Pedagogen. UnderUtdanning NOKUT. Tema. evalueringen av allmennlærerutdanningen. Lærer ved den USA-meksikanske grense

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Pedagogen. UnderUtdanning NOKUT. Tema. evalueringen av allmennlærerutdanningen. Lærer ved den USA-meksikanske grense"

Transkript

1 P e d a g o g s t u d e n t e n e s m e d l e m s b l a d UnderUtdanning No Lærer ved den USA-meksikanske grense G e r f e c : Et internasjonalt seminar for lærerstudenter Pedagogstudentene tar saken Tema Pedagogen NOKUT evalueringen av allmennlærerutdanningen Vi skal bli lærere vi vil ta ansvar!

2 Pedagogstudentene Postboks 9191 Grønland 0134 Oslo Tlf: Faks: Leder Knut Eri Bjelland 4 Innhold 3 Leder 8 Nestleder Erik Nygaard 4 Verdens lærerdag 2006 Arbeidsutvalg Karl Reksten Tellefsen Aksel Stridh Rita Sirirud Strandbakke Lærer ved den USA-meksikanske grense GERFEC: Et internasjonalt seminar for lærerstudenter 16 Under utdanning 10 Fortellinger fra verden Redaktør Øystein Wormdal Ansvarlig redaktør Knut Eri Bjelland Redaksjonen Øystein Wormdal Magnus Krosby Hansen NOKUT Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen Pedagogen som formidler av sannhet Ferskinger på høstleir 18 Tips oss Bidragsytere Espen Holm Knut Eri Bjelland Therese Gabrielsen Johannes Wilm Trinelise Eriksson Daniel Olsen Morgan Skaanevik PS Stavanger Forsides illustrasjon Kai René Røseth LISTEN konferansen 2006 Jeg skal bli lærer! Pedagogstudentene tar saken Pizza med grov bunn Design bybrick Trykkeri Westerås Media Produktion Opplag

3 Kjære medlemmer Da er endelig nummer 2/06 ute. Hva passer vel bedre i disse dager enn å ta seg litt fri fra eksamenslesing og jakten på den perfekte julegave for å nyte Pedagogstudentens medlemsblad Under Utdanning? Temaet for dette nummeret er Pedagogen. Pedagoger er jo noe vi alle skal bli, og det er viktig at vi har dette i tankene mens vi tar vår utdanning. Pedagog stammer fra de greske ordene pais (barn) og agogos (leder), og ordet blir brukt om (1) lærer, oppdrager eller (2) student, kandidat eller forsker i pedagogikk. Man sier at lærer er et yrke for fremtiden, men hva er det egentlig som ligger i det begrepet? Er det at man får tilføye unge mennesker lærdom som de tar med seg videre i livet, eller er det at man har et yrke som i fremtiden er viktig for samfunnet? Begge deler er nok sant, men hva legger man da i å være lærerstudent? Lærerstudiet er nok veien å gå for å nå fremtidens mål, men vær oppmerksomme på at utdanningen din skal faktisk være så god at fremtidens mål sikres! Det har i høst vært en spennende tid med mye å ta tak i for oss på kontoret. Blant høydepunktene kan man nevne LISTEN-konferansen i Trondheim, høstleir i Bergen, NOKUT-evalueringen av allmennlærerutdanningen, statsbudsjettet, PS sin årlige konferanse og ikke minst landsmøte til Utdanningsforbundet. NOKUT kom ut med den endelige evalueringsrapporten av allmennlærerutdanningen i Norge. Det ble klart slått fast at her var det rom for forbedringer. Akkurat det kom ikke som noen overraskelse på PS, da stort sett de punktene som hvor forbedringspotensialet er størst, allerede er omtalt i vårt prinsipprogram. Dere kan lese mer om NOKUT-evalueringen i bladet på side 12. Engasjementet og pågangsmotet blant de ulike lokallagene har vært stort i høst. Det er blitt arrangert ulike fagdager og infomøter, som har vært til stor glede for de studentene som har fått delta på dette. Ikke minst har NOKUT-evalueringen hatt mye og si for lokallagsaktivitetene. Dette arbeidet har vært svært viktig for oss på kontoret, da vi ikke har mulighet til å dekke over alt på egen hånd. Det er viktig at alle som føler de har noe å bidra med i forhold til sin utdanning tar kontakt med sitt lokallagsstyre for å melde seg til aktiv tjeneste. Det skal i perioden mellom 1. januar og 15. februar avholdes årsmøter i de forskjellige lokallagene rundt om i landet. Jeg vil derfor anbefale dere alle å delta på årsmøtet ved deres institusjon. Det er dette som er vår tid, og det er nå vi kan sikre at våre utdanninger får det kvalitetsmessige innholdet både vi og samfunnet har krav på. Jeg vil oppfordre alle til å gå inn på hjemmesidene våre, og bruk gjerne diskusjonsforumet til å ta opp aktuelle saker. Knut Eri Bjelland, Leder av PS Under Utdanning er her igjen! Et helt nytt nummer av Under Utdanning er ute blant leserne! Det nærmer seg eksamen for flere av oss, og i de hektiske tidene er det godt å ha annet lesestoff å koble av med. Denne gangen er det igjen snakk om en vanlig utgave, etter at vi forrige gang gav ut spesialutgaven som handlet om Pedagogstudentene som organisasjon. Denne spesialutgaven kom dessverre noe senere enn planlagt, og for de som ennå ikke har lest dette: Det anbefales! Her får du enkel og god informasjon om hva organisasjonen PS er og om hvordan vi jobber. Vi stiller nå med en flunkende ny redaksjon, og mange nye bidragsytere. Arbeidet med å få frem dette nummeret har vært stort, og siden vi nå nærmer oss enden på året, ser det dessverre ikke ut til at vi får ut flere nummer i år. Vi som arbeider med Under Utdanning gjør vårt beste for at dere medlemmer skal ha det beste medlemsbladet! For at bladet skal bli enda bedre, trenger redaksjonen flere til å være med å lage bladet: Kanskje nettopp DU kan tenke deg å være med? Dette nummeret av Under Utdanning er tilegnet pedagogen. De aller fleste av oss som leser dette bladet skal selv arbeide som pedagoger, og det er viktig at vi har et bevisst og reflektert forhold til det virket vi utøver. Bladet inneholder allsidig stoff om pedagogen: Blant annet kan du lese om fortelling som pedagogisk virkemiddel, noe forfatteren Espen Holm med glød forteller oss om. Du kan også lese om hvordan PS i Stavanger valgte å markere verdens lærerdag; en stor dag som alle bør merke seg! Noe annet dere lesere bør merke dere, er den helt enestående saken fra dramafaget i Bergen: Dette er et godt eksempel på at det nytter å gjøre noe! Jeg vil takke den avtroppende redaktøren Jens-Erling Soløy for hans innsats med bladet. Gjennom flere utgaver har han holdt en meget høy standard på bladet, noe vi vil prøve å fortsette med i tiden fremover. Jeg vil videre takke ham for den gode tiden vi hadde sammen i redaksjonen, og for alt han har lært meg. Dette er ting jeg vil ta med meg videre i mitt arbeid med bladet. Likeledes vil jeg også takke de tidligere redaksjonsmedlemmene for god jobb, og de fortjener også en stor takk for en fin og lærerik tid. Det er flere som fortjener takk! Vi har med oss flere bidragsytere i dette nummeret, og de har alle sammen gjort en knakende god jobb. Jeg vil takke alle de som har bidratt til at medlemmene nå kan lese om pedagogen og om annet som skjer i PS. Vi har med oss flere ferske PS-medlemmer og førstegangsskribenter denne gangen, og det er spesielt morsomt. Blant disse kan nevnes artikkelen fra høstleiren, refleksjonen rundt pedagogen og sannhetene og den engasjerte kronikken om hvorfor Therese valgte å bli lærer. Vi retter en stor takk til dere alle sammen! Jeg vil også la dette bli en anmodning til bladets leserskare: Bladet trenger DITT bidrag! Det er ikke vanskelig eller krevende å bidra, og det er veldig morsomt! De aller fleste som går på en lærerutdanning har noe de brenner for; skriv om det! Det er helt sikkert flere i landet som er interessert i å lese om det som engasjerer nettopp deg! STÅ PÅ ENGASJER DEG! Øystein Wormdal, Redaktør

4 Verdens lærerdag Femte oktober var det tid for Verdens lærerdag 2006, som er et årlig internasjonalt fenomen kalt World Teachers Day. Lokallagsstyret til Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS) ved Universitetet i Stavanger (UiS) markerte denne dagen ved Hagbard Lines Hus ved Universitetet. Tekst: Øystein Wormdal, Foto: Pedagogstudentene Stavanger Kjetil Solem informerer allmennlærerstudent Eivind Emmerhoff om NOKUT-rapporten. Lokallagsstyret i PS Stavanger (Fra venstre): Ørjan Nygård, Elisabeth Søndenå, Frode Lund og Kjetil Solem. Å markere denne dagen var noe vi hadde tenkt på lenge, men vi var usikre på hva vi skulle gjøre da datoen nærmet seg, sier leder for lokallagsstyret, Kjetil Solem. Vi hadde et lokallagsstyremøte på Peppes Pizza i Stavanger dagen før lærerdagen og det var der vi tok de fleste beslutningene, legger nestleder Frode Lund til. På dette møtet ble det formelt bestemt at lokallagsstyret skulle stå på en stand utenfor kantinen på Hagbard Lines Hus ved UiS, som tidligere ble kalt Lærerbygget. Det ble også bestemt at på denne standen skulle det tilbys fersk frukt, påsmurte rundstykker, vann, saft og kaffe. Alt sammen skulle selvfølgelig være gratis! Ikke overraskende var det veldig populært blant studentene som gikk forbi, og de fleste stoppet ved standen for å ta seg en matbit. Samtidig gjorde dette at mange ble nysgjerrige på hvem de fire styremedlemmene var, og hvorfor de stod der. Vi hadde laget til plakater som hang ned foran standen hvor det stod på norsk og engelsk at vi feiret Verdens lærerdag I tillegg hadde vi noen PS-plakater som reklame for oss, sier Ørjan Nygård og smiler. Ørjan er også et av de stolte styremedlemmene i lokallagsstyret ved UiS. Mottoet til Verdens lærerdag i år var Quality Teachers for Quality Education, noe den ene plakaten var prydet med. Vi syntes at det passet veldig bra med dette mottoet i disse NOKUT-tider, forteller Solem. De engasjerte studentene ved UiS hadde laget både et sammendrag av NOKUT sin institusjonsrapport fra UiS og i tillegg en A4-side om hva NOKUT er, for de som ikke hadde fått med seg alt oppstyret rundt allmennlærerutdanningen.

