Kvalitetsutviklingsplan Hovin skole og barnehage. Kvalitetsutviklingsplan for Hovin skole og barnehage

Transkript

1 Kvalitetsutviklingsplan Hovin skole og barnehage Kvalitetsutviklingsplan for Hovin skole og barnehage Hovin skole og barnehage skal drives etter lov om opplæring og tilhørende forskrifter, som for eksempel rammeplanen for barnehager og kunnskapsløftet 06. Denne planen for kvalitetsarbeidet i skolen og barnehagen vil være et grunnlag for dialog om utvikling av skolene og barnehagene i Tinn. Planen skal være grunnlag for vurdering og tilstandsrapportering i Den årlige tilstandsrapporten til kommunestyret skal knyttes til læringsresultat, frafall og læringsmiljø ( opl). Kunnskapsløftet kom i 2004 på bakgrunn av det behovet samfunnet vårt faktisk hadde for økt fokus på kunnskapstillæring. Den krever at betingelsene for å få fullført kunnskapsløftet er tilstede skal denne reformen som jeg tenker er veldig ambisiøs lykkes i enheten vår. Rammeplanen for barnehagen fremhever blant annet språklig kompetanse og grunnleggende matematikk (antall, rom og form) som to av syv fagområder. Utvikling står sentralt i barnehagens mandat, mens opplæringsloven fremhever læringsarbeidet. Jeg har her prøvd å få til en helhetlig og ikke minst kvalitetssikret handlingsplan for Hovin skole og barnehage. Nasjonale prøver, elevundersøkelser og eksamensresultater vil være grunnlag for vurdering av elevenes læring og læringsmiljøet. Analyser og vurdering av resultater vil gi retning for forbedringsarbeid i skolen. Resultatene kan også ses i lys av ytre rammer som skoleanlegg, læremidler og lærenes kompetanse. De er derfor tatt med i planen. Selv om det er lagt vekt på resultater målt i basisferdigheter i lesing, regning og engelsk, vil målene i den generelle delen av læreplanen ligge fast. Det vil også ligge en forutsetning at alle elever har rett på tilpasset opplæring. Det er derfor ikke tatt med et eget kapittel om spesialundervisning. Det handler om bevisstgjøring av hva læringsprosessen innebærer fra input av informasjon elevene får til outputen og hva som faktisk er innlært. Det handler om gode utarbeidete lokale læreplaner, og ikke minst om vurdering av læring samt vurdering for læring, eller summativ og formativ vurdering som man også kaller det. Elevmedvirkning, underveisvurdering og sluttvurdering er også en del begreper som er på vei inn i den norske skolen, dette som et ledd i det å motivere elevene til økt innsats i skolen, det er derimot ikke alle rektorer som har innført dette ennå. Dette håper jeg vi vil få på plass i denne perioden ved Hovin skole og barnehage avd.skole.

2 1 1 Felles pedagogisk plattform for alle skolene i Tinn : Skolene i Tinn kjennetegnes ved en tydelig og felles profil. Skoler arbeider mot felles mål og holder høy kvalitativ standard. Opplæringen skal utvikle elevenes totale læringsutbytte slik at De føler mestring i hverdagen og kan strekke seg mot nye mål. Barnehagene i Tinn kjennetegnes ved en tydelig og felles profil når det gjelder kvalitet. Kvalitet kan defineres som Kvalitet er en kontinuering forbedring av alle prosesser i organisasjonen for å tilfredsstille barn og foreldre og for å opprettholde eller forbedre det totale livsmiljø fra Flaks eller uflaks av Fløgstad/Helle. Hovin skole og barnehage har laget sin egen lokale visjon den er laget på bakgrunn av tett samarbeid med ansatte i enheten og med foresatte til barn i Hovin skole og barnehage. Det har også vært en egen felles studietur for de ansatte i 2010 for å implementere vår felles visjonssatsning. Dette vil følges opp med nytt seminar i løpet av Dette vil være med på å utforme de mål og fokusområder enheten vil jobbe mot de neste 4 år. Ved alle grunnskoler og barnehager i Tinn jobbes det aktivt mot følgende : - tilstrekkelig personale med relevant kompetanse (følges opp med egen bemanningsplan) - at de ansatte har hovedfokus på barnas opplevelse og medvirkning - kontinuerlig evaluering og refleksjon over egen praksis - et godt og tillitsfullt samarbeid mellom barnehage og hjem - fokus på tidlig innsats - sammenheng mellom barnehage og skole

