Sommerskole Opptur etter stryk

Transkript

1 Mitt tips 20 Inspiria for forskerspirer Fotoreportasje 22 Førsteklasses! Reportasje 28 Skolebygg som læringsarena Gylne øyeblikk 31 Harehopp for hardhauser AUGUST 2012 utdanningsnytt.no Hovedsaken Sommerskole Opptur etter stryk

2 Redaksjonen august 2012 utdanningsnytt.no Innhold Knut Hovland Ansvarlig redaktør Harald F. Wollebæk Sjef for nett, desk og layout Paal M. Svendsen Nettredaktør Ylva Törngren Deskjournalist 12 Hovedsaken: Ny sjanse i sommer har yrkesfagelever som har strøket i ett eller flere fag, kunnet gå intensivkurs og ta ny eksamen i 15 av landets fylker. Her ser vi lyset gå opp i matematikk for ingrid Kristine n. Hofsmark, Åsmund sletten er læreren. Sonja Holterman Journalist sh@utdanningsnytt.no Jørgen Jelstad Journalist jj@utdanningsnytt.no Lena Opseth Journalist lo@utdanningsnytt.no Kirsten Ropeid Journalist kr@utdanningsnytt.no Marianne Ruud Journalist mr@utdanningsnytt.no Inger Stenvoll Grafisk formgiver is@utdanningsnytt.no Tore Magne Gundersen Grafisk formgiver tmg@utdanningsnytt.no Ståle Johnsen Korrekturleser/bokansvarlig sj@utdanningsnytt.no Synnøve Maaø Markedssjef sm@utdanningsnytt.no Gylne øyeblikk En skitur en vinternatt blinket det gyllent for lærer Leif Ersnes og 15 tøffe tiendeklassinger fra Melvold ungdomsskole i Akershus. Helga Kristin Johnsen Markedskonsulent hkj@utdanningsnytt.no Randi Skaugrud Markedskonsulent rs@utdanningsnytt.no Berit Kristiansen Markedskonsulent bk@utdanningsnytt.no Hilde Aalborg Markedskonsulent ha@utdanningsnytt.no Carina Dyreng Markedskonsulent cd@utdanningsnytt.no Innhold Aktuelt 4 Aktuelt navn 10 Temasaken 12 Kort og godt 18 Ut i verden 19 Mitt tips 20 Fotoreportasje 22 Intervju 26 Reportasje 28 Friminutt 30 Gylne øyeblikk 31 På tavla 32 Innspill 34 Debatt 36 Kronikk 44 Stilling ledig/ kunngjøringer 48 Minneord 61 Lov og rett 63 Fra forbundet Mitt tips Bli med til det nyåpnede vitensenteret Inspiria i Sarpsborg. Her koser Anette Burud Fjellheim og sønnen Martin (4) seg. 2 Utdanning nr. 13/24. august 2012

3 Utdanning på nettet På Utdannings nettutgave finner du blant annet løpende nyhetsdekning og debatt, utgaver av bladet i pdf-format og informasjon om utgivelser: Leder Knut Hovland Ansvarlig redaktør Utdanning Utgitt av Utdanningsforbundet Oahppolihttu Besøksadresse Utdanningsforbundet, Hausmanns gate 17, Oslo Telefon: Postadresse Postboks 9191 Grønland, 0134 Oslo e-postadresse redaksjonen@utdanningsnytt.no Godkjent opplagstall Per 1. halvår 2011: issn: Design Itera Gazette En tragisk beretning om alt som gikk galt Uken før skolestart fikk vi rapporten som sjokkerte en hel nasjon. 22. juli-kommisjonen fikk i oppdrag å lage en kritisk og usminket rapport om det som skjedde i forbindelse med terrorangrepene i fjor sommer, men knapt noen hadde ventet at rapporten ville bli så knusende som den faktisk er blitt. Terroristen kunne ha blitt oppdaget og avslørt mens han planla angrepene, Grubbegata i regjeringskvartalet i Oslo burde ha vært stengt for biltrafikk, terroristen kunne ha blitt stanset på vei fra Oslo til Utøya, og han kunne ha blitt pågrepet tidligere på Utøya. 22 Fotoreportasje Barnehagebarna Utdanning intervjuer om skolestart, vil heller fyke rundt og leke enn svare på spørsmål. Kanskje fordi alle sier de gruer seg til å begynne på skolen. 26 Frem for lærlinger Arbeidsplassen er undervurdert som læringsarena. Det er her vi lærer nye ting i et livslangt perspektiv, sier administrerende direktør i NHO, John G Bernander, her med LO-leder Roar Flåthen og kunnskapsminister Kristin Halvorsen. Dette produktet er trykket etter svært strenge miljøkrav og er svanemerket, CO2-nøytralt og 100 % resirkulerbart. Trykk: Aktietrykkeriet AS Abonnementsservice Medlemmer av Utdanningsforbundet melder adresseforandringer til medlemsregisteret. E-postadresse: medlem@utdanningsforbundet.no Medlem av Den Norske Fagpresses Forening Utdanning redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg, PFU, behandler klager mot pressen. PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Pb 46 Sentrum, 0101 Oslo Telefon Forsidebildet Yrkesfagelever som har strøket i teorifag, får en ny sjanse til å lese seg opp i sommerferien. Foto: Tom-Egil Jensen Leder Mimi Bjerkestrand 1. nestleder Haldis Holst 2. nestleder Ragnhild Lied Sekretariatssjef Cathrin Sætre Når vi vet at 77 mennesker ble drept, at mange ble påført alvorlige skader, at mange vil slite med traumer resten av livet og at livet er snudd opp ned for mange pårørende, sier det noe om omfanget av den tragedien som rammet oss en tilsynelatende normal fredag ettermiddag midt i sommerferien. Gjerningsmannen planla og gjennomførte sine angrep på en måte som nesten savner sidestykke i en verden som har opplevd mange grusomme terroraksjoner de siste årene. Å skyte ned og drepe 69 unge mennesker de fleste av dem skoleungdommer er så hjerteskjærende, brutalt og forferdelig som det kan bli. Ingen kan forestille seg hvordan det er mulig. Politidirektør Øystein Mæland var den første som måtte gå etter at 22. juli-kommisjonen kom med sin avslørende rapport. Mæland begrunnet sin avgang med manglende tillit fra justisministeren, men det var nok uansett noe som måtte komme. Dommen over politiets innsats var samlet så kraftig at den øverste ansvarlige ikke hadde noen annen mulighet enn å gå. At politiet i sin egen evalueringsrapport som kom i mars i år, nærmest frikjente seg selv, gjorde det ikke noe enklere for Mæland. Svært mange har problemer med å forstå at politiutvalget kunne konkludere som det gjorde, når kritikken allerede var kommet. Det bidro bare til å svekke troverdigheten ytterligere. Statsminister Jens Stoltenberg har hele tiden pekt på at han sitter med det overordnede ansvaret, men han har ingen planer om å trekke seg. Han er mer opptatt av å følge opp det som står i rapporten og styrke beredskapen her i landet. Vi får håpe det skjer, men siden angrepene 22. juli i fjor er det fint lite som er skjedd. Ungdommene som overlevde skytingen på Utøya, imponerer oss med sine rolige og reflekterte kommentarer. De er ikke på jakt etter syndebukker. Men de må kunne vente at de som sitter med ansvaret, nå tar dette på største alvor og sørger for at Norge aldri opplever noe lignende igjen. Uten å gå på akkord med viktige demokratiske verdier og prinsipper. 3 Utdanning nr. 13/24. august 2012