5 2006 På den måten kunne vi informere om NOKUTrapporten til de studentene som ikke tar seg tid til å lese hele rapporten, og det er det dessverre ikke mange studenter som gjør. Noe vi synes er veldig viktig, er nettopp å informere studentene om hvordan UiS ligger an i nasjonal målestokk, legger Solem til. Vi prøvde å få informert om NOKUT-rapporten til alle allmennlærerstudentene som kom til oss for å ta en matbit. Skremmende nok var det bare én eller to som så vidt hadde hørt om rapporten, sukker Elisabeth Søndenå, verveansvarlig i lokallagsstyret. Det er derfor et håp fra lokallaget at informasjonsskrivet om rapporten gjør at flere av studentene får opp øynene for hva som er bra og dårlig ved universitetet. I tillegg håper jo vi at denne markeringen av lærerdagen gjør at de ulike studentene ved de pedagogiske utdanningene ved UiS får et positivt syn på PS, for vi informerte alle studentene som kom innom standen om organisasjonen vår, om medlemsfordeler og om at vi er her for dem. Samtidig la vi vekt på at selv om vi i dag markerte Verdens lærerdag, så er vi ikke bare en lærerstudentorganisasjon. Vi er her for alle pedagogstudenter! For de førskolelærerstudentene som vi snakket med lovet vi å markere Barnehagedagen i mars neste år også, og det løftet skal vi holde, avslutter Solem. Allmennlærerstudent Eivind Emmerhoff er inne i sitt tredje studieår og tar fordypning i KRL. Han er veldig positiv til en slik markering av lærerdagen. Det er alltid kjekt at noen tar initiativ til slike ting, og som allmennlærerstudent er det ekstra kjekt at det er vår dag som blir markert. I tillegg er det godt med gratis mat og drikke for fattige studenter, sier han og ler.

6 Den amerikanske grensebyen Douglas i Arizona har innbyggere. Nabobyen Agua Prieta (AP) i Mexico var tidligere like stor, men den har siden starten av den nordamerikanske frihandelssone på 1990-tallet vokst seg ti ganger så stor. Samtidig har nedleggelsen av all industri i Douglas ført til at de fleste med engelskspråklig bakgrunn har flyttet vekk, så folk med meksikansk bakgrunn utgjør nå mer enn 90 % av befolkningen. Lektor David Blair og barneskolelæreren Richard Shimanski beretter om de utfordringene de møter her. Stedet elevene lærer å snakke engelsk er lekeplassen her ute, sier lærer Shimanski Tekst og foto: Johannes Wilm Lærer ved den USA-meksikanske grense 6

7 De to pedagogene skiller seg på en del punkter: David har stemt for Bush, mens Richard uttrykker at han ikke kan stemme for en fyr som har en far som er Ex-CIA-sjef, denne organisasjonen som styrter utenlandske regjeringer. David underviser ved Center for Akademisk Succes (CAS), som er en privateid og offentlig betalt videregående skole. Denne skolen ligger på byens fattigste vestkant. Richard underviser på den offentlige barneskolen Stevenson Elementary school på østkanten. De forteller om en del likhetspunkter i de utfordringer de ser, og begge nevner således at de møter de samme problemene. Bare engelsk som språk Det første problemet begge nevner, er at Arizona er en såkalt English only stat: En folkeavstemning i Arizona i 2000 bestemte at engelsk er det eneste språket som skal brukes i skolen. David regner med at omkring 70 prosent av hans elever hovedsakelig er spansktalende. Antallet elever som ikke kan engelsk er korresponderende høyt, og det har konsekvenser for Davids undervisning: Hver gang jeg underviser, vet jeg at omkring 30 prosent av elevene ikke virkelig forstår det jeg har prøvd å fortelle dem. Stedet de lærer å snakke engelsk er lekeplassen her ute, og jeg synes ikke det er fair overfor en elev som kommer fra Mexico å undervise alt på engelsk helt fra starten av, påpeker Richard. Etter at jeg lover å ikke å skrive intervjuet på engelsk, innrømmer begge likevel at de ikke holder seg til denne loven. Det meste av den individuelle hjelpen David gir er på spansk: Noen av elevene kan matematikk og skriving på tredjeklasses nivå. Hvis elevene kan svaret, men har vanskeligheter med det engelske, så lar jeg dem svare på spansk. Richard forteller at han skifter frem og tilbake mellom engelsk og spansk i undervisningen. I klasseundervisning pleier han å skille de elever som kun kan spansk det første halve året, og å instruere dem på spansk, mens de andre løser oppgaver alene. Hvis noen her fant ut av det, ville jeg nok bli sparket, tror Richard. Tospråklighet blir utelukkende regnet som et problem og ikke som en ressurs, noe begge er utilfredse med. David uttrykker det slik: Jeg pleier å si til elevene at hvis de kan både engelsk og spansk, så kan de noe som 90 % av de hvite amerikanere ikke kan. Richard bemerker at det å kunne to språk bygger selvtilliten opp, så du vet at du kan lære mer. Han mener at dette forsøket på å strømlinjeforme, er en reaksjon på samfunnsinstitusjonenes generelle sammenbrudd: Vi prøver å holde på alle disse tingene som engelsk. Og vi prøver å få det hele til å fungere ved å rope: Lær dem alle sammen engelsk! Veldig trist, og veldig rasistisk. Og sånn vil det aldri fungere. Det som er så flott ved oss er jo mangfoldet, ikke det at vi alle sammen er helt ens. Richard tilføyer med et smil: Jeg er spent på å se hvordan tilstanden vil være om femti år, når latinamerikanere utgjør flertallet og de sier: Nå foregår alt på spansk, engelsk kommer du ingen steder med. Han forteller at da han startet med å undervise, ble noen lærere betalt for å gi engelskundervisning til de elever som kun kunne spansk etter skoletid. Men nå er dette spart inn, og elevene med meksikanske foreldre kan ikke få hjelp med leksene. Han tilføyer: Og hvis du som lærer beholder dem her etter skoletid, arbeider du gratis. No child left behind Et annet problem de to ser, er at Bush har gjennomført loven No child left behind (NCLB). Innenfor denne loven er det tre kriterier som er nesten altavgjørende for om en skole kan regnes som suksessfull, ifølge David: Standardiserte prøver, prosentandel med elever som faller fra, og prosentandel med elever som gjennomfører skolen innenfor normert tid. Hvis en skole ikke lever opp til kriteriene to år i strekk, blir den overvåket av delstaten, og den blir Hver gang jeg underviser, vet jeg at omkring 30 prosent av elevene ikke virkelig forstår det jeg har prøvd å fortelle dem. Barneskolelæreren Richard Shimanski Lektor David Blair restrukturert for å oppnå bedre resultater. Hvis den to år senere fortsatt ikke oppnår bedre resultater, overtar delstaten administrasjonen av skolen. Resultatene på standardiserte prøver må gå opp hvert år, slik at alle elever i år 2014 må bestå samtlige prøver dette inkluderer også elever innenfor spesialpedagogikk. Problemet som er størst for Douglas er kravet om gjennomføring innenfor normert tid. David forklarer at en del av våre elever bruker det første året kun på å lære seg engelsk. Richard beskriver NCLB som en vits: De bruker 309 milliarder på en krig, men de har ikke nok penger til et datarom ved Stevenson Elementary School. Denne no child left a dime loven er i virkeligheten kun en metode til å få skolene til å oppføre seg på en bestemt måte. Alt dreier seg nå om å få elevene til å lære utenat og arbeide, arbeide, arbeide... Det er som om man lager små kloner ut av dem alle sammen for å bygge opp et fascistisk Amerika. Det vi virkelig lærer barna er å være klar til å gå i krig. Benevnelsen no child left a dime kan oversettes til intet barn beholder en krone. Begge liker Douglas På tross av alle problemer liker de begge Douglas.: Det minner meg om 1950-tallet: Barn leker stadig på gata, og foreldrene ser etter hverandres barn der ute; barna har noen friheter her. I byer som Tucson ser du ikke barn på gata mer, forklarer Richard. Tucson er den nærmeste byen som er stor. Richard mener at det har å gjøre med at Douglas ikke er en typisk amerikansk by: Dette er en grenseby, og selvsagt har vi noen problemer med narkotika som blir smuglet over grensa. Men de fleste barn kan føle seg sikre og gå ut etter skoletid, for eksempel for å kjøpe en iskrem eller kjøre rundt omkring på sykkel, fortsetter Richard, før han legger til: Men selvfølgelig vil de alltid fortelle deg at det er kjedelig her. David virker som om han er enig, og jeg takker dem for samtalen.

