Hva slags veileder ønsker jeg å være eller å bli?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hva slags veileder ønsker jeg å være eller å bli?"

Transkript

1 Hva slags veileder ønsker jeg å være eller å bli? Veiledning inspirert av narrativ teori og praksis Publisert i Fokus på familien 1/2007 GRO OTTOSEN Forfatteren har forsøkt å anvende erfaring fra terapi inspirert av narrativ tenkning og praksis til en veiledningskontekst. Det gis eksempler på veiledningsintervju som «et skritt i foretrukket retning» som har til hensikt å gjøre disse historiene «tykkere». Det argumenteres for et to-veis-perspektiv på veiledning, og Michael Whites begrep, «bringe-tilbake-praksiser», blir belyst. Den resonans samtalene vekker hos involverte parter blir ordsatt og anerkjent. Spørsmål om hva som er gyldig kunnskap blir drøftet. Veiledning blir beskrevet som et identitetsprosjekt der intensjoner, verdier, håp og drømmer har en sentral plass. Innledning Gjennom mange års praksis som veileder har jeg latt meg inspirere av idéer som best kan dekkes av noe Sissel Reichelt beskriver. Målet er å «lære terapeutferdigheter, å sette klientproblemer inn i teoretiske sammenhenger og utvikle sine personlige forutsetninger for å være terapeut» (Reichelt 2006:227). Fra erfaring med terapeutisk arbeid inspirert av narrativ praksis, ble jeg nysgjerrig 217

2 på om visse områder av denne praksisutøvelsen kunne anvendes i veiledning. Kunne jeg gjennom dette utvide mitt repertoar som veileder? Lå det her en mulighet til å etablere en praksis i tillegg til de veiledningsformer jeg vanligvis inviterte til? Veiledningspraksis og teori er ofte utledet av terapeutisk praksis og teori, og har mange likhetspunkter (Rønnestad & Reichelt 1999). Gjennom bruk av et narrativt perspektiv hadde jeg, i en terapeutisk kontekst, erfart hvordan klienters kompetanse og kunnskap om seg selv og sine egne liv ble mer rikt beskrevet. Dette gjorde det mulig for barn og familier å anvende denne kunnskapen i forhold til de aktuelle problemene de søkte hjelp for. Jeg stilte meg derfor spørsmål om jeg, med bruk av den samme tilnærming i veiledning, kunne invitere de jeg veiledet inn i en prosess hvor de foretrukne historier om deres erfaringer som terapeuter ble satt under lyskjeglen. Hvis min ekspertkunnskap som veileder ble mer «desentrert» og jeg søkte å bli mer «innflytelsesrik» (White 2005; Morgan 2006) i å få fram den som søkte veiledning sin kunnskap, hvor ville det føre oss? Hva slags veiledningssamtaler ville da finne sted, og ville det føre til noe som opplevdes som meningsfylt og nyttig for dem jeg veiledet? I en periode har jeg spurt de som har søkt veiledning hos meg om tillatelse til å eksperimentere med, en for meg, ny tilnærming til noen av våre veiledningssamtaler. I individual- og i gruppeveiledning har jeg raust fått aksept for dette. Dette har dreid seg om veiledning gitt til terapeuter i videreutdanning i familie- og miljøterapi og til kollegagrupper i barne- og ungdomspsykiatrien, rusmisbruksfeltet og voksenpsykiatrien. I denne artikkelen vil jeg presentere et par eksempler på de erfaringer vi høstet med dette «eksperimentet». Som nevnt, er teori og praksis om veiledning ofte inspirert av det samme fra terapifeltet. I artikkelen vil jeg derfor iblant også referere derifra. Jeg vil forsøke å redegjøre for hva slags type tenkning som ligger til grunn for den tilnærming jeg inviterte til. 218

3 Hvorfor et narrativt perspektiv? Geir Lundby (Lundby 1998) siterer Jerome Bruner, som «forklarer at interessen for de fortalte historier kom som en reaksjon på at vitenskapelig kunnskap hadde tilrevet seg et monopol på formidling av sann kunnskap de siste 200 år. Dette har ført til en gradvis svekkelse av historiers legitimitet som en måte å formidle sannheter om verden på» (s. 27). «Den narrative metaforen hevder at folk lever sine liv gjennom historier, at disse historiene former livet, og at de har virkelig, ikke bare innbilt effekt» (s. 31). En annen følge av det narrative perspektiv er «å aldri se personen som problemet, det er problemet som er problemet» (Sween 1998:4). Michael White og andre har utformet en rekke praksisformer ut fra dette perspektivet (www.narrativetherapylibrary.com). Det er for eksempel følgende aspekter fra dette, anvendt på veiledningspraksis, som slår an en streng hos meg: privilegering av den som mottar veiledning sin kunnskap, og gjennom klienthistoriene, den kunnskap klienten tar med seg, en mulighet for rikere beskrivelser av det som er viktig og sentralt for dem som søker hjelp, bevisstgjøring av tatt-for-gitt-sannheter i vår kultur, et fokus på verdier og en innfallsvinkel til identitetsprosjektet det å være menneske. Jeg har funnet et begrep for en veilederposisjon som gir mening for meg: «desentrert og innflytelsesrik» (White 2005; Morgan 2006). Her søker veileder å være aktiv i å få fram den som søker veiledning sin erfaring, kunnskap, ferdigheter, verdier. Hvilke historier er tidligere ikke fortalt som kan belyse dette? Veileder er innflytelsesrik i å få rikere beskrevet det den andre står for som oppleves som sentralt, viktig og betydningsfullt i yrkessammenheng og ellers i livet. Veileders egne meninger om det samme blir mer desentrert, altså mindre tematisert. Videre liker jeg begrunnelsen for gjensidighetsperspektivet eller et to-veis-perspektiv på veiledning og terapi som White gir (White 1997). Det er ikke uvanlig at terapeuter understreker klienters betydning for egen lærings- og utviklingsprosess. White 219

4 framhever den etiske forpliktelsen vi har til å gjøre dette eksplitt for klienten (her: den vi veileder). Han framhever betydningen av å gi tilbake til klientene hva i deres fortelling som har gitt mening til eller påvirket oss i vår eksistens. Han kaller dette taking-itback practices (White 1997). Elspeth McAdam viser til Tom Andersens bruk av ordet linguagram. Hun siterer også Wittgenstein med: «There is an ocean of meaning in a drop of grammar» (McAdam & Lang 1997). Hva skjer når man gjør grundige undersøkelser av ord og begreper som peker seg ut som spesielt meningsdannende i en veiledningssamtale? Kan en slik framgangsmåte inspirere til refleksjoner som er nyttige? Min erfaring er at spesifikke spørsmål gir en kontekst for samtaler som muliggjør en bevegelse til steder man ikke visste var tilgjengelige for en på forhånd. Det vil jeg gi eksempel på. Noen av disse aspektene blir ivaretatt av flere perspektiver enn det narrative, og det er naturlig for meg å lete etter forbindelser mellom ulike teoretiske perspektiver. Eller kanskje det dreier seg om et foretrukket utgangspunkt for meg som dekkes av begrepet «både-og» i stedet for «enten-eller» (Andersen 2006:35). For å hjelpe meg selv til å definere et ståsted, og fordi mange av de nevnte begreper ofte blir assosiert til narrativ teori og praksis, velger jeg her å presentere stoffet under overskriften «Et narrativt perspektiv». Michael White (White 2002) peker på hvordan det i våre møter med familier, grupper, lokalsamfunn og i læringskontekst ligger et potensial for «transporting of us» som jeg vil oversette til en «forflytning av oss». Han framholder hva dette kan innebære av erfaringer som vil (min oversettelse): utvide våre tanker, våre sinn (minds) og vår forestillingsverden invitere oss til å tenke bortenfor hva vi ellers ville tenke skape en forbindelse til våre historier på nye måter, og det vil vekke muligheter for handlinger i verden som ellers ikke ville åpne seg for oss (s. 12) 220

