Stavangerskolen Innhold, kvalitet og utfordringer

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Stavangerskolen 2011. Innhold, kvalitet og utfordringer"

Transkript

1 Stavangerskolen 2011 Innhold, kvalitet og utfordringer Kvalitets- og ut vik ling smelding 2011

2

3 Innhold Innledning...5 Min skolehverdag...9 Elevenes opplevelse av Stavangerskolen trivsel, mestring og veiledning En skole for hele mennesket! Medbestemmelse på Austbø Ny Giv Vår arbeidsdag Lærernes opplevelse av stavangerskolen Betraktninger fra Kvaleberg skole Foreldre i Stavangerskolen...29 Foresattes tilfredshet med skolen som arena for læring og ut vik ling Nå skal vi opp i 3. klasse! Foreldreskole på Gausel KFU har ordet...38 Stadig bedre? Karakterer og resultater fra nasjonale prøver Læringsglede og grunnleggende ferdigheter...48 Trivsel gjennom mestring Fritid på skolen Foresattes opplevelse av skolefritidstilbudet Minst i klassen SFO på Åmøy...54 Jåtten SFO stedet for gode opplevelser Læring og ledelse...57 Kompetanseut vik ling for lærere og styrket skoleledelse På skolebenken igjen Ledere og ledelse på Lunde... 62

4

5 Innledning De siste tre årene har rådmannen vist til at bystyret i Stavanger allerede høsten 2008 fattet vedtak om at Kvalitets- og ut vik ling smelding for Stavangerskolen skulle legges for politisk behandling hvert år. Etter dette har Kunnskapsdepartementet bestemt at alle kommuner skal legge fram en årlig tilstandsrapport om kvalitet i grunnskoleopplæringen, jf. St. melding 31 ( ) Kvalitet i skolen. Rådmannen har vært opptatt av at Stavanger kommunes melding ikke bare skal være en tilstandsrapport, men en melding som også presenterer utfordringer som viser ut vik ling sretninger og hva som videre må prioriteres for å bli god, bedre, best. KVALITET KNYTTET TIL VISJONER OG MÅLSETTINGER FOR GRUNNSKOLEN I STAVANGER Kvalitet i skolen angår mange de som går i skolen for å lære og utvikle ny kunnskap og foreldrene deres, alle ansatte i skolen, skoleadministrasjon og alle folkevalgte som har skole som sitt politikkområde, både kommunalt og nasjonalt. Skolen skal ivareta kompetanseut vik ling for elevene slik at de skal kunne utvikle seg, ta vare på seg selv og andre og oppnå en god livskvalitet. Samtidig skal de som voksne delta i videreut vik ling av et demokratisk og inkluderende samfunns- og arbeidsliv. Kvalitet er derfor langt mer enn årlige resultatmålinger på utvalgte områder. Tittelen på kvalitetsplanen for grunnskolen i Stavanger er God, bedre, best, og må ses på både som en visjon og målsetting. En visjon om stadig å være i ut vik ling samtidig med målsettinger om stadig å være god og bedre på noen områder og best på utvalgte områder. Plandokumentene synliggjør og ivaretar kommunes klare ambisjoner og målsettinger for elevens læring og danning, og de samsvarer godt med Stavanger kommunes verdier Er til stede, Vil gå foran, Skaper fremtiden. Visjonen både på kort og på lang sikt, er at våre elever skal gå ut av grunnskolen og ha kunnskaper, holdninger og ferdigheter slik at de kan ta vare på seg selv og andre er motiverte for videre læring og ut vik ling gjennom hele livsløpet kan fungere godt i arbeidslivet tar del i fellesskapet på fritiden tar samfunnsansvar Kvalitetsmeldingen skal gjennom både elevtekster, tekster fra ansatte, tekster fra foreldre, resultatmål og vurderinger synliggjøre det kvalitative arbeidet som blir gjennomført i Stavangerskolen. Kvalitet kan knyttes til elev- og medarbeidertrivsel, elevresultater både faglig og sosialt, klasseledelse, skoleledelse både på skole og kommunenivå, veiledning og oppfølging. Årets melding ivaretar alle innrapporteringskrav til skoleeier som Utdanningsdirektoratet krever. I tillegg ivaretar Kvalitets- og ut vik ling smelding for Stavangerskolen 2011 ytterligere områder som folkevalgte i Stavanger har bedt om å få belyst. Årets melding viser stor tilfredshet hos både elever og foresatte med skolen. Videre viser meldingen gode elevresultater på kommunenivå. Dette til tross er det en utfordring at spredningen i elevresultater innad på skoler og mellom skoler på noen områder er for store. Rådmannen, sammen med skolene, jobber systematisk med denne utfordringen. KAPITLENE I ÅRETS MELDING Hovedkapitlene i Kvalitets- og ut vik ling smelding for Stavangerskolen 2011 bygger på vedtak i kommunalstyret for oppvekst , sak 13/11. Kommunalstyret for oppvekst sitt enstemmige vedtak: Kommunalstyret for oppvekst vedtar følgende innhold for Kvalitets- og ut vik ling smelding 2011: Min skolehverdag Elevenes opplevelse av Stavangerskolen trivsel, mestring og veiledning Lærerens opplevelse av Stavangerskolen trivsel, mestring og veiledning Foreldre i Stavangerskolen Foresattes tilfredshet med skolen som arena for læring og ut vik ling Stadig bedre? Karakterer og resultater fra nasjonale prøver Fritid på skolen Foresattes opplevelse av skolefritidstilbudet Læring og ledelse Kompetanseut vik ling for lærere og styrket skoleledelse 5

6 Rådmannen har i denne meldingen valgt å dele beskrivelsene av elevenes og lærernes opplevelse av Stavangerskolen i to kapitler. Hovedoppdraget er elevenes danning og læring, der danning betyr at elevene lærer å ta ansvar for seg selv og andre, lære å bli kritiske og kreative. Læring krever både arbeid, innsats og vilje. For mange elever er læringsprosesser både omstendelige, tidkrevende og vanskelige, mens andre lærer det samme i en fei. For læreren er det ingen trylleformler som kan benyttes i elevenes læringsarbeide. Det er derfor avgjø rende viktig å ha stor tillit det arbeidet som skjer i klasse rommet. Videre må det utvikles forståelse for komplek siteten og mangfoldet i læringsarbeidet, og for mangfoldet av elevforutsetninger som skal ivaretas. Den profesjonelle læreren møter oppdraget med faglig dyktighet, pedagogisk kunnskap, profesjonell trygghet, engasjement og høye ambisjoner for elevenes læring. Skoleeier må derfor være opptatt av lærernes kom petanseut vik ling, muligheter til å få veiledning i arbeidet og å få tilbakemeldinger på utført arbeid. Videre må skoleeier være opptatt av skoleledernes kompetanseutvik ling. Arbeidsomfanget både for lærere og ledere oppleves nå så omfattende at det er påkrevd å gjøre aktive valg for at skolens ansatte skal kunne konsentrere seg om kjerneoppgavene i læringsarbeidet: kartlegge, planlegge, undervise, vurdere, gi tilbakemeldinger og evaluere opplæringen og resultatene. Ledernes hovedfokus skal være rettet mot elevens læring, tilrettelegging og tilbakemelding til ansatte på utført arbeid, god organisering og god ressursdisponering. Det er viktig at skolene og lærerne får det handlingsrommet som trengs for å utføre kjerneoppgavene. Lederrollen i skolen har de siste årene endret seg betydelig. Knapt noen kommunale virksomhetsområder har tilsvarende krav til resultatoppnåelse som skolene. Svært mye av dette ansvaret blir nå lagt på rektor. Det er derfor viktig at skolens ledelse får både tett oppfølging og hjelp og støtte på arbeid knyttet til fag og pedagogikk, så vel som støtte og hjelp til personal- og økonomiarbeid. Skoleeier har ansvar for å prioritere oppgaver i skolen innenfor et lokalt handlingsrom slik at læring skjer. Videre har skoleeier et ansvar for å etterspørre resultater og eventuelt sette inn tiltak. Skoleeier har også et ansvar for å se til at tiden i skolen i hovedsak blir benyttet til 6

