Maritim avdeling Måløy Informasjonshandbok

Transkript

1 Maritim avdeling Måløy Informasjonshandbok Skuleåret 2014/2015 Sogn og Fjordane Fylkeskommune 1

2 INNHALDSLISTE Rektor har ordet side 3 Tilsette ved fagskulen side 4 Leiing og administrasjon side 5 Historikk side 5 Skuleruta 2014/2015 side 6 Nyttig informasjon side 7 Opplæringsfartøyet side 14 Sikkerheitsenteret i Måløy side 15 Utdanningstilbodet side 16 Utdanning som dekksoffiser side 26 Utdanning som maskinoffiser side 28 Bokliste dekksoffiser side 30 Bokliste maskinoffiser side 31 2

3 Rektor har ordet. Den maritime tekniske fagskulen i Måløy vart starta i Første 10 åra har skulen hatt felles leiing og organisert som ein del av den eksisterande maritime avdelinga ved Måløy vidaregåande skule. Første åra i leigde lokale på Gotteberg i Måløy. I august 2005 flytta fagskuleutdanninga inn i nytt maritimt skulebygg på Nygårdstangen i Deknepollen, i nærleiken av Måløy vidaregåande skule, samstundes som fagskulen blei skilt ut som eiga avdeling der avdelingsleiar har hatt ansvar for drifta. Frå 1.august 2009 er Fagskulen i Måløy og Fagskulen i Førde saman til ei eining, Fagskulen i Sogn og Fjordane. Formålet med skipsoffisersutdanninga er å utdanne leiarar med moral, haldningar, kompetanse og yrkesetikk som kjenneteikn på den kvalitet som blir kravd for å møte komande utfordringar. I tillegg til fagleg kompetanse er det derfor viktig gjennom studiet å medverke til utvikling av samarbeid, kommunikasjon og evne til problemløysing. Noko som set store krav både til lærarar og studentar. Skulen legg vekt på å utvikle eit studietilbod som saman med vidare studium kan vedlikehalde og utvikle maritim kompetanse som næringa har behov for, prega av fleksibilitet i organisering og gjennomføring. For heile tida å kunne vere endringsdyktige og møte nye utfordringar i tida har vi utarbeidd ein aktivitetsplan med mål og strategiar. Aktivitetsplanen bygger på styret sin vedtekne strategiplan for 2009 til Overordna strategi for Fagskulen i Sogn og Fjordane er at vi i alt vårt arbeid skal ha fokus på klima og rein verdiskaping. Omtanke for miljø skal implementerast i alle fag. I planen er m.a. trivsel og godt arbeidsmiljø eit satsingsområde, då vi har ei grunnleggjande haldning til at eit positivt studentmiljø er den beste læringsplattform vi kan arbeide ut frå. Helsing Tor Solheim rektor NY REKTOR FRÅ Elin Stubhaug Eg ønskjer deg velkommen som student ved Fagskulen i Sogn og Fjordane si maritime avdeling i Måløy. 3

4 Tilsette ved Fagskulen i Sogn og Fjordane, Maritim avdeling Måløy Namn Stilling Telefon adr. Stubhaug, Elin Rektor frå elin.stubhaug@sfj.no Solheim, Tor Rektor går av tor.solheim@sfj.no Berle, Lars Avdelingsleiar lars.berle@sfj.no KS-ansvarleg Lærar - maskinoffiser Nygård, Inger Vedvik Kontor økonomi - matte inger.vedvik.nygard@sfj.no Folkestad, Einar Lærar - dekksoffiser einar.folkestad@sfj.no Gravdal, Tor Åge Lærar - dekksoffiser tor.age.gravdal@sfj.no Nybakk, Lisbeth Lærar - dekksoffiser lisbeth.nybakk@sfj.no Stensaker, Isak Arne Lærar - maskinoffiser isak.arne.stensaker@sfj.no Hansen, Tor Helge Lærar - maskinoffiser tor.helge.hansen@sfj.no Havnen, Bjarne Lærar - maskinoffiser bjarne.havnen@sfj.no Ansgar Lillebø Vikar maskinoffiser ansgar.lillebo@sfj.no Thorolf Johnsen Vikar maskinoffiser Frekhaug, Inger Lærar språk, eng inger.frekhaug@sfj.no Kenneth Førde Lærar matte og fysikk kenneth.forde@sfj.no Kvalheim, Inger Strand Lærar språk, norsk inger.strand.kvalheim@sfj.no Lødøen, Roar KS - revisor roar.lodoen@sfj.no Resepsjon MVS Kontor fagskulen Arbeidsrom lærarar