5 Han snakker om å bli «beveget» (moved, altså ikke i en først og fremst emosjonell betydning, men snarere «flyttet») i livet på måter som vi ikke kunne ha ventet og å bli andre enn vi var før et slikt møte. Samtidig har jeg erfart at denne «forflytningen» har et tydelig følelsesmessig aspekt. Det kan være meget berørende å reflektere over intensjoner og verdier som er knyttet til hendelser og personer på en måte som skaper ny eller forsterket mening. Og er det ikke slik at erfaringer, tanker og kunnskap som også er emosjonelt forankret blir enda sannere for oss? En fortelling om betydning av medfølelse Jeg veileder en gruppe som tar videreutdanning i familieterapi. Studentene skal ta opp et visst antall samtaler på videobånd og motta veiledning på disse. I denne gruppa er det tre kvinner som alle jobber på ulike arbeidsplasser. I dag skal Hanne legge fram en sak. De andre to blir plassert i en lytteposisjon og utgjør tilhørergruppa (Lundby 2005). Vi starter med en samtale om hvordan hun ønsker at dette materialet skal brukes i veiledningen. Hva ønsker hun å få ut av denne veiledningstimen? På videobåndet ser vi Hanne i samtale med Ahmed, som er klient på ungdomshjemmet der Hanne arbeider. Han har vært utsatt for tilfeldig vold på gata. Han er medlem i en familie som Hanne har samarbeidet mye med. En av problemstillingene Hanne ønsker å diskutere, var å se på om hun klarer å la klienten styre tema, men samtidig forsøke å hjelpe klienten til holde fast i et tema over tid. Vi så ca. ti minutter av båndet før vi stanset. Hanne kommenterer at hun, i forhold til seg selv som terapeut, var fornøyd med noe og ikke fornøyd med noe annet. Jeg spør henne hvilket fokus hun ønsker for veiledningsintervjuet, det hun var fornøyd med eller ikke fornøyd med. Hun velger det hun var fornøyd med. Jeg intervjuer Hanne med dette utgangspunkt. Mine spørsmål er inspirert av tanker om og eksempler fra det Michael White kaller «gjenfortellende samtaler» (reaut- 221

6 horing conversations) og «samtaler om erindring og medlemskap» (re-membering conversations) (White 1995; 1997). Det var flere ting Hanne var fornøyd med som hun forteller om. Hun velger ut en sekvens, og jeg spør hvordan hun hadde forberedt seg til denne del av samtalen, dette «foretrukne skritt». Hun forteller da at hun i forkant av samtalen med Ahmed hadde hatt en samtale med sin leder, som også kjente gutten og familien. I tillegg hadde hun tenkt på noe hun hadde lært fra et møte med ATV (Alternativ til Vold). Hun hadde dessuten tenkt at hun ville bestrebe seg på å følge klienten i hans fortelling, samtidig som hun ønsket å hindre at samtalen ble for springende. Gro: ATV-teori og samtalen med din leder var altså en forberedelse. Og så ideen om at du skal følge Ahmed, men ikke la samtalen bli for springende. Jeg la merke til at du spurte: «Hvordan har du klart å overleve denne situasjonen?» Han forsto ikke, virket det som, han svarte mye forskjellig, du lot han snakke, men kom tilbake til temaet. Det virket på meg som du holdt fast ved dette å få fram hva som gjorde at han klarte å overleve volden han ble utsatt for? Hanne: Der hadde jeg det er morsomt, dette! Jeg ser at jeg nå er tryggere på teori. På seminar med Elspeth McAdam, fortalte hun om kvinner som ble voldtatt. Hun fortalte at forskning viser at i samtaler med folk i slike kriser er det viktig at man fokuserer på hva de gjorde for å overleve. På den måten kan man få fram mestringsstrategier. Intervjuet fortsetter en stund rundt disse skrittene hun hadde tatt som hun var fornøyd med. Etter en stund spør jeg Hanne om hvilke egenskaper ved seg selv som hun har tatt i bruk for å få dette til. Etter å ha tenkt seg om, svarer hun: medfølelse. Vi fortsetter samtalen med å utforske medfølelsen: hvor kommer den fra, hva har den gitt henne av gode og dårlige erfaringer i livet? Hanne forteller at medfølelsen har gitt henne mye trøbbel i nære relasjoner, og hvordan hun selv i livet ofte har savnet medfølelsen, og gir eksempler på dette. Jeg sjekker ut med Hanne underveis om denne samtalen går i en retning som hun ønsker, eller om vi skal snakke 222

7 om noe annet. Hun ønsker å fortsette. Inspirert av ideen om det «fraværende, men implisitte» (White 2000), spør jeg Hanne om hva som gjør at hun på tross av de vonde erfaringene fortsetter å holde medfølelsen så høyt. Hva slags viten har hun om hva den har gitt henne av andre typer erfaringer? Vi får så høre en historie fra arbeidslivet, da Hanne jobbet på en institusjon og det oppsto en krisesituasjon der som varte over tid. Hun hadde da erfart at noen av personalet og noen av klientene hadde møtt henne med forståelse og medfølelse. Dette hadde hatt stor betydning for henne og hjulpet henne gjennom en svært vanskelig periode i livet. Vi fortsetter å utforske «medfølelsen». Hanne mener at en måte hun brukte medfølelsen i samtalen med Ahmed, var at hun tok hans opplevelser på alvor. Hanne: Det at jeg lyttet nøye til Ahmeds opplevelse med å bli utsatt for vold og at jeg stilte spørsmål om hva han gjorde i situasjonen for å overleve, det er en type medfølelse. Så det er ikke så verst den måten jeg tok ham på alvor, bedre enn jeg først hadde trodd. Jeg fortsetter å spørre om medfølelsen er en egenskap hun foretrekker å ha. Hun bekrefter det, og jeg spør hvorfor. Videre er jeg nysgjerrig på hvilken måte ønsker hun at den (medfølelsen) skal influere henne i livet framover, som fagmenneske og/eller privatmenneske? G: Du har oppsummert forbindelsen mellom tidligere og nåværende erfaring i forhold til medfølelsen. Betydningen den har hatt for deg. Hva vil du si om betydningen av denne beskrivelsen fra disse erfaringene i livet ditt, fram til du har denne samtalen med Ahmed? H: Jeg tror ikke folk nødvendigvis vet betydningen av ting før man velger å sette ord på dem, slik vi for eksempel gjør nå Du går tilbake og reflekterer over fortid og betydning. For meg som person er det kanskje det som gjør at livet blir interessant, at man kan ha disse forbindelsene og kan ha noen følelser av at jeg utvikler meg og at livet blir rikere. For ellers synes jeg at livet var rikere før. Har færre opplevelser nå som 56-åring, sånn at livet er mindre 223

8 interessant nå enn da jeg var yngre. Men denne forbindelsen og denne utviklingen er jo interessant. Noen betraktninger om denne samtalen Hanne introduserte på et tidspunkt medfølelse som en viktig verdi for henne i sitt arbeid som terapeut. Min erfaring er at det ofte i veiledningssamtaler, direkte eller implisitt, blir vist til viktige holdninger, verdier, preferanser. Det gir en mulighet til å stoppe opp og invitere til refleksjoner. Hvilke handlinger ble knyttet til disse verdiene og til egenskaper ved personen som muliggjorde disse handlingene? Tanken er at en rikere beskrivelse av hva som oppleves som viktig, forankrer disse betydningsfulle holdninger og verdier. Hanne mener at det å ta klienten på alvor er en måte å vise medfølelse, og at hun «gjorde det bedre enn hun først hadde trodd». Hanne oppsummerte at det å «sette ord på ting» gjorde det mulig å vite mer om hva som er av betydning. Og at ved å forankre dette i fortellinger fra fortid skapte en forbindelse til nåtid og framtid. «Og at disse forbindelsene i seg selv gjør livet interessant og rikere.» Gjennom evaluering av samtalen(e) framhevet Hanne at denne type refleksjoner har betydning for å finne mer ut av hva slags terapeut hun ønsker å være og hva slags type praksis hun ønsker skal prege hennes relasjon til sine klienter. For tilhørergruppa og meg som veileder, førte den til refleksjoner om betydning av medfølelse i eget liv. Refleksjoner som gjorde Hannes historie «tykkere» for henne selv og for oss. Gyldig kunnskap En vanlig forventning til veileder er å være en som sitter inne med den gyldige kunnskapen, og forpliktelsen består blant annet i å formidle denne kunnskap på ulike måter. De som mottar veiled- 224

