SYSLIFE BRUKERVEILEDNING PUBLIKASJONSNR.:

Transkript

1 SYSLIFE BRUKERVEILEDNING PUBLIKASJONSNR.:

2 Energi Norge AS EnergiAkademiet Besøksadresse: Middelthuns gate 27 Postadresse: Postboks 7184 Majorstuen, 0307 OSLO Telefon: Telefaks: Epost: Internett: Publ.nr: ISBN-nr: Energi Norge AS Etter lov om opphavsrett til åndsverk av 12. mai 1961 er det forbudt å mangfoldiggjøre innholdet i denne publikasjonen, helt eller delvis, uten tillatelse av Energi Norge AS. Forbudet gjelder enhver form for mangfoldiggjøring ved trykking, kopiering, stensilering, båndspill, elektronisk o.l.

3

4

5 Innholdsfortegnelse 1 Oversikt Bakgrunn Tilstandskarakterer Rådata og prosesserte data Generell datastruktur Definisjoner i SysLife-systemet Oversikt over definisjoner i Syslife Definisjon av utstyr og utstyrshierarki Definisjon av egenskaper og eksterne faktorer Definisjon av tilstandsdata, vedlikeholdsdata og sviktdata Definisjon av skadetyper og inspeksjonsmetoder Definisjon av Begreper (IFD) Rådataimport og -eksport Rådataimport Rådataeksport Generering av CSV-filer i EXCEL Rådataanalyse Utvalg av rådata for analyse Presentasjon av rådataanalyseresultater Prosesserte data Oppretting og lagring av levetidskurver Uthenting av levetidskurver Tilstandskontrollhåndbøker Skadeatlas Administrering av bilder og tilstandskriterier Visning av bilder og tilstandskriterier Visning av tilstandstabeller i XWiki Visning av skadeatlasbilder i XWiki Innsending av bilder til skadeatlas via xwiki Litteraturreferanser av 66

6 Vedlegg 1: Modeller og algoritmer for rådataanalyse V1.1 Modeller for rådataanalyse V1.1.1 Statistikk-modellen V1.1.2 MTBF-modellen V1.1.3 Markov-modellen V1.1.4 Gamma-modellen V1.2 R-algoritmer fro rådataanalyse V1.2.1 Statistikk.R V1.2.2 MTBF.R V1.2.3 Markov.R V1.2.4 Gamma.R Vedlegg 2: Bruk av resultater fra SysLife i videre analyser V2.1 Resultater fra rådataanalysemodellen Statistikk V2.2 Resultater fra rådataanalysemodellen feilrate/mtbf V2.3 Resultater fra rådataanalysemodellen Markov V2.4 Resultater fra rådataanalysemodellen Gamma Vedlegg 3: Rutiner for generering av XWiki-sider basert på Word-dokumenter av 66

7 1 Oversikt I SysLife-prosjektet er de følgende to programvaresystemene utviklet: 1. SysLife-systemet 2. Wiki for tilstandskontrollhåndbøkene SysLife-systemet er delt inn i flere moduler hvorav en av modulene (skadeatlas) utveksler data med tilstandskontrollhåndbøkene. Både SysLife-systemet og tilstandskontrollhåndbøkene er nettbaserte systemer som i prinsippet ikke krever installasjon på PC-en, så lenge det ikke er ønskelig å kjøre systemene lokalt. Bruk av systemene krever internettilgang. Det er mulig å laste ned deler av tilstandskontrollhåndbøkene som f.eks. pdf-dokument for å lagre håndboksider lokalt for bruk der hvor det ikke er nettilgang. SysLife-systemet er utviklet i Vaadin/Java og benytter algoritmer utviklet i statistikkprogrammet og programmeringsspråket R til analysen av rådata. Databasen som brukes til å lagre informasjon i SysLifesystemet er utviklet i MySQL. Tilstandskontrollhåndbøkene er basert på wikiprogrammet XWiki. Alle programmene som er brukt i systemutviklingen i SysLife-prosjektet er tilgjengelig som åpen kildekode (open-source) programvare. Det presiseres at SysLife-systemet i sin nåværende form er å betrakte som prototyp, og det vil derfor kunne forekomme feil og begrensninger/uhensiktsmessigheter i brukergrensesnitt og funksjonalitet. Informasjon om bakgrunn, konsepter og rammeverk som programvaresystemene bygger på er beskrevet i Kapittel 2, etterfulgt i Kapitlene 3-8 av beskrivelser av hovedfunksjonene til systemene utviklet i SysLifeprosjektet. Beskrivelsene i denne brukerveiledningen følger hovedfunksjonene som SysLife-programvarene tilbyr: Definisjon av informasjonselementene i SysLife-systemet Kapittel 3 Import og -eksport av rådata Kapittel 4 Analyse av rådata (= generering av prosesserte data) Kapittel 5 Uthenting av prosesserte data Kapittel 6 Tilstandskontrollhåndbøker (bearbeiding 1, visning, kommentering) Kapittel 7 Skadeatlas og tilstandskriterier (lagring, bearbeiding, visning) Kapittel 8 Hovedfunksjonene er illustrert i figuren under. Mens funksjonene beskrevet i Kapitlene 3-6 er en del av SysLife-systemet, ligger funksjonene knyttet til tilstandskontrollhåndbøkene (Kapittel 7) i wiki-systemet. Funksjonene knyttet til skadeatlas og tilstandskriterier (Kapittel 8) bruker begge systemene. Lagring og bearbeiding skjer i SysLife-systemet, mens visning av tilstandskriteriene og skadeatlasbildene skjer i wikiprogrammet for tilstandskontrollhåndbøkene. Kommunikasjonen mellom, disse to systemene skjer vha. en webservice. Dette er illustrert med den gule pilen i figuren. 1 Bearbeiding inkluderer funksjoner for å opprette nytt innhold (tekst/bilder, etc.), endre eksisterende innhold og slette eksisterende innhold. 5 av 66

