Evaluering av fleksibel videregående opplæring i Båtsfjord

Transkript

1 Rapport 2010:7 Evaluering av fleksibel videregående opplæring i Båtsfjord Vigdis Nygaard Monica Bjerklund

2

3 Tittel : Forfattere : Evaluering av fleksibel videregående opplæring i Båtsfjord Vigdis Nygaard og Monica Bjerklund Norut Alta - Áltá rapport : 2010:7 ISBN : Oppdragsgiver : Prosjektleder : Oppsummering : Opplæringsavdelingen, Finnmark fylkeskommune Vigdis Nygaard Det videregående skoletilbudet på vg2 og v3g som er gitt i Båtsfjord for skoleåret 2009/2010 ser ut til å ha en tilfredsstillende faglig kvalitet, og den didaktiske tilretteleggingen av undervisningen virker i all hovedsak god. I tillegg har det å kunne ta videregående opplæring på hjemstedet en del sosiale og økonomiske fordeler for elevene som kan ha betydning for gjennomstrømmingen. Dette kan ha en samfunnsnytte ved å høyne det generelle utdanningsnivået i Båtsfjord som kan komme stedets næringsliv og offentlig virksomhet til gode. Utfordringene ved å gi et slikt tilbud i Båtsfjord, er knyttet til administrative forhold og geografisk distanse til skolens ledelse, samt tekniske og praktiske forhold rundt IKT. På bakgrunn av evalueringens resultater anbefales det 2- årige prøveprosjektet videreført som en permanent løsning. Emneord : Videregående opplæring, evaluering, Båtsfjord, fleksibel, desentralisert modell Dato : 19. oktober 2010 Antall sider : 65 Utgiver : Norut Alta - Áltá as Kunnskapsparken, Markedsgata ALTA Foretaksnummer: MVA Telefon: Telefaks: E-post: post@finnmark.norut.no Trykk : Norut Alta Àltá as Norut Alta Áltá as 2010

4

5 Forord Skoleåret 2009/2010 har Finnmark fylkeskommune prøvd ut en helt ny modell for et fleksibelt desentralisert tilbud for elever på vg2 og vg3 ved utdanningsprogram for studiespesialisering i Båtsfjord. Det første året av dette toårige prøveprosjektet er blitt følgeevaluert av forskere ved Norut Alta og Høgskolen i Finnmark. Fra Norut Alta har forsker Vigdis Nygaard (prosjektleder) deltatt, og fra Høgskolen har førstelektor Monica Bjerklund deltatt. Bjerklund har hatt ansvaret for gjennomføring og analyse av intervjuer med elevene i Båtsfjord mens Nygaard har hatt ansvaret for intervjuer med lærere og administrasjon og analyser basert på disse. Rapportens konklusjoner og anbefalinger er utarbeidet i fellesskap. Oppdragsgiver for evalueringen har vært Finnmark fylkeskommune. Prosjektet har hatt en referansegruppe som har bidratt med innspill i en tidlig fase i evalueringen, underveis i planleggingen av fase to, og har også bidratt med kommentarer på slutten av evalueringsperioden. Forskerne vil takke gruppa for gode innspill og tilrettelegging i gjennomføringen av datainnsamlingen. Gruppa har bestått av elevrådsrepresentant, de to veilederne og en lærer ved tilbudet i Båtsfjord, samt avdelingsleder ved Nordkapp maritime fagskole og videregående skole. Finnmark fylkeskommune har vært representert med to personer fra opplæringsavdelingen. Alta, 19. oktober 2010 Sveinung Eikeland Direktør Norut Alta as Vigdis Nygaard Prosjektleder Norut Alta as Norut Alta og Høgskolen i Finnmark

