Tid for å satse på grønn energi?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Tid for å satse på grønn energi?"

Transkript

1 K o n j u n k t u r b a r o m e t e r f o r M ø r e o g R o m s d a l 29 Tid for å satse på grønn energi?

2 Rundt tusen personer i offshore vindkraft Størst potensiale innen engineering Svineinfluensa og finanskrise Redaktøren har ordet kulle eg få svine influ ensa, vil eg S helst ha den relativt tid leg i utbrotet. Ikkje så tidleg at det er mangel på kunnskap, men så tidleg at kriseforståing, inte resse og beredskap er på topp. Det verste, tenkjer eg, er å få den etter at alle andre er ferdig med svineriet, og nye moglege pandemiar og elende har fokus både framsida på Dagbladet og hos styresmakter og helsevesenet. Kva med finanskrisa? Skal ein først råkast, er det då best at det skjer når alle Ole Helge Haugen har fokus på den og styresmaktene set Fylkesplansjef inn store ressursar for å snu utviklinga, eller etter at det verste er over og alle er fokusert på ny vekst? Visst har vi merka den også i vårt fylke, enkelte bransjar slit, og i prosent har arbeidsløysa dobla seg, men, i medisinsk termar, har vi gått frå ein historisk toppform til ei forkjøling. Analysane i årets TEMP varslar fare for eit større utbrot i , eit tidspunkt då resten av verda truleg er friskmeldt etter finanskrisa og i betring. Då er krisepakkane forlengst opna og oppbrukt, og ein stram finanspolitikk er anbefalt medisin. Eg registrer at ein i mange bransjar alt er komen langt i få på plass ein beredskap der omstilling, kompetanseutvikling, inno- vasjon og nye marknader er anbefalt behandling. I årets TEMP vert det m.a. peika på nye marknader innan «grøn energi» som ein mogeleg medisin, dei maritime næringane sin tamiflu om du vil. Skal ei slik behandling hjelpe når alle andre er friskmelde må den gode dialogen med sentrale styresmakter og andre som bestemmer rammevilkåra våre styrkast. Dette er viktig for å sikre korrekt diagnose, rett medisin og korrekt dosering. Kanskje enda viktigare er det å ikkje tape i kampen om kompetansen. For å sik re omstillingsevne og vekstkraft må vi styrke vår attraktivitet som bu- og arbeidsmarknad. Det er ei felles utfordring for oss å balansere bodskapen i ein slik situasjon slik at dei som skal behandle kan stille rett diagnose, samstundes som vi ikkje framstår som om vi ligg på sotteseng for dei vi ønskjer å trekke til oss. t Foto frå fotokonkurransen Vi vågar litt meir : Helene Arnesen. Konjunkturbarometer for Møre og Romsdal Innhold Leder Miljøkrisen - muligheter og risiko SSBs konjunkturbarometer for Møre og Romsdal Arbeidsmarkedet - utfordringer i et bedret marked Myk landing i Bransjene De marine næringene De maritime næringene Møbelnæringen Kunnskapsintensiv forretningsmessig tjenesteyting (KIFT) Landbruk Reiseliv og opplevelser Offentlig sektor Ca 9 norske aktører er inne i offshore vindkraftmarkedet og sysselsetter rundt 1. personer. Kompetansemiljø fra Veritas er godt etablert for å sertifisere offshore vindkraftanlegg og to forskningssentre på vindkraft er etablert. Miljøkrisen - muligheter og risiko Arild Hervik. Professor ved Høgskolen i Molde og forskningsleder ved Møreforsking Molde Internasjonale forpliktelser om reduserte utslipp av klimagasser har skapt et stort globalt marked for fornybare energikilder og mer klimavennlige teknologier. Det er stor interesse for å utvikle norsk leverandørindustri for offshore vindkraftanlegg og i Møre og Romsdal er det spesielt de maritime næringene med sin lange erfaring fra petroleumsvirksomhet offshore som har potensial som leverandører. Største markedspotensialet for norske virksomheter synes å være innen engineering, spesielt for prosjekter på dypere vann med store teknologiske utfordringer for fundamentering og bæreevne på undervannsmodulen, offshore installasjon og montasje. i Norge for å utvikle denne næringen. Interesseorganisasjonen for offshore vindkraft (EWEA) opererer med referansescenarier for investeringer i Europa på 2.8 milliarder kroner frem til 22 og rundt 1. av disse i Nord-Europa. Statkraft fremstår som en betydelig aktør på fornybar energi i Europa, og kan sammen med Statoil være et lokomotiv for å trekke med norske leverandører på områdene vann- og vindkraft. De samarbeider om store offshore vindkraftprosjekter i Nordsjøen, og det er stort engasjement og interesse for å utvikle leverandørindustri for offshore vindkraftanlegg i Norge. n Det største markedspotensialet for norske virksomheter synes å være innen engineering, spesielt for prosjekter på dypere vann med store teknologiske utfordringer for fundamentering og bæreevne på undervannsmodulen, offshore installasjon og montasje hvor flere riggselskap og spesialfartøy er etablert i markedet, sjøkabling hvor vi har flere norske leverandører og kablingsfartøy, samt vedlikeholds- og reparasjonsmarkedet. Vindturbinmarkedet er dominert av noen få store internasjonale selskaper som Vestas, Siemens og GE som har rundt 5 prosent av markedet. Disse har fortrinn både i forhold til valuta og tilgjengelig arbeidskraft. Deler av leveransene er rent stålarbeid og med et lønnsnivå som ligger 43 prosent over industriarbeiderlønn i konkurrentland er vi neppe konkurransedyktige på enklere stålarbeider. Et 9-talls norske aktører er inne i offshore vindkraftmarkedet og sysselsetter rundt 1. personer. Kompetansemiljø fra Veritas er godt etablert for å sertifisere offshore vindkraftanlegg og to forskningssentre på vindkraft er etablert henholdsvis knyttet til CMI og SINTEF. I Møre og Romsdal er det spesielt de maritime næringene med sin lange t Markedsmulighetene i offshore vindkraftproduksjon er store, men det er også betydelig risiko knyttet til en slik satsing, både markedsmessig, teknologisk og politisk. november 29. et er imidlertid usikkert om Utgitt av Sparebanken Møre, Møre offshore vindkraft vil være og Romsdal fylke, Møreforsking konkurransedyktig mot aktuelle alternative produksjonsmetoder som sol- Molde, Innovasjon Norge og NAV. energi og kjernekraft. Enda mer fokus For mer informasjon, se: på klimavennlige skip og energieffektiv teknologi vil utvikle viktige marked for industrien i fylket. moreogromsdal Markedsutsiktene for offshore vindkraft. En SINTEF-rapport kartlegger norsk leverandørnæring til offshore vindkraftproduksjon og mulige vekstforløp. De fremhever forventet Ansvarlig redaktør: Fylkesplansjef Ole Helge Haugen sterk vekst i utbyggingen i Nord-Europa som viktigste mulighetsområde Layout og pretrykk: for norske leverandører, samt betydningen av at det utvikles demo-anlegg KORN Reklamebyrå, Trykk: EKH trykk 2 3 D Artikkelforfatter

3 Offshore vindkraft tre ganger så dyr På den nordiske kraftbørsen er prisen nå rundt 3 øre per KWh og forventes ikke å øke mer enn mot 38 øre fire år frem i tid. Offshore vindkraft krever et prisleie på nesten én krone per KWh for å være lønnsom. Dette forutsetter derfor subsidier på rundt 6 øre per KWh. Relevant kompetanse Vedlikeholds- og reparasjonsmiljøet med offshore-erfaring, som Linjebygg Offshore, Aak, Axess m.v., kan ha et nytt relevant marked. Fra før har Hexagon (spin-off fra Devold) lang erfaring på å levere kompositter til turbinblader og dette markedet kan lett få nye vekstimpulser i fylket. Risiko Uten en teknologisk utvikling som gjør offshore vindkraft kostnadsmessig konkurransedyktig mot beste alternativ, oppstår en teknologisk risiko der solenergi, kjernekraft eller andre løsninger fremstår som mer aktuelle alternativ. Karbonavgift I Norge betaler nærskipsfarten karbonavgift tilsvarende kvoteekvivalent pris og i ferjesektoren kontraheres nå stort sett gassferjer som erstatning for eldre ferjer. t Produksjon av turbiner er dominert av utenlandske aktører som har fortrinn både i forhold til valuta og tilgjengelig arbeidskraft. Deler av leveransene er rent stålarbeid. Med et lønnsnivå som ligger 43 prosent over industriarbeiderlønn i konkurrentland er vi neppe konkurransedyktige på enklere stålarbeider (illustrasjonsfoto). erfaring fra petroleumsvirksomhet offshore som har potensial som leverandører. Et eksempel på en godt etablert leverandør er Devold AMT som leverer fiberarmeringer i kompositt til vindmøllekonstruksjoner. n Usikkerhet i offshore vindkraftproduksjon. Potensialet for det markedet som vokser frem bare i Nordsjøen er stort, avhengig av hva som kan realiseres av foreliggende planer. Det er imidlertid knyttet risiko til denne produksjonen både markedsmessig, teknologisk og politisk. Utviklingen i elkraft-markedet i Europa er preget av overkapasitet og prispress og det tilføres ny kapasitet. På den nordiske kraftbørsen er prisen nå rundt 3 øre per KWh og forventes ikke å øke mer enn mot 38 øre 4 år frem i tid. Offshore vindkraft krever et prisleie på nesten 1 kr per KWh for å være lønnsom. Dette forutsetter derfor subsidier på rundt 6 øre per KWh. Det er også grunn til å påpeke betydelige kostnader for et tilhørende offshore kraftnett og de reguleringsmessige utfordringene som en større andel vindkraftproduksjon får for drifting av kraftsystemet. Videre forventes det å komme 2 TWh/år ny kjernekraft fra anlegg i Sverige og Finland. I Sverige er det nå tverrpolitisk enighet om å videreføre kjernekraftproduksjonen med priser på 14 øre per KWh. Polen og Frankrike planlegger også ny kjernekraftproduksjon og det kan også komme i England. Det framstår dermed som usikkert om også Tyskland og Skottland opprettholder vedtak om avvikling av kjernekraften før 22. I Norge har vi et potensial på 2 TWh/år fra småkraftverk som er langt billigere å bygge ut enn offshore vindkraft. Det kan komme teknologiske gjennombrudd fra konkurrerende teknologier som gjør satsingen på offshore vindkraft mindre aktuell, men det kan også komme nye teknologiske løsninger for vindkraftproduksjon. Uten en teknologisk utvikling som gjør offshore vindkraft kostnadsmessig konkurransedyktig mot beste alternativ, oppstår en teknologisk risiko der solenergi, kjernekraft eller andre løsninger fremstår som mer aktuelle alternativ. Det er også en betydelig politisk risiko for om man også i framtida kan/ vil opprettholde det høye støttenivået som nå kreves for fornybar energi. Denne typen politisk risiko merker nå norsk industri innen solenergi fordi Tyskland og Spania trapper ned subsidiene til denne typen fornybar energi. n Mulige markeder for bedrifter i Møre og Romsdal. I fylket har vi rundt 1 bedrifter som allerede er aktører innen offshore vindkraft, og markedet er relevant for flere innenfor den maritime næringsklyngen som de nærmeste årene får ledig kapasitet. For et offshore vindkraftanlegg er installasjonskostnadene en betydelig kostnadsandel og behovet for spesialfartøy for mer effektive logistikkløsninger kan være et relevant nytt marked for de største verftene i fylket. Vedlikeholds- og reparasjonsmiljøet med offshore erfaring som Linjebygg Offshore, Aak, Axess m.v. kan også ha et nytt relevant marked. Fra før har Hexagon (spin-off fra Devold) lang erfaring på å levere kompositter til turbinblader og dette markedet kan lett få nye vekstimpulser i fylket. Et fjerde relevant markedssegment er teknologien knyttet til kraftoverføring hvor Møre Trafo har hatt leveranser og hvor flere leverandører kan finne et marked. I de nærmeste årene vil vi i Møre og Romsdal neppe se fremveksten av offshorevindkraft, men vi kan få støtte til å utvikle demo-prosjekter i fylket som ikke utgjør noe markedspotensiale, men som er viktig for utvikling av ny teknologi. Vi har allerede den største vindparken på land på Smøla og det har vært arbeidet lenge med Havsul hvor man har fått konsesjon for utbygging av offshore vindkraft. n Knapphet på turbiner? Mange prosjekter innen offshore vindkraft er allerede realisert, mens mange store prosjekter har kommet så langt at vi må forvente at de blir realisert. Det vil derfor utvikles et betydelig marked for offshore vindkraft frem mot 22, og dette åpner muligheter for leverandører fra Møre og Romsdal i et internasjonalt marked. Det er også et mulig scenarie at det globale markedet for offshore vindkraft vokser så mye at vi i tillegg kan få knapphet på turbinproduksjon som åpner nytt marked for vår verkstedindustri og endog betongunderstell som vi produserte i Åndalsnes på 8-tallet. sett gassferjer. Det kan forventes å bli fokus på å fornye flåten i mer klimavennlig retning, og dette er et felt hvor hele den maritime næringen i fylket vil finne et nytt marked. Rederiene vil i nærmeste fremtid leve med ettervirkning fra finanskrisen, overkapasitet og svake rater og høye krav til egenkapital ved nye kontraheringer. Vi kan nå fort se internasjonale avtaler som stimulerer til investering i mer klimavennlige skip, og her bør vår maritime næring ha fortrinn. Det er ikke utenkelig at det introduseres nye finansieringsordninger som ligner på ordningen med grønne sertifikater, innføring av kvoteplikt eller avgift som øremerkes til subsidier for nye miljøsertifiserte skip. t Det vil utvikles et betydelig marked for offshore vindkraft frem mot 22, og dette åpner muligheter for leverandører fra Møre og Romsdal i et internasjonalt marked. (kilde: SCATEC, A. Bjørseth) n Omstillinger i transportsektoren. Det skjer store omstillinger i transportsektoren og spesielt bil og flyteknologi blir mer energieffektive. Innen sjøfart har kontraheringsbølgen også gitt mer energieffektive skip, men det har så langt ikke lykkes å få frem internasjonale klimaavtaler for sjøfart. I Norge betaler nærskipsfarten karbonavgift tilsvarende kvoteekvivalent pris og i ferjesektoren kontraheres nå stort 4 5

