Inneklima i Bygninger

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Inneklima i Bygninger"

Transkript

1 Inneklima i Bygninger Simulering av energibruk og inneklima

2 0. Innledning Systemkrav Installering Registrering Opplåsing Rask innføring Eksempel... 6 Oppstart... 6 Prosjektbeksrivelse... 6 Klima... 7 Rom/Sone... 7 Vegg Vindu Vegg Vegg Vindu Tak... 9 Gulv... 9 CAV ventilasjon Internlast Personer Oppvarming Kjøling Lagring av inndatadokumentet Sommersimulering Lagring av resultdokumentet Vintersimulering Årssimulering Utskrift Utklippstavlen Hjelp Modeller/algoritmer Generelt Oversikt Termiske modeller Antagelser/forutsetninger Innledning Varmebalanse romluft Varmebalanse overflater Varmebalanse bygningsstruktur Matematisk løsning Utvendige grenseverdier Varme og kjøleeffekt Energibruk kjøling og oppvarming Referanser Klimamodeller Antagelser/forutsetninger Solflux på vertikale overflater (vegger og vinduer) Solflux på takflater Soltilskudd gjennom vinduer Referanser Ventilasjonsmodeller Antagelser og forutsetninger Page 2

3 Systemkomponenter i ventilasjonsmodellen Kjølebatteri Varmebatteri Tilluftstemperatur, luftfuktighet og tilluftsvifter Utetemperaturkompensert tilluftstemperatur Nattkjøling (frikjøling) Referanser Inneklimamodeller Antagelser/forutsetninger Generell massebalanse CO 2 algoritme Beregning av luftmengde i VAV-anlegg styrt av CO 2 følere Beregning av relativ luftfuktighet og kondensering Referanser Modeller for naturlig ventilasjon og infiltrasjon Antagelser/forutsetninger LBL-infiltrasjonsmodell Vinduslufting Lufteskifte gjennom store åpninger mellom soner Referanser Modeller for tap til grunnen Antagelser Månedlig varmetap til grunnen Stasjonær varmekoblingskoeffisient Periodiske varmekoblingskoeffisienter Referanser Modeller for temperaturvarighet og produktivitetstap Antagelser Temperaturvarighet Produktivitetstap Referanser Modeller for termisk komfort Forutsetninger/antagelser PPD-indeks termiske forhold Ubehag pga. kaldras fra vinduer Ubehag pga. temperaturassymmetri vendt mot kalde vindusflater Referanser Appendiks A. Installering og bruk i nettverk Installering Databaseintegritet Appendiks B. BESTTEST Rapport Innledning Testgrunnlag Test case Resultater Kjøling Oppvarming Sammendrag av resultater (avvik) Konklusjon VEDLEGG Appendiks C. Egenskaper for bygningsmaterialer Page 3

4 0. Innledning Inneklima i Bygninger er et simuleringsprogram for vurdering av det termiske og atmosfæriske inneklimaet i bygninger. Programmet kan brukes ved prosjektering av nye bygninger eller ombygging av eksisterende bygninger. Andre bruksområder er valg og dimensjonering av oppvarmingsanlegg, ventilasjonsanlegg og romkjøling. Enkeltrom, soner og hele bygninger kan simuleres. Programmet bygger på et eksisterende engelskspråklig simuleringsprogram (SCIAQ) som har vært på markedet siden høsten Vi har derfor valgt å gi denne utgaven av Inneklima i Bygninger versjonsnummeret 2.0. Fremtidige oppdateringer og feilrettinger vil foretas parallelt. Målet med programmet er å gjøre det raskt og enkelt å utføre avanserte og nøyaktige simuleringer. 1. Systemkrav Operativsystem: Windows 95/98/Me, Windows NT 4.0/2000/XP Lagringsplass: 8 MB Skjermoppløsning: 1024x768* Datakraft: 200 MHz Pentium eller tilsvarende* Internminne: MB* (avhenger av hvilket operativsystem som brukes) *Det er mulig å kjøre Inneklima i Bygnnger på systemer med mindre kapasitet, verdiene er anbefalte minimumsverdier. 2. Installering Punktene under gjelder installering fra CD, det er også mulig å laste ned siste versjon fra du må da kjøre den nedlastede filen for å starte installeringen. 1. Legg CD-platen i spilleren. På mange maskiner vil installasjonsprogrammet starte av seg selv, hvis dette ikke er tilfellet går du videre til punkt Dobbelklikk ikonet Min Datamaskin 3. Dobbeltklikk ikonet for CD-spilleren der du la i platen 4. Dobbelklikk filen SETUP.EXE 5. Følg instruksjonene i installasjonsprogrammet Page 4

5 3. Registrering Etter at Inneklima i Bygninger er installert på en ren maskin er mange av funksjonene låst. For å låse opp disse funksjonene må du registrere deg som bruker. Når du er registrert vil du motta koden som låser opp programmet. Registreringen gjøres på følgende måte: 1. Start Inneklima i Bygninger (Start Programmmer Inneklima i Bygninger) 2. Klikk knappen Registrering i dialogboksen som vises 3. Fyll ut personlig informasjon i registreringsskjemaet. Sjekk at brukernavn og firmanavn er stavet riktig da disse brukes ved generering av koden. 4. Velg hvilken utgave av programmet du ønsker å kjøpe, det er to utgaver: Std er en begrenset utgave som egner seg til raske overslagsberegninger; Pro er et fullstendig simuleringsberktøy for dimensjonering og vurdering av inneklima. 5. Velg hvordan du ønsker å registrere deg (faks eller epost) 6. Klikk OK, hvis du valgte epost hopper til punkt 7 (punkt 6 ved faks) 7. Registreringsskjemaet skrives ut, denne siden signeres og fakses/sendes til ProgramByggerne (addressen og faksnummeret står på siden som skrives ut) 8. Inneklima i Bygninger prøver å sende eposten automatisk, hvis dette ikke er mulig får du en melding med en forklaring av hvordan dette kan gjøres manuelt. Hvis noe går galt under registreringen er det vanligvis ikke nødvendig å gå igjennom prosedyren på nytt. Inneklima i Bygninger lager en tekstfil (iib_reginfo.txt) som inneholder den nødvendige informasjonen. Denne filen kan skrives ut eller sendes som et vedlegg til en epost. 4. Opplåsing Når ProgramByggerne har mottatt registreringen vil du få tilbake en kode, denne legges inn på følgende måte: Start Inneklima i Bygninger 1. Klikk Lås opp i dialogboksen 2. Legg inn koden (store og små bokstaver tolkes forskjellig) 3. Klikk OK. Inneklima i Bygninger kan nå tas i bruk. Page 5

6 5. Rask innføring Inneklima i Bygninger kan i likhet med mange Windowsprogrammer ha flere dokumenter åpne samtidig. Det er fire dokumenttyper: 1. Inndatadokumenter: Disse inneholder en beskrivelse av bygningen/sonen som skal beskrives. Beskrivelsen er delt opp i inndatasider. Dokumentet er delt vertikalt i to deler, til venstre vises inndatasidene som ikoner i en trestruktur, til høyre vises aktiv inndataside med felt hvor du kan legge inn data. Langs venstre marg er det en knapperad som brukes til å legge inn nye inndatasider. Under tittellinjen er det en nedtrekksliste som viser feil og advarsler. 2. Veiviserdokumenter: Dette er dokumenter med en forenklet inndatastruktur. I veiviseren legger du inn data for en sone ved å gå sekvensielt gjennom seks sider. Veiviseren brukes primært til raske overslagsberegninger, men kan også brukes som grunnlag for mer nøyaktige beregninger. 3. Resultatdokumenter: Viser resultatene av en simulering i tabeller og diagrammer. Disse dokumentene genereres automatisk når du simulerer. Bruk piltastene eller rullefeltene for å navigere i resultatene. Hvis simuleringen inneholdt flere soner bruker du flikene nederst for å velge sone.. 4. HTML-dokomenter: Hypertekstdokumenter hvor resultater og inndata fra en simulering vises i tabeller. Internet Explorer v. 4.0 eller senere må være installert for at disse dokumentene skal vises inne i Inneklima i Bygninger (hvis du bruker en annen nettleser må disse dokumentene åpnes på vanlig måte fra denne). Neste del inneholder et detaljert eksempel hvor et typisk rom simuleres. 6. Eksempel Det simulerte rommet er et hjørnekontor med to store vinduer. Størrelsen er 15m². En person arbeider på kontoret. I tillegg til belysning finnes en PC og en kombinert skriver/faks/kopieringsmaskin. Kontoret har balansert ventisjon og kjøling. Oppstart Velg Start->Programmer->Inneklima i Bygninger. Programmet starter med et nytt inndatadokument. Prosjektbeksrivelse På den første inndatasiden er det generelle prosjektdata som legges inn. Det er tre felt: 1. Prosjektnavn. Skriv inn Hjørnekontor her. For å gå til neste inndatafelt kan du bruke tabulatortasten (det er selvsagt også mulig å bruke musen). 2. Simuleringene er utført av. Skriv inn navnet ditt her. 3. Kommentar. Skriv inn Bare et eksempelkontor her. Når du har fylt ut alle feltene går du videre ved å trykke på Neste side. Page 6