6

7 Innhold Forord... Begreper og definisjoner... 1 Sammendrag Innledning Bakgrunn Den politiske behandlingen i Fylkestinget Forventninger til prøveprosjektet Avgrensing Evalueringsspørsmål Metode datainnsamling Organiseringen av den fleksible videregående opplæringen i Båtsfjord Andelen elever som tar videregående opplæring i og utenfor Båtsfjord Opplæringstilbudet i Båtsfjord Den distribuerte LOSA modellen i møtet med Båtsfjord Rekruttering av lærere En turbulent oppstart Utfordringer med lyd bilde undervisning Rådgivning/kontaktlærer Får elevene årstimetallet? Lærernes vurderinger Undervisningsformer Læringsstrategier medbestemmelse Vurderingsformer Lærernes vurderinger av tilbudets positive og negative sider Resultater av opplæringa i Båtsfjord Gjennomføring/bestått Standpunktkarakterer Eksamenskarakterer Vurdering Elevers fortellinger om fleksibel videregående opplæring Metodologi Norut Alta og Høgskolen i Finnmark

8 6.2 En anonymisert og konstruert elevfortelling Fordelene ligger i å bo hjemme og i lærernes kompetanse Utfordringer knyttet til ledelse og administrasjon Utfordringer knyttet til undervisningsteknologi Kvalitet vurdert ut fra Oppl.l. 1 2 og læreplanverkets generelle del om lokal forankring, kritisk tenkning og personlig utvikling Fysisk og psykososialt miljø Elevenes kvalitetsvurdering av kjennskap til læringsmål, læringsformer, fagene i studieforberedende utdanningsprogram, arbeidskrav og eksamen Avslutning elevenes fortellinger Konklusjoner Hvordan skiller organiseringen av tilbudet i Båtsfjord seg fra andre ordinære tilbud? Får elevene et forsvarlig fagtilbud? Får elevene det årstimetallet de har krav på? Får elevene den rådgivning og veiledning de har krav på? Hvordan fungerer kontaktlærer? Hvilken metodebruk og elevinvolvering benyttes ved skolen? Hvilke resultater har opplæringen gitt? Avslutning Anbefalinger i forhold til modellen for fleksibel videregående opplæring i Båtsfjord Litteratur... 57

9 1 Begreper og definisjoner Vg1, vg2, vg3: Videregående kurs 1, 2 og 3. Tilsvarer de ulike årstrinnene i videregående opplæring. Utdanningsprogram: Videregående opplæring består av 12 forskjellige utdanningsprogram, 3 studieforberedende og 9 yrkesfaglige. Det første året velger eleven utdanningsprogram, det andre og tredje året velger eleven programområde innen utdanningsprogrammet. De 3 studieforberedende utdanningsprogrammene er: Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Studiespesialisering har programområdene o formgivingsfag o realfag o språk, samfunnsfag og økonomi Studieforberedende utdanningsprogram gir generell studiekompetanse med mulighet for videre studier ved høgskoler og universiteter. Generell og spesiell studiekompetanse: Det skilles mellom to typer studiekompetanse. Begge danner grunnlag for opptak til høyere utdanning (generell studiekompetanse), men enkelte høyere utdanningsinstitusjoner krever fordypning i visse typer realfag (spesiell studiekompetanse). Påbygging studiespesialisering: Elever som etter Vg2 ønsker å få studiekompetanse i stedet for å fortsette yrkesfagutdanningen kan gå påbygning til generell studiekompetanse. Fleksibel/distribuert videregående opplæring: Fleksibilitet mht bruk av metoder og teknologi som innebærer at elev og lærer ikke nødvendigvis er i samme rom. Norut Alta og Høgskolen i Finnmark

10 2 Fellesfag og programfag: Fellesfag er med betegnelsen på de obligatoriske fagene elevene må ha innenfor et valgt utdanningsprogram. Programfag er fag elevene kan velge å fordype seg i. En bestemt sammensetning av programfag kreves for å få godkjent vitnemål. LOSA: LOSA (Lokalt Opplæringstilbud i Samarbeid med Arbeidslivet) er et tilbud for elever på vg1 som ønsker å ta første år i videregående skole i sin hjemkommune. Modellen er utviklet i Nordland. LOSA i Finnmark drives av Nordkapp maritime fagskole og videregående skole i samarbeid med vertskommunene. I Finnmark er det et slik tilbud i 8 kommuner: Loppa, Måsøy, Lebesby, Gamvik, Berlevåg, Båtsfjord, Tana og Hasvik. Undervisningen ved LOSA skjer via lyd bilde studio til faglærere som sitter ved moderskolen eller ved andre lokaliteter i Finnmark. Skolen benytter Fronter som læringsplattform. Lov om grunnskolen og den videregående opplæringa (opplæringslova): Opplæringsloven er en felles lov for den offentlige grunnskolen og videregående skolen, samt for lærebedrifter og voksne over opplæringsalder som ikke har fullført grunnskolen. Elevmedvirkning Elevmedvirkning betyr at elevene deltar i avgjørelser som gjelder læring, både individuelt og for gruppen.