4 Sv SSBs kon j u n ktu r barom eter for Mør e og Romsdal Kraftig nedgang i skipsbygging får konsekvenser. Statistisk Sentralbyrå har beregnet at sysselsettingen vil falle med 7 personer dersom produksjonen av skip faller med 6 prosent. Halvparten av nedgangen vil finne sted i privat tjenesteyting som følge av ringvirkningene. Privat tjenesteyting i Møre og Romsdal Bruttoprodukt Sysselsetting Bruttoinvestering Volumindex, 28 = 1 (høyre akse) Offentlig forvaltning i Møre og Romsdal Bruttoprodukt Sysselsetting Bruttoinvestering Volumindex, 28 = 1 (høyre akse) Svak vekst og store forskjeller mellom næringene Industrien i Møre og Romsdal Bruttoprodukt Sysselsetting Bruttoinvestering (høyre akse) Produksjonsveksten i fylket blir svak de nærmeste to årene. Videre vil utviklingen være svært forskjellig i de ulike næringer. Utsiktene for industrien er svake, mens aktivitetsnivået i privat tjenesteyting og spesielt i offentlig sektor vil øke. Den største risikofaktoren er knyttet til virkningene av redusert ordreinngang innenfor skipsbygging. t Sterk vekst i husholdningenes inntekt som følge av rentefallet er hovedårsaken til den gunstige utviklingen for blant annet varehandelen. Artikkelforfatter Inge Furre Sjeføkonom i Sparebanken Møre Svake utsikter for industrien Statistisk sentralbyrå har på oppdrag fra Spare banken Møre laget en analyse av de ø k o n o m i s k e ut siktene for Møre og Romsdal frem til 211. Anslagene viser at industriproduksjonen vil falle kraftig i år. Til neste år ventes en ytterligere nedgang, noe som blant annet må sees i lys av sviktende ordreinngang innenfor skipsbygging og maskinindustri. Dette er næringer som er særlig viktige for fylket. Som følge av dette vil industriproduksjonen utvikle seg svakere i Møre og Romsdal enn i landet som helhet. Industrisysselsettingen steg mer i Møre og Romsdal enn i landet som helhet i 28. Dette hang sammen med at aktivitetsnivået holdt seg oppe innenfor de industrinæringene som er viktigst for fylket. Av samme grunn vil sysselsettingsnedgangen bli litt mindre enn landsgjennomsnittet også i år. Fra og med neste år ventes det en enda svakere utvikling i industrisysselsettingen i fylket, med sterkere nedgang enn landsgjennomsnittet. Statistisk sentralbyrå har beregnet virkningene for fylket av en nedgang i produksjonen av skip på 6 prosent fra 2. halvår 21 og frem til utgangen av 212. Beregningene viser at sysselsettingen i Møre og Romsdal vil falle med 7-8 personer i 212 forutsatt uendret rente og kronekurs. Som følge av ringvirkningene vil litt over halvparten av nedgangen finne sted i andre deler av industrien og innenfor privat tjenesteyting. n Økt produksjon innenfor privat tjenesteyting. Privat tjenesteyting består av fire store sektorer, nemlig varehandel, forretningsmessig tjenesteyting, innenriks samferdsel, samt bank og forsikringsvirksomhet. Anslag for inneværende år indikerer en liten nedgang i privat tjenesteyting fra i fjor. Både til neste år og i 211 ventes det igjen vekst i produksjonen. Sterk vekst i husholdningenes disponible inntekt som følge av rentefallet er hovedårsaken til den gunstige utviklingen. Etter en klar sysselsettingsøkning i fjor, ser det ut til at bedriftene innen privat tjenesteyting i landet som helhet får en bred nedgang i antall sysselsatte i år. Nedgangen blir sterkest innenfor varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet, transport og post og telekommunikasjon. Også til neste år anslås sysselsettingsutviklingen å trekke ned, omtrent på linje med utviklingen i år. For 211 anslås derimot en svak økning i sysselsettingen. Det er ventet at sysselsettingsutviklingen i Møre og Romsdal i både inneværende år og i de neste to årene vil bli omtrent som i landet for øvrig eller litt svakere. Basert på en oljeprisforutsetning på 65-7 dollar fatet legger SSB til grunn at investeringene i oljesektoren vil holde seg høye. Byrået anfører at det stadig gjøres funn i modne områder i Nordsjøen, og sammen med tildelingene i den 2. konsesjonsrunden vil dette sørge for høy boreaktivitet i årene fram til 211. Flere små utbygginger bidrar også til å holde de samlede investeringene oppe gjennom hele prognosebanen. For Møre og Romsdal er det særlig fase to av Ormen Lange utbyggingen som vil bidra positivt. n Sterk aktivitetsøkning i offentlig sektor. Offentlig forvaltning ventes å få vekst i både produksjon, sysselsetting og investeringer i prognoseperioden. Anslagene viser en produksjonsvekst i 29 på 2,4 prosent for landet som helhet, og 2,6 prosent for Møre og Romsdal. Til neste år ventes fylkesveksten å bli litt høyere, mens utviklingen ventes å bli noe mer moderat igjen i 211. Det ligger også an til en klar økning i sysselsettingen innenfor offentlig forvaltning i fylket. Antall sysselsatte i den kommunale tjenesteproduksjonen i Møre og Romsdal er klart mer omfattende enn den statlige. Dette innebærer at utviklingen i kommunal sektor er av størst betydning for sysselsettingsutviklingen samlet sett. Sysselsettingsveksten anslås derfor å bli litt sterkere i fylket enn på landsbasis, med en anslått vekst i inneværende år på 2,5 prosent. Til neste år er det ventet at sysselsettingen tar seg ytterligere litt opp, og fortsatt litt sterkere enn på landsbasis. I 211 kan vi vente en noe mer moderat vekst. n Litt høyere arbeidsledighet. Byråets anslag viser at produksjonsveksten i fylket de nærmeste par årene ikke vil være sterk nok til å unngå en viss økning i arbeidsledigheten. Samlet kan den registrerte ledigheten antas å øke fra 2,3 prosent av arbeidsstyrken i 29 til om lag 3 prosent de to neste årene. Dette er noe lavere enn for landet som helhet. Dersom man legger til grunn at den nevnte nedgangen i byggingen av skip materialiseres vil den registrerte ledigheten komme opp omtrent på landsgjennomsnittet, dvs. rundt 3,5 prosent. Kronekursen - en utfordring for eksportindustrien Utviklingen i kronekursen er viktig for eksportindustrien. Kursen påvirkes av mange forhold som for eksempel rente, oljepris og internasjonale valutakurssvingninger. Viktigheten av de ulike forklaringsvariable varierer over tid avhengig av hva markedsaktørene velger å fokusere på. Ettersom all tilgjengelig informasjon alltid er priset inn i spotkursen er det vanskelig å lage prognoser for kronekursen. Det samme gjelder for andre markedsvariable som langsiktige renter, aksjekurser og oljepriser. Denne usikkerheten gjør at det for mange bedrifter vil være fornuftig å sikre seg mot svingninger i valutakursene. Etter som all tilgjengelig informasjon alltid er priset inn i spotkursen er det vanskelig å lage prognoser for kronekursen n Renten må ikke være for høy Også valutamarkedets virkemåte er ofte gjenstand for diskusjon. Det hevdes ofte at bare renteforskjellen mot våre handelspartnere er lav så vil kronen være svak. Dette er ikke riktig. For de første er det normalt renteforventningene som driver kronekursen, ikke den løpende renteforskjellen. For det andre vil den innvirkning renteforventningene har på kronekursen være avhengig av rentenivået i utgangspunktet og de generelle utsiktene for norsk økonomi. Riktignok er det av hensyn til kronekursen neppe rom for en renteforskjell mot eurosonen særlig over to prosentpoeng. Da vil kronen trolig styrke seg kraftig slik tilfellet var i 22. Den gang var renteforskjellen på sitt høyeste fire prosentpoeng. n men den må heller ikke være for lav. Renten bør imidlertid heller ikke være for lav. Dersom Norges Bank unnlater å øke renten vil markedet raskt komme til den konklusjon at renteoppgangen blir desto sterkere senere. I så fall vil kronen kunne styrke seg kraftig på forventninger om enda høyere renter i fremtiden. De muligheter Norges Bank har for å påvirke kronekursen er således begrenset. Skal man oppnå en virkelig kronesvekkelse må finanspolitikken strammes inn med flere titals milliarder kroner. Dette er imidlertid etter alle solemerker politisk uaktuelt. 6 7

