Tilstandsrapport for Kunnskapsskolen i Buskerud 2014

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Tilstandsrapport for Kunnskapsskolen i Buskerud 2014"

Transkript

1 Tilstandsrapport for Kunnskapsskolen i Buskerud 2014 Videregående opplæring skoleåret 12/13 Bildet eies av Lier videregående skole Buskerud fylkeskommune Utdanningsavdelingen februar 2014

2 Innhold 1. OPPSUMMERING INNLEDNING STATUSRAPPORT - TILTAKENE I KUNNSKAPSSKOLEN ARTIKLER En skoleeierrolle i endring KRAFT-prosjekt med fokus på selvledelse i videregående skole Gjennomføringsutfordringen behovet for den store dugnaden RESULTATER Indikatorbilder - fylkesnivå Indikatorbilde Utdanningsprogram Buskerudnivå, snitt Virksomhetsresultater Drammen videregående skole Eiker videregående skole Gol vidaregåande skule Hønefoss videregående skole Kongsberg videregående skole Lier videregående skole Numedal videregåendeskole Ringerike videregående skole Rosthaug videregående skole Røyken videregående skole St. Hallvard Ål vidaregåande skole Åssiden videregående skole BEDRIFTSOPPLÆRING Store trekk Overgangen fra skole til læretid - det store spranget Gjennomføringen i bedriftsopplæringen Beskrivelse og vurdering fagopplæring Inngåtte lærekontrakter Løpende lærekontrakter Fag-/svenne- og kompetanseprøver Brutte lærekontrakter Elever til påbygg skoleåret 12/ Oppsummeringsdokumenter utviklingsdialog med opplæringskontorene Oppsummering utviklingsdialog Bauda Oppsummering utviklingsdialog Bilbransjens opplæringskontor Oppsummering utviklingsdialog ELFOB l Side 2 av 112

3 6.5.4 Oppsummering utviklingsdialog frisørenes opplæringskontor Oppsummering utviklingsdialoger Ipraxsis Oppsummering utviklingsdialog KOB kommunenes opplæringskontor Oppsummering utviklingsdialog OBU opplæringskontoret for bygghåndverksfagene i Buskerud Oppsummering utviklingsdialog SOA Oppsummering utviklingsdialog tverrfaglig opplæringskontor i Numedal Oppsummering utviklingsdialog Verfag 6. mars GJENNOMFØRING Fordelt på kommuner Ungdom utenfor videregående opplæring Avbruddsårsak og avbruddsmåned fordelt på utdanningsprogram skoleåret 12/ Gjennomføringsutfordringer praktisk tilnærming KVALITETSSIKRING, -VURDERING OG UTVIKLING I KUNNSKAPSSKOLEN Internt arbeid Ekstern støtte ANBEFALINGER OG VIDERE ARBEID Side 3 av 112

4 "Tall er skjebner..." Sitat fra ekstern vurdering om spesialundervisning på Røyken videregående skole november SEBRA Jeg spurte en gang en sebra: Er du sort med hvite striper eller hvit med sorte striper? Og sebraen så på meg og sa: Er du sterk med svake sider Eller svak med sterker sider? Er du god med onde påfunn eller ond med gode påfunn? Er du glad med triste dager eller trist med glade dager? Er du flink med dumme innfall eller dum med flinke innfall? Og slik fortsatte og fortsatte og fortsatte den, og aldri, aldri, aldri, aldri spør jeg en sebra om striper igjen. Shel Silverstein Side 4 av 112

5 1. Oppsummering Fylkestinget vedtok Kunnskapsskolen i Arbeidet med å følge opp vedtaket er godt i gang. Mange vedtakspunkt er gjennomført og flere er på planleggingsstadiet. Tiltakene som er gjennomført er det for tidlig å evaluere, da de trenger noe lenger tid å virke på før man ser effekter. Tilstandsrapporten 2014 viser status i arbeidet med å gjennomføre Kunnskapsskolens mål og tiltak. Både fra skoleeier, administrasjonen, skolene, bedrifter og opplæringskontor, og støttetjenester legges det ned mye arbeid og det prioriteres ressurser for at elever, lærlinger og lærekandidater skal lykkes i sitt utdanningsløp. Krav og forventninger til skoleeierrollen så vel som lærerrollen er både høye og mange. Gjennom dialog og samhandling søker man å oppnå helhet og sammenheng i styringen, ledelse, profesjonsutøvelse og dermed videre kvalitetsutvikling med de ulike rollene man har i den videregående opplæringen. Samlet sett er det små årlige svingninger i elevenes inntakspoeng, faglig læringsutbytte, fraværsdager og ulike læringsmiljøindikatorer. De fleste av indikatorene viser imidlertid en svak fremgang fra året før, hvor eksamensresultater i matematikk har markert fremgang på 0,58 karakterpoeng. Likevel er snittkarakteren bare 2,94. Engelsk har nedgang med 0,3 karakterpoeng til snittkarakter 3,3, den samme som for norsk hovedmål. Det er positivt at mange av læringsmiljøindikatorene viser svak fremgang, særlig at både motivasjon, mestring, fravær av mobbing, og arbeidsro alle har positiv utvikling. Det er derfor viktig å fortsette å jobbe med både vurderingspraksis, tilpasset opplæring, og læringsledelse. Dette er tre sentrale områder for å styrke elevenes motivasjon og mestring, som igjen påvirker faglige resultater og øker sannsynligheten for å fullføre og bestå opplæringen, forutsatt at fraværet kan reduseres og holdes nede. Ansvaret for å redusere fraværet påhviler både skolen, eleven og de foresatte i et nært samarbeid. Arbeidet med å nå Samfunnskontraktens mål er godt i gang gjennom flere tiltak både i egen regi og sammen med samarbeidspartnere som f eks NAV, partene i arbeidslivet og opplærings-kontorene. Det er flere løpende lærekontrakter ved utgangen av 2013 enn på samme tid i Andelen som består fag-/svenneprøve er stabil mellom 89-90% mot mål om 93%. Gjennomføringen av den videregående opplæringen i Buskerud i form av fullført og bestått videregående opplæring etter fem år, viser fortsatt stabile resultater. Siste måling for 2012 (2007 kullet) gav en gjennomføring på 69,4%, kun en marginal fremgang fra året før. Noen av de mindre kommunene i fylket har gjennomføring mellom 76%-84%, mens de store bykommunene har gjennomføring mellom 69%-70%. For østlandsfylkene har NIFU undersøkt gjennomføring av videregående opplæring ni år etter påbegynt opplæring. Gjennomføringen i Buskerud økte med 6,2% til 78,7% for 2002-kullet ni år etter påbegynt videregående opplæring. Hovedkonklusjonen i rapporten er at det er viktig å jobbe for at flest mulig skal få mest mulig utdanning i videregående opplæring, også når dette gjelder på nivåer under fullført og bestått. Har man fagbrev samtidig som man kommer seg tidlig i jobb, er man nesten sikret å være i fullt arbeid som 25-åring. Gjennom ulike tiltak som kompetanseheving, utviklingsdialoger med skoler og med opplæringskontorer, ekstern vurdering av skolers praksis, deltakelse i kunnskapsbaserte prosjekter med eksterne, tilsyn, mobbeombudets arbeid med læringsmiljøet styrkes arbeidet med kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i sektoren. Side 5 av 112

6 2. Innledning Fylkestinget i Buskerud prioriterer utdanningssektoren høyt, og synliggjør dette gjennom Kunnskapsskolen, som er Buskerud fylkeskommunes overordnede plan for sektoren, vedtatt i oktober Overordnet målsetning er "å maksimere læringsutbytte og minimere frafall". Opplæringstilbudet skal være så fleksibelt, og så godt tilpasset til ungdommenes ulike interesser og behov, at alle kan utløse sitt fulle potensiale for læring og personlig utvikling. Samtidig skal så få som mulig velge bort videregående opplæring. Tilstandsrapporten skal gi et bredt og dypt bilde av tilstanden i sektoren som grunnlag for det videre arbeidet med Kunnskapsskolen. Utdanningssektoren i Norge, og i Buskerud, preges av et stort mangfold av tiltak, store og små, som har til hensikt å forbedre kvaliteten i opplæringen og skape bedre resultater. Da utdanning er mangfoldig, og mennesker svært ulike, vil det alltid være nødvendig å gjøre flere ting samtidig. Det "ene gode grepet" som skal løse alt, finnes ikke. Men tiltak må prioriteres for å få effekt: det som synes å virke over tid, må fastholdes. Og bare det. Kvalitetsforbedringer kan sjelden leses av i korte intervaller, men når mål fastholdes over noen år, vil en kunne se om de virker eller ikke. Noen FOU-miljøer innenfor skoleutvikling mener at vi i gjennomsnitt må vente mellom 5 og 7 år på effekter av tiltak. Informasjonen som finnes i denne tilstandsrapporten må altså ses i sammenheng med det vi fant i tidligere år, for å få et godt beslutningsgrunnlag for videre satsinger. Noe må man slutte med, hvis det over tid ikke gir effekt. Men man må vite hva man gjør. Utdanningsforskeren Tom Tiller skrev for mange år siden en bok som heter "Kenguruskolen", med undertittelen "Skolen som hopper fra kurs til kurs". Her peker han på det samme: en må holde en kurs over tid, og ikke hoppe til nye tiltak før en har sjekket av effekten av de forrige. Både tiltakene og vurderingene som gjøres i Tilstandsrapporten må baseres på kunnskap, ikke synsing og antakelser. BFK tar utgangspunkt i pedagogisk forskning, elevenes verdier, preferanser og resultater, og den profesjonelle pedagogiske ekspertisen som lærere og skoleledere forvalter. Når ulike kunnskapskilder på denne måten blir drøftet og systematisk får spille sammen praktisk og teoretisk skaper vi gyldig kunnskap. Buskerud fylkeskommune baserer sitt utviklingsarbeid sin organisasjonsutvikling på positiv psykologi. Det er viktigst å systematisk undersøke det som fungerer godt, da det er det vi vil ha mer av. Vi har uansett rikelig kunnskap om det som ikke fungerer. Det legges også til grunn at alle, både medarbeidere og ungdom, får de beste resultatene hvis de har sterk indre motivasjon for arbeidet de skal gjøre. Industrisamfunnets ytre virkemidler, "gulrot og pisk", virker ikke effektivt i vårt postmoderne og kunnskapsbaserte samfunn. Den enkelte må selv forstå hensikten med det han skal gjøre, for å gjøre det godt. Når vi satser på de gode løsningene, skapes det mer entusiasme og motivasjon, og kvalitetsutviklingen blir selvforsterkende og selvgående. Motivasjon er en viktig indikator når vi skal undersøke om vi er på rett vei. Side 6 av 112

7 Tilstandsrapporten baseres på åpenhet. Jo åpnere tilgangen til viktig informasjon er, jo lettere kan alle aktører arbeide, og samarbeide, om å videreutvikle kvaliteten i opplæringen. Med samme begrunnelse gir fylkeskommunen også alle ungdomsskoler en oversikt over hvordan det går med deres elever i videregående opplæring, som kunnskapsgrunnlag for å utvikle kvaliteten i det 13- årige skoleløpet. Årets tilstandsrapport er omfattende og rikholdig, og det tar tid å sette seg inn i materialet. Vi ser en positiv utvikling innen flere områder, men som nevnt ovenfor, er endringene fra ett år til et annet ganske små, kanskje så små at endringene ikke må overtolkes. Vi ser for eksempel at motivasjonsindikatoren på fylkesnivå nå ligger tett opp mot grønt nivå, det samme gjelder mestringsindikatoren. Mobbing på skolen er på grønt nivå. Arbeidsro synes også å ha en positiv utvikling. Når skolene skal bruke kunnskapsgrunnlaget i sitt utviklingsarbeid, vil de finne forskjeller mellom utdanningsprogrammer, og mellom klasser i samme utdanningsprogram. Skolene forventes å bruke kunnskapen til forbedringstiltak. Det er svært positivt at skolene i Buskerud fylkeskommune i stadig økende grad utnytter kunnskapen til systematisk forbedring. 3. Statusrapport - tiltakene i Kunnskapsskolen Kunnskapsskolen i Buskerud ble vedtatt i fylkestinget, Vedtakets pkt. 2 ba om et eget strategidokument for det videre arbeid med Kunnskapsskolen. Strategidokumentet ble vedtatt i fylkestinget Statusrapporten forholder seg til fylkestingsvedtaket fra Det er per nå for tidlig å evaluere tiltakene - målbare resultater foreligger ennå ikke. Derfor gis i denne omgang status for gjennomføring. Vedtak 1 Hovedutvalg for utdanningssektoren ber Fylkestinget vedta utvalgets forslag til endringer i Helhetlig og langsiktig plan for det fremtidige skoletilbudet i Buskerud. Status: Helhetlig og langsiktig plan for det fremtidige skoletilbudet i Buskerud er revidert i tråd med fylkestingets vedtak, og har nå navnet Plan for skoletilbudet i Kunnskapsskolen i Buskerud. 2 Fylkesutdanningssjefen bes om å sammenfatte samtlige planverk for utdanningssektoren i Buskerud fylkeskommune inn i et konkret strategidokument som skal hete «Kunnskapsskolen i Buskerud». Helhetlig og langsiktig plan med de vedtatte endringene innarbeides i dette dokumentet. «Kunnskapsskolen i Buskerud» legges fram for politisk behandling i Hovedutvalget for utdanningssektoren. Status: Strategidokumentet "Kunnskapsskolen i Buskerud" ble vedtatt i fylkestinget Administrasjonen jobber nå med å gjøre Kunnskapsskoleplanen kjent. Side 7 av 112

8 3 HUU ber om at fylkesrådmannen utarbeider en handlingsplan med oppstart senest ved årsskiftet 2012/13, for å bedre gjennomstrømmingen og kvaliteten ved Lier Videregående skole. Denne planen må særlig legge vekt på samarbeid mellom Buskerud fylkeskommune, skolen, St. Hallvard videregående skole og Lier kommune. Planen kan inneholde personalpolitiske tiltak for undervisningspersonale ved skolen for å rekruttere og sikre gode lærerkrefter, styrket rådgivningskapasitet, mindre klasser, deltakelse i Ny GIV og/eller andre tiltak som Fylkesrådmannen mener kan bidra til at flere gjennomfører videregående opplæring ved Lier vgs. HUU ber Fylkesrådmannen beregne kostnadene for en intensivert innsats mot frafall ved Lier Videregående skole, og komme med forslag til inndekning. Status: En rekke tiltak er igangsatt for å bedre gjennomstrømming og kvalitet på Lier videregående skole. I tillegg til tiltak skoleåret 12/13 som ble lagt frem HUU-sak 12/67 den , går det frem av denne rapporten del hva skolen gjør for å oppnå bedre læringsresultater og bedre gjennomstrømming. 4 HUU ber Fylkesrådmannen om en sak om hvordan antallet elever som oppretter ungdomsbedrift kan økes, og hvordan dette kan ses i sammenheng med styrking av yrkesfagene, slik at utdannelsen blir mer relevant og interessen for å gjennomføre fag- og yrkesopplæringen øker. Status: Ungt entreprenørskap Buskerud fikk øket sin støtte fra fylkeskommunen med 0,5 mill. kr i Det arrangeres ungdomsbedriftmesterskap i Buskerud som kvalifiserer kandidater til NM i ungdomsbedrift som arrangeres på Norges varemesse april. I år vant Rosthaug videregående skole Buskerudmesterskapet. 71 ungdomsbedrifter var med i Buskerudmesterskapet i I 2013 vant Drammen videregående skole NM med ungdomsbedriften Focus UB. Stadig flere skoler skaper relevans i opplæringen gjennom å integrere ulike opplegg for ungdomsbedrift i utdanningstilbudet, også yrkesfaglige skoler øker sin satsing på ungdomsbedrifter. 5 HUU ber Fylkesrådmannen om å utarbeide en skisse for en «vikarpool», der studenter ved HiBu kan være vikarer ved de videregående skolene i fylket. Vikarpoolen kan drives av studenter, eller ut fra den samarbeidsmodell med HiBu og utdanningsstedene som er mest hensiktsmessig. Status: Siden dette vedtaket ble fattet er Høyskolen i Buskerud fusjonert med Høyskolen i Vestfold. Den sammenslåtte enheten har fått navnet Høyskolen Buskerud/Vestfold. Fylkeskommunen inngår i disse dager en samarbeidsavtale med den sammenslåtte enheten, men vikarpool var dessverre ikke av interesse for vår samarbeidspart. Høyskolen ønsker ikke å sende ut sine studenter fordi de per definisjon er ufaglærte. Det skrives derimot avtale om at de videregående skolene i Buskerud fylkeskommune skal være praksissted for høyskolens studenter. Å lære opp studenter innebærer å bli utfordret på egen pedagogiske praksis samt å få inn nye teoretiske impulser i skolehverdagen. Dette kan gi nye muligheter for læring og organisasjonsutvikling. I fylkesutdanningssjefens ledergruppe(rektorgruppa) er det utviklet felles retningslinjer for innsetting av vikarer, som ventelig vil gi en bedre og mer enhetlig praksis på dette feltet. (Se vedlegg) Side 8 av 112

9 6 HUU ønsker et tilsvarende forseringsprosjekt for overgangen mellom videregående opplæring og høyere utdannelse som det eksisterende prosjektet der elever på ungdomsskolen kan ta fag på videregående. HUU ber Fylkesrådmannen om kostnadsoverslag og fremdriftsplan for et slikt prosjekt. Status: Forseringsprosjektet for ungdomsskoleelever er etablert, evaluert og videreført jf HUU-sak 13/73 den , i avtalen med HBV inngår et punkt om forsering fra videregående opplæring til høyskolesystemet, som Utdanningsavdelingen vil jobbe med å få på plass så snart som mulig. 7 HUU ber Fylkesrådmannen fremme en sak der man ser på alternativer til dagens finansieringsmodell for elever i videregående opplæring. HUU ber om at man i denne sammenhengen ser på hvilke finansieringsmodeller andre fylkeskommuner har valgt, for eksempel ulike stykkprismodeller, og hvilke erfaringer de har med disse. Status: Ny finansieringsmodell som er i tråd med fylkestingets føringer ble vedtatt i HUU-sak 13/36 den , og ser så langt ut til å virke etter intensjonen. 8 HUU ber Fylkesrådmannen legge frem et eget kapittel om skoleledelse i forbindelse med strategidokumentet Kunnskapsskolen i Buskerud. Her skal det redegjøres i korthet for hvordan Buskerud Fylkeskommune arbeider for å rekruttere og utvikle våre lærere, rektorer og andre ledere i skolen. Det bes også om at Fylkesrådmannen kommer med ytterligere forslag for å videreutvikle kompetansen hos skoleledere, samt tiltrekke seg dyktige fagpersonell. Forslag som lektor-ii, differensierte lønninger hvor lærere ved skoler med faglige utfordringer får høyere lønn, «Teach first»-prosjekt, kompetanseheving for lærere og rektorer, åremål for rektorer, intensivkurs for nyansatte, resultatkontrakter, etter- og videreutdanning, bes spesielt vurdert. Status: Om videreutdanning: inneværende skoleår er 21 lærere under videreutdanning under ordningen kompetanse for kvalitet. Innen ledelse er seks deltakere på "rektorskolen" eller master i skoleledelse. Som følge av vedtatt lederstrategi i juni 2013 så skal det utarbeides lederavtaler for våre ledere ( som oppfølging av resultatkontrakter). Dette er foreløpig ikke iverksatt av kapasitetshensyn. Åremål for rektorer er vurdert, men blir ikke gjeninnført. Det er i 2013 gjennomført ledertrening for alle ledere og mellomledere over 3 dager. Dette følges opp med nye kurs for halvparten av disse høsten Mentorordning for spesielt skoleledere er under planlegging. Differensiert lønninger, må håndteres i lokale lønnsforhandlinger og blir en sak i forhandlingsutvalg i forkant av årets forhandlinger. Det arbeides mye med ny arbeidsgiverstrategi hvor rekruttering av lærere er sentralt. Praksisskoleavtale med høgskolen Buskerud Vestfold er viktig i dette, med fokus på studentenes opplæringsforhold, utvikling av profesjonalitet og er en god markedsføring av våre jobbmuligheter. Side 9 av 112

10 Rekruttering av skoleledere er krevende, og tilbud om utdanning innen skoleledelse for egne kandidater videreføres og styrkes. (For mer informasjon, se vedlegg) Lektor 2 ordning: Naturfagsenteret NHO ved Fredrik Svendsen er koordinator for Lektor 2-ordningen i Buskerud, Egil Olsen fra naturfagsenteret jobber spesielt mot våre skoler. Les mer om skolenes prosjekter her I Buskerud fylkeskommune er det fire skoler som er med i lektor 2-ordning: Drammen videregående skole med prosjektet Forurensing i Drammenselva/vannkraft, foredrag og egne observasjoner Ringerike videregående skole med prosjektet Hvordan lage gode brukergrensesnitt i applikasjoner? /Planlegging av nettsider St. Hallvard videregående skole med to prosjektetet samarbeid med Mills om sunn merkevare som dekker ett av læreplanens hovedområde "Ernæring og helse" (naturfag vg1), og et samarbeid med Ravn Studio; utvikling av prevensjons-app-spill for ungdom (for elever i informasjonsteknologi 2) Åssiden videregående skole med prosjektet Varmepumpe: Reduksjon av energiforbruk Teach first: Prosjektet er ikke satt på kartet i de videregående skolene i Buskerud fylkeskommune. Intensivkurs for nyansatte - Mentorordningen i fylkeskommunen Arbeidet med å implementere mentorordningen som et tilbud til alle nytilsatte lærere er igangsatt. Målet er at alle skolene skal ha en mentorordning på plass innen desember Tiltak som er igangsatt for å nå dette målet, er å utdanne veiledere i samarbeid ved HBV så alle virksomheter har kvalifiserte mentorer som kan drive veiledning ved sin skole, 20 % frikjøp av lærer ved Åssiden som hjelper virksomhetene i gang med mentorordning, samt nettverkssamlinger som gir faglig påfyll og erfaringsutveksling. Tiltak som er planlagt i 2014 er nettverkssamling med nye og etablerte mentorer, videre frikjøp av lærer ved Åssiden som følger opp skolene, gjøre ordningen kjent gjennom arbeidet med ny arbeidsgiverstrategi, samt samarbeid med KPS (utdanningsavdelingen) om videre utvikling av mentorordningen. 9 Helhetlig plan Status: Helhetlig plan er endret i tråd med fylkestingets vedtak, er vedlegg til den vedtatte Kunnskapsskolestrategien og heter Plan for skoletilbudet i Kunnskapsskolen Buskerud Hovedmål helhetlig endringsforslag til kapittel 2 Status: Hovedmålsettingen og delmål er innbakt i alle styrende dokumenter, og er førende i alle relevante sammenhenger. 2.3 Resultatmål For å oppnå målene har Buskerud Fylkeskommune utarbeidet flere konkrete og praktiske resultatmål. Dette er handlingsmål som knytter seg direkte til de overordnede målsetningene. Side 10 av 112

11 Resultatmålene er: Buskerud fylkeskommune har fritt skolevalg, også over fylkesgrenser der det er mulig. Status: fritt skolevalg er innført. Brosjyre med forbrukerinformasjon er gitt ut for første gang. Nettbasert løsning for offentliggjøring av resultatinformasjon (presentasjonsportal) ferdigstilles 15. august. Kunnskapsskolen skal ha en tilbudsstruktur som er bygget opp slik at skoletilbud kan reduseres og økes i volum, uten behov for større investeringer i bygninger og utstyr ved skolene. Status: Dette følges opp årlig både i dimensjonering av skoletilbudet og i arbeidet med investeringer. Kunnskapsskolen skal drives så effektivt som mulig med elevenes læring i sentrum. Status: Ny finansieringsmodell som i større grad understøtter elevenes læring, og bidrar til effektiv drift er i bruk. Kunnskapsskolen skal samarbeide med næringslivet, idretten, kulturlivet og andre lag og foreninger om bruk av oppdaterte lokaler og utstyr. Status: Fylkeskommunen leier plass til kroppsøving i lokale idrettshaller. Åssiden samarbeider med bedrift om lokaler til bilfag. Tiltak ut over dette er ikke igangsatt i 2013 Buskerud Fylkeskommune skal legge til rette for mer samarbeid mellom næringslivet, kunnskapsmiljøene og skolene i fylket. Status: Skolene er i stadig større samspill med andre aktører, NHO savner imidlertid skolenes engasjement som lokal utviklingsaktør. Fylkeskommunen skal videreutvikle samarbeidet mellom grunnskole, videregående skole og høyskole, for å få til en sømløs overgang og øke læringsutbyttet. Fylkeskommunen skal se på ordninger der studenter fra høyere utdanning kan arbeide som vikarer i skolen. Status: Samarbeidet utvikles på alle nivåer, nå sist i form av inngåelse av avtale med HBV. Studenter som vikarer er kommentert over. Buskerud Fylkeskommune skal arbeide for utveksling og utviklingsarenaer mellom programområdene musikk, dans og drama og de kommunale kultur- og musikkskolene. Status: Dette tiltaket er delegert til skolene som har utdanningsprogrammet. Ikke nye tiltak i Kunnskapsskolen vil styrke lærernes muligheter for kompetanseheving og nye erfaringer gjennom f.eks. hospitering og lektor II-ordning. Status: Hospiteringsordning er kommet godt i gang i Buskerud, særlig innenfor visse utdanningsprogram. Hospitering er sett i sammenheng med FYR-satsingen innenfor Ny- GIV-prosjektet. Begge tiltak styrker yrkesretting og relevans i opplæringen av elevene, og gir ventelig bedre gjennomføringsutsikter for den enkelte. Lektor 2-ordning er kommentert et annet sted i dette kapittelet. Side 11 av 112

12 Kunnskapsskolen vil utvide muligheten for alternative opplæringsløp, som for eksempel opplæringsprogrammer i bedrift. Status: Ulike fleksible opplæringsløp, som dobbeltkompetanse prøves ut. Vekslingsmodeller er under utredning. Full opplæring i bedrift foreligger som en mulighet for noen elever. Buskerud Fylkeskommune skal tilby alle elever med strykkarakter sommerskole. Status: Sommerskole gis på flere av de videregående skolene, men benyttes ikke av elevene i så stor grad som forventet. Buskerud Fylkeskommune skal innføre måltall for offentlige virksomheters inntak av lærlinger. Status: Fylkeskommunen legger KS' måltall til grunn: 1 læreplass per 1000 innbyggere i kommunen. Fylkeskommunen vil søke om å innføre ny læreplan tilpasset yrkesfaglige utdanningsprogram i fellesfagene norsk, engelsk og matematikk. Status: Her gjøres det tilpasninger på nasjonalt nivå. Fylkeskommunen avventer resultatet av denne revideringen. Fylkeskommunen skal jobbe for å utvikle vilkårene for lærlinger og lærlingebedriftene for å styrke fag- og yrkesopplæringen. Status: Utdanningsavdelingen jobber stadig mer målrettet med vilkårene for lærlingene gjennom systemutvikling. I denne rapporten er utviklingsdialogene med opplæringskontorene omtalt. Gjennom denne oppfølgingsmekanismen blir forventningene til ulike aktører som arbeider med lærlingenes opplæring, klarlagt. Det er en stor satsing i 2014 å stimulere til at lærlingeundersøkelsen får større utbredelse i Buskerud, slik at vi kan jobbe kunnskapsbasert med utvikling av læringsvilkårene til lærlingene. En viktig samarbeidspart i denne sammenhengen er opplæringskontorene. Kunnskapsskolen skal opprette spesialiserte utdanningsprogram og talentklasser i videregående skoler for eksempel for realfag, teknologi og helsefag. Status: Nytt tilbud om doble kompetanseløp i helsefagene igangsatt på Hønefoss vgs. og Lier vgs. med oppstart høst Lier vgs tilbyr også dobbelkompetanse innenfor service og samferdsel fra høsten Spesialiserte tilbud innenfor realfag er utviklet på flere skoler (vg1 skoleåret 13/14). Kunnskapsskolen vil videreføre satsningen på forskerlinjen på Drammen Videregående skole og tilby linjen flere steder. Status: Forskerlinja videreføres på Drammen videregående skole. I tillegg er det opprettet forskerlinje på Røyken videregående skole og på Kongsberg videregående skole. Buskerud Fylkeskommune skal være positive til private aktører som kan bidra til å gjøre skolen bedre. Status: Dette punktet er vanskelig å måle og dermed å evaluere. Side 12 av 112

13 De videregående skolene skal videreutvikle samarbeidet med lokalt arbeids-, nærings- og kulturliv om tiltak som fremmer elevenes læring. Praktisk tilnærming, med erfaringsutveksling og økt mulighet til ekskursjoner og prosjektsamarbeid tilstrebes Status: Av skolenes tertialrapportering går det frem at samarbeid med lokale aktører innenfor arbeids-, nærings- og kulturliv er satsingsområder. Buskerud Fylkeskommune skal utvikle et samarbeid med frivillige læringsaktører som studieforbund om alternative læringsarenaer. Dette for å oppnå lærings- og mestringserfaring som kan motivere til å fullføre videregående opplæring i skole. Status: Dette samarbeidet er særlig sentralt i voksenopplæringen, dette går frem av Strategi for voksnes læring i et livslangt perspektiv. Det har vært gjort erfaringer med frivillige organisasjoner blant annet i forbindelse med leksehjelp. Disse erfaringene har vært delte, men samarbeidsmulighetene er ikke utforsket til fulle. Buskerud Fylkeskommunes opprettelse av et eget uavhengig mobbeombud i Buskerud, er et viktig tiltak imot mobbing. Foreløpig skal ombudet være en toårig prosjektstilling. Mobbeombudet skal ha som sitt hovedarbeidsområde å bidra til at alle elever skal oppleve et godt læringsmiljø og med særlig fokus på å forhindre mobbing og trakassering. Status: Mobbeombudet har vært i virksomhet i halvannet år, og er aktiv på mange arenaer. Ombudet arbeider både på system- og individnivå, både med kommunal og fylkeskommunal sektor. Ombudsordningen er ikke formelt evaluert, men ser ut til å gi et viktig tilskudd til arbeidet med å utvikle det psyko-sosiale læringsmiljøet for skolene i Buskerud. Flere andre fylkeskommuner vurderer liknende ombudsfunksjon. I tillegg til resultatmålene, vil de årlige målsettinger i handlingsprogrammet forankres i disse langsiktige målsetningene. Status: Målene i handlingsprogrammet for utdanningssektoren er forankret i Kunnskapsskolens langsiktige målsetninger Skolene og regionene: I fremtiden vil Hurum, Røyken og Lier defineres som egen region. Status: Kommunene defineres nå som en region i sammenheng med videregående opplæring. For Hallingdalsregionen er det særlig viktig med et bredt skoletilbud. Status: Dette tiltaket ivaretas i det årlige dimensjoneringsarbeidet. Det tas initiativ til å innledes et samarbeid med Nasjonalt geologisenter, som er planlagt i Slemmestad i Røyken. Målet er at dette samarbeidet skal inngå i en særlig satsing på kombinasjonen realfag og geologi. Status: Røyken videregående har inngått en avtale med Nasjonalt geologisenter som er isolert til ekskursjoner. Skolen er i dialog med senteret om nærmere samarbeid, men ingen formell samarbeidsavtale er ennå inngått. Det bør på sikt vurderes å opprette et Arbeidsinstitutt i tilknytning til Røyken Videregående skole. Side 13 av 112

14 Status: Dette vurderes som en del av evalueringen av AIB, som er bestilt i et annet punkt. Ikke igangsatt i Gjennomstrømningen ved Lier Videregående skole må heves, og følges opp politisk og administrativt. Status: Utviklingen ved Lier videregående skole følges nøye av fylkesutdanningssjefen. Det tas sikte på å etablere talentklasser for realfag og teknologi, fortrinnsvis som et ledd i utviklingen av Kongsbergsskolen. Status: Det er opprettet forskerlinje ved Kongsberg videregående skole. 3.2 avsnitt om Midt-buskerudregionen Tilbudene ved Rosthaug Videregående skole bør spisses for å styrke fagmiljøet ved skolen. Status: Reduksjon av antall utdanningsprogram har tidligere vært behandlet, men ikke vedtatt. Må følges opp i lys av dimensjoneringen, men også i lys av vurderingen av oppfølgingen av St.meld.20 om utdanningsprogrammer og relevans Studiespesialiserende tilbud Status: Det er opprettet flere nye tilbud innenfor studiespesialiserende utdanningsprogram. Et eksempel er Drammen videregående skoles forsøksordning med studiespesialisering med internasjonalisering. Mye av undervisningen foregår på engelsk, og det er fokus på språk, samfunnsfag og internasjonale forhold. Rekruttering til nyskapningene kan by på utfordringer for skolene. Det går med ressurser til å skape og lansere nye tilbud. Ofte er skolen avhengig av ildsjeler i personalet Yrkesfaglige utdanningsprogram Tilleggsforslag: Utvikle samarbeidet mellom næringsliv og skole, særlig for å skaffe lærlingeplasser. Søke om å innføre en ny læreplan tilpasset yrkesfaglige utdanningsprogram i fellesfagene norsk, engelsk og matematikk. Sikre oppdatert og kvalitetssikret utstyr i yrkesfagene. Utvide satsingen på prosjekter der lærlinger går rett ut i lære, og tar teori tilpasset deres utdanningsløp i undervisningsbolker etter hvert som progresjonen i opplæringen tilsier det og vurdere å søke forsøk med praksisbrev. Status: Flere av disse tiltakene er kommentert i teksten over, det jobbes med å skaffe læreplasser, blant annet gjennom samfunnskontrakten. Den årlige fordelingen av midler til kostnadskrevende utstyr sikrer stadig mer oppdatert utstyr i yrkesfagene. Utdanningsavdelingen samarbeider med fagmiljøene på skolene om å tilby fleksible utdanningsløp. (vekslingsmodeller, dobbelt løp, full opplæring i bedrift m.fl.) Delmål kapittel 5.9 Styrke fagmiljøene og spisse tilbudet i samråd med servicenæringens behov. Status: Tiltaket går inn i dimensjoneringssaken. Må ses i lys av oppfølgingen av St. meld. 20. Side 14 av 112

15 9.20 Automatisering Programområde automatisering gis i fremtiden på Kongsberg Videregående skole og Røyken Videregående skole. Status: Kongsberg og Røyken videregående skoler er i dimensjoneringssaken gitt automatiseringsfaget i tråd med Kunnskapsskolevedtaket 9.21 Medier og kommunikasjon endringsforslag Medie- og kommunikasjonsfaget (MK) skal evalueres som del av Kunnskapsløftet. Det er ventet at det kommer en rapport om dette høsten Fylkestinget vil gå igjennom Medie- og kommunikasjonslinjene etter at rapporten foreligger og etter at høringsinstansene har fått sagt sitt. Det er imidlertid forventet at rapporten vil åpne for at MK kan bli et studiespesialiserende tilbud. Fylkestinget ber derfor om at det sendes en søknad om at Buskerud fylkeskommune kan være det første fylket til å prøve ut dette. Status: Konklusjon vedrørende plassering av Medier og kommunikasjonsfaget i tilbudsstrukturen, foreligger ikke Opplæring av elever med ulike tilretteleggingsbehov Status: Det gjennomføres dialogmøter med alle kommunene i Buskerud regionvis våren 2014 om elever med ekstraordinære behov for spesialundervisning. (Se invitasjon i vedlegg) 9.24 Sommerskole nytt kapittel Sommerskoletilbudet ses på som en del av skoletilbudet i Buskerud fylkeskommune, og skal på sikt dekke alle deler av fylket. Alle elever som stryker i ett eller flere fag vil få tilbud om en sommerskole. Status: Sommerskole er kommentert over. Det har blitt fremlagt sak til politisk behandling i hovedutvalget for utdanningssektoren senhøsten de siste årene Friskoler nytt kapittel Private alternativer til fylkeskommunens videregående skoler ønskes velkommen i Buskerud. Det jobbes spesielt med at Kongsberg International School skal få kunne opprette en IB-linje. Dersom private aktører søker om å opprette en internasjonal skole skal Buskerud Fylkeskommune være positive til dette. Status: Dette punktet er vanskelig å måle og dermed å evaluere. Det er ikke registrert noen søknad om bistand til å opprette IB fra Kongsberg International School. Kongsberg videregående skole har IB-tilbud for vg.2 og 3. Kongsberg International School har søkt utdanningsdirektoratet om godkjenning av Middle Year Programme 5 (MYP5) med inntil 30 elever. Utdanningsdirektoratet har avslått liknende tilbud fra andre private skoler fordi slike tilbud ikke har hjemmel i privatskoleloven. Saken var oppe i Hovedutvalget for utdanningssektoren 18. juni Protollert er følgende vedtak: Buskerud Fylkeskommune tar til orientering dilemmaet internasjonale skoler møter i det norske utdanningssystemet ved at ordinært utdanningsløp er 13 år (7-3-3), mens de internasjonale skolenes utdanningsløp i Norge pr. i dag er 12 år (6-4-2). Buskerud Fylkeskommune vil anbefale Utdanningsdirektoratet om å gi godkjenning til omsøkte nye elevplasser, og gi godkjenning og tilskudd til MYP5 ved Kongsberg International School. I tillegg vil Buskerud fylkeskommune være positive til en eventuell søknad om Diploma Program, slik at skolen får 13 år utdanningsløp. Kongsberg International School er av stor betydning for rekruttering av høyt utdannede ingeniører fra hele verden til høyteknologiindustrien på Kongsberg, og er et viktig supplement til den offentlige skolen. Side 15 av 112