11 3 Sammendrag I skoleåret 2009/10 har det vært gitt et fleksibelt, desentralisert videregående tilbud i Båtsfjord på vg2 og vg3 i studiespesialisering og påbygging studiespesialisering. Tilbudet har vært organisert som et fylkeskommunalt tilbud med Nordkapp maritime fagskole og videregående skole som moderskole, og er det første året i et toårig prøveprosjekt. Tilbudet har avløst et kommunalt videregående tilbud i Båtsfjord som pågikk i 6 år. 22 elever har fått et lokalt undervisningstilbud som ikke tidligere har vært utprøvd på nivå 2 og 3, da LOSA modellen som tilbudet bygger på tidligere bare er gjennomført på vg1. Evalueringen har hatt som mål å gjøre en vurdering av kvaliteten på opplæringen elevene i Båtsfjord har fått, og om opplæringen er i henhold til krav i Opplæringsloven. Det vil si om elevene får opplæring i henhold til læreplanen. Evalueringen er gjort med utgangspunkt i å få frem forhold som skiller tilbudet i Båtsfjord fra et ordinært 3 årig studiespesialiserende tilbud slik det gis ved de andre videregående skolene i Finnmark fylkeskommune. Evalueringen er gjort på grunnlag av forskernes innhenting og vurdering av informasjon fra ulike kilder. Vi har brukt skriftlig informasjon, foretatt intervjuer med lærere og elever knyttet til tilbudet i Båtsfjord, snakket med administrativ ledelse ved Nordkapp maritime fagskole videregående skole, samt benyttet informasjon om karakterer og gjennomføring fra nettportalen Skoleporten. Evaluering har vist at kvaliteten på tilbudet i Båtsfjord er tilfredsstillene, og at det ikke er grunnlag for å anta at tilbudet er dårligere enn ved andre videregående skoler. På dette grunnlaget vil tilbudet i Båtsfjord kunne videreføres, men vi anbefaler at det foretas visse justeringer. Modellen med en moderskole som har det administrative ansvaret for et desentralisert tilbud i Båtsfjord har vært utfordrende da verken Nordkapp fagskole og videregående skole eller fylkeskommunen har hatt erfaring med en slik modell på vg2 og vg3. Moderskolen har i løpet av året jobbet for å få til gode løsninger og rutiner for det desentraliserte videregående tilbudet i Båtsfjord. Det fylkeskommunale kvalitetssikringssystemet må videreføres, og lærerne ved desentralisert videregående opplæring i Båtsfjord må i større grad knyttes opp mot faglige nettverk både ved moderskolen og fylkeskommunale nettverk generelt. Desentralisert videregående opplæring i Båtsfjord trenger en stedlig administrativ leder som har et overordnet ansvar for hele den videregående virksomheten i Båtsfjord. Vi anbefaler at stillingen skilles helt fra undervisningen og er en ren administrativ funksjon. Det må videre jobbes for å Norut Alta og Høgskolen i Finnmark

12 4 definere de administrative oppgavene, klaregjøre hvem som har ansvaret for hva, og sikre at lærere og elever er godt informert om dette. Elevene må sikres mulighet til medvirkning i forhold til eget opplæringstilbud gjennom å involveres i beslutninger og gis mulighet til å evaluere undervisningen. Elevene framhever et godt psykososialt miljø seg imellom og opplever lite mobbing. Dette er et svært godt utgangspunkt som bør søkes opprettholdt og vedlikeholdt.

