NR argang 1992 revlsoren

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "NR.4 28. argang 1992 revlsoren"

Transkript

1 NR argang 1992 revlsoren ORGAN FOR NORSK BANKREVISORFORENING ~'f..~eviso-, i~[~;\ ~R. F!.,~.,-.~. ~92~ Denne g ang blant anne t : *utsatt skatt *Kvalitet og sertifisering *Hvordan blir livet for norske banker i EF? *Internrevisors rolle i en argo scm innf0rer kvalitet *Tapsregler I Norge og andre land *Ny instruks for kontrollkomiteen *Revisorkonferansen pa Bolkesjo

2

3 INNHOLDFORTEGNELSE Redaksjonens kommentar s 3 utsatt skatt... s 4 NRRSjNSRS Ny revisjometodikk s 18 Kvalitet og sertifisering s 26 Hvordan blir livet for norske banker i EF s 28 Landskonferansen Internrevisors rolle i en erg sam innf0rer kvalitet... s 34 Nytt fra Bergensavdelingen s 46 Gratulerer Li v... s 47 Nytt fra Tr0ndelagsavdelingen... s 48 Tapsregler i Norge og andre land s 52 Rundskriv Kredittilsynet s 57 Ny instruks for kontrollkomiteen s 58 Kvaer sin smak s 63 Revisorkonferansen pa Bolkesjo s 64 NBRF1s historie del V s 68 Norsk Bankrevisorforening... s 72

4 PRESIDENTEN HAR OROIT Nil har jeg ftltt ordet igjcn, og hva skat jeg gjoee rued det. Det sics at ordene cr makt, og ser man p:i mcdienc idag som sprer ardene rundt seg, da vet man hycill som styrer dcttc landet. Vi cr en del uv landet, og ogs:l bnnkenc vi arbeidcr i cr det seh' om enkelte er ganske vaklende nii.. Hycr gang tror vi at det skat g:l bedrc, og tukk v:ere oss for den Jille optimisnlcn. Den ser vi lite av i avisenc forovrig, for det seiger ikke. Arsakene til at det g:lf 5:"1 dilrlig fremdeles blir geniforklart som all tid, men er noe flv problcmct at vi aldri f:lr tak i disse tingenc og filr gjort noe mcd demo Hvem har for ekscmpel tau i en konjuntur, og om den var d:irlig, hatt mulighet til ti bedre den. Eller hvem kan ta og fole pa eiendomsrnarkedct mcd hendene. Hvcm er markedet, kan vi ta ptl dette og pusse det blankere dersom det ser d:irlig ut idag. Nei, vi f<ir vel sette oss ned og pusse solvtoyet til jul, og h:ipe pa positive trender neste ar. Hvem er egenllig Trendcne, er det menn cher damcr? Kan vi gjore disse positive ellcr hvem kan? Hn en riktig GOD JUL og GOOT NYTI AR. Med vennlig hilsen I -----r ~/C>~ Liv Todnem

5 REDAKSJONENS KOMMENTAR Hei h5 05. ar det jut igjenl Bankrevisorens julenummer af i ar utvidet til 72 sider. Detta takket veere vare meget ivrige artikkelforfattere. som utvilsomt vii bidra til a forbedre Vinmonopolets resultat for Situasjonen for redaksjonsutvalget har vaart at vi gjennom hele aret har Iykkes mad a skaffe tilveie gada fagartikler. 09 dette ar vi sikker pa vii medfore mye hodebry for Hovedstyret i NBRF nar vinneren av arets Artikkelpris skal kares. Vi oppfordrer videre aile lesare a svare pa medlemsundersokelsen sam er vedlagt dette nummer. NBRF ar avhengig av engasjerte bankrevisorer som kan delta i foreningen. Redaksjonen avslutter harved sitt fcrste arbeidsar. at ar som har veert meget interessant 09 given de. Vi haper at ogsa neste ar vii v;::ere like fruktbart nar det gjelder produktiviteten pa artikkelsida. VI 0NSKER ALLE LESERE AV BANKREVISOREN EN RIKTIG GOD JUL OG ET GODT NYTT AR I Oslo, 23. november 1992 ~t ~~\A Jon &. Harald bankrevisoren 3

6 UTSAIT SKAIT Statsautorisert revisorlsivilokonom Geir loge Lunde er seniormanager i Coopers & Lybrand, Bergen. Geir loge er en mye benyttet foredragsholder inneo regnskap og skatt. Coopers & Lybrand er et.av de ledcnde revisjonsog mdgivningsselskaper i Norge med 520 rnedarbeidere fordelt pa 20 kontorer over hele Jandet. Coopers & Lybrand reviderer 22 av landets sparebanker, 8 forretningsbankcr og en rekke finans- og kredittforetak. I. Innlcdning Sam en konsekvens av skattereformen har vi fau en endring i regnskapsmodcilcn med hensyn til presentasjon av skatter. Jeg vii med denne artikkelen prove a gi en innfming i utsatt skatt modellen som innfores fra og med For a prove a begrense innholdet omfatter artikkelen kun sclskapsrcgnskapet, dvs. at problemstillingene vedmrende konsemregnskap og tiiknyttede selskaper omtales ikke. II. Hvn er utsatt skatt modellen? Utsatt skatt modellen er en rnetodikk for a beregne periodens (arets) skattekostnad. TidIigere har posten skatter i resultatregnskapet kun bestatt av de betalbare skatter (kontantprinsippet). Vi har aile lrert at for a fa frern periodens resultat rna sarntlige inntekter og kostnader periodiseres. Sett fra brukeren av regnskapet sitt stasted er skatter en vanlig kostnad og den bor saiedes periodiseres. 4 bankrevisoren

7 Det nye med utsatt skatt modellen kan saledes kortfattet oppsummeres sam: o Posten skatter periodiseres sam andre poster i regnskapet. o Det gjores en del endringer i oppstillingsformen i resultatet og balansen, bl.a. forsvinner arsoppgjorsdisposisjonene og ubeskattet egenkapital. Dette har sam konsekvens at egenkapitalen eker samt at rcsultatene stort sett vii bli hoyere. o Det innfores en rekke nye ord og uttrykk. III. Hvern omrattes av utsatt skatt modellen? Regnskapsfering av utsatt skatt omfattcr alle skattepliktige aksjeselskaper og for ovrig bare na:ringsvirksamhet sam er skattepliktig av inntekt sam eget skattesubjekt. Plikten om fatter bade selskaps~ og konsernregnskapet. Dette betyr at personlige selskaper, ansvarlige selskaper (ANS) og kommandiuistselskaper (KS) ikke omfattes. Nar det gjeldcr de to sistenevnte selskapstyper er det imidlertid krav til noteopplysninger. Det er ventet en innstilling til Stortinget $Om vii foreslli at selslcaper under en viss storrelse slipper a utarbeide regnskaper iht. regnskaps~/aksjelov og god regnslcapsskikk. Selskaper som tilfredsstiller denne kategori vii kun matte utarbeide regnskaper iht. skattelovens regier. Det rna dog utarbeides noter $Om viser forskjellcn mellom de skattemessige og regnskapsmessige verdier. Sannsynligvis vii det derfor ofte vicrc enklere a utarbeide et fullstendig finansregnskap iht. god regnskapsskikk. Videre cr del rimelig a anta at kreditorer og finansinstitusjoner vii stille krav om regnskaper iht. god regnskapsskikk. bankrevisoren 5

8 IV. Nyc ord og uttrykk. Som nevnt er formajet med regnskapsfming av utsatt skatt a behandle skatt $Om en kostnad i finansregnskapet. Betalbar skatt beregnes som kjent pa grunnlag av skattemessig resultat. Periodens skattekostnad knyttet til det regnskapsmessige resultatet vii i tiiiegg til lx!talbar skatt ogsa omfatte skattevirkningen av midlertidige resultatforskjeller og undersl.:udd til fremforing. Resultatforskjel/er er forskjeller meuom regnskapsmessig og skattemessig resultat. ForskjeJlene kan vrere permanente eller e midlertidige (disse kan vrere positive eller negative) Med positiv midlertidig resujtatforskjeu menes at det skattemessige resultatet er lavere enn det regnskapsmessige. Slike forskjeller er tidligere blitt bokfart under betingede skauefrie avsetninger (BSA). Med negativ midlertidig resultatforsb:jell menes at det skattemessige resultat er hoyere enn det regnskapsmessige. Disse forskjellene er stort sert nye og oppstatt som en folge av skattereformen. Pennanente resultat/orskjeller er forskjeller mellom innholdet av regnskapsmessige og skattemessige inntekts- og kostnadsbegreper. Eksempler pa permanente forskjeller er ikke fradragsberettigede kostnader som gayer og representasjon og skattefri inntekt som utbytte. Midlertidige resultatforskjeller bestar av tidsforskjeller og e andre midlertidige resultatforskjeller. Ti<4forskjeller er forskjeller mellom regnskapsmessig og skattemessig resultat som oppstar i en periode og reverseres i en senere periode. Eksempel pa dette er anieggsreserver som bygges opp gjennom skattemessige meravskrivinger og reverseres gjennom skattemessige mindreavskrivinger. De tidligere arsoppgjorsdisposisjonene bestod i hovedsak av slike tidsforskjeller. 6 bankrevisoren

9 Andre midlenidige resultatforskjeller er forskjeller som oppstar nill" regnskapsmessige balanseverdier endres ved f.eks. oppkjop eller oppskriving. Disse forskjellene hl;r midlertidige resultatforskjeller nar de reverseres i senere perioder, f.eks. ved at avskrivinger pa oppskrivinger ikke er skattemessig fradragsberettiget. Underskudd til/remforing er skattemessig underskudd $Om lean fremfores mot senere skattepliktig inntekt. Pa grunn av manglende symmetri i skattereglene oppstar ingen skatteinntekt pa det skattemessige underskuddet. PA den annen side har et foretak med underskudd til fremforing mulighet for a opptjene fremtidig overskudd innenfor rammen av fremfm-bart underskudd uten a p3.dra seg betalbar skatt. Skattevirkningen av underskudd til fremforing er derfor en mulig fremtidig reduksjon av betalbar skatt. Skallekostnad er skatt knyttet til regnskapsmessig resultat. Kostnaden bestar av betalbar skatt og utsatt skatt i resultatregnskapet. Utsatt skatt i resultatregnskapet er skatt beregnet pa midlertidige resultatforskjeller og underskudd til fremforing. SkaUekostnaden skal beregnes med utgangspunkt i den nominelle skattesats $Om gjejder pa balansetidspunktet. DeUe betyr at det ikke er aktuelt med noen naverdiberegning av utsatt skatt, selv om dette lean were det teoretisk mest korrekte. Med reversering menes 0<1 en forskjell beveger seg mot null. Reversering av en positiv forskjeu medforer skattemessig inntekt, mens reversering av en negativ forskjell medforer skattemessig fradrag. Det normale reverseringsforlop kan pavirkes av skattepianiegging. P.eks. lean en positiv anleggsreserve (positiv forskjell) reverseres raskere ved a unnlate saldoavskrivinger ett ax. Med litligning menes at positive og negative midlertidige forskjeller samt underskudd til fremforing motregnes. Begrunnelsen for a kunne foreta slik utligning er at skauevirkningen av positive forskjeller lean bli noytralisert av negative forskjel1er (skattemessig fradrag ved reversering) og underskudd til fremforing. Videre vii skattevirkningen av negative forskjeller kunne bli realisert av fremtidige overskudd og/eller reversering av positive forskjeller. Det er imidlertid begrensinger i adgangen til a utligne. I til feller hvor gjenvrerende fremfmingsperiode for skattemessig underskudd er kort og de positive forskjellene forventes a reverseres langt frem i tid, lean utligning ikke foretas. Det samme vil bankrevisoren 7

10 gjelde mlr negative midlertidige forskjeller forventes ;\ reverseres langt frem i tid samtidig som de positive fol"ventes a reverseres for. UtsaU skaff i ba/arlsen er skatt beregnet va netto positive midlertidige forskjelier, dvs. euer utiigningen av negative midlertidige forskjeiier og underskudd til fremforing. V. Overgangsregler. Innforing av nyc mooeher medforer alltid at en viss form for ekstraarbeid det forste ;\ret. Det er intct unntak: ved innforing av utsatt sleatt modell. Ved lov om midlertidig tiiicgg til aksjelov og regnskapslov, cr det forutsatt at inngaende balanse for 1992 skal omarbeides iht. utsatt skatt rnodellen. Dette betyr at alle rnidlertidige forskjeller ved regnskapsarets begynnelse skat identifiseres. TidIigere regnskapsfort ubeskattet egenkapital fordeles pa utsatt skatt og fri egenkapital euer tilbakeforingsfond. Andre midlertidige forskjeller innarbeides i regnskapet fordelt pa utsatt skattlutsatt skattefordel og fri egenkapit.1.1. Dette betyr at selskaper som har foretatt oppskrivinger iht. nettornetoden, nft rna omarbeide disse iht. bruttometoden. Skattevirkningcn av underskudd til fremforing skat ogsi innarbeides. Merarbeidet med a presentere en inngaende balanse (sammenligningstall) iht. utsatt skatt modellen er begrenset. Det skyldes det farhald at arbeidet med a identifisere forskjeller samt ft beregne utsatt skatt rna gjennomfores uansett for a J...-unne presentere arets skattekostnad i resultatregnskap (betalbar skatt + endring utsatt skatt). For de aller fleste bedrifter er arbeidet farbundet med a tilfredsstille avergangsregelen begrenset. FoJgende sjekkliste bor foiges: e Dersom selskapet har paster under ubeskattet egenkapital sam iht. skattereformen er skattefrie, averfores disse til tilbakeforingsfond under egenkapitalen. Dette er tilfellet far kansolideringsfond samt 40/60 % av negative saidi etablert i 1990 eller tidligere. 8 bankrevisoren