8 Rapporten inneholder tre vedlegg som beskriver: 1. Modeller og R-algoritmer for rådataanalyse 2. Bruk av resultater fra SysLife i videre analyser 3. Rutiner for generering av XWiki-sider basert på Word-dokumenter SysLife-systemet Definisjon av informasjonselementer Import og eksport av rådata Analyse av rådata Uthenting av prosesserte data Skadeatlas og tilstandskriterier (bearbeiding og lagring) Wiki for tilstandskontrollhåndbøkene Tilstandskontrollhåndbøker (visning, bearbeiding, lagring, kommentering) Skadeatlas og tilstandskriterier (visning) Figur 1.1 SysLife-systemet og tilstandskontrollhåndbøkene og tilhørende hovedfunksjoner/-moduler. 6 av 66

9 2 Bakgrunn 2.1 Tilstandskarakterer Karaktersystemet som er brukt i tilstandskontrollhåndbøkene for klassifisering av teknisk tilstand og degradering er viktig for arbeidet med tilstandsmodellering, skadeatlaset og tilhørende funksjoner som er implementert i SysLife-systemet. Dette karaktersystemet med fem tilstandskarakterer er brukt som grunnlag for modellering av tilstandsutvikling (Solvang et al., 2006, Welte 2008, Solvang et al. 2011). En generell beskrivelse av tilstandskarakterene og modellen er gitt i tabellen under: Tabell 2.1 Tilstandskarakterer og generelle kriterier for karaktersetting. Karakter Betydning 1 Ingen tegn til svekkelse. 2 Noe tegn til nedbrytning. Resultatet er noe dårligere enn i ny tilstand. 3 Utbredt tegn til nedbrytning. Betydelig dårligere enn i ny tilstand. 4 Tilstanden er kritisk. 5 Feil 2.2 Rådata og prosesserte data Et viktig prinsipp i SysLife er at levetidsrelaterte data er delt inn i rådata og prosesserte data (Figur 2.1). Mens rådata er observasjoner fra utstyr i ulike type anlegg i kraftsystemet, er prosesserte data relatert til generisk utstyr som representerer en gruppe eller en populasjon av sammenlignbart utstyr. Prosesserte data er parametere som brukes som inngangsdata for videre analyser som f.eks. vedlikeholdsoptimering, RCM eller estimering av (rest-)levetid og sviktsannsynlighet. Prosesserte data estimeres/genereres vha. rådata,det vil si observasjoner fra utstyr i produksjonsanlegg. To eksempler på rådata og prosesserte data, samt tilhørende metoder for rådataanalyse, er vist nederst i figuren. Figur 2.1 Rådata og prosesserte data i SysLife-systemet. 7 av 66