3 Visjonsarbeide for Hovin skole og barnehage Situasjonsanalyse fra seminaret til Hovin skole og barnehage den 03 og 04 desember Bruksområde: Visjonsarbeid -målutvikling; Få oversikt over Hovin skole og barnehages styrker, svakheter, muligheter og farer, og iverksette tiltak. Omfang: Ca 2 timer SWOT er en engelsk forkortelse for styrker og svakheter nå, og muligheter og farer i fremtiden. Metoden er nyttig for å få en felles forståelse av hvor en er og hvor en vil. Dette ser vi er meget viktig for Hovin skole og barnehage. Fase 1 Ta utgangpunkt i den virkeligheten dere nå befinner dere i, i de krav og forventninger som er gitt dere, og i det fremtidsbildet som sees realistisk. Målet med SWOT - analysen er å gjøre en vurdering av enhetens egne styrker, svakheter, muligheter og farer som vi har å spille på i møtet med de utfordringer enheten vår vil møte fremover. Analysen kan også være en god måte å få oversikt over konsekvenser og tiltak ved endringer/omstillinger. Bruk brainstormingsteknikk innledningsvis. 1. List opp enhetens egne styrker som vil hjelpe oss til å møte de utfordringene vi står overfor. 2. List opp svakhetene til enheten som vil være til hinder i å møte de utfordringene vi står overfor. 3. List opp de mulighetene som fremtiden vil gi Hovin skole og barnehage (evt. Som vi allerede har). 4. List opp de farene Hovin skole og barnehage må være mer på vakt mot i fremtiden.

4 Nåsituasjonen Fremtiden (på 2-4 års sikt) Styrker Stor kapasitet,lite og oversiktlig Stabilt personale Trygt og godt samhold ved enheten God økonomi Godt psykososialt miljø for barna Alle blir sett Omsorg/evne til empati er høy Engasjerte/nysgjerrige barn Inkluderende Godt læringsmiljø Lite sykemeldinger Full barnehagedekning Gode muligheter til videre utdannelse for de ansatte Serviceinnstilte/ holder taushetsplikten Muligheter Bedre på kommunikasjonsstrategier Hospitering hos hverandre Speiling av hverandre 360 grader Kursing Videreutdanning Ballbinge Ta inn studenter Oppnå fine ute områder Nå målene vi setter Svakheter Vi er litt satt Bli mer nytenkende Vanskelig å være objektiv, man blir lett subjektive i et lite samfunn Lite tid til faglig utvikling For få å sammenligne seg med Sårbart Ute området er for dårlig Få elever Vanskelig å få tak i vikarer Ved utfordringer, vanskelig med foreldrekontakten Trusler Få barn liten vekst Økonomi Sykdom hos ansatte Nedlegging Konflikter Vanskelig å få kvalifisert personale

5 Fase 2 i situasjonsanalysen : Deretter skulle vi diskutere hvordan vi kan utnytte styrkene våre i møtet med disse utfordringene; Hvordan vi kan håndtere eller kompensere for svakhetene våre; Hvordan vi vil utnytte mulighetene vi får; Og hvordan vi kan forebygge eller håndtere farene vi ser. Det skal settes konkrete mål, og tydeliggjøre ansvar og frist for de tiltak vi iverksetter i arbeidet mot den felles visjonsarbeidet vi nå er inne i for Hovin skole og barnehage. Dette fikk vi ikke tid til. Men vi kom i gang med visjonsarbeidet ganske produktivt og raskt, og endte til slutt opp med en endelig visjon for enheten fra Nyttige spørsmål vi kan stille rundt situasjonsanalysen i fremtiden kan være følgende: Hvilke muligheter ligger i vår svakheter? Hvilke farer ligger i våre styrker? Hvilke muligheter ligger i de truslene vi står overfor? En slik situasjonsanalyse vil enheten ta hvert år, dette som et ledd i enhetens fremtidige utviklingsarbeide.

6 Fremtidlig visjon for Hovin skole og barnehage Hovin skole og barnehage - vi klatrer sammen i ei levedyktig bygd! Bakgrunn for visjonen: Hovin skole og barnehage har i siste halvår av 2010 hatt fokus på fremtidig visjonsarbeid, det har vært to foreldremøter høsten 2010, et ved hver avdeling hvor foreldregruppene kunne være med å påvirke valget av visjon. Det kom inn mange gode forslag. Disse ble evaluert og tatt opp til diskusjon ved enhetens fagseminar ved Tanumstrand desember Her jobbet enheten med å arbeide frem en visjon, samt at man så på hvilke pedagogiske virkemidler vi skulle ha inn i definisjonen. Dette var viktig ikke minst for å kvalitetssikre den visjonen vi arbeidet frem, og plassere den inn i en pedagogisk institusjon.