13 5 1 Innledning I skoleåret 2009/10 har det vært gitt et fleksibelt, desentralisert videregående tilbud i Båtsfjord på vg2 og vg3 nivå i studiespesialisering og påbygging studiespesialisering. 22 elever har fått et lokalt skoletilbud som ikke tidligere har vært utprøvd på nivå 2 og 3, da LOSA modellen som tilbudet bygger på tidligere bare en gjennomført på vg1. Tilbudet skiller seg fra et ordinært fylkeskommunalt videregående tilbud ved: Et lite og tett undervisnings og fagmiljø Få studieprogram å velge mellom Deler av undervisningen gis over lyd bilde Tilbudet er administrativt lagt under Nordkapp maritime fagskole og videregående skole og har ingen egen administrasjon Lærerne har Båtsfjord kommune som arbeidsgiver og Finnmark fylkeskommune kjøper tjenestene av kommunen 1.1 Bakgrunn I Båtsfjord kommune har det tradisjonelt vært en lav andel av ungdomskullene som har tatt videregående utdanning. I 2009 hadde 52 % av befolkningen i kommunen over 16 år i grunnskole som høyeste fullførte utdanning. Tallene for Finnmark fylke var samme år 39 %, og for hele landet 30 %. Det lave utdanningsnivået i Båtsfjord skiller seg imidlertid ikke mye fra andre fiskeriavhengige kystsamfunn som Loppa, Måsøy, Berlevåg og Gamvik kommuner. En av forklaringene på det lave utdanningsnivået har vært at næringslivet i lokalsamfunnene har kunnet tilby fiskerirelaterte jobber uten høye kompetansekrav, og at deler av ungdomskullene har gått rett fra grunnskolen og ut i arbeidslivet. Dette har imidlertid endret seg, og arbeid i fiskeindustrien og flåten krever formell kompetanse. Båtsfjord ble særlig hardt rammet av fiskerikrisa i 2002 ved at fiskeindustrien gikk konkurs og arbeidsledigheten økte. Hele Båtsfjordsamfunnet måtte gjennom en omstilling hvor alternative arbeidsplasser måtte skapes og kompetansenivået måtte opp. Det lave utdanningsnivået i Båtsfjord kan også forklares med at kommunen ikke har hatt et fullverdig utdanningstilbud på videregående nivå. Fram til 2002 var det bare tilbud om grunnkurs ved filial i Båtsfjord, mens elevene måtte reise ut av kommunen for å gå andre og tredje året av videregående opplæring. I denne perioden ønsket Båtsfjord kommune å gripe tak i oppfordringene i Kunnskapsløftet med å se på et sammenhengende 13 årige opplæringsløp i Båtsfjord, og samtidig Norut Alta og Høgskolen i Finnmark

14 6 møte kompetanseutfordringene i lokalsamfunnet. Kommunen startet arbeidet med en søknad om opprettelse av en privat videregående skole i Båtsfjord, men endret sine planer da de ble invitert til å være med i en forsøksordning med kommunal forvaltning av videregående opplæring. Fra 2003 ble Båtsfjord med i Kommunal og regionaldepartementets forsøksordning med differensiert kommunal oppgaveløsning. Båtsfjord kommune drev som den eneste i sitt slag i Norge en kommunal videregående skole fra med dispensasjon fra Opplæringsloven. Forsøksordningen var først på 4 år, men kommunen fikk innvilget søknad om to års forlengelse. Erfaringer med den kommunale modellen er ikke sluttevaluert, men en evaluering av de to første årene inngikk i en større evaluering av kommuneforsøkene med differensiert oppgavefordeling, utført av Agenda. Målet med forsøksordningen var å gi elevene et sammenhengende helhetlig 13 årig opplæringstilbud i et skolefaglig miljø i hjemkommunen. I denne perioden fikk elevene et kurstilbud som var tilpasset elevenes egne ønsker, bla med flere yrkesfaglige tilbud i tillegg til et fullverdig tilbud i studiespesialisering. Da forsøksordningen nærmet seg slutten, var det klart at fylkeskommunen igjen skulle ta over ansvaret for den videregående opplæringen i Båtsfjord. I lokalsamfunnet var det skapt en forventning om at det fylkeskommunale tilbudet skulle være et fullverdig tilbud over tre år, både med yrkesfaglig og studieforberedende utdanningsprogram. 1.2 Den politiske behandlingen i Fylkestinget Våren 2009 måtte Finnmark fylkeskommune ta standpunkt til hvordan tilbudet i Båtsfjord skulle organiseres for neste skoleår. Konsulentselskapet Finnut as fikk oppdrag med å utrede ulike alternative modeller: 1. Egen fylkeskommunal videregående skole i Båtsfjord med tilbud om treårig studiespesialisering og påbygging studiespesialisering. 2. Avdeling Båtsfjord; En av de videregående skolene får ansvar for en avdeling i Båtsfjord med tilbud om treårig studiespesialisering og påbygging studiespesialisering. 3 Fleksibel opplæring; Det gis et desentralisert og fleksibelt studietilbud innen vg2 og vg3 studiespesialisering og påbygging studiespesialisering. Dette kombineres med vg1 LOSAtilbud innen studiespesialisering. 4. Det opprettes kun et LOSA vg1 yrkesfaglig tilbud i Båtsfjord

