Sørum kommune Grunnskoleseksjonen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Sørum kommune Grunnskoleseksjonen"

Transkript

1 Sørum kommune Grunnskoleseksjonen Søknad til Skoleeierprisen 2009

2 1 Innledning Kort begrunnelse for søknaden Kvalitetsarbeid i Sørum kommune Utvalgt dokumentasjon av innsatsområder og utviklingstrekk/resultater innenfor perioden som skal underbygge kriteriene Kriterie Helhetlig barnehage og skoleutvikling i Sørum Lesing og skriving Matematikk IKT Den kulturelle skolesekken Lokalt læreplanarbeid og mappevurdering Barn og unge med annen språkbakgrunn enn norsk Forebyggende arbeid Utdanningsvalg Skolefritidsordningen Nytenkning, læringsutbytte og skolemiljø Resultater Kriterie Kvalitetssystemet Politiske prioriteringer i Sørum kommune Kriterie Planer for mobbing, vold og rasisme Oppfølging av elever og klassemiljø Barn og unges kommunestyre BUKS Rus-, volds- og kriminalitetsforebyggende arbeid Fysisk skolemiljø Kriterie Kompetansekartlegging Kompetanseløftet Prosjekt i samarbeid med nabokommunene og HiO Master i skoleledelse Kompetansetiltak for lærere, etter- og videreutdanning Rekrutteringsmodell Skoleledermøter Lønnspolitiske retningslinjer Senior politikk Systematisk samarbeid med Utdanningsforbundet Sluttord Dokumentasjon

3 1 Innledning Sørum kommune har over lang tid drevet et målrettet og systematisk arbeid med skole og opplæring; både når det gjelder det pedagogiske, det psykososiale og det fysiske, for å heve kvalitet og resultater. Vi har i denne søknaden tatt med et utvalg av smått og stort for å belyse flere sider av, og sammenhengen i vårt utviklingsarbeid. Vi ønsker gjennom denne søknaden å speile at Sørum kommunes visjon, den gode kommune også gjelder Sørum som den gode skoleeier. Sørum kommune har arbeidet målrettet og systematisk innen alle prisens fire kriterier. I tillegg mener vi å ha utmerket oss særlig innenfor to av dem: - Helhetlig barnehage- og skoleutvikling (kriterium 1) - Kompetanseutvikling digitale ferdigheter (kriterium 4) Dette er to arbeidsområder vi ønsker å fremheve spesielt, og som har skapt engasjement og begeistring på alle skolene. Dokumentasjonen viser en forbedring i resultatene i perioden Vi mener derav å kunne trekke en slutning om at systematisk og målrettet innsats og arbeid nytter, og at vilje og samarbeid i alle ledd er det som skal til for å kunne løfte skolen og dens kvalitet og resultater. 3

4 1.1 Kort begrunnelse for søknaden Sørum kommune har i perioden arbeidet målrettet og systematisk med å forbedre elevenes læringsutbytte. Perioden har vært preget av omstilling og utprøving av nye arbeidsmåter og pedagogiske verktøy i skolen. Dette har sammenheng med innføring av Læreplanen for Kunnskapsløftet i 2006 og de føringene og forpliktelsene som ligger i Læringsplakaten, men også i skoleeiers vilje til å etterspørre analysearbeid og tiltak for å kunne drive kvalitetsheving og bedring av resultater. Vi mener å kunne dokumentere at Sørum kommune som skoleeier har gjort et fremragende arbeid innenfor alle kriteriene som ligger til grunn for søknaden om Skoleeierprisen 2009, men velger å vektlegge arbeidet med å stimulere skolene til pedagogisk utviklingsarbeid som fremmer tilpasset opplæring og bidrar til å øke elevenes lyst og evne til å lære. Dette begrunner vi med de resultatene vi har oppnådd på nasjonale prøver, eksamen, elevtilfredshet og med at Melvold ungdomsskole ble demonstrasjonsskole i perioden. Sørum kommune ble i tillegg nominert til Kvalitetskommune på området Opplæring i Kvalitetsarbeid i Sørum kommune Sørum - Den Gode Kommune er, og skal være vår styrende visjon for utviklingen av lokalsamfunnet Sørum. Visjonen representerer den ambisjon som både politikere og medarbeidere i kommunen har forpliktet seg til å realisere. Gode samfunn i det 21. århundre vil være preget av positive relasjoner mellom mennesker forankret i stabile nettverk, positiv tilhørighet og identitet, og en positiv bærekraftig utvikling. Dette samfunnet skapes i samhandling mellom de mennesker som bor og arbeider i kommunen. Innledningen til kommuneplanen viser at Sørum kommune er en kommune hvor det jobbes helhetlig og langsiktig med kvalitet i alle ledd. Det legges ned en systematisk og målrettet innsats for at barn og unge i Sørum skal ha like muligheter til å realisere sine ønsker og drømmer om egen framtid i jobb og fritid. De skal ha mot, ferdigheter og kunnskaper til å medvirke til en ønsket utvikling av samfunnet i framtiden. Sørum kommune har utviklet et helhetlig kvalitetssystem for sine tjenester og er sertifisert etter NS-EN ISO 9001:2008. De viktigste kjerneprosessene for virksomheten er beskrevet i systemet. Det sikrer at de riktige tingene blir gjort til rett tid på riktig måte. Samtidig er det en kultur for medbestemmelse og medvirkning i kommunen. Kvalitetssystemet har klageordning for innbyggerne og system for ansatte til å melde forslag og avvik på ting som kunne vært gjort bedre eller på en annen måte. Det arrangeres folkemøter om blant annet skoleutbygging, og Sørum kommune har gjennomført flere store bruker- og innbyggerundersøkelser for samtlige tjenesteområder. Det legges vekt på reell medvirkning og medbestemmelse ved at ansattes organisasjoner er med i styringsgrupper i prosjekter og ellers på formelle og uformelle samarbeidsarenaer. Foreldrene medvirker i samarbeidsutvalg og FAU på skolene og det arrangeres møter i skolekretsene. Elevene er aktive i elevråd, skolemiljøutvalg og i Barn og unges kommunestyre BUKS. 4

5 1.2.1 Presentasjon av grunnskolene i Sørum kommune Sørum kommune har åtte grunnskoler; Seks barneskoler med skolefritidsordning og to ungdomsskoler. Kommunen er også vertskommune for en interkommunal spesialskole med trinn, Skåningsrud skole og ressurssenter, som har elever fra eierkommunene Sørum, Nes og Auskog-Høland i tillegg til gjesteplasser fra andre kommuner. Sørum kommune er inndelt i seksjoner. Grunnskoleseksjonen har ansvar for grunnskolene, Skåningsrud skole og ressurssenter, voksenopplæringen og PP-tjenesten. Kommunestyret har overordnet ansvar som skoleeier. Oppvekstutvalget er delegert myndighet til å fatte vedtak innenfor Opplæringslovens område. Antall elever Skole Elevtall Frogner Vesterskaun Sørum Sørumsand Haugtun Fjuk Sum barnetrinn Melvold Bingsfoss Sum u.trinn Totalt Kommentar: Samlet elevtall har økt med 2,9 % fra 2005 til Det er store variasjoner fra skole til skole. Skåningsrud skole og ressurssenter, antall elever Plasser i.h.t. vedtektene Aurskog Høland Nes Sørum Andre Sum

6 1.3 Utvalgt dokumentasjon av innsatsområder og utviklingstrekk/resultater innenfor perioden som skal underbygge kriteriene Vi har i søknaden valgt å legge inn eksempler fra tilgjengelig dokumentasjon underveis i søknaden for å underbygge vår framstilling av Sørum kommune som skoleeier. I tilegg vil vi liste opp dokumentasjon vi har vist til i søknaden på siste side under dokumentasjon. Dokumentene vil så langt det er mulig bli sortert etter hvilke kriterier de er ment å bekrefte. 2 Kriterie 1 Skoler i Sørum kommune stimuleres til pedagogisk utviklingsarbeid som fremmer tilpasset opplæring og bidrar til å øke elevenes lyst og evne til å lære. Dette gjenspeiles i læringsresultatene slik de framgår av nasjonale og lokale prøver, eksamen, elevundersøkelsen, kartlegginger og brukerundersøkelser. 2.1 Helhetlig barnehage og skoleutvikling i Sørum Sørum kommune har bred og god erfaring med trepartssamarbeid. Våren 2007 ble det derfor søkt om deltakelse i Kvalitetskommune-samarbeidet i regi av KS. Helhetlig barnehage- og skoleutvikling i Sørum er et av to områder kommunen har deltatt med. Dette arbeidet har som målsetting å definere felles verdigrunnlag og bygge felles kultur for læring i barnehage og skole, samt sikre et helhetlig læringsløp. Arbeidet er organisert som prosjekt og er planlagt videre som drift etter endt prosjektperiode. Styringsgruppa for dette arbeidet er sammensatt av ledere, politikere og tillitsvalgte i Sørum kommune. Firmaet Ringer i Vann leverer tiltak for kompetanseutvikling knyttet til prosjektet. Prosjektet har også arbeidsgrupper, samt ressurspersoner på hver skole som sammen med skoleledelsen sørger for framdrift og at milepælsplanene følges. Våren 2007, ved oppstart av arbeidet, ble det holdt en motivasjonsdag for virksomhetsledere og enhetsledere, hvor prosessveilederne presenterte seg med bilder fra barnehager og skoler i New Zealand. Alle ansatte i skoler, barnehager og SFO hadde felles planleggingsdag 2. januar med oppstart av prosjektet. Tema for dagen var Flaks Uflaks eller lærende organisasjon?. Alle skoler, samt de fleste barnehagene har gjennomført 2 dagers virksomhetsanalyser under veiledning av firmaet Ringer i Vann. Prosjektet skal gå over 3 år og har til nå bl.a. gitt skolene gode verktøy for å vurdere egen praksis og å drive utviklingsarbeid i egen virksomhet. Det utarbeides også ulike kommunale standarder for bruk i barnehage og skole. Avslutning med ferdigstilling av kvalitetsprosess er satt til 31.juli