8 G E R F E C European Research and Study Group for the Training of Christian Educators Al-Wudhu betegnelsen på vaskeritualet før bønn. > > > < < < Fornøyde deltakere på årets GERFEC-seminar! Et internasjonalt seminar Den 22. juli i år kom en gruppe på nærmere 30 mennesker sammen til et seminar i Istanbul. Hit kom blant annet professorer, lærere, lærerutdannere og lærerstudenter. Vi som møttes der hadde et felles ønske om å utveksle erfaringer tilknyttet utdanning i et pluralistisk samfunn. Det er altså snakk om seminaret som årlig arrangeres GERFEC ble opprettet i 1979 og var opprinnelig en organisasjon for kristne lærere. Men i dag samler organisasjonen mennesker på tvers av ulike kulturer, religioner og livssyn. Menneskerettigheter, integrering og demokrati i kulturelt mangfold står i fokus. Målet er å styrke samarbeidsmuligheter gjennom dialog og kulturforståelse. Målgruppen er lærerutdannere, lærere og lærerstudenter; mennesker i pedagogisk rettede studier og yrker fra ulike land. Her lærer man om hverandres kulturelle bagasje og utdanningssystemer hvordan ulike verdier kommer til syne i pedagogisk arbeid og i utdanningssystemet helhetlig. Så langt har seminarene funnet sted i Frankrike og har hovedsakelig samlet deltakere fra europeiske land. Et av organisasjonens mål fremover er å skape bedre dialog og samarbeid østover, derfor gikk årets seminar av stabelen i Istanbul i Tyrkia. Her var det samlet deltakere fra Tyrkia, Hellas, Romania, Norge, Frankrike, Marokko og Spania. Hovedsakelig lærerstudenter og lærere, men også en del teologer og eksperter på islam. Fra Pedagogstudentene ved Høgskolen i Bergen dro to spente og engasjerte lærerstudenter: Trinelise Eriksson og Daniel Olsen. Vi fikk i oppdrag å belyse kommunikasjon. Vi tok utgangspunkt i Marshall Rosenberg og Graham Dyson sine modeller og belyste noen grunnleggende og avgjørende aspekter ved kommunikasjon. Dette var modeller vi hadde blitt kjent med på PS-konferansen i Halden i fjor. Foredraget ble godt mottatt, og for mange av de muslimske professorene var det var nok en litt uvanlig opplevelse å bli undervist av studenter. Man lærer seg selv å kjenne i kontakt med andre Alle landene presenterte sine utdanningssystemer og snakket om utfordringer og problemer, men også positive momenter og muligheter. Mye kunne vi kjenne oss igjen i som norske lærerstudenter, andre ting gjorde at vi fikk bekreftet de mange fordelene den norske skole har. Mange av deltakerne var svært interessert i det norske utdanningssystemet og betraktet det som et slags forbilde. Men det er viktig å huske at forbilder må kunne være selvkritiske. Selv om vi har god grunn til å være takknemlige for at det er her i Norge vi tar utdanningen vår og skal jobbe, må vi være klar over våre utfordringer og muligheter til å hjelpe andre. Deltakerne fra Romania, som arbeidet som henholdsvis engelsk- og fransklærer,

9 GERFEC 2006 Hvor: Istanbul, Tyrkia Når: Hva: Et internasjonalt seminar for lærerstudenter om verdier, religionsdialog, menneskerettigheter og demokrati. for lærerstudenter av organisasjonen GERFEC: Le Groupement Européen d Etude et de Recherche pour la Formation des Enseignants Chrétiens eller: European Research and Study Group for the Training of Christian Educators. Hvorfor: Verdier står avgjørende sentralt i både segregasjon og integrasjon. Vi pedagogstudenter er overbevist om at det behøves et mer bevisst forhold til verdier og verdiformidling. I et pluralistisk, flerkulturelt klasserom som stadig utfordres av informasjonsmengden og ulike oppfatninger. Tekst og foto: Trinelise Eriksson og Daniel Olsen fortalte at de tjente så lite at de knapt nok klarte seg på lønna. De var glade i jobbene sine, men de vurderte å gå over i andre jobber som betalte bedre. I Tyrkia knyttet noen av problemene seg til religion. Tyrkiske jenter får ikke lenger lov til å bære slør på de fleste skoler og universiteter. Grunnen til dette, mente folk flest, er Tyrkias spenningsforhold til EU. Mange tyrkiske kvinner mener det er en menneskerettighet å få bære slør, og det har utviklet seg en kvinnekamp hvor det kjempes for retten til å bære slør. De kvinnelige studentene vi snakket med fant det krenkende å måtte ta av seg sløret på universitetet. Det virket som om kvinnene i realiteten har blitt mer fastholdne og overbeviste om sin tildekkelse, når det er blitt et forbud mot det. Det at seminaret fant sted i et muslimsk land gjorde at vi på en tydelig måte fikk oppleve hvordan det er å være en minoritet. Dette er en utrolig viktig erfaring for oss å ta med seg i et kommende yrke som lærer. På kloss hold fikk vi en utvidet forståelse av hvordan islam kommer til uttrykk i hverdagen til de menneskene vi møtte. Integrering, kulturelt mangfold og toleranse er belyst i både nasjonale og lokale føringer og i det minste i vår retorikk. En stor andel av elevene og de ansatte i det norske utdanningssystemet har røtter i vidt forskjellige kulturer. Og selv om våre prinsipper på mange måter er svært synlige står vi ikke uten utfordring på disse områdene. Det er viktig! Det er vårt ansvar og vår plikt som fremtidige pedagoger å være forberedt på å kunne utøve vår gjerning i et flerkulturelt læringsmiljø. Men er vi bevisst nok på hva dette egentlig innebærer? Vet vi nok om hva våre elever representerer og vektlegger i sine liv? Er vi oppriktig opptatt av å lære mer om andres virkelighet og kultur, og hvordan vi kan møte alle med den respekten de skal ha? Dersom vi er bevisst på dette, og utøver det i yrket, vil det også innebære at ethvert barn berikes og bidrar som den uvurderlige ressursen han eller hun er. Alt i alt var det enormt lærerikt å delta på GERFECseminaret. Vi fikk et påfyll av motivasjon for vårt fremtidige yrke, en utvidelse av innsikt og forståelse både om andres situasjon, men også vår egen. Viktige temaer på seminaret: De forskjellige utdanningssystemene De forskjellige nasjonalitetene/ kulturene Religionene/ livssynene vi representerte, særskilt Islam Dialog på tverrs av kulturer Demokrati Menneskerettigheter Tyrkia innenfor eller utenfor EU?

10 Fortellinger Hvem er den gode lærer? Hva er det han gjør? En fersk evaluering (NOKUT 2006) viser at lærerutdannelsen kan bli mye bedre. Nå er den for teoretisk og studentene skjønner ikke alltid hva de skal med det de lærer. Når det vi gjør ikke virker, nytter det da å gjøre mer av det samme? Kan vi lære noe av Harry Potter og Ringenes Herre? Tekst: Espen Holm, Foto: Olav Heggø Espen Holm forteller og forfatter 10

11 fra verden Forslag: Glem master, trøtte teoribøker og et femte studieår. Reis i stedet ut i verden og se deg om! Krakow, Samarkand og Angkor wat. Bli arrestert i Usbekistan, få mavesyke i Kambodia og opplev mellomeuropeisk arkitektur i Polen. For skal du lykkes som lærer, må du ha noe å fortelle. Helst en personlig historie om hva det vil si å være menneske i vår tid. Hva husker du fra skolebenken? Selv husker jeg læreren som fortalte om Djengis Kahn, Moses, Odyssevs reise og Terje Vigens vågale rotur over Skagerrak som endte med fem år på vann og brød. Læreren var spennende, nærværende og morsom. Vi trenger neppe mer forsking. Vi vet at elever lærer gjennom handling. Vi vet også at læring skjer gjennom bilder og at ord betyr lite. Derimot betyr læreren nesten alt. Videre vet vi at hvis ungdom først fatter interesse, lærer de det de trenger på rekordtid. Eksemplet er når de som for lengst har glemt kongerekka og sovner i engelsktimen går hen og kjøper Ringenes Herre på originalspråket og lærer historien utenat. Hva er det med Sopranos, LOST, Prison Break og alle fortellingene som pirrer vår oppmerksomhet? Du som historieforteller Ved å se på deg selv som historieforteller og ikke bare som kommunalt ansatt leverandør av offentlige læreplaner, også kalt pensum, vil du og elevene tjene stort. For ved å fortelle om matematikk, fysikk, norsk og naturfag, må læreren spille hovedrollen på klasserommets scene. En fortelling i motsetning til prat, leksjon og foredrag viser handlinger folk foretar seg for å oppnå et mål. Slik sett bidrar fortellinger til å forklare hva kunnskap kan brukes til. Historier fanger elevens interesse fordi den er et speilbilde av virkeligheten; de kjenner seg igjen og blir engasjert. Elevene kan se hendelsesforløpet for sitt indre øye. De dikter med og undervisningen gir mening. Ved å fortelle historier viser du respekt for elevene og glød for faget. Betalingen er oppmerksomhet. Fortelling er tilpasset opplæring Fortellinger er ikke bare noe vi belønner ungdommen med på slutten av dagen. Fortelling er tilpasset opplæring. Det handler om å formidle fag slik at læreren når ut til alle. Fortellingene gjør det, fordi vi lytter med hjertet. Historiene henvender seg til de visuelle, de auditive, de taktile og også mange av de med lopper i blodet. Se bare i en kinosal eller på gutterommet når det er DVD-kveld. Lærere som forteller kan ikke forstå alt maset om AD/HD, for hos dem sitter elevene stille og lytter. Barn og unge blåser i pensum, eksamen er først til neste år, dessuten er det Hotel Cæsar på TV i kveld. Skal matte og fysikk konkurrere med TV-serier, må faget handle om mennesker og levende liv. x = 0,2y² + 3y Likningen over virker meningsløs. Men kan du dramatisere og anskueliggjøre den gjennom handlinger, vil læreren nå hjem. For å greie det, må formelen eltes inn i en fortelling om mennesker på vei mot et viktig mål, de møter motstand og kjemper. De bruker matematikk for å overleve. Du vil lykkeønskes Forestill deg: Du går på kino og filmen suger. Hjelper det da å få se den to ganger? Hvis matteundervisningen er for dårlig, nytter det da med flere timer? Eller flere lærere? ½ x ½ = ¼, min venn. Når det vi gjør ikke virker, er det ingen vits i å gjøre mer av det samme. Våre politikere, forskere og deres våpendragere i Y-blokka har skapt problemet. Vil de klare å løse det? Tvilsomt. Løsningen ligger snarere hos studentene, fremtidens lærere; med hjelp av lærerorganisasjonene. Fortsatt må elevene pugge, gjøre lekser og grue seg til eksamen. Fortellerkunst knekker ikke alle pedagogiske nøtter. De logisk-matematiske elevene vil nok oppleve overflødig fortellertekst som støy. Den muntlige historiens bidrag er først og fremst å vise sammenhenger, vekke interesse og tilpasse faget ulike persepsjonskanaler; på alle trinn og i alle fag, ikke bare i KRL. Gode fortellinger bringe læreren tilbake på plakaten. Vi trenger henne. For som Albert Camus sier: Hun vil lykkeønskes. Ikke fordi hun lærer andre at to pluss to er fire, men fordi hun har valgt en så vakker livsgjerning. Innlegget er skrevet av Espen Holm, forfatter og historieforteller. Det er basert på en kronikk i Aftenposten tidligere i år. Han har bl.a. skrevet en lærebok i fortellerkunst: Lærer Lingaas vender tilbake. For mer informasjon, se 11