15 7 Denne siste løsningen var et tilbud som fylkeskommunen allerede hadde tilbudt Båtsfjord kommune uavhengig av et treårig tilbud om studiespesialisering, og dette lå allerede inne i fylkeskommunens budsjett. Dette var også diskutert med kommunen og politisk behandlet i kommunestyret 6. februar Fylkestingsvedtak av 26. mars 2009: 1. Finnmark fylkeskommune oppretter et tre årig videregående skoletilbud i studiespesialisering i Båtsfjord, etter LOSA modellen, slik modell 3 i saksutredningen beskriver. 2. Vilkår og krav stilles til Båtsfjord kommune, slik LOSA modellen forutsetter og slik modell 3 skisserer. 3. Fylkestinget legger til grunn at det faglige tilbudet blir på et kvalitetsmessig godt nivå. Tilbudet opprettes som et prosjekt med varighet 2 år. Det forutsettes underveisevaluering av tilbudet, og en sluttrapport som kommer til behandling i fylkestinget, og vurdering av modellen som en varig ordning. 4. I desember 2008 vedtok fylkestinget å avsette 4,5 millioner på fond som en følge av rentebesparelse. Dette beløpet ble avsatt på fond med tanke på en eventuell opprettelse av 3 årig videregående skoletilbud i Båtsfjord. I budsjettet er også avsatt årlig beløp på kr. 1,5 mill til ordinær 1 årig vg.1 LOSA modell. Dette utgår. Finansiering av prosjektet innarbeides i økonomiplanen for forsøksperioden på 2 år og dekkes videre inn ved reduksjon i beregnede rentekostnader tilsvarende. Denne modellen forutsatte at Nordkapp fagskole og videregående skole ble moderskole da denne var den eneste videregående skolen med erfaring med fleksibel opplæring og som alt hadde avsatt administrative ressurser til å følge opp desentraliserte enheter gjennom LOSA. Vedtaket fikk et etterspill ettersom det yrkesfaglige tilbudet som elevene hadde hatt under den kommunale modellen var falt bort. Konsekvensen ble at ingen nye yrkesfaglige kurs skulle igangsettes for skoleåret 2009/2010 i Båtsfjord, og de elevene som alt var i gang med et yrkesfaglig utdanningsløp måtte flytte til en annen skole. Dette mobiliserte foreldrene til ungdommene i Båtsfjord, og kommunen gjorde et hastevedtak om å bevilge 1/2 million for å få et yrkesfaglig vg1 tilbud på plass. Norut Alta og Høgskolen i Finnmark

