Når tall går i ball og bare blir tull

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Når tall går i ball og bare blir tull"

Transkript

1 Når tall går i ball og bare blir tull - Hva gjør vi da? Ålesund, 30. sept 2013 Volda, 1. okt 2013 AKTUELT: Planen presentert av Kristin Halvorsen, 24. august 2011 med tittelen «Fra matteskrekk til mattemestring» Kari og Olav Lunde

2 Planen presentert av Kristin Halvorsen, 24. august 2011 med tittelen «Fra matteskrekk til mattemestring» var en slags oppsummering av de siste 10 års arbeid med faget. - Nå begynner det å virke! Ålesund 30. sept. / Volda 1. okt. 2

3 1. Noen myter og en mulig sannhet. Mulige årsaker og hvordan vi kan forebygge dette i skolen. Et bakteppe for å forebygge og sette inn tiltak tidlig for å forebygge store vansker i matematikk senere, basert på nyere forskning. Ålesund 30. sept. / Volda 1. okt. 3

4 Er det slik: Mener Norge aksepterer skoletapere Oslo (NTB): Den norske skolen har akseptert at en del av elevene faller utenfor og blir skoletapere. Det sier tyske Andreas Schleicher, som er leder for de internasjonale skoleprøvene PISA. Jeg vil ikke si at den norske skolen skaper tapere, fordi det høres ut som noe en ønsker å gjøre, men jeg vil si at det norske skolesystemet aksepterer at noen elever blir tapere. Man klarer ikke å oppdage de som har problemer tidlig, og skolen klarer ikke komme med hjelpetiltak tidlig nok, sier Schleicher til NRK. Publisert Ålesund 30. sept. / Volda 1. okt. 4

5 Problem med de grunnleggende tallkombinasjoner Ca. 60 % av risiko-elever i midten av 2. årstrinn, mestrer ikke n+1/1+n. Samme bilde ved slutten av 2. årstrinn. Konklusjon: En stagnasjon i den matematiske utviklingen. (Ostad) Kanskje er dette det mest grunnleggende kjennetegnet vi har på tall i ball / matematikkvansker. Ålesund 30. sept. / Volda 1. okt. 5

6 Medelstad-undersøkelsen 15 % av elevene i avgangsklassene (9.kl.) hadde en matematisk ferdighet tilsvarende gjennomsnitt i 4. klasse. Disse resultatene var stabile over tre ulike læreplaner. Olof Magne & Arne Engström Det er de enkle, dagligdagse ferdig-hetene som beherskes best. Samtidig er dette stoff som er lite profilert i den svenske skole-matematikken. Det de kan, synes de å ha tilegnet seg i ulike ikkeskolske situasjoner. I Norge: Undersøkelse i Troms fylke av Gro Knudsen, 1999: Ca. 50 % av grunnkurselevene på helse- og sosialfag har så dårlig matematisk ferdighet og forståelse at de trolig ville stryke til eksamen. 48 % strøk! Ålesund 30. sept. / Volda 1. okt. 6

7 Ålesund 30. sept. / Volda 1. okt. 7

8 Ålesund 30. sept. / Volda 1. okt. 8

9 Ålesund 30. sept. / Volda 1. okt. 9

10 Men noen får det til!!! Ålesund 30. sept. / Volda 1. okt. 10

11 Stavanger Aftenblad, 19. Juni 2010 Sandnes kommune/ Universitetet i Stavanger (Nathalie Blank) Ålesund 30. sept. / Volda 1. okt. 11

12 Observasjon oppmerksomhetstrening- finne forskjeller / ulikheter Analyse av tekst- og talloppgaver Hva skjer hvorfor? Laget tegning Samtale - to og to / felles Logisk tenking Måtte begrunne og bruke riktige matematiske begreper Vygotskij ville have været ellevild over den metode, som fik alle eleverne i gang med at tale matematik. (Dansk masterstudent) Ålesund 30. sept. / Volda 1. okt. 12

13 Analyse av tall finne mønstre og strukturer (2. årstrinn) Hvordan blir differansen? Hvorfor? = = = = = = = Skriv differansen i synkende rekkefølge uten å regne ut. Ålesund 30. sept. / Volda 1. okt. 13

14 Oppgave fra russisk matte (summegrupper etc.) Ålesund 30. sept. / Volda 1. okt. 14

15 Kan vår tilpassede opplæring skape tall i ball??? Ålesund 30. sept. / Volda 1. okt. 15

16 A. Vent og se det kommer nok! Selv med klare tegn på forsinket matematisk utvikling i første og andre årstrinn, settes det ikke i verk noen tiltak Mange elever har mangelfull og negativ læring og blir tapere i matematikk Tre av ti elever sier at de ikke liker matematikk I dag opplever mange elever matematikken som upraktisk regning! Resultatet blir som i Medelsta: 15 % av avgangselevene fungerer på et nivå tilsvarende gjennomsnitt for 4. årstrinn. Hvilken matematikk er det vi egentlig trenger etter skolen? Harstad 30. januar

17 B. Halleluja-matematikk!!! Matematikk er blitt så gøy nå!!! Bare arbeide med oppgaver en liker! Bollebaking lærer en mye av! Vi må jo være aktive og kaller det for aktivitetspedagogikk? Bare det er gøy, så lærer de godt! Hvis eleven virkelig skal glede seg til matematikktimene, må de få gjøre det de vil selv De har jo selv ansvaret for egen læring og de skal selv oppdage matematikken Harstad 30. januar

18 C. Drill og øv det inn med testing! Det kjøres på for å komme fram! En ferd mot eksamen! Reisen er en rekke oppgaver som skal løses! (Gjennomkjøring før eksamen!) Transport av kunnskap fra ett sted til et annet? Avsporing, gå i sporet, rase gjennom, underveis, ligge et hestehode foran Det går på skinner for Per! Tid og veg = fart? Ha med seg som ballast Det er plankekjøring Følge spor A, B eller C i læreboka? Drill and kill? Mellin-Olsen, 1996 Harstad 30. januar

19 OBS!!! Tradisjonell drille-og-øve synes ikke å bidra til å utvikle kombinasjonen av ferdighetskunnskap og begrepsmessig kunnskap, noe eleven trenger for å mestre matematikk. Tournaki, 2003 MEN DRILLING OG ØVING ER OFTE TIDKREVENDE. Harstad 30. januar

20 D. Spesialpedagogikken hjelper godt! Har vi effekt av de spesialpedagogiske tiltakene / den tilpassede opplæringen? Harstad 30. januar

21 Vi vet at effekten av spesialpedagogiske tiltak i Norge er for dårlig (Haug:1999). Vi ser samme kritikken fra flere hold: Anderson og Pellicer (NCTM, 1998:6) Nyere forskning om kompensatoriske hjelpeprogram for elever med matematikkvansker, viser at målet om å bringe elever med vansker tilbake til vanlig undervisning, ikke oppfylles. Faktisk, til tross for at disse programmene er langt mer kostbare enn vanlig undervisning, forblir de uten virkning over tid og har liten effekt for elever med svake prestasjoner. Harstad 30. januar

22 Hva sier Riksrevisjonen om spesialundervisningen i Norge? Mangelfull beskrivelse og konkretisering av opplæringsmål. Omfang, innhold og organisering blir ikke klart nok definert. Dette resulterer altfor ofte i en uheldig «vente-ogse»-situasjon. Tiltak må settes inn hurtigere og beskrives konkret, slik at måloppnåelse kan etterprøves. Riksrevisjonen, Dokument 3:7 ( ) Harstad 30. januar

23 Kari En mulig sannhet? Den matematiske LOPPEN? Livsmatematikk hverdagsmatematikk den matematikken en ser en har bruk for i egen situasjon (kjent situasjon, f. eks. eget rom, kalender, temperatur, melkeliste.) Oppdagende ( forstå basert på egenaktvitet, se og erfare selv - a-ha, Prototype forstå ut fra et mønstereksempel for å unngå misoppfatninger, f. eks. at mulitplikasjon alltid gjør større - Fellesundervisning på tavla Produktiv øving med mestring! Spill, elevaktivt materiell, Yatzy, Cuisenaire, Numicon etc. etc. etc. Olof Magne, 1995 Harstad 30. og 31. januar

24 Olav 2. Noen sentrale kjennetegn på matematikkvansker i skolen Ålesund 30. sept. / Volda 1. okt. 24

25 Hermundur Sigmundsson, Professor, Forskningsgruppe for læring og ferdighetsutvikling, NTNU Ålesund 30. sept. / Volda 1. okt. 25

26 Aftenposten, 1. august 2010 Lillan Hollund-Møllerhaug, spesialist i klinisk nevropsykologi, står bak undersøkelsen, som er den første kartleggingen av språkvansker blant barn i Norge: Haugesund, 2. årstrinn. Publisert i Tidsskrift for norsk psykologforening, august Ålesund 30. sept. / Volda 1. okt. 26

27 3 og 7 1. Rom, form, mønstre (geometri) 7+8= 15/51 Retning/sekvens 5+2*8 = Besøk 19-1=9 4. Symbolbruken, prosedyrene 3. Språk og begreper Kommodene Ta bort 4 Skosnoren 2. Antallsoppfatning ( forstå problem) Mengdestørrelse Størst tall ABC / Ålesund 30. sept. / Volda 1. okt. 27

