Innholdsfortegnelse% v!!

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Innholdsfortegnelse% v!!"

Transkript

1 Forord% Arbeidetmeddenneoppgavenharværtspennendeoglærerikt.Jegvarsåheldigatjeg fikk anledning til å studere et område som jeg har stor interesse for. I arbeidet med denne oppgaven og gjennom studiet har jeg fått god støtte, og det er dermed flere jeg ønskeråtakke. Jeg vil først takke rådgiveren for oppvekstetaten som satte meg på sporet av dette prosjektet,ogvidereformidletkontaktmedskolen.rektorenvedskolenskalhaenstor takkforååpnetskolensinformeg.vedåfølgedennetypeprosjekt,følgesogsålærerne som har ansvaret for prosjektet like tett. Jeg setter derfor stor pris på at jeg fikk være meditimenederes,ogfølgederesåtettgjennomfiremåneder. JegvilvideretakkePerFrostadforgodveiledninggjennomheleoppgaven.Jegharhatt stor glede av din veiledning og dine presise tilbakemeldinger. Det har vært uvurderlig hjelpgjennomheleprosessen. VidereviljegtakkemedstudentMortenRavlofornoenfaglige,menmestutenomfaglige samtalerpåkontorb426gjennomhelemasterstudiet. TilsluttskalminsamboerMarihaenstortakkforfleretimermedkorrekturlesing,og utroliggodstøttegjennomhelestudiet. Trondheim17.august2011 MortenSørlie % i

2 % ii

3 Sammendrag% Frafall i videregående opplæring er et stort samfunnsproblem. En tredjedel fra hvert årskull slutter årlig i videregående opplæring. I denne sammenheng iverksatte regjeringenvinteren2011detstatligeprosjektetnygiv:tiltakforbedregjennomføring ivideregåendeopplæring.dennestudienfulgteovergangsprosjektet,somerettavtre delprosjekter. Overgangsprosjektet har til hensikt å hindre frafall i videregående opplæring ved å styrke elevenes grunnleggende ferdigheter, og motivasjon for skolen. De10prosentsvakestpresterendeelevenei10.trinnetterførstetermintilbysintensiv opplæring gjennom siste termin i grunnskolen. Intensiv opplæringen i denne casen bestoavfiretimersspesialundervisningiukenmedregning,lesingogskrivingifokus. Elevene følges videre opp de to første årene av videregående opplæring. Det ble utformet følgende problemstilling: Har Ny GIV prosjektet effekt på Ny GIV gruppens opplevelseavogmotivasjonforskoleni10.trinn? Problemstillingenblebesvartgjennommetodetriangulering.Observasjonblebruktforå sepågjennomføringenavprosjektetidenaktuelleskolen.eleveneinygivgruppenble intervjuet for å fange opp elevenes meninger og oppfatning av skolen og deltagelsen i prosjektet.transkriberingengafølgendetrekategorier:opplevelseavundervisningen, tankeromsegselvogsosialstøtte.tredjemetodevarensurvey undersøkelse,deralle elevene i 10.trinn svarte på spørreundersøkelsen ved to anledninger. Dette for å undersøke om prosjektet hadde hatt effekt på elevenes motivasjon, målorientering, selvvurderingogopplevdsosialstøtte. Resultatene fra studien indikerer at prosjektet har hatt noe effekt på elevenes opplevelse og motivasjon for skolen. Intervjuene viste at elevene opplevde Ny Giv undervisningen som et positivt tiltak, og at de opplever den sosiale støtten i gruppen som meget bra. Survey undersøkelsen viste at elevene hadde lavere grad av amotivasjonoghøyeregradavindremotivasjonetterdeltagelseiprosjektet.prosjektet harhattpositiveffektpåelevenesopplevelseogmotivasjonforskolen. % iii

4 % iv

5 Innholdsfortegnelse% FORORD I SAMMENDRAG 1INNLEDNING 1 Oppgavens)oppbygging) 2 1.1FRAFALLSRELATERTEFAKTORER )Sosioøkonomiske)faktorer) )Grunnleggende)ferdigheter) )Individuelle)karakteristika) 4 2.TEORI 4 2.1)Indre)motivasjon) 5 2.2)Behov)for)kompetanse) 6 2.3)Behov)for)tilhørighet) 7 2.4)Behov)for)autonomistøtte)og)selvbestemmelse) 7 2.5)Amotivasjon) 8 2.6)Målorientering) 9 2.7)Motivasjonsrelaterte)faktorer)til)frafall)i)videregående)opplæring) 10 3NYGIVPROSJEKTET 11 OPPSUMMERINGMEDFORSKNINGSSPØRSMÅLOGUNDERPROBLEMSTILLINGER METODE VALGAVFORSKNINGSDESIGN RELIABILITETOGVALIDITETIMETODETRIANGULERING UTVALG DATAINNSAMLING ETISKEBETRAKTNINGER KVANTITATIVMETODE;MÅLEINSTRUMENTENE )Faktoranalyse) )Reliabilitet)og)validitet)i)kvantitativ)forskning) )Statistiske)tester) KVALITATIVEMETODER )Observasjon) )Intervju) )Analyse) )Reliabilitet)og)validitet)i)kvalitativ)forskning) 26 5RESULTATER OBSERVASJON INTERVJU )Opplevelse)av)undervisningen) )Resultat:)Opplevelse)av)undervisningen) TANKEROMSEGSELV )Resultat:)Tanker)om)seg)selv) SOSIALSTØTTE SURVEY UNDERSØKELSEN )Deskriptiv)statistikk) )Har)prosjektet)hatt)effekt)på)elevenes)tanker)om)seg)selv?) )Har)prosjektet)påvirket)elevenes)oppfatning)av)sosial)støtte?) 41 6DRØFTING HVORDANOPPLEVERELEVENEUNDERVISNINGENGITTINNENFORNYGIVPROSJEKTET? HARPROSJEKTETHATTEFFEKTPÅELEVENESTANKEROMSEGSELV? 44 III v

6 6.3HARPROSJEKTETPÅVIRKETELEVENESOPPFATNINGAVSOSIALSTØTTE? 47 7KONKLUSJON 49 BIBLIOGRAFI 51 APPENDIKS I VEDLEGG1:GODKJENNINGFRANSD I VEDLEGG2:AVTALENMELLOMSKOLEN,FORELDREOGELEV I VEDLEGG3:SPØRREUNDERSØKELSEN I VEDLEGG4:FAKTORANALYSER I vi

7 1%Innledning% Alle som strever med karakterer mener jeg skal bli medinygiv (Intervjumedelev, ) INorgesomiandrevestligelandsesvideregåendeopplæringpåsometminimumskrav for å komme inn i arbeidslivet, og for videre studier. Omtrent hver tredje elev slutter årligvedvideregåendeopplæringinorge.enforsiktigestimeringavfrafalletviserårlige samfunnsmessige kostnader på 5 milliarder kroner per årskull (Falch, Johannesen, & Strøm,2009). Frafall fra videregående opplæring reduserer mulighetene til jobb, og er korrelert til arbeidsløshet blant unge (Bynner & Parsons, 2001; Hernes, 2010; Lundetræ, 2010). Frafalløkerogsårisikoenfordårligerelevekåroghelsegjennomhelelivet,ogungesom ikkekommerinniarbeidslivetharstørrerisikoforuføretrygdogetvoksenlivutenfor arbeid (Bynner & Parsons, 2002; Gravseth, 2010). Ved å ikke gjennomføre videre utdanning etter grunnskolen, kan individet bli stående utenfor 95 prosent av arbeidsmarkedet(hernes,2010). Forskning viser at å forlate skolen tidlig er et resultat av en langvarig prosess av fraskillelse fra skolen (Christenson, Sinclair, Lehr, & Godber, 2001). Adskillelsen begynnerofteigrunnskolen,ogharsammenhengmedtilbaketrekkinggrunnetdårlige erfaringer med skolen. Negative erfaringer er etterfulgt av følelser som eksempelvis å føle seg utenfor og mislike skolen (Christenson & Thurlow, 2004). Hernes (2010) rapporter at ferdigheter, erfaringer og vaner fra grunnskolen vil påvirke i sterk grad hvordanogomelevenfullførervideregåendeopplæring,ogviderehvilkeresultaterde oppnår. Lundetræ (2010) viser også til at dårlige ferdigheter i regning, lesing og skrivingersignifikantkorrelertmedfrafallivideregåendeopplæring. DetstorefrafalletiNorgeharresultertiregjeringenssatsningpåNyGiv.Prosjektetvil presenteresnærmeresenere,menkortoppsummertharprosjektettilhensiktåhindre 1

8 frafall i videregående opplæring ved å øke elevenes motivasjon for skolen, og styrke grunnleggende leseh, skrive og regneferdigheter. Prosjektet startet vinteren 2010, og elevene gikk gjennom intensiv opplæring siste del av 10.trinn. Elevene skal følges gjennom de to første årene i videregående. Innen 2013 skal Ny Giv prosjektet være utrullerttilallenorskeskoler(kunnskapsdepartementet,2011b).dennestudienfulgte engruppeeleversomdeltokinygivprosjektetgjennomsistehalvdelav10.trinn. %Oppgavens%oppbygging%% Dennestudienerbasertpåmetodetriangulering,hvorobservasjon,intervjuogsurvey undersøkelseinngårsommetoder.oppgavenvilderforpresenteresitrådmedcreswell og Clarks (2009) anbefalninger om hvordan denne type oppgaver bør fremlegges. Teorier og forskning som omhandler skole, motivasjon og frafall i videregående opplæring vil først presenteres. Først i metodekapitellet vil det bli presentert generelt om metodetriangulering, etterfulgt av informasjon om utvalget, etiske betrakninger og om datainnsamlingen. Videre vil den kvantitative metodedelen presentres og tilslutt den kvalitative. Resultatene vil presenteres etter metode, før de dras sammen i en helhetligdiskusjonogkonklusjon. % 1.1%Frafallsrelaterte%faktorer%% Frafald betyder i daglig tale at afbryde eller opgive at gennemføre en uddannelse. I de nordiske lande er frafaldet blant unge på ungdomsuddannelserne så stort, at det er et samfundsproblem (Markussen, 2010:7) Frafall eretavflerebegrepomeleversombegynnerivideregåendeopplæring,menav en eller flere grunner ikke oppnår ønsket kompetanse etter fem år. I NIFU Step sine rapporter, blant annet Bortvalg og kompetanse (2008), brukes bortvalg istedenfor frafall.dettebegrunnesmedatelevenevelgerbortskolen,ogatdetterepresentereret frivillig valg elevene gjør (Markussen, Frøseth, Lødding, & Sandberg, 2008). Frafall eller dropout er det begrepet som er mest utbredt i norske og internasjonale forskningsrapporter, og brukes av Kunnskapsdepartementet, derfor vil jeg i denne oppgavenforholdemegtildettebegrepet. 2