5 Tilgang på stillinger i Møre og Romsdal Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Kilde: NAV Utvikling delvis ledige i Møre og Romsdal Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Kilde: NAV Utvikling helt ledige i Møre og Romsdal Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Kilde: NAV Bedriftenes forventning om økning eller reduksjon i arbeidsstokken 1% % 6% 4% 2% % Økning Uendret Nedgang Kilde: Bedriftsundersøkelsen NAV Arbeidsmarkedet - utfordringer i bedret marked Mens svartmalingen som preget utsiktene i arbeidsmarkedet for et år tilbake er blitt erstattet av behersket optimisme, står deler av konkurranseutsatt industri, en svært viktig del av næringslivet i Møre og Romsdal, foran en utfordrende tid. Vil den maritime klyngen takle utfordringene, eller vil betydelige deler av denne næringen være brutalt svekket innen neste konjunkturoppgang? n Bedret arbeidsmarked. I følge Statistisk sentralbyrå sine prognoser per 2. desember 28 ville landet som helhet få en gjennomsnittlig arbeidsledighet i 21 og 211 på knapt 4,6 prosent, mens byråets ferskeste prognose indikerer en gjennomsnittsledighet på nesten 4 prosent for disse to årene. Fortsatt regner de med at 4. arbeidsplasser vil forsvinne i eksportindustrien. Totalt sett gjenspeiler dette den forventede utviklingen i Møre og Romsdal; også her ser vi lysere på utviklingen enn det vi gjorde ved utgangen av 28, og det åpne spørsmålet er om eksportindustrien her er mer overlevingsdyktig enn i resten av landet. n Rask oppgang. Møre og Romsdal opplevde en rask vekst i arbeidsledigheten fra oktober 28 og frem til april 29, hvor antall ledige nær doblet seg fra til Etter dette har arbeidsmarkedet vært mer stabilt, og ledigheten har falt til 3.2 personer ved utgangen av oktober 29. Tar man hensyn til normale sesongvariasjoner har vi likevel hatt en økning i ledigheten i løpet av denne perioden på omtrent 5. n Bred oppgang. Det er med få unntak betydelig økning i ledigheten innenfor alle aldersgrupper og yrkesgrupper. Den største variasjonen finner man i at ledigheten blant menn har økt med 112 prosent siste året, mens økningen blant kvinner har vært på 53 prosent. Dette kan forklares med at det har vært størst økning i ledigheten i typiske mannsdominerte yrker som industriarbeid og bygg og anlegg. Ledigheten rammer alle utdanningsnivå, og vi hadde ved utgangen av oktober over 5 ledige med høyere utdanning, hvorav drøyt 1 hadde høyere utdanning over fire år. Andelen permitterte til og med oktober 29 har vært drøyt 12 prosent, noe som er en åttedobling sammenlignet med det lave nivået i 28. n Stillingsmarkedet. Det har hittil ved utgangen av oktober 29 vært en tilgang på stillinger i Møre og Romsdal, en nedgang på drøyt 5. i forhold til samme periode i fjor. Fra sensommeren har det i år vært utlyst omtrent 2 prosent færre stillinger enn på samme tid i fjor, og trolig får vi i avslutningen av året en større tilgang på nye stillinger enn det vi hadde i slutten av fjoråret. Dynamikken som fortsatt er i arbeidsmarkedet bidrar til at kun 22 prosent av de som var arbeidsledige i april har vært sammenhengende ledige ved utgangen av oktober. n Bedriftsundersøkelsen i Møre og Romsdal, som har som hovedmål å kartlegge bedriftenes etterspørsel etter arbeidskraft det kommende året, viser at bedriftene, selv i februar-mars da Nav samlet datamaterialet som danner grunnlag for undersøkelsen, ikke udelt var pessimistiske med tanke på utvilklingen i prosent av bedriftene forventet en økning i antall ansatte, mens 11 prosent ventet en reduksjon. Totalt var det ventet at sysselsettingen i fylket skulle øke med over 1. og det ble forventet over 7.5 nye tilsettinger. Sammenlignet med tidligere år er det spesielt den ventede økningen av antall sysselsatte som er lavere i 29 sammenlignet med tilsvarende undersøkelser i 27 og 28, der den ventede økningen var rundt 4. per år. Antall ansettelser ventes å bli redusert med rundt 15 prosent sammenlignet med de to foregående årene. n Arbeidskraftundersøkelsen blir gjennomført av Møreforskning og sier noe om det fremtidige behov for arbeidskraft i Møre og Romsdal. Når dette skrives er det klart at det forventes et stort behov for å nyrekruttere personer med høy utdannelse i det nærmeste tiåret, samt at industribedriftene også vil ha et stort behov for å ansette personer med kortere utdanning i løpet av det samme tidsrommet. Det vil i løpet av året foreligge en egen rapport fra undersøkelsen som sier mer om det fremtidige behovet for arbeidskraft i Møre og Romsdal. n Næringslivet i Møre og Romsdal består av en relativt stor konkurranseutsatt sektor. Det er i følge SSB ventet at Norge vil miste omtrent 4. arbeidsplasser i industrien gjennom 21 og 211. Et ekspansivt statsbudsjett, høy lønnsvekts i Norge sammenlignet med andre land samt en voksende rente og en fremtidig sterk krone er faktorer som underbygger dette. Dersom Møre og Romsdal skal ta sin andel av dette, vil det si at vi vil miste omtrent 4. arbeidsplasser på dette området. Vi er store innen møbelindustri, innen fiskeindustri og innen oljerelatert industri, men det er nå skipsverftnæringen og underleverandører til den maritime industrien, ofte betegnet som den maritime klyngen, som bekymrer oss mest. Skipsverftene har i fjor og i år opplevd en ordretørke og i løpet av 21 kan ordrebøkene gå tomme for de mindre verftene mens alle de store har ordrer som varer inn i 211. Dette rammer også underleverandører. n Omstillingsdyktighet. Erfaring fra tidligere lavkonjunkturer har imidlertid vist at industrien i Møre og Romsdal har vært flinke til å holde aktiviteten og arbeidsplassene oppe, men det vil være åpent om vi også denne gang skal miste mindre enn 4. arbeidsplasser i industrien de nærneste to årene som vår relative andel av forventet nedbygging nasjonalt. n Kompetanseflukt. Dersom det ikke kommer ordrer til verftene, og leverandørbransjen i en periode sliter med å vinne nok kontrakter til at aktiviteten holdes oppe, risikerer man å få økt arbeidsledighet blant arbeidstakere med høy kompetanse. Spesielt utsatt er ingeniørkompetanse som kommer tidlig inn i prosjekter, for eksempel innen skipsdesign. Vi mener denne gruppe arbeidstakere er blant de mer mobile, og dersom vi opplever en lengre periode med arbeidsledighet innen denne gruppen venter vi at mange vil flytte til andre regioner der det er arbeid. n Konjunkturoppgang. Når konjunkturene igjen peker opp igjen kan man risikere at store deler av kompetansemiljøet er borte og at næringen har mistet et viktig konkurransefortrinn. Nav og Innovasjon Norge ser denne faren, og har derfor utfordret dette miljøet til å tenke kompetansebygging i stedet for permittering, gjerne slik at kompetansebyggingen gjør at dette miljøet i en enda større grad enn i dag kan bidra med innovative tiltak som kan løfte næringen videre, samt gi gode ringvirkninger i resten av fylket. Nav har vært i dialog med denne næringen og signalisert at det kan være mulig å gå inn med midler til bedriftsintern opplæring dersom bedriftene gjennomfører gode, kompetansehevende kurs. t Det er utlyst over 1.3 stillinger i Møre og Romsdal hittil i år. Trolig får vi enda større tilgang på ledige stillinger mot slutten av året. Bilder brukt med løyve frå Fiskebåtredernes Forbund 8 9

6 Arbeidsledighet i prosent Figur 1 Arbeidsledighet i prosent for Møre og Romsdal og for hele landet 5, 4,5 Møre og Romsdal Hele landet 4, 3,5 3, 2,5 2, 1,5 1, jan 99 jan jan 1 jan 2 jan 3 jan 4 jan 5 jan 6 jan 7 jan 8 jan 9 Figur 2 Eksport fra Møre og Romsdal og fra hele landet (12 mnd glidende gjennomsnitt, nominelle tall) jan 98 jan 99 jan jan 1 jan 2 jan 3 jan 4 jan 5 jan 6 jan 7 jan 8 jan 9 Møre og Romsdal Hele landet Eksport fra Norge, mill. kr. (nominelt) Eksport fra M&R, mill. kr. (nominelt) Tabell 1 Økonomiske nøkkeltall 28 og 29 for maritime næringer i Møre og Romsdal Nøkkeltall 28 Nøkkeltall 29 Bransje Omsetn MNOK Res. før skatt Resultatgrad Årsverk totalt Hvorav innleie Rederi ,3 % Verft ,6 % Skipskonsulenter ,2 % Leverandører ,8 % Sum ,3 % Rederi Verft Skipskonsulenter Leverandører Sum ,2 % , % ,2 % ,5 % ,8 % Halverte reserver Den maritime næringen og den øvrige petroleumsrelaterte næringen hadde store ordrereserver ved utgangen av 28, 38 milliarder kroner for verft og 41 milliarder kroner for leverandørene. Ved inngangen til 21 er reservene nær halvert. Eksportnæringene i Møre og Romsdal: Myk landing i 29, men verre om et år! Lys i tunnelen hvis oljeprisen forblir høy Møre og Romsdal har vært relativt lite berørt av finanskrisen gjennom 29. I 21 er utsiktene for eksportnæringene også rimelig gode, mens problemene først og fremst melder seg med full tyngde inn i 211 for verft og leverandørnæringen hvis ordrebøkene ikke fylles igjen. Men det finnes lys i tunnelen dersom oljeprisen forblir høy... Artikkelforfatter Myk landing i 29 Møre og Romsdal er i mindre grad enn landet rammet av finanskrisen. L e d i g h e t e n Arild Hervik. har vært lavere enn lands- Professor ved Høgskolen i Molde og snittet både forskningsleder ved under boomen Møreforsking Molde og hittil under finanskrisen (se figur 1). Eksportnæringene i fylket har klart seg relativt bra. Eksporten har her falt med 4,8 prosent fra rekordåret 28 mens det samtidig har vært et fall på hele 17,6 prosent for landet som helhet. Hele nedgangen i eksport fra fylket er forklart med redusert eksport fra Hydro Aluminium på Sunndalsøra (se figur 2). Hovedforklaringen på denne relativt stabile utviklingen i fylket skyldes først og fremst den rekordstore ordremassen som de petroleumsrelaterte næringene kunne tære på i 29, men også andre næringer har bidratt stabiliserende. Tabellen viser vekstforløpet i 29 for noen nøkkelsektorer der den samlede omsetningen går opp og resultatgraden er nær 1 prosent (se tabell 1). n Ordrereservene stabiliserer også 21, men ikke 211. Den maritime næringen og den øvrige petroleumsrelaterte næringen hadde store ordrereserver ved utgangen av 28, 38 milliarder kroner for verft og 41 milliarder kroner for leverandørene. Ved inngangen til 21 er reservene nær halvert. Undersøkelser av usikkerhet i ordremassen tyder på at reservene vil virke stabiliserende også i 21, men deler av næringen vil møte problemer i 21. Tabellen viser at innleie i leverandørsektoren er trappet ned først, og vi må vente at verftene også vil trappe ned innleie som utgjør nesten halve arbeidsstyrken. I 211 vil den maritime næringen møte store problemer - uten ny ordretilgang. Øvrige petroleumsrelaterte bedrifter (utenom den maritime klyngen) består samlet av over 11 bedrifter med 3.7 årsverk (inkl. gassterminalene). Disse bedriftene står foran reforhandling av kontrakter og lavere priser og lønnsomhet, men det vil fortsatt være høyt aktivitetsnivå. Høye investeringer på norsk sokkel og globalt bidrar til å opprettholde aktiviteten i 29 og også i 21. n Sterke koblinger i robuste maritime verdikjeder. Rederiene i fylket fikk i 28 leveranser for 6,2 milliarder kroner fra verftene, tilsvarende 5 prosent av verftenes omsetning. Rederiene er robuste med god egenkapital og langsiktige kontrakter. Verftene kjøper for 5,8 milliarder kroner fra leverandørene med robuste kontrakter. Leverandørene eksporterer 5 prosent av produksjonen og noen har fått merke kanselleringer ved utenlandske verft. Klyngen er robust og vil vinne nye kontrakter på segmenter som vokser frem etter krisen. Rederiene vil se fortrinnene av å ha ledende verft og leverandører lokalt når delmarkeder snur. Med dagens oljepris på over 7 dollar per fat og forventninger om at den vil passere 1 dollar per fat i 211, kan vi få et scenario (Platou) der antall rigg-år i 29 på 4 vil vokse til 6 i 211. Dette kan gi grunnlag for nye kontraheringer og stigende spot-rater inn i 211/212 (Tidewater). n Fiskeoppdrett har vært motsyklisk med stor eksport. Gjennom finanskrisen har oppdrettsnæringen fått økte priser, og sammen med økte mengder slaktet fisk (laks og ørret) har omsetningen økt betydelig (estimert 24 prosent vekst, Kontali Analyse). Omsetningen vil bli om lag 2,6 milliarder kroner, mens sysselsettingen i næringen er beskjeden, men voksende. Det er grunn til å konkludere med at oppdrettsnæringen nå er motsyklisk og at den kan få vekst også i 21. Kvitfisk har vært rammet i markedet både av finanskrise og av nye arter som har presset prisnivået. Både klippfiskog saltfiskeksportørene har vært rammet av krisen. For disse fiskeriene er det generelle bildet positivt, til tross for at torskeprisen har gått ned 3 prosent. Kvoteøkning på 2 prosent og halvert bunkerspris har kompensert for denne nedgangen. For pelagiske fiskeri blir 29 bedre enn forrige år på grunn av lavere bunkerspris og større kvoter. Bestandene er gode og dette har ført til at kvotene er økt for mange fiskeri. n Møbelbransjen går noe bedre enn forventet. Møbelbransjen ble i forrige Temp-rapport sagt å kunne bli rammet av finanskrisen. Bransjen hadde god vekst i første halvår 28, men veksten ble oppspist av fallet i hjemmemøbelmarkedet andre halvår. I eksportmarkedene startet fallet i mai og på slutten av året kom permitteringer og omstillinger. Kontraktsmarkedet var godt i hele 28. I 29 er omsetningen i hjemmemøbelmarkedet nesten tilbake på 27-nivå. Markedet hjemme er godt og markedet ute varierer, men nedgangen avtar med god utvikling for hjemmemøbler. At de største, som Ekornes, har rimelig lyse utsikter inn i 21 vil virke stabiliserende. Kontraktsmarkedet har hatt dårlig utvikling med liten ordreinngang i 29, og for noen begynner det å bli kritisk. n Oppsummering. I 21 er utsiktene for eksportnæringene fortsatt rimelig gode, mens problemene først og fremst for verft og leverandørnæringen melder seg med full tyngde inn i 211. Høy oljepris vil være viktigste forutsetning for at oljeselskapene både på norsk sokkel og globalt kan få et aktivitetsnivå som gir markedsbalanse og bedre spotpriser for rederiene inn i 211. Rederiene har tradisjon for å kontrahere nybygg ved norske verft. De fleste rederiene har opprettholdt sin børsverdi gjennom krisen, og dette gjør dem i stand til å fortsette fornyelsen av flåten til de mest avanserte fartøy på sine spesialområder. Verftene i Møre og Romsdal har vist seg konkurransedyktig på denne typen fartøy og det er all mulig grunn til å tro at de blir med når nye kontraheringer skal realiseres. Et viktig trekk ved eksportnæringene i fylket er at det er dominerende store og robuste bedrifter i kritiske bransjer. Også bankene i fylket viser til gode økonomiske resultater så langt i krisen og tapene har vært små. De høye risikopremiene og krav til egenkapital som bankene har på utlån til bedriftskunder, må forventes endret når finansmarkedene nå går mot mer normale tider. t Hjemmemarkedet innen møbel falt kraftig under starten av finanskrisen i fjor høst. Ekornes, nordens største møbelprodusent, har imidlertid rimelig gode utsikter i 21. Dette virker stabiliserende på bransjen som helhet (Foto: Ekornes, modell Stress less Kensington) 1 11

