Revisjonsrapport fra prosjektet

Transkript

1 Innlandet Revisjon IKS Rapport nr Revisjonsrapport fra prosjektet Kvalitet i skolen. Hvordan arbeider kommunen og skolene i forhold til å oppnå gode læringsresultater? For kontrollutvalget i Nord-Fron Kommune Januar 2010

2 Revisjonsprosjekt fra prosjektet Styring av kvalitet i skolen 2009 FORORD Denne rapporten er et resultat av forvaltningsrevisjonsprosjektet Kvalitet i skolen som er gjennomført på oppdrag av kontrollutvalget i Nord-Fron kommune. Forvaltningsrevisjon er en lovpålagt oppgave. Formålet med forvaltningsrevisjon er i følge kommunelovens 77, nr 4: Kontrollutvalget skal videre påse at det føres kontroll med at den økonomiske forvaltning foregår i samsvar med gjeldende bestemmelser og vedtak, og at det blir gjennomført systematiske vurderinger av økonomi, produktivitet, måloppnåelse og virkninger ut fra kommunestyrets eller fylkestingets vedtak og forutsetninger. Prosjektarbeidet er utført i perioden oktober - desember av oppdragsansvarlig forvaltningsrevisor Reidun Grefsrud. Vi vil takke for godt samarbeid med Nord Fron kommune. Vi sendte først et rapportutkast til kommunen som omfattet kapittel 1 5 (dvs hele rappporten med unntak av vurderingskapitlet og sammendraget). Vi fikk tilbakemeldinger på enkelte feil og mangler som ble innarbeidet i rapporten. Rapportutkast (inkl vurderingskapitlet - kap 6) ble deretter sendt til kommunen for uttalelse Vi fikk tilbakemelding fra kommunen 4.2 om at de ikke hadde kommentarer utover de som ble sendt over tidligere. Lillehammer, januar 2010 Reidun Grefsrud Oppdragsansvarlig revisor Innlandet Revisjon IKS 2

3 Revisjonsrapport fra prosjekt styring av kvalitet i skolen 2009 Innholdsfortegnelse FORORD SAMMENDRAG INNLEDNING REVISJONSKRITERIER KOMMUNESTYREVEDTAK VEKTLEGGING AV GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER NASJONALE OG LOKALE MÅL RAPPORTERING OG EVALUERING ANSVAR FOR OPPLÆRINGEN FORVENTNINGER TIL SKOLEEIER MÅL- OG RESULTATSTYRING GJENNOMFØRING OG METODE METODISK OPPLEGG NÆRMERE OM SPØRREUNDERSØKELSEN STATISTIKK OM SKOLEN I NORD-FRON ORGANISERING LITT STATISTIKK NASJONALE PRØVER KARAKTERER VED AVSLUTNING GRUNNSKOLE ELEVUNDERSØKELSENE KOMMUNENS OG SKOLENES ARBEID MED LÆRINGSRESULTATER SKOLEEIER SKOLELEDELSEN (REKTOR) LÆRERNES OPPFATNINGER REVISJONENS VURDERINGER, KONKLUSJONER OG ANBEFALINGER HAR KOMMUNEN OG SKOLENE SATT LOKALE MÅL OG ER DET SAMMENHENG MELLOM MÅLENE PÅ DE ULIKE NIVÅENE? ER MÅLENE FORANKRET I DEN ENKELTE SKOLE OG BLANT LÆRERNE OG HAR DE BETYDNING FOR ARBEIDET? BLIR OPPNÅDDE RESULTAT RAPPORTERT OG ANALYSERT SYSTEMATISK OG BLIR RAPPORTERINGEN KVALITETSSIKRET? BLIR RESULTATENE BRUKT SYSTEMATISK TIL LÆRING OG FORBEDRING OG ER DEN ENKELTE SKOLE OG LÆRER INVOLVERT I DETTE ARBEIDET? HOVEDKONKLUSJONER OG ANBEFALINGER...39 REFERANSER/LITTERATUR VEDLEGG 1 RESULTATER FRA ELEVUNDERSØKELSEN VEDLEGG 2 OVERSIKT FRA NORD-FRON KOMMUNE VEDLEGG 3 SPØRRESKJEMA Innlandet Revisjon IKS 3

4 Revisjonsrapport fra prosjekt styring av kvalitet i skolen SAMMENDRAG Prosjektet har følgende hovedtema: Hvordan arbeider kommunen og skolene i Nord-Fron i forhold til å oppnå gode læringsresultater? Kontrollutvalget ønsket å belyse følgende problemstillinger: Har kommunen og skolene satt lokale mål? Er det sammenheng mellom målene på de ulike nivåene (statlige signal/krav, kommunestyret, rådmannsledelsen, skoleledelsen)? Er målene forankret i den enkelte skolen og blant lærerne, og har de betydning for hvordan det blir arbeidet i skolen? Blir oppnådde resultat i skolen rapportert og analysert systematisk? Blir rapporteringen kvalitetssikret? Blir resultatene brukt systematisk til læring og forbedring? Er den enkelte skole og lærer involvert i dette arbeidet? Revisjonskriteriene er i hovedsak hentet fra nasjonale signaler og målsettinger, samt opplæringsloven m/forskrifter. Kommunestyrevedtak om målsettinger for skolen er også brukt som revisjonskriterier. Siden utgangspunktet vårt er et styringsperspektiv og vi er opptatt av skoleresultater, har vi dessuten funnet det relevant å bruke faglitteratur vedr mål og resultatstyring som grunnlag for kriterier Prosjektet er basert på intervju med rektorene ved de 5 skolene, en spørreskjemaundersøkelse blant lærerne ved skolene og informasjon fra skoleansvarlig i kommunen. Hovedkonklusjoner: Vi mener at den enkelte skole arbeider godt og systematisk i forhold til analyse, tolkning og oppfølging av læringsresultater. Det er tydelig at gode læringsresultater blir vektlagt sterkt ved den enkelte skole og nasjonale prøver (og andre undersøkelser) brukes som et verktøy for forbedringer både på skolenivå, på det enkelte trinn og for den enkelte lærer. De nasjonale prøvene er også nyttige i forhold til oppfølging av den enkelte elev sett i sammenheng med andre kartlegginger og kunnskap lærerne har om eleven. Utgangspunktet for dette prosjektet var også å se på om det var noen rød tråd mellom nivåene når det gjaldt planlegging, rapportering og oppfølging av resultater i skolen. Det kan synes som om de konkrete målene i kommunebudsjettet om læringsresultater i liten grad er sammenkoplet med strategiplanen og kommunenes virksomhetsplaner. Målene i kommunebudsjettet har først og fremst som misjon å sette fokus på viktigheten av gode læringsresultater. De indikatorene som er valgt for å måle læringsutbyttet er lette å registrere, men kan være vanskelig å tolke. Hittil ser det ut som om resultatene i liten grad har vært tolket når de har vært forelagt for kommunestyret. Dermed vil de i liten grad fungere som utgangspunkt for skoleeiers (dvs kommunestyrets) styring av skolen. Fra nasjonalt hold (eks Stortingsmelding om kvalitet i skolen) legges det vekt på skoleeiers ansvar for veiledning og tilsyn med skolene. I Nord-Fron. I opplæringsloven er det også krav til skoleeier om å ha et forsvarlig system for å sikre oppfølging av blant annet de nasjonale prøvene. Foreløpig synes denne Innlandet Revisjon IKS 4

