Innledning. Byens bank Hønefoss Sparebank har helt fra sin spede begyn nelse hatt ønske om å være byens bank.

Transkript

1 Årsberetning 2010

2 Innledning Historikk Allerede i 1850 var det noen få av byens borgere som syslet med tanken om å opprette en bank i Hønefoss. Byen vokste samtidig som handel og industri var i fremgang noe som førte til at behovet for en bank i bykjernen meldte seg. Men det var også et sterkt ønske fra Arbeiderforeningen i byen om å få etablert en låneinnretning. Ord ble til handling og allerede i 1851 var den første spiren lagt til bankvirksomhet i Hønefoss. Låneinnretningen fikk status som sparebank etter godkjenning av Finansdepartementet i Etter en omflakkende tilværelse flyttet banken i 1915 inn i eget bygg på Søndre Torv 3. Byens bank Hønefoss Sparebank har helt fra sin spede begyn nelse hatt ønske om å være byens bank. Så vel lokalisering som aktiviteter har vært rettet mot dette mål; noe som har ført til et betydelig engasjement til beste for lokalsamfunnet. Banken bygger sin virksomhet på nærhet til kunder og en direkte og rask beslutningsprosess. God lokal - kunnskap, enkle beslutningsmekanismer og god kompe - tanse gjør virksomheten fleksibel slik at banken kan tilpasse seg individuelle hensyn og utnytte lokale muligheter. Forretningsidé Hønefoss Sparebank er en selvstendig, lokal og regional sparebank som skal være samfunnsorientert og medvirke til en positiv utvikling i lokalsamfunnet. Det skal stilles høye etiske krav til virksomheten. Strategi Hønefoss Sparebank retter seg mot personmarkedet samt små og mellomstore bedrifter. Bankens organi - sasjon skal gjennom kompetanse og nærhet til sine kunder tilby aktuelle, markeds orienterte og kostnads - effektive produkter og tjenester. Fra venstre: Frode Sjursen, nestformann Annie Braseth, Anders Leine, Ole Jan Aslaksrud, styreformann Vidar Kapelrud, og Kristin Wennevold Tronrud. 2 Innledning Hønefoss Sparebank 2010

3 Innhold Innledning 2 Styrets beretning 4 Resultatregnskap 10 Balanse 11 Sentrale nøkkeltall 12 Noter 13 Regnskapsprinsipper 13 Note 1: Netto rente- og provisjonsinntekter 13 Note 2: Rentekostnader og lignende kostnader 13 Note 3: Utbytte og andre inntekter av verdipapirer med variabel avkastning 13 Note 4: Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester 14 Note 5: Netto verdiendring og gevinst/tap andre rentebærende verdipapirer 14 Note 6: Andre driftsinntekter 14 Note 7: Lønn og generelle administrasjonskostnader 15 Note 8: Andre driftskostnader 15 Note 9: Utlån til og fordringer på kunder 15 Note 10: Sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer med fast avkastning 16 Note 11: Varige driftsmidler 16 Note 12: Forskuddsbetalte, ikke påløpte kostnader og opptjente, ikke mottatte inntekter 16 Note 13: Gjeld til kredittinstitusjoner 16 Note 14: Innskudd fra og gjeld til kunder 16 Note 15: Annen gjeld 17 Note 16: Avsetninger for påløpte kostnader og forpliktelser 17 Note 17: Fordeling av utlån (brutto) til kunder (sektor, næring og geografi) 17 Note 18: Prinsipper ved tapsavsetninger og mislighold 18 Note 19: Risikoklassifisering 19 Note 20: Tapsavsetninger og mislighold 20 Note 21: Finansiell risikokommentar 21 Note 22: Restløpetid eiendeler og gjeld/egenkapital 22 Note 23: Detaljer sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer 22 Note 24: Aksjer, aksjefond og grunnfondsbevis 23 Note 25: Anleggsaksjer 24 Note 26: Datterselskap 25 Note 27: Avskrivninger av varige driftsmidler og immaterielle eiendeler 26 Note 28: Garantiansvar 26 Note 29: Tillitsvalgte og ansatte 27 Note 30: Pensjonsforpliktelser 28 Note 31: Finansielle derivater (Renteswap/BMA/BMB) 29 Note 32: Betalbar skatt 30 Note 33: Utsatt skatt/immaterielle eiendeler 30 Note 34: Egenkapitalbevegelse 31 Note 35: Kapitaldekning 31 Kontantstrømsanalyse 32 Revisjonsberetning 33 Kontrollkomiteens beretning 34 Bankens tillitsmenn Omslagsbilde: Halvdanshaugen, foto: Dag Johansen 135. regnskapsår 3

