Kvalitetsutviklingsplan Hovin skole og barnehage. Kvalitetsutviklingsplan for Hovin skole og barnehage

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kvalitetsutviklingsplan Hovin skole og barnehage. Kvalitetsutviklingsplan for Hovin skole og barnehage 2010-2014"

Transkript

1 Kvalitetsutviklingsplan Hovin skole og barnehage Kvalitetsutviklingsplan for Hovin skole og barnehage Hovin skole og barnehage skal drives etter lov om opplæring og tilhørende forskrifter, som for eksempel rammeplanen for barnehager og kunnskapsløftet 06. Denne planen for kvalitetsarbeidet i skolen og barnehagen vil være et grunnlag for dialog om utvikling av skolene og barnehagene i Tinn. Planen skal være grunnlag for vurdering og tilstandsrapportering i Den årlige tilstandsrapporten til kommunestyret skal knyttes til læringsresultat, frafall og læringsmiljø ( opl). Kunnskapsløftet kom i 2004 på bakgrunn av det behovet samfunnet vårt faktisk hadde for økt fokus på kunnskapstillæring. Den krever at betingelsene for å få fullført kunnskapsløftet er tilstede skal denne reformen som jeg tenker er veldig ambisiøs lykkes i enheten vår. Rammeplanen for barnehagen fremhever blant annet språklig kompetanse og grunnleggende matematikk (antall, rom og form) som to av syv fagområder. Utvikling står sentralt i barnehagens mandat, mens opplæringsloven fremhever læringsarbeidet. Jeg har her prøvd å få til en helhetlig og ikke minst kvalitetssikret handlingsplan for Hovin skole og barnehage. Nasjonale prøver, elevundersøkelser og eksamensresultater vil være grunnlag for vurdering av elevenes læring og læringsmiljøet. Analyser og vurdering av resultater vil gi retning for forbedringsarbeid i skolen. Resultatene kan også ses i lys av ytre rammer som skoleanlegg, læremidler og lærenes kompetanse. De er derfor tatt med i planen. Selv om det er lagt vekt på resultater målt i basisferdigheter i lesing, regning og engelsk, vil målene i den generelle delen av læreplanen ligge fast. Det vil også ligge en forutsetning at alle elever har rett på tilpasset opplæring. Det er derfor ikke tatt med et eget kapittel om spesialundervisning. Det handler om bevisstgjøring av hva læringsprosessen innebærer fra input av informasjon elevene får til outputen og hva som faktisk er innlært. Det handler om gode utarbeidete lokale læreplaner, og ikke minst om vurdering av læring samt vurdering for læring, eller summativ og formativ vurdering som man også kaller det. Elevmedvirkning, underveisvurdering og sluttvurdering er også en del begreper som er på vei inn i den norske skolen, dette som et ledd i det å motivere elevene til økt innsats i skolen, det er derimot ikke alle rektorer som har innført dette ennå. Dette håper jeg vi vil få på plass i denne perioden ved Hovin skole og barnehage avd.skole.

2 1 1 Felles pedagogisk plattform for alle skolene i Tinn : Skolene i Tinn kjennetegnes ved en tydelig og felles profil. Skoler arbeider mot felles mål og holder høy kvalitativ standard. Opplæringen skal utvikle elevenes totale læringsutbytte slik at De føler mestring i hverdagen og kan strekke seg mot nye mål. Barnehagene i Tinn kjennetegnes ved en tydelig og felles profil når det gjelder kvalitet. Kvalitet kan defineres som Kvalitet er en kontinuering forbedring av alle prosesser i organisasjonen for å tilfredsstille barn og foreldre og for å opprettholde eller forbedre det totale livsmiljø fra Flaks eller uflaks av Fløgstad/Helle. Hovin skole og barnehage har laget sin egen lokale visjon den er laget på bakgrunn av tett samarbeid med ansatte i enheten og med foresatte til barn i Hovin skole og barnehage. Det har også vært en egen felles studietur for de ansatte i 2010 for å implementere vår felles visjonssatsning. Dette vil følges opp med nytt seminar i løpet av Dette vil være med på å utforme de mål og fokusområder enheten vil jobbe mot de neste 4 år. Ved alle grunnskoler og barnehager i Tinn jobbes det aktivt mot følgende : - tilstrekkelig personale med relevant kompetanse (følges opp med egen bemanningsplan) - at de ansatte har hovedfokus på barnas opplevelse og medvirkning - kontinuerlig evaluering og refleksjon over egen praksis - et godt og tillitsfullt samarbeid mellom barnehage og hjem - fokus på tidlig innsats - sammenheng mellom barnehage og skole

3 Visjonsarbeide for Hovin skole og barnehage Situasjonsanalyse fra seminaret til Hovin skole og barnehage den 03 og 04 desember Bruksområde: Visjonsarbeid -målutvikling; Få oversikt over Hovin skole og barnehages styrker, svakheter, muligheter og farer, og iverksette tiltak. Omfang: Ca 2 timer SWOT er en engelsk forkortelse for styrker og svakheter nå, og muligheter og farer i fremtiden. Metoden er nyttig for å få en felles forståelse av hvor en er og hvor en vil. Dette ser vi er meget viktig for Hovin skole og barnehage. Fase 1 Ta utgangpunkt i den virkeligheten dere nå befinner dere i, i de krav og forventninger som er gitt dere, og i det fremtidsbildet som sees realistisk. Målet med SWOT - analysen er å gjøre en vurdering av enhetens egne styrker, svakheter, muligheter og farer som vi har å spille på i møtet med de utfordringer enheten vår vil møte fremover. Analysen kan også være en god måte å få oversikt over konsekvenser og tiltak ved endringer/omstillinger. Bruk brainstormingsteknikk innledningsvis. 1. List opp enhetens egne styrker som vil hjelpe oss til å møte de utfordringene vi står overfor. 2. List opp svakhetene til enheten som vil være til hinder i å møte de utfordringene vi står overfor. 3. List opp de mulighetene som fremtiden vil gi Hovin skole og barnehage (evt. Som vi allerede har). 4. List opp de farene Hovin skole og barnehage må være mer på vakt mot i fremtiden.

4 Nåsituasjonen Fremtiden (på 2-4 års sikt) Styrker Stor kapasitet,lite og oversiktlig Stabilt personale Trygt og godt samhold ved enheten God økonomi Godt psykososialt miljø for barna Alle blir sett Omsorg/evne til empati er høy Engasjerte/nysgjerrige barn Inkluderende Godt læringsmiljø Lite sykemeldinger Full barnehagedekning Gode muligheter til videre utdannelse for de ansatte Serviceinnstilte/ holder taushetsplikten Muligheter Bedre på kommunikasjonsstrategier Hospitering hos hverandre Speiling av hverandre 360 grader Kursing Videreutdanning Ballbinge Ta inn studenter Oppnå fine ute områder Nå målene vi setter Svakheter Vi er litt satt Bli mer nytenkende Vanskelig å være objektiv, man blir lett subjektive i et lite samfunn Lite tid til faglig utvikling For få å sammenligne seg med Sårbart Ute området er for dårlig Få elever Vanskelig å få tak i vikarer Ved utfordringer, vanskelig med foreldrekontakten Trusler Få barn liten vekst Økonomi Sykdom hos ansatte Nedlegging Konflikter Vanskelig å få kvalifisert personale

5 Fase 2 i situasjonsanalysen : Deretter skulle vi diskutere hvordan vi kan utnytte styrkene våre i møtet med disse utfordringene; Hvordan vi kan håndtere eller kompensere for svakhetene våre; Hvordan vi vil utnytte mulighetene vi får; Og hvordan vi kan forebygge eller håndtere farene vi ser. Det skal settes konkrete mål, og tydeliggjøre ansvar og frist for de tiltak vi iverksetter i arbeidet mot den felles visjonsarbeidet vi nå er inne i for Hovin skole og barnehage. Dette fikk vi ikke tid til. Men vi kom i gang med visjonsarbeidet ganske produktivt og raskt, og endte til slutt opp med en endelig visjon for enheten fra Nyttige spørsmål vi kan stille rundt situasjonsanalysen i fremtiden kan være følgende: Hvilke muligheter ligger i vår svakheter? Hvilke farer ligger i våre styrker? Hvilke muligheter ligger i de truslene vi står overfor? En slik situasjonsanalyse vil enheten ta hvert år, dette som et ledd i enhetens fremtidige utviklingsarbeide.

6 Fremtidlig visjon for Hovin skole og barnehage Hovin skole og barnehage - vi klatrer sammen i ei levedyktig bygd! Bakgrunn for visjonen: Hovin skole og barnehage har i siste halvår av 2010 hatt fokus på fremtidig visjonsarbeid, det har vært to foreldremøter høsten 2010, et ved hver avdeling hvor foreldregruppene kunne være med å påvirke valget av visjon. Det kom inn mange gode forslag. Disse ble evaluert og tatt opp til diskusjon ved enhetens fagseminar ved Tanumstrand desember Her jobbet enheten med å arbeide frem en visjon, samt at man så på hvilke pedagogiske virkemidler vi skulle ha inn i definisjonen. Dette var viktig ikke minst for å kvalitetssikre den visjonen vi arbeidet frem, og plassere den inn i en pedagogisk institusjon.