7 Klima Som navnet antyder velger du klima på denne siden. Dette gjøres ved å velge et klimasted i en liste. Siden kontoret som skal simuleres ligger i Oslo velger du Oslo i nedtrekkslista, deretter kan du trykke på Neste side. Rom/Sone Her begynner selve bygningsbeskrivelsen. Denne inndatasiden inneholder felter for beskrivelse av generelle data for sonen. En sone må ha tilnærmet lik temperaturstyring og driftstrategi for ventilasjon, internlaster osv. I vårt tilfelle simulerer vi bare et rom og greier oss med en enkel sone. Når du skal simulere bygninger som har flere driftstrategier/innetemperaturer må den deles opp i soner hvor hver sone legges inn med en inndataside av denne typen. 1. Navn. Her skriver du inn Hjørnekontor 2. Oppvarmet luftvolum. Volumet i kontoret er 39 m³ 3. Oppvarmet gulvareal. Størrelsen på kontoret er 15 m² 4. Infiltrasjon. Infiltrasjonen i kontoret anslås til 0.2 omsetninger pr time. Vi antar at infiltrasjonen er konstant over året. I moderne bygninger med relativt tette klimaskjermer kan denne antagelsen brukes, for bygninger med større infiltrasjon bør LBL-modellen brukes da denne tar hensyn til eksterne påvirkninger som temperatur og vind. 5. Møbler/interiør. Varmelagring internt i rommet. Nedtrekkslista inneholder typiske verdier. Velg 3.0 Mid. tunge møbler/ingen skillekonstr.(det er ingen skillevegger og middels tunge møbler). 6. Driftsdager. Antall driftsdager pr måned. Nedtrekkslista inneholder typiske driftsstrategier. Veg 5 dagers uke; 5 uker ferie Trykk på Neste side og velg Ny Fasade i menyen. Vegg 1 Inndataside for yttervegger, eventuelle vinduer legges inn under denne inndatasiden. 1. Navn. Vi kaller den Vegg 1 2. Totalt areal inkl. vinduer. Arealet er 7.8 m² 3. Konstruksjon. Veggens egenskaper settes ved å velge blant typiske konstruksjoner i nedtrekkslista, eller legge inn egne verdier. I dette tilfelle velger vi 2.2 Panel, 150mm mineralull, 36 x 148 trebjelker, 12mm vindtett, mørk kledning i nedtrekkslista. Legg merke til at verdiene for denne konstruksjonen legger seg i feltene for egendefinert konstruksjon. 4. Innv. akkumulerende sjikt. Her settes egenskapene for den delen av veggen som lagrer og mottar/avgir varme fra/til rommet. Velg 2.3 Panel 15mm i nedtrekkslista. 5. Himmelretning. Veggen vender direkte mot sør. Skriv inn 180 i feltet (du kan også bruke skalaen). 6. Horisont. Horisonten i retning sør er en relativt jevn ås hvor horisontvinkelen anslås til ca. 10. Denne horisonten kan legges inn ved å trykke på knappen merket 9 (nærmeste horisontvinkel). Du kan også sette horisonten ved å klikke i hver enkelt rute. For å komme videre trykker du på Neste side og velger Nytt vindu. Page 7

8 Vindu 1 Ett eller flere vinduer av samme type kan legges inn her. Eventuell solavskjerming legges også inn her. 1. Navn. Skriv inn Vindu 1 2. Antall vinduer. Det er bare ett vindu på denne veggen 3. Høyde. Vinduets høyde er 1.3 meter 4. Bredde. Vinduets bredde er 1.4 meter 5. Vindustype. Vinduets egenskaper settes ved å velge en type i nedtrekkslita, vi velger 2.05 To lag, 2 x 4 mm klart glass, 15 mm luft, metallramme.. Dette er et vanlig tolags vindu. 6. Solavskjerming. Velg 3.5 Persienner, Lys farge., utvendig, automatisk styring. 7. Bygningsutspring. Det er ingen bygningsutspring som skygger for vinduet (alle knappene skal være av). Trykk Neste side og velge Ny skillekonstruksjon Vegg 2-3 Her beskrives vegger/tak/gulv som vender mot andre helt eller delvis oppvarmede rom. Vi skal legge inn to skillevegger her (skillevegger kan slås sammen når de vender mot samme sone og har tilnærmet lik konstruksjon). 1. Navn. Skriv inn Vegg Areal. Det samlede arealet er 20.8 m². 3. Skillekonstruksjonen vender mot. Velg Rom/sone med samme temperatur 4. Konstruksjonstype. Her velges Vegg 5. Akkumulerende sjikt. Velg 2.3 Panel 15 mm i nedtrekkslista. Trykk Neste side og velg Ny fasade Vegg 4 Den andre ytterveggen i hjørnekontoret skal legges inn her. 1. Navn. Skriv inn Vegg 4 2. Totalt areal inkl. vinduer. Veggarealet er 13 m² 3. Konstruksjon. Velg 2.2 Panel, 150mm mineralull, 36 x 148 trebjelker, 12mm vindtett, mørk kledning i nedtrekkslista. 4. Inv. akkumulerende sjikt. Velg 2.3 Panel 15 mm i nedtrekkslista. 5. Himmelretning. Legg inn 270 (vender mot Vest). 6. Horisont. Sett horisonten til 9 på samme måte som for vegg 1. Trykk Neste side og velg Nytt vindu. Page 8

9 Vindu 2 På denne vegg 4 er det et avlangt vindu høyt oppe på veggen. Det er ingen solavskjerming men et takutstikk på 70 cm rett over vinduet. 1. Navn. Skriv inn Vindu 2 2. Antall vinduer. Skriv inn 1 3. Høyde. Vinduets høyde er 0.8 meter (inkludert ramme) 4. Bredde. Vinduets bredde er 2.7 meter 5. Vindustype. Velg 2.05 To lag, 2 x 4 mm klart glass, 15 mm luft, metallramme. 6. Solavskjerming. Velg Ingen avskjerming. 7. Bygningsutspring. Slå på knappen for bygningsutspring og kryss av for overheng. Legg inn 0.7 i feltet Dybde og 0.3 i feltet for Avstand. Trykk Neste side og velg Nytt tak. Tak Denne inndatasiden brukes for yttertak (himlinger mot andre rom legges inn som en skillekonstruksjon). 1. Navn. Skriv inn Tak 2. Totalt takareal. Legg inn 16 her. 3. Konstruksjon. Velg 3.2 Åpen himling, mineralull 200mm, 48x198mm sperrer, 50mm lufting, mørk taksten. 4. Akkumulerende sjikt. Velg 2.3 Panel 15mm. 5. Horisont. Sett horisonten til 9 på samme måte som for ytterveggene. Legg merke til at du her må legge inn data for hele horisonten (360 ). Inndatafeltene for horisont er også normalisert i forhold til himmelretningene i motsetning til fasader hvor de er normalisert etter fasadens himmelretning. 6. Takvinkel. Takvinkelen er Retning. Sett inn 270 her (taket heller mot Vest). Trykk Neste side og velg Ny skillekonstruksjon. Gulv I og med at gulvet i kontoret vender mot et annet oppvarmet rom legges det inn som en skillekonstruksjon. 1. Navn. Skriv inn Gulv 2. Areal. Gulvarealet er 15 m² 3. Skillekonstruksjonen vender mot. Rom/sone med samme temperatur. 4. Konstruksjonstype. Velg Gulv. 5. Akkumulerende sjikt. Velg 3.3 Parkett 14 mm + Betong > 80 mm. Trykk Neste side og velg Ny CAV Ventilasjon Page 9

10 CAV ventilasjon CAV betyr Constant Air Volume; m.a.o. er luftmengden konstant i driftstiden. Inndatasiden brukes til å beskrive både balanserte og rene avtrekksanlegg. Det er balansert ventilasjon på kontoret. 1. Navn. Ventilasjon greier seg her. 2. Type. Velg Balansert ventilasjon (både tilluft og avtrekk) 3. Luftmengde. Luftmengden angis i kubikkmeter pr time pr kvadratmeter oppvarmet gulvareal. Luftmengden i kontoret er 150 m³/h i driftstiden og 75 m³/h utenfor driftstiden (gjelder både for tilluft og avtrekk. Når vi deler dette på gulvarealet (15 m²) får vi verdien 10 i driftstiden og 5 utenfor driftstiden. På helg/feriedager (dager uten drift) slås ventilasjonsanlegget av, verdien blir da Tilluftstemperatur. Ønsket temperatur på luften som tilføres rommet. Velg Konstant tilluftstemperatur og legg inn 19 i feltet Normal tilluftstemperatur. 5. Driftstid. Sett driftstiden til 6:00-18: Komponenter. Ventilasjonssystemet har varmebatteri, kjølebatteri og varmegjenvinner. Gjenvinneren har en temperaturvirkningsgrad på Når det plasseringen av vifter er de plassert før gjenvinneren både på tilluft og avtrekkssiden. Temperaturhevingen over settes til 1 C. Knappene for maks. kapasitet for varmebatteri og kjølebatteriet skal være av (regner med tilstrekkelig kapasitet). Gjenvinneren er ikke hygroskopisk (overfører ikke fuktighet). Trykk på Neste side og velg Ny Internlast. Internlast Med internlaster menes varme avgitt fra belysning og teknisk utstyr, i tillegg kan også utstyr som avgir vanndamp beskrives her. I kontoret er midlere effekt for belysningen 180 W i driftstiden og 0 utenfor. Midlere effekt for teknisk utstyr (en datamaskin og en multifunksjonsskriver) anlsås til 200 W i driftstiden og 50 W utenfor. På dager uten drift slås alle maskiner av. I likhet med luftmengder på ventilasjonssiden skal verdiene beskrives pr kvadratmeter gulvareal, verdiene over må derfor deles på Name. Skriv inn Belysing og utstyr 2. Varmetilskudd belysning. Legg inn 12 i driftstiden, 0 utenfor driftstiden og 0 på helg/feriedager. Sett driftstiden til 8:00 til 16: Varmetilskudd teknisk utstyr. Legg inn 13 i driftstiden, 3 utenfor driftstiden, og 0 på dager uten drift. Driftstiden er også her 8:00 til 16:00. Trykk Neste side og velg Nye personer. Personer Det er en person som har sin arbeidsplass på kontoret, hun kommer vanligvis klokken 8 og går klokken 16. Arbeidet utføres hovedsaklig sittende. 1. Name. Skriv Person 2. Antall personer. Skriv inn 1 i arbeidstiden og 0 utenfor og på helge/feriedager. Arbeidstiden settes fra 8:00 til 16: Aktivitetsnivå/bekledning. Velg 3.2 Sittende arbeid; Normal kontorbekledning Trykk Neste side og velg Ny oppvarming Page 10