16 Følgende vedtak ble gjort av fylkestinget etter behandling av tilstandsrapporten 2013 ( FT-sak 31/13) 1. Tilstandsrapporten tas til orientering. 2. Sørge for at det videre kvalitetsutviklingsarbeidet og bruken av tilstandsrapporten er godt forankret i strategien Kunnskapsskolen i Buskerud når den foreligger. 3. I forbindelse med behandlingen av Kunnskapsskolen skal denne rapporten presenteres som rapporter på virksomhetsnivå, som bestilt etter vedtak under fylkestingets behandling av PS 34/12 punkt 3. Gjerne etter form av hvordan dette gjøres i Akershus. I tillegg kom følgende vedtak i fylkestinget i forbindelse med sak 53/13 1. Neste tilstandsrapport skal presenteres på virksomhetsnivå slik som dette, men med flere indikatorer med mer offentlighet som formål. Det skal være en oppløsning på studieretning per skole, samt tall fra elevundersøkelsen og PULS. 2. Det skal presenteres et karaktersnitt per fellesfag på alle trinn. 3. Tilstandsrapporten på virksomhetsnivå skal ha tilsvarende indikatorer som tidligere tilstandsrapporter på fylkesnivå. 4. I neste utvalgsmøte presenteres en skisse over hvordan en slik tilstandsrapport kan se ut Som følge av argumentasjon fremsatt i kapittel 5, oppgis i denne tilstandsrapporten eksamensresultater i fellesfagene engelsk, norsk og matematikk. Eksamen gjennomføres ikke på alle trinn. Administrasjonen mener ellers å ha innfridd vedtakene både gjennom den vedtatte Kunnskapsskolestrategien, og i fremleggelsen av årets tilstandsrapport for skoleåret 12/13. Satsingsområdene som er trukket frem i tidligere vedtak i forbindelse med tilstandsrapporten, for eksempel samarbeid med grunnskolen, er det fremdeles stort trykk på, blant annet gjennom Ny- GIV satsingen. Skolene har identifisert samarbeidet med grunnskolen som et viktig område å satse på, og jobber lokalt mot sine avgiverskoler. Denne tilstandsrapporten (vedlegg) gir informasjon om hvordan grunnskoleelevene fra de ulike avgiverskolene i Buskerud klarer seg i videregående opplæring. Dette er gjort for å gi et kunnskapsbasert bidrag til det videre samarbeidet. 4. Artikler Som fjorårets inneholder årets tilstandsrapport artikler om utvalgte kvalitetsrelaterte temaer. Temaene er valgt ut med basis i data om tilstanden. Årets artikler omhandler den viktige skoleeierrollen som er i endring som følge av ny kunnskap om hvordan organisasjonslæring og utvikling foregår, et prosjekt som skal støtte motivasjon og selvledelse blant elevene ved St. Hallvard vgs, og gjennomføringsutfordringen og Ny GIV-satsingen. Side 16 av 112

17 4.1 En skoleeierrolle i endring For å realisere Kunnskapsskolen i Buskerud, er det viktig med bredt samarbeid og mobilisering for bruk av hele organisasjonens profesjonelle kompetanse. I denne sammenhengen er skoleeiers rolle av særlig betydning. I de senere år er det blitt stadig større fokus på skoleeiers rolle i forbindelse med utvikling av kvalitet i opplæringen. Med denne innledningen har vi allerede brukt to viktige begreper som må defineres for å sikre felles forståelse. Derfra kan vi gå videre til nye forskningsfunn om sammenhengen mellom skoleeierskap og kvalitet i sektoren, og til å se på hvilke konsekvenser funnene i forskningen kan ha. Kvalitet i opplæringen Kvalitetsbegrepet er grundig utredet i Kunnskapsdepartementets rapport "Førsteklasses fra første klasse" NOU 2002: 10. Kvalitet i opplæringssammenheng kan knyttes til «egenskaper ved virksomhet» slik disse er definert i mandat, lovverk og planverk. Ut fra dette blir et lærested legalt i den grad det er i samsvar med mandat, lov og plan. Imidlertid er også læresteder påvirket av samfunnsoppfatninger og forventninger og avhenger av den tilliten og legitimiteten brukerne tilkjennegir. Videre utgjør profesjonelle vurderinger et tredje element i kvalitetsvurderinger. En av de mest kjente kvalitetsdefinisjonene som anvendes i dag er, ISO-definisjonen: «Quality is the totality of characteristics of an entity that bear on its ability to satisfy stated and implied needs.» ISO-definisjonen bygger på at alt som imøtekommer brukerens forventninger eller behov, er kvalitet. Imidlertid finnes det mange forskjellige oppfatninger om hva som er godt eller meningsfylt. Med utgangspunkt i denne definisjonen, er det videre vanskelig å si hvem som er "kunden" hvis uttalte og implisitte behov skal tilfredsstilles. Dersom det er eleven eller de foresatte som er våre "primærkunder", så kan deres behov, under spesielle forhold, avvike fra arbeidslivets behov. Man kan også tenke seg at samfunnets behov kan avvike fra arbeidslivets behov. Det er derfor en utfordring å komme til enighet om hva kvalitet er. Kvalitetskriterier I Moe-utvalgets innstilling (1997) ble det vist til at kriterier for vurdering av skolesektoren kan grupperes under fire hovedpunkter: at gitte (absolutte) standardkrav oppfylles at skolen gjennom sitt arbeid oppnår en tilfredsstillende grad av måloppfyllelse at grupper som er avhengig av skolens tjenester, får oppfylt sine forventninger på en rimelig måte at organisering og arbeidsform er rasjonell, økonomisk og faglig forsvarlig. Buskerud fylkeskommunens 13 videregående skoler utviklet skoleåret 12/13 kvalitetskjennetegn basert på målene i planen for Kunnskapsskolen. Kjennetegnene er standarder for kvalitet som skolenes arbeid måles opp mot. Slik skriver Nutche et al (2011)i OECD rapporten om Norge: Det må tydeliggjøres mål og kriterier for hva som er god kvalitet. Vi mener at dette nå er gjort lokalt i Buskerud. Kvalitetskjennetegnene er å finne i vedlegget, og brukes nå aktivt på alle de videregående skolene i Buskerud fylkeskommune. Skolenes arbeid for å oppnå tilfredsstillende grad av måloppfyllelse fremkommer i kapittel 5, virksomhetsresultater. Side 17 av 112

18 Brukerundersøkelser som elev- og lærlingeundersøkelsen brukes i stadig større grad i kvalitetsutviklingsarbeidet. Også foreldre- og ulike former for personalundersøkelser gjennomføres. Det er imidlertid vanskelig å innhente informasjon på en systematisk måte om hvordan elever og lærlinger fra Buskerud gjør det i høyere utdanning og i arbeidslivet om de har de kunnskaper, ferdigheter og holdninger som de trenger på de neste nivåene. Det er en oppgave for det nasjonale kvalitetsvurderings-systemet å kartlegge dette systematisk det er ikke hensiktsmessig å gjøre dette på regionalt nivå, da fagarbeidere, men særlig de som tar høyere utdanning, spres over hele landet og til dels over landegrensene. Vi vet imidlertid at frafallet fra høyere utdanning er for høyt. Norske fagarbeidere opplever hard konkurranse fra utenlandsk arbeidskraft. Spørsmålet er da om Buskeruds elever og lærlinger, og mottakerne av disse etter at de har fullført og bestått videregående opplæring, får oppfylt sine forventninger på en rimelig måte. Når det gjelder det siste kriteriepunktet fra Moe-utvalget nevnt over; organisering og arbeidsform er rasjonell, økonomisk og faglig forsvarlig, har hovedutvalget for utdanningssektoren blant annet vedtatt en revidert finansieringsmodell for de videregående skolene som fikk budsjettvirkning fra Skoleeierskap Kvalitetsutvalgets innstilling NOU 2002:10 Førsteklasses fra første klasse brukte begrepet skoleeier gjennomgående, og definerte det slik: Begrepet skoleeier refererer både til kommune, fylkeskommune og private skoleeiere når det er tale om plassering av oppgaver og ansvar i utdanningssektoren. Kommune og fylkeskommune skal forstås som det politiske/folkevalgte forvaltningsnivå. I NIFU STEP og ILS evalueringer av Kunnskapsløftet "Det nasjonale styringsnivået, intensjoner, forventninger og vurderinger", hevder forskerne at det nasjonalt hersker et diffust skoleeierbegrep. Hovedkonklusjonen er at grunnopplæringen er preget av uklarhet når det gjelder styring og ansvarsplassering. Dette diffuse skoleeierbegrepet gjelder særlig for fylkeskommunenes rolle som skoleeier i fagopplæringen, der 2+2 modellen innebærer at fylkeskommunen er formell skoleeier bare i den første delen av opplæringen. Fylkeskommunen har ansvar for å skaffe lærlingplasser og formidle disse til lærlingene / lærekandidatene. Lærlingene/lærekandidatene inngår lærekontrakt/opplæringskontrakt med lærebedriften eller et opplæringskontor" Kunnskapsdepartement og Utdanningsdirektoratet har i de siste årene arbeidet svært aktivt med å definere kvalitet og plassere ansvarsforhold i fagopplæringsdelen av videregående opplæringen. Direktoratet har bestilt en rekke utredningsrapporter, se for eksempel "Kvalitet i fag- og yrkesopplæringen Fokus på skoleopplæringen (Høst: 2013) og har utviklet Kvalitetsvurderingssystem for fag- og yrkesopplæringen, tidligere kalt NKVE-FY(Se Utdanningsdirektoratet: 2013). I systemet finnes kunnskapsgrunnlag (forskning), mål for fagopplæringen, oversikt over 12 kvalitetsområder og ulike verktøy til bruk i kvalitetsutvikling, blant annet lærlingeundersøkelsen, som er parallellen til elevundersøkelsen i skolen. I Buskerud har det vært jobbet med oppfølgingsmekanismer overfor lærebedrifter og opplæringskontorer som årlig rapport, og utviklingsdialog for opplæringskontorene. Videre jobbes det for å få større representativitet i undersøkelsene, med spesiell fokus på lærlingeundersøkelsen. Også hospitering har det vært fokus på i skoleåret 2012/13 dette er ett av flere virkemidler for å få større relevans og yrkesretting i opplæringen. Side 18 av 112

19 Skoleeier har mange ansvar etter opplæringsloven m/forskrift. Skoleeier må også samarbeide med sentrale myndigheter som ofte spesielt i reformperioder tar initiativ, utarbeider planer og bidrar med midler til for eksempel etterutdanning. Skoleeiers ansvar defineres da av sentrale myndigheter gjennom lovendringer, stortingsvedtak basert på stortingsmeldinger eller stortingsproposisjoner, eller gjennom forskrifter i de tilfeller departementet har hjemmel til dette i lov. Alle disse sentralt definerte ansvarsområdene kan oppfattes og defineres avgrensende eller utvidende, ettersom hvor aktivt man ønsker å utøve skoleeierskapet. Eksempelvis kan man benytte tilgjengelige måleresultater til kontrollformål, eller man kan anvende dem som analysegrunnlag, konkludere og iverksette utviklings- og/eller forbedringstiltak, og bidra med aktive støttefunksjoner overfor skolene i deres utviklings- og forbedringsarbeid. Vår felles oppgave er å legge til rette for at alle i opplæringen får utnyttet sitt potensial for læring og utvikling. I Buskerud har fylkestinget vedtatt Kunnskapsskolen i Buskerud som sin overordnede plan for utøvelse av skoleeierskapet. Skolen i fortid og fremtid Norsk skole har vært gjennom en rekke reformer som i liten grad har gitt endringer inn i det enkelte klasserom. Reformene har ikke truffet eleven fordi læreren har fortsatt sin praksis uavhengig av forsøk på styring ovenfra. Det finnes flere forskningsrapporter som dokumenterer at reformene på denne måten har fått liten effekt på elevenes læring. Forskjellige forsknings- og utviklingsmiljøer har i de siste årene satt fokus på skoleeierrollen, og i store trekk er det sammenfallende forskningsresultater både nasjonalt og internasjonalt (Hargreaves, Fullan, Stoll, Roald). Resultater viser betydningen av at endring kommer som et resultat av kollektiv læring på skolene at man setter i spill pedagogenes profesjonelle kompetanse. De landene som får de beste resultatene i de internasjonale testene (Pisa, TIMSS, PIRLS) er de landene som i størst grad klarer å utnytte den profesjonelle kompetansen hos skoleledere og lærere og legge til rette for kollektiv kunnskapsutvikling. "Å være profesjonell i sin yrkesutøvelse handler i vesentlig grad om å innfri to grunnleggende forhold (Elmore 2004): 1. Å kunne stå til ansvar overfor andre profesjonelle. 2. Å ha kunnskapsbasert grunnlag for yrkesutøvingen. Lærere og ledere som i kraft av sin yrkesutøvelse arbeider i samsvar med disse profesjonsbetingelsene, vil stimulere til både individlæring og organisasjonslæring. Å utvikle skoler med høy kvalitet krever at god praksis kan oppskaleres. En slik oppskalering skjer gjennom at dyktige og talentfulle profesjonsutøvere samhandler om gode og forpliktende løsninger som svar på felles utfordringer." I "Den gode skoleeier" (KS/KD 2013) hevdes det at vi må etterstrebe en læringsorientert og dialogbasert arbeidsform som grunnlag for lokal og regional myndighetsutøvelse. Skoleeiere som legger vekt på å bygge utviklingskapasitet, kjennetegnes av bevisst utvikling av møtefora og møteformer preget av medskapende dialog. Gode skoleeiere sørger for tydelige lederroller Side 19 av 112

20 gjennom lederutvikling og klare forventinger. For å bidra til oppfylling av forventningene gis veiledning og støtte. "En lærende organisasjon kan defineres som en organisasjon som utvikler, forvalter og tar i bruk sine kunnskapsressurser slik at virksomheten totalt sett blir i stand til å mestre daglige utfordringer og etablere ny praksis det det er nødvendig" ("Lærer elever mer på lærende skoler? en snarvei til kompetanseberetningen for Norge 2005, Utdannings- og forskningsdepartementet") Kravene til fremtidsrettet skoleeierskap I "Den gode skoleeier" hevdes det at følgende kjennetegn på eierstyring har et potensial til å støtte utvikling av høy kvalitet i barnehager og skoler: tillitsbyggende (retningsgivende og forutsigbar) åpen (som deler informasjon om resultater og arbeidsmåter for å oppnå utvikling) systematisk (som følger opp, jobber planmessig og utholdende) kunnskapsbasert (som bruker de tre kildene til kunnskap som basis for tiltak) resultat- og læringsrelatert (lærende organisasjonsperspektiv) kapasitetsbyggende (som bidrar til at skolen/opplæringskontoret/bedriften kan forestå opplæringen av eleven eller lærlingen på en best mulig måte) forventningsbasert (som er klar i forventinger til hva som skal oppnås). Følgeforskning av skoler og skolesystemer med gode resultater viser at det i enda sterkere grad er vesentlig å legge vekt på de ansattes kontinuerlige profesjonsutvikling i samspill med kollegaer på egen arbeidsplass, Meld.St. nr. 22 (2010/11) Motivasjon, mestring, muligheter og Meld.St.nr. 20 (2012/13)- På rett vei. "Skoleeiere som prioriterer lærernes og skoleledernes profesjonsutvikling, synes å nå lengst i å utvikle skoler med gode læringsresultater og miljøer. Disse har utviklingsstrategier som konsentrerer innsatsen om få mål som følges opp systematisk" Utdanningsmyndighetenes syn på funksjonene i skoleeierrollen kommer frem i Utdanningsdirektoratets skoleeieranalyse. Analysen kan deles i 5 hovedområder eller funksjonsområder under hovedoverskriften kvalitetsutvikling; mål, roller og ansvar kunnskap om tilstand, kunnskap om forskning og utvikling, kompetanseutvikling møteplasser og arenaer, tilbakemeldingssløyfer ressurser og ressursforvaltning lovetterlevelse. Høsten 2012 gjennomførte Buskerud fylkeskommune skoleeieranalysen. 41 respondenter, politikere, Y-nemnd, rektorer, seksjonsledere i utdanningsavdelingen og tillitsvalgte ble invitert til å svare på spørreundersøkelsen. Buskerud fylkeskommune som skoleeier fikk svakest score på følgende punkter: Kultur for systematisk kunnskaps- og erfaringsdeling mellom skoler lokalt og regionalt. Ikke tilstrekkelige ressurser til at skolene kan oppfylle kravene i opplæringsloven. Fylkeskommunen har ikke i stor nok grad etablert møteplasser for faglig støtte, veiledning og oppfølging av skoleledere. Side 20 av 112

21 Kommunen har ikke utviklet en systematisk tilbakemeldingskultur mellom de ulike nivåene i kommunen (politiske organer, administrativ ledelse, skolene, elevene de foresatte). Visse av skoleeiers funksjoner understøtter i sterkere grad enn andre det profesjonelle læringsfellesskapet (PLC), for eksempel møteplasser og arenaer og tilbakemeldingssløyfer. Dette må være et satsingsområde fremover dersom vi støtter oss på nyere forskningsresultater om hva som gir god kvalitetsutvikling. Det må videre skaffes kunnskap om tilstanden i sektoren som kan være et felles referansepunkt for den profesjonelle utvekslingen, og denne må tas i bruk til profesjonelle diskusjoner om kvalitetsforbedring på alle nivåer. På denne måten kan vi handle basert på evidens (sammenfall mellom data, kollektiv erfaring og forskningsresultater) Skoleeieranalysen vil bli gjentatt med samme respondentgruppe høsten Vurdering opp mot målene for Kunnskapsskolen Skoleeierrollen preger og påvirker alle hovedmålene i Kunnskapsskolen. I Kunnskapsskolen mål nummer 3: Læringsfellesskapet skal være preget av styrkende relasjoner og likeverdig samhandling, finnes kvalitetskjennetegn som omhandler de ulike rollene i læringsfellesskapet. Her er det beskrevet at skoleeier koordinerer, prioriterer og sørger for gode rammer for å oppnå kvalitet i opplæringen. Buskerud fylkeskommune arbeider med å videreutvikle Fylkestinget har en tydelig prioritering av videregående opplæring, både gjennom mål og forventninger, gjennom økonomiske prioriteringer, og gjennom aktiv deltakelse i dialoger med elever, skoler, bedrifter og utdanningsadministrasjon på ulike arenaer. I Buskerud arbeides det godt med mange samarbeidsarenaer og medskapende dialog både internt og eksternt for å sikre helhet og sammenheng i kvalitetsutviklingen av den videregående opplæringen. Organisasjonen baserer seg på et styrkebasert tenkesett og god erfarings- og kunnskapsdeling. I Kunnskapsskolevedtaket har politikerne fokus på at utdanningssektoren må ha bistand fra en rekke aktører for å kunne oppfylle sitt mandat å gi elevene den kunnskapen de trenger for videre utdanning, arbeids- og samfunnsliv. NAV og helsetjenester viktige eksterne samarbeidspartnere. Også innad i fylkeskommunen samarbeides det på tvers av sektorgrenser for å understøtte Kunnskapsskolen. Innenfor folkehelseområdet gjøres det mye godt arbeid som understøtter utdanningssektoren. Det er en nær sammenheng mellom folkehelse og fullført og bestått videregående opplæring, og sammenhengen går begge veier. Samferdsel skal også understøtte utdanning - og, for den saks skyld - folkehelse. Skoleskyss setter en viktig ramme for skolene og for elevenes hverdag. Trafikksikkerhet og ungdoms holdninger til trygg ferdsel er en svært viktig del av ungdoms danning. Kultur understøtter Kunnskapsskolen. Her kan Den kulturelle skolesekken nevnes som et godt eksempel. Listen er ikke uttømmende. Kunnskapsskolen er en av fylkeskommunens viktigste satsinger. Videre viser forskningen (som det er vist til andre steder i denne rapporten) at foresatte er en viktig samarbeidspart også for videregående skole. Et viktig spørsmål for skoleeier er hva som ligger utenfor opplæringssituasjonen og er klargjøring for læring, hva som ligger i opplæringssituasjonen og er skolens klare mandat og ansvar, og med Side 21 av 112

22 hvem og hvordan vi skal samarbeide for å skape gode læringsbetingelser for Buskerudungdommen. Skoleeier som stillas rundt førstelinja i opplæringen. Bildet eies av Dag Langfjæran, KS kompetanse/veilederkorpset 4.2 KRAFT-prosjekt med fokus på selvledelse i videregående skole Gjennomføringen i de studieforberedende utdanningsprogrammene er vesentlig høyere enn i de yrkesfaglige, men frafallet i høyere utdanning representerer en betydelig utfordring for det norske samfunnet. Spørsmålet blir da om videregående opplæring forbereder godt nok på de utfordringene som elevene møter på neste utdanningsnivå og i arbeidslivet. Gjennom ulike kanaler signaliserer arbeidslivet viktigheten av at skolen legger vekt på evne til selvledelse, til forpliktelse i et fellesskap sosialt og faglig, og til at levert produkt står i forhold til avtalt kvalitet. St. Hallvard videregående skole har arbeidet aktivt med disse utfordringene i KRAFT-prosjektet. «KRAFT gjorde meg mer bevisst på mitt eget skolearbeid og at jeg er den eneste som kan skape forandring. Man har lett for å bare lene seg på andre og bortforklare ting man ikke har gjort.» (Elevutsagn) «I starten av året pleide jeg å være skeptisk til nye ting, siden det var utenfor min komfortsone. Men KRAFT- kurset og motivasjonstiltakene i timene fikk meg til å innse at det å forbli i komfortsonen ikke ville oppnå altfor høye resultater. Derfor har jeg også tatt med meg den erfaringen videre med meg til skole, jobb, fritid og så videre.» (Elevutsagn) Bakgrunn, innhold og struktur Resultater fra Utdanningsdirektoratets brukerundersøkelser ved St. Hallvard videregående skole våren 2011 førte til ønske om å iverksette tiltak for å bedre elevenes faglige motivasjon. Påfølgende høst ble det satt sammen en ressursgruppe bestående av mellomleder og en liten gruppe lærere på tvers av fagfelt. Formålet var å se særskilt på studieteknikk som tiltak, men fokus ble ganske raskt endret til elevenes selvledelse og det å være proaktiv i eget liv. Kristin Nash, lektor ved skolen og sertifisert coach, ble bedt om å forme og lede utviklingsarbeidet og står bak ideen om KRAFT som prosjekt. KRAFT har til hensikt å bidra til at elevene bruker sin kraft ved å utløse mer av sitt potensiale, reflektere over-, og lære seg metoder knyttet til selvledelse og det å kunne være robuste i sin skolehverdag. I utformingen var det vesentlig å skape et rammeverk elever og lærere kunne forholde seg til, og navnet KRAFT er valgt både som fellesbetegnelse for hele prosjektet, samtidig som hver bokstav i ordet står for ett fokusområde knyttet til det å være proaktiv i eget liv. Prosjektet KRAFT slik det er i dag, består av en modell inndelt i 5 ulike temaer: 1. Kultur (skolekultur, klassekultur, støttekultur). 2. Resultat (sette seg mål). 3. Ansvar (ansvar for egne valg og egen tid). 4. Fokus (konsentrasjon, mindfulness og stressmestring). 5. Tankekraft (problem- og løsningsfokusering, våre tankers innvirkning). Side 22 av 112

23 Strukturen for hvert tema er tredelt; 1) introduksjon, 2) refleksjon og 3) handling/ øvelse. Hvert fokusområde blir igangsatt av leder med en times «Kick- off» introduksjon for flere klasser samlet. Deretter blir det enkelte fokusområdet jobbet videre med i hver enkelt klasse. Kontaktlærere veileder elevene gjennom refleksjon og ulike øvelser. Materialet til arbeid i klassene er både gitt lærerne på lærerpresentasjonene i forkant, samt lagt ut på eget fag på skolens læringsplattform It s Learning. KRAFT ble iverksatt som pilot skoleåret hvor frivillige kontaktlærere kunne melde på sine klasser. 15 klasser på tvers av alle tre trinn deltok i piloten. Etter omfattende elev- og lærer evaluering av KRAFT som pilotprosjekt, gjennomføres KRAFT som et obligatorisk opplegg for hele trinnet på vg1 (8 klasser) i inneværende skoleår ( ). På timeplanen er det dette året frigjort tid til å kunne ha basistime i 60 minutters økter. KRAFT er tenkt som et treårig løp, hvor det blir lagt opp til mere tid per fokusområde enn det som ble gjennomført i piloten. Årets kull på vg 1 har fokus på de 3 første områdene; Kultur, Resultat og Ansvar. «Jeg var kjempefornøyd. Synes det var topp å ha fått prøve ut øvelsene før jeg skulle gjøre dem med elevene og også å få god teoretisk gjennomgang.» (lærerutsagn) Resultater og utbytte Resultater og utbytte fra arbeidet med KRAFT har kommet frem på ulike vis og gjennom flere kanaler. Etter gjennomført pilot våren 2013, kjørte skolen en omfattende nettbasert skriftlig elevog lærerundersøkelse. Det har også vært gjennomført mindre spørreundersøkelser og miniintervjuer underveis. I tillegg har «gode tegn» og resultater blitt synliggjort gjennom elev- og foreldresamtaler, ulike konkrete prosjekter i klasserom i tillegg til adferd og fagkarakterer. Deling av erfaringer og observasjoner kommer frem på lærermøter, uformelle samtaler, via e-poster og sosiale medier, tilbakemeldinger fra foreldre m.m. (noen eksempler under). Resultatene fra Utdanningsdirektoratets elevundersøkelse høsten 2013 viser en forbedret vurdering av den faglige motivasjon på St. Hallvard vgs. Resultatene fra Buskerud Fylkeskommune samlet viser ikke samme positive utvikling på denne indikatoren. Arbeidet med KRAFT og fokus på selvledelse kan ha bidratt til denne positive trenden på St.Hallvard. KRAFT er helt klart det største og mest omfattende utviklingsprosjekt St. Hallvard vgs. har satt i gang. I rapporten kommenterer vi effekter og endringer i elevgruppen, men det er også interessant hvordan arbeidet med KRAFT påvirker skolens generelle holdning til elevgruppen og er med på å utvikle en "ny" forståelse i læringsarbeidet, endrer noe på fokus og gradvis utvikler et nytt språk. Faglig fokus har alltid stått sterkt på skolen, og gjør det fortsatt, men vi ser tydelig hvordan temaer fra KRAFT utfyller og utvider læringssynet på skolen. Det vokser sakte fram en ny plattform for læringsarbeidet, naturlig sammenvevd med elementer fra AI. Tilbakemeldinger fra andre miljøer vitner om stor interesse for KRAFT. «Jeg har latt meg inspirere til å jobbe med klassekultur, med å motivere elever til å sette seg mål.» (lærerutsagn) «Jeg jobber enda mer med å få elevene til å gi hverandre tilbakemeldinger. Jeg forsøker å tenke positivt og se muligheter. Sette egne mål i hverdagen og sette av tid til meg selv. Flinkere til å planlegge min egen tid også.» (lærerutsagn) Vurdering opp mot målene for Kunnskapsskolen Tiltaket svarer på mål 4 i planen for Kunnskapsskolen; Opplæringen skal forberede for videre utdanning, yrke og aktiv deltakelse i arbeids- og samfunnsliv, og spesifikt på disse kvalitetskjennetegnene; Lærerne forbereder elevene på relevante arbeidsmetoder for jobb eller Side 23 av 112

24 studier, opplæringen stimulerer til kreativitet og tro på egne evner og elevene oppøver evne til selvledelse, utholdenhet og ansvarsfølelse. Tiltaket er også med på å realisere deler av de andre målene, for eksempel følgende kvalitetskjennetegn: Elevene vurderer seg selv og hverandre, elevene har kompetanse og bevissthet om sin rolle i opplæringen og hva som forventes av dem. St. Hallvard videregående skoles satsing på KRAFT er systematisk, målrettet og langsiktig. Når dette kombineres med evaluering opp mot målene, som det treffes forbedringstiltak på basis av, vil det skapes gode og veltilpassede skoleutviklingsprosjekter. Bilde eies av St.Hallvard vgs. 4.3 Gjennomføringsutfordringen behovet for den store dugnaden Sammenhengen mellom gjennomføring av videregående opplæring og senere arbeidslivstilknytning, er dokumentert i en rekke forskningsrapport. Den siste, "Utdanning lønner seg" (NIFU 1/14), viser at jo lenger vi holder elevene på skolen, jo høyere sjanse har de for en fast tilknytning til arbeidslivet. Buskerud fylkeskommune har satt i verk en rekke tiltak for å få elevene gjennom videregående skole, og Ny-GIV prosjektet er en paraply over flere av disse tiltakene. Ny GIV-prosjektet, som er initiert og fulgt opp av Kunnskapsdepartementet, består av tre delprosjekter som alle har som målsetting å forbedre gjennomføringen i videregående opplæring: Overgangsprosjektet har som målsetting å etablere systematisk samarbeid mellom kommuner og fylkeskommuner om elever med svak måloppnåelse. Det skal igangsettes tiltak i kommunene og videregående opplæring, med særlig fokus på overgangene. Hovedtiltaket i grunnskolen er intensivopplæring for utvalgte elever i siste del av 10.skoleår. Med ett unntak har samtlige ungdomskoler i fylket gjennomført intensivopplæring. En spørrerunde til samtlige kommuner i desember 2013 tyder på at de fleste vil fortsette ordningen, mens noen kommuner stiller skolene fritt ifht videre satsing på intensivopplæringen. Det skal utvikles overgangsrutiner mellom grunnskolen og videregående opplæring. Elevene i målgruppa merkes i inntaksfasen, slik at de videregående skolen enkelt kan følge dem fra skolestart. Det er laget felles årshjul for alle videregående skoler med rutiner for ivaretakelse og styrking av elever med svak måloppnåelse. Innenfor sitt handlingsrom har de videregående skolene utviklet ulike tiltak for målgruppa. Tiltakene er i ferd med å bli beskrevet og distribuert til samtlige skoler. 4-6 skoler har gjennomført sommeraktiviteter for NG-elever. Tiltaket evalueres som svært positivt for de som deltar, men Side 24 av 112

25 generelt har deltakelsen vært for lav. To skoler måtte avlyse planlagte aktiviteter sommeren Tiltaket har vært gjennomført med statlige midler, men videreføres ikke når midlene er borte fom Den gjennomførte kompetansehevingen for lærere i statlig regi har fokusert på grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving og regning, rundt 30 lærere fra de videregående skolene har deltatt. I tillegg har det vært arranger skoleringsdager for matematikk og norsk, hvor 38 Buskerud-lærere har tatt del. Alle videregående skoler i Buskerud har hatt lærere på skolering. I løpet av høsten 2013 har samtlige kommuner fått tilbud om regionvise opplæringsdager hvor innholdet i hovedsak har vært AI-metoden, lesing/skriving, regning og læringsstøttende vurdering. Opplæringen ble i hovedsak finansiert med Ny GIV-midler og ca 970 lærere fra grunnskolen deltok. En egen satsing under Overgangsprosjektet er FYR (yrkesretting og relevans i fellesfagene). Målsettingen er å yrkesrette fellesfagene på yrkesfaglige utdanningsprogram slik at elevene opplever disse fagene som relevante for framtidig yrke. Hypotesen er at dette vil påvirke gjennomføringsgraden i fellesfagene, som er lav. Åssiden vgs er knutepunktskole for satsingen i Buskerud og har 4 delfinansierte lærere (30%) med ansvar for utviklingen av faglige opplegg som knytter fellesfag og programfag sammen. I tillegg betales det godtgjøring for inntil 4 lærere på hver skole. Undervisningsoppleggene som utvikles lokalt på skolene og på nasjonalt nivå deles i databasen Buskerud har bidratt sterkt til databasen med ca 100 undervisningsopplegg. 125 lærere (fellesfag og programfagslærere) har vært på skolering i å skape yrkesrettede og relevante undervisningsopplegg i regi av Buskerud fylkeskommune. De fagdidaktiske nettverkene i Buskerud benyttes som arenaer for erfaringsdeling mellom skolene. Tverrfaglig samarbeid er en viktig del av strategien for å lykkes med yrkesretting. Arbeidet med å legge til rette for spredningsarbeid innad i fylket og å skape en delingskultur av læringsressurser ikke bare i innenfor fellesfagene, men også programfagene må innlemmes i arbeidet. Trøndelag Forskning og Utvikling skriver i rapport 2014:1 "Yrkesretting og relevans i fellesfag" at yrkesretting et begrep som forstås ulikt i ulike kontekster. Vi finner begrepet brukt om forenkling og konkretisering av undervisningen, om bruk av eksempler og oppgaver med tema fra yrket, om fellesfag som i stor grad blir redskapsfag for programfagene og om integrering og delvis oppløsning av timeplanen slik at både programfag og fellesfag undervises med utgangspunkt i praktiske, yrkesrelevante utfordringer, for eksempel i verkstedet. I praksis kan yrkesretting i en og samme klasse ha trekk fra alle disse." Hvis vi tenker oss oversikten over som en taksonomi, finner vi den mest utviklede, og ventelig best tilpassede yrkesrettingen på nivå 4 over. I samme rapport skriver Trøndelag Forskning og Utvikling at følgende forhold har betydning for lærernes valg av strategi: Organisering av skolehverdagen. Opplevelse av faglig handlingsrom (fellesfaglærere). Didaktisk repertoar hos fellesfagslærerne evne til å veksle mellom undervisningsmåter. Fellesfaglærernes kunnskap om yrket og programfagene. Side 25 av 112

26 Hvor sterkt læreren opplever behovet for å yrkesrette. Det er åpenbart at det å nå øverste nivå av yrkesretting vil bli en utfordring for skolen som organisasjon og for den enkelte lærer, som vil kreve hensiktsmessig skoleledelse. Oppfølgingsprosjektet har som målsetting å bedre samarbeidet mellom fylkeskommune og NAV om ungdom som har vært ute av arbeid over tid og igangsette tiltak for å få denne gruppa inn i skole/arbeid igjen. To større tiltak har vært i gang i Aktiv mot læreplass har inntil 75 kursplasser hvor ungdom motiveres til søking og utprøving av mulige læreplasser. Aktiv Ungdom år har som siktemål å få ungdom uten påbegynt eller fullført videregående opplæring tilbake i opplæringen. Det skal også utvikles tiltak og bedre samarbeidsrutiner gjennom forpliktende avtaler med videregående skoler, fagopplæring, OT og kommunene. Samarbeidsavtalen mellom NAV og fylkeskommunen er reforhandlet i Elever som faller ut, sier nei til skoletilbud eller ikke søker, blir kontaktet og fulgt opp av oppfølgingstjenesten. Oppfølgingstjenesten skal ha oversikt over alle som ikke benytter retten til videregående opplæring, men utfordres i denne oppgaven av antallet ungdom og deres tilgjengelighet. Tjenesten har i skoleåret 12/13 lagt ned mye arbeid i å få ned omfanget av ukjent ungdom. Graf 4.3.1: Utviklingen i antall ukjente ungdommer Kilde: Oppfølgingstjenesten, OTTO Resultater NyGIV-elever, antall og frafall, Skoleår/trinn Antall registrerte NG-elever, sluttet NG-elever -11/-12, Vg / 14% -12/-13, Vg1 og Vg / 11% -13/-14, Vg1, Vg2 og VG3 pr / 4% Kilde:VIGO Side 26 av 112