7 Det grunnleggende hos alle individer: Maslows behovshierarki, dette ligger til grunn for vår felles tankegang ved enheten Hovin skole og barnehage. Denne er delt inn i fire faser hvor hver fase er av betydning for individet. Maslow mente at mennesket er et søkende vesen, og motivasjons prosesser var en viktig del av teorien hans. I det ene øyeblikket streber man etter en ting, i det neste øyeblikket noe annet. Men tilstanden av fullstendig tilfredsstillelse er bare kortvarige tilstander. Det er etter hvert når man oppnår det man vil, at man plutselig har noe nytt i siktet. Det er en indre motivasjon som driver dette. De mest sentrale begrepene i Maslows teori er kreativitet og selvrealisering. Det som er enestående med mennesket er at hver og en av oss kan skape noe. Han mente at evnen til kreativitet var et av menneskets adelsmerker. Menneskets mål for å realisere seg selv var å følge sine dømmer og bruke sine evner, og være trygg på seg selv, finne seg selv. Ikke lenger gå og lure på hvem er jeg egentlig? Hva er mine evner god for? Et selvrealisert menneske lar seg ikke knekke av livets problemer, men overvinner de og modnes og utvikler seg av det. Det er dette som vi tar inn i enheten vår, barnet/elevens muligheter til å utvikle seg både faglig, og ikke minst sosialt som en del av en gruppe. Vi anser trygghet, og en sikker hverdag for brukerne våre som en suksessfaktor for enheten vår. Alle barn har behov for å høre til en gruppe, det å bli satt pris på og avholdt av andre mennesker. Det å kunne yte noe følelsesmessig sammen andre mennesker anser vi også som en sterk side for enheten vår, et sted der alle barn

8 finner sin naturlige plass. Det er også i menneskers natur at man vil være sosialt akseptert og ha andres anerkjennelse. Dette finner vi på trinn 4 i behovshierarkiet til Maslow. Dette skal det også være rom for her ved enheten Hovin skole og barnehage. Det er viktig at barna våre får anerkjennelse og blir trygg på seg selv og sin rolle, de skal videre ut i andre utdanningsinstitusjoner, det er vår oppgave å gi de den ballasten de trenger for å klare seg videre. Det at barna hos oss føler seg sett og verdsatt for den de er, er meget viktig for deres fremtidige selvbilde. Det er også viktig med tidlig innsats fra tidlig alder, der barnet trenger påfyll for å dekke hull i sin kunnskapsbase. Til slutt i behovshierarkiet finner man det øverste behovet: selvrelasjon. Her ligger tanken om at menneske alltid vil strebe etter ytterligere vekst og utvikling. I dette ligger en grunnleggende tanke om at mennesket alltid er i bevegelse mot mer kunnskap, dette er også en viktig del av enhetens fremtidige visjonstankegang. Der den voksen er den som løfter barnet frem mot den nye kunnskapen, symbolet til enhetens nye visjon blir fjellet ( jamfør Blefjell), hvor den voksne står under og støtter, og er på toppen av fjellet, den voksne veileder barnet underveis veien å gå frem mot de læringsmålene vi har satt på enheten og den voksne bruket de vurderingskriterier som er satt som standarder her ved enheten. Flytsonen : Under bearbeidelsen av visjonen ble det klart at alle ved enheten mente det var sentralt at vi fant ut hvor hvert enkelt barn er, og bringer det videre frem i flytsonen. Mihaly Csikszentmihalyi som er en ungarsk psykolog er mest kjent for begrepet sitt flow eller på norsk flyt, han sa selv dette om begrepet flow 1 : Being completely involved in an activity for its own sake. The ego falls away. Time flies. Every action, movement, and thought follows inevitably from the previous one, like playing jazz. Your whole being is involved, and you're using your skills to the utmost.".hans tanker rundt flytsonen er blitt brukt av de fleste som jobber innen pedagogisk grunnutdannelse de siste 20 år. Den er fremdeles meget aktuell, da det er viktig for oss ved enheten å treffe barnet der det er før ny kunnskap kan implementeres. Det er altså i flytsonen barnet mestrer mest og kan nå sitt fulle potensial. Her er den indre motivasjonen på topp. Det handler om å treffe barnet der det er, samt å legge lista der barnet er her og nå. 1 Geirland, John (1996). "Go With The Flow". Wired magazine, September, Issue 4.09.

9 Skjematisk fremstilling av flytsonen : Flytsonen (Csikszentmihalyi, 1990) Vanskelighetsgrad på utfordring Engstelse Flytsone Kjedsomhet Barnets kunnskap

10 Et helhetlig bilde på barnet fra 1-13 år - læringsmål Alle barn ved enheten skal ha egne læringsmål og vurderingskriterier tilpasset målene man setter seg her ved Hovin skole og barnehage. Enheten skal definere de krav og hva vi forventer på hvert trinn i barnets utvikling. Barnehagen skal utarbeide egne mål og vurderingskriterier fra 0-3 år og 3-6 år, også med egne delmål inn under her. Det vil være barnehagens årsplan og primstav som legger grunnlaget for dette arbeidet. Samt MINDA. Skolen skal utarbeide egne mål og vurderingssystemer for 1-7 trinn. Her er kunnskapsløftet og de ulike årsplanene i fagene styrende for dette arbeidet. Hvert trinn skal ha egne kriterier for hva som skal være innlært, dette må dertil følges opp med fokus på de områder der måloppnåelsen er lav. Skolen setter selv standarden for hva lav versus høy måloppnåelse betyr for hvert enkelt elev. Her er den individuelle tilpasset opplæring hver enkelt lærers ansvar å utøve i sin jobb. Fokusområder i barnehagen : Se hvert barn Lek i samspill med læring, den voksne inn i leken Bevissthet rundt voksenrollen i barnehagen Barns medvirkning under lek og læring Fokusområder i skolen: Klasseledelse - klar og tydelig Tydelige krav til elev og lærer Nærhet til eleven tilgjengelighet og forutsigbarhet Heve det faglige nivået jamfør nasjonale prøver Fokus emner i skolen: Dette er fagområder det skal utarbeides egne målark og stegark til. Dette for å kvalitetssikre den undervisningen som er på enheten. Det trengs å heve nivået i basisfagene, dette er også spesielt med tanke på nasjonale prøver, da dette er et fokusområde for Tinn kommune. Det er først og fremst matte, engelsk sosialkompetanse og IKT som er prioriterte fagområder for skoleåret 2011/2012, norsk faget vil få en felles leseplan med Tinn kommune. Matte Norsk Engelsk IKT Sosialkompetanse

11 Den gode læringsarena i skolen og barnehagen: Bevissthet rundt egen profesjon alltid gå mot ny kunnskap, ny innlæring Skolevandring/ barnehagevandring, hospitering hos hverandre, 360 graders vurdering. Speiling av hverandre. Coaching ekstern /intern barn og voksen Bevissthet rundt læringsprosessen når lærer man best?

12 Ved Hovin skole og barnehage er følgende definert: Tydelig klasseledelse Hver enkelt pedagog ved enheten skole skal bestrebe seg til å være trygg i rollen som klasseleder. Pedagogene innehar klare regler for hva som tolereres vs. konsekvens ved uønsket atferd. Det er derfor viktig å ha en felles forståelse med de ansatte i skolen om hvilke kriterier man legger i den gode versus den dårlige undervisning. Det er viktig å se på det moralske ansvaret man har for elevene sine. Det må sees på felles kriterier og maler for hva god undervisning er og måling av elevenes læringsutbytte av det som faktisk skjer i klasserommet. Ikke minst er det viktig å se på selve læringsprosessen til elevene, hva er det egentlig som skjer når et barn lærer? Hvilke prosesser er i gang, hvordan vekkes den indre motivasjonen til elevene, alle barn lærer ikke på samme måten. Her har det vært mye fokus de siste årene på de mange intelligenser, et barn har tusen språk snakkes det også om i Reggio Emilia pedagogikken. Det må ned på individnivå skal man klare å se hvert enkelt barn på en kvalitetssikker måte. Det er snakk om at den tilpassede undervisningen er alles ansvar å legge til rette for eleven i skolen og ikke minst inkluderingen av alle barn, uansett evner eller diagnoser. Dette skal vi ved Hovin skole og barnehage går fra gode til å bli fremragende på. Gode fagmiljø ved skolene Skolevandring er nå innført fra skoleåret 2010/2011. Det er absolutt nødvendig at rektor er å tilstede i klasserommet for å kunne utøve pedagogisk ledelse. Dersom rektor ikke er tilstede i klasserommet har man i beste fall en sterkt begrenset oppfatning av lærernes / de ansattes pedagogiske praksis slik jeg ser det på forutnevnte faktorer. Skolevandring bør i praksis foretas hvert halvår, med oppfølgning på medarbeidersamtalen i etterkant. De ansatte ved enheten legger vekt på å holde seg oppdatert på fagene de underviser i og innehar den kompetanse som trengs for å undervise i de fag de er satt til å undervise i. Det er et tett og godt samarbeid pedagogene imellom, og de veileder hverandre der det er behov. Det er satt av ressurser til eksterne kurs/ seminarer Fokusområder : Bevissthet rundt egen profesjon alltid gå mot ny kunnskap, ny innlæring Skolevandring/ barnehagevandring, hospitering hos hverandre, 360 graders vurdering. Speiling av hverandre. Coaching ekstern /intern barn og voksen Bevissthet hos hver enkelt rundt læringsprosessen når lærer man best?