7 elevenes læringsarbeid. Tidsbruk til andre tiltak knyttet til skole og opplæring må derfor vurderes nøye før skolen får dette som sine arbeidsoppgaver. Tall fra ASSS-nettverket 1 viser at Stavanger kommune i 2010 hadde netto driftsutgifter per elev rett under snittet for storbykommunene. Stavanger har innsparinger i skole budsjettet for 2011, og planlegger ytterligere innsparinger for For flere skoler har budsjettrammen for 2011 blitt en stor utfordring. Ved enkelte skoler har driftsstyret ikke vedtatt budsjettet. Ved disse skolene vedtar rådmannen skolens budsjett på bakgrunn av innstilling fra rektor. Innsparinger i grunnskolesektoren vil på sikt kunne påvirke elevenes læringsutbytte. De folkevalgte er skoleeiere for grunnskolene i kommunen. I Stavanger kommune er det bystyret/kommunalstyret for oppvekst som har hovedansvaret for skolene. Bystyret delegerer ansvaret for opplæringen til rådmannen som igjen delegerer dette til direktør, skolesjef og rektor. Rektor er derfor skoleeiers representant på den enkelte skole og har gjennom delegerte fullmakter en del av skoleeierfunksjonen i kommunen. Skolene i Stavanger kommune har en egen ledergruppe, og i praksis blir det ledergruppa som får skoleeiers ansvar for å følge opp arbeidet med at læring skjer. For rådmannen er det derfor viktig å utvikle kompetente og handlekraftige ledergrupper som har mest fokus på ledelse og mindre på administrasjon. Elevenes læring og danning er også avhengig at et godt og konstruktiv samarbeid med foreldrene. Rollen som foreldre kan være både krevende og utfordrende. Ansvarsfordelingen mellom hjem og skole kan til tider være utfordrende. Det er derfor viktig at skolen og foreldrene samarbeider om elevens læring og også sammen går opp noen grenser når det gjelder ansvar. Kommunalt foreldreutvalg har i en årrekke drevet skolering av foreldrerepresentantene (FAU) samt at de ofte deltar på foreldremøter der roller og ansvar blir tatt opp som tema. Rådmannens budskap i denne innledningen er at det er mange aktører som skal og må samhandle i arbeidet med elevenes kunnskapsut vik ling ; læring og danning. Samarbeidet må videreutvikles, kompetanse må bygges opp og veiledning må gis. Rådmannen er opptatt av at gode ut vik ling sdialoger må ta utgangspunkt i fakta og resultater mer enn på synsing og tro. Bruk av kvantitative data sammen med innsikt i lokale forhold er avgjørende for skoleut vik ling og elevens læring. Dette gjelder fra klasserommet via rådmannens stab til bystyret. Rådmannen er derfor svært godt fornøyd med systemet Responsen og dialogen (oppfølging av skolene) der alle skolene mottar skolens egen kvalitetsmelding med presentasjon av sine resultater. Videre får bystyret og kommunalstyret for oppvekst alle skole- og elevresultater presentert i egne saker og/eller i Kvalitets- og ut vik ling smelding for Stavangerskolen. Gjennom dette systematiske arbeidet ivaretas både opplæringslovens krav om systematisk oppfølging av skolene og kravet til at skoleeiere skal gis innsyn i skolenes resultater og ut vik ling. Stortingsmelding 31 ( ) Kvalitet i skolen fremhever viktigheten av at både skoleeier og den enkelte skole utvikler en kultur for læring. Dette fordrer at skoleeier har et system for å innhente data om skolene. Samtidig må den enkelte skole ha kunnskap om sterke og svake sider ved sin egen virksomhet for å kunne iverksette aktuelle tiltak som kan føre til forbedring. For å fremme ut vik ling av kvalitet er det i denne sammenheng avgjørende at nasjonale data blir kombinert med innsikt i lokale forhold fra egne brukerundersøkelser, ressursdialoger og egne observasjoner. En lærende organisasjon må arbeide helhetlig og systematisk og legge vekt på at oppfølging av skolene er viktig og avgjørende for elevenes læringsresultater. I arbeidet med å bli bedre og best på noen områder må vi videreutvikle og dyrke dialogen med skolene våre, med fagforeningene, med foreldrene og også andre kommuner. Til sist er det viktig å dele med alle andre det vi selv mener vi har lykkes med. Kvalitets- og ut vik ling smeldingen 2011 er resultat av et utstrakt samarbeid. 25 personer har vært involvert i skrivingen av de ulike kapitlene. Spesielt fornøyd er rådmannen med at elever har bidratt med refleksjoner rundt egen skolehverdag. I tillegg har både foreldre, lærere, rektorer, SFO-ledere og ansatte i PO og Oppvekst og levekår gitt sine innspill til meldingen. Årets kvalitetsmelding speiler også noen av kontrastene i Stavangerskolen. Bent Inge Ask, lærer ved St. Svithun skole, har illustrert kvalitetsmeldingen med bilder fra Åmøy og Kannik byens minste og byens største skole. Videre tegner SFO-leder ved Jåtten skole et bilde av en av Rogalands største skolefritidsordninger, mens rektor på Åmøy beskriver en SFO med åtte elever. 1 ASSS er et nettverk i regi av Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon, hvor de ti største byene i Norge deltar. 7

8

9 Min skolehverdag Elevenes opplevelse av Stavangerskolen trivsel, mestring og veiledning FAKTA: 87 prosent av elevene oppgir at de trives godt/svært godt på skolen Jenter og gutter i Stavanger vurderer sitt opplæringstilbud svært likt Den rapporterte mobbingen synker med økende alder Elevene i Stavangerskolen oppgir høy motivasjon for skolearbeidet Elevene ønsker hyppigere tilbakemeldinger og god veiledning for å oppnå faglig fremgang Innholdet i elevenes skolehverdag er forankret i lovverket, i læreplanverket og i ulike meldinger og forskrifter. Læring og mestring er skolens hovedoppdrag. For å lykkes med dette oppdraget skal skolen tilby elevene en skole hverdag hvor læring skjer innenfor rammene av gode og støttende relasjoner fra lærere og medelever. Et godt skole- og læringsmiljø gir gode vilkår for trivsel, som er en nøkkelfaktor for læring. På høsten hvert år gir elevene på 7. og 10. trinn ut trykk for sine meninger om skolehverdagen gjennom Elevundersøkelsen. En av hensiktene med undersøkelsen er at elevene skal kunne påvirke sin opplæring på skolen gjennom å uttrykke grad av tilfredshet om forhold som er viktige for å lære og for å trives. I Stavanger er skolene pålagt å følge opp resultatene fra Elev undersøkelsen på den enkelte skole i løpet av vårsemesteret. Umiddelbar oppfølging er viktig for å vise elevene at deres mening blir tatt på alvor og at skolen lytter til elevenes vurderinger. Forskning på resultater fra Elev undersøkelsen 1 viser klart at elevenes læringsmiljø preger deres opplevelse av skolehverdagen. Elevenes rett til et godt læringsmiljø er nedfelt i Opplæringslovens 9a. Med læringsmiljø menes de samlede kulturelle, relasjonelle og fysiske forholdene på skolen som har betydning for elevenes læring, helse og trivsel. Et godt læringsmiljø reduserer omfanget av mobbing. Sentrale faktorer i et godt læringsmiljø er: God ledelse, organisasjon og kultur for læring på skolen Lærerens evne til å lede klasser og undervisningsforløp Positive relasjoner mellom elev og lærer Positive relasjoner og kultur for læring blant elevene Godt samarbeid mellom skole og hjem 1 Hvis noen forteller om mobbing utdypende undersøkelse av funn i Elev undersøkelsen om mobbing, urettferdig behandling og diskriminering, NIFU rapport 48/2010 Resultatene fra Elev undersøkelsen våren 2010 viser at jenter og gutter i Stavanger vurderer sitt opplæringstilbud svært likt. På in di ka tornivå er det liten kjønnsmessig forskjell for elevene både på 7. trinn og 10. trinn. Likevel melder jentene jevnt over litt høyere tilfredshet for alle in di ka torområder, bortsett fra området Mestring og faglig veiledning. TRIVSEL Gode relasjoner og fravær av mobbing I Stavanger sa 1400 elever på 7. trinn og 1300 elever på 10. trinn sin mening om egen skolehverdag i Elev undersøkelsen våren Svarprosenten var på henholdsvis 96 % (7. trinn) og 90 % (10. trinn). Tabell 1 viser hvor stor andel av elevene på 7. og 10. trinn som oppgir at de trives godt eller svært godt på skolen i Stavanger, Rogaland og nasjonalt i perioden 2008 til trinn 10. trinn Stavanger % 87 % % 86 % % 85 % Rogaland % 82 % % 80 % % 78 % Nasjonalt % 84 % % 82 % % 82 % Tab. 1 Andel elever som oppgir å trives godt/svært godt på skolen In di ka toren Sosial trivsel viser elevenes generelle trivsel på skolen, og tabell 1 viser at trivselen blant elevene i Stavanger de tre siste årene har vært på et stabilt høyt nivå både på 7. og 10. årstrinn. Den rapporterte trivselen blant elever på 10. trinn i Stavanger er høyere enn nivået 9

10 i Rogaland og nasjonalt. Elevene på 7. trinn oppgir høy trivsel med sine lærere sosialt, mens elever på 10. trinn skårer høyest på trivsel med sine medelever og trivsel i friminuttet. Andel elever som oppgir å trives på skolen i Stavanger, er like høy blant 10. klassingene som blant elevene på barnetrinnet. Trivsel med lærerne var ny i Elev undersøkelsen In di ka toren viser elevtilfredshet med lærerne knyttet til fag og i hvilken grad elevene opplever at lærerne er imøtekommende. Stavangerelevene, både på 7. og 10 trinn, rapporterer høy tilfredshet i forhold til opplevelsen av at lærerne er hyggelige. Tendensen samsvarer med det elevene rapporterer både nasjonalt og i Rogaland. Det er elevtilfredshet knyttet til faglig stimulering som reduserer skåren på in di ka toren Trivsel med lærerne. Analyser av resultater fra Elev undersøkelsen viser at elevene vektlegger de samme faktorene uansett alder når de vurderer sin tilfredshet med lærerne. Elever setter i sin skolehverdag pris på lærere som bygger gode relasjoner. Elever ønsker å bli sett, hørt og respektert. Elever verdsetter lærere som har høye forventninger til dem, og som gir dem konstruktive tilbakemeldinger. Det som er viktigst for trivselen er fravær av mobbing. Opplevelsen av et positivt klasseromsklima og elever som bidrar aktivt til et godt miljø, henger sammen med relativt lite mobbing. I elevgrupper der forholdet mellom lærer og elev er godt, vil det vanligvis være mindre mobbing. På skoler hvor elever opplever at de får god faglig hjelp og støtte fra lærere, medelever og hjemmefra, meldes det om mindre problemer med mobbing. Figur 1 viser den rapporterte forekomsten av mobbing i Stavanger sammenlignet med landsgjennomsnittet. For Stavangers del utgjør den rapporterte mobbingen i Elev undersøkelsen ,7 prosent for 10. trinn, mens 11 prosent av elevene på 7. trinn melder om mobbing. Sammenlignet med gjennomsnittet nasjonalt rapporterer elevene på 10. trinnet i Stavanger om mindre mobbing, mens 7.klassingene rapporterer om noe mer mobbing enn landsgjennomsnittet. Foreløpige tall fra Elevundersøkelsen våren 2011 viser at 7 prosent av elevene, både på 7. og 10. trinn, melder om mobbing. Fig. 1 Prosentandel elever som opplever å bli mobbet, Elevundersøkelsen 2010 Den rapporterte mobbingen synker med økende alder. Forskning på mobbing har lenge pekt på denne tendensen, mest rapportert mobbing på yngre alderstrinn. Noe av grunnen kan være at begrepsforståelsen omkring mobbing er slik at 10. trinn melder den mobbingen som er mer i samsvar med definisjonen av fenomenet mobbing. Begrepsarbeid er et ledd i forebyggende arbeid. Å utvikle et begrepsapparat som hjelper elevene til å forstå og ordlegge seg om fenomenet mobbing, er et ledd i det helhetlige arbeidet for å skape et godt læringsmiljø. Et godt læringsmiljø med høy trivsel forebygger mobbing. En sammenligning mellom storbyene i forhold til andel elever som oppgir å bli mobbet en/flere ganger i uken, viser at Stavanger og Drammen i 2010 har lavest andel elever på 10. trinnet som oppgir å bli mobbet en/flere ganger i uken. 10