5 Leiing og administrasjon Rektor Elin Stubhaug tar over som ny rektor for Fagskulen i Sogn og Fjordane, avd. Førde og maritim avdeling Måløy, Rapporterar direkte til styret. Tor Solheim er fungerande rektor til Avdelingsleiar Lars Berle har det faglege, administrative og økonomi ansvaret for avdelinga. Han er ansvarleg for drifta av KS-Systemet, er også lærar på maskinoffisers linja. KS- leiar KS-leiar er ansvarlig for skulen sitt kvalitetssikringssystem. Skulen var sist revidert og godkjend av Sjøfartsdirektoratet våren 2010 og sertifisert av Det Norske Veritas hausten Ny godkjenning juni Kontor/ekspedisjon Kontoret/ekspedisjonen er ope for studentar i tida Kontorfunksjonane er utført av Inger Vedvik Nygård. Historikk I 1998 starta vi opp den maritime tekniske fagskulen i regi av Måløy vidaregåande skule, med felles leiing og organisert som ein del av den eksisterande maritime avdelinga, i leigde lokale på Gotteberg i Måløy. I august 2005 blei det opna eit nytt maritimt skulebygg på Nygårdstangen i Deknepollen i nærleiken av Måløy vidaregåande skule. Skulen er inne i ein svært innovativ, aktiv og utviklande fase direkte retta mot dei generelle behova for opplæring og kurs. Samstundes blei fagskulen skilt ut som eiga avdeling der avdelingsleiar har ansvar for den daglege drifta. Det maritime bygget huser også Sikkerheitsenteret i Måløy, simulator og dei maritime fagretningane under Måløy vidaregåande skule. Opplæringsfartøyet Skulebas, har fast stasjon ved skulen sitt kaianlegg. Skulebas har ein lugarkapasitet på 16 personar, og vert nytta av fagskulen i deler av undervisninga. Den fysiske nærleiken til nemnde institusjonar gjer det lett og samarbeide og dra nytte av og utveksle ressursar både personal- og utstyrsmessig. I eit lite fagmiljø er felles bruk av pedagogisk personale og utstyr nødvendig, for å oppnå ei effektiv og fleksibel ressursutnytting. 1.august 2009 blei Fagskulen i Førde og Fagskulen i Måløy slått saman til ei eining under namnet Fagskulen i Sogn og Fjordane. Vi har felles rektor, og ein avdelingsleiar på kvar avdeling, som vil stå for den daglege drifta. Maritim avdeling Måløy femner om følgjande tilbod innan 2-årig skipsoffisers-utdanning: Maskinoffisers linje Dekksoffisers linje 5

6 Skulerute 2014/2015 Månadane: AUGUST Første skuledag: Måndag 18. august SEPTEMBER OKTOBER Haustferie måndag 6. til fredag 10. oktober(v. 41) NOVEMBER DESEMBER Siste skuledag før jul: Fredag 19. desember JANUAR Første skuledag: Måndag 5. januar FEBRUAR Vinterferie: 16. februar 20. februar(veke 8) MARS Siste skuledag før påske: fredag 27. mars APRIL Første skuledag etter påske: tysdag 7. april MAI Elevfri dag: 15. mai Tal skuledagar: 10 dagar 22 dagar 18 dagar 20 dagar 15 dagar 20 dagar 15 dagar 20 dagar 18 dagar 17 dagar JUNI Siste skuledag: Fredag. 19. juni 15 dagar Sum: 190 dagar 6