9 Gjennom internasjonale og norske forskningsstudier har det kommet frem flere empiriske hovedtrekk i frafallsproblematikken. Det er ikke én årsak til frafall, men en samletvurderingoverettidsromgjøratindividetvelgerbortvideregående(markussen et al., 2008). Sosioøkonomiske faktorer (som mor og fars utdanningsnivå) og grunnleggende ferdigheter(regning, lesing og skriving) går igjen i flere rapporter som risikofaktorer i frafallsproblematikken (Suh, Suh, & Houston, 2007; Hernes, 2010; Lundetræ,2010;Markussen,2010;Rouse,2005;Falchetal.,2009;Byrhagen,Falch,& Strøm,2006;Bynner&Parsons,2001).Risikofaktorenevilblipresentertnærmereide nestedelkapitlene %Sosioøkonomiske%faktorer% Utdanningsnivået til foreldre kan ha en innvirkning for kompetanseoppnåelsen til ungdommene. Jo høyere utdanningsnivå foreldrene har, desto høyere kompetansenivå har ungdommene i snitt (Markussen et al., 2008, Lundetræ, 2010). Markussenet.al. (2008) rapporterer at for elever der minst en av foreldrene hadde høyere utdanning oppnådde73,8prosentstudiehelleryrkeskompetanse.falchet.al.(2009)visertilatdet er sammenheng mellom familiebakgrunn og frafall fordi dette indirekte påvirker ungdomsskolekarakterene %Grunnleggende%ferdigheter% Somnevnttidligereerfrafallivideregåendeopplæringetkomplekstområdehvorflere faktorervilspilleinnforomelevenfortsetterellerikke.enavdestørstefrafallfaktorene somgårigjenirapporterersvakegrunnleggendeferdigheterog/ellerdårligekarakterer fraungdomskolen(andrews&bradley,1997;bridgelandetal.,2006;bynner&parsons, 2001; Byrhagen et al., 2006; Christie, Jolivette, & Nelson, 2007; Falch et al., 2009; Hernes, 2010; Lundetræ, 2010; Markussen et al., 2008; Suh et al., 2007). Suh el.al. (2007) viser til at det var det kun 43 prosent av elevmassen med lavt karaktergjennomsnitt som gjennomførte high school. Forskning viser at lavt i snitt grunnskolenøkerrisikoenforådroppeut,ogjolaveresnitteter,destostørrerisikoer detforatelevensluttertidligiopplæringen(markussenet.al.,2008).falchet.al.(2008) viser til resultater hvor elever som har gjennomsnittskarakterer på under 2 så hadde 88,85prosentavvikfranormalstudieprogresjon.Falchet.al.(2008)viserogsåtilatdet 3

10 er betydelig større andel av gutter enn jenter som har snitt under 3 i deres undersøkelse %Individuelle%karakteristika% Gjennom flere internasjonale undersøkelser har det kommet frem flere trekk eller mønstre hos elever som slutter i videregående opplæring. En gruppe menn fra USA svarte i en undersøkelse om hvorfor de sluttet i videregående, der 30 prosent av mennene krysset av på at de ikke likte skolen som grunn(eckstein& Wolpin, 1999). Sammeundersøkelsevisertilfleretrekkvedindividetsompåvirkeriretningmotfrafall: lavere ferdighetsh og/eller motivasjonsnivå, lavere forventning til verdien av fullført utdanning, større verdsetting av jobber som ikke krever fullført utdannelse, høyere verdsetting av fritiden og lavere verdsetting av å delta i skolen. 47 prosent av elevene somsluttetihighschoolforklarteatnoeavårsakentildesluttetvaratfageneikkevar interessante,69prosentsaatdeikkehaddemotivasjonforåarbeidehardtmedskolen (Bridgeland, Diluio Jr, & Morison, 2006). Suh et.al. (2007) viser til at elever med atferdsproblemerharstørrerisikoforådroppeutavskolen. 2.%Teori% Til nå er det vist til faktorer som har sammenheng med elevers valg i å avslutte videregåendeopplæring.detkommerblantannetfrematgrunnleggendeferdigheterer påvirkendefaktor.hvordanelevervurderersineevneriskolen,påvirkesavhvorbrade gjørdetidetfaget.dettepåvirkerigjenmotivasjonenelevenharfordetfagetog/eller skolen generelt. Det er derfor i denne oppgaven tatt utgangspunkt i teorier som har sammenhengmedeleversmotivasjonforskolen,oggenerelleselvvurdering.herunder vil Deci og Ryans teori om selvbestemmelse presenteres, teori om selvvurdering og målorientering, og avsluttes med forskning knyttet til disse teoriene og frafall i videregåendeopplæring. Teoriersomomhandlermotivasjonerbygdoppavantagelseromhvasomfårindivider til å utføre de handlingene de gjør, eller avdekke motivet bak gitte handlinger(deci& Ryan,1985).Motivasjonkandefineresfølgende; Tobemotivatedmeanstobemovedto 4

11 dosomething.apersonwhofeelsnoimpetusorinspirationtoactisthuscharacterized as unmotivated, whereas someone who is energized or activated toward an end is considered motivated (Deci & Ryan, 2000: 54). Motivasjon er et dynamisk fenomen, hvor motivasjonen kan variere fra ulike oppgaver og til ulike tidspunkt. Skaalvik og Skaalvikmenervikansepå motivasjonsomensituasjonsbestemttilstandsompåvirkes avverdier,erfaringer,selvvurderingogforventninger (Skaalvik&Skaalvik,2008:33). Trekker vi dette sitatet inn i skolehverdagen viser det at elevers motivasjon vil være påvirket av oppgaven som gis, læringsmiljøet, tilretteleggingen av oppgaven, erfaring med lignende oppgaverfraførogelevensvurderingavegneevner ifaget.lærerenog skolen har derfor stor betydning for elevenes motivasjon både i negativ og positiv forstand.vedåsepåmotivasjonsometdynamiskfenomenharmotivasjonsteoretikere delt motivasjonen opp i tre nivåer; Det globale, kontekstuelle og situasjonelle nivået (Deci & Ryan, 2000). Det globale nivået forteller oss hvordan individet stort sett motiveres, og kan ses på som delvis stabil egenskap. Det kontekstuelle referer til hvordanvimotiveresiulikekontekster,somforeksempelkanenidrettsgladelevvære mer motivert for kroppsøving, enn eksempelvis i faget mat og helse. Men også innad i dissefageneerdetsituasjonellefaktorersomvilpåvirkeeleven.sammeelevkanvære mermotivertformatoghelsedersomdetstårtacopåmenyen,istedetforfiskeboller (Deci&Ryan,2000). Imotivasjonsteorierharvitoytterpunkteravmotivasjon,indreogytremotivasjon.Om elevergjennomførerenaktivitetavgenuininteresseforaktiviteten,betegnessomindre motivasjon. Motsetningen ytre motivasjon er når elever gjennomfører eller opprettholderenaktivitetforåoppnåytregodersomlønnellerforåunngåsanksjoneri en eller annen form. Begge formene for motivasjon betegnes som en drivkraft bak motivasjonen(deci&ryan,2000).deterviktigåpåpekeatvikanhabådeenindreog ytre motivasjon for en og samme oppgave. For eksempel en fotballspiller som spiller kamperavgenuininteresseforaktiviteten,mensamtidigharetsterktønskeomåvinne kampen,ogdermedmottaenytrebelønning. 2.1%Indre%motivasjon% DeciogRyan(1985)påpekeratindremotivasjoneretvanlig,etslagsallstedeværende fenomen. Til tross for at indre motivasjon ses på som et iboende fenomen har 5