5 Revisjonsrapport fra prosjekt styring av kvalitet i skolen 2009 oppfølgingen å ha vært lite systematisert i Nord-Fron kommune, men revisor er kjent med at det foregår et utviklingsarbeid som fra 2010 og utover vil bedre dette. Vurderinger i forhold til delproblemstillingene: Har kommunen og skolene satt lokale mål og er det sammenheng mellom målene på de ulike nivåene? Regjeringens henstilling til kommunene om å sette lokale mål for læringsutbyttet er fulgt opp av Nord- Fron kommune som har lagt inn konkrete mål knyttet til eksamenskarakterer og resultater fra nasjonale prøver i budsjettet. I tillegg har kommunen gjennom strategiplanen også satsingsområder, mål og tiltak som henspiller på læringsmiljø og læringsresultater. Den enkelte skole har ikke egne mål knyttet til læringsresultater, men har gjennom virksomhetsplanene målsettinger som følger opp hovedmålsettingene i strategiplanen. Det er ikke synliggjort noen klar sammenheng mellom målene i budsjettet og målene i strategiplanen. Mens målene i budsjettet er resultatmål (hva som skal oppnås) er målene i strategiplanen og virksomhetsplanene i større grad aktivitetsbasert (hva som skal gjøres). Er målene forankret i den enkelte skole og har de betydning for arbeidet? Slik revisjonen oppfatter det, er målsettingene i budsjettet først og fremst utarbeidet for kommunestyret. Målsettingene fungerer mindre som en operasjonell styringsindikator for rektorene eller lærerne. Den enkelte skole rapporterer ikke på målene i kommunebudsjettet. Rektorene har imidlertid vært med på å utforme målsettingene og er positive til å ha resultatmål i kommunebudsjettet. Rektorene og lærerne forholder seg først og fremst til strategiplanen og skolenes virksomhetsplaner. Ca ¾ av lærerne sier at de bruker virksomhetsplanen som rettesnor i undervisningen. Blir oppnådde resultater rapportert og analysert systematisk og blir rapporteringen kvalitetssikret? Alle de fem skolene har en gjennomgang av resultatene fra de nasjonale prøvene i lærerkollegiet og i team. Både enkeltresultater og resultater for hele trinnet/skolen gjennomgås. Etter revisjonens vurdering har skolene en systematisk tilnærming til de nasjonale prøvene. De nasjonale prøvene gjennomgås også i rektorkollegiet gjennom muntlige diskusjoner. Det er ingen systematisk rapportering fra den enkelte skole til kommunenivået på resultater sett i forhold til målene i kommunebudsjettet. Det gis heller ingen tilbakemeldinger til den enkelte skole fra kommunenivået utover det som kommer fram på rektormøtene. Resultater fra nasjonale prøver og elevundersøkelsen rapporteres til kommunestyret gjennom årsmeldingen. Her rapporteres det også på andre mål som er satt i skolenes virksomhetsplaner. Blir resultatene brukt systematisk til læring og forbedring og er den enkelte skole og lærer involvert i dette arbeidet? Etter revisjonens vurdering blir resultatene fra de nasjonale prøvene brukt systematisk til læring og forbedring ved skolene i Nord-Fron og den enkelte lærer er godt involvert i dette arbeidet. Kommunestyret har satt mål for læringsutbyttet i skolen ved konkrete forventinger til resultatene fra de nasjonale prøvene. Måloppnåelse på disse resultatmålene er registrert i årsmeldingen (2008), men det er i liten grad knyttet noen analyse til rapporteringen eller vurdert hvilke konsekvenser resultatene bør ha for det videre arbeidet. Anbefalinger: Våre anbefalinger nedenfor omhandler forhold som først og fremst er knyttet til skoleeierrollen. Kommunen er i gang med utviklingsarbeid på alle disse feltene. Vi har likevel funnet det riktig å ta de med. Kommunen bør arbeide med å få til bedre helhet og sammenheng i mål- og resultatstyringen, herunder gå gjennom målformuleringene. Innlandet Revisjon IKS 5

6 Revisjonsprosjekt fra prosjektet Styring av kvalitet i skolen 2009 Det trengs bedre tolkning og analyse av de resultater som presenteres for at de skal kunne gi grunnlag for å vurdere tiltak og endringer. Den enkelte skole bør følges bedre opp (kommunen har lagt opp til årlige dialogbesøk/tilsynsbesøk fra 2010). Innlandet Revisjon IKS 6