11 I Stavangerskolen ses det alvorlig på saker der det meldes om mobbing. Alle saker håndteres i tråd med regelverket og skolens handlingsplaner. Mobbing må forstås innenfor rammene av skolemiljøet. Stavanger har i interne evalueringer sett at forekomsten av mobbing varierer fra skole til skole, uavhengig av til knyt ning til programmer mot mobbing. Det er skole miljø ets kvalitet som har betydning for hvordan mobbing oppstår, utvikler seg og hvordan problemet hånd teres. Utdanningsdirektoratet vedtok våren 2011 å avvikle ordningen der kommuner som tar i bruk skoleprogram mer mot mobbing, får økonomisk kom pensasjon. Direktoratet er av den oppfatning at det ikke er sannsynliggjort at skoleprogrammene bidrar til å redusere omfanget av mobbing. Direktoratet mener likevel at skoler som trenger hjelp for å komme i gang med systematisk arbeid mot mobbing, kan søke hjelp i godkjente programmer. Skolene i Stavanger står fritt til å benytte ulike godkjente programmer i arbeidet med å forebygge og håndtere mobbing. Arbeidet med å skape godt læringsmiljø må forankres lokalt, hvor betydningen av lokalmiljøet og foreldres enga sjement vektlegges. I sak Tiltak mot mobbing i Stavangerskolen vedtok kommunalstyret for oppvekst høsten 2010 at skolene skal ha fokus på digital mobbing i sine handlingsplaner. Skolene skal selv vurdere behovet for å utarbeide et lokalt manifest mot mobbing i samarbeid med elevrådet og skolemiljøutvalget. Et eventuelt manifest mot mobbing skal vedtas av skolens driftsstyre. Hovedpoenget er at skoler som lykkes med å skape en skolehverdag med høy trivsel og fravær av mobbing, er skoler både med og uten programmer. Nøkkelen synes å være ulike egenskaper i skolens kultur. Å forebygge og motvirke mobbing vil i størst grad lykkes dersom skolen samtidig arbeider langsiktig og målbevisst med det som har størst effekt på omfanget av mobbingen; motiverte elever som trives, som har et godt forhold til sine lærere, som bidrar til et positivt klassemiljø, som får god faglig støtte og er i trygge fysiske omgivelser på en skole med god ledelse og en respektert plass i lokalsamfunnet. MESTRING motivasjon og innsats In di ka toren Mestring i Elev undersøkelsen viser elevenes tilfredshet i forbindelse med undervisning, lekser og arbeid på skolen. Den gjennomsnittlige rapporterte grad av mestring er relativt lik for elever på 7. trinn og 10. trinn. Henholdsvis 83 og 79 prosent av elevene i Stavanger svarer at de ofte eller alltid opplever å mestre utfordringer i sin skolehverdag. Sammenlignet med andre storbyer ligger Stavangerelevenes opplevelse av mestring noe over snittet. Fig. 2 Elevenes opplevelse av mestring, Elev undersøkelsen 2010 (Skala 1-5) Grunnlaget for å oppleve mestring er at elevene møter en tilpasset opplæring med variert undervisning. Å tilpasse undervisningen til elevenes evner og forutsetninger innebærer at opplæringen tar hensyn til elevenes egenart, interesser og forutsetninger. Forskning viser at de forventningene som ligger i læringsmiljøet, har en klar sammenheng med elevenes læringsutbytte på skolen. Høye forventninger, fokus på læring og tilpasset opplæring krever dialog og åpenhet mellom lærer og elev. Elevene i Stavangerskolen gir uttrykk for at de ønsker en skolehverdag der de møtes med høye forventninger og får faglige utfordringer. Analyser av Elev undersøkelsen viser en sterk sam menheng mellom elevenes trivsel med lærerne og deres motivasjon for skolearbeidet. Motivasjon er igjen nært knyttet sammen med grad av innsats. Et positivt forhold til lærerne øker elevenes motivasjon, som igjen har betydning for læringsresultatet. En undervisning hvor lærere er reflektert i sitt valg av metoder og sam tidig vektlegger dialog mellom lærer og elev, legger grunnlaget for gode læringsbetingelser. Elever lærer ulikt, og analyser av resultater fra Elev undersøkelsen viser at elevene verdsetter undervisningsformer som sikrer rikelig elevaktivitet der elevene arbeider alene og i par. Fig. 3 Elevenes motivasjon for skolearbeid, Elev undersøkelsen 2010 (Skala 1-5) In di ka toren Motivasjon uttrykker elevenes generelle motivasjon for skolearbeid og inkluderer ulike mål på motivasjon som interesse og lærelyst. Den rapporterte elevtilfredshet blant stavangerelevene når det gjelder motivasjon skiller seg lite fra hva elever melder både nasjonalt og i Rogaland. Figur 3 viser at elevene i Stavanger ligger over snittet for storbyene i 11

12 forhold til motivasjon for skolearbeid. Elevene på 7. trinn melder at de er interessert i å lære og de gjør leksene. De er også opptatt av å lære noe nytt og mener de får faglige utfordringer. 10. klassingene er også opptatt av å lære noe nytt, de jobber hardt og mener de får utfordringer i skolen. Generelt rapporterer elevene på 10. trinn lavere generell motivasjon sammenlignet med 7. trinn. Det er markant forskjell i motivasjon for lekser og skoleoppgaver. Faglig utfordring er et av spørsmålene som bidrar til in di ka toren Motivasjon. Stavangerelevene melder om noe større faglig utfordring både på 7. og 10. trinn sam menlignet med gjennomsnittet nasjonalt og for Rogaland. Figur 4 viser at elevenes tilfredshet med faglige utfordringer i Stavangerskolen ligger over snittet for storbyene. Fig. 4 Faglige utfordringer, Elev undersøkelsen 2010 (Skala 1-5) Innsats er også en betydningsfull faktor for mestring. Elevene i Stavanger rapporterer om relativ høy grad av innsats i sitt skolearbeid. Elevene på 7. trinn er mer tilfreds med egen innsats sammenlignet med 10. klassingene. For begge trinn er innsatsen rapportert høyere enn landsgjennomsnittet og snittet for Rogaland. Betydningen av å opprette og bevare interesse for faglig arbeid og samtidig sikre mestring og glede hos elevene er viktig for alle ansatte i Stavangerskolen. Det er av stor betydning at elevene involveres og ansvarliggjøres i sin skolehverdag. For å nå denne målsettingen skal elevene ha kunnskap om mål for opplæringen og de skal møte faglige utfordringer. Videre skal de sikres jevnlige tilbakemeldinger, og elevene skal oppleve å få faglig støtte av lærerne. VEILEDNING støtte og hjelp In di ka toren Faglig veiledning viser i hvilken grad elevene opplever at de får god veiledning om hvordan de kan forbedre seg og elevenes tilfredshet i forhold til kunnskap om hvilke krav som stilles til det faglige arbeidet. In di katoren består av spørsmål som kartlegger faglig veiledning gitt av lærer. Elevene på 7. trinn i Stavanger rapporterer lavere tilfredshet for in di ka toren Faglig veiledning sammenlignet med gjennomsnittet nasjonalt. På 10. trinn gir imidlertid Stavangerelevene uttrykk for høyere tilfredshet sammen lignet med resultatet både nasjonalt og i Rogaland. I forhold til storbyene viser figur 5 at Stavanger skårer rundt gjennomsnitt. Fig. 5 Faglig veiledning, Elev undersøkelsen 2010 (Skala 1-5) Forskning viser at skolene kan oppnå store læringsgevinster ved å arbeide systematisk for å utvikle egen vurderingskultur og vurderingspraksis. Elever lærer best når de: forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem får tilbakemeldinger om kvaliteten på eget arbeid og prestasjon får råd om hvordan de kan forbedre seg er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og ut vik ling Vurdering underveis gis fortløpende i opplæringen som veiledning til eleven. Slik veiledning skal sikre at både lærer og elev har lik forståelse av elevens faglige ståsted og mulighet for progresjon. Underveisvurdering skal bidra til tilpasninger i opplæringen. Vurdering og veiledning er å forstå som to sentrale verktøy for elevenes læring. Resultater fra Elev undersøkelsen i 2010 viser at spørsmål som belyser veilednings- og vurderingsprosesser, har potensial for forbedring. Rådmannen ser at vurdering og veiledning blir viktige temaer i perioden framover. Vurdering for ut vik ling er ett av fokusområdene i Stavangers Kvalitetsplan for skole God, bedre, best! In di ka toren Medbestemmelse viser elevenes tilfredshet i forhold til å få være med på å bestemme arbeidsmål, arbeidsplaner, arbeidsmåter og hva det skal legges vekt på ved vurdering. Involvering omtales i opplæringsloven 9a. Opplæringsloven er å forstå slik at elevene har en viss medbestemmelse og innflytelse for eksempel ved valg av lærestoff, vanskelighetsgrad, oppgavetyper og arbeidsformer. Samtidig skal elevene tilbys minst én planlagt samtale med kontaktlæreren hvert halvår fra 1. årstrinn. Elevsamtalen kan gjennomføres i forbindelse med ut vik ling ssamtalen. 12