7 Nyttig informasjon Skulepengar Skulen er gratis, men kostnader til hjelpemidlar som lærebøker, tabellar, sjøkart etc. må studentane betale sjølve. Parkering ved skulen Alle ved skulen har rett til parkering. Det er likevel viktig at alle retter seg etter skulen sine reglar. Vidare skal syklar plasserast på oppmerka parkeringsplass slik at dei ikkje stengjer tilkomsten til skulebygningen, eller hindrar transport til og frå skulen. Statens lånekasse for utdanning Søknadsskjema for studielån og stipend finn du på Datanett Skolen har eit godt utbygd datanett. Der er datakontaktar eller trådlaust til kvar student på arbeidsromma. Alle studentar har tilgang til ClassFronter, som er skulen sin elektroniske læringsplattform. Studentane får opplæring i bruken av IKT og ClassFronter ved skulestart. Studentbevis Skulen utferder studentbevis for alle studentar. Fritak i fag Det er ikkje fritaking av fag. Kantine Fagskulen har felles kantine med Måløy Vidaregåande Skule (MVS). Den er open frå kl til Skulebibliotek Fagskulen har felles bibliotek med MVS. Samlinga inneheld faglitteratur, leksika, skjønnlitteratur, aviser og tidsskrifter. I tilegg finn du Pc-ar med internett til oppgåveskriving og prosjektarbeid. Opningstida er frå 0830 til Studentrådet Skulen legg til rette for studentråd. Det er viktig at dei som blir valde til verv i studentrådet veit kva det vil seie å være tillitsvald for ein klasse, og kva arbeidet i studentrådet går ut på. Alle klasser i maritim fagskule skal vere representert i studentrådet. Studentrådet konstituerar seg sjølv. Studentane vel sitt eige styre. Røykfri skule Røykelova forbyr røyking inne i skolebygningen. Det er også vidare røykfritt på skulen sitt uteområde. Vis omsyn og bruk oskebeger på tilvist plass. Hybel/innkvartering Skulen har hybelformidling for studentane. Ved å ta kontakt med kontoret på skulen får ein lister over ledige hyblar og adresser. 7

8 Rådgivings- og rettleiingsteneste Studentane kan bruke rådgivertenesta, pedagogisk-psykologisk teneste og helseteneste for Måløy vidaregåande skule KS-system Utdanninga ved Fagskulen i Sogn og Fjordane blir kvalitetssikra gjennom skulen sitt kvalitetssystem, som er sertifisert av det Norske Veritas etter reglane om sertifisering av maritime akademi (Rules for the Certification of Maritime Academies) og godkjent av Sjøfartsdirektoratet og NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanninga). Skulereglementet. Reglementet gjeld for alle studentar ved skulen. Reglementet gjeld også ved opplæringsformer og aktivitetar som gis under skolen sitt ansvar og regi utanfor skolen sitt område, så langt dette ikkje er i strid med lokalgjevne/stadlege føresegner. Rektor kan for det enkelte tilfelle eller ein bestemt situasjon godkjenne eigne retningslinjer. Reglementet skal fremme samhandling, god orden og gode arbeidsvanar og slik leggje til rette for eit godt læringsmiljø for studentar og tilsette. Skolen sitt reglement omtaler studentane sine rettar og plikter, fråværsordning, handsaming av disiplinærsaker og klagerett for studentane. 8

9 Opplæringsrom studentane har tilgang til: Brusimulator: Funksjon: Opplæringsrom samansett av generelt opplæringsareal, 2 avdelte øvingsrom med mindre brusimulatorar, eige rom med Transas navigasjonssimulator, styringsrom for instruktør og generell opplæringsdel med plass til 12 elevar. Navigasjonssimulator: Navigasjonssimulator med samanhengande projisering på 7 samanhengande skjermar i 230º sektor rundt styreplass. Direkte projisering med 7 stk. dataprojektørar. Styrebro med instrumenter. Siktsektor 230º frå styreplass og akterover. Utstyrt med GMDSS radio, Bridgemaster radar og Furuno radar m/dataskjermar og utforma som ei bru ein finn på båtar i dag. Simulatortype: TRANSAS ECDIS.. Fergesimulator (eget bygg): Fergesimulator med samanhengande projisering på 10 samanhengande skjermar i 360º sektor rundt styreplass. Direkte projisering med 10 stk. dataprojektørar. Styrebro med instrumenter. Siktsektor 360º frå styreplass og akterover. Utstyrt med GMDSS radio, Bridgemaster radar og Furuno radar m/dataskjermar og utforma som ei bru ein finn på gassfergene til Fjord 1. Simulatortype: TRANSAS ECDIS. DP- simulator: Rolls Royce/Transas ECDIS/AIS: Transas Maskinsimulator: Funksjon: Opplæringsrom samansett av generelt opplæringsareal og maskinsimulator med arbeidsplass for 10 studentar. Maskinsimulator: Transas (ny haust 2013) Lastesimulator: Transas (ny haust 2013) 9