7 2.2 Lesing og skriving Internasjonale undersøkelser som PISA (Programme for International Student Assessment) og PIRLS (Progress in International Reading Literacy Studies) viser at Norge har for dårlige resultater i bl.a. lesing. Egne undersøkelser i Sørum kommune så langt tilbake som 2003, viste at elevene i Sørum skolene hadde for dårlige leseferdigheter. Det ble opprettet et prosjekt Les og skriv- Læringsutbytte i 2003, med vekt på lese- og skriveutvikling. Målsettingen var todelt med effektmål for konkrete og målbare forbedringer i elevenes leseresultat, og resultatmål hvor sluttproduktet skulle være en kommunal handlingsplan for lese og skriveutviklingen i grunnskolen. Handlingsplanen som ble utarbeidet inneholder kommunale retningslinjer for lese- og skriveopplæringen i grunnskolen i Sørum. Gjennomføringen av planen blir sett i sammenheng med statlige kompetansemidler. Kr ,- ble fordelt på tre lærere for videreutdanning i norsk med vekt på begynneropplæring i Det ble opprettet et veiledningsnettverk av lærere i grunnskolen og en ressurslærer, også kalt Jul til Jul lærer etter nettverksmodellen som ble kalt Jul til jul modellen. Oppvekstutvalget tildelte i 2007 kr til styrking av lese-/skriveinnlæring på 1-4. årstrinn. Politikerne var opptatt av at pengene skulle brukes til gjennomføring av Jul til jul modellen. Modellen ble evaluert i 2008 og driftes nå videre på skolenivå. Som en del av kompetanseløftet fikk skolelederne innføring i bruk av leseutviklingsskjema (LUS) våren Høsten 2007 var virksomhetslederne på studietur i Stockholm hvor LUS var tema. Det var lagt inn både forelesning med Lars Lagheim og skolebesøk på skoler som hadde tatt i bruk metodikken. Skolering av LUS instruktør og innføring av LUS metodikken på skolene i Sørum står på planen for Alle skoler har fokus på LUS, og det arbeides nå for å få LUS og veiledet lesing i drift. Kunnskapsløftets definisjon av grunnleggende ferdigheter: Å kunne uttrykke seg muntlig, å kunne uttrykke seg skriftlig, å kunne lese, å kunne regne og å kunne bruke digitale verktøy lå til grunn da Oppvekstutvalget i samme møte vedtok å tildele kr for å innføre et felles biblioteksystem for skolene og folkebiblioteket i Sørum kommune. Begrunnelsen for politikernes vedtak var at skolebibliotekets funksjon går ut over det å være en boksamling med bøker som er tilpasset den enkelte elevs leseutvikling. I tillegg til å være en arena for læring skal biblioteket være et informasjons- og kunnskapssenter som kan favne alle typer læremidler og ulike typer informasjon. For å få skolebiblioteket til å bli et hjerte i skolen trengs det systematisk satsing over flere år. Å innføre et felles biblioteksystem for skolene og folkebiblioteket vil være et viktig steg på veien. Det oppfordres også til å tenke Lus og leseutvikling i organisering av skolebiblioteket. 2.3 Matematikk Internasjonale undersøkelser som PISA (Programme for International Student Assessment) og TIMSS (Trends in International Mathematics and Science Studies) viser at Norge har for dårlige resultater i matematikk og naturfag og at realfagene har en svak stilling i norsk skole. 7

8 På denne bakgrunn ble det i 2005 satt søkelys på overgangen fra barnetrinnet til ungdomstrinnet i Sørum, og prosjektet Helhet og sammenheng barne- og ungdomsskole igangsatt. Innholdet og mandatet her var å lage halvårsplaner i matematikk for 7. og 8. årstrinn som ivaretar et helhetlig læringsløp og bidrar til forventingsavklaring mellom barnetrinn og ungdomstrinn. Prosjektet har resultert i at det er laget en kartleggingsprøve som gjennomføres på slutten av 7.årstrinn. Det er også laget prosedyrer for å ivareta informasjonsflyt om resultatene av denne kartleggingen mellom barne- og ungdomstrinn for å kunne drive en best mulig tilpasset opplæring. Læringsplattformen It s learning brukes også inn i faget. På bakgrunn av kommunens arbeid med innføring av Læreplanen Kunnskapsløftet vedtok Kommunestyret i Handlingsprogram med økonomiplan at Tilpasset opplæring og matematikk skulle inngå i grunnskoleseksjonens fokusområder. Det ble da opprettet et prosjekt for tilpasset opplæring i matematikk Regn, lek og lær. Prosjektet har målsettinger både for skolene, SFO og for PPT. Torshov kompetansesenter har vært ekstern samarbeidspartner. Et av tiltakene i tiltaksplanen Et felles løft for realfagene. ( Tiltaksplan 2006 Kunnskapsdepartementet) for å styrke realfagene i barnehage og grunnopplæringen, var å styrke utstyrssituasjonen i realfag. Et matematikkrom eller matematek er et møtested for alle som er interessert i å arbeide med laborativt matematikkutstyr. Her skal det finnes forskjellige typer utstyr og forslag til aktiviteter tilpasset alle trinn, fra barnehage til videregående skole. Et matematikkrom har ambisjoner om å inspirere til mer elevaktiv matematikkundervisning. Politikerne i Oppvekstutvalget i Sørum ønsket at skolene skulle kunne utstyre et slikt rom. De bevilget i 2007 kr til formålet. Disse pengene ble fordelt mellom Bingsfoss ungdomsskole og Sørum skole. Sørum skole fikk bevilgningene for ytterligere å kunne styrke sin satsing på matematikkfaget (Prosjektet Regn, lek og lær ). Frogner skole har etablert matematikkrom for egne midler. Arbeidet med styrking av realfagsferdigheter er også et høyt prioritert område i det videre arbeidet i Sørum. Det arbeides nå for å bedre opplæringene og resultatene innen realfag blant barn og unge i barnehage og skole i Sørum gjennom et eget prosjekt. Det er bevilget 2 millioner kroner fra Kommunestyret øremerket dette arbeidet. 2.4 IKT Det strategiske arbeidet med IKT i Sørum kommune har som visjon: Den elektroniske kommunen. Visjonen er brutt ned til mål for grunnskolen i Sørum: Grunnskolen i Sørum kommune skal bruke IKT i undervisningen slik at det kan skapes en elektronisk framtidsrettet læringsarena hvor elevenes individuelle kompetansebehov imøtekommes. Det skal skapes en dynamisk overgang mellom de forskjellige klassetrinn og skoleslag. Å kunne bruke digitale verktøy er en grunnleggende ferdighet i alle fag i skolen. I Læreplanverket for Kunnskapsløftet er det for hvert fag beskrevet hvordan denne ferdigheten 8

9 er integrert i kompetansemålene og hvordan den skal bidra til og være en del av fagkompetansen. På denne bakgrunn har Sørum kommune initiert flere utviklingsarbeid innen området IKT Digital skole og barnehageutvikling i Sørum DUSØR Dette er tittelen på hovedprosjektet i dette arbeidet som hadde sin oppstart våren 2004, organisert som et samarbeidsprosjekt mellom barnehageseksjonen og grunnskoleseksjonen i Sørum med Sørumsand videregående skole som ekstern samarbeidspartner. Målsetningen med prosjektet var: Å skape et helhetlig læringsløp som ivaretar overganger mellom de ulike skoleslag og faser i oppveksten, fra barnehage til videregående opplæring og yrkesaktivitet. Innføre læringsplattformen It s learning Fylle lagringsløsningen fra Glommaprosjektet med innhold. Hovedprosjektet støtter tre andre prosjekter: Digital møteplass for barnehage og barneskole (overgang barnehage - barneskole). Prosjektet startet våren 2004 som et samarbeidsprosjekt mellom barnehageseksjonen og grunnskoleseksjonen i Sørum med It s learning/ HiO som ekstern samarbeidspart. Prosjektet har hatt fokus på livslang læring og sikret sammenhengen mellom Rammeplanen og Kunnskapsløftet. Målsettingen som var å innføre et felles digitalt møtested for pedagogiske ledere i barnehagen og på barneskolens laveste trinn er oppnådd ved prosjektslutt Prosjektet videreføres for å oppnå at møtestedet brukes til utveksling av erfaringer og ideer Helhetlig sammenheng barne- og ungdomsskole. Prosjektet er beskrevet under matematikkprosjekter. Prosjektet skulle blant annet vurdere bruk av læringsplattformen It s learning inn i faget. Denne delen i prosjektet videreføres Interkommunalt samarbeid (overgang ungdomsskole videregående skole) DUSØR GRUVI. Prosjektet startet våren 2005 med bakgrunn i St.meld.30 ( ) Kultur for læring. Reformen vektla digital kompetanse og helhetlig læringsløp fra grunnskole til videregående skole. Målsettingen for prosjektet var å ha etablert helhetlige læringsløp i 1-3 fag mellom ungdomsskolene i Sørum og Sørumsand videregående skole ved hjelp av digital læringsplattform skoleåret 2005/06. Prosjektet hadde et vellykket forløp og en ble enige om å videreføre DUSØR GRUVI, som et samarbeidsprosjekt mellom kommunene Aurskog- Høland, Fet og Sørum og de videregående skolene Sørumsand og Bjørkelangen. Prosjektet ble døpt om til E13. Mens DUSØR GRUVI hadde fokus på norsk, matematikk og engelsk vil E13 ha fokus på faget Utdanningsvalg. 9

10 E13 Navnet på dette prosjektet har dobbel betydning. Skiltformen skal si noe om at det er veien til noe. E = Elektronisk, 13 = det 13-årige læringsløpet. Mandat Prosjektet skal bidra til samarbeid på tvers av kommunegrensene og skoleslagene med spesiell fokus på overgangene. Innholdet i prosjektet skal oppleves som nyttig for elever og lærere som skal bruke det Det fokuseres på å finne ut hva lærere i ungdomsskolen og lærere i videregående trenger å samarbeide om Prosjektet knyttes til faget Utdanningsvalg og bruk av digitale mapper i læringsplattformen It's learning: 1. Hver elev har arbeidsmappe og utvalgsmappe i faget (bruke mappevurdering i It's learning). 2. Mappene tas med videre til videregående skole når elevene starter her og kan brukes videre i elevens karriereveiledning I forhold til elevenes valg av teoretisk eller praktisk matematikk i videregående skole trenger elevene god kjennskap til T-matte og P-matte før søkning til vgs. Dette kan inngå som en del av prosjektet. Ved implementering av prosjektet arrangeres fysiske møter med informasjon/opplæring kombinert med digitale møtesteder Fagsystemet må inneholde en logg som sporer alle pålogginger til systemet. Det skal være en grunn for å søke denne informasjonen FEIDE FEIDE er tatt med i kommunens strategiske IKT-plan og i Strategisk IKT-plan for Grunnskoleseksjonen. FEIDE er en nasjonal identitetsforvaltning for utdanningssektoren og et integrasjons- og informasjonssikkerhetsprosjekt. FEIDE er et konsept som går ut på at hver bruker i skoleverket (lærer og elev) får ett brukernavn/passord som kan brukes i hele utdanningssektoren ( en kode i mitt hode ). Dette vil omhandle ressurser som kommunens nettverk, digital lærningsplattform, digitale læringsressurser, digital eksamen, nasjonale prøver med mer. 10