11 Oppvarming Her legges kapasitet, settpunkttemperatur driftsstrategi for oppvarmingsanlegget inn. Det kan bare være et oppvarmingsanlegg pr sone. 1. Navn. Oppvarming er naturlig her 2. Maks. effekt. Oppvarmingsanlegget kan levere 60 W pr m² gulvareal (900W). 3. Konvektiv andel. Den konvektive andelen av varmen som tilføres rommet er Settpunkttemperatur i driftstiden. Den normale termostattemperaturen er 21 C 5. Settpunkttemperatur utenfor driftstiden. For spare energi senkes termostattemperaturen til 18 C utenfor driftstiden. 6. Driftstide. Driftstiden (med 21 C) er fra 6:00 til 18:00 Trykk Neste side og velg Ny kjøling. Kjøling Denne inndatasiden brukes i soner som har lokal romkjøling. Kjølebatterier regnes som en del av ventilasjonsanlegget og beskrives der. Kontoret har kjølebaffler med en reguleringstemperatur på 23 C. 1. Navn. Kjøling 2. Settpunkttemperatur. Kjølesystemet aktiveres når temperaturen overstiger 23 C 3. Maksimal levert effekt. Kapasiteten er 50 W/m² 4. Konvektiv andel. Den konvektive andel for kjølebafflene er Driftstide. Kjølesystemet er aktivt fra 7:00 til 18: Ingen kjøling på dager uten drift. Denne knappen skal være på. Lagring av inndatadokumentet Du er nå ferdig med å beskrive kontoret som skal simuleres. Før du begynner å simulere er det smart å lagre inndatadokumentet. Klikk på disketten i den øverste knapperadenlick eller velg Lagre i Filmenyen Skriv inn eksempelkontor i feltet Filnavn og klikk OK. Page 11

12 Sommersimulering I denne simuleringen ønsker vi å se hvordan tilstanden på kontoret er etter fem varme driftsdager i Juli. Velg Dimensjonerende sommerforhold i Simulermenyen (solsymbolet i knapperaden kan også brukes); du får nå opp en dialogboks hvor du legger inn simuleringsdata: 1. Lagre resutlater i en HTML file. Denne knappen skal være av. 2. Simuleringstype. Velg Dimensjonerende forhold. 3. Starttemperatur for valgt Rom/sone. Bruker 18 som starttemperatur for simuleringen. 4. Tidsintervall for simuleringen. Bestemmer hvor ofte rommets tilstand beregnes, settes til 15 minutter. 5. Simuler en vanlig driftsdag. Denne knappen skal være på. 6. Antall simulerte døgn. Vi ønsker å simulere 5 dager (en vanlig arbeidsuke). Nå er du klar til å simulere. Når du trykke på Start Simulering dukker det opp et lite vindu som viser framdriften i simuleringen. Når simuleringen er ferdig åpnes et nytt dokumentvindu. Dette vinduet inneholder tabeller og diagrammer som presenterer resultatene. Bruk piltastene eller rullefelten for å navigere i vinduet. I vinduet vil du finne data for temperatur, effekt, luftfuktighet, CO2-nivå i kontoret på den 5. simulerte dagen. Lagring av resultdokumentet For å lagre resultatene gjør du følgende: Klikk diskettsymbolet i knapperaden eller velg Lagre i filmenyen Skriv eksempelsommer i feltet Filnavn og klikk OK. For å gjøre flere simuleringer må du gå tilbake til inndatadokumentet. Dette kan gjøres ved å lukke resultatdokumentet (velg Lukk i Filmenyen eller X-symbolet øverst til høyre i vinduet). Page 12

13 Vintersimulering Denne simuleringen er veldig lik sommersimuleringen, vi ønsker å simulere fem kalde dager i Januar. Velg Dimensjonerende vinterforhold i Simulermenyen (snøkrystallsymbolet i knapperaden kan også brukes); du får nå opp en dialogboks hvor du legger inn simuleringsdata: 1. Lagre resutlater i en HTML file. Denne knappen skal være av. 2. Simuleringstype. Velg Dimensjonerende forhold. 3. Starttemperatur for valgt Rom/sone. Bruker 18 som starttemperatur for simuleringen. 4. Tidsintervall. Bestemmer hvor ofte rommets tilstand beregnes, settes til 15 minutter. 5. Simuler en vanlig driftsdag. Denne knappen skal være på. 6. Antall simulerte døgn. Vi ønsker å simulere 5 dager (en vanlig arbeidsuke). Nå er du klar til å simulere. Når du trykke på Start Simulering dukker det opp et lite vindu som viser framdriften i simuleringen. Når simuleringen er ferdig åpnes et nytt dokumentvindu. Dette vinduet inneholder tabeller og diagrammer som presenterer resultatene. Bruk piltastene eller rullefelten for å navigere i vinduet. I vinduet vil du finne data for temperatur, effekt, luftfuktighet, CO2-nivå i kontoret på den 5. simulerte dagen. Årssimulering Denne simuleringen brukes når du ønsker å finne årlig energibruk og varighetskurver for temperatur og effektuttak. Velg Årssimulering i Simulermenyen. I dialogboksen som vises skal opsjonen for generering av HTML-fil være av, deretter trykker du på Start Simulering. Utskrift For å skrive ut resultatene av simuleringene trykker du på skriversymbolet i knapperaden (kan også bruke Utskrift i Filmenyen). Du kan også se hvordan utskriften vil se ut med menyvalget Fil-Forhåndsvisning. Utklippstavlen Utklippstavlen er en midlertidig lagringsplass som kan brukes til å overføre data mellom programmet. Data fra tabeller og diagrammer kan enkelt overføres til utklippstavlen: klikk først på ønsket tabell/diagram, velg deretter Kopier til utklippstavle i Redigermenyen (snarvei: Ctrl-C). Data kan nå hentes inn i et annet program (f.eks. Word eller Excel) med menykommandoen Rediger-Lim inn (engelsk: Edit-Paste). I inndatadokumenter er det mulig å kopiere, klippe ut og lime inn inndatasider. Her brukes en intern utklippstavle som ikke er tilgjengelig for andre programmer. Page 13

14 7. Hjelp Inneklima i Bygninger leveres med en omfattende hjelpetekst. Hjelpeteksten er delt opp i to hoveddeler: 1. Generell hjelp som forklarer alle funksjoner i programmer. 2. Forklaring av algoritmer og modeller som brukes i simuleringene Hjelpeteksten startes med menyvalget Hjelp-Innholdsfortegnelse. Fra innholdsfortegnelsen kan du bruke lenker eller søkemotoren for finne informasjon. Det er også mulig å gå direkte til et emne ved å bruke hjelpeknappen i dialogbokser, dobbelklikke på en tabell/diagram i resultater eller klikke på overskriften i inndatasidene. Page 14

15 8. Modeller/algoritmer Generelt Inneklima i Bygninger bygger på en modell hvor tilstanden i sonen (temperatur, luftfuktighet og CO2) beregnes med gitte tidsintervaller (5-60 minutter). Oversikt Resten av brukerveiledning inneholder en beskrivelse av modellene og algoritmene som brukes i simuleringene. Tabellen under viser en oversikt over de resterende kapitlene. 9. Termisk Transmisjon Varmelagring Stråling og konveksjon 10. Klima Temperatur og luftfuktighet Solmodeller Soltilskudd gjennom vinduer 11. Ventilasjon Varmebatterier Varmegjenvinnere Kjølebatterier Vifter og regulering 12. Inneklima CO 2 og PPD-indeks Luftfuktighet Kondensering 13. Naturlig ventilasjon og infiltrasjon Vinduslufting LBL-modell (infiltrasjon) Luftskifte mellom soner 14. Varmetap til grunn Gulv på grunn Oppvarmet kjeller 15. Varighet temperatur og produktivitetstap Varighetskurve temperatur Mentalt produktivitetstap Manuelt produktivitetstap 16. Termisk komfort PPD-index Kaldras fra vinduer Temperaturasymmetri pga. kalde vindusflater Page 15

16 9. Termiske modeller Tabell 9.1: Inndataverdier og symboler Symbol Beskrivelse Enhet Område Std. verdi A A win Totalt areal vegger, gulv og tak, eksklusiv vinduer Totalt vindusareal mot friluft (areal inkludert ramme: A win h win * w win ) m² m² - - A win,z Vindusareal mot andre soner m² C a Varmekapasitet pr kvadratmeter overflate innvendig C a,e Varmekapasitet pr kvadratmeter overflate utvendig Wh/Km Wh/Km f r Strålingsandel for oppvarmings/kjølesystem H Konvektivt overgangstall W/m²K L sup Luftmengde tilluft m³/h L extr Luftmengde avtrekk m³/h L inf,z Infiltrasjon mellom soner (balansert) m³/h L nat,z Luftskifte mellom soner gjennom store åpninger (dører, porter e.l.) m³/h - - n inf Infiltrasjon i luftskifter pr time (ACH) h q sol,con Konvektivt soltilskudd W q light,con Konvektivt varmetilskudd for belysning W q eq,con Konvektivt varmetilskudd fra utstyr W q per,con Konvektivt varmetilskudd fra personer W q sol,rad Strålingstilskudd fra solen W q light,rad Strålingstilskudd fra belysning W q eq,rad Strålingstilskudd fra utstyr W q per,rad Strålingstilskudd fro personer W q load Tilført effekt fra oppvarming/kjøling W - - q load,max Maks. kapasitet oppvarming/kjøling W T acc Temperatur i akkumulerende sjikt C - - T ext Utetemperatur C T op Operativ temperatur C - - T room Romlufttemperatur C - - Page 16