4 Styrets beretning Hønefoss Sparebank hadde i 2010 et resultat før skatt på kr 13,7 mill., mot kr 10,6 mill. i I tillegg til en bedring i underliggende bankdrift preges resultatet av positive engangseffekter knyttet til overgang til ny AFP-ordning. Innskuddsveksten har vært på 5,8 %, og innskuddsdekningen pr er på 62 %. Utlånsøkningen, inkludert bankens portefølje i Terra Boligkreditt AS, har vært på 7,5 %. 1 KONJUNKTURTENDENSER I NORGE OG UTLANDET 1.1 Internasjonal økonomi Året 2010 var på mange måter et konsolideringsår for de modne vestlige land som var rammet av finans - krisen året i forveien. For Norges del var utviklingen preget av sterk vekst i offentlig sektor og en gjen inn - henting av tapte nivåer for husholdningenes finanser. Mot slutten av året ble den norske oppgangen bredere basert med vekst i detaljhandel og økt byggeaktivitet. Finanskrisen ga et stort produksjonsfall for våre handels partnere sett under ett, med en samlet nedgang i produksjonen på drøye 3 % i I 2010 hentet imidlertid produksjonen inn alt det tapte, takket være lave renter og rause offentlige budsjetter i mange land. Veksten var imidlertid meget skjevt fordelt. De fremvoksende økonomiene med Kina og India i spissen ga solide vekstbidrag til verden. I de hardest rammede kriselandene var det derimot fortsatt stagnasjon eller direkte fall i produksjonen. Januar startet med optimistiske prognoser om at det verste av den globale finanskrisen var over. I kjølvannet av konkursen til meglerhuset Lehman Brothers høsten 2008, ble som kjent verden kastet ut i den største finanskrisen siden mellomkrigsårene. Etter at krisen ble global ble rentene kuttet til nær null i mange land. Samtidig tillot man offentlige budsjettunderskudd i store industriland å stige på en måte vi sjeldent har sett i fredstid. Med minimerte renter og maksimerte budsjettunderskudd unngikk de vestlige land en unødig dyp lavkonjunktur og produksjonen hentet seg noe inn igjen i løpet av Noen land klarte til og med en rask gjeninnhenting av tidligere produksjonstopper. I verdens største økonomi, USA, var økonomien preget av god vekst ved inngangen til året, men etter hvert som stimuliene fra finanskrisens første tid mistet effekt, måtte nye runder stimulanser til. For å hindre et nytt tilbakeslag ble nullrentepolitikken videreført, og sentralbanken gjenopptok sine kjøp av verdipapirer fra bankene for å hjelpe finansnæringen raskere å gjen - vinne sin helse. Mot slutten av året ble det vedtatt å gjennomføre nye skattelettelser for kalender året I sum steg USAs BNP med om lag 2,75 % i 2010, mens inflasjonen og rentene holdt seg lave. Dessverre fikk man ikke gjort noe med budsjettunderskuddene i offentlig sektor. Fortsatt sliter amerikanerne med budsjettunderskudd i den offentlige sektor og i sin utenrikshandel som neppe er bærekraftig i lengden. For Europa ble året 2010 overraskende spennende for de 16 EU landene (fra nyttår 2011, 17) som inngår i euro-samarbeidet. I løpet av de første månedene i 2010 fikk Hellas problemer med sine finanser. Den nyvalgte regjeringen fortalte åpent om hvordan dens forgjengere hadde løyet om budsjettunderskudd og statsgjeld. Resultatene var stor uro i finansmarkedene etter hvert som de fleste forsto at den greske stat sto overfor en solvenskrise. Uroen ga seg først etter at euro-landene og det internasjonale samfunn hadde samlet seg om effektive tiltak for å garantere nye greske låneopptak et godt stykke frem i tid. Senere på året fikk vi en tilsvarende krise i Irland, om enn av litt andre årsaker. Den irske stat hadde tidlig i krisen garantert for de irske bankenes gigantiske innlån. Etter hvert som landets kreditorer forsto at dette innebar større forpliktelser enn Irland kunne bære, var den irske finanskrisen også et faktum. Krisen har fått sin foreløpige løsning i en redningspakke for å hjelpe Irland og lånefinansiere en stadig økende statsgjeld. En løsning som ligner på den greske og som har samme resept, låne mer i håp om at et snarlig opp - sving er underveis. Faren er at også Portugal og i siste instans Spania vil måtte søke krisepakker fra IMF og EU, da også disse land har lite bærekraftige stats - finanser og underskudd på handelsbalansen. Annerledes var året for Nord-Europa. Hardt rammet av finanskrisen og den tiltagende krisen i sør, klarte mange nordeuropeiske bedrifter i fjor å snu seg rundt til de fremvoksende økonomier og deres behov for vestlige varer og tjenester. Tyskland og Sverige, med en anslått BNP-vekst på hhv 3,4 % og 4,8 %, fikk godt betalt for sine rike og varierte industrikulturer. Deres bedrifter opplevde stor fremgang på markedene i Asia, Afrika og Latin Amerika. Nettopp de fremvoksende økonomier var fjorårets store vekstmotorer for verdensøkonomien. Med litt forskjellig næringsstruktur, men med god konkurranse - evne som fellesnevner, fikk så ulike land som Brasil, Russland, Indonesia, Sør-Afrika, India og ikke minst Kina sterk økonomisk vekst i året som var. De fremvoksende økonomier utgjør drøye tredjedelen av den samlede verdensøkonomiens produksjon, men sto for over halvparten av den økonomiske veksten i verden i fjor. For verdens globaliserte selskaper var denne vekstimpulsen svært så viktig all den tid bedriftene kunne snu seg rundt og kompensere bortfall av salg i vesten med økt satsing i nye markeder. De tone - angivende globale børsene steg gjennomgående med % i fjor. Vedvarende lave renter hjalp børs - oppgangen. 4 Styrets beretning Hønefoss Sparebank 2010

5 Fordelingen av veksten mellom fattige og rike land er viktig for råvaremarkedene. Da veksten i fattige land er mer råvareintensiv enn den i mer modne økonomier, ga omfordelingen av vekstimpulsene et netto bidrag til økt råvareetterspørsel. Både prisene på energi produkter, og på mange andre råvarer steg markert gjennom fjoråret. 1.2 Norsk økonomi Norsk økonomi var preget av konsolidering og fornyet vekst gjennom BNP-veksten ser ut til å bli noe over 2 % for fastlandsøkonomien i Selv om husholdningene hadde positiv utvikling i sin kjøpekraft og god vekst i sine formuesverdier så valgte mange å være forsiktige med sine finanser. Spareraten i hus - holdningene holdt seg gjennomgående høy. Mot slutten av året tok også detaljhandelen seg markert opp. Bilforhandlerne var en av yrkesgruppene som hadde mest å glede seg over i 2010 med en vekst i antall solgte enheter på mer enn 26 %. Sysselsettingen i Norge holdt ikke følge med produksjonen. Ser en bort fra sterk vekst i den offentlige sektor var det liten eller ingen vekst i sysselsettingen i Norge i Antall offentlig ansatte har derimot økt sterk de siste par år. Nå som det ser ut som om norsk økonomi er tilbake til stabil, moderat vekst, vil trolig sysselsettingen ta seg opp også i private næringer. I de fleste prognoser stiger sysselsettingen i 2011, men ikke nok til å hindre en videre, om enn svakere stigning i arbeidsledigheten. I privat sektor var det energinæringene som sto for det kraftigste omslaget i Ikke bare ser det ut som om investeringene i olje- og gassmarkedene nådde 135 mrd kroner i 2010, men det ventes videre vekst de neste 3 årene skal en tro de siste investerings - undersøkelsene fra Statistisk Sentralbyrå. I 2011 kan investeringene nå 150 mrd kroner. De deler av norsk industri som ikke er oljerelatert ventes derimot i gjennomsnitt å se kun små bedringer i sin investe - ringsaktivitet i Også de norske statsfinansene fikk seg et konjunkturelt tilbakeslag i forbindelse med finanskrisen. Nedgangstidene rammet både skatteinngangen og bidro til økte offentlige utgifter. Samtidig valgte regje - ringen å føre en ekspansiv finanspolitikk med økt bruk av oljeinntekter for året Dessuten falt markeds - verdien av statens pensjonsfonds omfattende verdi - papirbeholdninger i inn- og utland. I løpet av 2010 rettet statsfinansene seg, med mindre underskudd enn ventet og en gjeninnhenting av de statlige pensjonsfondenes verdier takket være stigende aksjekurser på de globale børsene. Pris- og lønnsveksten var moderat i året som gikk. Lønnsveksten ser ut til å bli i underkant av 3,5 %, mens den samlede prisveksten var 2,5 %, drevet av strømprisene som steg med om lag en tredjedel. For den såkalte kjerneinflasjonen, hvor vi ser bort i fra endringer i energipriser og avgifter, så steg prisene med knappe halvannen prosent. Også fremover ventes det bare moderat pris- og lønnsvekst i Norge. Blant annet fordi lønnsveksten hos våre handelspartnere trolig blir beskjeden samtidig som kronekursen ventes å holde seg sterk. Norges Bank la til grunn ved inngangen av 2010 at deres signalrente, foliorenten, skulle stige med ett prosentpoeng i løpet av året. Lavere økonomisk vekst og et mer urolig internasjonalt klima enn ventet bidro imidlertid til at sentralbanken nøyde seg med bare én heving i sin foliorente til 2,0 %. Selv om det i 2010 var store svingninger på børsen var den preget av til - tagende optimisme mot slutten av året. Godt hjulpet av stigende oljepriser og vedvarende lave renter endte Oslo Børs opp 18 %. Kronekursen svingte en del gjennom året, men endte året nær uendret. Også i boligmarkedene var det god vekst og prisene på normale familieboliger nærmet seg gamle rekorder. Samlet prisoppgang for alle boliger omsatt via eiendomsmeglerne var på 8,4 % målt ved deres prisindekser. For fritidsboligmarkedene har vi ikke like gode pris - indekser, men erfaringer tilsier at utviklingen her var en god del svakere enn i boligmarkedene. Høy bygge - aktivitet for fritidsboliger over flere år har trolig bidratt til et tilbudsoverskudd i deler av landet. 1.3 Regionale forhold Etter en periode med vanskeligheter for næringslivet, nedleggelse/flytting av fabrikker med mer ser det nå ut til at det er mer positivitet i det lokale næringsliv. Usik kerhet hos næringslivet skaper usikkerhet blant regionens innbyggere. Arbeidsledigheten i området er relativt stabil, selv om den har økt noe i Et lavt rente nivå bidrar i positiv retning på privatøkonomi. Omset ning av boliger og prisnivå har utviklet seg positivt. Utviklingen i antall konkurser og tvangsavviklinger i vårt markedsområde (Ringerike, Hole og Jevnaker) var positiv i I 2010 ble det åpnet konkurs i 27 bedrifter mot 33 i Næringslivsundersøkelsen for 2010 ble gjennomført av Høgskolen i Buskerud i samarbeid med Ringerike Næringsforum (RNF) i 2.kvartal. Undersøkelsen viste at 4 av 10 bedrifter merket finanskrisen i form av svikt i omsetning. Dette rammet industrien hardest. Likevel er industrien den gruppen som er mest positiv til resultatutviklingen fremover. Reiselivsbedriftene er litt mer delt i synet på utviklingen regnskapsår Styrets beretning 5