7 Det grunnleggende hos alle individer: Maslows behovshierarki, dette ligger til grunn for vår felles tankegang ved enheten Hovin skole og barnehage. Denne er delt inn i fire faser hvor hver fase er av betydning for individet. Maslow mente at mennesket er et søkende vesen, og motivasjons prosesser var en viktig del av teorien hans. I det ene øyeblikket streber man etter en ting, i det neste øyeblikket noe annet. Men tilstanden av fullstendig tilfredsstillelse er bare kortvarige tilstander. Det er etter hvert når man oppnår det man vil, at man plutselig har noe nytt i siktet. Det er en indre motivasjon som driver dette. De mest sentrale begrepene i Maslows teori er kreativitet og selvrealisering. Det som er enestående med mennesket er at hver og en av oss kan skape noe. Han mente at evnen til kreativitet var et av menneskets adelsmerker. Menneskets mål for å realisere seg selv var å følge sine dømmer og bruke sine evner, og være trygg på seg selv, finne seg selv. Ikke lenger gå og lure på hvem er jeg egentlig? Hva er mine evner god for? Et selvrealisert menneske lar seg ikke knekke av livets problemer, men overvinner de og modnes og utvikler seg av det. Det er dette som vi tar inn i enheten vår, barnet/elevens muligheter til å utvikle seg både faglig, og ikke minst sosialt som en del av en gruppe. Vi anser trygghet, og en sikker hverdag for brukerne våre som en suksessfaktor for enheten vår. Alle barn har behov for å høre til en gruppe, det å bli satt pris på og avholdt av andre mennesker. Det å kunne yte noe følelsesmessig sammen andre mennesker anser vi også som en sterk side for enheten vår, et sted der alle barn

8 finner sin naturlige plass. Det er også i menneskers natur at man vil være sosialt akseptert og ha andres anerkjennelse. Dette finner vi på trinn 4 i behovshierarkiet til Maslow. Dette skal det også være rom for her ved enheten Hovin skole og barnehage. Det er viktig at barna våre får anerkjennelse og blir trygg på seg selv og sin rolle, de skal videre ut i andre utdanningsinstitusjoner, det er vår oppgave å gi de den ballasten de trenger for å klare seg videre. Det at barna hos oss føler seg sett og verdsatt for den de er, er meget viktig for deres fremtidige selvbilde. Det er også viktig med tidlig innsats fra tidlig alder, der barnet trenger påfyll for å dekke hull i sin kunnskapsbase. Til slutt i behovshierarkiet finner man det øverste behovet: selvrelasjon. Her ligger tanken om at menneske alltid vil strebe etter ytterligere vekst og utvikling. I dette ligger en grunnleggende tanke om at mennesket alltid er i bevegelse mot mer kunnskap, dette er også en viktig del av enhetens fremtidige visjonstankegang. Der den voksen er den som løfter barnet frem mot den nye kunnskapen, symbolet til enhetens nye visjon blir fjellet ( jamfør Blefjell), hvor den voksne står under og støtter, og er på toppen av fjellet, den voksne veileder barnet underveis veien å gå frem mot de læringsmålene vi har satt på enheten og den voksne bruket de vurderingskriterier som er satt som standarder her ved enheten. Flytsonen : Under bearbeidelsen av visjonen ble det klart at alle ved enheten mente det var sentralt at vi fant ut hvor hvert enkelt barn er, og bringer det videre frem i flytsonen. Mihaly Csikszentmihalyi som er en ungarsk psykolog er mest kjent for begrepet sitt flow eller på norsk flyt, han sa selv dette om begrepet flow 1 : Being completely involved in an activity for its own sake. The ego falls away. Time flies. Every action, movement, and thought follows inevitably from the previous one, like playing jazz. Your whole being is involved, and you're using your skills to the utmost.".hans tanker rundt flytsonen er blitt brukt av de fleste som jobber innen pedagogisk grunnutdannelse de siste 20 år. Den er fremdeles meget aktuell, da det er viktig for oss ved enheten å treffe barnet der det er før ny kunnskap kan implementeres. Det er altså i flytsonen barnet mestrer mest og kan nå sitt fulle potensial. Her er den indre motivasjonen på topp. Det handler om å treffe barnet der det er, samt å legge lista der barnet er her og nå. 1 Geirland, John (1996). "Go With The Flow". Wired magazine, September, Issue 4.09.

9 Skjematisk fremstilling av flytsonen : Flytsonen (Csikszentmihalyi, 1990) Vanskelighetsgrad på utfordring Engstelse Flytsone Kjedsomhet Barnets kunnskap

10 Et helhetlig bilde på barnet fra 1-13 år - læringsmål Alle barn ved enheten skal ha egne læringsmål og vurderingskriterier tilpasset målene man setter seg her ved Hovin skole og barnehage. Enheten skal definere de krav og hva vi forventer på hvert trinn i barnets utvikling. Barnehagen skal utarbeide egne mål og vurderingskriterier fra 0-3 år og 3-6 år, også med egne delmål inn under her. Det vil være barnehagens årsplan og primstav som legger grunnlaget for dette arbeidet. Samt MINDA. Skolen skal utarbeide egne mål og vurderingssystemer for 1-7 trinn. Her er kunnskapsløftet og de ulike årsplanene i fagene styrende for dette arbeidet. Hvert trinn skal ha egne kriterier for hva som skal være innlært, dette må dertil følges opp med fokus på de områder der måloppnåelsen er lav. Skolen setter selv standarden for hva lav versus høy måloppnåelse betyr for hvert enkelt elev. Her er den individuelle tilpasset opplæring hver enkelt lærers ansvar å utøve i sin jobb. Fokusområder i barnehagen : Se hvert barn Lek i samspill med læring, den voksne inn i leken Bevissthet rundt voksenrollen i barnehagen Barns medvirkning under lek og læring Fokusområder i skolen: Klasseledelse - klar og tydelig Tydelige krav til elev og lærer Nærhet til eleven tilgjengelighet og forutsigbarhet Heve det faglige nivået jamfør nasjonale prøver Fokus emner i skolen: Dette er fagområder det skal utarbeides egne målark og stegark til. Dette for å kvalitetssikre den undervisningen som er på enheten. Det trengs å heve nivået i basisfagene, dette er også spesielt med tanke på nasjonale prøver, da dette er et fokusområde for Tinn kommune. Det er først og fremst matte, engelsk sosialkompetanse og IKT som er prioriterte fagområder for skoleåret 2011/2012, norsk faget vil få en felles leseplan med Tinn kommune. Matte Norsk Engelsk IKT Sosialkompetanse