7 Bransjene Tiden inne for å investere i innovasjon og kompetanse. Nøkkeltallene for Møre og Romsdal i 28 indikerer at regionens næringsliv er på nivå med landsgjennomsnittet. Gjennom økt aktivitet er sysselsetting og lønnsomhet styrket, relativt sett, selv om det er ganske store variasjoner mellom bransjene. Samlet omsetning for bedriftene i Møre og Romsdal økte med 15,9 prosent i 28 - til 168 milliarder kroner. Dette var en noe høyere vekst enn landet som helhet. Resultatmessig er man på 26-nivå. Totalt sett kan en konkludere med at 28 var et bra driftsår, finanskrisen tatt i betraktning. God aktivitet i maritim og marin virksomhet har holdt oppe aktiviteten i fylket, og regionen som helhet synes i stor grad å ha hatt fordeler av dette. I de etterfølgende kapitlene har vi sett på noen av de viktigste verdiskapende næringene i fylket vårt. Omsetningsmessig utgjør disse ca 6 prosent av næringslivet i fylket. Det er grunn til å anta at utviklingen i 29 og 21 vil være svakere enn i 28. Det er fortsatt knapphet på kompetent arbeidskraft i fylket, og valutasituasjonen er en utfordring for mange eksportbedrifter. Det er derfor viktig å forberede seg på fremtiden. Investeringer i innovasjon og kompetanse vurderes fortsatt å være en nøkkel for konkurransekraft og framtidig lønnsom bedriftsutvikling. De marine næringene FISKEFLÅTEN Fiskerianalysen omfatter hav- og kystfiske. Tallmaterialet inkluderer alle rederi som er organisert som aksjeselskap. Partsrederi og ANS er ikke med. Fiskeflåten i Møre og Romsdal antas å stå for ca. 4 prosent av førstehåndsverdien i landsmålestokk. Tallmaterialet viser en høyere prosentandel, men dette skyldes at partrederi og enkeltmannsforetak ikke er med i tallmaterialet. Omsetningen for Møre og Romsdal sin fiskeflåte fikk en mindre nedgang i 28 sammenlignet med 27. Fiskeprisene innen hvitfisk og spesielt innen frossenfisk falt i slutten av 28 fra høye nivåer. Sildekvoten på historisk høye nivåer Be stand situasjonen er generelt god for de vik tigste fiskeslagene våre. NVG-sildekvoter går imidlertid ned med 1 prosent i 21, men er fortsatt på historisk høye nivåer. Makrellkvoten økte kraftig i 29 og vil være på samme nivå i 21. Etter en periode med prisvekst, spesielt innen torskefiskeriene, gikk prisene ned i slutten av 28. Oljepris og rentenivå gikk også ned, men prisnedgangen på hvitfisk var større enn kostnadsbesparelsen. Nå ser imidlertid bunnen ut til å være nådd. Når det gjelder fiskeindustrien er den karakterisert ved stor eksportandel og viktige enkeltmarkeder i Europa og Asia. Trenden nasjonalt er at oppdrett blir stadig viktigere. I Møre & Romsdal er eksport med basis i villfangst fortsatt dominerende. Prisene på hvitfisk, og særlig frossenfisk, falt fra høye til vesentlig lavere priser mot slutten av 28. (Foto: Leinebris) s Tap på valuta, men god drift n Fiskeflåten. Ringnot hadde fortsatt suverent best inntjening. Autoline, som er en viktig fartøygruppe i fylket, hadde en fin utvikling i starten av 28, men det kom et inntektsfall i siste kvartal. De høye bunkersutgiftene samt innføring av NOX-avgift var med på å svekke inntjeningen til flåten, og da spesielt for trålerflåten som forbruker mye brennolje. Rentenivået var høyt i 28 sammenlignet med dagens nivå. Prisnedgang, høye renter og en høy oljepris medførte at resultatgraden for flåten gikk ned i 28. Resultat før skatt for selskapene i Møre og Romsdal gikk ned fra 892 millioner kroner til 175 millioner kroner. Dyr og billig fisk Den velkjente tommelfingerregelen om at avstanden mellom dyr og billig mat blir redusert i nedgangstider begynte å gjøre seg gjeldende i markedet. Dette stemte også for eksport av fiskeprodukter. Torsk som alltid har vært en dyr fisk gikk vesentlig ned i pris mens billig fisk som sei og sild stod seg sterkt. n Egenkapitalprosenten gikk litt ned i 28. Ringnot har fortsatt den klart beste soliditeten. Fiskeflåten i Møre og Romsdal har betydelige skjulte verdier i balansen pga. at de fleste markedspriser på fartøy med fiskerettigheter er høyere enn de bokførte verdiene. n Prisutviklingen. Etter en jevn prisvekst frem til sommeren 28 kom det signaler i markedet om at pristoppen var nådd, spesielt innen hvitfisk og torsk. Sildeprisen var på det jevne i 28 og det var fortsatt gode makrellpriser. Vi fikk signaler i 28 om at høykonjunkturen var over. Den velkjente tommelfingerregelen om at avstanden mellom dyr og billig mat blir redusert i nedgangstider begynte å gjøre seg gjeldende i markedet. Dette stemte også for eksport av fiskeprodukter. Torsk som alltid har vært en dyr fisk gikk vesentlig ned i pris mens billig fisk som sei og sild stod seg sterkt. n Fremtidsperspektiver. Bestand situasjonen er generelt god for de vik tigste fiskeslagene våre. NVG-sildekvoter går imidlertid ned med 1 prosent i 21, men er fortsatt på historisk høye nivåer. Makrellkvoten økte kraftig i 29 og vil være på samme nivå i 21. Problematikken rundt sonetilhørighet i fisket etter makrell er forhåpentligvis avklart i god tid før 21-sesongen starter. Torskekvoten øker med 16 pro- Volda Fiskemat AS er den eldste fiskeforedlingsbedriften i fylket og ble etablert i De har mottatt en rekke priser for høy kvalitet på produktene sine. (Foto utlånt av bedriften) s Fiskeflåten i Møre og Romsdal - utvikling (mill. kr) Omsetning Driftsresultat Egenkapital 12 13