27 Det er et økende antall registrerte Ny GIV-elever i videregående skole som følge av flere deltakerkommuner over tid. Tallet øker også som følge av at registreringen over tre år tar med elever på VG1, VG2 og Vg3. Siden de aller fleste av disse elevene går på yrkesfag, er det mer naturlig å sammenligne med gjennomsnittsfrafall på yrkesfaglige utdanningsprogram. Skoleåret -12/-13 sluttet gjennomsnittlig 5,1 % av yrkesfagelevene på alle tre trinn I Buskerud, hhv Vg1: 6,2%, Vg2: 5,7% og Vg3: 3,5% Frafallet blant registrerte Ny GIV-elever er dermed betydelig høyere enn gjennomsnittet i skolene skoleåret -11/-12 og -12/13, mens utviklingen hittil i skoleåret -13/-14 ser foreløpig positiv ut. Ny GIV-elever, fullført og bestått, skoleåret Av Ny GIV-elevene fullførte og bestod 54,4%, mens gjennomsnittlig 70,4% av samtlige yrkesfagelever i Buskerud fullførte og bestod i samme skoleår. (Kilde:PULS) Gjennomføringsgraden varierer sterkt for de yrkesfaglige utdanningsprogrammene, og både Design og Håndverk og Restaurant- og matfag har gjennomføringsgrad ned mot Ny Giv-elevene som gruppe. Det er viktig å være klar over at det er flere Ny GIV-kull, og at det er måling etter 5 år som er som er det normerte måletidspunktet. Tallene som er oppgitt i denne artikkelen, er altså å anse som underveismåletall som ikke nødvendigvis viser riktig sluttbilde av situasjonen. Gjennomføringsbarometeret er det tredje Ny GIV prosjektet. Buskerud fylkeskommune benytter dataene fra barometeret og andre data om tilstanden når målene for utdanningssektoren skal fastsettes. Disse målene er utgangspunkt for skolenes tiltak og skoleeiers oppfølging. Oppsummering I løpet av den treårige prosjektperioden er gjennomføringen i videregående opplæring i liten grad forbedret, verken nasjonalt eller i Buskerud. Vi må konkludere med at målsettingene ikke er nådd. Veien videre På dette grunnlaget inviterte Kunnskapsdepartementet fylkeskommunene til å fortsette Ny GIVsatsingen i ytterligere tre år. Buskerud ønsker å fortsette det gode arbeidet som er i igangsatt, og fikk søknaden innvilget i januar Prosjektet fortsetter med vesentlig reduserte rammer, dette vil særlig bli synlig i den delen av aktiviteten som har utgangspunkt i kommunene. Det bevilges lønnsmidler til fylkeskommunens 2 prosjektledere i hhv Overgangs- og oppfølgingsprosjektet, og en million kroner til knutepunktskolen for FYR-satsingen. Underveis i prosjektet har departementet flere ganger stilt spørsmål ved fylkenes styring av den omfattende satsingen og spørsmålet er også rettet til Buskerud. Styringen foregår i stor grad gjennom felles målsettinger for skolene i Handlingsprogrammet. På dette grunnlaget skal skolene selv sette i verk tiltak for å nå målsettingene, bl.a. i forhold til gjennomføringen. Det er til dels vesentlige forskjeller mellom skolene, og hovedforskjellen er i korte trekk sterkere fokus på forbedring av gjennomføringen i skoler med mange yrkesfag. En annen styringsmodell som praktiseres i enkelte andre fylker, og som kan vurderes i Buskerud, er konkrete mål for- og oppfølging av den enkelte skole, bl.a. gjennom individuelle budsjettildelinger og tiltaksplaner. Kunnskapsdepartementet har også stilt spørsmål om kompetansespredningen i skolene. Det har vært omfattende kompetanseheving i Ny GIV-satsingen, men det er relativt få skoler som har rutiner og systemer for spredning av kompetansen enkeltlærere har fått. Det er et betydelig forbedringspotensial på dette området på skolene i Buskerud; etter høstens dialogmøter med skolene om Ny GIV-arbeidet, var det bare 2-3 skoler som hadde rutiner på dette området. Side 27 av 112

28 Et tredje område departementet har fokusert på er bruken av tilgjengelige data som grunnlag for skoleutvikling og forbedring av gjennomføringen. Skolene bruker i større grad enn tidligere tilgjengelige data som grunnlag for satsinger, men det er fremdeles forskjeller skolene i mellom. Konklusjon etter tre år med Ny GIV i Buskerud: Det er utviklet bærekraftige strukturer og systemer for å følge opp og styrke utsatte målgrupper gjennom hele den 13-årige grunnopplæringen. Strukturene må vedlikeholdes. Det er tilført kompetanse til lærerne i undervisning i grunnleggende ferdigheter. Kompetansen må spres i skolene. Det er utviklet mange undervisningsopplegg hvor fellesfag og programfag er integrerte og relevante for framtidige yrker. Undervisningsoppleggene må tas i bruk i større grad. Det er utviklet partnerskap og samarbeid mellom ansvarlige parter (NAV, kommuner, Oppfølgingstjenesten, mfl.) Samarbeidet må være forpliktende. Det er utviklet en grunnholdning i de fleste skoler hvor målgruppa «elever med svak måloppnåelse» har blitt viktig for skolen og samfunnet. Det må utvikles flere tiltak og modeller hvor målgruppa kan få utviklet sitt potensiale i større grad. Vurdering opp mot målene for Kunnskapsskolen Denne satsingen svarer spesielt på mål 1 i planen for Kunnskapsskolen; I samspill med andre skal fylkeskommunen skape et sammenhengende og fleksibelt opplæringsløp som utløser ressurser og skaper læringsglede, men bidrar også til realisering av flere av de andre målene, for eksempel mål 2 som handler om tilpasset opplæring; Alle skal oppleve mestring og faglig utfordring hver dag. I mål 4; Opplæringen skal forberede for videre utdanning, yrke og aktiv deltakelse i arbeids- og samfunnsliv, ivaretar Ny GIV (FYR) spesielt kvalitetsområde sammenheng og relevans: Skoleledelsen sørger for tverrfaglig samarbeid rundt de enkelte opplæringsgruppene. Lærerne samarbeider om å tilpasse alle fag til programområdet det undervises på. Grunnleggende ferdigheter tas inn i alle fag. Elevene opplever sammenheng mellom fagene og mellom teori og praksis. Dugnad for ungdommen vår Ny GIV-samling på Sundvollen april Innbudt var grunnskolen, kommunale tjenester, NAV, videregående skoler og fylkeskommunale tjenester og Fylkesmannen i Buskerud Side 28 av 112

29 5. Resultater Til tilstandsrapporten for skoleåret 2012/13 er skolene, i tråd med politisk vedtak, invitert til å vurdere egne resultater på grunnlag av tallmateriale fra Utdanningsavdelingen, og å fortelle hvorfor skolens prioriterte tiltak er et svar på skolens utfordringer. For at rapporteringen skal bidra til kvalitetsutvikling, er det bedt om at skolenes ledergruppe gjør vurderinger som setter de utvalgte indikatorene inn i en sammenheng. For at skolenes resultater skal settes inn i en sammenheng, er samme datautvalg tatt frem for utdanningsprogrammene på fylkesnivå. I tillegg presenteres det trendutviklingsgrafer for fylket på de indikatorene som vi har historie på. Fordi elevundersøkelsen kom i revidert utgave høst 2013, er det læringsmiljøindikatorer som er nye året. Da foreligger selvsagt ikke noe grunnlag for trendvisning. I indikatorbildene som følger (også de på skolenivå) er dataene i de 7 første radene fra de administrative systemene, og gjelder skoleåret 2012/13. Deretter følger 11 rader med data fra elevundersøkelsen høst Elevundersøkelsen ble ikke gjennomført skoleåret 2012/13 fordi Utdanningsdirektoratet la den obligatoriske undersøkelsen til høsten. Buskerud, og flere fylkeskommuner med oss, besluttet da å la være å kjøre undersøkelsen på våren. Gjennomføring tar både tid og ressurser, og det er mange ulike undersøkelser å forholde seg til i skolen. Spørsmålet er hvordan elevene besvarer en så omfattende undersøkelse som kommer igjen etter et halvt år. Speiler da undersøkelsen reelt elevenes synspunkter og preferanser, eller går dette ut over reliabiliteten? Indeksene i elevundersøkelsen, som indikatorene er laget på basis av, er basert på grupper av spørsmål som Conexus, etter statistisk analyse, finner at har indre sammenheng. Spørsmålene finnes gjengitt i vedlegget til denne rapporten. 5.1 Indikatorbilder - fylkesnivå The greatest value of a picture is when it forces us to notice what we never expected to see. (John Tukey, amerikansk matematiker) Når indikatorer velges, velges også et utsnitt av virkeligheten. Det finnes informasjon om virkeligheten utenfor utsnittet, og en detaljrikdom som er skjult i utsnittet. I tillegg kan vi gå glipp av et dybdeperspektiv. Gjennom utvelgelsen skjer det en forenkling av informasjon i data materialet med tanke på å avdekke mønstre. Det er viktig at indikatorbildene brukes med dette som bakgrunn. Videre er navnet indikator meningsbærende. For å få sikker kunnskap må vi undersøke hva som skjuler seg under overflaten, gjerne ved hjelp av utdypende spørreundersøkelser eller intervjuer. I valget av indikatorer nærmer vi oss en diskusjon om hva som utgjør skolebidraget eller "Value added". Falch og Strøm(2013) bruker i sin forskning for elevkullene for perioden seks skolebidragsindikatorer for to kategorier i) Deltakelse og fullføring ii) Faglige prestasjoner. Forskerne har så fremsatt en samleindikator som baserer seg på enkeltindikatorene, og som utgjør deres uttrykk for skolekvalitet. Siden skolenes resultat er avhengig av elevgrunnlaget, er skolebidragsindikatorene estimert ved å ta hensyn til elevenes kunnskapsgrunnlag fra ungdomsskolen uttrykt gjennom karakterer. Side 29 av 112

30 SSBs har, på oppdrag av utdanningsmyndighetene, fremsatt anbefalinger i tilfellet value addedindikatorene skal implementeres i NKVS: Anbefaler å beregne value added-indikatorer der elevutfall kun er justert for kjønn og tidligere resultater. Informasjon om usikkerhet bør følge indikatoren. For å redusere den statistiske usikkerheten bør indikatoren beregnes med bakgrunn i data fra flere årskull. På grunn av mulig variasjon i karakterpraksis bør ikke indikatoren beregnes ut fra standpunktkarakterer. Meget viktig at gjennomføringen av de nasjonale prøvene foregår mest mulig på samme måte mellom skolene (nasjonale prøver er ennå ikke utviklet for videregående nivå) Begge skolebidragsindeksene gir et relativt en (to)dimensjonalt bilde av skolekvalitet. De kan i beste fall identifisere skoler som bidrar mye eller lite til elevenes læring, men sier ikke noe om hva som må gjøres for å forbedre elevenes læringsutbytte. SSB påpeker en rekke utfordringer med å fremsette skolebidragsindeks på videregående opplæring; mulighet for frafall og manglende fullføring, variasjon mellom skoler i måten standpunktkarakterer settes, og at elever på videregående har få eksamener. Elevene er i tillegg inndelt i flere utdanningsprogram, noe som i en del tilfeller betyr at gruppestørrelsen kan bli vel knapp som grunnlag for meningsfulle statistiske analyser. SSB konkluderer med at indikatoren ikke kan ses alene, men må ses i sammenheng med annen relevant informasjon om skolene. I denne tilstandsrapporten har vi valgt å ta med indikatorer som går ut over indeksene som er omtalt over. Vi har i tillegg til gjennomføring og karakterer ved eksamen, tatt med indikatorer som beskriver elevenes læringsmiljø. Indikatorene er valgt ut med utgangspunkt i målene for Kunnskapsskolen. Det er mulig å argumentere for at disse indikatorene legger grunnlaget for resultatene og således ikke hører hjemme i en kvalitetsindeks. Det er imidlertid viktig at skolene får tak i det de kan endre, slik at arbeidet og rapporten kan fungere kvalitetsutviklende. Vi har i denne rapporten valgt å unngå å slå sammen indikatorene til ett uttrykk for skolebidrag. Fargeskalaen En lav verdi illustreres med rødt og en høy verdi er grønn. En verdi som ligger mellom høy og lav verdi illustreres med gult. Lys gult ligger nærmes grønn, mørk gul nærmest rødt. Når en verdi på en indikator varierer mellom rødt og grønt, er det en signifikant forskjell, det vil si at verdiene i spørsmålet eller indeksen i elevundersøkelsen har en variasjon på 0,3 eller mer. Det er alltid viktig å se på både input og output, dette er forsøksvis gjort i indikatorbildene som følger. Et kombinasjon av variabler som skal vise kvalitet, må bygge på en hypotese om sammenheng, og man må finne et relevant sammenlikningsgrunnlag. Hypotesen som har styrt kombinasjonen av variabler er at skolens resultater henger sammen med hvordan skolen arbeider med de utvalgte læringsmiljøindikatorene med utgangspunkt i elevenes forutsetninger ved inntak. Det relevante sammenlikningsgrunnlaget nærmer vi oss ved å skille yrkesfag fra studieforberedende, men utdanningsprogram er, slik vi ser det, den mest relevante sammenlikningsenheten vi sammenlikner utdanningsprogram på en skole med samme utdanningsprogram på en annen (se vedlegg). If you torture the data long enough, it will confess. (Ronald Coase) Side 30 av 112

31 Gjennomsnittlig karakterpoengsum, gjennomføringstall, karaktersnitt (data hentet fra PULS skoleåret 12/13) Gjennomsnittlig karakterpoengsum er karakterene fra ungdomsskolen som er med inn i videregående opplæring. Det er regnet et snitt av ungdomsskolekarakterene for hele utdanningsprogrammet (alle nivåer) som var i opplæring i skoleåret. Trendgraf Kilde: PULS Gjennomføringstall viser hvor mange prosent av elevene på et utdanningsprogram ved en skole som har fullført og bestått alle fag i skoleåret for alle årskull. Vi har også tatt med hvor stor prosentandel av elevene som har sluttet i skoleåret. Øvrige elever har enten ikke bestått opplæringen, mangler fag, holder på med opplæringen fortsatt, eller har opplæring etter alternativ plan. Trendgraf Kilde: PULS Trendgraf Kilde: PULS Side 31 av 112

32 Karaktersnitt i fellesfag og programfag viser eksamenssnittet i norsk hovedmål, engelsk og matematikk (flere fagkoder). Valget av eksamenskarakterer har årsak i at flere forskningsrapporter peker på utfordringer med skolenes standpunktvurdering. I NIFUs rapport Rettferdig standpunktvurdering det (u)muliges kunst (2010) vises det til at vurdering som gis ved eksamen er langt mer veiledet, diskutert og regulert gjennom forskrift og vurderingsveiledninger fra sentralt hold, enn det som er gjort for å kvalitetssikre standpunktvurderingen i fag. NIFU skriver at lærere forteller om store variasjoner i praksis for standpunktvurdering. Forskerne trekker fram at de siste års satsing på vurdering i liten grad har omfattet standpunktvurdering, noe som kan forklare avvikene mellom lærernes oppfatning av sluttvurdering og forskriftens bestemmelser. I Buskerud er det til dels store avvik mellom standpunkt og eksamen, på fylkesnivå er avviket størst i engelsk i skoleåret 12/13 (0,7). Tidligere år har vi hatt minst avvik i engelsk, størst avvik i matematikk. I PULS kommer avviket frem ved å sammenlikne eksamen og standpunkt hos den gruppa som har vært oppe til eksamen. I fag i klasser i Buskerud-skolene kan avviket være på mer enn en karakter. Det er viktig, både med utgangspunkt i opplæringsloven og forvaltningsloven at det jobbes mer med vurderingsuttrykket karakterer, både i videregående og i ungdomsskolen, slik at elevene får en mer enhetlig behandling, og at elevenes progresjon får et mer pålitelig uttrykk. Trendgraf 5.1.4: Norsk hovedmål skriftlig eksamen, flere koder, sammensatt uttrykk Kilde: PULS Trendgraf 5.1.5: Matematikk eksamen, flere koder, sammensatt uttrykk Kilde: PULS Side 32 av 112

33 Trendgraf 5.1.6: Engelsk eksamen, flere koder, sammensatt uttrykk Kilde: PULS Antall fraværsdager virker sterkt inn på hvorvidt elevene fullfører og består, og om de oppnår gode resultater. Ofte er det en sammenheng mellom antall fraværsdager og gjennomsnittlig karakterpoengsum inn i videregående. Trendgraf Kilde: PULS Her er antall fraværsdager oppgitt til 11,5 i motsetning til i indikatorbildene som kommer. 11,5 er antallet dager når antall timer i en dag er satt til 5,25 skoletimer. I indikatorbildene er antall fraværsdager oppgitt med utgangspunkt i 7 klokketimer. Da oppgis fylkets fraværsdager i PULS til 15,58. Ulike faktorer som beskriver læringsmiljøet (data hentet fra elevundersøkelsen høst 2013, kilde: PULS/elevportalen) Motivasjon sier noe om elevenes interesse for og lyst til å arbeide med skolefagene, og om de prioriterer skolearbeid. Trendgraf Kilde: PULS Side 33 av 112

34 Mestring sier noe om hvor ofte elevene mestrer arbeidsoppgavene og forstår det læreren forklarer. Trendgraf Kilde: PULS Faglig utfordring sier noe om hvorvidt elevene mener at de får nok utfordringer i det faglige arbeidet. Det betyr at elevene opplever at de har skoleoppgaver som de har en realistisk mulighet til å mestre, men som krever noe innsats. Trendgraf Kilde: PULS Opplæringens nytteverdi. Motivasjon og elevers lyst til å lære er altså en viktig faktor i enhver læringssammenheng. Skolens evne til å stimulere elevers faglige interesse og engasjement vil nødvendigvis være avgjørende for elevers innsats og framgang i skolearbeidet (Stornes 2012). Elevene skal synes at det de lærer på skolen er viktig, og mene at de vil få bruk for det senere i livet. Ny indeks med nye spørsmål i elevundersøkelsen høst 13. Kan ikke vises som trendgraf. Mobbing på skolen Elevene skal ikke bli utsatt for krenkende ord eller handlinger, som mobbing, diskriminering, vold eller rasisme. Opplæringsloven understreker altså behovet for tilhørighet og trygghet samt fravær av mobbing og annen krenkende atferd i læringsmiljøet. Grafen viser omfanget av elever som ikke opplever mobbing. Side 34 av 112

35 Trendgraf Kilde: PULS Støtte fra lærerne er en viktig del av klasseledelsen og sier noe om i hvilken grad elevene får hjelp fra lærerne for å forstå arbeidsoppgavene på skolen, og i hvilken grad lærerne bryr seg om elevene og har tro på at de kan gjøre det bra på skolen. Indeks satt sammen på nytt i elevundersøkelsen høst 13. Kan ikke vises som trendgraf. Arbeidsro. Klasseledelse handler om lærernes evne til å skape et positivt klima, etablere arbeidsro og motivere til arbeidsinnsats. Arbeidsro henger statistisk sammen med mestring. Trendgraf Kilde: PULS Elevmedvirkning kan bidra til å gjøre elevene mer aktive i egen læringsprosess. På den måten får de bedre oversikt og kontroll over hva som skal læres i en bestemt periode. Elevrådet har en viktig rolle for å sikre at opplæringen blir planlagt, gjennomført og vurdert i samarbeid med eleven. Indeks satt sammen på nytt i elevundersøkelsen høst 13. Kan ikke settes inn i trendgraf. Regler på skolen praktiseres likt og blir fulgt opp av de ansatte. Indeks satt sammen på nytt i elevundersøkelsen høst 13. Kan ikke vises som trendgraf. Vurdering for læring foregår når vurdering av elevers prestasjoner, arbeid eller oppgaver brukes som grunnlag for videre læring og for å utvikle elevenes kompetanse. Dette innebærer at både eleven og læreren bruker vurderingsinformasjonen til å justere egen læring og undervisningsopplegg underveis. Ny indeks etter elevundersøkelsen høst 13. Kan ikke vises som trendgraf. Egenvurdering. En sentral del av underveisvurderingen er elevenes egenvurdering. Forskriftens 3-12 slår fast at elevene skal delta aktivt i vurderingen av eget arbeid, egen kompetanse og egen Side 35 av 112

36 faglig utvikling. Indeks satt sammen på nytt i elevundersøkelsen høst 13. Kan ikke vises som trendgraf. Forholdet mellom faglig utfordring og støtte fra lærere (tilpasset opplæring) - Buskerudnivå Tilpasset opplæring dreier seg om å stille krav og forventninger som er realistiske. Det dreier seg om å gi faglige utfordringer på den ene siden, og støtte på den andre. Faglige utfordringer innebærer å gi elever utfordringer som er innenfor deres mulighetsrom, men som gjør at de må strekke seg. Når elevene når de oppsatte målene som de har vært utfordret på, oppleves mestring. Det er en naturlig sammenheng mellom tilpasset opplæring, mestring og motivasjon. Bandura (1997, 2006) beskriver hvordan forventinger om mestring av arbeidsoppgaver er en viktig kilde til motivasjon og innsats. Resultater fra elevundersøkelsen viser at elever som ikke får nok faglige utfordringer kjeder seg. Bandura (2012) sier at dersom mestringsforventningene skal øke, må eleven oppleve mestring etter anstrengelse. For å utvikle robuste mestringsforventninger, kreves erfaringer med å overkomme utfordringer gjennom utholdende innsats og utvikling gjennom å lære hvordan man takler utfordringer. Elever som aldri blir utfordret, og som derfor lykkes uten anstrengelse, lærer ikke å takle utfordringer. Det å oppleve faglig utfordring stimulerer til innsats, mestring og motivasjon for elever uavhengig av prestasjonsnivå. Det er rimelig å anta at den faglige utfordringen må være på et nivå som eleven har mulighet for å mestre. Under vises svarfordelingen for elevene plassert i en firefeltstabell som består av forholdet mellom støtte fra lærerne og faglige utfordringer. Den horisontale aksen består av variabel 1.3. Faglig utfordring, mens den vertikale aksen består av variabel 3.1. Støtte fra lærerne. Oppsettet er basert på sammenhenger mellom variabler som er kommet frem gjennom statistisk analyse utført av Conexus/Læringslaben. Side 36 av 112

37 Figur Kilde: PULS Forklaring: Øvre høyre kvadrant: mye støtte fra lærere, nok faglig utfordring. I Buskerud befinner den største enkeltgruppa av elever seg i denne kvadranten (38%). Her er elevene som oppgir at de både får mye støtte fa lærerne og nok faglige utfordringer i de ulike fagene. Det forventes at elever med denne svarprofilen i opplever at opplæringen i relativt stor grad er tilpasset deres læreforutsetninger. Øvre venstre kvadrant: mindre støtte fra lærerne, nok faglige utfordringer I følge elevundersøkelsen har vi rundt 17% av Buskerud-elevene i denne kvadranten. Her er elevene som oppgir at de får mindre støtte fra lærerne, men nok faglige utfordringer i de ulike fagene. Ventelig opplever denne gruppa elever at kravene blir for høye, sett opp mot støtten de får. Dersom støtten fra lærer øker, kan elevene få større læringsutbytte gitt samme faglige utfordring. Midten 22% av Buskerud-elevene ligger rundt origo basert på svar i elevundersøkelsen. Denne elevgruppa kjennetegnes ved at de får middels faglig støtte og noen faglige utfordringer. Disse vil ventelig få bedre læringsprogresjon ved å utfordres og støttes mer. Side 37 av 112

38 Nedre høyre kvadrant: mye støtte fra lærere, mindre grad av faglig utfordring I Buskerud har 13% av elevene denne svarprofilen i elevundersøkelsen. Elevene opplever mye støtte fra lærerne, men blir ikke utfordret nok faglig til å gjøre sitt beste. Nedre venstre kvadrant: mindre støtte fra lærere, mindre grad av faglige utfordring 11% av elevene i Buskerud oppgir i svar på elevundersøkelsen at de verken får mye støtte fra lærere eller faglige utfordringer. Her kan vi vente oss passivitet i læringsarbeidet. Her trengs det både tettere oppfølging og høyere forventninger (mer faglige utfordringer). Denne firefeltstabellen kan tas frem helt ned på klassenivå i PULS. For å kunne tilpasse opplæringen på en optimal måte, er det viktig for læreren å bruke disse dataene aktivt, for eksempel gjennom å drøfte i klassen hva elevene tenker om å befinne seg i de ulike kvadrantene, og hva som skal til for at de skal få nok utfordringer og nok støtte i skolehverdagen til å oppleve mestring. Vurdering av resultatene opp mot hovedmål 2 i Kunnskapsskolen: Alle skal oppleve mestring og faglig utfordring hver dag. Kvalitetskjennetegnene til mål 2 dreier seg om kjennetegn knyttet til vurdering for læring, differensiert og tilpasset opplæring, og at lærerne er gode til å lede læringsprosesser. Samlet sett er det små årlige svingninger i elevenes inntakspoeng, faglig læringsutbytte, fraværsdager og ulike læringsmiljøindikatorer. De fleste av indikatorene viser imidlertid en svak fremgang fra året før, hvor eksamensresultater i matematikk har markert fremgang på 0,58 karakterpoeng. Likevel er snittkarakteren bare 2,94. Engelsk har nedgang med 0,3 karakterpoeng til snittkarakter 3,3, den samme som for norsk hovedmål. Thomas Nordahl og Ole Hansen viser i "Dette vet vi om klasseledelse" til Hatties metaforskning (Hattie 2009: ) som sier at følgende faktorer har stor innvirkning på elevenes læringsutbytte : Lærerens håndtering av bråk og uro i timene - effektstørrelse 0.80 (stor) Kognitive strategier i undervisningen som dialog, forklaring, repetisjon og oppsummering effektstørrelse 0.74 (stor) Lærerens tilbakemelding til elevene: positiv, støttende og konstruktiv Effektstørrelse 0.73 (stor) En positiv og støttende relasjon mellom elev og lærer effektstørrelse 0.72 (stor) Lærerens ledelse, tydelighet og struktur i undervisningen effektstørrelse 0.71 (stor) Det er derfor positivt at mange av læringsmiljøindikatorene viser svak fremgang, særlig at både motivasjon, mestring, fravær av mobbing, og arbeidsro alle har positiv utvikling. Det er viktig å fortsette å jobbe med både vurderingspraksis, tilpasset opplæring, og læringsledelse. Dette er tre sentrale områder for å styrke elevenes motivasjon og mestring, som igjen påvirker faglige resultater og øker sannsynligheten for å fullføre og bestå opplæringen, forutsatt at fraværet kan reduseres og holdes nede. Fravær fra skolen har sammensatte årsaker. Noe kan skyldes skolens og opplæringssituasjonen, noe kan skyldes elevens egen manglende vilje og motivasjon, noe kan skyldes manglende forventninger, oppfølging og interesse hjemmefra, og noe kan skyldes fysisk og psykisk sykdom blant annet av som følge av ulike former for press i samfunnet. Alle disse problemene utfordrer skolen fordi ungdommen ikke er klar til å ta til seg kunnskap. Mange er heller ikke satt i stand til å Side 38 av 112

39 Gjennomsnitt karakterpoengsum sitte i førersetet i eget liv, men er blitt avlastet med ansvaret. Fraværsutfordringen kan bare løses gjennom at skolen, eleven og foresatte tar ansvar sammen. 5.2 Indikatorbilde Utdanningsprogram Buskerudnivå, snitt Felles for indikatorbildene som følger er at vi har satt Buskerud-snittet i ytre venstre kolonne. I denne kolonnen er det regnet gjennomsnitt av alle utdanningsprogram som tilbys. Indikatorbilde Indeks fullført og bestått Indeks ikke sluttet Engelsk eksamen snitt Matematikk eksamen snitt Norsk hovedmål skriftlig eksamen Antall fraværsdager Busk. ID MD ST BA DH EL HS (HO) MK NA RM SS TP PB 40,4 44,8 44,8 44,7 32,3 33,3 38,0 34,9 45,6 32,9 32,1 34,6 30,9 37,9 75,9 88,8 84,7 80,6 69,4 59,1 85,7 71,8 90,3 61,7 57,1 63,6 64,0 59,4 96,0 99,3 96,6 98,1 94,7 90,2 97,8 93,4 97,9 95,3 90,1 93,6 92,5 90, ,48 3,53 3,64-2,5-2,93-2, ,05 2,43-2,93 3,34 2,82 3,01 1,93 2,45 3,71 2,28 3,0 2,29-3,4 2,73 2,82 3,31 3,23 3,16 3,53 2,4 3,13 3,15 2,83 3, ,44-2,82 15,58 9,31 11,53 9,26 12,26 20,4 7,38 16,71 9,54 15,33 18,6 12,14 14,15 13,83 Motivasjon 3,87 3,84 3,81 3,83 3,80 3,84 4,03 4,00 4,01 3,82 3,80 3,74 3,95 3,89 Mestring 3,94 4,00 3,95 4,00 3,90 3,78 3,87 3,94 4,07 3,72 3,87 3,88 3,78 3,90 Faglig utfordring 4,21 4,33 4,23 4,28 4,01 4,04 4,22 4,11 4,39 4,13 3,88 3,98 4,11 4,37 Opplæringens nytteverdi Mobbing på skolen Støtte fra lærerne 3,56 3,32 3,34 3,46 3,55 3,62 3,90 3,92 3,69 3,77 3,70 3,60 3,88 3,20 4,87 4,91 4,85 4,88 4,81 4,86 4,86 4,83 4,92 4,71 4,84 4,84 4,81 4,89 3,94 3,97 3,86 3,86 4,08 3,95 4,09 3,99 4,06 3,97 4,13 3,87 4,04 3,87 Arbeidsro 3,55 3,35 3,58 3,63 3,24 3,45 3,52 3,60 3,97 3,85 3,44 3,32 3,48 3,52 Medvirkning 3,32 3,20 3,17 3,20 3,43 3,49 3,46 3,56 3,57 3,20 3,58 3,38 3,41 3,30 Regler på skolen 3,81 3,77 3,66 3,70 3,96 3,91 3,94 3,99 3,96 3,69 3,97 3,79 3,89 3,80 Vurdering for læring 3,54 3,42 3,39 3,38 3,76 3,70 3,85 3,77 3,69 3,49 3,79 3,54 3,74 3,49 Egenvurdering 2,68 2,53 2,36 2,45 3,22 2,90 3,08 2,93 2,74 2,57 2,90 2,75 3,10 2,47 Kilde: PULS Her er antall fraværsdager oppgitt til 15,58 på fylkesnivå. I trendvisningsgraf er oppgitt til 11,5. Dette er antallet dager når antall timer i en dag er satt til 5,25 skoletimer. I indikatorbildene er antall fraværsdager oppgitt med utgangspunkt i 7 klokketimer. Forkortelser utdanningsprogram: Idrettsfag ID Medier og kommunikasjon MK Musikk, dans, drama MD Naturbruk NA Studiespesialisering ST Restaurant og matfag RM Bygg- og anleggsteknikk BA Service og samferdsel SS Design og håndverk DH Teknikk og industriell produksjon TP Elektrofag EL Påbygg til generell studiekompetanse PB Helse og oppvekst HS (HO) Side 39 av 112

40 Tendenser i materialet De studieforberedende utdanningsprogrammene har høyeste gjennomsnittlige karakterpoengsum fra ungdomsskolen, bare slått av det yrkesfaglige utdanningsprogrammet medier og kommunikasjon, som har mange kjennetegn til felles med de studieforberedende utdanningsprogrammene. De har videre den høyeste andelen elever som fullfører og består, og som ikke slutter. Videre har de det laveste fraværstallet, bare slått av yrkesfaget elektro. De studieforberedende utdanningsprogrammene vurderer medvirkning, vurdering for læring og egenvurdering til rødt og gult minus i elevundersøkelsen. Egenvurdering er det også flere yrkesfaglige utdanningsprogrammer som vurderer lavt, blant dem MK, NA, SS og PB. Også regler på skolen vurderes lavere på studieforberedende enn yrkesfaglige utdanningsprogram. Når det gjelder de studieforberedende utdanningsprogrammene, så må vi se disse resultatene på bakgrunn av at det er undervisningsgrupper/klasser med rundt 30 elever. Likevel ser det ut til at de beste eksempler på pedagogisk praksis på dette feltet finnes på de yrkesfaglige videregående skolene. Ikke overraskende oppleves opplæringens nytteverdi lavere på studieforberedende utdanningsprogram og påbygg til generell studiekompetanse. Felles for disse utdanningsprogrammene er jo at de ikke retter seg direkte mot noe yrke, men er mer almendannende i sin natur. Skolens utfordring blir da å formidle stoffet og bruke metoder som skaper relevans og interesse. Det ser ut til at vi her har et forbedringspotensial. Også tilpasset opplæring er en utfordring dersom elevene skal oppleve opplæringen som motiverende og meningsfull. I Læringsplakaten er det et hovedpoeng å utvikle en skole som makter å skape og opprettholde elevens motivasjon for skolearbeidet (Dale/Wærness 2007). En elev som sier at han eller hun «virkelig ønsker å arbeide med dette», er motivert. Motivasjon innebærer også at aktiviteten er målrettet (Pintrich & Schunk 2002). Hensikten er å stimulere til en utvikling av læringsorienterte elever, det vil si at de har læringen som et mål, er oppgaveorienterte, ønsker å forbedre sine ferdigheter, mestre oppgaver, forstå bedre og få mer innsikt (Dale/Wærness 2007). Motivasjonen vedvarer når de blir stilt overfor nye oppgaver som de er i stand til å mestre, enten alene eller med hjelp. Skolen stimulerer elevenes lærelyst når de erfarer at de lykkes i sitt arbeid. Når elevene forventer at de lykkes, vil ikke et enkelt nederlag i øyeblikket virke truende. Da er elevene mer utholdende når de møter motgang. Motivasjon og elevers lyst til å lære er altså en viktig faktor i enhver læringssammenheng. Skolens evne til å stimulere elevers faglige interesse og engasjement vil nødvendigvis være avgjørende for elevers innsats og framgang i skolearbeidet (Stornes 2012). Dette kan for eksempel skje ved å sørge for at elevene opplever det de lærer som nyttig og viktig for deres videre utvikling. De yrkesfaglige utdanningsprogrammene har i snitt lavest karakterpoengsum fra ungdomsskolen, med MK, EL og PB med høyest snitt av yrkesfaglige utdanninger. MK er på topp i fylket sammen med de studieforberedende utdanningsprogrammene. Det ser ut til å være en sammenheng mellom karakterpoengsum fra ungdomsskolen og antallet fraværdager i videregående opplæring jo lavere snitt, jo flere fraværsdager på utdanningsprogrammet. Medier og kommunikasjon har det høyeste fylkessnittet til eksamen i norsk hovedmål (skriftlig), mens elektro har det høyeste fylkessnittet i matematikk til eksamen. I engelsk (eksamen) er det studiespesialisering som har det høyeste fylkessnittet. Vi må her ta i betraktning at de ulike utdanningsprogrammene har ulik læreplan og eksamen i disse fagene. Vi ser i tabellen et uttrykk for snittet, så det er farlig å trekke for bastante konklusjoner på bakgrunn av informasjonene. Yrkesfagelevene opplever i snitt relativt god støtte fra lærerne, i følge elevundersøkelsen. Side 40 av 112

41 Naturbruk opplever at de i for liten grad har medvirkning på opplæringen, mens restaurant og matfag ser ut til å utfordres for lite. Arbeidsro er en utfordring på flere yrkesfaglige utdanningsprogram. Bygg og anlegg, helse- og oppvekstfag og naturbruk ligger lavest til eksamen i matematikk. Slik ser situasjonen ut når det gjelder ikke bestått per utdanningsprogram på standpunkt/t2 og ved eksamen i skoleåret 2012/13: Tabell studieforberedende utdanningsprogram Fag Idrettsfag Musikk, dans, drama Studiespesialiserende Stryk per utdanningsprogram T2/S 24 4,1% 19 5,99% 202 5,81% Karakteren 1 - eksamen Kilde: PULS 15 3,57% 10 4,35% 206 8,81% Tabell yrkesforberedende utdanningsprogram Fag Stryk per utdannin gsprogram T2/S Karakter en 1 - eksamen Kilde: PULS Bygg og anleggsteknikk 21 4,56% 11 5,29% Design og håndverk 48 15,69% 4 2,53% Elektrofag 16 3,03% 11 3,81% Helse- og oppvekst -fag 63 8,65% 20 5,03% 2 1,38% Medier og kommunikasjon 7 3,04% Naturbruk 11 11,7% 9 12,33% Restaurant og mat-fag 19 12,42% 4 6,06% Service og samferdsel 32 7,71% 20 8,47% Teknikk og industriell produksjon 33 8,89% 8 4,71% Påbygg til generell studiekompet. 39 8,63% 80 17,9% I vedlegget ligger en liste over hvilke fag elevene ikke består. Oversikten over tar bare med andelen av elever som ikke består, men inn i gjennomført og bestått-prosenten kommer også elever som ikke får vurdering (IV). Disse, sammen med elever som mangler fag, holder på med opplæringen fortsatt, eller har opplæring etter alternativ plan, utgjør differansen mellom tallene i tabellen over og i indeks fullført og bestått i hovedtabellen i kap.5.2. Av tabellen går det frem at en relativt stor andel av elevene på utdanningsprogrammene design og håndverk, restaurant og matfag og naturbruk stryker i standpunkt. Til eksamen stryker den største andelen i påbygg til generell studiekompetanse. Strykandelen er også her stor på naturbruk. Service og samferdsel og studiespesialiserende utdanningsprogram har dernest den største andelen. Utdanningsprogrammene påbygg til generell studiekompetanse og studiespesialisering står til sammen for et stort antall av elevene som ikke består, så en satsing på å bedre gjennomføring på disse utdanningsprogrammene kan hjelpe mange elever gjennom videregående opplæring. Fjoråret tilstandsrapport refererte til Eidrid Markussens forskning om påbyggsutfordringen. Eifrid Markussen peker i rapporten "Påbygg et gode eller en nødløsning" (NIFU 2/2012), som blant annet bygger på empiri fra Buskerud, på at vurdering representerer en utfordring ved at elever får karakterer i standpunkt som ikke gir god nok informasjon om elevenes reelle ståsted. En toer i standpunkt kan fort være stryk på eksamen. Rapporten påpeker en økning i andel som stryker med fire og en halv gang fra standpunkt til eksamen, tallene gjelder påbygg, men er likevel Side 41 av 112

