Kvalitet i skolen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kvalitet i skolen 2014 2016"

Transkript

1 Kvalitet i skolen 2014 l 2016

2 2

3 Ett skritt fram Kvalitet i skolen Oppvekst og kulturkomiteen ba i februar 2010 rådmannen om å utvikle en plan for kvalitetsløft for alle skolene i kommune over en tidsramme på 3 år. Planen ble vedtatt i Kommunestyret Rød tråd. Med bakgrunn i behovet for et helhetlig oppvekstløp med gode overganger mellom barnehage og skole, ble satsingen Kvalitet i Oppvekst igangsatt i alle oppvekstenhetene. I de 3 årene arbeidet har pågått er det utviklet og synligjort en tydelig rød tråd i utviklings- og læringsløpet for barn og unge i Larvik fra 0-16 år innenfor de 4 satsningsområdene ledelse, læringsmiljø, grunnleggende ferdigheter og foreldresamarbeid. Kunnskapsbasert praksis. Barnehager og grunnskoler i Larvik har som mål å fremstå som en profesjonell aktør, og begrunne valg i kunnskapsbasert praksis, lovkrav og styrende dokumentasjon for vår virksomhet. Arbeidet er ikke et prosjekt i tradisjonell betydning, men et vedvarende kvalitetsarbeid med kontinuerlig forbedring som modell. Er det én ting forskningen viser, er det at det langsiktige, helhetlige og systematiske arbeidet er det som gir effekt. Nøkkelen til godt læringsmiljø er systematisk arbeid over tid..og to til. Kvalitet i skolen Læring først og alt annet etterpå. Den nye planen er vedtatt i Larvik kommunestyre og utdyper det videre utviklingsarbeid i skolene de neste årene. De overordnede målsettingene er detaljert ut i målsettinger, effektmål og tiltak for de 4 sentrale kvalitetsområdene som er videreført fra forrige planperiode. Dette omfatter utviklingsarbeid i 3 dimensjoner rettet mot: elevers læring, lærerens læring og skolens kvalitetsvurdering, forbedringsarbeid og kollektive læring. Styrking av tilpasset opplæring er konkretisert i planen. Planen setter eleven i sentrum, samtidig som lærerens rolle og profesjonalitet i læringsarbeidet i sterke grad er tydeliggjort. Skolelederens ansvar for skolens kontinuerlige kvalitetsarbeid er videreført og forsterket. Oppvekst vil øke kvaliteten og tilgangen på informasjon som kan bidra til ennå mer målrettet skoleutvikling i planperioden på den enkelte skole. Kvalitetsarbeidet i Oppvekst skal bygge på kunnskapsbasert praksis, og være datainformert og ikke datastyrt med indikatorer som inkluderer både læringsprosesser og læringsresultater. Utviklingsarbeid for elevers læring skal være forankret i skoleledelsen, lederteam og helt ut til våre ansatte som til daglig arbeider der slaget står. Vi vil gi honnør til rektorer, teamledere, lærere og ansatte som til daglig står i det profesjonelle læringsarbeidet i samspill med elever og foreldre. Tuva Enger og Sissel Gro Johnson RE-ledere Oppvekst Larvik,

4 Læring først, alt annet etterpå 4

5 Innholdsfortegnelse 1. Innledning og bakgrunn Larvikskolens utfordringer Planens ambisjonsnivå Planens overordnede målsettinger Bakgrunn for planen Kvalitet i skole Kvalitet i skolen Eleven i sentrum Hva har størst effekt på elevens læring: Kunnskapsbasert praksis Kvalitetsvurdering, kvalitetsarbeid og kollektiv læring i skolen Kvalitetsområder Ledelse Læringsmiljø Lærernes viktige rolle for læringsmiljøet og for økt læring Vurdering for læring Klasseledelse Grunnleggende ferdigheter Lesing/skriving Regning Digitale ferdigheter Foreldresamarbeid Lovgrunnlaget for foreldresamarbeid Hva sier forskningsbasert kunnskap om foreldresamarbeidet? Mål foreldresamarbeid Ståsted Faglige resultater Eksamen Grunnskolepoeng Nasjonale prøver Elevundersøkelsen Tilpasset opplæring / spesialundervisning Andre forutsetninger Økonomi Kostratallene Elevtallsutviklingen Levekår, utdanningsnivå og demografi (befolkningsbeskrivelse) Skolen som helsefremmende arena Samarbeidspartnere og andre forhold SFO Andre enheter som arbeider for barn og unge Oppvekstmiljø Andre samarbeidspartnere Økonomi

6 6 1. Innledning og bakgrunn

7 1.1 Larvikskolens utfordringer. l De faglige resultatene er for svake. l Det er i for liten grad vektlagt betydningen av tilpasset opplæring for å utvikle alle elevers ferdigheter og læringsresultat. l Det er behov for et bedre systematisk arbeid knyttet til den enkelte elevs progresjon og læringsutbytte. l Det er behov for systematisk veiledning av nyutdannede lærere. l Det er behov for gode overganger, sammenheng og helhet for å sikre elevenes gjennomføringskraft. l Tidlig innsats. 1.2 Planens ambisjonsnivå Larvik, Vestfolds beste skole Larvik kommune skal innen 2016 bli den kommunen i Vestfold som har best resultat innenfor følgende områder: Læringsresultat l Nasjonale prøver l Eksamen l Grunnskolepoeng l Kartleggingsprøver i 1.-4.trinn Trivsel l Resultat fra elevundersøkelsen l Trivsel l Mobbing l Medbestemmelse I tillegg vil vi internt i kommunen måle progresjon på følgende områder: Sosiale ferdigheter l Færre elever får nedsatt orden og oppførsels- karakter. l Færre utvisninger på ungdomsskolen. l Mindre utagering og meldinger om vold. Mangfold l Alle elever får opplæringstilbudet på sin hjemmeskole. l Minoritetsspråklige elever kommer tidligere ut på hjemmeskolen. l Barn som er født og oppvokst i Norge trenger ikke grunnleggende norsk. l Barnehage og skole har et forpliktende samarbeid med Kultur og Idrett. Første fellessamling for alle ansatte i Oppvekst i barnehager, barneskoler, SFO og ungdomsskoler. 7

8 8

9 1.3 Planens overordnede målsettinger Nytenkende og moderne skole som bygger på kunnskapsbasert praksis Aktive elever i god fysisk form Elev- og foreldremedvirkning og aktivt samarbeid mellom hjem og skole Kvalifiserte, profesjonelle og motiverte lærere og skoleledere som sammen utvikler et godt læringsmiljø Elever og ansatte har gode sosiale ferdigheter og skaper et arbeidsmiljø som er preget av ro, orden, høflighet og gjensidig respekt Kvalitet i skolen God vurderingspraksis Tilpasset opplæring for alle elever som grunnlag for å øke læringsutbytte l En nytenkende og tidsriktig skole som bygger på kunnskapsbasert praksis. l Kvalifiserte, profesjonelle og motiverte lærere og skoleledere som sammen utvikler et godt læringsmiljø. l God vurderingspraksis. l Tilpasset opplæring for alle elever som grunnlag for å øke læringsutbytte. l Elever og ansatte som har gode sosiale ferdigheter, og som sammen skaper et arbeidsmiljø som er preget av ro, orden, høflighet og gjensidig respekt. l Aktive elever i god fysisk form. l Elev- og foreldremedvirkning og aktivt samarbeid mellom hjem og skole. 1.4 Bakgrunn for planen Kvalitet i skole Planen er en videreføring av planen Kvalitet i skolen Formålet med planen er å få et kvalitetsløft i alle Larviks skoler. Elevens læringsmiljø og læringsresultater skal heves, og tilpasset opplæring og vurdering for læring skal styrkes. Ambisjonen er å score best i Vestfold på læringsresultat innen utgangen av De læringsresultat som blir målt er resultat på nasjonale prøver, resultat på eksamen og antall oppnådde grunnskolepoeng. Kvalitetsområdene i planen er tilpasset opplæring, læringsmiljø, grunnleggende ferdigheter, foreldresamarbeid og ledelse. Skolen skal utgjøre en forskjell for alle, og skal kjennetegnes av: l En rød tråd gjennom hele virksomhetsområde. l Helhetlig utvikling og læringsløp. l Tydelige målsettinger og måloppnåelse. l Systematisert resultatoppfølging og kvalitetsforbedring. l Brukermedvirkning. Planen har en tydelig forankring i kommunens strategidokument, og underbygger samfunnsdelens ambisjons nivå og mål om økt kompetanse, økt vekst og behovet for omstilling og innovasjon. 9

