VERDAL KOMMUNE. Tilstandsrapport for grunnskolen i Verdal kommune 2014

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "VERDAL KOMMUNE. Tilstandsrapport for grunnskolen i Verdal kommune 2014"

Transkript

1 VERDAL KOMMUNE Tilstandsrapport for grunnskolen i Verdal kommune

2 Innhold Forord s. 3 Viktige hendelser og veien videre Elevtall og elevprognose s. 5 Skolestruktur Kapittel 1: Resultater. s. 7 Nasjonale prøver Eksamen og grunnskolepoeng Kapittel 2:Læringsmiljø. s.15 Elevundersøkelsen Mobbing Ungdata utviklingstrekk Samarbeid skole-hjem Kommunalt foreldreutvalg Elevdemokrati Kapittel 3: Gjennomføring av skoleløpet s. 19 Tilpasset opplæring Tidlig innsats Spesialundervisning SOL DUÅ Alternative opplæringsplasser Fag- og timefordelingsplan Svømmeundervisning Valgfag Arbeidslivsfag Trivselsprogrammet MNRT Minoritetsspråklige SFO. s. 27 Kapittel 4: Skoleutvikling og system for oppfølging..s. 27 Elevene Kompetanseheving Entreprenørskap i skole og barnehage...s. 29 Overgang til videregående skole System for oppfølging -Vokal s.31 2

3 Forord Opplæringsloven sier at skoleeier plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i grunnskoleopplæringen og at rapporten skal drøftes av skoleeier det vil si kommunestyret. Rapporten bygger på opplysninger fra Temaene blir belyst ut fra data hentet i GSI og andre faktaopplysninger. Målet med tilstandsrapporten er å gi kommunestyret som skoleeier en rapport om tilstanden i grunnskoleopplæringa. Kommunedelplan oppvekst ble vedtatt i kommunestyret den Denne planen er en overordnet plan som har til hensikt å peke på noen strategiske føringer som skal prege oppvekstsektoren i årene som kommer. I 2015 vil det bli utarbeidet temaplaner (skole, barnehage og hjelpetjenester), og i dem vil det komme mer konkrete delmål og tiltak. I den sammenheng vil også de lokale målsettinger som foreligger i tilstandsrapporten justeres/endres. Nye målsettinger vil utarbeides og vedtas i løpet av Barnetallet synker, og i takt med nedgangen reduseres rammeoverføringene fra staten. Dette gir økt press på driften. Mange barn har behov for spissede tiltak i skole, barnehage og SFO. Dette skaper økt press på grunnressursene. Kommunens handlingsrom er stramt. Skolen kjenner på at det er utfordrende å innfri forventninger når det økonomiske handlingsrommet strammes til. Flere gode tiltak i skolen som ikke er lovpålagt, vil måtte vurderes avsluttet. Skolene i Verdal har langsiktige satsinger og er under stadig utvikling. Vi mener dette skal gi oss trygge og ansvarsfulle barn og ungdommer som vil kunne bidra positivt i framtidens samfunn. I Tilstandsrapporten er det ikke bare tellinger, men også fortellinger. Gjennom tekst og bilder har lærere og elever bidratt til at rapporten viser glimt fra skolehverdagen ut over tørre tall og fakta. Takk til alle som har bidratt! Verdal, 7.april 2015 John Olav Larsen Virksomhetsleder skole /SFO Læring krever innsats fra alle parter: 3

4 Hendelser verd å merke seg i 2014 og som er nærmere beskrevet i rapporten: - En mulighetsstudie for skolene i Verdal. - Skolebruksplan er lagt fram i kommunestyret. - Læring av næring er igangsatt. - Prosesser for å følge opp implementering av SOL og DUÅ videreføres. - Vi er i ferd med å kartlegge skolenes rutiner i forbindelse spesialundervisning/ TPO - Vi er i gang med å lage prosedyrer og retningslinjer for tilpasset opplæring (et kvalitetssystem). - Kvalitetsplan og Retningslinjer i SFO i Overgangsprosedyrer barnehage skole er på plass. - Alle skoler har utarbeidet en beredskapsplan for alvorlige hendelser. Hva vi skal ha spesielt fokus på i 2015: - Temaplaner innen oppvekst skal utarbeides - Politisk behandling av skolestruktursak - Kursing av lærere i Læring av Næring, en satsing gjennom Oppvekstprogrammet. - Et mobbeberedskapsteam skal på etableres (1.1.16) - Forebyggende tiltak skal evalueres og legges fram som sak for kommunestyret før sommeren. - I samarbeid med PPT skal det ses på årsakssammenhengene til økt spesialundervisning og finne tiltak som kan bidra til å snu trenden. - Kommunedelplan Oppvekst skal operasjonaliseres - Ungdomsskolesatsing med Vurdering for læring startes Hva er en bokstav? En besynderlig ting En linje, en strek, en prikk og en ring Og så er det slik den skal være En liten bokstav sier ikke det spor, Men sammen med andre blir den til ord Som lærer deg det du lære. Andre Bjerke 4

5 ELEVTALL OG ELEVTALLSPROGNOSER I KOMMUNENS GRUNNSKOLE Redusert elevtall de siste årene 08/09 09/10 10/11 11/12 12/13 13/14 14/15 Garnes os Leksdal skole Ness os Stikelstad skole Verdalsøra b.skole Verdalsøra u.skole Vinne skole Vuku os Volden skole Ørelen skole SUM Stiklestad Volden Garnes Vuku Ørmelen Ness Vinne VØB Leksdal Sum Barnetrinn Vuku U Verdalsøra U Sum U Sum Fødselsår: Fødselstall: Fødselsår: Fødselstall:

6 Skolestruktur: I Verdal er det 10 skoler. Av disse er det en ren ungdomsskole, Verdalsøra Ungdomsskole og en kombinert barne- og ungdomsskole, Vuku Oppvekstsenter. Det er stor forskjell i elevtallet på skolene. Skoleåret 2014/15 varierer det fra 38 elever ved den minste til 421 ved den største. Kommunen har en stram økonomi. Kommunestyret ba rådmannen i sak 085/13 utrede og beskrive muligheter for mer kostnadseffektiv drift av skolene i kommunen samlet sett. Med bakgrunn i dette er hele skolestrukturen gjennomgått og det er sett på kostnadene ved å beholde og oppgradere alle dagens skoler til dagens standard. Forutsetning for mulighetsstudien er at Verdal kommune ønsker å tilby elevene i kommunen et godt skoletilbud, i bygninger som er oppdaterte i forhold til gjeldende tekniske forskrifter og som har tilstrekkelige, og egnede areal. 6

7 Kapittel 1 Resultater Målsetting I Verdal har vi som mål at alle barn skal få en best mulig start på livet. Det handler om å utruste barn og unge med en god psykisk helse, en god fysisk helse og gode grunnleggende ferdigheter. Vi ønsker at den oppvoksende slekt får realisere sitt potensiale slik at de kan bidra positivt i framtidens samfunn. Det betyr at barn og unge ut fra sine evner, interesser og forutsetninger skal oppleve et likeverdig og inkluderende oppvekstmiljø, der alle blir respektert for den de er. Barn og unge skal oppleve motivasjon, mestring og glede i samspill med andre. De skal oppleve faglige utfordringer, medansvar, romslighet, toleranse og se seg selv som en del av et større fellesskap. Verdal sine ungdommer skal bli vinnere i morgendagens arbeidsmarked. Resultater fra kartlegging, nasjonale prøver og avsluttende karakterer. Å beherske grunnleggende ferdigheter er nødvendig for læring og utvikling i skole, arbeid og samfunnsliv. De grunnleggende ferdighetene slik de er definert i Kunnskapsløftet, er å kunne uttrykke seg skriftlig, å kunne lese, å kunne uttrykke seg muntlig, å kunne regne og å kunne bruke digitale verktøy. Grunnleggende ferdigheter er integrert i læreplanene for fag. Kartlegginger Grunnskolene i Verdal gjennomfører årlig nasjonale lese- og regnekartlegginger på ulike trinn. Dette er prøver som er laget for å kunne identifisere elever med særskilte utfordringer slik at en på et tidlig tidspunkt kan iverksette egnede tiltak. Nasjonale prøver Nasjonale prøver skal gi informasjon om elevenes grunnleggende ferdigheter er i samsvar med målene i læreplanen. I løpet av høsthalvåret gjennomføres det prøver i lesing, regning og engelsk på 5. og 8. trinn, samt i lesing og regning på 9.trinn. Kartleggingene av elevenes læringsresultater skal, sammen med annen vurdering, danne grunnlaget for å iverksette forbedringstiltak både rettet mot den enkelte elev og på skole- og kommunenivå. Resultatene på 5.trinn er delt inn i tre mestringsnivå. Elevene på nivå 1 anses å ha svake grunnleggende ferdigheter, mens elever på mestringsnivå 3 har høy kompetanse. På ungdomstrinnet er de nasjonale prøvene delt inn i fem mestringsnivå, der nivå 5 er høyeste nivå. Fra og med 2014 publiseres nasjonale prøver på en ny skala. Den vil gjøre det mulig å sammenlikne resultater mellom prøver, og resultatene mellom år fra og med høsten I 2014 vil det nasjonale snittet for 8. trinn på den nye skalaen ligge på 50. 7