11 o Identifiser samtlige positive midlertidige forskjeller (disse star under ubeskattet egenkapital) /il) Identifiser samtlige negative midlertidige forskjeller. Negative midlertidige forskjeller pro er enten motregnet mot positive midlertidige forskjeller (f.eks. negativ anleggsreserve pa en type anleggsmidler som er motregnet mot positive anleggsreserver for andre typer anleggsmidler), eher finnes utenfor rcgnskapet. Disse identifiseres ved a ga gjennom de siste ars selvangivelser (side 4 i regnskapsskjema). Det mest aktuelle tilfellet er nedskriving av aksjer. /il) Identifiser eventuelt underskudd (kommuneskatteligningen) til fremforing samt gjenvrerende lopctid. o Vurder om negative forskjeuer og underskudd til fremforing kan utlignes mot positive forskjeller. I de fleste tilfeuer kan dette gjares. o Omarbeid eventuelle gjenvrerende oppskrivinger sam er foretatt iht. nettometoden til bruttometoden. I tilfelle selskapet har bokfort eventueue pensjonsforpliktelser sam gjeld skal disse omarbeides til bruttofaring. Dvs. at pensjonsforpliktelsen skal bokfores sam gjeld uten at fremtidige skattefradrag reduserer forpliktelsen. Pa den annen side kan, gilt visse forutsetninger. den frcmtidige skattebesparelsen bokfores sam skattefordel i balansen (eiendel). o Utsatt skatt i balansen beregnes ved a multiplisere netto positive midlertidige forskjeller etter utligning av negative midlertidige forskjeller og eventuelt underskudd til fremforing med skatteprosenten (28 %). Det forhold at selskapet rammes av delingsmodeuen antas ikke a skulle oke skatteprosenten. bankrevisoren 9

12 VI. Et praktisk eksempei pa omarbeideise av inngiiende balanse For omarbeidelse utsau skatt model! Sum eiendeler l1jll)q l1jll)q Kortsiktig gjeld Langsiktig gjeld UtsaU skau (LG) 0 c Ubeskattet egenkapital a AksjekapitaJ 500 Reservefond 600 Tilbakeforingsfond 800 b b Disposisjonsfond ---.2QQ d UQQ Sum gjeld/egenkapital l1jll)q a Ubeskattet egenkapital pro bestir av: Konsolideringsfond ~ skattefri iht. skattereformen Negativ saldo (1990 og eldre) ~ delvis skattefri iht. skattereformen Vare~ og fordringskonto Anleggsreserve maskiner Anleggsreserve bygning Sum =.1QQ ~ I tiuegg har man negative forskjelller pr utenfor balanse som Folger: Ukuransnedskriving (lkke skattemessig fradrag) Nedskriving anleggsaksjer (ikke skanemessig fradrag) bankrevisoren

13 b Tilbakeforingsfondet pro fremkommer sam folger: Tilbakeforingsfond pr (varejagerreserve/kontrakter) tilfort pr Konsolideringsfond % av negative saldi!8.q Sum tilbakeforingsfond pr L.82Q c Beregning av utsatt skatt pro : Positive forskjeller: 60 % av negative saldi (40 % overfort TBF) 720 Vare- og fordringskonto 560 Anleggsreserve maskiner.l1.!lll Sum positive midlertidige forskjeller pro Mlill Negative forskjeller: Nedskriving ukurans 400 Nedskriving anleggsaksjer 380 Negativ anleggsreserve bygning :zoo Sum negative midlertidige forskjeller pr ldaq Positive forskjeller euer utligning.l.!loo herav utsatt skatt i balansen 280 bankrevisoren 11

14 d Spesifikasjon av disposisjonsfondet: Disposisjonsfond pr Ubeskattet egenkapitai pro Overfort til TBF pro Utsatt skau aQ 600 UQQ Sum disposisjonsfond pro UQQ Hvorvidt ovennevnte losning er teoretisk korrekt avhenger av reverseringsforlopet av de midlertidige forskjellene. Det kan f.eks. stilies sporsmilstegn ved losningen dersom den negative anieggsreserven pa 700 reverseres senere enn de positive forskjeller. Dette rna avgjores konkret ut fra: o o reverseringsforlop vesentlighet Det teoretisk korrekte er a utlignc de negative midertidigc forskjcller som rcverseres jnncn samme periode som de positive midlertidige forskjeller. Periodebegrepet bestemmes av reverseringstidspunktet for dc positive forskjeller og kan salcdes va!re flere ~r. Eventuelle negative forskjeller som gjenstar ettcr en slik utligning skal dcretter vurdcres om de tilfredsstiller kravcne til balanscforing sam utsatt skattcfordcl i balansen (fordring pa skattemyndighetene), jfr. aksjeloven VII. TnUeksempel pa behandling nv utsatt skntt i Fremgangsmaten for ~ beregne utsatt skatt i 1992 er den sam me som skissert ovcnfor. Vi kan tcnke oss folgendc utvikling i 1992: (a) Det foretas skattemessigc meravskrivinger pa maskiner med 100, dvs. en okning i positive forskjeller (tidligere anlcggsreserve) med bankrevisoren

15 (b) Det foretas skattemessige mindreavskrivinger pa bygning med 50, dvs. aiming i negative forskjeller (tidligere negativ anleggsreserve). (c) Vare- og fordringsreserve reduseres (reverseres) med 140, dvs. skattemessig inntektsforing. (d) Det foretas en oppskriving a'll et anleggsmiddel. Taksten indikerer en oppskriving med 500. Oppskrivingen fores iht. bruttometoden og utsatt skatt beregnes til 140 (500 x 28 %). Oppskrivingen overfores oppskrivingsfond. (e) Det skattbare resultatet fremkommer som folger: Resultat for skatt (tidligere resultat for AOD) 400 Skattemessig meravskrivinger maskiner (akning positiv forskjell) Skattemessig mindreavskriving anlegg (okning negativ forskjell) 50 Inntekt vare- og fordringskonto (reversering positiv forskjell) 140 Ikke fradragsberettiget representasjon (permanent forskj.) 60 Inntektsfort (20%) fra gevinst- og tapskonto (negative saldi) 144 Avgitt konsernbidrag Skattemessig resultat Betalbar skatt (28 %) 138 (f) Iht. overgangsreglene vedmrende tilbakeforingsfond overfmes 20 % av tilbakefmingsfondet til disposisjonsfondet, total! 404 ((looo+ 1020)xO.2) Aksjelovens 11-5 og regnskapslovens 17 er endret mht. oppstillingsplan av resultatregnskapet. De viktigste endringene er $Om ncvnt at arsoppgjorsdisposisjonene forsvinner. Arsoppgjmsdisposisjonene besto tidligere av midlertidige forskjeller, oppskrivinger, konsernbidrag og skatter. De midlertidige forskjellene fordeles heretter mellom skatter og egenkapital. Oppskrivinger og konsembidrag flyttes nedover under disponeringer. bankrevisoren 13

16 Nedenfor vises resultatregnskapet og bajansen for Som sammenligningstall for resultatregnskapet anbefajes a benytle resultat for arsoppgjorsdisposisjoner for 1991, eventuelt en fullstendig restating. Ny oppstillingsplan for resultatregnskapet: , Resultat for skatter 6. Skattekostnad (138-65) Arsoverskudd 8.1 Oppskriving ( ) 8.2 Overforing til oppskrivingsfond Disponcring av arsoverskudd 327 A vgitt konsembidrag ~ 200 Til reservefond (Pliktig avsetning pa 10 % av <1rsoverskuddet) ~ 33 Fra tilbakeforingsfond 404 Til disposisjonsfond ( ) ~ 498 Balansen: Eiendeler Eiendeler oker bl.a. med oppskriving GjeJd og egenkapital Kortsiktig gjeld (okes med betalbar skatt pi 138) Langsiktig gjeld Utsatt skalt ( ) Aksjekapital Oppskrivingsfond Reservefond Tilbakeforingsfond Disposisjonsfond ~ bl.qq Sum gjeld og egenkapital luqq l.tiqq 14 bankrevisoren

17 Utsatt skatt pa 355 finnes pa folgende mate: Positive forskjeller' Gevinst- og tapskonto (negative saldi minus 20% inntektsf.) Vare- og fordringskonto ( ) Anleggsreserve maskiner ( ) UQQ Sum positive midlertidige resultatforskjeller D2li Negative forskjeller: Nedskriving ukurans (uendret) 400 Nedskriving an\cggsaksjer (uendret) 380 Negativ anleggsreserve anlegg ( ) 12.Q Sum negative midlertidige resultatforskjeller pro L.i:lli Utsalt,kalt ( ) x 28 % Utsatt skatt pa andre midlertidige resultatforskjeller (500 x 28 %) HQ Sum utsatt skatt i bajansen pro ill Endring utsatt skatt i resultatregnskapet blir ( ) - 65 Endringell finnes slik: Utsatt skatt og skattefordel i balansen ved periodens slutt 355 minus utsatt skatt og skattefordel pa andre midlertidige forskjeller sam er kommet til i perioden ved f.eks. oppkjop eller oppskriving og scm er balansefort direkte bankrevisoren 15

18 minus utsatt skatt og skattefordel som for ovrig er fort direkte i balansen o minus utsatt skau og skauefordel i balansen ved periodens begynnelsen o1.hj) Endring i utsatl skatt i resultatregnskapet - 65 Skattekostnaden i resultatregnskapet er sum men av betalbar skatt og utsatt skatt, dvs, = 73, Den kan ogsa finnes slik: Resultat far skau minus avgitt konsembidrag pluss ikke fradragsbereuigede kostnader ( ) x 0,28 = TI IX. A vsluttende kommentarer Jeg har ovenfor provd a forklare de nye ord og uttrykk $Om innfores i forbindelse med utsatt skatt modellen, Nyc ord og uttrykk kan i en overgangsfase virke mer forvirrende enn forklarende, Det er derfor viktig a hukse det grunnleggende, nemlig at utsatt skatt modellen har til form<'il c\ periodisere skattekostnaden. Fordelen med modellen er at vi utvilsomt tar mer forstielige regnskaper, ikke minst for de utenlandske brukere av norske regnskaper. Utsatt skatt modellen har Jenge vrert benyttet i utlandet. For c\ fa frem effektene av de midlertidige forskjeller pa de fremtidige resultater rna det gis en mengde tilleggsopplysninger i form av noter, Det oppstir videre en del praktiske problemstillinger vedrorende bokfmingen, Her finnes to losninger: a) Kontoplanen utvides med motkonto til de midlertidige forskjeller slik at den utsatle skatt kan beregnes direkte fra regnskapet uten at de midlertidige forskjeller fremkommer i det offisielle regnskapet. b) Alle midlertidige forskjeller tas hand om utenfor regnskapet. 16 bankrevisoren

19 I tijjegg rna kontoplanen utvides rned 3 nye konti: Utsatt Skatt (resultatregnskapet) Utsatt skattefordel (langsiktig fordring) Utsatt skatt (Iangsiktig gjeld) Referanser: Foreiopig norsk regnskapsstandard vedmrende skatt (oktober 1992) Coopers & Lybrand Oppdaterer, juniutgaven 1992 NOU 1992: 13 Ot.prp. nr. 67 ( ) Coopers & Lybrand kursmateriale, august 1992 bankrevisoren 17

20 NRRSINSRS ny revisjonsmetodikk - bedre og mer effektiv revisjon Av Per Erik Pedersen, Coopers & Lybrand Per Erik Pedersen er manager i Coopers & Lybrand. Pedersen er statsautorisert revisor av utdannelse, og har mangearig erfaring ffa revisjon av forskjellige typer virksomhet. Han benyttes mye i internopplrering i Coopers & Lybrand, og er ogsa aktiv som foredragsholder eksternt. Pedersen har vrert medlem av Metodikkkomiteen som har hatt ansvaret for ajourf"ring av NSRS' metodikk. 18 bankrevisoren