11 Innføringen av FEIDE medfører at skoleeier må få på plass et IKT-reglement for skolene. I tillegg må skoleeier kartlegge alle registre og tjenester som inneholder personinformasjon i skolene. Det må lages rutiner for innlegging og fjerning av personinformasjon fordi skoleeier er ansvarlig for å kvalitetssikre personinformasjonen. Gevinster ved å ta i bruk FEIDE: Enklere skolehverdag. Ett brukernavn og passord Enklere tilgang. Brukerne får kun en brukeridentitet til mange ressurser. For skoleeier gir dette lavere administrasjonskostnader og senket terskel for å innføre nye digitale tjenester i skolen. Bedre personvern. Vi får kontroll over personinformasjon i organisasjonen, hvor det registreres og hvor de ligger. (Personopplysningsloven 13) Alt forarbeid er gjort for å kunne rulle ut FEIDE på alle skoler i kommunen. Arbeid og framdrift er beskrevet i Strategisk IKT-plan for Grunnskoleseksjonen. 2.5 Den kulturelle skolesekken Sørum kommune satte kultur og skole på dagsorden i Da kom det i gang et samarbeid mellom kulturseksjonen og grunnskoleseksjonen om den kulturelle skolesekken i Sørum. Planen som ble utarbeidet på bakgrunn av føringer i L97 er senere tilpasset målsettinger i LK06. Visjon for den Kulturelle skolesekken i Sørum er Den gode opplevelse. Dette er en lokal kulturplan. Den inneholder en obligatorisk del som sikrer at alle skolebarn i Sørum får oppleve noen kulturelle aktiviteter slik at de har en kulturell bakgrunn i erfaringssekken når de går ut av grunnskolen. Den kulturelle skolesekken i Sørum inneholder mange spennende lokale prosjekter og arrangementer tilpasset de ulike årstrinn, i tillegg til abonnementsordninger, se utfyllende plan og informasjon på n/kulturell_skolesekk/ 2.6 Lokalt læreplanarbeid og mappevurdering Arbeidet med lokale læreplaner har vært organisert som et samarbeid mellom barneskolene og mellom ungdomsskolene. Det er utarbeidet planer i basisfagene. Dette er et kontinuerlig arbeid hvor en hele tiden vurderer bruksverdien av planene opp mot skolenes praksis. Virksomhetslederne var på inspirasjonstur til Bårslöv skole i Helsingborg høsten Målet for skolebesøket var å få innblikk i hvordan lokalt læreplanarbeid, målark og mappevurdering heger sammen. Skolebesøket var vellykket og førte til ny giv i arbeidet med lokale læreplaner og periodeplanen og dens innhold. Vurdering er også blitt en del av dette arbeidet. 2.7 Barn og unge med annen språkbakgrunn enn norsk Vi har sett en økning i andel barn og unge med annen språkbakgrunn enn norsk som blir bosatt i Sørum kommune de siste årene. Dette har medført et stort forbedrings- og kvalitetssikringsarbeid på området. Det ble i dette arbeidet avdekket for lite samarbeid på tvers av etater i kommunen når det gjaldt disse barna/elevene. Våren 2007 ble det opprettet et prosjekt som skulle ta fatt i de utfordringene som følger med barn som ikke kan norsk når de starter på norsk skole. Det ble tilsatt prosjektleder i 40% stilling fra Prosjektet har bl.a. resultert i en kommunal veileder for arbeid med 11

12 minoritetsspråklige barn i barnehage og skole. Prosjektet er nå avsluttet og innlemmet i skolens drift. I forlengelsen av dette ser vi at skolene finner gode løsninger på utfordringer denne elevgruppa gir. Saksbehandlingen blir gjort riktig fra første dag, elevene får den undervisninga de har behov for og krav på og lærerne blir tryggere i sin rolle. 2.8 Forebyggende arbeid Alle seksjoner i Sørum kommune jobber forebyggende. Som kjent er det mest effektivt å jobbe tverrsektorielt og tverrfaglig om tiltak som skal virke forebyggende. På den måten kan en slå sammen og utnytte ressurser og personer og iverksette ideer en ikke greier alene. Forum for forebygging (FFF) er et møtested for seksjonsledere hvor barnehage, barnevern, grunnskole, helse/sosial og kultur jobber sammen om tiltak for barn og unge i Sørum. Arbeidsområdene har i løpet av den tiden FFF har vært i drift vært omfattende og oppgavene har vært mangfoldige De Utrolige Årene Dette er et arbeid med foreldreveiledning etter metodene til Webster-Stratton organisert som prosjekt i Sørum kommune. Målsettingen var å styrke foreldrekompetansen hos familier i Sørum, styrke familien som system og øke forståelsen for nettverk som viktig ressurs i barns oppvekst. Det var også et mål å styrke det tverrfaglige arbeidet fordi to personer fra ulike seksjoner skulle drive familiegruppene sammen. Da prosjektperioden var over hadde prosjektdeltagerne planlagt og gjennomført flere kurs for foreldre med barn i alderen 2-8 år. Konseptet som ble utarbeidet av FFF viste seg å være svært vellykket og er nå lagt inn i daglig drift. Det ble også besluttet å ta i bruk skoledelen av dette programmet i en av skolene skoleåret Nærmiljøgrupper (Frogner, Sørum og Blaker) Sørum kommune i Akershus: Sørum er nominert på grunn av sitt arbeid med en helhetlig utvikling i barnehage og skole. Spesielt berømmes Sørum for å ha klart å involvere foreldrene i barnas læringsarbeid! (Kommunal- og regionaldepartementets uttalelse i forbindelse med nominasjonen til Kvalitetskommuneprisen). I Sørum har vi ivaretatt overgangen mellom barnehage og skole i Foreldreskolen. De første møtene/ skoletimene finner sted alt mens foreldrene har barn i barnehage (ikke begynt på skolen). På denne måten kan vi møte foreldrenes spørsmål både før skolestart og i forbindelse med skolestart. (se film om Foreldreskolen her) Foreldreskolen i Sørum var en ide som ble født i nærmiljøgruppe Sørum i Skolen skal jf Opplæringsloven arbeide med det sosiale livet i klassen/gruppene. Et godt sosialt miljø er en forutseting for at barn og unge lærer. Forskning viser at barn som går i grupper hvor foreldrene kjenner hverandre, presterer bedre både faglig og sosialt. Hjem og skole må samarbeide om det sosiale livet i skolen. Nærmiljøgruppene mener derfor at dette er en viktig oppgave å ivareta. 12

13 Barnepassordning har vært en viktig del av foreldreskolene i Sørum. Mens mamma og pappa sitter på skolebenken, ivaretas barna av ansatte fra skolene, barnehagene og ungdommer fra vår egen barnevaktordning. Foreldrene kan begge få konsentrere seg om livet som skolestartere, mens de vet at barna blir ivaretatt. Barna blir kjent med kommende medelever, og de får møte voksne som jobber på skolen, og ikke minst andre barns foreldre, i god tid før skolestart. Dette er med på å trygge både de små og de store skolestarterne, samt gi dem et godt utgangspunkt for samhold. Skoleåret 2008/ 2009 begynte Nærmiljøgruppe Blaker sin foreldreskole. Her har målene vært å avklare foreldrenes forventninger til skolen og skolens forventninger til foreldrene. Foreldreskolen i Blaker har bygget på de samme prinsippene som overfor. I Sørum kommune er foreldreskolen nå etterspurt. Foreldreskolene har blitt et viktig forebyggende arbeid, samtidig som vi øker elevenes muligheter for læring. Nærmiljøgruppene evaluerer stadig praksis og ser på muligheter for å utvide og forbedre tilbudet. Nærmiljøgruppa på Frogner ble startet i Tiltakene nærmiljøgruppa satset på var Ungdommens helsestasjon på Frogner, svømming og frokost på Melvold Ungdomsskole og tilbud i MC- stallen ungdomsavdeling/ ungdomsklubb. Tilbudene i Nærmiljøgruppa på Frogner har truffet målgruppa som er barn og ungdom som ikke har tilhørighet i andre faste fritidsaktiviteter. Foreldreskole med forelesninger for foreldre på kveldstid ble startet på Vesterskaun skole våren Nærmiljøgrupper er et arbeid og en organisering initiert av FFF, og består av styrere, rektorer, helsefremmende arbeid og SLT koordinator i hvert nærmiljø. Mandatet er å skape gode oppvekstvilkår for barn og unge i nærområdene SLT- modellen Samordning av Lokale kriminalitetsforebyggende Tiltak (SLT) er en modell for samordning, ikke et aktivitetsprogram. SLT har barn og unge som sin viktigste målgruppe, både enkeltindivid og grupper. Målet er å få mer effekt ut av allerede igangsatte tiltak, identifisere problemområder og utfordringer i forhold til barn og unge i faresonen og iverksette nye tiltak. Sørum kommune har tilsatt SLT koordinator som også er sekretær for FFF. SLT koordinatorene er en viktig inspirator og pådriver i det forebyggende arbeidet for barn og unge i Sørum kommune. 2.9 Utdanningsvalg Ved behandlingen av St.meld.nr 30 ( ) Kultur for læring sluttet Stortinget seg til å innføre programfag til valg som et nytt fag på ungdomstrinnet. Faget har etter hvert skiftet navn til Utdanningsvalg. En sluttet seg til departementets vurdering om at innføring av faget kan knytte grunnskole og videregående opplæring tettere sammen og bidra til en mer tilpasset opplæring for den enkelte. I perioden fra Kunnskapsløftet ble innført i skoleåret og fram til skoleåret skulle det gjennomføres en systematisk utprøving av faget innenfor rammene av "skolenes og elevenes valg." I perioden med utprøving har eier av grunnskolen hatt ansvar for 13