12 menneskerlettforåstagnereogmangleinteresse.detteermotstridenetildeniboende interessenviharioss.deciogryanvisertilatindremotivasjonerenindrekvalitetsom vil vises tydelig når omgivelsene gir rom for det. Vi har et ønske om å mestre utfordringerinnenforetbestemtinteresseområde.interesseområdetoppsøkesgjennom gledenindividetfårgjennomåopprettholdeogbedriveaktiviteten(deci&ryan,1985). Foråopprettholde,ellerskapeindremotivasjonmenerDeciogRyanattrekriteriermå oppfylles, herunder behov for kompetanse, behov for tilhørighet og behov for selvbestemmelse(deci&ryan,1985). 2.2%Behov%for%kompetanse%% Kompetansebehovet omhandler følelsen av å ha påvirkningskraft ved interaksjon med de sosiale omgivelsene og kunne uttrykke og utøve sine evner (Deci & Ryan, 1985). Følelsenavkompetansegirindividetlystentilåfortsetteellergjentaenaktivitet,oggir selvsikkerhet og tro på egne evner. Individer som ikke opplever å inneha en kompetansefølelsevilhalitenlysttilåfortsetteellergjentaenaktivitetdeikkemestrer, ellerfølerkompetansei(deci&ryan,1985).deterogsåvissebetingelsersommåvære tilfredstilt for at individet skal føle seg kompetent. Oppgavene som individet arbeider medmåværeutfordrende.oppgaverelleraktivitetersomerforenkle,eksempelvis5+5 for en ungdomskoleelev vil ikke øke kompetansefølelsen i matematikk. Oppgavene må derfor være på et nivå som ikke er for lett, og ikke for vanskelig, men ligge på et utfordrenenivå(deci&ryan,2002).kompetansefølelsenernettoppenfølelse,ogikke enferdighetellerenevnetilåutføreenaktivitet,kunenfølelseavselvsikkerhetknyttet tilulikeaktiviteterelleroppgaveripraksis(deci&ryan,2002). Kompetansefølelsen påvirkes også av tilbakemeldinger fra andre. Positive tilbakemeldinger på utført arbeid fremmer indre motivasjon, mens negative tilbakemeldinger hemmer kompetansefølelsen, og dermed indre motivasjon(boggiano & Ruble, 1979). For at den inde motivasjonen skal styrkes av positive tilbakmeldinger måogsåindvidetfølesegansvarligforarbeidetsomergjort(deci&ryan,2000). Følelsen av kompetanse bestemmer om en elev har gjenta eller ønsker å fortsette en aktivtet. Kompetansefølelsen avhenger da av hvordan eleven vurderer sine evner, og selvoppfatning. Selvurderingstradisjonen og forvetningstradisjonen er to tradisjoner 6

13 somharfokusertpåblantannetselvoppfatningknyttettillæringogmotivasjoniskolen (Skaalvik & Skaalvik, 2008). Selvurderingstradisjonen er knyttet opp imot selvoppfatningenogselvverd.dersomenelevvurderersegsomsvakellerflinkiskolen, ellerispesifikkefagvildettepåvirkekompetansefølelsen. Selvvurdering kan være generell, og den kan være områdespesifikk. Den generelle vurderingengårpåhvordanelevenevurderersineegneevnerpåulikeområder,mens spesifikkekanværvurderingiforeksempelmatematikk.marsh(1990)serpåelevnes generelle vurdering av å gjøre det bra i et fag. En elevs vurdering av seg selv på spesifikkeomårerimatematikk,sombrøk,geometriogalgebra,dannergrunnlagetfor hans generelle vurdering av seg selv som flink eller dårlig i matematikk (Skaalvik & Skaalvik, 2008: 85). Elevenes generelle akademiske selvvurdering går på elevenes selvvurderingiallefag.dersomenelevfårnyeerfaringerinnenetspesifiktområdevil selvurderingen kunne endre seg raskt som en konsenkvens av den nye erfaringen (Skaalvik&Skaalvik,2008). 2.3%Behov%for%tilhørighet% Enelevharetbehovforåføleseggodtattoginkludertavandreiklassenoglæreren (Deci & Ryan, 2000). Behovet for tilhørighet viser tilbehovetviharforåfølesegpå sammebølgelengdesomandre,atandretrengerdegogenfølelseavåbliakseptertav andre.denpsykologiskebetydningenavdetteerfølelsenavåværeiettrygtfellesskap (Deci&Ryan,2002). Gittienlæringssituasjonerdetønskeligforinvidetmedsikreogtryggeomgivelser.Ien undersøkelsegjennomførtavryan,stilleroglynch(1994)(gjengittetterdeci&ryan, 2000)fantdeatstudentersomoppfattetsinelæreresomomsorgfulleogvarmehadde høyeregradavindremotivasjon.deciogryan(2000)påpekerattryggerelasjonereret viktigfundamentforåkunneuttrykkeindremotivasjon. 2.4%Behov%for%autonomistøtte%og%selvbestemmelse% Begrepetautonomi)omhandleratindividethandleravegenvilje,egeninteresseogegne verdier, altså utgangspunktet for egne handlinger. Autonomibegrepet sammenfaller nødvendigvis ikke med egoisme og løsrivelse. En elev kan gjerne uttrykke verdier og 7

14 atferdfraandresålengedeerioverensstemmelsemedegneverdierogmål,ogeleven velgerågjøredetfordihuneravsammeoppfatning(deci&ryan,2002).individeter avhengigavåføleatsineegnevalgogpreferansereravbetydningideaktivitenehan eller hun er en del av. Ved å se sin egen atferd som selvbestemt vil den indre motivasjonenøke(deci&ryan,2000). En større undersøkelse gjennomført av Vallerand, Guay og Fortier (1997) viser til at følelsen av autonomi har en påvirkning på frafall i high school. Jo mindre autonomistøttende lærerne var på skolen, jo mindre positive var elevene. Videre førte dette til at elever som var negative til skolen hadde lavere motivasjon. Lavere motivasjon for skolen førte igjen til intensjoner om å slutte i high school, som videre førtetilfrafallihighschool.studieavamabile(1996)(gjengittetterdeci&ryan,2000) viser at elever som lærte eller ble undervist under press og kontrollerende forhold, haddelavereinitiativoglaverelæringsutbytte.eleversomharforeldresominvolverer seg i skolen har en mer selvbestemmende holdning enn elever som har mindre engasjerteforeldre(grolnick&ryan,1989). 2.5%Amotivasjon% Inkompetansegirindividetenfølelseavamotivasjon,ogenikke personligorientering mot oppgaven eller aktiviteten. Resultatet vil være et passivt individ, eller ingen handlingidetheletatt.amotivasjonkansespåsomfraværavmotivasjon,bådeytreog indre.settienskolesammenhengserelevenpåoppgavenesomomdeikkeistandtilå påvirke utfallet. De har en følelse av å ikke inneha de nødvendige kvalifikasjoner som trengsforåprestere på det nødvendige nivå (Deci & Ryan, 2000). Amotivasjon kan utvikle seg i situasjoner eller i omgivelser som ikke gir rom for selvbestemmelse. Amotivasjon har også rom for å utvikle seg der følelsen av mestring er fraværende, negativetilbakemeldingersamtgjentattefeiligitteoppgaver(deci&ryan,1985). Det er ingen tvil om at amotivasjon kan assosieres med flere mulige negative utfall i læringssituasjoner(deci&ryan,2000).avnegativeutfallbliramotivasjonblantannet assosiertmeddårligkonsentrasjonogkjedsomhetiklasserommet(vallerand,pelletier, Blais, Brière, Senecal, & Vallières, 1993). En undersøkelse gjennomført av Legault, Pelletier og GreenhDemers (2006) viser at elever blir faglig amotiverte i skolen av 8

15 hovedsakeligfiregrunner;deresmanglendetropåegneevner,tiltrotilegenprestasjon, hvorhøyt/lavtdeverdsetteroppgavenfagligogkarakteristikkenvedoppgaven. 2.6%Målorientering% Målorientering kan ses på som underliggende motivasjon som påvirker de konkrete målene. Det er årsakene til hvorfor individene involverer, eller ikke involverer seg i aktiviteter som ligger til grunn for målorientering (Skaalvik & Skaalvik, 2008). Sett i skolesammenhengerdethvilketmåleleveneharmedskolearbeidet.viderevilmålene påvirkehvilketilnærmingdehartillæring,prestasjonogopplevelsenavskolen. Det er vanlig å skille mellom to ulike målorienteringer; oppgaveorientering og egoorientering. Oppgaveorienterte individer ser på læring som et mål i seg selv, målet deres er å mestre oppgaven, bedre forståelse og økte ferdigheter. Derimot er egoorienterte individer ikke opptatt av læringen i seg selv, men fokuset er på læringsituasjon. Egoorienterte elever ønsker å bli oppfattet som flinke, eller det motsatte og unngå å bli oppfattet som dumme. For disse elevene er det viktigere hvordandebliroppfattetennhvadelærer(nicholls,1983). Egoorienteringkanvideredelesoppitovarianter,defensivogoffensivegoorientering. Eleversomønskeråblioppfattetsomflinkekarakteriseressomoffensiveegoorienterte, mensdesomgjørdetdekanforåunngååoppfattessomikkelikeflinkekarakteriseres somdefensivegoorientert(skaalvik&skaalvik,2008).enoffensivegoorientertelevhar oftere høyere forventning om mestring, mens den defensive varianten er vanlig hos elevermedlavtselvverd.skaalvikogskaalvik(2008:167)visertilkarakteristisketrekk ved elever med defensiv egooerintering lavere innsats, utholdenhet og prestasjoner, høyereangst,tendenstilåunngååbeomhjelpnårentrengerdet,brukavmyeenergi for å skjule problemer, og lite adekvate læringsstrategier. Det er ikke like klare trekk hos offensive orienterte elever, men disse elevene har også angst og prøver å skjule problemerogsøkerikkehjelp(skaalvik&skaalvik,2008). Følelsen av kompetanse er noe en oppgaveorientert elev opplever gjennom læring, forståelse og progresjon. Kompetanse i en gitt oppgave oppnås gjennom innsats. En oppgaveorienterteleveropptattavhvahunkangjørebedretilnestegangdersomhun 9