6 Antall gjestedøgn på hotellene er en indikator på regionens attraktivitet i kurs/konferanse- og fritids - segmentet. Til tross for usikkerhet om utviklingen viser en gjennomgang av tallene for 2010 at det ble et bra år. Antall gjestedøgn for hotellene i Ringerike og Hole viste en totaløkning på 30 % i 2010 fra Kurs og konferanse viser størst økning med 57 % mens fritidssegmentet økte med 27 %. Den gjennomsnittlige ledighetsrate i Norge for 2010 var på 2,9 %. Det var en mindre andel kvinner som var ledige enn menn, hhv. 2,3 % og 3,4 %. Den gjennomsnittlige ledighetsrate for 2010 i Buskerud var i følge NAV noe lavere og på 2,8 %. I Ringerike er arbeids - ledigheten ved årsslutt 2010 (2009) på 3,1 % (2,5 %) og dermed noe høyere enn i Buskerud for øvrig. Hole og Jevnaker har hhv 2,9 % (2,4 %) og 2,8 % (2,3 %) ved årsskiftet. Dette viser at arbeidsledigheten har utviklet seg negativt i I Ringerike, Hole og Jevnaker bor det samlet i underkant av personer. Dette er en liten økning i forhold til for ett år siden. Ringerike Sykehus har gjennom 2010 vært i en uklar situasjon mht akuttberedskap og fødeavdeling. I slutten av januar kom det gledelige budskapet at man freder fødeavdelingen frem til Dette gjør også at akuttilbudet ikke endres. Et velfungerende sykehus med nødvendige basisfunksjoner i nærområdet er en styrke for lokalsamfunnet og bidrar positivt til at unge familier skal bosette seg her. HIBU i Hønefoss utmerker seg med svært høyt akademisk nivå innenfor sine studieretninger. HIBU som organisasjon er distribuert mellom Kongsberg, Hønefoss og Drammen. Gode resultater lokalt gjør at Hønefoss som lokalisering utmerker seg hos studentene. Et godt og aktivt studentmiljø kombinert med gode resultater virker selvforsterkende og er positivt for utviklingen av lokalsamfunnet. 2 REGNSKAPET FOR Resultat Hønefoss Sparebank sitt overskudd før skatt var i 2010 kr 13,7 mill., tilsvarende 0,67 % av gjennomsnittlig forvaltningskapital. I 2009 var bankens overskudd før skatt kr 10,6 mill., som utgjorde 0,55 % av gjennomsnittlig forvaltningskapital. Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter ble kr 28,2 mill., mot kr 26,4 mill. i Netto andre driftsinntekter var kr 10,9 mill., mot kr 15 mill. i Hovedårsaken til nedgangen er lavere gevinster på verdipapir. i Driftskostnadene i prosent av driftsinntekter eksklusive kursgevinster/tap er 65,2 %, mot 84,4 % i Kostnadstallene påvirkes positivt av at banken har en inntektsføring på kr 4,7 mill. som en følge av overgang til ny AFP-ordning. Av gjennomsnittlig forvaltningskapital utgjorde drifts - kostnadene 1,24 %. For 2009 var dette forholdstallet 1,51 %. 2.2 Balanse Ved årsskiftet var forvaltningskapitalen kr mill. Dette er en økning fra 2009 med kr 90 mill., som tilsvarer 4,6 %. Innskudd fra kunder økte med kr 59 mill. (5,8 %). Brutto utlånsøkning inklusive bankens andel av vekst i Terra Boligkreditt AS er kr 104 mill., som utgjør 7,5 %. Banken har en portefølje av utlån i Terra Boligkreditt på kr 17 mill. pr Bankens egenkapital etter tilførsel fra årets overskudd utgjør kr 224,2 mill. Egenkapitalen i prosent av forvaltningskapitalen er 11,0 % og kapitaldekningen utgjør 20,3 %. 2.3 Styrets vurdering av regnskapet Styret mener at resultatregnskapet og balansen med tilhørende noter gir et rettvisende bilde av bankens virksomhet og stilling ved årsskiftet. Styret er ikke kjent med at det er oppstått forhold etter regnskaps - avslutningen som er av vesentlig betydning for denne konklusjonen. Bankens resultat for 2010 er bedre enn budsjettert. I tillegg til den underliggende bankdrift har vi en engangseffekt knyttet til inntektsføringer ved opphør av den gamle AFP-ordningen. Utlånsveksten og innskuddsveksten var på nivå med budsjett. Styret vurderer resultatet for 2010 som godt. Hønefoss Sparebank har i 2010 styrket sin egenkapital og opp - rettholdt sin kapitaldekning. Innskuddsdekningen er stabil. Dette dokumenterer at banken er godt rustet til å møte utfordringene i 2011 og å kunne dekke de behov bankens kunder har for finansielle tjenester fremover. Alle forhold ligger til rette for fortsatt drift, noe som er lagt til grunn ved utarbeidelsen av årsregnskapet Disponering av overskudd (tall i hele tusen) Resultatet for regnskapsåret kr foreslår styret disponert slik: Overført til gavefond kr Overført til gaver til allmennyttige formål kr Overført bankens fond kr Driftskostnadene utgjorde kr 25,3 mill., mot kr 29,3 mill. 6 Styrets beretning Hønefoss Sparebank 2010