17 Tabell 9.1: Inndataverdier og symboler (forts.) Symbol Beskrivelse Enhet Område Std. verdie T sup Tilluftstemperatur ventilasjon C T se Utvendig overflatetemperatur C - - T sur Innvendig overflatetemperatur C - - T r,z lufttemperatur i tilliggende sone (aktiv eller passiv) C - - T a,z Strukturtemperatur i tilliggende aktiv sone C - - T set Settpunkttemperatur oppvarming/kjøling C U a,z Uverdi akkumulerende sjikt i tilliggende soner W/m²K U a Uverdi akkumulerende sjikt W/m²K U Total Uverdi gulv, vegger og tak (ikke vinduer) W/m²K U win Uverdi vinduer inkl. ramme og eventuelle kuldbroer W/m²K V Romluftvolum m³ α Solabsorbsjon utvendig overflate (vegger, tak) Antagelser/forutsetninger Den termiske modellen bygger på følgende hovedantagelser/forutsetninger: Flersonemodell. Konstruksjonene i bygningsbeskrivelsen kan vende mot friluft, sone med samme temperatur, passiv sone* eller aktiv sone som også tas med i simuleringen. Iterasjon/beregningsprosedyre. Når flere soner simuleres beregnes først tilstanden ut fra temperaturdata fra forrige tidsstepp, deretter itereres beregningen til temperaturen i sonene stabiliseres. Isotermisk romluft. Regner med full omrøring i hver enkelt sone (tar ikke hensyn til eventuelle temperaturgradienter, eller luftstrømninger). Dette betyr at temperaturer, luftfuktighet og CO2-nivå er gjennomsnittsverdier for hele sonen. Det er viktig å ta høyde for dette når bygninger med store laster og stor takhøyde simuleres (f.eks. glassgårder og industrihaller). Isotermisk oveflatetemperatur. Strålingstilskuddet antas jevnt fordelt over innvendige overflater, beregner en midlere overflatetemperatur for alle overflater i sonen. Sammenligninger med avanserte simuleringsprogrammer viser at dette er en akseptabel forenkling i de fleste praktiske tilfeller. Termiske påvirkninger. Alle termiske påvirkninger (utetemperatur, soltilskudd, internlaster osv.) antas konstante innenfor hvert tidsstepp (5 til 60 minutter). Unntaket for denne regelen gjelder når flere soner er koblet sammen, det foretas da iterasjoner for å oppnå stabile tilstander i sonene. Page 17

18 Enkelmasse veggmodell. Varmeoverføring gjennom vegger, gulv og tak/himling modelleres som en elektrisk krets (hvor en kondensator tilsvarer varmekapasiteten og en motstand tilsvarer den termiske varmemotstanden (en over Uverdien). Beregningen bygger på en modell der det antas at den effektive interne varmekapasiteten er konsentrert i et punkt i konstruksjonen (midt i det akkumulerende sjiktet). Det varmeakkumulerende sjiktet (også kalt bygningsstrukturen) kan beregnes ut fra en analytisk løsning av den endimensjonale fourierligningen Isotermisk strukturtempeartur. Temperaturen i det akkumulerende sjiktet (bygningsstrukturen) antas å være lik for alle himlinger, vegger og gulv. Denne antagelsen er godtagbar når Uverdien til det akkumulerende laget er mye større enn den totale Uverdien (dette er tilfellet for godt isolerte konstruksjoner). Varmetap til omgivelsene. Varmetap fra utvendig akkumulerende sjikt til omgivelsene regnes som et dirkete tap uten forsinkelse, det ses bort fra varmekapasiteten fra strukturen til overflaten 1. Dette kan gjøres fordi den «raske dynamikken» ved beregning av temperatur domineres av det akkumulerende sjiktet (varmekapasitet og Uverdi), mens den «langsiktige tilstanden» som brukes ved energiberegningen domineres av konstruksjonens stasjonære verdi (total Uverdi). Varmetap til grunnen. Varmetap til grunn bergegnes i henhold til den Europeiske CEN standarden EN Det «stasjonære» varmetapet antas konstant for hver enkelt måned, og kalkuleres fra termostattemperaturen til oppvarmingsanlegget. Den «dynamiske» varmeoverføringen beregnes på samme måte som for andre konstruksjoner, med den forutsetningen at det ikke forekommer varmetap fra det akkumulerende sjiktet til grunnen. Innledning Basert på forutsetningene/antagelsene i forrige avsnitt er det mulig å formulere et ligningssett for varmebalansen i romluften, overflater og bygningsstrukturen. Ligningssettet kan reduseres til en enkel differensialligning. Med forutsetningen om at alle påvirkninger er konstante i tidssteppet, kan ligningen løses analytisk. Dette gir en renslig modell som er lett å forstå, implementere og teste. På tross av sin enkelhet viser tester mot avanserte simuleringsprogrammer at modellen gir tilstrekkelig nøyaktighet. Varmebalanse romluft Det ses bort fra varmelagring i luften fordi denne er minimal i forhold til varmelagringen i bygningsmaterialer. Det matematiske uttrykket for varmebalansen i romluften er: qcon ( H nat + H win )( Troom Text ) + H inftext H exf Troom + ( H suptsup ) ( H extrtroom ) ( H nat, Z + H inf, Z + H win, Z )( Troom T r, z ) H con ( Troom Tsur ) qground 0 eller : q con H ( H + H )( T T ) nat Σ nat+ inf + win, Z T win room + q room ext nat+ inf + win, Z + H inf H T con ext H H Σ extr ( T T ) q 0 room exf T sur room ground T room + q sup (W) (1) T room er romlufttemperaturen, T ext er utetemperaturen, T sup er tillufttemperaturen fra ventilasjonsanlegget, T r,z er lufttemperaturen i tilliggende soner (passive og aktive), og T sur er overflatetemperaturen. q ground er midlere tap til grunnen for den aktuelle måneden. Beregning av q ground er gitt i kapittelet Varmetap til grunn. q con er konvktivt varmetilskudd fra belysning, utstyr og personer: 1 Dette er ikke helt sant siden utv. overflatetemperatur blir beregnet med en modell som tar hensyn til konstruksjonens utvendige varmekapasitet. Page 18

19 q q + q + q + q con sol, con light, con eq, con per, con (W) (2) Den konvektive delen av varmetilskuddet fra belysning, utstyr og personer er satt til henholdsvis 30, 50 og 50%. Dette er såkalte Ekspertverdier som kan endres av brukeren (Rediger-Ekspertverdier). Modellen for beregning av konvektivt soltilskudd er gitt i neste kapittel. H win er spesifikt tap for alle vinduene og beregnes på følgende måte: ( ) H A U (W/K) (3) win win win Spesifikt tap for tilluft, avtrekk, naturlig ventilasjon (vinduslufting), infiltrasjon og eksfiltrasjon beregnes på følgende måte: H C (W/K) (4.a) inf air L inf H C L (W/K) (4.b) exf air exf H nat C L (W/K) (4.c) air nat H sup C air L sup (W/K) (5.a) H extr C L (W/K) (5.b) air extr her er C air den volumetriske varmekapasiteten for luft (0.34 Wh/m 3 K), L sup er tilluftsmengden (m 3 /h), L extr er avtrekksmengde (m 3 /h). Hvis infiltrasjonen er gitt som en konstant verdi beregnes infiltrasjons/eksfiltrasjonsmengde på følgende måte: L exf L n V (m 3 /h) inf inf hvor V er romluftvolumet (m 3 ) og n inf er gitt infiltrasjon i omsetninger pr time (ACH). Det er også mulig å bruke LBL-modellen ved beregning av infiltrasjon, denne modellen tar hensyn til tempeeratur og vind. LBL-modellen er beskrevet i kapittelet Naturlig ventilasjon og infiltrasjon. L nat er luftskifte pga. vinduslufting, modellen for vinduslufting er også beskrevet i kapittelet Naturlig ventilasjon og infiltrasjon. Page 19

20 Σ H og er summen av hvert enkelt ventilasjonstap (tilluft og avtrekk): Σ sup H extr Σ H sup H sup (W/K) (6.b) Σ H extr H extr (W/K) (6.b) og q sup er summen av spesifikt tap ganger tilluftstemperaturen for hvert enkelt ventilasjonssystem: q (W) (7) sup H suptsup Spesifikt tap for infiltrasjon mellom soner (8.a) og luftskifte gjennom store åpninger (8.b): H C L inf, Z air inf, Z (W/K) (8.a) H nat, Z Cair Lnat, Z (W/K) (8.b) hvor C air er den volumetriske varmekapasieten for luft (0.34 Wh/m 3 K), L inf,z er infiltrasjonen mellom sonene (m 3 /h), og L nat,z er naturlig balansert luftskifte gjennom store åpninger mot andre soner (m 3 /h) beregnet som etter algoritmen gitt i kapittelet Naturlig ventilasjon og infiltrasjon. Spesifikt tap for vinduer mot andre soner: H win, Z Awin, ZU win (W/K) (9) hvor A win,z er vindusarealet og U win er Uverdien. H er summen av spesifikke tap for naturlig ventilasjon, infiltrasjon og vinduer: Σ nat+ inf + win, Z H nat, Z + H inf, Z + Σ H nat + inf, Z H win, Z (W/K) (10) q nat+inf+win,z er summen av spesifikt tap ganger temperaturen i den andre sonen: H nat, ZTr, Z + H inf, ZTr, Z + q nat+ inf, Z H win, ZTr, Z (W) (11) H con er spesifikt konvektivt tap mellom lufta og overflatene i rommet, gitt av det konvektive overgangstallet (h) og det summerte arealet (A) til alle overflatene i rommet (untatt vinduer): H con ( A ) h (W/K) (12) De konvektive overgangstallene (vegg, tak og gulv) er ekspertverdier. Disse kan endres med menyvalget Rediger-Ekspertverdier. Page 20

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov a Romoppvarming 4645 kwh 339,3 kwh/m² b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 0 kwh 0,0 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 244 kwh 8,0 kwh/m² 3a Vifter

Detaljer

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov 1a Romoppvarming 15301 kwh 25,1 kwh/m² 1b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 12886 kwh 21,2 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 3052 kwh 5,0 kwh/m²

Detaljer

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov a Romoppvarming 7930 kwh 93,7 kwh/m² b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 0 kwh 0,0 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 3052 kwh 5,0 kwh/m² 3a Vifter

Detaljer

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov 1a Romoppvarming 13192 kwh 2,0 kwh/m² 1b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 36440 kwh 5,4 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 53250 kwh 7,9 kwh/m²

Detaljer

Årssimulering av energiforbruk Folkehuset 120, 180 og 240 m 2

Årssimulering av energiforbruk Folkehuset 120, 180 og 240 m 2 Årssimulering av energiforbruk Folkehuset 120, 180 og 240 m 2 Zijdemans Consulting Simuleringene er gjennomført i henhold til NS 3031. For evaluering mot TEK 07 er standardverdier (bla. internlaster) fra

Detaljer

Godt Inneklima Lavt energiforbruk SIMULERINGSEKSEMPLER.