16 mislykkesienoppgave.elevermedstørstdominanseavegorienteringerimotsetning opptatt av hvordan andre gjør det, og komptansefølelsen er dermed avhengig av hvordandegjørdetiforholdtilandreelever.forskningsomerrefererttiliskaalvikog Skaalvik(2008)viserateleversomeregoorienterteserpåkompetansesomnoesomer medfødt,ogikkenoesomervervesgjennominnsats.deterviktigereådemonstreregod kompetanse, istedenfor å oppnå det. Ettersom individet ser på evner som medfødt vil detsepåeventuellenederlagsomdårligeevner,ogikkeattribueredettilinnsatsen.for elever som attribuerer nederlag til evner, vil derfor nederlag virke truende på selvverdet. Innsats vil også virke truende dersom de har lave forventninger om mestring.elevensomderimoteroppgaveorientertvilprøveålærenoeavetnederlag. Innsatsenerdahellerikketruende(Skaalvik&Skaalvik,2008). 2.7%Motivasjonsrelaterte%faktorer%til%frafall%i%videregående%opplæring% Som det kommer frem gjennom teorikapittelet påvirker motivasjon alle våre valg gjennom livet. Dette gjelder små som store valg, herunder valg om å bli eller slutte i videregåendeopplæring.ames(1992)visertilatdensosialekonteksteniskolenspiller enstorrolleformotivasjonen,hvortresosialeagenterharstorpåvirkningpåelevenes motivasjonforskolen;lærere,foreldreogskoleadministrasjonen.dissesosialeagentene påvirkerelevenepåfleremåter,hvorautonomistøtteerenviktigfaktor.vedågielevene en følelse av autonomi økes den indre motivasjonen, og amotivasjon synker. Ved å kontrollere elevene, og ved å vise dem liten respekt for egne valg vil den indre motivasjonensynke(deci&ryan,1985).vallerandet.al.(1997)visertilateleversom er indre motiverte for skolen, og har langsiktige mål om hvilken college utdanning de skaltaharmindrerisikoforåslutteiskolen.foreleversomharlavindremotivasjonog høyamotivasjonerdetstørrerisikoforateleveneovertidvilfåtankeromåslutteihigh school. Eleversomvalgteåslutteiskolenhaddedårligererelasjonertillærernesineennelever somfullførte(dohn,1992).eleversomdropperutharogsålavereinteresseforskolen, og kjeder seg mer på skolen enn de som fullfører (Vallerand et al., 1997). I en større undersøkelseavvallerandogbissonnette(1992)fantdeateleversomsluttetpåskolen hadde lav indre motivasjon, men desto høyere grad av amotivasjon enn elever som fullførte skolen. I en annen studie av Vallerand et.al. (1992) fant de at elever som 10

17 fullførte skolen hadde høyere indre motivasjon enn frafallselever. Frafallselevene var signifikantmindremotiverteforågjennomføre,læreogopplevefagligestimuleringenn fullførerne. De viste også betydelige høyere grad av amotivasjon. Frafallselevene opplevde mindre mestring på skolen, gjennom å føle seg mindre kompetent enn de andre elevene. De skåret også lavere på følelse av autonomi i skolen, og følte at foreldrene var mindre støttende. Elever som har få venner eller lite støttende venner harstørrerisikoforåikkelykkesiskolen(legaultetal.,2006).sammerapportvisertil atmangelpåmotivasjonkanpredikerefremtidigeakademiskatferd.motivasjonkanses påsomenstabilogpåliteligfaktorforskolesuksessogskolenederlag. Forventninger om mestring kan også ha en påvirkning på videre utdanning etter grunnskolen. Skaalvik og Skaalvik (2008) viser til at elever som har lav mestringsforventning lettere avbryter en frivillig utdanning, som for eksempel videregående opplæring. De har lettere for å slutte dersom oppgavene blir for vanskelige. Disse elevene har lettere for å attribuere problemer internalt. Dette kan forsterketendensentilågioppogslutteiskolen(skaalvik&skaalvik,2008). 3%Ny%GIV%prosjektet% NyGIV Gjennomføringivideregåendeopplæring erennasjonaldugnadforå økegjennomføringenivideregåendeopplæring. Allegodekrefterlokaltognasjonalt må dra i samme retning, sier kunnskapsminister KristinHalvorsen til regjeringen.no. (Kunnskapsdepartementet,2011a). Ny Giv er et treårig nasjonalt satsingsprosjekt. Prosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom stat, fylkeskommuner og kommuner hvor målet er å bedre elevens forutsetningerforåfullføreogbeståvideregåendeopplæring. Innad i Ny Giv prosjektet er det flere delprosjekter, herunder Overgangsprosjektet, Oppfølgingsprosjektet og Statistikkprosjektet.Oppfølgingsprosjektetharsomformål åstyrkesamarbeidetmellomoppfølgingstjenesten,fagopplæringenognav.måleterå få på plass et system som fanger opp unge som faller utenfor opplæring og arbeid. Oppfølging av frafallselever skal settes inn tidligere og de skal motiveres til å komme 11

18 tilbake til skolen eller inn i arbeid (Kunnskapsdepartementet, 2011c). Statistikkprosjektet skal legge til rette for statistikkgrunnlag og indikatorer for vurdering av måloppnåelse i Oppfølgingsprosjektet og Overgangsprosjektet. Det er hovedsakelig laget fire indikatorer for å måle gjennomføringen av videregående opplæring, overgangsindikator, frafallsindikator, gjennomføringsindikator og sluttet i løpetavskoleåret(kunnskapsdepartementet,2011d). Overgangsprosjektet, som denne studien omhandler, tar utgangspunkt i den nære sammenhengen mellom ungdomsskolekaraktererogfrafall i videregående opplæring (Kunnskapsdepartementet,2011b).Overgangsprosjektetharutifradettetilhensiktå økegrunnleggendeferdigheterilesing,skrivingogregning(alfarnæs&johnsen,2010). Målgruppenerdetiprosentsvakestpresterendeeleveneetterførstetermini10.trinn. Detskalværetettoppfølgingi10.klasseogivideregåendeopplæring.Forelevenesom ermedfra2011avsluttesprosjektetforderesdelettervg2(2013).fra2011erdet30 50prosentavdentotaleelevmasseniungdomskoleneilandetsomergrunnlaget,innen 2013skaldetvære100prosent.I2011erdet54kommunermed205skolersomdeltar, og 99 videregående skoler, hvor det var 1300 til 2000 elever som fikk tilbudet første året. Elever med individuell opplæringsplan utelukkes ikke, men er i utgangspunktet ikkeendelavmålgruppen. Per skole er det to lærere, henholdsvis norsk og matematikklærere, som skal kurses i regiavkunnskapsdepartementet(kunnskapsdepartementet,2011b).iførsterundeav prosjektet tilsvarer dette omtrent 600 h 700 lærere. Det skal i overgangsprosjektet vektleggesstyrkingavlesing/skriving,regning,vurderingforlæringoglæringsmiljøet. Herunder har Lesesenteret og Skrivesenteret ansvaret for lesing/skriving. Matematikksenteret har ansvaret for kursing av lærere i regning. Senter for Atferdsforskningharansvarforkursingomlæringsmiljø,medfokuspårelasjonsbygging ogklasseledelse.detleggesopptilatskoleneskalhaopptil7,5timeriukenmednygiv undervisning,menhergisdetogsålokalefriheter. Overgangsprosjektetharnoenjuridiskeproblemstillingervedatprosjektetbrytermed Opplæringsloven 8h2. Organisering av elevane i grupper. 8h2. Viser at det i utgangspunktet ikke er lov å dele opp i grupper etter nivå, noe som gjøres ved 12

19 Overgangsprosjektet,mendenneparagrafenkanunngåsvedatdeltagendeskolersøker om å gjøre avvik fra forskriftene ved delta i pedagogiske eller organisatoriske forsøk etter 1h4.Forsøksverksnemd. Forsøk i skolen, slik som Overgangsprosjektet, krever samtykke fra elev og foreldre. Dettegjøresviaengjensidigskriftligavtalemellomskolensrektor,elevenogforeldrene. Formålet med avtalen er å binde både eleven og foreldrene til å yte ekstra innsats gjennomheleprosjektperioden,samtatdegodkjenneråværeendelavprosjektet(jfr. vedlegg2).elevenkannårsomhelsttrekkesegfraprosjektet.skolenkanogsåtrekke eleven ut av prosjektet dersom eleven ikke følger avtalevilkårene. Når eleven starter i videregående skole skrives det ny avtale med den skolen eleven starter på. I samtykkeerklæringen skal det presiseres hvilken fagtimer som benyttes, eventuelle avvikfralæreplanverket,varighetogomfantsamtorganiseringavopplæringen.eleven søkerseginnpåvideregåendeskoleviadetordinæreinntaket(johansen,2011). Oppsummering%med%forskningsspørsmål%og%underproblemstillinger% Empirien og de teoretiske perspektivene som er presentert ovenfor viser kompleksiteten og det mangfoldige rundt emnet frafall i videregående opplæring. Forskning viser at det sjelden er èn årsak som påvirker et individs valg om å forlate skolen.deteridennesammenhengnygivprosjektetkommerinn.eleversomstårifare for å falle ut av videregående skal hankes inn igjen gjennom intensiv opplæring i grunnskolen, og tett oppfølging i videregående. Prosjektet ønsker å styrke grunnleggende ferdigheter, ettersom svake grunnskolekarakterer er den største faktoren til frafall i videregående. For å styrke disse ferdighetene er de, blantflere faktorer, avhengig av at elevene føler støtte fra lærere, medelever og foreldre. Elever medlitestøttendelærereogforeldreharstørrerisikoforåfalleutavskolen.eleversom fullfører har større indre motivasjon for skolen enn elever som dropper ut. Med bakgrunn i hensiktentilnygivogdetteoretiskeutgangspunktet har jeg utarbeidet følgendehovedproblemstilling: HarNyGIVprosjekteteffektpåNyGIVgruppensopplevelseavogmotivasjonfor skoleni10.trinn? 13