7 3 RISIKOOMRÅDER 3.1 Risikostyring Styret har som målsetting at bankens risikovilje ikke skal være høyere enn moderat for noen type risiko. Markedsmessige ambisjoner skal nøye balanseres mot finansiell evne til å ta på seg risiko. Gjennom god risikostyring skal banken fremstå med en inntjeningsog resultatutvikling som er stabil og forutsigbar. De kommende regulatoriske endringene for bank - sektoren, Basel III, vil ha store konsekvenser for bankenes risikostyring, kapitalisering og likviditet. De nye kravene vil internasjonalt gradvis implementeres fra 2013 til 2018, men kan bli innført tidligere i Norge. Styret har startet arbeidet med å tilpasse bankens virksomhet til det kommende regelverket. Hønefoss Sparebank har i 2010 hatt stedlig tilsyn fra Finanstilsynet. Det stedlige tilsyn omfattet primært risikoområdene kreditt-, markeds- og likviditetsrisiko. Konklusjonen fra tilsynet har vært positive for banken og konkluderer med at man er innenfor egne risiko - målsetninger. Etter en omfattende gjennomgang har man også fått råd og veiledning ift utvikling av risikostyringen i banken. I det følgende gis en gjennomgang av bankens håndtering av: Kredittrisiko Markedsrisiko Likviditetsrisiko Operasjonell risiko 3.2 Kredittrisiko Kredittrisiko består primært av manglende betalings - evne hos låntager, samt at underliggende pant som realiseres ikke har tilstrekkelig verdi til å dekke bankens tilgodehavende. Begge forhold må foreligge samtidig dersom det skal påføre banken tap. Kredittrisikoen i banken er derfor primært knyttet til utlåns- og garantiporteføljen og delvis til verdipapirbeholdningen (obligasjoner innenfor industri og bank). Bankens aktivitet på kredittområdet styres av strategi - plan, risikopolicy, kredittpolicy og kreditthåndboken. Styringsdokumentene revideres årlig av styret. Kreditt - policyen gir rammer for eksponering, geografisk markedsområde, organisering m.v. Styret har delegert en utlånsfullmakt til banksjefen, som har delegert den videre i organisasjonen, basert på kompetanse og risiko. Reglene for behandling av lånesøknader har ikke vært endret inneværende år ut over at Finanstilsynets inn - skjerpede retningslinjer for boligfinansiering er implementert. Alle personkundeengasjement, med unntak av enkelte mindre personkundekreditter, samt alle næringsengasjement risikoklassifiseres. Misligholdte engasjement pr. 30 dager var pr kr 24,8 mill, tilsvarende 1,4 % av brutto utlån. Dette vurderes som et lavt til middels nivå. Bankens samlede gruppenedskrivninger på utlån er gjennom året økt med kr 0,2 mill. Økningen skyldes en vurdert økt risiko i bankens portefølje i forbindelse med vekting av engasjement. Imidlertid viser klassifiseringen av bankens låneportefølje at det i 2010 har vært en positiv migrasjon i utlånsporteføljen. Pr utgjorde de tre beste risikoklassene ca 97,4 % av samlede utlån, mens andelen pr var ca 96,7 %. Den positive migrasjonen i klassifisering kombinert med en tilnærmet ubetydelig økning i vektingen av bankens portefølje indikerer en samlet sett uendret kredittrisiko i Banken har kostnadsført tap i 2010 på 0,35 mill kroner mot 1,7 mill kroner i Hovedtyngden av bankens beholdning av rentebærende verdipapirer er utstedt av banker/kredittforetak, kraftselskap samt større industriforetak. Kredittrisikoen i porteføljen vurderes som moderat. Størstedelen av bankens beholdning er deponert i Norges Bank. Banken har inneværende år hatt en brutto utlånsøkning før tap tilsvarende en årsvekst på 7,5 %, inkl. bankens andel av vekst i Terra Boligkreditt. Bankens eksponering mot bedriftsmarkedet utgjør 10,4 % av brutto utlån og garantier. Den samlede kredittrisikoen i banken vurderes som moderat og uendret i forhold til Likviditetsrisiko Likviditetsrisiko er risikoen for ikke å kunne gjøre opp løpende forpliktelser ved forfall. Likviditetsrisikoen styres ut fra vedtatt likviditetspolicy. Dokumentet revideres minimum årlig av styret. Kredittmarginene (spreadene) i sertifikat- og obliga - sjons markedet er fortsatt høyere enn før finanskrisen. I tillegg til fortsatt internasjonal uro i rentemarkedet, forventes det nye regelverket for pantsettelse i Norges Bank, hvor bankkvoten fra februar 2012 fjernes (nå 35 %), å bidra til fortsatt høye kredittmarginer på bankpapirer. Nåværende og forventede kredittmarginer for bankobligasjoner taler også for økt bruk av Terra Boligkreditt i bankens likviditets- og balansestyring. Bankens likviditet styres etter likviditetsindikatorer for kort (lenger enn 1 måned) og lang (lenger enn 1 år) 135. regnskapsår Styrets beretning 7