7 Revisjonsrapport fra prosjekt styring av kvalitet i skolen INNLEDNING Kontrollutvalget bestilte gjennomføring av prosjektet Kvalitet i skolen fra Innlandet Revisjon IKS i møte Dette prosjektet var satt opp som første prioritet i plan for forvaltningsrevisjon for perioden Innlandet Revisjon IKS utarbeidet en foranalyse til møtet i kontrollutvalget Kontrollutvalget vedtok at prosjektet skal ha følgende hovedtema: Hvordan arbeider kommunen og skolene i Nord-Fron i forhold til å oppnå gode læringsresultater? Kontrollutvalget ønsket å belyse følgende problemstillinger: Har kommunen og skolene satt lokale mål? Er det sammenheng mellom målene på de ulike nivåene (statlige signal/krav, kommunestyret, rådmannsledelsen, skoleledelsen)? Er målene forankret i den enkelte skolen og blant lærerne, og har de betydning for hvordan det blir arbeidet i skolen? Blir oppnådde resultat i skolen rapportert og analysert systematisk? Blir rapporteringen kvalitetssikret? Blir resultatene brukt systematisk til læring og forbedring? Er den enkelte skole og lærer involvert i dette arbeidet? Prosjektet har et styringsperspektiv som utgangspunkt for problemstillingene. Videre er det lagt vekt på å se på sammenhengen i styringen mellom de ulike nivåene (skoleeier, skoleledelse, lærere). Vi har tatt utgangspunkt i styringssignaler (målsettinger, resultatkrav) mv som gis fra nasjonalt nivå til skoleeier og videre til den enkelte skole og sett på hvordan disse signalene følges opp og om målsettinger og resultater har noen konsekvenser for kommunens og skolenes arbeid, f.eks om de fører til forbedringer eller endringer. Hovedfokus er lagt på skoleeiernivået og skoleledelsen, men vi har også forsøkt å finne ut hvordan styringen er forankret hos det pedagogiske personellet. Dette prosjektet fokuserer på læringsresultater og er avgrenset mot å se på andre aspekter ved kvaliteten i skolen. Vi har likevel valgt å se litt på læringsmiljøet, siden dette er sentralt i de nasjonale føringene for skolen. Med læringsresultater mener vi elevenes faglige utbytte av undervisningen. Vi kommer tilbake til hvordan vi måler læringsresultatene i et senere kapittel. Elevenes læringsresultater påvirkes både av elevenes egne forutsetninger og bakgrunn og av skolens ressurser og arbeidsmåter, samt læringsmiljøet på skolen. Undersøkelser viser at hjemmemiljøet (blant annet foreldrenes utdanningsnivå) har stor betydning for elevenes læringsresultater og at sammenhengen mellom læringsresultater og skolens arbeid og læringsmiljøet er kompleks. Resultatene fra en rapport fra NOVA 1 tyder på at skoler der elevene opplever et godt læringsmiljø i noen grad bidrar til å redusere ulikheter som følge av elevenes sosiale bakgrunn. 1 Anders Bakken: Ulikhet på tvers. Har foreldrenes utdanning, kjønn og minoritetsstatus like stor betydning for elevers karakterer på alle skoler? NOVA Rapport 8/2009. Innlandet Revisjon IKS 7

8 Revisjonsprosjekt fra prosjektet Styring av kvalitet i skolen REVISJONSKRITERIER Med revisjonskriterier mener vi de lover, forskrifter, retningslinjer, kommunale vedtak, faglige standarder m.m. som sier noe om hvordan virksomheten skal drives. Hensikten med revisjonskriteriene er at det skal settes opp noen autoritative standarder som kommunens praksis kan måles mot. Revisjonskriteriene er i hovedsak hentet fra nasjonale signaler og målsettinger, samt opplæringsloven m/forskrifter. Kommunestyrevedtak om målsettinger for skolen er også brukt som revisjonskriterier. Siden utgangspunktet vårt er et styringsperspektiv og vi er opptatt av skoleresultater, har vi blant annet funnet det relevant å bruke faglitteratur vedr mål og resultatstyring som grunnlag for kriterier Nedenfor går vi gjennom innholdet i kommunestyrevedtaket og ulike bestemmelser og nasjonale målsettinger som vi oppfatter som relevante for problemstillingene. Som redegjort for i forbindelse med foranalysen, er det vanskelig å finne helt spesifikke revisjonskriterier for dette prosjektet. 2.1 KOMMUNESTYREVEDTAK Utgangspunktet for dette prosjektet var blant annet fokuset på læringsresultater i kommunebudsjettet. I budsjettet for 2009 ble det satt som mål at resultatene i de nasjonale prøvene for 5. trinn i lesing og regning minst skulle tilsvare resultatene på landsbasis. Det ble videre satt som mål at gjennomsnittsresultatet for skriftlig eksamen i matematikk, engelsk og norsk skal være 3,8 våren Det er videre et mål at så mange som mulig skal gjennomføre eksamen. I budsjettet for 2009 var det også satt følgende mål for det psykososiale miljøet ved skolene: Skolene i Nord-Fron skal ha eit psykososialt miljø der ingen opplever mobbing, diskriminering, vold eller rasisme. Kommunen skal ha et bedre gjennomsnitt enn landsgjennomsnittet i den årlige elevundersøkelsen. 2.2 VEKTLEGGING AV GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER Forskrift til opplæringsloven slår fast i 1-1 at opplæringa i grunnskolen skal være i samsvar med Læreplanverket. Læreplanverket omfatter den generelle delen av læreplanen, prinsipp for opplæringa, læreplanene for fagene og fag- og timefordelingen. Kompetansemålene er definert innenfor hvert hovedområde og angir hva elever skal kunne etter endt opplæring på ulike trinn. De grunnleggende ferdighetene å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig, lese og regne og bruke digitale verktøy, er integrert i kompetansemålene i alle fag. Å beherske de grunnleggende ferdighetene, slik de kommer til uttrykk i kompetansemålene for fagene er i følge stortingsmelding NR 31 ( ) vesentlig for at elevene skal mestre sitt eget liv. Å mestre de Innlandet Revisjon IKS 8

9 Revisjonsrapport fra prosjekt styring av kvalitet i skolen 2009 grunnleggende ferdighetene er fundamentet for å oppnå ambisjonene som uttrykkes i opplæringens samfunnsmandat. 2.3 NASJONALE OG LOKALE MÅL Vi har i våre problemstillinger forutsatt at kommunene skal sette lokale mål. Dette står ikke direkte i loven, men i St.melding nr 31 ble skoleeierne og skolene oppfordret til å sette konkrete målsettinger for hva de skal oppnå innenfor målområdene som er satt opp. Det ble videre uttalt at det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet med nasjonale prøver, Elevundersøkelsen og Skoleporten gjør det mulig å vurdere sin egen målopplevelse. Det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet skal ifølge regjeringen (St.meld.nr 31) bidra til kvalitetsutvikling gjennom tilgang på kunnskap om utdanningssektoren. Målgruppen er først og fremst skoler og skoleeiere lokalt. Kvalitetsvurderingssystemet består av et sammenhengende prøve- og vurderingssystem, blant annet nasjonale prøver, samt ulike brukerundersøkelser, blant annet den obligatoriske elevundersøkelsen. I forbindelse med St.melding nr. 31 ( ) satte regjeringen følgende 3 mål for grunnopplæringen. 1. Alle elever som går ut av grunnskolen skal mestre grunnleggende ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og arbeidsliv. 2. Alle elever og lærlinger som er i stand til det, skal gjennomføre videregående opplæring med kompetansebevis som anerkjennes for videre studier eller i arbeidslivet. 3. Alle elever skal inkluderes og oppleve mestring. I forbindelse med målformuleringene ble det utarbeidet indikatorer som skal brukes for å vurdere måloppnåelse. For mål 1 ble det utarbeidet følgende indikatorer: På nasjonalt nivå: andelen elever som presterer på laveste kompetansenivå i de internasjonale undersøkelser i lesing og matematikk. På lokalt nivå: andelen elever som presterer på laveste kompetansenivå i lesing og regning ved de nasjonale prøvene sammenliknet med det nasjonale gjennomsnittet. For det tredje målet ble det utformet indikatorer for andelen som a) trives godt, b) som mobbes, c) som får nok utfordringer i skolen, d) som oppgir at opplæringen er tilpasset deres nivå og e) som får faglige tilbakemeldinger. 2.4 RAPPORTERING OG EVALUERING Kapittel 2 i forskrift til opplæringsloven (jfr 14.3 i opplæringsloven) omhandler rapportering og evaluering av opplæringsvirksomheten. Av 2-1 i forskriften går det fram at skolene skal gjennomføre skolebasert vurdering og at skoleeier har ansvaret for å påse at skolenes vurderinger blir gjennomført etter forutsetningene. Skolebasert vurdering innebærer i følgje forskriften å jamnleg vurdere i kva grad organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa medverkar til å nå dei måla som er fastsette i Læreplanverket for kunnskapsløftet. Innlandet Revisjon IKS 9