4 Aktuelt Uio mener «badestudier» strider mot loven Universitetet i Oslo mener at det strider mot Universitets- og høgskoleloven når en rekke utdanningsinstitusjoner tilbyr studieopphold i eksotiske strøk i samarbeid med kommersielle aktører, ifølge Uniforum. Organisasjonen Bjerkestrand tar ikke gjenval Jeg gir meg ikke fordi jeg er utslitt eller mangler motivasjon. Å lede Utdanningsforbundet er både spennende, krevende og utfordrende, sier Mimi Bjerkestrand. tekst Knut Hovland kh@utdanningsnytt.no Den avtroppende lederen i Utdanningsforbundet bestemte seg for en tid siden, men svært få har hittil visst at hun ikke ønsket å ta gjenvalg som leder i en av landets største og mektigste fagorganisasjoner. Det ble kjent da valgkomiteen i forbundet nylig la fram sin liste over kandidater til nytt sentralstyre foran høstens landsmøte. Kunngjøringen overrasket. Det var ventet at Bjerkestrand ville ta en ny periode. Tillitsverv på heltid i 16 år Mimi Bjerkestrand ble valgt under landsmøtet på Lillehammer for tre år siden og overtok for Helga Hjetland, som hadde sittet som leder siden starten i Jeg har hatt tillitsverv på heltid siden 1996, både i Hordaland og på sentralt plan. De siste ni årene har jeg vært i Oslo. Den avgjørelsen jeg nå har tatt, er et viktig veivalg i livet, det er et liv utenom tillitsvalgtslivet også, sier 47-åringen fra Bergen til Utdanning. Etter årets lønnsoppgjør som ble et godt oppgjør for mange av forbundets medlemmer, har Mimi Bjerkestrand fått mye ros fra både medlemmer og tillitsvalgte. Som forhandlingsleder for Unio Kommune klarte hun å få gjennomslag for at høyere utdanning også skal gi lønnsmessig uttelling i kommuner og fylkeskommuner. I gjennomsnitt ble tillegget på rundt kroner før de lokale forhandlingene. Det har vært kjekt å møte medlemmer i sommer som har kommet bort og takket direkte. Da kjenner du at den jobben du gjør, virkelig betyr noe for dem der ute, sier Bjerkestrand. Hva gjør du etter nyttår? Jeg har permisjon fra Bergen kommune og vil ha en grundig dialog med kommunen om hva jeg Etter årets lønnsoppgjør har Mimi Bjerkestrand fått mye ros fra både medlemmer og tillitsvalgte. Her går hun fremst i streikerekkene i Bergen i våres. For øvrig fra v.: leder for organisasjonskomiteen i Bergen, Grete Monsen; leder for streikekomiteen Unio kommune i Bergen, Grete Ingebrigtsen og streikeleder Unio stat, Kjetil Rekdal. arkivfoto: INGEBJØRG JENSEN skal gjøre framover. Engasjementet for barnehage og skole er sterkt, og det kan hende jeg lander der. Men først og fremst skal jeg fullføre perioden min som leder i forbundet på en ordentlig måte. Landsmøtet i november blir ikke minst viktig. Glad for at Lied stiller som lederkandidat Fra før er det kjent at første nestleder Haldis Holst heller ikke stiller til gjenvalg. Hun har takket ja til å være visegeneralsekretær i Education International. Andre nestleder Ragnhild Lied stiller til valg som lederkandidat i forbundet. Bør forbundet fortsatt ha tre i ledelsen? Med to nestledere og en leder slik vi har hatt den siste perioden, har vi utfylt hverandre bra og rukket over mye. Landsmøtet avgjør om det skal fortsette slik. Uansett er jeg glad for at Ragnhild Lied stiller som lederkandidat. Det sikrer god kontinuitet. Og forbundet står på veldig trygge ben, både organisatorisk, politisk og økonomisk. Men byen er Bergen og laget er Brann? Absolutt! Jeg kommer til å ta på meg supporterskjerfet så ofte jeg kan. Veien til stadion er ikke så lang fra der vi bor, og nå er laget virkelig i siget, sier Mimi Bjerkestrand til Utdanning. 4 Utdanning nr. 13/24. august 2012

5 Hjemme-arbeidsdag er lovstridig De såkalte «hjemme-arbeidsdagene» som skoler i Trondheim kommune gjennomfører i faget Mat og helse, er i strid med opplæringsloven, ifølge nettstedet til Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. gir til sørsamisk kunnskapsbank Fylkesrådet i Nord-Trøndelag har vedtatt at fylkeskommunen gir kroner til etableringen av en sørsamisk kunnskapsbank i Røyrvik kommune, forutsatt at Sametinget, det svenske samiske språksenteret Gielejarnge og Røyrvik kommune også er med på å finansiere prosjektet. g Brenner for utdanningspolitikk det er vanskelig å dra fram én sak, men mitt hjerte banker spesielt for utdanningspolitikk, sier Ragnhild Lied, som seiler opp som den heteste lederkandidaten for Utdanningsforbundet. tekst Paal M. Svendsen ps@utdanningsnytt.no Sentralstyrekandidater: disse stiller til valg til de 13 plassene i det nye sentralstyret: Anita Rose Bakke, Hordaland; Anne Løkse Berthinussen, Troms; Aud Irene Kvam, Oppland; Bjørn Christian Nilsen, Nordland; Bjørn Vegard Johnsen, Oppland; Connie Hamre, Sogn og Fjordane; Evy Ann Eriksen, Telemark; Frank Bergli, Møre og Romsdal; Gro Hartveit, Hordaland; Gunnar Rutle, Møre og Romsdal; Hege E. Valås, Sør- Trøndelag; Inger Grødem Haraldsen, Rogaland; Jon Omberg, Buskerud; Jon Severud, Hordaland; Kari-Anne Gimse, Troms; Kolbjørg Ødegaard, Møre og Romsdal; Live Braathen Ellingsen, Buskerud; Mette Berg Nielsen, Aust-Agder; Mette Strøm Brenna, Hedmark; Morten Lundgren, Sør-Trøndelag; Nina Beate Jensen, Hordaland; Olaug Marie Myklebust, Sør Trøndelag; Ragnhild Lied, Møre og Romsdal; Randi Moxnes Karlsen, I uke 33 ble det kjent at verken leder Mimi Bjerkestrand eller første nestleder Haldis Holst stiller til gjenvalg på landsmøtet i november, men Lied stiller som lederkandidat. Hva gjør deg egnet til å være leder? Jeg er motivert og brenner for dette. Jeg har mange års erfaring som tillitsvalgt og svært god kompetanse etter lederskapet sammen med Mimi og Haldis, sier Lied til Utdanning. Kan du nevne noen saker du mener er viktige de tre neste årene? Lønns- og arbeidsvilkår i barnehage og skole og arbeidstidsavtalene der er nå i viktige prosesser som det blir spennende å jobbe videre med. Mitt hjerte banker dessuten særlig for utdanningspolitikk, sier hun og fortsetter: Jeg er opptatt av at barn og elever Sør-Trøndelag; Rannveig Theisen, Oppland; Reidun Blankholm, Akershus; Solveig Eldegard, Sør-Trøndelag; Steffen Handal, Oslo; Sylvi Aarland, Sogn og Fjordane; Terje Holberg, Nordland; Terje Skyvulstad, Østfold; Terje Vilno, Oslo; Tom Ramberg, Troms; Tore Fjørtoft, Hedmark; Tove Fedje, Troms; Trond Hofvind, Hordaland; Turid Buan Øfsti, Sør-Trøndelag; Øyvind Sørreime, Rogaland. Ragnhild Lied Foto: CF WESENBERG skal ha en så god opplæring som mulig, og jeg vil være med å støtte opp under at våre medlemmer får bidra til det. En kommentar til at Mimi Bjerkestrand gir seg som leder? Det er overraskende og beklagelig. Hun har gjort en svært god lederjobb, men hun har tatt et personlig valg som jeg respekterer, sier Lied. Det blir nå en ny runde i fylkeslagene før valgkomiteen i Utdanningsforbundet kommer med sin innstilling til landsmøtet i november. Det gjelder både leder, nestleder/ nestledere, sentralstyre og representantskap. Landsmøtet i Utdanningsforbundet avholdes i Lillestrøm i Akershus første uken i november. Da møtes nesten 200 delegater fra hele landet. 5 Utdanning nr. 13/24. august 2012