8 likviditet. Utviklingen i disse indikatorene rapporteres hver måned til styret. Indikatorene rapporteres på konsolidert basis, dvs. vi konsoliderer våre tall med Terra Boligkreditt hvor vi har en eierandel gjennom Terra Gruppen AS. Banken har ved utløpet av 2010 en konsolidert indikator 1 (langsiktig) på 103,79 % og en indikator 2 (kort) på 113,65 %. Likviditeten vurderes som god og over vedtatt minimumsnivå. I 2011 har banken 2 forfall på ekstern funding. Dette gjelder obligasjonslån, på kr. 80 mill. med forfall 4. mars og et sertifikatlån på kr. 50 mill. med forfall i juni. Innskuddene har for det meste kort eller ingen oppsigelsestid. Dette innebærer i seg selv en likviditets - risiko. Innskuddene er fordelt på mange innskytere, banken er solid og driften går tilfredsstillende. Det anses derfor som lite sannsynlig at store mengder kundeinnskudd skal forsvinne raskt ut, og kunde - innskudd betraktes derfor som langsiktig finansiering. En eventuell kommende reduksjon av innskuddsgarantien til norske banker kan føre til en økt volatilitet i større innskudd generelt, men forventes ikke å ramme Hønefoss Sparebank spesielt. I henhold til strategidokumentet er målsettingen å øke innskuddsdekningen i 2011 til 70 %. Bankens innskuddsdekning pr er 62 %. Samlet vurderes bankens likviditetsrisiko som moderat. 3.4 Markedsrisiko Bankens markedsrisiko styres ut fra vedtatt risikopolicy og policy for markedsrisiko. Dokumentene revideres minimum årlig av styret Kursrisiko Bankens beholdning av aksjer, grunnfondsbevis og obligasjoner kan utsettes for kurssvingninger som gir verdifall. Dette bokføres hver måned. Markedsrisikoen styres ut fra vedtatt markedspolicy. Styret har vedtatt grenser for eksponering pr. selskap, bransje og hvilke typer selskap det kan eksponeres i. Hønefoss Sparebanks obligasjonsportefølje består av papirer mot andre finansieringsforetak, stat og industriobligasjoner. Obligasjons- og sertifikatbeholdningen kan maksimalt utgjøre 250 mill. til enhver tid. Banken hadde pr en beholdning av rentebærende portefølje (sertifikater, obligasjoner, fondsobligasjoner og obliga - sjonsfond) til en bokført verdi på kr 180,0 mill. Bokført verdi på beholdningen tilsvarer kostpris. Administrasjonen forvalter en aksjeportefølje utenom anleggsaksjer som maksimalt kan utgjøre kr 15 mill. i markedsverdi. Pr utgjorde omløpsporteføljen ca. kr 4,0 mill., hvorav fondsandelen er på ca. kr 0,1 mill. De resterende kr 3,9 mill. er investert i enkeltaksjer. Samlet vurderer styret bankens markedsrisiko som moderat Renterisiko Renterisiko er risiko for tap på grunn av endringer i det generelle rentenivået. I begrepet inngår også kursrisiko/rentefølsomhet, dvs. endring i en obliga - sjons verdi ved endring av markedsrenten. Det vanlige er å beskrive renterisiko som hvor stort beløp man taper gitt at renten går opp eller ned 1 prosentpoeng. Bankens samlede renterisiko kan maksimalt utgjøre kr 2,0 mill. Samlet renterisiko skal beregnes som samlet estimert verdiendring for alle rentebærende poster og rentederivater ut i fra vektet durasjon ved ett prosent - poengs endring i alle renter (parallellskift i rentekurven). Bankens totale renterisiko ved årsskiftet er beregnet til kr. 0,3 mill. og ligger godt innenfor de vedtatte rammer. Styret vurderer bankens renterisiko som lav Valutarisiko Valutarisiko er risikoen for at bankens beholdning av og forpliktelser i andre valuta skal medføre tap som følge av endringer i valutakursen. Banken har lite valuta i sin balanse. Den beholdningen av utenlands valuta som finnes er for å dekke kundens behov for reisevaluta. Bankens valutarisiko vurderes derfor som lav. 3.5 Operasjonell risiko Med operasjonell risiko forstår vi risiko for at mennesker, rutiner, systemer og dataløsninger ikke fungerer etter hensikten, noe som medfører risiko for tap. Årsaken til at slike forhold inntreffer kan være alt fra svikt i teknisk infrastruktur via hendelige uhell til svikaktig eller kriminell atferd. Tilfredsstillende håndtering av operasjonell risiko forutsetter god intern kontroll og kvalitetsstyring. Banken har i 2010 fortsatt arbeidet med videre - utvikling av systemer og rutiner for å avdekke og kvantifisere operasjonell risiko. Kombinasjonene av egne erfaringer og data fra erfaringsdatabaser tilsier at eventuell svikt i IT-løsninger sannsynligvis er den største operasjonelle risiko for en bank av vår type. Banken har også stadig fokus på hvordan vi best mulig kan etterleve og tilpasse oss nye lover og forskrifter, både gjennom egen kompetanse på området og ved 8 Styrets beretning Hønefoss Sparebank 2010

9 hjelp av våre samarbeidspartnere Terra-Gruppen AS og ViS Midt-Norge AS. Styret vurderer tilstrekkelig kompetanse som en avgjørende faktor mht. operasjonell risiko. Banken har i 2011 utpekt 2 personer (internt) som skal ha spesielt ansvar for hhv. depot- og internkontroll funksjonen. Styret anser bankens operasjonelle risiko å være på et moderat nivå. 4 VIRKSOMHET, ORGANISASJON OG STYRING 4.1 Virksomhet Hønefoss Sparebank driver sin virksomhet fra Ringerike, og oppfatter Hole, Ringerike og Jevnaker som sitt primære markedsområde. Det viktigste forretnings - området er bankdrift. Banken driver også utleie av eiendom som ikke nyttes til egne formål. I tillegg har banken en heleiet datter som driver eiendomsmegling (Hønefoss Eiendom AS.) 4.2 Terra-alliansen Finanskonsernet Terra-Gruppen er eid av 78 selvsten - dige og lokalt forankrede norske sparebanker og OBOS (Oslo Bolig- og Sparelag). Hønefoss Sparebank er blant de 79 aksjonærene med en eierandel på 1,62 %. Terra-Gruppen og deres aksjonærer utgjør en av Norges største finansgrupperinger, med en samlet forvaltnings - kapital på om lag 250 milliarder kroner. Terras mål er å ivareta aksjonærenes interesser på områder der bankene finner de beste løsningene og stordriftsfordeler gjennom samarbeid. Siden etableringen i 1997 har Terra-Gruppen vokst gjennom etableringer, organisk vekst og oppkjøp. Stor og solid kundemasse Terrabankene har en samlet kundemasse på ca kunder og har landets høyeste kundetilfredshet og lojalitet av alle banker med fysisk kundekontakt i Norge. Dette gjør Terra-Gruppen til en ledende og en av de største aktørene i det norske markedet for finansielle produkter og tjenester. Terrabankene har samlet en betydelig distribusjonskapasitet med 190 bankkontorer i 105 kommuner. Slik sett bidrar Terra og sparebankene til mangfold i finansnæringen, lokal verdiskaping og nærhet til kundene. Stordriftsfordeler Terra-Gruppen arbeider for at Hønefoss Sparebank og de andre aksjonærene oppnår gode vilkår for effektiv drift. På bankenes vegne framforhandler Terra-Gruppen løsninger som gir bankene strategiske og økonomiske gevinster. Gjennom alliansen får Terrabankenes kunder tilgang til hele bredden av konkurransedyktige produkter. Totalleverandør av finansielle produkter Gjennom sine produktselskaper tilbyr Terra-Gruppen en lang rekke konkurransedyktige produkter. De viktigste er boliglån gjennom Terra BoligKreditt, debet- og kreditt kort fra Terra Kortbank, skade- og livsforsikring fra Terra Forsikring, fond og obligatorisk tjeneste - pensjon fra Terra Forvaltning, aksje- og obligasjons - handel gjennom Terra Markets samt leasing og salgs - pantlån fra Terra Finans. Bankallliansen leverer fellestjenester og utfører fellesoppgaver I tillegg til den forretningsmessige driften i produkt - selskapene har Terra-Gruppen ansvar for å utføre en rekke fellesoppgaver på vegne av Terrabankene. Dette gjelder blant annet innkjøp av tjenester og produkter innenfor IT, betalingsformidling, prosjektstyring, opplæring og kompetanseutvikling, samt fellestjenester som merkevarebygging, kommunikasjon og fremme av bankenes næringspolitiske interesser. I tillegg tilbyr Terra-Gruppen bankene felles økonomi- og regnskapsservice. 4.3 Styring av virksomheten (corporate governance) Hønefoss Sparebank har sterk fokus på å etterleve strenge etiske prinsipper. For å utvikle et godt tillitsforhold mellom banken og de viktigste interessegruppene er det nødvendig med gode styringssystemer for virksomheten. Dette innebærer blant annet: Et kompetent og uavhengig styre Gode interne styringsprosesser En objektiv og uavhengig eksternrevisjon Åpen og god kommunikasjon med ansatte og omgivelsene for øvrig. Styret arbeider etter en årsplan og har årlige vurde - ringer av arbeidsformen med sikte på forbedringer. Styret legger vekt på strategiske spørsmål og vedtar/ reviderer bankens strategidokument. Styret mottar regelmessig rapporter og analyser for ulike risikoer. Det legges stor vekt på ICAAP gjennomgang (Internal Capital Adequacy Assessment Process (Basel II) som gir styret en førstehånds kjennskap til den risiko som banken opererer med og de krav som må stilles til bankens kapital og soliditet for å være i stand til å håndtere den risiko man har påtatt seg. Samarbeidet med kontrollkomite og revisor er åpent og godt. Styret gjennomgår jevnlig protokollen fra kontrollkomiteens arbeid, og motsatt. Bankens revisor arbeider etter en årlig plan for revisjonsarbeidet. Det er ekstern revisor som bekrefter internkontrollen i banken. Banken etablerte i 2010 revisjonsutvalg. Bankens styre utgjør samlet revisjonsutvalget regnskapsår Styrets beretning 9