8 Fiskeforedling i Møre og Romsdal - utvikling (mill. kr) Omsetning Driftsresultat Egenkapital Lavere soliditet blant fiskeforedlingsbedriftene Soliditeten for fiskeforedlingsbransjen er 15 prosent i 28, en markant nedgang fra 27 prosent i 27. Med 95 prosent eksportandel er ikke utfordringen å øke eksportvolumet eller antall bedrifter, men å styrke markedstilpasningen og inntjeningen. Møre og Romsdal blant de største innen laks og ørret Møre og Romsdal er blant landets største oppdrettsfylker med 12 matfiskkonsesjoner for laks og regnbueørret. Næringen sysselsetter i overkant av 5 personer, og omsetningen av laks og ørret i 28 var 2,1 milliarder kroner ca. 12 prosent av nasjonal omsetning Fiskeoppdrett i Møre og Romsdal - utvikling (mill. kr) Omsetning Driftsresultat Egenkapital t Omegaland er en klynge av bedrifter som produserer Omega3 fra marine kilder, samt kompetansemiljøer. Kjernebedriftene i klyngen står for ca 4 prosent av verdens produksjon av omegaholdige oljer til humant konsum. Omega land er tilknyttet Innovasjon Norge sitt Arena-program. Avbildet: prosessingeniør Synnøve Gausnes Svabø. sent og hysekvoten øker enda mer i 21. Seikvoten går litt ned, men med dagens kvoter har norske fiskere ikke maktet å fiske tilgjengelig kvote. Loddefisket ble gjenåpnet i 29 etter å ha vært stengt siden 24. Vi vil få en ytterligere reduksjon på kvotene for kolmule og nordsjøsild i 21. Det viktigste nå er at det virker som markedet for hvitfisk er i bedring. Volumene går ut, mens prisene har stabilisert seg for fangstleddet. Markedsprisene som tilvirkningsbedriftene oppnår er i bedring. n Kostnadsutvikling. En forventet renteøkning samt høyere marginer til bankene gjør at finanskostnadene går opp. Oljeprisen tenderer oppover. Begge faktorene er med på å styrke den norske kronen sammenlignet med de viktigste eksportvalutaene. Disse momentene er negativt for inntjeningsevnen til fiskeflåten. Det er imidlertid signaler om at utemarkeder er i vekst etter finanskrisen. Spørsmålet er om prisene kommer opp på et tilfredsstillende nivå som gir grei inntjening. Torskesektoren, som fikk det største prisfallet, kan komme sterkest tilbake ved at eksportprisene tenderer oppover samtidig som det blir økte kvoter. En fallende ordreinngang ved verftene gjør at vedlikeholdskostnadene for fartøyene kan gå nedover. En eventuell negativ utvikling i lønnsomhet for fiskeflåten kan medføre at kravet til ytterligere strukturering kommer på dagsorden. FISKEFOREDLING Fiskeforedlingsanalysen omfatter produksjon av saltfisk, tørrfisk, klippfisk, laks og fiskehermetikk, frysing av fisk, fiskefileter, skalldyr og bløtdyr samt bearbeiding av fisk og skalldyr ellers. Engroshandel med fisk, skalldyr og bløtdyr er i sin helhet holdt utenfor og inngår under kategorien handel. n Hvitfiskomsetningen fikk etter måneder med eksportvekst en bråstopp i 28 som har fortsatt inn i 29. I landindustrien er det i første rekke saltfiskprodusentene i Nord- Norge som er blitt rammet. Kombinasjonen av finanskrise og billig fisk fra Russland og Island er hovedårsaken. Resultatet er likviditetsproblemer og tapt egenkapital for denne delen av torskenæringen. Per august i år hadde Norge eksportert 9. tonn mindre saltfisk enn på samme tid i fjor, tilsvarende en reduksjon på 45 prosent. Snittprisen har i samme periode falt med 25 prosent. For å avhjelpe situasjonen og bidra til økonomisk styrking, har Stortinget besluttet å tilby en ny likviditetslåneordning med en samlet ramme på 25 millioner kroner. n Klippfiskprodusentene ser ut til å komme bedre ut av situasjonen. Disse produsentene unngikk å kjøpe inn for dyrt råstoff da markedsprisene falt, og prisfallet på seien i 27 gjorde også sitt til at næringen var mer avventende til innkjøp av torsk. Som følge av en evig marginjakt, har næringen vært mest opptatt av produksjonstekniske framskritt og brukt mindre tid på produktinnovasjon og markedsutvikling. Både i volum og verdi er det i praksis rund sild og sildefilet samt rund makrell som produseres. Vi registrerer at produksjonen av filet øker for hvert år, og filetandelen i år ventes å passere 2 prosent av eksportverdien av pelagiske konsumprodukter. FISKEOPPDRETT n Laks og regnbueørret. Møre og Romsdal er blant landets største oppdrettsfylker med 12 matfiskkonsesjoner for laks og regnbueørret. Næringen sysselsetter i overkant av 5 personer, og omsetningen av laks og ørret i 28 sto for ca. 12 prosent av nasjonal omsetning. Siden 2 har oppdrettsnæringen i gjennomsnitt vokst med 7 prosent årlig. Veksten antas noe lavere de kommende år som følge av blant annet press på areal, sykdom og miljøkrav. En viktig utfordring på kort sikt, er å få iverksatt tiltak i retning av mer bærekraftig produksjon, samt å bygge opp næringens omdømme. n Oppdrettskveite. Så langt er produksjonen av oppdrettskveite relativt beskjeden. I 28 ble det solgt 1.6 tonn, hvorav 39 tonn i Møre og Romsdal tilsvarende 23 million kroner. Matfiskproduksjonen er lønnsom, mens yngelprodusentene så langt ikke kan vise til lønnsom drift. Markedet utvikles etter hvert som produksjonen øker. n Torskeoppdrettsnæringen står samlet overfor betydelige utfordringer knyttet til biologi så vel som marked og finansielle utfordringer. Dette har ført til at flere aktører har falt fra og det forventes ytterligere strukturering i 21 som innebærer oppkjøp og allianser mot markedet. Fylket karaktiseres av en stor fullintegrert aktør og noen enkeltstående mindre selskap. Samlet er fylket blant de største i produsert volum. For 29 forventes det å bli satt ut mindre torsk i sjø enn opprinnelig planlagt, men samlet produksjonsvolum forventes likevel å øke sett i forhold til tidligere år. Markedsorientering med posisjonering i eget segment, kombinert med reduserte kostnader per kilo slaktevekt, må stå sentralt hos selskapene for at de skal lykkes fremover. toppdrettsnæringen i Møre og Romsdal sysselsetter i overkant av 5 personer, og omsetningen av laks og ørret i 28 sto for ca. 12 prosent av nasjonal omsetning. (Foto: Heidi Stokseth) Foto: Denomega Nutritional Oils AS n Omsetningen innen fiskeforedling i Møre og Romsdal utgjorde i 28 om lag 7,5 milliarder kroner, en nedgang på 2 millioner kroner fra året før. Dette tilsvarer 26 prosent av nasjonal omsetning. Resultatmessig var 28 et dårlig år for fiskeforedlingsbedriftene med et samlet underskudd på nærmere,5 million kroner. Mye av nedgangen kan tilskrives tap på valutadisposisjoner samt markedsutfordringer både for hvitfisk og laks. Mye av dette tapet er reversert i 29. Soliditeten for bransjen er 15 prosent, en markant nedgang fra 27 prosent i 27. Med 95 prosent eksportandel er ikke utfordringen å øke eksportvolumet eller antall bedrifter, men å styrke markedstilpasningen og inntjeningen. n Pelagisk konsumindustri, som i hovedsak betyr sild og makrell samt enkelte år lodde, hadde i 28 et tilfredsstillende år. For inneværende år har næringen imidlertid hatt rekordhøye kvoter og gode priser på samme tid, noe som ikke er en normalsituasjon. Råstoffmottaket til konsum vil nærme seg 1,5 millioner tonn en dobling fra 26. Dersom prisene for sild og makrell holder seg utover høsten og vinteren, vil industrien omsette for rekordhøye 8 milliarder kroner. Dette er en økning på 25 prosent fra 28. Overskuddet før skatt forventes å bli 35 millioner kroner, som er tre ganger så mye som i fjor. Resultatgraden for bransjen under ett er imidlertid fortsatt lav med anslagsvis 4 prosent

Konjunkturutsikter Møre og Romsdal

Konjunkturutsikter Møre og Romsdal Konjunkturutsikter Møre og Romsdal God økonomisk utvikling, men økende usikkerhet Arild Hervik Mørekonferansen 2011 Molde, 23. november 2011 Hovedpunkter Møre og Romsdal har kommet godt gjennom finanskrisen

Detaljer

Oddmund Oterhals, forskningsleder Arild Hervik, professor/seniorforsker Bjørn G. Bergem, seniorrådgiver. Molde, september 2013

Oddmund Oterhals, forskningsleder Arild Hervik, professor/seniorforsker Bjørn G. Bergem, seniorrådgiver. Molde, september 2013 KLYNGEANALYSEN 2013 Tittel: NCE Maritime klyngeanalyse 2013 Status for maritime næringer i Møre og Romsdal Prosjektnr.: 2482 Prosjektnavn: Maritim klynge 2013 Finansieringskilde: NCE Maritime og Nordea

Detaljer

Konjunkturutsikter Møre og Romsdal

Konjunkturutsikter Møre og Romsdal Konjunkturutsikter Møre og Romsdal Europa i krise, rammer det Møre og Romsdal? Arild Hervik Eivind Tveter Mørekonferansen 2012 Ålesund, 20. november 2012 Om todelt økonomi i konjunkturanalyser 1. Boom

Detaljer

SSBs konjunkturbarometer for Møre og Romsdal; Fortsatt vekst men store forskjeller mellom næringene. Sjeføkonom Inge Furre 23.

SSBs konjunkturbarometer for Møre og Romsdal; Fortsatt vekst men store forskjeller mellom næringene. Sjeføkonom Inge Furre 23. SSBs konjunkturbarometer for Møre og Romsdal; Fortsatt vekst men store forskjeller mellom næringene Sjeføkonom Inge Furre 23. november 2011 Produksjonen er lavere enn før finanskrisen i flere store land

Detaljer

Det todelte konjunkturforløpet i Møre og Romsdal. Arild Hervik Kristiansund, 5. juni 2012

Det todelte konjunkturforløpet i Møre og Romsdal. Arild Hervik Kristiansund, 5. juni 2012 Det todelte konjunkturforløpet i Møre og Romsdal Arild Hervik Kristiansund, 5. juni 2012 Om todelt konjunkturforløp Hele den petroleumsrelaterte verdikjeden drives av høye oljepriser / investeringer som

Detaljer

Utviklingen på arbeidsmarkedet

Utviklingen på arbeidsmarkedet Utviklingen på arbeidsmarkedet SAMMENDRAG Den registrerte arbeidsledigheten var ved utgangen av april på 38 800 personer, noe som tilsvarer 1,6 prosent av arbeidsstyrken. Det er over 20 år siden arbeidsledigheten

Detaljer

Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen

Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen RAPPORT 2 2015 KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen ROGALAND TREKKER NED Bedriftene i Rogaland er de mest negative til utviklingen, kombinert med

Detaljer

Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2015. Intervjuer er gjennomført i perioden 13. januar - 16.

Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2015. Intervjuer er gjennomført i perioden 13. januar - 16. Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2015 Intervjuer er gjennomført i perioden 13. januar - 16. februar OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Produksjonsveksten

Detaljer

Bransjeanalyser. Konjunkturbarometeret 2015

Bransjeanalyser. Konjunkturbarometeret 2015 Bransjeanalyser Konjunkturbarometeret 2015 HAVBRUK Laksenæringen møter utfordringene Laksenæringen er i en periode med god inntjening og høy fortjeneste. Dagens framtidsutsikter tilsier at dette vil fortsette

Detaljer

SSBs konjunkturbarometer for Møre og Romsdal; Fortsatt gode utsikter for næringslivet. Sjeføkonom Inge Furre Mørekonferansen 20.

SSBs konjunkturbarometer for Møre og Romsdal; Fortsatt gode utsikter for næringslivet. Sjeføkonom Inge Furre Mørekonferansen 20. SSBs konjunkturbarometer for Møre og Romsdal; Fortsatt gode utsikter for næringslivet Sjeføkonom Inge Furre Mørekonferansen 20. november 2012 Norsk og internasjonal økonomi Produksjonen i Norge har vokst

Detaljer

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2014. Intervjuer er gjennomført i perioden 27. januar til 19. februar.

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2014. Intervjuer er gjennomført i perioden 27. januar til 19. februar. REGIONALT NETTVERK Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2014 Intervjuer er gjennomført i perioden 27. januar til 19. februar. NASJONAL OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER

Detaljer

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR 2 2014 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 22. APRIL TIL 16.

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR 2 2014 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 22. APRIL TIL 16. REGIONALT NETTVERK Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR 2 2014 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 22. APRIL TIL 16. MAI OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Kontaktbedriftene

Detaljer

Markedsutsikter 2013. Forord - forventninger 2013

Markedsutsikter 2013. Forord - forventninger 2013 Virke Mote og fritid - Konjunkturrapport mars 2013 1 2 3 Markedsutsikter 2013 Forord - forventninger 2013 I denne rapporten presenterer vi Virkes vurderinger knyttet til forbruksveksten i 2013. Våre prognoser

Detaljer

De økonomiske utsiktene globalt, nasjonalt og lokalt

De økonomiske utsiktene globalt, nasjonalt og lokalt De økonomiske utsiktene globalt, nasjonalt og lokalt 24. september 2015 Sjeføkonom Inge Furre Internasjonal økonomi - Vekst Veksten i verdensøkonomien er intakt Utviklingen i Kina representerer den største

Detaljer

Mange muligheter få hender

Mange muligheter få hender Mange muligheter få hender Mangel på arbeidskraft Sterk vekst i sysselsettingen I Nord-Norge blir vi flere yngre og eldre, men mister den mest produktive arbeidskraften Nordområdesatsingen skaper mange

Detaljer

Konjunkturbarometer For Sør- og Vestlandet

Konjunkturbarometer For Sør- og Vestlandet Konjunkturbarometer For Sør- og Vestlandet Publisert 06. januar 2016 Kyrre M. Knudsen, sjeføkonom Vekst i verden nær normalt og blir noe høyere i 2016 enn 2015. «USA har kommet godt tilbake og det går

Detaljer

DESEMBERKONFERANSEN - 2005 Olje- og gassindustrien - betydning for Møre og Romsdal - fortid, nåtid og framtid

DESEMBERKONFERANSEN - 2005 Olje- og gassindustrien - betydning for Møre og Romsdal - fortid, nåtid og framtid DESEMBERKONFERANSEN - 2005 Olje- og gassindustrien - betydning for Møre og Romsdal - fortid, nåtid og framtid Professor Arild Hervik, Høgskolen i Molde Olje og gassindustri betydning for Møre og Romsdal

Detaljer

Norsk økonomi i en kortvarig motbakke? Konjunkturtendensene juni 2015 Økonomiske analyser 2/2015 Torbjørn Eika, SSB. CME 16.