14 at det blir utarbeidet læreplaner for Utdanningsvalg etter retningslinjer omtalt i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Høsten 2005 ble det avholdt et møte mellom Sørum kommune, Aurskog-Høland kommune, Fet kommune og Kjelle, Bjørkelangen og Sørumsand videregående skoler. Kommunene var representert ved rådmennene. Skolene var representert ved rektorene. Tema på møtet var: Hvordan kan de tre kommunene og de tre skolene samarbeide for å styrke kvaliteten på elevenes læringsarbeid sett i lys av det 13 årige løp og Kunnskapsløftets intensjoner. Programfag til valg/ Utdanningsvalg var det første prosjektet samarbeidspartene ble enige om å prøve ut. De tre videregående skolene dekker alle programfag bortsett fra musikk, dans og drama. Det ble søkt om prosjektmidler fra Akershus fylkeskommune. Prosjektet ble tildelt kr Midlene utbetales til Sørumsand videregående skole som også rapporterer til Fylkeskommunen på prosjektet. På denne bakgrunn har Sørum kommune samarbeidet med de tre videregående skolene Sørumsand, Kjelle og Bjørkelangen og kommunene Aurskog-Høland og Fet om planer og gjennomføring av faget. Prosjektgruppa har bestått av rådgiverne på de videregående skolene og ungdomsskolene. Styringsgruppa har bestått av rektorene på de videregående skolene og skolefaglige ansvarlige i kommunene. Sørum kommune er representert med skolesjefen. Prosjektet er evaluert underveis og erfaringene en har gjort er positive. Målet har ikke vært å profilere skolene, men å gi en smakebit av utdanningsprogrammene. Arbeidet som gjøres og har blitt gjort så langt har ikke vært mulig for kommunen som skoleeier å gjøre alene. Se også Interkommunalt samarbeid, og E Skolefritidsordningen Skolefritidsordningen (SFO) i Sørum fikk god omtale i Forbrukerådets undersøkelser om skolefritidsordninger i Akershus: Da vi undersøkte nettsidene, fant vi noen som er riktig så gode. Blant annet Sørum kommune, som hadde en svært fyldig side for SFO med en A-Å-liste hvor du kan finne informasjon om «alt» - fra rutiner til sykdommer. Også på mat scorer Sørum høyt. Selv om vi i vår undersøkelse ikke har vurdert mattilbudet på SFO, har vi registrert at det varierer sterkt fra kommune til kommune, og fra skole til skole. Tilbudet kan bestå av alt fra ingenting eller litt frukt til varme måltider. På Sørum skole er det til og med buffet med varme og kalde retter. Bare i småkommunene Enebakk, Gjerdrum, Sørum og Aurskog-Høland er prisene for to søsken under barnehagens maksimalpris for to søsken, som er 3961 kroner i måneden. (Forbrukerrådet, Sørum kommune har deltatt i EffektiviseringsNettverk SFO sammen med kommunene Ullensaker, Nes, Fet, Nannestad, Eidsvoll, Asker, Aremark og Enebakk. Nettverket har vært drevet av Kommunenes Sentralforbund (KS). Tre av skolene i Sørum deltok i nettverket mens de andre skolene har bidratt med data til innsamlingen. Nettverket har drøftet og brukt informasjon som kan fortelle oss noe vesentlig om SFO: 14

15 Hvordan prioriterer vi/velger vi å bruke ressursene? Prioritering I hvilken grad dekker vi behovet for SFO i kommunen? Behovsdekning/Dekningsgrad I hvilken grad utnytter vi ressursene på en best mulig måte? Produktivitet Hvordan påvirker vår praksis prioriteringene, behovsdekningen og ressursutnyttelsen? 2.11 Nytenkning, læringsutbytte og skolemiljø Systematisk arbeid med oppfølging av læringsutbytte og skolemiljø, samt pedagogisk kreativitet og tydelig ledelse er aktuelle områder innen skolene i Sørum. Skolene har arbeidet godt og systematisk innen disse områdene. Melvold ungdomsskole ble utnevnt til demonstrasjonsskole i Demonstrasjonsskolene for ble valgt med bakgrunn i at de hadde utmerket seg med systematisk arbeid på følgende områder: Pedagogisk kreativitet og nytenkning Systematisk oppfølging av læringsutbytte Systematisk arbeid for et trygt skolemiljø God og tydelig skoleledelse I omtalen av skolen som demonstrasjonsskole heter det: Skolen har vært en foregangsskole når det gjelder å bryte opp rammer og strukturer som kjennetegner regelstyrte organisasjoner, bl.a. gjennom avvik fra gjeldende arbeidstidsordninger og leseplikter. Skolen utmerker seg ved elevvennlig fokus, og dette gjennomsyrer alle tiltak innenfor metodebruk og læringsstrategier, læringsutbytte og utvikling av skolemiljøet. Det vises til økt elevansvar, mange trivselstiltak og en kontinuerlig satsing på kvalitetsforbedring av tilpasset opplæring. Det er utviklet svært gode systemer for intern og ekstern skolevurdering, bl.a. gjennom deltakelse i ulike evalueringsnettverk. Skolen kan dokumentere gode resultater, både innenfor fag (ved bruk av nye prøveformer) og innen områdene kultur (kulturhjulet) og friluft (friluftshjulet) Resultater Sørum kommune har over lang tid drevet et målrettet og systematisk arbeid med skole og opplæring; både når det gjelder det pedagogiske, det psykososiale og det fysiske. Målet med dette arbeidet har hele tiden vært å heve kvalitet og resultater. Dokumentasjonen viser en forbedring i resultatene i perioden Vi mener derav å kunne trekke en slutning om at systematisk og målrettet innsats over tid nytter, og at vilje og samarbeid i alle ledd er det som skal til for å kunne løfte skolen og dens resultater Nasjonale prøver 2007/2008 og 2008/2009 Det har foregått en solid satsing over tid på lesing, skriving, regning og digitale ferdigheter i grunnskolen i Sørum, både innen ulike prosjekter og i seksjonens og den enkelte skoles 15

16 satsing og kontinuerlige utviklingsarbeid. I tillegg drives det et godt og målrettet arbeid i engelskfaget. Dette mener vi å se igjen i solide læringsresultater for elevene. 5. trinn Resultatene presenteres ved en skala med 3 mestringsnivåer på 5. trinn. Tabellene under viser gjennomsnittlig mestringsnivå. Engelsk Lesing Regning 2007/ / / / / /2009 Sørum 2,0 2,0 2,1 2,1 2,0 2,1 Aurskog- 1,9 1,9 1,9 1,9 1,9 1,8 Høland Fet 2,1 2,0 2,0 2,1 2,0 2,0 Nes 2,1 2,1 2,0 2,0 2,0 1,9 Bærum 2,3 2,3 2,3 2,4 2,3 2,3 Akershus 2,1 2,1 2,1 2,1 2,1 2,1 Nasjonalt 2,0 2,0 2,0 2,0 2,0 2,0 Kilde: www. utdanningsdirektoratet.no/skoleporten. 8. trinn Resultatene presenteres ved en skala med 5 mestringsnivåer på 8. trinn. Tabellen under viser gjennomsnittlig mestringsnivå. Engelsk Lesing Regning 2007/ / / / / /2009 Sørum 3,2 3,0 3,4 3,1 3,3 3,0 Aurskog- 3,1 2,7 3,5 2,9 3,1 3,1 Høland Fet 2,9 3,1 3,1 3,3 3,0 2,9 Nes 2,8 2,9 3,1 3,0 3,0 2,9 Bærum 3,5 3,5 3,6 3,6 3,7 3,6 Akershus 3,2 3,2 3,3 3,3 3,3 3,1 Nasjonalt 3,0 3,0 3,1 3,1 3,1 3,1 Kilde: www. utdanningsdirektoratet.no/skoleporten. Tabellen viser gjennomsnittlig mestringsnivå for skolene i Sørum. Engelsk Lesing Regning 5. trinn (3 2007/ / / / / /2009 mestr. nivåer) Fjuk skole 1,7 2,0 1,6 2,2 1,8 1,8 Frogner skole 2,0 2,2 2,0 2,0 1,8 2,2 Haugtun skole 1,6 1,7 2,1 1,9 2,3 1,3 Sørum skole 2,1 1,7 2,1 1,9 2,2 2,0 Sørumsand 2,1 2,1 2,2 2,1 2,1 2,1 skole Vesterskaun 2,0 2,1 2,1 2,2 2,2 2,2 skole 8. trinn (5 mestr. nivåer) Melvold 3,0 2,8 3,2 2,8 3,0 2,8 ungdomsskole Bingsfoss 3,3 3,1 3,5 3,3 3,4 3,1 16

17 ungdomsskole Kommentar: Sørum kommune ligger likt eller over landsgjennomsnittet på alle områder unntatt ett (diff. 0,1 regning 2008/2009). En skole er bedre enn gjennomsnittet i Akershus Gjennomsnittskarakterer i skriftlige fag ved avgangsprøva 2006, 2007, 2008 Overordnet mål for seksjonens ulike utviklingsområder og prosjekter har vært systematisk satsing for å bedre kvalitet og resultater. Flere av prosjektene har innbefattet overgangene mellom barnehage og skole og mellom barnetrinn og ungdomstrinn for å kunne gi en bedre tilpasset opplæring og for å kunne drive et effektivt og kontinuerlig læringsløp. Det har foregått, og foregår, en solid og målrettet satsing innen de ulike fag. God samhandling lærer elev, konstruktivt samarbeid mellom lærere og en god pedagogisk ledelse er viktige faktorer for å bedre elevresultatene. God kommunikasjon ses på som viktig for at eleven skal kjenne sine mål og kunne arbeide mot dem. År Utvalg Norsk hovedmål Norsk sidemål Matematikk Engelsk Hele landet 3,6 3,3 3,1 3,6 Akershus 3,6 3,2 3,2 3,7 Melvold ungdomsskole 3,4 3,2 3,0 3,3 Bingsfoss ungdomsskole 3,4 2,7 3,3 3,8 Hele landet Akershus Melvold ungdomsskole 3,0 3,6 3,3 3,4 Bingsfoss ungdomsskole 3,7 3,3 3,4 3,5 Hele landet 3,4 3,2 3,7 Akershus 3,4 3,4 3,8 Melvold ungdomsskole 3,2 3,2 3,4 Bingsfoss ungdomsskole 3,1 3,3 3,9 Både Bingsfoss og Melvold har gjort framskritt i tre av fire fag fra 2006 til Resultatene for 2008 ser ut til å sprike noe. For skoleåret er resultatene for skolene i Sørum på vei oppover Læringsmiljø Det har vært satset stort på skolebygg i kommunen (se 4.5 Fysisk skolemiljø). Dette har gjort at det fysiske ligger miljøet er godt ivaretatt. Det arbeides systematisk med det psykososiale miljøet (se 4.1 Planer for mobbing, vold og trusler, og 4.2 Oppfølging av elever og klassemiljø) hvor hver skole har en plan for dette arbeidet. Det arbeides kontinuerlige og forebyggende på området for å skape trivsel og motivasjon for læring. 17