10 4.4 Bemanning og organisasjonsstruktur Hønefoss Sparebank har 20 fast ansatte, hvorav 7 stk på 80 %. Dette tilsvarer 18,6 årsverk. Banken har en filial på Nordre Torv i Hønefoss. 4.5 Arbeidsmiljø Hønefoss Sparebank har godt arbeidsmiljø og gjennomfører årlig undersøkelser av medarbeidertilfreds - het. Målingene viser høy trivsel. Banken arbeider konti nuerlig med tiltak som kan forbedre trivselen ytterligere. Banken har godt systematiserte, dokumenterte og ajourførte rutiner innenfor HMS-området i henhold til forskriftene. Det har ikke forekommet spesielle skader eller ulykker på personer. Banken har bedriftslegeordning. Det totale sykefraværet i 2010 var på 3,4 %. I 2009 var sykefraværet 6,8 %. Det har ikke vært langtids - sykemeldinger i 2010, så korttidsfraværet tilsvarer det totale sykefravær med 3,4 %. 4.6 Ytre miljø Banken anvender ikke innsatsfaktorer eller produksjonsmetoder som direkte forurenser det ytre miljø. Til oppvarming av bygg benyttes fjernvarme som primær varmekilde og strøm som tillegg. 4.7 Kompetansebygging Det er etablert en nasjonal autorisasjonsordning for finansielle rådgivere. Det er FNO, Sparebankforeningen, Verdipapirfondenes forening og Finansforbundet som står bak ordningen. Denne ordningen bygger på og er en videreføring av tidligere minstekrav til finansielle rådgiveres kompetanse. I Hønefoss Sparebank er det besluttet å bygge opp en bredderådgivergruppe med autorisasjon. Denne vil bli etablert i løpet av Banken har allerede 1 rådgiver autorisert, og har som målsetting å ha 6 autoriserte i løpet av Likestilling 2 av styrets seks medlemmer er kvinner, tilsvarende 33 %. Pr var 13 av bankens 20 fast ansatte kvinner, noe som utgjør en kvinneandel på 65 %, Ledergruppa har i 2010 bestått av 4 menn. Begge de ansattes tillitsvalgte er menn. Styret og administrasjonen tilstreber i sitt arbeid likestilling mellom kjønnene. Det er i 2011 ansatt en kvinne i lederposisjon som vil delta i ledergruppen. 5 SAMFUNNSANSVAR Det er brukt betydelige ressurser på profileringstiltak og markedsaktiviteter og mange lokale aktører har nytt godt av velvillighet fra banken. Gjennom mangeårige bidrag til Ringerike Næringsforum og Ringerike EtablererSenter, eierskap i Ringerike Kultureiendom AS og Veien Kulturminnepark har banken ønsket å bidra til å fremme utviklingen av næringslivet og kulturlivet. Banken har i løpet av 2010 tildelt kr 3,6 mill. til gaveutdeling og sponsing, primært til kultur og idrettsaktiviteter. Dette er fordelt som følger: Tildelinger fra bankens fond for større gaver: kr 0,6 mill. Utdeling av gaver til allmennyttige formål: kr 0,2 mill. Sponsoravtaler, øvrige samarbeidsavtaler etc.: kr 2,8 mill. Banken hadde i løpet av 2010 sponsoravtaler med et betydelig antall aktører i lokalsamfunnet, hvor de største er: Hovedsponsoravtaler: Hønefoss Ballklubb TBA Sommerrevy (Hønefossrevyen) Team Ringeriks Kraft HSK Håndball TBA Julekonsert (Det lyser i stille grender) Hønefoss Ungdomskorps Ringerike Sykkelklubb Hønefoss Skolekorps Hønefoss BBK Jevnaker Fotball Sponsoravtaler: Norefjell Golfklubb Ringerike Golfklubb Russerevyen 2011 Hønefoss Kino Hønefoss Brukshundklubb The Armadillos Saxophone Quartet Andre samarbeidsavtaler: Positiv oppvekst ZoberZone Av større gaver gitt av banken gjennom året kan nevnes: Kr ,- til Opprusting av friidrettsbanen i Schongslunden Kr ,- til Hønefoss Skolekorps ny fane Kr ,- til Ringerike Frivillighetssentral Kr ,- til Hønefoss Ungdomskorps ny tuba Kr ,- til Filmprosjekt om Nils Viker Kr ,- til Prosjekt Byefoto Støtte Kr ,- til Fam Orchestra/R.Smith kvintett Kr ,- til Hval Kirkestue 10 Styrets beretning Hønefoss Sparebank 2010

11 6 UTSIKTENE FREMOVER Banken har i sine planer for 2011 lagt til grunn en renteutvikling i tråd med Norges Banks rentebane. En sterkere konjunkturutvikling enn forutsatt i Norges Banks siste Pengepolitisk rapport vil gi en høyere rente, en svakere utvikling det motsatte. En høyere rente enn i dag vil isolert sett påvirke bankens resultat positivt gjennom høyere direkteavkastning på bankens egenkapital. For 2011 legger styret til grunn en utlåns- og innskuddvekst omtrent på samme nivå som i Banken vil ha økt fokus på innskuddsdekning og vil benytte Terra Boligkreditt som fundingkilde i større grad enn tidligere. Samlet for året budsjetteres det med et resultat av ordinær bankdrift som er noe høyere enn i Tapsnivået forventes å være moderat. Banken vil også foreta nyansettelser og omorganisering internt. Vår viktigste oppgave for 2011 vil fortsatt være å øke fokus på bredderådgivning, trygge vårt kredittarbeid, sikre en robust funding blant annet ved økt bruk av Terra Boligkreditt og økning av innskuddsdekning samt generere andre inntekter utenom bank - balansen. Kampen om kundene er hard. Dette medfører press mot bankens rentemargin som igjen medfører krav om å øke andre inntekter samt behov for kostnads - effektiv drift. Videre er kompetanseutvikling blant våre medarbeidere samt opprettholdelse og ytterligere styrking av bankens kundetilfredshet sentrale satsings - områder. Bankens rolle som stor og viktig bidragsyter til videre utvikling av region og lokalsamfunn skal videreføres. 7 TAKK Styret vil takke bankens mange kunder for den tillit de har vist Hønefoss Sparebank gjennom året. Styret vil videre rette en hjertelig takk til bankens ansatte og tillitsvalgte for aktiv, engasjerende og positiv innsats i Hønefoss, 31. desember 2010/ 11. februar 2011 VIDAR KAPELRUD Formann ANNIE BRASETH Nestformann KRISTIN WENNEVOLD TRONRUD FRODE SJURSEN OLE JAN ASLAKSRUD ANDERS LEINE PER-ARNE HANSSEN Banksjef 135. regnskapsår Styrets beretning 11