10 Kommunikasjonssimulator: Funksjon: Generelt opplæringsrom med spesialutstyr, for 12 studentar og 1 instruktør.. Rommet ligg nær brusimulator og kan nyttast saman med den. Tekniske installasjonar: IKT-arbeidsplassar med 12 stasjonære PC ar + 1 PC for instruktør tilkopla nettverk Live -radiostasjon med spesielle sikringskrav til sendarinstallasjon. (Antenne/sendar plassert på tak i samsvar med krav til skjerming/avstandar. Kabling som ved installasjon på skip) Maskinrom: 1 stk. Hovudmaskin: Beduin 2 stk. Hjelpemotorer Volvo Penta m/ Stamford generator Kontrollrom m/ hovudtavle og maskinromsalarm. El. Lab. Arbeidsplasser for 12 studentar. Utstyr for bygging av tavler. Kaskaderegulator, frekvensomformer. El. motorar, ventilasjon modell, hydraulikk og plaumatikk Instrumentrom: Funksjon: Spesial opplæringsrom for opplæring i bruk av navigasjonsinstrumenter Dimensjonert for 2 elevar. Tekniske installasjonar: Radar, GPS, kartmaskin. Arbeids-/studierom og opplæringsrom: Opplæringsrom og arbeidsplassar for studentar er i hovudsak generelt utforma rom utan spesialinnreiing. Kvar student har sin eigen faste arbeids-/studieplass som skal nyttast til sjølvstudier. Lærarane har sin faste arbeidsplass i nærleiken av studentane sine arbeidsrom. Opplæringsrom skal dekke behovet for høvelege lokale for felles teoriundervisning som ikkje vert gjort i dei ulike spesialrom. Opplæringsromma omfattar fleire ulike rom med varierande storleik. Tekniske installasjonar: IKT-arbeidsplassar for kvar student/lærar tilkopla trådlaust nettverk. Utstyr: Arbeidsbord og stolar til minst 12 arbeidsplassar PC tilkopla prosjektør. Whiteboardtavle. 10

11 Auditorium: Funksjon: Opplæringsrom for felles undervisning og samling av fleire grupper. Utstyr: Amfi med oppbygde seterekker med skriveplater. Tekniske installasjonar: Styrepanel tekniske installasjonar Lysdemping Tavle Lerret for overheadprosjektør/videokanon Bibliotek: Funksjon: Bibliotek med lesesalfunksjon og terminalarbeidsplassar. Biblioteket er bemanna. Utstyr: Reolar med litteratur i alle sjangrar 12 IKT-arbeidsplassar tilknytt Windows terminalservar og internett-tilgang. Studieplassar Tekniske installasjonar: Flatskjermar m/ tynne klientar, HPD5500, tilknytt servar i nett. Språklaboratorium: Funksjon: Undervisningsrom med 30 arbeidsplassar + instruktør. Utstyr: 1 stk. lærarplass: PC, audiopanel, headset 30 stk. elevplassar: Elev studiopanel, headset. Tekniske installasjonar: Sanako/Tandberg Lab 100 (Elice) Digitalt Språkstudio Studio: Funksjon: Videokonferansestudio og undervisningsrom med 12 IKT-arbeidsplassar Utstyr: 12 stk. PC ar tilkopla nettverk for studentar 1 PC for instruktør knytt til dokumentkamera, videoprosjektør, elektronisk Tavle. Tekniske installasjonar: Videokonferanseeining 1)A BRI 33 i)polykom kodek ii)1 fjernsyn for elevar: Grundig 31 11

12 Kamera 1) 1 mot lærar: Sony EVI-D100 2) 1 mot klasse: Sony EVI-D100 Monitorar 1) 1 for lærar: Sony 21 2) 1 som viser andre studio: Grundig 29 Høgtalarar 1) 2 stk. takmonterte Polycom Tavle/visning 1) Elektronisk tavle: SmartBoard 580 2) Videoprosjektør: InFocus 3) Dokumentkamera: Elmo Ev 5500 Høgspentlab. Fagskulen i Sogn og Fjordane har høgspentlab. i Førde. PST 2200 Power Systems and Transmission Simulator 12