13 Fokus på tidlig innsats Vi har satt ulike tester i system, det er for å fange opp eventuelle avvik innen basisfagene norsk og matte. For eksempel M tester og nasjonale tester i 2 og 4 klasse, i norsk har vi Carlsten lesetester på hvert klassetrinn to ganger i året er minimum, ordkjede tester, nasjonale prøver i norsk 5 klasse. I barnehagen har vi to kartlegningsverktøy som skal brukes regelmessig. Det er i første omgang Alle med, som er sosialt kartleggingsverktøy som skal ligge til grunn, vi skal bruke Tras ved kartlegging av barns språkutvikling. Det er meget viktig for barnets utvikling at avvik fra den normale utviklingen blir fanget opp på et så tidlig tidspunkt som mulig. Det koster det norske samfunnet utallige ressurser på å mislykkes med utdannelsen til elevene. Vi har i dag et stort frafall i den videregående skolen, det er bare 70 % som gjennomfører videregående skole inne fem år, det er et frafall på nesten 30 %. Jeg vil her nevne betydningen av bevissthet på tidlig innsats i barns skolegang for å få flere til å fullføre sin grunnutdannelse, det 13 årige løp. Vi lever i dag i et mer kunnskapsbasert samfunn enn noen gang tidligere, det er mer fokus på kunnskap og det er en av samfunnets viktigste ressurs Godt læringsmiljø De ansatte skal trives ved Hovin skole og barnehage, vi skal være fleksible og holde høy standard på det produktet vi leverer ut til brukerne våre. Vi skal være tydelige pedagoger som driver variert og kvalitetssikker undervisning for elevene våre. Det skal i barnehagen være høyt fokus på pedagogisk utviklingsarbeid, med vekt på barns medvirkning. De ansatte ved enheten skal føle at de får videreutviklet seg ut fra sin egen flytsone. Det skal fra skoleåret 2011/2012 innføres LP-modellen i alle grunnskoler i Tinn kommune, dette inkluderer også Hovin skole og barnehage. Lett tilgjengelige læringsressurser som bibliotek, IKT, uteområder etc Hovin skole og barnehage har meget gode ressurser, det være seg bibliotek i samme bygning som skolen er i, dette er også et folkebibliotek derfor er det alltid et godt utvalg av litteratur her. Ved Hovin skole og barnehage har vi en egen lærer som har det daglige ansvaret for driften av skolebiblioteket. Ved enheten er det god tilgang til elev PC-er, vi har også en lærer pc til hver pedagog. Skolen har investert i to Smartboarder, et til hvert klasserom, dette blir brukt aktivt i alle fagene det undervises i på Hovin skole og barnehage avd. skole. Vi har i skoleåret 2010/2011 nå to Smartboarder til bruk i all undervisning på skolen. Barnehagen har nå fått oppdatert internett, med installert tråløst system, det er også nå på plass egen pc til barna i barnehagen. Enheten har eget ute område som har blir brukt hver uke i ute skolen, dette er et felles ute område for hele enheten klatrejungelen. Her leie/låner området av en privat grunneier. Noe enheten er meget fornøyd med. Det skal komme en ballbinge til Hovin skole og barnehage, dette arbeidet vil man starte opp med i løpet av 2011/2012. Ute området skal utbedres med nye lekeapparater i løpet av 2011.

14 Hovin skole og barnehage har oppdaterte lærebøker, og har nylig fornyet lærebøkene da skolen gikk over fra nynorsk til bokmål i Sterkt læringstrykk Fokus på læring, alt man driver med i undervisning er satt i system med fokus på læreplaner lokalt og sentralt. Det er årsplaner i alle fag. Barns medvirkning er satt i fokus, både i skolen og i barnehagen. Sammenheng mellom barnehage og skole og mellom barnetrinn og ungdomstrinn Enheten jobber tett for å skape følelse av et oppvekstsenter, enheten er fysisk delt i to bygninger, det fører til noen utfordringer for ansatte ved enheten. Det oppfordres å skape felles møtepunkter i løpet av arbeidsdagene. Barna ved enheten har faste oppsatte turer de er sammen om, for eksempel felles tyttebær tur hver høst, felles nissemarsj hver desember, felles påskelunsj og felles solfest i februar. Barna i barnehagen har i tillegg mulighet til å delta på ute skolen sammen med småtrinnet hver uke. Overgang barnehage- skole, vi har fast oppsett på hvordan overgangen skal være. Vi har egen pedagog som avsatt tid til dette hver uke. Overgang barnehage skole Dette er en felles satsing i kommunen i år for barnehagene. Dette er noe barnehagene og skolene skal utarbeide sammen gjennom felles planleggingsdager. Utdrag fra opplegget til den felles satsingen i Tinn kommune: Det barn lærer i barnehagen danner utgangspunkt for videre læringsforløpet i skolen. For at barnet skal oppleve sammenheng og progresjon, må barnehagen og skolen kunne samarbeide. Det forsetter videre med blant annet følgende : Tema som tas opp vil være: - barn og barndom - likheter og ulikheter i barnehagens og skolens oppdrag og egenart - myter om hverandres profesjoner og praksis - ansvar på ulike nivå for å sikre samarbeid - forebygging av vansker og tidlig oppdaging og innsats - hva det kan og bør samarbeides om og hvordan - faktorer barn må mestre for å få en god skolestart - foreldrenes rolle i overgangs- og skolestartfasen - problemstillinger rundt kartlegging av barn - overlevering av informasjon fra barnehage til skole - skolefritidsordningen som en del av skolestarten I forbindelse med visjonsarbeidet her ved enheten, kom vi frem til at vi ønsker å se på et helhetlig opplæringsløp fra 0-13 år. Dette er også på bakgrunnen av den felles satsingen til Tinn kommune på dette feltet. Det vil bli utarbeidet egne mål og vurderingskriterier i forhold til det helhetlige opplæringsløpet her ved Hovin skole og barnehage. Det skal være en målsetting ved enheten at barnet ved 13 års alder skal ha opparbeidet seg høy måloppnåelse i forhold til evnenivået eleven skal være på barnet skal nå være klar for ungdomskolen. Vi har samtaler rundt forventninger til hverandre i forhold til overganger i barnas liv. Enheten gir hverandre også gjensidig informasjon om sine respektive virksomheter. Det viktigste for Hovin skole og barnehage er å skape gode overganger for barnet her ved enheten, både fra barnehagen til barneskolen, men ikke minst også for overgangen til Atrå ungdomsskole. Ved overgangen til ungdomsskolen er det her felles turer opp til ungdomskolen hvor elever i 7 klasse ved enheten får hilse på ansatte ved ungdomskolen, samt at representanter fra ungdomskolen

15 kommer ut til enheten. Representanten fra ungdomsskolen i Atrå møter kontaktlærer for 7 trinn, og elever i 7 trinn. Det utarbeides planer dersom det er spesielle hensyn man må ta i forkant av start ved ungdomskolen foreksempel ved enkeltvedtak etc. det bør sees på flere felles møtearenaer for barna allerede fra 4 trinn, i det å skape gode relasjoner til ungdomsskolen de skal over til. Samarbeid/ kommunikasjon med foresatte Hovin skole og barnehage er en liten enhet, det er derfor viktig med god kommunikasjon og et godt samarbeid mellom barna og deres foresatte. Det legges opp til to felles møter hvert år, et på høsten og et på våren. Det sendes også ut informasjonsskriv til foresatte ved Hovin skole og barnehage avd. skole ved jevne mellomrom minimum 4 pr skoleår. Et ved oppstarten, et på høsten, et i desember, samt et på vårparten. Slik blir informasjonsflyten ut til hjemmene satt i et system, og kvalitetssikret. Det blir også sendt ut referater fra de to foreldremøtene som er hvert år til alle hjemmene. Elevene er aktive med i elevrådsarbeidet ved skolen, de oppfordres til å komme med ideer som gjør skolehverdagen deres ennå bedre. Det er også møter i samarbeidsutvalget ved enheten, her blir blant annet årsplanen for barnehagen godkjent og vedtatt. Godt samarbeid med lokale næringsliv Man må våge å involvere seg i lokalmiljøet til skolen sin. Alle skoler har noe som er særegent for den skolen, det er viktig å være seg bevisst ulikhetene på skoler i dagens Norge. Ingen enheter i skole Norge er homogene, selv om vi i dag har et offentlig skolesystem som skal være likt for alle, må alt tilpasset både på skolenivå, læreplan nivå, og selvfølgelig på elevnivå. Som resultat av entreprenørskapssatsingen skal det fremkomme i kommunens og skolens Planer hvordan entreprenørskap er integrert i undervisningen. Det er i forbindelse med enhetens visjonsarbeid leid inn ekstern hjelp fra lokalmiljøet til å utforme enhetens logo, dette er samarbeid man se på som meget positivt for enheten og bygda. Andre eksterne aktører i bygda har også vært med på å sponse midler til ballbinge prosjektet vårt. Det er også et godt samarbeid med den lokale butikken i Hovin sentrum. Verdensarven: Lokal identitet en time pr uke skal ansatt på skolen snakke Hovin dialekt på 1-4 trinn, da det er viktig for å bevare den lokale identiteten. Birkeland/ Eide dagen hvert år i Rjukan. Hovin skole og barnehage deltar aktivt hvert år på dette. Internasjonal perspektiv det jobbes med å se på mulighetene for å skape noen bånd til en ekstern skole, det vil være gunstig for enheten å bli med på et internasjonalt prosjekt. Dette foreløpig ikke kommet konkret i gang, men på undersøkelses stadiet. Nasjonalparkkommune dette er tema i samfunnsfagstimer på enheten. det er positivt hvis Tinn kommune får dette til.