12 NOKUT Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen 12

13 To rapporter, fokus nasjonalt og lokalt Det er to rapporter som nå har kommet ut som en følge av NOKUT-evalueringen. Den ene kalles hovedrapporten, og ser på det generelle med allmennlærerutdanningen, samt gir anbefalninger for utdanningsinstitusjonene og departementet. Institusjonsrapporten, eller institusjonsrapportene som blir mer riktig, er en egen rapport om utdanningens tilstand på hver utdanningsinstitusjon. For PS som organisasjon er det viktig at det arbeides med de anbefalingene som evalueringsrapportene gir. Dette gjelder både nasjonalt og lokalt. Lokalt Lokalt er det hovedsaklig de enkelte institusjonsrapportene det har blitt tatt tak i. Alle utdanningsinstitusjoner som tilbyr allmennlærerutdanning har som nevnt fått sin egen institusjonsrapport, hvor det pekes på positive og negative sider ved organisering av utdanningen, studentenes oppfatning av studiehverdagen og utbyttet allmennlærerstudentene sitter igjen med etter endt utdanning. Det er viktig at den enkelte student setter seg inn i de forskjellige anbefalinger som er gitt til studiestedet, og at han følger med på at de blir fulgt opp. Her ligger mye av ansvaret på institusjonene, men også den enkelte student må være sitt ansvar bevisst. Endringene skal gjøre det bedre for dere og deres fremtidige elever! Det er ikke bare en myte at den som tier, den samtykker. Sentralt For PS var det få overraskelser i konklusjonene som hovedrapporten kom med. Dette er saker som vi har forsøkt belyst i årevis. Det som overrasket, var at den ikke var kvassere i sine uttalelser. Det trenger derimot ikke være verdens undergang, da det fortsatt er flere ting som departementet og utdanningsinstitusjonene bør ta tak i. Om lag to minutter etter at hovedrapporten kom, ble det sendt ut en pressemelding fra Kunnskapsdepartementet. Her kunne man blant annet lese følgende: Selv vil Djupedal raskt invitere Universitets- og høgskolerådet og andre berørte parter til et møte for å drøfte oppfølgingen av rapporten: Vi trenger en god dialog med hele sektoren for å nå de resultatene alle ønsker om økt kvalitet i utdanningen og bedre lærere i skolen, sier Djupedal. PS sentralt jobber derfor mye for å bli hørt i denne saken. Vi får inn meldinger fra de fleste stedene som tilbyr allmennlærerutdanning her i landet, og har derfor et veldig godt utgangspunkt til å kunne uttale oss om på hvilke områder noe må gjøres. Ikke bare for allmennlærerstudenter Denne rapporten er riktignok utarbeidet for å se på allmennlærerutdanningen, men vil også ha konsekvenser for andre utdanninger, da spesielt førskolelærerutdanningen. Ikke minst gjelder det anbefalningen om å gjøre allmennlærerutdanningen 5-årig. Om dette gjennomføres, vil det innebære enda større forskjeller mellom allmennlærere og førskolelærere, både når det gjelder status og lønn. Hvor blir det da av det helhetlige utdanningssystemet som barnehagen nå er en del av? 14

14 Veien videre Om du, kjære leser, har lyst å se nærmere på NOKUT-rapporten, har vi i PS utarbeidet fem fokusområder som vi mener det er viktig å se på. Ansvaret Hvem er det så som har ansvaret for forandringene som skal komme? Et viktig poeng synes å være at alle må gjøre sin del. Det vil si at kritikken som har kommet frem må tas til etterretning av dem det angår, fremfor å grave seg ned og overlate ansvaret til andre. Studentene må vise initiativ og oppriktig interesse for fagene, eller sagt med andre ord: vise at det faktisk er lærer de vil bli. Foredragsholderne må sette seg inn i situasjonen i dagens skole, og dermed i større grad få inn fagdidaktikken og koblingen mellom teori og praksis. Øvingslærerne må bli skolert i sine oppgaver, og legge til rette for at studentene får det utbytte av praksis som man skal forvente. Ledelsen ved institusjonene må legge til rette for studentdeltagelse i FoUarbeid, velfungerende skikkethetsvurdering og et faglig utbytte noe for eksempelvis samlingsbasert undervisning kan være et hinder for. Departementet må sørge for strengere systemer for kvalitetssikring slik at forskjellen på hvor man tar utdanning blir borte, samt legge de økonomiske rammene til rette for at institusjonene skal kunne opprettholde sine lovpålagte oppgaver. Koblingen mellom teori og praksis Dette har vært et problem i lærerutdanningene i lang tid. Dette har også PS hatt på sin politiske agenda i alle år. Institusjonene har store muligheter til å legge til rette lokalt for at dette skal fungere. Dette går blant annet på bedre opplæring og samarbeid mellom øvingslærerne og de fagansatte, samt implementeringen og fokuset på fagdidaktikk i fagene. Vær klar på at fagdidaktikk ikke skal gå på bekostning av faglige krav, men at studentene skal ha hundre prosent faglig kunnskap, og hundre prosent didaktisk kunnskap. Forskning og Utvikling (FoU) Såkalt FoU-arbeid blir mye vektlagt i rapporten. Mange av lærerstudentene vet ikke hva FoU står for, og er ikke med i arbeidet som forskere ved skolene gjør. Vi vil at studentene skal trekkes inn i FoU-arbeid, og dermed få økt kompetanse til å drive FoU-arbeid. Ikke nødvendigvis for at de skal kunne gjennomføre store prosjekter, men eksempelvis hvordan man undersøker hva som skal til for å forbedre læringsmiljøet i en klasse eller hvordan man kan forhindre mobbing. Undersøk hva din skole gjør av FoU-arbeid og hvordan det gjennomføres. Still spørsmålstegn ved det, og kom med argumenter for studentdeltagelse, samt forslag til hvordan dette kan gjennomføres. Skikkethetsvurdering Midtveisrapporten stiller store spørsmålstegn ved skikkethetsvurderingen, mens hovedrapporten bare nevner det i liten grad. En god del av institusjonsrapportene skriver dog om det, og det er viktig at man ser på hvilke rutiner som kan gjøres for å forbedre dette. Blant annet blir det fremhevet at mange øvingslærere ser på stryk i praksis som negativ skikkethetsvurdering, men det er det ikke. Etterlys hvilken opplæring øvingslærerne får. Samlingsbasert undervisning Det er et økende problem i mange skoler at heltidsstudenter og deltidsstudenter blir satt i samme klasse. Samlingsbasert undervisning vil si at i stedet for faste forelesninger én til to ganger i uken, blir det lagt opp til samlinger over to-tre dager noen ganger i semesteret. For en som er deltidsstudent og gjerne jobber i skolen samtidig, er det ikke så vanskelig å se koblingen mellom teori og praksis. For heltidsstudenten vil faget oppleves som faglig styrkende, men med sørgelig lite fokus på didaktiske aspekter. Rapporten peker på at det er de små høgskolene som i størst grad har denne ordningen. Dette er bare delvis riktig, da vi ser at store skoler som Høgskolen i Oslo også har samlingsbasert undervisning i en del fag. Dette har dog ikke kommet med i rapporten. Se hvordan det ligger an ved deres skole, og still spørsmålstegn om det skulle vise seg at mange fag er samlingsbasert. 5-årig utdanning Vi i PS går inn for en 5-årig allmennlærerutdanning. Studiene er tenkt som en 3+2 års modell, hvor tre års felles løp sikrer en bred fagkompetanse som gir et godt grunnlag for å undervise fra første til tiende trinn. Det må også settes krav til at den toårige fagfordypningen gir økt kompetanse ut i fra hvilket trinn man ser for seg å jobbe ved. Ingen lærer bør undervise i fag han eller hun ikke har kompetanse i. Det er derimot slik at om de tidligere nevnte punktene ikke gjøres noe med, risikerer man at et ekstra år utdanning ikke vil gi utpreget mer kompetanse, men bare mer studielån. 15

15 Hovedrapporten fra NOKUT-evalueringen av allmennlærerutdanningen ble offentliggjort den 22. september, og 27. september kom en egen institusjonsrapport. Arbeidet med disse rapportene har pågått siden høsten 2004, etter mandat fra daværende Utdannings- og forskningsdepartementet. Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS) har sett frem til denne rapporten, og PS jobbet mye med den både nasjonalt og lokalt. Tekst: Knut Eri Bjelland 13