20 Følgendetreunderproblemstillingerbleutarbeidetutifrahovedproblemstillingen: 1:HvordanopplevereleveneundervisningengittinnenforNyGivprosjektet? Denne problemstillingen vil bli besvart gjennom datamaterialet generert av observasjon,ogintervjuene. 2:Harprosjektethatteffektpåelevenestankeromsegselv? Problemstillingen omfatter elevenes mestring vurderinger, indre motivasjon, amotivasjon,trivsel,målorientering,selvverdogvurderingavegeninnsats.dettevilbli besvartgjennomintervjueneogspørreskjemaet 3:Harprosjektetpåvirketelevenesoppfatningavsosialstøtte? Sosial støtte omfatter lærer, medelev og foreldrestøtte. Dett vil bli besvart gjennom observasjon,intervjuogspørreskjemaet. 4.0%Metode% % I dette kapittelet vil det fremlegges og gjøres rede for mitt valg av forskningsdesign, samt begrunne mitt valg. Jeg vil videre greie ut om utvalget, datainnsamlingen, etiske betraktningeroggjøreredefordemåleinstrumentogkategorierjegharvalgtåbruke. JegvelgeråleggefremdetmetodiskekapiteletpådennemåtenetterCreswellogClark (2007) sine tanker om hvordan en Concurrent triangulation strategy studie skal struktureres og bygges opp. Tanken deres er at de kvalitative og kvantitative delene førstpresentereshverforsegibådemetodeogresultatdelen.idiskusjonsdelenvilhver avdelenetrekkessammentilenutfyllendediskusjon. %4.1%Valg%av%forskningsdesign% Denne undersøkelsen baserer seg på metodetriangulering, også kjent som mixed methods (Creswell, 2009). Metodetriangulering går ut på å belyse samme problemstillingvedhjelpavforskjelligedataogmetoder (Grønmo,2004:55).Grønmo (2004: 56) sier videre at metodetriangulering er gunstig for å styrke tilliten til både metodene og resultatene i en bestemt studie. Idenneoppgavenbrukeslitteraturfra Creswell (2009), Creswell og Clark (2007), Grønmo (2004) og Tashakkori og Teddlie (2003)sominspirasjonogveiledningiåutføretrianguleringsommetodisktilnærming. 14

Trivsel, mestringsforventning og utbrenthet hos lærere. En utfordring for skoleledere. Einar M. Skaalvik NTNU

Trivsel, mestringsforventning og utbrenthet hos lærere. En utfordring for skoleledere. Einar M. Skaalvik NTNU Trivsel, mestringsforventning og utbrenthet hos lærere. En utfordring for skoleledere Einar M. Skaalvik NTNU 1 Alt i alt, hvordan trives du som lærer? Ikke i det hele tatt 0 % Ikke så godt 3 % Bra 20 %

Detaljer

Hvilke faktorer har betydning for bortvalg i videregående skole?

Hvilke faktorer har betydning for bortvalg i videregående skole? Per Egil Mjaavatn Institutt for pedagogikk og livslang læring, NTNU: Hvilke faktorer har betydning for bortvalg i videregående skole? Et samarbeidsprosjekt mellom Sør-Trøndelag fylkeskommune og NTNU 1

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 20.06.2011 52/11

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 20.06.2011 52/11 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 201103118 : E: A20 : Richard Olsen Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 20.06.2011 52/11 SANDNES KOMMUNE

Detaljer

Å være eller ikke være deltager. i en matematisk diskurs

Å være eller ikke være deltager. i en matematisk diskurs Å være eller ikke være deltager i en matematisk diskurs - med fokus på elevers deltagelse i problemløsningsaktiviteter og deres fortellinger om matematikk Masteroppgave i grunnskoledidaktikk med fordypning

Detaljer

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner. Håndbok for skoler og kommuner

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner. Håndbok for skoler og kommuner Overgangsprosjektet 1 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Ny GIV Overgang sprosjektet... 4 Målsetting... 4 Hovedtema... 4 Årshjul rutiner og ansvar på kommunalt nivå... 5 Ungdomsskolen... 6 Rektors oppgaver...

Detaljer

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner Overgangsprosjektet Håndbok for skoler og kommuner 1 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Ny GIV Overgangsprosjektet... 4 Målsetting... 4 Hovedtema... 4 Årshjul rutiner og ansvar på kommunalt nivå... 5

Detaljer

Om presentasjonen. Vi har lagt til utfyllende tekst i notat-feltet på mange av lysbildene, som dere også kan velge å bruke.

Om presentasjonen. Vi har lagt til utfyllende tekst i notat-feltet på mange av lysbildene, som dere også kan velge å bruke. Om presentasjonen Presentasjonen er bygget opp på følgende måte: Lysbilde 2-4: Om Kultur for læring. Vi mener det er vesentlig å ta med dette for å si noe om konteksten. Lysbilde 5-16: Om FoU-prosjektet.

Detaljer

MEVIT2800 Metoder i medievitenskap. Tema: Forskningsdesign. Kvantitativ eller kvalitativ? Pensum: Grønmo (2004): Kap 5, 6, 7, 11 og 12

MEVIT2800 Metoder i medievitenskap. Tema: Forskningsdesign. Kvantitativ eller kvalitativ? Pensum: Grønmo (2004): Kap 5, 6, 7, 11 og 12 MEVIT2800 Metoder i medievitenskap Tema: Forskningsdesign. Kvantitativ eller kvalitativ? Pensum: Grønmo (2004): Kap 5, 6, 7, 11 og 12 Plan for dagen Sentrale begreper Forskningsdesign Hva kjennetegner:

Detaljer

Mestringsforventninger i matematikk. Learning Regions Karin Sørlie, Ingrid Syse & Göran Söderlund

Mestringsforventninger i matematikk. Learning Regions Karin Sørlie, Ingrid Syse & Göran Söderlund Mestringsforventninger i matematikk Learning Regions Karin Sørlie, Ingrid Syse & Göran Söderlund Plan Generelt om mestringsforventninger Hva er mestringsforventninger? Hvorfor er de viktige? Fase 1 av

Detaljer

Paradokser i tilpasset opplæring. Thomas Nordahl 26.10.09

Paradokser i tilpasset opplæring. Thomas Nordahl 26.10.09 Paradokser i tilpasset opplæring Thomas Nordahl 26.10.09 FoU-prosjektet - tilpasset opplæring og pedagogisk praksis Hensikten har vært å utvikle ny forskningsbasert kunnskap om forholdet mellom den pedagogiske

Detaljer

Når læring ikke er gøy! Om sammenhengen mellom mestring, selvverd og læring

Når læring ikke er gøy! Om sammenhengen mellom mestring, selvverd og læring Når læring ikke er gøy! Om sammenhengen mellom mestring, selvverd og læring Professor, dr.philos. Arild Raaheim Program for universitetspedagogikk Det psykologiske fakultet Først noen tall. 16.32,6 13.30,55

Detaljer

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch 30.04.94 Hanne Mathisen 23.12.94 Problemstilling:

Detaljer

Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Hellen skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3

Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Hellen skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3 Kvalitetsrapport Hellen skole 2016 Innholdsfortegnelse Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Hellen skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3 Skalaforklaring...3 Publiseringsregler...3 Trivsel...4 Støtte

Detaljer

Sensurveilednig PEL1 vår 2014, LGU51001 og LGU11001 Individuell skriftlig eksamen, 6 timer

Sensurveilednig PEL1 vår 2014, LGU51001 og LGU11001 Individuell skriftlig eksamen, 6 timer Sensurveilednig PEL1 vår 2014, LGU51001 og LGU11001 Individuell skriftlig eksamen, 6 timer Vektlegging: Både del 1 og del 2 må være besvart og bestått for å bestå eksamen. Del 1 består av kortsvarsoppgaver

Detaljer

Motivasjon og mestring i matematikk

Motivasjon og mestring i matematikk Karoline Sundgot Trøen Motivasjon og mestring i matematikk En kvantitativ studie av ungdomsskoleelevers forventning om mestring, og hvilken sammenheng dette har med indre motivasjon, hjelpesøkende atferd

Detaljer

Refleksjoner lagt frem drøftet i ledelsen og lærerne på 10.trinn Vil bli presentert i kollegiet og i FAU og DS

Refleksjoner lagt frem drøftet i ledelsen og lærerne på 10.trinn Vil bli presentert i kollegiet og i FAU og DS TASTARUSTÅ SKOLE 200514 Elevundersøkelsen på 10.trinn Refleksjoner lagt frem drøftet i ledelsen og lærerne på 10.trinn Vil bli presentert i kollegiet og i FAU og DS Rektor har hatt møte med representanter

Detaljer

Oppgaver og løsningsforslag i undervisning. av matematikk for ingeniører

Oppgaver og løsningsforslag i undervisning. av matematikk for ingeniører Oppgaver og løsningsforslag i undervisning av matematikk for ingeniører Trond Stølen Gustavsen 1 1 Høgskolen i Agder, Avdeling for teknologi, Insitutt for IKT trond.gustavsen@hia.no Sammendrag Denne artikkelen

Detaljer

Vedlegg 2 LÆRERSPØRRESKJEMA. Bedre vurderingspraksis Utprøving av kjennetegn på måloppnåelse i fag. Veiledning

Vedlegg 2 LÆRERSPØRRESKJEMA. Bedre vurderingspraksis Utprøving av kjennetegn på måloppnåelse i fag. Veiledning Vedlegg 2 Veiledning LÆRERSPØRRESKJEMA Bedre vurderingspraksis Utprøving av kjennetegn på måloppnåelse i fag Din skole er med i prosjektet Bedre vurderingspraksis med utprøving av modeller for kjennetegn

Detaljer

Skriftlig innlevering

Skriftlig innlevering 2011 Skriftlig innlevering Spørre undersøkelse VG2 sosiologi Vi valgte temaet kantinebruk og ville finne ut hvem som handlet oftest i kantinen av første-, andre- og tredje klasse. Dette var en problem

Detaljer

Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Sandgotna skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3

Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Sandgotna skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3 Kvalitetsrapport Sandgotna skole 2016 Innholdsfortegnelse Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Sandgotna skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3 Skalaforklaring...3 Publiseringsregler...3 Trivsel...4

Detaljer

Forord. NTNU, 12. september 2012. Heidi Langeland

Forord. NTNU, 12. september 2012. Heidi Langeland Forord Med utdanning som allmennlærer med fordypning i matematikk var det for meg naturlig å velge noe innenfor denne retningen når jeg skulle finne tema og problemstilling for masteroppgaven min. En del

Detaljer

Kvalitet i barnehagen. Professor Thomas Nordahl 08.11.13

Kvalitet i barnehagen. Professor Thomas Nordahl 08.11.13 Kvalitet i barnehagen Professor Thomas Nordahl 08.11.13 Innhold Barnehagen i samfunnet Kjennetegn ved et godt dannings- og læringsmiljø Presentasjon og drøfting av resultater fra en kartleggingsundersøkelse

Detaljer

Rapport fra kartleggingsprøve i regning for Vg1 høsten 2009

Rapport fra kartleggingsprøve i regning for Vg1 høsten 2009 Rapport fra kartleggingsprøve i regning for Vg1 høsten 2009 Bjørnar Alseth og Are Turmo Oktober 2009 Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Innhold Innledning 3 Teknisk analyse

Detaljer

Fra observasjon til kompetanseløft

Fra observasjon til kompetanseløft Fra observasjon til kompetanseløft Personalet i Stavangerbarnehager ble mer faglig bevisste, jobbet mer systematisk med observasjon og satte dermed raskere inn tiltak overfor barn som trengte det, som

Detaljer

Presentasjon av undersøkelsen Skoler med liten og stor forekomst av atferdsproblemer. Sølvi Mausethagen og Anne Kostøl, Stavanger 22.09.

Presentasjon av undersøkelsen Skoler med liten og stor forekomst av atferdsproblemer. Sølvi Mausethagen og Anne Kostøl, Stavanger 22.09. Presentasjon av undersøkelsen Skoler med liten og stor forekomst av atferdsproblemer Sølvi Mausethagen og Anne Kostøl, Stavanger 22.09.09 Forskningsprosjekt Skoler med liten og stor forekomst av atferdsproblemer.

Detaljer

Paradokser og utfordringer i tilpasset opplæring. Thomas Nordahl

Paradokser og utfordringer i tilpasset opplæring. Thomas Nordahl Paradokser og utfordringer i tilpasset opplæring Thomas Nordahl 08.11.10 FoU-prosjektet - tilpasset opplæring og pedagogisk praksis Hensikten har vært å utvikle ny forskningsbasert kunnskap om forholdet

Detaljer

Spørsmål, oppgaver og tema for diskusjon

Spørsmål, oppgaver og tema for diskusjon Kapittel 1 - Vitenskapen om samfunnet 1. Hvilke tema er sentrale i samfunnsvitenskapen? 2. Hvilken samfunnsmessig betydning har samfunnsvitenskapen? 3. Hva menes med reaktivitet og refleksivitet? 4. Diskutér

Detaljer

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken (Dks) i Oslo kommune ble startet i 2006, og er et prosjekt som baserer seg på skolenes egne kunst-

Detaljer

Undersøkelse om utdanning

Undersøkelse om utdanning Undersøkelse om utdanning I dag er det flere som lurer på om det er en sammenheng mellom barn og foreldre når det kommer til valg av utdanningsnivå. Vi er veldig nysgjerrige på dette emnet, og har derfor

Detaljer

Arbeidslivsfaget status september 2012

Arbeidslivsfaget status september 2012 Arbeidslivsfaget status september 2012 135 skoler i 83 kommuner (2 priv.skoler) Første kull gikk ut våren 2012 NOVA følger forsøket, 2 delrapporter levert og sluttrapport høsten 2013 Videreføring av faget

Detaljer

UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER

UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER Innhold I. INNLEDNING... 2 II. RESULTATER... 3 III. ANALYSE AV VEGARD JOHANSEN...13 IV. VIDEREUTVIKLING AV UNGDOMSBEDRIFTDPROGRAMMET...14 Helge Gjørven og

Detaljer

8 Kjønnsforskjeller, faglig selvtillit og holdninger til matematikk og naturfag

8 Kjønnsforskjeller, faglig selvtillit og holdninger til matematikk og naturfag 8 Kjønnsforskjeller, faglig selvtillit og holdninger til matematikk og naturfag Torgeir Onstad og Liv Sissel Grønmo Dette kapittelet starter med å presentere resultater som viser kjønnsforskjeller i prestasjoner

Detaljer

Fremmedspråk i skolen. Motivasjon for å begynne og fortsette med språket. Debora Carrai, ILS, UiO

Fremmedspråk i skolen. Motivasjon for å begynne og fortsette med språket. Debora Carrai, ILS, UiO Fremmedspråk i skolen. Motivasjon for å begynne og fortsette med språket Debora Carrai, ILS, UiO Hva trenger elevene for å lære et fremmedspråk? - Trenger de ekstra vitaminer? - Eller trenger de: -En god

Detaljer

NyGIV konsekvenser i skolen. Edvard Odberg NAFO-konferanse, Halden 15.05.12 Prosjektleder NyGIV Halden og Aremark

NyGIV konsekvenser i skolen. Edvard Odberg NAFO-konferanse, Halden 15.05.12 Prosjektleder NyGIV Halden og Aremark NyGIV konsekvenser i skolen Edvard Odberg NAFO-konferanse, Halden 15.05.12 Prosjektleder NyGIV Halden og Aremark Hva er NyGIV? Prosjektene i Ny GIV er: 1. Gjennomføringsbarometeret felles mål for bedre

Detaljer

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter Strategiplanen for ungdomsskolen Hvorfor fornye ungdomstrinnet? Elevenes motivasjon i grunnskolen faller med alderen, og er lavest på 10. trinn Elever lærer

Detaljer

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken (Dks) i Oslo kommune er et prosjekt som ble startet i 2006. Prosjektet er basert på skolens eget kunst-

Detaljer

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Her finner dere spørsmålene fra Elevundersøkelsen. Nyheter høsten 2014: Høsten 2014 tar vi i bruk nye spørsmål rettet mot elever på yrkesfag. De er lagt inn som

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 6 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/513 Tilstandsrapporten for grunnskolen i Marker kommune. Saksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 20/14 Oppvekst og omsorgsutvalget

Detaljer

Sammenligning av deltagende og ikke-deltakende skoler på utvalgte tema fra Elevundersøkelsen skoleåret 2014/15

Sammenligning av deltagende og ikke-deltakende skoler på utvalgte tema fra Elevundersøkelsen skoleåret 2014/15 Joakim Caspersen og Christian Wendelborg Ungdomstrinn i utvikling betydning for elevene? Sammenligning av deltagende og ikke-deltakende skoler på utvalgte tema fra Elevundersøkelsen skoleåret 2014/15 Notat

Detaljer

Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen. Thomas Nordahl 25.08.11

Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen. Thomas Nordahl 25.08.11 Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen Thomas Nordahl 25.08.11 Hovedpunkter i fordraget Utfordringer i utdanningssystemet Resultater fra arbeidet med LP-modellen Elevenes motivasjon Ledelse

Detaljer

SENSURVEILEDNING PED3522 HØST 2012. Gjør rede for følgende teorier:

SENSURVEILEDNING PED3522 HØST 2012. Gjør rede for følgende teorier: SENSURVEILEDNING PED3522 HØST 2012 Kandidatene skal besvare både oppgave 1 og oppgave 2. Oppgave 1 teller 70 % og oppgave 2 teller 30 % av karakteren. Oppgave 1 (essayoppgave) Gjør rede for følgende teorier:

Detaljer

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap SENSORVEILEDNING SOS1002 SAMFUNNSVITENSKAPELIG FORSKNINGSMETODE Eksamensdato: 29. mai 2009 Eksamenstid: 5 timer

Detaljer

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy Kvalitetsmelding 2014 - kortversjon Innledning Du holder nå i handa kortversjonen av en rapport som opplæringsloven pålegger skoleeiere

Detaljer

Klasseledelse. Professor Thomas Nordahl, Nordisk LP-konferanse, Hamar

Klasseledelse. Professor Thomas Nordahl, Nordisk LP-konferanse, Hamar Klasseledelse Professor Thomas Nordahl, Nordisk LP-konferanse, Hamar 30. 31.10.08 Forståelse av klasse- og gruppeledelse Klasse- og gruppeledelse er lærerens evne til å skape et positivt klima, etablere

Detaljer

Høsten 2014. Hva kan motivere for læring hos elever?

Høsten 2014. Hva kan motivere for læring hos elever? Høsten 2014 Hva kan motivere for læring hos elever? Johansen, Bente Anita HSH, PPU Høsten 2014 Innledning I denne oppgaven skal jeg gjøre greie for hovedinnholdet i læringssynet/motivasjonssynet til B.