28 En konklusjon om kjennetegn: Elever med matematikkvansker tenker, - men de tenker ofte annerledes. og så slutter de å tenke. Ålesund 30. sept. / Volda 1. okt. 28

29 Kari - Kan vi bruke LOPPEN for å få dem til å tenke? Livsmatematikk hverdagsmatematikk den matematikken en ser en har bruk for i egen situasjon Oppdagende ( forstå basert på egenaktvitet, se og erfare selv - a-ha, Prototype forstå ut fra et mønstereksempel for å unngå misoppfatninger, f. eks. at mulitplikasjon alltid gjør større - Fellesundervisning på tavla Produktiv øving med mestring! Spill, elevaktivt materiell, Yatzy, Cuisenaire, Numicon etc. etc. etc. Olof Magne, 1995 Ålesund 30. sept. / Volda 1. okt. 29

30 Matematikkens hus: En måte å lære tallforståelse på med LOPPen. Husk Butterworth Ålesund 30. sept. / Volda 1. okt. 30

31 Matematikkens hus bretting av et matematikkhus Start med et kvadrat( kan gå ut fra A4 eller A3) og rive det til et kvadrat. Brett så dobbelt med brettekanten mot deg Brett tilbake og brett nærmeste side inntil midten. Snu arket 180 grader og gjør likedan. Vend arket med bretteflippene ned Ha kortsida nærmest deg og brett kortsiden inntil midtlinjen og gjør likedan med den andre siden. Åpne og brett ut den øverste bretteflipp (høyre) slik at du får en trekant (taket på huset). Gjør det samme med den venstre bretteflipp. Nå har du laget taket. Du kan åpne huset ved å brette ut flippene og tegne til det tallet huset ditt har fått. Er tallet 2 kan du tegne to dører, to vinduer, to mennesker som bor i huset. Ålesund 30. sept. / Volda 1. okt. 31

32 Matematikk: Brett ut arket og finn geometriske figurer (trekanter, firkanter osv.) Hjørner og vinkler Lage regnefortellinger med ting tegnet i huset. Hvem bor i huset, få elevene til å lage fortellinger der de bruker tallene. Øv og fortell hvorledes vi brettet huset. Alle elevene får ulik tall på huset. Still husene i rekke Hvorledes står husnummer i ei gate? Står alle numrene etter hverandre? Partall - oddetall Lage mønstre Ålesund 30. sept. / Volda 1. okt. 32

33 Husk den russiske matematikken Ålesund 30. sept. / Volda 1. okt. 33

34 Ålesund 30. sept. / Volda 1. okt. 34

35 3. Kartlegging som grunnlag for presis og rask iverksetting av tiltak Utfordringen er: Hvordan kartlegge tenkingen? «Hvordan tenkte du nå?» Ålesund 30. sept. / Volda 1. okt. 35

36 Ålesund 30. sept. / Volda 1. okt. 36

37 Klovnespillet: Bare moro eller også matematisk ferdighet og forståelse? Utstyr: Ark og terninger. Tegn en sirkel til ansikt. Kast to terninger og multipliser (eller adder) øynene. Svar: 1, 2, 3, 4, 5, 6: et øye 8, 9, 10: en nese 12, 15, 16: en munn 18, 20, 24: et øre 24, 25: hår 30, 36: hatt Vinner: Den som først blir ferdig med et klovneansikt. Ålesund 30. sept. / Volda 1. okt. 37

38 Et stort problem Det er ikke ofte at testing hjelper oss til å forstå hva vi skal gjøre Ved kartlegging prøver vi å fjerne den grå ruten. Vi finner ikke noe som helst ved de tre kulene Ved tiltak fundert i teori kan vi sette filt mellom de tre kulene i midten utslagene stopper! Da kan vi få mestring av tall! Hva er filt-bitene??? Ålesund 30. sept. / Volda 1. okt. 38

39 Kartlegging, dynamisk = Hva kan denne eleven? - Har eleven tenkt noe? - Hva ville du sette i verk av tiltak? Ålesund 30. sept. / Volda 1. okt. 39

40 Læringspotensialet - det sentrale spesialpedagogiske begrepet! Innen testteori har en i det siste begynt å studere selve læringsprosessen for dermed å kunne si noe om hvordan undervisningen bør tilrettelegges. En undersøker hvordan eleven arbeider og tenker, bl.a. for å finne ut hvor mye og hva slags hjelp han trenger. Dette kalles ofte dynamisk testing Dette ser ut til å gi et bedre grunnlag for at eleven skal få et godt utbytte av den spesialpedagogiske hjelpen. Ålesund 30. sept. / Volda 1. okt. 40

41 Den aller enkleste dynamiske testen: Ålesund 30. sept. / Volda 1. okt. 41

42 Ålesund 30. sept. / Volda 1. okt. 42

43 Ålesund 30. sept. / Volda 1. okt. 43

44 Hvilken retning har hun brukt til å sette nummer på rommene? Solfrid Ålesund 30. sept. / Volda 1. okt. 44

45 Type 1. Vansker med rom, form, mønster og konsentrasjon Typiske kjennetegn: Vansker med å skrive/kjenne igjen sifferne Plassere tall i riktige kolonner ved f. eks. låning Vansker med rekkefølge (sekvenser) Skriver av feil fra boken Vansker med å endre innlærte rutiner Arbeidsmåten er ofte kaotisk, ukonsentrert, avledbar Ålesund 30. sept. / Volda 1. okt. 45

46 Type 2. Vansker med antallsoppfatningen og antalls-forståelsen, problemløsning Typiske kjennetegn: Ofte mekanisk regning, ingen plan Sier: Skal jeg gange eller dele her? Skiller ikke viktig og uviktig informasjon Vansker med å forstå sammenhengen hvor matematikken skal brukes Ålesund 30. sept. / Volda 1. okt. 46

47 Type 3. Kjennetegn ved vansker knyttet til språk-ferdigheten: Typiske kjennetegn Vansker med de matematiske begrepene og / eller ordene Vansker med regnefortellinger Store misoppfatninger: ( ta bort ) Ingen vurdering av svarenes rimelighet Har ofte det som kalles taus kunnskap (skosnoren) Ålesund 30. sept. / Volda 1. okt. 47

48 Type 4. Kjennetegn på vansker knyttet til symbolbruken Typsike kjennetegn Har ikke automatisert tall-fakta bruker laaang tid. (-Bør dette heller være under semantisk?) Kan ikke følge trinnene i en enkel utregning Matematikken fungerer ikke som redskap i hverdagssituasjoner Ofte vansker med posisjonssystemet (enere, tiere, hundrer, desimaler, brøk etc.) Ålesund 30. sept. / Volda 1. okt. 48

49 Vanske 1. Oppfatning av rom, form og mønstre. Konsentrasjon/ systematisk tenking 2. Læringsstrategier, problemløsning Tolkning av Lundes dynamiske kartlegging: Kjennetegn hos eleven (Bruk Oppsummering og annet materiell som grunnlag.) - Hva kan gjøres for å endre på dette??? (Beskriv med egne ord, ikke faguttrykk ) 3. Begreper (språkferdighet) orientere seg 4. Redskap, fremgangsmåt er, tall-fakta Tallforståelse Ålesund 30. sept. / Volda 1. okt. 49

50 - Lage egen kartlegging? som også kan brukes som presist tiltak Ålesund 30. sept. / Volda 1. okt. 50

51 Ålesund 30. sept. / Volda 1. okt. 51

52 Ålesund 30. sept. / Volda 1. okt. 52

53 Myhre Ålesund 30. sept. / Volda 1. okt. 53

54 Rammeplan Ålesund 30. sept. / Volda 1. okt. 54

55 Kartleggingsprøve Ålesund 30. sept. / Volda 1. okt. 55

56 Dynamisk test, Trøndelag kompetansesenter (ny) Ålesund 30. sept. / Volda 1. okt. 56

57 4. Hva kan vi da gjøre? Ålesund 30. sept. / Volda 1. okt. 57

58 6 sentrale tema og der vi oftest finner vansker 1. Telling kunne heltallene i riktig rekkefølge for å finne stolen. 2. Tallforståelse (antall) oppfatte hva ulike tall står for (antall/nummer i en rekke). Både telling og tallforståelse krever ferdighet i rekkeoppfatning (sekvensiering). Dette har sammenheng med å kunne oppfatte de ulike elementene i en mengde. Og hvis en skal kommunisere med konduktøren eller en passasjer som har satt seg på plassen, må en kunne navngi tallene. - Og hva betyr det åtte-siffrede tallet? 3. Sammenligne to tall for å finne sete og forstå pris og tidsangivelse da må en vite tallenes rekkefølge og tallenes avstand på en tenkt tallinje. 4. Plass-verdi (ener/tier) må kunne dette for å forstå pris og tid (som er forskjellige mht. plass-verdi) 5. Utregning (aritmetikk) ved Mva (og vite hva det betyr), og veksle penger ved betalingen hvis en ikke bare bruker kort 6. Overslagsregning (estimering) kunne orientere seg i vognen for å lett finne plassen eller se om det er nok å betale med en 100-kroning. Dette er da en romlig eller visuo-spatial[1] ferdighet. [1] Visuell = som har med synsevne og/eller tolkning av synspåvirkning å gjøre. Varma m. fl Ålesund 30. sept. / Volda 1. okt. 58