Norsk økonomi i en kortvarig motbakke? Konjunkturtendensene juni 2015 Økonomiske analyser 2/2015 Torbjørn Eika, SSB. CME 16. Norsk økonomi i en kortvarig motbakke? Konjunkturtendensene juni 2015 Økonomiske analyser 2/2015 Torbjørn Eika, SSB CME 16. juni 2015 Internasjonal etterspørsel tar seg langsomt opp Litt lavere vekst i

Detaljer

NCE Maritime. Ålesund, 15. september 2009

NCE Maritime. Ålesund, 15. september 2009 Maritime næringer i M&R: Fortsatt vekst, men når kommer neste ordrebølge? NCE Maritime Ålesund, 15. september 2009 Trusler for klyngen (2008-analysen) Markedsusikkerhet Sterk sårbarhet overfor oljeprisutvikling

Detaljer

TREDELING AV INDUSTRIEN -bakgrunn og utsikter

TREDELING AV INDUSTRIEN -bakgrunn og utsikter LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 7/12 TREDELING AV INDUSTRIEN -bakgrunn og utsikter 1. Samlet industriutvikling bedre enn resten av Europa 2. Tredelingen 3. Økonomien

Detaljer

Møre og Romsdal. Sjømatfylke nr. 1

Møre og Romsdal. Sjømatfylke nr. 1 Møre og Romsdal Sjømatfylke nr. 1 Sjømatnæringa i Møre og Romsdal Tradisjon Lidenskap Fremtid Foto: Lars Olav Lie Møre og Romsdal er sjømatfylke nr. 1 700.000 tonn sjømat blir produsert årlig Det tilsvarer

Detaljer

Akvafakta. Prisutvikling

Akvafakta. Prisutvikling Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.fhl.no havbruk@fhl..no 8 16. februar Pris til oppdretter Fersk sløyd superior laks, ferdig pakket. FCA Oslo Prisutvikling 1-2 kg 2-3 kg

Detaljer

Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer

Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer Tusen personer Virkes arbeidsmarkedsbarometer gir oversikt over statistikk og analyser for dagens situasjon når det gjelder sysselsetting og ledighet relatert til handels- og tjenesteytende næringer. Arbeidsmarkedet

Detaljer

Økonomisk utsyn over året 2014 og utsiktene framover Økonomiske analyser 1/2015

Økonomisk utsyn over året 2014 og utsiktene framover Økonomiske analyser 1/2015 Økonomisk utsyn over året 2014 og utsiktene framover Økonomiske analyser 1/2015 2014: Moderat økning i internasjonal vekst Store negative impulser fra petroleumsnæringen, positive impulser fra finans-

Detaljer

Muligheter og utfordringer i Nordland Indeks Nordland Rune Finsveen Senior rådgiver

Muligheter og utfordringer i Nordland Indeks Nordland Rune Finsveen Senior rådgiver Muligheter og utfordringer i Nordland Indeks Nordland Rune Finsveen Senior rådgiver 20 årsverk + 12 traineer + prosjektansatte Godkjent FoU-institusjon i skattefunnsammenheng Gode samarbeidsnettverk med

Detaljer

Virke Faghandel - Konjunkturrapport mars 2013

Virke Faghandel - Konjunkturrapport mars 2013 1 Virke Faghandel - Konjunkturrapport mars 2013 2 3 Markedsutsikter 2013 Forord - forventninger 2013 I denne rapporten presenterer vi Virkes vurderinger knyttet til forbruksveksten i 2013. Våre prognoser

Detaljer

Utviklingen på arbeidsmarkedet

Utviklingen på arbeidsmarkedet SAMMENDRAG Norge er nå inne i en høykonjunktur med lav arbeidsledighet og svært sterk sysselsettingsvekst. Arbeidsledigheten er på sitt laveste siden 1988 og går ned for alle yrkesgrupper og i alle fylker.

Detaljer

Konjunkturbarometer for Møre og Romsdal. Industrien er død! Leve industrien!

Konjunkturbarometer for Møre og Romsdal. Industrien er død! Leve industrien! Konjunkturbarometer for Møre og Romsdal 21 21 198 Industrien er død! Leve industrien! 21 198 Konjunkturbarometer for Møre og Romsdal Innhold Leder ----------------------------- 2 SSBs konjunkturbarometer

Detaljer

Hva blir førstehåndsprisen på torsk i 2015?

Hva blir førstehåndsprisen på torsk i 2015? Hva blir førstehåndsprisen på torsk i 2015? Terje Vassdal UiT Handelshøgskulen Torskefiskkonferansen 23.oktober 2014, Radisson Blu Hotel, Tromsø Tema for denne presentasjonen Det er generelt en negativ

Detaljer

Aksjemarkedet. Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK. Månedlig avkastning på Oslo Børs og verdensindeksen målt i NOK

Aksjemarkedet. Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK. Månedlig avkastning på Oslo Børs og verdensindeksen målt i NOK Aksjemarkedet var preget av uro knyttet til gjeldskrisen i PIIGS-landene. Dette ga seg spesielt utslag i avkastningen i aksjemarkedene i. kvartal, etter at gjeldssituasjonen i Hellas ble avdekket. I tillegg

Detaljer

Presentasjon mai januar 2006 2010. Utarbeidet i samarbeid mellom Asplan Analyse og Partnerne bak Næringsbarometeret:

Presentasjon mai januar 2006 2010. Utarbeidet i samarbeid mellom Asplan Analyse og Partnerne bak Næringsbarometeret: Presentasjon mai januar 2006 2010 Sogn Bergen og Næringsråd Fjordane Utarbeidet i samarbeid mellom Asplan Analyse og Partnerne bak Næringsbarometeret: Samarbeid mellom ulike fagområder i to Vestlandsfylker

Detaljer

Nasjonalbudsjettet 2007

Nasjonalbudsjettet 2007 1 Nasjonalbudsjettet 2007 - noen perspektiver på norsk økonomi CME seminar, 13. oktober 2006 1 Noen hovedpunkter og -spørsmål Utsikter til svakere vekst internasjonalt hva blir konsekvensene for Norge?

Detaljer

KLYNGEANALYSEN 2014 ØKONOMISK PRESS MEN FORTSATT LYSE UTSIKTER

KLYNGEANALYSEN 2014 ØKONOMISK PRESS MEN FORTSATT LYSE UTSIKTER KLYNGEANALYSEN 2014 ØKONOMISK PRESS MEN FORTSATT LYSE UTSIKTER ODDMUND OTERHALS Forskningsleder ARILD HERVIK Professor BJØRN G. BERGEM Seniorrådgiver ÅLESUND 26. september 2014 26.09.2014 MARITIM KLYNGEANALYSE

Detaljer

Mange gode drivkrefter

Mange gode drivkrefter Utfordringer og muligheter for norsk fiskerinæring Geir Ove Ystmark Direktør Næringsutvikling FHL Bodø 01.12.2009 Mange gode drivkrefter Verdens matvarebehov Etterspørselstrender Helse og ernæring Energieffektiv

Detaljer

CME SSB 12. juni. Torbjørn Eika

CME SSB 12. juni. Torbjørn Eika CME SSB 12. juni Torbjørn Eika 1 Konjunkturtendensene juni 2014 Økonomiske analyser 3/2014 Norsk økonomi i moderat fart, som øker mot slutten av 2015 Små impulser fra petroleumsnæringen framover Lav, men

Detaljer

Norge på vei ut av finanskrisen

Norge på vei ut av finanskrisen 1 Norge på vei ut av finanskrisen Hva skjer hvis veksten i verdensøkonomien avtar ytterligere? Joakim Prestmo, SSB og NTNU Basert på Benedictow, A. og J. Prestmo (2011) 1 Hovedtrekkene i foredraget Konjunkturtendensene

Detaljer

Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender?

Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender? Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender? Norges rolle i en klimavennlig energiframtid 22. september 2009 Adm. direktør Stein Lier-Hansen, Norsk

Detaljer

KONJUNKTURBAROMETER FOR MØRE OG ROMSDAL. Industrien er død! Leve industrien!

KONJUNKTURBAROMETER FOR MØRE OG ROMSDAL. Industrien er død! Leve industrien! KONJUNKTURBAROMETER FOR MØRE OG ROMSDAL 21 Industrien er død! Leve industrien! Konjunkturbarometer for Møre og Romsdal Innhold Leder - ---------------------------- 2 SSBs konjunkturbarometer for Møre og

Detaljer

Markedsrapport. 1. kvartal 2011. P. Date

Markedsrapport. 1. kvartal 2011. P. Date Markedsrapport 1. kvartal 20 Aksjemarkedet Til tross for en turbulent start på 20, hvor jordskjelvet i Japan og den politiske uroen i Nord- Afrika og midtøsten har preget nyhetsbildet, så har verdens aksjemarkeder

Detaljer

Oljen gir nytt lavpunkt i Vest

Oljen gir nytt lavpunkt i Vest RAPPORT 4-2014 KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Oljen gir nytt lavpunkt i Vest REDUSERT OPTIMISME Vestlandsindeks når et historisk bunnivå. Dess mer oljeavhengig dess mindre optimistisk.

Detaljer

Markedskommentar. 2. kvartal 2014

Markedskommentar. 2. kvartal 2014 Markedskommentar 2. kvartal 2 1 Aksjemarkedet Etter en svak start på året for aksjer, har andre kvartal vært preget av bred og solid oppgang på verdens børser som på ny har nådd nye toppnoteringer. Dette

Detaljer

Norsk økonomi inn i et nytt år. Sjeføkonom Tor Steig

Norsk økonomi inn i et nytt år. Sjeføkonom Tor Steig Norsk økonomi inn i et nytt år Sjeføkonom Tor Steig Internasjonalt BNP vekst anslag 2006-2008 2006 2007 2008 2009 6 5 4 3 2 1 0 US Euro zone Asia Pacific Source: Consensus Forecasts janura -2008 Konjunkturtoppen

Detaljer

Konjunktursvingninger og arbeidsinnvandring til Norge

Konjunktursvingninger og arbeidsinnvandring til Norge Fafo Østforums årskonferanse 2009 Konjunktursvingninger og arbeidsinnvandring til Norge Frøydis Bakken, Arbeids- og velferdsdirektoratet Arbeidsmarkedet 2004-2008 Årsskiftet 2003/2004: arbeidsmarkedet

Detaljer

Markedskommentar. 3. kvartal 2014

Markedskommentar. 3. kvartal 2014 Markedskommentar 3. kvartal Aksjemarkedet Etter en svært sterkt. kvartal, har 3. kvartal vært noe svakere. MSCI World steg var opp,5 prosent dette kvartalet målt i NOK. Oslo Børs nådde all time high i

Detaljer

NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN

NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 1/13 NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN 1. Oljeøkonomi på flere vis 2. Litt nærmere om inntekten 3. Leveranser til sokkelen 4. Også stor

Detaljer

Eksporten viktig for alle

Eksporten viktig for alle Eksporten viktig for alle Roger Bjørnstad Roger Bjørnstad ACI- Norge, for Mørekonferansen 18. april 20. 2013 nov. 2013 BNP-vekst 2012 Investeringer 2012, mrd. kr. 4 3 2 1 0-1 3,4-0,4 2,2 1,4 Offentlig;

Detaljer

Hvordan kan fastlandsøkonomien

Hvordan kan fastlandsøkonomien Hvordan kan fastlandsøkonomien overleve? Temaseminar, 10. april 2014 Adm. dir. Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Utvikling i industribransjene - brutto driftsmargin Brutto driftsresultat/ produksjonsverdi

Detaljer

Nasjonal betydning av sjømatnæringen

Nasjonal betydning av sjømatnæringen Nasjonal betydning av sjømatnæringen - En verdiskapingsanalyse med data for 2013 Finansiert av Fiskeri- og havbruksnæringens Forskningsfond (FHF) Dokumenter den økonomiske betydningen av sjømatnæringen

Detaljer

Brent Crude. Norges Bank kuttet renten med 0,25 prosentpoeng til 1,25 % og NOK svekkelse i kjølvannet. Rentemøtet i Norges Bank

Brent Crude. Norges Bank kuttet renten med 0,25 prosentpoeng til 1,25 % og NOK svekkelse i kjølvannet. Rentemøtet i Norges Bank Norges Bank kuttet renten med 0,5 prosentpoeng til,5 % og NOK svekkelse i kjølvannet. Rentemøtet i Norges Bank Rentemøtet. desember medførte at Norges Bank (NB) kuttet styringsrenten fra,50 % til,5 %.