6 Aktuelt 2000 nye studentboliger under bygging 15,5 prosent av studentene får nå bo i en rimelig studentbolig, heter det i en pressemelding fra Kunnskapsdepartementet. Det bygges 2000 nye studentboliger rundt omkring i hele landet. andelen studenter som får mulighet til å bo i studentboliger er økende. Regjeringen finansierer årlig rundt 1000 boliger. Skolepolitikk - Minst to valgfag skolene må tilby minst to valgfag når ungdomsskolene nå i høst skal starte opp med valgfag. tekst Og FOtO lena opseth lo@utdanningsnytt.no Det sa Halvorsen på en pressekonferanse 7. august, der hun la fram sin strategi for å få til en mer praktisk og variert skoledag. Rett nok er det åtte ulike valgfag som på papiret kan innføres i høst, men siden mange skoler er små, og bestemmelsen om å innføre valgfag kom seint, vil de fleste skoler kun klare å tilby et fåtall. Marienlyst skole i Oslo, der pressekonferansen ble holdt, og som er den største grunnskolen i Oslo, vil for eksempel tilby fire valgfag. Vi er klar over utfordringen, men sier at skolene må tilby minst to, sa Halvorsen. Halvorsen sa også at hun er klar over at innføringen av valgfag vil kreve høyere lærertetthet. Hun kunne imidlertid ikke love at en norm for lærertetthet vil komme i nærmeste framtid. Men det er en sentral problemstilling, og vi jobber med saken, sa Halvorsen. Hun understreket at hun ser innføring av valgfag som en milepæl i utviklinga av ungdomstrinnet. Neste skoleår bygges ordningen ut med syv nye valgfag. Men det er nødvendig med flere tiltak. Derfor har vi utarbeidet en femårig strategi for ungdomstrinnet med blant annet satsing på klasseledelse og kompetanseheving hos lærere, der erfaringsutveksling om praktisk og varierte metoder blir et viktig Kunnskapsminister Kristin Halvorsen ønsker seg en mer praktisk og variert skole. element. Dette skoleåret vil opplegget bli prøvd ut i 22 kommuner og et utvalg skoler, sa Halvorsen. En mer praktisk og variert skole som motiverer flere, er skolen kunnskapsministeren ønsker seg, og valgfag er ett ledd i å oppnå dette, understreket hun. Tilpasset undervisning Halvorsen sa at også de skoleflinke elevene på ungdomstrinnet skal få noe å strekke seg etter ved at de vil kunne ta fag på videregående nivå. Det vil være opp til kommunen og skolens leder å legge til rette for at elevene kan benytte denne muligheten. Elever som sliter i skolen, skal kunne få hjelp av Ny Giv, som er Kunnskapsdepartementets prosjekt for å få flere til å gjennomføre videregående opplæring. Prosjektet er en felles satsing mellom stat, fylkeskommuner og kommuner. Ny Giv tilbyr elever som sliter faglig, ekstra intensivopplæring mot slutten av ungdomsskolen og i videregående opplæring, for å tette kunnskapshull. I år har det for tredje gang blitt gjennomført sommeraktiviteter i prosjektet for å gi ungdommer en ny mulighet. 500 millioner til Ny Giv I løpet av året skal alle landets kommuner være med i Ny Giv-samarbeidet. Totalt blir det satt av om lag 500 millioner kroner til Ny Giv i perioden Mitt mål er at den ordinære skolen skal endre seg og at alle elever møter en praktisk og variert skole. Da blir dette prosjektet til slutt blir overflødig, sa Halvorsen. Valfag i haust 8. trinn startar med dei nye valfaga hausten Hausten 2013 skal elevar på både 8. og 9. trinn ta valfaga og alle trinn i Skolane skal ta i bruk dei åtte fyrste læreplanane dette skoleåret. Dei fyrste valfaga er: Sal og scene, medier og informasjon, produksjon av varer og tenester, fysisk aktivitet og helse, design og redesign, forsking i praksis, teknologi i praksis, internasjonalt samarbeid. Det er sett i gang arbeid med læreplanar i sju nye valfag. Desse faga er: Natur og miljø, demokrati i praksis, levande kulturarv, trafikk, trendar og forbruk, med verda som mål, innsats for andre. Rettelse: I reportasjen fra årsmøtet i Hedmark i nr. 11 har Elin Blæsterdalen beklageligvis fått både galt navn og er feilsitert! Riktig navn er altså Elin Blæsterdalen, som i sitt innlegg sa at det er et problem at barnehager må ta imot assistenter som er omplassert fra andre steder i kommunene og bruke tid på å veilede dem, framfor å ansette noen av de mange dyktige assistentene som søker seg til barnehagen. 6 Utdanning nr. 13/24. august 2012

7 Opplæring om rasisme Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter starter nå opp arbeidet med å utvikle et nytt opplæringstilbud om antisemittisme og rasisme, melder Utdanningsdirektoratet. Arbeidet har bakgrunn i stortingsmeldinga om ungdomstrinnet (Meld. St ). Private PC-er for elevene Dagens ordning med fylkeseide PC-er til elever i videregående skole skal fra skoleåret fases ut og erstattes av en ordning med privateide PC-er. Det har fylkestinget vedtatt. Nyordningen skal være fullt innfaset innen utgangen av Skolestart Faller ut ved opptaket elever som ikke kommer inn på førstevalget ved videregående, har stor risiko for å droppe ut av skolen, erfarer skoleadministrasjonen i fylkene. tekst Jørgen Jelstad og Sonja Holterman jj@utdanningsnytt.no, sh@utdanningsnytt.no I år var det til sammen 7418 elever med lovbestemt rett til plass i videregående skole som ikke fikk noe tilbud etter første opptak. 852 av disse kommer fra Hordaland. - Det er mange av dem som kommer rett fra ungdomsskolen med mindre enn 3 i snitt, som står uten tilbud etter første inntak. Grunnen er at de har utnyttet søkeskjemaet dårlig og bare søkt på skoler og linjer som har høye poengkrav, sier inntaksleder i Hordaland, Nils Skavhellen. Han etterlyser bedre søknader. I Hordaland er det mulig å søke seks ulike skoler og fire ulike linjer på hver skole. En elev kan altså ha 24 ulike linjer på søkeskjemaet, men mange av de svakeste elevene søker bare på én eller to linjer. - Enkelte av dem har bare søkt på for eksempel media og kommunikasjon, og med et snitt på 2,5 kommer de ikke inn der. Når vi skal fordele plasser, må vi bare gi dem et tilfeldig tilbud, og da skal det noe til at vi treffer, sier Skavhellen. Hvert år er det mange unge som ikke tar imot den plassen de får på videregående, og de som forsvinner ut, skal kontaktes av Oppsøkingstjenesten i fylket. Men heller ikke de makter å få tak i alle, og ikke alle de når ut til, klarer tjenesten å få inn i skolen igjen, sier han. Nils Skavhellen er bekymret for skoleframtida til mange av elevene som ikke får valgene sine innfridd. - Alle får et tilbud, men hvert år er det mellom 300 og 400 elever som ikke svarer på om de vil motta skoleplassen de har fått og som dermed mister tilbudet. Hva disse ungdommene gjør de neste årene, er ikke lett å si, sier Skavhellen. I Finnmark har bare 79,3 prosent av søkerne kommet inn på sitt første ønske. Ellers i landet har 84,3 prosent av de unge fått plass på den skolen de aller helst vil gå. - Vi tror det er viktig å gi så mange søkere som mulig plass på førsteønsket sitt. Får de det, øker sjansen for at de klarer å fullføre videregående skole, sier Kent Gudmundsen i Troms fylkeskommune. I Rogaland står 1796 elever med opplæringsrett på venteliste etter første inntak. En av grunnene er at fylket har noen populære linjer som unge fra hele landet søker seg til. - Flyfag og brønnteknikk er landsdekkende linjer som får søkere fra hele landet. Disse blir stående på venteliste hos oss, men kommer de ikke inn, vil de bli tilbudt plass i egne fylker, sier Ståle Wold, seksjonssjef for inntak og yrkesveiledning. De svakeste elevene utnytter ofte søkeskjemaet dårlig. De søker fag de ikke har sjanse til å komme inn på og blir plassert der det er ledig. Det tærer på motivasjonen. FOtO: ToM-Egil JENSEN stasskole på Hønefoss Nye Hønefoss videregående skole er tidenes skolesatsing for Buskerud fylkeskommune. Når skolen står ferdig om tre år, har Buskerud fylkeskommune brukt 400 millioner kroner på skolebygget som har et bruttoareal på kvadratmeter, ifølge fylkeskommunes nettsider. 7 Utdanning nr. 13/24. august 2012