16 Krigshistorien det er faste opplegg i Tinn kommune rundt krigshistorien, dette er satt opp på Vemork. Temaet er også oppe i undervisningen i trinnene. Vannkraft /energinettverk dette er tema som kommer inn i samfunnsfagene i skolen hvert år. 2 Mål for satsingen Elevene får gjennom grunnskoleopplæringen tilegnet seg grunnleggende ferdigheter gjennom tilpasset opplæring. De grunnleggende ferdighetene er i læreplanen definert som: å kunne utrykke seg muntlig å kunne uttrykke seg skriftlig å kunne lese å kunne regne å kunne bruke digitale verktøy Elevene skal i tillegg utvikle samfunnsengasjement, gode vaner og sosiale ferdigheter. Stortingsmelding nr 41 : I st.meld. nr. 41 Kvalitet i barnehagen har regjeringen valgt tre hovedmål for kvalitetsarbeidet i barnehagene de nærmeste årene Sikre likeverdig og høy kvalitet i alle barnehager - Hovin er en liten avdeling, det er viktig å sikre det pedagogiske innholdet her. Ved enheten er det i barnehageåret 2010 kjøpt inn en stasjonær pc, og en tv. Det vil også bli installert et tråløst nettverk her i starten på 2011.Vi har også investert i en boardmaker. Styrke barnehagen som læringsarena- ved Hovin er det læring som skal være i fokuset under alle de aktivitetene som er voksenstyrt. Vi har plukket ut fire verdier som skal være sentrale i all vår virksomhet. Disse er : Mangfold, Identitet, Nysgjerrighet og Anerkjennelse. Alle barn skal få delta aktivt i et inkluderende fellesskap. Disse hovedområdene er de viktigste for barnehagene i Tinn, og en vil gjennom denne kvalitetsutviklingsplanen konkretisere og gjøre målene lokale. I kommuneplan for Tinn står det at kvalitet, fleksibilitet og kompetanse skal stå i sentrum for den kommunale tjenesteytingen som tilbys. Tinn Kommune skal kjennetegnes som en kvalitetskommune. Det vil her være viktig med omdømmebygging også ut over kommunegrensene.

17 2 Barnehagens innhold ny formulering ; Barnehagen skal være en pedagogisk virksomhet. Barnehagen skal gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter. Barnehagen skal ta hensyn til barnas alder, funksjonsnivå, kjønn, sosiale, etniske og kulturelle bakgrunn, herunder samiske barns språk og kultur. Barnehagen skal formidle verdier og kultur, gi rom for barns egen kulturskaping og bidra til at alle barn får oppleve glede og mestring i et sosialt og kulturelt fellesskap. Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær og gi utfordringer med utgangspunkt i barnets interesser, kunnskaper og ferdigheter. Barnehagen skal ha en helsefremmende og en forebyggende funksjon og bidra til å utjevne sosiale forskjeller. Departementet fastsetter en rammeplan for barnehagen. Rammeplanen skal gi retningslinjer for barnehagens innhold og oppgaver. Barnehagens eier kan tilpasse rammeplanen til lokale forhold. Ved Hovin skole og barnehage avd. barnehage er det årsplanen og primstaven som hvert år er arbeidsdokumentet for de ansatte i barnehagen. Her er det utarbeidet et helhetlig dokument som følger hele barnehageåret, dette dokumentet er også godkjent av foreldrerepresentantene og samarbeidsutvalget her i Hovin. 3 a) Rammefaktorer for avd. skole 3.1 Mål Skolene i Tinn har en kostnadseffektiv tjenesteproduksjon som er på linje med kommunegruppe 12. Skolene i Tinn har skoleanlegg som er egnet for den virksomheten de skal drive ( 9a- 2 opl). Alle bygninger og uteområder gir rom for elevenes trygghet, helse, trivsel og læring. Det er rom for utfoldelse, opplevelse og mestring. Alle bygninger og utområder er godkjente etter gjeldende lover og forskrifter. Elevene har arbeidsplasser som er tilpasset deres behov. 3.2 Vurdering Skolene i Tinn har stort sett god standard, men det varierer fra ny skole til eldre bygningsmasse med behov for oppgradering. Alle elever i Tinn bør ha et likeverdig tilbud uavhengig av bosted. Eksisterende bygningsmasse bør derfor gjennomgås med tanke på oppgradering. Ved Hovin skole og barnehage trengs det oppgradering både innvendig og med tanke på ute område. Det skal bli satt opp nye lekeapparater våren 2011 etter vedtak på økt bevilgning fra kommunestyret, og oppsett av ballbinge 2011 som er en ny investering for Tinn kommune. Dette vil heve nivået på ute området betraktelig.

18 Innvendig vil det i 2011 bli pusset opp kjøkken/ personalrommet ved Hovin skole og barnehage avd. skole, her vil det først og fremst bli prioritert maling av alle flater, dette vil også lette renholdet for renholder ved enheten. Samt innkjøp av nytt inventar til rommet. 3.3 Tiltak Skolen driver et kontinuerlig og systematisk arbeid for å fremme helse, miljø og trygghet ( 9a-4). Plan for vedlikehold av skolene skal være klar før budsjettprosessen starter. Ved skolestart skal skolenes ute områder, lekeapparater og gymsaler være i tråd med krav til slikt utstyr og klar til å tas i bruk. Vedlikeholdsoppgaver utføres fortløpende i dialog med huseier (teknisk). Rutinebeskrivelse utarbeides Miljørettet helsevern: Alle skoler skal regodkjennes etter forskrift om miljørettet helsevern hvert fjerde år Avvik som fremkommer under tilsyn (brann, el, lekeplasser, gymsaler etc), lukkes etter oppsatt plan. Avvik som kan medføre fare for skade på elever og ansatte, skal lukkes umiddelbart. 3 b) Rammefaktorer for avd. barnehagen : 3.1 Mål Barnehagene i Tinn har fleksible løsninger når det gjelder åpnings og oppholdstid, ved enheten vår er åpningstidene fra dager pr. uke. Sfo er også i barnehagen her ved Hovin skole og barnehage. Barnehagens bygninger og uteområder er godkjente etter miljørettet helsevern og planog bygningsloven. Barnehagene har tilstrekkelig rom og plass inne og ute, slik at barna får varierte opplevelser, får utfolde seg i tråd med sine utviklingsbehov og opplever mestring. 3.2 Vurdering Barnehagen i Hovin er relativt godt vedlikeholdt, ute området er det nå kjøpt inn nye apparater til, disse regner man med kommer på plass i løpet av Det vil bli satser mer ressurser inn i ute området de neste to årene. Ute områdene skal ha kontinuerlig tilsyn og vedlikehold. 3.3 Tiltak Barnehagen driver kontinuerlig og systematisk arbeid for å fremme helse, miljø og sikkerhet i tråd med forskriften. Alle barnehager re-godkjennes etter denne forskrift hvert fjerde år. Hovin skole og barnehage avd.barnehage ble nå godkjent på nytt i 2010.

19 Ved oppstart av nytt barnehageår skal lekeapparater og uteområdet være i tråd med reglene i Norsk standard. Vedlikeholdsoppgaver utføres fortløpende i dialog med huseier(teknisk for de kommunale) Rutinebeskrivelse utarbeides. Avvik som fremkommer under tilsyn(brann, el, lekeplasser, næringsmiddeltilsynet etc) lukkes etter oppsatt plan. Avvik som kan medføre fare for skade på barn og ansatte, skal lukkes umiddelbart. 3.4 Grunnlag for vurdering (indikatorer) Kontinuerlig IK-arbeid ved den enkelte barnehage og dokumentasjon på utført arbeid Rapporter fra tilsyn Status vedlikehold på bygninger( inkl. rapport fra teknisk) Miljørettet helsevern(godkjenning) Referat fra samarbeidsutvalg hvor slike forhold er drøftet 3.4 Grunnlag for vurdering (indikatorer) Rapporter fra tilsyn Skolebygninger status vedlikehold (inkl. rapport fra teknisk) Miljørettet helsevern (godkjenning) Referater fra skolemiljøutvalgene 4 a) Kompetanse avd. skole 4.1 Mål Skolene i Tinn har godt kvalifisert personell med høy kompetanse innenfor de fagene de underviser i. Ved Hovin skole og barnehage avd. skole er det i dag kun kvalifiserte lærere som arbeider. Vi har pr. dags dato adjunkter og adjunkt med opprykk. Lærere og ledere er oppdatert faglig, didaktisk og pedagogisk og har god relasjonskompetanse og kompetanse i klasseledelse. Ved Hovin skole og barnehage avd. skole er det hele tiden fokus på klasseledelse. Dette er også et av våre satsingsområder i denne perioden. Undervisningspersonalet har god analyse- og vurderingskompetanse. Her ønsker Hovin skole og barnehage avd. skole å få til et samarbeid utad med andre grunnskoler. Dette er ennå i startfasen, men det er ønskelig å få til en bedre analysevurdering av egen undervisningspraksis,