10 2.3 Generell datastruktur SysLife bygger på en datastruktur og en informasjonsmodell som er basert på ISO (2006) og som er presentert i Welte et al. (2011). Strukturen er illustrert i Figur 2.2, og hovedinformasjonselementene er: Utstyrsdata equipment data o Informasjon om utstyret og data knyttet til utstyret (f.eks. type utstyr, utstyrskoder, produsent, ytelse, material, driftsforhold og eksterne faktorer utstyret er utsatt til, mm.) Vedlikeholdsdata maintenance data (preventive/corrective maintenance) o Informasjon om forebyggende og korrektive vedlikeholdstiltak og data knyttet til disse tiltakene (f.eks. type tiltak, dato for tiltak, kostnader, utetid, tapt produksjon, mm.) Sviktdata failure data o Informasjon om svikt (feil) som har oppstått på utstyret og data knyttet til disse (f.eks. type svikt, dato for svikt, reparasjonskostnader, tapt produksjon, mm.) Tilstandsdata condition data (ikke inkludert i ISO (2006), men illustrert nederst i Figur 2.2) o Informasjon fra utførte tilstandskontroller/inspeksjoner og data knyttet til disse (f.eks. type tilstandskontroll, dato for tilstandskontroll, kostnad for tilstandskontroll, tilstandskarakter eller målt tilstandsverdi, mm.) Andre viktige informasjonselementer i SysLife er inspeksjons-/tilstandskontrollmetoder og skadetyper (ikke vist i figuren). 8 av 66

11 Classification/ Equipment data Installation/Plant data Equipment data Event data Preventive maintenance no. 1 Preventive maintenance no. 2 Preventive maintenance no. m Failure no. 1 Corrective maintenance no. 1 Failure no. 2 Corrective maintenance no. 2 Failure no. n Corrective maintenance no. n Condition data Technical condition Technical condition Technical condition Technical condition Technical condition Technical condition Figur 2.2 Prinsipiell datastruktur, basert på ISO (2006). 9 av 66

12 3 Definisjoner i SysLife-systemet I kapitlene 3-6 er hovedfunksjonene til Syslife-systemet beskrevet. En viktig funksjon i SysLife-systemet er Definisjoner. Alle SysLife-funksjonene relatert til rådata, prosesserte data og skadeatlas forutsetter en definisjon av informasjonen (informasjonselementene) som skal inn i SysLife. Når det lages en definsjon i SysLife-systemet opprettes en plass til å lagre data i SysLife-databasen (MySQL-database). Det innebærer at SysLife tilbyr et grensesnitt som gjør det mulig for alle brukere å definere en informasjonsmodell med tilhørende informasjonselementer og database uten at det er nødvendig å ha erfaring med bruk av databaseprogrammet MySQL. Løsningen SysLife tilbyr er også veldig fleksibelt mht. utvidelse og tilpasning av informasjonsmodellen og databasen, for eksempel når ny type informasjon skal legges til eller når det skal opprettes nytt utstyr i SysLife. Det er også mulig å slette eksisterende definisjoner. Denne muligheten bør imidlertid brukes med stor forsiktighet, fordi det kan være data i databasen som samtidig blir slettet eller det kan være andre deler av SysLife som refererer til det som blir slettet. 3.1 Oversikt over definisjoner i Syslife Figuren under viser valgene i Definisjons-menyen. En kort beskrivelse av definisjonene som kan lages i SysLife er gitt i Tabell 3.1. Figur 3.1 Meny for definisjoner i SysLife-systemet. 10 av 66