8 Nasjonale prøver for 5.trinn 2014 T-A

9 Fig.1 Lesing - Nasjonale prøver for 5. trinn 2014 Fig. 2 Lesing - Nasjonale prøver for 8.klasse

10 Fig. 3 Lesing - Nasjonale prøver for 9.klasse 2014 Vurdering: I Nasjonale prøver i lesing for 5.klasse ligger vi over gjennomsnittet i fylket for øvrig og har færre på nivå 1 enn det nasjonale gjennomsnittet. I 8.kl. har vi mange på nivå 3. Målet må være å få flere opp på nivå 4 og 5. I 9.klasse bør vi få flere av elevene som er på mestringsnivå 1 og 2 opp på nivå 3. Verdal kommune valgte, med utgangspunkt i en for stor andel elever med for dårlige grunnleggende ferdigheter i lesing på nasjonale prøver, å satse på en omfattende kompetanseheving for lærere i lesing. 28 lærere har deltatt på etter-/videreutdanningskurs i den andre leseopplæringen for mellomtrinnet og ungdomstrinnet, og i 2014 vil alle skoler være ferdig kurset i systematisk observasjon av lesing (SOL). En felles satsing på SOL vil bygge et godt fundament for den videre satsingen på lesing i Verdal kommune. Som en naturlig oppfølging av den gjennomført kursingen blir det viktig å benytte denne kompetansen, samt den brede erfaringen som finnes på skolene for å utarbeide en felles kommunal plan for leseopplæring. 10

11 Fig. 4 Engelsk -Nasjonale prøver 5.klasse Fig. 5 Engelsk - Nasjonale prøver 8.klasse 11

12 Engelsk - Nasjonale prøver 9.klasse trinn har bare prøver i lesing og regning. Kommentar: De Nasjonale prøver i engelsk viser at vi fortsatt må jobbe målrettet med faget. Vi skulle gjerne ha en større andel av elevene på de øverste mestringsnivåene før de starter ungdomsskolen. Det forventes at den store satsingen vi har på leseopplæring vil slå positivt ut på engelskfaget etter hvert. Fig. 6 Regning- Nasjonale prøver 5. klasse 2014 Fig. 7 Regning - Nasjonale prøver 8.klasse

13 Fig. 8 Regning - Nasjonale prøver 9.klasse 2014 Kommentar: 5.klasse i Verdal gjorde det meget godt på Nasjonale prøver i matematikk i For snart 10 år siden ble det etablert et matte-nettverk som resulterte i Matematikkrommet i 2007 (dagens MNRT Midt-Norsk realfag- og teknologisenter). For 5.klassingene i kommunen er det obligatorisk med ett heldagsbesøk på MNRT i året. Dette inspirerer både elever og lærere. Samarbeidet med MNRT og fokus på økt kompetanse hos lærerne kan være en forklaring på at pilen peker oppover. Vi ser også i dette faget at resultatene er bedre i 9.klasse enn i 8. kl. Dette er en tendens vi ser også i andre kommuner Vi har i rektormøtene hatt fokus på hvordan vi skal bli enda bedre på å analysere resultatene av de nasjonale prøvene for å finne ut hvilke matematikkområder en kan jobbe ekstra med for å utvikle elevenes ferdigheter i faget. 13

14 Fig. 9 Eksamenskarakter 10.kl 2014 Enhetsnavn Engels k muntli g eksam en Engelsks kriftlig eksamen Matem. muntlig eksamen Matem. skriftlig eksamen Naturfag muntlig eksamen Norsk hovedmål skriftlig eksamen Norsk muntlig eksamen Samfunnsfag muntlig eksamen Naturfag Nord- Trøndelag fylke 4,3 3,5 4,0 3,0 4,3 3,3 4,4 4,4 4,4 Verdal kommune 4,3 3,5 4,3 3,2 4,4 3,3 4,6 4,9 4,4 Fig.10 Grunnskolepoeng oversikt Verdal Grunnskolepoeng er et mål for det samlede læringsutbytte for elever som sluttvurderes med karakterer. Karakterene brukes som kriterium for opptak til videregående skole. Grunnskolepoeng er beregnet som summen av elevenes avsluttende karakterer, delt på antall karakterer og ganget med 10. Hvis det mangler karakterer i mer enn halvparten av fagene, skal det ikke regnes ut poeng for eleven. Vi ser av figuren at grunnskolepoengene har bedret seg for hvert år. Vi har nådd vårt mål om å ligge omtrent på samme nivå som landsgjennomsnittet og litt over gjennomsnittet i fylket. 14

15 Kapittel 2 Læringsmiljø Et godt og inkluderende læringsmiljø bidrar til en positiv læring og utvikling for den enkelte elev, og skal samtidig sikre eleven en skolehverdag som fremmer helse og trivsel (Utd.dir. 2009). Et godt læringsmiljø kjennetegnes av: Faglig veiledning fra lærerne. Positive relasjoner mellom læreren og den enkelte elev. Positiv læringskultur blant elevene. Godt samarbeid mellom heim og skole. Støttende og framtidsrettet skoleledelse. Et godt og inkluderende læringsmiljø bidrar til en positiv læring og utvikling for den enkelte elev, og skal samtidig sikre eleven en skolehverdag som fremmer helse og trivsel. I Verdal har vi gjennom flere tiltak satset på å bedre læringsmiljøet. I tillegg til at satsingen har som målsetting at alle elever skal få oppfylt sin rett til et godt og inkluderende læringsmiljø, har vi også god grunn til å anta at den bidrar til at flere lærere blir bedre i stand til å bygge gode relasjoner og forebygge atferdsvansker, og at færre elever får behov for spesialundervisning på grunn av utfordrende atferd. I tillegg til å jobbe forebyggende, er det en klar målsetting for oss i Verdal at ingen elever skal oppleve å bli mobbet på skolen. Vi vet likevel at dette vil kunne forekomme, og da er det viktig at vi har voksne som ser dette, som griper inn, og som iverksetter tiltak. Det er nødvendig å holde fokus på våre rutiner på området. Det samme gjelder vårt felles kommunale ordensreglement. Verdal kommune ønsker å sikre alle elever et godt læringsmiljø gjennom å ha kultur, rutiner og system som bygger opp under at alle elever skal oppleve skolen som læringsfremmende, trygg og trivelig: - Kommunen er bevisst viktigheten av det arbeidet som gjøres av miljøteam og miljøterapeuter i skolen - Skolene drive med systematisk kartlegging av elevenes læringsmiljø gjennom bruk av elevundersøkelser og elevsamtaler. - Skolene har et spesielt fokus på klasseledelse og godt læringsmiljø. -Vuku ungd. skole har avsluttet det 5-årige prosjektet «Bedre læringsmiljø» som også VØU var med på deler av. Det jobbes nå med å implementere kunnskapen om klasseledelse og relasjonsbygging. -Alle skoler og barnehager skoleres i DUÅ - Sammen med Vg1, deltar elevene i 7. og 10.klasse i spørreundersøkelsen Ungdata. - Mobbemanisfest, et forpliktende samarbeid Verdal underskrev i Tre skoler er med i Trivselsprogrammet (VØB, Ørmelen og Stiklestad). - Begge ungdomsskolene har mobilfri skole. - Programmet MOT gjennomføres i ungdomsskolen og Ungdom med MOT på 7.trinn klassinger ble i 2014 skolert til UMM. (Ungdom med MOT) 15