16 Pedagogen som formidler av sannhet en førskolelærerstudents syn på sannhet Som pedagog vil man før eller siden komme opp i situasjoner som det kan være greit å ha tenkt igjennom på forhånd. Jeg tenker da spesielt på situasjoner der man må velge mellom sannheten eller en løgn. Dette kan være alt i fra når barnet i barnehagen spør hvordan det har blitt til, spørsmål om det kan bli krig i Norge, eller når man i en historie- eller samfunnsfagstime av forskjellige grunner har grunn til å være tvilende til allment aksepterte sannheter. Tekst: Magnus Krosby Hansen Tar vi for oss spørsmålet om hvordan man har blitt til kan man se dette på flere måter. Skal man her fortelle om storken? Eller skal man fortelle sannheten om forplantningen? Går man en del tiår tilbake ville nok de fleste vært enig om at den første teorien ville være til minst skade for barna. I dag kan det se ut til at man heller forteller sannheten enn om storken. Unntak forekommer jo også, men i det store og det hele antar jeg at foreldre i dag ikke har store problemer med at barnet hører sannheten. Hva om barnet tror det kom med storken? Vil det da ta skade av dette? Sannheten vil jo en eller annen gang komme og den kan vel likegodt fortelles når barnet er lite? Eller er barnet mer sårbart om sannheten som liten enn når det blir eldre? Hva som regnes som skadelig for barnet å høre om, har nok forandret seg med tiden. I dag vil nok de fleste mene at barnet tar mer skade av å høre om storken enn om sannheten, enn hva man tidligere har tenkt. Gjelder dette alle sannheter? Kan vi dermed si at hvilke sannheter som regnes som skadelige for et barn, forandrer seg med samfunnets utvikling? Jeg mener da at hva vi regner som skadelig gjenspeiler våre egne tabuer. Når samfunnet blir mer åpent for noe som har vært tabu, vil man kanskje også tenke at barn ikke tar skade av å høre om det? Er barnet mer sårbart om sannheten som liten enn når det blir eldre? Hva med om barnet i småskoletrinnet blir konfrontert med sannheten om at det faktisk finnes en reel mulighet for krig i Norge. Dette er kanskje lite sannsynlig, men man kan ikke være hundre prosent sikker på at dette aldri kan skje. Så kan man spørre seg om barnet vil ta skade av å høre sannheten om dette også, eller ikke? La oss si at barnet får høre om at det finnes en reell mulighet for krig her i landet. Da kan barnet selvsagt bli redd for dette og kanskje ikke få sove om natta. Noen vil kanskje si at man må skjerme barna slik at de ikke går og er redd for at det kan bli krig. Er det bra at barna har falsk trygghet? Kan falsk trygghet føre til enda større problemer når den skjulte sannheten kommer for en dag? Hvilken sannhet? Så kommer vi til det som angår historie- og samfunnsfagstimer. Tar man for seg historien, så kan man aldri være helt sikker på at man får servert den fulle og hele sannhet om hva som egentlig hendte. Jeg ønsker her ikke å gå inn på enkelthendelser, men komme med en generell beskrivelse. Man kan se for seg en viktig historisk hendelse som har fått stor betydning for verden 16

17 etterpå. La oss si at hendelsen er alvorlig og viktig, samt at myndighetene i landet det hendte ser ut til å skjule noe av sannheten. I etterkant av hendelsen begynner visse grupper å spekulere i hva som egentlig skjedde. Om vi tenker oss at de spekulerende kan se ut til å ha beviser og en beskrivelse som virker mer naturlig enn den offisielle allment aksepterte sannheten. Skal man da som pedagog fortelle en offisiell historie som ikke holder mål? Eller skal man fortelle hvorfor det er grunn til å betvile sannheten i det allment aksepterte? Personlig mener jeg man bør fortelle begge. Eller først å fortelle det allment aksepterte, men å presisere hvorfor man mener det er nødvendig å kritisere eller betvile den offisielle historien. Dette mener jeg også er viktig for å få i gang egen og kritisk tenkning hos eleven eller barnehagebarnet. Har man en kritisk tenkemåte, er det vanskeligere å manipulere folk gjennom media. Slik kan man unngå at myndigheter i land kan iscenesette eller manipulere dokumentasjon for å bruke det til for eksempel rettferdiggjøring av andre stater. Å fortelle sannheten framfor en løgn skulle man tro var det beste i det lange løp, eller å fortelle hvorfor sannheten kanskje ikke er sann. Det er klart man har mange innvendinger mot hvorfor små barn skal høre at det kan bli krig i Norge. Så kan man spørre seg om frykten for krig er verre enn den frykten de har som lever midt oppe i det. Jeg våger å tro at et barn vil oppleve det som et mye større sjokk dersom det mot formodning skjer, dersom det har blitt fortalt at det aldri kan skje. Når man nå fokuserer på eventuelle skadevirkninger ved å formidle sannheten, ser vi altså at dette kan skje ved at sannheten plutselig ikke var sann likevel. En annen ting er at noen barn helt sikkert kan ta en eller annen form for skade av å høre andre mer allment aksepterte Hva som regnes som skadelig sannheter. Jeg tenker da for barn å høre forandrer seg etter på formidlig av budskap vi hvert som samfunnet utvikler seg. vanligvis ikke tenker noe over at vi formidler, da vi tar det for gitt. Ser man det slik, så kan man egentlig aldri unngå at et barn kan ta skade av noe det hører på skolen eller i barnehagen. Riktignok er det sikkert lurt å fortelle ting forsiktig, men å skjule sannheten er jeg veldig kritisk til. Dessuten ser vi at hva som regnes som skadelig for barn å høre forandrer seg etter hvert som samfunnet utvikler seg. Jeg vil ikke komme med noe fasitsvar på hva du skal gjøre som pedagog i slike situasjoner, men jeg mener det er viktig at vi som skal bli pedagoger har tenkt igjennom noe av dette på forhånd. 17

18 3 Ferskinger på Cecilia Richter (t.v.) og Kristin Wågheim følger interessert med. 2. Ann Mari Milo Lorentzen trives i rollen som lærer! Landets største utdanningsinstitusjon for pedagoger har av en eller annen grunn ikke hatt eget lokallag i Pedagogstudentene på flere år. Slik er det ikke lenger! En kjølig høstmorgen dro tre ivrige og optimistiske studenter fra Høgskolen i Oslo til Bergen for å treffe likesinnede og få et innblikk i hva et pedagogstudentliv handler om. Tekst: Morgan Skånevik Foto: Pedagogstudentene Vi var selvfølgelig beredt på stormende regn, og vi iførte oss regnfrakkene allerede etter landing på Flesland. Det var gledelig nok en gedigen tabbe, siden solen stekte fra en skyfri himmel. Sammen med en liten delegasjon trøndere av ulik opprinnelse, lot vi oss frakte med taxi inn mot byen og opp til Landås, hvor Høgskolen i Bergen ligger i all sin prakt med utsikt til den vakre byen. Vi ble mottatt som kjære venner, selv om vi var helt nye for de aller fleste, og tonen for helgen ble umiddelbart satt. At solen skinte hele tiden, bare avbrutt av natten, var med på å gjøre dette til en uforglemmelig helg. Programmet for fredagen var enkelt; møte for landsstyret og tale- og debatt-teknikkurs for resten. Jeg deltok på kurset. Trine Berg Jacobsen og Ståle Nordøen, som begge har vært aktive i PS en god stund, underholdt og briljerte både som debattanter og undervisere. Det var så trivelig alt sammen, at da det var tid for middag etter tre timer, ville vi egentlig bare fortsette. Landsstyrerepresentantene kom ned til pizza, men ruslet raskt tilbake til møtet. I kantinen pågikk det 18 under utdanning

19 Høstleir Folket diskuterer Nokut dette er vanskelige saker! 4. Går dette bra, mon tro? 5. Sønner av Norge bygger bil! 6. Tut og kjør! Her gjøres det klar for kappløp. bli-kjent -virksomhet hele kvelden. Dette skulle ifølge programmet avsluttes med underholdning. Det kom etter hvert frem at underholdningen var lite vektlagt, og følgelig var det opp til deltakerne å finne på noe selv. At det endte opp med en enkel quiz, var kanskje en like grei idé. Lørdag var det enda mer program fordelt på verv og interesser på dagtid. Vi fikk da blant annet høre på Ann Mari Milo Lorentzen og Marius Bruun begge tidligere aktive PS-skikkelser som foreleste om Pedagogstudentenes oppbygging, lokallagsarbeid og studentengasjement. Etter dette ble det debatt om NOKUT-rapporten som hadde kommet ut dagen i forveien. Om ettermiddagen fikk vi fri, og ganske mange av oss tok en tur ned til byen. Bergen er faktisk en svært trivelig by når solen skinner. Da kvelden nærmet seg, kom det folk fra Renatesenteret. De driver blant annet med teknologi og design i skolesammenheng, og de satte pedagogstudentene i gang med å kreere biler. Denne sesjonen ble avsluttet med bilrace til stor jubel, og i og med at mange av bilenes hjul besto av tomme ølbokser, begynte stemningen å løftes enda et par hakk. Fra racingbanen dro vi til bespisning. Utpå aftenen ble det naturligvis stemning for å gå bergensk natteliv etter i sømmene. Søndag morgen var det på han igjen, og nå var det lokallagsarbeid og valg av LISTEN-representanter (se side 24) som sto på programmet. Etter en god lunch var folket klart til å returnere. PS sitt lokallag i Bergen fortjener stor applaus for arrangementet det stelte i stand til oss. Det var aldri mangel på kaffe eller selskap, og vi følte oss velkomne da vi kom, og savnet da vi dro. Programmet var akkurat passe stramt, og at de ikke hadde brukt all verdens tid på underholding, tas som bevis på at PS i bunn og grunn er mest opptatt av jobben vi skal gjøre! Vi som kom som ferskinger fra hovedstaden, dro fra Bergen fulle av glød og motivasjon til å gjøre lokallaget på Høgskolen i Oslo stort og mektig! under utdanning