13 Funn i Elev undersøkelsen 2010 viser at elevene på 10. trinn har lavest tilfredshet med medbestemmelse i forhold til arbeidsplaner og hva som skal vektlegges når arbeidet skal vurderes. In di ka toren inneholder også spørsmål som kartlegger elevtilfredshet i forhold til om lærere oppmuntrer og forklarer hva som skal til for å bli bedre. Elevenes tilfredshet i forhold til medbestemmelse og involvering viser seg å være en nasjonal utfordring. Stavanger skårer lavt, men likevel over gjennomsnittet nasjonalt som er 2,4. Sammenligning av funn fra Stavanger med andre storbykommuner viser at elevene i Stavangerskolen jevnt over er mer tilfredse. RESULTATMÅLSETTINGER Stavanger kommune benytter resultater fra Elevundersøkelsen aktivt i forbindelse med arbeidet med å utvikle opplæringstilbudet for elevene i grunnskolen. Tabell 2 viser politisk vedtatte resultatmål i Stavanger kommunes Kvalitetsplan for skole, God, bedre, best! Målsettingene er ambisiøse og er fastsatt blant annet på bakgrunn av tidligere resultater, sammenligninger med andre storbyers resultater og gjennomsnittlig resultatoppnåelse regionalt og nasjonalt. I forhold til resultater fra Elev undersøkelsen 2010 er det in di ka torområdet Faglig veiledning som har størst potensial for ut vik ling. Vurdering for ut vik ling er et av tre fokusområder i den nye kvalitetsplanen for skole og vil spesielt vie oppmerksomhet mot faglig veiledning og støtte til elever. Kvalitetsplan for skole God, bedre, Best! Fig. 6 Medbestemmelse 10. trinn, Elev undersøkelsen 2010 (Skala 1-5) Gjennom å la elevene få delta aktivt i vurderingen av egen kompetanse, eget arbeid, og egen faglig ut vik ling vil læreren blant annet kunne få innsikt i utfordringer knyttet til arbeidsformer og andre forhold som påvirker elevenes lyst og vilje til å lære. En analyse av Stavangers resultater fra Elev undersøkelsen viser varierende grad av elevtilfredshet skolene i mellom. Spredningen i elevtilfredshet mellom skolene er større for 7. trinn sammenlignet med 10. trinn. Figur 7 viser gjennomsnittlig skåre for Stavanger samlet på 7. trinn for et utvalg in di ka torer i Elev undersøkelsen, samt høyeste og laveste skåre for hvert in di ka torområde. Som det fremgår av figuren, er spredningen størst for området Faglig veiledning med 36 poeng. Trivsel med lærer og Fravær av mobbing har en spredning på henholdsvis 28 og 26 poeng. Det er viktig å merke seg at den skolen som oppnår høyeste og laveste verdi, varierer fra in dika tor til in di ka tor. Linjen for høyeste og laveste verdi representerer altså ikke en enkelt skole. Fokusområde In di ka tor Målsettinger Resultater 2010 Tilpasset opplæring og mestring Vurdering for utvik ling Sosial trivsel Mobbing på skolen Trivsel med lærerne Mestring Motivasjon Faglig utfordring Faglig veiledning Faglig støtte Kunnskap om mål og krav Tilbakemelding 85 poeng 90 poeng 80 poeng 80 poeng -7. trinn 75 poeng -10. trinn 85 poeng -7. trinn 75 poeng -10. trinn 70 poeng 70 poeng 80 poeng 75 poeng 60 poeng 83 poeng 7-trinn 84 poeng 10. trinn 87 poeng 7-trinn 93 poeng 10. trinn 74 poeng 7-trinn 73 poeng 10. trinn 74 poeng -7. trinn 73 poeng -10. trinn 81 poeng -7. trinn 72 poeng -10. trinn 64 poeng -7. trinn 61 poeng -10. trinn 59 poeng 7-trinn 54 poeng 10. trinn 81 poeng 7-trinn 84 poeng 10. trinn 73 poeng 10. trinn 43 poeng 10. trinn Tab.2 Resultatmålsettinger, Kvalitetsplan for skole God, bedre, best! Laveste verdi Fig. 7 Spredning i elevtilfredshet mellom skoler i Stavanger, Elevundersøkelsen 7. trinn

14 UTFORDRINGER Stavanger kommune er inne i en periode med omstilling og innsparinger også innen grunnskoleområdet. Den økonomiske situasjonen som skolene i Stavanger står overfor, gjør derfor arbeidet med å gi alle elevene tilpasset opplæring med variert undervisning ekstra utfordrende. Nyere forskning viser at lærerens fagkunnskaper alene har liten effekt på elevenes læring. Lærerens evne til å skape et positivt klassemiljø og drive god klasseledelse har derimot stor betydning for læringsmiljøet og elevenes læring. Kvaliteten på relasjonen mellom lærer og elev har betydning for lærerens mulighet for å lede klassen. Læreren som prioriterer et systematisk arbeid for å skape gode og hensiktsmessige relasjoner, legger dermed et godt grunnlag for læring, trivsel og faglig mestring. Derfor prioriterer rådmannen temaet klasseledelse som kompetanseut vik ling stiltak for kommunens lærere. Stavanger kommune søker om nasjonale etterutdanningsmidler for å sikre økt kompetanse i klasseledelse. Slik satsing kan være et eget tiltak eller det kan inngå i veiledning av skolens lærere og/eller veiledning av nyutdannede lærere. Vurdering for ut vik ling er et av fokusområdene i Kvalitetsplan for skole, God, bedre, best! Faglig dyktige lærere med praktisk pedagogisk kompetanse og et reflektert forhold til metodebruk er grunnlaget for å sikre elevene en skolehverdag der trivsel, mestring og faglig veiledning er nøkkelfaktorer. All veiledning skal ta utgangspunkt i hva eleven kan. Ved hjelp av en forpliktende dialog skal elevene få kunnskap om hva de skal lære og hvordan de kan lære. Elevene skal ansvarliggjøres i denne læringsprosessen. God vurderingspraksis stiller krav til skolens lærere, til skoleledere og skoleeier. Det stilles krav til kompetanse hos de ansatte og fokus på en vurderingspraksis som fremmer læring. Kjernen i dette arbeidet er å utvikle en lærende organisasjon hvor systematisk refleksjon over egen praksis er avgjørende for å heve kvaliteten på opplæringen. Prosjektet Ny Giv gir elever på 10. trinn med svake, faglige prestasjoner en ny mulighet for å mestre grunnleggende ferdigheter. Ny Giv gir andre muligheter for å kombinere teori og praksis. I tillegg vil opplevelsen av å bli sett, respektert og tatt på alvor gi grobunn for økt trivsel og opplevelse av læring og mestring. Målsettingen er at flere elever skal gjennomføre både grunnskole og videregående opplæring.

15 En skole for hele mennesket! Snorre Voktor Borgen, 10. klasse Kannik skole det faglige stoffet. Da ender det ofte opp med at de enten stirrer ut i lufta, eller lager uro i klassen. Det er også en vanskelig situasjon for læreren, som skal undervise atten andre, og ikke kan vie sin fulle tid til elevene i klassen som sliter. Det finnes selvfølgelig en hjelpelærer i enkelte klasser, men ofte er det slik at ikke engang da får de elevene som virkelig trenger støtte, den hjelpen de har bruk for. Hvis de aktuelle elevene har kompetente foreldre som kan hjelpe dem med skolearbeidet, er dette en stor fordel. Da er det mye lettere å ikke bare gjøre leksene, men også faktisk forstå dem. Men hva da med de som verken får nok hjelp på skolen eller i hjemmet? Skal man overse disse elevene og heller fokusere på de faglig sterke, eller er det på tide at skolen og politikerne bruker de nødvendige ressursene for å plukke opp de som sliter? Har dere gjort leksene deres? spør læreren ut i klasse10e. Atten elever sitter klar med skrivebøkene, mens to stirrer tomt ut i luften. En skole for hele mennesket det burde være visjonen for Kannik ungdomsskole. En skole som leter, setter pris på, og er interessert i å utvikle alle kvalitetene med mennesket. En skole som ikke bare ser elevenes egenskaper i et faglig perspektiv, men som leter etter ferdigheter hos alle. For alle er flinke i noe, det gjelder bare at absolutt alle får vist at de virkelig kan noe. At samtlige får oppleve mestringsfølelsen og gleden ved å kunne utrette noe, tror jeg har veldig mye å si for hver enkelt elevs motivasjon. Jeg har selv opplevd at motivasjon har mye å si for elevers faglige resultater på skolen, spesielt når det gjelder de som er mindre skoleflinke. Disse elevene sliter ofte med motivasjonen til skolearbeid, spesielt når de opplever at de ikke behersker Et annet aspekt ved faglige resultater i skolen er at mange elever synes den tradisjonelle, teoretiske undervisningen er kjedelig. Når undervisningen ikke lenger oppleves som relevant, mister noen elever fokuset og lysten til å lære. Kunne det da være en idé å prøve å flytte deler av undervisningen ut av det tradisjonelle klasserommet? At skolen prøvde å balansere undervisningen i fagene mellom teoretiske og praktiske oppgaver. Med det mener jeg at en elev som er interessert i sport, men ikke føler at tradisjonell matteteori er relevant, da også kan lære matematikk i en praktisk sammenheng. Du kan få mye matematikk ut av en fotballbane. Skolen skaper tapere på den måten at de svake elevene ikke føler at de strekker til verken faglig eller menneskelig. De som ikke har interesse eller anlegg for teori, vil ha vanskelig for å få noe ut av den undervisningen som foregår på skolen. Det er akkurat her jeg mener Kannik ungdomsskole bør ha sin visjon; nemlig å se hele mennesket, ikke bare de teoretiske og faglige kvalitetene. På den måten kan alle bli vinnere på skolen! Hvis skolen hadde lagt opp til å se hele mennesket, kunne de to elevene i 10e også hatt iveren etter å vise fram skolearbeidet og lysten til å lære? Snorre Voktor Borgen Skoleelev 15