16 Elevene ønsker selv å legge mobilen i sekken Det mobilfrie semesteret har gitt gode resultater hos Verdalsøra ungdomsskole. Før sommeren 2014 presenterte skoleledelsen til elevene at denne høsten skulle mobilen ligge i sekken eller skapet under hele skoledagen. Forslaget om mobilfri skolehverdag ble utarbeidet av skoleledelsen på initiativ fra FAU. Elevene selv ga en blandet reaksjon i starten, men nå er tonen en helt annen. Sammen med leder for miljø i Verdal kommune, Siri Strand, forteller fungerende rektor Hesselberg at det er viktig med trening i sosiale ferdigheter i skolehverdagen. Strand forteller at skolen i Vuku har innført de samme rutinene i hverdagen, og at de sammen har opplevd få problemer. Sammen forteller de at det er greit å slippe å inndra mobiler til daglig, og at eleven er samarbeidsvillig med å legge mobilen i sekken. Etter å ha fjernet mobilen som en daglig aktivitet i skolehverdagen, var det viktig for skoleledelsen å erstatte dette med nye aktiviteter. (T-A Ved Vuku ungdomsskole er det mobilfri skole. Dette har fungerer godt i flere år. I ordensreglement for grunnskolen i Verdal, vedtatt av kommunestyret i år 2000, står det at det er forbudt å bruke privat mobiltelefon, mp3-spillere og lignende utstyr, med mindre særskilt avtale foreligger. Elevundersøkelsen høst 2014 for 7. og 10.trinn Elevundersøkelsen er en nettbasert spørreundersøkelse hvor elevene får si sin mening om forhold som er viktig for trivsel og læring på skolen sin. Resultatene fra Elevundersøkelsene viser elevenes subjektive oppfatning av egen læringssituasjon. Skala 1-5. Undersøkelsen er obligatorisk på 7. og 10.trinn. Elevundersøkelsen høst 2014 viser bl.a. at: - Elevene trives på skolen - Noen elever har opplevd utestenging - De aller fleste elevene har noen å være sammen med. - De fleste synes de får god hjelp fra lærerne. - Foreldrene har forventninger til sine barn om at de skal gjøre det bra på skolen. - Vi ser at Ungdomsskoleelevene oppgir at de utsettes for mer mobbing enn 7. klassingene, men antallet som oppgir at de blir mobbet er på samme nivå eller lavere enn i fjor. Sammenlignet med gjennomsnittet i Nord-Trøndelag og nasjonen for øvrig viser Elevundersøkelsen at ungdommene i Verdal har et godt læringsmiljø. 16

17 Fig.11 Resultater fra Elevundersøkelsene klasse Indikator og nøkkeltall Verdal kommune 13/14 14/15 Nord- Trøndelag fylke Trivsel 4,4 4,3 4,3 4,4 Støtte fra lærerne 4,4 4,5 4,4 4,4 Støtte hjemmefra 4,3 4,4 4,3 4,4 Faglig utfordring 3,6 4,1 4,0 4,0 Vurdering for læring 3,8 4,1 3,9 3,9 Læringskultur 3,8 4,3 4,1 4,1 Mestring 4,1 4,0 4,0 4,1 Motivasjon 4,0 4,0 3,9 4,0 Elevdemokrati og medvirkning 3,6 3,9 3,8 3,8 Felles regler 4,2 4,4 4,3 4,3 Mobbing på skolen 1,2 1,2 1,2 1,2 Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) Fig klasse Indikator og nøkkeltall 3,4 3,4 4,9 4,8 Verdal kommune 13/14 14/15 Nord- Trøndelag fylke Nasjonalt Nasjonalt Trivsel 4,3 4,1 4,1 4,2 Støtte fra lærerne 3,9 3,9 3,8 3,9 Støtte hjemmefra 4,0 4,1 3,8 3,9 Faglig utfordring 4,2 4,1 4,1 4,1 Vurdering for læring 3,2 3,1 3,2 3,2 Læringskultur 3,5 3,7 3,5 3,4 Mestring 3,9 4,0 3,9 3,9 Motivasjon 3,6 3,6 3,5 3,5 Elevdemokrati og medvirkning 3,2 3,2 3,2 3,2 Felles regler 3,8 3,8 3,7 3,8 Utdanning og yrkesvalg 3,6 3,7 3,8 3,8 Mobbing på skolen 1,3 1,2 1,3 1,3 Opplevd mobbing 2-3 ganger i mnd eller oftere 5,3 4,8 4,3 4,7 17

18 Mobbing: Elevundersøkelsen viser en nedgang i mobbing på landsbasis. Mobbetallene i Verdal var stabile fra 2007 til 2012, før en markant nedgang i I fjor var andelen som blir mobbet ytterligere redusert, og lå da på 3,9 prosent. Årets elevundersøkelse viser en fortsatt reduksjon i opplevd mobbing. Ungdataundersøkelsen i Verdal viser derimot at andel ungdomsskoleelever som opplever mobbing har økt fra 2013 til I 2013 rapporterte 93% at de aldri eller nesten aldri blir utsatt for plaging, trusler eller utfrysing av andre unge på skolen eller i fritida. I 2014 er denne andelen redusert til 89%, der 5% av elevene oppgir at de minst ukentlig blir utsatt for plaging, trusler eller utfrysing av andre elever (3% i 2013). Det er ikke vesentlige kjønnsforskjeller i rapportering av mobbing, men det er en svak tendens til at jenter i større grad blir mobbet enn gutter, og at gutter i noe større grad oppgir at de utøver mobbing. Resultatene vil bli fulgt opp. Skolene har over tid arbeidet mot mobbing og for et bedre læringsmiljø. Vi har sett at dette har gitt resultat over tid. At vi ved årets elevundersøkelse får tall som viser at flere føler seg mobbet, er ikke bra, og vi kommer til å følge nøye med utviklingen videre. Mobbing er veldig alvorlig for barna det gjelder. Det er viktig at skolen fortsetter innsatsen for å sikre at alle barn vokser opp i et mobbefritt miljø. Kommunens langsiktige satsing på DUÅ, Bedre læringsmiljø, helsestasjon for ungdom, miljøteam, miljøterapeuter og MOT har gitt og vil gi et mest mulig mobbefritt læringsmiljø. Alle skoler har egne planer for forebygging og oppfølging av mobbing og vi har et ressursteam oppvekst der også mobbesaker kan tas opp. I tillegg har kommunen søkt og blitt deltager i et interessant prosjekt sammen med 4 andre kommuner i Nord-Trøndelag: Det skal etableres et beredskapsteam mot mobbing i hver av de fire kommunene. Beredskapsteamet skal være på plass og skal være tilgjengelig for elever, foreldre og skoler i vanskelige saker. Dette beredskapsteamet skal vite hva som skal gjøres hvis vanskelige mobbesaker oppstår, og sørge for at det blir gjort. Utviklingstrekk vi må ha spesielt fokus på tall fra Ungdataundersøkelsen 2014 Psykisk helse: Ungdata-undersøkelsen som ble gjennomført i Verdal 2014 viser en bekymringsfull utvikling i psykisk helse blant ungdom. Ungdataundersøkelsen i Verdal 2013 viste at 27% av ungdomsskoleelevene rapporterte at de i løpet av siste uke var ganske eller veldig mye plaget av følelsen av at de «bekymrer seg for mye om ting», og i 2014 har denne andelen steget til 32%. Tilsvarende utvikling finner vi blant annet i spørsmål om opplevelsen av at «alt er et slit», der 24% rapporterte at de var ganske eller veldig mye plaget i 2013 mot 28% i Det er store kjønnsforskjeller i utfordringsbildet, der jenter rapporterer langt større psykiske helseplager enn gutter. Eksempelvis rapporterer 48% av jentene at de er ganske eller veldig mye plaget av at de «bekymrer seg for mye om ting» i Ungdata 2014, sammenlignet med 13% av guttene. 25% av jentene oppgir videre at de har vært ganske eller veldig mye plaget av å være ulykkelig, trist eller deprimert, mot 7% av guttene. Jentene er videre mindre forøyd med utseendet sitt og helsa si enn guttene, og rapporterer også langt større grad av angstrelaterte plager. Samme utvikling ser vi i resten av landet. Det er viktig at vi har et felles fokus for å endre denne utviklingen. 18