18 Trivsel Elevdemokrati Fysisk læringsmiljø Mobbing på skolen Motivasjon Faglig veiledning Trivsel Elevdemokrati Fysisk læringsmiljø Mobbing på skolen Motivasjon Faglig veiledning Medbestemmelse Karriereveiledning Trivsel Elevdemokrati Fysisk læringsmiljø Mobbing på skolen Motivasjon Faglig veiledning Trivsel Motivasjon Læring Vurdering og veiledning Arbeidsmiljø Elevmedvirkning Medbestemmelse Karriereveiledning Læringsmiljø kommunenivå HELE LANDET 7. trinn 10. trinn 4,3 3,6 3,1 1,4 4,2 3,5 4,1 3,1 2,6 1,4 3,7 3,1 2,3 3,6 AKERSHUS 4,3 3,7 3,1 1,4 4,2 3,5 4,1 3,2 2,7 1,4 3,8 3,1 2,3 3,5 Aurskog/Høl and 4,5 4,0 3,2 1,3 4,3 3,6 4,1 3,4 2,2 1,4 3,9 2,9 2,4 3,4 Fet 4,4 3,6 3,0 1,3 4,3 3,5 4,1 3,0 2,6 1,5 3,9 4,8 2,2 3,6 Nes 4,2 3,9 3,4 1,4 4,1 3,8 4,2 2,9 2,7 1,4 3,6 3,3 2,3 3,6 Skedsmo 4,2 3,6 3,0 1,3 4,2 3,4 4,3 3,5 3,2 1,2 3,8 3,3 2,4 3,9 Sørum 4,4 3,9 3,4 1,3 4,3 3,7 4,2 3,2 2,8 1,3 3,9 3,2 2,2 3,3 Ullensaker 4,4 3,8 3,2 1,5 4,2 3,7 4,0 3,0 2,8 1,5 3,5 3,1 2,2 3,3 Kilde: utdanningsdirektoratet.no/skoleporten. Undersøkelsen er foretatt våren Poengskala går fra 1 til 5. Kommentar: På 7.trinn har Sørum kommune bedre resultat enn Akershus på 5 av 6 variabler. Dette er en ytterligere forbedring sammenliknet med resultatene fra På 10. trinn har Sørum kommune bedre resultat enn Akershus på 5 av 8 variabler. Dette er samme resultat på antall variabler som i Læringsmiljø skolenivå Sørumskolene 7. trinn 10. trinn Frogner 4,4 4,2 3,7 1,3 4,3 3,7 Vesterskaun 4,2 4,0 3,8 1,4 4,4 3,9 Sørum 4,7 4,2 4,1 1,3 4,6 4,3 Sørumsand 4,5 3,7 2,9 1,3 4,3 3,6 Haugtun 3,8 3,3 2,3 1,3 4,0 3,1 Fjuk 5,0 4,3 3,9 1,1 4,7 4,1 Melvold 4,2 3,1 2,4 1,2 4,0 3,2 2,5 3,6 18

19 Bingsfoss 4,2 3,2 3,0 1,4 3,8 3,1 2,1 3,1 Kilde: Kommentar: Beste resultat på h.h.v. 7. og 10. trinn har fete typer. 3 Kriterie 2 Systematisk oppfølging av skolenes vurderings- og utviklingsarbeid med konkrete tilbakemeldinger og lokale prioriteringer 3.1 Kvalitetssystemet Sørum kommune har utviklet et helhetlig kvalitetssystem for sine tjenester og er sertifisert etter NS-EN ISO 9004:2000. Kvalitetssystemet inneholder beskrivelser både for seksjonsovergripende prosesser og prosesser som foreksempel bare gjelder grunnskoleseksjonen. Prosessene beskriver hvordan de viktigste oppgavene i henhold til opplæringsloven og tilhørende forskrift skal praktiseres. Du finner også prosedyrer for samarbeid og planlegging i kvalitetssystemet. Det ligger ikke prosesser knyttet til undervisning i kvalitetssystemet Strategisk planlegging Det fullstendige balanseregnskapet (FBR) ligger som overordnet teoretisk modell for plansystemet i Sørum kommune. Kommunen har et sammenhengende planverk med mål og resultatstyring. Kommunens visjon, overordnede mål og verdier er felles forankring for kommunens arbeid. Det foretas hvert år Swot- analyser på alle nivå, kommune, seksjon og virksomhet. Disse analysene legger grunnlag for strategiske valg for kommunen, den enkelte virksomhet og avdeling, helt ned på klasse nivå. Skolene får opplæring i skolebasert vurdering og analyse av egne resultater. Den enkelte arbeidstaker legger egne personlige mål i forhold til de strategiske valgene skolen, seksjonen og kommunen gjør. Dette sikrer medvirkning og kvalitet i alle ledd. 19

20 Seksjonsleder og PPT_leder kommer på skolebesøk Årshjulet planprosessen- GSK Strategisk ledelse Årsbudsjett vedtatt i kommunestyret i desember Personlige arbeidsmål. Frist Rådmannens forslag til årsbudsjett ferdig Tertialrapport pr Virksomhetsplan ferdig Studietur til Bårdslöv skole i Helsingborg Oppstart av rullering av strategiske planer Arbeidet med årsbudsjettet starter Ordfører og rådmann kommer på personalmøte Lærende organisasjon Økonomiplanarbeidet starter Årsberetning, årsregnskap SWOT- analyse. Frist årige mål i kommuneplanen =Strategiske mål for kommunen og fokusområder for seksjonene= kvalitetsmål. Frist Felles ledermøte med bhg Rullering av strategiske planer som skal inn i handlingsprogrammet Utviklingssamtaler mellom seksjonsleder og virksomhetsledere. Arbeidet med personlige mål starter Rådmannens forslag til handlingsprogram med økonomiplan ferdig Ledermøte GSK onsdag Strategisk plan og rammebrev Tertialrapport pr Handlingsprogram med økonomiplan vedtatt i kommunestyret i juni Oversikt over kommunens mål, seksjonens fokusområder, måleparametere og tiltak i GSK som er felles for alle virksomhetene Sørum kommune Strategiske mål Sikre økonomisk handlefrihet ved et årlig overskudd på 2% Gjennomføre utviklingsarbeid som styrker tverrfaglig ressursutnyttelse og helhetlige tjenester Grunnskoleseksjonen Måleparameter Fokusområder Resultatindikator 2011 Utnytte økonomisk ramme fullt ut, +/- ikke over 1% Gjennomføre utviklingsarbeid som sikrer og styrker kvaliteten ved overgangene barnehage, barneskole, ungdomskole, videregående skole, voksenopplæring, utdanning og jobb. Budsjett og regnskap 2008 Elevresultater - RALF - REMA - Nasjonale prøver - Eksamen Felles tiltak Grunnskoleseksjonen Strategi og årsplan Oppfølging, kontroll og regulering av rammer Bruk av leseutviklingsskjema LUS Velge og lære opp, LUS instruktører (Bibliotek Lokale læreplaner) Helhetlig skole og barnehageutvikling i Sørum Gjennomføre prosjektet med virksomhetslederne Velge piloter.barn og unge med 20

Kompetanseplan 2009-2012 Kompetanse for kvalitet Strategi for kompetanseheving i grunnskole og voksenopplæring i Sørum

Kompetanseplan 2009-2012 Kompetanse for kvalitet Strategi for kompetanseheving i grunnskole og voksenopplæring i Sørum Kompetanseplan 2009-2012 Kompetanse for kvalitet Strategi for kompetanseheving i grunnskole og voksenopplæring i Sørum Utarbeidet av Grunnskoleseksjonen 1 Innledning Kompetanseheving er en nødvendig forutsetning

Detaljer

Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010

Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010 Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010 Kompetanseplan for lærere og skoleledere i grunnskolen skal ivareta nasjonale og kommunale satsingsområder i den hensikt

Detaljer

Prosjektplan Kvalitetskommuneprogrammet

Prosjektplan Kvalitetskommuneprogrammet Prosjektplan Kvalitetskommuneprogrammet Kommune: Sørum kommune Prosjektnavn: Helhetlig barnehage- og skoleutvikling i Sørum Planlagt startdato: 01.03.07 Planlagt sluttdato: 31.12.09 Oppdragsgiver: Sørum

Detaljer

Sørum kommune. Den gode kommune

Sørum kommune. Den gode kommune 6 barneskoler, 2 ungdomsskoler 1 Interkommunal spesialskole (Aurskog-Høland, Nes og Sørum) Voksenopplæring, Kulturskole 5 kommunale og 10 private barnehager Familiebarnehager Sørum kommune Den gode kommune

Detaljer

Strategisk plan for Melvold ungdomsskole 2010

Strategisk plan for Melvold ungdomsskole 2010 plan for Melvold ungdomsskole 2010 Tema: Styrke brukerkapitalen ved å gjennomføre tiltak som legger vekt på tillit hos og samspill med foresatte og andre instanser for å bedre elevresultatene : Bedre elevresultater

Detaljer

Virksomhetsplan 2015

Virksomhetsplan 2015 Virksomhetsplan 2015 Innholdsfortegnelse 1 Overordnede kommunale mål...2 2 Oppfølging av overordnede kommunale mål...2 3 Kommunalt vedtatte utviklingsmål...3 4 Oppfølging av kommunalt vedtatte utviklingsmål...5

Detaljer

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009 6.1 Oppvekstmiljø Barns totale oppvekstmiljø skal ses i en helhet slik at det er sammenheng mellom heim, barnehage/skole og fritid. Det skal utvikles gode lokale lærings-, kultur- og oppvekstmiljø knyttet

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR SKOLEVERKET I SKI 2008-2011. Arkivsak 07/1220. Saksordfører: Inger Cathrine Kann

STRATEGIPLAN FOR SKOLEVERKET I SKI 2008-2011. Arkivsak 07/1220. Saksordfører: Inger Cathrine Kann STRATEGIPLAN FOR SKOLEVERKET I SKI -2011 Arkivsak 07/1220 Saksordfører: Inger Cathrine Kann Forslag til vedtak: Brukerutvalget tar strategiplanen til orientering. Saksopplysninger: Skolene i Ski skal:

Detaljer

Søknad til Skoleeierprisen for 2016

Søknad til Skoleeierprisen for 2016 Søknad til Skoleeierprisen for 2016 Haugesund kommune søker herved på Skoleeierprisen 2016. Haugesund kommune har de senere år gjennom flere ulike prosesser skapt et aktivt skoleeierskap som synliggjør

Detaljer

Haugesundskolen. Strategiplan 2014-18

Haugesundskolen. Strategiplan 2014-18 Haugesundskolen Strategiplan 2014-18 STRATEGIPLAN 2014-18 Innhold Innledning side 3 Overordnet målsetting side 4 Satsingsområder, resultatmål og effektmål side 6 Strategier side 8 Kvalitetsårshjul side

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12 GRAN KOMMUNE 2 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001

Detaljer

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Grunnleggende ferdigheter Elevvurdering Klasseledelse Elevaktiv læring Foreldresamarbeid Innhold Visjon for Bodøskolene 2012-2016... 3 Utviklingsområde 1: GRUNNLEGGENDE

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tom Lassen Havnsund Arkiv: A20 &34 Arkivsaksnr.: 14/3885

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tom Lassen Havnsund Arkiv: A20 &34 Arkivsaksnr.: 14/3885 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tom Lassen Havnsund Arkiv: A20 &34 Arkivsaksnr.: 14/3885 KVALITETSSYSTEM FOR SKOLENE I MODUM Rådmannens innstilling: Saken tas til orientering Saksopplysninger: Rådmannen viser

Detaljer

Kompetanseplan 2010-2013

Kompetanseplan 2010-2013 Kompetanseplan 2010-2013 Strategi for kompetanseheving med tiltak 2010 Barnehageseksjonen 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1.0. Innledning. 1.1. Plangrunnlag 1.2. Læringsarenaer i Sørum kommune og barnehageseksjonen

Detaljer

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede?