13 Nettverk: Backbone Gigabit fibernett 100 Mbit spredenett 10 Mbit internettilgang Programvare som studentane har tilgang til: Alle IKT-arbeidsplassar er tilknyt servar via nettverket og studentane har såleis tilgang til all programvare, internett og innhenting av informasjon. Programvare: Classfronter Ecdis Transas Lastekalkulator, kartprogram Treningsstudio: Dette kan studentane nytte til avtalte tider. Funksjon: Fullt utstyrt treningsrom Utvendige anlegg sjøfront: Denne delen omfattar kaianlegg med utstyr og installasjonar på kai. Kai: Kai med fast plass for opplæringsfartøy. Lengde fartøy 35 meter. Utstyr på kai: Flytebrygge med leidere, samla lengd omlag 25m Fast kran(kap. 20t.) for lossing og lasting, samt opphenting av øvingsbåtar Opphengs-/låresystem for livbåtar/mob-båtar Redningsstrømpe montert på plattform Tilkomst, parkering, parkanlegg Tilkomst for lastebil til kaiområde og ulike vareinngangar Køyretilkomst for personbil til hovudinngang med plass for handikappa Parkering for tilsette, studentar og kursdeltakarar Uteområdet har parkmessig oppbearbeiding 13

14 OPPLÆRINGSFARTØYET M/S Skulebas LFXK Ein av samarbeidspartnarane til Fagskulen er Opplæringsfartøy A/S, som eig og driv M/S Skulebas. Fartøyet har fast stasjon ved skulen sitt kaianlegg. M/S Skulebas blir nytta til praksisopplæring i navigasjon og maskin, på både innan - og utanlands seilasar. Fartøydata: BT 367 NT 110 Loa Br.7.52 Dr 3,98 Motor: 750 Bhp Callesen Lugarkapasitet: 16 personar Undervisningsrom for 12 studentar 14

15 SIM - Sikkerheitsenteret i Måløy Fagskulen i Sogn og Fjordane, Maritim avdeling Måløy kjøper ein del tenester med Sikkerheitssenteret i Måløy (SIM). Blant anna er det der ein får vidaregåande sikkerheitsopplæring (VSO) for maskinoffiserar og dekksoffiserar, og 40 timer medisinsk behandling for dekksoffiserar. I tillegg får studentar på Fagskulen gode rabattar og tilbod på andre kurs som SIM har. Sikkerheitsenteret har administrasjon i same bygget som fagskulen. Sogn og Fjordane fylkeskommune eig sikkerheitsenteret. Senteret er ei avdeling ved Måløy vidaregåande skule, og det vart etablert i 2001 med godkjenning frå Sjøfartsdirektoratet. Sikkerheitssenteret i Måløy tilbyr kurs i samsvar med STCW, og har godkjenning frå Sjøfartsdirektoratet på alle kurs basert på den nye STCW Gå inn på vår nettside og finn ut meir om SIM. Der vil du og finne komplett kurskalender. Nokre av våre kurs: Grunnleggande sikkerheitskurs STCW Grunnleggande sikkerheitskurs for fiskarar STCW Vidaregåande sikkerheitsopplæring STCW Medisinsk førstehjelp STCW Medisinsk behandling STCW Redningsfarkost STCW HMOB STCW Sikringsbevissthet STCW Sjøfolk med særlige sikringsplikter STCW Passasjer- og krisehandtering STCW ECDIS STCW AIS STCW BRM/ERM STCW Hurtigbåtkurs G11 Stroppe- og anhukerkurs Radiokommunikasjon SRC-VHF, ROC/GOC GMDSS I tillegg har vi oppdateringskurs på alle kurs som treng det. Kontakt SIM: Sentralbord: E-post: sim@sfj.no Heimeside: 15

16 Måløy Vidaregåande Skule Fagskulen blei skild ut frå Måløy vidaregåande skule i 2008, men vi har framleis eit nært samarbeid. Vi utvekslar blant anna lærarar. Måløy vidaregåande skule har ca. 350 elevar og ca. 85 tilsette. Skulen har fylkesdekkande tilbod innan maritime og marine fag i tillegg til TAF. Til skulen høyrer også Sikkerheitssenteret i Måløy, som har utvikla ei omfattande kurs- og oppdragsverksemd innan maritim sektor. Skulen har gode undervisningstilhøve. Skulen tilbyr opplæring innan desse utdanningsprogramma: - Bygg- og anleggsfag - Helse- og oppvekstsfag - Naturbruk - Studiespesialisering - Restaurant- og matfag - Teknikk og industriell produksjon - Tekniske- og almenne fag (TAF) Kontakt: Måløy vidaregåande skule 6718 Deknepollen Sentralbord: e-post: postmottak.maloyvgs@sfj.no 16

