Barnehagen i møte med matematikken. Første samling

Transkript

1 Barnehagen i møte med matematikken Første samling

2 Plan for dagen Rammeplanen og Kunnskapsløftet Matematikken i et prosjektperspektiv Hva er matematikk? Matematikk i barnehagen Hva er et tall? Hvordan integrere matematikken i barnehagehverdagen? Den voksnes rolle Praktiske utfordringer og gode ideer Prosjekt: Ståsted og veien videre.

3 Rammeplanen for barnehagen: Fra 3.7 Antall rom og form : Gjennom arbeidet med skal barnehagen bidra til at barnet Tilegner seg gode og anvendbare matematiske begreper Opplever glede over åutforske og leke med tall og former Erfarer, utforsker og leker med form og mønster Erfarer ulike typer størrelser, former og mål gjennom åsortere og sammenligne Erfarer plassering og orientering og påden måten utvikler sine evner til lokalisering. For åarbeide i retning av disse målene måpersonalet resonnere og undre seg sammen med barna om likheter, ulikheter, størrelser og antall og stimulere barnas evne til åbruke språket som redskap for logisk tenkning

4 Målet med rammeplanen Målet med rammeplanen er ågi styrer, pedagogiske ledere og det øvrige personalet en forpliktende ramme for planlegging, gjennomføring og vurdering av barnehagens virksomhet. Rammeplanen gir også informasjon til foreldre, eier og tilsynsmyndighet. Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 2006

5 Rammeplanen retter seg mot: Barnehagens personale,, som et redskap for planlegging, dokumentasjon og vurdering Foreldre/foresatte,, for ågi innsikt i barnehagens virksomhet og mulighet til medvirkning og medbestemmelse i henhold til barnehageloven 4 Barnehageeiere,, som kan fastsette retningslinjer for lokal tilpasning av rammeplanen ( ( 2) og som har ansvar for at den enkelte barnehage har de nødvendige n rammebetingelsene Kommunen,, som har ansvar for åføre tilsyn med at alle barnehagene i kommunen driver en tilfredsstillende pedagogisk virksomhet i samsvar med lov og forskrifter. ( 16).

6 Kunnskapsløftet Gi alle elever like muligheter til å utvikle sine evner og talenter individuelt og i samarbeid med andre Stimulere elevenes lærelyst, utholdenhet og nysgjerrighet Fremme tilpasset opplæring og varierte arbeidsmetoder Kompetansemål etter 2. og 4. årstrinn med vekt på matematisk kompetanse i: Å kunne uttrykke seg muntlig i matematikk Å kunne uttrykke seg skriftlig i matematikk Å kunne lese i matematikk Å kunne regne i matematikk Å kunne bruke digitale verktøy i matematikk

7 Barnehagen skal bidra til: At barna: opplever glede over åutforske og leke med tall og former tilegner seg gode og anvendbare matematiske begreper erfarer, utforsker og leker med form og mønster m erfarer ulike typer størrelser, former og målm gjennom å sortere og sammenligne erfarer plassering og orientering og påp den måten m utvikler sine evner til lokalisering.

8 Matematikk og prosjektarbeid Forberedelse Problemstilling Gjennomføring Deltakerstyrt Utforskende Avslutning Vurdering

9 Den forsvunne diamant Prosjekt i Tertnes Førskole 2009/10 Hovedfokus påform og farger Bruk av kunst, natur, lysbrytning Med utgangspunkt i diamantens egenskaper En kreativ vinkling til matematisk inspirasjon

10 Hva er matematikk? Matematikken som fag er vanligvis inndelt i: geometri, tallregning, algebra, likninger, statistikk, sannsynlighetsregning. Matematikkbegrepet omfatter : Tallforståelse Telling Enkel regning Størrelser sortering Posisjonsforståelse Mønster og former Mål l og veiing Forståelse av tid

11 Matematisk kompetanse Ferdigheter: for eksempel å kunne telle Faktakunnskaper: Hva ting heter Forståelse: Oppdage sammenhenger og reflektere rundt det Fortrolighet: Føle mestring, oppleve å få det til

12 Hva er matematikk i barnehagen? Farge Form Størrelse/sortering Plass/posisjon Retning Måling, vekt, lengde og mengde Vær og temperatur Tall og telling Funksjoner, hva kan ting brukes til? Tid

13 Tradisjonell oppbygging Fra deler til helhet, Hver bit bygges opp før de settes sammen til en helhet i etterkant Tradisjonelt brukt i matematikkopplæringen i skolen Skolematematikken: Addisjon subtraksjon multiplikasjon divisjon

14 Bishop De seks fundamentale matematikkaktiviteter Forklaring og argumentasjon Lokalisering Design Telling Måling Lek og spill

15 Matematisk aktivitet Det vil si at matematikk utvikles og uttrykkes gjennom en veksling mellom handling og tenkning Barnet tenker Barnet gir uttrykk for tenkningen Barnet handler Barnet undersøker, reflekterer, handler og erkjenner

16 Hva er et tall? Aspekter ved tallbegrepet: Fem Barbiedukker To liter is To minutter Tredje klasse Lyngveien 134 Fem år

17 Tall kan representere Alder Antall Pris Tid Tur Telling Nummer Navn/identifikasjon

18 Kardinaltall Kardinaltall Tallordene forteller om hvor mange (Mengdetall, antall) A: Tallord angir antall objekter B: Tallord angir antall måleenheter

19 Kardinaltall Knappene flyttes: Hvor mange er det her? Hvor mange her? Dersom barnet sier seks uten å telle igjen, viser det at logikken bak kardinaltallene er til stede.