16 8 14. juli hadde Fylkeskommunens kompetanseutvalg et ekstraordinært møte hvor det skulle vurderes om det i tillegg skulle opprettes et LOSA vg1 yrkesfaglig tilbud i Båtsfjord fra høsten. Her var det skissert tre mulige løsninger; Å opprette et tilbud innenfor vedtatt økonomiske rammer, utover vedtatte rammer finansiert av Båtsfjord kommune, eller å ikke opprette et tilbud. Vedtak Kompetanseutvalget 14. juli 2009: Finnmark fylkeskommune oppretter ikke tilbud om LOSA yrkesfag vg1 i Båtsfjord 2009/2010. Begrunnelsen for vedtaket var de usikkerhetsmomenter som var knyttet til oppstarten av LOSA yrkesfag vg1. Usikkerhetene var knyttet til den knappe tiden før skoleoppstart, økonomiske rammer for tilbudet som ville overskride de budsjetterte kostnadene, og hvilke konsekvenser tilbudet ville ha med hensyn til rekruttering til det studiespesialiserende tilbudet som alt var vedtatt satt i gang i Båtsfjord. 1.3 Forventninger til prøveprosjektet Overgangen fra kommunalt til fylkeskommunalt tilbud i Båtsfjord førte til en begrensning i valgmuligheter ved at det bare ble gitt tilbud i studiespesialisering, ikke yrkesfag. Elever som hadde startet på et yrkesfaglig løp i Båtsfjord måtte reise ut av kommunen for å fullføre dette. Dette skapte også mye motstand i Båtsfjord, særlig blant foreldrene som mobiliserte med folkemøter og skrev leserinnlegg i avisa Finnmarken. Tilbudet har derfor blitt implementert i et miljø hvor det i oppstarten var ganske mye motstand i lokalsamfunnet, og hvor skuffelsen var stor over at det ikke ble en videreføring av et yrkesfaglig tilbud dette skoleåret Avgrensing Evalueringen tar for seg erfaringer med det første av i alt to år med et fleksibelt videregående tilbud på vg2 og vg3. Dette er et toårig prøveprosjekt hvor erfaringer fra det første året skal danne grunnlaget for å vurdere om tilbudet skal videreføres som en permanent ordning. Siden et slikt tilbud 1 Et yrkesfaglig tilbud på vg1 ble senere besluttet innført fra skoleåret 2010/11.

17 9 gis for første gang, er det viktig å få dokumentert hvilke positive og negative erfaringer som er høstet, og hvordan elevene, lærerne og administrasjonen har møtt tilbudet. Det er også nødvendig å presisere at den desentraliserte modellen som tilbudet bygger på i praksis ble en fleksibel blandingsmodell der omfanget av undervisning over lyd bilde begrenset seg til et mindre antall fag. I denne perioden er det også gitt et studiespesialiserende LOSA tilbud for 1. trinn i Båtsfjord, men dette er bygget opp på sammen måte som LOSA tilbudet i andre kommuner og er således ikke unikt. Erfaringer fra LOSA modellen for vg1 er dessuten godt dokumentert gjennom andre evalueringer gjennomført av Høgskolen i Finnmark, og vil ikke inngå som en del av denne evalueringen. Vårt hovedfokus for evalueringen vil være det faglige innholdet og kvaliteten på opplæringen i Båtsfjord. Dette betyr at en rekke forhold ved tilbudet ikke vil bli dekket i rapporten. For eksempel ligger det ikke til vårt mandat å vurdere de økonomiske kostnadene ved tilbudet. Vi skal heller ikke vurdere tilbudet opp i mot den kommunale modellen Båtsfjord hadde tidligere, selv om nok en del av våre informanter vil finne det naturlig å trekke fram erfaringer med denne i sin vurdering av nåværende tilbud. Vi vil heller ikke gå systematisk inn i den lokale debatten rundt kravet om et 3 årig yrkesfaglig tilbud i Båtsfjord og hvorvidt dette var noe som burde vært gitt i stedet for eller i tillegg til det studiespesialiserende tilbudet. Dette vil danne noe av bakteppet for den politiske prosessen som lå forut for beslutningen om å gi tilbudet, men vil ikke bli behandlet som en del av evalueringen. Forskernes oppgave er å evaluere det tilbudet som er gitt, ikke det som ikke ble tilbudt. Vi ser det som vårt mandat å gjøre en vurdering av tilbudet langs to dimensjoner: I forhold til et ordinært 3 årig studiespesialiserende tilbud slik det gis ved de andre videregående skolene i Finnmark fylkeskommune. I forhold til en situasjon der Båtsfjord ikke har et fullverdig 3 årig studiespesialiserende tilbud og elevene må reise ut av kommunen for å fullføre et videregående løp. 1.5 Evalueringsspørsmål Denne evalueringen har som hovedmål å gjøre en vurdering av kvaliteten på opplæringen elevene i Båtsfjord får, og om opplæringen er i henhold til krav i Opplæringsloven. Det vil si om elevene får opplæring i henhold til læreplanen. Dette kan fort bli en omfattende oppgave, som både begrenses av tilgjengige data og muligheten for å bruke data på en måte som sikrer anonymitet hos informantene. Forskernes mandat for evalueringen har vært å legge vekt på de forhold ved Norut Alta og Høgskolen i Finnmark