10 Revisjonsprosjekt fra prosjektet Styring av kvalitet i skolen 2009 Skoleeieren skal i følgje 2-2 medvirke til å etablere administrative system og å innhente statistiske og andre opplysninger som trengs for å vurdere tilstanden og utviklingen innenfor opplæringen. Kommunen (skoleeier) er i henhold til 2-3 i forskrift til opplæringsloven pålagt å sørge for at nasjonale undersøkelser om læringsmiljøet til elevene blir gjennomført og fulgt opp lokalt. Skoleeier har også ansvaret for at prøver, utvalgsundersøkelser og andre undersøkelser som er fastsatt av departementet blir gjennomført ( 2-4 i forskriften). Utdanningsdirektoratet har laget et verktøy for en såkalt ståstedsanalyse som skolene kan bruke i forbindelse med den skolebaserte vurderingen. I følge Utdanningsdirektoratet er ståstedsanalysen et verktøy for å vurdere læringsarbeidet ved skolen og peke ut noen få innsatsområder som skolen bør jobbe videre med. Ståstedsanalysen omfatter data fra nasjonalt kvalitetsvurderingssystem, samt en egenvurdering av arbeidet med elevene, læringsmiljøet ved skolen og elevenes faglige og sosiale læring. 2.5 ANSVAR FOR OPPLÆRINGEN. Det er skoleeier som har det overordnede ansvaret for at opplæringen skjer i samsvar med opplæringsloven. Kommunestyret er formelt sett skoleeier. Vanligvis er det praktiske arbeidet delegert til rådmannen. I følge 13.1 i opplæringsloven skal kommunen ha skolefaglig kompetanse i kommuneadministrasjonen over skolenivået. I henhold til i opplæringsloven skal skoleeier ha et forsvarlig system for vurdering av om kravene i lover og forskrifter overholdes, I tillegg skal systemet også sikre oppfølging av resultatene fra de nasjonale kvalitetsvurderingene som departementet gjennomfører med hjemmel i opplæringslovens I følge Utdanningsdirektoratet (Veileder for skoler og skoleeiere) skal de nasjonale prøvene sammen med annen informasjon som skolene og skoleeier har tilgang til, gi grunnlag for å vurdere om det trengs tiltak for å forbedre kvaliteten på opplæringen, og eventuelt hvilke tiltak det er behov for å sette i verk. Prøvene skal brukes som grunnlag for kvalitetsutvikling på skoler, hos skoleeiere og på regionalt og nasjonalt nivå. Opplæringsloven ble endret med virkning fra august i 2009 og det ble tilføyd et punkt som pålegger skoleeiere å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen knyttet til læringsresultater, frafall og læringsmiljø. Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeier, dvs kommunestyret. Det er et mål at tilstandsrapporten skal gi skoleeier et konkret grunnlag for videre utvikling av kvaliteten i egne skoler. Kravet om tilstandsrapport er så ny at Nord-Fron kommune ikke kan forventes å ha tatt i bruk dette ennå. Vi omtaler likevel Utdanningsdirektoratets verktøy nedenfor, siden dette sier noe om forventningene til kommunene. Det er ikke gitt pålegg om hvordan tilstandsrapporten skal se ut, men Utdanningsdirektoratet har laget et verktøy i form av en felles mal for tilstandsrapporten. Dataene som skal inn i rapporten hentes direkte fra skoleporten. Det er laget et sett med obligatoriske indikatorer som skal med for å oppfylle kravene til rapporten. Her skal det blant annet fylles ut Lokale mål Vurderinger av tilstanden Beskrivelse av system for oppfølging (internkontroll) Sammendrag og konklusjon av rapporten. Innlandet Revisjon IKS 10

11 Revisjonsrapport fra prosjekt styring av kvalitet i skolen 2009 Informasjon om elevenes læringsutbytte, elevenes vurdering av læringsmiljøet mv er samlet på nettsiden Skoleporten. Sammen med informasjon innhentet lokalt, skal informasjonen fra det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet i følge regjeringen, gi et bedre grunnlag for den virksomhetsbaserte vurderingen og skoleeiers oppfølging. 2.6 FORVENTNINGER TIL SKOLEEIER Skoleeierne skal følge opp resultatene fra virksomhetsbaserte vurderinger (skolebasert vurdering) og nasjonale kvalitetsvurderinger, bl.a. gjennom dialog med skolene. Skoleeier bør i følge departementet følge opp skolene med faglig støtte og organisasjonsutvikling og har en veilednings- og kontrollfunksjon overfor den enkelte skole. Departementet uttaler videre (St.melding nr ) at det er avgjørende at det er klare mål for opplæringen, tilgang på god styringsinformasjon og at skoleeierne har tilstrekkelig kapasitet og kompetanse til å ivareta sine oppgaver. Analyse og fortolkning av nasjonale resultater og beslutninger om forbedringer av opplæringen basert på informasjon om elevenes læringsutbytte stiller, i følge departementet, skoleeier overfor helt nye krav til kompetanse. Skifte av oppmerksomhet fra prosesser til resultater endrer også samspillet mellom skolene, administrasjonen og politikerne i følge departementet. 2.7 MÅL- OG RESULTATSTYRING Det står ikke noe i opplæringsloven at kommunene pålegges mål- og resultatstyring. Slik vi oppfatter de statlige signalene vedr kunnskapsløftet, er det lagt større vekt enn før på både resultatmål og måling av resultater. Vi mener derfor det er relevant å vurdere kommunen etter om skolene og kommunen bruker en form for mål- og/eller resultatstyring i arbeidet sitt. Styring, kontroll læring Mål I det følgende har vi tatt utgangspunkt i Senter for statlig økonomistyrings (SSØ s) veileder til mål og resultatstyring i staten. Vi oppfatter deler av denne veiledningen som forholdsvis generell, slik at den også kan anvendes på kommuner. Resultater I følge SSØ innebærer mål- og resultatstyring Å sette mål for hva virksomheten skal oppnå, å måle resultater og sammenlikne dem med målene, og bruke denne informasjonen til styring, kontroll og læring for å utvikle og forbedre virksomheten. SSØ definerer videre begrepene mål og strategi som følger: Mål er en beskrivelse av en ønsket tilstand eller et ønsket resultat. Strategi er virksomhetens overordnede veivalg og satsinger, som viser hvilke endringer som skal prioriteres i de nærmeste årene fremover. Målformuleringer vil ha ulik karakter avhengig av hvilket nivå i virksomheten de er rettet mot. Når det gjelder politiske mål vil de mer kunne ha karakter av å være politiske ambisjoner enn egentlige mål og Innlandet Revisjon IKS 11