11 Den gode læringsarena i skolen og barnehagen: Bevissthet rundt egen profesjon alltid gå mot ny kunnskap, ny innlæring Skolevandring/ barnehagevandring, hospitering hos hverandre, 360 graders vurdering. Speiling av hverandre. Coaching ekstern /intern barn og voksen Bevissthet rundt læringsprosessen når lærer man best?

12 Ved Hovin skole og barnehage er følgende definert: Tydelig klasseledelse Hver enkelt pedagog ved enheten skole skal bestrebe seg til å være trygg i rollen som klasseleder. Pedagogene innehar klare regler for hva som tolereres vs. konsekvens ved uønsket atferd. Det er derfor viktig å ha en felles forståelse med de ansatte i skolen om hvilke kriterier man legger i den gode versus den dårlige undervisning. Det er viktig å se på det moralske ansvaret man har for elevene sine. Det må sees på felles kriterier og maler for hva god undervisning er og måling av elevenes læringsutbytte av det som faktisk skjer i klasserommet. Ikke minst er det viktig å se på selve læringsprosessen til elevene, hva er det egentlig som skjer når et barn lærer? Hvilke prosesser er i gang, hvordan vekkes den indre motivasjonen til elevene, alle barn lærer ikke på samme måten. Her har det vært mye fokus de siste årene på de mange intelligenser, et barn har tusen språk snakkes det også om i Reggio Emilia pedagogikken. Det må ned på individnivå skal man klare å se hvert enkelt barn på en kvalitetssikker måte. Det er snakk om at den tilpassede undervisningen er alles ansvar å legge til rette for eleven i skolen og ikke minst inkluderingen av alle barn, uansett evner eller diagnoser. Dette skal vi ved Hovin skole og barnehage går fra gode til å bli fremragende på. Gode fagmiljø ved skolene Skolevandring er nå innført fra skoleåret 2010/2011. Det er absolutt nødvendig at rektor er å tilstede i klasserommet for å kunne utøve pedagogisk ledelse. Dersom rektor ikke er tilstede i klasserommet har man i beste fall en sterkt begrenset oppfatning av lærernes / de ansattes pedagogiske praksis slik jeg ser det på forutnevnte faktorer. Skolevandring bør i praksis foretas hvert halvår, med oppfølgning på medarbeidersamtalen i etterkant. De ansatte ved enheten legger vekt på å holde seg oppdatert på fagene de underviser i og innehar den kompetanse som trengs for å undervise i de fag de er satt til å undervise i. Det er et tett og godt samarbeid pedagogene imellom, og de veileder hverandre der det er behov. Det er satt av ressurser til eksterne kurs/ seminarer Fokusområder : Bevissthet rundt egen profesjon alltid gå mot ny kunnskap, ny innlæring Skolevandring/ barnehagevandring, hospitering hos hverandre, 360 graders vurdering. Speiling av hverandre. Coaching ekstern /intern barn og voksen Bevissthet hos hver enkelt rundt læringsprosessen når lærer man best?