20 Historikk LISTEN ble i 1993 opprettet etter initiativ fra forløperen til PS, LNL (Landslaget for Norske Lærerstudenter), og skulle fungere som et forum hvor erfaringer og aktuell politikk ble delt og diskutert. Det ble bestemt at hver medlemsorganisasjon skulle sende to representanter for å møtes noen ganger i året, noe som er likt den dag i dag. Møtene skulle inneholde både informasjonsutveksling og planlegging av konferansen. LISTEN-konferansen i år inneholdt forskjellige foredrag som kunne knyttes til temaet Education for all. I tillegg var det ulike kveldsaktiviteter som Nordic night, Nordic olympics og konferansemiddag. Foredragene Per Ramberg holdt det første foredraget på konferansen, hvor han fortalte om internasjonale trender i lærerutdanningen, samt sine erfaringer med praksisbasert undervisning. Man kan oppsummere at de forskjellige landene hadde en del av de samme problemene, blant annet lærernes lave status og koblingen mellom teori og praksis. Finland var dog i en klasse for seg, og kunne rapportere om stor respekt og god utdanning. Videre denne dagen sto Johan Ohlson på programmet. Han fortalte om Nightingale-prosjektet, som er en fadderordning hvor studenter får ansvar for et barn med fremmedspråklig bakgrunn. Ideen er at studentene skal fungere som gode rollemodeller, og øke både barnets og sin egen kunnskap. Til slutt var Anne Bonnevie Lund, Øystein By Riise og A. Akre på plass og fortalte om arbeid med elever med minoritetsbakgrunn i Trondheimsskolen og Norge. Det var også tid til internasjonalt gruppearbeid, hvor man kunne få en større forståelse av hvordan de andre landene møtte dette problemet. Fredag sto AD/HD (Attention Deficit and Hyperactive Disorder) på programmet. Gerd Strand og Knut Bronder snakket om statistikk, og om potensielle løsninger på problemene. Blant annet ble det vist ulike eksempler på hvordan barn med AD/HD reagerer på ulike situasjoner. Problematikken Stille med pille ble også tatt opp, altså problemstillingene knyttet til bruk av medikamenter for å få barnet til å oppføre seg mer rolig. Videre ble det gruppediskusjon hvor man kunne se hvordan de forskjellige landene tok for seg problemet. På lørdagen fikk vi forelesninger fra Landsforeningen for lesbisk og homofil frigjøring (LLH), Skeiv Ungdom og Bjørn Smestad fra Høgskolen i Oslo. Temaet var unge homofiles hverdag, både de reaksjoner man får fra medelever og fra lærerne. Problemet lå mye i at unge homofile ikke føler sin legning som naturlig, og dermed venter med å komme ut av skapet. Et eksempel er hvordan homofili presenteres i skolebøker, hvor heterofili blir fremstilt som kjærlighet, og homofili som sex. Sosialt Det ble på kveldstid arrangert ulike sosiale arrangementer til stor glede for deltakerne. Første dag ble deltakerne delt inn i grupper på tvers av landegrensene. Det var laget et lite rebusløp, der man fikk bli bedre kjent med hverandre, samt området omkring høgskolen. Nordic Night er en god gammel LISTEN-tradisjon. Alle deltakerlandene viste frem ulike matspesialiteter fra hjemlandet. Norge stilte med et bredt utvalg av nasjonale kulinariske nytelser, hvor spekemat, røykelaks og Grandiosa var blant rettene. Danmark hadde ikke så mye mat, men de hadde den klart beste presentasjonen med sin rødgrøt, og danskene viste med tydelighet at rødgrøt blant annet har gjort at sosialismens farge er rød. Etter maten var det opplegg som de forskjel 20

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Evalueringsrapport Kurs for ALLE nye studenter ved Høgskolen i Ålesund Gruppe II, Ålesund 2013

Evalueringsrapport Kurs for ALLE nye studenter ved Høgskolen i Ålesund Gruppe II, Ålesund 2013 Evalueringsrapport Kurs for ALLE nye studenter ved Høgskolen i Ålesund Gruppe II, Ålesund 2013 Tema: Studiemestring, studieteknikk og motivasjon Antall: 166 stk Karakterskala 1-6, hvor 1 = Svært dårlig

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

På vei til ungdomsskolen

På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten Til deg som8s.tkrainl n begynne på På vei til ungdomsskolen P.S. Kan tryg anbefales fot r voksne ogsa! På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten 1 » Du har mye

Detaljer

Fatte Matte - både som barn og voksen Olav Nygaard, Høgskolen i Agder

Fatte Matte - både som barn og voksen Olav Nygaard, Høgskolen i Agder Olav Nygaard, Høgskolen i Agder Introduksjon En kan spørre seg om det å lese eller høre om andres læring kan bidra på en gunstig måte til egen læring. Kan en lære om brøk ved å leke at en er en annen person

Detaljer

Undersøkelse om klimatoppmøtet

Undersøkelse om klimatoppmøtet Undersøkelse om klimatoppmøtet Tilbake til Velg resultat Antall svarpersoner: 46 5. Ja/nei-spørsmål Prosentsats Synes du forberedelsesdagen var vellykket? Ja 43,5% Nei 45,7% Ikke besvart 10,9% 6. Ja/nei-spørsmål

Detaljer

SOM PLOMMEN I EGGET: Studentene koser seg i septembersolen utenfor Tollboden. Mer sentralt kan det neppe bli: Midt på brygga og kun et par minutters

SOM PLOMMEN I EGGET: Studentene koser seg i septembersolen utenfor Tollboden. Mer sentralt kan det neppe bli: Midt på brygga og kun et par minutters 16 SOM PLOMMEN I EGGET: Studentene koser seg i septembersolen utenfor Tollboden. Mer sentralt kan det neppe bli: Midt på brygga og kun et par minutters gange fra togstasjonen i Larvik. I forgrunnen (til

Detaljer

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal Ellen Vahr Drømmekraft En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer Gyldendal Til Thea Marie og Kristen Innledning Trust in dreams, for in them is hidden the gate to eternity. Profeten Kahlil

Detaljer

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis

Detaljer

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER.

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. MANUSET LIGGER UTE PÅ NSKI SINE HJEMMESIDER, MEN KAN OGSÅ FÅES KJØPT PÅ ADLIBRIS.COM Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet. Hun kjenner knapt Rose

Detaljer

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen På de neste sidene ber vi deg svare på en rekke spørsmål eller ta stilling til en rekke påstander. Merk av det svaralternativet som passer

Detaljer

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser.

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser. Preken 4. S etter påske 26. april 2015 Kapellan Elisabeth Lund Gratisuka har blitt en festuke her på Fjellhamar, og vi er veldig glad for alle som har bidratt og alle som har kommet innom. Alt er gratis.

Detaljer

Prosjekt for styrking av selvfølelse og selvtillit for barn i lokallaget ved Lørenskog dysleksiforening.

Prosjekt for styrking av selvfølelse og selvtillit for barn i lokallaget ved Lørenskog dysleksiforening. Prosjekt for styrking av selvfølelse og selvtillit for barn i lokallaget ved Lørenskog dysleksiforening. Foreldrene lærte 4 verktøy som skulle integreres i deres hverdag. I dette dokumentet er barnas utgangssituasjon

Detaljer

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer

Til elever og foresatte i de nye 8. klassene ved Gimle skole høsten 2013.

Til elever og foresatte i de nye 8. klassene ved Gimle skole høsten 2013. Dato: 08.03.13 Til elever og foresatte i de nye 8. klassene ved Gimle skole høsten 2013. Orientering om valg av 2. fremmedspråk eller språklig fordypning. Overgangen til ungdomsskolen nærmer seg, og vi

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

La læreren være lærer

La læreren være lærer Trond Giske La læreren være lærer Veien til en skole der alle barn kan lykkes Til Una Give a man a truth and he will think for a day. Teach a man to reason and he will think for a lifetime. Fritt etter

Detaljer

Erfaringer fra KOMPASS

Erfaringer fra KOMPASS Erfaringer fra KOMPASS Høgskolelektorer i pedagogikk Marit Granholt og Anne Furu Institutt for førskolelærerutdanning HiOA 14.09.2012 22.09.12 KOMPASS KOMPASS = Kompetanseutvikling for assistenter i barnehagen

Detaljer

EIGENGRAU av Penelope Skinner

EIGENGRAU av Penelope Skinner EIGENGRAU av Penelope Skinner Scene for en mann og en kvinne Manuset ligger ute på NSKI sine sider, men kan også kjøpes på www.adlibris.com Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet.

Detaljer

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelse om forslag til forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelse om forslag til forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Til: Kunnskapsdepartementet Fra: Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Deres ref. 201004428-/JMB Oslo: 11.04.12 Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelse om forslag til forskrift om rammeplan

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

Landsstyremøte. Trondheim 19.-21. september 2008

Landsstyremøte. Trondheim 19.-21. september 2008 Landsstyremøte Trondheim 19.-21. september 2008 Navn Representerer 1 Muna Ali Osman NTNU 2 Stine Hjerpbakk HIST 3 Knut Eri Bjelland HiB 4 Svein Marthinsen HiBo 5 Hilde Lotsberg HiVo 6 Lene Sletten HiHm

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) 51,3% 39,6% 6,4% - -

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) 51,3% 39,6% 6,4% - - Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) Høst 2014 08.12.2014 Elevundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult,

Detaljer

Hvilke tiltak kan påvirke klassemiljøet vårt til å bli best mulig?

Hvilke tiltak kan påvirke klassemiljøet vårt til å bli best mulig? Hvilke tiltak kan påvirke klassemiljøet vårt til å bli best mulig? Innlevert av 5.trinn ved Brattås skole (Nøtterøy, Vestfold) Årets nysgjerrigper 2015 Ansvarlig veileder: Linda Helen Myrvollen Antall

Detaljer

IDÉER FOR ELEV ARBEIDER PÅ UNGDOMS SKOLEN

IDÉER FOR ELEV ARBEIDER PÅ UNGDOMS SKOLEN DIGITAL STORYTELLING I ENGELSKFAGET. DEL 1: IDÉER FOR ELEV ARBEIDER PÅ UNGDOMS SKOLEN Av: Anita Normann, lærer ved Charlottenlund ungdomsskole, Trondheim. Alle skoler har i dag teknologien som trengs for

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

Nytt fra volontørene. Media og jungeltelegrafen

Nytt fra volontørene. Media og jungeltelegrafen NUMMER 3 Nytt fra volontørene Nytt fra april 2011 I dette nummeret 1 Media og jungeltelegrafen 2 Hundvåg bydelshus 3 Metropolis 4 Tasta bydelshus 5 Bekkefaret bydelshus 5 Neste måned Media og jungeltelegrafen

Detaljer

Kvinner møter kvinner

Kvinner møter kvinner 1 Kvinner møter kvinner I noen land er det vanlig at kvinner "skravler" i bussen med andre, helt ukjente kvinner, på veien hjem. I noen land er det vanlig å prate med en hjemløs kvinne på gata, en som

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater Fellesnytt Hei unge fagforeningskamerater Grunnet hendelsen i sommer kom det ikke noe nyhetsbrev i august. I forbindelse med 22.juli mistet vi en kjær kamerat i det sentrale ungdomsutvalget. Snorre Haller

Detaljer

Kompetanseutvikling i utdanningene.