42 oppsiktsvekkende (s.22). Vurderingens funksjon, både i forhold til motivering og veiledning, kan ikke overvurderes. Det er viktig at skoleeier, skoler og fagopplæring fortsetter et målbevisst arbeid med å forbedre vurderingsarbeidet. " Indikatorbildet for utdanningsprogrammene er relativt stabilt over tid. Utfordringer hoper seg opp på visse utdanningsprogram, og dermed på visse skoler. Flere av skolene tar aktive grep for å møte utfordringene, og prøver ut nye organiserings- og samhandlingsformer og nye pedagogiske og metodiske tilnærminger. 5.3 Virksomhetsresultater I dataoversiktene (tallmaterialet) som er sendt til skolene, er det valgt ut 18 indikatorer. Det var opp til ledergruppa ved skolen å ta stilling til hvilke indikatorer det er interessant å kommentere. I tillegg ble det satt frem en føring om at det skulle knyttes en kort kommentar til hvordan man jobber med elever med spesialpedagogiske behov på skolen. Skolene som har OPUS (driver voksenopplæring), knytter også en kort kommentar til utviklingen på dette feltet. Skoler med mange utdanningsprogram må velge seg ut noen utdanningsprogram for vurdering, gjerne de som merker seg ut positivt eller negativt. Formatet er to sider per skole uansett antall utdanningsprogram på skolen. Det er et poeng å se på hvordan skolene utvikler seg over tid. Likevel har vi valgt å la tallgrunnlaget for virksomhetsrapportene være et uttrykk for skoleåret 2012/13, samt elevundersøkelsen 2013/14 som følge av nytt nasjonalt undersøkelsestidspunkt. Dette på grunn av økt kompleksitet ved fremstilling og lesing av tallene. Det har vært opp til ledergruppene som har kommentert tallene å fremstille endringer over tid verbalt. Alle skoler har tilgang til kvalitetsportalen PULS hvor dataene kan kombineres på ulike måter og gi et uttrykk for skolens utvikling over tid. På Buskerud-nivå er de mest sentrale indikatorene fremsatt med trendvisningsgrafer, slik at utvikling går frem (se tidligere i rapporten). Oppsummeringsdokumentene etter utviklingsdialogen gjelder dialoger med skolene som ble gjennomført våren Disse baserer seg i hovedsak på data fra skoleåret 11/12 og første halvdel av 2012/13. Dialoggrunnlaget ligger i vedlegg (Dialoggrunnlag skole) Side 42 av 112

43 5.3.1 Drammen videregående skole Informasjon om skolen: Antall elevplasser: 1328 ledige plasser: 60 Antall lærere: 138 Antall ledere: 11 Budsjett 2013: 139,0 mill kr forbruk: 99,2% Indikatorbilde: Buskerud Idrettsfag Service og samferdsel Studie-spesialisering Gjennomsnitt karakterpoengsum 40,4 45,9 36,5 45,6 Indeks fullført og bestått 75,9 90,4 87,6 82,3 Indeks ikke sluttet 96,0 100,0 96,8 98,5 Engelsk eksamen snitt 3,3-4,71 3,59 Matematikk eksamen snitt 2,93 3,36-3,12 Norsk hovedmål skriftlig eksamen snitt 3,31 3,05 2,53 3,46 Antall fraværsdager 15,58 12,08 15,17 12,45 Motivasjon 3,87 4,00 3,68 3,86 Mestring 3,94 4,05 4,00 4,03 Faglig utfordring 4,21 4,31 3,89 4,27 Opplæringens nytteverdi 3,56 3,38 3,72 3,55 Mobbing på skolen 4,87 4,90 4,86 4,91 Støtte fra lærerne 3,94 4,07 3,87 3,84 Arbeidsro 3,55 3,20 3,28 3,76 Medvirkning 3,32 3,26 3,32 3,22 Regler på skolen 3,81 3,98 3,67 3,72 Vurdering for læring 3,54 3,57 3,45 3,32 Egenvurdering 2,68 2,76 2,66 2,37 Kilde: PULS Resultatvurdering: Vurderingen tar utgangspunkt i de tre nasjonale kvalitetsområdene: gjennomføring, resultater og læringsmiljø. Gjennomføring: Vi har økt gjennomføringen. Inntakspoeng har generelt stor betydning for gjennomføringen. En noe høyere gjennomsnittlig poengsum ved inntaket kan forklare noe. Andelen som slutter er stabilt lav, mens andelen fullført og bestått har økt. Andelen fullført og bestått er noe høyere på idrettsfag og de særlige tilbudene studiespesialisering med realfag (Forskerlinja og entreprenørskap / Inspiro). Vi er i gang med å identifisere suksessfaktorer til dette. For service og samferdsel er indeksen for fullført og bestått økt betydelig og er på Buskerudtoppen med 87,6%. De to siste skoleårene har vi satt inn ekstra ressurser og jobbet systematisk for å bedre både læringsmiljø og gjennomføring. Dette har gitt resultater. Service og samferdsel har noe lavere inntakspoeng enn de andre tilbudene på skolen, men elevene har positiv karakterutvikling, gjennomsnittlig karakterpoengsum er høyere når de forlater skolen, enn den var da de startet. Elevene opplever opplæringen som mer nyttig enn de andre tilbudene på skolen. FYR-prosjektet har satt fokus på yrkesrelevans i fellesfagene, og både lærere og elever Side 43 av 112

44 opplever at fagene henger bedre sammen. Ungdomsbedrift som metode har også bidratt til å øke elevenes opplevelse av nytteverdi. Elevundersøkelsen viser at vi fremdeles har noe å gripe tak i. Elevene vurderer sin motivasjon for å lære som relativ lav, og de synes ikke de får nok utfordringer på skolen. Dette kan bety at de mener fagene er for lette. Det kan også være at arbeidsmåtene ikke engasjerer nok. Samtidig opplever elevene mestring ved at de klarer de oppgavene de får. Det kan tyde på at vi må øke læringstrykket noe ved å gi elevene tilstrekkelig med utfordringer på det nivået de er. Resultater: Kunnskapsskolen i Buskerud skal ruste elevene best mulig for framtida. Det inkluderer både læring i fag og særskilte kompetanser som elevene trenger for videre utdanning og aktiv deltakelse i samfunnet - kompetanser for framtida. Vi har høy innsats på begge deler. Vi har mye organisert aktivitet for elevene utenom ordinær opplæring i fag, og det er generelt mye å engasjere seg i på skolen. Det er ikke lett å måle resultatene av dette, men et svært aktivt elevråd med god rekruttering, er en indikator. Det samme er fravær av mobbing. Elevene tar stort ansvar for aktiviteter både på skolen og arenaer utenfor skolen - også fellesarenaer med elever fra andre skoler i fylket. Skolen rekrutterer f.eks. godt til lederverv i Elevorganisasjonen. Når det gjelder faglige resultater, bør vi kunne forvente høyere standpunkt- og eksamenskarakterer på grunnlag av inntakskarakterene. Elevene vurderer mestring, faglig utfordring og støtte fra lærerne positivt, noe som burde støtte opp om motivasjon for læring. Læringsstøttende vurdering og egenvurdering er også viktig for læringsresultatet. Elevenes vurderinger tyder på at vi har utfordringer her. Samtidig vet vi at lærerne legger stor vekt på god vurderingspraksis. Vi undersøker nå dette nærmere sammen med lærerne og elevene med mål om å få en praksis som kan bidra enda mer til elevenes læring i faget. Læringsmiljø: Vi erfarer at det er sammenheng mellom sosial trygghet, godt læringsmiljø og gjennomføring. Vi har svært lite mobbing, og i dialoger med ledelsen beskriver elevene det sosiale miljøet som inkluderende der de kan være seg selv. Det er akseptert å være flink, og det multikulturelle framheves som en kvalitet. Vi har gode relasjoner på skolen, og det er avgjørende for et godt læringsmiljø. Det at gjennomføringen har økt, knytter vi også til disse faktorene. Skolens kunnskapsbaserte utviklingstiltak For å øke gjennomføringen har vi særlige styrkingstiltak i fag med høy strykprosent, som f.eks. lekseverksted og eksamenskurs basert på frivillighet. Elevene som deltar, har stort utbytte, og vi setter dette i sammenheng med den økte gjennomføringen. Vi vil i tillegg ha tiltak som fanger opp elever tidlig i opplæringen på basis av kartlegging. Vi ser tydelige sammenhenger mellom tiltak og de gode resultatene på service og samferdsel. Målrettet innsats, styrket samarbeid rundt elever med bl.a. mer tid til samarbeid og økte ressurser til fellesfagene og det sosialpedagogiske arbeidet ledet av kontaktlærer, bli kjentopplegg og faglige ekskursjoner, har gitt resultater. Dette har overføringsverdi til andre utviklingstiltak. Vi er i gang med flere tiltak for å gjøre relasjonene mellom alle på skolen enda sterkere. På initiativ fra elevrådet skal vi arrangere "Sammen for Drammen" dagen for alle elever og ansatte i nært samarbeid med mobbeombudet i Buskerud. Når opplevelsen av fellesskap og tilhørighet styrkes, får det effekt på flere faktorer som betyr mye for læring. Det øker engasjementet, innsatsen, mestringen, læringsgleden og læringsresultatene, inkludert økt håp og optimisme hos Side 44 av 112

45 den enkelte. Dette er i tråd med Kunnskapsskolen, der gode relasjoner og tilhørighet er grunnmuren for læring. Med utgangspunkt i bl.a. elevundersøkelsen og dialoger med elevene, er vi i gang med å bestemme flere tiltak for økte læringsresultater for alle. En vurderingspraksis med gode tilbakemeldinger til elevene, pedagogiske opplegg med god variasjon og elevenes aktive medvirkning, er utgangspunktet. Et viktig virkemiddel er å videreutvikle lærende praksisfellesskap mellom lærerne og lederne. Oppsummering utviklingsdialog, Drammen Skolens sterke sider: Bredt fagtilbud og evne til utvikling av nye tilbud Kompetanse på AI-metodikk Stor kompetanse og kapasitet på individnivå, både blant lærere, i ledelsen og i driftspersonalet Aktiv deltakelse på ulike arenaer utenfor skolen. Ressurssterke elever kombinert med lærere som er flinke til å få dem fram. Skolens utviklingsområder: Tydeligere og tettere lederskap Større systematikk rundt de verktøy som benyttes Større trykk på deling og spredning Relasjonsbygging lærer-elev og tettere oppfølging Økt gjennomstrømming Tiltak på skolenivå: Mellomledere skoleres i skolevandring Målrettede kurs for å øke gjennomstrømmingen. Videreutvikle AI og styrkebasert tilnærming i hele organisasjonen Organisatorisk tilrettelegging for samarbeid og deling Mer systematisk bruk av PULS. Tiltak på skoleeiernivå: Videreutvikle og aktivt bruke nettverk og arenaer for deling av gode erfaringer Støtte utviklingsarbeid på systematisk bruk av PULS Tilby veiledning i ledelse av læringsprosesser Fortsette å støtte opp under internasjonalt arbeid Måling av forbedringer - neste målepunkt: Utviklingsdialog 2015 Side 45 av 112

46 5.3.2 Eiker videregående skole Informasjon om skolen: Antall elevplasser: 414 Ledige plasser: 12 Antall lærere: 42 Antall ledere: 6 Budsjett 2013: 45,8 mill forbruk:95,5% Indikatorbilde: Buskerud Design og håndverk Studie-spesialisering Gjennomsnitt karakterpoengsum 40,4 31,6 45,1 Indeks fullført og bestått 75,9 69,8 82,7 Indeks ikke sluttet 96,0 90,7 99,5 Engelsk eksamen snitt 3,3-3,66 Matematikk eksamen snitt 2,93 2,54 - Norsk hovedmål skriftlig eksamen snitt 3,31-3,5 Antall fraværsdager 15,58 24,56 11,39 Motivasjon 3,87 3,85 3,81 Mestring 3,94 3,70 3,96 Faglig utfordring 4,21 3,69 4,30 Opplæringens nytteverdi 3,56 3,82 3,32 Mobbing på skolen 4,87 4,83 4,84 Støtte fra lærerne 3,94 3,81 3,82 Arbeidsro 3,55 3,74 3,79 Medvirkning 3,32 3,40 3,19 Regler på skolen 3,81 3,89 3,79 Vurdering for læring 3,54 3,63 3,31 Egenvurdering 2,68 2,71 2,48 Kilde: PULS Resultatvurdering Skolen har to utdanningsprogram, studiespesialisering og design og håndverk. Begge viser gode resultater på arbeidsro og lite mobbing. Elevene trekker selv fram at skolens størrelse gir en god oversikt, samt nærhet til lærerne. De framhever videre at det er en god tone mellom elevene. Skolen har god erfaring med å følge opp raskt dersom uheldige situasjoner oppstår. Årets elever scorer også høyt på motivasjon for skolearbeidet. I utdanningsprogram Design og håndverk har skolen tre klasser, derav 2 på Vg1. Vi ser en variasjon i elevgrunnlaget fra år til år. For skoleåret 2013/14 er gjennomsnittlig karaktersum 0,5 poeng høyere enn skoleåret 12/13. Samtidig er andelen elever med karakterene 1 og IV sterkt redusert ved 1.termin. Indeks for karakterutvikling fra ungdomsskolen ligger på 0,3 både for fjoråret, og så langt i år. I Vg1 er det en andel av elevene som sier de ikke får nok faglig utfordring i alle fag. Samtidig er det elever som ikke mestrer så godt som ønsket. Det er noe skolen må se mer på. Noe utfordring kan ligge i stor variasjon i elevgruppen og dermed behov for tilpasset Side 46 av 112

47 læring. Elevene på design og håndverk opplever at opplæringen har stor nytteverdi. Elevene opplever også stor grad av medvirkning. Ungdomsbedrift brukes som arbeidsmetode, og styrker det resultatet. Elevene opplever god støtte fra lærerne. I utdanningsprogram for studiespesialisering har vi en stor andel elever som mestrer godt. Elevrådet uttaler at lærerne er dyktige, og følger godt opp. Eksamen viser at norsk hovedmål og sidemålsresultater over Buskerudgjennomsnittet. Det samme vises i engelsk, spansk, tysk og matematikk. Mange av elevene opplever faglig utfordring. Indeksen for fullført og bestått er økt fra 11/12 til 12/13. Også på studiespesialiserende opplever mange elever god støtte fra lærerne. Nytteverdien av utdanningen ses ikke like tydelig av alle. Det kan være et uttrykk for lengre vei til framtidig yrke. Skolen har fokus på vurdering for læring og elevsamtalen med faglærer. Elevundersøkelsen viser at vi fortsatt må ha fokus på dette området. Vi planlegger et samarbeid med Skolemiljøutvalget for å følge opp både dette og egenvurdering. Området elevmedvirkning viser rødt. Det kan være et uttrykk for elever som stiller store krav, men også usikkerhet om hva medvirkning kan innebære. Spesialpedagogikk. Skolen har en gruppe for elever som trenger alternativ opplæring. Vi har her et tett samarbeid mellom ledelse, PPOT, og våre ungdomsskoler både om informasjon og innsøkning av elever. Videre har vi fokus på samarbeidet om skriving av individuelle opplæringsplaner. Det er også et tett samarbeid rundt andre elever som trenger spesiell oppfølging. Vi trenger fortsatt fokus på tilpasning innen de enkelte fagene. Skolens evidensbaserte utviklingstiltak. Fokus på elevsamtalen og vurdering for læring har gitt resultater, og fortsettes. På Design og håndverk er det satt inn ulike tiltak som ingen sammenslåing av klasser og ekstra gruppe i matematikk og engelsk. Det er også samarbeid om erfaringer rundt Ny giv og FYR. Dette arbeidet trenger noe tid for å vise tydelige resultater. Skolen har i år fokus på fagskriving. Vi har hatt eksterne forelesere om emnet, og har en lærergruppe som arbeider med felles utvikling for hele skolen. Målet er å utvikle felles verktøy til bruk i alle fag der skriving av fagtekster er viktig del av faget gjennom året og ved eksamen. Vi parallell-legger noen fag. Det har ført til tettere samarbeid mellom lærere, og felles kvalitetsutvikling. Fokus på å tilrettelegge for lærersamarbeid fortsetter. Vi følger karakterene 1 og IV ved 1.terminoppgjøret. Trinnmøter har samarbeid om nødvendige tiltak i siste del av skoleåret, og også en mer systematisk planlegging ved ressursfordeling for neste skoleår. Side 47 av 112

48 Oppsummering utviklingsdialog Eiker Skolens sterke sider: Nærhet mellom ledelse, ansatte og elever, gode relasjoner Faglig sterke elever Samvittighetsfulle lærere med høy faglig kompetanse (sterk individuell kompetanse) It's Learning brukes aktivt for å understøtte læringsarbeidet Gode systemer for oppfølging av elever og samarbeid skole/hjem Ledelsens kunnskap om/innsikt i skolen Skolens utviklingsområder: 5-års perspektiv Gode strukturer for ledelse av utviklingsarbeid Gode strukturer for samarbeid som fører til mer felles praksis Tilpassa opplæring er en naturlig del av den ordinære undervisningen for alle Elevene er aktive og ansvarlige i læringsarbeidet Pedagogisk didaktisk bruk av IKT støtter læringsarbeidet for alle Eiker videregående er et naturlig førstevalg for Eiker-elever i utdanningsprogrammer som står i forhold til nærmiljøets behov. Skolen har et auditorium hvor større grupper kan samles (felles læringsarena) Tiltak på skolenivå: Skape nedfelte strukturer til utviklingsarbeid, jobbe planmessig Opprettholde fokus på de prioriterte utviklingsområdene Videreutvikle ledermøtene med vekt på ledelse av pedagogiske utviklingsprosesser Etablere/opprettholde arenaer for utvikling av felles praksis (møtearenaer på tvers) Samarbeide med utdanningsavdelingen (skoleeier) og bygg og eiendom for å tilpasse bygningene til behovene under skolens utviklingsområder Tiltak på skoleeiernivå: Årlige fellestiltak for lederutvikling (også mellomledergruppa) Opprettholde og videreutvikle utviklingsarenaer på tvers av skolene Støtte skolen i bruk av PULS Støtte skolen i arbeidet med å bli naturlig førstevalg i skolens nedslagsfelt Måling av forbedringer - neste målepunkt: Utviklingsdialogen 2015 Side 48 av 112

49 5.3.3 Gol vidaregåande skule Informasjon om skulen: Tal på elevplassar: 414 Ledige elevplassar: 82 Tal på lærarar: 52 Tal på leiarar: 8 Budsjett 2013: 48,2 mill. Forbruk: 97,6% Indikatorbilete: Gjennomsnitt karakterpoengsum Indeks fullført og bestått Buskerud Design og håndverk Idrettsfag Medier og kommunikasjon Musikk, dans og drama Restaurantog matfag Studiespesialisering 40,4 36,9 44,4 40,5 38,8 32,9 45,0 75,9 84,6 95,7 83,3 81,3 80,0 90,5 Indeks ikke sluttet 96,0 84,6 100,0 91,7 96,9 93,3 99,0 Engelsk eksamen snitt 3,3-3,2-3,5 - - Matematikk eksamen snitt Norsk hovedmål skriftlig eksamen snitt 2,93-3, ,31-3,53 3,19 3,57-3,56 Antall fraværsdager 15,58 20,67 15,62 19,55 17,41 19,17 14,44 Motivasjon 3,87 3,67 3,89 3,86 3,60 3,86 3,72 Mestring 3,94 3,96 3,95 3,89 3,46 4,06 3,94 Faglig utfordring 4,21 3,89 4,33 4,37 4,33 3,76 4,25 Opplæringens nytteverdi 3,56 3,54 3,55 3,77 3,21 3,58 3,34 Mobbing på skolen 4,87 4,89 4,85 4,84 4,92 4,59 4,91 Støtte fra lærerne 3,94 3,91 3,82 4,17 3,46 4,01 3,83 Arbeidsro 3,55 2,89 3,55 4,05 3,77 2,88 3,45 Medvirkning 3,32 3,56 3,43 3,36 2,80 3,87 3,22 Regler på skolen 3,81 3,63 3,71 3,82 3,92 4,02 3,56 Vurdering for læring 3,54 3,48 3,39 3,65 2,51 3,68 3,21 Egenvurdering 2,68 2,67 2,78 2,06 1,92 3,12 2,19 Kilde: PULS Resultatvurdering: Vurderinga er gjort er ut frå resultata i elevundersøkjinga hausten Resultata er samanlikna med resultat for dei andre skulane i Buskerud. Vi er fornøgde med at Gol vidaregåande skule jamt over har høge tal for gjennomført og bestått, og at vi her ligg godt over gjennomsnittet for Buskerud for alle våre utdanningsprogram. For design og håndverk, restaurant og matfag og studiespesialisering scorar vi best i Buskerud. Side 49 av 112

50 Når det gjeld motivasjon, er denne høgst på idrettsfag, men forskjellane mellom utdanningsprogramma er små og ligg for alle nær gjennomsnittet for Buskerud. Dei fleste av elevane våre er fornøgde med dei faglege utfordringane. Vi scorar grønt for idrettsfag, medier- og kommunikasjon og musikk, dans og drama. Vi ligg også over gjennomsnittet for studiespesialisering. Design og håndverk og restaurant og matfag ligg derimot godt under snittet, noko vi syns harmonerer dårleg med at det er desse to utdanningsprogramma som scorar best på medverknad. Det er verd å merke seg at begge dei sistnemnde utdanningsprogramma har få elevar og at det er store faglege forskjellar i klassane. Nettopp medverknad er eit av skulen sine hovudsatsingsområde, og knytt til skulen si pilotverksemd innan styrkebasert arbeid. Ein grundig gjennomgang av undersøkinga i alle klassar, vil forhåpentleg gi oss svar på korleis vi må arbeide vidare for å bli betre på alle utdanningsprogramma. Ei av utfordringane er å få fleire elevar til å engasjere seg og vera tydelege i sine tilbakemeldingar på kva dei treng og korleis dei kan samarbeide med lærarane for å få dette til. Vurdering for læring er eit anna viktig satsingsområde for oss. Vi har sterkt fokus på elevsamtalar og fagsamtalar som er konkrete i forma og tydelege på kva eleven får til og kva han/ho må gjera for å bli betre. Resultata tilseier at vi må fortsetje dette arbeidet og også intensivere det. Her må vi i tettare dialog med elevane for å finne fram til kva forventningar dei har. Eksamensresultata ved skulen er gode, og vi scorar best i Buskerud på eksamen i norsk i idrettsfag og musikk, dans og drama. For dei øvrige eksamensresultata ligg vi også godt over Buskerud snittet. Vi vurderer dette resultatet som godt når vi i tillegg veit at vi har høg grad av gjennomført og bestått på alle utdanningsprogram. Våren 2013 hadde vi ein evalueringsdag der vi fokuserte på nettopp medverknad, læring og trivsel/miljø. Denne dagen fekk gode skussmål frå både elevar og lærarar. Vi meiner vi har nytta materialet som kom ut av dagen godt, men ser også at vi må halde taket vidare og følgje arbeidet i klassane endå tettare. Kort kommentar til arbeid med elevar med spesialpedagogiske behov: Alle elevar som var søkt inn på særskilte vilkår, med behov for omfattande tilrettelegging, har fått vedtak om rett til spesialundervisning. Lærarar og assistentar får ved skulestart informasjon om kva for elevar som hadde behov for særskilt oppfølging innan det ordinære undervisningsopplegget. Tverrfagleg team har møter annakvar veke. Rådgjevarane og spesialpedagog samarbeider tett med tilrettelegginga for elevane. Vi arbeider førebyggande frå skulestart for å styrke elevane si faglege meistring og sosiale fungering. Arbeidet med OPUS-elevar: OPUS-elevane får raskt tilbod om opplæring ventetida er kort. Hovudmengda av dei vaksne er knytt til helsefag, der det er opplæring i klassar. Øvrige fag får opplæringa tilpassa til det faktum at dei er ein eller berre svært få innan kvart fagområde. Vi syns vi arbeider godt med denne gruppa. Side 50 av 112

51 Gol vidaregåande skule Skolens sterke sider: God kommunikasjon og tillitsfull samhandling mellom elever, lærere og ledelse og med lav terskel mellom nivåene. Løsningsorientert og operativ kultur med tillit mellom nivåene og godt eierskap til felles utfordringer. Utfordringene løses rasjonelt og effektivt. IKT er godt forankret i fagområdene. Gode fagresultater og høy andel fullført og bestått. Systematisk og godt arbeid med utviklingsområdene fra forrige utviklingsdialog (2011). God organisasjonsutvikling med vekt på styrkebasert tenkesett. Skolens utviklingsområder: Fortsatt fokus på medvirkning gjennom trygghet, sosial tilhørighet og godt læringsmiljø Arbeide mer med underveisvurdering læringsstøttende vurdering, særlig med tanke på prosedyrer og prosess. Arbeide for å bedre skolens fysiske forutsetninger for å opprettholde og bedre læringsmiljøet og læringsresultatene. Videreutvikle mulighetene for å styrke læringsmiljøet, jf elevundersøkelsen, gjennom tett samarbeid mellom elever og lærere. Øke kunnskap om og refleksjon rundt egne resultater og årsaken til disse. Tiltak på skolenivå: Legge til rette for god oppstart for nye elever. Arbeid med læringsmiljø prioriteres gjennom året Systematisere arbeidet med fagsamtalen og konkretisere underveisvurderingen Planlegge for optimal romutnyttelse og framtidig utvikling av bygningsmassen Jobbe videre med å lage system som sikrer elevmedvirkning på alle nivå, for å skape det optimale læringsmiljøet. Tiltak på skoleeiernivå: Skoleeier støtter skolen for å sikre at skolen får gode vilkår for sin skoleutvikling prioritering. Fellesarenaer og felles praksis skolene i mellom, blant annet å opprettholde fagnettverkene. Lederutvikling. Støtte skolen i bruk av PULS. Støtte skolen som pilot i arbeidet med styrkebasert tenkesett. Måling av forbedringer - neste målepunkt: Neste utviklingsdialog vår 2015 Side 51 av 112

52 5.3.4 Hønefoss videregående skole Informasjon om skolen: Antall elev plasser: 712, ledige plasser 172 Antall lærere: 98 Antall ledere: 12 Budsjett 2013: 88,95 mill, forbruk 105,8 % Indikatorbilde:: Gjennomsnitt karakterpoengsum Indeks fullført og bestått Buskerud BA DH EL HO MK PB RM SS ST TP 40,4 31,6 33,5 37,8 35,0 42,7 39,2 27,2 32,5 37,4 31,1 75,9 57,4 42,1 73,9 71,8 85,0 79,0 25,9 82,1 63,8 56,9 Indeks ikke sluttet 96,0 95,1 94,7 97,7 91,3 100,0 95,2 85,2 100,0 93,6 97,2 Engelsk eksamen snitt 3, ,17 - Matematikk eksamen snitt Norsk hovedmål skriftlig eksamen snitt 2,93-2,54 4, , , ,5 2, ,08 - Antall fraværsdager 15,58 10,29 18,27 9,6 13,81 9,14 13,34 26,97 9,5 18,33 16,7 Motivasjon 3,87 3,84 3,86 4,07 3,93 3,71 3,90 3,76 3,54 3,55 3,98 Mestring 3,94 3,93 3,88 3,94 3,97 3,88 3,85 3,54 3,83 4,01 3,78 Faglig utfordring 4,21 3,81 4,08 4,20 4,14 4,32 4,60 4,05 4,00 3,84 4,28 Opplæringens nytteverdi 3,56 3,51 3,44 3,96 3,81 3,36 3,20 3,79 3,32 3,41 3,94 Mobbing på skolen 4,87 4,83 4,79 4,85 4,75 4,89 4,85 4,95 5,00 4,92 4,94 Støtte fra lærerne 3,94 4,23 3,78 4,22 4,02 3,78 4,03 3,95 3,81 4,15 4,28 Arbeidsro 3,55 3,42 2,98 3,56 4,06 3,43 3,51 3,82 3,23 3,64 3,70 Medvirkning 3,32 3,54 3,44 3,57 3,57 3,09 3,38 3,25 3,45 3,37 3,90 Regler på skolen 3,81 3,89 3,82 4,09 3,91 3,87 3,59 3,94 3,94 3,66 4,17 Vurdering for læring 3,54 3,91 3,66 4,12 3,77 3,59 3,64 3,71 3,81 3,39 3,94 Egenvurdering 2,68 3,44 2,86 3,14 2,92 2,43 2,40 2,69 2,73 2,53 3,26 Kilde: PULS Resultatvurdering: Hønefoss videregående kan samlet sett vise til en elevundersøkelsen hvor elevene har høy trivsel og opplever stor støtte fra lærerne. En kan også vise til en gjennomsnittlig karakterpoengsum ved inntak på 35,4 og hvor 70 % av våre elever hadde Enkel eller Grunnleggende kompetanse fra ungdomsskolen. De mest motiverte elevene våre finner vi på elektrofag, noe som kan henge sammen med at elevene på dette utdanningsprogrammet har fått oppfylt førsteønske ved innsøking. Elevene opplever relativt stor grad av mestring og støtte fra lærerne. De opplever også å bli faglig utfordret og ser nytteverdien av opplæringen. En kan også vise til en snittkarakter på eksamen i matematikk som ligger høyt over snittet i Buskerud. Elevene ved påbygging til generell studiekompetanse opplever store faglige utfordringer og sier samtidig at de får god støtte av lærerne. Elevene opplever en stor grad av mestring og er godt Side 52 av 112

53 motivert. Underveisvurderingen er bra, mens egenvurdering og opplæringens nytteverdi ser i liten grad ut til å påvirke elevenes motivasjon. I skoleåret 12/13 skilte utdanningsprogrammet Restaurant og matfag seg negativt ut ved Hønefoss videregående skole. De hadde det laveste snittet på inntakspoeng med 27,2 poeng ved inntak. Dette var det laveste karaktersnittet på skolen. Dette kan ses i sammenheng med graden av fullført og bestått. Elevene scorer lavt på motivasjon, mestring, og faglig utfordring. Heldigvis opplever elevene god nytteverdi og støtte fra lærerne, noe som skulle tilsi at de i større grad kan utfordres faglig. Ved Helse- og oppvekstfag er elevene godt motivert og opplever en stor grad av støtte fra lærerne. Samtidig opplever de en stor grad av nytteverdi i opplæringen. Dette kan tilskrives at dette er et fagområde som har deler av sin opplæring ute i bedrifter og institusjoner både på VG1 og VG2. Elevene har bedre karakterer i programfagene enn i fellesfagene. Noe som tilsier at de lykkes bedre i de praktiske fagene. Ved Bygg- og anleggsteknikk scorer elevene lavt på faglig utfordring og arbeidsro. Heldigvis opplever elevene god nytteverdi, støtte fra lærerne, mestring og er godt motiverte. De er også meget gode innen vurdering for læring og egenvurdering. På en annen side er dette en elevgruppe som kunne i større grad utfordres faglig. Ved Teknikk og industriell produksjon opplever elevene lærerne som støttende. De får faglige utfordringer, ser nytteverdien og får lov til å medvirke i stor grad. Elevene opplever at lærerne forteller hva som er bra og hva de må gjøre for å bli bedre, som gode tilbake og fremover meldinger. Elevene får også være med å vurdere sitt eget arbeid, men scorer samtidig noe lavt på mestring. Ved studiespesialisering med formgivningsfag opplever elevene å være lite motivert, og de ser ikke helt nytteverdien. På en annen side opplever de stor grad av mestring. Det kan se ut som at de ikke får nok faglige utfordringer, selv om de scorer høyt på mestring og opplever stor støtte fra lærerne. En må bevisstgjøre elevene i forhold til vurdering, både egenvurdering og vurdering for læring. Når det gjelder tilbudet til OPUS Ringerike har det vært en økning i søkermassen i vår region de siste årene, noe en bør se på som et godt tegn. Vi benytter de to øvrige videregående skolene i vår region Ringerike videregående skole og Rosthaug videregående skole til å leverer lærerkrefter. Ved Rosthaug videregående skole har vi klasser innen Helse og oppvekstfag. Noe vi har svært gode tilbakemeldinger på, vår tilstedeværelse ved midtfylkets kommuner. Vi skal fortsette vår deltagelse i Nettskoleprosjektet, som vi mener er med på utvikling av nye og mer fleksible utdanningstilbud for framtiden. Hønefoss videregående har en gruppe elever med spesialpedagogiske behov. Vi har en tradisjon, kultur og evne til å bringe disse elevene videre på en meget god måte. Vi jobber svært aktivt med og rundt elever som går for grunnkompetanse. En kan også se at vi lykkes i de fleste tilfeller å skaffe læreplasser for «Lærekandidater». Videre er vi gode på og tilpasse og differensiere undervisning for denne gruppen elever. Vi hadde dette skoleåret 38 elever med alternativ opplæringsplan. Dette var hovedsakelig innen Restaurant- og matfag, Bygg- og anleggsteknikk, Helse- og oppvekstfag samt Teknikk og industriell produksjon. Siden dette er elever som fullfører etter en egen plan, så blir de synliggjort som «ikke fulført og bestått» i Puls. Skolens evidensbaserte utviklingstiltak: Vi har parallell-lagt «like fag» slik som norsk, engelsk og matte for mange VG1 klasser. Dette fører til en større lærertetthet som fører til at flere elever lykkes i å mestre fagene. Skolen har Side 53 av 112

54 gjennomført en målrettet satsing på vurderingsarbeidet for å styrke elevenes motivasjon og faglige fremgang gjennom gode og veiledende fremover meldinger. Skolens satsing på klasseledelse har ført til at vi har hatt en fremgang innen arbeidsro. En kan se at skolen har hatt en fremgang innen motivasjon, mestring, trivsel, arbeidsro og medvirkning. Noe som må ses som positivt. Skolen vil fortsatt jobbe aktivt med arenaer som team- faglig samarbeid og samarbeidsmøter. Der er nødvendig å øke læringstrykket, slik at elevene utfordres til å strekke seg til sitt optimale mestringsnivå. Oppsummering utviklingsdialoger Hønefoss, Skolens sterke sider: Gode til å jobbe sammen og involvere Utviklingsorienterte Opptatt av alle elevgrupper Godt arbeidsmiljø for elever og lærere Samkjørte sterkt fellesskap Prioriterer, har planmessighet i arbeidet Sterke på prosess i utviklingsarbeid, god struktur og systematikk Skolens utviklingsområder: At flere elever opplever mestring Egenvurdering av elever Dokumentere utviklingsprosesser og effekter Få bedre effekt på arbeid med fullført og bestått Offensiv holdning til omdømmebygging Tiltak på skolenivå: Ny GIV og relevans Tydeliggjøring av forventninger samt erfaringsdeling Tydelighet på bestillinger til teamene Klasseledelse, spesielt arbeidsro Evaluering og dokumentasjon av resultater av tiltak Tiltak på skoleeiernivå: Lederutvikling Skoleutviklingstiltak nedfelt i PULS Helse- og oppvekstfag og TAF fylkessatsing vitensenter? Støtte i samarbeid med Ringerike kommune spesialundervisning (langsiktige strategier) Prioritering av tiltak på fylkesnivå Måling av forbedringer - neste målepunkt: Neste utviklingsdialog 2015 Side 54 av 112

55 5.3.5 Kongsberg videregående skole Informasjon om skolen Antall elevplasser: 1373, ledige plasser: 154 Antall lærere: 205 Antall ledere: 16 Budsjett 2013 : 162,3 mill. kr, forbruk 96,5% Gjennomsnitt karakterpoengsum Indeks fullført og bestått Indikatorbilde: Buske -rud BA DH EL HO ID MD NA PB RM SS ST TP 40,4 33,9 33,6 38,7 34,4 45,7 41,4 33,9 37,6 30,0 40,7 44,7 30,6 75,9 83,6 63,0 89,2 84,4 91,1 70,7 73,3 62,5 31,8 79,7 76,7 53,7 Indeks ikke sluttet 96,0 96,7 90,7 98,2 97,2 99,0 91,4 90,0 89,8 90,9 93,2 97,4 82,9 Engelsk eksamen snitt Matematikk eksamen snitt Norsk hovedmål skriftlig eks. snitt 3, ,0-2,87-2,4-3,71 2,22 2, ,64 3, , ,38-3, ,47 3,17-3, ,56 - Antall fraværsdager 15,58 13,31 27,06 6,76 19,63 9,95 20,36 12,87 24,7 1 30,7 15,83 14,43 16,19 Motivasjon 3,87 3,76 3,88 4,08 3,92 3,89 3,72 3,77 3,82 3,51 3,87 3,88 3,86 Mestring 3,94 3,88 3,93 3,90 3,90 4,10 3,97 3,74 3,91 3,90 3,81 4,04 3,78 Faglig utfordring 4,21 4,03 4,19 4,25 4,23 4,46 4,30 4,37 4,25 3,72 4,07 4,34 4,07 Opplæringens nytteverdi 3,56 3,32 3,56 3,86 3,62 3,42 3,37 3,91 3,25 3,69 3,64 3,62 3,94 Mobbing på skolen 4,87 4,88 4,92 4,84 4,92 4,99 4,85 4,63 4,96 4,56 4,63 4,93 4,89 Støtte fra lærerne 3,94 3,98 4,27 4,13 3,88 4,05 3,91 4,02 3,65 4,12 3,84 3,92 4,04 Arbeidsro 3,55 3,15 3,62 3,47 3,44 3,94 3,46 4,16 3,41 3,50 3,00 3,88 3,68 Medvirkning 3,32 3,38 3,40 3,49 3,40 3,23 3,20 3,08 3,39 3,45 3,39 3,24 3,24 Regler på skolen 3,81 3,92 4,13 3,95 3,93 3,73 3,57 3,63 3,78 3,83 3,74 3,73 3,74 Vurdering for læring 3,54 3,69 4,02 4,10 3,71 3,44 3,54 3,74 3,54 3,61 3,62 3,47 3,67 Egenvurdering 2,68 3,02 3,23 3,21 2,91 2,33 2,40 2,58 2,51 3,00 2,55 2,63 2,97 Kilde: PULS Resultatvurdering: Skolen opplever stabil søkning til de fleste programområdene. I hadde service og samferdsel ekstra stor søkning og høy inntakssum. Dette potensialet gjenspeiler seg imidlertid ikke i gjennomføringsprosenten på programmet. Andelen elever med enkel kompetanse er svært høy på restaurant og matfag (57%) og teknikk og industriell produksjon (47%). Dette kan forklare de lave andelene fullført og bestått. Helse- og oppvekstfag har middels inntakspoeng og 23% av elevene har enkel kompetanse. Det jobbes godt med tilpasset opplæring og oppfølging av elevene, og vi har den høyeste andelen fullført og bestått for dette programmet i fylket. Side 55 av 112