13 Tabell 3.1 Definisjoner i SysLife-systemer. Menyvalg Utstyr Utstyr - Egenskaper Utstyr - Eksterne faktorer Tilstandsdata Vedlikeholdsdata Sviktdata Skadetyper Inspeksjonsmetoder Begreper (IFD) Beskrivelse Utstyr og utstyrshierarki Utstyrsegenskaper som f.eks. produsent, material, ytelse, mm. Viktige eksterne faktorer som evt. påvirker levetiden til utstyret (f.eks. mengde sand i vann, klimasone, driftsbetingelser, antall start/stopp, mm.) Informasjon fra utførte tilstandskontroller/inspeksjoner og data knyttet til disse (f.eks. type tilstandskontroll, dato for tilstandskontroll, kostnad for tilstandskontroll, tilstandskarakter eller målt tilstandsverdi, mm) Informasjon fra utførte vedlikeholdstiltak (både korrektive og forebyggende tiltak) og data knyttet til disse (f.eks. type tiltak, dato for tiltak, kostnad for tiltaket, mm.) Informasjon om svikt (feil) som har oppstått på utstyret og data knyttet til disse (f.eks. type svikt, dato for svikt, reparasjonskostnader, tapt produksjon, mm.) Skadetyper utstyret er utsatt for (iht. til beskrivelsene gitt i tilstandskontrollhåndbøkene) De mest relevante tilstandskontrollmetoder (iht. beskrivelsene gitt i tilstandskontrollhåndbøkene) SysLife-systemet er tilrettelagt for å kunne ta i bruk på et senere tidspunkt et rammeverk for flerspråklige ordbøker, kalt IFD (IFD, 2013), som kan forenkle videreutvikling av SysLife til bruk av ulike språk 3.2 Definisjon av utstyr og utstyrshierarki Ved å velge Utstyr i hovedmenyen i Figur 3.1 kommer brukeren til skjermbildet for å definere utstyr og utstyrshierarki. Utstyrshierarkiet i SysLife er basert på den fysiske oppbyggingen av hovedkomponentene slik at en hovedkomponent består av en eller flere delkomponenter, hver delkomponent av en eller flere deler, osv. Brukergrensesnittet for definisjon av utstyr og utstyrshierarki er vist i Figur 3.2, henvisninger til figuren er gitt om nummer i klammeparenteser, eksempelvis {1}. Først velges hovedkomponent {1} eller det må opprettes ny hovedkomponenten {2}. Etter å ha valgt/opprettet hovedkomponenten vises utstyrshierarkiet {3}. Utstyret kan slettes ved å klikke på "Slett", eller nytt utstyr kan legges til ved å klikke på "Legg til". Nytt utstyr som legges til blir lagt til ett nivå under det nivået en har brukt "Legg til"-funksjonen. For eksempel når en ny lagerdel kalt "indre ring" skal legges til, velger brukeren "Legg til" på "lager" (se Figur 3.3, {1}). Dermed åpnes et nytt vindu for å velge ut utstyret som skal legges til. I dette vinduet er det mulig å søke etter utstyr. Når utstyr er valgt og valget er bekreftet ved å trykke på select-knappen blir "Indre ring" lagt til i hierarkiet på nivået under "lager"; se Figur 3.3, {3}. Hvis utstyret som skal legges til ikke er definert fra før, kan brukeren ved å velge Not found create new eller Quickly create new (not recommended) definere et nytt utstyr (Figur 3.4). Det anbefales å velge Not found create new for å lage en fullstendig definisjon av et nytt utstyr inkludert beskrivelser, både på norsk og engelsk. En fullstendig utstyrsdefinisjon gjør det enklere for andre brukere å finne ut og skjønne hva som allerede er definert i SysLife, fordi begrepet (navnet til utstyret) gir ikke nødvendigvis en entydig beskrivelse av utstyret. I tillegg vil engelskspråklige definisjoner og beskrivelser forenkle videreutvikling av SysLifesystemet til bruk på flere språk. 11 av 66

14 Det kan knyttes opp egenskaper, Figur 3.2 {4}, skadetyper {5} og eksterne faktorer {6} til hvert utstyr. Både egenskaper, skadetyper og eksterne faktorer må først defineres før de kan knyttes opp til utstyret (se kapitlene 3.3 og 3.5). Det er også mulig å legge til kodenøkler (utstyrskoder) til utstyret {7} Figur 3.2 Utstyr og utstyrshierarki Figur 3.3 Legge til utstyr i utstyrshierarkiet. 12 av 66

15 Figur 3.4 Definisjon av nytt utstyr. 3.3 Definisjon av egenskaper og eksterne faktorer Figur 3.5 viser skjermbildet for definisjon av utstyrsegenskaper. Definisjoner som allerede er opprettet i SysLife-systemet vises i den øvre delen i figuren. Her er det også mulighet til å slette egenskaper. I tillegg kan nye egenskaper opprettes. Opprettes en ny egenskap må det gis et navn, og en kort beskrivelse av egenskapen bør lages. I tillegg må det velges format (type) på dataene som skal lagres i SysLife. Mulig valg er: Flervalg Tekst Heltall Flyttall Dato Boolean Er dataene av typen "flervalg" må det i tillegg angis ei liste med lovlige valg. Noen eksempler er vist i Figur 3.5. Definisjonen av eksterne faktorer utføres på den samme måten som beskrevet for egenskaper. I tidligere prosjekter er det laget spesifikasjoner for utstyrsdata (Eggen og Heggset, 2006; Eggen, 2009). Det anbefales å basere definisjonene på utstyrsegenskaper og eksterne faktorer på disse spesifikasjonene. 13 av 66