19 Samarbeid skole-hjem Skolen er avhengig av å ha et nært og godt samarbeid med foreldre/foresatte. Det er i familien oppdragelse og det forebyggende arbeidet primært skal gjøres. Det er også i familien de grunnleggende normer skapes og læres. Dette krever imidlertid at foreldrene kjenner sitt ansvar og at de har tid nok sammen med barna. Familien som institusjon må derfor sikres gode betingelser. Undersøkelsen viser at de aller fleste elevene synes at foreldrene er interessert i deres skolearbeid. Skolen er ansvarlig for det profesjonelle pedagogiske læringsarbeidet. I dette ligger også å møte alle foreldre med respekt, og ta hovedansvar for å etablere gode samarbeidsarenaer. Foreldrene er de viktigste personene for sine barns læring og utvikling. Barn som får hjelp og støtte hjemme har større muligheter for å gjøre det bra på skolen. Når foreldre og skole formidler de samme positive forventningene, stimulerer det elevenes trivsel og læring. Kommunalt foreldreutvalg Det Kommunalt foreldreutvalg (KFUV) består av to representanter fra hvert FAU. Kommunalt foreldreutvalg skal ikke erstatte FAU på den enkelte skole, men være en støttespiller for FAU i deres arbeid. Ut over dette er KFUV sitt mandat å være en medspiller i skoleutviklingsarbeid, være synlige, aktive og konstruktive medspillere for en best mulig skole gjennom å bidra til ideskaping, erfaringsutveksling og informasjonsarbeid på og mellom de ulike grunnskolene i kommunen, samt å være hørings- og rådsorgan i alle saker som angår skole og oppvekst. Elevdemokrati Elevundersøkelsen stiller flere spørsmål knyttet til medvirkning. Resultatene fra Verdal viser at 74 % av elevene mener at det legges svært stor grad / stor grad til rette for å delta i elevrådsarbeid eller annet arbeid som tillitsvalgt. Høsten 2014 ble repr. fra alle elevråd i kommunen skolert gjennom heldagskurs. Elevrådslederne på barnetrinnet hadde kursledere fra 4H på kommunestyresalen. Ungdomsrådet og repr. fra elevrådene på ungdomskolen var på SNK og hadde de samme kursholderne som barnetrinnet. Kapittel 3 Gjennomføring av skoleløpet I Verdal ønsker vi at læringsarbeidet skal ivareta både elevenes danning og utdanning. Elevene skal få opplæring tilpasset sine evner og forutsetninger slik at de opplever mestring. (Gjennom dagens testing og måling av skoleferdigheter, er det noen elever som gjennom mange år får høre at de ikke duger.) 19

20 Tidlig innsats: Barns læring de første årene har stor betydning for kunnskaper og ferdigheter senere i livet. Barnets sosiale og språklige ferdigheter ved skolestart har stor betydning for læringsutbytte i skolen. Jo tidligere barn som strever får hjelp, desto større er sannsynligheten for at større og mer komplekse problemer avverges. Når ressursene er knappe, er det vanskelig å ha prioritere forebyggende arbeid høyt nok. Det er vesentlig å sikre en god overgang fra barnehage til skole og et godt samarbeid mellom hjem og skole. Barnehage og skolene har i samarbeid revidert overgangsrutinene i Spesialundervisning: Dersom eleven ikke har eller ikke kan få et tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet (jamfør Opplæringsloven 5-1), har han eller hun rett til spesialundervisning. En gjennomgang av utviklingen innen spesialundervisning i Verdal fra 09/10 til 14/15 viser at andelen elever som mottar spesialundervisning er økende. Dette skjer samtidig med at timer til ordinær opplæring synker. Det kan derfor se ut som at det har utviklet seg en praksis hvor en stadig større andel av ressursene flyttes fra ordinær opplæring til spesialundervisning. For 2014/2015 varierer ressursbruken til spesialundervisning mye ved skolene i Verdal. I snitt går hver fjerde lærertime til spesialundervisning, og det er en variasjon skolene imellom fra 7,3% til 39% ressursbruk. Totalt sett brukes det ca. 36 lærerårsverk og 31,5 årsverk assistent som igjen tilsvarer ca. 22 millioner til lærere og 13,9 millioner til assistenter totalt 35,9 millioner. Målet er å vri mer av spesialundervisningen over til tilpasset undervisning. En forutsetning for å kunne gjøre det vil imidlertid være at det finnes ressurser og kompetanse nok i ordinær opplæring. Her vil kommunens kompetansebygging gjennom de to sentrale satsingsområdene DUÅ og SOL øke kvaliteten på tilpasset opplæring, og det vil jobbes med å se på om ressurser kan flyttes fra spesialundervisning til ordinær opplæring Fig.13 Skoleår 09/10 10/11 11/12 12/13 13/14 14/15 20 Antall elever Antall elever med spesialundervisning Andel elever med spesialundervisning Andel elever med spesialundervisning (Norge) Årstimer ordinær undervisning ,1 % 9,4 % 9,9 % 10,8 % 10,1 % 10,8 % 7,9 % 8,4 % 8,6 % 8,6 % 8,3 % 8,0 % Årstimer spesialundervisning Årstimer til assistent som deltar i spesialundervisning Andel av totale ressurser til spesialundervisning ,4 % 23,1 % 19,8 % 22, 8 % 18,1 % 25,1 %

21 6.mars -15 Fig.14 T-A Ved årsskiftet 2014/2015 er det igangsatt en kartlegging av de elevene som er innvilget spesialundervisning. Hensikten med den er å innhente kunnskap om hva som er bakgrunnen for vedtak om spesialundervisning. Nedenfor kommer en foreløpig grovinndeling i forhold til bakgrunn for å få tildelt spesialundervisning i Verdal. Det er viktig å understreke at en rekke elever har komplekse årsakssammenhenger, og at de derfor kan ha flere faktorer som utløser retten til spesialundervisning. En gjennomgang av utviklingen innen spesialundervisning i Verdal fra 09/10 til 14/15 viser at andelen elever som mottar spesialundervisning er økende. Dette skjer samtidig med at timer til ordinær opplæring synker. Det kan derfor se ut som at det har utviklet seg en praksis hvor en stadig større andel av ressursene flyttes fra ordinær opplæring til spesialundervisning. Dette er bekymringsfullt siden ressurser knyttet til spesialundervisning ikke kan anvendes like fleksibelt som ressurser knyttet til ordinær opplæring, og det er bekymringsfullt siden det minker skolenes handlingsrom i forhold til å sette inn tiltak i forkant av henvisning til PPT (jamfør jobbing på nivå 1 og 2 i «Rutiner og praksis før tilmelding til PPT»). En forklaring på denne utviklingen kan være hvordan Verdal kommune har definert ordinær opplæring. De siste 3-4 årene har knapphet på ressurser medført at generelle styrkingstiltak innenfor ordinær opplæring har blitt kuttet (jamfør ressurser til lese- og matematikkurs og ressurser til to-lærer og gruppedeling). Alle assistentressurser har også blitt knyttet inn mot enkeltvedtak (spesialundervisning). Gjennom denne praksisen har gruppebaserte tiltak og generelle styrkingstiltak i Verdal i all hovedsak blitt koblet inn mot spesialundervisning og ikke til ordinær opplæring. Skolene har derfor hatt for lite ressurser til å tilpasse den ordinære opplæringen. Verdal kommune så behovet for å satse ekstra på lesing og har innført SOL (Systematisk observasjon av lesing) for alle skoler i Verdal kommune. SOL er et verktøy for å: 1. Fremme kunnskap om leseutvikling blant alle lærere på alle trinn. 2. Heve elevenes lesenivå gjennom tidlig og riktig innsats. 3. Gi konkret tilbakemelding til foreldre og eleven om hvor eleven er i sin leseutvikling og hva eleven må jobbe med for å komme videre. 4. Elevens leseutvikling følges gjennom alle 10 årene i grunnskolen. 21

22 SOL-satsingen som en innsats overfor alle barn blir en motkraft mot individualiseringen og behovet for mer hjelpetjenester. Det er gjennomført et kompetanseløft for alle lærer i kommunen. Høst 2014 ble det gjennomført kurs for nytilsatte og andre pedagoger som av ulike grunner ikke hadde vært med på den første gjennomgangen. Alle skoler har leseveiledere som bidrar aktivt i arbeidet med implementering av SOL, SOLing og etter hvert utprøving av tiltak. Skolene har hatt oppfølging fra SOL-koordinator i flere besøk. Videre har skolene hatt jevnlige økter på fellestid med SOL-tips hvor ledelsen sammen med leseveilederne har satt opp aktuelle tema til diskusjon og refleksjon. Alle skolene har gjort seg erfaringer med hvordan de SOLer elever. Det arbeides nå med rutiner for at elevene SOLes jevnlig. Noen skoler har begynt å gjøre seg erfaringer med tiltaksdelen i SOL. De av skolene som har begynt dette arbeidet rapporterer at de er helt i startfasen og at mye arbeid gjenstår før gode rutiner er på plass. Det rapporteres også at skolens handlingsrom er avgjørende for i hvor stor grad tiltak kan intensiveres innenfor den ordinære undervisningen. Alle skolene har via SOL-koordinator mottatt en SOL-pakke med aktuell litteratur om lesing og skriving. Skolene er i ferd med å etablere system (SOL-krok, SOL-hylle, SOL-rom) for å organisere denne litteraturen. Resultat etter SOL-ingen skal registreres i VOKAL. Det arbeides for at for læring og et nyttig tilbakemeldingsverktøy til foreldre. Det arbeides for at SOL skal bli en del av vurdering for læring og et yttig tilbakemeldingsverktøy til foreldre. Det vil ta tid før vi ser resultatene av denne satsingen, men dette er en satsing som skal gi langsiktige gevinster i alle fag for elevene. DUÅ: Barnehage-og skoleprogrammet DUÅ I løpet av 2014 er det meste av den planlagte opplæringen i programmet DUÅ gjennomført på alle barnehager, skoler og SFOer i kommunen. Det er igangsatt kurs på de to siste skolene (Vuku og Verdalsøra U), og når denne prosessen er ferdig i 2015, begynner den omfattende implementeringsjobben som vil pågå fram til Kommunen har to veiledere som følger opp alle skoler, SFOer og barnehager. Universalprogrammet DUÅ Universalprogrammet skal tilbys i barnehage og skole. Våren 2014 ble det kjørt kurs i regi av hjelpetjenestene. 22