10 10 2. Kvalitet i skolen

11 2.1 Eleven i sentrum Kvalitet i skolen er ikke noe entydig begrep, og alt etter hvem som tar dette opp gis det forskjellig mening. Det kan enkelte ganger synes som eleven kan forsvinne noe i alle de gode hensiktene en har med å utvikle kvaliteten i skolen. Det er imidlertid eleven som er i sentrum. John Hattie, som er en kjent skoleforsker, sier at det som virker best i skolen er at elevene forstår hva de skal lære, hvorfor de skal lære det, og hva som er deres neste steg. 2.2 Hva har størst effekt på elevens læring: l Vurdering der lærer vektlegger det som gir læring. l Lærernes tilbakemelding til elevene. l Lærernes tydelighet og struktur i undervisningen. l En positiv og støttende relasjon mellom elev og lærer. l Klare standarder for god undervisning. l Håndtering av bråk og uro i undervisningen. l Elevenes evne til realistisk egenvurdering. l Følge eleven gjennom hvert enkelt læringsstadium. Det overordnede målet i en Hattie-skole er å få lærerne til å se sin egen undervisning gjennom barnas øyne, derav navnet Visible Learning: When teachers see learning through the eyes of the students, and when students see themselves as their own teachers. John Hattie. 2.3 Kunnskapsbasert praksis Planens overordnede strategi bygger på kunnskapsbasert praksis. Kunnskapsbasert praksis betyr: l Å ta faglige avgjørelser basert på systematisk innhentet forskningsbasert kunnskap, erfaringsbasert kunnskap og elevens/foreldres utgangspunkt og behov i den gitte situasjonen. l Å nytte ulike kunnskapskilder for å kunne inneha et best mulig beslutningsgrunnlag. Disse kunnskapskildene er: l Relevant og oppdatert forskningskunnskap. l Praktisk pedagogisk erfaringskunnskap. l Barnas/ elevenes/ foreldrenes kunnskap og innsikt. Det vi vet fra forskning og vitenskap, det vi og andre har erfart gjennom mange år i skolen og erfarer daglig, og det dagens elever, tidligere elever, foreldre og samfunn forteller oss, skal sammen legge grunnlaget for kvalitetshevingen. Ved å bygge på kunnskapsbasert praksis har vi grunnlag for å velge fire kvalitetsområder for utvikling: l Skoleledelse og lærernes læringsledelse. l Læringsmiljø, vurderingsarbeid og klasseledelse. l Systematisk utvikling av grunnleggende ferdigheter. l Utvikle foreldresamarbeidet. Tilpasset opplæring gjelder i alle kvalitetsområdene. Skoler i Larvik har som mål å fremstå som en profesjonell aktør i tjenesteutøvelsen, og begrunne sine valg i kunnskapsbasert praksis og i tråd med lovkrav. Figuren under viser de ulike dimensjonene i modellen som utgjør kunnskapsgrunnlaget for kvalitetsutvikling i Oppvekst. Forskningsbasert kunnskap Kunnskapsbasert praksis Erfaringsbasert kunnskap Brukerkunnskap og brukermedvirkning 11

12 2.4 Kvalitetsvurdering, kvalitetsarbeid og kollektiv læring i skolen Planen Kvalitet i skolen viser hvor vi er, peker ut hvor vi skal og hvordan vi skal komme dit. Hvor er vi? Hvordan skal vi komme dit? Hvor skal vi? Økt tilgang på resultatinformasjon kan bidra til målrettet skoleutvikling. Men, ifølge Knut Roald (2012), kan kvalitetsvurdering også fungere som meningstomme og kontraproduktive ritualer når vurderingsresultatene ikke blir bearbeid et på måter som gir kollektiv innsikt og engasjement. Dette må en for enhver pris prøve å unngå. Kvalitetsarbeidet i Oppvekst skal være datainformert og ikke datastyrt. Et godt system inkluderer derfor både prosess- og resul tatkvalitet. Resultatkvaliteten beskriver det en ønsker å oppnå med den pedagogiske virksomheten og det helhetlige læringsutbyttet for eleven. Prosesskvaliteten handler om virksomhetens indre aktivi teter, selve arbeidet med opplæringen (St.meld. nr. 30 ( ), s. 125). Prosesskvaliteten dreier seg om både arbeidsprosesser og organisering, det vil si alle handlinger som utføres for å støtte elevenes læringsarbeid slik at deres læringsutbytte blir så bra som mulig, noe som fører til at resultatkvaliteten øker. 12

13 13

14 14 3. Kvalitetsområder

15 Kvalitet i Larvikskolen Grunnleggende ferdigheter Ledelse Tilpasset opplæring Læringsmiljø Foreldresamarbeid 3.1 Ledelse Skoleledere i Larvik må: l Ta ansvar for alle elevers faglige progresjon. l Bedre kvaliteten på det faglige og pedagogiske arbeidet i skolen. l Ha gode gjennomgående systemer som kvalitetssikrer resultatoppfølging, helhet og effektivitet i organisasjonen. l Være team- og nettverksorientert. Skoleledere har stor betydning for skolenes læringsmiljø. En rekke undersøkelser har vist at norske skoleledere er betydelig mer orientert i retning av admini strativt lederskap enn pedagogisk, og funn tyder på at norske skoler har svak pedagogisk ledelse. St. melding nr. 16, 3.2.4, peker på at Ledelse ved skoler der elevene oppnår gode resultater, har et tydelig og aktivt pedagogisk lederskap med fokus på skolens kunnskapsmål. Skoleledelsen har høye faglige forventninger til elevene ut fra deres forutsetninger, og har klare sosiale spilleregler som håndheves konsekvent. Elevene får løpende og systematisk oppfølging, og godt arbeid belønnes. Det dreier seg om lærende skoler der ledelsen, lærerne og elevene i fellesskap utvikler en fleksibel skoleorganisasjon for å involvere alle i læringsprosessene. Skolene som lykkes i arbeidet med læringsmiljø, karakteriseres av en dynamisk, tilretteleggende ledelse og en profesjonell kultur. Personalet og ledelsen ved disse skolene utvikler et samarbeidende kollektiv som fremmer utvikling av organisasjonen. (kilde: Materiell for helhetlig arbeid med læringsmiljøet. Utdanningsdirektoratet, T. Nordahl og forskergruppen). Larvikskolen skal ha rektorer som med faglig tyngde og personlige kvalifikasjoner viser trygghet og evne til å lede et personale i nye faglige utfordringer, til endringer i arbeidspremisser, og utvikle et kollektivt læringstrykk. Målsettinger Ledelse l Skoleledelsen driver skolebasert utviklingsarbeid med fokus på kontinuerlig forbedring. l Skoleledelsen gjør kvalitetsvurderinger og bearbeider resultater på måter som skaper kollektiv innsikt, læring og engasjement lokalt på skolene. 15

16 l Skoleledelsen har balanse i data og mål. I tillegg til resultatmål (tester, karakterer, etc.) skal prosessmål brukes (hvordan læreprosesser og handlinger fungerer på skolen). Det forutsetter felles kvalitetskriterier, indikatorer og tydelige kvalitetsmodeller. Effektmål: l Alle skoler har færre elever i laveste prøveklasse i 2016 enn i 2013 i regning, lesing og engelsk. l Alle skoler har flere elever i høyeste prøveklasse i lesing, regning og engelsk i 2016 enn i l Alle skoler bruker mindre enn 10 % av det totale timetallet på spesialundervisning i l Alle skoler har sykefravær under 6 %. 3.2 Læringsmiljø Alle elever har rett til et godt og inkluderende læringsmiljø. Læringsmiljøet skal fremme elevenes helse, trivs el og sosiale og faglige læring. Arbeidet med skolens læringsmiljø er koblet til kapittel 9a i opplæringsloven, elevenes arbeidsmiljølov. Det fysiske miljøet skal fremme trygghet, helse, triv - s el og læring. Oppl 9a- 3 henviser til det psyko sosiale læringsmiljøet. Dette handler om hvordan elever og ansatte oppfører seg mot hverandre, og hvilke erfaringer, opplevelser og utvikling eleven får på det sosiale og personlige området gjennom ulike betingelser i læringsmiljøet. Tiltak l Utvikling av lederavtaler /utviklingsavtaler med kvalitetsvurdering og forpliktelse på progresjon. l Ta i bruk kvalitetssikrede data og analysemetoder som grunnlag for vurdering av skolenes kvalitetsarbeid. l Profesjonell rekruttering. l Lederutdanning. l Individuell lønn. l Utvikle og ta i bruk teamlederverktøy for utvikling og læring på skolen. Sosial kompetanse Klasseledelse Vurdering for læring 16