8 Aktuelt 200 flere 3399 studenter får i år tilbud om opptak til en av de to utdanningene for grunnskolelærere. Det er rundt 200 flere enn i fjor. Det er 1977 kvalifiserte søkere til faglærerutdanningen. 593 av disse får tilbud om plass. Dette er en svak nedgang i forhold til i fjor. Rekruttering Flere kvalifiserte søker lærerutdanningene Tallet på dem som har fått tilbud om opptak ved førskolelærerutdanning, har økt med 13,3 prosent fra i år til i fjor. De andre lærerutdanningene har økt med 9 prosent, viser tall fra Samordna opptak. Ekstra gledelig er at den nye rekrutteringskampanjen for førskolelærerutdanningen ser ut til å virke. Men det er fortsatt for få fagutdannete i norske barnehager, og vi er avhengig av økt søkning i flere år framover, sier kunnskapsminister Kristin Halvorsen ifølge kd.dep.no. Etter at søknadene er ferdig behandlet, har 3571 søkere fått tilbud om studieplass på førskolelærerutdanningen søkere har fått tilbud om plass på en av de andre lærerutdanningene fra høsten 2012, og av disse kan 3399 starte på de nye grunnskolelærerutdanningene. Resten fordeler seg på de øvrige lærerutdanningene, som er femårig integrert lærerutdanning og faglærerutdanning. Siden oppstarten av Gnist-partnerskapet i 2008 for økt rekruttering til læreryrket har antallet kvalifiserte søkere med lærerutdanning som førstevalg økt med hele 54 prosent. Vi har satset mye på rekrutteringskampanjen «Har du det i deg» og samarbeidet i det brede Gnist-partnerskapet. At stadig flere kvalifiserte studenter søker seg til læreryrket og kan starte på lærerutdanningene til høsten, er gledelig og viktig for framtida til norsk skole, sier Halvorsen. Når Utdanning går i trykken, gjenstår det fortsatt å se hvor mange som starter på de studieplassene de er tilbudt. Det har vært en kraftig økning i søknader fra kvalifiserte søkere til de fleste lærerutdanningene. FOTO: SVEIN ERIK DAHL/SAMFOTO - Gode tall, men ikke i mål Selv om vi er glade for at søkertallene stiger, er vi ikke i mål sett i forhold til framtidig lærermangel og aktuell førskolelærermangel, sier sentralstyremedlem i Utdanningsforbundet, Steffen Handal. - Vi håper alle studentene fullfører studiet og at de velger å jobbe i skolen eller barnehagen. Vi trenger alle, sier Handal på Utdanningsforbundets nettside. Spesielt lovende synes han det er at søkertallene til førskolelærerstudiet for førstevalgsøkere har økt med hele 18 prosent fra i fjor til i år. Regjeringen har i år gjennomført en rekrutteringskampanje for å bedre søkertallene til førskolelæreryrket. Kampanjen «Verdens fineste stilling ledig» er god, men kampanjer alene løser ikke rekrutteringskrisen vi har i barnehagene, sier Steffen Handal, og peker på bedre lønns- og arbeidsforhold for at flere førskolelærere skal rekrutteres til og bli i yrket. Økningen i søkertallene til lærerutdanningene er høyere enn til høyere utdanning generelt. Den femårige integrerte lærerutdanningen, masterutdanningen, har hatt en økning på nesten 90 prosent på fire år blant førstevalgsøkere. Samtidig viste en nylig framlagt rapport, «Med god glid i kupert terreng» fra Kunnskapsdepartementets følgegruppe for grunnskolelærerutdanningene, at nesten 20 prosent av studentene faller fra det første studieåret. Disse frafallstallene bekymrer. Myndighetene må sammen med institusjonene sørge for at lærerutdanningene stadig blir bedre. Følgegruppen har mange gode anbefalinger som bør følges opp, sier Handal. 8 UTDANNING nr. 13/24. august 2012

9 Jobber for hundekjørerlinje Fylkestingspolitikerne i Finnmark skal nå avgjøre om Tana videregående skole skal få ei hundekjørerlinje, skriver avisa Finnmarken. Ei prosjektgruppe på skolen har utarbeidet rapporter, læreplaner og budsjett. Går det slik de vil, får skolen linjen fra høsten Vil ha kustus på skolestart fester i stockholm Informasjon til foreldrene, åpne brev på de videregående skolenes hjemmesider og tett samarbeid med politiet er blant metodene som skal stanse alkoholforgiftning og skjønnhetsparader under innvielsesfestene ved skolestart, skriver avisen Dagens Nyheter. Organisasjonen Blir ny utdanningsdirektør gjenvalgt fylkesleder grethe Hovde Parr i akershus går til ny jobb, og fylket må derfor velge ny leder. Grethe Hovde Parr ved talerstolen under Utdanningsforbundet Akershus fylkesårsmøte i mai i år. Ny leder velges 18. september. arkivfoto: YlvA TörNGrEN Undervisning om menneskerettigheter I forbindelse med årets TV aksjon er det utviklet et nettbasert undervisningsopplegg om menneskerettigheter for grunnskolen og videregående skole. Opplegget er tilpasset kompetansemål i læreplanen og utviklet av Amnesty International i samarbeid med Salaby redaksjonen i Gyldendal. TV aksjonen inviterer alle skoler til å ta opplegget i bruk før aksjonsdagen 21. oktober som en del av undervisningen om menneskerettigheter og demokrati i samfunnsfag, norsk og livssynsfaget. Flere nyheter på utdanningsnytt.no Norad er 50 år i 2012 og ønsker velkommen til Utviklingshuset! Her vil vi tilby nye undervisningstilbud i år. Les mer om våre tilbud på GRATIS PEDAGOGISKE OPPLEGG FOR 10. TRINN, VIDEREGÅENDE SKOLER OG FOLKEHØGSKOLER UtviklingsLab En formidler leder elevene gjennom et interaktivt rollespill om internasjonalt utviklingssamarbeid og politikk, fattigdomsbekjempelse og samfunnsbygging. Mål og innhold er forankret i Kunnskapsløftet. Varighet: 2 timer. UtviklingsLøypa Elevene bruker Utviklingshusets faste utstilling for å lære mer om utviklingssamarbeid. Her vil elever og lærere få utdelt pedagogisk materiell til opplegget, og lærer følger selv elevene. Tilbys på norsk og engelsk. Varighet: 60 minutter. tekst Paal M. Svendsen ps@utdanningsnytt.no Parr, som har permisjon fra undervisningsstilling ved Hellerasten skole i Oppegård, har i en årrekke hatt verv som tillitsvalgt på arbeidsplassnivå, lokallag og fylkeslag. Nå begynner hun i ny stilling som utdanningsdirektør i Oslo og Akershus. Parr sier til Utdanning at det ikke finnes noen lederkandidater ennå. Valget skal finne sted på et ekstraordinært fylkesårsmøte i Oslo 18. september. Valgkomiteen ble konstituert 14. august og jobber med å finne noen som kan ta over som leder for Akershus. Nestlederen ønsker ikke å rykke opp på grunn av personlige årsaker, sier hun. Parr tiltrer jobben 1. oktober. Jeg gleder meg til å fortsette å jobbe for å lage gode skoler og barnehager, sier hun. Fylkeslaget melder at alle årsmøtedelegater må holde av ettermiddagen tirsdag 18. september da det vil bli gjennomført et ekstraordinært årsmøte. Delegater til dette ekstraordinære årsmøtet er de samme delegatene som ble valgt på årsmøtene i lokallagene i mars. Rådhusplassen ved siden av Nobels Fredssenter Tel post@utvikling.no 9 Utdanning nr. 13/24. august 2012