Detaljer

Markedskommentar P. 1 Dato 14.09.2012

Markedskommentar P. 1 Dato 14.09.2012 Markedskommentar P. 1 Dato 14.9.212 Aksjemarkedet Det siste kvartalet har det det franske og greske valget, i tillegg til den spanske banksektoren, stått i fokus. 2. kvartal har vært en turbulent periode

Detaljer

Tariffoppgjøret 2010. Foto: Jo Michael

Tariffoppgjøret 2010. Foto: Jo Michael Tariffoppgjøret 2010 Foto: Jo Michael Disposisjon 1. Tariffoppgjøret 2010 - hovedtrekk 2. Situasjonen i norsk næringsliv foran lønnsoppgjøret 3. Forslag til vedtak 23.04.2010 2 Tariffoppgjøret 2010 - hovedtrekk

Detaljer

Markedskommentar 2014 1

Markedskommentar 2014 1 Markedskommentar jan. apr. jul. jan. apr. jul. jan. apr. jul. jan. apr. jul. jan. apr. jul. Aksjemarkedet Aksjer har levert god avkastning i, og grunnet den kraftige kronesvekkelsen har norske investorer

Detaljer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Geir Arntzen - NAV Sør-Trøndelag Disposisjon Utvikling den siste perioden Utfordringer Forslag til løsninger Etterspørsel og tilbud av arbeidskraft

Detaljer

Byggebørsen 2015. Hvordan påvirker fallende oljepriser norsk økonomi, norske renter og boligmarkedet (næringseiendommer)? Petter E.

Byggebørsen 2015. Hvordan påvirker fallende oljepriser norsk økonomi, norske renter og boligmarkedet (næringseiendommer)? Petter E. Byggebørsen 2015 Hvordan påvirker fallende oljepriser norsk økonomi, norske renter og boligmarkedet (næringseiendommer)? Petter E. de Lange SpareBank 1 SMN Trondheim 9.2.2015 SpareBank 1 SMN Oljevirksomhetens

Detaljer

Nasjonale og næringsmessige konsekvenser av nedgangen i oljeinntekter og investeringer. Ådne Cappelen Forskningsavdelingen Statistisk sentralbyrå

Nasjonale og næringsmessige konsekvenser av nedgangen i oljeinntekter og investeringer. Ådne Cappelen Forskningsavdelingen Statistisk sentralbyrå 1 Nasjonale og næringsmessige konsekvenser av nedgangen i oljeinntekter og investeringer Ådne Cappelen Forskningsavdelingen Statistisk sentralbyrå 1 Mange studier av «oljen i norsk økonomi» St.meld nr.

Detaljer

Hvordan håndtere eksponeringen mot offshoresektoren og unngå store nedskrivninger

Hvordan håndtere eksponeringen mot offshoresektoren og unngå store nedskrivninger Hvordan håndtere eksponeringen mot offshoresektoren og unngå store nedskrivninger Swedbank Oslo, 14. januar 2016 Runar Sandanger Sparebanken Møre Om Sparebanken Møre og fylket Hovedtrekk 2015 - tilfredsstillende

Detaljer

AKTUELL KOMMENTAR. Økt omstillingsevne blant norske oljeleverandører NR 4 2016 ANNA SANDVIG BRANDER, HENRIETTE BREKKE OG BJØRN E.

AKTUELL KOMMENTAR. Økt omstillingsevne blant norske oljeleverandører NR 4 2016 ANNA SANDVIG BRANDER, HENRIETTE BREKKE OG BJØRN E. Økt omstillingsevne blant norske oljeleverandører ANNA SANDVIG BRANDER, HENRIETTE BREKKE OG BJØRN E. NAUG Synspunktene i denne kommentaren representerer forfatternes syn og kan ikke nødvendigvis tillegges

Detaljer

N o t a t 001 / 2 0 1 1. Rapport om arbeidsmarkedet Januar 2011

N o t a t 001 / 2 0 1 1. Rapport om arbeidsmarkedet Januar 2011 N o t a t 001 / 2 0 1 1 Rapport om arbeidsmarkedet Januar 2011 1 Innledning Tekna gir hvert halvår en orientering om utviklingen i arbeidsmarkedet. Utgangspunktet er våre egne data som viser lønnsutvikling

Detaljer

Høye prisforventninger og sterkt boligsalg, men fortsatt mange forsiktige kjøpere

Høye prisforventninger og sterkt boligsalg, men fortsatt mange forsiktige kjøpere Høye prisforventninger og sterkt boligsalg, men fortsatt mange forsiktige kjøpere Det månedlig BoligMeteret for september 29 gjennomført av Opinion as for EiendomsMegler 1 Norge Oslo, 23. september 29

Detaljer

Torghatten ASA. Halvårsrapport

Torghatten ASA. Halvårsrapport Torghatten ASA Halvårsrapport Første halvår 2013 Halvårsrapport Torghatten ASA 2013 04.09.2013 side 1/5 Hovedpunkter første halvår 2013 Torghatten ASA hadde første halvår en omsetning på 1.963 MNOK mot

Detaljer

Makrokommentar. Mai 2015

Makrokommentar. Mai 2015 Makrokommentar Mai 2015 Relativt flatt i mai Verdens aksjemarkeder hadde en relativt flat utvikling på aggregert basis, til tross for at flere markeder beveget seg mye i mai. Innen fremvoksende økonomier

Detaljer

Oljenedturen brer om seg

Oljenedturen brer om seg RAPPORT 3 KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Oljenedturen brer om seg LAVERE OPTIMISME Både resultat- og forventningsindeksen faller til nye bunn-nivåer. Differansen mellom opplevd

Detaljer

Makrokommentar. April 2015

Makrokommentar. April 2015 Makrokommentar April 2015 Aksjer opp i april April var en god måned for aksjer, med positiv utvikling for de fleste store børsene. Fremvoksende økonomier har gjort det spesielt bra, og særlig kinesiske

Detaljer

Kommuneøkonomien i tiden som kommer Per Richard Johansen, 8.5.2015

Kommuneøkonomien i tiden som kommer Per Richard Johansen, 8.5.2015 Kommuneøkonomien i tiden som kommer Per Richard Johansen, 8.5.2015 Startpunktet Høye oljepriser ga oss høy aktivitet i oljesektoren, store inntekter til staten og ekspansiv finanspolitikk Finanskrisa ga

Detaljer

Konjunkturbarometer for Møre og Romsdal. Mørke skyer truer - men fortsatt bølger å surfe på!

Konjunkturbarometer for Møre og Romsdal. Mørke skyer truer - men fortsatt bølger å surfe på! Konjunkturbarometer for Møre og Romsdal 28 Mørke skyer truer - men fortsatt bølger å surfe på! Konjunkturbarometer for Møre og Romsdal Innhold Leder ----------------------------- 2 SSBs konjunkturbarometer

Detaljer

Fiskeri, nok råvare for liten foredling

Fiskeri, nok råvare for liten foredling Vi er fiskernes eget salgslag Havets muligheter er vår fremtid Våre fiskere driver et bærekraftig ressursuttak Vi driver en moderne markedsplass for villfanget sjømat Vi garanterer fiskerne oppgjør Fiskeri,

Detaljer

Makro- og markedsoppdatering. 4. mars 2016 Kyrre M. Knudsen, sjeføkonom

Makro- og markedsoppdatering. 4. mars 2016 Kyrre M. Knudsen, sjeføkonom Makro- og markedsoppdatering 4. mars 2016 Kyrre M. Knudsen, sjeføkonom Makro og markeder - hovedtrekk Det har vært en interessant uke. Finansmarkedene har ristet av seg litt av frykten som har preget inngangen

Detaljer

2016 et godt år i vente?

2016 et godt år i vente? 2016 et godt år i vente? Investment Strategy & Advice Det nærmer seg slutten av 2015 og den tiden av året vi ser oss tilbake og forsøker å oppsummere markedsutviklingen, og samtidig prøver å svare på hva

Detaljer

Makrokommentar. August 2015

Makrokommentar. August 2015 Makrokommentar August 2015 Store bevegelser i finansmarkedene Det kinesiske aksjemarkedet falt videre i august og dro med seg resten av verdens børser. Råvaremarkedene har falt tilsvarende, og volatiliteten

Detaljer

ØKONOMISK UTVIKLING I REISELIVSNÆRINGA I SOGN OG FJORDANE SPV. v/ove Hoddevik. Førde, 20.11.2015

ØKONOMISK UTVIKLING I REISELIVSNÆRINGA I SOGN OG FJORDANE SPV. v/ove Hoddevik. Førde, 20.11.2015 SPV ØKONOMISK UTVIKLING I REISELIVSNÆRINGA I SOGN OG FJORDANE v/ove Hoddevik Førde, 20.11.2015 AGENDA Litt om Sparebanken Vest Fakta reiselivsnæringen Verdiskaping i reiselivsnæringen Oljepris og kronekurs

Detaljer

Grønne forretningsmuligheter. Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge

Grønne forretningsmuligheter. Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge Grønne forretningsmuligheter Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge Vi har en ressursutfordring og en klimautfordring Ressurs- og klimakrisen er en mulighet for grønne næringer 700 600 500 400 300

Detaljer

I mål med 2014. Hvordan ser det ut fra startstreken til 2015? Sjømatdagene 2015. v/ Ragnar Nystøyl. Scandic Hell, Stjørdal 20.

I mål med 2014. Hvordan ser det ut fra startstreken til 2015? Sjømatdagene 2015. v/ Ragnar Nystøyl. Scandic Hell, Stjørdal 20. I mål med 2014 Hvordan ser det ut fra startstreken til 2015? v/ Ragnar Nystøyl Sjømatdagene 2015 Scandic Hell, Stjørdal 20. Januar - 2015 Årets Quiz: Hva er dette? Årets Quiz: Hva er dette? Svar: Antall

Detaljer

Prisfall på over 40% fra toppen i 2008. Kraftig prisfall høsten 2012 fortsatte vinteren og våren 2013. En liten oppgang i april, mye pga av noe bedre

Prisfall på over 40% fra toppen i 2008. Kraftig prisfall høsten 2012 fortsatte vinteren og våren 2013. En liten oppgang i april, mye pga av noe bedre 1 Norsk fangst og priser på torsk ICES juni 2012 : kvoteråd på 940 000 tonn for 2013, 1 020 000 inkl kysttorsk Ville gi 20% mer torsk ut i markedene Historisk topp i norsk fangst av torsk, forrige i 1971

Detaljer

Pengepolitikken og konjunkturutviklingen

Pengepolitikken og konjunkturutviklingen Pengepolitikken og konjunkturutviklingen Sentralbanksjef Svein Gjedrem Sparebank, Svalbard. april SG, Sparebank, Svalbard Mandatet. Pengepolitikken skal sikte mot stabilitet i den norske krones nasjonale

Detaljer

Nedgangskonjunkturen til nå hva skiller denne fra de forrige?