17 3.2.1 Lærernes viktige rolle for læringsmiljøet og for økt læring. To av tre faktorer som påvirker elevens læringsutbytte er knyttet til lærerens arbeid med skolens læringsmiljø. Det som utgjør den avgjørende forskjellen er læreren, og her er forhold som: l Relasjon mellom elev og lærer. l Forventninger og støtte til elevene. l Direkte instruksjoner og anvendelse av regler. l Lærerens evne til å lede klasser og håndhevelse av regler. Et godt læringsmiljø bidrar til gode skolefaglige prestasjoner og god sosial kompetanse samtidig som motiverte og velfungerende elever også bidrar til å opprettholde et godt læringsmiljø (Nordahl 2007). Innen pedagogisk forskning dokumenteres klart den betydning ulike betingelser i læringsmiljøet har for elevens faglige og sosiale læring (Kjærnslie, 2007, Norden bo m.fl. 2008, Hattie 2009). Av de viktigste faktorene tilknyttet elevens sosiale og faglige læring framstår: l Relasjon mellom elev og lærer. l Klasseledelse. l Relasjoner mellom elever. l Bruk og håndhevelse av regler. l Forventninger til elevene. l Samarbeid mellom hjem og skole. Forhold som er grunnleggende for arbeidet med å utvikle og opprettholde gode læringsmiljø. l Lærerens evne til å lede klasser og undervisningsforløp. l Positive relasjoner mellom elev og lærer. l Positive relasjoner og kultur for læring blant elevene. l Godt samarbeid mellom skole og hjem. l God ledelse, organisasjon og kultur for læring på skolen. Målsettinger Lærernes rolle l Alle lærere er profesjonelle læringsledere som hjelper elevene til å nå sine mål og utnytte sitt potensiale. l Alle lærere har forventninger til elevene, og følger opp den enkeltes sosiale og faglige utvikling. l Alle lærere tar ansvar for faglig og pedagogisk utvikling. l Alle lærere bidrar til skolens kollektive utvikling og læring. Profesjonelle ferdigheter og evner Faglig kunnskap og forståelse Profesjonelle verdier og personlig engasjement Kilde: GTC Scotland 17

18 Effektmål l Bedre faglige resultat. l Bedre resultat på elevundersøkelsen når det gjelder motivasjon og trivsel. Tiltak l Videreutdanning for lærere. l Veiledningsprogram for nyutdannede lærere. l Skolebasert kompetanseutvikling. l Lærende nettverk. A teacher takes a hand opens a mind and touches a heart Vurdering for læring Kunnskapsbasert praksis peker på betydningen av at elever har mulighet til å ta eierskap over eget læringsarbeid. Kontinuerlig og umiddelbar tilbakemelding gjør at eleven forstår hva han eller hun mestrer og hva som må jobbes mer med før man går videre. Gjennom slik involvering er målet en større bevissthet hos den enkelte elev omkring egen sosiale og faglig utvikling, og at underveisvurdering er grunnlag for tilpasset opplæring. Det er kompetansemålene i læreplanene for fag som er grunnlaget for vurdering i fag. Det innebærer at vurdering i grunnopplæringen bygger på et målrelatert vurderingsprinsipp, der elevenes kompetanse vurderes i forhold til mål, og ikke i forhold til hverandre. Målrelatert vurdering krever at lærere og elever har en felles forståelse av målene for opplæringen og hva som vektlegges i vurderingen. Dette krever at lærerne snakker med elevene om hva kompetansemålene betyr, og at det er tydelig for elevene hva som er forventet av dem. Mål vurdering: Ukjent forfatter l Vurdering skal ha som siktemål å forbedre undervisningen, læringsmiljøet og elevens sosiale og faglige læringsutbytte. l Underveisvurdering har til formål å fremme læring og gi grunnlag for tilpasset opplæring. l Skolene har en vurderingspraksis som er i tråd med prinsipper for god underveisvurdering. Effektmål l Elevene skal forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem. l Elevene skal få tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen. l Elevene skal få råd om hvordan de kan forbedre seg. l Er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling. Tiltak l Lærerne gjennomfører prinsippene for god underveisvurdering. l Lærende nettverk innføres på alle skoler som ikke har vært med i den nasjonale satsningen Vurdering for læring Klasseledelse Forskning viser at lærerens arbeid som leder av klassen/ gruppen er den enkeltfaktoren som har størst betyd ning for læringsmiljøet, og dermed elevenes læring. Klasse- og gruppeledelse er lærerens evne til å skape et positivt klima, etablere arbeidsro og motivere til arbeids innsats. Gjennom god klasseledelse skaper læreren betingelser for å utvikle og vedlikeholde et godt læringsmiljø. God klasseledelse vil innebære at elevene opplever at de har medbestemmelse i opplæringssituasjonen. I form og omfang må selvsagt medbestemmelsen være tilpasset elevenes alder og modenhetsnivå. Elevenes medbestemmelse må være preget av den grunnleggende asymmetriske pedagogiske relasjonen mellom lærer og elev. Det er læreren som er den profe sjonelle voksne, og som har ansvar for at det foregår læring. Thomas Nordahl, Høyskolen i Hedmark Kjennetegn ved god klasseledelse l Læreren har høy bevissthet om betydningen av relasjonen lærer-elev, og tar ansvar for kvaliteten på denne relasjonen. l Læreren gir tydelige beskjeder og instruksjoner. l Læreren gir direkte instruksjoner om arbeidsinnsats, læringsmål og atferd. l Læreren har etablert et positivt klima og arbeidsro. l Læreren bruker aktivt kognitive strategier som støttende dialog, oppsummering, spørsmål, klargjøring og liknende. l Læreren legger vekt på å utvikle elevenes læringsstrategier. l Undervisningen har en tydelig og god struktur. 18

19 Læringsaktivitetene har markert start og avslutning. Sosial kompetanse og læringsmiljø Arbeid med sosial kompetanse er sentralt i læringsmiljøutviklingen. Et godt psykososialt miljø er sentralt for den faglige utviklingen så vel som for den sosiale. Variasjonen i elevenes sosiale erfaring, og dermed mulig hetene for positiv, sosial læring er stor. Opplæringsloven 9a-3 krever et system som ivaretar opplæringen og systematikken i skolene. Larvik kommune har helart som vårt system. HelART er godt implementert i skolene i Larvik. Systemet bygg er i sine grunnleggende verdier på å motivere og gi posi tiv respons på ønsket atferd. Ved implementering av helart på den enkelte skole står felles arbeid med kjerneverdier og regler sentralt. Målsettinger Klasseledelse og sosial kompetanse l Det er effektiv klasseledelse på alle skoler. l Alle skoler har en plan for gjennomføring av helskoleart med spesiell fokus på felles regelanvendelse, forventninger og anerkjennelse. l Skolene i Larvik er mobbefrie. Effektmål: l Elevene opplever at de trives. l Elevene opplever et læringsfremmende miljø. l Elevene opplever et mobbefritt miljø. l Elevene opplever et miljø fritt for rasisme. l Elevene opplever at de er en del av et inkluderende og mangfoldig fellesskap. Tiltak l Program for systematisk kollegaveiledning gjennomføres minst to ganger årlig fra l Program for veiledning av nyutdannede lærere blir utarbeidet i l Skolevandring brukes som et lederverktøy. l Felles planleggingsdag for alle ansatte i skolen gjennomføres hvert år med fokus på Læringsmiljø. l Handlingsplan for økt fysisk aktivitet. l Skolene samarbeider tett med andre enheter i oppvekstfeltet om gode arenaer for oppvekst. l Antall assistenter reduseres med 40 % i planperioden. Midlene omdisponeres tilbake til lærerstillinger. 3.3 Grunnleggende ferdigheter Muntlige ferdigheter Å kunne skrive Å kunne lese Å kunne regne Digitale ferdigheter Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende ferdigheter ble innført som et begrep i Læreplanverket for kunnskapsløftet i Betegnelsen grunnleggende ferdigheter betyr ikke at det handler om ferdigheter på et grunnleggende nivå, men at disse ferdighetene er grunnleggende for læring og utvikling i alle fag. Ferdighetene utgjør grunnleggende forutsetninger for læring og utvikling i skole, arbeid og samfunnsliv. Ferdighetene er avgjørende redskaper for læring i alle fag, og samtidig en forutsetning for at eleven skal kunne vise sin kompetanse. (Rammeverk for utvikling av grunnleggende ferdigheter, Udir 2012) Rammeverket stiller sterkt økende krav til kognitive og sosiale ferdigheter og kompetanser, samtidig med at tilpasset opplæring skal forbedres og videreutvikles. Det settes også målsettinger for lesing, skriving, regning og digitale ferdigheter. Dette er sentrale områder som vurderes ved standardiserte prøver. Den muntlige aktiviteten skal ikke nedvurderes, men må inngå i arbeidsmetodene i klasserommet. De grunnleggende ferdigheter er: l Muntlige ferdigheter. l Å kunne skrive. l Å kunne lese. l Å kunne regne. l Digitale verktøy. 19