21 Innlcdning I disse dager foreligger NSRS revisjonsmctodikk i ny ajourfort utgave. Ajourforingen er et resullat av et okonomisk og faglig samarbeide mellom Norges Registrerte Revisorers Forening og Norges Statsautoriserte Revi50rers Forening, og metodikkboken fremstllr m rom NRRS/NRSF' revisjonsmctodikk. I denne artikke!en vii jeg i kapittd to kort redegjore for bakgrunn for den ajourfdring sam er forctatt. I kapittel tre vi! jeg komme inn pa de viktigste trendene i internasjonal utvikling mr det gjelder revisjonsutforelse. I kapittel fire vii jeg komme na:rmere inn p~ de viktigste end ringer som er foretatt i metodikken i forhold til NSRS' gamic revisjonsmetodikk. 2 Bakgrunn NSRS' revisjonsmctodikk bie forste gang ulgitt i Det er i de ~rene som er gait siden 1985 skjedd en utvikling blde i Norge og internasjonalt rur det gjdder kravene til revisjonsutforelse. NSRS' revisjonsmetodikk benyttes i star utstrekning Mde av praktiske Ulovere og i uooervisningssammcnheng. Del har derfor oppst.1tt et behov for ft ajourfore revisjonsmetodikken slik at syslemoppiegget hensyntar den utvikhngen som har funnet sled. I 1991 ble det nedsatt en komit6 med det formftl ft ajourfore NSRS' revisjonsmetodikk. Komit6en har best.1tt av medlemmer fra Mde NSRS og NRRS. Kornit6en har grundig diskutert hvor omfattende ajourforing som var nodvendig for i tilstrd:keiig grad ~ Ia hensyn til faglig utvikling og i til\egg tilfredsstil!e de krav praktiserendc revisarer har. Kornit~cn konkluderte med at det ikke ville va:re hen.~iktsmessig ft integrer;:: disse kravene i en bok. Kornit~en besluttet derfor a forela en deling av prosjektet i en teoretisk og en praktisk del. Komit':en har i arjy~idet i stor grad valgt a baserc seg pa samme oppbygging som i den gamic metodikken. Oct er irnidlertid medtatt en del nyu stoff samtidig sam en betydelig del av det ovrige materialct er omarbeidet. 3 Internasjonai utvikling i rcvisjonsmctodikk Utviklingen av revisjonsutforelse i Norge pftvirkes i stor grad av det som skjer i USA, ved at de S\flrre revisjonsfirmaene implementerer i sin revisjonsmetodikk de anbefalinger sam blir utgitt av AICPA (American Institute of Certified Public Accountants). I 1988 utga instituttet hele ni anbefalinger. Et av hovedforrnmene med dillse anbefalingene var ft reduserc det sakalte "forventningsgapet", d. v.s. forskjeuen mellom det finansregnskapets lesere oppfaller at revisjonsberetningen indikerer, og hvilket innhold revisor :;elv legger i sin beretning. I tillegg til ordlyden i revisjonsberetningen var det sa!rlig tre andre omrader hvor revisors ansvar ble klarlagt og vesentlig utvidet. Delle gjaldt revisors ansvar for ft o III o oppdage og rapportere fei! og mislighoid vurdere det interne kontrollsystemet vurdere sclskapets cvne til fortsalt drift. bankrevisoren 19

22 De anbefalingene sam i stmst grad har p<'lvirket plan!eggingen og utfore!sen av den nyc revisjonsmetodikken cr: SAS nr. 53: The auditors responsibility to detect and report errors and irregularities. SAS nr. 55: Consideration of the internal control structure in financial statement audit. SAS nr. 57; Auditing accounting estimates SAS nr. 53 slm fast at revisor i forbindelse med planleggingen av oppdraget mil vurdere risikoen for at bevisste eller ubevisste feij kan medfore at regnskapet vii inneholde vesentlige avvik. Det presiseres at revisjonshandlinger sam vanligvis anses sam tilstrekkelige for ii gi tilfredsstiljende sikkerhet for at det jkke foreligger ubevisste fei!, vanligvis ikke vi! v:ere egnet til ii oppdage bevisste feil. I den grad det er identifisert fisiko for at regnskapet kan inneholde bevisste feil, rna derfor revisor planlegge revisjonshandlinger som gir tilstrekkelig sikkerhet for at ogsa de bevisste fei! oppdages. SAS nr. 55 detinerer den interne kontrollstruktur til a besta av Ire elementer: III III o kontrollmiljeet regnskapssystem interne regnskapskontroller Anbefalingen slar fast at revisor atlerede i planleggingsfasen mil vurdere og dokumentere sin forstaelse :tv de elementer som inngar i den interne kontrollstruktur. Den vurdering som gjores vii v;ere avgjorende for hvilken angrepsvinkej som velges for revisjonen (regnskapsrettet revisjon/utvidet vurdering av intern kontroll). SAS nr. 57 krever at revisor slcal innhente thstrekkelig med bevis for ii kunne si med rimelig sikkerhet at o o o aile estimater som kan ha vescntlig pavirkning pa regnskapet er utfort estimatene er rimelige estimatene er presenter! i overensstemmelse med god revisjonsskikk. 20 bankrevisoren

23 Metodikkkomiteen har lagt vekt pa at en i.kke ukritisk implementerer amerikanske anbefalinger i foreningenes metodikk. De anbefalinger som er nevnt ovenfor er imidlertid alierede nd tat! i bruk av de fleste internasjonaie revisjonsselskapene i Norge. Metodikkkomit6en er av den oppfaming at en vcd! f lge hovedtrekkene i disse anbefalingene vii oppna bedre og mer effektiv revisjon. Hovedprinsippene i de fire anbefalingene som er nevnt ovenfar er derfor hensyntatt i den nye metodikken. 4 Praktiske endringer i re"isjansmetodikken a) Innledning I figur 1 fremgar de ulike faseoe i revisjonsarbeidel. Jeg har nedenfor kart kommentert de viktigste endringer som er foretan i forbold til den gamie revisjonsmetodikkeo. o.,- ----, J '... I I 1, I, I " ~ «("'~"1,. I I I I,......,...\ ~ l~- 1 _ ~""""'''''''~''''''''J~ L'= -]~ -- -~ r-- --T~--I 1_ o 01 K u M E N 1 A S J o N 141 ;k=wl~ b) Totalplanlegging nv oppdrag Risiko Metodikken er basert p! en revisjonsrisikomodell. Modellen er sam f~lger. ltcvhjqnn1,u;q - ibqcnd.. r1s1l;" x kcntrqllrh1ko x "ppd~c:;eh.. 'ri'ikc bankrevisoren 21

24 Denne sammenhengen ble tidligere kun benyttet som en teoretisk tankemodeu. I den nye metodikken er modellen forspkt operasjonalisen. Dette gjpres ved at revisor for hver vesendige resultat eller balansepost skal identifisere den iboende fisiko, d.v.s. risikoen for at vesentlige feil kan oppsti\ for en hensyntar kvalileten av den interne kontroll Del er Jagt opp til at revisor skal vurdere den iboende risiko i den aktuelle resultat og balanseposten for hver av de folgende revisjonsmlliettingene: fullstendighet gyjdighet (eksistens, tilhorighet) rnaleriell riktighet fonnell riktighet. Selv om man benytter de samme milsettinger som i den gamle metodikken, er det viktig a vrere klar over at revisjonsmtilsettingen na relaterer seg direkte mot feil i regnskapsposler. F.eks. vil en m:usetting om at det er etablen et betryggende system for kredittvurdering ikke va!re en revisjonsmajsening, men en malsetting for den interne kontroil i virksomheten. En tilfredsstillende intern kontroil bidrar imidlertid til oppfyllelse av enkelte revisjonsnillsettinger. NAt- en har vurdert den iboende risiko, skal revisor pa tilsvarende mate vurdere kontrollrisikoen. Kontrollrisikoen defmeres som risikoen for at bedriftens interne konrrollsystem ikke forhind.rer eiler i tide oppdager og retter opp en vesentlig feil som oppstar. Konrrollrisikoen skal tilsvarende mate vurderes for hver regnskapspost og for hver revisjonsml\lsetting. Vurdering av kontrollrisiko er vesentlig mer omfattende na enn til tidligere, da det forutsettes at del i tillegg til vurdering av de interne regnshpskontroller, ogsa ~1.:al fov!t3s en vurdering av kontrollmilj et og regnskapssystemet. Denne vurdering foretas pi!. planleggingsstadiet og skal ende opp i en konklusjon am angrepsvinkelen for revisjonen. Ener at revisor har vurden iboende risiko/kontr'ollrisiko vii han va:re i stand til A fastsl5. hvor star sikkerhet sam kreves fra regnskapsrettede revisjonshand linger (oppdagelsesrisiko). PA planleggingsstadiet skal revisor identifisere de revisjonshandlinger (analytisk /detaljrevisjon) sam er tilstrekkelige og n0dvendige for a redusere revisjonsrisikoen ned til et akseptabelt niva for hver enkelt revisjonsm:usetting og for hver vesentlige regnskapspost. Den risikoanalysen sow foretas i forbindelse wed planleggingen av oppdraget vil vrere meget omfattende. AUe risikoelementene (iboende risiko, kontrollrisiko og oppdagelsesrisiko) i revisjonsrisikomodellen forutsettes vurden som et ledd i totalplanleggingen av oppdraget. Vescntlighetsgrensen Det legges videre 0PP til at revisor i planleggingen av oppdraget fastsetter en vesentlighetsgrense. Det er en nrer sammenheng mellow risiko og vesentlighet da revisor hele tiden vii vurdere risiko for vesentlige feil i regnskapet 22 bankrevisoren

25 Revisjonsplan Det skal utarbeides en revisjonsplan pa samtlige revisjonsoppdrag, noe som ogsa. er fastsloitt i NSRF's "Norm om grunnleggende prinsipper". I revisjonsplanen skal bl.a. de ovennevnte vesentlighetsgrenser for oppdraget fastsettes. I tillegg skal revisjonsplanen gi en oversikt over risiko (iboende risiko. konnollrisiko og oppdagelsesrisiko) knyuet til de enkelte regnskapspostene. Det rna i hvert enkelte tilfelle vurderes om denne oversikten gjpres i en egen matrise sam et ved1egg til revisjonsplanen eller medlas direkte i revisjonsplanen. Revisjonsplanen skal vrere en dokumentasjon for at det er gjennomfpn tilstrekkelig pjanjegging av oppdraget, og at det er tat! stilling til alle vesentlige revisjonsspprsml1. Revisjonsplanen anses derfor som et av de viktigste dokumentene i forbindelse med gjennomforingen av et revisjonsoppdrag. c) Utvidet vurdering a.. ' intern kontroll I forbindelse med planlegging av revisjonsoppdrag rna vi som nevol over vurdere kontrollrisiko. Den interne kontroustruktur deles i tre elementer. kontrollmiljp regnskapssystem interne regnskapskontroller. Del anras at revisor pa hven oppdrag som et ledd i planleggingen ml fcreta en vurdering av kontrollmilj et og regnskapssyslemet. I de tilfeller bvor revisor planlegger d tillegge den interne kontroll vekt i forbindelse rned revisjonen. rna man i tillegg vurdere de interne regnskapskontroller. I EDB-basene systerner birr en vurdering av EDB-milj0et og applikasjonene et vesentlig element. Begrepet "systemkonnoller" benyttes ikke lenger i den nyc metodikken. I den grad revisor p\anlegger A basere seg pa den interne konnoll, rna revisor foreta en "utvidet vurdering av intern kontroll". I deue ligger det at revisor rn.a ha en videre forstaelse av intemkontrollen hos selskapet eon den tidligere metodikk la opp til. Denne forstaelsen vi! revisor vanligvis oppn;1 ved en cuer flere av f~lgende kontrollteknikker: dlrekte undersokelser (observasjon) samtale rned klient gransking av skriftlig materiale (innhenting av avstemminger, kontroll av signatur pa dok-urnenter, avkrysninger, eller annen indikasjon pa. at kontrollen er utfon). Det vii vanligvis ikke vrere npdvendig A gjenta selskapets kontroller. I enkelte tilfeller kan imidlertid revisor vurdere kontrouen SOm sa. viktig at han vii eherkontroliere rutinene. Et eksempel pa dette kan vrere endringer av faste data hvor en feil kan ha meget store konsekvenser. Ved vurdering av bedriftens kontroller rna revisor Jegge vekt pa det reelle forhold, d. v.s. om kontrollen virkelig er utf~n. ikke pa. formaliteter som signaturer etc. bankrevisoren 23