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2009. Presentasjon for Verdal kommunestyre 30.08.2010

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2009. Presentasjon for Verdal kommunestyre 30.08.2010 Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2009 Presentasjon for Verdal kommunestyre 30.08.2010 1 Endring i opplæringslova aug 2009 - skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2010

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2010 1 Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2010 Opplæringsloven: Skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. Tilstandsrapporten skal omhandle læringsresultater,

Detaljer

Kan inneholde data under publiseringsgrense. Tilstandsrapport for grunnskolene i. Verdal kommune 2013

Kan inneholde data under publiseringsgrense. Tilstandsrapport for grunnskolene i. Verdal kommune 2013 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2013 Forord Målet med tilstandsrapporten er å gi kommunestyret som skoleeier og andre en faktabasert oversikt

Detaljer

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy Kvalitetsmelding 2014 - kortversjon Innledning Du holder nå i handa kortversjonen av en rapport som opplæringsloven pålegger skoleeiere

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 6 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/513 Tilstandsrapporten for grunnskolen i Marker kommune. Saksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 20/14 Oppvekst og omsorgsutvalget

Detaljer

RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE

RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE TILSTANDSRAPPORTEN Ragnar Olsen Marnet 02.04. Innhold ANALYSE AV OPPFØLGING AV MARKAR SKOLE HØSTEN... 2 ELEVER OG UNDERVISNINGSPERSONALE.... 2 TRIVSEL MED LÆRERNE.... 3 MOBBING

Detaljer

Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010

Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010 Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010 Kompetanseplan for lærere og skoleledere i grunnskolen skal ivareta nasjonale og kommunale satsingsområder i den hensikt

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 12/607 Tilstandsrapport for Marker skole 2011-2012 ksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: A00 &14 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 54/12 Oppvekst og omsorgsutvalget 13.11.2012 PS

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 7 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 15/481 Tilstandsrapport 2014/2015 Saksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: A20 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 29/15 Oppvekst og omsorgsutvalget 06.10.2015 PS 71/15

Detaljer

Kan inneholde data under publiseringsgrense. Tilstandsrapport for kåfjordskolen. våren 2012

Kan inneholde data under publiseringsgrense. Tilstandsrapport for kåfjordskolen. våren 2012 Tilstandsrapport for kåfjordskolen våren Innhold 1. Sammendrag...3 2. Hovedområder og indikatorer...4 2.1. Elever og undervisningspersonale...4 2.1.1. Lærertetthet...4 2.1.2. Antall elever og lærerårsverk...5

Detaljer

Vedlegg 3: Mal tilstandsrapport skole. Skolens visjon! TILSTANDSRAPPORT FOR XXX SKOLE. Bilde SKOLEÅRET XXXX-XXXX

Vedlegg 3: Mal tilstandsrapport skole. Skolens visjon! TILSTANDSRAPPORT FOR XXX SKOLE. Bilde SKOLEÅRET XXXX-XXXX Vedlegg 3: Mal tilstandsrapport skole Skolens visjon! TILSTANDSRAPPORT FOR XXX SKOLE Bilde SKOLEÅRET XXXX-XXXX Innhold 1. Sammendrag... 4 2. Hovedområder og indikatorer... 5 2.1. Elever og undervisningspersonale...

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Båtsfjord kommune

Tilstandsrapport for grunnskolen i Båtsfjord kommune Tilstandsrapport for grunnskolen i Båtsfjord kommune Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr 31

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12 GRAN KOMMUNE 2 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Høringsutkast INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001 hatt sin egen kvalitetsplan for grunnskolen. Kvalitetsplanen for grunnskolen er en plan hvor

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2012

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2012 Verdal kommune Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2012 Vi lærer ikke for skolen, men for livet 1 Innhold Sammendrag... 3 1. Om tilstandsrapporten... 5 2. Hovedområder og indikatorer...

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 16 32 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR SKOLEVERKET I SKI 2008-2011. Arkivsak 07/1220. Saksordfører: Inger Cathrine Kann

STRATEGIPLAN FOR SKOLEVERKET I SKI 2008-2011. Arkivsak 07/1220. Saksordfører: Inger Cathrine Kann STRATEGIPLAN FOR SKOLEVERKET I SKI -2011 Arkivsak 07/1220 Saksordfører: Inger Cathrine Kann Forslag til vedtak: Brukerutvalget tar strategiplanen til orientering. Saksopplysninger: Skolene i Ski skal:

Detaljer

ELVERUM UNGDOMSSKOLE

ELVERUM UNGDOMSSKOLE ELVERUM UNGDOMSSKOLE 600 ELEVER 12 TEAM OG 24 STORGRUPPER 90 LÆRERE OG ANDRE VOKSNE Hvem er vi? * Elevsyn Læringssyn Alle elever skal møtes med forventning om at de kan utvikle seg faglig og sosialt. På

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Trøgstad kommune 2011-2012

Tilstandsrapport for grunnskolen i Trøgstad kommune 2011-2012 Onsdag 12. september, 2012 Tilstandsrapport for grunnskolen i Trøgstad kommune 2011-2012 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden

Detaljer

Verdal kommune. Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2009

Verdal kommune. Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2009 Verdal kommune Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2009 Innhold Sammendrag... 3 1. Innledning... 5 1.1. Om tilstandsrapporten... 5 1.2. Verdal kommunes planverk... 6 2. Hovedområder og indikatorer...

Detaljer

Tilstandsrapport Oppdalsskolen - 2012

Tilstandsrapport Oppdalsskolen - 2012 Tilstandsrapport Oppdalsskolen - 2012 Opplæringsloven 13-10 INNHOLD Innledning... 3 TJENESTEOMRÅDE OPPVEKST OG KVALIFISERING... 3 Visjon for oppdalsskolen... 4 Satsingsområder i Oppdalsskolen.... 5 Oppdalsskolen...

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Engerdal kommune

Tilstandsrapport for grunnskolen i Engerdal kommune Tilstandsrapport for grunnskolen i Engerdal kommune Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling som

Detaljer

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter Strategiplanen for ungdomsskolen Hvorfor fornye ungdomstrinnet? Elevenes motivasjon i grunnskolen faller med alderen, og er lavest på 10. trinn Elever lærer

Detaljer

KORT BESKRIVELSE AV VIRKSOMHETEN I 2013 (DRIFTSPLAN)

KORT BESKRIVELSE AV VIRKSOMHETEN I 2013 (DRIFTSPLAN) OM PLANEN Utviklingsplanen er en skriftlig framstilling av ønsket praksis og angir mål for skolen. Den er ledd i kommunens plansystem, viser prioriterte mål og gir retningslinjer for det daglige arbeidet

Detaljer

Vedlegg 2: Mal virksomhetsplan. Skolens visjon! VIRKSOMHETSPLAN FOR XXX SKOLE. Bilde PERIODE XXXX-XXXX

Vedlegg 2: Mal virksomhetsplan. Skolens visjon! VIRKSOMHETSPLAN FOR XXX SKOLE. Bilde PERIODE XXXX-XXXX Vedlegg 2: Mal virksomhetsplan Skolens visjon! VIRKSOMHETSPLAN FOR XXX SKOLE Bilde PERIODE XXXX-XXXX Denne må oppdateres etter at planen er ferdigskrevet Innhold 1 INNLEDNING...3 1.1 Presentasjon av skolen...3

Detaljer

ÅRSMELDING 2014/15 SANDE UNGDOMSSKOLE

ÅRSMELDING 2014/15 SANDE UNGDOMSSKOLE ÅRSMELDING 2014/15 SANDE UNGDOMSSKOLE Årsmelding 2014/15. Årsmeldingen tar utgangspunkt i de satsingsområdene som er nedfelt i Sande kommunes «Handlingsprogram 2013-16» samt Sande ungdomsskoles egne satsingsområder.