20 Tidlig innsats og grunnleggende ferdigheter For å nå målet om at alle elever som går ut av grunnskolen skal mestre grunnleggende ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og arbeidsliv, må skolen prioritere utvikling av grunnleggende ferdigheter tidlig. Tidlig innsats innebærer at det etableres en kultur og system for å gripe inn tidlig når problemer avdekkes. Undersøkelser viser at det har vært en tendens i norsk skole til å vente og se i stedet for å gripe inn tidlig i elevenes utvikling og læring Lesing/skriving Målsettinger l Alle lærere som underviser i norsk på ungdomstrinnet har minst 60 studiepoeng i faget. l Alle lærere som underviser i norsk på 5-7.trinn har minst 30 studiepoeng i faget. l Alle lærere som driver lese- og skriveopplæring i 1. og 2. trinn har økt kompetansen innen emnet i planperioden. Effektmål: l Alle skoler har færre elever i laveste prøveklasse i lesing i 2016 enn i l Alle skoler har flere elever i høyeste prøveklasse i lesing i 2016 enn i l Alle skoler har færre elever med karakteren 1 og 2 i norsk hovedmål og i norsk sidemål i 2016 enn i l Alle skoler har flere elever med karakteren 6 i norsk hovedmål og norsk sidemål i 2016 enn i Tiltak l Lesing og skriving som grunnleggende ferdigheter skal utvikles i alle fag, ikke bare i norskfaget. l Alle lærere følger Larvik kommunes plan for lese- og skriveopplæring Språkbølgen 0 til 16 år, og forpliktes til å sette seg inn i hele planen og spesielt være oppmerksom på overganger mellom de ulike trinn i skolen. l Alle lærere som har ansvar for leseopplæring i 1. og 2.trinn inngår i lærende nettverk i leseopplæring. l Minst 10 nye lærere gjennomfører videreutdanning i leseopplæring innen l Elever i 5.trinn på alle skoler velges ut til å bli leseambassadører for 1.trinn på alle barneskoler. l Kurset Gutter og lesing gjennomføres for norsklærere på ungdomstrinnet Regning Målsettinger l Alle lærere som underviser i matematikk på ungdomstrinnet har minst 60 studiepoeng i faget. l Alle lærere som underviser i matematikk på 5.-7.trinn har minst 30 studiepoeng i faget. l Alle lærere som har ansvar for begynneropplæringen i matematikk har fått økt kompetansen i emnet i planperioden. Effektmål l Alle skoler har færre elever i laveste prøveklasse i regning i 2016 enn i l Alle skoler har flere elever i høyeste prøveklasse i regning 2016 enn i l Alle skoler har færre elever med karakteren 1 og 2 i matematikk i 2016 enn i l Alle skoler har flere elever med karakteren 6 i matematikk i 2016 enn i Tiltak: l Regning som grunnleggende ferdigheter skal utvikles i alle fag, ikke bare i timer med regnefaget Alle lærere som har ansvar for regneopplæring i 1. og 2. trinn inngår i lærende nettverk i regneopplæring. l Regne- og realfagsoppæringen skal være praktisk og variert. l Lærere på ungdomstrinnet som underviser i matematikk er med i lærende nettverk matematikk. l Regneplanen er implementert l Minst 10 nye lærere gjennomfører videreutdanning i matematikk innen l Newtonrommet er i drift. l Matteparken er i drift Digitale ferdigheter Digital kompetanse er ferdigheter, kunnskaper, kreativitet og holdninger som alle trenger for å kunne bruke digitale medier for læring og mestring i kunnskapssamfunnet. (Digital skole hver dag, ITU 2005). I Læreplanverket for kunnskapsløftet er digitale grunnleggende ferdigheter definert slik: å kunne velge, vurdere og bruke informasjon. Dette innebærer at elevene skal kunne søke, lokalisere, behandle, produsere, gjenbruke, presentere og evaluere informasjon, samt kommunisere og samhandle med andre. Juridiske og etiske utfordringer knyttet til internettbruk er et 20

21 21

22 sentralt element av digitale ferdigheter. Målsettinger: l Alle elever i grunnskolen skal kunne utnytte IKT på en etisk, sikker, fortrolig og kreativ måte slik at de utvikler kunnskaper de behøver for å være fullverdige deltakere i informasjonssamfunnet. l IKT skal brukes på alle trinn i fag der det er relevant. l IKT skal tas i bruk som verktøy for kontakt elev/ lærer og hjem/ skole. l Alle lærere skal kunne undervise sine elever i grunnleggende digital kompetanse. l Elevene skal være en funksjonell bruker av digitale medier for å øke egen læring. Effektmål: l Elevene skal være en funksjonell bruker av digitale medier for å øke egen læring. l Elevene behersker grunnleggende digitale ferdigheter. l Elevene viser godt nettvett. l Elevene skal kunne bruke et bredt spekter av digitale ferdigheter i praktiske undervisningssituasjoner og i det daglige liv. l Elevene er forberedt til å gjennomføre digitale eksamener. Tiltak l Iverksetting av det nettbaserte verktøyet IKT-plan for øving av digitale ferdigheter i grunnskolen med kompetansemål for 1. til 10. trinn. l Skolen bruker IKT- plan som utgangspunkt for arbeids- og årsplaner. l Øke den digitale kompetansen for lærere gjennom kollegaveiledning. l Newtonrommet. l Skolen bruker digitale verktøy i: l Informasjonsarbeidet. l Utvikling og bruk av pedagogiske opplegg i vurderingsarbeidet. l Samhandling med foresatte, elever og omverden. 3.4 Foreldresamarbeid Lovgrunnlaget for foreldresamarbeid Det er foreldrene som har hovedansvaret for oppdragelsen av barna sine, mens skolen har ansvaret for opplæringen, herunder faglig innhold, arbeidsmåter og organiseringen av opplæringen og at eleven får et tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Skolen har ansvar for å samarbeide med foreldrene om opplæringen for å skape forståelse for arbeidet som gjøres, og sikre nødvendig oppfølging. Opplærings loven 1-1 første ledd fastsetter at opplæringen i skole og lærebedrift skal være i samarbeid med, og i forståelse med hjemmet. l Alle foresatte, uansett bakgrunn og utdanning, har en sentral rolle i barnas læring og utvikling. De holdningene foresatte formidler til sine barn om skole og læring, har en avgjørende betydning for barnas motivasjon og læringsutbytte. l Det er skolen som har det faglige og pedagogiske ansvaret for elevens læring. Skolen skal sørge for at eleven utvikler sosial, kulturell og etisk kompetanse. l Samarbeid mellom hjem og skole skal sikre at eleven får realisert sine muligheter for læring og utvikling gjennom å bli anerkjent og oppleve tilhørighet, mestring og trygghet både i hjemmet og på skolen. Det er skolens oppgave å gi de foresatte informasjon om skolens mål og planer, slik at de kan være reelle medaktører Hva sier forskningsbasert kunnskap om foreldresamarbeidet? Forskningsbasert kunnskap om foreldrenes betydning for skoleprestasjoner gir gode argumenter for at skolen bør samarbeide nært og godt med foreldrene i grunnopplæringen. l Samarbeidsforholdet skole-hjem er et vesentlig bidrag til skolens læringsmiljø. l Det er foreldrenes forventninger til skolepresta - sjoner som har sterkest innvirkning på elevenes motivasjon og innsats; dernest følger foreldrenes interesse for skolearbeid hjemme og på skolen, leksehjelp og dialog om skoleframgang. Dette betyr mye mer enn andre faktorer i familien, slik som sosioøkonomisk status. l Foreldre er fremmedgjorte for skolen fordi de ikke forstår skolens språk. Derfor må skolen og hjemmene kommunisere, slik at de kan snakke samme språk og formidle de samme forventningene, slik at elevene slipper å leve i to verdener. l Studier knyttet til elevenes prestasjoner i skolen viser at for barn i 7-årsalderen er det foreldrene gjør hjemme 6 ganger viktigere enn det som skjer på skolen. 22