10 Aktuelt navn Sølv til «Zorro» Før OL i London var «Zorro» rangert som nummer 47 i verden. Etter den sensasjonelle sølvmedaljen i kårdefekting vet hele Norge hvem matematikklæreren Bartosz Piasecki er. tekst Marianne Ruud mr@utdanningsnytt.no FOtO Anette Karlsen/NTB Scanpix Bartosz Piasecki (25) Hvem Realfagslærer (matematikk, informatikk) ved Wang videregående skole i Oslo. Aktuell Vant sølvmedalje i kårdefekting under OL i London. «Jeg interesserer meg ikke så mye for politikk. De holder aldri det de lover uansett.» Hva er dine beste egenskaper som fekter? Jeg er en høy person, så rekkevidden min er et stort pluss, men selvfølgelig må man anvende høyden på riktig måte også. I tillegg ser jeg på meg selv som en smart person som er flink til å løse de taktiske oppgavene i kampens hete. Hva er viktigste årsak til at du vant sølvmedalje i OL i London? Det er en blanding av flere faktorer. For det første røk mange av favorittene ut i 1. runde, noe som åpnet opp hele konkurransen. Samtidig var jeg opptatt av å ha det gøy og nyte opplevelsen av å være i et OL. Jeg følte at jeg hadde alt å vinne, mens de andre hadde alt å tape mot meg. du studerer informatikk. Har du tenkt å fortsette som lærer etter studiene? Det får vi se på. For øyeblikket trives jeg veldig godt på Wang. Det gir meg veldig mye å tilbringe tid med idrettsorienterte elever og lærere. I tillegg lar toppidrett seg fint kombinere med lærerjobb. Hva må til for å utvikle en god skole? Læreryrket må gjøres attraktivt slik at man får gode lærere og et godt miljø. Samtidig handler det om å finne nyttige måter å motivere elevene på, slik at fagene blir interessante. du får holde en undervisningstime for den norske befolkning. Hva handler timen om? Min dybdekunnskap strekker seg til matematikk, informatikk og fekting. Derfor ville jeg gitt en grundig analyse av «De tre musketerer» skrevet av Alexandre Dumas. Hvilke lag og foreninger er du medlem i? Jeg er medlem i Bygdø Fekteklubb, Norges Fekteforbund og Det internasjonale Fekteforbundet. Hvilken bok har du ikke fått tid til å lese? Selvbiografien til mitt store idol, tennisspilleren Rafael Nadal. Hvem er din favorittpolitiker? Jeg interesserer meg ikke så mye for politikk. De holder aldri det de lover uansett. Hvilken kjent person ville du hatt som lærer? Leonardo da Vinci. Han kunne alt jeg ikke kan og litt til. Hva gjør du for å få ut frustrasjoner? Trekker pusten dypt og teller til ti. Det hjelper alltid. Hva har du lagt ut på Facebook denne uken? Ingenting faktisk. Jeg henger fortsatt langt etter med å svare på alle gratulasjoner. Hva er ditt bidrag for å redde verden? Er flink til å resirkulere og donerer alltid ved juletider til en veldedig organisasjon. 10 Utdanning nr. 13/24. august 2012

11 og fagbokforfatter. Mestring i matematikk Mange elever strever med matematikk og har derfor et dårlig forhold til dette faget. Denne artikkelen beskriver en modell for presis kartlegging av matteferdigheter og hurtig igangsetting av tiltak innenfor skolens ordinære ramme. Disse resultatene har skapt en pedagogisk debatt både i Norge, Sverige og Danmark. I Norge resulterte det i at Riksrevisjonen (2011) foretok en undersøkelse av spesialundervisningen i grunnskolen. De påviser en rekke svakheter, bl.a. mangelfull beskrivelse og konkretisering av opplæringsmål. Omfang, innhold og organisering blir ikke klart nok definert. Dette resulterer ofte i en «vente-og-seholdning». Riksrevisjonen konkluderer bl.a. med at tiltak må settes inn så hurtig som mulig og at de beskrives konkret. Kunnskapsdepartementet la i august 2011 fram en plan med Da har en også mulighet for å vurdere virkningen av den tilpassete opplæringen og spesialundervisningen. tittelen «Fra matteskrekk til mattemestring». 1 Mange elever har ikke det forventede utbyttet av matematikkunder- Forholdet mellom tilpasset opplæring og spesialundervisning er uklart, sier Riksrevisjonen. Enkelt kan en si at visningen og den spesialpedagogiske hjelpen er blitt kritisert som upresis når det gjelder omfang, innhold og organisering, samt at den settes i gang for sent. De senere år har er eget vedtak for den enkelte eleven når denne ikke har begge deler er spesialpedagogisk hjelp. Spesialundervisning vi sett en omfattende forskning knyttet til RTI Response utbytte av den ordinære undervisningen. Tilpasset opplæring kan en se på som en del av den ordinære undervis- to Intervention som et forsøk på å løse disse problemene. Dette er en metode som trolig også kan brukes for å nå ningen alle elever har rett til. departementets mål om mestring i matematikk. Denne Men det er meget uklart hva som menes med «tilfredsstillende utbytte». (Lindbäck og Strandkleiv, 2010). Det er artikkelen beskriver noen problemer knyttet til denne tenkningen og et forsøk på å ta i bruk RTI ved en grunnskole i også uklart hvor mye tilpasset opplæring som skal eller bør Norge. Resultatene vurderes etter ett år som meget lovende, inngå som del av den ordinære undervisningen. Ofte ser det men det er behov for videre utprøving av modellen. ut som om skolene og PPT avgjør dette på skjønn, noe som De norske resultatene på PISA viser en svak og jevn tilbakegang i perioden , og de er svakere enn OECD- «Fra matteskrekk til mattemestring» poengterer at mate- resulterer i ulikheter mellom skoler og kommuner. gjennomsnittet. Også TIMSS viser svake resultater, selv om matikkfaget bør preges av bedre motivasjon og positive vi de siste årene har sett en viss fremgang. Sammenlignet holdninger, høyere ambisjoner hos elevene og bedre kunnskaper og ferdigheter. Det skal en kunne oppnå ved gode med de andre nordiske landene er de norske resultatene svakest. Spesielt bekymringsfullt er det at norske elever presterer svakt på området tallbehandling. med lærevansker i lærere, bedre oppfølging av elevene og bedre støtte til elever matematikk. Olav Lunde arbeider som psykolog Ludvig Forthun arbeider som lærer i Harstad og har vært leder for Seljestadprosjektet. Sentralt i denne tenkningen blir å kunne kartlegge elevens utbytte av opplæringen. 20 Spesialpedagogikk Spesialpedagogikk 21 Spesialpedagogikk er det eneste norske tidsskriftet innenfor sitt fagfelt. Bladet kommer ut med 10 nummer i året. La ikke sjansen gå fra deg til å holde deg orientert om hva som skjer på dette feltet! Tegn abonnement nå! Kr 150,- for medlem/studentmedlem av Utdanningsforbundet for 10 nummer. Kr 450,- for ordinært abonnement for 10 nummer. Du kan bruke epost: redaksjonen@spesialpedagogikk.no Spesialpedagogikks nettsider: du kan bestille enkeltblader du kan abonnere på bladet på nettsiden ligger kortfattet omtale av alle artikler fra 1999 finn bestemte temaer og forfattere ved å bruke søkerfunksjonen du kan få opplysninger om hvordan vi ønsker at artiklene skal utformes du kan finne stillingsannonser