59 Det er innen disse 6 områdene vi finner svekket matematisk ferdighet hos elever med matematikkvansker. Hjernen aktiviseres ulikt alt etter type matematisk oppgave som skal arbeides med. I hverdagen er de fleste matematiske oppgavene sammensatt, og vi får et samspill mellom ulike deler i hjernen. - I prinsippet 2+3 OK, men ikke Hva er størst av 2 og 3? Sentralt i disse funksjonene står språkferdighet (inkludert begrepsforståelse) og visuo-spatial ferdighet, dvs. «mentale bilder» / hukommelsesbilder. Dette er filt-bitene! Goswami, 2008; Varma et.al., 2007; Butterworth & Reigosa, 2007; Pickering (Ed.), Ålesund 30. sept. / Volda 1. okt. 59

60 1. Teljing Telje ting (syklar, sko, jumprar, jakker); skrive ned og samanlikne. Kor mange skritt er det når du går fra ein stad til ein annan? Telje klossar, knappar, steinar, mjølkekorkar, kongler osv. Utnytt kvardagen- han er rik på teljesituasjonar Ålesund 30. sept. / Volda 1. okt. 60

61 Ålesund 30. sept. / Volda 1. okt. 61

62 Tellepedagogikkens huskeregle Mel: Mot i brystet, J. Nicolaisen Dette er en tellesang for mattepedagoger. Her er Hansens tellesteg fra A til Å. Vi kan faktisk love både gull og grønne skoger hvis man bruker flyttetelling med de små: Barnet flytter ting til en mengdering. Og det beste er å dunke kjapt. Helt samtidig, raskt og smidig, si nå riktig antall! Da blir en-til-en-korrespondansen skapt. Ålesund 30. sept. / Volda 1. okt. 62

63 Mestrer barnet flyttetelling, så det teller riktig, da er tida kommet for et nytt nivå: Ta på-telling er prinsippet: Rør hver ting forsiktig! Ta på tingen mens du sier tallet nå! Antallet ble tre! Ja, se det, se det! Dette greide du visst riktig godt! Peketelling likner elling. Pek imens du teller! Det er Hansen tredje steg. Nå går det flott! Tekst: Toril Karstad Dedikert til dr. polit Andreas Hansen som har lært meg alt dette og mye mer. Nikketelling bruker mange voksne som metode når de teller lyspunkt i en diger sal. En kan faktisk styre sin oppmerksomhet med hodet. Nikking mens man teller er et ideal: Tell og flytt ditt blikk med samtidig nikk! er Andreas Hansens fjerde trinn. Siste melding: Tenketelling; alt skjer inni hjernen! Nå kan barnet tellekunsten ut og inn! Ålesund 30. sept. / Volda 1. okt. 63

64 2. Forståelse av antall Ordinaltall (forteller rekkefølgen tallet har) Tall som identitet (telefonnummer, stolsete nr ) Kardinaltall (mengde) Husk Matematikkens hus Klappe tall-fakta. Ålesund 30. sept. / Volda 1. okt. 64

65 3. Samanlikning Stilla på rekke etter høgde Telja ting og samanlikna kven som har flest, færrast ) Tannfelling?, papirflykonkurranse og hoppekonkurranse med brettefroskar. Kven er yngst eller eldst? Anna blir 10 år 11. november og Tor 2.februar same året. Etter aktiviteten må vi gi tid til samtale og skriftleggjering. Vi bruker mentale bilete (f. eks. av talllinja når vi samanliknar.) Ålesund 30. sept. / Volda 1. okt. 65

66 Sammenligninger av to eller flere størrelser Lage statistikk ved f. eks. å telle biler på ulike parkeringsplasser eller som kjører forbi. Hvor var der flest/færrest. Lage grupper etter farge og type bil. Sammenligne hvilke biler det er flest/færrest av. Sortere og lage statistikk ved hjelp av tall og så sammenligne tallene og finne hvor stor forskjellen er mellom de ulike tallene. Kjøp en amaryllis før jul! Amaryllisen måles hver dag og en sammenligner veksten for hver dag med starten og med forrige dag, sammenligner hver uke osv. Centikuber er gode til dette. Ålesund 30. sept. / Volda 1. okt. 66

67 4. Plass-verdi (Posisjonssystemet) Grupperingsmodell (10-grupper) Ålesund 30. sept. / Volda 1. okt. 67

68 5. Aritmetikk (rekning) Samanhengen mellom addisjon og subtraksjon Samanhengen mellom multiplikasjon og divisjon Addisjon og multiplikasjon er kommutativ ( 3*4 = 4*3) eller (3+4=4+3) Ålesund 30. sept. / Volda 1. okt. 68

69 Kvadrattall Trekanttall 1, 4, 9, 16 1, 3, 6, 10, 15 Ålesund 30. sept. / Volda 1. okt. 69

70 Strategiar 3+3=6 Telje alt og forfrå igjen: 1,2,3 og så 1,2,3 Så begynner dei forfrå igjen. 1,2,3,4, 5, 6. Telje alt strategien: 1,2,3,4,5,6. Telje vidare frå det første av dei to tala: (3+4=) 4,5,6,7. Minimum-strategien: Telje frå det største talet(3+4= ) 5, 6,7 Talfaktastrategiar(4+5= 9 fordi 4+4=8,. 8+1=9) Snorre Ostad Ålesund 30. sept. / Volda 1. okt. 70

71 Ålesund 30. sept. / Volda 1. okt. 71

72 Faktakunnskap 2-kombinasjon: leggje til eller trekkje frå 2 Eks: 5+2, 5-2. Dobling : 2+2, 3+3 Dobling pluss ein: kombinasjonar: leggje til eller trekkje frå fem. Eks: 5+ 3, 8-5, Tiarvenner: 1+9, 2+8 osv Tiarar (10, 20, 30..) «Sigarkassen» Ålesund 30. sept. / Volda 1. okt. 72

73 Brøk Hvilke staver hører sammen for å bli lik 10-er staven? Dobbel-halvparten Heil en tredel Heil en firdel Heil femdel Cuisinaire-materialet Ålesund 30. sept. / Volda 1. okt. 73

74 6. Estimering Overslag og avrunding Vurdering (kva er eit rimeleg svar eller tal) Gjetteoppgåver Poenget er å vurdera mengder, avstandar, målingar og etterpå må ein kontrollera om kor mykje ein gjetta feil. Kor varmt trur de at det er i dag? Gjett og etterpå ser ein på termometeret. Sannsyn kor sannsynleg er det for at det eg vel, vil vinna (Spel: Hesteveddelaup Matematikkdaghefte 2007) Ålesund 30. sept. / Volda 1. okt. 74

75 Alle læreverkene har stoff om hoderegning/overslagsregning, se f. eks. ; og Aschehoug «Tallknuseren» Ålesund 30. sept. / Volda 1. okt. 75

76 Talstige Teikna ein stige med 8 mellomrom. Kast to terningar og lag eit tosifra tal (21 eller 12). Skriv talet inn i ei rute i stigen. Tala du lagar skal skrivast i stigande rekkefølge, det minste nedarst. Den som først får 8 tal i rekkefølge, har vunne. Ålesund 30. sept. / Volda 1. okt. 76

77 - Hvor kan en hente stoff om dette? Lamis matematikkdag-hefter Tangenten Matematikk.org (VIKTIG!) Matematikksenteret (Veiledning til læreplanen.) om hverdagsmatematikk (passer best for u.trinnet og videregående skole) Div. spill fra norske og/eller engelske nettsteder: (f. eks. og Ålesund 30. sept. / Volda 1. okt. 77

78 4. Organisering av den tilpassede opplæringen Ålesund 30. sept. / Volda 1. okt. 78

79 Utbytte av undervisningen? (RTI) Primær vs. sekundær vanske? Undersøke undervisningen, spesielt de tiltak som er satt i gang tidligere Supplerer dynamisk kartlegging ved å fokusere prosessen fremfor resultat. Tiltakene må lages med tanke på elevens situasjon på skolen og hjemme (kombinere primær/sekundær. - One size ) (Swanson, et.al., 2009; Griffiths et.al., 2006; Grigorenko, 2009) Ålesund 30. sept. / Volda 1. okt. 79

80 Seljestad-prosjektet (Harstad) - et forsøk på å oppnå mestring ved hjelp av RTI med vekt på rask og presis igangsetting av tiltak. Ålesund 30. sept. / Volda 1. okt. 80

81 Seljestad-prosjektet: MÅL: Forebygge og redusere omfanget av matematikkvansker ved å tidlig identifisere og igangsette tiltak. Utforme tiltakene som tilpasset læring innenfor skolens rammer. Systematisere og presisere den tilpassede opplæringen i mate- matikk, samt ha fokus på basis- ferdigheter i faget. Resultatene av opplegget skal kunne dokumenteres, dvs. en skal registrere om elevene har framgang. Ludvig Forthun & Olav Lunde, Spesialpedagogikk nr. 5/ 2012 Ålesund 30. sept. / Volda 1. okt. (Også publisert i lærebok i Danmark.) 81

82 Det andre møtet. Et nytt og annerledes møte med matematikken. Opprettet grupper av elever med lave ferdigheter, ca 15% av elevene. Tilpasset opplegg innenfor skolens rammer, med enkle midler. Enkeltelever på spesialpedagogiske tiltak har egne opplegg. Ålesund 30. sept. / Volda 1. okt. 82