20 4.2 Vurdering Vi har i dag kvalifiserte ansatte i alle ledd i skolen. Det er hele tiden fokus på måloppnåelse og å finne felles vurderingskriterier for enheten vår. Dette er et fokusområde hvor skolen skal innføre et nytt vurderingssytem fra skoleåret 2011/2012. Her vil det bli egne individuelle målark og stegark tilpasset hvert enkelt barn. Det er foreløpig, matte, engelsk, IKT og sosialkompetanse dette skal utarbeides i. Norsk vil få en felles leseplan med Tinn kommune. 4.3 Tiltak Målrettet kompetanseutvikling med fleksible ordninger for etter- og videreutdanning Plan for rekruttering som sikrer målrettet rekrutteringsarbeid blant annet vurdere ulike ordninger som kan være attraktive for søkere Kvalitativt godt tilbudet om veiledning til nytilsatte 4.4 Grunnlag for vurdering (indikatorer): Oversikt over ansatte med godkjent kompetanse (GSI) Kartlagt utdanningsnivå Kartlagt fremtidig behov (rekrutteringsgrunnlag) Tiltak rapport om tiltak 4 b) Kompetanse avd. barnehage Sikre likeverdig og høy kvalitet i alle barnehager. Kvaliteten i barnehagen er avhengig av de menneskelige ressursene. Tilstrekkelig personale med relevant kompetanse er barnehagens viktigste innsatsfaktor. 4.1 Mål Barn, foreldre og andre som har kontakt med barnehagen, møtes daglig av kompetente og Engasjerte medarbeidere. Barnehagene fremstår som fleksible og lærende organisasjoner. Alle pedagogstillinger i barnehagen er besatt av pedagoger. Bemanningen i barnehagen består av 2 pedagoger og en fagarbeider pr avdeling Alle som jobber med barn med spesielle behov har videreutdanning i spesialpedagogikk Alle nyutdannende pedagoger får veiledning Alle nyansatte får tett oppfølging etter eget introduksjonsprogram Det utarbeides en felles plan for kompetanseutvikling ut fra nasjonale føringer. Kompetansedeling settes i system. Drøfting og refleksjon over barnehagens pedagogiske praksis settes i system Det tilbys førsamtale når et barn begynner i barnehage og minst to strukturerte og planlagte 2 foreldresamtaler pr år. Kommunen som barnehagemyndighet gjennomfører tilsyn med alle barnehagene over en toårsperiode med hovedvekt på barnehagens innhold og oppgaver.

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15 Halmstad barne- og ungdomsskole Dette er HBUS Skoleåret 2014/15 Innledning Dokumentet er utarbeidet ved Halmstad barne- og ungdomsskole. Dokumentet er et forpliktende dokument og styringsredskap for skolens

Detaljer

På lag med framtida. Virksomhetsplan. for. Lindesnes ungdomsskole LINDESNES KOMMUNE

På lag med framtida. Virksomhetsplan. for. Lindesnes ungdomsskole LINDESNES KOMMUNE Virksomhetsplan for Lindesnes ungdomsskole 2015 2019 LINDESNES KOMMUNE Innhold: 1. Bakgrunn 2. Kommuneplanens mål og verdier 3. Etatsplanens føringer 4. Enhetens fokusområder 5. Handlingsprogram 2 1. Bakgrunn

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 6 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/513 Tilstandsrapporten for grunnskolen i Marker kommune. Saksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 20/14 Oppvekst og omsorgsutvalget

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR MÅLSELVSKOLEN 2015-2018. Målselv kommune. Mulighetslandet Målselv

KVALITETSPLAN FOR MÅLSELVSKOLEN 2015-2018. Målselv kommune. Mulighetslandet Målselv KVALITETSPLAN FOR MÅLSELVSKOLEN 2015-2018 Målselv kommune Mulighetslandet Målselv Innhold Innledning... 3 Fokusområdet lesing og skriving i alle fag... 4 Fokusområdet vurdering... 6 Fokusområdet læringsmiljø...

Detaljer

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009 6.1 Oppvekstmiljø Barns totale oppvekstmiljø skal ses i en helhet slik at det er sammenheng mellom heim, barnehage/skole og fritid. Det skal utvikles gode lokale lærings-, kultur- og oppvekstmiljø knyttet

Detaljer

Hovedmål: Kongsbergbarnehagene; godt leke- og læringsmiljø i et inkluderende fellesskap - på barnas premisser

Hovedmål: Kongsbergbarnehagene; godt leke- og læringsmiljø i et inkluderende fellesskap - på barnas premisser Kvalitetsutviklingsplan for kongsbergbarnehagene 2010 2014 Forord Alle barnehager innen kommunens grenser er en viktig del av kongsbergsamfunnet. Kommunestyret har fastsatt en kommuneplan som ved sin visjon

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Høst 2013 Vår 2017 1 Innholdsfortegnelse VISJON... 3 FORORD... 4 INNLEDNING... 5 FOKUSOMRÅDE 1: KLASSELEDELSE varme og tydelighet... 7 FOKUSOMRÅDE 2: TILPASSET OPPLÆRING

Detaljer

Haugesundskolen. Strategiplan 2014-18

Haugesundskolen. Strategiplan 2014-18 Haugesundskolen Strategiplan 2014-18 STRATEGIPLAN 2014-18 Innhold Innledning side 3 Overordnet målsetting side 4 Satsingsområder, resultatmål og effektmål side 6 Strategier side 8 Kvalitetsårshjul side

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Læring og sunn utvikling i et trygt fellesskap

Læring og sunn utvikling i et trygt fellesskap Læring og sunn utvikling i et trygt fellesskap Strategisk plan for Ytteren skole 2014-2017 Innhold 1. Innledning 2. Forankring og faglige begrunnelser for valg av prioriterte områder 3. Framdriftsplan

Detaljer

RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE

RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE TILSTANDSRAPPORTEN Ragnar Olsen Marnet 02.04. Innhold ANALYSE AV OPPFØLGING AV MARKAR SKOLE HØSTEN... 2 ELEVER OG UNDERVISNINGSPERSONALE.... 2 TRIVSEL MED LÆRERNE.... 3 MOBBING

Detaljer

Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010

Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010 Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010 Kompetanseplan for lærere og skoleledere i grunnskolen skal ivareta nasjonale og kommunale satsingsområder i den hensikt

Detaljer

God læring for alle!

God læring for alle! Pedagogisk utviklingsplan for Eidsbergskolen 2012 2016 God læring for alle! 19.09.2012 Innholdsfortegnelse: Pedagogisk utviklingsplan... 1 Innledning:... 2 Forankring i kommuneplanen for Eidsberg:... 3

Detaljer

TILTAKSPLAN 2013-2014

TILTAKSPLAN 2013-2014 Prioriteringer TILTAKSPLAN 2013-2014 Ekstra fokus 2013-2014 Kontinuerlige og lovpålagte prosesser Fagerlia videregående skole Vår visjon Kunnskap, mangfold, trivsel Vårt verdigrunnlag Fagerlia videregående

Detaljer

KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

KUNNSKAP GIR MULIGHETER! STRATEGI FOR ØKT LÆRINGSUTBYTTE Prinsipper for klasseledelse og vurdering Øvre Eiker kommune KUNNSKAP GIR MULIGHETER! Grunnskolen i Øvre Eiker 1 Visjon og mål for skolen i Øvre Eiker: KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 12/607 Tilstandsrapport for Marker skole 2011-2012 ksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: A00 &14 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 54/12 Oppvekst og omsorgsutvalget 13.11.2012 PS

Detaljer

Søknad til Skoleeierprisen for 2016

Søknad til Skoleeierprisen for 2016 Søknad til Skoleeierprisen for 2016 Haugesund kommune søker herved på Skoleeierprisen 2016. Haugesund kommune har de senere år gjennom flere ulike prosesser skapt et aktivt skoleeierskap som synliggjør

Detaljer

Drammen kommune. Skoleeiers bruk av ulike data for kvalitetsutvikling

Drammen kommune. Skoleeiers bruk av ulike data for kvalitetsutvikling Drammen kommune Skoleeiers bruk av ulike data for kvalitetsutvikling Skoleeier (rådmann) Skole (rektor) Presentasjonen Del 1: Gi en oversikt over systematikken for oppfølgningen av skolene Del 2: Innføring

Detaljer

Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune

Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune Enhet for skole og barnehage åpner dører mot verden og framtida Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune Gyldig fra 01.01.2012 til 31.07.2016 Forord: Enhet for skole og barnehage

Detaljer

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Grunnleggende ferdigheter Elevvurdering Klasseledelse Elevaktiv læring Foreldresamarbeid Innhold Visjon for Bodøskolene 2012-2016... 3 Utviklingsområde 1: GRUNNLEGGENDE

Detaljer

Blåbærskogen barnehage

Blåbærskogen barnehage Blåbærskogen barnehage Årsplan for 2014-15 E-post: bbskogen@online.no Telefon: 22921279 Innhold Innledning... 3 Om barnehagen... 3 Kommunens mål og satsinger for Oslobarnehagene... 3 Barnehagens mål og

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12 GRAN KOMMUNE 2 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001

Detaljer

ET GODT PSYKOSOSIALT ARBEIDSMILJØ FOR ELEVER OG BARN I NES KOMMUNE

ET GODT PSYKOSOSIALT ARBEIDSMILJØ FOR ELEVER OG BARN I NES KOMMUNE Mobbing og krenkende adferd s. 1 ET GODT PSYKOSOSIALT ARBEIDSMILJØ FOR ELEVER OG BARN I NES KOMMUNE Opplæringslovens 1og 9a Barnehagelovens 1 Om mobbing og krenkende atferd et forpliktende arbeid for et

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel:

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: IKKE RØR LINJA Saksbehandler: Connie H. Pettersen SAKSFRAMLEGG Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang:

Detaljer

Handlingsplan for grunnskolen 2013-2015

Handlingsplan for grunnskolen 2013-2015 [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] RINGERIKE KOMMUNE Oppvekst og kultur Handlingsplan for grunnskolen 2013-2015 Alle skal oppleve mestring hver dag Ringerike kommune: «Best for barn!»