16 Figur 3.5 Definisjon av utstyrsegenskaper. 3.4 Definisjon av tilstandsdata, vedlikeholdsdata og sviktdata Definisjon av tilstandsdata, vedlikeholdsdata og sviktdata gjennomføres på den samme måten som beskrevet i Kapittel 3.3 for utstyrsegenskaper. I tidligere prosjekter er det laget spesifikasjoner på tilstandsdata, vedlikeholdsdata og sviktdata (Eggen og Heggset, 2006; Eggen, 2009). Det anbefales å basere definisjonene på tilstandsdata, vedlikeholdsdata og sviktdata på disse spesifikasjonene. 3.5 Definisjon av skadetyper og inspeksjonsmetoder Figur 3.6 viser skjermbildet for definisjon av skadetyper. Definisjoner som allerede er opprettet i SysLifesystemet vises øverst i figuren. I tillegg er det mulig å opprette nye egenskaper nederst. Definisjon av inspeksjonsmetoder gjennomføres på den samme måten som for skadetyper. Det anbefales å bruke de samme begrepene for skadetyper og inspeksjonsmetoder både i SysLife-systemet og i tilstandskontrollhåndbøkene. 14 av 66

17 Figur 3.6 Definisjon av skadetyper. 3.6 Definisjon av Begreper (IFD) Det er et menyvalg for definisjon av begreper. SysLife er tilrettelagt for å kunne ta i bruk, på et senere tidspunkt, et rammeverk for flerspråklige ordbøker, kalt IFD (IFD, 2013). Som allerede beskrevet i Kapittel 3.2 og vist i Figur 3.4 bør utstyrsdefinisjoner angis på både norsk og engelsk, samt at korte beskrivelser bør lages. Et konsept i IFD er at begrep fra alle språk knyttes opp mot det engelske begrepet slik at det er mulig å lage oversettelser ved å finne riktige begreper i andre språk vha. det engelske begrepet. SysLife-systemet er tilrettelagt for dette konseptet, selv om systemet ikke støtter flere språk i nåværende versjon. Det anbefales å ta i bruk dette konseptet for å forenkle videreutvikling av SysLife til bruk på flere språk. 15 av 66

18 4 Rådataimport og -eksport Funksjonene for rådataimport og -eksport er tilgjengelig i Rådata-menyen. Et viktig konsept som brukes i SysLife-systemet for import og eksport av rådata er at alle dataene er tilknyttet et bestemt datasett som kan gis et navn. Et navngitt datasett gjør det enklere å finne data igjen og bruke dataene for rådataanalyse når en bruker laster opp rådata til SysLife for et bestemt formål, f.eks. en undersøkelse (survey) på en bestemt komponent eller skadetype. Hvis for eksempel et nettselskap ønsker å gjennomføre en analyse på rådata fra stolper fra en bestemt kraftlinje, så kan selskapet laste opp disse dataene i SysLife og oppretter under opplastingen et nytt datasett med eget navn. Analysen kan etterpå enkel startes ved å velge ut dette datasettet for rådataanalyse. Dette gjør det veldig enkelt å filtrere ut fra alle dataene som ligger for kraftledningsstolper i SysLife nøyaktig de dataene som selskapet nettopp lastet opp som eget datasett for et bestemt analyseformål. Eksemplet i etterfølgende kapitler som beskriver rådataimport og -eksport illustrerer dette. SysLife-systemet bruker filer med kommaseparerte verdier (CSV-filer) for rådataimport- og eksport. I kapittel 0 er det gitt en kort beskrivelse på hvordan EXCEL kan brukes for generering av CSV-filer i riktig filformat. Rådata i CSV-filene i SysLife må alltid være sortert i kolonner hvor hver kolonne representerer et informasjonselement, dvs. en bestemt type informasjon som skal legges inn i SysLife. Alle kolonnene skal ha overskrift. Rådataene er ført opp under overskriftene i kolonnene. 4.1 Rådataimport Etter å ha valgt Rådataimport i Rådata-menyen vises i SysLife en oversikt over tilgjengelige rådatasett i SysLife-systemet; se skjermbilde i Figur 4.1. I dette skjermbildet har brukeren enten mulighet til å velge et eksisterende rådatasett {2} for å laste opp flere data til dette settet, eller opprette et nytt datasett {1}. I tillegg er det mulig å slette eksisterende datasett {3}. Opprettes det det et nytt datasett, har brukeren mulighet til å gjøre datasettet "offentlig". Et "offentlig" datasett er synlig for alle SysLife-brukere, mens et datasett som ikke er "offentlig" er kun synlig og tilgjengelig til rådataanalyse for brukere fra samme bedrift. 16 av 66