Godt Inneklima Lavt energiforbruk SIMULERINGSEKSEMPLER. Godt Inneklima Lavt energiforbruk SIMULERINGSEKSEMPLER. Siv.ing Arve Bjørnli MAJ 203 SIDE Grunnlag fra forskrifter: TEK 0 og kravene til bygninger: Kapittel 4. Energi I. Innledende bestemmelser om energi

Detaljer

Ida Bryn Erichsen & Horgen AS

Ida Bryn Erichsen & Horgen AS Fasadens innvirkning på innemiljø og energibruk Ida Bryn Erichsen & Horgen AS M 1 Hvad solskind er for det sorte muld er sand oplysning for muldets frende. Grundtvig M 2 Oversikt Energibruk i kontorbygg

Detaljer

Er det overhodet behov for å installere varmeanlegg i godt isolerte bygg Ulike løsninger overordnet diskusjon og prosjekteksempler

Er det overhodet behov for å installere varmeanlegg i godt isolerte bygg Ulike løsninger overordnet diskusjon og prosjekteksempler Er det overhodet behov for å installere varmeanlegg i godt isolerte bygg Ulike løsninger overordnet diskusjon og prosjekteksempler Arne Førland-Larsen Docent Sivilingeniør Asplan Viak Presentasjon NAL

Detaljer

Brukerveiledning Energi i Bygninger

Brukerveiledning Energi i Bygninger Brukerveiledning Energi i Bygninger Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE 2 INNLEDNING 5 KAPITTEL 1: INSTALLERING OG OPPSTART 6 1.1 Installering 6 1.2 Oppstart av program 6 1.3 Registrering og opplåsing

Detaljer

Fasadens innvirkning på innemiljø og energibruk

Fasadens innvirkning på innemiljø og energibruk Fasadens innvirkning på innemiljø og energibruk Arnkell Jónas Petersen Erichsen & Horgen AS M 1 Arnkell Navn: Nasjonalitet: Utdannelse: Universitet: Firma: Stilling: Arnkell Jónas Petersen Islandsk Blikkenslagermester

Detaljer

Energiberegning, hvordan uføre

Energiberegning, hvordan uføre Page 1 of 10 Energiberegning, hvordan uføre Å utføre energiberegning det gjeldende prosjektet. Dette blir generert via den 3 dimensjonelle modellen. Energiberegning blir generert via den 3 dimensjonale

Detaljer

NOTAT: ENERGIBEREGNING IHT. TEK 10 OG ENERGIMERKE FOR EKSISTERENDE LMS-BYGNING I SANDEFJORD

NOTAT: ENERGIBEREGNING IHT. TEK 10 OG ENERGIMERKE FOR EKSISTERENDE LMS-BYGNING I SANDEFJORD NOTAT: ENERGIBEREGNING IHT. TEK 10 OG ENERGIMERKE FOR EKSISTERENDE LMS-BYGNING I SANDEFJORD Forutsetninger - Bygningskategori: Sykehjem - Energiforsyning: Fjernvarme(dekker 100 % av all oppvarming) og

Detaljer

Varmetapsbudsjett. Energiytelse Beskrivelse Verdi Krav

Varmetapsbudsjett. Energiytelse Beskrivelse Verdi Krav -14 OPPDRAG Nye Frogner Sykehjem RIV OPPDRAGSNUMMER 832924/832925 OPPDRAGSLEDER Ove Thanke OPPRETTET AV Marthe Bihli DATO S-35 Strateginotat passivhus Vedlagt passivhusberegning. Dette som et resultat

Detaljer

Forretnings ide: Total tekniske entrepriser i en kontrakt via integrasjon elektro, rør og ventilasjon.

Forretnings ide: Total tekniske entrepriser i en kontrakt via integrasjon elektro, rør og ventilasjon. Forretnings ide: Total tekniske entrepriser i en kontrakt via integrasjon elektro, rør og ventilasjon. TEVAS 2011 Ansatte: 7 ansatte per i dag Sivilingeniør og ingeniører Adm. personell Fagområder: Sanitæranlegg

Detaljer

Enkle småprogram. www.novemakulde.no

Enkle småprogram. www.novemakulde.no Enkle småprogram www.novemakulde.no Innholdsfortegnelse Dokumentasjon... 2 Installasjon... 2 Web program... 2 Dokumentasjon... 2 WinPowCalc... 3 Varmebalanse i bygg... 3 Resultat... 5 Kjølebalanse bygg...

Detaljer

Energioptimalisering favoriserer løsninger som fører til dårlig inneklima

Energioptimalisering favoriserer løsninger som fører til dårlig inneklima Passivhus Norden 2013 Energioptimalisering favoriserer løsninger som fører til dårlig inneklima Integrert dynamisk simulering av termisk inneklima og energibruk over året Søren Gedsø Ida H. Bryn Arnkell

Detaljer

NOTAT. 1. Bakgrunn. 2. Sammendrag. 3. Energikrav i TEK10. Energiberegning Fagerborggata 16

NOTAT. 1. Bakgrunn. 2. Sammendrag. 3. Energikrav i TEK10. Energiberegning Fagerborggata 16 NOTAT Oppdrag 1350002287 Kunde Peab AS Notat nr. H-not-001 Dato 2014/03/19 Til Fra Kopi Kåre I. Martinsen / Peab AS Margrete Wik Bårdsen / Rambøll Norge AS Kristofer Akre Aarnes / Rambøll Norge AS Energiberegning

Detaljer

Fasader i glass. Som holder hva vi lover

Fasader i glass. Som holder hva vi lover Fasader i glass Som holder hva vi lover Fasader i glass Som holder hva vi lover Forskningsrådet Glass og Fasadeforeningen SAPA, St Gobain, Solskjermingsgruppen, Entra, Avantor, Omega Termografering, HIOA,

Detaljer

ENERGITILTAK KONTROLL OG DOKUMENTASJON AV BYGNINGERS ENERGIEFFEKTIVITET I HENHOLD TIL TEK 10 GNR.:227, BNR.: 350 SEILDUKSGATA 27 FORELØPIG BEREGNING

ENERGITILTAK KONTROLL OG DOKUMENTASJON AV BYGNINGERS ENERGIEFFEKTIVITET I HENHOLD TIL TEK 10 GNR.:227, BNR.: 350 SEILDUKSGATA 27 FORELØPIG BEREGNING ENERGITILTAK KONTROLL OG DOKUMENTASJON AV BYGNINGERS ENERGIEFFEKTIVITET I HENHOLD TIL TEK 10 GNR.:227, BNR.: 350 SEILDUKSGATA 27 FORELØPIG BEREGNING 19.11.14 Energitiltak Kontroll og dokumentasjon av bygningers

Detaljer

Nye energikrav til yrkesbygg Dokumentasjon iht. NS3031 Beregningsverktøy SIMIEN

Nye energikrav til yrkesbygg Dokumentasjon iht. NS3031 Beregningsverktøy SIMIEN Nye energikrav til yrkesbygg Dokumentasjon iht. NS3031 Beregningsverktøy SIMIEN 16.april 2009, Nito, Oslo Catherine Grini SINTEF Byggforsk 1 NS 3031 - Forord Standardens kompleksitet og omfang tilsier

Detaljer

Energieffektivitet med åpent soveromsvindu i passivhus. Vegard Heide, Husbanken region Midt-Norge vegard.heide@husbanken.no

Energieffektivitet med åpent soveromsvindu i passivhus. Vegard Heide, Husbanken region Midt-Norge vegard.heide@husbanken.no Energieffektivitet med åpent soveromsvindu i passivhus Vegard Heide, Husbanken region Midt-Norge vegard.heide@husbanken.no Bakgrunn Mange liker å ha soveromsvinduet åpent om natta: opplevelse av kjølig,

Detaljer

Fasader i glass som holder hva vi lover

Fasader i glass som holder hva vi lover Fasader i glass som holder hva vi lover Line Karlsen HiOA og Ida Bryn Erichsen & Horgen AS 1 Hva er «Fasader i glass som holder hva vi lover»? FoU prosjekt 2008-2009, 2011-2013. Finansiert av Forskningsrådet

Detaljer

Rapport. Bakgrunn. Metode og utstyr. Forutsetninger. Skanska Teknikk. - Miljøavdelingen

Rapport. Bakgrunn. Metode og utstyr. Forutsetninger. Skanska Teknikk. - Miljøavdelingen Skanska Teknikk - Miljøavdelingen 1/12 Rapport Prosjekt : Veitvet Skole og Flerbrukshall Tema: Energistrategi Rådgiver, Miljøriktig Bygging Niels Lassen Kontrollert av: Henning Fjeldheim Prosjektkontakt

Detaljer

Sol Ute, Sol Inne. Kost/nytte for ulike typer solskjerming? Marit Smidsrød Erichsen & Horgen AS. Erichsen & Horgen A/S M 1

Sol Ute, Sol Inne. Kost/nytte for ulike typer solskjerming? Marit Smidsrød Erichsen & Horgen AS. Erichsen & Horgen A/S M 1 Sol Ute, Sol Inne Kost/nytte for ulike typer solskjerming? Marit Smidsrød Erichsen & Horgen AS M 1 Fasaden sammen med helheten Fasaden Påvirker Temperatur Dagslys Energi Operativ temperatur i sola Visuell

Detaljer

Utnyttelse av termisk masse til klimatisering av bygninger

Utnyttelse av termisk masse til klimatisering av bygninger Utnyttelse av termisk masse til klimatisering av bygninger Tommy Kleiven, 28.11.2007 Kunsthaus Bregenz, Arkitekt P. Zumthor Innhold Hvorfor utnytte termisk masse til klimatisering? Prinsipp og forutsetninger

Detaljer

Vindu og dør. Kapittel 3 - Vindu og dør... 3

Vindu og dør. Kapittel 3 - Vindu og dør... 3 20.10.2009 Kapittel 3... 1 Kapittel Innhold... Side Kapittel 3 -... 3 Vinduer... 3 Gitter posisjonering... 4 Hvordan ser fasaden ut?... 5 Lukkevinduer... 6 Relativ posisjonering... 7 Se på 3D-modell...