20 Ordinaltall Ordinaltall forteller om objektets plassering i en serie (ordenstall, rekkefølgetall). Tall som identitet For eksempel buss nr. 5

21 Ordinaltall Hvor er den tredje største fotballspilleren? Hvor er den 3. største Kari Seljenes ballen? Indrøy 2010

22 Aspekter ved tallbegrepet Ulike funksjoner men likevel stor sammenheng som det tar tid til å lære. Eks. fire år: Viser fire fingre (kardinaltall type A), måler tid har levd i fire år (kardinaltall type B) fire år del av identitet, fjerde gang hun feirer fødselsdag (ordinaltall) Telling og ordning er gjensidig avhengig av hverandre.

23 Tallsystemer og symboler Andre tallsystemer Barns utvikling av egne systemer og symboler Utgangspunktet for ålære nye begreper bør være satt inn i meningsfylte og realistiske situasjoner for åvirke motiverende påbarna.

24 Barns tegninger Viser oss mye om deres geometriske forståelse og utvikling Gjengir ofte deler av virkeligheten som ikke er synlig fra deres ståsted (røntgentegninger) Valg av perspektiv, ovenfra, nedenfra, fra siden osv

25 Former og geometri Former brukes til klassifisering Barn lager ofte egne navn påformer ut fra egen erfaring (litt rund, veldig rund osv) Snapper senere opp de voksnes uttrykk og gjør dem til sine egne (fra 2. ordens til 1. ordens språk) Litt rund oval Veldig rund sirkel osv

26 Mønster Mønster går igjen rundt oss Barn arbeider ofte med mønster Mennesker har til alle tider vært opptatt av mønster Former som blir flyttet, speilet, rotert, forminsket eller forstørret.

27 Lek med mønster Gå på oppdagelsesreise i mønster sammen med barna Vi kan tilføre barna en ny dimensjon ved ågåpå oppdagelsesferd i mønsteret sammen med dem. Klippe i papir brettet sammen, klippe hull Studere mønsteret sammen med barnet se etter symmetrien, f. eks speilsymmetri. Hvordan ble mønsteret sånn? Hva hvis vi hadde klippet et hull der? Hva hvis vi hadde brettet en gang til? Legge til rette for utforskning av mønster, og være forbilder og inspiratorer til å leke med og utforske mønster. Viktig rolle som dialogpartner

28 Hva måm personalet gjøre? være lyttende og oppmerksomme i forhold til den matematikken barnet uttrykker gjennom lek, samtaler og hverdagsaktiviteter støtte tte barnets matematiske utvikling med utgangspunkt i barnets interesser og uttrykksformer være bevisst egen begrepsbruk om matematiske fenomener styrke barnas nysgjerrighet,, matematikkglede og lyst til å utforske matematiske sammenhenger resonnere og undre seg sammen med barna om likheter, ulikheter, størrelser og antall og stimulere barnas evne til å bruke språket som redskap for logisk tenkning

29 sørge for at barna har tilgang til og tar i bruk ulike typer spill, teknologi, tellemateriell, klosser, leker og formingsmateriell og tilby materiell som gir barna erfaringer med klassifisering, ordning, sortering og sammenligning gi barna impulser og erfaringer med design ved å utforske, oppdage og skape ulike former og mønstre m legge til rette for at barna i lek og hverdagsaktiviteter får r erfaringer med ulike typer mål, m målenheter m og måleredskaper og stimulere barna til åfundere rundt avstander, vekt, volum og tid.

30 Den voksnes betydningog rolle i matematikkopplæringen Vårt kunnskapssyn på 5/6-åringen? Hva er matematikk for deg? Noen praktiske eksempler Hvilket forhold har du selv til matematikk fra egen skolegang? Hva formidler vi? Hvordan formidler vi?

31 Aktiv lytting! Åsnakke med og ikke til Barna kan og de vet mye Barna har mange språk: eksempelvis tale, fingerspråk, ansiktsuttrykk, tegning og skriving Dialog

32 Spørsmål til refleksjon Spørsmål til oss som voksne: - Hva er hensikten med det vi gjør? - Hva kan kunnskapene brukes til? - Hva gjør en matematikkaktivitet meningsfylt for deg/for barna?

33 Oppsummering Det viktigste for barna er at de møter voksne som kjenner til, og kan stimulere alle disse ulike sidene av matematikk. Vi kan støtte barnets matematikkforståelse ved å legge til rette for utfordringer tilpasset barnet. Hele kroppen måtaes i bruk for ålære barn matematikk. Her hjelper det lite med bare papir og blyant.