12 Hovedsaken STRYK Sikrer matteeks Midt i høysommeren sitter Ingrid Kristine N. Hofsmark i et klasserom på Hamar Katedralskole og klapper i hendene. Jeg skjønner det, jubler hun over matematikkoppgava. 12 Utdanning nr. x/x. xxx 2011

13 amen i ferien Ingrid Kristine N. Hofsmark har klart matematikkoppgava og klapper for seg sjøl. Åsmund Sletten studerer på lektorprogrammet i realfag og bruker ferien til å undervise på sommerskole. 13 Utdanning nr. x/x. xxx 2011

14 Hovedsaken stryk Svært mange av elevene som har strøket, får ståkarakter ved ny eksamen etter to uker på sommerskole. tekst Kirsten Ropeid FOtO Tom-Egil Jensen Eksamen Får ny sjanse på sommerskolen Ingrid Kristine N. Hofsmark er en av ungdommene som bruker to sommerferieuker på eksamensforberedende kurs. Felles for dem er at de er yrkesfagelever som har strøket i ett eller flere teoretiske fag. Sjøl om de likevel får en lærlingplass og gjennomfører læretida, vil de ikke få fagbrev. Derfor tilbyr nå Hedmark fylkeskommune og 14 andre fylker intensive sommerkurs for disse elevene. Nei, nå skjønner jeg ikke likevel, sier Ingrid, men Åsmund Sletten ligger på kne ved pulten hennes. Han er energisk som en frier og seg gir ikke. Til vanlig studerer han på lektorprogrammet i realfag ved Universitetet i Trondheim, men nå har han sommerjobb ved sommerskolen. Sletten lytter og forklarer og argumenterer med alle sanser, og så klapper Ingrid i hendene igjen. Jeg skjønner, jeg skjønner, sier hun. Ingrid har strøket i både matematikk og naturfag. Likevel regner hun med å begynne på frisørlinja på Skarnes til høsten. Matematikkeksamen tar hun umiddelbart etter det avsluttende kurset i år, og så naturfageksamen på samme viset neste år. Ruth Borvik er lektor ved Hamar Katedralskole og arbeider ekstra i sommerferien. Jeg hadde aldri trodd dette skulle være så gøy, sier hun. Sammen med lærer Elena Bjørnsen og assistentene Sletten og matematikkstudent Karoline Horgmo Jæger har hun ansvar for matematikken. De starta med 34 elever. Første dag i andre uke er 26 igjen. Det skal tydeligvis sterk motivasjon til for å gå på skole i ferien. Hvis motivasjonen er større hos for eksempel foreldra enn hos eleven sjøl, så detter de av trass tett oppfølging. Men de som er her nå, de blir og avlegger eksamen, sier Borvik skråsikkert. De starter klokka ni, arbeider i tre timer, har én times lunsj og så en tretimers økt igjen, hele tida bare med matematikk. Den første halvannen timen har jeg tavleundervisning over et nytt emne. Ved oppstart er elevene nærmest paralysert av alt de ikke skjønner. Men så løsner det, og de kommer over kneika. Til slutt kan de bli så ivrige at de ikke har tid til å ta pause, sier Ruth Borvik, og fortsetter: Det er helt essensielt at vi er så mange til å hjelpe. Elevene som ikke forstår, de rekker ikke opp hånda og ber om hjelp. De bygger tårn av sakene sine, biter i stykker pennen eller klipper opp viskelæret. Da må vi se det, og så må vi være hos dem. De må ikke få sitte slik lenge, men dras inn i oppgava raskt. Da løsner det. Å oppleve hvor viktig dette er, får meg til å reflektere. Tenk hva vi kunne oppnådd med større lærertetthet i ungdomsskolen, sier hun. Åsmund Sletten supplerer: Det er helt klart ulikt når i skoleløpet de har mista grepet om matematikken. Noen har ikke fått med seg pensumet på ungdomsskolen, eller kanskje ramla av allerede før det. Andre har hatt for stort fravær på videregående, sier han. Det kan være nødvendig å gå tilbake til det helt primære, med tallrekka og addisjon og subtraksjon. Da gjelder det å holde maska og ikke demonstrere at dette er banalt. Den store moroa er å se at det gir resultater. Jeg er sikker på at det vil være flere i denne gruppa som vil få gode karakterer. For ikke å snakke om hvor inspirerende det er å se mestringsgleden når tingene faller på plass, sier Ruth Borvik. Mestringsgleden er viktig å ha med seg til eksamensbordet. For de vil få oppgaver de ikke klarer. Vi når ikke over alt på dette kurset, så vi må forberede dem psykisk til å gjøre det de greier og ikke bli stressa av det de ikke får til, sier Borvik. Vi blir avbrutt av et nødrop fra bakerste benk: Jeg trenger ikke utdanning for å kjøre trailer, roper en frustrert gutt ut. Du trenger sertifikat, sier Åsmund Sletten, som stormer til. Jammen ikke matte, jamrer den kommende trailersjåføren. Men nå er Sletten nede i knestående igjen, og sammen går de to løs på oppgava. Eric Rahn tygger energisk på pennen, men det er 14 Utdanning nr. 13/24. august 2012

15 Edel-Marita Lindstrøm bygger heller tårn enn å spørre om hjelp fordi han er ferdig med oppgava, ikke fordi han ikke får den til, forklarer han Utdanning. Jeg blei skikkelig overraska da jeg strøk i matte på vg1 (videregående trinn 1, red.anm.). Første halvåret brydde jeg meg ikke om å møte til mattetimene, for alt var bare repetisjon av ungdomsskolen. Andre halvår brukte jeg mattetimene til dataspill. Det var bare lett matte vi hadde, sier han. I lunsjpausen møter vi Ingrid Kristine N. Hofsmark igjen, ute på plenen sammen med en godt sammensveisa venninnegjeng. Vi bor på pensjonatet, forteller de. Alle har hjemstedet slik til at de ikke når fram og tilbake til skoletida på Hamar hver dag. Derfor spanderer Hedmark fylkeskommune hele oppholdet på dem. Frokost og lunsj får de på skolen, middagen spiser de på pensjonatet. Og latterkulene kommer tett når de forteller om pensjonatlivet. Trivselen der er åpenbart blant det positive ved å ha skole i sommerferien. I en annen gjeng sitter Camilla Andreassen og har pause. Hun er helse- og sosialfagslærling på sjukehjem og har tre ukers sommerferie i år. I to av dem går hun på sommerskolen. Jeg kan ikke tenke på det, for jeg bare må gå her. Jeg vil ha fagbrev og arbeide i dette faget. Da må jeg ha matteeksamen, svarer hun på spørsmål om det er surt å bruke ferie på skole. Du har fylt tjue og er blant de eldste her. Tror du det hjelper på motivasjonen? Camilla Andreassen riser på hodet, men Therese Isabelle Larsen kaster seg fram: Jeg tror det. Jeg er 16, og klarer egentlig ikke å forstå hvorfor i all verden dette er nødvendig, men jeg ser at Camilla tar det helt annerledes, sier hun. Utdanning gir seg på vei mot administrasjonsseksjonen på digre Hamar Katedralskole. Innerst i en lang gang blir vi møtt av rektor Stig Johannessen og Line Schonhowd fra Hedmark fylkeskommune. I skoleåret er det 1600 elever og 250 ansatte her. Med bare førti sommerskoleelever blir det noe spøkelsesaktig over de store lokalene. Vi undrer oss over at etterspørselen til sommerskoleplass ikke er større og kunne uten vanskelighet tatt imot det dobbelte antallet elever, sier Stig Johannessen. Vi tilbyr matematikk, naturfag, engelsk og kroppsøving. Det er fordi det er i disse faga stryktalla er størst. I den rekkefølgen. Men i kroppsøving var søkningen så liten at vi ikke kunne starte opp. Matte er den klart største gruppa, sier Line Schonhowd. Søkertalla har holdt seg stabile de fem åra tilbudet men Ruth Borvik er likevel kjapt på plass. Å umiddelbart hanke inn elever som mister konsentrasjonen er helt essensielt, ifølge Borvik. > 15 Utdanning nr. 13/24. august 2012