9 ning, møter med historier fra sitt arbeid hvor de sitter fast, står i dilemmaer, kjenner seg hjelpeløse og ber om hjelp til å komme videre. Dette innebærer en appell til veileder som det er umulig å ikke respondere på. Problemet med denne posisjonen er at det er veileders kunnskap som sentreres og det fort blir tatt for gitt at veileders kunnskap er overlegen i denne kontekst. Konsekvensen er at den som søker veiledning sin kunnskap, forblir skjult. Det ofte ikke-uttalte synet på veiledning, det som blir tatt for gitt, er at vi skal snakke om det de ikke får til og det vi som veiledere skal lære bort. I mitt virke som veileder ønsker jeg ikke å bidra til marginalisering av den som mottar veiledning sin kunnskap, snarere tvert imot. Jeg ønsker å være nysgjerrig på denne, i visshet om at den er der. Jeg deler gjerne av min viten når den etterspørres. Jeg etterstreber da å ta forbehold om at dette er en generalisert kunnskap eller min erfaring fra en annen sammenheng og at det ikke er sikkert at det vil fungere som gyldig kunnskap i denne aktuelle situasjonen. Jeg er på stadig leting etter spørsmål som har som intensjon å fremme den andres erfaringer, den andres kunnskap. Spørsmål som er egnet til å hente fram de ikke-fortalte historiene og som kan bidra til å gjøre de tynne historiene om foretrukne erfaringer, verdier, forpliktelser og lignende til tykkere historier. Når Hanne forteller om medfølelse, blir jeg nysgjerrig på hva det kan bety: hva dette kan stå for, om det er noe som har betydning for hennes måte å være terapeut på. Narrativ praksis søker å fremme den kunnskap som ligger i folks levde liv, som er samlet og utviklet i en persons historie. Denne viten blir som oftest marginalisert som gyldig kunnskap i forhold til ekspertkunnskapen til oss som har en profesjonell status (White 1997). I mitt arbeid som terapeut og veileder er jeg blitt stadig mer nysgjerrig på dette «levde livs viten». Det repertoar av ferdigheter som folk allerede har tatt i bruk mange, mange ganger for å orke å stå i livets prøvelser, som har brakt dem videre, som har gitt mening og som har knyttet dem til andre mennesker. En lignende tenkning blir belyst i boka Gode fagfolk vokser... Personlig kompetanse som utfor- 225

10 dring (Skaug 1998). Hun velger begrepet personlig kompetanse for å beskrive en side ved profesjonsutøvelse: «Vår evne til å tenke og handle på nye måter i nye situasjoner, vår følsomhet for samspill, vår intuitive viten, vår ansvarsfølelse, vårt sosiale mot og vår skaperkraft» (s. 51). Skaug argumenterer for betydningen av den personlige, erfaringsbaserte kunnskap for «personlige erkjennelsesformer, innbefattet forståelsen både av hvem vi er som personer og hvem vi kan være» og «setter et stort spørsmålstegn ved verdien av en ensidig opphopning av kunnskap utviklet av andre... den generelle, forskningsbaserte kunnskap som raskt foreldes» (s. 54). I veiledning får vi dessuten «dobbel» tilgang til kunnskap hos den andre, både fra den vi veileder og fra det som blir formidlet fra klienters liv. Samtidig er «kunnskapens mange ansikter» (Aadland 1997) en realitet som er til stede i både terapi- og veiledningsrommet. Både du og jeg, klient og terapeut, den som søker veiledning og den som gir veiledning, besitter ulike typer kunnskap: erfaringskunnskap, den vitenskapsbaserte, den kroppslige, den relasjonelle for å nevne noen. I våre møter burde det være mer et «spørsmål om å dele, utveksle, gi og få av de ulike typer kunnskap en forvalter» (Aamodt 2005:202). I både veiledning og terapi snakker vi om et samarbeid hvor relasjonen er preget av forskjell i maktposisjon. Vår praksis i å dele kunnskap vil derfor favorisere «min» kunnskap (som veileder/terapeut), selv om jeg ville ønske å likestille den med «din» (den som søker veiledning/klient). Som Håkon Hårtveit sier: «skjult makt er ofte dobbelt makt» (Hårtveit 2005:162). Den som gir veiledning, har et etisk ansvar for å synliggjøre maktaspektet. Det vil øke mulighetene for å legge merke til effektene av maktrelasjonen og for å ta ansvar for å minske de mulige negative effektene. Ved en kontinuerlig refleksjon over makt, for eksempel i forhold til klasse, kjønn og rase, gis det også en mulighet til i større grad å favorisere «din» kunnskap. 226

11 Gjensidighet og sammenhengen mellom vårt personlige og profesjonelle liv Som veileder og terapeut opplever jeg at jeg får like mye som jeg gir, jeg lærer like mye som jeg eventuelt lærer bort. Jeg blir påvirket eller berørt av møtet med den som søker veiledning og med klienten, som hun måtte bli påvirket av det samme møtet. Jeg opplever både veiledning og terapi som en intersubjektiv prosess (Schibbye 2002). Alle mennesker som møter hverandre blir gjensidig berørt av dette møtet, i større eller mindre grad, på mange ulike måter og med svært forskjellig konsekvenser, men berørt blir vi. Jeg tenker meg at vi legger igjen, om enn mikroskopiske, avtrykk i hverandres sinn. Det typiske for maktfylte møter er tilsløring av hvordan den sterke parts bevegelser i disse møtene blir gjort usynlige. Et veiledningsforhold er et maktfylt møte, hvor veileder sitter med definisjonsmakt over gyldig kunnskap og hvor veileders (den sterke part) bevegelse som oftest blir holdt usynlig i konteksten. Så hvor ligger gjensidigheten i samtalen med Hanne? På hvilken måte ble jeg som veileder påvirket? Hennes vektlegging av ordet medfølelse gjorde det mulig for meg å tenke nøyere over hvilken plass medfølelsen har i mitt arbeid som veileder og terapeut. Hva legger jeg selv i dette ordet? Jeg kom inn i tanker om forskjellen mellom å synes synd på og å være medfølende. Med-følelse har et, for meg, mer inkluderende og mellommenneskelig perspektiv. Synes-synd-på derimot, har et mer ovenfra-og-ned-perspektiv som ville etterlatt meg i en mer ensom posisjon. Andre kunne kommet fram til andre refleksjoner og preferanser. «Med»-ordet vekket dessuten minner om en tidlig erfaring som terapeut. Jeg hadde samarbeidet med en familie gjennom noen timer med familieterapi. Ved avslutningen sa moren: «Det er mulig du er flink, men det aller viktigste for oss var at du viste deg som et medmenneske». Denne «evalueringen» gjorde inntrykk på en uerfaren terapeut som jobbet hardt for å bli «flink». Etter intervjuet med Hanne, ble jeg minnet om fortellinger om hva som er viktig for folk i møte med hjelpere (Borg & Topor 2003). 227