13 Fokus på tidlig innsats Vi har satt ulike tester i system, det er for å fange opp eventuelle avvik innen basisfagene norsk og matte. For eksempel M tester og nasjonale tester i 2 og 4 klasse, i norsk har vi Carlsten lesetester på hvert klassetrinn to ganger i året er minimum, ordkjede tester, nasjonale prøver i norsk 5 klasse. I barnehagen har vi to kartlegningsverktøy som skal brukes regelmessig. Det er i første omgang Alle med, som er sosialt kartleggingsverktøy som skal ligge til grunn, vi skal bruke Tras ved kartlegging av barns språkutvikling. Det er meget viktig for barnets utvikling at avvik fra den normale utviklingen blir fanget opp på et så tidlig tidspunkt som mulig. Det koster det norske samfunnet utallige ressurser på å mislykkes med utdannelsen til elevene. Vi har i dag et stort frafall i den videregående skolen, det er bare 70 % som gjennomfører videregående skole inne fem år, det er et frafall på nesten 30 %. Jeg vil her nevne betydningen av bevissthet på tidlig innsats i barns skolegang for å få flere til å fullføre sin grunnutdannelse, det 13 årige løp. Vi lever i dag i et mer kunnskapsbasert samfunn enn noen gang tidligere, det er mer fokus på kunnskap og det er en av samfunnets viktigste ressurs Godt læringsmiljø De ansatte skal trives ved Hovin skole og barnehage, vi skal være fleksible og holde høy standard på det produktet vi leverer ut til brukerne våre. Vi skal være tydelige pedagoger som driver variert og kvalitetssikker undervisning for elevene våre. Det skal i barnehagen være høyt fokus på pedagogisk utviklingsarbeid, med vekt på barns medvirkning. De ansatte ved enheten skal føle at de får videreutviklet seg ut fra sin egen flytsone. Det skal fra skoleåret 2011/2012 innføres LP-modellen i alle grunnskoler i Tinn kommune, dette inkluderer også Hovin skole og barnehage. Lett tilgjengelige læringsressurser som bibliotek, IKT, uteområder etc Hovin skole og barnehage har meget gode ressurser, det være seg bibliotek i samme bygning som skolen er i, dette er også et folkebibliotek derfor er det alltid et godt utvalg av litteratur her. Ved Hovin skole og barnehage har vi en egen lærer som har det daglige ansvaret for driften av skolebiblioteket. Ved enheten er det god tilgang til elev PC-er, vi har også en lærer pc til hver pedagog. Skolen har investert i to Smartboarder, et til hvert klasserom, dette blir brukt aktivt i alle fagene det undervises i på Hovin skole og barnehage avd. skole. Vi har i skoleåret 2010/2011 nå to Smartboarder til bruk i all undervisning på skolen. Barnehagen har nå fått oppdatert internett, med installert tråløst system, det er også nå på plass egen pc til barna i barnehagen. Enheten har eget ute område som har blir brukt hver uke i ute skolen, dette er et felles ute område for hele enheten klatrejungelen. Her leie/låner området av en privat grunneier. Noe enheten er meget fornøyd med. Det skal komme en ballbinge til Hovin skole og barnehage, dette arbeidet vil man starte opp med i løpet av 2011/2012. Ute området skal utbedres med nye lekeapparater i løpet av 2011.

14 Hovin skole og barnehage har oppdaterte lærebøker, og har nylig fornyet lærebøkene da skolen gikk over fra nynorsk til bokmål i Sterkt læringstrykk Fokus på læring, alt man driver med i undervisning er satt i system med fokus på læreplaner lokalt og sentralt. Det er årsplaner i alle fag. Barns medvirkning er satt i fokus, både i skolen og i barnehagen. Sammenheng mellom barnehage og skole og mellom barnetrinn og ungdomstrinn Enheten jobber tett for å skape følelse av et oppvekstsenter, enheten er fysisk delt i to bygninger, det fører til noen utfordringer for ansatte ved enheten. Det oppfordres å skape felles møtepunkter i løpet av arbeidsdagene. Barna ved enheten har faste oppsatte turer de er sammen om, for eksempel felles tyttebær tur hver høst, felles nissemarsj hver desember, felles påskelunsj og felles solfest i februar. Barna i barnehagen har i tillegg mulighet til å delta på ute skolen sammen med småtrinnet hver uke. Overgang barnehage- skole, vi har fast oppsett på hvordan overgangen skal være. Vi har egen pedagog som avsatt tid til dette hver uke. Overgang barnehage skole Dette er en felles satsing i kommunen i år for barnehagene. Dette er noe barnehagene og skolene skal utarbeide sammen gjennom felles planleggingsdager. Utdrag fra opplegget til den felles satsingen i Tinn kommune: Det barn lærer i barnehagen danner utgangspunkt for videre læringsforløpet i skolen. For at barnet skal oppleve sammenheng og progresjon, må barnehagen og skolen kunne samarbeide. Det forsetter videre med blant annet følgende : Tema som tas opp vil være: - barn og barndom - likheter og ulikheter i barnehagens og skolens oppdrag og egenart - myter om hverandres profesjoner og praksis - ansvar på ulike nivå for å sikre samarbeid - forebygging av vansker og tidlig oppdaging og innsats - hva det kan og bør samarbeides om og hvordan - faktorer barn må mestre for å få en god skolestart - foreldrenes rolle i overgangs- og skolestartfasen - problemstillinger rundt kartlegging av barn - overlevering av informasjon fra barnehage til skole - skolefritidsordningen som en del av skolestarten I forbindelse med visjonsarbeidet her ved enheten, kom vi frem til at vi ønsker å se på et helhetlig opplæringsløp fra 0-13 år. Dette er også på bakgrunnen av den felles satsingen til Tinn kommune på dette feltet. Det vil bli utarbeidet egne mål og vurderingskriterier i forhold til det helhetlige opplæringsløpet her ved Hovin skole og barnehage. Det skal være en målsetting ved enheten at barnet ved 13 års alder skal ha opparbeidet seg høy måloppnåelse i forhold til evnenivået eleven skal være på barnet skal nå være klar for ungdomskolen. Vi har samtaler rundt forventninger til hverandre i forhold til overganger i barnas liv. Enheten gir hverandre også gjensidig informasjon om sine respektive virksomheter. Det viktigste for Hovin skole og barnehage er å skape gode overganger for barnet her ved enheten, både fra barnehagen til barneskolen, men ikke minst også for overgangen til Atrå ungdomsskole. Ved overgangen til ungdomsskolen er det her felles turer opp til ungdomskolen hvor elever i 7 klasse ved enheten får hilse på ansatte ved ungdomskolen, samt at representanter fra ungdomskolen