56 Alle utdanningsprogram, unntatt ett, skårer grønt på mobbing, og elevene vurderer at de har god støtte fra lærerne. Vi har hatt enkelttilfeller av mobbing, og disse har blitt tatt raskt tak i. Vi har utnyttet egen kompetanse og rådført oss med mobbeombudet. Idrettsfag er et populært tilbud med mange søkere og høy inntakssum (45,7). Eksamensresultatene ligger godt an i forhold til tilsvarende utdanningsprogram i fylket. Elevene har høy motivasjon, opplever mestring og faglig utfordring (grønt). Med så høy inntakssum er det et mål å forsøke å utvikle elevenes potensiale enda bedre, særlig i fellesfagene. Det har vært jobbet målrettet med klasseledelse fra høsten 2012, og vi mener å kunne se resultater av det ved at idrettsfag har gått fra rødt til grønt på arbeidsro. Det jobbes mye med vurdering for læring på idrettsfag. I programfagene er vurdering av egenutvikling og prestasjoner ut fra egendefinert målsetting en del av arbeidsmetodikken. Dette fanges likevel ikke opp med høyere skår i elevundersøkelsen. Design og håndverk har generelt lav inntakssum og forholdsvis lav andel fullført og bestått hos oss, slik tendensen også er på fylkesnivå. Positive trekk er en betydelig forbedring på motivasjon og mestring. Arbeidsroen er blitt bedre og elevene vurderer regelhåndtering og støtte fra lærere til grønt. Lærerne har deltatt i skolens satsing på klasseledelse og det er et godt samarbeid mellom fellesfaglærer og programfaglærere. Elevgruppen har høyt fravær og mange sliter med sammensatte probleme. Skolen jobber tett med hjemmene og andre instanser som følger opp disse elevene. Design og håndverk er sammen med elektrofag de to eneste programmene hvor elevene skårer grønt på vurdering for læring og egenvurdering. Eksamensresultatene for påbyggsklassene i 2013 viser at skolen ligger bra an i Buskerudsammenheng, men vi kan ikke si oss fornøyd med en beståttandel på 62%. Vi finner imidlertid store variasjoner mellom klassene på karakterutvikling og skår på vurdering for læring, mestring og opplæringens nytteverdi. Ved å benytte elevintervjuer vil vi søke å identifisere faktorer som forklarer dette. Videre forsterker vi kartlegging av elevenes kompetanse ved oppstart og systematisering av støttetiltak i norsk( sidemål) og matematikk og legger til rette for økt lærersamarbeid. Teknikk og industriell produksjon har over tid hatt lav inntakssum og en stor andel av elever som ikke består. Vg1-klassene har de to siste årene hatt et oppstartprosjekt som vektlegger relasjonsbygging og motivasjon. Lærerne i programfag og fellesfag samarbeider tett faglig og med oppfølging av elevene. Indikatorer for læringsmiljø viser forbedring for mobbing (fra rød til grønn) og arbeidsro (fra rød til gul+). Også motivasjon og trivsel viser framgang. Foreløpig har vi ikke tall som viser om gjennomstrømmingen også er forbedret. Spesialundervisning. Skoleåret hadde 65 elever vedtak om spesialundervisning. 34 elever hadde grunnkompetanse som mål, 17 av dem gikk på studiespesialisering med hverdagsliv. Egen ressurs til koordinator for lærekandidater har gjort at vi har fått bedre struktur på dette arbeidet. En rekke tiltak er igangsatt for å tilrettelegge for flere elever i den ordinære opplæringen. Bedre informasjonsflyt i overgangene, kartlegging satt i system, mottakssamtale med elev og foresatte, kunnskapsdeling rundt NY GIV-metodikk, systemtiltak på utdanningsprogram med ekstra utfordringer. Vi har et godt samarbeid med PPOT gjennom skolens ressursgrupper. I ukentlige møter drøfter PP-medarbeider, elevtjenesten og pedagogisk leder elevsaker og veileder lærere. Side 56 av 112

57 Voksenopplæring Svarunderlaget for voksne i elevundersøkelsen er lite, men resultatene samsvarer med de erfaringer lærerne har. OPUS-elevene er meget motiverte og trives på skolen. En minoritetsgruppe hadde i lav grad av mestring, men samme gruppe opplevde høy mestringsgrad i Dette bekrefter for oss at overgangen fra grunnskole for voksne til videregående skole er vanskelig. Betydelige ressurser blir brukt til å gi mer norsk- og engelskopplæring til denne gruppa. Elevene har også en innføringsperiode hvor vi underviser i norsk, ikt og studieteknikk. I ble det gitt 332 standpunkt- og eksamenskarakterer til voksne, vi hadde fire stryk-karakterer, tre av dem var minoritetsspråklige som strøk i norsk. Som resten av skolen scorer de voksne rødt på medvirkning. I og med at undervisningen er komprimert, blir den lett lærerstyrt - vi har det travelt i voksenopplæringen. Alle klassene har en tillitselev som møter med seksjonsleder og OPUS minst en gang i semesteret. Oppsummering utviklingsdialog, Kongsberg Skolens sterke sider: Vi har høy andel av elever som trives og er skolemotiverte Vi har stor bevissthet om begrepsbruk og praksis knyttet til tilpasset opplæring Vi har stor bevissthet rundt den samfunnsmessige rollen i Kongsbergsamfunnet Vi har høy andel av elever som fullfører og består opplæringen Vi har gode systemer og rutiner Skolens utviklingsområder: Vi vil befeste en tydelig og samlende strategisk ledelse av skolen Vi vil være en organisasjon med gjennomføringskraft Vi vil utnytte potensialet i systematisk deling av kompetanse innenfor skolen Vi vil ha oversikt og innsikt i skolens egne resultater og sette disse inn i aktuelle pedagogiske og skolepolitiske sammenhenger Vi vil utnytte våre gode systemer og rutiner til å få god og ensartet praksis Tiltak på skolenivå: Ledergruppa bruker neste års virksomhetsplan til å velge ut noen få, skoleovergripende satsinger (fanesaker) og demonstrere tydelighet i oppfølgingen av satsingene Ledergruppa øker gjennomføringskraften i skolens endringsarbeid ved å forplikte seg til prosessdesign hentet fra heftet "Dette vet vi om utviklingsarbeid og endringsprosesser (Gyldendal)". Skolen skal bruke felles plantid til "internkonferanser" der kompetanse og god praksis spres på tvers av fagmiljøer. Skolens endringsarbeid skal være kunnskapsbasert. Det betyr at endringsarbeid skal forankres i anerkjent forskning og aktuell skolepolitikk. Resultatene skal vurderes opp mot endringer i elev- og personalundersøkelser og aktuelle statistikker. Det er et mål å ta i bruk PULS som et nyttig verktøy i denne sammenheng. Tiltak på skoleeiernivå: Lederutviklingsprogram Støtte i videre bruk av PULS Fortsette støtten i arbeidet med sentrumsutviklingen og Kongsbergskolen - skoleeier fremstå som enhetlig og proaktiv Jobbe med at fylkeskommunen tiltrekker seg kompetent og riktig arbeidskraft Støtte samhandlingen i hele skoleløpet og mellom voksne og ungdom regional inngang til å få frem fag på høyskolenivå (ingeniørutdanningen i Kongsberg), Y-vei Måling av forbedringer - neste målepunkt: Utviklingsdialog 2015 Side 57 av 112

58 5.3.6 Lier videregående skole Informasjon om skolen: Antall elevplasser: 460, ledige plasser: 9 1 Antall lærere: 66 Antall ledere: 8 Budsjett 2013: 63, 2 mill., forbruk 93,2 % Resultatdata vår 2013 og Elevundersøkelsen høst 2013 Gjennomsnitt karakterpoengsum Buskerud Design og håndverk Elektrofag Helse- og oppvekstfag Påbygging til generell studiekompetanse Service og samferdsel 40,4 32,0 36,7 33,2 34,9 32,0 Indeks fullført og bestått 75,9 63,4 80,4 69,6 43,3 59,7 Indeks ikke sluttet 96,0 90,2 95,7 91,9 90,8 90,3 Engelsk eksamen snitt 3, ,8 - - Matematikk eksamen snitt 2, ,31 - Norsk hovedmål skriftlig eksamen snitt 3,31 3,17-2,83 2,57 - Antall fraværsdager 15,58 28,71 12,52 20,93 20,91 16,9 Motivasjon 3,87 3,87 4,08 4,05 3,93 3,59 Mestring 3,94 3,88 3,85 3,97 3,94 3,63 Faglig utfordring 4,21 4,12 4,25 3,98 4,20 4,05 Opplæringens nytteverdi 3,56 3,65 3,72 3,88 3,26 3,49 Mobbing på skolen 4,87 4,94 4,83 4,81 4,85 4,81 Støtte fra lærerne 3,94 3,98 3,96 4,09 3,96 3,75 Arbeidsro 3,55 3,39 3,25 3,69 3,72 3,20 Medvirkning 3,32 3,67 3,48 3,63 3,39 3,29 Regler på skolen 3,81 3,94 3,93 4,27 3,86 3,75 Vurdering for læring 3,54 3,82 3,56 4,07 3,57 3,50 Egenvurdering 2,68 3,26 3,03 3,09 2,63 2,85 Resultatdata våren vurdering For skoleåret 2012/13 ligger karakterpoengsummen ved inntak for skolen under gjennomsnitt i Buskerud som er 40,4. Inntakssum for de ulike utdanningsprogrammene ved skolen varierer fra 32,0 til 36,7. For Vg3 Påbygging til generell studiekompetanse ligger inntakspoengsum på 34,9. Skolen hadde både skoleåret 2012/2013 og tidligere år, svært krevende grupper på Vg3. I tillegg til lav inntakspoengsum hadde også mange elever stryk i underliggende fag. Svært ofte er dette fellesfag, for eksempel matematikk, som de skal bygge videre på i det siste, krevende året i videregående opplæring. Disse elevene kjennetegnes også ofte ved at de har en atferd med mye 1 Pr Side 58 av 112

59 fravær. Manglende tilstedeværelse gir lav faglig mestring. Lavt snitt inn og stryk fra Vg1/Vg2 betyr at elevenes faglige ståsted gir store utfordringer med tanke på tilfredsstillende resultatoppnåelse på fullført og bestått på Vg3. På dette trinnet er det nærmere 10 % som avbryter opplæringen. Indeks for fullført og bestått i Buskerud ligger på 75,9. Elektro som har skolens høyeste skår, 80,4, på "fullført og bestått indeks", er antall fraværsdager 12,52. Elektro ligger under gjennomsnittlig inntakspoengsum, mens indeks for fullført og bestått ligger tilnærmet 5 poeng over gjennomsnittlig fullført og bestått indeks i Buskerud. Dette viser at skolen "løfter" disse elevene. Alle øvrige utdanningsprogram, ligger under gjennomsnittet. Antall fraværsdager, i tillegg til lavt snitt inn, forklarer i stor grad lav indeks fullført og bestått for skolens øvrige tilbud. Indeks "ikke sluttet" viser at en for stor andel av elevene ved skolen avbryter opplæringen. Også her er Elektro det utdanningsprogrammet som ligger nærmest snitt for Buskerud, nemlig 95,7 mot 96. Svar i Elevundersøkelsen høsten 2013 Skolen kan vise til framgang på Elevundersøkelsen høsten 2013 sett mot undersøkelsen våren Skolen skårer over gjennomsnitt for Buskerud på flere områder. Særlig er det grunn til å trekke fram positiv utvikling innenfor "motivasjon". Her skårer alle utdanningsprogrammene unntatt Service og samferdsel SS) på, eller over snitt for Buskerud. Det er grunn til å merke seg at SS har lav inntakspoengsum. Undersøkelsen viser at det er lite mobbing på skolen. Størst framgang totalt, ser vi innenfor Design og Håndverk og Helse- og oppvekstfag. Skolens evidensbaserte utviklingstiltak Med bakgrunn i lav indeks fullført og bestått og analyser av resultater, har skolen iverksatt en rekke tiltak. Tiltakene er evidensbaserte og forankret i Kunnskapsskolen Buskerud, Kvalitetsdokumentet og målet; "å maksimere læringsutbyttet minimere frafall". Vi nevner følgende tiltak: Sterkt fokus på skolestartprogram med kartlegging, innhenting av fraværsinformasjon og faglig ståsted for elever i Ny GIV-målgruppen, oppstarts- og avklaringssamtaler (det er ønskelig med foresatt til elever under 18 år tilstede i samtalen) i de to første skoleukene og kartlegging av stryk i underliggende fag for elever i Vg2 og Vg3. Videre; tett oppfølging og tidlig innsats når det gjelder elevfravær. Oversikt over elevfravær sendes foresatte til elever under 18 år den 15. i hver mnd. Premiering av tilstedeværelse, både på gruppe- og individnivå. Skolen har innført felles standard for oppstart av undervisningsøkter og har høyt fokus på "ro og orden". Skolen tester ut mindre grupper på Vg3/Vg4 Påbygging til generell studiekompetanse i følgende fag; norsk, matematikk og naturfag. Begrunnelsen for dette er at lærerne skal få bedre tid til veiledning og oppfølging av den enkelte elev. Erfaringen så langt i skoleåret er at dette ikke er tilstrekkelig. Elevenes læreforutsetninger og frammøte varierer så mye at skolen setter inn ytterligere tiltak for å sikre best mulig indeks fullført og bestått våren Tiltakene vil bli evaluert med grunnlag i nye resultatdata for skoleåret 2013/2014. Skolens søkergrunnlag er i ferd med å endre seg mot flere faglig sterkere søkere. Dette ser foreløpig særlig ut til å gjelde innenfor Elektro og Helse- og oppvekstfag. I Elektrofag ble det opprettet en ekstra klasse på Vg1 rett før skolestart høsten I tråd med kvalitetsdokumentet for Kunnskapsskolen Buskerud, mål 1.2 Oppmerksomhet mot kvalitet i overgangene, 2 satser skolen på bedre informasjon til elever og foresatt før innsøking til videregående opplæring slik at elevene (og deres foresatte) har tilstrekkelig kunnskap om tilbudene og krav og forventninger i videregående opplæring. 2 "Elevene har tilstrekkelig kunnskap om tilbudene og krav og forventinger i videregående opplæring" Side 59 av 112

60 Skolen har iverksatt organisasjonsutvikling med tanke på kompetanseutvikling og utvikling av delingskultur blant de ansatte. Organisasjonsutviklingen bygger på et styrkebasert tankesett. Lokal arbeidstidsavtale og mer tilstedeværelse for lærerne, gir rom for bedre samarbeid om elevenes læringsresultater. Dette gir økt læringstrykk i kollegiet og større forståelse for hvordan skolene kan maksimere læringsutbytte for elevene. Utviklingsarbeidet er evidensbasert. Skolen har hatt bistand fra CONEXUS for å styrke den kunnskapsbaserte tilnærming til videreutvikling av skolens innhold og resultater. OPPSUMMERING UTVIKLINGSDIALOG LIER VGS JANUAR 2013 Skolens sterke sider: Utviklingsorientert skole som evner å se sammenhenger og kobler utviklingsområder sammen. Nærværende og samkjørt ledelse. Høy trivsel gjennom god relasjonskompetanse. Samarbeider godt med og nyttiggjør seg støtte og tiltak fra skoleeier. Skolens utviklingsområder: Organisasjonsutvikling hvor medskaping og styrkebasert tenkesett blir sentralt Visualisere ønsket effekt av tiltak som igangsettes gjennom medskapende prosesser Se læringsløpet som en helhet med felles ansvar Arbeid med økt elevnærvær Tiltak på skolenivå: Kollektivt ansvar for undervisningsstandard Styrke lederne i å lede prosesser Tiltak på skoleeiernivå: Mer enhetlig Buskerudpraksis Buskerud mer pedagogisk i front Bistand til oppfølging og evaluering av påbyggsprosjektet Utdanningsavdelingen stimulerer lokalt utviklingsarbeid og tilbyr delingsarenaer Lederutvikling mellomledere (også i «verktøykassen») Måling av forbedring neste målepunkt: Utviklingsdialogen 2015 Side 60 av 112

61 5.3.7 Numedal videregåendeskole Informasjon om skolen: Antall elevplasser: 196, ledige: 56 Antall lærere: 32 Antall ledere: 3 Budsjett 2013: mill. kr, forbruk 96,0% Indikatorbilde: Gjennomsnitt karakterpoengsum Indeks fullført og bestått Buskerud Bygg- og anleggstekni kk Elektrofag Helse- og oppvekstfag Service og samferdsel Studiespesialisering Teknikk og industriell produksjon 40,4 34,3 37,0 32,0 33,5 46,2 30,8 75,9 76,5 87,5 42,1 80,0 76,3 73,9 Indeks ikke sluttet 96,0 100,0 100,0 89,5 100,0 94,7 100,0 Engelsk eksamen snitt Matematikk eksamen snitt Norsk hovedmål skriftlig eksamen snitt Antall fraværsdager 3, ,93-3,2 2,33-3,2-3, ,6-15,58 13,51 5,01 23,45 16,5 8,35 10,98 Motivasjon 3,87 3,49 4,01 4,11 3,90 3,80 3,90 Mestring 3,94 3,77 4,13 4,07 3,94 3,87 3,86 Faglig utfordring 4,21 3,47 4,20 4,29 3,82 4,45 4,17 Opplæringens nytteverdi 3,56 2,77 3,69 3,48 3,61 3,46 3,69 Mobbing på skolen 4,87 4,88 5,00 4,77 5,00 5,00 4,90 Støtte fra lærerne 3,94 3,46 4,27 4,10 3,88 3,85 4,63 Arbeidsro 3,55 2,87 3,40 3,57 3,20 3,60 3,17 Medvirkning 3,32 2,97 3,68 3,85 3,25 3,41 3,77 Regler på skolen 3,81 3,58 3,73 3,90 3,57 3,74 4,22 Vurdering for læring 3,54 3,00 3,93 4,06 3,57 3,46 4,03 Egenvurdering 2,68 2,42 3,02 2,85 3,13 2,72 3,28 Kilde: PULS Resultatvurdering: Skolens mest motiverte elever finner vi på elektrofag og helse og oppvekst, men motivasjonen må også sies å være god på både service og samferdsel og TIP. Elektrofag har gjennom flere år vært en populær linje, og til tross for relativt lav inntakssum inneværende år, har elevene konkurrert seg inn og har et tydelig skolefokus, noe vi ser på fullført og bestått prosenten. Dette samstemmer også godt med at de skårer høyt på samtlige indikatorer bortsett fra arbeidsro og regelhåndtering. De to sistnevnte indikatorene, kan nok knytte seg til fellesfag, hvor elevene har undervisning sammen med andre klasser. Det har vært en opplevelse av at det er noe ulik regelhåndtering mellom programfaglærere og fellesfaglærere. Side 61 av 112

62 Elevene på helse- og oppvekst skårer rer bra på samtlige indikatorer bortsett fra opplæringens nytteverdi og egenvurdering. Antall fullført og bestått er imidlertid svært lav. Dette må ses i sammenheng med den lave inntakssummen; vi hadde en gruppe elver som trivdes på skolen og ikke ønsket å slutte, men som til tross for dette, ikke klarte å oppnå vurdering i alle fag. Dette r også synlig i antall fraværsdager, hvor helse og oppvekst som skolens eneste programområde, skårer rødt. Elevene på studiespesialisering scorer relativt lavt på motivasjon ( gul -, men nærmere gul + enn rødt nivå), men godt på mestring og faglig utfordring. De skårer også høyt på støtte fra lærere og medvirkning, som antas ha innvirkning på motivasjonen. Dette kan henge sammen med at mange av elevene er ambisiøse og har planene klare for videre utdanningsløp, og at de opplever vgs som en slags "mellomstasjon". Det er relativt høyt snitt på denne linjen og i 2013 var snittet på norsk hovedmålseksamen fylkets beste med 4,6. På bakgrunn av ovennevnte har elevene selv stilt spørsmål ved om de skårer lavere på en del indikatorer fordi de har høyere forventinger til opplæringen enn elevene å yrkesfag, eller om elevene på yrkesfag har en fordel av å ha en lærer ( maks to) i alle programfagtimer. Elevene på byggfag har skolens 3. beste tall på gjennomført og bestått; dette til tross for at elevene skårer svært lavt på så godt som samtlige indikatorer bortsett fra mobbing. Dette kan forklares gjennom at en høy prosentandel av elevene som søker seg til byggfag har planene klare for videre løp, enten i familiebedrifter eller at de søker seg vider e til linjer andre steder i fylket/landet hvor de må ha gode karakterer for å komme inn. Det har gjennom noen år vært dårlige resultater på elevundersøkelsen på byggfag, og skolen har satt inn tiltak i samarbeid med lærerne når det gjelder praktiske prosjekter, opplæring i samarbeid med næringslivet og "skreddersøm" for enkeltelever. Tiltakene evalueres våren Skolens evidensbaserte utviklingstiltak Skolen har valgt utviklingstiltak på bakgrunn av informasjon i elevundersøkelsen, personalundersøkelsen, data i PULS, elevsamtaler, fagsamtaler, mustsamtaler, SMU, elevråd, MBU, avdelingsmøter, plandager, samarbeid med foresatte, klassemøter samt uformelle samtaler med personalet og elever. Inneværende år har vi hatt fokus på vurdering for læring, FYR og IKT og læring. Vurdering for læring har vært et satsningsområde i flere år, og et område vi fortsatt jobber med. Inneværende skoleår har vi hatt en felles plandag med elevene hvor Kari Smith (prof. Fra universitetet i Bergen) deltok. Elevene jobbet klassevis sammen med læreren om hvordan de ønsket seg vurderingen framover. Resultatene fra hver klasse ble lagt fram i plenum, og neste steg i prosessen er at alle klassene diskuterer med sine respektive faglærere hvordan man skal legge opp vurderingen i faget. Vi har stor tro på at denne dialogen vil øke elevenes opplevelse av medvirkning og samtidig føre til at vi utvikler en vurderingspraksis som fremmer læring. Vi vektlegger også FYR inneværende skoleår, noe som fører til mer samarbeid mellom yrkesfaglærere og programfaglærere. Vi har delt flere gode samarbeidsprosjekt i hele organisasjonen, for å kunne lære av hverandre. Noen programområder er kommet lenger enn andre, men her er vi inne i en god prosess. Vi håper å kunne se resultater på gjennomført og bestått prosenten etter hvert som dette arbeidet blir godt etablert innenfor alle programområder. Side 62 av 112

63 Vi har også IKT og læring som et satsningsområde, med fokus på hvordan vi kan bruke det digitale som en læringsarena for elevene; de er født digitale og vi tror det ligger mye motivasjon i å kunne bruke de mulighetene det digitale gir inn i læringen av fag. Flere av lærerne jobbe med blogger i sine fag, både for at elever som ikke er tilstede kan få med seg det som er gjort timene, men også for å vise foreldre og andre hva som foregår på skolen. Vi har også jobbet systematisk med elevmedvirkning. Inneværende år har vi bla. jobbet med " dialog om undervisning", som går ut på at alle lærerne har et møte med elevene hvor de diskuterer hvordan det skal jobbes med faget. I tillegg legger vi opp til noen felles plandager for lærere og elever gjennom året hvor vi jobber felles med målene i virksomhetsplanen ( jf. eksempelet ovenfor) Vi har fast evaluering av alle tiltak før skoleslutt, så også våren Det er imidlertid slik at vi må anta at noen av tiltakene, eksempelvis FYR, vil vi ikke kunne se effekt av før om ett til to år. Oppsummering utviklingsdialog Numedal Skolens sterke sider: Sterke relasjoner mellom de ulike nivåene på skole med vekt på elevdemokrati Sterke til å utnytte ressursene rasjonelt Hele personalgruppa utvikles samlet Skolen er elevfokusert og tenker helhetlig Systematisk og kontinuerlig jobbing Skolens utviklingsområder: Utnytte og utvikle de gode relasjonene Utvikle delingskulturen videre Sette AI-metodikken i system levendegjøring Utnytte potensialet i tiltak og strukturer Ledelse tett på den enkeltes praksis Koordinering og prioritering Tiltak på skolenivå: Etterspørre resultater av tiltak og handlinger Forpliktende handlingspunkter (tiltak inn i klasserommet) Undersøke når man behandler forvaltningssaker og når pedagogisk utviklingssaker, la dette få konsekvenser for bredden i involvering Videreutvikle systemer og strukturer som støtter deling, for eksempel planlegging av arbeidsår og dager Tiltak på skoleeiernivå: Oppretting/videreutvikling av digitale delingsarenaer Lederutvikling Støtte i utnyttelse av PULS Forutsigbarhet i rammebetingelser, særlig knyttet til dimensjonering og regionalutvikling (involvering) Måling av forbedringer - neste målepunkt: neste utviklingsdialog: vår 2015 Side 63 av 112

64 5.3.8 Ringerike videregående skole Informasjon om skolen: Antall elevplasser: 732 Ledige plasser: 32 Antall lærere: 88 Antall ledere: 10 Budsjett 2013: 75,7 mill.kr, forbruk: 104,2 % Indikatorbilde: (revidert etter høsteksamen 2013): Gjennomsnitt karakterpoengsum Buskerud Idrettsfag Musikk, dans og drama Service og samferdsel Studiespesialisering 40,4 45,1 44,5 31,6 44,9 Indeks fullført og bestått 75,9 93,4 81,9 67,1 84,0 Indeks ikke sluttet 96,0 98,9 97,2 94,5 97,7 Engelsk eksamen snitt 3, ,21 4,55 Matematikk eksamen snitt 2,93 3,06 2,06 3,5 2,88 Norsk hovedmål skriftlig eksamen snitt 3,31 3,24 2,96-3,82 Antall fraværsdager 15,58 9,59 11,36 20,07 11,88 Motivasjon 3,87 3,95 3,95 3,85 3,91 Mestring 3,94 4,06 4,00 3,93 4,06 Faglig utfordring 4,21 4,38 4,15 3,97 4,37 Opplæringens nytteverdi 3,56 3,14 3,38 3,39 3,51 Mobbing på skolen 4,87 4,87 4,83 4,88 4,90 Støtte fra lærerne 3,94 4,10 3,87 3,96 3,96 Arbeidsro 3,55 3,08 3,40 3,31 3,70 Medvirkning 3,32 3,24 3,04 3,49 3,14 Regler på skolen 3,81 3,78 3,59 3,79 3,74 Vurdering for læring 3,54 3,49 3,56 3,44 3,52 Egenvurdering 2,68 2,69 2,35 2,80 2,54 Resultatvurdering: Vurderingen bygger på resultater fra Elevundersøkelsen høsten 2013 og resultater fra skoleåret Det siste gitt i andre tertialrapportering 2013 og justering etter ny eksamen høsten Resultatene er sammenlignet med andre skoler ut fra brosjyren "Ditt valg dine muligheter" utgitt høsten Vi er fornøyd med resultatene i forhold til inntakspoeng på alle utdanningsprogram. Idrettsfag har grønne tall for mestring og faglig utfordring og er best i Buskerud fylkeskommune sammen med Drammen vgs. Det er røde tall for medvirkning og linja er her nest dårligst i Buskerud. Musikk, dans og drama har grønne tall for mestring og ligger best i Buskerud. Det er også her røde tall for medvirkning. De mest motiverte elevene våre finner vi på idrettsfag og musikk, dans og drama. På studiespesialisering er det også motiverte elever. Det er sammenheng mellom motivasjon og Side 64 av 112

65 inntakspoeng. At motivasjonen er høyest på idrettsfag og musikk, dans og drama, henger ventelig sammen med at elevene på disse utdanningsprogrammene, som har høye inntakspoeng, bevisst har valgt disse utdanningsprogrammene. På service og samferdsel har vi dårligst inntakspoeng av alle skolene, noe som kanskje skyldes at vi har mange klasser - tre klasser - på Vg1. Elevene våre gjorde det allikevel best av alle på felles programfag eksamen og var nest best på medvirkning og tredje best på støtte fra lærerne. Vi ligger midt på treet på de øvrige indikatorene, bortsett fra vurdering for læring hvor vi er dårligst. Motivasjon er på gul+ som de andre utdanningsprogrammene, og det er bra på service og samferdsel sett i sammenheng med lave inntakspoeng. Høy motivasjon kan skyldes at arbeidet med informasjon om utdanningsprogrammet til ungdomstrinnets elever er god. Mange har derfor sannsynligvis gode forventninger. En kan spørre om disse blir fulgt opp da faglig utfordring er på gul-. Det er også negativt at opplæringens nytteverdi og arbeidsro er gul-. Altfor få elever tar fagbrev. Noen blir lærekandidater og de aller fleste satser på påbygning til generell studiekompetanse. Dermed kan service og samferdsel for mange elever føles som en transportetappe. RIVS har satset på samarbeid med næringslivet som et tiltak for å øke opplæringens nytteverdi. På studiespesialisering ligger Ringerike vgs på 5.plass i forhold til inntakspoeng, men er best i fylket på en rekke områder: Norsk eksamen, engelsk eksamen, motivasjon, mestring og vurdering for læring. Vi er dårlig på medvirkning, men er 2. og 3. i fylket på de øvrige indikatorene. Vi har også høy gjennomføring. Studiespesialisering har grønne tall for mestring og faglig utfordring og har best score i Buskerud. Det er røde tall for medvirkning, noe som gjelder flere skoler med studiespesialisering i Buskerud. Vurdering for læring scorer gul -, men allikevel er det beste score på studiespesialisering i Buskerud. Kort om skolens arbeid med spesialundervisning Ringerike vgs har ei gruppe på studiespesialisering med dagliglivstrening. To av disse elevene har hatt noe undervisning i stor klasse/gruppe. Spesialundervisningen ledes av inspektør og spes. ped. koordinator. Tilrettelegging på service og samferdsel er også knyttet til lærekandidatkoordinator. Skolens evidensbaserte utviklingstiltak Etter å ha registrert mange ikke vurdering og ikke bestått (IV og 1) ved halvårsvurderingen skoleåret startet skolen et utviklingsarbeid sammen med utdanningsadministrasjonen og Veilederkorpset i regi av Utdanningsdirektoratet. Skolen har i flere år hatt % kompetansebevis etter Vg3. Dette skyldes høyt antall ikke vurdering og ikke bestått i fag, for høye tall sammenlignet med elevenes høye inntakspoeng. Etter resultat fra ekstern vurdering høsten 2012, har skolen gjennomført en målrettet satsing på å redusere antall IV og 1. Tiltak foreslått av eksterne vurderere og veilederkorpset har vært: Raskere tiltak med tilrettelegging og hjelp etter resultat av kartleggingsprøver høsten Tydeligere oppfølging langs linjen leder -- > kontaktlærer -- > faglærer. Ett tiltak er mer regelmessige klassetrinnsmøter under ledelse av to personalledere per trinn. Sterkere oppfølging av den enkelte elev ved regelmessige klasseteammøter ledet av kontaktlærer skoleåret Dessuten gjennomførte vi følgende tiltak: Ikke sammenslåing av klasser i Vg2 service og samferdsel fellesfag Utvikling av ledermøtene som lærende møter. Dette har overføringsverdi til andre møter (trinnmøter og seksjonsmøter). Side 65 av 112

66 Satsingen har gitt resultater. Det viser resultatet ved halvårsvurderingen de siste tre skoleårene: Skoleår Elever med 1 Elever med IV ,6 % 5,3 % ,5 % 7,8 % ,1 % 7,4 % Oppsummering utviklingsdialog Ringerike Skolens sterke sider: Entusiasme, engasjement og åpenhet Anerkjennelseskultur og gode på samarbeid Systematisk arbeid og gode på skriftliggjøring av rutiner Sterkt kollegialt fellesskap som gir stort potensial for deling Aktiv og åpen holdning til utvikling hos ledelsen - involvering Skolens utviklingsområder: Sterkere delingskultur Oppfølging og evaluering av satsingsområder Mer fokus på muligheten for vekst for alle elever, slik at alle opplever mestring og vekst Mer fokus på det positive læringsfellesskapet (elever, lærer, ledelse og skoleeier) Tiltak på skolenivå: Mer struktur og styring av møter rundt enkeltelever Styrke informasjonen om elever som trenger tilrettelegging i linjen ledelse kontaktlærer faglærer Raskere oppfølging etter kartleggingsprøver Kartleggingsprøver brukes for hele elevgruppa, og opplæringen tilpasses i forhold til resultatet av blant annet kartleggingen Forseringsprosjektet Tiltak på skoleeiernivå: Lederutvikling PULS og skoleutvikling Vurdere oppfølging av veiledningsprosjektet Måling av forbedringer - neste målepunkt: neste utviklingsdialog 2015 Side 66 av 112

67 5.3.9 Rosthaug videregående skole Informasjon om skolen: Antall elevplasser: 756, ledige plasser: 98 Antall lærere: 113, andre ansatte 51 Antall ledere: 11 Budsjett 2013: 98,1 mill., forbruk 103,5% Indikatorbilde: BA EL HO ID MK NA PB RM SS ST TP Buskerud Gjennomsnitt karakterpoen gsum Indeks fullført og bestått 40,4 31,3 35,7 34,5 41,5 44,5 32,6 38,4 31,4 32,6 43,4 27,9 75,9 69,8 95,5 57,6 66,3 92,1 57,7 48,3 63,6 50,0 69,4 66,7 Indeks ikke sluttet Engelsk eksamen snitt Matematikk eksamen snitt Norsk hovedmål skriftlig eksamen snitt Antall fraværs-dager 96,0 90,7 100,0 88,2 98,9 100,0 96,2 81,0 81,8 85,7 99,0 93,0 3, ,57 2, ,6-3,43 2,29 2, ,5-3,31-3,15-3,18 3,0-2, ,47-15,58 15,42 11,5 24,77 18,76 12,79 20, ,97 24,68 14,87 20,67 Motivasjon 3,87 3,77 3,95 3,96 3,44 3,99 3,76 3,71 3,89 3,44 3,67 3,85 Mestring 3,94 3,71 3,88 4,00 3,75 4,08 3,63 3,78 4,07 3,85 3,95 3,58 Faglig utfordring Opplæringens nytteverdi Mobbing på skolen Støtte fra lærerne 4,21 4,05 4,02 4,16 4,32 4,14 4,13 4,38 4,36 4,10 4,33 4,20 3,56 3,48 4,04 4,13 3,11 3,80 3,53 3,14 3,69 3,86 3,30 3,86 4,87 4,29 4,72 4,80 4,86 5,00 4,66 4,83 4,86 4,89 4,67 4,70 3,94 4,09 3,85 3,98 3,64 4,13 3,82 3,70 4,06 3,79 3,80 3,76 Arbeidsro 3,55 3,32 3,70 3,36 3,42 4,43 3,61 3,25 3,15 3,60 3,50 3,54 Medvirkning 3,32 3,35 3,16 3,40 2,80 3,76 3,14 2,93 3,57 3,17 2,99 3,16 Regler på skolen Vurdering for læring Egenvurdering Kilde: PULS 3,81 4,02 3,95 3,84 3,42 3,87 3,66 3,71 4,05 3,84 3,59 3,76 3,54 3,79 3,71 3,52 3,09 3,73 3,30 3,13 3,83 3,23 3,23 3,53 2,68 3,37 2,88 2,65 2,20 3,22 2,45 2,35 2,76 2,61 2,18 2,74 Side 67 av 112