17 MARITIM AVDELING MÅLØY Utdanningstilbodet Organisering av studiet og arbeidsmetodar Vurdering og eksamen 17

18 Maritime fag Planer for maritime fag Planverket for fagskoleutdanningen i maritime fag ble revidert i for å møte de nye kravene i STCW-konvensjonen. Det er samtidig foretatt et navneskifte på utdanningene. Utdanningstilbudet som tidligere het fordypning "nautikk" endret navn til "dekksoffiser" og utdanningstilbudet som tidligere het "skipsteknisk drift" endret navn til "maskinoffiser". Det er etablert en egen nasjonal standard for vurdering til bruk ved maritime fagskoleutdanninger. Den kan lastes ned her. For å muliggjøre godkjenning også av ettårige tilbud, ble utdanningen delt i fire deler: FTM01H er toårig dekksoffisersutdanning FTM02H er toårig maskinoffisersutdanning FTM03H er ettårig dekksoffisersutdanning FTM04H er ettårig maskinoffisersutdanning. (H = heltid) Lærestoff og undervisningsutstyr: Boklista vår inneheld alle lærebøker og hjelpemiddel som studenten må kjøpe sjølv. I tillegg har skulen klassesett av diverse lærebøker, forskrifter og lovbøker som skulen låner ut, utan vederlag for studenten. Skulen har to av dei mest moderne navigasjonssimulatorar i landet. Den eine var ny hausten 2005, mens den andre var ny hausten Vi har også radiosimulator, lastesimulator (ny 2013) og maskinromsimulator (ny 2013). KS systemet vårt har eit dokument som heiter undervisningsutstyr fag, der blir undervisningsutstyret knytt opp mot faget i detaljer. Organisering av utdanningstilbodet og arbeidsformer Utdanninga vil leggje tilhøva til rette for varierte læringsformer med høg grad av studentaktivitet, både individuelt og i grupper. Læring er ein aktiv prosess. Både den sosiale samanheng læringa skjer innanfor, og studentane sine personlege erfaringar vil påverke læreprosessen. Erfaringar frå praksis og teori er grunnlaget for all læring. Det er eit overordna mål at studenten utviklar personleg kunnskap og har eit aktivt forhold til eigne erfaringar og ny kunnskap. Dette krev ein aktiv studiedeltaking gjennom heile studiet med drøfting undervegs av både faglege og pedagogiske sider ved studiet. Studiekvalitet vert drøfta i fagteam og klasseteam ved skulen. Arbeids- og undervisningsformene vil variere i dei ulike faga og vil gå fram av omtalen for kvart enkelt fag. Forventa studieinnsats er 40 timar kvar veke, derav vil lærarstyrt undervisning/rettleiing utgjere i snitt til 30 timar i teorivekene. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) er viktig for gjennomføring av studiet og i utøving av skipsoffiseryrket. Dette krev kunnskap om og ferdigheiter i metodar for innhenting, kritisk utveljing, handsaming, strukturering og formidling av munnleg og skriftleg informasjon. Studenten vil tidleg i studiet få opplæring i bruk av IKT. Fagskulen sitt elektroniske 18

19 læringsstøttesystem, Classfronter, vert nytta til all skriftleg informasjon og som pedagogisk verktøy. Nasjonal standard Standard for vurdering for ettårige og toårige maritime fagskoleutdanninger: maritim fagretning Fordypning: Innledning FTM01 dekksoffiser på ledelsesnivå FTM02 maskinoffiser på ledelsesnivå FTM03dekksoffiser på operativt nivå FTM04 maskinoffiser på operativt nivå Den maritime fagskolen gir sertifikatutdanninger til skipsoffiserer både på dekk og i maskin. All undervisning og vurdering skal være i tråd med STCW konvensjonen regel I/6 og avsnittene A-I/6 og B-I/6 og FOR Forskrift om kvalifikasjoner og sertifikater for sjøfolk. Sjøfartsdirektoratet har satt krav til at det skal være et formelt samarbeid om eksamen mellom minimum tre tilbydere av fagskoleutdanning som omfatter felles eksamensoppgave, sensur og klagesensur. Beskrivelse som følger viser den vurderingspraksis som praktiseres av tilbydere av maritim utdanning i fagskolen i dag. Det pålagte eksamensregimet fordrer en utvikling av vurderingsformer og metoder som på best mulig måte avdekker kandidatenes kompetanse både i forhold til den formative og den summative vurdering. Den samlede vurderingsformen som beskrives under, sammen med metoder og vurderingskriterier beskrevet i emneplanene, ivaretar studentens behov for vurdering for læring, yrkesfaglig forankring og kompetansenivå. Spesielt for vurdering og eksamen ved maritim fagretning Sluttvurdering skal organiseres og gjennomføres i tråd med utdanningstilbyders reglement og STCW-konvensjonens regel I/6 og de aktuelle avsnitt i STCW koden som er relevant for de enkelte emner. For å støtte opp om den indre læringsprosessen hos hver enkelt student, kreves fagligpedagogiske lærerstøtte. Den fagligpedagogiske lærerstøtten sikres gjennom et planlagt og fundert læringsprogram, der fokuset settes på den totale læringsprosessen i forhold til den kompetanse som kreves av studentene. For å sikre at utfordringene som gis studenten i form av oppdrag ikke skal ligge over studentenes proksimale utviklingssone, kan det knyttes flere oppdrag til samme studieoppdrag. 19