15 kommer ut til enheten. Representanten fra ungdomsskolen i Atrå møter kontaktlærer for 7 trinn, og elever i 7 trinn. Det utarbeides planer dersom det er spesielle hensyn man må ta i forkant av start ved ungdomskolen foreksempel ved enkeltvedtak etc. det bør sees på flere felles møtearenaer for barna allerede fra 4 trinn, i det å skape gode relasjoner til ungdomsskolen de skal over til. Samarbeid/ kommunikasjon med foresatte Hovin skole og barnehage er en liten enhet, det er derfor viktig med god kommunikasjon og et godt samarbeid mellom barna og deres foresatte. Det legges opp til to felles møter hvert år, et på høsten og et på våren. Det sendes også ut informasjonsskriv til foresatte ved Hovin skole og barnehage avd. skole ved jevne mellomrom minimum 4 pr skoleår. Et ved oppstarten, et på høsten, et i desember, samt et på vårparten. Slik blir informasjonsflyten ut til hjemmene satt i et system, og kvalitetssikret. Det blir også sendt ut referater fra de to foreldremøtene som er hvert år til alle hjemmene. Elevene er aktive med i elevrådsarbeidet ved skolen, de oppfordres til å komme med ideer som gjør skolehverdagen deres ennå bedre. Det er også møter i samarbeidsutvalget ved enheten, her blir blant annet årsplanen for barnehagen godkjent og vedtatt. Godt samarbeid med lokale næringsliv Man må våge å involvere seg i lokalmiljøet til skolen sin. Alle skoler har noe som er særegent for den skolen, det er viktig å være seg bevisst ulikhetene på skoler i dagens Norge. Ingen enheter i skole Norge er homogene, selv om vi i dag har et offentlig skolesystem som skal være likt for alle, må alt tilpasset både på skolenivå, læreplan nivå, og selvfølgelig på elevnivå. Som resultat av entreprenørskapssatsingen skal det fremkomme i kommunens og skolens Planer hvordan entreprenørskap er integrert i undervisningen. Det er i forbindelse med enhetens visjonsarbeid leid inn ekstern hjelp fra lokalmiljøet til å utforme enhetens logo, dette er samarbeid man se på som meget positivt for enheten og bygda. Andre eksterne aktører i bygda har også vært med på å sponse midler til ballbinge prosjektet vårt. Det er også et godt samarbeid med den lokale butikken i Hovin sentrum. Verdensarven: Lokal identitet en time pr uke skal ansatt på skolen snakke Hovin dialekt på 1-4 trinn, da det er viktig for å bevare den lokale identiteten. Birkeland/ Eide dagen hvert år i Rjukan. Hovin skole og barnehage deltar aktivt hvert år på dette. Internasjonal perspektiv det jobbes med å se på mulighetene for å skape noen bånd til en ekstern skole, det vil være gunstig for enheten å bli med på et internasjonalt prosjekt. Dette foreløpig ikke kommet konkret i gang, men på undersøkelses stadiet. Nasjonalparkkommune dette er tema i samfunnsfagstimer på enheten. det er positivt hvis Tinn kommune får dette til.

16 Krigshistorien det er faste opplegg i Tinn kommune rundt krigshistorien, dette er satt opp på Vemork. Temaet er også oppe i undervisningen i trinnene. Vannkraft /energinettverk dette er tema som kommer inn i samfunnsfagene i skolen hvert år. 2 Mål for satsingen Elevene får gjennom grunnskoleopplæringen tilegnet seg grunnleggende ferdigheter gjennom tilpasset opplæring. De grunnleggende ferdighetene er i læreplanen definert som: å kunne utrykke seg muntlig å kunne uttrykke seg skriftlig å kunne lese å kunne regne å kunne bruke digitale verktøy Elevene skal i tillegg utvikle samfunnsengasjement, gode vaner og sosiale ferdigheter. Stortingsmelding nr 41 : I st.meld. nr. 41 Kvalitet i barnehagen har regjeringen valgt tre hovedmål for kvalitetsarbeidet i barnehagene de nærmeste årene Sikre likeverdig og høy kvalitet i alle barnehager - Hovin er en liten avdeling, det er viktig å sikre det pedagogiske innholdet her. Ved enheten er det i barnehageåret 2010 kjøpt inn en stasjonær pc, og en tv. Det vil også bli installert et tråløst nettverk her i starten på 2011.Vi har også investert i en boardmaker. Styrke barnehagen som læringsarena- ved Hovin er det læring som skal være i fokuset under alle de aktivitetene som er voksenstyrt. Vi har plukket ut fire verdier som skal være sentrale i all vår virksomhet. Disse er : Mangfold, Identitet, Nysgjerrighet og Anerkjennelse. Alle barn skal få delta aktivt i et inkluderende fellesskap. Disse hovedområdene er de viktigste for barnehagene i Tinn, og en vil gjennom denne kvalitetsutviklingsplanen konkretisere og gjøre målene lokale. I kommuneplan for Tinn står det at kvalitet, fleksibilitet og kompetanse skal stå i sentrum for den kommunale tjenesteytingen som tilbys. Tinn Kommune skal kjennetegnes som en kvalitetskommune. Det vil her være viktig med omdømmebygging også ut over kommunegrensene.