Detaljer

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede?

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Innledning/Dronning Sonjas skolepris Kunnskapsløftet Kunnskapsløftet og synshemmede St.melding nr. 16 (2006-2007)

Detaljer

Årsmelding for Selvik skole skoleåret 2013-14

Årsmelding for Selvik skole skoleåret 2013-14 Årsmelding for Selvik skole skoleåret 2013-14 Selvik skole; ET STED HVOR ALLE ER TRYGGE OG TRIVES, SÅ DET SKAPES GROBUNN FOR PERSONLIG OG FAGLIG VEKST Sandeskolen har følgende visjon: «Alle skal ha minst

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR SKOLEVERKET I SKI 2008-2011. Arkivsak 07/1220. Saksordfører: Inger Cathrine Kann

STRATEGIPLAN FOR SKOLEVERKET I SKI 2008-2011. Arkivsak 07/1220. Saksordfører: Inger Cathrine Kann STRATEGIPLAN FOR SKOLEVERKET I SKI -2011 Arkivsak 07/1220 Saksordfører: Inger Cathrine Kann Forslag til vedtak: Brukerutvalget tar strategiplanen til orientering. Saksopplysninger: Skolene i Ski skal:

Detaljer

Vår visjon: Om skolen. Skonseng skole. Plan for kvalitetsutvikling 2014-2017. Læring, trivsel og respekt i et positivt fellesskap.

Vår visjon: Om skolen. Skonseng skole. Plan for kvalitetsutvikling 2014-2017. Læring, trivsel og respekt i et positivt fellesskap. Skonseng skole Plan for kvalitetsutvikling 2014-2017 Vår visjon: Læring, trivsel og respekt i et positivt fellesskap. Et trygt og aktivt læringsmiljø der vi anerkjenner, samarbeider og respekterer hverandre.

Detaljer

Vedlegg 3: Mal tilstandsrapport skole. Skolens visjon! TILSTANDSRAPPORT FOR XXX SKOLE. Bilde SKOLEÅRET XXXX-XXXX

Vedlegg 3: Mal tilstandsrapport skole. Skolens visjon! TILSTANDSRAPPORT FOR XXX SKOLE. Bilde SKOLEÅRET XXXX-XXXX Vedlegg 3: Mal tilstandsrapport skole Skolens visjon! TILSTANDSRAPPORT FOR XXX SKOLE Bilde SKOLEÅRET XXXX-XXXX Innhold 1. Sammendrag... 4 2. Hovedområder og indikatorer... 5 2.1. Elever og undervisningspersonale...

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tom Lassen Havnsund Arkiv: A20 &34 Arkivsaksnr.: 14/3885

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tom Lassen Havnsund Arkiv: A20 &34 Arkivsaksnr.: 14/3885 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tom Lassen Havnsund Arkiv: A20 &34 Arkivsaksnr.: 14/3885 KVALITETSSYSTEM FOR SKOLENE I MODUM Rådmannens innstilling: Saken tas til orientering Saksopplysninger: Rådmannen viser

Detaljer

Virksomhetsplan 2015 Ramstadskogen barnehage

Virksomhetsplan 2015 Ramstadskogen barnehage Virksomhetsplan 2015 Ramstadskogen barnehage Innholdsfortegnelse 1. Overordnede kommunale mål... 2 2. Oppfølging av overordnede kommunale mål... 3 3. Oppfølging av kommunalt vedtatte utviklingsmål... 6

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Høringsutkast INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001 hatt sin egen kvalitetsplan for grunnskolen. Kvalitetsplanen for grunnskolen er en plan hvor

Detaljer

STRATEGI- OG ÅRSPLAN 2015 NORDSTRAND SKOLE. Dato: 6. januar 2015. Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole

STRATEGI- OG ÅRSPLAN 2015 NORDSTRAND SKOLE. Dato: 6. januar 2015. Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole STRATEGI- OG ÅRSPLAN NORDSTRAND SKOLE Dato: 6. januar Utdanningsetaten Besøksadresse: Telefon: 23 38 40 00 Org.nr.: 974590069 Nordstrand skole Nordstrandveien

Detaljer

Kvalitetsplan for SFO i Molde kommune

Kvalitetsplan for SFO i Molde kommune Kvalitetsplan for SFO i Molde kommune 2013-2018 2 Formelle krav til kvalitet og innhold SFO i opplæringsloven Skolefritidsordningen er hjemlet i Opplæringsloven 13-7. Kommunen skal ha eit tilbod om skolefritidsordning

Detaljer

Enhet skole Hemnes kommune. Strategisk plan 2014-2022 1

Enhet skole Hemnes kommune. Strategisk plan 2014-2022 1 Enhet skole Hemnes kommune Strategisk plan 2014-2022 1 Innhold 3. Skoleeiers verdigrunnlag 4. Kvalitetsvurdering 5. Styringsdialog om kvalitet. 6. Tydelig ledelse 7. Klasseledelse 8. Grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Handlingsplan for grunnskolen 2011-2013

Handlingsplan for grunnskolen 2011-2013 [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] RINGERIKE KOMMUNE Oppvekst og kultur Handlingsplan for grunnskolen 2011-2013 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag K-Sak 71/2011 Innhold

Detaljer

Plan for økt læringsutbytte Hokksund barneskole 2014-2015

Plan for økt læringsutbytte Hokksund barneskole 2014-2015 Plan for økt læringsutbytte Hokksund barneskole 2014-2015 GOD KVALITET PÅ UNDERVISNINGEN MED ET HØYT FAGLIG FOKUS Økt læringsutbytte for den enkelte elev når det gjelder ferdigheter, kunnskaper og holdninger,

Detaljer

SOLVANG SKOLES PEDAGOGISKE UTVIKLINGSPLAN 2014/2015

SOLVANG SKOLES PEDAGOGISKE UTVIKLINGSPLAN 2014/2015 SOLVANG SKOLES PEDAGOGISKE UTVIKLINGSPLAN 2014/2015 Vår visjon: Nasjonale satsingsområder: Kommunale satsingsområder: Hamarskolen som merkevare Kunnskap til styrke Økt læringsutbytte og grunnleggende ferdigheter

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR TROMSØSKOLEN 2011-2015

KVALITETSPLAN FOR TROMSØSKOLEN 2011-2015 KVALITETSPLAN FOR TROMSØSKOLEN 2011-2015 29. nov 2011 GRUNNSKOLEN I TROMSØ Kvalitetsplan for Tromsøskolen 2011-2015 Grunnskolen i Tromsø omfatter p.t. 35 enheter som har ansvar for ordinær grunnskoleopplæring,

Detaljer

Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal 08.09.2011. System. for kvalitetsutvikling. av skolene i Sigdal kommune

Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal 08.09.2011. System. for kvalitetsutvikling. av skolene i Sigdal kommune Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal 08.09.011 System for kvalitetsutvikling av skolene i Sigdal kommune n gode skole i sigdal den gode skole i sigdal den gode skole i sigdal den gode skole i sigdal den gode

Detaljer

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute.

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute. Forord Velkommen til et nytt barnehageår! Vi går et spennende år i møte med samarbeid mellom Frednes og Skrukkerød. Vi har for lengst startet arbeidet, og ser at vi skal få til en faglig utvikling for

Detaljer

Lier kommune. Kvalitetsplan for lierskolen 2013-15

Lier kommune. Kvalitetsplan for lierskolen 2013-15 Lier kommune Kvalitetsplan for lierskolen 2013-15 Innhold: Kvalitetsplan for skolene i Lier... 3 1.0 Visjon for lierskolen... 5 Lierskolen kan, vil og tør på jakt etter stadige forbedringer!... 5 2.0 Fokusområdene...

Detaljer

Kvalitetsutviklingsplan. for. Alle på Raumyr skole skal arbeide sammen for å bli trygge, ansvarlige og kunnskapsrike!

Kvalitetsutviklingsplan. for. Alle på Raumyr skole skal arbeide sammen for å bli trygge, ansvarlige og kunnskapsrike! Kvalitetsutviklingsplan for 2011 2013 Alle på Raumyr skole skal arbeide sammen for å bli trygge, ansvarlige og kunnskapsrike! Grunnleggende ferdigheter Kongsbergskolen: Elevene skal gjennom hele grunnskoleløpet

Detaljer

Drammensskolen Norges beste skole. En skole der hver enkelt elev oppfyller sitt fulle faglige potensial og blir et trygt og selvstendig menneske

Drammensskolen Norges beste skole. En skole der hver enkelt elev oppfyller sitt fulle faglige potensial og blir et trygt og selvstendig menneske Drammensskolen Norges beste skole En skole der hver enkelt elev oppfyller sitt fulle faglige potensial og blir et trygt og selvstendig menneske Forankring Juni 2007 Bystyret : Ny visjon for skolene med

Detaljer

Virksomhetsplan 2015 Hovinhøgda skole

Virksomhetsplan 2015 Hovinhøgda skole Virksomhetsplan 015 Hovinhøgda skole Innholdsfortegnelse 1 Overordnede kommunale mål... Oppfølging av overordnede kommunale mål... 3 Kommunalt vedtatte utviklingsmål...4 4 Oppfølging av kommunalt vedtatte

Detaljer

Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016

Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016 Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... 3 1.1. MANDAT, ORGANISERING OG PROSESS... 3 1.2. STRATEGIENS OPPBYGGING OG SKOLENES OPPFØLGING... 3 1.3. FYLKESKOMMUNENS

Detaljer

Virksomhetsplan 2015

Virksomhetsplan 2015 Virksomhetsplan 2015 Innholdsfortegnelse 1 Overordnede kommunale mål...2 2 Oppfølging av overordnede kommunale mål...2 3 Kommunalt vedtatte utviklingsmål...3 4 Oppfølging av kommunalt vedtatte utviklingsmål...5

Detaljer

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy Kvalitetsmelding 2014 - kortversjon Innledning Du holder nå i handa kortversjonen av en rapport som opplæringsloven pålegger skoleeiere

Detaljer

KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR GRUNNSKOLEN I KONGSBERG 2009-2013

KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR GRUNNSKOLEN I KONGSBERG 2009-2013 KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR GRUNNSKOLEN I KONGSBERG 2009-2013 KONGSBERG KOMMUNES VISJON Vi skaper verdier - i samspillet mellom teknologi, natur og kultur. HOVEDMÅL 2009-2013: Kongsbergskolen - høyt kunnskapsnivå

Detaljer

Hauknes skole Plan for kvalitetsutvikling 2015 2018.