26 Dersom det konstaleres svakheter i kontrollrutinene. behpver ikke dette nodvendigvis medfore at den interne kontroll forkastes. Revisor kan identifisere kompenserende kontroller, euer tester og kontroller utfon pol andre omrmer $Om sikrer tilstrckkelige bevis for at den eher de aktuelle malsettingene er oppfylt En utvidet vurdering av intemkontroljen vii for mange m:usettinger one vrere den mest cffektive mitten it redusere den identifisene fisiko pit. ogd i mindre og mellomstqre bedrifter, Dette vii ofte gjelde f,cks. revisjonsm:usettingene. fullstendighet, gyldighet og delvis materiell riktighet verlr rende regnskapsposter p;\ salgs- og innkjopsornri!.dene. d) Regnskapsrettede revisjonshandlinger Revisor rna som nevnt ovenfor allerede pa planleggingsstadiet vurdere hvor stor gjenstaende risiko som eksisterer eaer at en utvidet vurdering av den interne kontroll eventuelt er gjennomforl Den gjenstolende risiko rna dekkes opp ved regnskapsrettede revisjonshandlinger (analytisk revisjon og detaljkontroil), En konsekvens av den risikorettede revisjonen, er at der mol utarbeides skreddersydde revisjonsprogrammer som inkluderer handlinger som er tilstrekkelige og noovendige for <I. redusere den gjenv::erende risiko ned til et akseptabelt niva. Standard revisjonsprogram er ikke Ienger akseptabelt. Resu Itarregnskapet bestar hovedsak:elig av oppgjone poster, Leks. salgsinntekter hvor kundene har betait euer vareinnkjop som er betalt av selskapet. Dersom det skjer ubevisste feil knyttet til disse transa.~jonene, vil feilene normalt akkumuleres i balansen slik at de vii fanges opp ved baianseverifikasjonen. En konsekvens av den risikorettede revisjonen vii derfor v<.ere at en storre del av revisjonsarbeidet for mange selskap vii konsentreres om balanserevisjon (uoppgjone poster). NAT det gjelder resultatregnskapet vii revisjonen i det alt vesentlige kunne besta av analytiske kontroller misligholdskontroller (i den grad hvor risikoanalyse har identifisen at det foreligger en silk risiko). revisjonshandlinger knyttet til offentlige skatter og avgifter. En konsekvent risikoanalyse vii sannsynligvis ende 0PP med at en vesentlig kan redusere omfanget av handlinger knyttet til resultatregnskapet, mens en i stprre grad vii konsentrere seg om de m:usettinger og regnskapsposter det er knyttet sl rst risiko til. I mange tilfeller vii vi se at den vesentligste risiko knytter seg til skjonnsmessige vurderinger foretatt av selskapets ledelse (nedskriving pa kundefordringer, nedskriving pa varebeholdning, vurdering av garantiavsetninger etc.). Ved en slik dreining av revisjonen over mot de revisjonsomrmer hvor det knyner seg stprst risiko, vi1 en oppn<l. en stpne sikkerhet for at regnskapet ikke inneholder vesentlige feil. Ornfanget av revisjonshandlinger knyttet til m:llsettiog med liten risiko vii kunne reduseres slik at man normal! vii oppn:\. st~rre sikkerhet selv om tolalomfanget av revisjonshandlinger reduseres. Ved A benytte den nye metodikken korrekt, vii vi derfor p1\. mange revisjonsoppdrag oppnil en bedre og mer effektiv revisjon. 24 bankrevisoren

27 Frn~~: ADR~SE; ~orgcs R~gislICflC Rcvjsorcrs For<:ning og :-iorges SlJlSJutoriscrtc R~\"l$OrCr$ Forcnmg har ruennom el CIghg og I.lkonOml~k samarbcid JJourfort ~SRS's Rcvlsjonsmelodikk :;om bk utgin i NY REVISJONSMETODIKK REVISJONSTEORI Boken er npdvendig for den faglige oppdatering for * praktiserende revisorer og er pensumlitteratur for * revisjonsstudenter Tcoriboken frcmslar sam en oy bok hvar en bctydelig del ay stoffel er smyet om for A rcflektere den utvikling som har skjedd ilmen [agel siden forrige utgivelse <ly NSRS's RevisjonsmclOdikk i Tcoribokcn vil gi den npdvcndige faglige forankring i ny rcvisjonsteori og vii va::rc pensumlineratur for revisjonssludemene. For 1\ IlIfmls.~t!lle dct bchov en praktlserende revisor ogs& h9r for el systemllllsk oppleg!: for sltt llrbe!de cr del under uillrlx>ldelse en egen h!\ndbok wm glr et komplctt rorsjlig tu alk "trlnn" I den praktlskc ulfurdwn uv rcvlsjonsoppdrag {ra planlc!lglng"ifll$e {rem 111 totalkonklusjon. Denne h4ndooken er IltPaSS t dennc n}c teoflboka og er plrnlrgt rerdigstlllet medlolullimo no"'~mlx>r IlESTlLL DE~ :-lye REVlSJOiliSMETODIKKTEORIDOKA HOS: Norgcs Statsautoriserte Re"isorers Servicekontor, Uranienborg terrasse 9, 0351 OSLO Tlr.: 02/ Fax: 02/ Norges Registrerte Revisorers Servicekontor, Gyldenll1\ esgt. 44, 0260 OSLO TiL 02/ Fax: 02/ leg bestiller eksempiarer Ii kr 490,- + porto. FlIklura sendes til: I'OSTNR. 00 STED: REFERANSEIREKYIS!SJONSNR: N ~ " ~ 1:1 a '" '" H " '" ~ '" bankrevisoren 25

28 K valitet og sertifisering v/terje Hauger, Coopers & Lybrand J forbindelse med diskusjollen omkring Norges tilpasning Iii del il/dre markedet i EF har begrepet ISO 9000 sertijiserillg dukket opp stadig oftere. Hva jl/lleba:rer egellllig en slik sertifiserillg og hvilken betydnillg vii dette fa for!/orsk lia:ringsliv j urelll! sam kommer? Hva er ISO Ett av virkemidlene for 1i bryte ned tekniske handelshindringer i EFs lndre marked er etableringen av et standardisert system for 1!. sikre kvaliteten pi!. Yarer og tjenester. ISO 9000 serien bestar av tre ulike standarder til bruk i konw traktsrettede situasjoner - ISO ISO 9002 og ISO samt et antall standarder som gir retningslinjer for giennomfpring av en kvalitetspolitikk og etableringen av kvahtetsikringssystemer. Aile de tre kontraktsrcttede standardene spesifiserer krav til Ieverandprens kvalitetssystem. Hvilken standard som benyttes i det enkelte tilfellet. avhenger av karakteren av leverandprens virksomhet, slik del er iilustrert i figuren til hpyre. ~ I ~ l~r, "0""""". I....'l... i Disse kriteriene for valg av kontraktsstandard samt en klar~ gjofing av forskjellcr og sammenhenger mellom de overordnede kvalitetsbegrepcne finnes i ISO Den viktigste hjelpestandarden cr ISO 9004 sam beskriver et grunnleg-., gende sett av elcmenter som kan brukes ved utvikling og iverksetting uv kvalitetsledclscssystemer i aile typer organi sasjoner. Disse retningslinjene suppleres av andre hjelpestandarder - bl.a. ISO 9004 del 2 som gir retningslinjer for kvalitetsledelse i servicevirksomhet og ISO 9000 del 3 som gir retnings Jinjer for bruk av ISO 9001 i forbindelse med programvareutvikling. Sertifiseringsprosessen En standardisering av kravene Iii kvalitetssikring og kvalitelsledelse er avhengig av en felles godkjenningsordning. Del er derfor etablert en ordning med sertifisering av bedrifters kvalitetssystemer i forhold til de tre kontraktsrettede standardene (ISO 9001,9002 eller 9003). Sertifiseringen skjer ved at et friust1l.ende organ verifiserer at kvalitetssystemet oppfylier de kravene som den aktuelle standarden stiller. For a kunne utstede gyldig sertifikat mil. sertifiseringsorganet i sin tur v,ere godkjent - akkrcditert ~ av del enkelte lands myndigheter. Fore Ippig finnes det tre akkrediterte sertifiseringsorganer i Norge. Etter at bedriflen - med euer ulen assistanse fra utenforstaende konsulenter - har giort de npdvendige forbercdelser med A etablere og sette ut i live! et kvalitetssystem som imptekom w mer kravene i den aktuelle standarden, starter selve sertifiscringen med at sertifiseringsorganet vurderer bedriftens dokumenterte kvalitetssyslem 0PP mot de kravene som er spesifisert. Etter 26 bankrevisoren

29 at bedriften har reuet 0PP eventuelle mangier, gjennomfpres en kvalitetsrevisjon der sertifiser~ ingsorganet ved selvsyn verifiserer at kvalitetssystemet fungerer i praksis ~ dvs. at de prosedyrer og instrukscr som er beskrevet i kvalitetssystcmet faktisk etterleves. Ndr det gjennom en eucrrevisjon er stadfcstet at evcntuellc anmerkninger er korrigert, utstcdes sertifikatet. I de fleste tbfeller vii det ta manedcr fra bedriften starter prosessen med :1 implementerc et kvalitetssystem i trad med ISO 9000 til den mouar sertifikatet, men dette vil selvsagt avhenge av startpunktet og storrcisen pa bedriften. Etter at bedriften har mottatt sertifikatet, gjennomforer sertifiseringsorganet oppfpigingsrevisjoner to ganger i!lret for 11. sikre at kvalitetssystemet stadig fungerer og er i tr:1d med kravene j standarden. No.ske bcdrifler bare i startgropcn S:\ langt er det i Norge utstedt ca. 90 sertifikater i henhold til ISO 9000 serlen. Dette inneba! rer at vi ligger langt cuer andre land i Europa (f.eks. er mcuom og britiske bedrifter ISO 9000 sertifisert). Man rna dcrfor regne med at i IOpct av noen iir vii ISO 9000 sertifikat va~re en absolutt forutseming for a konkurrere p1l. det europeiske markedet. Betyr dette at ISO 9000 scrtifisering bare er aktucll for bedrifter sam konkurrerer pa eksportmarkedene? Det er apenbart at det er eksportoricnterte bedrifter sam forst vii mote kravene fra sine kunder. Men dct som da vii skje, er at disse stiller krav til sine underleverandorer. som igjen stiller krav til sine underleverand rer osv., slik at vi vii fa en dominoeffekt nfu" det gjelder krav til sertifisering. Men ISO 9000 sertifisering handler ikke bare om a svare pii krav fra markedet. Den utgjor ogsa et utmcrket fprste skritt i et kontinuerlig arbeid med a utvikle en k-valitetskultur i bedriften. Dette vii fpre til laverc kostnader. mer motiverte medarbeidere, en mer fleksibel og tilpasningsdyktig organisasjon og sist ~ men ikke minst. bedre lonnsomhet. bankrevisoren 27

30 HVORDAN BUR UVET FOR NORSKE BANKER DERSOM NORGE KOMMER MED I EF? VI Steillar Juel, Kreditkassen Steinar Juel er cando oecon. fra Han har arbeidet med valutapolitikk og kredittpolitikk i Norges Bank i seks ar, og med nasjonalbudsjettet i Finansdepartementet i ett ar. Var direkwr i 0konomisk politisk avdeling i Den Norske Bankforening frem til Har vrert ansvarlig i EFfA-sekretariatet i Geneve for den delen av E0S-forhandlingene som angikk bank, forsikring og verdipapirmarkedet. Han er for tiden sjefs0konom i Kreditkassen fra sommeren bankrevisoren

31 Sam kjent mneb<trer E0S'aHa!cn at EFTA landene slulterseg til en rckkc avdc direktiyer m.y. sam EF harvedlau i IOpel avsin Icvcud. Del er!brsl og fremst direkllver, forordninger, anbefalinger, etc. sam er knyttct nl g)ennomfonngen av "de fire fnhetene" (fn bc\ egclsc ay yarer,!jcncster, personer og kapital) som cr mkilldcrt i E0S avlalcn. For nacn nxnngcr har saledcs E0S avtalcn samme e!tekt sam am :-;orge skul!c ha gat! inn sam full! mcd!cm ay EF. Pinansna:ringcn, inklllsivc bankn::cringen, cr et cksempc! pa en slik n;;cnng. Sidcn :-;orgc na harslunelscg ul E0S analen vii en cvenmcll ovcrgang til fullt EF-mcdlcmskap pa kon slkt ha mmlmale virkningcr for bankn:cringcn. Yalutareguleringen EF har vcdtatt rull avvlkling a~ 'Ii! rcgu1cnng av kapitalbevegc!ser mellom EF-Iand. Xorgc har po. egenhand ogsa <!nlklct det mes1c <!v de regu!cnngersom landet hadde fi'em til s!utten av SO-tallct. Tre ho\; cdrcgulenngcr gjcnst:lf ilmdlcrtid. Oct cr de begrcnslll nger konsesjonslo\ ene setter for utlendmgers adgang ul a ele norske aksjesclskapcr. mklusivc narske banker, forbudet for nordmenn ul a kjope hvsfofslknngerllll!andct og pa!cgget om bruk 'IV norsk elablerte meglere ved kjop av verdipaplreri Ullandet. G)ennom E0S avtalen forplikter :-forge seg til a awikle all valutaregulenng med virknmg fra 1.januar Oct bctyr at Hmeg1er-monopo!etH og forbudet mot a kjope livsforslktingcr i andre E0S land ma avvik1es fra denne dalo. Nar det gjclder de dclene av konsesjonsiovene som diskriminerer utlendingers adgang til a eie b1.a. norskc banker, har Norge lim en overgangsperiode pa to ar for a avvikle disse i forhold til E0S-borgcrc og bednfter. D. v.s. at disse de1ene ay konsesjonsloyene rna opphcves med virkningfra l.januar P;l samme maten som EF!owerket, inneholder E0S-aYta!en sikkcrhctsklausuler som kan anvendes dersom et land kommer ut i alvorlige bctalingsbalanseproblemer euer kapitalbevegelser skuhe fore til store forstyrrclser i et lands pengemarked. Reguletinger av kapitalbevegclser vii dol kunne innfores for en petiode. Monet!er union Et EF medlemskap vii i forste omgang ikke fore til noen realitetsendting i rammebetingelsene for kapitalbcvege1ser med utlandet. Men, til forskjell fra E0S avtalcn, vi! Cl EF medjemskap inneb:cre at Norge slutter seg til Maastricht-avtalen am bla. etabletingcn av en pengepolilisk union pa slutten av delle tiare!. OCt vii i tilfel!e inneba:re at den norske kronen ved arhundreskiftet vii bli crstattet av ECU, og at Norges Bank vi! be en avdeling av den fremtidige europciske sentralbankcn. Innforingcn av ECU i EF-Iandene betyr at bankenes valutaomveksling vii bli sterkt redusert. Hvis abc EF!and gar over til ECU, og Svetigc ogsa blir medlem av EF, kan omvekslingsvo!umet i norske banker falle med oppimot 70 pst. Men sam kjent er det usikkcrt i hvilken grad planene om en europeisk monct:cr union vi! bl[ gjennomfort. bankrevisoren 29