12 Resultatregnskap (Hele tusen kroner) Note Renteinntekter og lignende inntekter Rentekostnader og lignende kostnader Netto rente- og provisjonsinntekter Utbytte og andre innt.av vp. med variabel avkastn Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester (1 883) (1 737) (1 634) Provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester (1 883) (1 737) (1 634) (8 525) Netto verdiendring og gevinst/tap på valuta og 5, (8 525) verdipapirer som er omløpsmidler Andre driftsinntekter Sum andre inntekter Lønn og generelle administrasjonskostnader 7,29, Avskrivninger mv av varige driftsmidler og immatri Andre driftskostnader Sum driftskostnader Resultat før tap Tap på utlån, garantier mv 18,19, (298) (243) 251 Nedskr./reversering av nedskrivning og gev./tap på vp. (298) (243) Resultat etter tap Skatt på ordinært resultat 32, Resultat av ordinær drift etter skatt (950) Overført fra gavefond - - (950) Overført til sparebankens fond Overført til gavefond og/eller gaver Overføringer og disponeringer Resultatregnskap Hønefoss Sparebank 2010

13 Balanse (Hele tusen kroner) Note Kontanter og fordringer på sentralbanker Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner Utlån til og fordringer på kunder 9,17,18,19,20, Sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende 10, verdipapirer med fast avkastning Aksjer, andeler og andre vp. med variabel avkastn. 24, Eierinteresser i konsernselskaper Immatrielle eiendeler 27, Varige driftsmidler 11, Andre eiendeler Forskuddsbetalte ikke påløpte kostnader og 12, opptjente ikke mottatte inntekter Sum eiendeler Gjeld til kredittinstitusjoner Innskudd fra og gjeld til kunder Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 21, Annen gjeld 15, Påløpte kostnader og mottatt ikke opptjente innt Avsetninger for påløpte kostnader og forpliktelser 16, Sum gjeld Sparebankens fond Gavefond Sum egenkapital 34, Sum gjeld og egenkapital Poster utenom balansen Betingede forpliktelser Rentesikringsavtaler Tegningsgaranti OMF Terra Boligkreditt Øvrige garantier Terra Boligkredittt Egenkapitalrelatert derivat Valutakontrakter Hønefoss, 31. desember 2010/ 11. februar 2011 VIDAR KAPELRUD Formann ANNIE BRASETH Nestformann KRISTIN WENNEVOLD TRONRUD FRODE SJURSEN OLE JAN ASLAKSRUD ANDERS LEINE PER-ARNE HANSSEN Banksjef 135. regnskapsår Balanse 13

14 Sentrale nøkkeltall (Hele tusen kroner) Netto rente- og provisjonsinntekter Sum andre inntekter (157) Sum driftskostnader Resultat før tap Tap på utlån, garantier mv Resultat for regnskapsåret Herav avsatt til gaver Forvaltningskapital Brutto utlån Innskudd fra kunder Brutto misligholdte lån * Individuelle nedskrivninger Netto misligholdte lån Netto ansvarlig kapital Gj.snittlig egenkapital Egenkapital (inkl. gavefond) Beregningsgrunnlag Brutto utlån i prosent av forvaltningskapitalen 84,68 % 83,26 % 83,03 % 87,12 % 88,67 % Innskudd fra kunder i prosent av forvaltningskapitalen 52,60 % 52,02 % 53,70 % 56,49 % 57,72 % Innskuddsdekning (innskudd i prosent av brutto utlån) 62,11 % 62,48 % 64,68 % 64,84 % 65,09 % Kapitaldekningsprosent 20,25 % 20,43 % 21,52 % 21,13 % 21,27 % Egenkapitalandel 11,08 % 11,04 % 11,28 % 12,33 % 12,88 % Egenkapitalavkastning ** 4,81 % 3,94 % 0,12 % 4,31 % 4,02 % Kostnadsprosent *** 64,80 % 70,79 % 84,89 % 67,82 % 69,72 % * Mislighold over 90 dager (av dette er MNOK 11,4 bragt i orden i januar -10) ** Resultat etter skattekostnad i % av gjennomsnittlig egenkapital *** Driftskostnader i % av netto rentemargin og andre driftsinntekter 14 Sentrale nøkkeltall Hønefoss Sparebank 2010

15 Noter REGNSKAPSPRINSIPPER Generelle regnskapsprinsipper Bankens årsoppgjør er utarbeidet i overenstemmelse med gjeldende lover og bestemmelser for sparebanker og god regnskapsskikk i Norge. Det er under den enkelte note i regnskapet redegjort nærmere for de benyttede prinsipper for aktuelle regnskapsposter med henvisning til de enkelte poster. Alle tall er oppgitt i hele 1000 så sant det spesifikt ikke er oppgitt noe annet. regnskap Det fremlagte regnskap omfatter Hønefoss Sparebank og bankens datterselskap, Hønefoss Eiendom AS (100 %) Interne transaksjoner og mellomværende mellom banken og Hønefoss Eiendom AS er eliminert. Det er ikke minoritetsinteresser. Banken har ikke leasing- eller factoringavtaler. Periodisering Inntektsføring/kostnadsføring Renter og provisjoner tas inn i regnskapet etter hvert som disse opptjenes som inntekter eller påløper som kostnader. Forskuddsbetalte inntekter og påløpte ikke betalte kostnader periodiseres og føres som hhv. fordring og gjeld i balansen. Note 1: Netto rente- og provisjonsinntekter (Hele tusen kroner) Renter o.l. av utlån til kredittinstitusjoner Renter o.l. av utlån til og fordringer på kunder Herav varselomkostninger utlån Renter o.l. av sertifik./obligasj./rentebærende vp Andre renteinntekter og lignende inntekter Renteinntekter og lignende inntekter Note 2: Rentekostnader og lignende kostnader (Hele tusen kroner) Renter o.l. på gjeld til kredittinstitusjoner Renter o.l. på innskudd fra og gjeld til kunder Renter o.l. på utstedte verdipapirer Andre rentekostnader og lignende kostnader Rentekostnader og lignende kostnader Note 3: Utbytte og andre inntekter av verdipapirer med variabel avkastning (Hele tusen kroner) Inntekter av aksjer/andre verdipapirer m/variabel Inntekter av eierinteresser i konsernselskaper (107) 40 (637) Utbytte og andre innt.av vp. med variabel avkastn regnskapsår Noter 15