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12 GRAN KOMMUNE 2 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 6 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/513 Tilstandsrapporten for grunnskolen i Marker kommune. Saksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 20/14 Oppvekst og omsorgsutvalget

Detaljer

RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE

RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE TILSTANDSRAPPORTEN Ragnar Olsen Marnet 02.04. Innhold ANALYSE AV OPPFØLGING AV MARKAR SKOLE HØSTEN... 2 ELEVER OG UNDERVISNINGSPERSONALE.... 2 TRIVSEL MED LÆRERNE.... 3 MOBBING

Detaljer

Enhet skole Hemnes kommune. Strategisk plan 2014-2022 1

Enhet skole Hemnes kommune. Strategisk plan 2014-2022 1 Enhet skole Hemnes kommune Strategisk plan 2014-2022 1 Innhold 3. Skoleeiers verdigrunnlag 4. Kvalitetsvurdering 5. Styringsdialog om kvalitet. 6. Tydelig ledelse 7. Klasseledelse 8. Grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/3901-1 Arkiv: 434 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KVALITET I ALTA SKOLEN

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/3901-1 Arkiv: 434 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KVALITET I ALTA SKOLEN Saksfremlegg Saksnr.: 09/3901-1 Arkiv: 434 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KVALITET I ALTA SKOLEN Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Formannskapet Kommunestyret Innstilling: ::: &&&

Detaljer

Handlingsplan for grunnskolen 2013-2015

Handlingsplan for grunnskolen 2013-2015 [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] RINGERIKE KOMMUNE Oppvekst og kultur Handlingsplan for grunnskolen 2013-2015 Alle skal oppleve mestring hver dag Ringerike kommune: «Best for barn!»

Detaljer

Handlingsplan for grunnskolen 2011-2013

Handlingsplan for grunnskolen 2011-2013 [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] RINGERIKE KOMMUNE Oppvekst og kultur Handlingsplan for grunnskolen 2011-2013 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag K-Sak 71/2011 Innhold

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 7 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 15/481 Tilstandsrapport 2014/2015 Saksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: A20 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 29/15 Oppvekst og omsorgsutvalget 06.10.2015 PS 71/15

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy Kvalitetsmelding 2014 - kortversjon Innledning Du holder nå i handa kortversjonen av en rapport som opplæringsloven pålegger skoleeiere

Detaljer

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Høst 2013 Vår 2017 1 Innholdsfortegnelse VISJON... 3 FORORD... 4 INNLEDNING... 5 FOKUSOMRÅDE 1: KLASSELEDELSE varme og tydelighet... 7 FOKUSOMRÅDE 2: TILPASSET OPPLÆRING

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Høringsutkast INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001 hatt sin egen kvalitetsplan for grunnskolen. Kvalitetsplanen for grunnskolen er en plan hvor

Detaljer

KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

KUNNSKAP GIR MULIGHETER! STRATEGI FOR ØKT LÆRINGSUTBYTTE Prinsipper for klasseledelse og vurdering Øvre Eiker kommune KUNNSKAP GIR MULIGHETER! Grunnskolen i Øvre Eiker 1 Visjon og mål for skolen i Øvre Eiker: KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

Detaljer

Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne:

Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne: Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne: Hvordan utfordrer dette organisering for læring, ledelse for læring, og byggesteinene i et godt læringsmiljø? Hvilke kunnskaper, ferdigheter og holdninger blir

Detaljer

Enhet skole Hemnes kommune. 1/29/2014 Strategisk plan 2013-2021 1

Enhet skole Hemnes kommune. 1/29/2014 Strategisk plan 2013-2021 1 Enhet skole Hemnes kommune 1/29/2014 Strategisk plan 2013-2021 1 Skoleeiers verdigrunnlag Visjon: Skolene i Hemnes kommune skal gi elevene undervisning med høy kvalitet som gir elevene mestringsopplevelser

Detaljer

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Grunnleggende ferdigheter Elevvurdering Klasseledelse Elevaktiv læring Foreldresamarbeid Innhold Visjon for Bodøskolene 2012-2016... 3 Utviklingsområde 1: GRUNNLEGGENDE

Detaljer

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009 6.1 Oppvekstmiljø Barns totale oppvekstmiljø skal ses i en helhet slik at det er sammenheng mellom heim, barnehage/skole og fritid. Det skal utvikles gode lokale lærings-, kultur- og oppvekstmiljø knyttet

Detaljer

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15 Halmstad barne- og ungdomsskole Dette er HBUS Skoleåret 2014/15 Innledning Dokumentet er utarbeidet ved Halmstad barne- og ungdomsskole. Dokumentet er et forpliktende dokument og styringsredskap for skolens

Detaljer

Pedagogisk utviklingsplan 2010 2013

Pedagogisk utviklingsplan 2010 2013 Pedagogisk utviklingsplan 2010 2013 Grunnskolen i Søgne kommune Revidert mars 2012 Kommunens visjon Handling og utvikling gjennom nærhet og trivsel Visjon for Søgne skolen Tett på! Overordna satsingsområder

Detaljer

Lier kommune. Kvalitetsplan for lierskolen 2013-15

Lier kommune. Kvalitetsplan for lierskolen 2013-15 Lier kommune Kvalitetsplan for lierskolen 2013-15 Innhold: Kvalitetsplan for skolene i Lier... 3 1.0 Visjon for lierskolen... 5 Lierskolen kan, vil og tør på jakt etter stadige forbedringer!... 5 2.0 Fokusområdene...

Detaljer

STRATEGI- OG ÅRSPLAN 2015 NORDSTRAND SKOLE. Dato: 6. januar 2015. Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole

STRATEGI- OG ÅRSPLAN 2015 NORDSTRAND SKOLE. Dato: 6. januar 2015. Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole STRATEGI- OG ÅRSPLAN NORDSTRAND SKOLE Dato: 6. januar Utdanningsetaten Besøksadresse: Telefon: 23 38 40 00 Org.nr.: 974590069 Nordstrand skole Nordstrandveien

Detaljer

TEMAPLAN SKOLE 2015-2019. Mål og satsingsområder

TEMAPLAN SKOLE 2015-2019. Mål og satsingsområder TEMAPLAN SKOLE 2015-2019 Mål og satsingsområder 1 Mål for Askøyskolen I Askøyskolen skal alle elevene ha et positivt læringsmiljø. Gjennom grunnleggende ferdigheter og vurdering for læring, skal de utvikle

Detaljer

Drammen kommune. Skoleeiers bruk av ulike data for kvalitetsutvikling

Drammen kommune. Skoleeiers bruk av ulike data for kvalitetsutvikling Drammen kommune Skoleeiers bruk av ulike data for kvalitetsutvikling Skoleeier (rådmann) Skole (rektor) Presentasjonen Del 1: Gi en oversikt over systematikken for oppfølgningen av skolene Del 2: Innføring

Detaljer

Haugesundskolen. Strategiplan 2014-18

Haugesundskolen. Strategiplan 2014-18 Haugesundskolen Strategiplan 2014-18 STRATEGIPLAN 2014-18 Innhold Innledning side 3 Overordnet målsetting side 4 Satsingsområder, resultatmål og effektmål side 6 Strategier side 8 Kvalitetsårshjul side

Detaljer

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede?