17 2 Barnehagens innhold ny formulering ; Barnehagen skal være en pedagogisk virksomhet. Barnehagen skal gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter. Barnehagen skal ta hensyn til barnas alder, funksjonsnivå, kjønn, sosiale, etniske og kulturelle bakgrunn, herunder samiske barns språk og kultur. Barnehagen skal formidle verdier og kultur, gi rom for barns egen kulturskaping og bidra til at alle barn får oppleve glede og mestring i et sosialt og kulturelt fellesskap. Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær og gi utfordringer med utgangspunkt i barnets interesser, kunnskaper og ferdigheter. Barnehagen skal ha en helsefremmende og en forebyggende funksjon og bidra til å utjevne sosiale forskjeller. Departementet fastsetter en rammeplan for barnehagen. Rammeplanen skal gi retningslinjer for barnehagens innhold og oppgaver. Barnehagens eier kan tilpasse rammeplanen til lokale forhold. Ved Hovin skole og barnehage avd. barnehage er det årsplanen og primstaven som hvert år er arbeidsdokumentet for de ansatte i barnehagen. Her er det utarbeidet et helhetlig dokument som følger hele barnehageåret, dette dokumentet er også godkjent av foreldrerepresentantene og samarbeidsutvalget her i Hovin. 3 a) Rammefaktorer for avd. skole 3.1 Mål Skolene i Tinn har en kostnadseffektiv tjenesteproduksjon som er på linje med kommunegruppe 12. Skolene i Tinn har skoleanlegg som er egnet for den virksomheten de skal drive ( 9a- 2 opl). Alle bygninger og uteområder gir rom for elevenes trygghet, helse, trivsel og læring. Det er rom for utfoldelse, opplevelse og mestring. Alle bygninger og utområder er godkjente etter gjeldende lover og forskrifter. Elevene har arbeidsplasser som er tilpasset deres behov. 3.2 Vurdering Skolene i Tinn har stort sett god standard, men det varierer fra ny skole til eldre bygningsmasse med behov for oppgradering. Alle elever i Tinn bør ha et likeverdig tilbud uavhengig av bosted. Eksisterende bygningsmasse bør derfor gjennomgås med tanke på oppgradering. Ved Hovin skole og barnehage trengs det oppgradering både innvendig og med tanke på ute område. Det skal bli satt opp nye lekeapparater våren 2011 etter vedtak på økt bevilgning fra kommunestyret, og oppsett av ballbinge 2011 som er en ny investering for Tinn kommune. Dette vil heve nivået på ute området betraktelig.

18 Innvendig vil det i 2011 bli pusset opp kjøkken/ personalrommet ved Hovin skole og barnehage avd. skole, her vil det først og fremst bli prioritert maling av alle flater, dette vil også lette renholdet for renholder ved enheten. Samt innkjøp av nytt inventar til rommet. 3.3 Tiltak Skolen driver et kontinuerlig og systematisk arbeid for å fremme helse, miljø og trygghet ( 9a-4). Plan for vedlikehold av skolene skal være klar før budsjettprosessen starter. Ved skolestart skal skolenes ute områder, lekeapparater og gymsaler være i tråd med krav til slikt utstyr og klar til å tas i bruk. Vedlikeholdsoppgaver utføres fortløpende i dialog med huseier (teknisk). Rutinebeskrivelse utarbeides Miljørettet helsevern: Alle skoler skal regodkjennes etter forskrift om miljørettet helsevern hvert fjerde år Avvik som fremkommer under tilsyn (brann, el, lekeplasser, gymsaler etc), lukkes etter oppsatt plan. Avvik som kan medføre fare for skade på elever og ansatte, skal lukkes umiddelbart. 3 b) Rammefaktorer for avd. barnehagen : 3.1 Mål Barnehagene i Tinn har fleksible løsninger når det gjelder åpnings og oppholdstid, ved enheten vår er åpningstidene fra dager pr. uke. Sfo er også i barnehagen her ved Hovin skole og barnehage. Barnehagens bygninger og uteområder er godkjente etter miljørettet helsevern og planog bygningsloven. Barnehagene har tilstrekkelig rom og plass inne og ute, slik at barna får varierte opplevelser, får utfolde seg i tråd med sine utviklingsbehov og opplever mestring. 3.2 Vurdering Barnehagen i Hovin er relativt godt vedlikeholdt, ute området er det nå kjøpt inn nye apparater til, disse regner man med kommer på plass i løpet av Det vil bli satser mer ressurser inn i ute området de neste to årene. Ute områdene skal ha kontinuerlig tilsyn og vedlikehold. 3.3 Tiltak Barnehagen driver kontinuerlig og systematisk arbeid for å fremme helse, miljø og sikkerhet i tråd med forskriften. Alle barnehager re-godkjennes etter denne forskrift hvert fjerde år. Hovin skole og barnehage avd.barnehage ble nå godkjent på nytt i 2010.