32 Bankdirekti~'enc Dc ddene av EF-lovglvnmgcn som dirckte rcgu!ercrbanbirksomhct er i sin hclhct mkjudcrt I E0S avtaicn. j'!jornestemen i denne lovgn ningen er det forste og andre bank-koordmermgsdircktiy. Disse f.1st!cggcr grunnpnnslppcne for k.rcd"luinstltusjonencs virk.somhcl mncnfor E0S omradet. Forste og andre bankdirekuv musees J sammenheng, siden andre dlrektiv I swrgrad glrendnnger I forhold ul det for~ite. Derforvil mange av bcstemmelsenc i forstc bankdjrektlv Ikke \::cre gyldlge nilr E0S-avtalen trer 1 kraft. Dc restcrendc dirckuvcne som angar krcdittmstllusjoner undcrstottcr i hovcdsak dc to ncyme bank koordinenngsdirektlvcne. Dc speslfiscrer tekniske standarder og hannonlsercr Y"lktige krav som ma oppfyllcs for reglene i andre bank-koordincringsdlrektiv kan jeres g;eldendc. Oct andrc bank-koordmcringsdlrd,uv fastsettcr pnnslppene om lyens!dig ancrkjcnndsc. fn ytc!sc av finansleue tjcnester og hjemlandskontroll med krcdiumstltusjoner. mens dct Jorstc bankkoordmcnngsdircktivct definerer hva en kn::dminstausjon er. DefinisJonen er vld: "Ct foretak hvls vu"kwmhct bestilr J U motta mnskudd og anncn kapaal fra almenheten som skal ulbakebeta]cs, og u ytc Ian foregen regnmg". Virksomhetcn en kredittinstitusjon kan drive er spcsjfisen mcr detal!ert J et vedlegg til det andre bank koordineringsdircktiv. Listen cromfatlcnde. E0S-analen anglrrammcbetlilgeisenc for et system med ulliversalbankcr i de nltten E0S-landcnc. Gjcns!dig anerkjennclse mncb;:crer at en banksom cr gilt konscsjon a~' myndighctenc i ett E0S-!and automatisk har rctt til u drive bankvirksomhet i eth\crt annet E0S-1and. Den kan derfor ctablerc filialer eller yle tjcncstcr over landegrensene uten fof$[ a innhemc uhatc!se fra noc annet E0S land. Avtalen fastsetter en viss me!dingsprosedyrc for en kredittinslhusjon etablerer filial I, eher begynner a yte tjenester til, et annet E0S 1and. Listen over tjcnester I vcdlcgget til andre bankdirektiv fastsetler hvllke tjencster som omfaues av gjcnsidig ancrkjennclsc. Hjemlandskomro!l inneb::crcr at det E0S-landet som har gilt konsesjon ogsa cr ansvarlig for u fore tilsyn med nktivitctcne til angjc!dende krcdittinstitusjon, bade hjemme og I ullandet. Hjeml:mdets tjlsynsmyndigheter kan forcta inspeksjoner av bankers filia!cr j nndre E0S-land nar som heist de synes del er nodvendig. Dc skal til enhver tid ha tilgang til all relevant lnformasjon. Xar en kreditt"lnstimsjon onsker u clablere en filial i utlandct er del hjemlandels tilsynsmyndigheter som skal forsikre seg om at vcdkommendc kredittinstitusjon hnr et tilstrckkelig administrativt apparat og er finansiclt sund, og spesiclt at den oppfyllcregenkapitalkravcne i avtalen. Oct forvcntes at hjemlandets myndigheter hindrer insmusjoncr i a elablcre liiialer i utlandet hvis de ikkc oppfy!lcr di$se kravene. Nur en kredittinslitusjon direktc euer indirekte kontrollerer 25 pst. eller mer av kapitalen i en anncn kreditt eller fin:msinstitusjon, skal disse instilusjonene overvakes pa konsojidert basis av myndighetcne i det lnndel hvor hovedkontoret Jigger. Deue inneb:erer bla. at soliditetskrav skal beregncs pu basis aven balanseoppstil!ing hvor rdevame ba!anscposter for dattcrse!skapcr cr inkludcrt i morselskapets balanseoppsti!ling, enten helt eller i forhold til morsclsknpcts eierandel. Hvert enkclt dattcrsclskap sko.l ogsa overvukes som uavhengigc cnhetcr av tilsynsmyndighetcne i landet som har giu dem konscsjon. Oct annct bnnk-koordincringsdirektiv, og nndre direktiver som nngar bankvirksomhet, sa vel som Jovgivning som vcdrorer handel med verdipapirer og verdipapirfond inneholder bestcmmclserom administrativt samarbcid mellom tilsynsmyndighctcne i de enkejte E0S 1and, og bestcmmelser om bchnndling av infonnasjon tilsynsmyndighetcnc har mu. I-iovedprinsippet er at tilsynsrnyndighetenc kan 30 bankrevisoren

Årsregnskap FORUM HOLDING AS. Org. nr. : 992 434 597

Årsregnskap FORUM HOLDING AS. Org. nr. : 992 434 597 Årsregnskap 2014 FORUM HOLDING AS Org. nr. : 992 434 597 Til Vest Revisjon AS Ytrebygdsveien 37, 5251 SØREIDGREND Erklæring fra ansvarlige i styret for Forum Holding AS, i forbindelse med årsoppgjøret

Detaljer

Årsregnskap. Kringsjånett SA. Org.nr.:984 581 076. * Styrets beretning * Resultatregnskap * Balanse * Noter til regnskapet * Revisors beretning

Årsregnskap. Kringsjånett SA. Org.nr.:984 581 076. * Styrets beretning * Resultatregnskap * Balanse * Noter til regnskapet * Revisors beretning Årsregnskap 2013 Kringsjånett SA Org.nr.:984 581 076 * Styrets beretning * Resultatregnskap * Balanse * Noter til regnskapet * Revisors beretning Resultatregnskap Driftsinntekter og driftskostnader Note

Detaljer

Trond Kristoffersen. Oversikt. Aksjeselskap. Finansregnskap. Balansen. Egenkapitalen, jf rskl. 6-2. Egenkapital og gjeld. Regnskapsføring av skatt 4

Trond Kristoffersen. Oversikt. Aksjeselskap. Finansregnskap. Balansen. Egenkapitalen, jf rskl. 6-2. Egenkapital og gjeld. Regnskapsføring av skatt 4 Trond Kristoffersen Finansregnskap Regnskapsføring av skatt Eiendeler Anleggsmidler Immaterielle eiendeler Varige driftsmidler Finansielle anleggsmidler Omløpsmidler Varer Fordringer Investeringer Bankinnskudd

Detaljer

ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 30. regnskapsår

ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 30. regnskapsår ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 30. regnskapsår 2013 Foto: Bjørn H. Stuedal (der ikke annet er angitt) Konsernet Landkreditt tar forbehold om mulige skrive /trykkfeil i rapporten. AS Landkredittgården

Detaljer

ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 31. regnskapsår

ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 31. regnskapsår ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 31. regnskapsår 2014 ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården Foto: Bjørn H. Stuedal (der ikke annet er angitt) Konsernet Landkreditt tar forbehold om mulige skrive /trykkfeil i

Detaljer

UPN Holding AS NOTER TIL REGNSKAPET 2014 Note 1 Regnskapsprinsipper Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapslovens bestemmelser for små foretak og god regnskapsskikk. Klassifisering og vurdering

Detaljer

[nsnrcilsmp. Gltrlllu[l l] s[ org.nr.: 8111161202

[nsnrcilsmp. Gltrlllu[l l] s[ org.nr.: 8111161202 [nsnrcilsmp 2014 Gltrlllu[l l] s[ org.nr.: 8111161202 Resultatregnskap Driftsinntekter og driftskostnader Salgsinntekt Annen driftsinntekt Sum driftsinntekter Note 2014 3 tr4 635 316 891 @6 2013 3 065

Detaljer

ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 29. regnskapsår

ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 29. regnskapsår ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 29. regnskapsår 2012 Foto: Bjørn H. Stuedal (der ikke annet er angitt) Konsernet Landkreditt tar forbehold om mulige skrive-/trykkfeil i rapporten. ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården

Detaljer

Årsregnskap 2013. Resultatregnskap, balanse og noter. KLP BK Prosjekt AS

Årsregnskap 2013. Resultatregnskap, balanse og noter. KLP BK Prosjekt AS Årsregnskap 2013 Resultatregnskap, balanse og noter KLP BK Prosjekt AS RESULTATREGNSKAP KLP BK Prosjekt AS Tusen kroner Noter 30.10.2013-31.12.2013 Renteinntekter og lignende inntekter 3 Rentekostnader

Detaljer

Årsregnskap 2014 for Merkur Regnskap SA. Organisasjonsnr. 985836949

Årsregnskap 2014 for Merkur Regnskap SA. Organisasjonsnr. 985836949 Årsregnskap 2014 for Merkur Regnskap SA Organisasjonsnr. 985836949 Årsberetning 2014 Selskapet driver virksomhet innen regnskapsføring i Hvittingfoss og Kongsberg i Kongsberg kommune, Fiskum i Øvre Eiker

Detaljer

ÅRSREKNESKAP FOR VALEN VASKERI AS. Org.nr. 986 425 489 Mva

ÅRSREKNESKAP FOR VALEN VASKERI AS. Org.nr. 986 425 489 Mva ÅRSREKNESKAP FOR VALEN VASKERI AS Org.nr. 986 425 489 Mva Resultatregnskap VALEN VASKERI AS Driftsinntekter og driftskostnader Note 2005 2004 Salgsinntekter 18 358 702 17 368 682 Annen driftsinntekt 144

Detaljer

2. KVARTAL 2014 DELÅRSRAPPORT. Om Komplett Bank ASA. Fremtidig utvikling. Utvikling 2. kvartal 2014. Øvrige opplysninger. Oslo, 13.08.