20 Lærernes bevissthet om hva som er studentenes mestringssone og proksimale utviklingssone er avgjørende for å kunne følge studenten opp i hans/hennes læringsarbeid. Kompetansekravene i emneplanene beskriver kunnskaper, forståelse og dyktighet kandidaten skal ha i en rekke temaer knyttet til STCW konvensjonens krav. Disse delkompetansene er av både teoretisk og praktisk art og skal være gjenstand for sluttvurdering. For å ha mulighet til å kontrollere om kandidaten har den nødvendige kompetanse som skal til for å tilfredsstille konvensjonens krav, er det nødvendig å benytte flere metoder eller kombinasjoner av metoder. De aller fleste emneplanene har kompetansekrav som både krever teoretisk kunnskap, praktiske ferdigheter og muntlig fremstillingsevne. Derfor er det nødvending med et vidt spekter av mulige vurderingsformer for å unngå for stor forutsigbarhet og for å kunne foreta sluttvurdering i alle emneplanens kompetansekrav. For å skape en forutsigbar sluttvurderingsform for studentene og for å sikre god underveisvurdering og økt læringstrykk, er det etablert et vurderingssystem som består av to faser: 1. Arbeid med studieoppdrag forankret i emneplanene og som resulterer i studentarbeider som vurderes til godkjent eller ikke godkjent. 2. Skriftlig sluttvurdering i det enkelte emne med omfang hentet fra den enkelte emneplan. Studieoppdragene Sentralt i læringsprosessen står emneplanene som beskriver den kompetansen studentene skal skaffe seg. Det kan gis flere studieoppdrag innenfor emneplanenes rammer som skal resultere i studentarbeider. De studieoppdrag som gis for å generere læring, skal bidra til studentaktivitet og en fagligpedagogisk planlagt læringsprosess som ivaretar studentenes individuelle behov for utfordringer. Det betinger at de oppdrag som gis må gi studentene det handlingsrom som er nødvendig for å gi utfordringer som ligger innenfor studentens proksimale utviklingssone. Studieoppdragene kan ha en form som varierer mellom skriftlige, muntlige, praktiske arbeidsformer eller kombinasjon av disse. Det oppfordres til å legge til rette for bruk av simulatorer og laboratorier i studentenes arbeid med å løse studieoppdragene. Studieoppdragene skal vurderes til godkjent eventuelt ikke godkjent, og det kan knyttes ulike former for tester relevant til det enkelte studieoppdraget for å avgjøre om studenten eier kompetansen. Dette kan være aktuelt der for eksempel studenter arbeider i grupper for å løse et studieppdrag. Som prinsipp for valg av metode, vil fremgangsmåten ved utarbeidelse av studieoppdrag være å begynne med å beslutte hvilke kompetanseområder som skal være gjenstand for vurdering. Med bakgrunn i de valgte kompetanseområder velges den best egnede metode eller kombinasjon av metode. For å sikre at utfordringene som gis studenten i form av studieoppdrag ikke skal ligge over studentenes proksimale utviklingssone, kan det knyttes flere oppdrag til samme emneplan. 20