16 Noter Note 4: Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester (Hele tusen kroner) Garantiprovisjon Betalingsformidling Forsikring Andre formidlingsprovisjoner Provisjon eiendomsmegling Provisjon verdipapirformidling Øvrige gebyrer Sum andre provisjoner og gebyrer Prinsipp for periodisering av provisjon, gebyrer m.v. Gebyrer og provisjoner tas inn i resultatregnskapet etter hvert som disse opptjenes som inntekter eller påløper som kostnader. Etableringsgebyrer periodiseres i den utstrekning de overstiger kostnader forbundet med etablering av det enkelte utlån og Finanstilsynets beløpsgrenser. Det er ikke periodisert gebyrer eller provisjoner ved årets utgang. Banken yter ikke forvaltning eller administrasjonstjenester for kunder. Note 5: Netto verdiendring og gevinst/tap andre rentebærende verdipapirer (Hele tusen kroner) (3 264) Netto gev/tap på sertif./oblig./andre renteb. vp (3 264) (789) (5 582) Netto gev/tap på aksjer/andre verdipap. m/variabel (789) (5 582) Netto gev/tap på valuta og finansielle derivater Netto verdiendring og gevinst/tap på valuta (8 525) og verdipapirer som er omløpsmidler (8 525) Note 6: Andre driftsinntekter (Hele tusen kroner) Driftsinntekter faste eiendommer Andre driftsinntekter Andre driftsinntekter Noter Hønefoss Sparebank 2010

17 Noter Note 7: Lønn og generelle administrasjonskostnader (Hele tusen kroner) Lønn (3 265) Pensjoner (3 312) Sosiale kostnader Sum lønn Administrasjonskostnader Ekstern databehandling Telefon, porto, frakt Markedsføringskostnader Øvrige administrasjonskostnader Sum generelle administrasjonskostnader Lønn og generelle administrasjonskostnader Note 8: Andre driftskostnader (Hele tusen kroner) Driftskostnader fast eiendom Kontingenter Renhold Revisjonshonorar Rep./ vedlikehold av maskiner Husleie Andel kostnader bankgruppering Diverse Andre driftskostnader Note 9: Utlån til og fordringer på kunder (Hele tusen kroner) Kasse /drifts- og brukskreditter Byggelån Nedbetalingslån Brutto utlån (686) (1 011) (500) - individuelle nedskrivninger på utlån (686) (1 011) (500) (2 157) (1 989) (1 634) - gruppevise nedskrivninger på utlån (2 157) (1 989) (1 634) Utlån til og fordringer på kunder regnskapsår Noter 17

18 Noter Note 10: Sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer med fast avkastning (Hele tusen kroner) Utstedt av det offentlige Utstedt av andre Andre rentebærende papirer Sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer med fast avkastning Note 11: Varige driftsmidler (Hele tusen kroner) Maskiner, inventar og transportmidler Bygninger og andre faste eiendommer Varige driftsmidler Note 12: Forskuddsbetalte, ikke påløpte kostnader og opptjente, ikke mottatte inntekter (Hele tusen kroner) Opptjente ikke-betalte inntekter og forskuddsbetalte ikke-påløpte kostnader Overfinansiering av pensjonsforpliktelser Andre forskuddsbetalte ikke påløpte kostnader Forskuddsbetalte ikke påløpte kostnader og opptjente ikke mottatte inntekter Note 13: Gjeld til kredittinstitusjoner (Hele tusen kroner) Lån/innskudd fra kred.instit. u/avtalt løpetid/opp Lån/innskudd fra kred.instit. m/avtalt løpetid/opp Gjeld til kredittinstitusjoner Note 14: Innskudd fra og gjeld til kunder (Hele tusen kroner) Innskudd fra og gjeld til kunder uten avtalt løpetid Innskudd fra og gjeld til kunder med avtalt løpetid Innskudd fra og gjeld til kunder Noter Hønefoss Sparebank 2010

19 Noter Note 15: Annen gjeld (Hele tusen kroner) Finansielle derivater Annen gjeld Annen gjeld Note 16: Avsetninger for påløpte kostnader og forpliktelser (Hele tusen kroner) Pensjonsforpliktelser Avsetninger for påløpte kostnader og forpliktelser Note 17: Fordeling av utlån (brutto) til kunder (sektor, næring og geografi) (Hele tusen kroner) Utlån til næringsliv Utlån til personmarkedet Sum utlån til kunder Fordeling på næringer Land- og skogbruk Industri/bygg og anlegg Varehandel, hotell og restaurantdrift Transport og kommunikasjon Eiendomsdrift og forr.messig tjenesteyt Diverse næringer Sum utlån til næringsliv Fordeling etter geografi Ringerike Hole Oslo Jevnaker Diverse Sum regnskapsår Noter 19

20 Noter Note 18: Prinsipper ved tapsavsetninger og mislighold Prinsipper for tapsvurdering Misligholdte engasjementer samt andre engasjementer som er identifisert som tapsutsatt er vurdert for eventuell nedskrivning. Overvåking av slike engasjementer skjer gjennom blant annet risikoklassifisering og gjennomgang av restanselister. Misligholdte engasjementer Et engasjement anses som misligholdt når kunden ikke har betalt forfalt termin innen 90 dager etter forfall, eller når overtrekk på rammekreditt ikke er inndekket innen 90 dager etter at rammekreditten ble overtrukket. Individuelle nedskrivninger Et utlån nedskrives dersom det foreligger objektive bevis på at en tapshendelse har inntruffet, og at tapshendelsen reduserer utlånets fremtidige kontantstrømmer. Banken vurderer bl.a. om en tapshendelse har inntruffet når restanse/ - overtrekk blir eldre enn 30 dager. De enkelte engasjement med individuell nedskrivning er vurdert etter en neddiskontert verdi som er basert på kundens antatte betjeningsevne og sikkerhetenes antatte netto omsetningsverdi. Konstaterte tap Tap anses som konstatert ved stadfestet akkord eller konkurs, ved at utleggsforretninger ikke har ført fram, ved rettskraftig dom, eller forøvrig ved at banken har gitt avkall på hele eller deler av engasjementet, eller at engasjementet vurderes som tapt for banken. Gruppenedskrivninger Gruppenedskrivning er nedskrivning på engasjement som har en restanse/overtrekk eldre enn 30 dager, men hvor kombinasjon av volum, restanse/overtrekk ikke kvalifiserer til individuell nedskrivning. Gruppevise nedskrivninger er beregnet etter samme prinsipp i 2010 som i Avsetningen er ikke tilordnet de enkelte risikogrupper. IFRS nr 7 Fra og med 2009 skal det opplyses om prinsippene for verdifastsettelsen av bankens utlån, og som vedrører om hvorvidt det er stor forskjell mellom bokført verdi og virkelig verdi på bankens utlån. Av bankens utlån er det utlån med avtalt fastrente og som ikke er sikret som vil kunne ha en markedsverdi som kan avvike fra bokført verdi. Bankens volum av fastrenteutlån er hvorav er sikret med rentebytteavtaler. Forskjellen mellom virkelig verdi og bokført verdi på det usikrede beløpet på anses å være ubetydelig. 20 Noter Hønefoss Sparebank 2010