12 Noe annet som var slående i Hannes fortelling, var betydningen hun tilskrev klienters kompetanse i å være medfølende. Vi kan jo bare forestille oss hva det må ha gitt Hannes klienter på institusjonen hun arbeidet, å bli sett med en slik kompetanse. Hanne fortalte at hun hadde tatt denne opplevelsen tilbake til et par av klientene, og fortalt dem hvor viktig dette hadde vært for henne. For øvrig ville en vanlig forestilling i vår kultur være at det var belastende for klientene å få en slik erfaring, «å være en som gir medfølelse til sin behandler». Jeg har ikke klientenes historie om denne hendelsen. Med det forbehold vil jeg likevel legge vekt på det Hanne fortalte om den positive effekt det hadde for klientene å få vist sin medfølelse i denne konkrete situasjonen. En tatt-for-gitt-holdning av hvordan en klient terapeut-relasjon «bør være», var blitt utfordret for min del. Og jeg fikk del i erfaringer om at virkeligheten er mangfoldig også når det gjelder hvem som gir og hvem som får i terapeutrelasjoner/veilederrelasjoner. Flere har anerkjent klienters betydning for terapeuters eget liv ved at vi berøres av og blir påvirket av dem og de historier de forteller om sine liv (Haugsgjerd 2005). Lik terapi tenker jeg på veiledning som et gjensidig prosjekt (Rønnestad & Reichelt 1999). Forbindelsen mellom vårt personlige og profesjonelle liv kan tydeliggjøres, anerkjennes, gjenfortelles og gyldiggjøres i en veiledningssituasjon. Den bevitnes ved veileders og/eller tilhørergruppens refleksjoner (Graf, Lund-Jacobsen & Wermer 2000; White 1997). White drøfter begrepene en-veis og to-veis beretning/utførelse (one-way og two-way account) i terapi. En-veis-perspektivet står for synet om at det er klienten som alene er mottakeren i en terapiprosess. De forandringer som skjer i klientens liv må derfor sees som et utkomme av terapeutens kunnskap slik den blir praktisert i terapien. Dette perspektivet usynliggjør den måten dette arbeidet berører våre (terapeuters) liv. Et to-veis-perspektiv derimot, handler om ulike måter terapeuter (og veiledere) blir påvirket av og tar videre med seg erfaringer og kunnskap fra en terapi/veiledningssituasjon, til kommende hendelser både i det profesjonelle og private liv. Det handler om å «ansvarliggjøre terapeuten for å 228

13 identifisere, anerkjenne og artikulere, i den terapeutiske kontekst, det virkelige og potensielle bidraget dette arbeidet har for hans/ hennes liv» (White 1997:130). Dette blir kalt for «bringe-tilbakepraksiser» (taking-it-back practices), nemlig å gjøre bidraget eksplisitt for klienten. Vi sier at vi lærer av vår erfaring. Hva kan det bety i forhold til terapi og veiledning? Jeg vil nevne et par eksempler: 1) Klienter har ofte erfaring fra marginaliserte posisjoner i samfunnet. For å kunne lytte til disse historiene, kreves det at vi erkjenner hva det å leve et mer privilegert liv skaper av ikke-kunnskap. Å bli utsatt for undertrykkelse, urettferdighet og diskriminering genererer en type kunnskap om maktforskjeller, og om å overleve. Om utallige måter, og på tross av dette, å kunne stå imot, reise seg igjen og igjen, betydning av håp og å kjempe for egen verdighet. 2) Våre klienter eller den som søker vår veiledning gir oss uvurderlig viten om passende og nyttige væremåter og ferdigheter i det å ha samtaler om smertefulle og vanskelige temaer. Tenk over de tilbakemeldinger vi får i løpet av en samtale, kroppslige, non-verbale og verbale. Særlig hvis vi ber om dem, og særlig hvis vi tar dem på alvor. Jeg tror at for å motvirke utbrenthet, kynisme, arroganse, i det hele et misbruk av vår maktfulle posisjon både i veiledning og klientrelasjon, trengs det en kontinuerlig refleksjon rundt disse spørsmålene. Denne gang var det samtalen med Hanne som inspirerte meg til å lete etter viktige stier på min egen vei, og som jeg i løpet av vår veiledningsrelasjon ga henne tilbakemelding på. M. White presiserer at det å identifisere og anerkjenne klienters og folk som søker veiledning sitt bidrag til våre egne liv, ikke handler om noen slags form for elskverdighet fra vår side, men er et uttrykk for en etisk forpliktelse (White 1997). Nysgjerrighet på intensjoner, identitet, håp og drømmer I veiledning gis det en mulighet til refleksjon for å gjøre viktige verdier og holdninger tydeligere for en selv. Dette bringer en iblant 229

14 til historier om ens liv utenfor arbeidskonteksten. I boka The personal is the professional forteller Alice Morgan (Morgan 1997)om hvordan turer med hunden, Dudley, har hjulpet henne til å motstå «Hastigheten» («the Rush»). Hastigheten kan for eksempel snakke til henne på følgende måte: «Du må hjelpe denne personen!», eller «Blir de noe bedre?», eller «Still det riktige spørsmålet!». Hastigheten, sier hun, tenker i STORE SKRITT. Dudley derimot, stopper opp og nyter de små tingene i livet, de tilfeldige foreteelser som de fleste av oss overser i hverdagens travelhet. Dudley ønsker å stoppe, lukte, ta en pause, være nysgjerrig. Det er hundens interesse for tatt-for-gitt-gledene og forandringene i hverdagen som Alice Morgan forsøker å praktisere i sitt arbeid og sitt liv. Hun minner seg selv, igjen og igjen, på Dudleys evne til å stoppe, ta pauser, være nysgjerrig. Men det er av stor betydning måten dette skjer på. Det gjelder å ha fokus på de «doble fortellingene». I tillegg til det den som søker veiledning spontant beretter om, vil hun antyde eller «vise noen kort» til andre tidligere ikke fortalte historier. Historier som kan tydeliggjøre viktige holdninger og verdier som den som søker veiledning ønsker skal prege hennes arbeid som terapeut og væremåte som menneske. Da gjelder det, som Dudley, å stoppe opp ved det som i vår kultur kanskje blir tatt-forgitt. Det gjelder å ta pauser, være nysgjerrig og ikke ta for store skritt. Hendelser og handlinger kan komme i et tydeligere lys, når det knyttes mening og sammenheng til disse. I møte med klienter stiller jeg dem ofte spørsmålet om hva slags mor, bror, far de ønsker å være. Det avgir svar og tanker om væremåter, intensjoner og ferdigheter. Det fører like ofte til refleksjoner over verdier, håp og drømmer. Det dreier seg om hva som er viktig i folks liv, sett i ulike relasjonelle kontekster. Folk i veiledning kan inviteres til samme type samtale: hva slags fagperson ønsker du å være, hva er dine intensjoner i arbeidet med denne familien, dette barnet? Hva ville du ønske at barnet opplevde sammen med deg? Og kan du fortelle meg en historie fra din praksis/ditt liv som kunne illustrere dette? Narrativ teori og praksis er i stor grad orientert som et identitets- 230