Detaljer

SIMIEN Evaluering passivhus

SIMIEN Evaluering passivhus Evaluering mot NS 3701 Varmetapsramme Energiytelse Minstekrav Luftmengder ventilasjon Samlet evaluering Resultater av evalueringen Bygningen tilfredstiller kravet for varmetapstall Bygningen tilfredsstiller

Detaljer

Evaluering Simuleringsnavn: Evaluering Tid/dato simulering: 0:43 5/-200 Sone: Alle soner Evaluering av Energitiltak Varmetapsramme Energiramme Minstekrav Luftmengder ventilasjon Samlet evaluering Resultater

Detaljer

SIMIEN Evaluering passivhus

SIMIEN Evaluering passivhus Evaluering mot NS 3701 Varmetapsramme Energiytelse Minstekrav Luftmengder ventilasjon Samlet evaluering Resultater av evalueringen Bygningen tilfredstiller kravet for varmetapstall Bygningen tilfredsstiller

Detaljer

Vindu og dør. Kapittel 3 - Vindu og dør... 3

Vindu og dør. Kapittel 3 - Vindu og dør... 3 19.07.2012 Kapittel 3... 1 DDS-CAD Arkitekt Byggmester - innføring versjon 7 Vindu og dør Kapittel Innhold... Side Kapittel 3 - Vindu og dør... 3 Vinduene 1, 2, 3 og 4... 3 Hvordan ser fasaden ut?... 6

Detaljer

LIGHTNING ET PROGRAM FOR SKJERMFORSTØRRING BRUKERVEILEDNING. Bojo as Akersbakken 12, N-0172 Oslo Utgave 1206 Bojo as 2006

LIGHTNING ET PROGRAM FOR SKJERMFORSTØRRING BRUKERVEILEDNING. Bojo as Akersbakken 12, N-0172 Oslo Utgave 1206 Bojo as 2006 LIGHTNING ET PROGRAM FOR SKJERMFORSTØRRING BRUKERVEILEDNING Bojo as Akersbakken 12, N-0172 Oslo Utgave 1206 Bojo as 2006 23 32 75 00 23 32 75 01 post@bojo.no http://www.bojo.no Innhold Innhold...2 1. Om

Detaljer

RAPPORT. Bygg C, Vestveien, Ski Termisk komfort og oppvarming via ventilasjonsluft. SINTEF Byggforsk Arkitektur og byggteknikk. Bjørn J.

RAPPORT. Bygg C, Vestveien, Ski Termisk komfort og oppvarming via ventilasjonsluft. SINTEF Byggforsk Arkitektur og byggteknikk. Bjørn J. SBF BY A07014 - Åpen RAPPORT Bygg C, Vestveien, Ski Termisk komfort og oppvarming via ventilasjonsluft Bjørn J. Wachenfeldt SINTEF Byggforsk Arkitektur og byggteknikk Juni 2007 TITTEL SINTEF RAPPORT SINTEF

Detaljer

Energieffektivitet med åpent soveromsvindu i passivhus

Energieffektivitet med åpent soveromsvindu i passivhus Passivhus Norden 0 Energieffektivitet med åpent soveromsvindu i passivhus Vegard Heide, Husbanken region Midt-Norge Peter Egges plass, Trondheim vegard.heide@husbanken.no Sammendrag Dette arbeidet utforsker

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt Adresse Nymoens Torg 11 Postnr 3611 Sted Kongsberg Leilighetsnr. Gnr. 7816 Bnr. 01 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. Bolignr. Merkenr. A2011-96072 Dato 27.05.2011 Eier Innmeldt av GK NORGE AS GK Norge as

Detaljer

8-21 Energi og effekt

8-21 Energi og effekt 8-21 Energi og effekt Det er tre måter som kan brukes for å vise at bygningen tilfredsstiller det generelle forskriftskrav om at lavt energiforbruk skal fremmes. Energiramme Hovedmetoden er beregninger

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: 2 438 655 kwh pr. år

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: 2 438 655 kwh pr. år Adresse Strandgata 15 Postnr 2815 Sted Gjøvik Leilighetsnr. Gnr. 62 Bnr. 1071 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. Bolignr. Merkenr. A2011-96144 Dato 27.05.2011 Eier Innmeldt av GK NORGE AS GK Norge as v/ Bjørn

Detaljer

SIMIEN Evaluering TEK 10

SIMIEN Evaluering TEK 10 Resultater av evalueringen Evaluering av Energitiltak Bygningen tilfredsstiller kravene til energitiltak i paragraf 14-3 (1) Varmetapsramme Bygningen tilfredsstiller omfordeling energitiltak (varmetapstall)

Detaljer

RAPPORT. Vurdering av inneklimaforhold ved fylkesbiblioteket i Ålesund

RAPPORT. Vurdering av inneklimaforhold ved fylkesbiblioteket i Ålesund RAPPORT Vurdering av inneklimaforhold ved fylkesbiblioteket i Ålesund Oppdragsgiver Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkesbiblioteket i Ålesund v/ Inger Lise Aarseth Postboks 1320 6001 Ålesund Gjennomført

Detaljer

Er lufttette hus farlige for helsen?

Er lufttette hus farlige for helsen? Er lufttette hus farlige for helsen? BYGNINGSFYSIKK OG INNEKLIMA I PASSIVHUS-BOLIGER Erik Algaard RIF-godkjent rådgiver i bygningsfysikk Hva skiller passivhus fra andre nye hus som tilfredsstiller teknisk

Detaljer

Passivhusstandarden NS 3701

Passivhusstandarden NS 3701 Thor E. Lexow, 11. september 2012 Passivhusstandarden NS 3701 - INNHOLDET I STANDARDEN - HVORDAN DEN SKILLER SEG FRA TEK10 - HVORDAN SKAL STANDARDEN BRUKES Norsk Standard for passivhus yrkesbygninger Omfatter

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt. Det er ikke oppgitt hvor mye energi som er brukt i bygningen.

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt. Det er ikke oppgitt hvor mye energi som er brukt i bygningen. Adresse Blindernveien 31 Postnr 0371 Sted Oslo Leilighetsnr. Gnr. 044 Bnr. 0254 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. Bolignr. BL16 Preklinisk Odontologi Merkenr. A2011-104318 Dato 22.06.2011 Eier Innmeldt av

Detaljer

FORNEBUPORTEN CAROLINE S. HJELSETH ARNE FØRLAND-LARSEN

FORNEBUPORTEN CAROLINE S. HJELSETH ARNE FØRLAND-LARSEN FORNEBUPORTEN CAROLINE S. HJELSETH ARNE FØRLAND-LARSEN The complexity in building design The Facade The room Amount of insulation Glass area Glass quality Sun screen Orientation Room depth Heat gain equipment

Detaljer

Energimerket angir boligens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter,

Energimerket angir boligens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter, Adresse Georg Frølichs vei, leil. 213 Postnr 1482 Sted Nittedal Leilighetsnr. Gnr. 13 Bnr. 205 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. Bolignr. Merkenr. A2012-212263 Dato 25.05.2012 Eier Innmeldt av NCC UTVIKLING

Detaljer

Kapittel 3. - Vindu og dør... 3. Vindu og dør Kapittel 3

Kapittel 3. - Vindu og dør... 3. Vindu og dør Kapittel 3 DDS-CAD Arkitekt 10 Vindu og dør Kapittel 3 1 Innhold Side Kapittel 3 - Vindu og dør... 3 Vinduene 1, 2, 3 og 4... 3 Hvordan ser fasaden ut?... 6 Vinduene 5, 6, og 7... 7 Relativ posisjonering... 9 Se

Detaljer

Kriterier for Passivhus og Lavenergiboliger

Kriterier for Passivhus og Lavenergiboliger Kriterier for Passivhus og Lavenergiboliger - Møte arbeidsgruppa 23 mai 2008 - Tor Helge Dokka & Inger Andresen SINTEF Byggforsk AS 1 Bakgrunn Tysk Standard Årlig oppvarmingsbehov skal ikke overstige 15

Detaljer

Energimerkesystemet for bygg. Dokumentasjon: Beregningskjerne. Månedsstasjonære beregninger basert på NS3031:2007 NVE / Avenir

Energimerkesystemet for bygg. Dokumentasjon: Beregningskjerne. Månedsstasjonære beregninger basert på NS3031:2007 NVE / Avenir R a p p o r t Oppdrag: Emne: Rapport: Oppdragsgiver: Energimerkesystemet for bygg Månedsstasjonære beregninger basert på NS3031:2007 NVE / Avenir Dato: 2. oktober 2009 Oppdrag / Rapportnr. 1 1 7 9 1 3

Detaljer

I/Pro/2240 12 Borgen/Dagslys PROSJEKTNR. DATO SAKSBEARBEIDER ANTALL SIDER

I/Pro/2240 12 Borgen/Dagslys PROSJEKTNR. DATO SAKSBEARBEIDER ANTALL SIDER NOTAT SINTEF Bygg og miljø Arkitektur og byggteknikk Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: Alfred Getz vei 3 Telefon: 73 59 26 20 Telefaks: 73 59 82 85 GJELDER Borgen skole. Solskjermingssystemer

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt Adresse Næringshagen Tolga Postnr 2540 Sted Tolga Leilighetsnr. Gnr. 39 Bnr. 3 Seksjonsnr. 1ET Festenr. Bygn. nr. 7418809 Bolignr. Merkenr. A2010-13962 Dato 05.08.2010 Ansvarlig Utført av NØK ENERGI EIENDOM

Detaljer

Tak. Kapittel 4 - Tak... 3

Tak. Kapittel 4 - Tak... 3 30.01.2012 Kapittel 4... 1 DDS-CAD Arkitekt innføring i versjon 7 Kapittel Innhold... Side Kapittel 4 -... 3 Loftsetasje... 3 Underlagstegning... 3... 4 Yttervegg... 6 Vindu i gavl... 9 Gulv i loftsetasjen...