Hauknes skole Plan for kvalitetsutvikling 2015 2018. Hauknes skole Plan for kvalitetsutvikling 2015 2018. Innhold: Side 1 Forside Side 2 Skolen / visjon Side 3 Grunnleggende ferdigheter Side 4 Organisering og forankring Side 5 God vurderingskultur / Prioriterte

Detaljer

Opplæringsplan for Åmli kommune 2014-2018 Vedtatt av kommunestyret 23.09.2014, K-sak 14/127

Opplæringsplan for Åmli kommune 2014-2018 Vedtatt av kommunestyret 23.09.2014, K-sak 14/127 (Her skal det settast inn eit bilete ihht. grafisk profilmal) Opplæringsplan for Åmli kommune 2014-2018 Vedtatt av kommunestyret 23.09.2014, K-sak 14/127 INNHOLD: 1 Overordnet mål... 3 2 Faglig utvikling...

Detaljer

Kvalitetsplan SFO i Skaun kommune. God på SFO. Vedtatt i kommunestyret 02.06.15 - ESA sak 15/1010

Kvalitetsplan SFO i Skaun kommune. God på SFO. Vedtatt i kommunestyret 02.06.15 - ESA sak 15/1010 Kvalitetsplan SFO i Skaun kommune 2015 2018 God på SFO Vedtatt i kommunestyret 02.06.15 - ESA sak 15/1010 Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 3 2 Fokusområder... 5 2.1 Leik... 6 2.2 Nærmiljøet... 7 2.3

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 DEL A: SKOLEEIERS STRATEGIPLAN INNLEDNING Bakgrunn Kommunestyret er Jfr. Opplæringsloven 13-10 den formelle skoleeieren og ansvarlig for at kravene i opplæringsloven

Detaljer

Kvalitet i barnehagen

Kvalitet i barnehagen 1 FUBs kvalitetsdokument Kvalitet i barnehagen Innledning Barna er det viktigste vi har. Foreldrene er barnas viktigste ressurs og den viktigste samarbeidspartneren for barnehagen. Foreldrenes innflytelse

Detaljer

LOFTHUS FAMILIE- BARNEHAGE

LOFTHUS FAMILIE- BARNEHAGE Oslo kommune Bydelsnavn Barnehagens navn LOFTHUS FAMILIE- BARNEHAGE ÅRSPLAN progresjonsplan og kalender 2015 POST@lofthusbarnehage.no 951 94 267 Årsplan 2014 2 Innhold Innledning... 4 Om barnehagen...

Detaljer

Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018

Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018 Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018 1 1.0 Innledning Strategiplan er en plan som beskriver hva kommunen vil utvikle for å realisere kommunens visjon og hvordan. Strategier er litt forenklet

Detaljer

Kvalitetsplan for SFO 2016-2019 NANNESTAD KOMMUNE

Kvalitetsplan for SFO 2016-2019 NANNESTAD KOMMUNE Kvalitetsplan for SFO 2016-2019 NANNESTAD KOMMUNE Forord Bakgrunn for planen. I 2013 ble «Strategiplan for mer og bedre læring 2013-2017»utarbeidet og iverksatt ved skolene i Nannestad. Høsten 2014 ble

Detaljer

1. Bruk av kvalitetsvurdering nr DRØFTING AV KVALITET

1. Bruk av kvalitetsvurdering nr DRØFTING AV KVALITET OMRÅDER OG SPØRSMÅL I ORGANISASJONSANALYSEN GRUNNSKOLER MASTER med alle spørsmål til alle grupper Kolonner til høyre angir hvilke spørsmål som det er aktuelt for de tre gruppene medarbeidere. Til bruk

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2009. Presentasjon for Verdal kommunestyre 30.08.2010

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2009. Presentasjon for Verdal kommunestyre 30.08.2010 Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2009 Presentasjon for Verdal kommunestyre 30.08.2010 1 Endring i opplæringslova aug 2009 - skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden

Detaljer

KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR SPJELKAVIK UNGDOMSSKOLE

KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR SPJELKAVIK UNGDOMSSKOLE KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR SPJELKAVIK UNGDOMSSKOLE KOMPETANSEUTVIKLINGSSTRATEGI FOR PERIODEN 2005 2008 HANDLINGSPLAN FOR SKOLEÅRET 2008/09 I treårsperioden 2005 2008 vil målet for kompetanseutviklingsarbeidet

Detaljer

Foreldreskole GLEDE VED Å MESTRE!

Foreldreskole GLEDE VED Å MESTRE! GLEDE VED Å MESTRE! Foreldreskole Skolen skal sørgje for samarbeid med heimen jmfr Opplæringslova 1-1 og 13-3d. Foreldresamarbeidet skal ha eleven i fokus og bidra til eleven sin faglege og sosiale utvikling.

Detaljer

LOKAL PLAN. Vang skole

LOKAL PLAN. Vang skole LOKAL PLAN Vang skole 2010 1 FORORD Denne planen er på sitt vis en del av et historisk vendepunkt i Ryggeskolen. Siden 2002 har skolene fungert som selvstendige driftsenheter. Fra skolesjefen sluttet i

Detaljer

Vedlegg 2: Mal virksomhetsplan. Skolens visjon! VIRKSOMHETSPLAN FOR XXX SKOLE. Bilde PERIODE XXXX-XXXX

Vedlegg 2: Mal virksomhetsplan. Skolens visjon! VIRKSOMHETSPLAN FOR XXX SKOLE. Bilde PERIODE XXXX-XXXX Vedlegg 2: Mal virksomhetsplan Skolens visjon! VIRKSOMHETSPLAN FOR XXX SKOLE Bilde PERIODE XXXX-XXXX Denne må oppdateres etter at planen er ferdigskrevet Innhold 1 INNLEDNING...3 1.1 Presentasjon av skolen...3

Detaljer

Enhet skole Hemnes kommune. 1/29/2014 Strategisk plan 2013-2021 1

Enhet skole Hemnes kommune. 1/29/2014 Strategisk plan 2013-2021 1 Enhet skole Hemnes kommune 1/29/2014 Strategisk plan 2013-2021 1 Skoleeiers verdigrunnlag Visjon: Skolene i Hemnes kommune skal gi elevene undervisning med høy kvalitet som gir elevene mestringsopplevelser

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2011-2014 for Ahus barnehagene

VIRKSOMHETSPLAN 2011-2014 for Ahus barnehagene Ahus barnehagene Besøksadresse: Nordbyhagaveien 33, 1474 Nordbyhagen Postadresse: Akershus universitetssykehus HF, 1478 LØRENSKOG Telefon: 02900 Telefaks: 67 96 88 61 Menneskelig nær faglig sterk VIRKSOMHETSPLAN

Detaljer

Statlige føringer Opplæringsloven Forskrift til Opplæringsloven Statsbudsjettet 2010 Nye tiltak i opplæringen:

Statlige føringer Opplæringsloven Forskrift til Opplæringsloven Statsbudsjettet 2010 Nye tiltak i opplæringen: Side 1 av 9 HANDLINGSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2010/2011 Statlige føringer Opplæringsloven Forskrift til Opplæringsloven Statsbudsjettet 2010 Nye tiltak i opplæringen: Skole - leksehjelp Regjeringen har bestemt

Detaljer

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Foto: Erlend Haarberg i Dønna kommune 2015-2018 Forslag 1.0 Bakgrunn En viktig forutsetning for elevens læring er lærere med høy faglig

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2015-16

VIRKSOMHETSPLAN 2015-16 VIRKSOMHETSPLAN 2015-16 1 Samfunn Overordnede mål for seksjon for oppvekst 2008-2012 Mål: 1. Etablere og videreutvikle samarbeid med HiT innenfor; a. skolebasert lærerutdanning og øvingsbarnehager Resultatambisjoner:

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN FOR GRØT SKOLE 2009

VIRKSOMHETSPLAN FOR GRØT SKOLE 2009 VIRKSOMHETSPLAN FOR GRØT SKOLE 2009 Innholdsfortegnelse 1. Visjon a) Holtålen kommune s. 2 b) Grøt skole s. 3 2. Innledning s. 3 3. Dette skal vi oppnå s. 3 4. Satsningsområder - handlingsplan 2009 s.