16 Hovedsaken stryk har eksistert. Tiltak for å øke rekrutteringa, som å flytte sommerskolen fra sist til først i ferien, har ikke påvirka etterspørselen. Er dette det offentliges utspill for å konkurrere med private skoler som tilbyr kontekurs og lover karakterforbedring? De to ser det ikke helt slik, og kjenner ikke til noen slike private tilbud i Hedmark. Men de peiker på at deres tilbud har svært gode resultater. I fjor besto 42 av 43 som gikk opp til eksamen. At tilbudet er gratis, blir erkjent som et stort gode av elevene. Målet er at de skal klare toeren. Men flere gjør kvantesprang, de kan løfte seg fra stryk og opp til en firer, sier Line Schonhowd. Det avgjørende er at vi er tett på elevene, sier Stig Johannessen. De møter til felles frokost før undervisninga starter hver morgen og får gratis lunsj hver dag. Slik bygger vi opp relasjonene og styrker forpliktelsene. Så har vi et stort undervisningspersonell til små elevgrupper. Vi krever av elevene at de er motiverte og at de jobber, men er til gjengjeld innstilt på å pushe betydelig, sier han. Line Schonhowd har ett suksesskriterium til: Eksamen kommer rett etter kurset. Går det flere uker imellom, faller mange av. I matte og naturfag har vi lokalgitt eksamen. Da er det ikke noe problem å legge den rett etter kursslutt. Det får vi imidlertid ikke lov til i engelsk, så de elevene må vente til høsten, sier hun og legger til at hun tror og håper dette blir endra. Blir ikke dette dyrt? På kort sikt: jo, men ikke når vi tenker på de økonomiske gevinstene av at folk får fagbrev, sier Stig Johannessen. Knestående er arbeidsstillinga for lærerne, og alle knep benyttes for å holde på oppmerksomheten! Fra venstre Tina Louise Johansen, Ruth Borvik og Atle Løvlien. «Det er helt essensielt at vi er så mange til å hjelpe tenk hva vi kunne oppnådd med større lærertetthet i ungdomsskolen.» Ruth Borvik, lektor ved Hamar Katedralskole 16 Utdanning nr. 13/24. august 2012

17 Tina Louise Johansen har fått et godt grep på matematikken under sommerskolen på Hamar. Ikke for alle I Rogaland var 110 oppmeldt til sommerskole. Det er mer enn de 40 i Hedmark, men i begge fylker er det mange flere som ikke har fått eksamen. Hvor mange som går på sommerskole, er vanskelig å få oversikt over. Noen fylker teller påmeldte. Men elever som melder seg på fordi de frykter å stryke, trekker seg hvis det viser seg at de står. Andre teller hvor mange som har gått opp til eksamen, men det sier ikke hvor mange som har møtt til undervisning. Likevel er inntrykket entydig: langt færre enn en kunne håpe, melder seg på til sommerskole. Samtidig er gjennomgangstonen fra alle fylkeskommuner at sommerskolen er vellykka for dem som møter. Frafallet underveis blir ikke vurdert som stort, og strykprosenten ved eksamen er liten. Utdanning har sett bestått-tall som varierer mellom 63 og 100. Det vanlige er å anslå at 85 prosent klarer eksamen. Strykprosenten i det ordinære skoletilbudet går ikke ned, trass i at det settes i gang ulike tiltak nettopp med dette for øyet. Men med håndplukka, dyktige lærere, faglig sterke assistenter, små elevgrupper og felles måltider kommer de gjennom på sommerskolen, sier Margoth Sundsbø. LÆRERKURS OM KLIMA Klimakurset Generasjon Grønn er for lærere som ønsker å oppdatere seg på nyere klimakunnskap, både i et naturvitenskaplig og et samfunnsfaglig perspektiv. Målgruppe: Lærere som underviser i ungdomsskoler eller videregående skoler. Kursholdere: Dr. Helga (Kikki) F. Kleiven Tobias Thorleifsson Dr. Marit Sjøvaag Marino Sommerskoler i 15 fylker 15 fylkeskommuner tilbyr sommerskole etter liknende opplegg som Hedmark. Erfaringene fra Hedmark er også svært like det som blir rapportert fra de andre fylkeskommunene som tilbyr sommerskole for yrkesfagelever som har strøket i teorifag. I Vest-Agder og Møre og Romsdal er kurset bare på ei uke. I Oslo starter kurset med ei uke kveldsundervisning og fortsetter med to uker på dagtid. I Hordaland har Røde Kors bidratt og lagt til rette for overnatting og andre praktiske og sosiale tiltak. Alle sommerskolene tilbyr matematikk. Mange supplerer med naturfag og/eller engelsk. Poenget er jo ikke å lære bare for eksamen, og ingen må tro at man kan lære matematikk på to uker i sommerferien, sier Axel Fjeldavli i Elevorganisasjonen. For elever som har fulgt ordinær undervisning og så strøket til eksamen, synes han sommerskole er et flott tiltak. Elevorganisasjonen har ikke fått henvendelser fra elever angående denne type sommerskole. Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Nordland og Finnmark fylkeskommune arrangerer ikke sommerskole for yrkesfagelever som har strøket i teorifag. Nord-Troms og Finnmark tilbyr imidlertid intensivkurs på kveldstid utover høsten for denne elevgruppa. I Nordland har Bodø videregående skole og Bodin videregående skole i Bodø tilbudt sommerskole for elever på studieforberedende utdanningsprogram som har svært lav eller ikke noen vurdering i matematikk. Fra Utdanningsdirektoratet får Utdanning høre at de har lite og ingen informasjon om omfang og utvikling av sommerskolene. Kursdatoer og steder: 27.9: Bergen 28.9: Kristiansand 11.10: Oslo 23.10: Tromsø 24.10: Trondheim 9.11: Hamar Kurset er gratis For mer informasjon og påmelding: Generasjon Grønn kurs for lærere arrangeres av: 17 Utdanning nr. 13/24. august 2012

18 Kort og godt «Hvis vi motstår våre lidenskaper, skyldes det lidenskapenes svakhet mer enn vår egen styrke.» Kåre Willoch (1928-), norsk politiker Blodgiving Visste du at... Kryssordløsning FOTO MARTIND / WIKIMEDIA COMMONS blod hverken kan kjøpes eller fremstilles kunstig. Mange kan i dag ikke overleve uten blodoverføring disse er avhengig av hjelp fra medmennesker. Trafikkulykker, operasjoner, kreftsykdommer, blodsykdommer, brannskader og kompliserte fødsler er eksempler på situasjoner som krever blodgivning. Årlig slutter ca. 15 prosent å gi blod, grunnet høy alder, flytting eller annet, og blodbankene ønsker seg alltid nye blodgivere. På giblod.no kan du lese mer om blodgiving, blant annet om hvem som kan gi og hvor blodbankene holder til. Vinnere Vinnere av kryssordet i Utdanning nr. 12 ble Ingunn Kandal, Gunnar S. Gundersen veg 40, 6993 Høyanger og Edith Irene Rasmussen, Fjellveien 102 B, 5019 Bergen. Boksjekker á kr. 500, sendes. Sang Seminarvise (Mel: «Du skal få en dag i mårå») 1. Vi er en gjeng med lærere som er på seminar. Her skal vi drive utvikling, og sitte litt i bar Skal lær å tenke langsiktig og sett oss nye mål, Skolen skal nå helt få slutt på frustrasjoner, syt og skrål. Refreng: Vi skal få en dag i morra, med plan og harmoni, der alle trekker lasset samme vei Strukturerte, nye planer skal få tingene t å gli, så framtida skal bli så lys og grei. Men om vi ikke greier det, og ting blir som de var, så får vi prøve om igjen på neste seminar. Vi skal få en dag i morra med plan og harmoni, der alle trekker lasset samme vei. 2. Fra U-dir. hagler det med rundskriv «over skog og hei» Og Hernes, Giske, Clemet, Halvorsen vil hjelpe deg å bygge deres luftslott, alle skulle vise vei til hva norsk skole trenger, de spør sjelden deg og meg. Ref.: Vi skal få en plan i morra, med ekte harmoni, der alle trekker lasset samme vei For med stadig nye planer er det mange som vil si at statsråder jo må markere seg... Og KS synes vel egentlig vår jobb er grei og kort, kontortid, førtiseks uker: tenk alt man DA får gjort Skal vi få en dag i morra med plan og harmoni, må KS legg om stilen, synes jeg. 3. Vi har passert no n steg på «ped ens» gåtefulle vei, Hver nyhet gjelder to-tre år, og så går mange lei. «Ansvar for egen læring» var slett ingen stor suksess, vår skole kastet også bort no n år på å se det Ref.: Men «vurderinger for læring» er mantra nå om da n, og «Underveis-vurdering»: mer og fler «Har du skjønt hvorfor du ikke klarte dette, kjære Per?» «studér min detaljerte ukeplan!» Elevens hjelpemiddel PCen er en skummel sak som sikrer at man stryker, hvis man får gjemme seg bak sin skjerm og sjekke Facebook, og spille sine spill,... og sjelden jobber slik som lærer n vil Jørgen Ludvigsen Kirkeparken videregående skole, Moss 18 UTDANNING nr. 13/24. august 2012