19 1 2 3 Figur 4.1 Datasett for import av data. Etter opprettelse og valg av datasettet (Figur 4.2) må det velges en datakilde (CSV-fil) hvor SysLife kan hente rådata fra (Figur 4.3). Figur 4.2 Opprettelse av nytt datasett og valg av datasett for import av data. 17 av 66

20 Figur 4.3 Valg av CSV-fil med rådata. Etter valg av rådatafil kommer brukeren til et nytt skjermbilde (Figur 4.4) hvor informasjonen i rådatafila mappes med informasjonsmodellen i SysLife. Figuren viser også rådata i CSV-filen. I Figur 4.4 representerer felt som er merket med en boks av grønn-stiplete linjer pliktfelt i informasjonsmodellen i SysLife-systemet. Firma, Lokasjon, Utstyrstype og Intern ID er informasjon som alltid følge med i rådatafila. Denne informasjonen brukes for å identifisere utstyret i SysLife. Mens det ikke gis spesielle føringene på formatet på Firma, Lokasjon og Intern ID må Utstyrstype angis i formatet "hovedkomponent.delkomponent.del " hvor hovedkomponent, delkomponent, del, osv. er iht. til utstyrshierarkiet definert i SysLife-systemet (se kapittel 3.2). I tillegg til Firma, Lokasjon, Utstyrstype og Intern ID er det pliktfelt for SviktrapportId, VedlikeholdRapportId og TilstandsrapportId. Disse må brukes når datafila inneholder sviktdata, vedlikeholdsdata eller tilstandsdata. Svikt, vedlikehold og tilstandskontroller er hendelser (se Figur 2.2) som er relatert til utstyr. I løpet av levetiden til utstyret utføres mange vedlikeholdstiltak og tilstandskontroller, og det kan oppstå flere svikt (feil). Disse hendelsene med tilhørende data (se Tabell 3.1) registreres i selskapenes FDV-systemene. Når en bruker laster opp data fra hendelser (svikt, vedlikeholdstiltak og tilstandskontroller) er det viktig at systemet kan identifisere om dataene kommer fra hendelser som allerede er registrert i SysLife, eller om dataene kommer fra nye (uregistrerte) hendelser. Det er derfor viktig at det brukes et entydig ID-nummer for hendelser for å kunne skille mellom ulike hendelsene. Hvis Utstyrstype er likt for all data i rådatafila tilbyr SysLife som alternativ til å angi utstyrstype i en egen kolonne i rådatafila at det velges Utstyrstype før rådataimporten. Brukes dette alternativet må det velges "Lås til", samt at Utstyrstype velges fra en nedtrekksmeny (Figur 4.4) 18 av 66

21 Figur 4.4 Tilordning (mapping) av informasjonen i fila til informasjonsmodellen i SysLife. I brukergrensesnittet i Figur 4.4 må brukeren nå tilordne informasjonen i rådatafila til informasjonsmodellen i SysLife. I den øvre delen med pliktfelt i brukergrensesnittet kan det velges kolonner fra rådatafila som inneholder informasjonen som SysLife krever. Det som er merket med en rød boks (både med vanlig og stiplet linje) i Figur 4.4 representerer informasjon som er tilgjengelig i rådatafilen. I eksempelet i Figur 4.4 er kolonne i rådatafila merket "Selskap", "Anlegg", "Utstyr" og "ID" tilordnet SysLife-pliktfeltene Firma, Lokasjon, Utstyrstype og Intern ID. I den nedre delen i figuren er de gjenstående kolonnene i rådatafila ("Dato_start_registrering", "Dato_slutt_registrering" og "mean_operating_hours_per_year") tilordnet SysLife sine utstyrsegenskaper DatoStartRegistrering, DatoSluttRegistrering og DriftstimerGjennomsnittAar. Før utstyrsegenskapene som er definert i SysLife-systemet kan velges i nedtrekksmenyen til høyre, må det velges i nedtrekksmenyen til venstre (merket med blå boks med stiplete linjer i figuren) datatype som er definert i SysLife (se Tabell 3.1). Er tilordningen fullført kan rådataimporten startes ved å klikke på Import-knappen i Figur 4.4. SysLife forbereder nå rådataimporten og gjennomfører en test på om rådataene kan importeres. Etter testen kommer det opp en tabell (Figur 4.5) som viser om importen kan suksessfull fullføres eller om det vil oppstå feil under importen. Hvis Firma, Utstyrstype, Lokasjon og Intern ID allerede er opprettet i SysLife merkes dette med "found" i "Status"-kolonnen. Hvis Firma, Lokasjon og Intern ID ikke finnes fra før opprettes disse i SysLife. Dette er merket med gul farge og "create" i tabellen. Utstyrstype som ikke finnes i SysLife merkes med rød farge og "error" i tabellen. En feil vil også oppstå av andre årsaker, f.eks. når data har feil format. 19 av 66