83 Alle Teller Organiseringen: Personalseminar Planleggingsdager på skolen for oppfølging etc. PPT s rolle (VIKTIG!) Ålesund 30. sept. / Volda 1. okt. 83

84 Antall riktige svar Retest punkt og test søyle. Antall riktige svar Retest punkt og test søyle. Antall riktige svar Retest punkt og test søyle. Alle teller 2010, test og retest 3. trinn Alle teller 2010, test og retest 4. trinn Elevnummer Elevnummer Alle teller 2010, test og retest 5. trinn Elevnummer Ålesund 30. sept. / Volda 1. okt. 84

85 Antall riktige svar Retest punkt og test søyle. Antall riktige svar Retest punkt og test søyle. Alle teller 2010, test og retest 6. trinn Elevnummer Alle teller 2010, test og retest 7. trinn 7. årstrinn fulgte ikke opplegget av praktiske grunner. Her får vi en tydelig stagnasjon (Ostad) Elevnummer Ålesund 30. sept. / Volda 1. okt. 85

86 2. trinn. På 2. trinn var det 12 elever som ikke hadde alt rett på Alle Teller Sju elever hadde feil på to oppgaver, mens fem hadde én feil. Ved retest var alle feilfri, og RTI-modellen ble ikke brukt 1. Trinn: «Det første møtet» Ålesund 30. sept. / Volda 1. okt. 86

87 Tallsymbol og mengde Oddetall/partall Nettsider/bruk: Sang Interaktive oppgaver Sommerfuglene ble brukt for å se på symmetri. De arbeidet også med å doble og halvere og vite hvordan dette henger sammen med symmetri. (Mål 2. klasse) - Vi kan dele både epler og tallmengder symmetrisk «Hvordan kan vi finne det dobbelte / halvparten av et tall?» - Språket blir sentralt! Ålesund 30. sept. / Volda 1. okt. 87

88 Kalender Dato, år, mnd, uke, dager Konkretisering Ramsetelle Tierplass og enerplass Indianersang en norsk og engelsk Tiervennsang se, høre, gjøre,synge Partall og oddetall Ålesund 30. sept. / Volda 1. okt. 88

89 Hva var sentral tenking i Seljestad-prosjektet? Vi la vekt på undervisningsmåte og på innholdet i undervisningen i langt større grad enn vanlig.

90 Avslutning: - Hva så??? Matematikk er å tenke, sier Olof Magne Kartlegging: - Hva er det som hindrer DENNE elevens tenking? - Hva kan gjøre DENNE elevens tenking lettere? - Og så setter vi det i gang, på skolen og hjemme. Kan vi arbeide så enkelt? Ålesund 30. sept. / Volda 1. okt. 90

91 JA! - Mulighetene er store! rask intervensjon, presise tiltak og forebygging kan redusere LD med opptil 70% (!!!) Lyon, et.al., 2003 Lunde, 2008, a & b Lunde, 2009 Ålesund 30. sept. / Volda 1. okt. 91

92 da får vi Logo for Brynekonferansene om språk og matematikk. Ålesund 30. sept. / Volda 1. okt. 92

«Kan vi dele tall slik vi deler epler?»

«Kan vi dele tall slik vi deler epler?» «Kan vi dele tall slik vi deler epler?» Matematikk er naturlig for alle barn! Odense Congress Center 7. mai 2013 Olav Lunde Odense 7. mai 2013 1 eple delt i to 2 8 delt i to 8 8 3 3 E 8 : 2 = 4 8 delt

Detaljer

Fire myter - og en mulig sandhed om

Fire myter - og en mulig sandhed om Fire myter - og en mulig sandhed om Det lykkelige matematikmenneske Århus 26. Marts 2009 Tenker vi på læreren eller eleven? Forsiden på Jyllandsposten i dag! 1 Hva er matematisk lykke? 2 Lykkes med, får

Detaljer

Mestring av tall. Konference om talblindhet/dyskalkuli, Hotel Nyborg Strand, Torsdag 3. juni 2010. Olav Lunde

Mestring av tall. Konference om talblindhet/dyskalkuli, Hotel Nyborg Strand, Torsdag 3. juni 2010. Olav Lunde Mestring av tall Konference om talblindhet/dyskalkuli, Hotel Nyborg Strand, Torsdag 3. juni 2010 Olav Lunde Mestring Medelsta-undersøkelsen: Ca. 15 % av elevene i avgangsklassene i grunnskolen i Sverige

Detaljer

MATEMATIKK. September

MATEMATIKK. September MATEMATIKK Periode Hovedområde Kompetansemål Innhold / metode August Tall og algebra Sette sammen og dele opp tiergrupper Gjenkjenne, samtale om og videreføre September strukturer i enkle tallmønstre Bruke

Detaljer

Hva vil det si å kunne matematikk? Hva er tallforståelse? Gjett tre kort. Arbeide både praktisk og teoretisk. Det viktigste for læring

Hva vil det si å kunne matematikk? Hva er tallforståelse? Gjett tre kort. Arbeide både praktisk og teoretisk. Det viktigste for læring Hva vil det si å kunne matematikk? Gjett tre kort Hva er tallforståelse? Mona Røsseland Nasjonalt senter for Matematikk i opplæringen Lærebokforfatter; MULTI 9-Sep-08 9-Sep-08 2 Arbeide både praktisk og

Detaljer

Læringstrapp tall og plassverdisystemet

Læringstrapp tall og plassverdisystemet Læringstrapp tall og plassverdisystemet 4. Bruke enkle brøker som 1/2, 1 /4, 1 /3, 1 /6, 1 /8, 1 /10 og enkle desimaltall som 0,5, 0,25, 0,75, og 0,1 i praktiske sammenhenger. Gjenkjenne partall, oddetall,

Detaljer

Hjemmet og matematikkundervisningen. (Uavhengig av de voksnes tidligere erfaringer med matematikk?!)

Hjemmet og matematikkundervisningen. (Uavhengig av de voksnes tidligere erfaringer med matematikk?!) Foreldre teller!! Hjemmet og matematikkundervisningen. (Uavhengig av de voksnes tidligere erfaringer med matematikk?!) Denne økten: Hva kan vi gjøre hjemme for at matematikk skal bli et spennende fag?

Detaljer

Årsplan Matematikk Skoleåret 2015/2016

Årsplan Matematikk Skoleåret 2015/2016 Årsplan Matematikk Skoleåret 2015/2016 Mål for faget Elevene elsker matematikk og gleder seg over hver time de skal ha i faget. Elevene skal kjenne tallsymbolene fra 0 til 20. Elevene skal beherske å skrive

Detaljer

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I MATEMATIKK 2. TRINN

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I MATEMATIKK 2. TRINN ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I MATEMATIKK 2. TRINN Årstimetallet i faget: 133 Songdalen for livskvalitet Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet i

Detaljer

Halvårsplan/årsplan i Matematikk for 2. trinn 2015/2016 Tema Læringsmål Grunnleggende ferdigheter

Halvårsplan/årsplan i Matematikk for 2. trinn 2015/2016 Tema Læringsmål Grunnleggende ferdigheter Uke/ perio de Kompetansemål KL- 06 33-39 TALL bygge mengder opp til 10, tiergrupper. Bruke tallinjen til beregning og til å vise tallstørelser. Halvårsplan/årsplan i Matematikk for 2. trinn 2015/2016 Tema

Detaljer

Inspirasjon og motivasjon for matematikk

Inspirasjon og motivasjon for matematikk Inspirasjon og motivasjon for matematikk Hvordan får vi aktive, engasjerte og motiverte elever og lærere i matematikk? Bjørnar Alseth Høgskolen i Oslo Styremedlem i Lamis Lærebokforfatter; MULTI Mona Røsseland

Detaljer

Årsplan i matematikk 2. klasse 2014-15

Årsplan i matematikk 2. klasse 2014-15 Antall timer pr uke: 5 Lærere: Adeleid K Amundsen Læreverk: Multi Gyldendal Grunnbok 2A og 2B + Oppgavebok 2 Nettstedet: www.gyldendal.no/multi Årsplan i matematikk 2. klasse 2014-15 Tidsplan- Innhold

Detaljer

MOSBY OPPVEKSTSENTER ÅRSPLAN I MATEMATIKK - 2.TRINN 2015-16 Uke Emne Kompetansemål Læringsmål Arbeidsmetode Læremidler Evaluering/

MOSBY OPPVEKSTSENTER ÅRSPLAN I MATEMATIKK - 2.TRINN 2015-16 Uke Emne Kompetansemål Læringsmål Arbeidsmetode Læremidler Evaluering/ Årsplan i matematikk for 2 tr. 15-16 Læreverk: Multi 2A, 2B og oppgavebok. MOSBY OPPVEKSTSENTER ÅRSPLAN I MATEMATIKK - 2.TRINN 15-16 34 35 36 37 38 39 Tallene 0- med tallene opp til -Bruke tallinja til

Detaljer

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 1. TRINN 2014/2015 Læreverk: Radius, Multi Hvor mange er en meter? 39+2 matematiske samtaler Elsa H.