19 Ved oppstart av nytt barnehageår skal lekeapparater og uteområdet være i tråd med reglene i Norsk standard. Vedlikeholdsoppgaver utføres fortløpende i dialog med huseier(teknisk for de kommunale) Rutinebeskrivelse utarbeides. Avvik som fremkommer under tilsyn(brann, el, lekeplasser, næringsmiddeltilsynet etc) lukkes etter oppsatt plan. Avvik som kan medføre fare for skade på barn og ansatte, skal lukkes umiddelbart. 3.4 Grunnlag for vurdering (indikatorer) Kontinuerlig IK-arbeid ved den enkelte barnehage og dokumentasjon på utført arbeid Rapporter fra tilsyn Status vedlikehold på bygninger( inkl. rapport fra teknisk) Miljørettet helsevern(godkjenning) Referat fra samarbeidsutvalg hvor slike forhold er drøftet 3.4 Grunnlag for vurdering (indikatorer) Rapporter fra tilsyn Skolebygninger status vedlikehold (inkl. rapport fra teknisk) Miljørettet helsevern (godkjenning) Referater fra skolemiljøutvalgene 4 a) Kompetanse avd. skole 4.1 Mål Skolene i Tinn har godt kvalifisert personell med høy kompetanse innenfor de fagene de underviser i. Ved Hovin skole og barnehage avd. skole er det i dag kun kvalifiserte lærere som arbeider. Vi har pr. dags dato adjunkter og adjunkt med opprykk. Lærere og ledere er oppdatert faglig, didaktisk og pedagogisk og har god relasjonskompetanse og kompetanse i klasseledelse. Ved Hovin skole og barnehage avd. skole er det hele tiden fokus på klasseledelse. Dette er også et av våre satsingsområder i denne perioden. Undervisningspersonalet har god analyse- og vurderingskompetanse. Her ønsker Hovin skole og barnehage avd. skole å få til et samarbeid utad med andre grunnskoler. Dette er ennå i startfasen, men det er ønskelig å få til en bedre analysevurdering av egen undervisningspraksis,

20 4.2 Vurdering Vi har i dag kvalifiserte ansatte i alle ledd i skolen. Det er hele tiden fokus på måloppnåelse og å finne felles vurderingskriterier for enheten vår. Dette er et fokusområde hvor skolen skal innføre et nytt vurderingssytem fra skoleåret 2011/2012. Her vil det bli egne individuelle målark og stegark tilpasset hvert enkelt barn. Det er foreløpig, matte, engelsk, IKT og sosialkompetanse dette skal utarbeides i. Norsk vil få en felles leseplan med Tinn kommune. 4.3 Tiltak Målrettet kompetanseutvikling med fleksible ordninger for etter- og videreutdanning Plan for rekruttering som sikrer målrettet rekrutteringsarbeid blant annet vurdere ulike ordninger som kan være attraktive for søkere Kvalitativt godt tilbudet om veiledning til nytilsatte 4.4 Grunnlag for vurdering (indikatorer): Oversikt over ansatte med godkjent kompetanse (GSI) Kartlagt utdanningsnivå Kartlagt fremtidig behov (rekrutteringsgrunnlag) Tiltak rapport om tiltak 4 b) Kompetanse avd. barnehage Sikre likeverdig og høy kvalitet i alle barnehager. Kvaliteten i barnehagen er avhengig av de menneskelige ressursene. Tilstrekkelig personale med relevant kompetanse er barnehagens viktigste innsatsfaktor. 4.1 Mål Barn, foreldre og andre som har kontakt med barnehagen, møtes daglig av kompetente og Engasjerte medarbeidere. Barnehagene fremstår som fleksible og lærende organisasjoner. Alle pedagogstillinger i barnehagen er besatt av pedagoger. Bemanningen i barnehagen består av 2 pedagoger og en fagarbeider pr avdeling Alle som jobber med barn med spesielle behov har videreutdanning i spesialpedagogikk Alle nyutdannende pedagoger får veiledning Alle nyansatte får tett oppfølging etter eget introduksjonsprogram Det utarbeides en felles plan for kompetanseutvikling ut fra nasjonale føringer. Kompetansedeling settes i system. Drøfting og refleksjon over barnehagens pedagogiske praksis settes i system Det tilbys førsamtale når et barn begynner i barnehage og minst to strukturerte og planlagte 2 foreldresamtaler pr år. Kommunen som barnehagemyndighet gjennomfører tilsyn med alle barnehagene over en toårsperiode med hovedvekt på barnehagens innhold og oppgaver.