68 Vi vil innledningsvis bemerke at tallmaterialet er forvirrende i og med at det er resultater fra 12/13 samtidig som elevundersøkelsen ble gjennomført høst 13. Det betyr at det ikke er samsvar mellom resultater og indikatorer fra elevundersøkelsen. Det er ikke det samme elevgrunnlaget for tallene. Alle vg1 elever og mange påbyggelever er ikke med i resultatene 12/13. Kommentarer knyttet til programområder: Vi har fire utdanningsprogram som skiller seg ut positivt; MK, BA, EL og HO. Her er det MK som skårer grønt og lysegult på alle indikatorene. Dette er et resultat av et godt elevgrunnlag og lærere som både involverer og brenner for fagene sine. På tross av usikker framtid for utdanningsprogrammet har skolen klart å ivareta et trygt og framtidsrettet læringsmiljø. Dette har ledelsen hatt fokus på og jobbet for å støtte både lærere og elever som ønsker å beholde fagene sine. De andre utdanningsprogrammene som utmerker seg positivt er også yrkesfaglige utdanningsprogram der elever og lærere jobber tett og i mindre miljøer der det blir naturlig med involvering og tett oppfølging. De programområdene som skiller seg negativt ut med mye rødt er PB, ID og ST. Her ser vi at vi har utfordringer. At idrettsfag ligger lavt ser vi har en klar sammenheng med at det fikk en knekk i forbindelse med at programområdet ble foreslått nedlagt. Det er i hovedsak én klasse som trekker ned snittet for området. Alle de studiespesialisende områdene har ekstra fokus på skolen for å kunne være attraktive. Vi har innenfor idrett tatt initiativet til et bredere samarbeid med bl.a skiskytterkretsen. På studiespesialisering jobbes det nå for å gjøre retningen mer attraktiv, bl.a ved å «yrkesrette» programfagene for å kunne gi større relevans, dette vil skje ved å involvere både lærere, elever og kompetansemiljøer utenfor skolen. At dette tar tid er vi klar over, men arbeidet er i gang på flere felt. Når det gjelder påbygg så har skolen meldt bekymring over flere år i forhold til inntak og gjennomføringsevne. Skolen ser fram til en endring i forskrift der elever med fagbrev, og større modning, vil få en større plass på området. Når det gjelder indikatorer så ser vi at «mobbing» kommer godt ut. Dette er et resultat av et langvarig fokus på dette feltet. Skolen har et eget team, TMT, med 24 timers responstid som i tillegg til å håndtere meldte saker også jobber forebyggende. Dette er et viktig arbeid som skolen har prioritert og brukt en del ressurser på. TMT jobber både med enkeltsaker og med klassemiljøtiltak, læringsmiljø og sosialt fellesskap, der dette er nødvendig. Ved et tilfelle har konfliktrådet vært involvert for å få avsluttet en sak da vi ser at enkelte saker må løses utenfor skolen. Vi ser også at «støtte fra lærere» og «faglig utfordring» ligger godt an. Dette kan vi se i sammenheng og handler i stor grad om relasjonsbygging. Skolens virksomhetsplan legger stor vekt på det å få elever til å lykkes og strekke seg utover egne grenser. Dette har vi fokus på gjennom hele skoleåret. De viktigste systemarbeiderne vi har er kontaktlærere. Skolen har det siste året jobbet for å styrke kontaktlærerrollen. Det er utarbeidet eget årshjul og det er opprettet kontaktlærerforum som samles hver 6. uke. I tillegg er det satt i gang tiltak for å hjelpe kontaktlærere med viktig dokumentasjon og oppfølging av enkeltelever. De indikatorene vi skårer dårlig på korrelerer godt med vår egen vurdering av skolen. Vi må jobbe mer systematisk på området «vurdering for læring» og jobber i ledelsen for å lage en strategi for å få dette til. Indikatoren for fravær er veldig høy på enkelte utdanningsprogram. Dette dreier seg om noen få elever som i små grupper trekker snittet opp. Mye av dette fraværet kan relateres til psykisk helse. Skolen er sammen med utviklingsavdelingen og folkehelsekoordinatoren i fylket med i et prosjekt der elevens møte med hjelpeapparatet skal oppleves mer sømløst ved hjelp av tjenestedesign. Dette er et prosjekt som involverer både elever og ansatte på skolen. Side 68 av 112

69 Spesialundervisning: Skolen har et stort antall elever med behov for tilrettelegging og spesialundervisning. Tiltak er satt i gang etter sakkyndig vurdering for å ivareta elevens rettigheter. Skolen vurderer allikevel at det er lite samsvar mellom elevenes rettigheter og tildelt økonomisk ramme for å ivareta dette. Avslutningsvis vil skolen kommentere at elevundersøkelsen gjennomført høst 13 på alle områder har hatt framgang i forhold til forrige måling. Dette ser vi på som positivt selv om vi fremdeles har en del å gå på for å bli fornøyd. Oppsummering utviklingsdialog Rosthaug Skolens sterke sider: Gode faglige resultater med utgangspunktet i elevenes forutsetninger God uformelt arbeidsmiljø, god tone på tvers av fagmiljøer, tilgjengelige ledere Synlighet Godt samarbeide innen PFO-faget om utplassering og oppdrag Svært godt system for å håndtere mobbing Små, men sterke fagmiljøer Ledelsen har god oversikt over skolens utviklingsmuligheter styrker og svakheter Godt metoderepertoar Skolens utviklingsområder: Videreutvikle systemarbeidet Stadig vekt på læringstrykk Få en driftsmodell som er forsvarlig på avdeling Buskerud Tiltak på skolenivå: Ny Giv inkludert FYR Fortsatt synlighet i regionen Mentorordning Konkretisering av årshjul kontaktlærerfunksjonen Entreprenørskap som metode Tiltak på skoleeiernivå: Virksomhetsplan inn i PULS Hjelp av lønn- og personalavdelingen til å jobbe frem en forsvarlig driftsmodell Langsiktig strategisk prosess for å trygge skolens fagmiljøer Måling av forbedringer - neste målepunkt: Neste utviklingsdialog vår 2015 Side 69 av 112

70 Røyken videregående skole Informasjon om skolen: Antall elevplasser:880, ledige plasser: 71 Antall lærere: 96 Antall ledere: 8 Budsjett 2013: 95,6 mill. kr, forbruk 95,1 % Indikatorbilde: Gjennomsnitt karakterpoengsum Buskerud BA DH EL HO MK PB SS ST 40,4 29,7 33,2 38,1 37,1 47,0 38,3 33,5 43,5 Indeks fullført og bestått 75,9 64,9 50,0 92,2 72,6 94,6 56,9 60,0 80,4 Indeks ikke sluttet 96,0 90,9 95,8 98,9 95,9 97,3 93,1 93,3 97,7 Engelsk eksamen snitt 3, , ,35 Matematikk eksamen snitt 2, ,57 1,42 2,75 2,45-2,35 Norsk hovedmål skriftlig eksamen snitt 3, ,75 2,95-3,47 Antall fraværsdager 15,58 16,18 26,18 9,6 17,53 8,77 20,81 21,79 13,7 Motivasjon 3,87 3,62 3,64 4,01 3,70 3,91 3,75 3,93 3,65 Mestring 3,94 3,83 3,63 3,92 3,68 4,22 3,92 4,17 3,93 Faglig utfordring 4,21 4,05 4,14 4,45 4,19 4,27 4,46 4,75 4,15 Opplæringens nytteverdi 3,56 3,55 3,36 4,08 3,80 3,60 3,30 4,28 3,32 Mobbing på skolen 4,87 4,81 4,57 4,96 4,60 4,85 4,90 4,92 4,87 Støtte fra lærerne 3,94 4,11 3,97 4,17 3,92 4,04 4,00 4,10 3,80 Arbeidsro 3,55 3,38 3,21 3,39 3,53 3,52 3,78 4,33 3,26 Medvirkning 3,32 3,46 3,00 3,46 3,33 3,19 3,06 3,29 3,04 Regler på skolen 3,81 3,92 4,10 3,82 3,79 3,54 3,62 3,80 3,59 Vurdering for læring 3,54 3,77 3,83 3,85 3,63 3,42 3,56 4,11 3,31 Egenvurdering 2,68 3,54 2,73 3,20 2,86 2,48 2,39 2,83 2,35 Resultatvurdering: Elevene på flere av de yrkesfaglige utdanningsprogrammene, spesielt på Elektrofag, MK og Service og Samferdsel scorer høyt. Disse elevene opplever høy grad av mestring, gode faglige utfordringer, høy nytteverdi av opplæringen og god støtte fra lærerne. Elektro og SS vurderer vurdering for læring mer positivt enn elevene på de andre utdanningsprogrammene. Elektrofag og MK har også en høy andel som fullfører og består. Medvirkning, egenvurdering og vurdering for læring vurderes lavt på f.eks. MK. Likevel scorer disse elevene over middels på motivasjon, hvilket tilsier at andre læringsmiljøfaktorer eller egenskaper ved elevgruppen påvirker motivasjonen positivt. På Design og håndverk var det en urovekkende andel på kun 50% av elevene som fullførte og bestod. Elevene på dette utdanningsprogrammet har svært høyt fravær, og vurderer arbeidsro og medvirkning negativt. Likevel ser vi at de opplever god støtte fra lærerne og god faglig utfordring. Det kan ha påvirkning på vurdering for læring som scorer høyt. Dette kan bety at Side 70 av 112

71 vurderingsinformasjonen til å justere læring og undervisningopplegg mellom elev og lærer har en god balanse. Helse- og oppvekstfag har en relativ høy andel (72,6%)som fullfører og består, dette til tross for at motivasjonen er relativt lav. Lav score på medvirkning og mestring kan være faktorer som påvirker elevenes motivasjon negativt. Vi ser at faglig utfordring, støtte fra lærerne og vurdering for læring er på gul pluss, samt at opplæringens nytteverdi er grønn, noe som burde støtte opp om elevenes motivasjon på Helse- og oppvekstfag. På Bygg- og anleggsteknikk er det 64,9% som fullførte og bestod. Elevene scorer lavt på motivasjon, de opplever mestring og god støtte fra lærerne, men ikke i stor nok grad faglig utfordring. Antakelig er det nødvendig å utfordre elevene til å strekke seg til sitt optimale mestringsnivå. Elevene opplever derimot god støtte fra lærerne, noe som skulle tilsi at de i større grad kan utfordres faglig. Påbygging til generell studiekompetanse har en lav prosentandel på 56,9% som består og fullfører. De har høyt fravær, opplever liten grad av medvirkning, lav motivasjon og opplever opplæringens nytteverdi som lav. Men god støtte fra lærerne og høy faglig utfordring viser at elevene opplever at de har oppgaver som de har en realistisk mulighet til å mestre, men som krever innsats. Elevene på Studiespesialisering scorer lavt på motivasjon, arbeidsro, vurdering for læring og medvirkning. De opplever mestring og faglig utfordring, samt at de har lite fravær. Andelen elever som består er 80,4%. Det kan bety at elevene mener de har skoleoppgaver som de har en realistisk mulighet til å mestre, men som krever noe innsats, samt at de mestrer oppgavene og forstår det lærerne formidler. Likevel scorer de rødt på arbeidsro, noe som kanskje kan ha med lav score i medvirkning å gjøre. Eksamensresultatene indikerer at vi ligger rundt gjennomsnittet med noen unntak. Unntakene slår negativt ut og kan forklares med at utvalget er lite. Skolens tiltak Skolen har utviklet en egen fraværsmodell som innebærer tidlig intervensjon og tett oppfølging av elever med høyt fravær "Trappetrinnsmodellen". Modellen er også et verktøy i arbeidet med å øke andelen elever som fullfører og består. Økt kontakt mellom skole og hjem er et satsningsområde i forhold til økt gjennomføring. Medvirkning og egenvurdering i opplæringen er en viktig faktor for at god læring skal skje. For å styrke fokuset på dette fra læreren sin side, har vi bl.a. iverksatt skolevandring. Dette foregår bl.a. ved at undervisningsleder følger avtalt undervisningstid og oppfølgingssamtale med alle lærere. Her fokuseres det også på læreren som leder av undervisningen, relasjonen lærer-elev, elevens fokus, lydnivå m.m. Videre har skolen etablert egne møtearenaer for klassemøter, der alle klassens lærere samsnakker og koordinerer aktiviteter i klassene. Dette vil også bidra til økt fokus på elevenes medvirkning i forhold til opplæringen. Det er iverksatt egenvurderingsprosjekter i enkelte utdanningsprogram. Dette går ut på at elevene aktivt vurderer egne praktiske og teoretiske arbeid og karaktersetter dem sammen med lærere. Egenvurderingen danner et godt grunnlag for foreldresamtalen på høsten hvor underveisvurdering er et tema. Skolen har tilbudt gratis sommerskole i matematikk. Dette er et eksamensrettet kurs som avsluttes med en obligatorisk eksamen. Kurset gir mulighet til å bestå faget med hjelp fra Side 71 av 112

72 kvalifiserte lærere. Vi har etablert et tverretatlig samarbeid med ungdomsskolene i distriktet, med mål om at flere ungdommer fra Røyken og Hurum skal oppleve læringsglede og mestring og fullføre videregående opplæring. U-skolene inviteres til flere møter i forbindelse med overgang til vgs. Oppsummering utviklingsdialog Røyken Skolens sterke sider: Kompetent og utviklingsorientert personale Gode relasjoner i alle ledd; lærer elev, lærere-ledelse, ledelse-elever, alle grupper øvrige personale God gjennomstrømming Involverende prosesser Skolens utviklingsområder: Mellomledere sterkere involvert i klasserommet Utvikling av større tverrfaglighet gjennom relevante utdanningsprogram på yrkesfag Timeplanlegging og organisering av skoledagen og skoleåret Videreutvikle vi-konseptet (organisasjonsbygging) Tiltak på skolenivå: Styrke muligheter for pedagogisk mellomledelse til å gjøre de pedagogiske oppgavene (overføre arbeid til merkantilt/administrativt personale) Rekruttere og beholde stabil bemanning på yrkesfag Samarbeid med lokalt og regionalt næringsliv Synliggjøring og bearbeiding av skolens årsplanlegging Tiltak på skoleeiernivå: Se på lederressurs ved tildeling (pedagogisk ressurs utviklingsarbeid) Tilbudsstruktur for å dekke regionens behov Fysiske forhold og eiendom Måling av forbedringer - neste målepunkt: Neste utviklingsdialog: 2015 Side 72 av 112

73 St. Hallvard Informasjon om skolen: Antall elevplasser: 730, ledige plasser: 28 Antall lærere: 87 Antall ledere: 8 Budsjett 2013: 79,6 mill. kr, forbruk 98.3% Indikatorbilde: Gjennomsnitt karakterpoengsum Buskerud Design og håndverk Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering 40,4 32,8 44,9 47,2 44,0 Indeks fullført og bestått 75,9 60,0 97,6 91,5 79,9 Indeks ikke sluttet 96,0 93,3 98,8 98,2 98,0 Engelsk eksamen snitt 3, ,64 - Matematikk eksamen snitt 2, ,67 3,31 Norsk hovedmål skriftlig eksamen snitt 3,31 3,1 3,07 3,19 3,4 Antall fraværsdager 15,58 35,7 13,35 16,34 16,97 Motivasjon 3,87 4,07 3,79 3,79 3,81 Mestring 3,94 3,78 4,02 3,98 4,00 Faglig utfordring 4,21 4,25 4,21 4,23 4,28 Opplæringens nytteverdi 3,56 3,61 3,34 3,32 3,41 Mobbing på skolen 4,87 5,00 4,98 4,84 4,88 Støtte fra lærerne 3,94 4,03 3,99 3,89 3,87 Arbeidsro 3,55 3,50 3,15 3,69 3,40 Medvirkning 3,32 3,36 3,27 3,25 3,35 Regler på skolen 3,81 3,89 3,79 3,70 3,73 Vurdering for læring 3,54 3,46 3,40 3,35 3,47 Egenvurdering 2,68 2,86 2,36 2,41 2,51 I tabellen er det presentert resultater for skoleåret i de syv første radene, mens resultatet for elevundersøkelsen er for høsten Det innebærer at for idrettsfag, musikk, dans og drama og studiespesialisering er 1/3 av elevmassen byttet ut, og for design og håndverk er det to ulike elevgrupper som er presentert i de to delene. Skoleåret 2012/13 hadde vi en frisørklasse som hadde stort fravær og lav skår på andel som fullførte og bestod. Disse resultatene er ikke representative for design og håndverk på skolen. I årets klasse var det i 1. termin et gjennomsnittlig fravær på 5,5 dager og samtlige elever hadde fullført og bestått alle fag. Skolen har et stabilt og godt resultat på elever som ikke sluttet på 98 %. Andelen elever som har fullført og bestått er høy på idrettsfag (98,8 %) og på musikk, dans og drama (91,5 %). Side 73 av 112

74 Skolen har gjennomført en målrettet innsats for å bedre elevenes motivasjon gjennom KRAFTprosjektet. Dette prosjektet er inne i sitt andre år, og elevundersøkelsen viser fremgang i motivasjon. Skolen har hatt en stor innsats på arbeid med vurdering for læring, og er ikke tilfreds med resultatet som elevundersøkelsen viser. Musikk, dans og drama har en score på 3,35 på dette punktet. Lærere på musikk/dans/drama vil undersøke årsaken nærmere. Ved undervisningen i programfag på MDD gis mye individuell undervisning, og elever får som regel tilbakemeldinger etter hver time og hver forestilling/visning/konsert. Tilbakemeldingene inneholder en evaluering av prestasjon, og en veiledning på hva og hvordan eleven bør jobbe videre til neste time. Vi vil undersøke om det kommuniseres godt nok fra vår side, og om de kontinuerlige tilbakemeldingene oppfattes som vurdering for læring eller om elevene har andre forventninger og eventuelt behov for at vurderingen presenteres i en annen form. Undersøkelsen vil gjennomføres som samtaler med den enkelte elev. Skolen har 13 elever med store bistandsbehov. Alle disse har enkeltvedtak og individuell opplæringsplan for hele undervisningsinnholdet sitt. Timetallet er identisk med studiespesialiserende program. De fleste av disse er knyttet til skolens spesialavdeling som er godt tilrettelagt for deres behov. En elev er knyttet til en ordinær klasse. Spesialpedagog har ansvar for hele opplæringsløpet, mens gjennomføring foretas av spesialpedagog og/eller elevassistenter. Skolen legger vekt på å skaffe gode kunnskaper om elever som starter i vg1. Det skjer ved gjennomgang av resultater og fravær fra ungdomsskolen, oppstartsamtaler, det videreformidles informasjon til alle faglærere om elever som har B-skjema, og det gjennomføres kartleggingsprøver i lesing, engelsk og matematikk, Kartleggingsresultatene gjøres kjent for aktuelle faglærere, og seksjonen drøfter tiltak som settes i verk for de svakeste elevene. Kontaktlærerne får en samleoversikt over resultatene fra kartleggingsprøvene. Resultater av disse, pluss annen informasjon vi har innhentet fra ungdomstrinntrinn, innsøking og PPOT, gjennomgås av ledergruppe og tverretatlig team (TET). Det settes inn tiltak for elever som skårer svakt på kartleggingsprøver. I inneværende gjennomføres tiltak i matematikk, engelsk og spansk. I løpet av skoleåret kan lærer sende meldeskjema for spesialpedagogisk behov som oppstår, fare for 1, IV eller frafall. Disse gjennomgås ukentlig i TET. Dette består av representanter fra ledelsen ved skolen, PPOT, spesialpedagog, rådgivere og helsesøster. Spesialpedagogiske tiltak blir iverksatt på ulike måter og legger til rette for tilpassede løp for elever med utfordringer. TET drøfter elever som går for redusert kompetanse så tidlig som mulig og gjør avtaler med elev og foresatte. En spesialpedagog ved skolen har undervisning med elever med liten språkkunnskap i norsk, dysleksi og/eller liten språkforståelse, individuelt eller liten gruppe en til flere timer/uke. Hun har et spesielt nært samarbeid med norsklærerne og bidrar til språkforståelse i ulike fag etter behov. Det gjennomføres særskilt kartlegging for elever der "grunnleggende norsk" kan være aktuelt. Side 74 av 112

75 Oppsummering utviklingsdialog St.Hallvard Skolens sterke sider: Gjennomføringsgrad og faglige resultater Systematisk og kunnskapsbasert arbeid som grunnlag for utviklingsstrategier Godt læringsmiljø Læringstrykk og styrket elevrolle Gode resultater i personalundersøkelse som kan gi grunnlag for videre utvikling Ledelsen er klar og tydelig og prioriterer godt Sammenheng mellom innsatsområder og resultater (målbare forbedringer) Fokus på opplæringens relevans perspektiv ut over videregående opplæring Skolens utviklingsområder: Ressursutnyttelse Felles forståelse for praktisering av det kollegiet er blitt enige om Videreutvikle utviklingsarbeid slik at det baserer seg på teori Videreutvikle læringsfellesskap og forventninger til læreren Læreren som relasjonsbygger Videreutvikle handlingsorientert kunnskapsdeling Videreutvikle elevenes motivasjon for læring Karriereveiledning Tiltak på skolenivå: Undersøke virkningen av KRAFT, sette i drift etter eventuell positiv evaluering Å sørge for at fremtidig utviklingsarbeid baseres på teori som er felles kunnskap Videreutvikle lærerne som relasjonsbygger gjennom styrkebasert tenkesett (AI-metodikk) Tiltak på skoleeiernivå: Undersøke hva som ligger i at karriereveiledning ikke oppleves som optimal slik det rapporteres i elevundersøkelsen Læringsledelse i regi av lederutviklingssatsingen til BFK (AI-opplegg) Presentere de gode eksemplene, den gode pedagogiske praksisen på egnede fellesarenaer Måling av forbedringer - neste målepunkt: Utviklingsdialogen 2015 Side 75 av 112

76 Ål vidaregåande skole Informasjon om skolen: Antall elevplasser:250, ledige plasser: 36 (inkl 6 lærlinger i skole) Antall lærere: 35,2, inkl ped.lederstillinger og tilleggsfunksjoner Antall ledere: 8, inkl ledende renholder og vaktm. Budsjett 2013: 42.4 mill.kr, forbruk 96,5%. Indikatorbilde: Gjennomsnitt karakterpoengsum Indeks fullført og bestått Buskerud Bygg- og anleggsteknikk Elektrofag Helse- og oppvekstfag Naturbruk Påbygging til generell studiekompetans e Service og samferdsel Teknikk og industriell produksjon 40,4 34,5 36,6 36,4 32,1 40,4 33,5 32,3 75,9 75,0 85,7 80,0 58,3 80,0 77,8 66,7 Indeks ikke sluttet 96,0 92,9 100,0 96,4 100,0 96,7 88,9 97,4 Engelsk eksamen snitt Matematikk eksamen snitt Norsk hovedmål skriftlig eksamen snitt 3, , , , , , Antall fraværsdager 15,58 10,02 11,82 16,06 20,88 14,02 14,24 14,09 Motivasjon 3,87 3,54 3,89 3,86 4,06 3,81 3,72 4,02 Mestring 3,94 3,70 3,79 3,89 4,00 3,83 3,88 3,93 Faglig utfordring 4,21 4,21 4,12 4,15 3,75 4,39 3,68 4,11 Opplæringens nytteverdi 3,56 3,61 3,87 3,88 4,31 3,22 3,82 3,74 Mobbing på skolen 4,87 4,84 4,95 4,85 5,00 5,00 5,00 4,92 Støtte fra lærerne 3,94 4,05 3,95 3,84 4,35 3,69 3,90 4,19 Arbeidsro 3,55 3,29 4,21 3,65 4,17 3,52 4,00 3,21 Medvirkning 3,32 3,37 3,33 3,63 3,54 3,09 3,09 3,63 Regler på skolen 3,81 4,05 3,50 3,85 3,87 3,90 3,59 3,77 Vurdering for læring 3,54 3,56 3,39 3,60 3,74 3,06 3,58 3,90 Egenvurdering 2,68 2,83 3,19 2,73 2,92 2,07 2,71 3,19 Resultatvurdering: Opplysningene om elevenes inntakspoeng taler for seg selv. Ål vgs er en typisk yrkesskole, der relativt få elever har svært sterke skoleprestasjoner å bygge på fra tidligere skolegang. Dette preger både skolens måte å arbeide på og skolens resultater. Skolen har en indeks fra våren 2013 på 96,5% "ikke sluttet". Som en yrkesskole er vi godt fornøyde med det. Vi jobber systematisk med å tilrettelegge for at våre elever skal bestå fellesfag. Vi gir tilbud om opplæring i mindre grupper basert på kartlegging gjennom kontaktlærersamtale og ved bruk av kartleggeren i fellesfagene på vg1. Side 76 av 112

77 Skolen legger merke til at vi har gode resultater av innsatsen mot mobbing. Skolen har etablert et formelt meldesystem for observert og opplevd mobbing og det jobbes systematisk med dette. Det er også gledelig at indikatoren for opplæringens nytteverdi generelt er positiv. Skolen ser også en positiv utvikling når det gjelder arbeidsro. Det er fortsatt noe variasjon mellom ulike programområder men helhetsbildet er positivt. En interessant observasjon er at 3PBA (påbyggingsåret) til tross for høyest gjennomsnittlig inntakspoeng ikke ser like stor nytteverdi i opplæringen. Resultatene her viser også at elevene ikke opplever kriteriene for vurdering for læring eller medvirkning og egenvurdering som oppfylt. Det er en overgang til mye mer teoretisk opplæring enn elevene har vært vant til fra de to foregående år og elevene finner dette krevende. Vi erfarer at det er en utfordring å trekke elevene aktivt med i vurdering og planlegging av opplæringen. Vi ser at det må legges enda sterkere innsats i arbeidet med vurdering for læring. Til tross for disse resultatene har vi de siste år om en tar med resultat av kontinuasjonseksamenen, sett at alle elever i 3PBA på Ål vgs, har bestått og fått vitnemål etter hvert. Skolen vurderer fortløpende behov for styrkingstiltak også for denne elevgruppen. Ved Ål vgs er generelt antallet elever pr programområde ganske lite. Vi velger derfor ikke å kommentere enkelt-resultater som stikker seg ut på noen programområder. Vi forsikrer om at vi tar disse opplysningene på alvor og søker å rette på forholdene gjennom aktivitet i klassemøter og gjennom arbeid i lærerteam. Elevundersøkelsen gir oss relativt dårlig tilbakemelding på hvordan elevene opplever felles regelhåndtering. Det er en reell forskjell mellom arbeidslivets kultur innenfor de ulike programområder. Dette gjenspeiles i en viss grad også i opplæringen. Skolen ser det likevel som viktig at elevene skal oppleve at skolens regler gjelder for alle og praktiseres samstemt. Skolens viktigste utviklingsområde er fortsatt vurdering for læring og egenvurdering. Skolens evidensbaserte utviklingstiltak Skolen har gjennomført en målrettet satsing på FOU-arbeid der emnene er Vurdering for læring, Klasseledelse og IKT i opplæringen. Alle lærere deltar på minst ett FOU-prosjekt. I gruppen vurdering for læring blir det prøvd ut ulike vurderingsformer og erfaringer deles systematisk både innad i FOU-gruppen og med hele lærerkollegiet. Av indikatorer som ikke framkommer av oversikten, ser vi at vi får god tilbakemelding om planlagte samtaler, både fagsamtaler og andre elevsamtaler. Vi ser det som en reell utfordring å systematisere elevenes egenvurdering. Det gjennomføres nok i større omfang enn det som kommer fram i oversikten. Elever sammen med lærer vurderer kvalitet på utført arbeid, retter opp feil og mangler, og så jobber eleven videre. Elevene er lite bevisste om at de utfører egenvurdering på denne måten. Her ser vi behov for å bevisstgjøre elevene, både om prosessene og selvsagt også om effektene. Skolens arbeid med FYR (fellesfag-og yrkesretting) baserer seg på resultater over år. Vi ser at hos oss er det fellesfagene som er den største utfordringen. Vi har derfor organisert og tidfestet tid til samarbeid mellom programfags- og fellesfagslærere. Det utvikles felles undervisningsopplegg, der yrkesretting av fellesfagene blir naturlig for elevene. Skolen gjennomfører kartlegging av alle elever om høsten og gir tilbud om at undervisningen tilpasses en "minimumsmal" for elever som har behov for dette. Indikatorene for fullført og bestått tilsier at vi har en god effekt av dette. Skolen ser en klar sammenheng mellom motivasjon og resultater. Det er viktig å opprettholde en stor bredde i tilbudet slik at flest mulig elever får mulighet til å ta en utdanning de er motivert Side 77 av 112

78 for. At "Kunnskapsskolen Buskerud" legger til grunn et pedagogisk grunnsyn som baserer seg på elevers indre motivasjon, finner vi på Ål vgs svært interessant. Vårt neste større felles utviklingsprosjekt vil handle om hvordan vi kan se det som vårt ansvar å øke elevers motivasjon, gjennom mestring, høvelig faglig utfordring og enda mer støtte fra lærerne. Vi vil også videreføre vår bevisste satsing på læreres relasjonsferdigheter som en del av dette. Det er godt sammenfall mellom "evidens" i de utvalgte data og det som er vedtatt i pedagogisk grunnlag for "Kunnskapsskolen Buskerud". Oppsummering utviklingsdialog Ål Skolens sterke sider: Sterk skolekultur som setter våre elevers læring og utvikling i fokus, med et aksepterende, inkluderende og positivt elevsyn. Kultur og organisering henger sammen sterke og faste samarbeidsstrukturer fremmer gode resultater. Gode resultater fullført og bestått god sammenheng mellom innsats og resultater. Tilrettelegger godt for den enkelte elev både struktur og innhold i opplæringen. Skolens utviklingsområder: Videreføre organiseringen av FoU-arbeidet (FoU grupper med selvstendig ledelse og resultatansvar). Øke forventningene til aktiv utprøving, refleksjon, læring og deling. Revisjon av måten arbeidsplaner for elever skrives og følges opp gjennom aktiv dialog med personalet og tillitsvalgte. Trekke elevene inn i dette arbeidet. Må omfatte mål, vurderingsformer og kriterier og se dette i sammenheng med elevenes læringsstrategier. Teammøter vil møte en sterkere forventning om å kartlegge elevenes sterke sider før tiltak settes i verk for enkeltelever. Gjennomføre internevalueringer av ulike utprøvinger osv. Mestring og faglig utfordring i enda større grad også kartlegge de sterkeste potensiale for å strekke seg lenger. Tiltak på skolenivå: Arbeide med disse prosessene sammen med personalet, og når mulig med elevene. Tiltak på skoleeiernivå: Evalueringspraksis kompetanse og metodikk Lederutvikling. Støtte skolen i bruk av PULS. Lage strategier for skoleeiers oppfølging av skolene som kan støtte skolens utviklingsarbeid på en god måte. Måling av forbedringer - neste målepunkt: Neste utviklingsdialog vår Side 78 av 112

79 Åssiden videregående skole Informasjon om skolen Antall elevplasser: Antall ledige plasser: 36 4 Antall lærere: 192 Antall ledere: 13 5 Budsjett : 161,5 mill. kr, forbruk 99,6% Indikatorbilde: Gjennomsnitt karakterpoengsum Indeks fullført og bestått Buskerud BAT DH EL HO MK Påbygg RM SS TIP 40,4 32,6 33,8 39,2 35,4 48,7 39,4 33,1 35,4 31,8 75,9 70,0 59,6 85,0 73,5 93,1 69,4 65,5 75,0 72,0 Indeks ikke sluttet 96,0 95,9 86,2 95,8 94,5 98,9 93,5 91,4 91,7 92,7 Engelsk eksamen snitt Matematikk eksamen snitt Norsk hovedmål skriftlig eksamen snitt Antall fraværsdager 3, , ,93 2,0-3,5 2,76-3, ,31 2, ,35 2, ,58 19,53 27,84 10,64 24,17 10,89 15,22 18,53 19,51 22,1 Motivasjon 3,87 3,92 3,80 4,00 4,12 4,23 4,19 3,84 3,91 3,99 Mestring 3,94 3,99 3,64 3,78 4,00 4,13 3,97 3,87 3,97 3,79 Faglig utfordring 4,21 4,06 4,04 4,13 4,07 4,55 4,53 3,81 3,86 4,04 Opplæringens nytteverdi Mobbing på skolen 3,56 3,71 3,74 3,86 4,11 3,82 2,91 3,70 3,44 3,89 4,87 4,87 4,88 4,83 4,88 4,95 4,91 4,93 4,89 4,72 Støtte fra lærerne 3,94 4,10 3,95 4,08 4,03 4,13 3,92 4,21 3,92 3,93 Arbeidsro 3,55 3,16 3,65 3,58 3,55 4,22 3,33 3,48 3,35 3,36 Medvirkning 3,32 3,46 3,64 3,48 3,65 3,92 3,56 3,64 3,74 3,31 Regler på skolen 3,81 4,02 3,86 4,01 4,02 4,23 4,06 3,99 4,21 3,92 Vurdering for læring 3,54 3,83 3,58 3,72 3,77 3,85 3,56 3,87 3,63 3,68 Egenvurdering 2,68 3,20 2,76 2,95 2,99 2,98 2,53 2,91 2,95 3,19 Kilde: PULS Alle elever skal ha lyst til å gå på skolen hver dag! Fokus på læringsmiljø: Skolen har jobbet systematisk med læringsmiljøet i flere år og elevene har medvirket aktivt. Åssiden har også i 2013 en stor andel elever som rapporterer både at de er motivert og at de trives, og større andel enn snittet for Buskerud og for Norge. Elevene er også 3 Elevplasser i faste søkbare kurs. I tillegg kommer OPUS-voksenopplæring, VG3 i skole, lærlingeklasse, etc. 4 36= per 1. oktober (48) =per VIGO-overføring 7. februar Inkl. ledere som også har andre oppgaver. 6 Sluttsum, lokalbudsjett for året. Side 79 av 112

80 svært fornøyd med støtte fra lærerne. En forklaring på de gode resultatene er at skolen praktiserer 15 elever i klassen som fast ordning i alle fag 7. Storsatsingen Struktur- og relasjonsprosjektet (SR) omfatter samarbeid med en rekke eksterne fagmiljøer, for eksempel Høgskolen i Vestfold, Conexus AS og professor Thomas Nordahl ved Høgskolen i Hedmark. Kompetansemiljøene deltar både direkte i skoleutviklingen og i evaluering av pågående satsingsområder. SR-prosjektet har gitt konkrete endringer ved skolestart 2013, for eksempel over-booking av elever på VG1 for å skape mer ro og forutsigbarhet, obligatorisk oppstartsamtale ved skolestart for VG1-elever og foresatte og regelmessige klassemøter blant annet knyttet til hovedproblemstillingen «Hva skal til for at alle elever skal ha lyst til å gå på skolen hver dag?». Mobbeombud Bodil J. Houg har fast kontortid på skolen for å bidra til kompetanseheving og å teste ut et lavterskeltilbud for elevene. Åssiden har gjennomført foreldreundersøkelse for andre gang inneværende skoleår. En svarprosenten på 41% gjør at resultatene skal kunne tas på alvor. Siden forrige gjennomføring våren 2012 oppgir årets foreldre at de har et noe bedre inntrykk av ro og orden i opplæringen. Hele 83 prosent er helt eller delvis enig i påstanden: «Jeg opplever at eleven gleder seg til å gå på skolen hver dag.» Skolen ønsker å satse på ytterligere forsterking av foreldresamarbeidet. Kommentar resultater: Skolen scorer grønt på karakterutvikling fra ungdomsskolen. Andelen elever som ikke består er omtrent som tidligere og majoriteten har stryk i kun ett eller to fag. Det er en liten økning i antallet avbruddselever og det er betydelig forskjell i andelen bestått mellom avdelinger. Skolen har tidligere dokumentert samvariasjon mellom elevenes fravær fra opplæringen og stryk-karakterer. Fokuset på å øke tilstedeværelsen knyttes også til skolens Ny GIV-arbeid og gjennomføringsarbeidet generelt. Utdanningsprogram for helse- og oppvekst (HO) og design og håndverk (DH) skiller seg negativt ut. Åssiden vgs har elever fra minst 12 kommuner og lang reisevei kan være en forklaring på deler av elevfraværet. Særlig gjelder dette utdanningsprogram/kurs hvor Åssiden vgs er eneste tilbyder av i regionen. Det er elever som etterlyser større faglige utfordringer i utdanningsprogram for restaurant- og matfag (RM) og service- og samferdsel. Avdelingsvise tiltak blant annet knyttet til vurdering for læring skal ta tak i dette. De siste årene har det vært en utjevning av forskjellen mellom fellesfag (FF) og programfag og nå er 66 prosent av ikke-beståttkarakterer i FF. Åssiden er knutepunktskole for yrkesretting og relevans i fellesfag (FYR) som har gitt kompetanseheving og systematikk internt. Undervisningsopplegg er samlet inn, vurdert og distribuert på felles delingsarena NDLA. Med unntak av alm. påbygningskurs scorer skolen generelt høyt på punkt om opplæringens nytteverdi. Kommentar spes-ped: Skolen har 50 elever med vedtak om spesialundervisning. Rutinene i arbeidet er nedfelt i et årshjul som beskriver aktivitet, deltakere og ansvarlige, evalueres fortløpende. Det er organisert en spes-ped gruppe bestående av en fagkoordinator for spes-ped og rådgivere som har ansvar for kvalitetssikring av arbeidet på avdelingene i samarbeid med lærere og avdelingsleder. Avdelingene har organisert lokale tverrfaglige team hvor planlegging og koordinering av det spesialpedagogiske arbeidet er sentralt. Samarbeidet med PPOT er svært godt. Kommentar OPUS: OPUS Drammen har stabilt høy søkning og tilsvarende aktivitetsnivå. Generelt erfares at søkere nå har et lavere grunnlag for å starte videregående opplæring enn tidligere og 7 Med unntak av kroppsøving som har 20 elever i gruppa. Side 80 av 112