Nedgangskonjunkturen til nå hva skiller denne fra de forrige? Nedgangskonjunkturen til nå hva skiller denne fra de forrige? Av: Johannes Sørbø og Jørn Handal sammendrag Vi har i denne artikkelen sett på utviklingen på arbeidsmarkedet i de tre siste nedgangskonjunkturene.

Detaljer

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030 Januar 213 Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 23 Innhold 1. Bakgrunn 2. Sammendrag 3. Forutsetninger for prognosene 3.1 Sysselsetting 3.2 Arbeidsledighet 3.3 Befolkningsutviklingen

Detaljer

Om grunnlaget for inntektsoppgjørene 2015. Foreløpig rapport fra TBU, 16. februar 2015

Om grunnlaget for inntektsoppgjørene 2015. Foreløpig rapport fra TBU, 16. februar 2015 Om grunnlaget for inntektsoppgjørene 2015 Foreløpig rapport fra TBU, 16. februar 2015 Innholdet i TBU-rapportene Hovedtema i den foreløpige rapporten Lønnsutviklingen i 2014 Prisutviklingen inkl. KPI-anslag

Detaljer

Pengepolitikken og trekk ved den økonomiske utviklingen

Pengepolitikken og trekk ved den økonomiske utviklingen Pengepolitikken og trekk ved den økonomiske utviklingen Sentralbanksjef Svein Gjedrem Ålesund. oktober BNP for Fastlands-Norge Sesongjustert, annualisert kvartalsvekst. Prosent.. kvartal. kvartal -. kv.

Detaljer

Makrokommentar. Juni 2016

Makrokommentar. Juni 2016 Makrokommentar Juni 2016 Nei til EU i Storbritannia Hele juni var preget av opptakten til og ettervirkningene av folkeavstemningen om Storbritannias medlemskap i EU. Den 23. juni stemte britene for «Brexit»,

Detaljer

Endringer i energibildet og konsekvenser for Forus

Endringer i energibildet og konsekvenser for Forus SpareBank 1 SR-Bank Markets Endringer i energibildet og konsekvenser for Forus Forusmøtet 2014 29. April 2014 Kyrre M. Knudsen, sjeføkonom, Sparebank 1 SR-Bank - 1 - Hvor store blir endringene og hvordan

Detaljer

REGIONALT NETTVERK. Ny næringsinndeling og nye vekter i Regionalt nettverk

REGIONALT NETTVERK. Ny næringsinndeling og nye vekter i Regionalt nettverk REGIONALT NETTVERK Ny næringsinndeling og nye vekter i Regionalt nettverk Bakgrunn Norges Banks regionale nettverk har fram til og med runde 2015-1 hatt en næringsinndeling som har bestått av hovedseriene

Detaljer

Verdiskapning i landbruksbasert matproduksjon

Verdiskapning i landbruksbasert matproduksjon L a n d b r u k e t s Utredningskontor Verdiskapning i landbruksbasert matproduksjon Margaret Eide Hillestad Notat 2 2009 Forord Dette notatet er en kartlegging av verdiskapningen i landbruksbasert matproduksjon

Detaljer

Hovedtrekk. Hurtigruten ASA 2. kvartal 2008. Hurtigruten Side 2

Hovedtrekk. Hurtigruten ASA 2. kvartal 2008. Hurtigruten Side 2 HURTIGRUTEN Using an full-image ASA slide Delårsrapport With without for a subtitle 2. kvartal 2008 Hurtigruten Verdens vakreste ASA sjøreise 2. kvartal 2008 Presentasjon 29-05-2008 Hurtigruten Side 1

Detaljer

// Rapport. Prognosen for arbeidsmarkedet i Troms 2016

// Rapport. Prognosen for arbeidsmarkedet i Troms 2016 // Rapport Prognosen for arbeidsmarkedet i Troms 2016 Innhold Forord... 2 1. Oppsummering og perspektiver... 3 1.1 Sammendrag... 3 1.2 Vurdering av fjorårets anslag... 6 2. Etterspørselen på arbeidsmarkedet...

Detaljer

Utarbeidet 24. september av handelsavdelingen ved :

Utarbeidet 24. september av handelsavdelingen ved : Rekordvarm sommer ga ikke rekordlave priser Kraftmarkedet har hatt stigende priser gjennom sommeren Norske vannmagasiner har god fyllingsgrad ved inngangen til høsten Forventes «normale» vinterpriser Utarbeidet

Detaljer

DE ØKONOMISKE UTSIKTENE SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN BERGEN 19. NOVEMBER 2014

DE ØKONOMISKE UTSIKTENE SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN BERGEN 19. NOVEMBER 2014 DE ØKONOMISKE UTSIKTENE SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN BERGEN 19. NOVEMBER 1 Eidsvoll mai 181 «Ingen stat kan bestå uten et velfungerende pengevesen. En egen valuta ville være et symbol på landets suverenitet

Detaljer

Verdensøkonomien Endelig stabilisering og vekst? Sjeføkonom Inge Furre Børs og Bacalao 27. februar 2013

Verdensøkonomien Endelig stabilisering og vekst? Sjeføkonom Inge Furre Børs og Bacalao 27. februar 2013 Verdensøkonomien Endelig stabilisering og vekst? Sjeføkonom Inge Furre Børs og Bacalao 27. februar 2013 Wall Street styrer utviklingen på Oslo Børs 28.02.2013 side 2 og veksten er avgjørende for børsutviklingen

Detaljer

Kraftig sysselsettingsvekst i USA Det amerikanske arbeidsmarkedet blir stadig strammere. I desember økte sysselsettingen med i underkant av 300 000.

Kraftig sysselsettingsvekst i USA Det amerikanske arbeidsmarkedet blir stadig strammere. I desember økte sysselsettingen med i underkant av 300 000. Makroøkonomi uke 1 Økt usikkerhet rundt oljeprisutviklingen Kraftig sysselsettingsvekst i USA Børsuro i Kina Varekonsumet økte i november Fortsatt en negativ trend i industriproduksjonen Store regionale

Detaljer

NAV har for 20.de året foretatt en landsdekkende bedriftsundersøkelse hvor NAV Vestfold er ansvarlig for vårt fylke.

NAV har for 20.de året foretatt en landsdekkende bedriftsundersøkelse hvor NAV Vestfold er ansvarlig for vårt fylke. NAV i Vestfold Bedriftsundersøkelsen 214 1. Bakgrunn NAV har for 2.de året foretatt en landsdekkende bedriftsundersøkelse hvor NAV Vestfold er ansvarlig for vårt fylke. Formålet er å kartlegge næringslivets

Detaljer

!"#$%&' ( &)& * % +,$ - (. / (.

!#$%&' ( &)& * % +,$ - (. / (. !"#$%&' ( &)& * %,$ (. / (. 0 ( * &1 ! "# $% & ' ( ) *,. / / 01.0, 2 Mens september måned var en tørr måned, ble oktober måned som normalt. For uke 43 lå fyllingsgraden på 76,1 %, mot medianverdien for

Detaljer

Tall og bakgrunn for årets inntektsoppgjør

Tall og bakgrunn for årets inntektsoppgjør Tall og bakgrunn for årets inntektsoppgjør Parats tariffkonferanse Scandic Oslo Airport, 1. mars 2016 Helle Stensbak, sjeføkonom YS Innholdet i TBU-rapportene Hovedtema i den foreløpige rapporten Lønnsutviklingen

Detaljer

Moelven Timber EXPORAMA, 13. DES. 2007 - HVA SIER MARKEDET NÅ DA? Arthur Selvig/Per Torbjørnsen. Moelven Timber

Moelven Timber EXPORAMA, 13. DES. 2007 - HVA SIER MARKEDET NÅ DA? Arthur Selvig/Per Torbjørnsen. Moelven Timber Moelven Timber EXPORAMA, 13. DES. 2007 - HVA SIER MARKEDET NÅ DA? Arthur Selvig/Per Torbjørnsen. Moelven Timber MARKEDSSITUASJONEN VED INNGANGEN TIL 2008 Noen basispunkter Tilbud Etterspørsel Lagre Utsikter

Detaljer

Finansuroen og Norge hva kan vi lære? Sentralbanksjef Øystein Olsen Eiendomsdagene Norefjell 19. januar 2012

Finansuroen og Norge hva kan vi lære? Sentralbanksjef Øystein Olsen Eiendomsdagene Norefjell 19. januar 2012 Finansuroen og Norge hva kan vi lære? Sentralbanksjef Øystein Olsen Eiendomsdagene Norefjell 19. januar 1 Hvordan oppstod finanskrisen? 1. Kraftig vekst i gjeld og formuespriser lave lange renter 1 Renteutvikling,

Detaljer

Konjunktur og bransjeanalyse. Konserndirektør Vegard Helland

Konjunktur og bransjeanalyse. Konserndirektør Vegard Helland Konjunktur og bransjeanalyse Konserndirektør Vegard Helland Innhold 1 Kort om konjunkturer 1. Midt-Norge 2 Bedriftslederbarometeret Norge Midt-Norge 3 Et blikk på utvalgte bransjer 1. Landbruk 4. Havbruk

Detaljer

Makrokommentar. Oktober 2014

Makrokommentar. Oktober 2014 Makrokommentar Oktober 2014 Turbulent oktober Finansmarkedene hadde en svak utvikling i oktober, og spesielt Oslo Børs falt mye i første del av måneden. Fallet i oljeprisen bidro i stor grad til den norske

Detaljer

Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi. Sentralbanksjef Øystein Olsen 6. september 2012

Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi. Sentralbanksjef Øystein Olsen 6. september 2012 Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi Sentralbanksjef Øystein Olsen. september Fortsatt uro i finansmarkedene -års statsrenter for utvalgte land. Prosent 8 USA Tyskland Storbritannia Italia Spania

Detaljer

Finanskrisen og utsiktene for norsk og internasjonal økonomi - Er krisen over? Roger Bjørnstad, Statistisk sentralbyrå Norsk stål, 27.

Finanskrisen og utsiktene for norsk og internasjonal økonomi - Er krisen over? Roger Bjørnstad, Statistisk sentralbyrå Norsk stål, 27. 1 Finanskrisen og utsiktene for norsk og internasjonal økonomi - Er krisen over? Roger Bjørnstad, Statistisk sentralbyrå Norsk stål, 27. oktober 2009 1 Amerikansk økonomi har vokst på stadig flere finansielle

Detaljer

Akvafakta. Prisutvikling

Akvafakta. Prisutvikling Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.fhl.no firmapost@fhl..no 33 10. august Pris til oppdretter Fersk sløyd superior laks, ferdig pakket. FCA Oslo Prisutvikling 12 kg 23 kg

Detaljer

Økonomiske perspektiver. Sentralbanksjef Øystein Olsen Universitetet i Oslo, 20. februar 2013

Økonomiske perspektiver. Sentralbanksjef Øystein Olsen Universitetet i Oslo, 20. februar 2013 Økonomiske perspektiver Sentralbanksjef Øystein Olsen Universitetet i Oslo,. februar 13 Fremvoksende økonomier driver oljeetterspørselen Akkumulert vekst siden 199. 1) Millioner fat daglig 5 5 15 Kina

Detaljer

w T T 0 P e e 1 w o l l 0 w e e s 3 O f f t. a o b e k n 2 o - s c s 2 k lo s 2 o 4 1. 4 1 n 5 o 1 6 5 S 1 6 9 0 e 9 0 n 0 t 1 rum 2008 E-CO ENERGI Q1

w T T 0 P e e 1 w o l l 0 w e e s 3 O f f t. a o b e k n 2 o - s c s 2 k lo s 2 o 4 1. 4 1 n 5 o 1 6 5 S 1 6 9 0 e 9 0 n 0 t 1 rum 2008 E-CO ENERGI Q1 Postboks 255 Sentrum 0103 Oslo Telefon 24 11 69 00 Telefaks 24 11 69 01 www.e-co.no 2008 E-CO ENERGI Q1 KVARTALSRAPPORT FOR KONSERNET 1. JANUAR 2008-31. MARS 2008 (Tall for 2007 i parentes) Det ble et

Detaljer