15 prosjekt. Gjennom å invitere folk til å formidle fortellinger om sine liv, især de tidligere ikke-fortalte historiene, åpnes muligheter til å lete etter foretrukne identiteter. Vi reiser spørsmål som kan sette søkelyset på disse andre erfaringene, de som er knyttet til fortellinger om verdier, til mestrende handlinger, om håp og drømmer. Personlig har jeg mange ganger opplevd at mine beste intensjoner ikke blir fulgt opp i praktisk handling. Men muligheten for at det oftere kan skje, øker hvis jeg får anledning til å verbalisere disse intensjonene med interessert(e) lytter(e) til stede. Til felles med andre, er jeg som veileder og terapeut sosialisert inn i bestemte preferanser i valg av tilnærminger. Det er viktig å være seg dette bevisst, og det er ikke uten betydning å gi oss selv mulighet til å stoppe opp og spørre oss selv om vi er der vi ønsker å være. Klienter og pasienter med erfaring fra ulike deler av hjelpeapparatet får iblant mulighet til å fortelle om hva som har vært av betydning for dem i møte med hjelperne. Betydningen av håp blir ofte framhevet (Borg & Topor 2003). Ingunn Øye har vært pasient ved Gaustad sykehus flere ganger. I boka om Gaustad sykehus historie (Steen 2005), forteller hun: «Han kommer inn i rommet. Uten å verdige meg et blikk, legger han den digre journalen min foran seg på bordet. Og han er bare opptatt av den. Jeg prøver å snakke om det jeg kan og er flink til, om ønsker, drømmer og planer forgjeves. Med armene i kors, ser han lenge skeptisk på meg og sier: «Du har en meget alvorlig personlighetsforstyrrelse» (Øye 2005:156). Vi får aldri vite hvordan det hadde opplevdes for Ingunn Øye hvis hun var blitt invitert inn i en samtale om sine ønsker, drømmer og planer. Elspeth McAdam og Peter Lang (2003) viser hvordan de eksplisitt inviterer klienter inn i samtaler om framtidsdrømmer. Når man sitter fast i en problemfylt og smertefull livssituasjon, kan for åpne spørsmål om drømmer virke for forskjellig. Konkrete framtidsspørsmål (Boscolo & Bertrando 1993; Røer 2006) kan gjøre drømmene mer tilgjengelige. I en veiledningskontekst kan for eksempel følgende spørsmål være nyttige: Sett at du om fem år fortsatt arbeider med rusproblematikk, hva slags kunnskap ønsker 231

16 du at skal influere ditt arbeid? Hvis du om ti år ser tilbake på ditt arbeid med ungdom med atferdsproblemer, hva skulle du ønske du kunne fortelle at du var mest fornøyd med å ha bidratt med? Tenk deg at du om 15 år har en samtale med tidligere kollegaer, hva slags historier ville du foretrekke at ble fortalt om hva du betydde for dem som kollega? Intervju om skritt i en foretrukket retning Gitt en posisjon som en som foretrekker å stille spørsmål like mye som eller mer enn å gi svar, melder tanken seg om hva slags type spørsmål. Hensikten er altså å få fram de skjulte historiene, de tidligere ikke-fortalte om hva som er viktig i livet for denne personen, sett i forhold til aktuelt tema og generelt. I denne artikkelen refererer jeg til eksempler der jeg har brukt spørsmål jeg har forsøkt å samle i det jeg vil kalle «intervju om skritt i en foretrukket retning». Disse spørsmålene er i stor grad hentet fra det Michael White kaller «gjenfortellende samtaler» (White 1995). Spørsmål som gjør det mulig å bli bevisst egen kunnskap og egen erfaring i et tidsperspektiv. Spørsmål som utdyper hendelser og binder dem sammen. Spørsmål som kretser rundt den mening disse hendelser blir tilskrevet. Spørsmål som fanger opp intensjoner, verdier, håp og drømmer. En anledning til å benytte disse spørsmålene kan gi seg når den som søker veiledning forteller om noe hun er fornøyd med. Kanskje vises bare en tynn tråd knyttet til tilfredshet eller glede i eget arbeid eller virke. Eller «et unntak», slik det blir kalt i løsningsfokusert teori. Intervjuets intensjon er å gjøre disse tynne trådene til tykkere historier. I samtaler som tar utgangspunkt i et foretrukket skritt, kan det stilles spørsmål som: Fortell litt om hva som hendte, hvor var du, hvem var du eventuelt sammen med, hva sa du, hva gjorde du? Hva hadde du gjort for å forberede deg på det som hendte? 232

17 Hva var dine intensjoner med å handle som du gjorde, hva håpet du skulle skje? Hva gjorde det mulig for deg å handle på disse intensjonene? Hvilke egenskaper ved deg selv tok du i bruk? Hvis vi tenker på de verdiene du akkurat har beskrevet, hvilket håp eller ønsker har du for jobben din i forhold til disse verdiene? Hva sier dette håpet om hva som er viktig for deg eller ting som du står for, i jobben eller livet? Denne forpliktelsen eller verdien du akkurat har beskrevet, har det vært andre ganger i ditt liv da dette har stått fram som viktig for deg? Hvilke handlinger gjorde du da som kan illustrere det? Hva kunne jeg, eller andre som kjente deg da, ha sett som ville ha fortalt meg at det vi akkurat har snakket om var viktig for deg den gang også? Hvilken person som har kjent deg over tid ville ikke blitt overrasket over dette skrittet du nå har tatt? Hvis de verdier, forpliktelser eller intensjoner som du har snakket om skulle bli til hjelp for deg i framtida, hvordan ville de støtte dine neste skritt? Hva ville du bli mer i stand til å gjøre? Hva ville du gjøre hvis ting ikke gikk som planlagt, slik at du ikke fikk beveget deg i den retningen du ønsker å gå? Flere av spørsmålene er kanskje utradisjonelle; de kan overraske, oppleves som vanskelige å gripe og må ofte gjentas. Tid og rom til å tenke seg om er nødvendig. Selv om vi opererer med ord og begreper godt kjent i det norske språk, tror jeg det som virker ukjent her er den direkte oppkoblingen til intensjoner, forpliktelser, verdier og håp. Samt den bevisste føring mot å knytte hendelser og personer i nåtid, fortid og framtid til de samme variabler. For å bli nærmere kjent med spørsmålene, kan det være en idé å prøve dem ut ved å intervjue seg selv, kollegaer, venner eller andre. 233

18 En fortelling om gjenkjennelse Anne deltar i et videreutdanningsforløp, og vi har individuelle veiledningssamtaler. Hun har nettopp presentert en klientsak for kollegaene på sin arbeidsplass i barne- og ungdomspsykiatrien. Denne saken ble av Anne og av tilhørerne opplevd som komplisert å arbeide med. På dette tidspunkt, hvor de vanligvis avslutter for bl. a. å viderehenvise, valgte Anne å fortsette samtalene med mor i familien, Eva. Anne fikk et spørsmål under denne presentasjonen om hva som «gjorde at du sto i det og valgte å fortsette?» Dette spørsmålet satte i gang tanker hos Anne som hun ønsker å gå videre på i denne veiledningstimen. Anne: Jeg har tenkt på det jeg ble spurt om da jeg la fram dette stoffet: «Hva gjorde at du valgte å fortsette samarbeidet med Eva?» Gro: Ja, hva gjorde at du valgte å fortsette? A: Hun ønsket det fordi hun opplevde å få utbytte av vårt samarbeid. Og jeg tenkte på viktigheten av kontinuitet i relasjoner. For min del tror jeg at jeg også opplevde gjenkjennelse. Jeg synes jeg skjønner litt hva Eva snakker om. G: Så gjenkjennelse var viktig. F.eks.? A: Fra hun var 18 år, visste hun ikke hva hun skulle bli. Hun har fortalt at en av foreldrene sa én ting, den andre sa en annen ting. Hun ble forvirra, det gikk i ball for henne. Kan kjenne igjen det viljeløse, forvirringa, ikke vite hva en selv vil. G: Så det å bli forvirra og ikke vite hva som er riktig for en selv, det kan du kjenne igjen? A: Ja. G: Er det andre typer gjenkjennelser du har opplevd i samarbeidet med Eva som har hjulpet deg til å stå i saken? A: Hele hennes tema om trygghet handlingslammelsen ved utrygghet. Frykten for å bli kritisert. G: Hva er det i denne gjenkjennelsen som har påvirket beslutningen om å fortsette kontakten? 234