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 1. TRINN 2014/2015 Læreverk: Radius, Multi Hvor mange er en meter? 39+2 matematiske samtaler Elsa H. ÅPLN KK F 1. NN 2014/2015 Læreverk: adius, ulti Hvor mange er en meter? 39+2 matematiske samtaler lsa H. Devold G P K ÅL (K06) Delmål DF VDNG tatistikk levene skal kunne: ydelige mål og kriterier samle,

Detaljer

ÅRSPLAN I MATTE 2. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011-2012

ÅRSPLAN I MATTE 2. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011-2012 ÅRSPLAN I MATTE 2. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011-2012 Lærer: Knut Brattfjord Læreverk: Grunntall 2 a og b, av Bakke og Bakke, Elektronisk Undervisningsforlag AS Målene er fra Lærerplanverket for kunnskapsløftet

Detaljer

Kompetansemål etter 2. steg (KL06)

Kompetansemål etter 2. steg (KL06) Telje til 100, dele opp og byggje mengder opp til 10, setje saman og dele opp tiargrupper. Gjere overslag over mengder, telje opp, samanlikne tal og uttrykkje talstorleikar på varierte måtar. Utvikle og

Detaljer

Årsplan i matematikk - 1. klasse 2014-2015

Årsplan i matematikk - 1. klasse 2014-2015 Antall timer pr : 4 timer Lærere: Ida Nystuen Askjer og Elise G. Solberg Læreverk: Multi Gyldendal Grunnbok 1A og 1B + Oppgavebok 1 Nettstedet: www.gyldendal.no/multi Årsplan i matematikk - 1. klasse 2014-2015

Detaljer

KOMPETANSEMÅL ETTER 2. TRINNET Tall:

KOMPETANSEMÅL ETTER 2. TRINNET Tall: KOMPETANSEMÅL ETTER 2. TRINNET Tall: 1. Telle til 100, dele opp og byggemengder oppt il 10, sette sammen og dele opp tiergrupper. 2. Bruke tallinjen til beregninger og å angi tallstørrelser. 3. Gjøre overslag

Detaljer

Læreverk: Multi grunnbok 3A og 3B, Oppgavebok, Multi kopiperm, Multi 1-4 grublishefte og Multi sine nettsider.

Læreverk: Multi grunnbok 3A og 3B, Oppgavebok, Multi kopiperm, Multi 1-4 grublishefte og Multi sine nettsider. ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 3. TRINN 2014/2015 Utarbeidet av: Elly Østensen Rørvik Læreverk: Multi grunnbok 3A og 3B, Oppgavebok, Multi kopiperm, Multi 1-4 grublishefte og Multi sine nettsider. UKE TEMA KOMPETANSEMÅL

Detaljer

Vurderingskriterier kjennetegn på måloppnåelse

Vurderingskriterier kjennetegn på måloppnåelse Kompetansemål 1.trinn Mål for opplæringen er at Eleven skal kunne: 1. Telle til 50, dele og sette sammen mengder opp til 10 2. Gjøre overslag over mengder, telle opp, sammenligne tall og tallstørrelser

Detaljer

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 2. trinn 2014/2015

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 2. trinn 2014/2015 ÅRSPLAN I MATEMATIKK 2. trinn 2014/2015 Faglærer: Læreverk: Hege Skogly Grunntall 2a og 2b, Bakke og Bakke Ressursperm og nettsted Grunnleggende ferdigheter i faget (Fra læreplanverket for Kunnskapsløftet,

Detaljer

Kompetansemål Innhold Læringsmål Kilder

Kompetansemål Innhold Læringsmål Kilder Års Tall telle til 50, dele opp og bygge mengder opp til 10, sette sammen og dele opp tiergruppe telling oppover fra et et vilkårlig tall i tallområdet 1-50 telling nedover fra et et vilkårlig tall i tallområdet

Detaljer

"Hva er god. matematikkundervisning. Mål at alle matematikklærerne skal: Resultat i matematikk på kunnskapsnivåer, 8.trinn

Hva er god. matematikkundervisning. Mål at alle matematikklærerne skal: Resultat i matematikk på kunnskapsnivåer, 8.trinn "Hva er god matematikkundervisning? Mål at alle matematikklærerne skal: en felles forståelse for hva god matematikkundervisning er. Mona Røsseland Matematikksenteret (for tiden i studiepermisjon) Lærebokforfatter,

Detaljer

Begynneropplæringen i matematikk. 1.-3.trinn 07.03.2012. Dagsoversikt. Tallfølelse

Begynneropplæringen i matematikk. 1.-3.trinn 07.03.2012. Dagsoversikt. Tallfølelse 07.03.2012 Begynneropplæringen i matematikk 1.-3.trinn Tillegskomponenter: Kartleggingsprøver: Halvårsprøve og årsprøve Grublishefte 1-4 og 5-7 Nettsted: www.gyldendal.no/multi Elevoppgaver Lærersider

Detaljer

Velkommen til presentasjon av Multi!

Velkommen til presentasjon av Multi! Velkommen til presentasjon av Multi! Bjørnar Alseth Høgskolen i Oslo Henrik Kirkegaard, Flisnes skole, Ålesund Mona Røsseland, Matematikksenteret Gunnar Nordberg, Høgskolen i Oslo Dagsoversikt Ny læreplan,

Detaljer

Ny GIV 12. april 2012

Ny GIV 12. april 2012 Ny GIV 12. april 2012 1 «NY GIV I HEL KLASSE.» Den matematiske samtalen God matematikkundervisning skjer i møtet mellom læreren, elevene og det matematiske fagstoffet. 2 Aktivt språkbruk Grunnleggende

Detaljer

GODE ALGORITMER. Mekanisk regneferdighet. Forskningens konklusjon. Hva kreves i læreplanen? Var alt bedre før? 17.09.2012

GODE ALGORITMER. Mekanisk regneferdighet. Forskningens konklusjon. Hva kreves i læreplanen? Var alt bedre før? 17.09.2012 Mekanisk regneferdighet GODE ALGORITMER IKKE SØRGELIG SUBTRAKSJON OG DYSTER DIVISJON Bjørnar Alseth Multi i Vest 2012 Forskningens konklusjon Hva kreves i læreplanen? Forskerne er enige om 1. Vi må ikke

Detaljer

LOKAL LÆREPLAN Matte Trinn 1-7

LOKAL LÆREPLAN Matte Trinn 1-7 LOKAL LÆREPLAN Matte Trinn 1-7 Drammen kommune side 1 1. trinn Periodeplan 1 Kompetansemål Tal Mål for opplæringa er at eleven skal kunne: telje til 100, dele opp og byggje mengder opp til 10, setje saman

Detaljer

Årsplan i matematikk for 2.årssteg

Årsplan i matematikk for 2.årssteg Årsplan i matematikk for 2.årssteg Læreverk: Abakus Grunnbok 2A, grunnbok 2B, Oppgåvebok 2B. I stadenfor oppgåvebok 2A har vi brukt Tusen millionar oppgåvebok 2. Klassen nyttar nettsida til dette læreverket,

Detaljer

Matematikk 1. 4. årstrinn Smøla kommune

Matematikk 1. 4. årstrinn Smøla kommune Lokal læreplan i Matematikk 1. 4. årstrinn Smøla kommune Grunnskolen 1 INNHOLDSFORTEGNELSE Hovedområder.. side 3 Gjennomføring.. side 10 Målark. side 11 Digitale ressurser.. side 19 2 HOVEDOMRÅDER Matematikkplanen

Detaljer

Tall og algebra 2. årstrinn

Tall og algebra 2. årstrinn side 1 Tall og algebra 2. årstrinn Veiledningen fordeler kompetansemålene i hovedområdet tall og algebra på tre gjennomgående emner: tallforståelse, de fire regneartene og algebra. Veiledningen tar også

Detaljer

Årsplan Matematikk 2015-2016 Årstrinn: 2.trinn

Årsplan Matematikk 2015-2016 Årstrinn: 2.trinn Årsplan Matematikk 2015-2016 Årstrinn: 2.trinn Ingvil Sivertsen, Monika Szabo Rovena Vasquez, Selma Hartsuijker Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tal Tidspunkt Tema Lærestoff Arbeidsmåter

Detaljer

Årsplan «Matematikk» 2015-2016

Årsplan «Matematikk» 2015-2016 Årsplan «Matematikk» 2015-2016 Årstrinn: 1. årstrinn Lærere: Therese Majdall Nilsen, Ingebjørg Hillestad, Karin Macé og Guri Skrettingland Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tids- Tema

Detaljer

UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING 34

UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING 34 ÅRSPLAN MATEMATIKK FOR 2 TRINN 2014/2015. Læreverk: Multi 2a, 2b og oppgavebok. UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING 34 Kapittelprøve s. 26 35 Bruke tallinja til Kap. 1 s. 2-29 Tallene

Detaljer

Den gode matematikkundervisning

Den gode matematikkundervisning Den gode matematikkundervisning Hvordan får vi aktive, engasjerte og motiverte elever og lærere i matematikk? - hva er det? Mona Røsseland Nasjonalt senter for matematikk i opplæringen Leder i LAMIS Lærebokforfatter;

Detaljer

KOMPETANSEMÅL ETTER 2. TRINN MATEMATIKK

KOMPETANSEMÅL ETTER 2. TRINN MATEMATIKK KOMPETANSEMÅL ETTER 2. TRINN MATEMATIKK Tal Hovudområdet tal og algebra handlar om å utvikle talforståing og innsikt i korleis tal og talbehandling inngår i system og mønster. Med tal kan ein kvantifisere

Detaljer

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 3. KLASSE 2015/2016. Endringer kan forekomme