Detaljer

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN Kjære foresatte ved Østgård skole «Forskning viser at foresatte som omtaler skolen positivt, og som har forventninger til barnas innsats

Detaljer

1. Bruk av kvalitetsvurdering

1. Bruk av kvalitetsvurdering Områder og spørsmål i Organisasjonsanalysen - Grunnskoler 1. Bruk av kvalitetsvurdering DRØFTING AV KVALITET LÆRER LEDELSE ANDRE 1.1 Medarbeidere og ledelsen drøfter resultatet fra elevundersøkelsen. 1.2

Detaljer

Handlingsplan for skoleåret 2012-2013

Handlingsplan for skoleåret 2012-2013 Handlingsplan for skoleåret 2012-201 Harestad skole «Vi ønsker å bli distriktets beste skole når det gjelder elevmiljø, grunnleggende ferdigheter og trivsel for både voksne og barn.» Skolens visjon og

Detaljer

Kvalitetssikring i skolen. Hva gjør kommunen for å følge opp rektor og skolene? Presentasjon til skolering av SU-medlemmer 19. oktober 2011.

Kvalitetssikring i skolen. Hva gjør kommunen for å følge opp rektor og skolene? Presentasjon til skolering av SU-medlemmer 19. oktober 2011. Kvalitetssikring i skolen. Hva gjør kommunen for å følge opp rektor og skolene? Presentasjon til skolering av SU-medlemmer 19. oktober 2011. Kvalitetssikring og kvalitetsoppfølging Bakgrunn for systemet

Detaljer

Rutiner for skolens arbeid med Tilpassa opplæring (TPO)

Rutiner for skolens arbeid med Tilpassa opplæring (TPO) Rutiner for skolens arbeid med Tilpassa opplæring (TPO) Mål TPO-team skal bidra til å sikre skolens tilpassa opplæring jfr. 1-3 opplæringsloven Grunnlag for instruks Arbeidsoppgaver og rutiner i forhold

Detaljer

Fladbyseter barnehage 2015

Fladbyseter barnehage 2015 ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold

Detaljer

MØTEINNKALLING UTVALG FOR OPPVEKST, KULTUR, IDRETT OG FRITID

MØTEINNKALLING UTVALG FOR OPPVEKST, KULTUR, IDRETT OG FRITID Klæbu kommune MØTEINNKALLING UTVALG FOR OPPVEKST, KULTUR, IDRETT OG FRITID Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: 07.03.2012 Tid: 16:30 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse,

Detaljer

STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring

STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring UTVIKLINGSMÅL 2012-2015 Forpliktende og regelmessig samarbeid om den enkelte elevs faglige og personlige utvikling gjennom hele opplæringsløpet bygd på systematisk

Detaljer

Utviklingsplan for Hordvik skole 2011-2012

Utviklingsplan for Hordvik skole 2011-2012 Utviklingsplan for Hordvik skole 2011-2012 - Sammen for en god skole - En inkluderende skole med vekt på faglig og personlig utvikling Satsingsområder for skoleåret 2011-2012 Skape et godt sosialt miljø

Detaljer

Verran kommune: Sjekkliste opplæringsloven, del 1 SKOLE

Verran kommune: Sjekkliste opplæringsloven, del 1 SKOLE Verran kommune: Sjekkliste opplæringsloven, del 1 SKOLE Tema Kontrollområde God praksis/ dokumentasjon Lover og forskrifter Vurdering Oppfølging/tiltak Rett og plikt til opplæring Innholdet i opplæringen

Detaljer

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr.

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2014. Sakshaug skole

VIRKSOMHETSPLAN 2014. Sakshaug skole VIRKSOMHETSPLAN 2014 Sakshaug skole 1. Om resultatenheten Sakshaug skole Enhetsleder Følgende tjenestesteder inngår i enhet Tjenesteleder Ingrid Stai Skjesol Sakshaug skole, 1.-7. trinn Ingrid Stai Skjesol

Detaljer

Politisk plattform. Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6

Politisk plattform. Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6 Politisk plattform Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6 Politiske prioriteringer 2015/2016 Økt fokus på mobbing Mobbing er et gjennomgående problem

Detaljer

Plan for kvalitetsutvikling i skole og barnehage 2016-2019 Rindal kommune 2016

Plan for kvalitetsutvikling i skole og barnehage 2016-2019 Rindal kommune 2016 Plan for kvalitetsutvikling i skole og barnehage 2016-2019 Rindal kommune 2016 Vedtatt i driftsstyret den 12.4.2016 DS-038/16 Side 1 Innhold FORORD... 3 1. RAPPORTERING FOR 2015... 4 2. STRATEGISK PLAN

Detaljer

Tiltaksplan Varden skole 2014 2015

Tiltaksplan Varden skole 2014 2015 splan Varden skole 2014 2015 KUNNSKAP OG VENNSKAP HÅND I HÅND Elevene på Varden er aktive og utvikler sin kunnskap i samhandling med andre i et stimulerende og tilrettelagt læringsmiljø. Grunnleggende

Detaljer

Program for nyutdannede/nytilsatte pedagoger i barnehage og skole i Inderøy.

Program for nyutdannede/nytilsatte pedagoger i barnehage og skole i Inderøy. Program for nyutdannede/nytilsatte pedagoger i barnehage og skole i Inderøy. KS, Kommunenes Sentralforbund og Kunnskapsdepartementet skrev 5. februar 2009 under en avtale om veiledning av nytilsatte nyutdannede

Detaljer

Innhold Innledning... 2 Årsverk, lærere... 3 Antall elever... 3 1. Læringsmiljø... 4 2. Motivasjon... 4 3. Klasseledelse... 6 4.

Innhold Innledning... 2 Årsverk, lærere... 3 Antall elever... 3 1. Læringsmiljø... 4 2. Motivasjon... 4 3. Klasseledelse... 6 4. Innhold Innledning... 2 Årsverk, lærere... 3 Antall elever... 3 1. Læringsmiljø... 4 2. Motivasjon... 4 3. Klasseledelse... 6 4. Kartlegging og vurdering... 8 Nasjonale prøver 2014/2015: Ny skala og utvikling

Detaljer

TILTAKSPLAN 2011-2012

TILTAKSPLAN 2011-2012 Prioriteringer TILTAKSPLAN 2011-2012 Svart uthevet skrift - overordnede målsettinger Rød skrift - hovedmålsettinger Blå skrift - ønskelige målsettinger Fagerlia videregående skole Vår visjon Kunnskap,

Detaljer

Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal

Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal Flesberg Rollag Nore og Uvdal Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal Innhold 1 Innledning... 3 2 Utviklingsområder... 4 2.1 Videreutdanning... 4 2.1.1 Flesberg kommune... 4 2.1.2

Detaljer

Organisering av kvalitetsoppfølging Mathopen skole fra fagoppfølging til kvalitetsoppfølging

Organisering av kvalitetsoppfølging Mathopen skole fra fagoppfølging til kvalitetsoppfølging Organisering av kvalitetsoppfølging Mathopen skole fra fagoppfølging til kvalitetsoppfølging Forberedelse til kvalitetsoppfølgingsmøte, i starten, mer en lederprosess og arbeid i ledelsen Har utviklet

Detaljer

utarbeidet på bakgrunn av Opplæringslovens kap.9a elevenes skolemiljø:

utarbeidet på bakgrunn av Opplæringslovens kap.9a elevenes skolemiljø: utarbeidet på bakgrunn av Opplæringslovens kap.9a elevenes skolemiljø: 9a-1: Elevane sitt skolemiljø Alle elevar i grunnskoler og videregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø

Detaljer

Overordna virksomhetsplan for grunnskolen i Vennesla 2012-2018

Overordna virksomhetsplan for grunnskolen i Vennesla 2012-2018 Overordna virksomhetsplan for grunnskolen i Vennesla 2012-2018 Vennesla kommune Vennesla er en innlandskommune i Vest-Agder med ca. 13 000 innbyggere. Vennesla har en sentral posisjon i Kristiansandsregionen

Detaljer

BEDRE LÆRING KVALITETSPLAN FOR BÆRUMSSKOLEN 2012-2016

BEDRE LÆRING KVALITETSPLAN FOR BÆRUMSSKOLEN 2012-2016 BEDRE LÆRING KVALITETSPLAN FOR BÆRUMSSKOLEN 2012-2016 1 2 Forord Skolemeldingen 2020 ble vedtatt av kommunestyret i desember 2011. Denne meldingen bygger på en ståstedsanalyse av bærumsskolen, og presenterer

Detaljer

Harstad kommune DRIFTSPLAN 2015 52 SØRVIK OPPVEKSTSENTER

Harstad kommune DRIFTSPLAN 2015 52 SØRVIK OPPVEKSTSENTER side 1 Harstad kommune DRIFTSPLAN 2015 52 SØRVIK OPPVEKSTSENTER side 2 1. VISJON OG HOVEDMÅL... 3 2. ENHETSPRESENTASJON, RESSURSRAMMER OG NØKKELTALL. 3 2.1 Enhetspresentasjon... 3 2.1.1 Informasjon om

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2015. Sakshaug skole. Behandles i Samarbeidsutvalget 16. mars

VIRKSOMHETSPLAN 2015. Sakshaug skole. Behandles i Samarbeidsutvalget 16. mars VIRKSOMHETSPLAN 2015 Sakshaug skole Behandles i Samarbeidsutvalget 16. mars 1. Om resultatenheten «Enhetens navn» Enhetsleder Følgende tjenestesteder inngår i enhet Tjenesteleder Ingrid Stai Skjesol Sakshaug

Detaljer