16 Medbestemmelse på Austbø Elevenes opplevelse av å få være med på å bestemme over egen læring Austbø skole er en ungdomsskole i Hundvåg bydel med om lag 350 elever. Vi rekrutterer i hovedsak elevene våre fra barneskolene Skeie, Hundvåg og Roaldsøy. Våren 2010 skåret vi høyt på in di ka torområdet Medbestemmelse da vi skulle undersøke hvordan elevene på 10. trinn oppfattet skolehverdagen på Austbø skole. Men var det noe å glede seg over? Var det ikke i stedet noe å bekymre seg over? Man kunne for eksempel tenke seg at det var et uttykk for at på Austbø hadde man sluttet å stille krav til elevene, og i stedet blitt ettergivende og begynt å forhandle med elevene om alt. Til og med om hva innholdet i timene skal være. Det ville i så fall vært en bekymring ikke mye ulik den man nå og da kan høre versjoner av når tilstanden i norsk skole diskuteres for eksempel i media. Kanskje noen har hørt den før: Det faglige nivået synker i skolene fordi det stilles for små krav til elevene. Pugging og hardt arbeid er tatt ut av undervisningen og blitt erstattet med lek og moro. Lærerne har abdisert som autoritetsfigurer og elevene mangler ambisjoner om læring. De vil heller bli popsangere enn naturvitere og bekymrer seg ikke et sekund for at olja snart tar slutt. Slik kunne en altså tenke seg at en innvending mot å glede seg over høy skåre på temaet Medbestemmelse høres ut. Og det er ikke sikkert at skeptikeren vil bli mindre skeptisk av å se nærmere på hva slags spørsmål som danner grunnlaget for resultatene for in di ka toren Medbestemmelse. De ser nemlig slik ut: Får du være med å bestemme hva det skal legges vekt på når ditt arbeid skal vurderes? I hvor mange fag får du være med på å lage arbeidsplaner? I hvor mange fag får du være med å velge mellom ulike oppgavetyper? I hvor mange fag får du være med på å velge arbeidsmåter i fagene? Har lærerne forklart hvordan elevene kan være med på å bestemme hvordan dere skal arbeide med fagene? Oppmuntrer lærerne til at elevene kan være med å bestemme hvordan dere skal arbeide med fagene? Skal elevene nå være med å vurdere sitt eget arbeid, kunne man skeptisk spørre. Skal de sette sine egne karakterer? Skal de velge sine egne arbeidsmåter og skal de bestemme selv hvordan de skal arbeide med fagene. Da blir det vel ikke gjort noe skikkelig arbeid? Og hva er da vitsen med lærere, hvis de ikke skal bestemme hvordan elevene skal arbeide? Er ikke dette et veldig skritt tilbake til den lekeskolen politikere fra venstre til høyre nå har forlatt til fordel for en kunnskapsskole, kunne man skeptisk fortsatt å spørre. Og en slik skepsis har i virkeligheten mye for seg. Den vil i hvert fall finne en viss støtte i faglitteraturen. Professor John Hattie ved Auckland University har gjennomført en studie som diskuteres i pedagogiske og skolepolitiske miljøer i hele verden for tiden. Undersøkelsen Visible Learning søker å avklare hvilke faktorer som bidrar til å bedre resultatene hos elevene. Her kommer det fram at såkalt selvregulert læring ikke har påviselig effekt på elevenes læring. Elever lærer ikke av å bli overlatt til seg selv til, eller av å bli gitt for stor frihet. Tvert i mot trenger elevene tilbakemeldinger. I følge Hattie er tydelig klasseledelse og konkrete tilbakemeldinger til elevene blant de forhold som gir aller best effekt på elevenes læring. Derfor kommer vi skeptikerne i møte og sier at høy skåre på in di ka toren Medbestemmelse er særlig gledelig når vi på Austbø skole samtidig lykkes med en av våre hovedmålsettinger, å utvikle elevenes evne til det som på fagspråket noen ganger kalles metakognisjon. En elev som er blitt seg bevisst hvordan hun lærer, og som kan vurdere sin egen læring og læringsstrategier, kan sies å ha blitt en metakognitiv elev. Metakognisjon er tenking om tenking, og handler om å ha kunnskap og innsikt i egne tankeprosesser, og bevissthet om hvordan man kan nå sine mål. I følge Hattie er dette viktig for elevenes læring. Elevene må være seg bevisst hvilket nivå de ligger på, de må vite hva de kan, og de må kunne formidle det til læreren sin, noe som er avgjørende for at elevene utvikler realistisk selvvurdering, som Hattie har funnet er så gunstig for elevenes læring. Medbestemmelse handler ikke om ansvarsfraskrivelse eller om å unngå anstrengelser. Tvert i mot. Medbestemmelse, arbeidsvilje og tydelige lærere er betydelige faktorer for å utvikle metakognitive elever. En metakognitiv elev ønsker 16

17 medbestemmelse fordi hun ønsker å lære mest mulig. Og den metakognitive eleven får medbestemmelse fordi lærerne har tillit til eleven og vet at eleven ønsker å lære mest mulig. Dette er et fabelaktig utgangspunkt for videreut vik ling av den viktige støttende relasjonen mellom lærer og elev som er en annen faktor Hattie framholder som en av de mest effektive for læring. Åsmund Glende Jakobsen rektor Resultater fra Elev undersøkelsen 2010 in di ka torområdet Medbestemmelse (skala 1-5) 17

18

19 Ny Giv Tiltak for bedre gjennomføring i videregående opplæring Våren 2011 har mer enn 300 ungdomsskoler og videregående skoler i hele landet deltatt i en stor, statlig satsing for å få flere elever til å gjennomføre videregående opplæring. Satsingen vil bli utvidet de to neste årene slik at den i løpet av 2013 omfatter alle ungdomsskoler og videregående skoler i landet. Stavanger er eneste deltakende kommune i Rogaland i Prosjektet er en del av Ny Giv og har fått navnet Overgangsprosjektet. Tanken er at tiltaket skal bli en fast del av skoletilbudet. Øke elevenes mestring og motivasjon Utgangspunktet for prosjektet er den nære sam menhengen mellom elevenes faglige prestasjoner i ung domsskolen og hvordan elevene senere lykkes i videregående skole. Mindre enn 10 prosent av de svakest presterende elevene i 10. klasse gjennomfører videregående skole i løpet av de 5 første årene etter oppstart i videregående. Overgangsprosjektet har følgende målsetting: Tiltakene i Overgangsprosjektet har som mål å øke elevenes motivasjon for og evne til å gjennomføre videregående opplæring, blant annet gjennom en styrking av deres grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter. En god del elever sliter med lav motivasjon, høyt fravær eller har andre utfordringer. Mange elever får derfor ikke i tilstrekkelig grad vist hva de er gode for. For å gjøre disse elevene bedre forberedt på videre skolegang, har to lærere fra hver ungdomsskole fått et seks dagers kurs i henholdsvis regning og skriving/lesing. Tilsvarende har to lærere fra hver videregående skole fått den samme skoleringen, slik at elevene også følges opp i den videregående skolen. Våren 2011 fikk 140 elever i Stavanger tilbud om å delta i Overgangsprosjektet. Rundt 90 prosent av disse elevene takket ja til tilbudet og skrev under på en avtale om gjennomføring av et undervisningsopplegg i grunnleggende lese-, skrive- og regneopplæring fra 6 til 8 timer pr uke våren Elevene har ingen fortrinnsrett ved søknad til videregående skole, men søker på lik linje med alle de andre elevene. Overgang til videregående Overganger er vanskelige og sårbare perioder for mange elever. Det har derfor også vært viktig å ha fokus på sommeren mellom grunnskole og videregående skole. For å gjøre overgangen lettere planlegges det å gi elevene et forkurs de siste to ukene før skolestart. Dette tilbudet har som mål å motivere elevene og gi dem bedre kunnskap om videregående skole og det yrket de ønsker å utdanne seg til. Forkurs med arbeidspraksis er et samarbeidsprosjekt mellom Rogaland fylkeskommune og Stavanger kommune. Mens fylkeskommunen har ansvar for selve forkurset innhold og organisering har Stavanger kommune tatt på seg ansvaret for arbeidspraksisen. Prosjekt leder i Oppvekst og levekår samarbeider med Næringslivets hovedorganisasjon, Næringslivets opplæringshus og personalavdelingen i Stavanger kommune for å kunne tilby arbeidspraksis i ulike bransjer og forhåpentligvis gi elevene praksis de har nytte av i det videre utdanningsløpet. Oppfølging i videregående skole I forkant av skolestart i august vil skolene ha samtaler med elevene og deres foresatte. I denne samtalen vil elevene kunne bli bedre kjent med skolen, hva de kan forvente av skolen og hva skolen forventer av dem. De videregående skolene ønsker også å fornye den avtalen som ble inngått da elevene gikk i ungdomsskolen. Hvordan oppfølgingen av elevene i videregående skole blir organisert vil variere fra skole til skole. Blant faktorene som vil avgjøre hvordan oppfølgingen vil bli tilrettelagt, er antall Ny giv elever ved skolen, hvorvidt skolen har ressurssenter og hvilke grupper Ny giv elevene plasseres i. Elevene vil imidlertid uansett få et tilbud om oppfølging til de er ferdig med andre året i videregående skole. Sten Larsen prosjektleder 19

20

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Høringsutkast INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001 hatt sin egen kvalitetsplan for grunnskolen. Kvalitetsplanen for grunnskolen er en plan hvor

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12 GRAN KOMMUNE 2 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Høst 2013 Vår 2017 1 Innholdsfortegnelse VISJON... 3 FORORD... 4 INNLEDNING... 5 FOKUSOMRÅDE 1: KLASSELEDELSE varme og tydelighet... 7 FOKUSOMRÅDE 2: TILPASSET OPPLÆRING

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/3901-1 Arkiv: 434 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KVALITET I ALTA SKOLEN