81 det har derfor vært behov for å øke undervisningstimetallet i flere fag og grupper. Opus Drammen har også god aktivitet på oppdragskurs. Oppsummering utviklingsdialog Åssiden Skolens sterke sider: Helhetlig styrkebasert elevfokus i og utenfor læringssituasjonen Modig, innovativ, utprøvende og med store ambisjoner Jobber kunnskapsbasert med tydelige prioriterte satsinger God forståelse for samfunnsoppdraget gjennom tett samarbeid med lokalt/regionalt næringsliv Helhetlig skoleutvikling (alle nivåer med) gjennom aktiv bruk av styringsdokumenter Skolens utviklingsområder: Bidra til å utvikle ulike fleksible opplæringsmodeller inkl. Y-veien både for ungdoms- og voksenelever Videreutvikle strategier og virkemidler for å maksimere elevenes medvirkning og tilstedeværelse i alle opplæringssituasjoner Knytte elevene enda tettere til skolens utviklingsarbeid Grunnleggende ferdigheter (fagtilknytning, yrkesretting og relevans i program- og fellesfag) Videre arbeid med å oppnå likhet mellom avdelingene Tiltak på skolenivå: Synliggjøre prioriterte tiltak fra virksomhetsplan Tiltak/støtte fra skoleeier Bidra til en budsjettmodell som et reelt verktøy for å nå skolens mål, jfr. elevforutsetninger. Støtte i arbeidet med videre satsing på klasseledelse Støtte i arbeidet med å søke forsøk om arbeidstidsordning God balanse mellom styring og støtte og skolens mulighet for å utvikle skolen ut fra egne forutsetninger Bidra til å skape sammenheng mellom fylkets- og skolens mål og prioriteringer Måling av forbedringer - neste målepunkt: utviklingsdialogen 2015 Side 81 av 112

82 6. Bedriftsopplæring Rapporteringsperioden i bedriftsopplæringen går per kalenderår. Det omtalte året i denne rapporteringen er Store trekk 2013 har vært et år hvor nasjonale føringer, delvis lagt gjennom avtaler (Samfunnskontrakten, undertegnet av partene april 2012), Stortingsmeldinger (St.meld 20) og politiske beslutninger (stimuleringstilskudd til lærebedrifter) har hatt stor innvirkning på fylkeskommunens arbeid med videregående opplæring generelt, og fag- og yrkesopplæring spesielt. Partene i arbeidslivet, statlige myndigheter og fylkeskommunene har gjennom 2013 utarbeidet strategier for å innfri Samfunnskontraktens målsettinger. Spesielt sentralt står hovedmålene som handler om å øke antallet nye godkjente lærekontrakter med 20% innen utgangen av 2015, flere ungdom skal fullføre videregående opplæring og flere voksne skal erverve seg fag-/svennebrev. Indikatorrapporten (Udir-2014) som ble presentert vinter 2014 peker på hvordan partene så langt har lyktes med sine strategier om tiltak. Her pekes det blant annet på følgende: I perioden (nullpunkt) til utgangen av 2013 har det vært en økning av nye inngåtte lærekontrakter på 2%: o Store fylkesvise variasjoner Rogaland +13% og Østfold -8% - der Buskerud har en svak nedgang i perioden. o Store forskjeller mellom utdanningsprogrammene Helse & Oppvekstfag +12% og Medier & Kommunikasjon -37%. Større økning i antall løpende lærekontrakter om lag 6% - noe som trolig skyldes de små kullene fra 2009/2010. Det har vært en liten nedgang i antallet voksne som har ervervet fag-/svennebrev, men også her er det store fylkesvise variasjoner Møre & Romsdal +11% og Hedmark -20%. Buskerud har nedgang på 17%. Av sentrale tiltak som har blitt løftet frem gjennom arbeidet med Samfunnskontrakten kan blant annet følgende nevnes: Tilbud om dobbeltkompetanse. Det ble søkt om tilbud om dobbeltkompetanse fra Hønefoss vgs (Helsearbeiderfaget) samt fra Lier vgs (Helsearbeiderfaget, Salgsfaget, Kontor- og administrasjonsfaget). I tillegg er det flere andre deler av næringslivet som ønsker tilsvarende løp innenfor sine utdanningsprogram. Hospitering. Buskerud har jobbet godt med hospiteringsprosjekter innenfor flere utdanningsprogram og har som målsetting å legge til rette for varige hospiteringsordninger. Gjennom utviklingsdialogene med opplæringskontorene vinter 2013/2014 er det gjort forpliktende gjensidige avtaler mellom Fylkeskommunen og næringslivet om å innfri tiltak som vil styrke kvaliteten på videregående opplæring og legge til rette for å innfri Samfunnskontraktens hovedmålsettinger. Opplæringskontorene peker blant annet på følgende sentrale områder for som vesentlige: Prosjekt til fordypning. Fremstår som den viktigste arenaen for å gi søkere til læreplass en god yrkesveiledning og et bindeleddet mellom skole og læreplass. Tilbudet som gis ved de vgs i Buskerud oppleves fortsatt som usystematisk og i for stor grad varierende i kvalitet Side 82 av 112

83 og innhold. Det er betenkelig at kvaliteten på tilbudet som gis oppleves som personavhengig, dvs. avhengig av den enkelte kontaktlæreres nettverk og engasjement. Rådgiving- og veiledningstjenesten. Opplæringskontorene etterspør et tettere samarbeid med rådgivere og kontaktlærere, både i grunnskole og vgs. Det oppleves at dette er en gruppe med stor innflytelse på hvilke utdanningsvalg ungdommene tar, samt at de kan være en ressurs i arbeide med omdømmebygging av fag-/ og yrkesopplæringen. Følgelig vil rådgiverne også være viktige støttespillere i arbeide med å få flere ungdom til å fullføre og bestå vgo. 6.2 Overgangen fra skole til læretid - det store spranget Høyt fokus på tiltak som rekruttering av nye lærebedrifter, oppfølging av eksisterende lærebedrifter og god kontakt med søkerne gjennom formidlingsprosessen er med på å legge til rette for at flest mulig av søkerne får tilbud om opplæring i bedrift. Det vises til ytterligere informasjon om formidlingen i fylkeskommunens årsrapport Tiltak ut over dette for å oppnå at flere fullfører og består videregående opplæring, belyser NIFU i sin evalueringsrapport om Kunnskapsløftet (26/2012). NIFU peker på at Fagopplæring i skole er et alternativ når læreplasser ikke kan oppdrives, og at det er et godt alternativ til påbygg. 6.3 Gjennomføringen i bedriftsopplæringen Beskrivelse og vurdering fagopplæring Høsten 2012 ble "Aksjon lærebedrift" satt i gang i Buskerud med formål å skaffe flere lærebedrifter. Resultatene av aksjonen skal oppsummeres og evalueres i Fagopplæring har gjennom øremerket ressurs intensivert arbeidet med å nå de fastsatte mål om økning i antall lærebedrifter og kontrakter. Det er ved utgangen av 2013 registrert 695 godkjente lærebedrifter i til sammen 98 lærefag innen de yrkesfaglige utdanningsprogrammene i Buskerud. Av dette er 30 godkjente opplæringskontorer som igjen representerer rundt 910 medlemsbedrifter. Utdanningsdirektoratet sin Indikatorrapport 2014 sier at 4,4% av alle registrerte bedrifter i Buskerud er en lærebedrift. Ikke alle lærebedriftene har kontrakt med kandidat. Av de godkjente lærebedriftene i Buskerud hadde 73% lærling siste år. De næringsområdene med høyest andel godkjent lærebedrift i Buskerud er (i forhold til landet for øvrig m/tall i parentes) Offentlig administrasjon og forsvar med 13% (13,2%), Elektrisitets-, gass-, damp- og varmtvannsforsyning med 12% (11,9%), Bygge- og anleggsvirksomhet med 10% (13,0%) og Industri med 10% (12,7%). De med lavest andel er Faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting med 0% (0,9%), Jordbruk, skogbruk og fiske 1,0% ( 1,2%), Kulturell virksomhet, underholdning og fritidsaktiviteter 1,0% (0,9%), Finansiering- og forskningsvirksomhet 1,0% (0,8%), Omsetning og drift av fast eiendom 1,0% (0,5%). Fylkeskommunene har ulike rutiner for å oppdatere oversikten over godkjente lærebedrifter. Disse ulikhetene kan gi store utslag mht. antall godkjente og aktive lærebedrifter. I Buskerud har vi et årlig ajourhold av bedriftsregisteret der bedrifter som har vært uten lærlinger/ Side 83 av 112

84 lærekandidater de seneste to årene blir kontaktet og forespurt om videre godkjenning. Rutinen er med på å sikre at oversikten over godkjente lærebedrifter i størst mulig grad speiler virkeligheten. De næringsområdene med høyest andel lærebedrifter som har hatt kontrakt siste år i Buskerud er (i forhold til landet for øvrig m/tall i parentes) Finansiering- og forskningsvirksomhet 100% (70%), Bergverksdrift og utvinning 100% (78%), Elektrisitets-, gass-, damp- og varmtvannsforsyning med 93% (92%), Offentlig administrasjon og forsvar med 88% (88%). De med lavest andel er Faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting med 50% (65%), Kulturell virksomhet, underholdning og fritidsaktiviteter 57% (67%), vannforsyning, avløps- og renovasjonsvirksomhet, 60% (66%), Undervisning 61% (68%) Inngåtte lærekontrakter. I 2013 ble det inngått 870 nye lærekontrakter fordelt på 69 lærefag. Dette er en økning på 17 fler inngåtte lærekontrakter enn for De store fagområdene med mange kontrakter er Bygg- og anleggsteknikk, Elektrofag, Teknikk og industriell produksjon og Helse og sosialfag. Tabell Antall inngåtte lærekontrakter pr. utdanningsprogram i Buskerud fra 2008 til Antall lærekontrakter inngått Endring fra Ant lærefag Utdanningsprogram til Bygg og anleggsteknikk ,6 % 13 Design og håndverk ,6 % 6 Elektrofag ,4 % 10 Helse og sosialfag ,1 % 3 Medier og kommunikasjon % 1 Naturbruk ,8 % 3 Restaurant- og matfag ,5 % 6 Service og samferdsel ,9 % 7 Teknikk og industriell produksjon ,5 % 18 Kilde: VIGO (avvik kan forekomme ift. lærefag etter R-94). (tallene avviker litt fra tallene for årsrapporten som følge av senere uttakstidspunkt). Det er en liten nedgang i totalt søkere til formidling som lærekandidat i forhold til 2012, fra 118 til 107 i Det er også en nedgang i antall søkere med rett fra 102 til 81. Alle søkere med opplæringsrett har fått tilbud om læreplass eller fagopplæring i skole i søkere har fått opplæringskontrakt i bedrift, en økning på 5 sammenlignet med Mange søkere har også i 2013 tidlig i formidlingen fått avtale med bedrift. Dette er positivt for kvaliteten på lærekandidatordningen i Buskerud, og kan krediteres det høye fokus Buskerud fylkeskommune har gjennom samarbeidsavtaler med NAV og det lokale næringslivet for å legge til rette for at lærekandidatordningen skal lykkes med å utdanne fremtidige arbeidstakere Løpende lærekontrakter. Av totalt løpende lærekontrakter er det lærekontrakter i til sammen 76 fag av lærekontraktene er i opplæringskontor. Det er en svak økning i antall løpende lærekontrakter i forhold til Det varierer hvorvidt det er læreplass i de forskjellige lærefag fra år til år. Største omfang løpende lærekontrakter finner vi i utdanningsprogrammet Bygg- og anleggsteknikk med 26% av det totale antall lærekontrakter. Deretter følger Elektrofag med 22,9%, Teknikk og industriell produksjon15,5% og Helse- og oppvekst med 14,8%. Variasjonen i tallene fra 2012 til 2013 ansees å være normale. Side 84 av 112

85 Tabell Antall løpende lærekontrakter pr utdanningsprogram i Buskerud Antall løpende lærekontrakter Endring fra Utdanningsprogram Ant. Lærefag i 2013 Bygg- og anleggsteknikk ,5 % 14 Design og håndverk ,4 % 7 Elektrofag ,4 % 13 Helse- og oppvekst ,6 % 3 Medier og kommunikasjon Naturbruk ,1 % 4 Restaurant- og matfag ,7 % 7 Service og samferdsel ,3 % 8 Teknikk og industriell produksjon ,2 % 19 Kilde: VIGO (tallene avviker litt fra tallene for årsrapporten som følge av senere uttakstidspunkt) Fag-/svenne- og kompetanseprøver. Det var for året satt et mål på samlet 93% beståtte fag-/svenneprøver. I 2013 er det samlet avlagt 1014 fag-/svenneprøver. Andelen samlet bestått fag-/svenneprøver er 89,5 %. Ytterligere 2,1 % har avlagt fag-/svenneprøve og vil oppnå bestått når de siste fellesfagene kan dokumenteres bestått. Målet på 93 % beståtte fag-/svenneprøver i 2013 er dermed ikke nådd. Tabell Avlagte fag-/svenne- og kompetanseprøver etter kandidattype og resultat i Kandidattype Antall Resultat Bestått Bestått meget godt Ikke bestått Andel ikke bestått Elev ,4 % Lærekandidat Lærling ,1 % Praksiskandidat ,8 % SUM ,6 % 1 Kilde: VIGO. Alle elever i alternativt vg3 mot grunnkompetanse som var oppe til kompetanseprøve er registrert som elev og fremkommer i statistikken for fag- og svenneprøver under denne gruppen kandidattype. Totalt 7 stk. og alle med bestått. Dette betyr at 17 av 41 (41,5 %) elever i alternativ VG3 i skole ikke har bestått. Av samlet avlagte fag-/svenneprøver er det 65,1% fag-/svenneprøver for lærlinger. Totalt er det avlagt 705 fag-/svenne-/kompetanseprøver for lærlinger og lærekandidater. Av dette 660 avlagte fag-/svenneprøver for lærlinger og 45 kompetanseprøver for lærekandidater. Andelen beståtte fag-/svenneprøver for lærlinger er 89,9 %. Ytterligere 2,6 % har avlagt fag-/svenneprøve, og vil oppnå bestått når de siste fellesfagene kan dokumenteres bestått. Andelen beståtte kompetanseprøver er 100%. Resultatene viser at det er en høyere andel av de som tar fagopplæring i skole (fordi de ikke har fått læreplass i bedrift) som oppnår ikke bestått enn de som har vært lærlinger. Lærekandidater og praksiskandidater har lav andel ikke-bestått. Resultat fag-/svenneprøver og kompetanseprøver etter utdanningsprogram 2013 viser at det er studieprogrammene Bygg- og anleggsteknikk, Design og håndverk og Service og samferdsel med lavest andel bestått fag-/svenneprøve. Man kan se visse sammenhenger mellom utdanningsprogram med lav andel bestått prøve etter opplæring i bedrift, og elevenes faglige prestasjoner i den videregående skolen. Tabell Avlagte fag-/svenne- og kompetanseprøver etter utdanningsprogram og antall i Utdanningsprogram Antall Resultat med antall Bestått Bestått meget godt Ikke bestått Andel ikke bestått Side 85 av 112

86 Bygg- og anleggsteknikk ,7 % Design og håndverk ,4 % Elektrofag ,6 % Helse- og sosialfag ,3 % Medier og kommunikasjon Naturbruk Restaurant- og matfag ,9 % Service og samferdsel ,6 % Teknikk og industriell produksjon ,6 % Kilde: VIGO SUM ,4 % Brutte lærekontrakter. Andelen brutte lærekontrakter har en nedgang fra 6,6 % i 2012 til 5,6 % i Det er ulike faktorer som påvirker andelen brutte kontrakter. Noen av de viktigste enkeltfaktorene kan være skolenes arbeid med å forberede ungdom på læretiden, spesielt gjennom god utnyttelse av faget Prosjekt til fordypning, opplæringskontorenes oppfølging av lærlinger og lærekandidater i læretiden samt fagopplæringsseksjonenes oppfølging av lærlinger og lærekandidater i selvstendig godkjente lærebedrifter. Tabell Antall hevinger av lærekontrakter fordelt på hevingsårsak fra 2008 til Antall hevinger Hevingsårsak Annen frafallsårsak Brudd på arbeidslivets regler Feilvalg Flyttet Ikke oppgitt Personlige årsaker Økonomiske årsaker SUM Kilde: VIGO. Tall for 2009, 2010 og 2011 er hentet ut pr. mars Tall for 2008 er ikke tatt med da grunnlaget for registreringer er endret etter dette. I tillegg til tall og årsaker til hevinger som oppgis vil det forekomme registrerte hevinger som er forklart med andre årsaks koder. Disse er utelatt fra tabellen da de ikke innvirker på det totale antall hevede kontrakter for gjeldende periode. 6.4 Elever til påbygg skoleåret 12/13 En del av elevene som har tatt yrkesfag, men ikke går videre til lære, velger påbygg til generell studiekompetanse. I skoleåret 12/13 fordelte de seg slik på utdanningsprogrammene: Tabell Utdanningsprogram Antall Prosentandel Bygg og anlegg 27 5,44 Design og håndverk 59 11,9% Elektrofag 55 11,09% Helse og oppvekstfag ,27% Medier og kommunikasjon 16 3,23% Naturbruk 20 4,03% Restaurant- og matfag 26 5,24% Service og samferdsel 85 17,14% Teknikk og industriell produksjon 15 3,02% Påbygg til generell studiekompetanse (om igjen) 15 3,02% Ukjent bakgrunn 8 1,61% Kilde: PULS Side 86 av 112

87 Vi ser at påbygg rekrutterer flest elever fra utdanningsprogrammet helse- og oppvekstfag. Også service og samferdsel har en relativt høy andel elever som ikke går ut i lære, i alle fall ikke direkte, men tar påbygg til generell studiekompetanse. 6.5 Oppsummeringsdokumenter utviklingsdialog med opplæringskontorene I perioden fra november 2013 til mars 2014 er det gjennomført dialoger med 10 av opplæringskontorene som har tilhørighet i Buskerud. En utviklingsdialog (K-tech) er utsatt til våren, mens en utviklingsdialog måtte omdefineres til annet formål. Under følger oppsummeringsdokumenter fra de dialogene som har vært gjennomført. I vedlegget finnes dialoggrunnlaget (Dialoggrunnlag opplæringskontor) Side 87 av 112

88 6.5.1 Oppsummering utviklingsdialog Bauda Opplæringskontorets sterke sider: Traineeordning App til dokumentasjon Utvikling av elektronisk opplæringsbok for VG2 og VG3 rep. Lette. Skolebil til rekruttering og øvelse (samling på Gardermoen) Honorering av instruktører med lærlinger som består meget godt (Fabrikkbesøk i utlandet) Prøvefagprøver 3 dager med nemnd Opplæringskontorets utviklingsområder: Å skaffe best mulig søkere (rekruttering) Elektronisk lærebok skal ferdigutvikles for lette kjøretøy og utvikles videre for flere fagområder innenfor bilfaget Vurdere å bli godkjent innenfor flere fag med utgangspunkt i behovene i bedriftene som opplæringskontoret betjener og har fagkompetanse innenfor Tiltak opplæringskontoret (tidsfrist): Delta på messer, skape bedre og flere kontaktpunkter mellom medlemsbedrifter og skoler, øke antallet bestått meget godt (høst 2015) Å utvikle et pilot kapittel til elektronisk opplæringsboken for å få oversikt på omkostninger ved videre produksjon Tiltak Utdanningsavdelingen (tidsfrist): Se på rekruttering til og kvalitetsoppfølging av prøvenemnder (i løpet av 2014) Se på tydeligere retningslinjer for gjennomføring av prøvene, eventuelt utvikle sjekkliste Det utvikles klare kriterier for å oppnå de ulike karakterene (bestått meget godt, bestått, ikke bestått) på fagprøven Bidra til ytterligere rekruttering til fagene f. eks. gjennom å ta ansvar for yrkesmesser (skoleåret 14/15) Ta initiativ til samling mellom næringsliv og rådgivere i løpet av 2014 (2-dagers samling anbefales) Måling av forbedringer - neste målepunkt: Neste utviklingsdialog høst 2015 Side 88 av 112

89 6.5.2 Oppsummering utviklingsdialog Bilbransjens opplæringskontor Opplæringskontorets sterke sider: Fokus på FYR og bruk av Blir.no, Pådriverrolle i nettverkene Systematiske i dokumentasjonsarbeid Tett samarbeid i bransjen Aktivt styre Opplæringskontorets utviklingsområder: Samfunnskontrakten se på muligheter for flere lærefag og flere læreplasser i de tradisjonelle lærefagene og hente fra andre programområder Stimulere til større oppslutning om- og bruk av lærlingeundersøkelsen Å utvikle samarbeidet med Kongsberg og Numedal vgs. Tiltak opplæringskontoret (tidsfrist): Opplæringskontoret setter måltall for lærefag og læreplasser på generalforsamlingen denne våren. Starte arbeid med å bli godkjent i kontor- og administrasjonsfaget og salgsfaget. Skaffe læreplasser i de samme fagene (vår 2014) Knytte gjennomføring av lærlingeundersøkelsen opp mot gjennomføring av yrkesteoridagen. Jobbe videre med undersøkelsen etter gjennomføringen høsten Tiltak Utdanningsavdelingen (tidsfrist): Utdanningsavdelingen kaller sammen til møte mellom opplæringskontoret og skolene med bilfag (innkalling innen 1. mars). Vurdere prøvenemndsarbeid i Buskerud (rekruttering, vurdering og avlønning). Dette må gjøres senest ved nyoppnevning. Arbeidet starter før sommerferien Utdanningsavdelingen inviterer til et arbeid om likheter i læreplanmål for reservedelsfaget og salgsfaget (innen 1.mars) Måling av forbedringer - neste målepunkt: Utviklingsdialog høst 2015 Side 89 av 112

90 6.5.3 Oppsummering utviklingsdialog ELFOB l3 Opplæringskontorets sterke sider: Samarbeid om dimensjonering, god oversikt over behov Engasjement i nettverk og faglig samarbeid, f.eks. jobbing med PTF og utplassering i bedrift. Opptatt av utvikling av fag og samarbeid Gode læringsresultater Godt samarbeid mellom styre og administrasjon, god forankring i styret på å få formidlet alle lærlinger Dokumentasjonssystemet fungerer og medlemsbedriftene er tilfredse Opplæringskontorets utviklingsområder: Oppfølging av søknad om midler i forbindelse med samfunnskontrakten Flere lærebedrifter og flere lærekontrakter innenfor de nye "fagene" til opplæringskontoret Opplæringskontoret gjør seg kjent med IKT servicefaget og vurderer om det kan være aktuelt å tilby dette Jobbing med større oppslutning om- og bruk av lærlingeundersøkelsen Tiltak opplæringskontoret (tidsfrist): Jobbe mot lærebedrift og skole (særlig Åssiden) i forbindelse med kuldevarmepumpefaget og kontorfaget i hht. tidsplan i søknad. Vurdere nye frister og tiltak Lage rom i budsjettet til å jobbe med IKT servicefag (budsjett 2015) Arrangere samling og motivere for at lærlingene tar undersøkelsen høst 2014 (de som tar restteori vinduet er fra sept. til des. 2014). Tiltak Utdanningsavdelingen (tidsfrist): Forbedre bedriftsweb, legge til rette for eksport til Exel Forplikte nettverkene, skape fremdrift, få nettverkene til å fungere Samarbeid om informasjon til elevene på vg 1 for å få utnyttet vifta Legge til rette for bransjemøter på alle skoler Involvere opplæringskontorene når det gjøres administrative vedtak om oppretting av klasser Måling av forbedringer - neste målepunkt: Utviklingsdialog høst 2015 Side 90 av 112

91 6.5.4 Oppsummering utviklingsdialog frisørenes opplæringskontor Opplæringskontorets sterke sider: God oppfølging av lærlingene og sterkt engasjement Godt undervisningsopplegg God systematikk og bruk av systemer som Blir.no God søknad som er utviklingsorientert og sentralt God måte å gjennomføre lærlingeundersøkelsen på Opplæringskontorets utviklingsområder: Bruken av styret i utviklingen av kontoret (samhandlingen) Opparbeide eierskap til fagopplæring hos medlemsbedriftene Å avklare roller og ansvar og jobbe mer hensiktsmessig sammen med medlemsbedriftene Tettere samarbeid med skolene som har vg. 2 frisør, både i forhold til PTF og søkere til læreplass Tiltak opplæringskontoret (tidsfrist): Årshjul for samarbeid med skolene legge inn møte for å legge til rette for utplasseringer. Legges frem for årsmøtet i mars Å få forankret prosjektet som det er søkt midler til i styret. Legges frem for årsmøtet i mars Involvere medlemsbedrifter i strategi for å få flere eksisterende frisørbedrifter inn i opplæringskontoret. Legges frem for årsmøtet i mars Å se på muligheter for å rekruttere bedrifter i Hallingdalsregionen. Vår Tiltak Utdanningsavdelingen (tidsfrist): Kvalifiseringsopplegg for styret i opplæringskontorer Å invitere inn på arenaer som opplæringskontoret ønsker deltakelse på Å se på muligheter for å gjøre felles fremstøt mot bransjen Måling av forbedringer - neste målepunkt: Neste utviklingsdialog høsten 2015 Side 91 av 112

92 6.5.5 Oppsummering utviklingsdialoger Ipraxsis Opplæringskontorets sterke sider: Styrets våkenhet for samfunnsutviklingen Faglige spekterutvidelse Ambisiøse og offensive aktører Våkne for å se lærlingen som et helt menneske Oppmerksom på ansvaret med å skulle tilføre lærlingen endringskompetanse Opplæringskontorets utviklingsområder: Kontoret må ta stilling til lærlingeundersøkelsen Avklaring av innsats på hospiteringsområdet Videre arbeid med strategiplan, strategi som underlag for å innfri de målsettingene som er satt i forbindelse med samfunnskontrakten Sekretariatet må jobbe for å få medlemsbedriftene til å samarbeide bedre Kontoret må ta stilling til om de vil søke godkjenning i flere lærefag, også et aspekt som må forankres i kontorets strategi Forbedre bruken av PTF (Prosjekt Til Fordypning). Overføre tiltak og erfaringer fra Vg2 IKT-klasser til andre vg2-klasser i våre fagområder. Tiltak opplæringskontoret (tidsfrist): Strategiplanen opp på generalforsamling i mars Besøke 115 bedrifter i løpet av 2014 Nytt veilederkurs våren 2014 Etablere "mentorforum" for veiledere Etablere område på sosiale medier hvor veiledere kan kommunisere Konkretisere ønsker om støtte fra Utd. om rekruttering av læreplasser Tiltak Utdanningsavdelingen (tidsfrist): Støtte fra fagopplæringsseksjonen for å komme inn i nye bedrifter Få forelesere inn på temadager om fagprøve Legge til rette for kommunikasjon mellom opplæringskontor og prøvenemnder Måling av forbedringer - neste målepunkt: Neste utviklingsdialog høsten 2015 Side 92 av 112

93 6.5.6 Oppsummering utviklingsdialog KOB kommunenes opplæringskontor Opplæringskontorets sterke sider: Kvalitetssikrer opplæring som skjer ute gjennom blant annet å ta inn skriftlige halvårsvurderinger og gjennom systematisk instruktøropplæring Kjenner opplæringssystemet og alle tilknyttede institusjoner og ordninger, kan offentlig sektor De ansatte har en sterk faglighet og er med på styremøter for å spille faglig inn Kompetente styremedlemmer Opplæringskontorets utviklingsområder: Forbedret samarbeid med videregående skoler (nettverk) Godkjenning i nye fag Flere kommuner/private bedrifter i opplæringskontoret Bidra til økt omfang av hospitering Tiltak opplæringskontoret (tidsfrist): Opprettholde bemanning på tre årsverk (starte en prosess i løpet av 2014 med å rekruttere ny daglig leder). Søknad om godkjenning innenfor institusjonskokkfaget innen 1. august 2014 og byggdrifterfaget når det er godkjent. Markedsføring av kvaliteten som kontoret skaper, fortsette dialogmøter med kommunene, være med i nettverk (kontinuerlig arbeid) Økt samarbeid med videregående skole og økt markedsføring rettet mot kommunene om hospitering (kontinuerlig) Tiltak Utdanningsavdelingen (tidsfrist): Kvalitetssikring av oppmelding til fagprøve (vår 2014) Klargjøring av samarbeidsrutiner overfor PPOT (vår 2014) Hyppigere kontakt mellom opplæringskontoret og utdanningsavdelingen (utdanningsavdelingen innkaller til nytt møte i løpet av 2014) Måling av forbedringer - neste målepunkt: Utviklingsdialog høst 2015 Side 93 av 112

94 6.5.7 Oppsummering utviklingsdialog OBU opplæringskontoret for bygghåndverksfagene i Buskerud Opplæringskontorets sterke sider: Gode administrative rutiner I faget Rør og blikk har kontoret tatt ut potensiale på lærebedriftsiden Gode systemer for oppfølging av lærlinger (individuell plan og dokumentasjon) Gode fagpersoner i opplæringskontoret Godt samarbeid med Åssiden vgs. i noen fag samarbeid om utplassering i PTF Opplæringskontorets utviklingsområder: Flere lærekontrakter i tømrerfaget Utnyttelse av de yrkesfaglige nettverkene på en bedre måte Handlingsplan for å oppfylle samfunnskontrakten som er forankret i generalforsamling eller styre Samarbeid rundt hospitering Tiltak opplæringskontoret (tidsfrist): Samarbeid OBU og Byggmesterforbundet i Drammen gjennom styreformann (avklares i løpet av februar 2014) Opplæringskontorets leder møter på det yrkesfaglige nettverket BAT Handlingsplan som beskrevet over utarbeides i løpet av mars 2014 Det gjøres et fremstøt gjennom det faglige nettverket for å få til et samarbeid med Åssiden vgs. tømrerfaget om hospitering (vår 2014) Tiltak Utdanningsavdelingen (tidsfrist): Utdanningsavdeling avklarer hvordan tilskuddet "krisepakka fra 2008" deles ut (avklares i løpet av mars). Utd. gir en tilbakemelding til opplæringskontoret så snart dette er avklart. Det ses på sammensetningen av prøvenemndene. Det foreslås at prøvenemndsmedlemmene har hatt lærling i siste periode (kriterium). Frist: Før oppnevning av nye prøvenemnder. Fortsatt arbeid med ens praksis og god kvalitet på arbeidet i prøvenemndene. Måling av forbedringer - neste målepunkt: Neste utviklingsdialog høst 2015 Side 94 av 112

95 6.5.8 Oppsummering utviklingsdialog SOA Opplæringskontorets sterke sider: Gode på å arrangere faglige kurs Solid fagmiljø, har utarbeidet faglitteratur som lærlinger og lærekandidater får tilgang til gjennom portal og hefter Tett på lærlinger og bedrifter og Utdanningsavdelingen i Buskerud Har utviklet gode opplegg for å gi tilpasset opplæring Opplæringskontorets utviklingsområder: Kan bli bedre på dokumentasjon på digitale plattformer Kan få tettere oppfølging av elever på PTF i samarbeid med skolen Jobbe bedre med gjennomføring og oppfølging av lærlingeundersøkelsen Tiltak opplæringskontoret (tidsfrist): Kontoret jobber kontinuerlig med utvikling av digitalt dokumentasjonssystem, kontoret vurderer nye tiltak frem mot inntak av nye lærlinger (okt. 2014) Innkaller bedrifter og skoler til et møte som omhandler samarbeidet rundt PTF (kontakt med skolen innen utgangen av januar 2014). Kontoret sender inn revidert søknad om PTF-midler innen utgangen av april Samlinger gjennomføres i forbindelse med lærlingeundersøkelsen Kontoret kontakter aktuelle respondenter. Tiltak Utdanningsavdelingen (tidsfrist): Utdanningsavdelingen inviterer aktuelle parter til møte om utviklingen i faget (møtet skal gjennomføres innen utgangen av mars) Vurdere om informasjon/instruksjon i forbindelse med gjennomføringen av lærlingeundersøkelsen er god nok (høst 2014) Utdanningsavdelingen v/olav sender over vedtak i Y-nemnda vedrørende disponering av ekstraordinære midler når dette foreligger Innspill til endring av nettverkenes mandat og oppgaver følges opp vår Måling av forbedringer - neste målepunkt: Utviklingsdialogen høst 2015 Side 95 av 112

96 6.5.9 Oppsummering utviklingsdialog tverrfaglig opplæringskontor i Numedal Opplæringskontorets sterke sider: Oppfølging av lærlinger Nærhet til bedrifter og lærlinger Nærhet til elever på videregående skole Opplæringskontorets utviklingsområder: Å lage handlingsplan Godkjenning i nye fag Utnytte mulighetene i bedriftsweb Tiltak opplæringskontoret (tidsfrist): Å behandle handlingsplan på generalforsamling/styremøte våren 2014 Arrangere samling i forbindelse med gjennomføring av lærlingeundersøkelse 2014 Å delta i planlegging av yrkesmesse vinter 2014/15. Rekruttere nye bedrifter (kontinuerlig arbeid) Tiltak Utdanningsavdelingen (tidsfrist): Informere systematisk om bedriftsweb (vår 2014) Etablere rutiner for å gå sjekke at lærlingen er oppmeldt i riktig fagkode til eksamen (vår 2014) Undersøke fylkeskommunens/den nasjonale informasjon og systemer i forbindelse med oppmelding til eksamen, forenkling av fagkodeinformasjon, digitale systemer? (vår 2014) Måling av forbedringer - neste målepunkt: Neste utviklingsdialog høst 2015 Side 96 av 112

97 Oppsummering utviklingsdialog Verfag 6. mars 2014 Opplæringskontorets sterke sider: Klarer å plassere riktig lærling i rett bedrift Oppnår gode resultater på fagprøven God kjennskap til markedet God kommunikasjon og godt samarbeid mellom styret og daglig leder Opplæringskontorets utviklingsområder: Å få i gang vekslingsmodell Å undersøke interesse for TAF-modell Å vurdere å utvide fagtilbudet til industrimontørfaget (søke godkjenning) Tiltak opplæringskontoret (tidsfrist): Å gjennomføre instruktørkurs innen utgangen av 2014 i samarbeid med Utdanningsavdelingen Et drøftingsmøte om vekslingsmodellen og TAF gjennomføres før juli Kartlegging av bedriftenes behov og interesse for industrimontørfaget i løpet av mai/juni 2014 Tiltak Utdanningsavdelingen (tidsfrist): Bidra i gjennomføringen av instruktørkurs innen utgangen av 2014 Utdanningsavdelingen innkaller til møte om vekslingsmodell og TAF innen utgangen av juli Utdanningsavdeling behandler eventuell søknad om godkjenning innenfor industrimontørfaget så snart den foreligger Vurdere muligheten for å arrangere hyppigere informasjonsmøter om aktuelle temaer vår og høst. Vedtas vår Måling av forbedringer - neste målepunkt: Neste utviklingsdialog høst 2015 Side 97 av 112

98 7. Gjennomføring Gjennomføring etter offisiell statistikk omfatter kun elever og lærlinger som har fullført og bestått hele det videregående opplæringsløpet innen fem år fra påbegynt utdanning. Det nasjonale målet for fullført og bestått videregående opplæring innen fem år (avgangskullet 2007) var 72 % i Samlet nasjonalt resultat var 69,3 %, i Buskerud 69,4%. Det virker utfordrende å oppnå det nasjonale målet om 75% fullført og bestått i 2015 også i Buskerud. Figur 7.0: Gjennomføring av videregående opplæring Buskerud fem år etter påbegynt opplæring 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Ikke fullført I opplæring fem år etter påbegynt grunnkurs Fullført på mer enn normert tid Fullført på normert tid Kilde: Skoleporten. Gjennomføring vil si gjennomføring av opplæring i skole og i bedrift, med andre ord både elever og lærlinger. Elever med alternativ opplæringsplan og lærekandidater (som fullfører sin planlagte opplæring) regnes ikke med i offisiell gjennomføringsstatistikk. Bestått opplæring i skole for hvert årstrinn Andel elever som fullførte og bestod skoleåret 2012/13 av de elevene som ikke sluttet var 78,9 %, en fremgang fra forrige skoleår. I tillegg hadde 2,8 % av elevene alternativ opplæringsplan. Elever med alternativ opplæringsplan får også måloppnåelse på sitt nivå, og er derfor tatt inn i lokalt gjennomføringsmål. Totalt bestod dermed 81,7 % opplæringen etter den læreplan elevene har fulgt. Målet på 82 % årlig bestått er nesten oppnådd. Bestått-andelen regnes på en annen måte enn offisiell statistikk ved å regne bestått pr årstrinn, og også inkludere elever med alternativ opplæringsplan i sluttallet. 7.1 Fordelt på kommuner Figurene under viser andel elever fra de ulike kommunene i Buskerud som har bestått videregående opplæring på hhv normert tid, og på mer enn normert tid. Den siste figuren summerer de to første og viser andelen som har fullført og bestått etter fem år. Tallene fremkommer ved måling fem år etter at elevene begynte i videregående opplæring, dvs at de som begynte i videregående opplæring i 2002 ble målt i 2007 osv. Side 98 av 112

Utviklingsdialogen 2015

Utviklingsdialogen 2015 Utviklingsdialogen 2015 Mestring for alle - maksimering av læring og minimering av frafall For å nå hovedmålet for Kunnskapsskolen, er det nødvendig å basere seg på den mest oppdaterte forskningen om hva

Detaljer

Plan for pedagogisk kompetanseutvikling i videregående opplæring 2014-2016

Plan for pedagogisk kompetanseutvikling i videregående opplæring 2014-2016 UTDANNING Plan for pedagogisk kompetanseutvikling i videregående opplæring 2014-2016 Kunnskapsskolen i Buskerud maksimere læring og minimere frafall Buskerud fylkeskommune utdanningsavdelingen oktober

Detaljer

DITT VALG DINE MULIGHETER

DITT VALG DINE MULIGHETER Skaper resultater gjennom samhandling VIDEREGÅENDE OPPLÆRING DITT VALG DINE MULIGHETER Informasjon om videregående skoler og utdanningsprogram i Buskerud fylkeskommune Forord Til deg som skal velge videregående

Detaljer

MÅL 1: I samspill med andre skal fylkeskommunen skape et sammenhengende og fleksibelt opplæringsløp som utløser ressurser og skaper læringsglede.

