggingsundersøkelsen Skolen som ditt barn går på er med i prosjektet «Kultur for læring» som omfatter alle skoler i hele Hedmark. Barn og unge i Hedmark skal vokse opp
DetaljerForebyggende tiltak i undervisningsrommet
Forebyggende tiltak i undervisningsrommet Gruppe-, klasse- og undervisningsledelse Organisering Forebyggende strategier Tilpasning av læringssituasjonen Side 1 Systemer og opplegg i klasse- og undervisningsrommet
DetaljerArbeidslivsfaget status september 2012
Arbeidslivsfaget status september 2012 135 skoler i 83 kommuner (2 priv.skoler) Første kull gikk ut våren 2012 NOVA følger forsøket, 2 delrapporter levert og sluttrapport høsten 2013 Videreføring av faget
DetaljerContext Questionnaire Sykepleie
Context Questionnaire Sykepleie Kjære studenter, På de følgende sider vil du finne noen spørsmål om dine studier og praktiske opplæring. Dette spørreskjemaet inngår som en del av et europeisk utviklings-
DetaljerSensurveilednig PEL1 vår 2014, LGU51001 og LGU11001 Individuell skriftlig eksamen, 6 timer
Sensurveilednig PEL1 vår 2014, LGU51001 og LGU11001 Individuell skriftlig eksamen, 6 timer Vektlegging: Både del 1 og del 2 må være besvart og bestått for å bestå eksamen. Del 1 består av kortsvarsoppgaver
DetaljerSKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV
SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV Presentasjon på ledersamling, Fagavdeling barnehage og skole, Bergen 11. og 18. januar 2012 Skoleledelsen må etterspørre og stimulere til læring i det
DetaljerEn forskningsbasert modell
En forskningsbasert modell LP modellen bygger på forskning om: hva som kan forklare uro og disiplinproblemer i skolen elevers sosial og skolefaglige ut bytte i skolen hva som kjennetegner gode skoler den
DetaljerKomparative design. Forelesning 12 Mer om kvantitative forskningsdesign. Sammenligninger av to eller flere case i rom og tid
Forelesning 12 Mer om kvantitative forskningsdesign Et design eller forskningsopplegg er forskerens plan eller skisse for en undersøkelse Det er viktig å kjenne til mulighetene i de ulike typene design
DetaljerPå vei til ungdomsskolen
Oslo kommune Utdanningsetaten Til deg som8s.tkrainl n begynne på På vei til ungdomsskolen P.S. Kan tryg anbefales fot r voksne ogsa! På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten 1 » Du har mye
DetaljerKultur for læring. Lars Arild Myhr
Kultur for læring Lars Arild Myhr 30.03.17 2020 Videreføring & Forarbeid 2016 2020 Kartlegging 3 2016 Kartlegging 1 Analyse Kompetanseutvikling Analyse Kompetanseutvikling 2018 Kartlegging 2 Målsettinger
DetaljerHva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?
Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste
DetaljerSamfunnsvitenskapelig metode. SOS1120 Kvantitativ metode. Teori data - virkelighet. Forelesningsnotater 1. forelesning høsten 2005
SOS1120 Kvantitativ metode Forelesningsnotater 1. forelesning høsten 2005 Per Arne Tufte Samfunnsvitenskapelig metode Introduksjon (Ringdal kap. 1, 3 og 4) Samfunnsvitenskapelig metode Forskningsspørsmål
DetaljerOm kvalitetsrapporten...2 Fakta om Varden skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3
Kvalitetsrapport Varden skole 2015 Innholdsfortegnelse Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Varden skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3 Skalaforklaring...3 Publiseringsregler...3 Trivsel...4 Støtte
DetaljerElevundersøkelsen er en nettbasert spørreundersøkelse hvor du som elev skal få si din mening om forhold som er viktige for å lære og trives på skolen.
Spørsmål fra Elevundersøkelsen for 5. til og med 7. trinn Elevundersøkelsen er en nettbasert spørreundersøkelse hvor du som elev skal få si din mening om forhold som er viktige for å lære og trives på
DetaljerSENSURGUIDE MEVIT2800 Metoder i medievitenskap
SENSURGUIDE MEVIT2800 Metoder i medievitenskap Ordinær eksamen, 4. mai kl. 09:00-13:00 Om undervisningen på emnet: Kvantitativ del Studentene har hatt tre forelesninger i kvantitativ metode. Tema for forelesningene
DetaljerDet er frivillig å delta i spørreundersøkelsen, ingen skal vite hvem som svarer hva, og derfor skal du ikke skrive navnet ditt på skjemaet.
7 Vedlegg 4 Spørreskjema for elever - norskfaget Spørsmålene handler om forhold som er viktig for din læring. Det er ingen rette eller gale svar. Vi vil bare vite hvordan du opplever situasjonen på din
DetaljerNFSS Trondheim 11-13.mars 2014 Presentasjon av masteroppgaven Snart Voksen
NFSS Trondheim 11-13.mars 2014 Presentasjon av masteroppgaven Snart Voksen En undersøkelse av hva jenter med utviklingshemming lærer om tema seksualitet og kjønn i grunnskolen. Litteratur og Metode Kompetansemålene
DetaljerNyGIV konsekvenser i skolen. Edvard Odberg NAFO-konferanse, Halden 15.05.12 Prosjektleder NyGIV Halden og Aremark
NyGIV konsekvenser i skolen Edvard Odberg NAFO-konferanse, Halden 15.05.12 Prosjektleder NyGIV Halden og Aremark Hva er NyGIV? Prosjektene i Ny GIV er: 1. Gjennomføringsbarometeret felles mål for bedre
DetaljerSkriftlig veiledning til Samtalen. Finansnæringens autorisasjonsordninger
Skriftlig veiledning til Samtalen Finansnæringens autorisasjonsordninger Versjonsnr 1- mars 2015 Forord Finansnæringens autorisasjonsordninger har innført en elektronisk prøve i etikk, og prøven har fått
DetaljerGod praksis er ikke smittsomt FLiK ( ) Thomas Nordahl Høgskolen i Innlandet
God praksis er ikke smittsomt FLiK (2013 2017) Thomas Nordahl Høgskolen i Innlandet 24.08.17 Kartleggingsoversikt Område Informant 2013 - T1 2015 - T2 2017 T3 Barnehage Barn x x x Kontaktpedagog x x x
DetaljerEnsomhet og relasjonelle utfordringer som hinder for gjennomføring av videregående opplæring?
Ensomhet og relasjonelle utfordringer som hinder for gjennomføring av videregående opplæring? Hva kan vi i så fall gjøre med det? Fagsamling for PPT, OT, spesialpedagogiske rådgivere og NAV Jægtvolden
DetaljerSvarskjema for kurset 'Databaser' - evalueringsrunde 2 - Antall svar på eval: 13
Kurs: Databaser(10stp) Faglærer: Edgar Bostrøm Dato: 05.05.2009 1. Hvilke forventningen hadde du til kurset på forhånd? At det skulle være vanskelig og mye å gjøre, men at det også ville være spennende
Detaljer