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Innledning/Dronning Sonjas skolepris Kunnskapsløftet Kunnskapsløftet og synshemmede St.melding nr. 16 (2006-2007)

Detaljer

KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR OPPVEKSTSEKTOREN 2006-2009 06/145-5

KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR OPPVEKSTSEKTOREN 2006-2009 06/145-5 KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR OPPVEKSTSEKTOREN 2006-2009 06/145-5 Innholdsfortegnelse 1 Målgrupper / kommunale kontaktpersoner... 4 2 Plan for gjennomføring... 4 2.1 Ledere på kommunalt nivå... 4 2.2 Kompetanseutvikling

Detaljer

Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal 08.09.2011. System. for kvalitetsutvikling. av skolene i Sigdal kommune

Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal 08.09.2011. System. for kvalitetsutvikling. av skolene i Sigdal kommune Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal 08.09.011 System for kvalitetsutvikling av skolene i Sigdal kommune n gode skole i sigdal den gode skole i sigdal den gode skole i sigdal den gode skole i sigdal den gode

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

STRATEGI- OG ÅRSPLAN 2015 NORDSTRAND SKOLE. Dato: 6. januar 2015. Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole

STRATEGI- OG ÅRSPLAN 2015 NORDSTRAND SKOLE. Dato: 6. januar 2015. Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole STRATEGI- OG ÅRSPLAN NORDSTRAND SKOLE Dato: 6. januar Utdanningsetaten Besøksadresse: Telefon: 23 38 40 00 Org.nr.: 974590069 Nordstrand skole Nordstrandveien

Detaljer

ÅRSMELDING 2014/15 SANDE UNGDOMSSKOLE

ÅRSMELDING 2014/15 SANDE UNGDOMSSKOLE ÅRSMELDING 2014/15 SANDE UNGDOMSSKOLE Årsmelding 2014/15. Årsmeldingen tar utgangspunkt i de satsingsområdene som er nedfelt i Sande kommunes «Handlingsprogram 2013-16» samt Sande ungdomsskoles egne satsingsområder.

Detaljer

På lag med framtida. Virksomhetsplan. for. Lindesnes ungdomsskole LINDESNES KOMMUNE

På lag med framtida. Virksomhetsplan. for. Lindesnes ungdomsskole LINDESNES KOMMUNE Virksomhetsplan for Lindesnes ungdomsskole 2015 2019 LINDESNES KOMMUNE Innhold: 1. Bakgrunn 2. Kommuneplanens mål og verdier 3. Etatsplanens føringer 4. Enhetens fokusområder 5. Handlingsprogram 2 1. Bakgrunn

Detaljer

Virksomhetsplan 2015 Hovinhøgda skole

Virksomhetsplan 2015 Hovinhøgda skole Virksomhetsplan 015 Hovinhøgda skole Innholdsfortegnelse 1 Overordnede kommunale mål... Oppfølging av overordnede kommunale mål... 3 Kommunalt vedtatte utviklingsmål...4 4 Oppfølging av kommunalt vedtatte

Detaljer

Drammensskolen Norges beste skole. En skole der hver enkelt elev oppfyller sitt fulle faglige potensial og blir et trygt og selvstendig menneske

Drammensskolen Norges beste skole. En skole der hver enkelt elev oppfyller sitt fulle faglige potensial og blir et trygt og selvstendig menneske Drammensskolen Norges beste skole En skole der hver enkelt elev oppfyller sitt fulle faglige potensial og blir et trygt og selvstendig menneske Forankring Juni 2007 Bystyret : Ny visjon for skolene med

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Høringsutkast INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001 hatt sin egen kvalitetsplan for grunnskolen. Kvalitetsplanen for grunnskolen er en plan hvor

Detaljer

Harstad kommune. Kommune i Troms med. 24.500 innbyggere. Vel 2800 elever. 333 lærerårsverk. 13 skoler

Harstad kommune. Kommune i Troms med. 24.500 innbyggere. Vel 2800 elever. 333 lærerårsverk. 13 skoler Harstad kommune Kommune i Troms med 24.500 innbyggere Vel 2800 elever 333 lærerårsverk 13 skoler Hva nå? Strategisk plan for oppvekst skal revideres. Ny plan skal utarbeides og fremmes til k- styrebehandling

Detaljer

Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16.

Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16. Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16. Ressursgruppen har bestått av 15 personer fra regionalt og kommunalt nivå i Telemark, Høgskolen i Telemark

Detaljer

God læring for alle!

God læring for alle! Pedagogisk utviklingsplan for Eidsbergskolen 2012 2016 God læring for alle! 19.09.2012 Innholdsfortegnelse: Pedagogisk utviklingsplan... 1 Innledning:... 2 Forankring i kommuneplanen for Eidsberg:... 3

Detaljer

Kompetanseplan 2011-2014 Kompetanse for kvalitet Strategi for kompetanseheving i grunnskole og voksenopplæring i Sørum

Kompetanseplan 2011-2014 Kompetanse for kvalitet Strategi for kompetanseheving i grunnskole og voksenopplæring i Sørum Kompetanseplan 2011-2014 Kompetanse for kvalitet Strategi for kompetanseheving i grunnskole og voksenopplæring i Sørum Utarbeidet av Grunnskoleseksjonen 1 Innledning Kompetanseheving er en nødvendig forutsetning

Detaljer

MØTEINNKALLING UTVALG FOR OPPVEKST, KULTUR, IDRETT OG FRITID

MØTEINNKALLING UTVALG FOR OPPVEKST, KULTUR, IDRETT OG FRITID Klæbu kommune MØTEINNKALLING UTVALG FOR OPPVEKST, KULTUR, IDRETT OG FRITID Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: 07.03.2012 Tid: 16:30 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse,

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 DEL A: SKOLEEIERS STRATEGIPLAN INNLEDNING Bakgrunn Kommunestyret er Jfr. Opplæringsloven 13-10 den formelle skoleeieren og ansvarlig for at kravene i opplæringsloven

Detaljer

Kjeller skole. Virksomhetsplan 2014. utkast pr 29.11.11 25.11.13

Kjeller skole. Virksomhetsplan 2014. utkast pr 29.11.11 25.11.13 Kjeller skole Virksomhetsplan 2014 utkast pr 29.11.11 25.11.13 G. Musikk- og kulturskolen Programområd e F. Skolefritidsordningen E. Barnehage H. Voksenopplæring Utdanningssektoren D. Spesial- og sosialpedagogisk

Detaljer

TILTAKSPLAN 2013-2014

TILTAKSPLAN 2013-2014 Prioriteringer TILTAKSPLAN 2013-2014 Ekstra fokus 2013-2014 Kontinuerlige og lovpålagte prosesser Fagerlia videregående skole Vår visjon Kunnskap, mangfold, trivsel Vårt verdigrunnlag Fagerlia videregående

Detaljer

Handlingsplan for grunnskolen 2011-2013

Handlingsplan for grunnskolen 2011-2013 [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] RINGERIKE KOMMUNE Oppvekst og kultur Handlingsplan for grunnskolen 2011-2013 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag K-Sak 71/2011 Innhold

Detaljer

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Høst 2013 Vår 2017 1 Innholdsfortegnelse VISJON... 3 FORORD... 4 INNLEDNING... 5 FOKUSOMRÅDE 1: KLASSELEDELSE varme og tydelighet... 7 FOKUSOMRÅDE 2: TILPASSET OPPLÆRING

Detaljer

Strategisk plan for Melvold ungdomsskole 2013

Strategisk plan for Melvold ungdomsskole 2013 plan for Melvold ungdomsskole 2013 Tema: Økonomi : ressursutnyttelse innenfor virksomhetene. Strategi- og årsplan 2012-2015 Virksomhet: Melvold Elever/foresatte Resultatindikator Personalet kommuniserer

Detaljer

Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal

Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal Flesberg Rollag Nore og Uvdal Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal Innhold 1 Innledning... 3 2 Utviklingsområder... 4 2.1 Videreutdanning... 4 2.1.1 Flesberg kommune... 4 2.1.2

Detaljer

LOKAL PLAN. Vang skole

LOKAL PLAN. Vang skole LOKAL PLAN Vang skole 2010 1 FORORD Denne planen er på sitt vis en del av et historisk vendepunkt i Ryggeskolen. Siden 2002 har skolene fungert som selvstendige driftsenheter. Fra skolesjefen sluttet i

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2009. Presentasjon for Verdal kommunestyre 30.08.2010

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2009. Presentasjon for Verdal kommunestyre 30.08.2010 Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2009 Presentasjon for Verdal kommunestyre 30.08.2010 1 Endring i opplæringslova aug 2009 - skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden

Detaljer

Utdanningssektoren. Virksomhetsplan 2015 Stav skole 11.01.15

Utdanningssektoren. Virksomhetsplan 2015 Stav skole 11.01.15 Utdanningssektoren Virksomhetsplan 2015 Stav skole 11.01.15 G. Musikk- og kulturskolen Programområd e F. Skolefritidsordningen E. Barnehage H. Voksenopplæring Utdanningssektoren D. Spesial- og sosialpedagogisk

Detaljer

Foreldreskole GLEDE VED Å MESTRE!

Foreldreskole GLEDE VED Å MESTRE! GLEDE VED Å MESTRE! Foreldreskole Skolen skal sørgje for samarbeid med heimen jmfr Opplæringslova 1-1 og 13-3d. Foreldresamarbeidet skal ha eleven i fokus og bidra til eleven sin faglege og sosiale utvikling.