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 3. KLASSE 2015/2016. Endringer kan forekomme ÅRSPLAN I MATEMATIKK 3. KLASSE 2015/2016 Endringer kan forekomme Uke Kompetansemål Innhold Arbeidsmåter Vurdering 34 35 Statistikk: Elevene skal kunne samle, sortere, notere og illustrere data på formålstjenlige

Detaljer

Læreplanene for Kunnskapsløftet

Læreplanene for Kunnskapsløftet Læreplanene for Kunnskapsløftet Hvordan få samsvar mellom intensjon og praksis? Mona Røsseland Nasjonalt senter for matematikk i opplæringen Leder i Lamis Lærebokforfatter; MULTI 21-Mar-06 Intensjoner

Detaljer

Fagplan Matte, 3. trinn, 2010/2011

Fagplan Matte, 3. trinn, 2010/2011 Fagplan Matte, 3. trinn, 2010/2011 Måned Kompetansemål K06 Læringsmål / Delmål Kjennetegn på måloppnåelse / kriterier August 34-35 Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: samle, sortere, notere og

Detaljer

Gjett tre kort. Symboler. Gode regningsstrategier i addisjon og subtraksjon 08.09.2014. Matematikkundervisningens to dimensjoner

Gjett tre kort. Symboler. Gode regningsstrategier i addisjon og subtraksjon 08.09.2014. Matematikkundervisningens to dimensjoner Gode regningsstrategier i addisjon og subtraksjon Ann-Christin Arnås ann-christin.arnas@gyldendal.no Gjett tre kort Utstyr En kortstokk Regler Et spill for 2 3 spillere eller for en stor gruppe En person

Detaljer

Årsplan matematikk 1. trinn skoleåret 15/16

Årsplan matematikk 1. trinn skoleåret 15/16 Årsplan matematikk 1. trinn skoleåret 15/16 FAG Den lokale læreplanen for faget må: Sees i sammenheng med det aktuelle trinn Sikre at skolen jobber med alle kompetansemål i faget Aktuelle elementer fra

Detaljer

FORUM FOR MATEMATIKKMESTRING

FORUM FOR MATEMATIKKMESTRING Numicon Ofoten 26. oktober 2010 Espen Daland & Hilde Skaar Davidsen FORUM FOR MATEMATIKKMESTRING Tone Dalvang Olav Lunde Espen Daland Hilde Skaar Davidsen Gjermund Torkildsen www.statped.no/sorlandet/matematikk

Detaljer

Tall og algebra - begrep, forutsetninger og aktiviteter

Tall og algebra - begrep, forutsetninger og aktiviteter Tall og algebra - begrep, forutsetninger og aktiviteter Astrid Bondø NSMO 17-Sep-08 Hvordan gjøre oppgavene rikere? Oppgave A Regn ut svaret: a. 985 67 b. 897 65 c. 875 96 d. 586 97 addisjon subtraksjon

Detaljer

Lokal læreplan «Matematikk»

Lokal læreplan «Matematikk» Lokal læreplan «Matematikk» Årstrinn: 3. årstrinn Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tal Tidspunkt Tema Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering beskrive og bruke plassverdisystemet for dei

Detaljer

Årsplan matematikk 3. trinn 2015/2016

Årsplan matematikk 3. trinn 2015/2016 Årsplan matematikk 3. trinn 2015/2016 Katrine Hansen Tidspunkt (uke ) Kompetansemål: (punkter fra K-06) Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode: 34-35 kap 1 samle, sortere, notere og illustrere data på

Detaljer

Tilpasset opplæring. Brynhild Farbrot Foosnæs Brynhild.foosnas@baerum.kommune.no

Tilpasset opplæring. Brynhild Farbrot Foosnæs Brynhild.foosnas@baerum.kommune.no Tilpasset opplæring Brynhild.foosnas@baerum.kommune.no Hva sier Kunnskapsløftet? Tilpasset opplæring innenfor fellesskapet er grunnleggende elementer i fellesskolen. Tilpasset opplæring for den enkelte

Detaljer

2012-2013. Generelt for alle emner: Muntlig og skriftlig tilbakemelding og fremovermelding på arbeid i bøkene.

2012-2013. Generelt for alle emner: Muntlig og skriftlig tilbakemelding og fremovermelding på arbeid i bøkene. Kyrkjekrinsen skole Plan for perioden: 2012-2013 Fag: Matematikk År: 2012/2013 Klasse:1. trinn Lærer: Mari Saxegaard og Anne Karin Vestrheim Uke Årshjul Hovedtema Kompetanse mål Delmål / Konkretisering

Detaljer

04.01.2015. Dagsoversikt. Matematikkundervisningen har forandret seg. Hvordan bidra til at dine elever får større ferdigheter i matematikk?

04.01.2015. Dagsoversikt. Matematikkundervisningen har forandret seg. Hvordan bidra til at dine elever får større ferdigheter i matematikk? Hvordan bidra til at dine elever får større ferdigheter i matematikk? Haugalandsløftet 26. januar 2015 Tine Foss Pedersen 4-Jan-15 Dagsoversikt Læring basert på forståelse Ulike måter å regne på basert

Detaljer

NY GIV I REGNING. Brynhild Farbrot Foosnæs Brynhild.foosnas@baerum.kommune.no @BrynhildFF

NY GIV I REGNING. Brynhild Farbrot Foosnæs Brynhild.foosnas@baerum.kommune.no @BrynhildFF NY GIV I REGNING Brynhild.foosnas@baerum.kommune.no @BrynhildFF Hva er grunnleggende regneferdighet? Hvorfor strever elevene? Hva gjør vi med det? Hva menes med grunnleggende regneferdighet? Hva skiller

Detaljer

KARTLEGGING AV MATEMATIKKFERDIGHETER

KARTLEGGING AV MATEMATIKKFERDIGHETER KARTLEGGING AV MATEMATIKKFERDIGHETER Denne kartleggingen skal kun brukes på elever dere vurderer å henvise til PPT pga vansker i matematikk. Resultatet drøftes i førhenvisningssamtalen som grunnlag for

Detaljer

Mål Metode Læremiddel. Beskrive situasjonar matematisk, telje og finne antal. Lage tiarmengder med konkretar Teljereglar og song

Mål Metode Læremiddel. Beskrive situasjonar matematisk, telje og finne antal. Lage tiarmengder med konkretar Teljereglar og song Årsplan i matte for 1.årssteg Læreverk: Abakus, grunnbok 1B, Oppgåvebok 1B. I stadenfor oppgåvebok 1A har vi brukt Tusen millionar oppgåvebok 1. 1 lekse kvar veke. Første halvår er leksene på kopi da vi

Detaljer

Innhald/Lærestoff Elevane skal arbeide med:

Innhald/Lærestoff Elevane skal arbeide med: Tid Kompetansemål Elevane skal kunne: 34-35 lese av, plassere og beskrive posisjonar i rutenett, på kart og i koordinatsystem, både med og utan digitale verktøy 36-39 beskrive og bruke plassverdisystemet

Detaljer

Addisjon og subtraksjon av brøker finne fellesnevner

Addisjon og subtraksjon av brøker finne fellesnevner side 1 Detaljert eksempel om Addisjon og subtraksjon av brøker finne fellesnevner Dette er et forslag til undervisningsopplegg der elevene skal finne fellesnevner ved hjelp av addisjon og subtraksjon av

Detaljer

Fagplan, 4. trinn, Matematikk

Fagplan, 4. trinn, Matematikk Fagplan, 4. trinn, Matematikk Måned Kompetansemål - K06 Læringsmål / delmål Kjennetegn på måloppnåelse / kriterier Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: August UKE 33, 34 OG 35. September UKE 36-39

Detaljer

"Hva er god matematikkundervisning?

Hva er god matematikkundervisning? "Hva er god matematikkundervisning? Mona Røsseland Matematikksenteret (for tiden i studiepermisjon) Lærebokforfatter, MULTI 14-Sep-10 Innhold Hvordan skal vi få elevene våre til å bli varm i hodet i matematikken?