22 Figur 4.5 Rådataimport Sjekk på feil. I eksempelet i Figur 4.4/Figur 4.5 oppstår en feil fordi Utstyrstype er skrevet feil. Ved å velge "<< Back", og etter at feilen er opprettet og rådataimporten er startet på nytt (Figur Figur 4.4), viser en ytterlig sjekk (Figur 4.6) at importen kan fullføres uten feil. Rådataene blir først lagt til SysLife-rådatabasen etter at importen avsluttes med "Continue >>". Rådataimporten avsluttes med skjermbildet vist i Figur 4.7 med en oppsummering. Oppsummeringen viser: Antall verdier som er importert (i eksempelet er dette er verdiene merket med fiolett boks i Figur 4.4) Antall problemer (issues) som har oppstått under importen Dekningsgrad (andel rådata som er importert i forhold til rådata i CSV-filen) Tabell med oversikt over problemer 20 av 66

23 Figur 4.6 Rådataimport Feilfri import. Figur 4.7 Oppsummering av rådataimport. Et eksempel på rådataimport med sviktdata er vist i Figur av 66

24 Figur 4.8 Tilordning (mapping) av informasjon i et eksempel med sviktdata. 4.2 Rådataeksport Etter å ha valgt Rådataeksport i Rådata-menyen vises et brukergrensesnitt (Figur 4.9) som er delt opp i to faner: Query (spørring) og Preview (forhåndsvisning). I Query-fanen velges rådataene som skal eksporteres. Preview-fanen gir mulighet til en forhåndsvisning av utvalgte rådata før dataene skrives til en CSV-fil. Siden all rådata er knyttet opp mot et utstyr og et navngitt datasett (survey) velges rådata for eksport gjennom å velge ut utstyr eller datasett, eller begge deler. Rådataene som er knyttet til utvalgt utstyr/datasett blir etterpå eksportert til en CSV-fil. 22 av 66

25 Brukergrensesnittet i Figur 4.9 tilbyr i den øvre delen funksjoner for å velge datasett (survey) og i den nedre delen utstyr. For valg av utstyr tilbyr SysLife ulike kriterier: Utstyrstype (iht. til definisjonen i SysLife, se Kapittel 3.2) Selskap Egenskaper I Figur 4.9 er det vist et eksempel hvor seks datasett (survey) er valgt. I forhåndsvisningen for dette utvalget (Figur 4.10) vises i kolonnen for utstyrstype (equipmenttype) at utvalget består både av løpehjul og lagre fra Francisturbiner. Utvalget kan begrenses på data fra lagre ved å gå tilbake til spørringen (Query-fane), og opprette en ytterlig avgrensning på francisturbin.lager som vist i Figur I en ny forhåndsvisning vil alle dataene som er knyttet til løpehjul ha forsvunnet, og rådataeksporten kan avsluttes ved å klikke på knappen "Export". Figur 4.9 Valg av rådata. 23 av 66