18 10 opplæringen i Båtsfjord som skiller denne fra en ordinær opplæringsmodell. Samtidig er ikke dette en komparativ undersøkelse da vårt datamateriale kun stammer fra desentralisert videregående opplæring i Båtsfjord. Spørsmål vi ønsker å få svar på er: Hvordan skiller organiseringen av tilbudet i Båtsfjord seg fra andre ordinære tilbud? Får elevene et forsvarlig fagtilbud? Får elevene det årstimetallet de har krav på? Får elevene den rådgivning og veiledning de har krav på? Hvordan fungerer kontaktlærer? Hvilken metodebruk og elevinvolvering benyttes ved skolen? Hvilke resultater har opplæringen gitt?

19 11 2 Metode datainnsamling Denne evalueringen baserer seg hovedsakelig på informasjon hentet ved intervjuer med en rekke aktører knyttet til tilbudet i Båtsfjord. Dette har vært skoleadministrasjon ved hovedskolen i Nordkapp, veiledere og lærere ved tilbudet i Båtsfjord, nettlærere og elever. I tillegg til ren saksinformasjon informantene har bidratt med, har de også gitt uttrykk for sine personlige synspunkter rundt skoletilbudet. Evalueringen er gjort på grunnlag av den informasjonen som forskerne har hentet inn. De fleste av intervjuene er gjennomført i Båtsfjord i to faser da forskerne besøkte skolen i november 2009 og mai I Båtsfjord intervjuet vi veilederne med ansvaret for vg2 og vg3 samt lærere som hadde sitt faste virke i Båtsfjord. I tillegg er det gjennomført intervjuer på telefon med administrasjonen ved Nordkapp maritime fagskole og videregående skole og med nettlærere. Det ble gjennomført gruppeintervjuer med elevene i Båtsfjord begge gangene forskerne var i Båtsfjord. Gruppeintervjuene ble gjennomført i blandede grupper hvor elever fra vg2, vg3 og påbygning deltok samtidig, fordi intervjuene skulle passes inn med elevenes undervisningstilbud og tilstedeværelse på skolen. Alle elevene i vg2, vg3 og påbygning sa seg villig til å delta. Vi har ikke fått melding om elever som ikke deltok i intervjuene fordi de var borte fra skolen på intervjutidspunktet. I sluttfasen av evalueringen har vi fått tilgang til resultater fra elevenes standpunktkarakterer og eksamenskarakterer. Dette materialet er tilrettelagt av administrasjonen ved Nordkapp maritime fagskole og videregående skole og av fylkeskommunen gjennom datasystemet VIGO/SATS. Av anonymitetshensyn og at det lave elevtallet hvor det er mulig å knytte gjennomsnittskarakter for en gruppe elever til enkeltindivider, har vi valgt å ikke gjengi konkrete resultater i rapporten. Vi bruker karakterresultatene som bakgrunn for å gi mer generelle vurderinger av elevene i Båtsfjord sine resultater. Norut Alta og Høgskolen i Finnmark