Detaljer

For å kunne tilfredsstille energikrav, vil bygningsmassen gjennomgå flere tiltak, både bygningsmessige og tekniske.

For å kunne tilfredsstille energikrav, vil bygningsmassen gjennomgå flere tiltak, både bygningsmessige og tekniske. 1. Energivurdering av FG - bygget I tidligere utsendt «Notat 8 Konsekvens av energikrav til grønne bydeler» er det blitt utført simuleringer som viser at næringsdelen vil oppnå energiklasse C og boligdelen

Detaljer

Hybrid ventilasjon. Hybrid ventilasjon godt inneklima og energieffektive løsninger

Hybrid ventilasjon. Hybrid ventilasjon godt inneklima og energieffektive løsninger Hybrid ventilasjon Vår visjon: BSI As skal være en ledende systemintegrator og bistå markedet med de beste løsninger for å oppnå bærekraftige bygg med de mest energieffektive løsninger og dokumentert godt

Detaljer

Norconsult har utført foreløpige energiberegninger for Persveien 28 og 26 for å:

Norconsult har utført foreløpige energiberegninger for Persveien 28 og 26 for å: Til: Fra: Oslo Byggeadministrasjon AS v/egil Naumann Norconsult AS v/filip Adrian Sørensen Dato: 2012-11-06 Persveien 26 og 28 - Energiberegninger Bakgrunn Norconsult har utført foreløpige energiberegninger

Detaljer

NS 3701: Norsk Standard for passivhus yrkesbygninger

NS 3701: Norsk Standard for passivhus yrkesbygninger Thor E. Lexow, 25. oktober 2012 NS 3701: Norsk Standard for passivhus yrkesbygninger - FORMÅLET MED STANDARDEN - BAKGRUNSSIMULERINGER OG ANALYSER - SAMMENLIGNING MED TEK10 - HVORDAN BRUKE STANDARDEN? Hvem

Detaljer

a. Hvordan endrer trykket seg med høyden i atmosfæren SVAR: Trykket avtar tilnærmet eksponentialt med høyden etter formelen:

a. Hvordan endrer trykket seg med høyden i atmosfæren SVAR: Trykket avtar tilnærmet eksponentialt med høyden etter formelen: Oppgave 1 a. Hvordan endrer trykket seg med høyden i atmosfæren Trykket avtar tilnærmet eksponentialt med høyden etter formelen: pz ( ) = p e s z/ H Der skalahøyden H er gitt ved H=RT/g b. Anta at bakketrykket

Detaljer

Redigering. Kapittel 17 - Redigering... 3

Redigering. Kapittel 17 - Redigering... 3 21.10.2009 Kapittel 17... 1 Kapittel Innhold... Side Kapittel 17 -... 3 Bodvegg... 3 Gulv... 6 Dør... 7 Skyvedør... 9 Søyle... 10 Frittdefinert tak... 13 Kvist i 2. etasje... 19 Vindu i kvist... 21 Koblingstak

Detaljer

bygningen er lite energieffektiv. En bygning bygget etter byggeforskriftene vedtatt i 2010 vil normalt få C.

bygningen er lite energieffektiv. En bygning bygget etter byggeforskriftene vedtatt i 2010 vil normalt få C. Adresse Plogfabrikkvegen 10 Postnr 4353 Sted KLEPP STASJON Leilighetsnr. Gnr. 8 Bnr. 319 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. 300371840 Bolignr. Merkenr. A2014-400568 Dato 10.01.2014 Eier Innmeldt av KVERNELAND

Detaljer

Dilemmaer og balansering av krav

Dilemmaer og balansering av krav Energiriktige bygninger - i dag og i morgen Dilemmaer og balansering av krav Quality Hotel Olavsgaard, Skjetten, 25. 27. februar 2013 Ole Petter Haugen Utviklingssjef Region Bygg Oslo, NCC Contruction

Detaljer

Boliger med halvert energibruk Øvre Nausthaugen i Grong

Boliger med halvert energibruk Øvre Nausthaugen i Grong Boliger med halvert energibruk Øvre Nausthaugen i Grong Figur 1 Situasjonskart Figur 2 Fasade mot hage På øvre Nausthaugen i Grong er det planlagt 10 miljøvennlige lavenergiboliger i rekkehus, 2 rekker

Detaljer

Brukerveiledning for Lingdys 3.5

Brukerveiledning for Lingdys 3.5 Brukerveiledning for Lingdys 3.5 3.5.120.0 Lingit AS Brukerveiledning for Lingdys 3.5 Innhold Hva er LingDys?...1 Installasjon...2 Installasjon fra CD...2 Oppdatering til ny versjon eller nyinstallasjon

Detaljer

SBF BY A07012 RAPPORT. Vinduer og nye energikrav Revidert rapport fra november 2006. Marit Thyholt. www.sintef.no.

SBF BY A07012 RAPPORT. Vinduer og nye energikrav Revidert rapport fra november 2006. Marit Thyholt. www.sintef.no. SBF BY A07012 RAPPORT Vinduer og nye energikrav Revidert rapport fra november 2006 Marit Thyholt www.sintef.no SINTEF Byggforsk Mai 2007 SINTEF RAPPORT TITTEL SINTEF Byggforsk AS Arkitektur og byggteknikk

Detaljer

NOTAT SOLSKJERMING. Det anbefales utvendige screen.

NOTAT SOLSKJERMING. Det anbefales utvendige screen. NOTAT Oppdrag 5110076 Kunde Internt notat Notat nr. 001 Til Nore Fra Kopi Kari Dahle Haukland SOLSKJERMING Dato 2012-02-16 Rambøll har utført simulering av forventet inneklima ved Nore Neset skole. Simuleringene

Detaljer

Passivbygget Havutsikt med innovativ varmeløsning. Jens Petter Burud Direktør for Teknologi og Utvikling 30.1.2013

Passivbygget Havutsikt med innovativ varmeløsning. Jens Petter Burud Direktør for Teknologi og Utvikling 30.1.2013 Passivbygget Havutsikt med innovativ varmeløsning Jens Petter Burud Direktør for Teknologi og Utvikling 30.1.2013 Litt om vår eier Hovedkontor i Helsinki Ca. 26.500 ansatte Aktivitet i Norge, Finland,

Detaljer

bygningen er lite energieffektiv. En bygning bygget etter byggeforskriftene vedtatt i 2010 vil normalt få C.

bygningen er lite energieffektiv. En bygning bygget etter byggeforskriftene vedtatt i 2010 vil normalt få C. Adresse Plogfabrikkvegen 12 Postnr 4353 Sted KLEPP STASJON Leilighetsnr. Gnr. 8 Bnr. 315 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. 300317112 Bolignr. Merkenr. A2013-389467 Dato 18.11.2013 Eier Innmeldt av SALTE EIENDOMSINVEST

Detaljer

BACKUP HD SERIES BRUKERMANUAL

BACKUP HD SERIES BRUKERMANUAL BACKUP HD SERIES BRUKERMANUAL TUSEN TAKK for at du har kjøpt ClickFree Backup-enheten. Disse instruksjonene har blitt satt sammen for å hjelpe deg med å bruke produktet, men generelt håper vi at det er

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt Adresse Dyrmyrgata 43b Postnr 3611 Sted Kongsberg Leilighetsnr. Gnr. 7980 Bnr. 1 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. Bolignr. Merkenr. A2010-29862 Dato 21.09.2010 Ansvarlig Utført av KS INDUSTRITUNET GK Norge

Detaljer

Ny NS 3031- Standard for beregning av bygningers energiytelse

Ny NS 3031- Standard for beregning av bygningers energiytelse 10. mai 2007 kl. 11.45 12.15 Ny NS 3031- Standard for beregning av bygningers energiytelse Prosjektleder Thor Lexow Markedsområde bygg, anlegg og eiendom Privat og uavhengig medlemsorganisasjon En samling

Detaljer

Energimerket angir boligens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter,

Energimerket angir boligens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter, Adresse Anne Evenstads vei 86 B Postnr 2480 Sted KOPPANG Leilighetsnr. Gnr. 9 Bnr. 53 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. 300484433 Bolignr. Merkenr. A2015-621321 Dato 07.12.2015 Eier Innmeldt av STATSBYGG

Detaljer

Energimerket angir boligens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter,

Energimerket angir boligens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter, Adresse Radarveien 27 Postnr 1152 Sted OSLO Leilighetsnr. Gnr. 159 Bnr. 158 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. 80386702 Bolignr. Merkenr. A2013-334784 Dato 07.06.2013 Eier Innmeldt av Knausen Borettslag Evotek

Detaljer

Brukerveiledning for programmet HHR Animalia

Brukerveiledning for programmet HHR Animalia Brukerveiledning for programmet HHR Animalia Versjon 1.0 Rakkestad, 26.03.2014 Innholdsfortegnelse 1. Introduksjon... 3 2. Installasjon og oppgradering... 3 2.1 Nedlasting... 3 2.2 Oppdatering av operativsystem

Detaljer

SOLSKJERMING SPARER ENERGI

SOLSKJERMING SPARER ENERGI 2010 SOLSKJERMING SPARER ENERGI energi sparing miljø SIDE 2 SOLSKJERMING SPARER ENERGI HVEM BRUKER MEST ENERGI? ENERGIDIREKTIVET BAKGRUNN! EU vedtak i 2002 (Kyotoavtalen)! Bygninger står for ca. 40% av

Detaljer

Nullutslipp er det mulig hva er utfordringene? Arne Førland-Larsen Asplan Viak/GBA

Nullutslipp er det mulig hva er utfordringene? Arne Førland-Larsen Asplan Viak/GBA Nullutslipp er det mulig hva er utfordringene? Arne Førland-Larsen Asplan Viak/GBA Nullutslippsbygg Ingen offisiell definisjon «Null klimagassutslipp knyttet til produksjon, drift og avhending av bygget»

Detaljer

Hvorfor må energibruken ned?