19 A: Jeg tenker at hun har et utviklingspotensial. Jeg har forandret meg, og da kan hun også. (Her gir Anne flere eksempler på hva hun mener med utviklingspotensial. Vi fortsetter med flere spørsmål og refleksjoner om gjenkjennelsen.) G: Når var første gang du merket gjenkjennelsen? A: På det første møte med Eva. Da tenkte jeg, åh, du ligner på kusinen min. Sånne damer kjenner jeg Og da visste jeg hvordan jeg skulle oppføre meg. Da er det viktige å lytte og å henge med. Og så tenker jeg på den artikkelen fra Skjervheim om objektivering. Jeg tenker det er viktig å ikke objektivere klienter, men vi kan også bli objektivert av klienten. Da blir vi utydelige, da blir det ikke en gjensidighet i dialogen. Vi (som behandlere) må også kunne være subjekter G: Jeg har lyst å spørre enda mer om gjenkjennelsen. Forresten: Er det all right å snakke om dette, eller er det noe annet som er viktigere for deg? A: Ja absolutt fint å fortsette. G: På hvilken måte tror du hun merker din gjenkjennelse? A: Når hun forteller om sin utrygghet, da føler hun seg forstått og ser ikke på det som et nederlag. G: Så det å bli forstått i sin utrygghet virker vesentlig. Tror du det er andre måter hun merker din gjenkjennelse? A: For eksempel når hun snakker om sine naturopplevelser. Hun kan for eksempel bruke et bilde på to ender som svømmer sammen til å assosiere videre om to ender, da er de et par, de er der ute i naturen osv. Det synes jeg er interessante tema, og da tror jeg hun merker min interesse. G: Så da er hun en interessant samtalepartner for deg? A: Ja. G: Hvordan tror du det at hun kan være en interessant samtalepartner for deg påvirker relasjonen mellom dere? A: At jeg også ser fram til samtalene med henne. I går når hun ikke kunne komme, av praktiske årsaker, så ble det til at jeg dro på 235

20 hjemmebesøk. Det er ikke slik at da tenkte jeg, å, heldigvis, avbestilling. Anne hadde opptil nå hatt mange beskrivelser av arbeidet i denne saken som «komplisert», «føler meg hjelpeløs», «på stedet hvil». Underveis i vår samtale skriver jeg opp på flipover ord og begreper som Anne benytter. Ut fra ordet «gjenkjennelse» utforskes ulik meningstilskrivelse dette ordet har for Anne. Elspeth McAdam siterer Wittgenstein: «There is an ocean of meaning in a drop of grammar» (McAdam 2003). Ved denne utforskningen vokser det fram en alternativ, tykkere historie om Annes samarbeid med Eva. Som en evaluering av veiledningssamtalen stiller jeg tre spørsmål: G: Har vi snakket om det som var viktig for deg i dag? A: Ja, det har vi. G: Hva var spesielt nyttig i denne samtalen for deg? A: Det er en sak som engasjerer. Det å få rommet her til å kjenne etter egne reaksjoner. Reflektere rundt hva som er min historie og mine erfaringer. G: Hvorfor er det nyttig for deg? A: Jeg blir mer bevisst egen kunnskap og erfaring, og hvorfor jeg gjør som jeg gjør i arbeidet mitt. At jeg blir bevisst og får snakket om mine egne følelsesmessige reaksjoner. Det er veileders ansvar å finne måter å gi rom til å evaluere selve veiledningssamtalen. Disse spørsmålene er en av flere måter å invitere til dette. Hensikten med spørsmål en, er å sjekke ut at agendaen var Annes, og ikke min. Spørsmål to øker mulighet for en bevisstgjøring av «eierforhold til tema», og å stoppe opp for en forankring av viktige tema. Det tredje spørsmålet gir ofte verdibaserte svar, eller en tykkere beskrivelse av det/de nyttigste tema. Jeg foretrekker også i samtalens løp å sjekke ut om vi snakker om det som er viktig for den som mottar veiledning, eller om det er andre tema hun heller vil konsentrere seg om, eller om samtalen 236

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon Tre kvalitetstemaer og en undersøkelse Psykologisk kontrakt felles kontrakt/arbeidsallianse og metakommunikasjon som redskap Empati Mestringsfokus 9 konkrete anbefalinger basert på gruppevurderinger av

Detaljer

Reggio Emilia. Fra inspirasjon til praksis. Grini Barnehage

Reggio Emilia. Fra inspirasjon til praksis. Grini Barnehage Reggio Emilia Fra inspirasjon til praksis Litt om oss Loris Malaguzzi International Center Program for studieturen MANDAG 25.10 TIRSDAG 26.10 ONSDAG 27.10 TORSDAG28.10 FREDAG 29.10 Introduction to -The

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hvordan få til den gode samtalen Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hva skal jeg snakke om: Gode strategier for en god samtale Hvordan snakke med foreldre om deres omsorg for barna / hvordan

Detaljer

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal Ellen Vahr Drømmekraft En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer Gyldendal Til Thea Marie og Kristen Innledning Trust in dreams, for in them is hidden the gate to eternity. Profeten Kahlil

Detaljer

Å se det unike i små barns uttrykk, en etisk praksis? Tromsø, 1. februar 2013 Nina Johannesen

Å se det unike i små barns uttrykk, en etisk praksis? Tromsø, 1. februar 2013 Nina Johannesen Å se det unike i små barns uttrykk, en etisk praksis? Tromsø, 1. februar 2013 Nina Johannesen Møter mellom små barns uttrykk, pedagogers tenkning og Emmanuel Levinas sin filosofi -et utgangpunkt for etiske

Detaljer

KURS FOR BARN Hvor tar minnene veien

KURS FOR BARN Hvor tar minnene veien Heidi Tanum Innlevert oppgave til ks-utdanning. KURS FOR BARN Hvor tar minnene veien Krisesenteret i Vestfold har forpliktet seg på å jobbe godt med barn. Vi har flere ansatte med barnefaglig kompetanse,

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv Samtaler nær døden Historier av levd liv «Hver gang vi stiller et spørsmål, skaper vi en mulig versjon av et liv.» David Epston (Jo mindre du sier, jo mer får du vite ) Eksistensielle spørsmål Nær døden

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

Forandring det er fali de

Forandring det er fali de Forandring det er fali de Når forandringens vinder suser gjennom landskapet, går noen i hi, mens andre går ut for å bygge seg vindmøller. Veiledning å bygge vindmøller - handler om å bli sett, anerkjent

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 Gjelder fra november 2014 til november 2017 Innhold Innledning... 3 Vårt slagord... 3 Visjon... 3 Vår verdiplattform... 3 Lek og læring... 4 Vennskap... 5 Likeverd... 6 Satsningsområder...

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser

Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser Arnstein Finset, Professor, Universitetet i Oslo Ingrid Hyldmo, Psykologspesialist, Enhet for psykiske helsetjenester i somatikken, Diakonhjemmet

Detaljer

Innhold. Forord 11. KAPITTEL 1 Psykoterapi i en tid, kultur og tradisjon 13 EVA DALSGAARD AXELSEN OG ELLEN HARTMANN

Innhold. Forord 11. KAPITTEL 1 Psykoterapi i en tid, kultur og tradisjon 13 EVA DALSGAARD AXELSEN OG ELLEN HARTMANN Innhold Forord 11 KAPITTEL 1 Psykoterapi i en tid, kultur og tradisjon 13 EVA DALSGAARD AXELSEN OG ELLEN HARTMANN Den tause og den eksplisitte kunnskap 13 Klinisk psykologi i Norge 13 Psykoterapi i dag

Detaljer

SELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon...

SELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... SELVHJELP Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... Gjennom andre blir vi kjent med oss selv. Selvhjelp starter i det øyeblikket du innser at du har et problem du vil gjøre noe med. Selvhjelp

Detaljer

Barnet i fokus. Med respekt for intuitive kompetanser 25 år med Marte Meo. Reidun og Haldor. 11. sept 2014

Barnet i fokus. Med respekt for intuitive kompetanser 25 år med Marte Meo. Reidun og Haldor. 11. sept 2014 Barnet i fokus Med respekt for intuitive kompetanser 25 år med Marte Meo Reidun og Haldor Formulert i 1995: Siste setning i: Øvreeide, H., Hafstad, R. (1996). The Marte Meo Method and Developmental Dialogues.