Detaljer

Ny GIV overgangsprosjektet

Ny GIV overgangsprosjektet Ny GIV overgangsprosjektet Et treårig prosjekt i regi av Kunnskapsdepartementet Fleire Fullfører med Ny GIV Bakgrunn for overgangsprosjektet For mange elever på ungdomstrinnet har for lav motivasjon og

Detaljer

Læreres forståelse av motivasjon

Læreres forståelse av motivasjon Henrikke Melhus Dukefos Læreres forståelse av motivasjon En fenomenografisk undersøkelse av hva lærere i ungdomsskolen legger i begrepet motivasjon Masteroppgave i spesialpedagogikk Trondheim, våren 2011

Detaljer

Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Forskningsprosessen. Forelesningen

Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Forskningsprosessen. Forelesningen 9. februar 2004 Forelesningen Metode innenfor samfunnsvitenskap og humaniora: Vi studerer en fortolket verden: oppfatninger, verdier, normer - vanskelig å oppnå objektiv kunnskap Metodisk bevissthet: Forstå

Detaljer

Handlingsplan for Vassøy skole «LÆRING MED MENING»

Handlingsplan for Vassøy skole «LÆRING MED MENING» Handlingsplan for Vassøy skole «LÆRING MED MENING» 2013-2015 FORORD Vassøy skoles handlingsplan bygger på Kunnskapsløftet og Stavanger kommunes kvalitetsutviklingsplan God, bedre, best. Handlingsplanen

Detaljer

Forelesning 19 SOS1002

Forelesning 19 SOS1002 Forelesning 19 SOS1002 Kvalitative forskningsmetoder Pensum: Thagaard, Tove (2003): Systematikk og innlevelse. En innføring i kvalitativ metode. 2. utgave, Bergen: Fagbokforlaget. 1 Målet med den kvalitative

Detaljer

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen På de neste sidene ber vi deg svare på en rekke spørsmål eller ta stilling til en rekke påstander. Merk av det svaralternativet som passer

Detaljer

Elevundersøkelsen 2009 en undersøkelse av resultatene

Elevundersøkelsen 2009 en undersøkelse av resultatene Elevundersøkelsen 2009 en undersøkelse av resultatene På oppdrag fra Utdanningsdirektoratet har Oxford Research analysert resultatene fra Elevundersøkelsen på nasjonalt nivå våren 2009. Her finner du en

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2017 2020 Vedtatt av kommunestyret i Gran 13.10.16 sak 114/16 INNHOLD INNLEDNING... 3 KVALITETSPLANEN: ET DOKUMENT FOR KOMMUNENS AMBISJONER OG MÅLSETTINGER FOR ELEVENES LÆRING

Detaljer

Slutte eller fortsette i et helsefaglig løp: Betydningen av mål, motivasjon og mening

Slutte eller fortsette i et helsefaglig løp: Betydningen av mål, motivasjon og mening Slutte eller fortsette i et helsefaglig løp: Betydningen av mål, motivasjon og mening Britt Karin S Utvær PhD Program for lærerutdanning NTNU, oktober 2012 Helse- og oppvekstfag 59% fullfører v.g.s. mens

Detaljer

Forskningsmetode for sykepleierutdanningene

Forskningsmetode for sykepleierutdanningene Forskningsmetode for sykepleierutdanningene Boken har mange relevante, og i hovedsak norske eksempler på sykepleieforskning og gir en introduksjon til forskningsmetode for sykepleierutdanninger. Vurdering:

Detaljer

Grunnskole Elevundersøkelsen. Læringsmiljø - Elevundersøkelsen. Offentlig Trinn 7 Begge kjønn. Christi Krybbe skole Vetrlidsallmenningen 1 5014 Bergen

Grunnskole Elevundersøkelsen. Læringsmiljø - Elevundersøkelsen. Offentlig Trinn 7 Begge kjønn. Christi Krybbe skole Vetrlidsallmenningen 1 5014 Bergen Grunnskole Elevundersøkelsen Læringsmiljø - Elevundersøkelsen Christi Krybbe skole Vetrlidsallmenningen 1 5014 Bergen Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Offentlig skole Grunnskole 1.-7. trinn christikrybbe.skole@bergen.kommune.no

Detaljer

Lærer-elev-relasjonen

Lærer-elev-relasjonen Merete Hals Lærer-elev-relasjonen - En kvantitativ studie av elevers opplevelse av skolens læringsmiljø og lærerens sosiale støtte, og hvilken betydning dette har for elevenes psykiske helse, indre motivasjon

Detaljer

En forskningsbasert modell

En forskningsbasert modell En forskningsbasert modell LP modellen bygger på forskning om: hva som kan forklare uro og disiplinproblemer i skolen elevers sosial og skolefaglige ut bytte i skolen hva som kjennetegner gode skoler den

Detaljer

Hvorfor velger ungdom bort videregående?

Hvorfor velger ungdom bort videregående? Hvorfor velger ungdom bort videregående? Eifred Markussen og Nina Sandberg I det femårige prosjektet «Bortvalg og kompetanse» følger NIFU STEP 9756 ungdommer fra de gikk ut av tiende klasse våren 2002,

Detaljer

Grunnleggende prinsipper i LP-modellen og resultater. Professor Thomas Nordahl Aalborg

Grunnleggende prinsipper i LP-modellen og resultater. Professor Thomas Nordahl Aalborg Grunnleggende prinsipper i LP-modellen og resultater Professor Thomas Nordahl Aalborg 08.11.07 Hva er LP-modellen? En modell for pedagogisk analyse og tiltaksutvikling utviklet ut fra forskningsbasert

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/3901-1 Arkiv: 434 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KVALITET I ALTA SKOLEN

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/3901-1 Arkiv: 434 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KVALITET I ALTA SKOLEN Saksfremlegg Saksnr.: 09/3901-1 Arkiv: 434 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KVALITET I ALTA SKOLEN Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Formannskapet Kommunestyret Innstilling: ::: &&&

Detaljer

A Faktaopplysninger om skolen

A Faktaopplysninger om skolen Ståstedsanalyse barne- og ungdomsskoler, 1-10 skoler Innledning Ståstedsanalysen er et prosessverktøy som kan benyttes ved gjennomføring av skolebasert vurdering innenfor Kunnskapsløftet. Hele personalet

Detaljer

H 12 Eksamen PED 3008 Vitenskapsteori og forskningsmetode

H 12 Eksamen PED 3008 Vitenskapsteori og forskningsmetode H 12 Eksamen PED 3008 Vitenskapsteori og forskningsmetode Innlevering Eksamensbesvarelsen i PED3008 består av en individuell semesteroppgave i vitenskapsteori og forskningsmetode (teller 2/3 av endelig

Detaljer

Drikkevaner mellom jenter og gutter

Drikkevaner mellom jenter og gutter Drikkevaner mellom jenter og gutter I undersøkelsen vår ville vi finne ut om det fantes noen forskjell på alkoholbruken blant unge jenter og gutter på Horten Videregående skole. Vi har tatt med en del

Detaljer

TALIS 2013 oppsummering av norske resultater

TALIS 2013 oppsummering av norske resultater TALIS 2013 oppsummering av norske resultater Faktaark juni 2014 Her er en oppsummering av noen utvalgte resultater fra OECD-studien Teaching and Learning International Survey 2013 (TALIS). Oppsummeringen

Detaljer

Basert på informasjon fra Creativity Culture and Education (CCE) og Paul Collard (leder for CCE) 2010

Basert på informasjon fra Creativity Culture and Education (CCE) og Paul Collard (leder for CCE) 2010 Kreativt partnerskap Basert på informasjon fra Creativity Culture and Education (CCE) og Paul Collard (leder for CCE) 2010 Creative Partnerships er Storbritannias flaggskip inne kreativ læring. Det administreres

Detaljer

Skolevandring i et HR-perspektiv. Prosjektoppgave EMM BI, vår 2011 Elin Hannevik, Kristi Ø. Odéen og Charlotte M. Corneliussen

Skolevandring i et HR-perspektiv. Prosjektoppgave EMM BI, vår 2011 Elin Hannevik, Kristi Ø. Odéen og Charlotte M. Corneliussen Skolevandring i et HR-perspektiv Prosjektoppgave EMM BI, vår 2011 Elin Hannevik, Kristi Ø. Odéen og Charlotte M. Corneliussen Presentasjon på ledersamling, Fagavdeling barnehage og skole, Bergen 11. og

Detaljer

STUDIEÅRET 2013/2014. Individuell skriftlig eksamen. VTM 200- Vitenskapsteori og metode. Fredag 25. april 2014 kl. 10.00-12.00.

STUDIEÅRET 2013/2014. Individuell skriftlig eksamen. VTM 200- Vitenskapsteori og metode. Fredag 25. april 2014 kl. 10.00-12.00. STUDIEÅRET 2013/2014 Individuell skriftlig eksamen i VTM 200- Vitenskapsteori og metode Fredag 25. april 2014 kl. 10.00-12.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 5 sider inkludert forsiden Sensurfrist:

Detaljer

Helhet og sammenheng - UiU skoleeierkonferanse 23.01.2015

Helhet og sammenheng - UiU skoleeierkonferanse 23.01.2015 Helhet og sammenheng - UiU skoleeierkonferanse 23.01.2015 Mål med konferansen: Skoleeiere i Akershus ser ulike satsinger i sammenheng for å lykkes med kvalitetsutvikling i skolen. Konferansen skal belyse

Detaljer

Lærerstudenter, forskning og bacheloroppgaven: Lærerstudenter som forskere?

Lærerstudenter, forskning og bacheloroppgaven: Lærerstudenter som forskere? Lærerstudenter, forskning og bacheloroppgaven: Lærerstudenter som forskere? Prof. em. Sidsel Lied Landskonferansen for studie- og praksisledere Hamar 11.mai 2016 To viktige presiseringer 1. Når lærerstudenter

Detaljer

Samfunnsvitenskapelig metode. SOS1120 Kvantitativ metode. Teori data - virkelighet. Forelesningsnotater 1. forelesning høsten 2005

Samfunnsvitenskapelig metode. SOS1120 Kvantitativ metode. Teori data - virkelighet. Forelesningsnotater 1. forelesning høsten 2005 SOS1120 Kvantitativ metode Forelesningsnotater 1. forelesning høsten 2005 Per Arne Tufte Samfunnsvitenskapelig metode Introduksjon (Ringdal kap. 1, 3 og 4) Samfunnsvitenskapelig metode Forskningsspørsmål

Detaljer

Tau ungdomsskole SLIK VIL VI HA DET HOS OSS! Vår visjon: Læring og trivsel for alle!