Detaljer

Foreldrene betyr all verden

Foreldrene betyr all verden Foreldrene betyr all verden Gjett tre kort Mona Røsseland Nasjonalt senter for Matematikk i opplæringen, NTNU (i studiepermisjon) Lærebokforfatter; MULTI 15-Sep-09 15-Sep-09 2 Mastermind Hva påvirker elevenes

Detaljer

Løft matematikkundervisningen. med Multi 1.-4.trinn 24.11.2010. Oversikt. Dette er Multi! Kjernekomponenter. Grunntanken bak Multi

Løft matematikkundervisningen. med Multi 1.-4.trinn 24.11.2010. Oversikt. Dette er Multi! Kjernekomponenter. Grunntanken bak Multi Løft matematikkundervisningen med Multi 1.-4.trinn Oversikt Grunntanken bak Multi Hva er nytt i revisjonen? Vurdering i Multi Mona Røsseland Dette er Multi! Kjernekomponenter Grunntanken bak Multi Elevbok,

Detaljer

Bergen kommune. Matematikk er et redskap for å se, oppdage og løse dagliglivets små og store problemer. Dato: 13.08.13

Bergen kommune. Matematikk er et redskap for å se, oppdage og løse dagliglivets små og store problemer. Dato: 13.08.13 Bergen kommune Matematikk er et redskap for å se, oppdage og løse dagliglivets små og store problemer. Dato: 13.08.13 Kaland skole, Bergen kommune, 13.08.13 Medbestemmelse Respekt for alle Omsorg. ros

Detaljer

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015. Lærer: Turid Nilsen

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015. Lærer: Turid Nilsen ÅRSPLAN I MATEMATIKK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015 Lærer: Turid Nilsen Matematikkverket består av: Grunntall 1a + 1b Ressursperm Nettsted med oppgaver Grunnleggende ferdigheter Grunnleggjande ferdigheiter

Detaljer

Kompetansesenter for læringsutvikling. Matematikkvansker

Kompetansesenter for læringsutvikling. Matematikkvansker Matematikkvansker Kjennetegn Spesifikke matematikkvansker, kjennetegnes med et forståelses- og mestringsnivå som er markert svakere enn eget evnenivå og mestring i skolefagene for øvrig, på tross av en

Detaljer

Har du oversikt over hvilken kompetanse elevene dine har? Mattesirkelen

Har du oversikt over hvilken kompetanse elevene dine har? Mattesirkelen L7 L6 L5 L4 L3 L2 L1 Forstå M1 M2 1 2 M3 1 3 1 4 M4 M5 Har du oversikt over hvilken kompetanse elevene dine har? Mattesirkelen Mattesirkelen er et redskap som gir et konkret bilde av elevens kunnskapsutvikling

Detaljer

Halvårsplan høsten 2015

Halvårsplan høsten 2015 34-38 -samle, sortere, notere og illustrere data på formålstenlege måtar med teljestrekar, tabellar og søylediagram, med og utan digitale verktøy, og samtale om prosess og framstilling 39-41 -beskrive

Detaljer

Kjennetegn på måloppnåelse TALL OG ALGEBRA. Kunne plassverdisystemet for hele- og desimaltall

Kjennetegn på måloppnåelse TALL OG ALGEBRA. Kunne plassverdisystemet for hele- og desimaltall MATEMATIKK 6.trinn KOMPETANSEMÅL Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: VURDERINGSKRITERIER Kjennetegn på måloppnåelse TALL OG ALGEBRA Elevene skal: Beskrive og bruke plassverdisystemet for desimaltall.

Detaljer

L06. Verden er full av matematikk. Intensjonene med den nye læreplanen. Mona Røsseland

L06. Verden er full av matematikk. Intensjonene med den nye læreplanen. Mona Røsseland Verden er full av matematikk Mona Røsseland Nasjonalt senter for Matematikk i opplæringen Leder i LAMIS(Landslaget for matematikk i skole) Lærebokforfatter; MULTI 16-Feb-07 L06 En revisjon av L97 Ingen

Detaljer

L06. Verden er full av matematikk. Intensjonene med den nye læreplanen. Retningslinjer for opplæringen. Fagplanen i matematikk:

L06. Verden er full av matematikk. Intensjonene med den nye læreplanen. Retningslinjer for opplæringen. Fagplanen i matematikk: Verden er full av matematikk Mona Røsseland Nasjonalt senter for Matematikk i opplæringen Leder i LAMIS(Landslaget for matematikk i skole) Lærebokforfatter; MULTI L06 En revisjon av L97 Ingen konkret endring

Detaljer

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013-2014

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013-2014 ÅRSPLAN I MATEMATIKK 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013-2014 Lærer: Turid Nilsen Matematikkverket består av: - Ressursperm - Grunntall 2a + 2b - CD-rom Forfattere: Bjørn Bakke og Inger Nygjelten Bakke Grunnleggende

Detaljer

FRI KOPIERING "MATTE-PRØVA" Kartlegging av kunnskap og innsikt i matematikk. Oppgaver til bruk ved direkte observasjon

FRI KOPIERING MATTE-PRØVA Kartlegging av kunnskap og innsikt i matematikk. Oppgaver til bruk ved direkte observasjon FRI KOPIERING "MATTE-PRØVA" Kartlegging av kunnskap og innsikt i matematikk Oppgaver til bruk ved direkte observasjon Elev: Prøvd dato: Reidunn Ødegaard & Ragnhild Skaar. - 4. rev.utg., Gjøvik, Øverby

Detaljer

Regn i hodet: 46 + 28. Å uttrykke tall. Ulike uttrykksmåter. Det vesentlige er utvikling. Hvordan jobbe med dette? Hvordan jobbe med dette? 10.09.

Regn i hodet: 46 + 28. Å uttrykke tall. Ulike uttrykksmåter. Det vesentlige er utvikling. Hvordan jobbe med dette? Hvordan jobbe med dette? 10.09. Hva er Hvorfor Singaporematematikk er folk interesserte i Singapore-matematikk Fordi elevene i Singapore stadig får best resultat på En samling undervisningsstrategier vanlig i Singapore internasjonale

Detaljer

Moro med regning 3. 4. trinn 90 minutter

Moro med regning 3. 4. trinn 90 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Moro med regning 3. 4. trinn 90 minutter Moro med regning er et skoleprogram hvor elevene får bruke sin egen kropp til utforsking av tall-området 1 100, samt å addere

Detaljer

Mona Røsseland Lærebokforfatter, MULTI

Mona Røsseland Lærebokforfatter, MULTI Foreldrene betyr all verden! Mona Røsseland Lærebokforfatter, MULTI Hvilken rolle har foreldrene? Hjemmet er like viktig som undervisningen for at en elev skal få bra resultater. Ikke tenk at skolen er

Detaljer

Plassere positive og negative tall på tallinjen KOPIERINGSORIGINAL 2.1. Navn: KAPITTEL 2 Tall og tallforståelse. Oppgave 4a. Oppgave 4b.

Plassere positive og negative tall på tallinjen KOPIERINGSORIGINAL 2.1. Navn: KAPITTEL 2 Tall og tallforståelse. Oppgave 4a. Oppgave 4b. KOPIERINGSORIGINAL 2.1 KAPITTEL 2 Tall og tallforståelse Plassere positive og negative tall på tallinjen Navn: Oppgave 4a 0 1 Oppgave 4b 40 0 40 Oppgave 4c 20 0 20 Oppgave 5a 6 3 0 1 4 Oppgave 5b 2 1 0

Detaljer

KOMPETANSEMÅL I MATEMATIKK 1. KLASSE.

KOMPETANSEMÅL I MATEMATIKK 1. KLASSE. KOMPETANSEMÅL I MATEMATIKK 1. KLASSE. Tal telje til 100, dele opp og byggje mengder opp til 10, setje saman og dele opp tiargrupper opp til 100 og dele tosifra tal i tiarar og einarar. bruke tallinja til

Detaljer

plassere negative hele tall på tallinje

plassere negative hele tall på tallinje Kompetansemål etter 7. trinn Tall og algebra: 1. beskrive plassverdisystemet for desimaltall, regne med positive og negative hele tall, desimaltall, brøker og prosent, og plassere dem på tallinje 2. finne

Detaljer

Elevaktiv matematikk. hvorfor og hvordan? Retningslinjer for undervisningen. Intensjoner med ny læreplan. Hvilke utfordringer gir dette lærerne?

Elevaktiv matematikk. hvorfor og hvordan? Retningslinjer for undervisningen. Intensjoner med ny læreplan. Hvilke utfordringer gir dette lærerne? Elevaktiv matematikk Hvordan får vi aktive, engasjerte og motiverte elever og lærere i matematikk? hvorfor og hvordan? Mona Røsseland Leder i Lamis Nasjonalt senter for matematikk i opplæringen Lærebokforfatter

Detaljer

Regning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter

Regning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter Regning i alle fag Hva er å kunne regne? Å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder. Å kunne regne innebærer å resonnere og bruke matematiske begreper, fremgangsmåter, fakta og verktøy

Detaljer

Forfatterne bak Multi:

Forfatterne bak Multi: Multi i praksis Tilpasset opplæring Program for dagen 12.00 13.30: Tankene bak Multi Varierte uttrykksformer gir differensiering og god læring 13.30 14.10: Mat 14.10 15.00: Varierte uttrykksformer gir

Detaljer

Multi 4A s.1-17 Oppgavebok s. 2-6

Multi 4A s.1-17 Oppgavebok s. 2-6 ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 4. TRINN 2014/2015 Utarbeidet av: Hilde Marie Bergfjord Læreverk: Multi 4 UK TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING E 34 Repetisjon 35 36 Koordinatsystemet Multi

Detaljer

Tall: Hovedområdet tall og algebra handler om å utvikle tallforståing og innsikt i hvordan tall og tallbehandling inngår i

Tall: Hovedområdet tall og algebra handler om å utvikle tallforståing og innsikt i hvordan tall og tallbehandling inngår i Lærebok: Tusen Millioner, Gjerdrum og Skovdahl Tallbok (rutebok i A5 format) Barn lærer matematikk gjennom spill, leik, utforsking og aktiv samhandling. Språkets betydning er veldig viktig for å forstå

Detaljer

Forfatterne bak Multi: Multi i praksis. 5.-7.trinn. En bred matematisk kompetanse. Oppbyggingen av Multi. Grunntanken bak Multi

Forfatterne bak Multi: Multi i praksis. 5.-7.trinn. En bred matematisk kompetanse. Oppbyggingen av Multi. Grunntanken bak Multi Forfatterne bak Multi: Multi i praksis 5.-7.trinn Bjørnar Alseth Universitetet i Oslo Henrik Kirkegaard, Flisnes skole, Ålesund Mona Røsseland, Matematikksenteret Gunnar Nordberg, Høgskolen i Oslo Grunntanken