12 Revisjonsprosjekt fra prosjektet Styring av kvalitet i skolen 2009 målformuleringene kan være vage, utydelige og preget av kompromisser (Jf. Resultatvurdering i offentlig sektor, Kommuneforlaget, 1995). I administrasjonens gjennomføring av den vedtatte politikken vil det imidlertid være behov for konkrete mål og tiltak. Noe av hensikten med å etablere konkrete mål, er at ledelsen skal kunne utøve styring og kontroll slik at det oppnås rimelig sikkerhet for måloppnåelse. Arbeidet med å kontinuerlig forbedre kvalitet på målstruktur og mål kan betraktes på to nivå: 1. Avveininger og prioriteringer som ligger til grunn for fastsettelse av overordnede mål og strategier 2. Kvaliteten på målene på operasjonelt og styrbart nivå. Det er en utfordring å utforme mål som både er operasjonelle i den forstand at det skal være mulig å etterprøve om de er nådd og relevante i betydningen at de samlet sett beskriver i hvilken grad virksomheten når sine overordnede mål. Konkrete mål bør også representere faktorer som virksomheten har mulighet til å påvirke. Dette er viktig for at de skal oppfattes som relevante og bli akseptert av de som skal måles og av de som skal bruke informasjonen. Dette er en forutsetning for at informasjonen skal få konsekvenser for måten virksomheten arbeider på. De resultatkravene (målene) som er tatt inn i budsjettet for Nord-Fron vedr skoleresultater kan sies å være indikatorer for måloppnåelse. Hensikten med å bruke indikatorer er vanligvis å uttrykke komplekse forhold ved hjelp av enkle tallstørrelser. Gode indikatorer bør (jfr kriterier i NOU Enkle signaler i en kompleks verden ): Være forankret i nasjonale/regionale mål Representere viktige problemstillinger Være faglig relevante Bygge på lett tilgjengelige og kvantifiserbare data Gi informasjon om tilstanden/utviklingen er god eller dårlig Være følsomme for endringer. Det er viktig at den informasjonen som brukes for å vurdere måloppnåelsen er pålitelig i den forstand at den faktisk måler det den er ment å måle. Dårlig kvalitet på styringsinformasjonen betyr at de mister sin verdi som beslutningsgrunnlag. Det må kunne vises hvordan styringsinformasjonen er definert, samlet inn, kontrollert og anvendt i resultatvurderingen. Det siste steget i styringshjulet, som vi har kalt styring, kontroll og læring, er selve hensikten med resultatmålingen. Oppfølging og bruk av resultater er avgjørende for at virksomheten skal kunne tilpasse seg og finne bedre løsninger. SSØ uttaler at overordnet nivå må kunne kontrollere underordnet nivå i forhold til avtalte mål. Styringsinformasjonen kan vise at det er behov for ulike typer forbedringstiltak som er knyttet til de ulike leddene i resultatkjeden. Innlandet Revisjon IKS 12

13 Revisjonsrapport fra prosjekt styring av kvalitet i skolen GJENNOMFØRING OG METODE 3.1 METODISK OPPLEGG Prosjektet er gjennomført i perioden oktober desember Vi sendte oppstartbrev til rådmannen og avholdt et oppstartmøte med kommunalsjef Irene Nystad i november. På dette oppstartmøtet fikk vi en del informasjon og kommunalsjefen sendte oss også en mappe med en del skriftlig informasjon etterpå. (Se vedlegg 2 og liste over dokumenter i kapitlet ; Dokumenter/litteratur Vi har kartlagt hvordan skolene i Nord-Fron styres og styrer, herunder hvilke mål og andre styringssignaler som gis, hvordan resultater rapporteres og følges opp av skoleeier. Vi har sett særskilt på rapportering og analyse av skoleresultater (eks fra nasjonale prøver) og hvordan resultatene følges opp og nyttiggjøres. Denne kartleggingen er gjort ved hjelp av dokumentanalyse og ved å intervjue skoleansvarlig i kommunen, samt alle de 5 rektorene. Det ble utarbeidet referater fra intervjuene med rektorene og de ble sendt til rektorene for verifisering. For å undersøke forankringen og medvirkningen hos lærerne har vi gjennomført en spørreundersøkelse blant lærerne. Vi har benyttet oss av en nettbasert undersøkelse (Questback). 3.2 NÆRMERE OM SPØRREUNDERSØKELSEN Vi har innhentet mail-adresser for i alt 90 lærere (pedagogisk personell) ved de 5 skolene i Nord-Fron kommune. Rektorene, assistenter og lærere i permisjon er holdt utenfor undersøkelsen. Det ble sendt ut et spørreskjema på e-post til disse adressene. Vi gjennomførte i tillegg en purring. I alt fikk vi inn 55 svar. Dette tilsier en svarprosent på 61 prosent. Totalt sett er svarprosenten tilfredsstillende, men den varierer mye mellom skolene. Svarprosenten er best på Barhaug og Sødorp med henholdsvis 89 % og 78 % svar. Svarprosenten er dårligst ved Kvam skole og Vinstra ungdomsskole med henholdsvis 30 % og 39 %. (Jfr tabell 3-1) Tabell 3-1 Oversikt over svarprosenter Sendt til Svart % Kvam % VUS % Sødorp % Skåbu % Barhaug % Ikke oppgitt 1 Totalt % 75 % av de som har svart er kvinner. Svarprosenten er så vidt litt bedre for menn enn kvinner. 78 % av de som har svart opplyser at de er kontaktlærere. 98 % arbeider 50 % stilling eller mer. 20 % har en stillingsprosent mellom 50 % og 80 %. Spørreskjemaet er gjengitt i vedlegget til rapporten. Innlandet Revisjon IKS 13