21 Lærernes bevissthet om hva som er studentenes mestringssone og proksimale utviklingssone er avgjørende for å kunne følge studenten opp i hans/hennes læringsarbeid. Vurderingskriterier Bruk av åpne problemstillinger hvor det å vise kompetanse, slik det går fram av tabellene i STCW-koden, gjør bruk av forskjellige kriterier i vurderingen nødvendig. Vurderingskriteriene som er listet opp under, består både av faglige kriterier og personlige kriterier og kommer i tillegg til kriterier gitt i emneplanene. Valg av kriterier må gjøres i forhold til nivå og kompetansekrav. Det er viktig at vurderingskriteriene legges til grunn for vurderingen slik at studentene kan vite hva som kreves av dem når den helhetlige kompetansen skal vurderes. Kriteriene for vurdering skal bekjentgjøres i alle studieoppdrag og eksamensoppgaver. Studentene skal informeres om hvilke kriterier som legges til grunn i vurdering. Eksempel på vurderingskriterier som kan benyttes i tillegg til kriteriene som kommer til uttrykk i emneplanene: 1. Vise yrkesfaglig forankring 2. Vise faglig innsikt 3. Belyse tverrfaglighet 4. Integrere teori og praksis 5. Reflektere over egen og andres praksis 6. Vurdere tema kritisk 7. Vise nøyaktighet 8. Vise kreativitet 9. Vise systematikk og nytenkning 10. Vise forståelse for ulike innfallsvinkler 11. Fremme egne argumenter og meninger 12. Belyse sentrale emner 13. Analysere og tolke på bakgrunn av faglige vurderinger 14. Vise selvstendighet 15. Vise evnen til samarbeid 16. Bruke informasjon og kildehenvisning riktig 17. Vise faktakunnskaper og evne til å håndtere fakta, generelle prinsipper og teorier 18. Kan gjengi innlært stoff 19. Tabell A og B i STCW-koden Sluttvurdering (eksamen) Kvalifisering for sluttvurdering Studenter som skal fremstille seg til sluttvurdering må ha alle obligatoriske studentarbeid godkjent. I dette inngår også at der det er integrert obligatoriske tester eller muntlige høringer må disse være bestått / godkjent. Fravær fra obligatoriske øvinger/laboratorier/ simulatorer/prosjekt/vurderinger resulterer i at aktiviteten må gjennomføres på et senere tidspunkt før studenten kan fremstille seg til sluttvurdering. Studenten har to forsøk på å få 21

22 et studentarbeid godkjent. I særlige tilfeller kan rektor gi dispensasjon for et tredje og siste forsøk. Dersom studentarbeidene ikke er levert innen frist fastsatt i studieplan, regnes dette som et forsøk. Fristen for andre forsøk er ti (10) virkedager fra innleveringsfrist for første forsøk. I særskilte tilfeller kan rektor gi utsatt innleveringsfrist etter skriftlig søknad. Søknaden må fremstilles minimum tre dager før innleveringsfristens utløp. Utvikling av oppgaver til sluttvurdering STCW-konvensjonene og Forskrift om kvalifikasjoner og sertifikater for sjøfolk legger sterke føringen for hvordan kompetanse skal vurderes og hvilke kriterier som skal ligge til grunn for vurderingen. Sjøfartsdirektoratet krever at det som et minimum skal være etablert et formalisert eksamenssamarbeid mellom minst tre tilbydere. I dette samarbeidet vil de samarbeidende skolene ha følgende roller: Eksamensskole, Sensorskole og Klageskole. For å sikre at selve prøven ikke er kjent for den enkelte faglærer, skal det etter krav fra Sjøfartsdirektoratet foreligge minst tre forslag til eksamen i de forskjellige emnene. Av disse skal uttrekkes ut to som skal benyttes, en for ordinær prøve og en for ny/utsatt prøve. Hvilke eksamensopplegg som blir trukket ut, skal ikke være kjent for lærere og studenter før eksamen starter. Samarbeidet mellom tilbyderne skal også omfatte sensur og klagesensur. Sluttvurdering skal organiseres og gjennomføres i tråd med utdanningstilbyders reglement og STCW-konvensjonens regel I/6. Eksamen Eksamen i emner på operativt nivå (1. studieår FTM02H og FTM04H) Emnekode Emnebeskrivelse Eksamensform 00TM02A Maskineri på operativt nivå 5 timer skriftlig 00TM02B Elektriske og elektroniske anlegg og kontrollinstallasjoner 5 timer skriftlig på operativt nivå 00TM02C Vedlikehold og reparasjoner på operativt nivå 5 timer skriftlig 00TM02D Kontroll av skipets drift og omsorg for personer om bord på 5 timer skriftlig operativt nivå 00TM02E Maritim engelsk på operativt nivå 4 timer skriftlig 00TM02F Fysikk på operativt nivå 4 timer skriftlig 00TM02G Matematikk på operativt nivå 4 timer skriftlig 00TM02H Norsk kommunikasjon på operativt nivå 4 timer skriftlig 22