Hvorfor må energibruken ned? Bedre enn TEK hva er fremtidens laveergihus Lavenergibygg Passivhus - Konstruksjonsløsninger- Dr.ing og Byggmester Tor Helge Dokka SINTEF Byggforsk AS Illustrasjon: B. Kaufmann, Passivhaus inst. 1 Hvorfor

Detaljer

Passiv klimatisering

Passiv klimatisering Passiv klimatisering - Betong med fortrinn som energisparer i bygg - Tor Helge Dokka SINTEF Arkitektur og byggteknikk 1 Disposisjon Passiv/naturlig klimatisering, hva og hvorfor Utnyttelse av tung bygningsmasse/betong/termisk

Detaljer

Obligatorisk oppgave 1

Obligatorisk oppgave 1 Obligatorisk oppgave 1 Oppgave 1 a) Trykket avtar eksponentialt etter høyden. Dette kan vises ved å bruke formlene og slik at, hvor skalahøyden der er gasskonstanten for tørr luft, er temperaturen og er

Detaljer

Energitiltak: mulig skadeårsak. Sverre Holøs, Sintef Byggforsk

Energitiltak: mulig skadeårsak. Sverre Holøs, Sintef Byggforsk Energitiltak: mulig skadeårsak Nasjonalt fuktseminar 2011 Sverre Holøs, Sintef Byggforsk 1 Ja, vi må redusere energibruken 2 Forget the polar bears, can Al Gore save Santa? James Cook Energitiltak: en

Detaljer

LECO Rehabilitering av kontorbygg til faktor 2 og 4

LECO Rehabilitering av kontorbygg til faktor 2 og 4 LECO Rehabilitering av kontorbygg til faktor 2 og 4 Helle Wøhlk Jæger Sørensen Erichsen & Horgen AS M 1 Oversikt Prosjektet Cases Energibegreper Parametre Resultater M 2 Kortfattet cv Utdannet på Aalborg

Detaljer

FYS2160 Laboratorieøvelse 1

FYS2160 Laboratorieøvelse 1 FYS2160 Laboratorieøvelse 1 Faseoverganger (H2013) Denne øvelsen går ut på å bestemme smeltevarmen for is og fordampningsvarmen for vann ved 100 C (se teori i del 5.3 i læreboka 1 ). Trykket skal i begge

Detaljer

Vegg/gulv. Kapittel 2 - Vegg/gulv... 3

Vegg/gulv. Kapittel 2 - Vegg/gulv... 3 20.10.2009 Kapittel 2... 1 Kapittel Innhold... Side Kapittel 2 -... 3 Yttervegg... 3 Gulv... 8 Innervegg... 11 Hvordan ser veggene ut?... 17 Referansepunkt i vegg på venstre/høyre side... 23 Start fra

Detaljer

Prosjektingeniører Rev. Dato Sign

Prosjektingeniører Rev. Dato Sign Notat Dato: 24.02.204 Dokument nr:: 2040-204-00-2040224 Prosjektnr.: 204 0 Prosjekt: 204 0 Storgata 33 Molde Emne: Oppdragsgiver: Varmetapsberegning i Simien Molde Eiendom KF ved Åsmund Vestad Prosjektingeniører

Detaljer

Deltegning + fritt definert tak... 3

Deltegning + fritt definert tak... 3 DDS-CAD Arkitekt 10 Deltegning + fritt definert tak Kapittel 16 1 Innhold Side Kapittel 16 Deltegning + fritt definert tak... 3 Oppstart deltegning... 3 Vegg... 4 Gulv... 6 Tak... 7 Automatiske taksymbol...

Detaljer

Hva sier byggereglene om :

Hva sier byggereglene om : Kap 14. Energi Energieffektivitet Hva sier byggereglene om : 14.1 Generelle krav om energi Byggverk skal prosjekteres og utføres slik at lavt energibehov og miljøriktig energiforsyning fremmes. Energikravene

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt Adresse Beddingen 10 Postnr 7014 Sted Trondheim Leilighetsnr. Gnr. 410 Bnr. 658 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. Bolignr. Merkenr. A2010-36991 Dato 12.10.2010 Ansvarlig Utført av ABERDEEN SKIPSBYGGET AS

Detaljer

Finnes i tre formater papir, CD og web. SINTEF Byggforsk

Finnes i tre formater papir, CD og web. SINTEF Byggforsk Kunnskapssystemer Teknisk vinteruke 2007: NYE ENERGIKRAV TIL BYGNINGER Byggdetaljer som oppfyller energikravene - Britt Galaasen Brevik, programleder Byggforskserien - Ole Mangor-Jensen Leder Kunnskapssystemer

Detaljer

Norske erfaringer med glasskontorbygg

Norske erfaringer med glasskontorbygg Norske erfaringer med glasskontorbygg Ida Bryn Erichsen & Horgen AS M 1 Endring i fasadeutforming M 2 Fra ENOVA s energistatistikk for 2002 M 3 Fra ENOVA s energistatistikk for 2003 M 4 Fra ENOVA s energistatistikk

Detaljer

Kjenner du alle funksjonene på tastaturet?

Kjenner du alle funksjonene på tastaturet? Kjenner du alle funksjonene på tastaturet? Guide: Tastaturet Av Bjørn André Hagen 30. Januar 2008 17:45 Kilde: Tastatur layout Et tastatur har mange knapper man ikke bruker hver dag, vi skal prøve å forklare

Detaljer

Ved bedre separering av varme og kalde soner kan man tilføre kald luft med temperatur på 20 C og avtrekkstemperaturen kan økes til 30 C

Ved bedre separering av varme og kalde soner kan man tilføre kald luft med temperatur på 20 C og avtrekkstemperaturen kan økes til 30 C Diverse Retur temperatur Tradisjonell dataaggregat baserte kjøleanlegg er konstruert og vil bli operert på retur luften (den varme luften som kommer tilbake fra rommet til den dataaggregat enhet) på 22

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt. Det er ikke oppgitt hvor mye energi som er brukt i boligen.

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt. Det er ikke oppgitt hvor mye energi som er brukt i boligen. Adresse Blindernveien 40 Postnr 0371 Sted Oslo Leilighetsnr. Gnr. Bnr. Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. 081361851 Bolignr. BL31 Husmannsplassene Merkenr. A2011-104941 Dato 24.06.2011 Eier Innmeldt av UNIVERSITETET

Detaljer

4 Artikkel 3: Kontrollstrategier for hybridventilasjon; konsekvenser for luftkvalitet, termisk komfort og energibruk

4 Artikkel 3: Kontrollstrategier for hybridventilasjon; konsekvenser for luftkvalitet, termisk komfort og energibruk 16 4 Artikkel 3: Kontrollstrategier for hybridventilasjon; konsekvenser for luftkvalitet, termisk komfort og energibruk Denne artikkelen vil ta for seg behovet for kontrollstrategier og styringssystemer

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: 6 057 528 kwh pr. år

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: 6 057 528 kwh pr. år Adresse Molkte Moes vei 39 Postnr 0851 Sted Oslo Leilighetsnr. Gnr. 044 Bnr. 0085 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. Bolignr. BL27 Georg Sverdrups Hus Merkenr. A2011-104590 Dato 23.06.2011 Eier Innmeldt av

Detaljer

Utnyttelse av termisk masse for reduksjon av energibruk i bygg

Utnyttelse av termisk masse for reduksjon av energibruk i bygg Workshop 3. februar 201 Utnyttelse av termisk masse for reduksjon av energibruk i bygg Skanskas erfaringer og satsning på termisk masse Niels Lassen Marit Kindem Thyholt 1 Simulering av effekten fra termisk

Detaljer

Vedlegg 3 - Teknisk/økonomisk vurdering av Landås skole

Vedlegg 3 - Teknisk/økonomisk vurdering av Landås skole Etter å ha vært på to befaringer er det vår klare oppfatning at Landås skole ikke er av bedre kvalitet enn Fridalen. Den bærer tydelig preg av manglende vedlikehold gjennom 47 år. Generell oppussing av

Detaljer

Hvordan hente ut listen over et hagelags medlemmer fra Hageselskapets nye portal

Hvordan hente ut listen over et hagelags medlemmer fra Hageselskapets nye portal Hvordan hente ut listen over et hagelags medlemmer fra Hageselskapets nye portal Av Ole Petter Vik, Asker Versjon 2.3 20.03.2012 Beskrivelsene for hvert enkelt skritt er over hvert skjermbilde. Via Hageselskapets

Detaljer

E3 BEREGNING AV VARMEMOTSTAND OG U-VERDI

E3 BEREGNING AV VARMEMOTSTAND OG U-VERDI 25 E3 BEREGNING AV VARMEMOTSTAND OG U-VERDI 3.1 BEREGNINGSMETODE Som det fremgår av kap. 1.2 inngår U-verdiberegninger i dokumentasjonen av en bygnings energibruk uansett hvilken dokumentasjonsmetode som

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: GEF 1100 Klimasystemet Eksamensdag: Torsdag 8. oktober 2015 Tid for eksamen: 15:00 18:00 Tillatte hjelpemidler: Kalkulator Oppgavesettet

Detaljer

Installasjonsveiledning. DDS-CAD Arkitekt & Konstruksjon 7

Installasjonsveiledning. DDS-CAD Arkitekt & Konstruksjon 7 Installasjonsveiledning DDS-CAD Arkitekt & Konstruksjon 7 - Installasjonsveiledning versjon 7 Vær oppmerksom på: USB-dongler ikke skal plugges i maskinen før programmet er installert. Før installasjonen:

Detaljer

U-verdi og kaldras. GFs beregningsprogram. U-verdi beregning

U-verdi og kaldras. GFs beregningsprogram. U-verdi beregning 01.03.2013 U-verdi og kaldras GFs beregningsprogram U-verdi beregning Verktøy for beregning av U-verdi påvirket av forskjellige parameter og for beregning av kaldras U-verdi beregning Språk: Norsk Developed

Detaljer