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Øvre Eiker 2015

Tilstandsrapport for grunnskolen i Øvre Eiker 2015 April, 2016 Tilstandsrapport for grunnskolen i Øvre Eiker 2015 Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling

Detaljer

Møteinnkalling for Arbeidsmiljøutvalget. Saksliste

Møteinnkalling for Arbeidsmiljøutvalget. Saksliste Trøgstad kommune Møtedato: 28.10.2014 Møtested: Møterom Havnås Møtetid: 14:00 Møteinnkalling for Arbeidsmiljøutvalget Forfall meldes til telefon 69681616. Varamedlemmer møter bare etter nærmere innkalling.

Detaljer

Opplæringsplan for Åmli kommune 2014-2018 Vedtatt av kommunestyret 23.09.2014, K-sak 14/127

Opplæringsplan for Åmli kommune 2014-2018 Vedtatt av kommunestyret 23.09.2014, K-sak 14/127 (Her skal det settast inn eit bilete ihht. grafisk profilmal) Opplæringsplan for Åmli kommune 2014-2018 Vedtatt av kommunestyret 23.09.2014, K-sak 14/127 INNHOLD: 1 Overordnet mål... 3 2 Faglig utvikling...

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tom Lassen Havnsund Arkiv: A20 &34 Arkivsaksnr.: 14/3885

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tom Lassen Havnsund Arkiv: A20 &34 Arkivsaksnr.: 14/3885 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tom Lassen Havnsund Arkiv: A20 &34 Arkivsaksnr.: 14/3885 KVALITETSSYSTEM FOR SKOLENE I MODUM Rådmannens innstilling: Saken tas til orientering Saksopplysninger: Rådmannen viser

Detaljer

Pedagogisk utviklingsplan 2010 2013

Pedagogisk utviklingsplan 2010 2013 Pedagogisk utviklingsplan 2010 2013 Grunnskolen i Søgne kommune Revidert mars 2012 Kommunens visjon Handling og utvikling gjennom nærhet og trivsel Visjon for Søgne skolen Tett på! Overordna satsingsområder

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Læringsutbytte i grunnskolen Saksbehandler: E-post: Tlf.: Arvid Vada arvid.vada@verdal.kommune.no 74048290 Arkivref: 2007/9376 - / Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr.

Detaljer

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2013/14

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2013/14 Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2013/14 Innhold Sammendrag... 2 Innledning... 2 Elevtall, grunnskoler og lærertetthet... 2 Årsverk til undervisningspersonale og elevtimer... 2 Spesialundervisning...

Detaljer

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Her finner dere spørsmålene fra Elevundersøkelsen. Nyheter høsten 2014: Høsten 2014 tar vi i bruk nye spørsmål rettet mot elever på yrkesfag. De er lagt inn som

Detaljer

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Grunnleggende ferdigheter Elevvurdering Klasseledelse Elevaktiv læring Foreldresamarbeid Innhold Visjon for Bodøskolene 2012-2016... 3 Utviklingsområde 1: GRUNNLEGGENDE

Detaljer

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009 6.1 Oppvekstmiljø Barns totale oppvekstmiljø skal ses i en helhet slik at det er sammenheng mellom heim, barnehage/skole og fritid. Det skal utvikles gode lokale lærings-, kultur- og oppvekstmiljø knyttet

Detaljer

Samlet saksfremstilling Arkivsak 2527/15 VURDERING AV GRUNNSKOLEN I MELHUS 2014

Samlet saksfremstilling Arkivsak 2527/15 VURDERING AV GRUNNSKOLEN I MELHUS 2014 Samlet saksfremstilling Arkivsak 2527/15 VURDERING AV GRUNNSKOLEN I MELHUS 2014 Saksansvarlig Egil Johannes Hauge Utvalg Møtedato Politisk saksnummer Komite for liv og lære 27.05.2015 PS 24/15 Innstilling

Detaljer

Innhold Innledning... 2 Årsverk, lærere... 3 Antall elever... 3 1. Læringsmiljø... 4 2. Motivasjon... 4 3. Klasseledelse... 6 4.

Innhold Innledning... 2 Årsverk, lærere... 3 Antall elever... 3 1. Læringsmiljø... 4 2. Motivasjon... 4 3. Klasseledelse... 6 4. Innhold Innledning... 2 Årsverk, lærere... 3 Antall elever... 3 1. Læringsmiljø... 4 2. Motivasjon... 4 3. Klasseledelse... 6 4. Kartlegging og vurdering... 8 Nasjonale prøver 2014/2015: Ny skala og utvikling

Detaljer

Revisjon av mal for tilstandsrapport Fagsamling Møre og Romsdal 25. november 2014. Guro Karstensen, Utdanningsdirektoratet

Revisjon av mal for tilstandsrapport Fagsamling Møre og Romsdal 25. november 2014. Guro Karstensen, Utdanningsdirektoratet Revisjon av mal for tilstandsrapport Fagsamling Møre og Romsdal 25. november 2014 Guro Karstensen, Utdanningsdirektoratet Mal for tilstandsrapport I 2009 ble 13-10 i Opplæringsloven endret slik at det

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Mandag 10. desember, 2012 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

Strategisk plan 2015 18. I morgen begynner nå

Strategisk plan 2015 18. I morgen begynner nå Strategisk plan 2015 18 I morgen begynner nå Oslo kommune Utdanningsetaten Bogstad skole BOGSTAD SKOLE STRATEGISKE MÅL Strategisk plan 2015-18 er utviklet på grunnlag av resultater og undersøkelser i 2014

Detaljer

Harstad kommune. Kommune i Troms med. 24.500 innbyggere. Vel 2800 elever. 333 lærerårsverk. 13 skoler

Harstad kommune. Kommune i Troms med. 24.500 innbyggere. Vel 2800 elever. 333 lærerårsverk. 13 skoler Harstad kommune Kommune i Troms med 24.500 innbyggere Vel 2800 elever 333 lærerårsverk 13 skoler Hva nå? Strategisk plan for oppvekst skal revideres. Ny plan skal utarbeides og fremmes til k- styrebehandling

Detaljer

Skolens plan for et godt læringsmiljø og handlingsplan mot mobbing

Skolens plan for et godt læringsmiljø og handlingsplan mot mobbing Skolens plan for et godt læringsmiljø og handlingsplan mot mobbing Planens plass i systemet Denne planen er en del av kvalitetssystemet og er utarbeidet i samarbeid mellom ansatte, elever og foresatte

Detaljer

Forfall meldes til Infotorget på e-post infotorg@lokalstyre.no eller på telefon 79 02 21 50.

Forfall meldes til Infotorget på e-post infotorg@lokalstyre.no eller på telefon 79 02 21 50. Møteinnkalling Utvalg: Oppvekst- og kulturutvalget Tidspunkt: 19.05.2015, kl 13:00 Sted: Næringsbygget, 3. etg., møterom Newtontoppen Forfall meldes til Infotorget på e-post infotorg@lokalstyre.no eller

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Trøgstad kommune 2013-2014

Tilstandsrapport for grunnskolen i Trøgstad kommune 2013-2014 Torsdag 25. september, 2014 Tilstandsrapport for grunnskolen i Trøgstad kommune 2013-2014 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden

Detaljer

Saksframlegg. Pedagogisk utviklingsplan for grunnskolen 2015-2019

Saksframlegg. Pedagogisk utviklingsplan for grunnskolen 2015-2019 Søgne kommune Arkiv: A00 Saksmappe: 2013/3223-5913/2015 Saksbehandler: Tor Johan Haugland Dato: 13.02.2015 Saksframlegg Pedagogisk utviklingsplan for grunnskolen 2015-2019 Utv.saksnr Utvalg Møtedato 17/15

Detaljer

Helhetlig blikk på oppvekst. Anders Bjøru Oppvekstprogrammet i Nord- Trøndelag

Helhetlig blikk på oppvekst. Anders Bjøru Oppvekstprogrammet i Nord- Trøndelag Helhetlig blikk på oppvekst Anders Bjøru Oppvekstprogrammet i Nord- Trøndelag Nord-Trøndelag 135 000 innbyggere. 23 kommuner (480 23 000). 17 000 elever i grunnskole. 105 grunnskoler. Dårlige resultater