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Innledning/Dronning Sonjas skolepris Kunnskapsløftet Kunnskapsløftet og synshemmede St.melding nr. 16 (2006-2007)

Detaljer

Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018

Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018 Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018 1 1.0 Innledning Strategiplan er en plan som beskriver hva kommunen vil utvikle for å realisere kommunens visjon og hvordan. Strategier er litt forenklet

Detaljer

Vedlegg 3: Mal tilstandsrapport skole. Skolens visjon! TILSTANDSRAPPORT FOR XXX SKOLE. Bilde SKOLEÅRET XXXX-XXXX

Vedlegg 3: Mal tilstandsrapport skole. Skolens visjon! TILSTANDSRAPPORT FOR XXX SKOLE. Bilde SKOLEÅRET XXXX-XXXX Vedlegg 3: Mal tilstandsrapport skole Skolens visjon! TILSTANDSRAPPORT FOR XXX SKOLE Bilde SKOLEÅRET XXXX-XXXX Innhold 1. Sammendrag... 4 2. Hovedområder og indikatorer... 5 2.1. Elever og undervisningspersonale...

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Engerdal kommune

Tilstandsrapport for grunnskolen i Engerdal kommune Tilstandsrapport for grunnskolen i Engerdal kommune Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling som

Detaljer

Ark.: Lnr.: 8735/11 Arkivsaksnr.: 11/1591-1

Ark.: Lnr.: 8735/11 Arkivsaksnr.: 11/1591-1 Ark.: Lnr.: 8735/11 Arkivsaksnr.: 11/1591-1 Saksbehandler: Brit-Olli Nordtømme TILSTANDSRAPPORT SKOLE 2011 Vedlegg: Tilstandsrapport 2010 SAMMENDRAG: Det stilles sentrale krav om at det skal utarbeides

Detaljer

God læring for alle!

God læring for alle! Pedagogisk utviklingsplan for Eidsbergskolen 2012 2016 God læring for alle! 19.09.2012 Innholdsfortegnelse: Pedagogisk utviklingsplan... 1 Innledning:... 2 Forankring i kommuneplanen for Eidsberg:... 3

Detaljer

Søknad til Skoleeierprisen for 2016

Søknad til Skoleeierprisen for 2016 Søknad til Skoleeierprisen for 2016 Haugesund kommune søker herved på Skoleeierprisen 2016. Haugesund kommune har de senere år gjennom flere ulike prosesser skapt et aktivt skoleeierskap som synliggjør

Detaljer

Hauknes skole Plan for kvalitetsutvikling 2015 2018.

Hauknes skole Plan for kvalitetsutvikling 2015 2018. Hauknes skole Plan for kvalitetsutvikling 2015 2018. Innhold: Side 1 Forside Side 2 Skolen / visjon Side 3 Grunnleggende ferdigheter Side 4 Organisering og forankring Side 5 God vurderingskultur / Prioriterte

Detaljer

På lag med framtida. Virksomhetsplan. for. Lindesnes ungdomsskole LINDESNES KOMMUNE

På lag med framtida. Virksomhetsplan. for. Lindesnes ungdomsskole LINDESNES KOMMUNE Virksomhetsplan for Lindesnes ungdomsskole 2015 2019 LINDESNES KOMMUNE Innhold: 1. Bakgrunn 2. Kommuneplanens mål og verdier 3. Etatsplanens føringer 4. Enhetens fokusområder 5. Handlingsprogram 2 1. Bakgrunn

Detaljer

LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING

LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle kunnskap,

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2009. Presentasjon for Verdal kommunestyre 30.08.2010

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2009. Presentasjon for Verdal kommunestyre 30.08.2010 Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2009 Presentasjon for Verdal kommunestyre 30.08.2010 1 Endring i opplæringslova aug 2009 - skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden

Detaljer

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr.

Detaljer

Innhold Innledning... 2 Årsverk, lærere... 3 Antall elever... 3 1. Læringsmiljø... 4 2. Motivasjon... 4 3. Klasseledelse... 6 4.

Innhold Innledning... 2 Årsverk, lærere... 3 Antall elever... 3 1. Læringsmiljø... 4 2. Motivasjon... 4 3. Klasseledelse... 6 4. Innhold Innledning... 2 Årsverk, lærere... 3 Antall elever... 3 1. Læringsmiljø... 4 2. Motivasjon... 4 3. Klasseledelse... 6 4. Kartlegging og vurdering... 8 Nasjonale prøver 2014/2015: Ny skala og utvikling

Detaljer

Læring og sunn utvikling i et trygt fellesskap

Læring og sunn utvikling i et trygt fellesskap Læring og sunn utvikling i et trygt fellesskap Strategisk plan for Ytteren skole 2014-2017 Innhold 1. Innledning 2. Forankring og faglige begrunnelser for valg av prioriterte områder 3. Framdriftsplan

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 DEL A: SKOLEEIERS STRATEGIPLAN INNLEDNING Bakgrunn Kommunestyret er Jfr. Opplæringsloven 13-10 den formelle skoleeieren og ansvarlig for at kravene i opplæringsloven

Detaljer

Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010

Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010 Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010 Kompetanseplan for lærere og skoleledere i grunnskolen skal ivareta nasjonale og kommunale satsingsområder i den hensikt

Detaljer

Vår visjon: Om skolen. Skonseng skole. Plan for kvalitetsutvikling 2014-2017. Læring, trivsel og respekt i et positivt fellesskap.

Vår visjon: Om skolen. Skonseng skole. Plan for kvalitetsutvikling 2014-2017. Læring, trivsel og respekt i et positivt fellesskap. Skonseng skole Plan for kvalitetsutvikling 2014-2017 Vår visjon: Læring, trivsel og respekt i et positivt fellesskap. Et trygt og aktivt læringsmiljø der vi anerkjenner, samarbeider og respekterer hverandre.

Detaljer

Vest-Agder fylkeskommune

Vest-Agder fylkeskommune Vest-Agder fylkeskommune Regionplan Agder 2020 Arly Hauge fylkesutdanningssjef folkestyre kompetanse - samarbeid Scenario 2020 I 2020 har det regionale kunnskapsløftet gitt betydelige resultater. Gjennom

Detaljer

Overordna virksomhetsplan for grunnskolen i Vennesla 2012-2018

Overordna virksomhetsplan for grunnskolen i Vennesla 2012-2018 Overordna virksomhetsplan for grunnskolen i Vennesla 2012-2018 Vennesla kommune Vennesla er en innlandskommune i Vest-Agder med ca. 13 000 innbyggere. Vennesla har en sentral posisjon i Kristiansandsregionen

Detaljer

Kan inneholde data under publiseringsgrense. Tilstandsrapport for kåfjordskolen. våren 2012

Kan inneholde data under publiseringsgrense. Tilstandsrapport for kåfjordskolen. våren 2012 Tilstandsrapport for kåfjordskolen våren Innhold 1. Sammendrag...3 2. Hovedområder og indikatorer...4 2.1. Elever og undervisningspersonale...4 2.1.1. Lærertetthet...4 2.1.2. Antall elever og lærerårsverk...5

Detaljer

Foreldrenes betydning for elevenes læringsutbytte. Thomas Nordahl 06.11.13

Foreldrenes betydning for elevenes læringsutbytte. Thomas Nordahl 06.11.13 Foreldrenes betydning for elevenes læringsutbytte 06.11.13 Senter for praksisrettet utdanningsforskning Andel på trygde- og stønadsordninger (24 år i 2007) Fullført vgo Ikke fullført vgo Uføretrygd 0,1

Detaljer

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter Strategiplanen for ungdomsskolen Hvorfor fornye ungdomstrinnet? Elevenes motivasjon i grunnskolen faller med alderen, og er lavest på 10. trinn Elever lærer

Detaljer

Kvalitetsutvikling og implementering av standard for vurdering for læring

Kvalitetsutvikling og implementering av standard for vurdering for læring Kvalitetsutvikling og implementering av standard for vurdering for læring Jo Fiske og Torgunn Skaaland Asker kommune i Utdanningsdirektoratet 26. januar 2015 Asker kommune i tall > Ca 58 000 innbyggere

Detaljer

Handlingsplan for skoleåret 2012-2013

Handlingsplan for skoleåret 2012-2013 Handlingsplan for skoleåret 2012-201 Harestad skole «Vi ønsker å bli distriktets beste skole når det gjelder elevmiljø, grunnleggende ferdigheter og trivsel for både voksne og barn.» Skolens visjon og

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Tilstandsrapport for grunnskolen Tilstandsrapporten for grunnskolen 2013/14 Eide Kommune Innhold 1.0 Innledning... 2 2.0 Sammendrag... 2 3.0 Årstimer til undervisning og spesialundervisning... 3 4.0 Læringsmiljø...