Kompetanseutvikling i utdanningene. Kompetanseutvikling i utdanningene. Utfordringer knytta til kompetansebygging og involvering I flerkulturelle problemstillinger. Høgskolen i Bergen 25.11 2014 Elisabeth Egeli Universitetet i Stavanger

Detaljer

www.hint.no din kunnskapspartner Migrasjonspedagogikk kulturforståelse og undervisning av fremmedkulturelle

www.hint.no din kunnskapspartner Migrasjonspedagogikk kulturforståelse og undervisning av fremmedkulturelle Sal D Migrasjonspedagogikk kulturforståelse og undervisning av fremmedkulturelle Silje Sitter, Høgskolen i Nord Trøndelag (HiNT) Forum for trafikkpedagogikk Migrasjons pedagogikk og kulturforståelse Innvandrere

Detaljer

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch 30.04.94 Hanne Mathisen 23.12.94 Problemstilling:

Detaljer

Kreative yrker Joacim Lund, Aftenposten 8. desember 2012

Kreative yrker Joacim Lund, Aftenposten 8. desember 2012 II TEKST MED OPPGAVER Kreative yrker Joacim Lund, Aftenposten 8. desember 2012 Før i tiden var idealet i arbeidslivet å være lojal og utholdende. Premien var trygghet, gullklokke og god pensjon. I dag

Detaljer

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Veileder Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Til elever og lærere Formålet med veilederen er å bidra til at elevene og læreren sammen kan vurdere og forbedre opplæringen i fag. Vi ønsker

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 16 32 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett

Detaljer

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Her finner dere spørsmålene fra Elevundersøkelsen. Nyheter høsten 2014: Høsten 2014 tar vi i bruk nye spørsmål rettet mot elever på yrkesfag. De er lagt inn som

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt.

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt. Preken 25. juli i Skårer kirke 9. s e pinse Kapellan Elisabeth Lund En gang gikk en mann opp på et fjell. Han holdt en tale. En lang tale som mange tusen mennesker lyttet til. Han talte mot egoismen og

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

Dette er Tigergjengen

Dette er Tigergjengen 1 Dette er Tigergjengen Nina Skauge TIGER- GJENGEN 1 Lettlestserie for unge og voksne med utviklingshemming og lærevansker 2 3 Skauge forlag, Bergen, 2015 ISBN 978-82-92518-20-5 Tekst og illustrasjoner,

Detaljer

Heisann alle sammen! Nå har det gått noen mnd siden sist nyhetsbrev, så nå er det på tide med noen oppdateringer fra oss her i Nytt Liv. Her i Bolivia startet nytt skoleår i februar, og vi fikk også i

Detaljer

Programområde samfunnsfag og økonomi

Programområde samfunnsfag og økonomi Programområde samfunnsfag og økonomi Ved Porsgrunn videregående skole har du mulighet til å fordype deg i en rekke dagsaktuelle samfunnsfag som hjelper deg til å forstå hvordan ulike samfunn fungerer på

Detaljer

IAESTE jobb i Oman 2006

IAESTE jobb i Oman 2006 IAESTE jobb i Oman 2006 Som mange har innledet rapportene sine med før. Hvis du er i tvil om du skal reise til Oman, så er det ingenting å tenke på. Får du sjansen så reis! Oman er et utrolig vakkert land

Detaljer

Middagen var ved 20 tiden, og etterpå var det sosialt samvær i peisestua. Det ble IKKE

Middagen var ved 20 tiden, og etterpå var det sosialt samvær i peisestua. Det ble IKKE Av hanne bakken Endelig står årets utflukt for tur og denne gangen går turen til Glitterheim. Noen forberedelser må til før en kan legge ut på tur, men denne gangen ble de ikke så omfattende som sist (

Detaljer

Kurs som virker KURS I STUDIEFORBUND GIR. Høyt faglig nivå og godt læringsutbytte. Trivsel i godt læringsmiljø. Motivasjon for videre læring

Kurs som virker KURS I STUDIEFORBUND GIR. Høyt faglig nivå og godt læringsutbytte. Trivsel i godt læringsmiljø. Motivasjon for videre læring Utdrag fra forskningsrapporten En ordning, et mangfold av løsninger (2014) KURS I STUDIEFORBUND GIR Høyt faglig nivå og godt læringsutbytte Trivsel i godt læringsmiljø Foto: vofo.no Motivasjon for videre

Detaljer

Intervju med Malene Berthelsen Lindgren, student ved Kulturakademiet i Roma høsten 2009

Intervju med Malene Berthelsen Lindgren, student ved Kulturakademiet i Roma høsten 2009 Intervju med Malene Berthelsen Lindgren, student ved Kulturakademiet i Roma høsten 2009 KA: Hva har du gjort etter studiene i Roma? Etter studiene i Roma tok jeg først en årsenhet i statsvitenskap på Universitetet

Detaljer

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo Lokal læreplan i muntlige ferdigheter Beate Børresen Høgskolen i Oslo Muntlige ferdigheter i K06 å lytte å snakke å fortelle å forstå å undersøke sammen med andre å vurdere det som blir sagt/gjøre seg

Detaljer

ÅRSPLAN 2014/2015 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum

ÅRSPLAN 2014/2015 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum NISSEKOLLEN ÅRSPLAN 2014/2015 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum SiT Barn Nissekollen Prestekrageveien 16 7050 Trondheim 73 93 19 38/ 73 55 16 77 www.sit.no/sitbarn Nissekollen barnehage

Detaljer

Amal Aden Om håpet glipper, er alt tapt. Homofile flyktninger

Amal Aden Om håpet glipper, er alt tapt. Homofile flyktninger Amal Aden Om håpet glipper, er alt tapt Homofile flyktninger 2012 H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard), Oslo www.aschehoug.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-03-35324-6 Bibliotekutgave

Detaljer

Innhold. Tore Johannessen www.bibelundervisning.com www.nettbibelskolen.com Starte en bibelstudie i en liten gruppe

Innhold. Tore Johannessen www.bibelundervisning.com www.nettbibelskolen.com Starte en bibelstudie i en liten gruppe Hvordan holde Bibelstudie, tale og undervisning Innhold Starte en bibelstudie i en liten gruppe... 1 Hvordan holde en tale eller undervisning... 3 Forskjellen på undervisning og tale... 3 Hva er tale...

Detaljer

OPPGAVE 1: ELEVAKTIVE ARBEIDSMÅTER I NATURFAGENE

OPPGAVE 1: ELEVAKTIVE ARBEIDSMÅTER I NATURFAGENE OPPGAVE 1: ELEVAKTIVE ARBEIDSMÅTER I NATURFAGENE Innledning I de 9. klassene hvor jeg var i praksis, måtte elevene levere inn formell rapport etter nesten hver elevøvelse. En konsekvens av dette kan etter

Detaljer

Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag

Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag Definisjon lobbyvirksomhet Personers forsøk på å påvirke politikere/makthavere/beslutningstakere

Detaljer

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelser om forslag til forskrift om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13.

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelser om forslag til forskrift om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13. Til: Kunnskapsdepartementet Fra: Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Deres ref. 12/3854 Oslo: 29.11.2012 Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelser om forslag til forskrift om rammeplaner

Detaljer

MIN FAMILIE I HISTORIEN

MIN FAMILIE I HISTORIEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 VIDEREGÅENDE HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 Har du noen ganger snakket med besteforeldrene dine om barndommen

Detaljer

Hvorfor kiler det ikke når vi kiler oss selv?

Hvorfor kiler det ikke når vi kiler oss selv? Hvorfor kiler det ikke når vi kiler oss selv? Innlevert av 7.trinn ved Bispehaugen skole (Trondheim, Sør-Trøndelag) Årets nysgjerrigper 2011 Da sjuende trinn startet skoleåret med naturfag, ble ideen om

Detaljer

Politisk plattform for Grunnskolelærerutdanningen

Politisk plattform for Grunnskolelærerutdanningen Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Politisk plattform for Grunnskolelærerutdanningen Grunnskolelærerutdanningen skal utdanne autonome lærere som har kunnskap om barn og unges læring og utvikling.

Detaljer

Bibeltimer for barn (7-12 år) Sommeren 2013

Bibeltimer for barn (7-12 år) Sommeren 2013 & Bibeltimer for barn (7-12 år) Sommeren 2013 Bibeltimeopplegg Kjære bibeltimeholder! Her kommer et opplegg for bibeltimer for sommerleirene 2013. Temaet for sommeren er La ditt rike komme. Bibelfortellingen

Detaljer

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne Hedringsstund På den siste samlingen med 4 mødre og 6 barn som har opplevd vold, skulle alle hedre hverandre. Her er noe av det som ble sagt. Samlingen ble noe av det sterkeste terapeutene hadde opplevd.

Detaljer

Ikke bare en dans på roser

Ikke bare en dans på roser Ikke bare en dans på roser Den første bloggen var rene solskinnshistorien, men her kommer, omsider, litt om hvordan det var å komme hit og hvordan de første fire ukene har vært. Alle sa til meg; «Du er

Detaljer

Det kommer sikkert til å bli ei veldig spennende uke! Glad for at jeg ble invitert til å åpne årets camp!