Detaljer

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15 Halmstad barne- og ungdomsskole Dette er HBUS Skoleåret 2014/15 Innledning Dokumentet er utarbeidet ved Halmstad barne- og ungdomsskole. Dokumentet er et forpliktende dokument og styringsredskap for skolens

Detaljer

Læring og sunn utvikling i et trygt fellesskap

Læring og sunn utvikling i et trygt fellesskap Læring og sunn utvikling i et trygt fellesskap Strategisk plan for Ytteren skole 2014-2017 Innhold 1. Innledning 2. Forankring og faglige begrunnelser for valg av prioriterte områder 3. Framdriftsplan

Detaljer

Handlingsplan for skoleåret 2012-2013

Handlingsplan for skoleåret 2012-2013 Handlingsplan for skoleåret 2012-201 Harestad skole «Vi ønsker å bli distriktets beste skole når det gjelder elevmiljø, grunnleggende ferdigheter og trivsel for både voksne og barn.» Skolens visjon og

Detaljer

Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune

Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune Enhet for skole og barnehage åpner dører mot verden og framtida Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune Gyldig fra 01.01.2012 til 31.07.2016 Forord: Enhet for skole og barnehage

Detaljer

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE Styre/råd/utvalg: Hovedutvalget for oppvekst og kultur Møtested: Herredshuset Møtedato: 13.11.2013 Tid: 12.00 Det innkalles med dette til møte i Hovedutvalget for oppvekst og kultur

Detaljer

Oppsummering av skolenes evalueringer

Oppsummering av skolenes evalueringer Oppsummering av skolenes evalueringer Organisering av leksehjelp inneværende skoleår: Vuku: Tilbud til alle elever fra 2. 4. trinn. 2 + 3 har tilbud to timer i uka, 4. trinn en (mht skyss). 20 elever.

Detaljer

Velkommen til 8. trinn

Velkommen til 8. trinn Velkommen til 8. trinn Møtets formål Fellesorientering for alle klasser Orientering om den enkelte klasse Referat: www.nes.-ak.kommune.no Vormsund ungdomsskole/foresatte Velkommen Kort presentasjon av

Detaljer

KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE

KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE Arkivsaksnr.: 13/3262 Arkiv: A40 Saksnr.: Utvalg Møtedato 37/13 Hovedkomiteen for oppvekst og kultur 09.10.2013 131/13 Formannskapet 15.10.2013

Detaljer

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2014/15

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2014/15 Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2014/15 Innhold Sammendrag... 2 Innledning... 2 Elevtall, grunnskoler og lærertetthet... 2 Årsverk til undervisningspersonale og elevtimer... 2 Spesialundervisning...

Detaljer

Søknad til Skoleeierprisen for 2016

Søknad til Skoleeierprisen for 2016 Søknad til Skoleeierprisen for 2016 Haugesund kommune søker herved på Skoleeierprisen 2016. Haugesund kommune har de senere år gjennom flere ulike prosesser skapt et aktivt skoleeierskap som synliggjør

Detaljer

VERRAN KOMMUNE. Visjon for Verranskolen. I Verranskolen er det godt å være og godt å lære. Overordna mål for Verranskolen

VERRAN KOMMUNE. Visjon for Verranskolen. I Verranskolen er det godt å være og godt å lære. Overordna mål for Verranskolen VERRAN KOMMUNE Visjon for Verranskolen I Verranskolen er det godt å være og godt å lære. Overordna mål for Verranskolen Verranskolen skal legge til rette for en positiv, sosial og faglig utvikling gjennom

Detaljer

Tilstandsrapport for Hammerfestskolen

Tilstandsrapport for Hammerfestskolen Tilstandsrapport 2012 Tilstandsrapport for Hammerfestskolen Innhold 1. Innledning... 2 Definisjon av kvalitet... 4 2. Hovedområder og indikatorer... 6 2.1. Elever og undervisningspersonale... 6 2.1.1.

Detaljer

RAPPORT DEL 2 OVERGANGER

RAPPORT DEL 2 OVERGANGER RAPPORT DEL 2 OVERGANGER PORSGRUNN KOMMUNE OVERGANGER Alle overganger i barn og unges oppvekst kan medføre en risiko. Det er sentralt at det er godt samarbeid mellom de kommunale tjenester og de ulike

Detaljer

Virksomhetsplan 2015

Virksomhetsplan 2015 Virksomhetsplan 2015 Innholdsfortegnelse 1 Overordnede kommunale mål...2 2 Oppfølging av overordnede kommunale mål...2 3 Kommunalt vedtatte utviklingsmål...3 4 Oppfølging av kommunalt vedtatte utviklingsmål...5

Detaljer

Levanger kommune Rådmannen. Tilstandsrapport for kommunale grunnskoler

Levanger kommune Rådmannen. Tilstandsrapport for kommunale grunnskoler Levanger kommune Rådmannen Tilstandsrapport for kommunale grunnskoler Levanger kommune 2012 Tilstandsrapport Levanger kommune 2012 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2009 Saksbehandler: E-post: Tlf.: Randi Segtnan randi.segtnan@verdal.kommune.no 740 48290 Arkivref: 2010/6614 - / Saksordfører:

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen Karlsøy kommune

Tilstandsrapport for grunnskolen Karlsøy kommune Torsdag 25. november, 2010 Tilstandsrapport for grunnskolen Karlsøy kommune Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen.

Detaljer

STRATEGI- OG ÅRSPLAN 2015 NORDSTRAND SKOLE. Dato: 6. januar 2015. Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole

STRATEGI- OG ÅRSPLAN 2015 NORDSTRAND SKOLE. Dato: 6. januar 2015. Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole STRATEGI- OG ÅRSPLAN NORDSTRAND SKOLE Dato: 6. januar Utdanningsetaten Besøksadresse: Telefon: 23 38 40 00 Org.nr.: 974590069 Nordstrand skole Nordstrandveien

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Tilstandsrapport for grunnskolen Tilstandsrapporten for grunnskolen 2013/14 Eide Kommune Innhold 1.0 Innledning... 2 2.0 Sammendrag... 2 3.0 Årstimer til undervisning og spesialundervisning... 3 4.0 Læringsmiljø...

Detaljer

A Faktaopplysninger om skolen. Ståstedsanalyse videregående skoler. Kunnskapsløftet fra ord til handling 1

A Faktaopplysninger om skolen. Ståstedsanalyse videregående skoler. Kunnskapsløftet fra ord til handling 1 Ståstedsanalyse videregående skoler Innledning Ståstedsanalysen er et prosessverktøy som kan benyttes ved gjennomføring av skolebasert vurdering. Hele personalet involveres i en vurdering av skolens praksis

Detaljer

Virksomhetsplan 2015 Hovinhøgda skole

Virksomhetsplan 2015 Hovinhøgda skole Virksomhetsplan 015 Hovinhøgda skole Innholdsfortegnelse 1 Overordnede kommunale mål... Oppfølging av overordnede kommunale mål... 3 Kommunalt vedtatte utviklingsmål...4 4 Oppfølging av kommunalt vedtatte

Detaljer

Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark

Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark Til sammen har 13 skoler i Telemark deltatt i prosjektet «Ungdom med kort botid i Norge» i regi av Nasjonalt Senter for Flerspråklig

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/3901-1 Arkiv: 434 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KVALITET I ALTA SKOLEN

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/3901-1 Arkiv: 434 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KVALITET I ALTA SKOLEN Saksfremlegg Saksnr.: 09/3901-1 Arkiv: 434 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KVALITET I ALTA SKOLEN Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Formannskapet Kommunestyret Innstilling: ::: &&&

Detaljer

En god barndom varer hele livet

En god barndom varer hele livet En god barndom varer hele livet Foto: Alinute Silzeviciute/Colourbox.com Oppvekst for videre vekst Menneskene er Finnmarks viktigste ressurs. Barna og de unge er vår framtid. Vi vil at Finnmark skal være

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Tirsdag 20. mars, 2012 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

UTVIKLINGSPLAN 2011-2013

UTVIKLINGSPLAN 2011-2013 VERDAL VIDEREGÅENDE SKOLE UTVIKLINGSPLAN 2011-2013 Vår visjon: Læring i et inkluderende fellesskap Revidert august 2012 Utviklingsplanen er skolens styringsdokument. Den synliggjør skolens prioriteringer,

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Velk mmen. til nyankomne elever og deres familie

Oslo kommune Utdanningsetaten. Velk mmen. til nyankomne elever og deres familie Oslo kommune Utdanningsetaten Velk mmen til nyankomne elever og deres familie Språksenteret for intensiv norskopplæring i Osloskolen Utdanningsetaten i Oslo opprettet i august 2014 et nytt tilbud - Språksenter

Detaljer

Felles pedagogisk praksis på Hatlane skole og SFO

Felles pedagogisk praksis på Hatlane skole og SFO Felles pedagogisk praksis på Hatlane skole og SFO Hatlane skole og SFO Hatlane skole (tidl. Nørvasund skole) er en skole som startet i 1931. På 1990-tallet ble skolen slått sammen med Ratvikåsen spesialskole.