Detaljer

Kvalitetsplan SFO i Skaun kommune. God på SFO. Vedtatt i kommunestyret 02.06.15 - ESA sak 15/1010

Kvalitetsplan SFO i Skaun kommune. God på SFO. Vedtatt i kommunestyret 02.06.15 - ESA sak 15/1010 Kvalitetsplan SFO i Skaun kommune 2015 2018 God på SFO Vedtatt i kommunestyret 02.06.15 - ESA sak 15/1010 Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 3 2 Fokusområder... 5 2.1 Leik... 6 2.2 Nærmiljøet... 7 2.3

Detaljer

Kompetanseplan for grunnskolen 2016 2017

Kompetanseplan for grunnskolen 2016 2017 Kompetanseplan for grunnskolen i Vestre Toten 2016 2017 Kompetanseplan for grunnskolen 2016 2017 med utgangpunkt i mål og satsingsområder for grunnskolen i Vestre Toten 2014-2018 Strategi for kompetanseutvikling

Detaljer

Analyseverktøy for status for arbeid med realfagene i kommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden.

Analyseverktøy for status for arbeid med realfagene i kommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden. Analyseverktøy for status for arbeid med realfagene i kommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden. Innledning Tiltaket Realfagskommuner inngår i den nasjonale realfagsstrategien

Detaljer

Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018

Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018 Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018 1 1.0 Innledning Strategiplan er en plan som beskriver hva kommunen vil utvikle for å realisere kommunens visjon og hvordan. Strategier er litt forenklet

Detaljer

Om å holde hodet kaldt og hjertet varmt

Om å holde hodet kaldt og hjertet varmt -Forutsetninger for å lykkes i et barnehageperspektiv Om å holde hodet kaldt og hjertet varmt Kristine Moen, styrer i Volla barnehage Idun Marie Ljønes, prosjektleder Tidlig intervensjon Innhold: Kort

Detaljer

12. Desember 2005. Grete Haug Rådgiver i Utdanningsdirektoratet Prosjektleder Fysisk aktivitet og måltider i skolen

12. Desember 2005. Grete Haug Rådgiver i Utdanningsdirektoratet Prosjektleder Fysisk aktivitet og måltider i skolen 12. Desember 2005 Grete Haug Rådgiver i Utdanningsdirektoratet Prosjektleder Fysisk aktivitet og måltider i skolen Prosjektet Fysisk aktivitet og måltider i skolen Fysisk aktivitet i Strategi for kompetanseutvikling

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 12/607 Tilstandsrapport for Marker skole 2011-2012 ksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: A00 &14 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 54/12 Oppvekst og omsorgsutvalget 13.11.2012 PS

Detaljer

Oslo kommunes satsing på daglig fysisk aktivitet. Nasjonalt nettverksmøte 13.12.2005

Oslo kommunes satsing på daglig fysisk aktivitet. Nasjonalt nettverksmøte 13.12.2005 Oslo kommunes satsing på daglig fysisk aktivitet Nasjonalt nettverksmøte 13.12.2005 Bakgrunnsdokumenter Nytt kapittel 9a i opplæringsloven fra 01.04.2003 elevenes arbeidsmiljølov NOU 2003: 16 I første

Detaljer

Overordna virksomhetsplan for grunnskolen i Vennesla 2012-2018

Overordna virksomhetsplan for grunnskolen i Vennesla 2012-2018 Overordna virksomhetsplan for grunnskolen i Vennesla 2012-2018 Vennesla kommune Vennesla er en innlandskommune i Vest-Agder med ca. 13 000 innbyggere. Vennesla har en sentral posisjon i Kristiansandsregionen

Detaljer

Drammen kommune. Skoleeiers bruk av ulike data for kvalitetsutvikling

Drammen kommune. Skoleeiers bruk av ulike data for kvalitetsutvikling Drammen kommune Skoleeiers bruk av ulike data for kvalitetsutvikling Skoleeier (rådmann) Skole (rektor) Presentasjonen Del 1: Gi en oversikt over systematikken for oppfølgningen av skolene Del 2: Innføring

Detaljer

FORDELER OG ULEMPER VED Å HA FELLES REKTOR/LEDELSE FOR FROGNER BARNESKOLE OG MELVOLD UNGDOMSSKOLE

FORDELER OG ULEMPER VED Å HA FELLES REKTOR/LEDELSE FOR FROGNER BARNESKOLE OG MELVOLD UNGDOMSSKOLE Arkivsak: 10/2864-1 Sakstittel: Saksfremlegg FORDELER OG ULEMPER VED Å HA FELLES REKTOR/LEDELSE FOR FROGNER BARNESKOLE OG MELVOLD UNGDOMSSKOLE K-kode: 034 Saksbehandler: Torbjørg Joramo Pleym Innstilling:

Detaljer

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken (Dks) i Oslo kommune er et prosjekt som ble startet i 2006. Prosjektet er basert på skolens eget kunst-

Detaljer

Kompetanseplan for kvalitet i Lillehammerskolen 2010 2011

Kompetanseplan for kvalitet i Lillehammerskolen 2010 2011 Kompetanseplan for kvalitet i Lillehammerskolen 2010 2011 med utgangspunkt i Strategiplanen for Lillehammerskolen 2008 2012 1 INNLEDNING BAKGRUNN Kompetanseplan for Lillehammerskolen 2009 2012 er en revidert

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR MÅLSELVSKOLEN 2015-2018. Målselv kommune. Mulighetslandet Målselv

KVALITETSPLAN FOR MÅLSELVSKOLEN 2015-2018. Målselv kommune. Mulighetslandet Målselv KVALITETSPLAN FOR MÅLSELVSKOLEN 2015-2018 Målselv kommune Mulighetslandet Målselv Innhold Innledning... 3 Fokusområdet lesing og skriving i alle fag... 4 Fokusområdet vurdering... 6 Fokusområdet læringsmiljø...

Detaljer

Verran kommune: Sjekkliste opplæringsloven, del 1 SKOLE

Verran kommune: Sjekkliste opplæringsloven, del 1 SKOLE Verran kommune: Sjekkliste opplæringsloven, del 1 SKOLE Tema Kontrollområde God praksis/ dokumentasjon Lover og forskrifter Vurdering Oppfølging/tiltak Rett og plikt til opplæring Innholdet i opplæringen

Detaljer

Ark.: Lnr.: 8735/11 Arkivsaksnr.: 11/1591-1

Ark.: Lnr.: 8735/11 Arkivsaksnr.: 11/1591-1 Ark.: Lnr.: 8735/11 Arkivsaksnr.: 11/1591-1 Saksbehandler: Brit-Olli Nordtømme TILSTANDSRAPPORT SKOLE 2011 Vedlegg: Tilstandsrapport 2010 SAMMENDRAG: Det stilles sentrale krav om at det skal utarbeides

Detaljer

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15 Halmstad barne- og ungdomsskole Dette er HBUS Skoleåret 2014/15 Innledning Dokumentet er utarbeidet ved Halmstad barne- og ungdomsskole. Dokumentet er et forpliktende dokument og styringsredskap for skolens

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 6 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/513 Tilstandsrapporten for grunnskolen i Marker kommune. Saksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 20/14 Oppvekst og omsorgsutvalget

Detaljer

Kvalitetsplan for SFO i Molde kommune

Kvalitetsplan for SFO i Molde kommune Kvalitetsplan for SFO i Molde kommune 2013-2018 2 Formelle krav til kvalitet og innhold SFO i opplæringsloven Skolefritidsordningen er hjemlet i Opplæringsloven 13-7. Kommunen skal ha eit tilbod om skolefritidsordning

Detaljer

KUNNSKAPSLØFTET PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I VERDAL OG LEVANGER KOMMUNER MÅLGRUPPE PERSONALE I GRUNNSKOLEN 2007-2008

KUNNSKAPSLØFTET PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I VERDAL OG LEVANGER KOMMUNER MÅLGRUPPE PERSONALE I GRUNNSKOLEN 2007-2008 KUNNSKAPSLØFTET PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I VERDAL OG LEVANGER KOMMUNER MÅLGRUPPE PERSONALE I GRUNNSKOLEN 2007-2008 side 1 av 11 1. Innledning Planen for kompetanseutvikling omfatter prioriterte opplæringstiltak

Detaljer

Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016

Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016 Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... 3 1.1. MANDAT, ORGANISERING OG PROSESS... 3 1.2. STRATEGIENS OPPBYGGING OG SKOLENES OPPFØLGING... 3 1.3. FYLKESKOMMUNENS

Detaljer

KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR GRUNNSKOLEN I KONGSBERG 2009-2013

KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR GRUNNSKOLEN I KONGSBERG 2009-2013 KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR GRUNNSKOLEN I KONGSBERG 2009-2013 KONGSBERG KOMMUNES VISJON Vi skaper verdier - i samspillet mellom teknologi, natur og kultur. HOVEDMÅL 2009-2013: Kongsbergskolen - høyt kunnskapsnivå

Detaljer

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner Overgangsprosjektet Håndbok for skoler og kommuner 1 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Ny GIV Overgangsprosjektet... 4 Målsetting... 4 Hovedtema... 4 Årshjul rutiner og ansvar på kommunalt nivå... 5

Detaljer

Handlingsplan for grunnskolen 2013-2015

Handlingsplan for grunnskolen 2013-2015 [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] RINGERIKE KOMMUNE Oppvekst og kultur Handlingsplan for grunnskolen 2013-2015 Alle skal oppleve mestring hver dag Ringerike kommune: «Best for barn!»

Detaljer

Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.

Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12. Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.mars 2013 Hamar kommune Opplæring og oppvekst Leder: Grunnskolesjef Anne-Grete

Detaljer

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN Kjære foresatte ved Østgård skole «Forskning viser at foresatte som omtaler skolen positivt, og som har forventninger til barnas innsats

Detaljer

Strategisk plan 2015 18. I morgen begynner nå

Strategisk plan 2015 18. I morgen begynner nå Strategisk plan 2015 18 I morgen begynner nå Oslo kommune Utdanningsetaten Bogstad skole BOGSTAD SKOLE STRATEGISKE MÅL Strategisk plan 2015-18 er utviklet på grunnlag av resultater og undersøkelser i 2014

Detaljer

Åskollen skole. Virksomhetsplan 2009

Åskollen skole. Virksomhetsplan 2009 Åskollen skole Virksomhetsplan 2009 Åskollen skole- Tverrliggeren 10-3038 Drammen - Tlf 32 04 53 30 - aaskollenskolen@drmkno wwwaskollendrammenkommuneno Drammensskolens visjon: Drammensskolen, Norges beste

Detaljer

KORT BESKRIVELSE AV VIRKSOMHETEN I 2013 (DRIFTSPLAN)

KORT BESKRIVELSE AV VIRKSOMHETEN I 2013 (DRIFTSPLAN) OM PLANEN Utviklingsplanen er en skriftlig framstilling av ønsket praksis og angir mål for skolen. Den er ledd i kommunens plansystem, viser prioriterte mål og gir retningslinjer for det daglige arbeidet

Detaljer

INFORMASJON TIL VIRKSOMHETSPLANEN 2013 ÅSKOLLEN SKOLE Med kunnskap strekker vi oss inn i fremtiden og gjør hverandre gode!