14 Revisjonsprosjekt fra prosjektet Styring av kvalitet i skolen STATISTIKK OM SKOLEN I NORD-FRON. Siden utgangspunktet for denne undersøkelsen særlig er elevers læringsutbytte, har vi skrevet et kapittel med utgangspunkt i resultatene frå nasjonale prøver, elevundersøkelsen og karakterer i grunnskolen. Dette kapitlet er først og fremst ment som en beskrivelse og som et supplement til den gjennomgangen av kommunenes og skolenes styring i kapittel 5. Kommunene og skolene er blant annet pålagt å gjennomføre: Nasjonale prøver for 5. og 8. trinn i lesing, regning og engelsk. Elevundersøkelsen 7 og 10 trinn. I tillegg til disse obligatoriske undersøkelsene er det frivillig å gjennomføre flere andre undersøkelser i regi av Utdanningsdirektoratet; f.eks foreldreundersøkelse og lærerundersøkelse, og det er lagt opp til at enkelte undersøkelser kan gjøres hyppigere på frivillig basis. Det er også obligatorisk å gjennomføre kartleggingsprøver på flere trinn. I dette kapitlet har vi tatt inn noe statistikk om nasjonale prøver og elevundersøkelsen. Innledningsvis har vi også tatt med noe statistikk mv vedr organisering, ressursbruk etc for skolene i Nord-Fron. 4.1 ORGANISERING Nord-Fron kommune er organisert som 2-nivå kommune. Det er 14 resultatenheter som rapporterer til rådmannen, derav hver av de fem skolene. Rådmannsledelsen består av rådmann og tre kommunalsjefer. En av kommunalsjefene, Irene Nystad, har hovedansvaret for oppfølgingen av skolene og er skolefaglig ansvarlig (jfr krav i opplæringsloven). I tillegg til å være medlem av ledergruppa har hun et spesielt ansvar for 4 virksomhetsområder, derav skole. De 5 skolene i Nord-Fron har til sammen 711 elever og en bemanning på 105 årsverk skoleåret Det er tre fulldelte barneskoler i kommunen (Sødorp, Barhaug og Kvam), ett oppvekstsenter bestående av ungdomsskole, barneskole og barnehage (Skåbu oppvekst) og Vinstra ungdomsskole. Tabell 4-1 viser antall elever og bemanning fordelt på de 5 skolene. Tabell 4-1 Noen tall for skolene i Nord-Fron Kilde Grunnskolens informasjonssystem (GSI) Vinstra U- skole Sødorp skole Barhaug skole Kvam skole Skåbu oppvekst Antall elever Årsverk undervisningspersonell 25,5 17,9 16,4 11,7 11,0 82,4 Årsverk i alt 30,0 22,5 20,3 15,4 14,4 104,8 Elever pr årsverk undervisningspers 7,5 9,9 10,3 10,1 5 8,6 Elever pr årsverk i alt 6,3 7,9 8,3 7,7 3,9 6,8 Ialt Innlandet Revisjon IKS 14

15 Revisjonsrapport fra prosjekt styring av kvalitet i skolen LITT STATISTIKK Kostra-tall for 2008 (jfr tabell 4-2) viser at Nord-Fron kommune har en høyere ressursbruk til skole enn landsgjennomsnittet, fylkesgjennomsnittet og Nord-Fron sin sammenlikningsgruppe i kostra (gruppe 8). Dette gjelder både lønnsutgifter og utgifter til materiell. Den relativt høye ressursbruken gjenspeiler seg også i at det i gjennomsnitt er relativt få elever pr årsverk og at gruppestørrelsen er mindre enn gjennomsnittet. Nord-Fron kommune har en skolestruktur som i gjennomsnitt gir et litt lavere antall elever pr skole enn de gjennomsnittene vi har sammenliknet med i tabell 1-2. Skolestruktur har betydning for ressursbruk til skolen. Forskjellen er ikke så stor mellom Nord-Fron og nabokommunene som mellom Nord-Fron og de gjennomsnittene vi har sammenliknet med. Sammenlikningen viser at Nord-Fron har prioritert grunnskole relativt høyt. Vi må ta forbehold om at vi ikke har kvalitetssikret kostra-tallene. Tabell 4-2 Statistikk for skolene i Nord-Fron sammenliknet med nabokommuner, landet og kgr 8. Kilde: Kostra Sør- Fron KG Nord- Gj.snitt kgrp Ringebu 0517 Sel Fron 08 KA05 Gj.snitt Oppland AKUO Gj.snitt landet eks Oslo AK Gj.snitt alle kommuner Elever per kommunal skole Korr brutto driftsutg til grunnskoleunderv, per elev Korr brutto driftsutgtil skolelok og skyss, per elev Lønnsutgifter til grunnskole, per elev Driftsutg til inventar og utstyr, per elev i grunnsk Driftsutg til undervisningsmatl, per elev i grunnsk Elever per årsverk 9 9 7,7 8 10,2 9,7 10,5 10,7 Herav elever per undervisningsrelatert årsverk 10 10,3 9,4 9,2 11,8 11, ,1 Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 1.til 7.årstrinn 10,8 10, ,5 13,1 12,2 13,2 13,3 Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 8.til 10.årstrinn 11,7 13,9 9, ,5 13,6 14,6 14,8 Overgang til videregående skole 97,96 98, ,57 97,48 98,01 96,21 95,92 Gjennomsnittlige grunnskolepoeng 42,52 39,09 39,88 38,2 39,28 39,31 39,64 39,64 Timer spesunderv i pst av antall lærertimer totalt 15,5 20,5 17,8 16,7 16,2 18, ,7 Antall elever per datamaskin 6,9 2,7 3,8 3,1 3,7 3,6 3,5 3,5 4.3 NASJONALE PRØVER I følge Utdanningsdirektoratet, er det primære formålet med nasjonale prøver å vurdere i hvilken grad skolen lykkes med å utvikle elevenes grunnleggende ferdigheter. Nasjonale prøver i lesing og regning er prøver i grunnleggende ferdigheter i alle fag. Prøvene tar derfor ikke bare utgangspunkt i kompetansemål i norsk og matematikk, men også i andre fag der mål for lesing og regning er integrert. Prøvene i engelsk tar utgangspunkt i kompetansemålene i faget engelsk. De nasjonale prøvene er utviklet i forhold til kompetansemålene i læreplanen etter 4. og 7. trinn. Prøvene holdes på 5.trinn og på 8. trinn. Det har vært holdt nasjonale prøver i 2007, 2008 og Resultatene fra de nasjonale prøvene offentliggjøres på kommunenivå på skoleporten. Den enkelte skoleeier, skole og lærer kan ta ut rapporter for egne elever. Rapportene gir skoleeier mulighet for å følge med på resultatene fra hver enkelt skole i kommunen, omfanget av fritak på prøvene og hvordan resultatene for kommunen som helhet og for de enkelte skoler utvikler seg. Innlandet Revisjon IKS 15