Detaljer

Velkommen til deg som er ny i Rennesøy kommune Informasjon om barnehage, skole og voksenopplæring for flerkulturelle innbyggere i Rennesøy kommune

Velkommen til deg som er ny i Rennesøy kommune Informasjon om barnehage, skole og voksenopplæring for flerkulturelle innbyggere i Rennesøy kommune Velkommen til deg som er ny i Rennesøy kommune Informasjon om barnehage, skole og voksenopplæring for flerkulturelle innbyggere i Rennesøy kommune Innhold Rettigheter/plikter etter alder... 2 Generelt

Detaljer

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede?

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Innledning/Dronning Sonjas skolepris Kunnskapsløftet Kunnskapsløftet og synshemmede St.melding nr. 16 (2006-2007)

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Torsdag 27. oktober, 2011 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

Plan for økt læringsutbytte Hokksund barneskole 2014-2015

Plan for økt læringsutbytte Hokksund barneskole 2014-2015 Plan for økt læringsutbytte Hokksund barneskole 2014-2015 GOD KVALITET PÅ UNDERVISNINGEN MED ET HØYT FAGLIG FOKUS Økt læringsutbytte for den enkelte elev når det gjelder ferdigheter, kunnskaper og holdninger,

Detaljer

Tilstandsrapport for Hammerfestskolen

Tilstandsrapport for Hammerfestskolen Tilstandsrapport 2013 Tilstandsrapport for Hammerfestskolen Innhold 1. Innledning... 2 Definisjon av kvalitet... 4 2. Hovedområder og indikatorer... 6 2.1. Elever og undervisningspersonale... 6 2.1.1.

Detaljer

Årsmelding for Kjeldås skole skoleåret 2012-13

Årsmelding for Kjeldås skole skoleåret 2012-13 Årsmelding for Kjeldås skole skoleåret 2012-13 Kjeldås skole; et godt sted å væreet godt sted å lære. Skolene i Sande har følgende satsingsområder: 1. God oppvekst, 2. Vurdering for læring(vfl) og 3. Klasseledelse.

Detaljer

Meld. St. 18 og 22 (2010-2011)

Meld. St. 18 og 22 (2010-2011) Meld. St. 18 og 22 (2010-2011) Torun Riise NRLU Kautokeino 23.09.2011 Kunnskapsdepartementet Melding til Stortinget statsråd april 2 Kunnskapsdepartementet Ulikheter mellom meldingene Meld. St. 18 NOU

Detaljer

Rutiner for skolens arbeid med Tilpassa opplæring (TPO)

Rutiner for skolens arbeid med Tilpassa opplæring (TPO) Rutiner for skolens arbeid med Tilpassa opplæring (TPO) Mål TPO-team skal bidra til å sikre skolens tilpassa opplæring jfr. 1-3 opplæringsloven Grunnlag for instruks Arbeidsoppgaver og rutiner i forhold

Detaljer

Plan for utvikling av sosial kompetanse for Fjellsdalen skole

Plan for utvikling av sosial kompetanse for Fjellsdalen skole Plan for utvikling av sosial kompetanse for Fjellsdalen skole PLAN FOR UTVIKLING AV ET POSITIVT ELEVMILJØ I opplæringsloven 9a-1 står det at «Alle elever har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø

Detaljer

PLAN FOR ORGANISERING AV UNDERVISNING FOR MINORITETSSPRÅKLIGE ELEVER I STJØRDAL KOMMUNE

PLAN FOR ORGANISERING AV UNDERVISNING FOR MINORITETSSPRÅKLIGE ELEVER I STJØRDAL KOMMUNE PLAN FOR ORGANISERING AV UNDERVISNING FOR MINORITETSSPRÅKLIGE ELEVER I STJØRDAL KOMMUNE STJØRDAL KOMMUNE 2010 INNHOLD Innledning.s.3 Mål for mottaksfasen s.4 Begrepsavklaringer...s.4 Rutiner ved mottak

Detaljer

Årsmelding for Kjeldås skole skoleåret 2014-15

Årsmelding for Kjeldås skole skoleåret 2014-15 Årsmelding for Kjeldås skole skoleåret 2014-15 Kjeldås skole; et godt sted å væreet godt sted å lære. Sandeskolen har følgende visjon: «Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag.» Årsmeldingen

Detaljer

På vei til ungdomsskolen

På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten Til deg som8s.tkrainl n begynne på På vei til ungdomsskolen P.S. Kan tryg anbefales fot r voksne ogsa! På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten 1 » Du har mye

Detaljer

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Høst 2013 Vår 2017 1 Innholdsfortegnelse VISJON... 3 FORORD... 4 INNLEDNING... 5 FOKUSOMRÅDE 1: KLASSELEDELSE varme og tydelighet... 7 FOKUSOMRÅDE 2: TILPASSET OPPLÆRING

Detaljer

TilsTandsrapporT. Farsundskolen

TilsTandsrapporT. Farsundskolen TilsTandsrapporT 2014 Farsundskolen Farsund, Februar 2015 Sammendrag Tallene i tilstandsrapporten bygger i hovedsak på tall fra skoleåret 2013/2014, men vi har også klart å få med tallene fra nasjonale

Detaljer

TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I TANA KOMMUNE

TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I TANA KOMMUNE TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I TANA KOMMUNE 1 Tilstandsrapport for grunnskolen i Tana kommune Innhold 1. Sammendrag.4 2. Hovedområder og indikatorer 5 2.1 Elever og ansatte i skolesektoren..5 2.1.1

Detaljer

Tilstands- og utviklingsrapport for grunnskolene i Overhalla 2015 Mål og måloppnåelse basert på tilstands og utviklingsrapporten i 2014.

Tilstands- og utviklingsrapport for grunnskolene i Overhalla 2015 Mål og måloppnåelse basert på tilstands og utviklingsrapporten i 2014. Tilstands- og utviklingsrapport for grunnskolene i Overhalla 2015 Mål og måloppnåelse basert på tilstands og utviklingsrapporten i 2014. I tillegg er det laget en fullversjon med for de som ønsker å fordype

Detaljer

Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal 08.09.2011. System. for kvalitetsutvikling. av skolene i Sigdal kommune

Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal 08.09.2011. System. for kvalitetsutvikling. av skolene i Sigdal kommune Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal 08.09.011 System for kvalitetsutvikling av skolene i Sigdal kommune n gode skole i sigdal den gode skole i sigdal den gode skole i sigdal den gode skole i sigdal den gode

Detaljer

Trivselsplan For Løpsmark skole

Trivselsplan For Løpsmark skole Trivselsplan For Løpsmark skole 9a-1: Elevene sitt skolemiljø Alle elevar i grunnskoler og videregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring. Opplæringsloven

Detaljer

Kvalitetsportal: Orientering om status for arbeidet

Kvalitetsportal: Orientering om status for arbeidet Grunnskolekontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 05.11.2012 64415/2012 2012/7552 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/55 Komitè for levekår 22.11.2012 Kvalitetsportal: Orientering om status for arbeidet

Detaljer

TILTAKSPLAN 2013-2014

TILTAKSPLAN 2013-2014 Prioriteringer TILTAKSPLAN 2013-2014 Ekstra fokus 2013-2014 Kontinuerlige og lovpålagte prosesser Fagerlia videregående skole Vår visjon Kunnskap, mangfold, trivsel Vårt verdigrunnlag Fagerlia videregående

Detaljer

KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR GRUNNSKOLEN I KONGSBERG 2009-2013

KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR GRUNNSKOLEN I KONGSBERG 2009-2013 KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR GRUNNSKOLEN I KONGSBERG 2009-2013 KONGSBERG KOMMUNES VISJON Vi skaper verdier - i samspillet mellom teknologi, natur og kultur. HOVEDMÅL 2009-2013: Kongsbergskolen - høyt kunnskapsnivå

Detaljer