Detaljer

Virksomhetsplan 2015

Virksomhetsplan 2015 Virksomhetsplan 2015 Innholdsfortegnelse 1 Overordnede kommunale mål...2 2 Oppfølging av overordnede kommunale mål...2 3 Kommunalt vedtatte utviklingsmål...3 4 Oppfølging av kommunalt vedtatte utviklingsmål...5

Detaljer

Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det

Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring Nå gjelder det Nå gjelder det 1. august 2009 ble forskrift til opplæringsloven kapittel 3 Individuell vurdering i grunnskolen og i videregående

Detaljer

STRATEGISKE MÅL. Lier vg skole VIRKSOMHETSPLAN 2011-2012 Drøftet i medbestemmelsesmøtet 25.08.2011

STRATEGISKE MÅL. Lier vg skole VIRKSOMHETSPLAN 2011-2012 Drøftet i medbestemmelsesmøtet 25.08.2011 Lier vg skole VIRKSOMHETSPLAN 2011-2012 Drøftet i medbestemmelsesmøtet 25.08.2011 LIER VIDEREGÅENDE SKOLES VIRKSOMHETSPLAN 2011-2012 SKOLENS VISJON : Lier videregående skole kjennetegnes ved: mestring

Detaljer

Plan for økt læringsutbytte Hokksund barneskole 2014-2015

Plan for økt læringsutbytte Hokksund barneskole 2014-2015 Plan for økt læringsutbytte Hokksund barneskole 2014-2015 GOD KVALITET PÅ UNDERVISNINGEN MED ET HØYT FAGLIG FOKUS Økt læringsutbytte for den enkelte elev når det gjelder ferdigheter, kunnskaper og holdninger,

Detaljer

- Strategi for ungdomstrinnet

- Strategi for ungdomstrinnet - Strategi for ungdomstrinnet Aktuelle tiltak/milepæler i strategien NY GIV 6. skoleringsdag 26. november 2012 v/prosjektleder i GNIST Kirsti E. Grinaker tlf:61266233 GNIST ble etablert i 2009 som et partnerskap

Detaljer

Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier

Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier Ressursgruppe for skoleeier: Kommunale skoleeiere i satsingen Vurdering for læring (2014-2017) PULJE 6 Rådgiver skoleeier: Marianne Støa Pedagogisk

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

Virksomhetsplanlegging

Virksomhetsplanlegging Virksomhetsplanlegging Hva skal hver og en iverksette for å lukke gapene mellom der vi er og dit vi vil? Hva skal vi begynne med og hva skal vi slutte med? Vi skal gå i samme retning, men kan velge ulike

Detaljer

INFORMASJON TIL VIRKSOMHETSPLANEN 2013 ÅSKOLLEN SKOLE Med kunnskap strekker vi oss inn i fremtiden og gjør hverandre gode!

INFORMASJON TIL VIRKSOMHETSPLANEN 2013 ÅSKOLLEN SKOLE Med kunnskap strekker vi oss inn i fremtiden og gjør hverandre gode! INFORMASJON TIL VIRKSOMHETSPLANEN 2013 ÅSKOLLEN SKOLE Med kunnskap strekker vi oss inn i fremtiden og gjør hverandre gode! Åskollen skole- Tverrliggeren 10-3038 Drammen - Tlf. 32 04 53 30 - askollen.skole@drmk.no

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 12/607 Tilstandsrapport for Marker skole 2011-2012 ksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: A00 &14 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 54/12 Oppvekst og omsorgsutvalget 13.11.2012 PS

Detaljer

Harstad kommune. Kommune i Troms med. 24.500 innbyggere. Vel 2800 elever. 333 lærerårsverk. 13 skoler

Harstad kommune. Kommune i Troms med. 24.500 innbyggere. Vel 2800 elever. 333 lærerårsverk. 13 skoler Harstad kommune Kommune i Troms med 24.500 innbyggere Vel 2800 elever 333 lærerårsverk 13 skoler Hva nå? Strategisk plan for oppvekst skal revideres. Ny plan skal utarbeides og fremmes til k- styrebehandling

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning for grunnskolen i Aure kommune 2012-2015 2015/2016 Vedtatt av hovedutvalg for helse og oppvekst 12.05.15 Innhold 1. Forord... 3 2. Bakgrunn...

Detaljer

ÅRSMELDING 2014/15 SANDE UNGDOMSSKOLE

ÅRSMELDING 2014/15 SANDE UNGDOMSSKOLE ÅRSMELDING 2014/15 SANDE UNGDOMSSKOLE Årsmelding 2014/15. Årsmeldingen tar utgangspunkt i de satsingsområdene som er nedfelt i Sande kommunes «Handlingsprogram 2013-16» samt Sande ungdomsskoles egne satsingsområder.

Detaljer

Den gode skole. Thomas Nordahl 04.12.13

Den gode skole. Thomas Nordahl 04.12.13 Den gode skole Thomas Nordahl 04.12.13 Overordnet perspektiv på utdanning og læring Det er i dag godt dokumentert at en rekke elever går ut av grunnskolen uten å få realisert sitt potensial for læring

Detaljer

Per-Oskar Schjølberg Rådgiver KS Nord-Norge

Per-Oskar Schjølberg Rådgiver KS Nord-Norge Per-Oskar Schjølberg Rådgiver KS Nord-Norge Nr Tid Innhold Ansvar etc. Momenter, etc. 1 09:30 Åpning; Velkommen, formål, intensjon og prosess 2 09:40 Innsats og resultat - Kvalitet - Strukturkvalitet -

Detaljer

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Håkon Kavli, GNIST-sekretariatet 02.05.2012 1 Innføring av valgfag Økt fleksibilitet Varierte arbeidsmåter Et mer praktisk og relevant

Detaljer

Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen. Thomas Nordahl 25.08.11

Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen. Thomas Nordahl 25.08.11 Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen Thomas Nordahl 25.08.11 Hovedpunkter i fordraget Utfordringer i utdanningssystemet Resultater fra arbeidet med LP-modellen Elevenes motivasjon Ledelse

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Sør-Odal 2012/2013

Tilstandsrapport for grunnskolen i Sør-Odal 2012/2013 Tilstandsrapport for grunnskolen i Sør-Odal 2012/2013 Ikke politisk behandlet Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Hovedområder og indikatorer... 4 2.1. Elever og undervisningspersonale... 4 2.1.1. Antall elever

Detaljer

Klasseledelse. Professor Thomas Nordahl, Hamar 22.04.08

Klasseledelse. Professor Thomas Nordahl, Hamar 22.04.08 Klasseledelse Professor Thomas Nordahl, Hamar 22.04.08 Forståelse av klasse- og gruppeledelse Klasse- og gruppeledelse er lærerens evne til å skape et positivt klima, etablere arbeidsro og motivere til

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 12/4624-3 Arkiv: A20 &40 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: PROSJEKT - VURDERING FOR LÆRING

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 12/4624-3 Arkiv: A20 &40 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: PROSJEKT - VURDERING FOR LÆRING SAKSFREMLEGG Saksnr.: 12/4624-3 Arkiv: A20 &40 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: PROSJEKT - VURDERING FOR LÆRING Planlagt behandling: Hovedutvalg for Oppvekst og kultur Administrasjonens innstilling: Hovedutvalg

Detaljer

Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.

Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12. Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.mars 2013 Hamar kommune Opplæring og oppvekst Leder: Grunnskolesjef Anne-Grete

Detaljer

Vår visjon: Vi skaper framtida gjennom kunnskap, mot og trivsel

Vår visjon: Vi skaper framtida gjennom kunnskap, mot og trivsel Skåredalen skole Vår visjon: Vi skaper framtida gjennom kunnskap, mot og trivsel Skolebasert kompetanseutvikling Oppdraget i dag: En praksisfortelling fra Skåredalen skole? Spørsmål vi har stilt oss underveis?