Detaljer

Årsplan i matematikk 4.klasse, 2015-2016

Årsplan i matematikk 4.klasse, 2015-2016 Årsplan i matematikk 4.klasse, 2015-2016 Antall timer pr uke: 5. timer Lærere: Marte Fjelddalen, Helene V. Foss, Evelyn Haugen Læreverk: Multi Gyldendal Grunnbok 4A og 4B + Oppgavebok 4 Nettstedet: www.gyldendal.no/multi

Detaljer

DYNAMISK KARTLEGGINGSPRØVE I MATEMATIKK

DYNAMISK KARTLEGGINGSPRØVE I MATEMATIKK DYNAMISK KARTLEGGINGSPRØVE I MATEMATIKK For elever fra 1. 5. trinn Del D: Dynamisk kartlegging, elevark Mange av oppgavene er muntlige eller praktiske og har derfor ikke oppgaveark til eleven. Til noen

Detaljer

Inspirasjon og motivasjon for matematikk

Inspirasjon og motivasjon for matematikk oversikt Inspirasjon og motivasjon for matematikk Mona Røsseland Nasjonalt senter for matematikk i Opplæringen Leder i LAMIS Lærebokforfatter, MULTI Ny læreplan, nye utfordringer for undervisningen i matematikk

Detaljer

Tall: Hovedområdet tall og algebra handler om å utvikle tallforståing og innsikt i hvordan tall og tallbehandling inngår i

Tall: Hovedområdet tall og algebra handler om å utvikle tallforståing og innsikt i hvordan tall og tallbehandling inngår i Lærebok: Tusen Millioner, Gjerdrum og Skovdahl Tallbok (rutebok i A5 format) Barn lærer matematikk gjennom spill, leik, utforsking og aktiv samhandling. Språkets betydning er veldig viktig for å forstå

Detaljer

Spill om kort 1) Førstemann som har samlet inn et avtalt antall kort (f.eks 10 stk) uansett tema og vanskegrad, har vunnet.

Spill om kort 1) Førstemann som har samlet inn et avtalt antall kort (f.eks 10 stk) uansett tema og vanskegrad, har vunnet. Spillevarianter Basis spillevarianter er presentert i elevboka, Tema B tall side 54. Her finner du også spillebrettet. I elevboka er spillet knyttet til desimaltall, men ved bruk av spillekortene kan man

Detaljer

Årsplan i matematikk 6.trinn 2015/2016

Årsplan i matematikk 6.trinn 2015/2016 Uke nr. Kap. Emne/Tema: Kompetansemål etter 7. årstrinn: 34-39 Kap. 1 Hele tall. Beskrive og bruke Titallsystemet. plassverdisystemet for Tall og Avrunding. desimaltal, rekne med regning Addisjon og positive

Detaljer

KAN MÅ ARBEIDE MER MED

KAN MÅ ARBEIDE MER MED MÅLARK 1 KAPITTEL 1 God start Kunne avgjøre hvilken nevner brøken har ut fra oppdeling av helheten Kunne avgjøre hvilken brøk som er størst ut fra tallinjer Kunne tegne en tallinje og dele den riktig opp

Detaljer

Sortering G: Rød farge (1.1) Regnefortelling

Sortering G: Rød farge (1.1) Regnefortelling G T P T ÅPLN I TTIKK FO 1. TINN 2013/2014 Læreverk: ulti, Tuba Luba, og Grunntall Faglærer: Janicke. Oldervoll ÅL (K06) T IDFO VDING LOKL LÆPLN Forstå 1-10er mengde, og forstå at vi bruker tallene 1-10

Detaljer

Foreldrene betyr all verden!

Foreldrene betyr all verden! Foreldrene betyr all verden! Gjett tre kort Mona Røsseland Doktorgradsstipendiat, Universitetet i Agder Lærebokforfatter, MULTI www.fiboline.no 29-Oct-4 2 Hvilken rolle har foreldrene? Formell notation

Detaljer

ADDISJON FRA A TIL Å

ADDISJON FRA A TIL Å ADDISJON FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE EMNER Side 1 Innledning til addisjon 2 2 Grunnleggende om addisjon 3 3 Ulike tenkemåter 4 4 Hjelpemidler i addisjoner 9 4.1 Bruk av tegninger

Detaljer

Interaktiv tavle i klasserommet. En mulig vei for et didaktisk design

Interaktiv tavle i klasserommet. En mulig vei for et didaktisk design Interaktiv tavle i klasserommet. En mulig vei for et didaktisk design Førstelektor Tor Arne Wølner, Tor Arne Wølner Høgskolen i Vestfold 1 Den besværlig tavlen Fra min tavle til vår tavle Tor Arne Wølner

Detaljer

KAPITTELPRØVE 1. KAPITTEL 1 God start. Hvor stor del av figuren er a) grå b) hvit. Hva er størst av. a) og 2 10. b) og. c) og 3 1.

KAPITTELPRØVE 1. KAPITTEL 1 God start. Hvor stor del av figuren er a) grå b) hvit. Hva er størst av. a) og 2 10. b) og. c) og 3 1. KAPITTELPRØVE 1 KAPITTEL 1 God start 1 Hvor stor del av figuren er a) grå b) hvit 2 Hva er størst av 1 6 a) og 2 10 1 5 b) og 2 10 2 4 c) og 3 10 3 1 d) og 4 3 3 a) Hvordan deler vi inn området mellom

Detaljer

REGNING I ALLE FAG APELTUN SKOLE

REGNING I ALLE FAG APELTUN SKOLE REGNING I ALLE FAG APELTUN SKOLE REGNING SOM GRUNNLEGGENDE FERDIGHET På Apeltun skole regner vi i alle fag. Lærere skal jakte på situasjoner hvor regning naturlig kan trekkes frem i undervisningen. Det

Detaljer

Årsplan i matematikk for 3. klasse 2015-2106

Årsplan i matematikk for 3. klasse 2015-2106 Årsplan i matematikk for 3. klasse 2015-2106 Antall timer pr : 4 timer Lærere: Adeleid K. Amundsen. Læreverk: Multi Gyldendal Grunnbok 3A og 3B + Oppgavebok 3 Nettstedet: www.gyldendal.no/multi Grunnleggende

Detaljer

Verden er full av matematikk

Verden er full av matematikk Verden er full av matematikk Mona Røsseland Nasjonalt senter for Matematikk i opplæringen Leder i Lamis (Landslaget i matematikk i skolen) Lærebokforfatter; MULTI 19-Nov-06 Ny rammeplan for barnehagen;

Detaljer

Kartlegging og prøver i matematikk Av Tone Dalvang

Kartlegging og prøver i matematikk Av Tone Dalvang Kartlegging og prøver i matematikk Av Tone Dalvang I dette notatet vil det bli presentert et utvalg av prøver og kartleggingsredskaper. En oversikt er gitt i en matrise som viser hvilke alderstrinn/klassetrinn

Detaljer

- lese og skrive tallene til 100 000 - plassverdisystemet: verdien til et siffer er. Materiell: Abakus avhengig av hvor i tallet det står

- lese og skrive tallene til 100 000 - plassverdisystemet: verdien til et siffer er. Materiell: Abakus avhengig av hvor i tallet det står Hovedområde: Tall. Kompetansemål etter 4. trinn MÅL: beskrive plassverdisystemet for dei heile tala, bruke positive og negative heile tal, enkle brøkar og desimaltal i praktiske samanhengar, og uttrykkje

Detaljer

BINÆRT TRYLLERI. Be noen tenke på et tall mellom 1 og 31, og deretter peke ut alle rutene som dette tallet er med i (se også baksiden).

BINÆRT TRYLLERI. Be noen tenke på et tall mellom 1 og 31, og deretter peke ut alle rutene som dette tallet er med i (se også baksiden). BINÆRT TRYLLERI Be noen tenke på et tall mellom 1 og 31, og deretter peke ut alle rutene som dette tallet er med i (se også baksiden). Hvis du kan det binære tallsystemet kan du nå si hvilket tall personen

Detaljer

Hva er matematisk kompetanse?

Hva er matematisk kompetanse? Hva er matematisk kompetanse? Mona Røsseland Nasjonalt senter for matematikk i Opplæringen Leder i LAMIS (landslaget for matematikk i skolen) Lærebokforfatter, MULTI 3-Feb-07 Dagsoversikt Hvordan styrke

Detaljer

Arbeid med geometriske figurer på 1. trinn

Arbeid med geometriske figurer på 1. trinn Bjørg Skråmestø Arbeid med geometriske figurer på 1. trinn På 1. trinn har vi jobbet med geometriske figurer på forskjellige måter. Vi har lagt vekt på at barna skulle få bli kjent med figurene gjennom

Detaljer

Oppgave 1.20 Hvordan kan man stimulere til matematisk tenkning ved å lese om Pippi og/eller Ole Aleksander?

Oppgave 1.20 Hvordan kan man stimulere til matematisk tenkning ved å lese om Pippi og/eller Ole Aleksander? Ekstraoppgaver Kapittel 1 Oppgave 1.18 Finn andre eksempler på regler og sanger som egner seg i arbeidet med tall og telling i barnehagen. Drøft hvilke matematiske erfaringer barn får ved å delta i disse

Detaljer