16 Revisjonsprosjekt fra prosjektet Styring av kvalitet i skolen 2009 Mestringsnivåer Elevenes resultater deles inn i mestringsnivåer. For nasjonale prøver på 5. trinn er det tre mestringsnivåer. For hvert nivå er det laget en beskrivelse som angir hva elevene på hvert nivå mestrer. Mestringsnivå 1 er lavest. For resultatene på 8. trinn er det fem mestringsnivåer. Nasjonale prøver 5. trinn. Figur 4-1 Nasjonale prøver 5. trinn Nord-Fron kommune. Gjennomsnittsscore. (1 er dårligst 3 er best). Gjennomsnittet for Landet er 2,0 for alle tre årene. Gjennomsnittsscoren for nasjonale prøver i Nord-Fron forbedret seg for både engelsk, lesing og regning fra skoleåret til Fra til var resultatene omtrent uendret for engelsk og lesing, mens resultatene var markert dårligere for lesing. 3,0 2,5 2,0 1,5 1, Engelsk Nord-Fron 2,0 2,1 2,1 Lesing Nord-Fron 2,1 2,2 1,8 Regning Nord-Fron 1,8 2,0 2,0 Figur 4-2 Nasjonale prøver 5. trinn. Nord-Fron og landsgjennomsnittet. Andel av elevene som presterer på det laveste mestringsnivået. Det er et mål at andelen som presterer på laveste mestringsnivå på nasjonale skal være så lav som mulig Nord-Fron Landet Nord-Fron Lesing Landet Nord-Fron Landet I lesing har andelen som presterer på laveste nivå vært svært lav i Nord- Fron både i og Det siste året var det imidlertid en sterk økning i andelen som presterte på laveste nivå og andelen er høyere enn for landsgjennomsnittet. Dette skyldes i følge kommunen spesielle forhold ved en av skolene som er tatt tak i Nord-Fron Landet Nord-Fron Regning Landet Nord-Fron Landet I regning lå Nord-Fron dårligere an enn landsgjennomsnittet i (høyere andel), men situasjonen har bedret seg de to siste årene og Nord-Fron har de siste to årene hatt en lavere andel på nivå 1 enn landsgjennomsnittet. Innlandet Revisjon IKS 16

17 Revisjonsrapport fra prosjekt styring av kvalitet i skolen 2009 Nasjonale prøver 8. trinn Figur 4-3 Gjennomsnittsscore for nasjonale prøver 8. trinn. (Landsgjennomsnittet er 3,0 i engelsk og 3,1 i lesing og regning.) Figur 4-3 viser gjennomsnittsscore for nasjonale prøver i 8. klasse. Her er landsgjennomsnittet 3,0 for engelsk og 3,1 for lesing og regning. Figuren viser at resultatene var dårlige for de som tok prøvene i fjor, mens resultatene er langt bedre i år. Nord-Fron ligger over landsgjennomsnittet for både engelsk og lesing. 3,4 3,3 3,2 3,1 3,0 2,9 2,8 2, Engelsk Nord-Fron 3,0 2,9 3,1 Lesing Nord-Fron 3,0 3,3 Regning Nord-Fron 3,2 2,9 Figur 4-4 Nasjonale prøver 8. trinn. Andel elever på de fem mestringsnivåer i Nord-Fron og landet M5 Lesing M4 For lesing scorer elevene i Nord Fron bedre enn landsgjennomsnittet ved nasjonale prøver på 8. trinn. Det er en lavere andel elever på det nest laveste nivået og en høyere andel på de to høyeste nivåene enn for landsgjennomsnittet. Her har det også vært en forbedring de siste tre årene. I regning er ikke resultatene så positive som for engelsk og lesing i og Det er en større andel enn landet som scorer på de to laveste mestringsnivåene og en lavere andel på det høyeste nivået. I er resultatene langt bedre. Det er langt færre på de to laveste mestringsnivåene, samtidig som det er en langt høyere andel på det nest høyeste nivået. M3 M2 M Regning M5 M4 M3 M2 M Landet Nord-Fron Nord-Fron Nord-Fron Landet Nord-Fron Nord-Fron Nord-Fron For engelsk (ikke vist i figur) er det en lavere andel i Nord-Fron enn landet som scorer på de to laveste trinnene, mens det er forholdsvis flere som scorer på de to høyeste nivåene. Det har også vært en gunstig utvikling de siste tre årene. Innlandet Revisjon IKS 17

18 Revisjonsprosjekt fra prosjektet Styring av kvalitet i skolen 2009 Sammenlikning med mål i kommunebudsjettet I budsjettet for 2009 var det formulert en målsetting om at Nord-Fron skal jobbe med læringsmiljø og skal oppnå like gode resultat i lesing og rekning som landsgjennomsnittet, målt gjennom nasjonale prøver. I budsjettdokumentet vises det til at det har vært en positiv utvikling fra 2007 til 2008 når det gjelder nasjonale prøver i lesing og Nord-Fron kommune hadde flere elever på mestringsnivå 2 og 3 enn både gjennomsnitt i fylket og landet på 5. trinn. I 2009 viser resultatene for nasjonale prøver i lesing 5. trinn at andelen på laveste mestringsnivå har økt og at den er høyere enn landsgjennomsnittet. Det vil si at målsettingen i budsjettet ikke er nådd når det gjelder lesing. Når det gjelder regning vises det i budsjettdokumentet til at det har vært en bedring fra 2007 til 2008 og at skolene ligger omtrent på landsgjennomsnittet. Situasjonen har også bedret seg noe fra 2008 til 2009 og kommunens målsettinger er dermed nådd når det gjelder regning. Tolkning av resultater fra nasjonale prøver På Skoleporten vises det til at en må utøve forsiktighet når en skal tolke resultatene fra nasjonale prøver for små utvalg, siden endringene fra år til år kan påvirkes av endringer i elevgrunnlaget og fordi små utvalg kan bety at tilfeldigheter kan gi utslag. Det uttales derfor at all sammenlikning av resultater fra ett år til et annet må relateres til det skolene ellers vet om elevene og andre forhold som har betydning for resultatene. For Nord-Fron sin del vil dette særlig gjelde resultater på skolenivå. I veiledningen på Skoleporten sies det også at resultatene på lokalt nivå kan påvirkes av at prøvene ikke er like fra et år til det neste og ikke har samme fordeling av lette og vanskelig oppgaver. Resultatene bør derfor følges opp over lengre tid. Dersom forskjellen mellom resultatene på lokalt nivå og landsgjennomsnittet endrer seg bør en vurdere og dokumentere hva endringene skyldes. Kan endringene forklares med ulikheter i elevsammensetningen eller forhold ved skolens opplæring eller rammebetingelser? 4.4 KARAKTERER VED AVSLUTNING GRUNNSKOLE. Karakterer ved eksamen ved fullført grunnskoleeksamen, standpunktkarakterer og grunnskolepoeng er også grunnlag for styringsinformasjon. Gjennomsnittskarakterer og gjennomsnittlige grunnskolepoeng blir offentliggjort på skoleporten på kommunenivå. For elever som gikk ut av grunnskolen i Nord-Fron våren 2008 var karaktersnittet ved skriftlig eksamen i engelsk, matematikk og norsk hovedmål 3,8, mens tilsvarende snitt på landsbasis var 3,4. Ved eksamen i 2009 var imidlertid snittet for Nord-Fron redusert til 3,5 som var likt med landet. Standpunktkarakterene lå på henholdsvis 3,5 og 3,4 i 2008 og 2009 i Nord-Fron. Dette var begge år lavere enn landsgjennomsnittet som var 3,7 begge årene. I budsjettet for 2009 var det satt som mål at snittresultatene for eksamen i matematikk, engelsk og norsk skal være 3,8 våren Som vi ser av tabell 4-3 ble ikke dette resultatet nådd. Innlandet Revisjon IKS 18