Detaljer

veiledning med fokus på relasjoner i systemer

veiledning med fokus på relasjoner i systemer Sykepleiefaglig veiledning med fokus på relasjoner i systemer Av Trulte Konsmo, lektor. Ill. Line Berger I forrige nummer av Klinisk sygeplej e fortalte Ellen om et paradigme (mønstereksempel) som illustrerer

Detaljer

Ta følelsene på alvor! Om mestring av hverdagen

Ta følelsene på alvor! Om mestring av hverdagen Ta følelsene på alvor! Om mestring av hverdagen Heidi A. Zangi, sykepleier/phd-student Nasjonalt revmatologisk rehabiliterings- og kompetansesenter (NRRK) Diakonhjemmet sykehus, Oslo HVA FORELESNINGEN

Detaljer

Den voksnes betydning for barns selvfølelse og selvbilde

Den voksnes betydning for barns selvfølelse og selvbilde Den voksnes betydning for barns selvfølelse og selvbilde Studentoppgave 1. klasse, deltid Innledning Jeg vil i denne oppgaven skrive om barns selvfølelse og selvbilde, og hvordan den voksnes rolle i det

Detaljer

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

Ungdomstrinn- satsing 2013-2017

Ungdomstrinn- satsing 2013-2017 Ungdomstrinn- satsing 2013-2017 1 V I V I A N R O B I N S O N S F O R S K N I N G R U N D T E L E V S E N T R E R T L E D E L S E I E T U T V I K L I N G S V E I L E D E R P E R S P E K T I V 2 2. 5. 2

Detaljer

Foto: Kaia Owren. Relasjoner og sånn. Terje Krohn Vernepleierstudent ved Høgskolen i Bergen

Foto: Kaia Owren. Relasjoner og sånn. Terje Krohn Vernepleierstudent ved Høgskolen i Bergen Foto: Kaia Owren Relasjoner og sånn Terje Krohn Vernepleierstudent ved Høgskolen i Bergen De følgende refleksjoner har sitt utgangspunkt i et kort møte med en bruker på et dagsenter for mennesker med utviklingshemning

Detaljer

8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo.

8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo. 8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo. Tema 1. Følelsesmessig kommunikasjon Vis positive følelser

Detaljer

En annen hovedtype av arbeidshukommelse kan kalles forforståelsens

En annen hovedtype av arbeidshukommelse kan kalles forforståelsens Forord Det er virkelig en glede å få lov til å skrive forordet til denne viktige boken om betydningen oppmerksomt nærvær kan ha for mennesker som har vært utsatt for traumatiske hendelser. Begge forfatterne

Detaljer

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute.

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute. Forord Velkommen til et nytt barnehageår! Vi går et spennende år i møte med samarbeid mellom Frednes og Skrukkerød. Vi har for lengst startet arbeidet, og ser at vi skal få til en faglig utvikling for

Detaljer

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva

Detaljer

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med?

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? Helse sjekk SINN Bli god Å SNAKKE Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? med TEKST OG FOTO: TORGEIR W. SKANCKE På bordet er

Detaljer

Kommunikasjon og samspill mellom pårørende og fagpersoner i en ansvarsgruppe

Kommunikasjon og samspill mellom pårørende og fagpersoner i en ansvarsgruppe Kommunikasjon og samspill mellom pårørende og fagpersoner i en ansvarsgruppe Margunn Rommetveit Høgskolelektor Høgskolen i Bergen Avdeling for Helse og Sosialfag Institutt for sosialfag og vernepleie Kommunikasjon

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

Likemannsarbeid i krisesituasjoner

Likemannsarbeid i krisesituasjoner Likemannsarbeid i krisesituasjoner Følelsesmessige reaksjoner i forbindelse med sykdom og funksjonshemning Kjennskap til diagnosen Progredierende funksjonstap 1 Følelsesmessige reaksjoner i forbindelse

Detaljer

Feedback og debrief - teori og fallgruver

Feedback og debrief - teori og fallgruver Feedback og debrief - teori og fallgruver Åse Brinchmann-Hansen Fagsjef Medisinsk fagavdeling Den norske lægeforening Hensikt Veiledning i ledelse av debrief og feedback vil i denne sammenheng presenteres

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

Kristin Flood. Nærvær

Kristin Flood. Nærvær Kristin Flood Nærvær I TAKKNEMLIGHET til Alice, Deepak, Erik, Raymond og Ian. Hver av dere åpnet en dør for meg som ikke kan lukkes. Forord Forleden fikk jeg en telefon fra Venezia. Kristin spurte meg

Detaljer

OPPLEGG FOR CELLEGRUPPER. følg Ham! Våren 2011. gunnar warebergsgt. 15, 4021 stavanger, tlf.: 51 84 21 60, www.imikirken.no

OPPLEGG FOR CELLEGRUPPER. følg Ham! Våren 2011. gunnar warebergsgt. 15, 4021 stavanger, tlf.: 51 84 21 60, www.imikirken.no OPPLEGG FOR CELLEGRUPPER følg Ham! Våren 2011 gunnar warebergsgt. 15, 4021 stavanger, tlf.: 51 84 21 60, www.imikirken.no følg Ham! MARTIN CAVE pastor EGIL ELLING ELLINGSEN nestpastor egilelling@imikirken.no

Detaljer

8 temaer for godt samspill

8 temaer for godt samspill Program for foreldreveiledning BUF00023 8 temaer for godt samspill Samtalehefte for foreldre og andre voksne program for foreldreveiledning Dette heftet inngår i en serie av materiell i forbindelse med

Detaljer

Innlegg på oppstartskonferanse 1. juni 2010. Lars Helge Myrset

Innlegg på oppstartskonferanse 1. juni 2010. Lars Helge Myrset Innlegg på oppstartskonferanse 1. juni 2010 Lars Helge Myrset Etikkprosjektet i Stavanger kommune Pilotprosjekt ved Bergåstjern og Tasta sykehjem. Kartlegging. Spørreundersøkelse h 2008 og v 2010. Har

Detaljer

Sosial angstlidelse. Heimberg/Hope 1

Sosial angstlidelse. Heimberg/Hope 1 Sosial angstlidelse Heimberg/Hope 1 Kunnskap Terapeuten skal ha kunnskap om hvordan mennesker med sosial angstlidelse (sosial fobi) reagerer i sosiale situasjoner der de oppfatter at det er en risiko for

Detaljer

Veiledning som treffer?

Veiledning som treffer? Veiledning som treffer? - Erfaringer fra casestudier ved HiOA Greek & Jonsmoen, november 2012 Oppdrag: «[ ] fokus på tilrettelegging for fremmedspråklige og fremmedkulturelle i høyere utdanning». 1 Studie

Detaljer

Intervensjoner: Prinsipper

Intervensjoner: Prinsipper Intervensjoner: Prinsipper Fortrinnsvis korte utsagn fra terapeuten Fokus på prosess Fokus på pasientens sinn (og ikke på adferd) Affektfokusert Relaterer til pågående hendelse eller aktivitet - psykisk

Detaljer

Gjennomføring av frisklivssamtalen

Gjennomføring av frisklivssamtalen Gjennomføring av frisklivssamtalen Veileder ved Frisklivssentralen har ansvar for å ta opp adferd som berører deltakers helse. Samtidig kan det oppleves som utfordrende å snakke om endring av helseadferd.