2. KVARTAL 2014 DELÅRSRAPPORT. Om Komplett Bank ASA. Fremtidig utvikling. Utvikling 2. kvartal 2014. Øvrige opplysninger. Oslo, 13.08. Oslo, 13.08.2014 2. KVARTAL 2014 DELÅRSRAPPORT Om Komplett Bank ASA Komplett Bank ASA startet opp bankvirksomhet den 21. mars 2014, samme dag som selskapet mottok endelig tillatelse av offentlige myndigheter

Detaljer

Innholdet i analysen. Oppgave. Ulike modeller

Innholdet i analysen. Oppgave. Ulike modeller Oversikt Trond Kristoffersen Finansregnskap Kontantstrømoppstilling (2) Direkte og indirekte metode Årsregnskapet består ifølge regnskapsloven 3-2 av: Resultatregnskap Balanse Kontantstrømoppstilling Små

Detaljer

Årsregnskap 2014 for Drammen Håndballklubb. Org. nummer: 970022562

Årsregnskap 2014 for Drammen Håndballklubb. Org. nummer: 970022562 Årsregnskap 2014 for Drammen Håndballklubb Org. nummer: 970022562 Resultatregnskap Note 2014 2013 DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER Driftsinntekter Salgsinntekt 8 392 037 8 998 176 Annen driftsinntekt

Detaljer

Løvlien Georåd AS RESULTATREGNSKAP FOR 2013

Løvlien Georåd AS RESULTATREGNSKAP FOR 2013 RESULTATREGNSKAP FOR 2013 Note DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER Salgsinntekt 1 30 308 475 23 861 282 SUM DRIFTSINNTEKT 30 308 475 23 861 282 Varekostnad 13 025 801 8 503 866 Lønnskostnad m.m. 2 8 513

Detaljer

ÅRSRAPPORT For Landkreditt Invest 16. regnskapsår

ÅRSRAPPORT For Landkreditt Invest 16. regnskapsår ÅRSRAPPORT For Landkreditt Invest 16. regnskapsår 2012 Årsrapport Landkreditt Invest 2012 Foto: Bjørn H. Stuedal (der ikke annet er angitt) Konsernet Landkreditt tar forbehold om mulige skrive-/trykkfeil

Detaljer

Årsregnskap 2013 for. Studentkulturhuset i Bergen AS. Foretaksnr. 973199986

Årsregnskap 2013 for. Studentkulturhuset i Bergen AS. Foretaksnr. 973199986 Årsregnskap 2013 for Studentkulturhuset i Bergen AS Foretaksnr. 973199986 Resultatregnskap Note 2013 2012 DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER Driftsinntekter Salgsinntekt 12 668 696 11 543 745 Annen driftsinntekt

Detaljer

Arsregnskap 2013 for Leksvik Bygdeallmen n ing

Arsregnskap 2013 for Leksvik Bygdeallmen n ing Arsregnskap 213 for Leksvik Bygdeallmen n ing Organ isasjonsn r. 93974584 Utarbeidet av: Leksvik Regnskapskontor AS Autorisert reg nskapsfo rerselskap Postboks 23 7121 LEKSVIK Organisasjonsnr. 98 49164

Detaljer

Årsregnskap. AS Eidsvold Blad. Org.nr.:945 546 824

Årsregnskap. AS Eidsvold Blad. Org.nr.:945 546 824 Årsregnskap 2012 AS Eidsvold Blad Org.nr.:945 546 824 Resultatregnskap AS Eidsvold Blad Driftsinntekter og driftskostnader Note 2012 2011 Salgsinntekt 35 012 195 33 977 341 Annen driftsinntekt 633 820

Detaljer

Modum Kraftproduksjon KF

Modum Kraftproduksjon KF Modum Kraftproduksjon KF Org.nr: 971030674 Årsberetning Årsregnskap 2014 Vedtatt i styremøte 14.04.2015 Modum Kraftproduksjon KF Org.nr: 971030674 RESULTATREGNSKAP Resultatregnskap 01.01-31.12. Regnskap

Detaljer

HØYSAND VANN OG AVLØPSLAG SA 1712 GRÅLUM

HØYSAND VANN OG AVLØPSLAG SA 1712 GRÅLUM Årsregnskap for 2014 1712 GRÅLUM Innhold Resultatregnskap Balanse Noter Årsberetning Revisjonsberetning Resultatregnskap for 2014 Note 2014 2013 Serviceavgift Andre inntekter Sum driftsinntekter Lønnskostnad

Detaljer

SÆTRE IDRÆTSFORENING GRAABEIN EIENDOM AS 3475 SÆTRE

SÆTRE IDRÆTSFORENING GRAABEIN EIENDOM AS 3475 SÆTRE Årsregnskap for 2014 3475 SÆTRE Innhold Resultatregnskap Balanse Noter Årsberetning Utarbeidet av: Økonomisenteret AS Spikkestadveien 90 3440 RØYKEN Org.nr. 979850212 Utarbeidet med: Total Årsoppgjør Resultatregnskap

Detaljer

Finansinntekter og finanskostflader 27 299 11 688 Renteinntekt 356 739 Rentekostnader 26 943 10 949 Netto finansposter

Finansinntekter og finanskostflader 27 299 11 688 Renteinntekt 356 739 Rentekostnader 26 943 10 949 Netto finansposter G N S ~~STKomnetanSe AS if_i -~ -;- ResultatregflSkaP Note 2006 2005 Driftsinntekter 1 848 182, 839524 Sa~gsinntekt Driftskostflader 2 46 010 86 429 Lønnskostnad 1 578 100 861 952 Annen driftskostnad 624

Detaljer

ÅRSBERETNING 2013 NÆRINGSBYGG HOLDING I AS

ÅRSBERETNING 2013 NÆRINGSBYGG HOLDING I AS ÅRSBERETNING 2013 NÆRINGSBYGG HOLDING I AS Virksomhetens art har som formål å eie og drive eiendommer, enten direkte eller indirekte gjennom andre selskaper. Selskapet har forretningsadresse i Trondheim.

Detaljer

HØYSAND VANN OG AVLØPSLAG SA 1712 GRÅLUM

HØYSAND VANN OG AVLØPSLAG SA 1712 GRÅLUM Årsregnskap for 2013 1712 GRÅLUM Innhold Resultatregnskap Balanse Noter Årsberetning Revisjonsberetning Resultatregnskap for 2013 Note 2013 2012 Salgsinntekt Sum driftsinntekter Lønnskostnad Avskrivning

Detaljer

Årsregnskapet - skatteregnskapet

Årsregnskapet - skatteregnskapet Årsregnskapet - skatteregnskapet Årsregnskapet: Bygger på regnskapslovgivningen og god regnskapsskikk (regnskapsstandarder mv.) Skatteregnskapet : Ikke et eget regnskap. Utgangspunktet er fortsatt årsregnskapets

Detaljer

MORGANS SKIP AS 9470 GRATANGEN

MORGANS SKIP AS 9470 GRATANGEN Arsregnskap for 2014 9470 GRATANGEN Innhold Resultatregnskap Balanse Noter Arsberetning Utarbeidet av: MA REGNSKAP AS ALTEVANNSVE IEN 7 VEKSTHUSET. 9360 BARDU Org.nr. 989090704 Utarbeidet med: Total Arsoppgjl/Jr

Detaljer

ÅRSBERETNING OG REGNSKAP

ÅRSBERETNING OG REGNSKAP ESAVE AS ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 2013 Rognan Osveien 10A - 8250 Rognan Tlf. 756 00 200 e-post : firmapost@esave.no org.nr NO971231769MVA Foretaksregisteret Nittende driftsår 2013 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP

Detaljer

Resultatregnskap. Låter Vasslag SA

Resultatregnskap. Låter Vasslag SA Resultatregnskap Driftsinntekter og driftskostnader Note 2013 2012 Budsjett 2013 Vannavgifter 1 094 135 1 079 280 1 100 000 Andre driftsinntekter 0 58 625 0 Sum driftsinntekter 1 094 135 1 137 905 1 100

Detaljer

Dette medfører at aktiverte utviklingskostnader pr 31.12.2004 reduseres med TNOK 900 som kostnadsføres

Dette medfører at aktiverte utviklingskostnader pr 31.12.2004 reduseres med TNOK 900 som kostnadsføres IFRS Innhold Overgangen til IFRS i konsernregnskapet til PSI Group ASA... 3 IFRS-Resultat... 4 IFRS-Balanse...5 IFRS-Delårsrapporter... 6 IFRS - EK-avstemming... 7 2 PSI Group ASA IFRS IFRS Overgangen

Detaljer

ÅRSBERETNING 2012 NÆRINGSBYGG HOLDING I AS

ÅRSBERETNING 2012 NÆRINGSBYGG HOLDING I AS ÅRSBERETNING 2012 NÆRINGSBYGG HOLDING I AS Virksomhetens art har som formål å eie og drive eiendommer, enten direkte eller indirekte gjennom andre selskaper. Selskapet har forretningsadresse i Trondheim.

Detaljer

Saksforberedelse Saksbehandler: Arkivreferanse: Side: Årsoppgjør for 2015. Resultat og disponering. Forslag til beslutning Regnskap og balanse

Saksforberedelse Saksbehandler: Arkivreferanse: Side: Årsoppgjør for 2015. Resultat og disponering. Forslag til beslutning Regnskap og balanse Saksforberedelse Saksbehandler: Arkivreferanse: Side: Nils-Martin Sætrang 1 av 1 Saknr: Organ: Møtested: Dato: 2016-02G Generalforsamling Tingvoll, Bagn 7. juni 2016 Årsoppgjør for 2015 Årsoppgjøret består

Detaljer

Årsrapport 2007. BN Boligkreditt AS

Årsrapport 2007. BN Boligkreditt AS Årsrapport 2007 BN Boligkreditt AS innhold Årsberetning...3 Resultatregnskap...4 Balanse...4 Endring i egenkapital...5 Kontantstrømanalyse...5 Noter 1 Regnskapsprinsipper...6 2 Bankinnskudd...6 3 Skatt/midlertidige

Detaljer

Årsregnskap. CONSENSUM AS Org.nr. 990 663 114MVA

Årsregnskap. CONSENSUM AS Org.nr. 990 663 114MVA Årsregnskap 2012 CONSENSUM AS Org.nr. 990 663 114MVA Resultatregnskap Driftsinntekter og driftskostnader Note 2012 2011 Salgsinntekter 6 000 000 0 Annen driftsinntekt 5 757 274 1 728 611 Sum driftsinntekter

Detaljer

Organisasjonsnummer IFRS 31.12.2014 = = = =

Organisasjonsnummer IFRS 31.12.2014 = = = = Skatteetaten Næringsoppgave 4 for For banker, finansieringsforetak mv. Se i rettledningen (RF-1174) om fortegnsbruk i skjema Vedlegg til selvangivelsen Foretakets navn, adresse mv: Regnskapsperiode Fra

Detaljer

Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven av 1998 og god regnskapsskikk Klassifisering og vurdering av balanseposter

Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven av 1998 og god regnskapsskikk Klassifisering og vurdering av balanseposter WarrenWicklund Multi Strategy ASA Noter til regnskapet for 2003 Regnskapsprinsipper Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven av 1998 og god regnskapsskikk Klassifisering og vurdering av balanseposter

Detaljer

Årsregnskap 2014. for. Namdalshagen AS. Foretaksnr. 986380906

Årsregnskap 2014. for. Namdalshagen AS. Foretaksnr. 986380906 Årsregnskap 2014 for Namdalshagen AS Foretaksnr. 986380906 Namdalshagen AS i Årsberetning 2014 SELSKAPETS VIRKSOMHET Namdalshagen AS ble stiftet 15.12.2003. Namdalshagen driver sin virksomhet i Namdalshagen

Detaljer

Årsregnskap 2009 for. Studentkulturhuset i Bergen AS. Foretaksnr. 973199986

Årsregnskap 2009 for. Studentkulturhuset i Bergen AS. Foretaksnr. 973199986 Årsregnskap 2009 for Studentkulturhuset i Bergen AS Foretaksnr. 973199986 Resultatregnskap Note 2009 2008 DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER Driftsinntekter Salgsinntekt 3 262 142 4 448 780 Annen driftsinntekt

Detaljer

TELEMARK KOMMUNEREVISJON IKS. www.tekomrev.no -1- Årsregnskap. og årsberetning 2013 Telemark kommunerevisjon IKS

TELEMARK KOMMUNEREVISJON IKS. www.tekomrev.no -1- Årsregnskap. og årsberetning 2013 Telemark kommunerevisjon IKS TELEMARK KOMMUNEREVISJON IKS www.tekomrev.no T I 4. / -1- + Årsregnskap og årsberetning 2013 Telemark kommunerevisjon IKS Arsregnskap for 2013 Telemark kommunerevisjon IKS Fylkesbakken 10 3706 Skien Innhold:

Detaljer

2014 Deliveien 4 Holding AS Årsberetning

2014 Deliveien 4 Holding AS Årsberetning 2014 Årsberetning Virksomhetens art og lokalisering Selskapet ble stiftet 25.07.2011. Selskapet holder til i lokaler i Beddingen 10 i Trondheim Kommune. Selskapets virksomhet består av å investere i, eie,

Detaljer

RS 701 Modifikasjoner i den uavhengige revisors beretning

RS 701 Modifikasjoner i den uavhengige revisors beretning RS 701 Side 1 RS 701 Modifikasjoner i den uavhengige revisors beretning (Gjelder for revisjonsberetninger datert 31. desember 2006 eller senere) Innhold Punkt Innledning 1-4 Forhold som ikke påvirker revisors

Detaljer

Årsregnskap 2014 for. Hudson Bay Resources AS. Foretaksnr. 974499754

Årsregnskap 2014 for. Hudson Bay Resources AS. Foretaksnr. 974499754 Årsregnskap 2014 for Hudson Bay Resources AS Foretaksnr. 974499754 Resultatregnskap Note 2014 2013 DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER Driftsinntekter Salgsinntekt 0 142 271 Sum driftsinntekter 0 142 271

Detaljer

Ridehallen AS. Organisasjonsnummer 932 843 226. Årsregnskap. Ridehallen AS Årsregnskap 2015

Ridehallen AS. Organisasjonsnummer 932 843 226. Årsregnskap. Ridehallen AS Årsregnskap 2015 Årsregnskap Ridehallen AS 2015 Årsberetning 2015 Ridehallen AS, driver eiendomsforvaltning, og har som formål å oppføre å drive ridesenteret ved Sandnes og Jæren Rideklubb med tilhørende virksomhet. Tomten

Detaljer

SU Soft ASA - Noter til regnskap pr. 30.06.2003

SU Soft ASA - Noter til regnskap pr. 30.06.2003 Note 1 - Regnskapsprinsipper ASA utarbeider regnskapet i samsvar med regnskapsloven av 1998. Hovedregel for vurdering og klassifisering av gjeld. Eiendeler bestemt til varig eie eller bruk er klassifisert

Detaljer

Olsen, H.S. (2012) Beregning av maksimalt konsernbidrag - en pedagogisk note. Skatterett, 31(2), pp. 133-139

Olsen, H.S. (2012) Beregning av maksimalt konsernbidrag - en pedagogisk note. Skatterett, 31(2), pp. 133-139 Olsen, H.S. (2012) Beregning av maksimalt konsernbidrag - en pedagogisk note. Skatterett, 31(2), pp. 133-139 Lenke til publisert versjon: http://www.idunn.no/ts/skatt/2012/02/ beregning_av_maksimalt_konsernbidrag_-_en_pedagogisk_note?