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Øvre Eiker 2015

Tilstandsrapport for grunnskolen i Øvre Eiker 2015 April, 2016 Tilstandsrapport for grunnskolen i Øvre Eiker 2015 Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling

Detaljer

Ringebuskolen på vei mot 2027 Skolepolitisk kvalitets- og utviklingsplan

Ringebuskolen på vei mot 2027 Skolepolitisk kvalitets- og utviklingsplan Ringebuskolen på vei mot 2027 Skolepolitisk kvalitets- og utviklingsplan Vedtatt i kommunestyret 25.11.2014 (K-sak 082/14) 1 Innledning Formålet med «Ringebuskolen på vei mot 2027. Skolepolitisk kvalitets-

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tom Lassen Havnsund Arkiv: A20 &34 Arkivsaksnr.: 14/3885

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tom Lassen Havnsund Arkiv: A20 &34 Arkivsaksnr.: 14/3885 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tom Lassen Havnsund Arkiv: A20 &34 Arkivsaksnr.: 14/3885 KVALITETSSYSTEM FOR SKOLENE I MODUM Rådmannens innstilling: Saken tas til orientering Saksopplysninger: Rådmannen viser

Detaljer

Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune

Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune Utdanningsavdelingen Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune Foto: Vennesla vgs. (øverst venstre), Kvadraturen skolesenter (nederst), utdanningsavdelingen (høyre) Vest-Agder

Detaljer

Forebygging i pedagogiske institusjoner og samarbeid med foreldre. Thomas Nordahl 11.02.14

Forebygging i pedagogiske institusjoner og samarbeid med foreldre. Thomas Nordahl 11.02.14 Forebygging i pedagogiske institusjoner og samarbeid med foreldre Thomas Nordahl 11.02.14 Innhold Utfordringer og forskningsbasert kunnskap i skolen Resultater fra en kartleggingsundersøkelse i barnehagen

Detaljer

KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR GRUNNSKOLEN I KONGSBERG 2009-2013

KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR GRUNNSKOLEN I KONGSBERG 2009-2013 KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR GRUNNSKOLEN I KONGSBERG 2009-2013 KONGSBERG KOMMUNES VISJON Vi skaper verdier - i samspillet mellom teknologi, natur og kultur. HOVEDMÅL 2009-2013: Kongsbergskolen - høyt kunnskapsnivå

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Mandag 10. desember, 2012 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Trøgstad kommune 2011-2012

Tilstandsrapport for grunnskolen i Trøgstad kommune 2011-2012 Onsdag 12. september, 2012 Tilstandsrapport for grunnskolen i Trøgstad kommune 2011-2012 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden

Detaljer

SOLVANG SKOLES PEDAGOGISKE UTVIKLINGSPLAN 2014/2015

SOLVANG SKOLES PEDAGOGISKE UTVIKLINGSPLAN 2014/2015 SOLVANG SKOLES PEDAGOGISKE UTVIKLINGSPLAN 2014/2015 Vår visjon: Nasjonale satsingsområder: Kommunale satsingsområder: Hamarskolen som merkevare Kunnskap til styrke Økt læringsutbytte og grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Læringsmiljø og foreldrenes betydning for barns læring og utvikling. Thomas Nordahl 14.02.12

Læringsmiljø og foreldrenes betydning for barns læring og utvikling. Thomas Nordahl 14.02.12 Læringsmiljø og foreldrenes betydning for barns læring og utvikling 14.02.12 Senter for praksisrettet utdanningsforskning Utfordringer i utdanningssystemet Norske elever skårer relativt dårlig på internasjonale

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2010

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2010 1 Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2010 Opplæringsloven: Skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. Tilstandsrapporten skal omhandle læringsresultater,

Detaljer

Utviklingsplan for Ringsaker videregående skole. Skoleåret 2014/15

Utviklingsplan for Ringsaker videregående skole. Skoleåret 2014/15 Utviklingsplan for Ringsaker videregående skole. Skoleåret 2014/15 Innledning Opplæringspolitisk plattform for Hedmark 2009 2013 ble vedtatt av fylkestinget i desember 2008. Dette er et plandokument som

Detaljer

NASJONALE PRØVER HØSTEN 2010

NASJONALE PRØVER HØSTEN 2010 KAE/versjon 100211 Saksbeh: Kjell-Arne Ekeberg Behandling: TU: 090311 KST 300311 NASJONALE PRØVER HØSTEN 2010 Forslag til vedtak: 1. Resultatene fra de nasjonale prøvene tas til orientering. 2. De foreslåtte

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Melhus kommune 1 SAMLET SAKSFRAMSTILLING VURDERING AV GRUNNSKOLEN I MELHUS 29 PS sak: Utvalg Møtedato 14/1 Komite for liv og lære 28.4.21 Arkivsak: 1/246 Saksbehandler: Egil Johannes Hauge Rådmannens forslag

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR SKOLEVERKET I SKI 2008-2011. Arkivsak 07/1220. Saksordfører: Inger Cathrine Kann

STRATEGIPLAN FOR SKOLEVERKET I SKI 2008-2011. Arkivsak 07/1220. Saksordfører: Inger Cathrine Kann STRATEGIPLAN FOR SKOLEVERKET I SKI -2011 Arkivsak 07/1220 Saksordfører: Inger Cathrine Kann Forslag til vedtak: Brukerutvalget tar strategiplanen til orientering. Saksopplysninger: Skolene i Ski skal:

Detaljer

Virksomhetsplan 2015 Hovinhøgda skole

Virksomhetsplan 2015 Hovinhøgda skole Virksomhetsplan 015 Hovinhøgda skole Innholdsfortegnelse 1 Overordnede kommunale mål... Oppfølging av overordnede kommunale mål... 3 Kommunalt vedtatte utviklingsmål...4 4 Oppfølging av kommunalt vedtatte

Detaljer

Samlet saksfremstilling Arkivsak 2913/14 VURDERING AV GRUNNSKOLEN I MELHUS 2013

Samlet saksfremstilling Arkivsak 2913/14 VURDERING AV GRUNNSKOLEN I MELHUS 2013 Samlet saksfremstilling Arkivsak 2913/14 VURDERING AV GRUNNSKOLEN I MELHUS 2013 Saksansvarlig Egil Johannes Hauge Utvalg Møtedato Politisk saksnummer Komite for liv og lære 07.05.2014 PS 17/14 Innstilling

Detaljer

Klasseledelse. Professor Thomas Nordahl, Nordisk LP-konferanse, Hamar

Klasseledelse. Professor Thomas Nordahl, Nordisk LP-konferanse, Hamar Klasseledelse Professor Thomas Nordahl, Nordisk LP-konferanse, Hamar 30. 31.10.08 Forståelse av klasse- og gruppeledelse Klasse- og gruppeledelse er lærerens evne til å skape et positivt klima, etablere

Detaljer

Strategisk plan Bjørnholt skole 2011

Strategisk plan Bjørnholt skole 2011 Strategisk plan Bjørnholt skole Forelagt driftsstyret 07.12.2010 og vedtatt i driftstyret 18.01. sist endret 18.01. side 1 av 7 Strategisk mål 1.1: Elevenes grunnleggende ferdigheter er betydelig bedre

Detaljer

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN Kjære foresatte ved Østgård skole «Forskning viser at foresatte som omtaler skolen positivt, og som har forventninger til barnas innsats

Detaljer

Mal for pedagogisk rapport

Mal for pedagogisk rapport Mal for pedagogisk rapport Gjelder Navn: Født: Foresatte: Skole: Rapporten er skrevet av: Trinn: Dato: Bakgrunnsinformasjon Elevens skolehistorie, (Problem)beskrivelse, Forhold av særlig betydning for

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Båtsfjord kommune

Tilstandsrapport for grunnskolen i Båtsfjord kommune Tilstandsrapport for grunnskolen i Båtsfjord kommune Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr 31

Detaljer

Strategisk plan for den digitale Larviksskolen. Aktiviteter i planperioden 2015 2018

Strategisk plan for den digitale Larviksskolen. Aktiviteter i planperioden 2015 2018 Strategisk plan for den digitale Larviksskolen. Aktiviteter i planperioden 2015 2018 Visjon: Sm@rt digital skolehverdag Hovedmål: Økt læring med digitale verktøy Elever Elever skal daglig bruke digitale

Detaljer

STAVANGERSKOLEN. Helhet og sammenheng i opplæringen

STAVANGERSKOLEN. Helhet og sammenheng i opplæringen STAVANGERSKOLEN Helhet og sammenheng i opplæringen Nye driftsstyremedlemmer 04.02.2015 Læringsmål for innlegget: Gi nye driftstyremedlemmer kunnskap om Stavangerskolen inklusive skolefritidsordningen Motivere

Detaljer

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Her finner dere spørsmålene fra Elevundersøkelsen. Nyheter høsten 2014: Høsten 2014 tar vi i bruk nye spørsmål rettet mot elever på yrkesfag. De er lagt inn som

Detaljer