Det kommer sikkert til å bli ei veldig spennende uke! Glad for at jeg ble invitert til å åpne årets camp! 1 Kjære alle sammen! Velkommen til årets Space-camp! Det kommer sikkert til å bli ei veldig spennende uke! Glad for at jeg ble invitert til å åpne årets camp! Å få lov til å komme til Nord-Norge, til Andøya

Detaljer

- Med god gli og på riktig spor

- Med god gli og på riktig spor - Med god gli og på riktig spor I forbindelse med offentliggjøringen av Følgegruppens første rapport til Kunnskapsdepartementet ble det avholdt en konferanse på Oslo Kongressenter 15. mars 2011. I en tale

Detaljer

Context Questionnaire Sykepleie

Context Questionnaire Sykepleie Context Questionnaire Sykepleie Kjære studenter, På de følgende sider vil du finne noen spørsmål om dine studier og praktiske opplæring. Dette spørreskjemaet inngår som en del av et europeisk utviklings-

Detaljer

Ideer og råd til foreldre med barn på 5. 7. trinn. Fortsatt rom for lesing hjemme

Ideer og råd til foreldre med barn på 5. 7. trinn. Fortsatt rom for lesing hjemme Ideer og råd til foreldre med barn på 5. 7. trinn Fortsatt rom for lesing hjemme Leseutviklingen fortsetter De første skoleårene lærte barnet ditt å lese. Men leseferdighet utvikles ikke en gang for alle.

Detaljer

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål!

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål! Jesus som tolvåring i tempelet Lukas 2, 41-52 Alternativ 1: Rollespill/ dramatisering Sted: Nasaret (plakat) og Jerusalem (plakat) Roller: Forteller/ leder Jesus Josef Maria Familie Venner Lærer FORTELLER:

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

Brukte studieteknikker

Brukte studieteknikker Brukte studieteknikker Forfattere Celine Spjelkavik Michael Bakke Hansen Emily Liane Petersen Hiske Visser Kajsa Urheim Dato 31.10.13! 1! Innhold 1. Problemstillinger...3 2. Innsamlingsstrategi.4 2.1 Metode..4

Detaljer

KURS OG STIPEND FOR DEG SOM JOBBER MED UTDANNING OG OPPLÆRING

KURS OG STIPEND FOR DEG SOM JOBBER MED UTDANNING OG OPPLÆRING KURS OG STIPEND FOR DEG SOM JOBBER MED UTDANNING OG OPPLÆRING «Det var et kjempespennende kurs, og jeg tok med meg mange ideer hjem igjen. Dette programmet gir store muligheter til å diskutere faglige

Detaljer

NYHETSBREV - AUGUST OG SEPTEMBER

NYHETSBREV - AUGUST OG SEPTEMBER NYHETSBREV - AUGUST OG SEPTEMBER Hva har skjedd? Velkommen til TENKs første nyhetsbrev dette skoleåret. Hvis du er interessert i hva som foregår i organisasjonen vår, les gjerne videre! PANGSTARTSKVELD

Detaljer

Kjære medlem NYHETSBREV NR 1-2014. Sett av datoen! Annenhver onsdag: Hver torsdag: LLH fest:

Kjære medlem NYHETSBREV NR 1-2014. Sett av datoen! Annenhver onsdag: Hver torsdag: LLH fest: NYHETSBREV NR 1-2014 Kjære medlem LLH Troms gjennomførte årsmøtet 15. februar 2014. Det ble valgt et nytt styre og vedtatt et spennende arbeidsprogram. Jeg som nyvalgt leder er spent og klar for å jobbe

Detaljer

Gode grunner til å velge Steinerskolen

Gode grunner til å velge Steinerskolen Gode grunner til å velge Steinerskolen xxx Skolens mål er å skape livslang motivasjon for læring. Livslang x motivasjon for læring xxx Steinerskolen har ambisiøse kunnskapsmål xxx for hver elev. Det pedagogiske

Detaljer

Om aviser Kjære Simon!

Om aviser Kjære Simon! t Om aviser Kjære Simon! Aftenposten Morgen - 15.11.2008 - Side: 18 - Seksjon: Simon - Del: 2 Mannen min og jeg sitter hver morgen med avisene og drøfter det som er oppe i tiden. Jeg har i mange år ment

Detaljer

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø Innhold 1. Du vil skifte mening når Side 7 2. Thomas Side 12 som mener oppveksten er årsaken til hans homofile følelser 3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet 4. Gunnar Side

Detaljer

7 måter å være sammen med Gud på.

7 måter å være sammen med Gud på. 1 7 måter å være sammen med Gud på. Tale av Erna Søgaard Ultvedt på Gjerpen Misjonskirke søndag 10. nov 2013 Intro: Anne Kristin Fjellvang står bak i kirkesalen og synger vers 1 og 2 så kommer hun syngene

Detaljer

UnderUtdanning. Pedagogstudentene under lupen. Spesialnummer. Stor reportasje Landsmøtet hektisk men givende. Vi skal bli lærere vi vil ta ansvar!

UnderUtdanning. Pedagogstudentene under lupen. Spesialnummer. Stor reportasje Landsmøtet hektisk men givende. Vi skal bli lærere vi vil ta ansvar! P e d a g o g s t u d e n t e n e s m e d l e m s b l a d UnderUtdanning No 1 2006 Spesialnummer Pedagogstudentene under lupen Stor reportasje Landsmøtet hektisk men givende Hvert år i midten av mars avholder

Detaljer

for de e jo de same ungene

for de e jo de same ungene for de e jo de same ungene En studie om førskolelærere og læreres forventninger til barns kompetanse i overgangen fra barnehage til skole Anne Brit Haukland Atferden vår er er ikke bare påvirket av erfaringene

Detaljer

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. juni 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd. 1. Virkeområde

Detaljer

Sammendrag av evaluering av konfirmantene, holistisk konfirmasjon 2010. Hvorfor meldte du deg på til den holistiske konfirmasjonen?

Sammendrag av evaluering av konfirmantene, holistisk konfirmasjon 2010. Hvorfor meldte du deg på til den holistiske konfirmasjonen? Sammendrag av evaluering av konfirmantene, holistisk konfirmasjon 2010. Innkomne svar: 10. Av håndskriftene å dømme, kan det virke som om det er flere jenter enn gutter som har svart. Konklusjonene er

Detaljer

Nyheter fra Fang. Den Hellige Ånd falt. To uker før pinse hadde vi en pinseopplevelse med staben vår.

Nyheter fra Fang. Den Hellige Ånd falt. To uker før pinse hadde vi en pinseopplevelse med staben vår. Nyheter fra Fang Den Hellige Ånd falt To uker før pinse hadde vi en pinseopplevelse med staben vår. Denne uken hadde vi først et amerikansk ektepar som underviste. Da de skulle be for staben vår spurte

Detaljer

Hammerfest 12. oktober 2011 Hammerfest og Omegn Næringsutvikling AS

Hammerfest 12. oktober 2011 Hammerfest og Omegn Næringsutvikling AS Hege Hansen Postboks 301 9615 Hammerfest Tel: 784 06 236 E-post: hege@honu.no Bakgrunn For å øke andelen av arbeidskraft med høyere utdannelse i Finnmark og heve kompetansenivået og konkurranseevnen til

Detaljer

Reisen til månen (c) 2004 Matthijs Holter

Reisen til månen (c) 2004 Matthijs Holter Reisen til månen (c) 2004 Matthijs Holter Et rollespill som skal spilles når det er mørkt ute, og månen skinner ned på hustakene. Dette spillet er som et natta-eventyr. Det handler om at dere drar på besøk

Detaljer

Høgskolen i Hedmark Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap Postboks 4010 Bedriftssenteret 2306 Hamar

Høgskolen i Hedmark Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap Postboks 4010 Bedriftssenteret 2306 Hamar Høgskolen i Hedmark Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap Postboks 4010 Bedriftssenteret 2306 Hamar Telefon: 62 51 76 10 Faks: 62 51 76 01 E-mail: luna@hihm.no SPØRRESKJEMA Dette spørreskjemaet

Detaljer

Geir Gulliksen Historie om et ekteskap. Roman

Geir Gulliksen Historie om et ekteskap. Roman Geir Gulliksen Historie om et ekteskap Roman Om forfatteren: Geir Gulliksen er forfatter og forlegger. Han har skrevet dikt, skuespill, essays og barnebøker. Blant de seneste bøkene hans er de kritikerroste

Detaljer

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år.

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Preken Maria budskapsdag 22. mars 2015 Kapellan Elisabeth Lund Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Hun bodde nok fortsatt hjemme hos foreldrene

Detaljer

mystiske med ørkenen og det som finner sted der.

mystiske med ørkenen og det som finner sted der. DEN STORE FAMILIEN TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: Gud er med sitt folk (1. Mos. 12 15,24) Hellig historie Kjernepresentasjon Om materiellet Plassering: hyllene med hellig historie Elementer: ørkenboks

Detaljer

Akademiet Privatistskole

Akademiet Privatistskole Akademiet Privatistskole bedre karakterer eller pengene tilbake! Ønsker du å forbedre karakterene fra videregående skole? Vi i Akademiet har så stor tro på vårt pedagogiske opplegg at vi garanterer deg

Detaljer

Førskolebarnets matematikk-kunnskaper

Førskolebarnets matematikk-kunnskaper Førskolebarnets matematikk-kunnskaper Vad kan förskolebarn om tal? Hur löser de problem? Lärarstuderande Grethe Midtgård, Bergen, berättar om Marit, 6 år och hennes sätt att hantera situationer med matematik.

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

Veiledning som treffer?

Veiledning som treffer? Veiledning som treffer? - Erfaringer fra casestudier ved HiOA Greek & Jonsmoen, november 2012 Oppdrag: «[ ] fokus på tilrettelegging for fremmedspråklige og fremmedkulturelle i høyere utdanning». 1 Studie

Detaljer

EIGENGRAU av Penelope Skinner

EIGENGRAU av Penelope Skinner EIGENGRAU av Penelope Skinner Scene for en mann og en kvinne. Manus ligger på NSKI sine sider, men kan også fåes kjøpt på www.adlibris.com Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet.

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman Scene for mann og kvinne. Manus ligger på NSKI sine hjemmesider. Dette er historien om foreldrene til Ingmar Bergman. Henrik er en fattig, nyutdannet prest som har forelsket

Detaljer