Detaljer

Forskrift om endringer i forskrift om forenklet anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder og enkelte andre forskrifter

Forskrift om endringer i forskrift om forenklet anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder og enkelte andre forskrifter Forskrift om endringer i forskrift om forenklet anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder og enkelte andre forskrifter Fastsatt av Finansdepartementet 3. november 2014 med hjemmel i lov 17. juli

Detaljer

Norsk RegnskapsStandard 3. Hendelser etter balansedagen

Norsk RegnskapsStandard 3. Hendelser etter balansedagen Norsk RegnskapsStandard 3 (Oktober 1992, revidert november 2000, november 2003, august 2007, juni 2008 1 og januar 2014) Virkeområde 1. Denne standarden beskriver hvordan hendelser etter balansedagen skal

Detaljer

Årsregnskap. Landbrukstjenester Solør Odal SA

Årsregnskap. Landbrukstjenester Solør Odal SA Årsregnskap 2014 Landbrukstjenester Solør Odal SA Resultatregnskap Driftsinntekter og driftskostnader Note 2014 2013 Salgsinntekt 2 513 661 2 791 960 Lønn og påslag 15 785 989 14 768 481 Annen driftsinntekt

Detaljer

Saksforberedelse Saksbehandler: Arkivreferanse: Side: Årsoppgjør for 2014. Forslag til beslutning Regnskap og balanse. Disponering av resultat

Saksforberedelse Saksbehandler: Arkivreferanse: Side: Årsoppgjør for 2014. Forslag til beslutning Regnskap og balanse. Disponering av resultat Saksforberedelse Saksbehandler: Arkivreferanse: Side: Nils-Martin Sætrang 1 av 1 Saknr: Organ: Møtested: Dato: 2015-02G Generalforsamling Tingvoll, Bagn 3. juni 2015 Årsoppgjør for 2014 Som bakgrunn for

Detaljer

Årsregnskap 2009 for Drammen Tennisklubb. Org.nummer: 992694920

Årsregnskap 2009 for Drammen Tennisklubb. Org.nummer: 992694920 Årsregnskap 2009 for Drammen Tennisklubb Org.nummer: 992694920 Resultatregnskap Note 2009 2008 DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER Driftsinntekter Salgsinntekt 777 706 529 893 Sum driftsinntekter 777 706

Detaljer

Noter 2013 NORDIC SEAFARMS AS

Noter 2013 NORDIC SEAFARMS AS Noter 2013 NORDIC SEAFARMS AS Regnskapsprinsipper Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven og god regnskapsskikk for små foretak. Salgsinntekter Inntektsføring ved salg av varer skjer på

Detaljer

Årsregnskap. Arendal og Engseth vann og avløp SA. Året

Årsregnskap. Arendal og Engseth vann og avløp SA. Året Årsregnskap Arendal og Engseth vann og avløp SA Året 2015 Resultatregnskap Arendal og Engseth VA SA Driftsinntekter og driftskostnader Note 2015 2014 Salgsinntekt 135 657 163 962 Sum driftsinntekter 135

Detaljer

Årsregnskap 2011 for. Studentkulturhuset i Bergen AS. Foretaksnr. 973199986

Årsregnskap 2011 for. Studentkulturhuset i Bergen AS. Foretaksnr. 973199986 Årsregnskap 2011 for Studentkulturhuset i Bergen AS Foretaksnr. 973199986 Resultatregnskap Note 2011 2010 DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER Driftsinntekter Salgsinntekt 9 367 350 12 580 840 Annen driftsinntekt

Detaljer

Årsregnskap 2012 for. Studentkulturhuset i Bergen AS. Foretaksnr. 973199986

Årsregnskap 2012 for. Studentkulturhuset i Bergen AS. Foretaksnr. 973199986 Årsregnskap 2012 for Studentkulturhuset i Bergen AS Foretaksnr. 973199986 Resultatregnskap Note 2012 2011 DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER Driftsinntekter Salgsinntekt 11 543 745 9 367 350 Annen driftsinntekt

Detaljer

Trond Kristoffersen. Klassifikasjon. Finansregnskap. Balansen. Aksjer 4. Egenkapital og gjeld. Aksje. Klassifikasjon, jf. rskl.

Trond Kristoffersen. Klassifikasjon. Finansregnskap. Balansen. Aksjer 4. Egenkapital og gjeld. Aksje. Klassifikasjon, jf. rskl. Trond Kristoffersen Finansregnskap Eiendeler Anleggsmidler Immaterielle eiendeler Varige driftsmidler Finansielle anleggsmidler Omløpsmidler Varer Fordringer Investeringer Bankinnskudd Balansen Egenkapital

Detaljer

Styrets beretning 2002. Ingmund Kirkeruds legat

Styrets beretning 2002. Ingmund Kirkeruds legat Styrets beretning 2002 Legatet er opprettet av midler testamentert til Universitetet i Oslo av Ingmund Kirkerud, Fåberg. I 2000 ble legatet tilført midler fra Carl Lumholtz' fond og Legatet til Eilert

Detaljer

INTERNASJONAL REVISJONSSTANDARD 710 SAMMENLIGNBAR INFORMASJON TILSVARENDE TALL OG SAMMENLIGNBARE REGNSKAPER INNHOLD

INTERNASJONAL REVISJONSSTANDARD 710 SAMMENLIGNBAR INFORMASJON TILSVARENDE TALL OG SAMMENLIGNBARE REGNSKAPER INNHOLD 2 ISA 710 INTERNASJONAL REVISJONSSTANDARD 710 SAMMENLIGNBAR INFORMASJON TILSVARENDE TALL OG SAMMENLIGNBARE REGNSKAPER (Gjelder for revisjon av regnskaper for perioder som begynner 1. januar 2010 eller

Detaljer

Trondheim kommunerevisjon. Rapport 4/2015-R Rapport etter gjennomført revisjon for regnskapsåret 2014 - revisjonsforskriftens 4

Trondheim kommunerevisjon. Rapport 4/2015-R Rapport etter gjennomført revisjon for regnskapsåret 2014 - revisjonsforskriftens 4 Trondheim kommunerevisjon Rapport 4/2015-R Rapport etter gjennomført revisjon for regnskapsåret 2014 - revisjonsforskriftens 4 Forord Denne rapporten oppsummerer Trondheim kommunerevisjon årets regnskapsrevisjon

Detaljer

Revisors og kontrollkomiteens beretninger

Revisors og kontrollkomiteens beretninger Norsk Jernbaneforbunds 61. ordinære landsmøte NJF skal motarbeide all diskriminering 18. 21. november 2012 NJF skal sikre sine medlemmer faglige og sosiale rettigheter NJF tar politisk ansvar Tett på i

Detaljer

SU Soft ASA - Noter til regnskap pr. 30.06.2004

SU Soft ASA - Noter til regnskap pr. 30.06.2004 Note 1 - Regnskapsprinsipper SU Soft ASA utarbeider regnskapet i samsvar med regnskapsloven av 1998. Hovedregel for vurdering og klassifisering av gjeld. Eiendeler bestemt til varig eie eller bruk er klassifisert

Detaljer

note regnskap regnskap budsjett budsjett resultatregnskap pr. 31.12. 2003 2002 2003 2004

note regnskap regnskap budsjett budsjett resultatregnskap pr. 31.12. 2003 2002 2003 2004 Mosjøen og Omegn Boligbyggelag note regnskap regnskap budsjett budsjett resultatregnskap pr. 31.12. 2003 2002 2003 2004 INNTEKTER Inntekter fra tekn. tjenester 150,342 110,170 96,000 117,600 Forretningsførerhonorar

Detaljer

Delårsrapport 2012. Finaref AS. Org.nr: 964 433 798

Delårsrapport 2012. Finaref AS. Org.nr: 964 433 798 Delårsrapport 2012 Finaref AS Org.nr: 964 433 798 FINAREF AS RESULTATREGNSKAP FOR PERIODEN 30.jun.12 31.mar.12 30.jun.11 Renteinntekter og lignende inntekter Renter og lignende inntekter fra kredittinstitusjoner

Detaljer

Årsregnskap. Arendal og Engseth vann og avløp SA. Året

Årsregnskap. Arendal og Engseth vann og avløp SA. Året Årsregnskap Arendal og Engseth vann og avløp SA Året 2014 Resultatregnskap Arendal Og Engseth Vann- Og Avløpslag SA Driftsinntekter og driftskostnader Note 2014 2013 Salgsinntekt 163 962 182 900 Sum driftsinntekter

Detaljer

Årsrapport 2015 US Recovery AS

Årsrapport 2015 US Recovery AS Årsrapport 2015 US Recovery AS Innhold Årsberetning...4 Resultatregnskap...6 Eiendeler...7 Egenkapital og gjeld...8 Regnskapsprinsipper...9 Noter...10 Revisjonsberetning...12 Årsrapport 2015, US Recovery

Detaljer

BRB Vekst AS. Årsregnskap 2014

BRB Vekst AS. Årsregnskap 2014 Årsregnskap 2014 Resultatregnskap NOTER DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER 1 Salgsinntekt 552 000 1 048 000 Sum driftsinntekter 552 000 1 048 000 Varekostnad 28 359 2 628 655 5 Annen driftskostnad 184

Detaljer

Årsregnskap. Trondhjems Seilforening Havn AS. Org.nr.:981 497 821

Årsregnskap. Trondhjems Seilforening Havn AS. Org.nr.:981 497 821 Årsregnskap 2015 Trondhjems Seilforening Havn AS Org.nr.:981 497 821 Resultatregnskap Trondhjems Seilforening Havn AS Driftsinntekter og driftskostnader Note 2015 2014 Annen driftsinntekt 8 895 015 894

Detaljer

Rapport 1. kvartal 2012. BN Boligkreditt AS

Rapport 1. kvartal 2012. BN Boligkreditt AS Rapport 1. kvartal 2012 BN Boligkreditt AS BN Boligkreditt AS 1. kvartal 2012 Styrets beretning Oppsummering for 1. kvartal 2012 Resultat etter skatt i 1. kvartal 2012 ble 7 millioner kroner mot 6 millioner

Detaljer

Styrets beretning 2002. Otto Løvenskiolds legat

Styrets beretning 2002. Otto Løvenskiolds legat Styrets beretning 2002 tto Løvenskiolds legat Legatet er opprettet ved gavebrev til Universitetet i slo den 3. februar 1904 av statsminister Carl Løvenskiold og hustru Else Løvenskiold til minne om sin

Detaljer

FORETAKSANALYSE. Blå Kurer AS

FORETAKSANALYSE. Blå Kurer AS 17-6-216 BLÅ KURER AS GAMLE POSTVEG 2 POSTBOKS 58 396 PORSGRUNN Norge FALBACH GLENN FORETAKSANALYSE Blå Kurer AS Karenslyst Allé 8b, 278 Oslo. Telefon 815 55 454 Fax 22 46 53 9 www.experian.no kundesenter@no.experian.com

Detaljer

Spesifikasjon og opplysningsplikt. Trond Kristoffersen. Regnskapslovens oppstillingsplan. Spesifikasjon og opplysningsplikt.

Spesifikasjon og opplysningsplikt. Trond Kristoffersen. Regnskapslovens oppstillingsplan. Spesifikasjon og opplysningsplikt. Trond Kristoffersen Årsregnskap Presentasjon av resultatregnskap og balanse Spesifikasjon og opplysningsplikt Generelt Lovgiver har pålagt de regnskapspliktige Plikt til å bokføre og dokumentere regnskapsopplysninger

Detaljer

Norsk-svensk Handelskammer Årsberetning for 2015

Norsk-svensk Handelskammer Årsberetning for 2015 Årsberetning for 2015 Virksomhetens art og hvor den drives Norsk-Svensk handelskammer arbeider med å utvikle og fordype næringslivssamarbeidet mellom Norge og Sverige. Organisasjonen har kontorer i Oslo.