20 12 3 Organiseringen av den fleksible videregående opplæringen i Båtsfjord Denne delen av rapporten gir en beskrivelse og vurdering av organiseringen av den fleksible videregående opplæringen vg2 og vg3 i Båtsfjord i 2009/10. Forskerne har på bakgrunn av dokumenter og intervjuer med lærere/veiledere og administrasjon gjort vurderinger av forhold som skiller dette tilbudet fra et ordinært videregående tilbud. Kapittelet begynner med å hente statistikk om de aktuelle elevkullene i Båtsfjord som har valgt videregående utdanning i eller utenfor Båtsfjord, samt at vi beskriver tilbudet som har vært gitt i Båtsfjord skoleåret 2009/2010 med tall og fakta. Vi ser på hvordan den distribuerte LOSA modellen har virket inn på organiseringen av tilbudet, hvordan rekrutteringen av lærere har foregått, og hvordan den turbulente oppstarten påvirket gjennomføringen. Videre har vi sett på hvilke utfordringer undervisning over lyd bilde har gitt, og om elevene har fått årstimetallet de har krav på. 3.1 Andelen elever som tar videregående opplæring i og utenfor Båtsfjord Det kan være interessant å hente fram litt statistikk som gir opplysninger om hvor stor andel av ungdomskullene i Båtsfjord som fortsetter på videregående utdanning. På Utdanningsdirektoratets nettside Skoleporten angis prosentandelen av elevkullet som er registrert i videregående opplæring høsten etter at de ble uteksaminert fra grunnskolen. I 2007 gikk det ut 28 elever fra grunnskolen, og høsten etter uteksamineringen var 26 registrert i videregående opplæring (92,9 %). I 2008 gikk 24 elever ut av grunnskolen, og 21 var registrert i videregående opplæring (87,5 %). Det er altså en stor andel av elevene som har valgt å fortsette på videregående skole, og Båtsfjord skiller seg ikke lenger nevneverdig ut fra fylkessnittet slik vi så i innledningskapittelet når utdanningsnivået for hele befolkningen i Båtsfjord ble omtalt. Ungdom fra Båtsfjord kommune fortsetter på videregående skole i samme grad som andre elever i Finnmark. Disse tallene sier imidlertid ikke noe om elevene fremdeles er i et videregående løp og etter hvert fullfører. Videre vil vi se på hvor stor andel av ungdomskullene i Båtsfjord som har valg det videregående skoletilbudet lokalt. Det dreier seg her om to ungdomskull som gikk ut av ungdomsskolen i Båtsfjord i

21 og 2008, og som vi vil se om vi finner igjen på vg2 og vg3 i skoleåret 2009/10. Dataene gir oss ikke sikkerhet for at det er de samme elevene vi finner igjen, men kan gi oss en indikasjon på hvor stor andel av et kull som velger å fortsette på videregående opplæring lokalt. 28 elever gikk ut av grunnskolen i Hvis vi følger denne aldersgruppen, tre år senere finner vi 11 elever på vg3 i Båtsfjord i 2009/ elever gikk ut av grunnskolen i 2008, og to år senere gikk 9 elever på vg2 i Båtsfjord. I underkant av 40 % av de to elevkullene har altså valgt videregående opplæring i Båtsfjord, mens resten av kullet som har valgt å fortsette med videregående utdanning, har gjort dette ved skoler utenfor kommunen. 3.2 Opplæringstilbudet i Båtsfjord For skoleåret 2009/2010 har det vært gitt tilbud i studiespesialisering og i påbygning og generell studiekompetanse. I alt har 22 elever fulgt undervisningen. Vg2 har hatt 9 elever. Av disse er det 7 som har hatt programfag i språk, samfunnsfag og økonomi, og 2 elever som har hatt realfag. Vg3 har hatt 11 elever, og alle disse har hatt språk, samfunnsfag og økonomi. 2 elever har tatt påbygging og generell studiekompetanse. Elevene ved vg2 har hatt følgende programfag: Historie og filosofi, samfunnsøkonomi 1, biologi, sosiologi/sosialantropologi, kjemi 1, matematikk R1 og internasjonal engelsk. Elevene ved vg3 har hatt følgende programfag: Rettslære 2, historie og filosofi, samfunnsfaglig engelsk og sosiologi/sosialantropologi. Det fagtilbudet som har vært gitt i 2009/2010 har vært en videreførelse av de tilbudene elevene fikk på vg1 og vg2 da skolen var organisert som en kommunal modell. Den gang ble det lagt vekt på å gi elevene de fagene de selv ønsket, og kommunen strakk seg langt for å få dette til. Da tilbudet ble fylkeskommunalt måtte elevene få fortsette med de programfagene de hadde begynt på. Dette har i praksis ført til at elevene har hatt et fagtilbud som på enkelte områder skiller seg fra hovedskolen i Nordkapp, og at det undervises i fag i Båtsfjord som hovedskolen i Nordkapp ikke har erfaring med. Valgfriheten elevene på vg2 har hatt med å tilby programfag innenfor to studiespesialiserende tilbud, har også ført til få elever på de ulike programmene og et lite fagmiljø i enkelte fag. På vg2 er det bare to elever som har valgt realfag. Norut Alta og Høgskolen i Finnmark