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/3901-1 Arkiv: 434 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KVALITET I ALTA SKOLEN Saksfremlegg Saksnr.: 09/3901-1 Arkiv: 434 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KVALITET I ALTA SKOLEN Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Formannskapet Kommunestyret Innstilling: ::: &&&

Detaljer

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN Kjære foresatte ved Østgård skole «Forskning viser at foresatte som omtaler skolen positivt, og som har forventninger til barnas innsats

Detaljer

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Her finner dere spørsmålene fra Elevundersøkelsen. Nyheter høsten 2014: Høsten 2014 tar vi i bruk nye spørsmål rettet mot elever på yrkesfag. De er lagt inn som

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

KUNNSKAP GIR MULIGHETER! STRATEGI FOR ØKT LÆRINGSUTBYTTE Prinsipper for klasseledelse og vurdering Øvre Eiker kommune KUNNSKAP GIR MULIGHETER! Grunnskolen i Øvre Eiker 1 Visjon og mål for skolen i Øvre Eiker: KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

Detaljer

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy Kvalitetsmelding 2014 - kortversjon Innledning Du holder nå i handa kortversjonen av en rapport som opplæringsloven pålegger skoleeiere

Detaljer

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Grunnleggende ferdigheter Elevvurdering Klasseledelse Elevaktiv læring Foreldresamarbeid Innhold Visjon for Bodøskolene 2012-2016... 3 Utviklingsområde 1: GRUNNLEGGENDE

Detaljer

1. Bruk av kvalitetsvurdering nr DRØFTING AV KVALITET

1. Bruk av kvalitetsvurdering nr DRØFTING AV KVALITET OMRÅDER OG SPØRSMÅL I ORGANISASJONSANALYSEN GRUNNSKOLER MASTER med alle spørsmål til alle grupper Kolonner til høyre angir hvilke spørsmål som det er aktuelt for de tre gruppene medarbeidere. Til bruk

Detaljer

Elevundersøkelsen (2007-2012)

Elevundersøkelsen (2007-2012) Utvalg Gjennomføring Inviterte Besvarte Svarprosent Prikket Data oppdatert Nasjonalt Vår 2012 443124 380183 85,80 16.05.2012 Elevundersøkelsen (2007-2012) Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se

Detaljer

Handlingsplan for grunnskolen 2011-2013

Handlingsplan for grunnskolen 2011-2013 [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] RINGERIKE KOMMUNE Oppvekst og kultur Handlingsplan for grunnskolen 2011-2013 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag K-Sak 71/2011 Innhold

Detaljer

En skole for alle, med blikk for den enkelte. Samarbeid hjem-skole. Elverum kommune. Bilde: www.forskningsradet.no

En skole for alle, med blikk for den enkelte. Samarbeid hjem-skole. Elverum kommune. Bilde: www.forskningsradet.no En skole for alle, med blikk for den enkelte Elverum kommune Bilde: www.forskningsradet.no FORORD Skole er viktig for alle Dette heftet beskriver hvilke forventninger det er mellom skole og hjem i Elverum.

Detaljer

Handlingsplan for grunnskolen 2013-2015

Handlingsplan for grunnskolen 2013-2015 [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] RINGERIKE KOMMUNE Oppvekst og kultur Handlingsplan for grunnskolen 2013-2015 Alle skal oppleve mestring hver dag Ringerike kommune: «Best for barn!»

Detaljer

STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring

STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring UTVIKLINGSMÅL 2012-2015 Forpliktende og regelmessig samarbeid om den enkelte elevs faglige og personlige utvikling gjennom hele opplæringsløpet bygd på systematisk

Detaljer

Ark.: Lnr.: 8735/11 Arkivsaksnr.: 11/1591-1

Ark.: Lnr.: 8735/11 Arkivsaksnr.: 11/1591-1 Ark.: Lnr.: 8735/11 Arkivsaksnr.: 11/1591-1 Saksbehandler: Brit-Olli Nordtømme TILSTANDSRAPPORT SKOLE 2011 Vedlegg: Tilstandsrapport 2010 SAMMENDRAG: Det stilles sentrale krav om at det skal utarbeides

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 16 32 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 7 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 15/481 Tilstandsrapport 2014/2015 Saksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: A20 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 29/15 Oppvekst og omsorgsutvalget 06.10.2015 PS 71/15

Detaljer

1. Bruk av kvalitetsvurdering

1. Bruk av kvalitetsvurdering Områder og spørsmål i Organisasjonsanalysen - Grunnskoler 1. Bruk av kvalitetsvurdering DRØFTING AV KVALITET LÆRER LEDELSE ANDRE 1.1 Medarbeidere og ledelsen drøfter resultatet fra elevundersøkelsen. 1.2

Detaljer

Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune

Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune Utdanningsavdelingen Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune Foto: Vennesla vgs. (øverst venstre), Kvadraturen skolesenter (nederst), utdanningsavdelingen (høyre) Vest-Agder

Detaljer

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter Strategiplanen for ungdomsskolen Hvorfor fornye ungdomstrinnet? Elevenes motivasjon i grunnskolen faller med alderen, og er lavest på 10. trinn Elever lærer

Detaljer

Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier

Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier Ressursgruppe for skoleeier: Kommunale skoleeiere i satsingen Vurdering for læring (2014-2017) PULJE 6 Rådgiver skoleeier: Marianne Støa Pedagogisk

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 DEL A: SKOLEEIERS STRATEGIPLAN INNLEDNING Bakgrunn Kommunestyret er Jfr. Opplæringsloven 13-10 den formelle skoleeieren og ansvarlig for at kravene i opplæringsloven

Detaljer

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner Overgangsprosjektet Håndbok for skoler og kommuner 1 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Ny GIV Overgangsprosjektet... 4 Målsetting... 4 Hovedtema... 4 Årshjul rutiner og ansvar på kommunalt nivå... 5

Detaljer

Vedlegg 3: Mal tilstandsrapport skole. Skolens visjon! TILSTANDSRAPPORT FOR XXX SKOLE. Bilde SKOLEÅRET XXXX-XXXX

Vedlegg 3: Mal tilstandsrapport skole. Skolens visjon! TILSTANDSRAPPORT FOR XXX SKOLE. Bilde SKOLEÅRET XXXX-XXXX Vedlegg 3: Mal tilstandsrapport skole Skolens visjon! TILSTANDSRAPPORT FOR XXX SKOLE Bilde SKOLEÅRET XXXX-XXXX Innhold 1. Sammendrag... 4 2. Hovedområder og indikatorer... 5 2.1. Elever og undervisningspersonale...

Detaljer

Kvalitetsutvikling og implementering av standard for vurdering for læring

Kvalitetsutvikling og implementering av standard for vurdering for læring Kvalitetsutvikling og implementering av standard for vurdering for læring Jo Fiske og Torgunn Skaaland Asker kommune i Utdanningsdirektoratet 26. januar 2015 Asker kommune i tall > Ca 58 000 innbyggere

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Tilstandsrapport for grunnskolen Tilstandsrapporten for grunnskolen 2013/14 Eide Kommune Innhold 1.0 Innledning... 2 2.0 Sammendrag... 2 3.0 Årstimer til undervisning og spesialundervisning... 3 4.0 Læringsmiljø...

Detaljer

Årsmelding for Kjeldås skole skoleåret 2014-15

Årsmelding for Kjeldås skole skoleåret 2014-15 Årsmelding for Kjeldås skole skoleåret 2014-15 Kjeldås skole; et godt sted å væreet godt sted å lære. Sandeskolen har følgende visjon: «Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag.» Årsmeldingen

Detaljer

Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.

Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12. Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.mars 2013 Hamar kommune Opplæring og oppvekst Leder: Grunnskolesjef Anne-Grete

Detaljer

God læring for alle!

God læring for alle! Pedagogisk utviklingsplan for Eidsbergskolen 2012 2016 God læring for alle! 19.09.2012 Innholdsfortegnelse: Pedagogisk utviklingsplan... 1 Innledning:... 2 Forankring i kommuneplanen for Eidsberg:... 3

Detaljer

Per-Oskar Schjølberg Rådgiver KS Nord-Norge

Per-Oskar Schjølberg Rådgiver KS Nord-Norge Per-Oskar Schjølberg Rådgiver KS Nord-Norge Nr Tid Innhold Ansvar etc. Momenter, etc. 1 09:30 Åpning; Velkommen, formål, intensjon og prosess 2 09:40 Innsats og resultat - Kvalitet - Strukturkvalitet -

Detaljer

TALIS 2013 oppsummering av norske resultater

TALIS 2013 oppsummering av norske resultater TALIS 2013 oppsummering av norske resultater Faktaark juni 2014 Her er en oppsummering av noen utvalgte resultater fra OECD-studien Teaching and Learning International Survey 2013 (TALIS). Oppsummeringen

Detaljer

Lier kommune. Kvalitetsplan for lierskolen 2013-15

Lier kommune. Kvalitetsplan for lierskolen 2013-15 Lier kommune Kvalitetsplan for lierskolen 2013-15 Innhold: Kvalitetsplan for skolene i Lier... 3 1.0 Visjon for lierskolen... 5 Lierskolen kan, vil og tør på jakt etter stadige forbedringer!... 5 2.0 Fokusområdene...