19 Ut i verden Peru Chile USA Barn leker i en gjørmebredd ved Itaya-elvens munning i Iquitos, under en festival til innvielse av elven Amazonas som ett av verdens syv natur-underverk. Amazonas nådde opp på vinnerlisten i en global konkurranse i regi av New Seven Wonders Foundation, ifølge lokale medier. FOTO ENRIQUE CASTRO- MENDIVIL / REUTERS / SCANPIX Foreldre vil ha fortgang i granskning av mulig sextrakassering Myndighetene i Chile etterforsker påstander om at tusenvis av barn er blitt seksuelt trakassert i mer enn 60 skoler i Santiago, skriver Al Jazeera. Mange av skolene skal være kristne. Men barnas foreldre mener at granskningen står i stampe. Noen av dem mener dette har sin årsak i at mange av skolene forsøker å beskytte sitt omdømme. Sunnere vekt med strenge lover Ungdom i stater der salg av snacks og brus i offentlige skoler er strengt regulert gjennom lov, gikk mindre opp i vekt i løpet av tre år, enn de som bor i stater uten slike lover, skriver New York Times. Studien, nylig offentliggjort i Pediatrics, fant en sterk sammenheng mellom sunnere vekt og statlig regulering av salg av mat via maskiner, snackbarer og andre utsalgsteder som ikke var en del av skolens måltidstilbud. Ny utgave! pavei.cappelendamm.no På vei Revidert læreplan 2012 Nye På vei dekker målene i den nye læreplanen og er grundig revidert. På vei gir systematisk og trinnvis innføring i norsk vokabular og språkstruktur og formidler nyttig samfunnsinformasjon. Lyttematerialet, nettoppgavene og lærerressursene er utvidet i den nye utgaven. KOMPONENTER: Tekstbok Arbeidsbok Ordlister på 23 språk Nettoppgaver for deltakerne Lærerressurs på nett (lisens) Tavlebøker for interaktiv tavle og projektor i lærerressursen Lytte- og uttaletrening på elev- og lærer-cd-er Bla i bøkene og bestill prøvelisens på cdu.no/noa Tavlebøkene er i lærerressursen 19 UTDANNING nr. 13/24. august 2012

20 Mitt tips Har du et tips som du vil dele med andre? Send det til Merk e-posten «Mitt tips». Realfag Agnete Sporlid Olsen Hvem Ansvarlig for det pedagogiske tilbudet ved Vitensenteret Inspiria i Sarpsborg i Østfold. Aktuell Har hatt besøkende siden åpningen i august i fjor. Inspiria for forskerspirer Vitensenteret Inspiria i Sarpsborg kaller seg en fornøyelsespark for hjernen. Målet er å kombinere lek med et innblikk i forskningens verden. Temaene er helse, miljø og energi. tekst Og FOtO Marianne Ruud mr@utdanningsnytt.no Vitensenteret Inspiria Hovedmålet er å bidra til å øke realfagskompetansen i regionen, samt øke fokuset på forebyggende helsearbeid. Målgruppe er de eldste barna i barnehagen, elever på alle klassetrinn og pedagoger. Skoleprogrammene er forankret i Kunnskapsløftet og i rammeplanen for barnehagene. De inneholder forarbeid, en besøksdag på Inspiria og etterarbeid. Pedagogikk og metoder springer ut fra aktivitetspedagogikken og konfluent pedagogikk (erfaringslæring). I skoleåret har Inspiria tilbud om en dag på senteret til alle Østfolds elever, fra grunnskole og videregående, samt til de eldste barna i barnehagene. Gratis transport er inkludert. - Inspiria har også egne kurs for lærere, og inspirasjonskvelder har vært arrangert i samarbeid med Utdanningsforbundet Fredrikstad. All undervisning er tilpasset målene i Kunnskapsløftet, forteller leder for det pedagogiske tilbudet, Agnete Sporlid Olsen. Hun har seks år bak seg som matematikk- og naturfaglærer ved Borge ungdomsskole i Fredrikstad. Da Utdanning besøkte senteret midt i sommerferien, møtte vi Anette Burud Fjellheim og sønnene Oliver (11) og Martin (4) fra Drammen. Martin tester ut hvordan vannstrømmer kan føre båter og hvordan luftstrømmer får små fallskjermer til å fly. Med det elektroniske kortet man får rundt halsen kan man lese av hva som skal utføres på hver stasjon og hva bakgrunnen er for hver enkelt oppgave. Tekstene er korte og informative. De minste må få hjelp til å lese instruksjonene. Fireåringen kommer raskt i gang. Storebror Oliver leser selv og tar seg en tur rundt på egen hånd. Barn som vil kjenne energiens virkning på kroppen, har stilt seg i kø til aktiviteten «Gyro Xtreme». Aktiviteten egner seg ikke for dem som lett blir svimle, advares det. Her spennes de fast inne i en rund svart konstruksjon, snurres rundt og vendes opp ned. Innretningen har blant annet blitt brukt til å trene astronauter. Først i køen står venninnene Zuzanna Rajek (14) og Julie Ottosen (14) fra Tønsberg. Jentene spennes fast. Snart snurres de raskere og raskere. Plutselig tippes de rundt. Nå vender hodene ned, mens rotasjonen fortsetter. Jentene hyler. Så går det saktere. De gjør seg klare til å stige av. Da roteres de rundt på nytt, denne gangen i enda raskere tempo. De hyler mer. Når jentene får sette begge beina på gulvet igjen, er det en myk landing. Møtet med fysikkens lover har gitt mersmak. Var det skummelt? Nei, det var kjempegøy, svarer begge to. Men har dere lært noe? Vi synes oppgavene på hver stasjon er både morsomme og lærerike. Kunne dere tenke dere å komme tilbake med klassen for å ha undervisning her? Det hadde vært gøy, sier Rajek. Mangfoldig pedagogisk tilbud Vitensenteret Inspiria ble åpnet 30. august 2011 av kunnskapsminister Kristin Halvorsen og kulturminister Anniken Huitfeldt. «Dette er et tempel for realfag», sa Halvorsen begeistret. Som i en fornøyelsespark er målet med Inspiria at barna skal løpe rundt og gjør gøyale, småskumle og tøffe ting mens de ler og roper. Men når de drar hjem etter en kul dag her, skal de også ha lært noe om matte, fysikk, biologi, kjemi og astronomi, sier Anette Burud Fjellheim og sønnen Martin (4) tester ut hvordan de kan styre vannstrømmer. 20 Utdanning nr. 13/24. august 2012