Detaljer

Noter til regnskapet for 2015 Fosen Folkehøgskole

Noter til regnskapet for 2015 Fosen Folkehøgskole Noter til regnskapet for 2015 Fosen Folkehøgskole Note 1 - Regnskapsprinsipper Generelt Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven og god regnskapsskikk for små foretak. Fram til 2004 har særbestemmelser

Detaljer

1. KVARTAL 2014 DELÅRSRAPPORT. Om Komplett Bank ASA. Finansiell utvikling pr. 1. kvartal 2014. Øvrige opplysninger. Oslo, 25.04.

1. KVARTAL 2014 DELÅRSRAPPORT. Om Komplett Bank ASA. Finansiell utvikling pr. 1. kvartal 2014. Øvrige opplysninger. Oslo, 25.04. Oslo, 25.04.2014 1. KVARTAL 2014 DELÅRSRAPPORT Om Komplett Bank ASA Komplett Bank ASA startet opp bankvirksomhet den 21. mars 2014, samme dag som selskapet mottok endelig tillatelse av offentlige myndigheter

Detaljer

Fredrikstad EnergiNett AS Noter til regnskapet for 2007

Fredrikstad EnergiNett AS Noter til regnskapet for 2007 Regnskapsprinsipper Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven og god regnskapsskikk. Salgsinntekter Inntektsføring ved salg av overføringstjenester skjer på leveringstidspunktet. Tjenester

Detaljer

Årsregnskap. Landbrukstjenester Solør Odal

Årsregnskap. Landbrukstjenester Solør Odal Årsregnskap 2011 Landbrukstjenester Solør Odal Resultatregnskap Landbrukstjenester Solør Odal Driftsinntekter og driftskostnader Note 2011 2010 Salgsinntekter 1 728 285 1 351 005 Lønn og påslag 15 293

Detaljer

Tessta Connect AS ÅRSBERETNING 2010

Tessta Connect AS ÅRSBERETNING 2010 ÅRSBERETNING 2010 Virksomhetens art og hvor den drives Tessta Connect AS leverer varer, kompetanse og tjenester innenfor området kabel-tv, parabol, digitalt bakkenettverk og TV-overvåkning. Selskapet har

Detaljer

Årsavslutning skatt AS

Årsavslutning skatt AS Årsavslutning skatt AS Overgang til Finansregnskap Klient: AS med Finansregnskap (klikk på skjermbildene for å forstørre) Se Video Første gangs oppstart: 1. Opprette driftsmiddelkartotek på basis av siste

Detaljer

Brutto driftsresultat 1 062 987 2 078 2 128 4 240 Avskrivninger -748-779 -1 504-1 582-3 093 Nedskrivninger -58-167 -69-167 -110

Brutto driftsresultat 1 062 987 2 078 2 128 4 240 Avskrivninger -748-779 -1 504-1 582-3 093 Nedskrivninger -58-167 -69-167 -110 Resultatregnskap Mill. kroner Apr - Jun 05 Apr - Jun 04 Jan - Jun 05 Jan - Jun 04 2004 Driftsinntekter 6 433 6 239 12 194 12 314 25 302 Distribusjonskostnader -594-571 -1 133-1 119-2 294 Driftskostnader

Detaljer

VI LEVER OG ÅNDER FOR Å GI VÅRE KUNDER BEDRE RÅD IKAS KREDITTSYSTEMER AS

VI LEVER OG ÅNDER FOR Å GI VÅRE KUNDER BEDRE RÅD IKAS KREDITTSYSTEMER AS VI LEVER OG ÅNDER FOR Å GI VÅRE KUNDER BEDRE RÅD HOKKSUND INNHOLDSFORTEGNELSE Daglig leder 3 Styrets beretning 4 Resultatregnskap 6 Balanse 7 Noter 9 Revisors beretning 13 Ikas Kredittsystemer AS Stasjonsgate

Detaljer

STYRETS ÅRSBERETNING RESULTATREGNSKAP BALANSE KONTANTSTRØMSOPPSTILLING NOTER REVISORS BERETNING

STYRETS ÅRSBERETNING RESULTATREGNSKAP BALANSE KONTANTSTRØMSOPPSTILLING NOTER REVISORS BERETNING 215 ÅRSOPPGJØRET 215 STYRETS ÅRSBERETNING RESULTATREGNSKAP BALANSE KONTANTSTRØMSOPPSTILLING NOTER REVISORS BERETNING 1 INNHOLD 3 STYRETS ÅRSBERETNING 5 RESULTATREGNSKAP 6 BALANSE 8 KONTANTSTRØMSOPPSTILLING

Detaljer

Midt Regnskapslag BA. Resultatregnskap

Midt Regnskapslag BA. Resultatregnskap Resultatregnskap Note 2010 2009 DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER Driftsinntekter Salgsinntekt 3 117 753 3 308 288 Annen driftsinntekt 50 0 Sum driftsinntekter 3 117 804 3 308 288 Driftskostnader Varekostnad

Detaljer

ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET 2013 - GENERELL INFORMASJON

ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET 2013 - GENERELL INFORMASJON ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET 2013 - GENERELL INFORMASJON Enheten Organisasjonsnummer: 953 323 141 Organisasjonsform: Aksjeselskap Foretaksnavn: FRØSETH AS Forretningsadresse: Ravlovegen 144 7657 VERDAL

Detaljer

Styrets beretning 2002. Annelise Jelstrups legat

Styrets beretning 2002. Annelise Jelstrups legat Styrets beretning 2002 Legatet er opprettet av midler testamentert av Thomas K Jelstrup Legatet er ytterligere tilført midler ved overføring av følgende legater: Disponent Otto Andersen og hustru Karen

Detaljer

Delårsrapport. 30 juni 2013. Finaref AS. Org.nr: 964 433 798

Delårsrapport. 30 juni 2013. Finaref AS. Org.nr: 964 433 798 Delårsrapport 30 juni 2013 Finaref AS Org.nr: 964 433 798 FINAREF AS RESULTATREGNSKAP FOR PERIODEN 30.jun.13 31.mar.13 30.jun.12 Renteinntekter og lignende inntekter Renter og lignende inntekter fra kredittinstitusjoner

Detaljer

Årsregnskap 2015. for. Swedbank Asset Management

Årsregnskap 2015. for. Swedbank Asset Management Årsregnskap 2015 for Swedbank Asset Management AS rg no 994 832107 Årsberetning 2015 for Virksomherens art er et selskap der virksomheten omfatter forvaltning av verdipapirfond, herunder salg og innløsning

Detaljer

ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET 2011 - GENERELL INFORMASJON

ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET 2011 - GENERELL INFORMASJON ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET 2011 - GENERELL INFORMASJON Enheten Organisasjonsnummer: 991 295 046 Organisasjonsform: Aksjeselskap Foretaksnavn: MERSEY AS Forretningsadresse: Knudsmyr 19 4625 FLEKKERØY

Detaljer

Revisjon av deler av regnskap

Revisjon av deler av regnskap Revisjon av deler av regnskap Revisjon av deler av regnskap Små aksjeselskap kan velge om de vil ha revisjon av årsregnskapet. Det er en viktig beslutning for deg som eier, styreleder eller daglig leder.

Detaljer

NOTE 1 GENERELL INFORMASJON OG REGNSKAPSPRINSIPPER

NOTE 1 GENERELL INFORMASJON OG REGNSKAPSPRINSIPPER NOTE 1 GENERELL INFORMASJON OG REGNSKAPSPRINSIPPER Generell informasjon Ferd AS er et norsk familieeid investeringsforetak med hovedkontor i Strandveien 50,Lysaker. Selskapet utøver langsiktig og aktivt

Detaljer

NORSK REGNSKAPSHISTORIE- HOVEDVEKT PÅ FORHOLDET MELLOM REGNSKAP OG SKATT

NORSK REGNSKAPSHISTORIE- HOVEDVEKT PÅ FORHOLDET MELLOM REGNSKAP OG SKATT 1 NORSK REGNSKAPSHISTORIE- HOVEDVEKT PÅ FORHOLDET MELLOM REGNSKAP OG SKATT Før 1976/77 Skatteregler var også regnskapsregler Fra 1976/77 Resultatregnskapet skilte mellom bedriftsøkonomiske og skattemessige

Detaljer

Kvartalsrapport 1. kvartal 2016

Kvartalsrapport 1. kvartal 2016 Kvartalsrapport 1. kvartal 2016 STYRETS KOMMENTAR TIL KVARTALSREGNSKAPET PR 31.03.2016 RESULTATREGNSKAP Resultat av ordinær drift før skatt etter 1. kvartal utgjør 6,7 mill. kr eller 0,63 % av gjennomsnittlig

Detaljer

ÅRSREGNSKAPET 2015. Solastranden Golfklubb Org.nr 974 467 569. Årsberetning Resultatregnskap Balanse Noter Revisjonsberetning

ÅRSREGNSKAPET 2015. Solastranden Golfklubb Org.nr 974 467 569. Årsberetning Resultatregnskap Balanse Noter Revisjonsberetning ÅRSREGNSKAPET 2015 Solastranden Golfklubb Org.nr 974 467 569 Årsberetning Resultatregnskap Balanse Noter Revisjonsberetning Resultatregnskap Driftsinntekter og driftskostnader Note 2015 2014 Driftsinntekter

Detaljer

Årsoppgjør 2010 for Visuray Holding AS. Foretaksnr. 991834559

Årsoppgjør 2010 for Visuray Holding AS. Foretaksnr. 991834559 Årsoppgjør 2010 for Visuray Holding AS Foretaksnr. 991834559 Årsberetning 2010 Beskrivelse av selskapets virksomhet VisuRay Holding AS investerer i andre selskaper. Virksomheten drives i Randaberg komune.

Detaljer

ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET 2011 - GENERELL INFORMASJON

ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET 2011 - GENERELL INFORMASJON ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET 2011 - GENERELL INFORMASJON Enheten Organisasjonsnummer: 992 709 952 Organisasjonsform: Aksjeselskap Foretaksnavn: REGINA FISK AS Forretningsadresse: 9450 HAMNVIK Regnskapsår

Detaljer

Forord Del1 Innledning 1 Om revisjon, god revisjonsskikk og revisjonsstandarder 2 Behovet for revisjon og revisors rammebetingelser

Forord Del1 Innledning 1 Om revisjon, god revisjonsskikk og revisjonsstandarder 2 Behovet for revisjon og revisors rammebetingelser Forord Del1 Innledning 1 Om revisjon, god revisjonsskikk og revisjonsstandarder 1.1 Ulike former for revisjon og avgrensing av hva boken dekker 1.2 Kort historisk oversikt over finansiell revisjon og ekstern

Detaljer

SA 3801 Revisors kontroll av og rapportering om grunnlag for skatter og avgifter

SA 3801 Revisors kontroll av og rapportering om grunnlag for skatter og avgifter SA 3801 Revisors kontroll av og rapportering om grunnlag for skatter og avgifter (Vedtatt av DnRs styre 4. desember 2007 med virkning for attestasjon av ligningspapirer for perioder som begynner 1. januar

Detaljer

Vi skal være en lagspiller som bidrar til lokal verdiskapning med lys og varme inn i fremtiden.

Vi skal være en lagspiller som bidrar til lokal verdiskapning med lys og varme inn i fremtiden. Årsrapport 2009 Nord-Norsk Småkraft AS ble etablert i 2006 med forretningsadresse på Fauske. Vårt markedsområde er hele Nord-Norge, og vi er etablert geografisk gjennom våre eiere i de forskjellige regionene.

Detaljer

Kvartalsrapport pr. 31. mars 2005

Kvartalsrapport pr. 31. mars 2005 C.TYBRING-GJEDDE ASA Kvartalsrapport pr. 31. mars 2005 Inntekter på 382,6 mill. kroner i 1. kvartal (383,1 mill. kroner i 1. kvartal 2004) Driftsresultat i 1. kvartal på 10,6 mill. kroner (11,8 mill. kroner).

Detaljer

Trond Kristoffersen. Immaterielle eiendeler. Immaterielle eiendeler. Finansregnskap. Balansen. Immaterielle eiendeler 4. Egenkapital og gjeld

Trond Kristoffersen. Immaterielle eiendeler. Immaterielle eiendeler. Finansregnskap. Balansen. Immaterielle eiendeler 4. Egenkapital og gjeld Trond Kristoffersen Finansregnskap Anleggsmidler Varige driftsmidler Finansielle anleggsmidler Omløpsmidler Varer Fordringer Investeringer Bankinnskudd Balansen og gjeld Innskutt egenkapital Opptjent egenkapital

Detaljer

Resultatregnskap. Norefjell Vann- Og Avløpsselskap AS

Resultatregnskap. Norefjell Vann- Og Avløpsselskap AS Resultatregnskap Note Driftsinntekter 2014 og driftskostnader 2013 Salgsinntekt 1 10 571 310 8 485 843 Annen driftsinntekt 2 825 9 762 Sum driftsinntekter 10 574 135 8 495 605 Varekostnad 2 2 480 942 2

Detaljer