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 6 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/513 Tilstandsrapporten for grunnskolen i Marker kommune. Saksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 20/14 Oppvekst og omsorgsutvalget

Detaljer

STAVANGERSKOLEN. Helhet og sammenheng i opplæringen

STAVANGERSKOLEN. Helhet og sammenheng i opplæringen STAVANGERSKOLEN Helhet og sammenheng i opplæringen Nye driftsstyremedlemmer 04.02.2015 Læringsmål for innlegget: Gi nye driftstyremedlemmer kunnskap om Stavangerskolen inklusive skolefritidsordningen Motivere

Detaljer

Haugesundskolen. Strategiplan 2014-18

Haugesundskolen. Strategiplan 2014-18 Haugesundskolen Strategiplan 2014-18 STRATEGIPLAN 2014-18 Innhold Innledning side 3 Overordnet målsetting side 4 Satsingsområder, resultatmål og effektmål side 6 Strategier side 8 Kvalitetsårshjul side

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR TROMSØSKOLEN 2011-2015

KVALITETSPLAN FOR TROMSØSKOLEN 2011-2015 KVALITETSPLAN FOR TROMSØSKOLEN 2011-2015 29. nov 2011 GRUNNSKOLEN I TROMSØ Kvalitetsplan for Tromsøskolen 2011-2015 Grunnskolen i Tromsø omfatter p.t. 35 enheter som har ansvar for ordinær grunnskoleopplæring,

Detaljer

LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING

LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle kunnskap,

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten 2014/2015

Oslo kommune Utdanningsetaten 2014/2015 Oslo kommune Utdanningsetaten 2014/2015 FAG OG LÆRING HVA KAN DU FORVENTE AV DIN SKOLE? Skolen gir undervisning i tråd med gjeldende lovverk og læreplaner. Skolen er kjent med elevens faglige ståsted fra

Detaljer

Foreldreundersøkelsen oversikt over spørsmålene som kan tas med i undersøkelsen

Foreldreundersøkelsen oversikt over spørsmålene som kan tas med i undersøkelsen Foreldreundersøkelsen oversikt over spørsmålene som kan tas med i undersøkelsen Foreldreundersøkelsen gjennomføres elektronisk. Den begynner med følgende tekst, som alle respondenter må lese og godkjenne

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 12/607 Tilstandsrapport for Marker skole 2011-2012 ksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: A00 &14 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 54/12 Oppvekst og omsorgsutvalget 13.11.2012 PS

Detaljer

Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det

Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring Nå gjelder det Nå gjelder det 1. august 2009 ble forskrift til opplæringsloven kapittel 3 Individuell vurdering i grunnskolen og i videregående

Detaljer

BERGEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE I SKOLEN VÅREN 2015 2015/07/01

BERGEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE I SKOLEN VÅREN 2015 2015/07/01 BERGEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE I SKOLEN VÅREN 2015 OM UNDERSØKELSEN FORMÅL Undersøkelsen gjennomføres for å få økt forståelse av foreldrenes perspektiver og erfaringer med skolene i Bergen kommune.

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Resultater fra elevundersøkelsen høsten 2014. Utv.saksnr Utvalg Møtedato Utvalg for oppvekst, helse og velferd 24.02.

SAKSFRAMLEGG. Resultater fra elevundersøkelsen høsten 2014. Utv.saksnr Utvalg Møtedato Utvalg for oppvekst, helse og velferd 24.02. Arkivsak: 2015/241-1 Arkiv: A20 Saksbehandler: Sven Erik Dølvik SAKSFRAMLEGG Utv.saksnr Utvalg Møtedato Utvalg for oppvekst, helse og velferd 24.02.2015 Resultater fra elevundersøkelsen høsten 2014 Rådmannens

Detaljer

Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne:

Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne: Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne: Hvordan utfordrer dette organisering for læring, ledelse for læring, og byggesteinene i et godt læringsmiljø? Hvilke kunnskaper, ferdigheter og holdninger blir

Detaljer

A Faktaopplysninger om skolen. Ståstedsanalyse videregående skoler. Kunnskapsløftet fra ord til handling 1

A Faktaopplysninger om skolen. Ståstedsanalyse videregående skoler. Kunnskapsløftet fra ord til handling 1 Ståstedsanalyse videregående skoler Innledning Ståstedsanalysen er et prosessverktøy som kan benyttes ved gjennomføring av skolebasert vurdering. Hele personalet involveres i en vurdering av skolens praksis

Detaljer

Pedagogisk utviklingsplan 2010 2013

Pedagogisk utviklingsplan 2010 2013 Pedagogisk utviklingsplan 2010 2013 Grunnskolen i Søgne kommune Revidert mars 2012 Kommunens visjon Handling og utvikling gjennom nærhet og trivsel Visjon for Søgne skolen Tett på! Overordna satsingsområder

Detaljer

SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV

SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV Presentasjon på ledersamling, Fagavdeling barnehage og skole, Bergen 11. og 18. januar 2012 Skoleledelsen må etterspørre og stimulere til læring i det

Detaljer

Vedlegg 2: Mal virksomhetsplan. Skolens visjon! VIRKSOMHETSPLAN FOR XXX SKOLE. Bilde PERIODE XXXX-XXXX

Vedlegg 2: Mal virksomhetsplan. Skolens visjon! VIRKSOMHETSPLAN FOR XXX SKOLE. Bilde PERIODE XXXX-XXXX Vedlegg 2: Mal virksomhetsplan Skolens visjon! VIRKSOMHETSPLAN FOR XXX SKOLE Bilde PERIODE XXXX-XXXX Denne må oppdateres etter at planen er ferdigskrevet Innhold 1 INNLEDNING...3 1.1 Presentasjon av skolen...3

Detaljer

RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE

RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE TILSTANDSRAPPORTEN Ragnar Olsen Marnet 02.04. Innhold ANALYSE AV OPPFØLGING AV MARKAR SKOLE HØSTEN... 2 ELEVER OG UNDERVISNINGSPERSONALE.... 2 TRIVSEL MED LÆRERNE.... 3 MOBBING

Detaljer

Årsmelding for Selvik skole skoleåret 2013-14

Årsmelding for Selvik skole skoleåret 2013-14 Årsmelding for Selvik skole skoleåret 2013-14 Selvik skole; ET STED HVOR ALLE ER TRYGGE OG TRIVES, SÅ DET SKAPES GROBUNN FOR PERSONLIG OG FAGLIG VEKST Sandeskolen har følgende visjon: «Alle skal ha minst

Detaljer

Skoleeierrollen. Lovverk, forventninger og systemer. Tana 10.1115 Lovisa Midtbø/Turid S. Mykkeltvedt

Skoleeierrollen. Lovverk, forventninger og systemer. Tana 10.1115 Lovisa Midtbø/Turid S. Mykkeltvedt Skoleeierrollen Lovverk, forventninger og systemer Tana 10.1115 Lovisa Midtbø/Turid S. Mykkeltvedt Mål for dagen Gi god innsikt i forventningene til skoleeierrollen i dag. Sette fokus på hvordan kommunene

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Resultatene av medarbeiderundersøkelsen 2015 tas til orientering.

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Resultatene av medarbeiderundersøkelsen 2015 tas til orientering. Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO RIH-14/18948-7 58590/15 08.06.2015 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Administrasjonsutvalget / 16.06.2015 MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN

Detaljer

Læringsmiljø og foreldrenes betydning for barns læring og utvikling. Thomas Nordahl 14.02.12

Læringsmiljø og foreldrenes betydning for barns læring og utvikling. Thomas Nordahl 14.02.12 Læringsmiljø og foreldrenes betydning for barns læring og utvikling 14.02.12 Senter for praksisrettet utdanningsforskning Utfordringer i utdanningssystemet Norske elever skårer relativt dårlig på internasjonale

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tom Lassen Havnsund Arkiv: A20 &34 Arkivsaksnr.: 14/3885

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tom Lassen Havnsund Arkiv: A20 &34 Arkivsaksnr.: 14/3885 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tom Lassen Havnsund Arkiv: A20 &34 Arkivsaksnr.: 14/3885 KVALITETSSYSTEM FOR SKOLENE I MODUM Rådmannens innstilling: Saken tas til orientering Saksopplysninger: Rådmannen viser

Detaljer

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15 Halmstad barne- og ungdomsskole Dette er HBUS Skoleåret 2014/15 Innledning Dokumentet er utarbeidet ved Halmstad barne- og ungdomsskole. Dokumentet er et forpliktende dokument og styringsredskap for skolens

Detaljer

Strategisk plan 2015 18. I morgen begynner nå

Strategisk plan 2015 18. I morgen begynner nå Strategisk plan 2015 18 I morgen begynner nå Oslo kommune Utdanningsetaten Bogstad skole BOGSTAD SKOLE STRATEGISKE MÅL Strategisk plan 2015-18 er utviklet på grunnlag av resultater og undersøkelser i 2014

Detaljer

På vei til ungdomsskolen

På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten Til deg som8s.tkrainl n begynne på På vei til ungdomsskolen P.S. Kan tryg anbefales fot r voksne ogsa! På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten 1 » Du har mye

Detaljer

Kvalitetsplan SFO i Skaun kommune. God på SFO. Vedtatt i kommunestyret 02.06.15 - ESA sak 15/1010

Kvalitetsplan SFO i Skaun kommune. God på SFO. Vedtatt i kommunestyret 02.06.15 - ESA sak 15/1010 Kvalitetsplan SFO i Skaun kommune 2015 2018 God på SFO Vedtatt i kommunestyret 02.06.15 - ESA sak 15/1010 Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 3 2 Fokusområder... 5 2.1 Leik... 6 2.2 Nærmiljøet... 7 2.3

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/91-1. Saksbehandler: Tove Kristensen Knudsen Sakstittel: RESULTATER NASJONALE PRØVER 2014

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/91-1. Saksbehandler: Tove Kristensen Knudsen Sakstittel: RESULTATER NASJONALE PRØVER 2014 SAKSFREMLEGG Saksnummer: 15/91-1 Arkiv: B65 Saksbehandler: Tove Kristensen Knudsen Sakstittel: RESULTATER NASJONALE PRØVER 2014 Planlagt behandling: Hovedutvalg for oppvekst og kultur Administrasjonens

Detaljer

Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018

Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018 Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018 1 1.0 Innledning Strategiplan er en plan som beskriver hva kommunen vil utvikle for å realisere kommunens visjon og hvordan. Strategier er litt forenklet

Detaljer

Utdanningssektoren. Virksomhetsplan 2015 Stav skole 11.01.15

Utdanningssektoren. Virksomhetsplan 2015 Stav skole 11.01.15 Utdanningssektoren Virksomhetsplan 2015 Stav skole 11.01.15 G. Musikk- og kulturskolen Programområd e F. Skolefritidsordningen E. Barnehage H. Voksenopplæring Utdanningssektoren D. Spesial- og sosialpedagogisk

Detaljer

Analyseverktøy for status for arbeid med realfagene i kommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden.