26 Figur 4.10 Forhåndsvisning av utvalgte data. Figur 4.11 Videre avgrensning av utvalget. 24 av 66

27 4.3 Generering av CSV-filer i EXCEL SysLife bruker CSV-filer for rådataimport og -eksport. Hvis programmet/systemet som er datakilde for SysLife (f.eks. FDV-systemet) ikke kan generere CSV-filer i riktig format kan EXCEL brukes som et mellomledd for å lage CSV-filer i det formatet som SysLife krever. Dataene for opplasting i SysLife-systemet må være sortert i tabellform med alle verdiene i kolonner. CSVfiler som skal brukes som datautvekslingsfiler må ha riktig format. Formatkravene er: Hver kolonne må ha navn (rad 1) Komma brukes som kolonneskilletegn Punktum brukes som desimalskilletegn Dato er angitt i formatet ÅÅÅÅ-MM-DD Figurene under viser et eksempel av en tabell med rådata i EXCEL (Figur 4.12). Denne tabellen kan være utgangspunkt for å generere en CSV-fil i et format som SysLife kan importere (Figur 4.13) ved hjelp av EXCEL. Hvis datokolonnen ikke har riktig format (ÅÅÅÅ-MM-DD) kan dette endres før CSV-filen genereres ved å merke av kolonnen og endre datoformatet (Figur 4.14). CSV-filer kan lagres med EXCEL vha. "Lagre som/save as"-funksjonen. Det skal velges "CSV (comma delimited)" som filtype. NB: Ikke bruk "CSV (Macintosh)" eller "CSV (MS-DOS)". Har CSV-filen ikke riktig format (f.eks. feil desimal- eller kolonneskilletegn) bør innstillingene i EXCEL (Figur 4.15) og i operativsystemet (Figur 4.16) sjekkes og evt. endres. Det er mulig å overstyre operativsystemets innstillinger for desimalskilletegnet i EXCEL slik at det kan være tilstrekkelig med endringer i EXCEL. Endringer på kolonneskilletegn (list separator) må vanligvis utføres i operativsysteminnstillingene. Figur 4.12 EXCEL tabell med data i riktig format. 25 av 66

28 Figur 4.13 CSV-fil med data i riktig format. Figur 4.14 Endring av datoformat i EXCEL. 26 av 66

29 Figur 4.15 Innstillinger i EXCEL (File Options Advanced). Figur 4.16 Systeminnstillinger (Control Panel Region and Language Additional settings ). 27 av 66

30 5 Rådataanalyse I dette kapittelet er funksjoner relatert til rådataanalyse beskrevet. Beskrivelsene i dette kapittelet er begrenset på brukerveiledningen på det som er tilgjengelig som funksjoner for rådataanalyser i SysLifesystemet. Videre bruk av resultatene fra rådataanalysen i analyser på sviktsannsynlighet og restlevetid er beskrevet i Vedlegg 2). Beskrivelsene på modellene og matematisk teori, samt algoritmene for rådataanalyse som er utviklet i programmet R er beskrevet i Vedlegg Utvalg av rådata for analyse Funksjonene for rådataanalyse er tilgjengelig fra SysLife-hovedmenyen Rådata. Rådataanalysen startes alltid med å velge ut rådata det skal kjøres analyse på. For utvelgelsen av dataene brukes Eksport-funksjonen som beskrevet i Kapittel 4.2. Mens eksportfunksjonen avsluttes etter utvelgelsen av rådata ved å velge Eksport i skjermbildet i Figur 4.10, fortsetter rådataanalysen med å klikke på Analyse-knappen. Et nytt brukergrensesnitt åpnes åpnes (Figur 5.1) hvor en først velger type modell som skal brukes for rådataanalyse. En oversikt over de ulike modellene for rådataanalyse som SysLife tilbyr er gitt i tabellen under. Tabell 5.1 Modeller for rådataanalyse i SysLife-systemet. Menyvalg Modellnavn (kortnavn) Kapittel med modellbeskrivelser Statistikk Statistikk V1.1.1 i Vedlegg 1 Feilrate (MTBF) MTBF V1.1.2 i Vedlegg 1 Markov Markov V1.1.3 i Vedlegg 1 Gamma Gamma V1.1.4 i Vedlegg 1 Etter at type modell for rådataanalyse er valgt må informasjonen som kreves for rådataanalysen knyttes opp mot informasjonen som er lagret i SysLife. Hver rådataanalysemodell krever et sett av inngangsparametere som må velges og hentes ut fra SysLife før selve analysen kan startes. Figur 5.1 viser et eksempel for dette brukergrensesnittet for modellen Feilrate/MTBF. Denne modellen krever informasjon om utstyr som skal inkluderes i analysen, og om feil som har oppstått på utstyret. En liste over all informasjon (alle inngangsparametere) som Feilrate/MTBF -modellen krevet er vist i venstre delen i brukergrensesnittet (merket med rød ramme i figuren). I høyre delen (merket med grønn ramme i figuren) må brukeren velge ut informasjon fra SysLife-systemet som tilsvarer den informasjon som kreves av valgt rådataanalysemodell. For en del informasjon kommer SysLife-systemet automatisk med forslag (f.eks for utstyrs-id hvor SysLife foreslår å bruke systeminterne ID-numre). Vanligvis er det ikke behov for å gjennomføre endringer på forslagene. Ved å klikke på knappen "Analyse" avslutte utvalg av informasjon som skal brukes for rådataanalysen og selve rådataanalysen startes. 28 av 66