MÅL 1: I samspill med andre skal fylkeskommunen skape et sammenhengende og fleksibelt opplæringsløp som utløser ressurser og skaper læringsglede. MÅL 1: I samspill med andre skal fylkeskommunen skape et sammenhengende og fleksibelt opplæringsløp som utløser ressurser og skaper læringsglede. Nr. Kvalitetsområder Kvalitetskjennetegn 1.1 Tilrettelegge

Detaljer

Høring Fleksibilitet i fag- timefordelingen i videregående opplæring i Buskerud fylkeskommune - Dobbeltkompetanse

Høring Fleksibilitet i fag- timefordelingen i videregående opplæring i Buskerud fylkeskommune - Dobbeltkompetanse KOMPETANSE- OG PEDAGOGISK ENHET Adressater i følge liste Vår dato: 01.02.2017 Vår referanse: 2017/3340-1 Vår saksbehandler: Deres dato: Deres referanse: Sigrun Bergseth, tlf. 32808792 Høring Fleksibilitet

Detaljer

Plan for styrking 2014-2016

Plan for styrking 2014-2016 UTDANNING Plan for styrking Kunnskapsskolen i Buskerud maksimere læring og minimere frafall Buskerud fylkeskommune utdanningsavdelingen oktober 2014 1. Planens forankring Planen er forankret i Kunnskapsskolen

Detaljer

UTDANNING Strategi for Kunnskapsskolen i Buskerud

UTDANNING Strategi for Kunnskapsskolen i Buskerud UTDANNING Strategi for Kunnskapsskolen i Buskerud 2017-2022 Buskerud fylkeskommune utdanningsavdelingen april 2017 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. UTVIKLINGSTREKK... 4 3. SATSINGSOMRÅDER... 5 3.1 Opplæringstilbud...

Detaljer

Utarbeidelse av overordnet kompetanseutviklingsplan for videregående opplæring

Utarbeidelse av overordnet kompetanseutviklingsplan for videregående opplæring Saknr. 13/6424-1 Saksbehandler: Ingrid Lauvdal Utarbeidelse av overordnet kompetanseutviklingsplan for videregående opplæring Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne

Detaljer

Kunnskapsskolen i Buskerud

Kunnskapsskolen i Buskerud UTDANNING Kunnskapsskolen i Buskerud Mestring for alle -maksimere læring og minimere frafall Buskerud fylkeskommune Utdanningsavdelingen oktober 2013 Innhold LÆRING I HELE ORGANISASJONEN... 3 UTFORDRINGER

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 DEL A: SKOLEEIERS STRATEGIPLAN 9.10.2014 1 INNLEDNING Bakgrunn Kommunestyret er Jfr. Opplæringsloven 13-10 den formelle skoleeieren og ansvarlig for at kravene

Detaljer

God oppvekst Regional plan for et helhetlig opplæringsløp

God oppvekst Regional plan for et helhetlig opplæringsløp God oppvekst 2008 2018 Regional plan for et helhetlig opplæringsløp Nasjonale og regionale utfordringer Fullført videregående opplæring er den aller viktigste enkeltfaktoren for et godt voksenliv, aktiv

Detaljer

H1 Tiltak for å kvalifiserer elever til

H1 Tiltak for å kvalifiserer elever til H1 Tiltak for å kvalifiserer elever til læreplass Liv Marit Meyer Petersen Teamleder Vestfold fylkeskommune, Inntak og fagopplæring Skolenes økte formidlingsansvar og oppfølgingsansvar og Vg3 fagopplæring

Detaljer

Kompetanseplan for Voksenopplæringen

Kompetanseplan for Voksenopplæringen Kompetanseplan for Voksenopplæringen Vestre Toten kommune 2018-2019 Strategi for kompetanseutvikling i voksenopplæringen i Vestre Toten kommune Voksenopplæringen i kommunen jobber etter to lovverk. Opplæring

Detaljer

SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser

SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser Innledning Det norske arbeidslivet er avhengig av god rekruttering av fagarbeidere med høye kvalifikasjoner. For å lykkes med dette, er det nødvendig at yrkesfagene

Detaljer

Hva har vi gjort og hva gjør vi i Østfold med bortvalg i videregående opplæring? Mål: Flest mulig skal fullføre og bestå

Hva har vi gjort og hva gjør vi i Østfold med bortvalg i videregående opplæring? Mål: Flest mulig skal fullføre og bestå KRAFTTAK FOR LÆRING Hva har vi gjort og hva gjør vi i Østfold med bortvalg i videregående opplæring? Mål: Flest mulig skal fullføre og bestå Vi må tenke helhetlig ha et bredt spekter av tiltak Lik rett

Detaljer

Gjennomføring høst 2013

Gjennomføring høst 2013 Gjennomføring høst 2013 Tone Vangen 8. okotber 2013 Skulpturlandskap Nordland Meløy Foto: Aina Sprauten Videregående opplæring er viktig! SSB: Undersøkelse knyttet til ungdom som begynte i vg 1999-2000,

Detaljer

Strategiplan for kvalitet i Nittedalskolen Versjon 1.

Strategiplan for kvalitet i Nittedalskolen Versjon 1. Strategiplan for kvalitet i Nittedalskolen 2016-2019 Versjon 1. 1 INNHOLDSFORTEGNELSE Innledning... 4 Mål... 6 Mer om målene... 7 1)Alle elever utvikler sosial kompetanse og opplever et godt psykososialt

Detaljer

Tilstandsrapport som bakgrunn for utviklingsarbeid. Fylkesråd Aasa Gjestvang 23.oktober 2015

Tilstandsrapport som bakgrunn for utviklingsarbeid. Fylkesråd Aasa Gjestvang 23.oktober 2015 Tilstandsrapport som bakgrunn for utviklingsarbeid Fylkesråd Aasa Gjestvang 23.oktober 2015 Krav til skoleeier Opplæringsloven 13-10: skoleeier skal ha et forsvarlig system for å vurdere om kravene i lov

Detaljer

Kva skjer? Nasjonal hospiteringssamling. Anne Katrine Kaels Utdanningsdirektoratet 25. mars 2015

Kva skjer? Nasjonal hospiteringssamling. Anne Katrine Kaels Utdanningsdirektoratet 25. mars 2015 Kva skjer? Nasjonal hospiteringssamling Anne Katrine Kaels Utdanningsdirektoratet 25. mars 2015 Hva skjedde? 1994 Reform 94 2004 Kunnskapsløftet Litt reform Sentrale utfordringer: Frafall og arbeidslivets

Detaljer

Tilstandsrapport 2015 for WANG Toppidrett Tønsberg

Tilstandsrapport 2015 for WANG Toppidrett Tønsberg Tilstandsrapport 2015 for WANG Toppidrett Tønsberg En analyse av læringsresultater, læringsmiljø og gjennomføring Hendrik Knipmeijer og Trine Riis Groven, EY Innhold KAPPITEL 1. Bakgrunn og innledning,

Detaljer

Informasjon om videregående skoler og

Informasjon om videregående skoler og Skaper resultater gjennom samhandling VIDEREGÅENDE OPPLÆRING DITT VALG DINE MULIGHETER SKOLEÅRET 16/17 Informasjon om videregående skoler og utdanningsprogram i Buskerud fylkeskommune Forord Til deg som

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2017 2020 Vedtatt av kommunestyret i Gran 13.10.16 sak 114/16 INNHOLD INNLEDNING... 3 KVALITETSPLANEN: ET DOKUMENT FOR KOMMUNENS AMBISJONER OG MÅLSETTINGER FOR ELEVENES LÆRING

Detaljer

Møteinnkalling. Fagkomite 2: Oppvekst Kommunestyresalen, Rådhuset, Hokksund

Møteinnkalling. Fagkomite 2: Oppvekst Kommunestyresalen, Rådhuset, Hokksund ØVRE EIKER KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Dato: 30.01.2013 Tidspunkt: 10:15 Fagkomite 2: Oppvekst Kommunestyresalen, Rådhuset, Hokksund Program: 08:00 09:45 Fellesprogram i kommunestyresalen

Detaljer

Møte med Finanskomiteen i Oslo Rådhus 03.11.10

Møte med Finanskomiteen i Oslo Rådhus 03.11.10 Møte med Finanskomiteen i Oslo Rådhus 03.11.10 Y-nemdas ansvar og oppgaver etter Kunnskapsløftet. Tor Petlund, Egil Mongstad Oppgavene til yrkesopplæringsnemnda: Y-nemnda skal bidra til å sikre samarbeidet

Detaljer

Informasjon om videregående skoler og

Informasjon om videregående skoler og Skaper resultater gjennom samhandling VIDEREGÅENDE OPPLÆRING DITT VALG DINE MULIGHETER SKOLEÅRET 15/16 Informasjon om videregående skoler og utdanningsprogram i Buskerud fylkeskommune Forord Til deg som

Detaljer

Utviklingsplan for Ringsaker videregående skole. Skoleåret 2014/15

Utviklingsplan for Ringsaker videregående skole. Skoleåret 2014/15 Utviklingsplan for Ringsaker videregående skole. Skoleåret 2014/15 Innledning Opplæringspolitisk plattform for Hedmark 2009 2013 ble vedtatt av fylkestinget i desember 2008. Dette er et plandokument som

Detaljer

KS eierstrategi for barnehager og skoler

KS eierstrategi for barnehager og skoler KS eierstrategi for barnehager og skoler 2013-2016 Vedtatt i KS hovedstyre 12. april 2013 Utarbeidet av avdelingsdirektør Jan Sivert Jøsendal Del 1 Forord «Det er kun gjennom å være opptatt av at barn

Detaljer

Faglig råd for restaurant- og matfag

Faglig råd for restaurant- og matfag Oslo, 26.1.2009 Høringsuttalelse NOU 2008:18 fra har lest og drøftet utredningen med stor interesse. Vi vil berømme utvalget for en grundig gjennomgang av norsk fag- og yrkesopplæring og sekretariatet

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 DEL A: SKOLEEIERS STRATEGIPLAN INNLEDNING Bakgrunn Kommunestyret er Jfr. Opplæringsloven 13-10 den formelle skoleeieren og ansvarlig for at kravene i opplæringsloven

Detaljer

Jessheim og Skedsmo vgs 26. 2 2015. Fra kvalifiseringskurs til Vg3 i skole

Jessheim og Skedsmo vgs 26. 2 2015. Fra kvalifiseringskurs til Vg3 i skole Jessheim og Skedsmo vgs 26. 2 2015 Fra kvalifiseringskurs til Vg3 i skole Elever i videregående skole som ønsker læreplass og ikke har fått dette har rett til et Vg3 i skole som bygger på det Vg2 søkeren

Detaljer

Grunnkompetanse Fagsamling OFK

Grunnkompetanse Fagsamling OFK Grunnkompetanse Fagsamling OFK 13. November 2012 Rådgiver Helene Ruud Lunner Mulighetenes Oppland 1 Ole: Yrkesønske & skolevalg Ole går i 9. klasse. Han har faglige vansker & ADHD. Ole har vedtak om spesialundervisning

Detaljer

Oppgaven er å gi våre barn og unge god og relevant utdanning og sørge for at arbeids -og næringslivet får kompetent arbeidskraft.

Oppgaven er å gi våre barn og unge god og relevant utdanning og sørge for at arbeids -og næringslivet får kompetent arbeidskraft. Fylkesråd for utdanning Hild-Marit Olsen Innlegg KS Høstkonferanse 2015 Bodø, 14 oktober 2015 Samarbeid om utdanning Kjære samarbeidspartnere Takk for invitasjonen. Jeg er glad for å kunne være her og

Detaljer

Mål for samlingen. Felles fokus på. som utgangspunkt for videre lokalt arbeid. Synliggjøre helhet og sammenheng

Mål for samlingen. Felles fokus på. som utgangspunkt for videre lokalt arbeid. Synliggjøre helhet og sammenheng Felles fokus på Mål for samlingen lokalt arbeid med læreplaner læringsmiljø grunnleggende ferdigheter reviderte læreplaner m. veiledninger arbeid med vurdering og utvikling av kvalitet som utgangspunkt

Detaljer

John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune

John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune Kvalitetsområder Struktur: Persondata om den som er i opplæring Fagopplæringens oppbygging og organisering Læreplan Dimensjonering

Detaljer

Ny GIV og videre satsning på u-trinn og videregående opplæring

Ny GIV og videre satsning på u-trinn og videregående opplæring Ny GIV og videre satsning på u-trinn og videregående opplæring Ny GIV nasjonalt for u-trinnet stopper i 2013. Oppfølging for videregående opplæring fra høsten 2013 Kurs for nye 300 lærere i videregående

Detaljer

Saknr. 12/ Ark.nr. 033 Saksbehandler: Turid Borud. Handlingsplan for Yrkesopplæringsnemnda i Hedmark. Forslag til vedtak:

Saknr. 12/ Ark.nr. 033 Saksbehandler: Turid Borud. Handlingsplan for Yrkesopplæringsnemnda i Hedmark. Forslag til vedtak: Saknr. 12/175-14 Ark.nr. 033 Saksbehandler: Turid Borud Handlingsplan 2012-2015 for Yrkesopplæringsnemnda i Hedmark Forslag til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Den framlagte Handlingsplan

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Gunnar Tofsrud Arkiv: 212 Arkivsaksnr.: 16/914

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Gunnar Tofsrud Arkiv: 212 Arkivsaksnr.: 16/914 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Gunnar Tofsrud Arkiv: 212 Arkivsaksnr.: 16/914 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN 2015 Rådmannens forslag til vedtak: 1. Kommunestyret har drøftet tilstandsrapporten for 2015

Detaljer

Utfordringsbildet innenfor videregående opplæring

Utfordringsbildet innenfor videregående opplæring Utfordringsbildet innenfor videregående opplæring Partnerskapskonferansen 2011 Tønsberg 3. mars Per T. Eitrem rektor Færder videregående skole Innhold Visjon og mål Tilstand Samspill videregående skole/arbeids-

Detaljer

Vest-Agder fylkeskommune

Vest-Agder fylkeskommune Vest-Agder fylkeskommune Regionplan Agder 2020 Arly Hauge fylkesutdanningssjef folkestyre kompetanse - samarbeid Scenario 2020 I 2020 har det regionale kunnskapsløftet gitt betydelige resultater. Gjennom

Detaljer

Frafall i videregående skole

Frafall i videregående skole Frafall i videregående skole Dato: 26.august 2015 Vårres unga vårres framtid Knut Nikolaisen og Else Marie Ness, Utdanningsavdelingen Foto: Hans Erik Elmholdt 4 grunner til frafall Elever som har: Svakt

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Oslo VO Sinsen

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Oslo VO Sinsen Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2019 Oslo VO Sinsen Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Elevenes grunnleggende ferdigheter og dybdekompetanse i fag og evne til å

Detaljer

NOKORT Nettverket av Opplæringskontor- og ringer i Troms 9386 Senjahopen. Høringsuttalelse Kompetanse 2010!

NOKORT Nettverket av Opplæringskontor- og ringer i Troms 9386 Senjahopen. Høringsuttalelse Kompetanse 2010! NOKORT Nettverket av Opplæringskontor- og ringer i Troms 9386 Senjahopen Høringsuttalelse Kompetanse 2010! I fag og yrkesopplæringa Troms har man helt fra gjennomføring av Reform-94 erfaring for at bedriftenes

Detaljer

Notat. Innkalling til 2. tertialmøter utdanningssektoren. Utdanningsavdelingen

Notat. Innkalling til 2. tertialmøter utdanningssektoren. Utdanningsavdelingen Notat Vår dato 09.06.2015 Vår referanse 2015/759-22 Vår saksbehandler Reidun Dale Haugestad, 32 80 85 43 Hønefoss videregående skole Ringerike videregående skole Arbeidsinstituttet Buskerud Drammen videregående

Detaljer

Lokal forskrift fleksibilitet i fag- og timefordeling i videregående opplæring i Buskerud fylkeskommune

Lokal forskrift fleksibilitet i fag- og timefordeling i videregående opplæring i Buskerud fylkeskommune Lokal forskrift fleksibilitet i fag- og timefordeling i videregående opplæring i Buskerud fylkeskommune Yrkes- og studiekompetanse - salgsfaget, kontor- og administrasjonsfaget eller sikkerhetsfaget 4-årig

Detaljer

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring John Arve Eide, Akershus fylkeskommune

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring John Arve Eide, Akershus fylkeskommune Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring John Arve Eide, Akershus fylkeskommune Mål og strategi 10 % økt gjennomføring Skal vi lykkes, krever det endringer i det enkelte klasserom.

Detaljer

Karlsenutvalget - høringsuttatelse fra faglig råd for service og samferdsel

Karlsenutvalget - høringsuttatelse fra faglig råd for service og samferdsel Sekretær: Knut Maarud + 47 23 30 13 19 / 96 23 24 68 kma@utdanningsdirektoratet.no Møte 06.08 Referat oppdatert: 22.12.2008 Til Kunnskapsdepartementet Ref nr 2008/06239 Karlsenutvalget - høringsuttatelse

Detaljer

KVALITETSARBEID SKOLEBASERT KOMPETANSEUTVIKLING INGER LISE BRATTETEIG

KVALITETSARBEID SKOLEBASERT KOMPETANSEUTVIKLING INGER LISE BRATTETEIG KVALITETSARBEID SKOLEBASERT KOMPETANSEUTVIKLING INGER LISE BRATTETEIG INFORMASJON FRA HAUGESUND KOMMUNE 22.10.2018 2 DEKOM NORDR AU- representant fra kommunene- hovedtillitsvalgt Prosessmøte med kommunene

Detaljer

- Strategi for ungdomstrinnet

- Strategi for ungdomstrinnet - Strategi for ungdomstrinnet Aktuelle tiltak/milepæler i strategien NY GIV 6. skoleringsdag 26. november 2012 v/prosjektleder i GNIST Kirsti E. Grinaker tlf:61266233 GNIST ble etablert i 2009 som et partnerskap

Detaljer

Tiltaksplan Tett på realfag Nasjonal strategi for realfag i barnehagen og grunnopplæringen ( )

Tiltaksplan Tett på realfag Nasjonal strategi for realfag i barnehagen og grunnopplæringen ( ) Tiltaksplan 2018 Tett på realfag Nasjonal strategi for realfag i barnehagen og grunnopplæringen (2015-2019) Tett på realfag Nasjonal strategi for realfag i barnehagen og grunnopplæringen (2015-2019) Tett

Detaljer

«På rett vei» Anne Tingelstad Wøien, Senterpartiet Lillehammer 4.4.2013

«På rett vei» Anne Tingelstad Wøien, Senterpartiet Lillehammer 4.4.2013 «På rett vei» Anne Tingelstad Wøien, Senterpartiet Lillehammer 4.4.2013 Tre grunnprinsipp: En inkluderende opplæring i fellesskolen Grunnopplæring for framtidens samfunn Fleksibilitet og relevans i videregående

Detaljer

BEDRE LÆRING. Strategiplan 2014-2018

BEDRE LÆRING. Strategiplan 2014-2018 BEDRE LÆRING Strategiplan 2014-2018 INNHOLD 1. Forord 2. Skoleeierrollen 3. Skolen i samfunnet 4. Profesjonell skoleledelse 5. Profesjonell undervisning 6. Profesjonell fag- og yrkesopplæring 7. Videreføring

Detaljer

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013 Torgeir Nyen Bakgrunn Fagopplæring etter Reform 94 Læring på to arenaer knyttes sammen: skole og bedrift Kunnskapsløftet

Detaljer

Vurdering for læring i organisasjonen

Vurdering for læring i organisasjonen Vurdering for læring i organisasjonen Det er viktig at skoleeiere, skoleledere og lærebedrifter (ev opplæringskontor) reflekterer over hvordan de vil organisere kompetanseutvikling i vurdering. På denne

Detaljer

Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand

Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand Hele Norge hospiterer Videreføring av hospiteringsordninger 2013 2015 Erfaring fra hospitering på Kiwi v/

Detaljer

Strategisk plan 2015 18. I morgen begynner nå

Strategisk plan 2015 18. I morgen begynner nå Strategisk plan 2015 18 I morgen begynner nå Oslo kommune Utdanningsetaten Bogstad skole BOGSTAD SKOLE STRATEGISKE MÅL Strategisk plan 2015-18 er utviklet på grunnlag av resultater og undersøkelser i 2014

Detaljer

Lokal forskrift fleksibilitet i fag- og timefordeling i videregående opplæring i Buskerud fylkeskommune

Lokal forskrift fleksibilitet i fag- og timefordeling i videregående opplæring i Buskerud fylkeskommune Lokal forskrift fleksibilitet i fag- og timefordeling i videregående opplæring i Buskerud fylkeskommune Yrkes- og studiekompetanse - helsearbeiderfaget 4-årig løp til fagbrev og generell studiekompetanse

Detaljer

Strategisk plan Sektorplan for Kultur, utdanning og oppvekst (KUO-plan)

Strategisk plan Sektorplan for Kultur, utdanning og oppvekst (KUO-plan) Strategisk plan 2018-2025 Sektorplan for Kultur, utdanning og oppvekst (KUO-plan) 1 Forord 2 Innholdsfortegnelse Forord..2 1. Formål..4 2. Gyldighet.4 3. Mandat og prosess..4 4. Planstruktur..4 5. Hovedmål

Detaljer

Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen?

Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen? Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen? Forskning og annen kunnskap viser variasjoner mellom og innad i kommuner/ fylkeskommuner: Behov for tydeligere nasjonale myndigheter

Detaljer

SKOLEUTVIKLING GJENNOM ERASMUS+

SKOLEUTVIKLING GJENNOM ERASMUS+ SKOLEUTVIKLING GJENNOM ERASMUS+ ERFARINGSSEMINAR BERGEN Onsdag 13.09.2017 Skoleutvikling, overordna mål Gjøre yrkesfag attraktiv for ungdom http://emag.allegro.no/liervgs/2015/yrkesfag/#/12/ Jobber for

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Stasjonsfjellet skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Stasjonsfjellet skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Stasjonsfjellet skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter

Detaljer

Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter. Fylkesvise samlinger høsten 2013

Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter. Fylkesvise samlinger høsten 2013 Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter Fylkesvise samlinger høsten 2013 Felles fokus på Mål for samlingen lokalt arbeid med læreplaner læringsmiljø grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Videreføring av hospiteringsordninger Oslo juni 2013

Videreføring av hospiteringsordninger Oslo juni 2013 Videreføring av hospiteringsordninger 2013 2015 Oslo 10-11. juni 2013 Clarion Hotel Royal Christiania Avdeling for skoleutvikling Åge Risdal Større verdi: Gjennomgang av programmer og lærefag økt forskning

Detaljer

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring Johan Raaum rand Hotell Oslo 6. oktober 2014 Status Flere fylker har en jevn positiv utvikling, særlig i yrkesfagene Noen fylker har kanskje snudd en negativ trend? Mange elever som slutter har fullført

Detaljer

Ny GIV Buskerud. FYR-prosjektet

Ny GIV Buskerud. FYR-prosjektet Ny GIV Buskerud FYR-prosjektet Innholdsfortegnelse 1 Mål og delmål... 2 1.1 Hovedmål:... 2 1.2 Delmål... 2 2 Valgt organisasjonsmodell, inkl. roller og ansvar... 2 2.1 Lærere knutepunktskolen... 2 2.2

Detaljer

Vedlegg til strategi for Kunnskapsskolen i Buskerud. Plan for skoletilbudet 2014-2017

Vedlegg til strategi for Kunnskapsskolen i Buskerud. Plan for skoletilbudet 2014-2017 Vedlegg til strategi for Plan for skoletilbudet 2014-2017 Innhold 1. ELEVTALLSUTVIKLING... 4 2. SKOLENE OG REGIONENE... 6 3. STUDIEFORBEREDENDE UTDANNINGSPROGRAM... 7 4. YRKESFAGLIGE UTDANNINGSPROGRAM...

Detaljer

Fylkesråd for utdanning Hild-Marit Olsen Orientering Elev- og miljøtjenesten 04. mars 2017, Mosjøen

Fylkesråd for utdanning Hild-Marit Olsen Orientering Elev- og miljøtjenesten 04. mars 2017, Mosjøen Fylkesråd for utdanning Hild-Marit Olsen Orientering Elev- og miljøtjenesten 04. mars 2017, Mosjøen Fylkesordfører. Vi har over tid jobbet systematisk for å øke gjennomføringen og få ned frafallet. Et

Detaljer

SAMMEN SKAPER VI RINGERIKSSKOLEN. Utviklingsmål for grunnskolen i Ringerike

SAMMEN SKAPER VI RINGERIKSSKOLEN. Utviklingsmål for grunnskolen i Ringerike SAMMEN SKAPER VI RINGERIKSSKOLEN Utviklingsmål for grunnskolen i Ringerike 2017 2021 Utviklingsmål for grunnskolen i Ringerike 2017 2021 Norge står foran en nasjonal innholdsreform i skolen, der nye læreplaner

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Nordstrand skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Nordstrand skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Nordstrand skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig

Detaljer

Hva skjer i pilotprosjektet der Bardufoss Høgtun VGS får ansvaret for de som ikke får læreplass? Børre Krudtå rektor Bardufoss Høgtun vgs i Troms

Hva skjer i pilotprosjektet der Bardufoss Høgtun VGS får ansvaret for de som ikke får læreplass? Børre Krudtå rektor Bardufoss Høgtun vgs i Troms Hva skjer i pilotprosjektet der Bardufoss Høgtun VGS får ansvaret for de som ikke får læreplass? Børre Krudtå rektor Bardufoss Høgtun vgs i Troms Hva skjer i pilotprosjektet der Bardufoss Høgtun VGS får

Detaljer

Kunnskapsløftet. Muligheter og utfordringer for lærebedriftene. Skei, 22.mai 2007

Kunnskapsløftet. Muligheter og utfordringer for lærebedriftene. Skei, 22.mai 2007 Kunnskapsløftet Muligheter og utfordringer for lærebedriftene Skei, 22.mai 2007 1 Fra Stortingsmelding 30 2 Nasjonale føringer i kunnskapsløftet Demokrati og danning Mening Relevans Helhet og sammenheng

Detaljer

DEN GODE FINNMARKSSKOLEN

DEN GODE FINNMARKSSKOLEN PEDAGOGISK PLATTFORM DEN GODE FINNMARKSSKOLEN Alle skal ha et godt lærings- og arbeidsmiljø preget av respekt, tillit og fritt for mobbing og krenkelser. Eleven, lærlingen og lærekandidaten skal oppleve

Detaljer

Utdanningssektoren - Volla skole

Utdanningssektoren - Volla skole Utdanningssektoren - Volla skole Virksomhetsplan 2019 1 Forord... 3 Programområder... 4 Sektorovergripende mål 1... 5 Sektorovergripende mål 2... 5 Sektorovergripende mål 3... 6 Sektorovergripende mål

Detaljer

Lærernes Yrkesorganisasjon. Politikkdokument om skole

Lærernes Yrkesorganisasjon. Politikkdokument om skole Lærernes Yrkesorganisasjon Politikkdokument om skole Vedtatt av Lærernes Yrkesorganisasjons sentralstyre 16 juli 2016 Lærernes Yrkesorganisasjon `s politikkdokument om skole Lærernes Yrkesorganisasjon

Detaljer

Fylkestinget i Oppland Desember 2015

Fylkestinget i Oppland Desember 2015 Fylkestinget i Oppland Desember 2015 Tilstandsrapport for vidaregåande opplæring Tilstandsrapporten 2015 13-10 i Opplæringsloven "Som ein del av oppfølgingsansvaret skal det utarbeidast ein årleg rapport

Detaljer

Overordnet del og fagfornyelsen

Overordnet del og fagfornyelsen Overordnet del og fagfornyelsen Innlegg Trøndelagskonferansen 19. oktober Avd. dir Borghild Lindhjem-Godal Kunnskapsdepartementet Overordnet del verdier og prinsipper for grunnopplæringen er en del av

Detaljer

SYSTEM FOR KVALITETSUTVIKLING AV SKOLENE SIGDAL KOMMUNE

SYSTEM FOR KVALITETSUTVIKLING AV SKOLENE SIGDAL KOMMUNE SYSTEM FOR KVALITETSUTVIKLING AV SKOLENE I SIGDAL KOMMUNE Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal sak 08/45 20.6 2008 Revidert av Kommunestyret i Sigdal i sak 11/76 2011 Innledning Arbeidet med kvalitetsutvikling

Detaljer

Skoleeierrollen. Lovverk, forventninger og systemer. Tana 10.1115 Lovisa Midtbø/Turid S. Mykkeltvedt

Skoleeierrollen. Lovverk, forventninger og systemer. Tana 10.1115 Lovisa Midtbø/Turid S. Mykkeltvedt Skoleeierrollen Lovverk, forventninger og systemer Tana 10.1115 Lovisa Midtbø/Turid S. Mykkeltvedt Mål for dagen Gi god innsikt i forventningene til skoleeierrollen i dag. Sette fokus på hvordan kommunene

Detaljer

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat Frode Restad 31.10.2013 FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle

Detaljer

Et helhetlig kvalitetsvurderingssystem i fag- og yrkesopplæringen

Et helhetlig kvalitetsvurderingssystem i fag- og yrkesopplæringen Utarbeidet av: Eli-Karin Flagtvedt Direkte tlf: 1328 ekf@udir.no 10.06.2010 Deres dato: Deres referanse: Et helhetlig kvalitetsvurderingssystem i fag- og yrkesopplæringen Bakgrunn Bakgrunnen for arbeidet

Detaljer

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Håkon Kavli, GNIST-sekretariatet 02.05.2012 1 Innføring av valgfag Økt fleksibilitet Varierte arbeidsmåter Et mer praktisk og relevant

Detaljer

IKO-modellen. Vegard Iversen Fylkesopplæringssjef i Nord-Trøndelag fylkeskommune

IKO-modellen. Vegard Iversen Fylkesopplæringssjef i Nord-Trøndelag fylkeskommune IKO-modellen Vegard Iversen Fylkesopplæringssjef i Nord-Trøndelag fylkeskommune Tidslinje 2003-2006 2006-2010 2011-2013 2013-2019 Vurdering for læring 2011- Satsing mot frafall Nasjonal satsing Mål: forhindre

Detaljer

SKOLENS DAG I BYSTYRET. Torsdag

SKOLENS DAG I BYSTYRET. Torsdag SKOLENS DAG I BYSTYRET Torsdag 13.03.14 Skolens dag Kl. 16.00 - (maks)17.15 Innledning. Skolepolitiske målsettinger. Presentasjon av tilstandsrapport for grunnskolen. v/ Inger Bømark Lunde. Presentasjon

Detaljer

Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen?

Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen? Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen? Forskning og annen kunnskap viser variasjoner mellom og innad i kommuner/ fylkeskommuner: Behov for tydeligere nasjonale myndigheter

Detaljer

2 Virkeområde Forskriften gjelder for inntak til all offentlig videregående opplæring og for midling av søkere til læreplass i Buskerud.

2 Virkeområde Forskriften gjelder for inntak til all offentlig videregående opplæring og for midling av søkere til læreplass i Buskerud. Forskrift om inntak til videregående opplæring i Buskerud fylkeskommune Hjemmel: Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. september 2013 med hjemmel i lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den videregående

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Ellingsrud skole (U22)

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Ellingsrud skole (U22) Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2019 Ellingsrud skole (U22) Innhold Skolens profil... 3 Elevenes grunnleggende ferdigheter og dybdekompetanse i fag og evne til å skape, tenke kritisk, forstå,

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Fylkesdirektøren rapporterer til fylkesrådet for bruken av udisponerte midler i forkant av disponeringen.

Fylkesdirektøren rapporterer til fylkesrådet for bruken av udisponerte midler i forkant av disponeringen. Saknr. 12/60-96 Saksbehandler: Svein Risbakken Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Innenfor den nasjonale satsningen Ny GIV er det utarbeidet egne målsettinger

Detaljer

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Sist oppdatert: juni 2013 Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer

Detaljer

15. april Skoleutvikling i praksis

15. april Skoleutvikling i praksis 15. april 2013 Skoleutvikling i praksis Utgangspunkt Mye er bra i norsk skole men det er også mye som må bli bedre! Kunnskapsgrunnlaget har fremdeles huller men vi vet mer enn noen sinne, og vi vet mye

Detaljer

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy Kvalitetsmelding 2014 - kortversjon Innledning Du holder nå i handa kortversjonen av en rapport som opplæringsloven pålegger skoleeiere

Detaljer

31.10.2012 Inger Lise Blyverket Rett kompetanse Hordaland

31.10.2012 Inger Lise Blyverket Rett kompetanse Hordaland REKRUTTERING FRAMOVER ARBEIDSLIVETS ROLLE OG MULIGHETER Inger Lise Blyverket leder Arbeidslivspolitikk Rett kompetanse Hordaland fylkeskommune 31.10.2012 SKOLE OG ARBEIDSLIV SOM LIKEVERDIGE ARENAER FOR

Detaljer

Utdanningsavdelingen Buskerud fylkeskommune. Til regionrådet i Midt-Buskerud

Utdanningsavdelingen Buskerud fylkeskommune. Til regionrådet i Midt-Buskerud Utdanningsavdelingen Buskerud fylkeskommune Til regionrådet i Midt-Buskerud INVITASJON TIL INNSPILL TIL REVIDERING AV LANGSIKTIG VIDEREGÅENDE SKOLETILBUD I BUSKERUD Bakgrunn Fylkestinget vedtok i desember

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Gunnar Tofsrud Arkiv: 212 Arkivsaksnr.: 17/2204

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Gunnar Tofsrud Arkiv: 212 Arkivsaksnr.: 17/2204 Vestre Toten kommune SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Gunnar Tofsrud Arkiv: 212 Arkivsaksnr.: TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN 2016 Rådmannens forslag til vedtak: 1. Kommunestyret har drøftet tilstandsrapporten

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 6 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/513 Tilstandsrapporten for grunnskolen i Marker kommune. Saksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 20/14 Oppvekst og omsorgsutvalget

Detaljer

Søknad til Skoleeierprisen for 2016

Søknad til Skoleeierprisen for 2016 Søknad til Skoleeierprisen for 2016 Haugesund kommune søker herved på Skoleeierprisen 2016. Haugesund kommune har de senere år gjennom flere ulike prosesser skapt et aktivt skoleeierskap som synliggjør

Detaljer

Til lærerne VELKOMMEN. Til AKERSHUSSKOLEN

Til lærerne VELKOMMEN. Til AKERSHUSSKOLEN Til lærerne VELKOMMEN Til AKERSHUSSKOLEN SKOLEÅRET 2014-2015 VELKOMMEN Til NYTT SKOLEÅR Kjære lærer I år starter over 7 000 nye elever i videregående skoler i Akershus. Å gi ungdom en kompetanse som gjør

Detaljer

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram.

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram. Side 1 av 7 VÅR SAKSBEHANDLER FRIST FOR UTTALELSE PUBLISERT DATO VÅR REFERANSE Avdeling for læreplanutvikling 19.12.201 12.09.201 2013/612 Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående

Detaljer

Hospitering i fagopplæringen Gardermoen, 29. januar 2013 Sesjon 1. Anna Hagen Tønder Torgeir Nyen

Hospitering i fagopplæringen Gardermoen, 29. januar 2013 Sesjon 1. Anna Hagen Tønder Torgeir Nyen Hospitering i fagopplæringen Gardermoen, 29. januar 2013 Sesjon 1 Anna Hagen Tønder Torgeir Nyen Evalueringen av Kunnskapsløftet fag- og yrkesopplæringen SINTEF NIFU Fafo: Organisering, aktørenes roller

Detaljer

Utviklingsplan for Storsteigen videregående skole. Skoleåret

Utviklingsplan for Storsteigen videregående skole. Skoleåret Utviklingsplan for Storsteigen videregående skole Skoleåret 2017-2018 Innledning Opplæringspolitisk plattform (OPP) for Hedmark ble vedtatt av fylkestinget i desember 2008. Dette er et plandokument som

Detaljer

SWOT for skoleeier. En modell for å analysere skoleeiers situasjon og behov

SWOT for skoleeier. En modell for å analysere skoleeiers situasjon og behov 1 SWOT for skoleeier En modell for å analysere skoleeiers situasjon og behov 2 1 Aktivt skoleeierskap og kvalitetsvurdering Nasjonal, kommunal og skolebasert vurdering gir skole- og kommunenivået forholdsvis

Detaljer