Analyseverktøy for status for arbeid med realfagene i kommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden. Analyseverktøy for status for arbeid med realfagene i kommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden. Innledning Tiltaket Realfagskommuner inngår i den nasjonale realfagsstrategien

Detaljer

Samarbeid med foreldre - et verdifullt bidrag til økt læring

Samarbeid med foreldre - et verdifullt bidrag til økt læring Samarbeid med foreldre - et verdifullt bidrag til økt læring Skolens visjon: Nes videregående skole er en foretrukket skole fordi: - Skolen har attraktive tilbud - Opplæringen er framtidsrettet og holder

Detaljer

Foreldreundersøkelsen

Foreldreundersøkelsen Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 09.01.2015 Foreldreundersøkelsen Bakgrunn Kryss av for hvilket årstrinn barnet går på: 1. trinn 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5.

Detaljer

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner. Håndbok for skoler og kommuner

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner. Håndbok for skoler og kommuner Overgangsprosjektet 1 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Ny GIV Overgang sprosjektet... 4 Målsetting... 4 Hovedtema... 4 Årshjul rutiner og ansvar på kommunalt nivå... 5 Ungdomsskolen... 6 Rektors oppgaver...

Detaljer

Foreldreforum - «foreldre som ressurs».

Foreldreforum - «foreldre som ressurs». NES KOMMUNE «Det gode liv der elvene møtes» Foreldreforum - «foreldre som ressurs». Oppdrag angitt i Løft- planen: Skoleadministrasjonen starter arbeidet med å utvikle innholdet i den gode foreldreskolen

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 41%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 41% Skolerapport Antall besvarelser: 194 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 41% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 46%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 46% Skolerapport Antall besvarelser: 23 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 46% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17. juni

Detaljer

Fase : Forprosjekt Navn : Lære å lære

Fase : Forprosjekt Navn : Lære å lære Fase : Forprosjekt Navn : Lære å lære 1. MÅL OG RAMMER 1.1 Bakgrunn I kommune delplan for undervisning har NLK følgende målsettinger : Øke læringsutbytte hos elevene med fokus på de 5 grunnleggende ferdigheter.

Detaljer

Utdanningsforbundet Bergen spør:

Utdanningsforbundet Bergen spør: Bergen kommune satser på kvalitetsutvikling og har utviklet eller kjøpt inn ulike programmer innen flere fagområder. Det har også vært satset tungt på IKT de siste årene. Det finnes mange gode elementer

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 15%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 15% Skolerapport Antall besvarelser: 19 BRUKERUNDERSØKELSEN 201 Svarprosent: 1% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17. juni

Detaljer

Til elevene VELKOMMEN. Til AKERSHUSSKOLEN

Til elevene VELKOMMEN. Til AKERSHUSSKOLEN Til elevene VELKOMMEN Til AKERSHUSSKOLEN SKOLEÅRET 2014-2015 VELKOMMEN Til AKERSHUSSKOLEN I år er du en av over 7 000 nye elever som starter i videregående skoler i Akershus. Å gi deg en kompetanse som

Detaljer

Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010

Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010 Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010 Kompetanseplan for lærere og skoleledere i grunnskolen skal ivareta nasjonale og kommunale satsingsområder i den hensikt

Detaljer

- Strategi for ungdomstrinnet

- Strategi for ungdomstrinnet - Strategi for ungdomstrinnet Aktuelle tiltak/milepæler i strategien NY GIV 6. skoleringsdag 26. november 2012 v/prosjektleder i GNIST Kirsti E. Grinaker tlf:61266233 GNIST ble etablert i 2009 som et partnerskap

Detaljer

Nina Bøhnsdalen. Sekretariatsleder KFU Stavanger Nestleder i FUG. Kommunalt skoleting 28. April 2008 KFU. Kommunalt Foreldreutvalg Stavanger

Nina Bøhnsdalen. Sekretariatsleder KFU Stavanger Nestleder i FUG. Kommunalt skoleting 28. April 2008 KFU. Kommunalt Foreldreutvalg Stavanger Nina Bøhnsdalen Sekretariatsleder Nestleder i FUG Kommunalt skoleting 28. April 2008 120 000 innbyggere 15 000 elever 1. 10. klasse 42 skoler Minste skolen 32 elever (fådelt 1-7) Største skolen 600 (ungdomstrinn)

Detaljer

Stavangerskolen 2015 Kvalitets- og utviklingsmelding

Stavangerskolen 2015 Kvalitets- og utviklingsmelding Stavangerskolen 2015 Kvalitets- og utviklingsmelding Stavangerskolen 2015 Kvalitets- og utviklingsmelding Side 2 av 56 - Stavangerskolen 2015 Kvalitets- og utviklingsmelding Stavangerskolen 2015 Kvalitets-

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 26%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 26% Skolerapport Antall besvarelser: 122 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 26% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 40%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 40% Skolerapport Antall besvarelser: 151 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 40% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 38%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 38% Skolerapport Antall besvarelser: 151 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 38% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

Kvalitetsportal: Orientering om status for arbeidet

Kvalitetsportal: Orientering om status for arbeidet Grunnskolekontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 05.11.2012 64415/2012 2012/7552 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/55 Komitè for levekår 22.11.2012 Kvalitetsportal: Orientering om status for arbeidet

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 12/4624-3 Arkiv: A20 &40 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: PROSJEKT - VURDERING FOR LÆRING

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 12/4624-3 Arkiv: A20 &40 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: PROSJEKT - VURDERING FOR LÆRING SAKSFREMLEGG Saksnr.: 12/4624-3 Arkiv: A20 &40 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: PROSJEKT - VURDERING FOR LÆRING Planlagt behandling: Hovedutvalg for Oppvekst og kultur Administrasjonens innstilling: Hovedutvalg

Detaljer

Foreldrenes betydning for elevenes læringsutbytte. Thomas Nordahl 06.11.13

Foreldrenes betydning for elevenes læringsutbytte. Thomas Nordahl 06.11.13 Foreldrenes betydning for elevenes læringsutbytte 06.11.13 Senter for praksisrettet utdanningsforskning Andel på trygde- og stønadsordninger (24 år i 2007) Fullført vgo Ikke fullført vgo Uføretrygd 0,1

Detaljer

Grunnlagsdokument. Satsingen Vurdering for læring 2010-2014

Grunnlagsdokument. Satsingen Vurdering for læring 2010-2014 Grunnlagsdokument Satsingen Vurdering for læring 2010-2014 Side 2 av 7 Innledning Hensikten med dette dokumentet er å beskrive hvilke prinsipper som ligger til grunn for den nasjonale satsingen Vurdering

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

Individuell vekst i et sosialt fellesskap

Individuell vekst i et sosialt fellesskap Individuell vekst i et sosialt fellesskap Kjære forelder! Du er ditt barns første og viktigste lærer! Om du er engasjert i ditt barns skolegang, viser all forskning at barnet ditt vil gjøre det bedre på

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 34%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 34% Skolerapport Antall besvarelser: 13 BRUKERUNDERSØKELSEN 01 Svarprosent: 34% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 7. mai til 17. juni

Detaljer

Ny GIV overgangsprosjektet

Ny GIV overgangsprosjektet Ny GIV overgangsprosjektet Et treårig prosjekt i regi av Kunnskapsdepartementet Fleire Fullfører med Ny GIV Bakgrunn for overgangsprosjektet For mange elever på ungdomstrinnet har for lav motivasjon og

Detaljer

Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune

Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune Enhet for skole og barnehage åpner dører mot verden og framtida Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune Gyldig fra 01.01.2012 til 31.07.2016 Forord: Enhet for skole og barnehage

Detaljer

Stavangerskolen. Kvalitets- og utviklingsmelding

Stavangerskolen. Kvalitets- og utviklingsmelding Stavangerskolen 2014 Kvalitets- og utviklingsmelding Stavangerskolen 2014 Kvalitets- og utviklingsmelding Tilstandsrapport Kvalitets- og utviklingsmelding Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven

Detaljer

Handlingsplan for skoleåret 2012-2013

Handlingsplan for skoleåret 2012-2013 Handlingsplan for skoleåret 2012-201 Harestad skole «Vi ønsker å bli distriktets beste skole når det gjelder elevmiljø, grunnleggende ferdigheter og trivsel for både voksne og barn.» Skolens visjon og

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Torsdag 27. oktober, 2011 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

Refleksjoner lagt frem drøftet i ledelsen og lærerne på 10.trinn Vil bli presentert i kollegiet og i FAU og DS

Refleksjoner lagt frem drøftet i ledelsen og lærerne på 10.trinn Vil bli presentert i kollegiet og i FAU og DS TASTARUSTÅ SKOLE 200514 Elevundersøkelsen på 10.trinn Refleksjoner lagt frem drøftet i ledelsen og lærerne på 10.trinn Vil bli presentert i kollegiet og i FAU og DS Rektor har hatt møte med representanter

Detaljer

Kvalitetssikring i skolen. Hva gjør kommunen for å følge opp rektor og skolene? Presentasjon til skolering av SU-medlemmer 19. oktober 2011.

Kvalitetssikring i skolen. Hva gjør kommunen for å følge opp rektor og skolene? Presentasjon til skolering av SU-medlemmer 19. oktober 2011. Kvalitetssikring i skolen. Hva gjør kommunen for å følge opp rektor og skolene? Presentasjon til skolering av SU-medlemmer 19. oktober 2011. Kvalitetssikring og kvalitetsoppfølging Bakgrunn for systemet

Detaljer

Mal for pedagogisk rapport

Mal for pedagogisk rapport Mal for pedagogisk rapport Gjelder Navn: Født: Foresatte: Skole: Rapporten er skrevet av: Trinn: Dato: Bakgrunnsinformasjon Elevens skolehistorie, (Problem)beskrivelse, Forhold av særlig betydning for

Detaljer