Tau ungdomsskole SLIK VIL VI HA DET HOS OSS! Vår visjon: Læring og trivsel for alle! Tau ungdomsskole SLIK VIL VI HA DET HOS OSS! Vår visjon: Læring og trivsel for alle! Vår visjon og arbeidet på skolen vår preges av et positivt elevsyn. Vi jobber for at elevene skal oppleve læring, trygghet

Detaljer

RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE

RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE TILSTANDSRAPPORTEN Ragnar Olsen Marnet 02.04. Innhold ANALYSE AV OPPFØLGING AV MARKAR SKOLE HØSTEN... 2 ELEVER OG UNDERVISNINGSPERSONALE.... 2 TRIVSEL MED LÆRERNE.... 3 MOBBING

Detaljer

«Jeg gruer meg til gymtimene hver eneste uke»

«Jeg gruer meg til gymtimene hver eneste uke» Siri Marie Johannessen «Jeg gruer meg til gymtimene hver eneste uke» En kvalitativ studie av jenter på 10. klassetrinn som ikke ønsker å delta i kroppsøvingstimene. Masteroppgave i spesialpedagogikk Trondheim,

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Gran skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Gran skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan 2016 Gran Innhold Skolens profil... 3 Alle skal lære mer - Elevenes grunnleggende ferdigheter og kunnskaper i basisfag er betydelig forbedret...4 Flere elever

Detaljer

BERGEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE I SKOLEN VÅREN 2015 2015/07/01

BERGEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE I SKOLEN VÅREN 2015 2015/07/01 BERGEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE I SKOLEN VÅREN 2015 OM UNDERSØKELSEN FORMÅL Undersøkelsen gjennomføres for å få økt forståelse av foreldrenes perspektiver og erfaringer med skolene i Bergen kommune.

Detaljer

Bruk av IKT i skolen. Elevundersøkelsen Yrkesfag

Bruk av IKT i skolen. Elevundersøkelsen Yrkesfag Bruk av IKT i skolen Elevundersøkelsen Yrkesfag 21. mai 2010 Forord Undersøkelsen er primært utført av førsteamanuensis i IT-ledelse Øystein Sørebø, ansatt ved Høgskolen i Buskerud, på oppdrag av Utdanningsavdelingen

Detaljer

Hvordan opplever barn å delta i gruppe med intensiv opplæring?

Hvordan opplever barn å delta i gruppe med intensiv opplæring? Hvordan opplever barn å delta i gruppe med intensiv opplæring? En kvalitativ studie av tre elevers opplevelse av å bli tatt ut av klassefellesskapet for å delta i gruppe med intensiv opplæring. Masteroppgave

Detaljer

Statistiske undersøkelser av spørsmål om mobbing

Statistiske undersøkelser av spørsmål om mobbing Samfunnsforskning Christian Wendelborg Statistiske undersøkelser av spørsmål om mobbing Analyse av Elevundersøkelsen våren 2015 Rapport 2015 Mangfold og inkludering Christian Wendelborg Statistiske undersøkelser

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Huseby skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Huseby skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan 2017 Huseby Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig i løpet...5

Detaljer

Allmenndel - Oppgave 2

Allmenndel - Oppgave 2 Allmenndel - Oppgave 2 Gjør rede for kvalitativ og kvantitativ metode, med vekt på hvordan disse metodene brukes innen samfunnsvitenskapene. Sammenlign deretter disse to metodene med det som kalles metodologisk

Detaljer

Ny GIV - overgangsprosjektet

Ny GIV - overgangsprosjektet Ny GIV - overgangsprosjektet GJENNOMFØRING I VGO Kunnskapsminister Kristin Halvorsen 13. desember, 2010 Kunnskap er vår viktigste kapital Nasjonalformuen (2008) 12 3 Humankapital 12 Olje og gass Realkapital

Detaljer

SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV

SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV Presentasjon på ledersamling, Fagavdeling barnehage og skole, Bergen 11. og 18. januar 2012 Skoleledelsen må etterspørre og stimulere til læring i det

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Uranienborg skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Uranienborg skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan 2016 Uranienborg Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle skal lære mer - Elevenes grunnleggende ferdigheter og kunnskaper i basisfag

Detaljer

Motivasjon hos yrkesfageleven. Lasse Dahl / Oslo April 2014

Motivasjon hos yrkesfageleven. Lasse Dahl / Oslo April 2014 Motivasjon hos yrkesfageleven / Oslo April 2014 Temaer Hvordan tenker vi om å være forberedt til yrkeslivets krav? Hva henger sammen med elevenes motivasjon og innsats i læringsarbeidet? Hva betyr dette

Detaljer

Ny Giv - Partnerskap for økt gjennomføring i videregående opplæring

Ny Giv - Partnerskap for økt gjennomføring i videregående opplæring Dato: 31. januar 2011 Byrådssak /11 Byrådet Ny Giv - Partnerskap for økt gjennomføring i videregående opplæring ASKI SARK-223-201005976-4 Hva saken gjelder: Frafall i videregående opplæring er en stor

Detaljer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Utdanningsforbundet har ønsket å gi medlemmene anledning til å gi uttrykk for synspunkter på OECDs PISA-undersøkelser spesielt og internasjonale

Detaljer

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Håkon Kavli, GNIST-sekretariatet 02.05.2012 1 Innføring av valgfag Økt fleksibilitet Varierte arbeidsmåter Et mer praktisk og relevant

Detaljer

Temaene i Elevundersøkelsen. Motivasjon, arbeidsforhold og læring. Ha tydelige forventninger til og motivere elevene

Temaene i Elevundersøkelsen. Motivasjon, arbeidsforhold og læring. Ha tydelige forventninger til og motivere elevene Temaene i Elevundersøkelsen Motivasjon, arbeidsforhold og læring Ha tydelige forventninger til og motivere elevene Elever blir motiverte av å mestre. Ledelse av læringsaktiviteter innebærer å legge til

Detaljer

Motivasjon for skolearbeid

Motivasjon for skolearbeid Motivasjon for skolearbeid Einar Skaalvik NTNU og Samfunnsforskning AS 1 Undersøkelse i Oppland fylke våren 2010 Spørreskjema til elevene om motivasjon og opplevelse av skolen Deltakelse fra 22 av kommunene

Detaljer

Kontaktlærer: Snittkarakter: Fravær dager: Fravær timer: Norsk. skr Samfunnsfag Matte Engelsk. skr Kroppsøving

Kontaktlærer: Snittkarakter: Fravær dager: Fravær timer: Norsk. skr Samfunnsfag Matte Engelsk. skr Kroppsøving Intervjuguide Elev: Klasse: Kontaktlærer: Snittkarakter: Fravær dager: Fravær timer: Norsk. skr Samfunnsfag Matte Engelsk. skr Kroppsøving Andre forhold som bør noteres før samtalen med eleven gjennomføres:

Detaljer

Læring, undervisning og relasjoner. Thomas Nordahl

Læring, undervisning og relasjoner. Thomas Nordahl Læring, undervisning og relasjoner 29.01.11 Utfordringer i skolen Danske elever skårer relativt dårlig på internasjonale undersøkelser sett i forhold til ressursinnsatsen i skolen. Gjennomstrømning i ungdomsutdannelsene

Detaljer

Elevundersøkelsene: Mobbing og uro; Noen trender over år.

Elevundersøkelsene: Mobbing og uro; Noen trender over år. Elevundersøkelsene: Mobbing og uro; Noen trender over år. Notat 7.mai 2009 utarbeidet av Per E. Garmannslund, Oxford Research Elevundersøkelsen er en nettbasert undersøkelse der elever i grunnskolen og

Detaljer

Lærer-elev relasjonen og lærerens undervisningspraksis. Anne Kostøl og Sølvi Mausethagen, Hamar 26.10.09

Lærer-elev relasjonen og lærerens undervisningspraksis. Anne Kostøl og Sølvi Mausethagen, Hamar 26.10.09 Lærer-elev relasjonen og lærerens undervisningspraksis Anne Kostøl og Sølvi Mausethagen, Hamar 26.10.09 Prosjektet Relasjonen mellom lærer og elev og lærerens undervisningspraksis. En casestudie av lærerens

Detaljer

NTNU PLU/IRIS/SINTEF Hell, 7. januar 2014

NTNU PLU/IRIS/SINTEF Hell, 7. januar 2014 Forskningsbasert evaluering av rådgivingstjenesten i hele grunnopplæringen i Møre og Romsdal, Sør- Trøndelag og Nord-Trøndelag NTNU PLU/IRIS/SINTEF Hell, 7. januar 2014 Bemanning Trond Buland, NTNU, prosjektleder

Detaljer

Trygt eller truende? Opplevelse av risiko på reisen

Trygt eller truende? Opplevelse av risiko på reisen TØI-rapport 913/2007 Forfattere: Agathe Backer-Grøndahl, Astrid Amundsen, Aslak Fyhri og Pål Ulleberg Oslo 2007, 77 sider Sammendrag: Trygt eller truende? Opplevelse av risiko på reisen Bakgrunn og formål

Detaljer

TIDLIG INNSATS på mellomtrinnet

TIDLIG INNSATS på mellomtrinnet TIDLIG INNSATS på mellomtrinnet Modell for Identifisering, Kartlegging og Oppfølging IKO - Hovedoppgave Identifisering IKO-modell Deloppgaver Innhold/kommentar Når Definere elever i risikogruppe Innhente

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Handlingsplan Asker vgs skoleåret 2014/2015

Handlingsplan Asker vgs skoleåret 2014/2015 Handlingsplan Asker vgs skoleåret 2014/2015 Læring Elevenes læring er skolens viktigste satsingsområde. Gode relasjoner mellom lærer og elev og mellom elever er en viktig forutsetning for læring. Vi vil

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 16 32 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett

Detaljer