19 Revisjonsrapport fra prosjekt styring av kvalitet i skolen 2009 Tabell 4-3 Eksamenskarakterer, standpunktkarakterer og grunnskolepoeng. Gjennomsnitt. Hentet fra Skoleporten. Eksamen Nord-Fron Landet Nord-Fron Landet Eng skr 4,0 3,7 3,5 3,8 Mat skr 3,4 3,2 3,7 3,4 Norsk hmål 4,1 3,4 3,4 3,4 Gjsnitt 3,8 3,4 3,5 3,5 St.pkt Nord-Fron Landet Nord-Fron Landet Eng skr 3,7 3,8 3,5 3,8 Mat skr 3,3 3,5 3,1 3,5 Norsk hmål 3,5 3,8 3,6 3,8 Gj.snitt 3,5 3,7 3,4 3, Nord-Fron Landet Nord-Fron Landet Grunnskolepoeng 38,4 39,7 36,5 39,5 Gjennomsnittlig antall grunnskolepoeng var lavere enn landet både i 2008 og Grunnskolepoeng er beregnet ved at alle avsluttende karakterer som føres på vitnemålet (både standpunkt og eksamen) er lagt sammen og delt på antall karakterer for å få et gjennomsnitt, og til slutt ganget med 10. Standpunktkarakterene gjelder alle elevene i 10. klasse i kommunen, mens eksamenskarakterene kun gjelder for de elevene som er trukket ut til eksamen. Totalt sett var 10. klassekullet i Nord-Fron i 2009 i overkant av 80 elever. Resultatene på skoleporten viser at eksamensresultatene i disse tre fagene baserer seg på et utvalg varierende mellom 20 og 30 elever i hvert fag (dvs at hver elev bare kommer opp til eksamen i ett fag). I kommentarene på skoleporten står det at utvalget på lokalt nivå (dvs kommunenivå) ikke er representativt. Det vil si at de elevene som er trukket ut til eksamen ikke behøver å være representative for alle elever i 10. klasse. 4.5 ELEVUNDERSØKELSENE Formålet med elevundersøkelsene er at elever skal få si sin mening om læring og trivsel ved skolen. Undersøkelsene brukes av skolene, skoleeier til å analysere og utvikle læringsmiljøet. Det er obligatorisk for skolene å gjennomføre elevundersøkelsene for 7. og 10. klasse hver vår. I tillegg kan elevundersøkelsen gjennomføres hver høst. I vedlegg 1 vises resultatene fra elevundersøkelsen for henholdsvis 7. trinn og 10. trinn de siste tre årene. Elevundersøkelsen viser jevnt over at elevene i Nord-Fron vurderer ulike aspekter ved skolemiljøet bedre enn landsgjennomsnittet. Det ser også ut at elevene vurderer miljøet som bedre i enn i og Innlandet Revisjon IKS 19

20 Revisjonsprosjekt fra prosjektet Styring av kvalitet i skolen 2009 I budsjettet for 2009 var det satt som mål at skolene i Nord-Fron kommune skal ha et psykososialt miljø der ingen opplever mobbing, diskriminering, vold eller rasisme. Her er det satt som resultatkrav at kommunen skal komme bedre ut enn landsgjennomsnittet i elevundersøkelsen på spørsmål vedr mobbing. I kommunens årsmelding for 2008 oppgis denne indikatoren til 1,3 i Nord-Fron, mot 1,4 for landsgjennomsnittet. Dette ser ut til å være gjennomsnittet for undersøkelsene i 7 og 10 trinn. M obbing på skolen 7. trinn M obbing på skolen 10. trinn 2 2 1,8 1,8 1,6 1,4 Nord-Fron Landet 1,6 1,4 Nord-Fron Landet 1,2 1, Figur 4-6. Andel av elevene i 7. og 10 klasse som oppgir at de har blitt mobbet på skolen de siste månedene. Indikatoren for mobbing i elevundersøkelsen (figur 4-6) for 7 trinn viser at skolene i Nord-Fron samlet kom dårligere ut enn landsgjennomsnittet i , mens det er en sterk forbedring fra til I er det en mindre andel som oppgir at de har blitt mobbet i Nord-Fron enn for landsgjennomsnittet. For 10. trinn har andelen som har opplevd mobbing vært lav i både og og lavere enn landsgjennomsnittet. Målsettingene i budsjettet om et lavt nivå på mobbing er nådd for både 7 og 10 trinn i Andelen av elevene som har deltatt i undersøkelsen var 91 % for 7. klasse og 83 % for 10. klasse i I tillegg til andelen som deltar, vil også størrelsen på utvalget kunne påvirke resultatet. Ved små utvalg vil tilfeldige forhold kunne gi større utfall. På skoleporten nevnes f.eks at noen krysser av i feil rute eller andre tilfeldige forhold rundt undersøkelsen. Dette tilsier at resultatene, særlig på skolenivå, må tolkes med en viss forsiktighet. Innlandet Revisjon IKS 20