INFORMASJON TIL VIRKSOMHETSPLANEN 2013 ÅSKOLLEN SKOLE Med kunnskap strekker vi oss inn i fremtiden og gjør hverandre gode! INFORMASJON TIL VIRKSOMHETSPLANEN 2013 ÅSKOLLEN SKOLE Med kunnskap strekker vi oss inn i fremtiden og gjør hverandre gode! Åskollen skole- Tverrliggeren 10-3038 Drammen - Tlf. 32 04 53 30 - askollen.skole@drmk.no

Detaljer

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr.

Detaljer

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Foto: Erlend Haarberg i Dønna kommune 2015-2018 Forslag 1.0 Bakgrunn En viktig forutsetning for elevens læring er lærere med høy faglig

Detaljer

EVALUERING AV DRAMMENSSKOLEN - NORGES BESTE SKOLE» & «DRAMMEN NORGES BESTE BARNEHAGE

EVALUERING AV DRAMMENSSKOLEN - NORGES BESTE SKOLE» & «DRAMMEN NORGES BESTE BARNEHAGE EVALUERING AV DRAMMENSSKOLEN - NORGES BESTE SKOLE» & «DRAMMEN NORGES BESTE BARNEHAGE EVALUERING AV 1. satsingenes effektivitet Effektiviteten omhandler i hvilken grad målene for intervensjonen har blitt

Detaljer

ÅRSPLAN FOR ELVETUN SKOLE 2009/2010

ÅRSPLAN FOR ELVETUN SKOLE 2009/2010 ÅRSPLAN FOR ELVETUN SKOLE 2009/2010 Læreplanen legger klare føringer for skolens virksomhet i Læringsplakatens 11 punkter. Tilpasset opplæring er et overordnet krav. Skolen skal gi tilpasset opplæring

Detaljer

Prosjektbeskrivelse. Leseprosjekt Mosvik skole og barnehage

Prosjektbeskrivelse. Leseprosjekt Mosvik skole og barnehage Prosjektbeskrivelse Leseprosjekt Mosvik skole og barnehage Prosjektbeskrivelsen inneholder en oversikt over hva som er målet med prosjektet, og hvordan en har tenkt å nå målet. Dette er et toårig prosjekt

Detaljer

SPANGEREID SKOLE 2011/2012

SPANGEREID SKOLE 2011/2012 LINDESNES KOMMUNE - et fyrtårn for helse og trivsel Virksomhetsplan for SPANGEREID SKOLE 2011/2012-1 - Innhold: 1. Bakgrunn 2. Kommuneplanens mål og verdier 3. Avdelingens ansvarsområde 4. Kommune- og

Detaljer

Plan for utvikling av sosial kompetanse for Fjellsdalen skole

Plan for utvikling av sosial kompetanse for Fjellsdalen skole Plan for utvikling av sosial kompetanse for Fjellsdalen skole PLAN FOR UTVIKLING AV ET POSITIVT ELEVMILJØ I opplæringsloven 9a-1 står det at «Alle elever har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø

Detaljer

Kompetanseplan 2011-2014

Kompetanseplan 2011-2014 Kompetanseplan 2011-2014 Strategi for kompetanseheving med tiltak 2011 Barnehageseksjonen 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1.0. Innledning. 1.1. Plangrunnlag 1.2. Læringsarenaer i Sørum kommune og barnehageseksjonen

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten Rommen skole. Strategisk plan Rommen skole 2015-2018

Oslo kommune Utdanningsetaten Rommen skole. Strategisk plan Rommen skole 2015-2018 Oslo kommune Utdanningsetaten Rommen skole Strategisk plan Rommen skole - Utdanningsetatens strategiske kart Kilde: Byrådets budsjettforslag, del 1 Visjon. Osloskolen skal gi elever mulighet til å realisere

Detaljer

Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune

Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune Enhet for skole og barnehage åpner dører mot verden og framtida Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune Gyldig fra 01.01.2012 til 31.07.2016 Forord: Enhet for skole og barnehage

Detaljer

RAMMER FOR SYNLIGGJØRING AV UTVIKLINGSARBEID STRATEGI- OG ÅRSPLANARBEID GSK 2010

RAMMER FOR SYNLIGGJØRING AV UTVIKLINGSARBEID STRATEGI- OG ÅRSPLANARBEID GSK 2010 RAMMER FOR SYNLIGGJØRING AV UTVIKLINGSARBEID STRATEGI- OG ÅRSPLANARBEID GSK 2010 Rammebrevet gir føringer for hvilke områder Sørum kommune og grunnskoleseksjonen spesielt vektlegger i planperioden og hvilke

Detaljer

Trivselsplan For Løpsmark skole

Trivselsplan For Løpsmark skole Trivselsplan For Løpsmark skole 9a-1: Elevene sitt skolemiljø Alle elevar i grunnskoler og videregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring. Opplæringsloven

Detaljer

Arkivsaknr. Arkivkode Avd/Sek/Saksb htv Deres ref. Dato: 021109

Arkivsaknr. Arkivkode Avd/Sek/Saksb htv Deres ref. Dato: 021109 Type møte REFERAT samarbeidsutvalget, Grødem skole Dato/tidspunkt Onsdag 28.10.09 kl. 18.00 19.30 Innkalt Forfall Møteleder Referent Leder SU, Kristine Enger FAU: Kathrine Edland, nestleder FAU: Alf Helge

Detaljer

Hvorfor Ontario? Reformarbeidet i Ontario fra 2004. Fåmål:

Hvorfor Ontario? Reformarbeidet i Ontario fra 2004. Fåmål: Studietur til Canada/ Ontario 6. 10.juni Improving Lower Secondary Schools in Norway OECD-rapport i forbindelse med Stortingsmelding om ungdomsskoletrinnet Hvem var med? Kunnskapsdepartementet med statsråden

Detaljer

Læring og sunn utvikling i et trygt fellesskap

Læring og sunn utvikling i et trygt fellesskap Læring og sunn utvikling i et trygt fellesskap Strategisk plan for Ytteren skole 2014-2017 Innhold 1. Innledning 2. Forankring og faglige begrunnelser for valg av prioriterte områder 3. Framdriftsplan

Detaljer

KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR SPJELKAVIK UNGDOMSSKOLE

KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR SPJELKAVIK UNGDOMSSKOLE KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR SPJELKAVIK UNGDOMSSKOLE KOMPETANSEUTVIKLINGSSTRATEGI FOR PERIODEN 2005 2008 HANDLINGSPLAN FOR SKOLEÅRET 2008/09 I treårsperioden 2005 2008 vil målet for kompetanseutviklingsarbeidet

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/3901-1 Arkiv: 434 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KVALITET I ALTA SKOLEN

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/3901-1 Arkiv: 434 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KVALITET I ALTA SKOLEN Saksfremlegg Saksnr.: 09/3901-1 Arkiv: 434 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KVALITET I ALTA SKOLEN Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Formannskapet Kommunestyret Innstilling: ::: &&&

Detaljer

1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4

1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4 1 Innholdsfortegnelse 1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4 1.3 Fra Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver... 4 1.4 Utdanningsdirektoratets

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2015-16

VIRKSOMHETSPLAN 2015-16 VIRKSOMHETSPLAN 2015-16 1 Samfunn Overordnede mål for seksjon for oppvekst 2008-2012 Mål: 1. Etablere og videreutvikle samarbeid med HiT innenfor; a. skolebasert lærerutdanning og øvingsbarnehager Resultatambisjoner:

Detaljer

Privat forslag: pilotprosjekt «Aktivitetsskole» og ny rammeplan for SFO

Privat forslag: pilotprosjekt «Aktivitetsskole» og ny rammeplan for SFO Privat forslag: pilotprosjekt «Aktivitetsskole» og ny rammeplan for SFO 1. Bakgrunn Forslagsstiller, Pål Hafstad Thorsen (Ap), mener at Bergen kommune må tenke nytt omkring skolefritidsordningen (SFO)

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR GOA SKOLE ME BRYR OSS!

HANDLINGSPLAN FOR GOA SKOLE ME BRYR OSS! HANDLINGSPLAN FOR GOA SKOLE ME BRYR OSS! Vi bryr oss om: Elevenes sosiale kompetanse Elevenes faglige kompetanse Elevenes fysiske miljø Elevenes læringsmiljø Presentasjon Goa skole er en 1-10 skole. Inneværende

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2014. Sandvollan skole og barnehage

VIRKSOMHETSPLAN 2014. Sandvollan skole og barnehage VIRKSOMHETSPLAN 2014 Sandvollan skole og barnehage 1. Om resultatenheten Sandvollan skole og barnehage Enhetsleder Følgende tjenestesteder inngår i enhet Tjenesteleder Thomas Herstad Barnehage Bodil Myhr

Detaljer

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE Styre/råd/utvalg: Hovedutvalget for oppvekst og kultur Møtested: Herredshuset Møtedato: 13.11.2013 Tid: 12.00 Det innkalles med dette til møte i Hovedutvalget for oppvekst og kultur

Detaljer

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter Strategiplanen for ungdomsskolen Hvorfor fornye ungdomstrinnet? Elevenes motivasjon i grunnskolen faller med alderen, og er lavest på 10. trinn Elever lærer

Detaljer

Enhet skole Hemnes kommune. Strategisk plan 2014-2022 1

Enhet skole Hemnes kommune. Strategisk plan 2014-2022 1 Enhet skole Hemnes kommune Strategisk plan 2014-2022 1 Innhold 3. Skoleeiers verdigrunnlag 4. Kvalitetsvurdering 5. Styringsdialog om kvalitet. 6. Tydelig ledelse 7. Klasseledelse 8. Grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Strategi for pedagogisk bruk av IKT i Telemark fylkeskommune 2014-2016

Strategi for pedagogisk bruk av IKT i Telemark fylkeskommune 2014-2016 Strategi for pedagogisk bruk av IKT i Telemark fylkeskommune 2014-2016 Innledning I læreplanverket for Kunnskapsløftet er digitale ferdigheter definert som en grunnleggende ferdighet, på lik linje med

Detaljer