Detaljer

Bruk av MI-prinsipper ved oppstart av kognitive intervensjoner Asbjørn Johansen Espen Valseth

Bruk av MI-prinsipper ved oppstart av kognitive intervensjoner Asbjørn Johansen Espen Valseth Bruk av MI-prinsipper ved oppstart av kognitive intervensjoner Asbjørn Johansen Espen Valseth Spesialergoterapeut Seksjon psykoser, Levanger Psykologspesialist Seksjon psykoser, Levanger Psykiatrisk klinikk

Detaljer

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider: Visjon: På jakt etter barnas perspektiv Vil du vite mer, kom gjerne på besøk Våre åpningstider: Mandager, Babykafé kl. 11.30 14.30 Spesielt for 0 1 åringer Tirsdager, onsdager og torsdager kl. 10.00 14.30

Detaljer

Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den

Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den Endringer skjer hele livet, både inne i en og ute i møtet med andre. Ved endringer

Detaljer

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN UNGDOMMMERS ERFARINGER MED HJELPEAPPARATET Psykologene Unni Heltne og Atle Dyregrov Bakgrunn Denne undersøkelsen har hatt som målsetting å undersøke ungdommers erfaringer med

Detaljer

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Samarbeidsprosjektet treningskontakt Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Motivasjon og endring Gro Toldnes, Frisklivssentralen i Levanger Program for timen Motiverende samtaler om fysisk aktivitet

Detaljer

2015 Kagge Forlag AS. Omslagsdesign: Terese Moe Leiner Omslagsillustrasjon: Sondre Steen Holvik Sats: akzidenz as, Dag Brekke ISBN: 978-82-489-1751-9

2015 Kagge Forlag AS. Omslagsdesign: Terese Moe Leiner Omslagsillustrasjon: Sondre Steen Holvik Sats: akzidenz as, Dag Brekke ISBN: 978-82-489-1751-9 2015 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Terese Moe Leiner Omslagsillustrasjon: Sondre Steen Holvik Sats: akzidenz as, Dag Brekke ISBN: 978-82-489-1751-9 Kagge Forlag AS Stortingsg. 12 0161 Oslo www.kagge.no

Detaljer

Etisk refleksjon Hvorfor og Hvordan

Etisk refleksjon Hvorfor og Hvordan Etisk refleksjon Hvorfor og Hvordan Demensomsorgens ABC 03. og 04. September 2015 Solveig A. Aamlii 03.09.15 VÅR HVERDAG Pasienter og pårørende som vet hva de har krav på. Arbeidsgiver, lover, regler,

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

Praktisk-Pedagogisk utdanning

Praktisk-Pedagogisk utdanning Veiledningshefte Praktisk-Pedagogisk utdanning De ulike målområdene i rammeplanen for Praktisk-pedagogisk utdanning er å betrakte som innholdet i praksisopplæringen. Samlet sett skal praksisopplæringen

Detaljer

Innledning: Elsket. Dette er en hemmelighet fordi veldig få av oss er klar over det, og enda færre klarer å tro at det er sant.

Innledning: Elsket. Dette er en hemmelighet fordi veldig få av oss er klar over det, og enda færre klarer å tro at det er sant. Forord Å lese Elsket er som å prate med en morsom og veldig klok bestevenn. En som sier det som det er, som heier på deg, som peker på Gud for deg, og som kan le godt i løpet av praten. Ønsker du å forstå

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo Lokal læreplan i muntlige ferdigheter Beate Børresen Høgskolen i Oslo Muntlige ferdigheter i K06 å lytte å snakke å fortelle å forstå å undersøke sammen med andre å vurdere det som blir sagt/gjøre seg

Detaljer

Å LEDE ETISK REFLEKSJON GRUPPEPROSESS og FALLGRUVER v. Gerhard Heilmann. www.ks.no/etikk-kommune

Å LEDE ETISK REFLEKSJON GRUPPEPROSESS og FALLGRUVER v. Gerhard Heilmann. www.ks.no/etikk-kommune Å LEDE ETISK REFLEKSJON GRUPPEPROSESS og FALLGRUVER v. Gerhard Heilmann www.ks.no/etikk-kommune 2 Hvorfor bør etisk refleksjon helst ha en LEDER som er tydelig og har gode kommunikasjonsferdigheter? 3

Detaljer

STEG FOR STEG. Sosial kompetanse

STEG FOR STEG. Sosial kompetanse STEG FOR STEG Sosial kompetanse De kunnskaper, ferdigheter, holdninger og den motivasjon mennesker trenger for å mestre de miljøene de oppholder seg i, eller som de trolig kommer til å ta kontakt med,

Detaljer

Forskningsspørsmål 04.11.2014. Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning

Forskningsspørsmål 04.11.2014. Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning Foreløpige funn underveis i en undersøkelse Kirsten S. Worum Cato R.P. Bjørndal Forskningsspørsmål Hvilke

Detaljer

KUNSTEN Å LÆRE. P. Krishna

KUNSTEN Å LÆRE. P. Krishna KUNSTEN Å LÆRE P. Krishna Dialog som en måte å lære En må skille mellom to slags læring. Det finnes læringen som er akkumulering av kunnskap, som trenger tid og anstrengelse. Dette er hovedsaklig dyrkingen

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

Plasserte barn som gaver til omgivelsene

Plasserte barn som gaver til omgivelsene Kapittel 4 Plasserte barn som gaver til omgivelsene Intervju med Søren Hertz av Henning Tønnesson Redaktørene har valgt å intervjue Søren Hertz om hans perspektiver på miljøterapi. Søren Hertz har vært

Detaljer

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand:

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand: Meningen med livet Aristoteles mener at lykken er det høyeste og mest endelige formål for menneskelig virksomhet. Å realisere sitt iboende potensial som menneske er en viktig faktor for å kunne bli lykkelig

Detaljer

Mitt hjem- Min arbeidsplass. Utfordringer i samhandling mellom tjenestemottaker og tjenesteyter

Mitt hjem- Min arbeidsplass. Utfordringer i samhandling mellom tjenestemottaker og tjenesteyter Mitt hjem- Min arbeidsplass Utfordringer i samhandling mellom tjenestemottaker og tjenesteyter 1 2 Prosjektgruppen Foto: Ingunn S. Bulling 3 Hvorfor har vi jobbet med dette prosjektet Mennesker med utviklingshemning

Detaljer

Bli venn med fienden

Bli venn med fienden Bli venn med fienden Få folk dit du vil Psykolog John Petter Fagerhaug Preventia Medisinske Senter AS Pilestredet 15b. 0164 Oslo Tlf: 22 20 31 32 www.fagerhaug.no john.petter@fagerhaug.no 1 Hva er problemet?

Detaljer

Historie tre tekster til ettertanke

Historie tre tekster til ettertanke Bokanmeldelse Øivind Larsen Historie tre tekster til ettertanke Michael 2013; 10: 453 7. Andresen A, Rosland S, Ryymin T, Skålevåg SA. Å gripe fortida Innføring i historisk forståing og metode. Oslo: Det

Detaljer

Livet er ikke for amatører.. OG SAMLIV KAN VÆRE RENE RISIKOSPORTEN!

Livet er ikke for amatører.. OG SAMLIV KAN VÆRE RENE RISIKOSPORTEN! Livet er ikke for amatører.. OG SAMLIV KAN VÆRE RENE RISIKOSPORTEN! Den gode samtalen om oss UTFORDRINGER OG MULIGHETER Hva kjennetegner en god samtale? Samtalens kraft og mulighet POSITIVT Vi møter hverandre

Detaljer

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Ingen vet hvem jeg egentlig er Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Oslo, 21. oktober 2013 Trine Anstorp, spesialrådgiver RVTS Øst og psykologspesialist Om skam En klient sier: Fra når jeg

Detaljer

Lærer-elev relasjonen og psykisk helse

Lærer-elev relasjonen og psykisk helse Lærer-elev relasjonen og psykisk helse Oslo, 30/10-2012 May Britt Drugli Førsteamanuensis RBUP, NTNU Psykisk helse! Hvorfor er det viktig å rette fokus mot elevers psykiske helse og kvalitet på lærer-elev

Detaljer

Kognitiv terapi- en tilnærming i en klinisk hverdag. Spl. Lena Monsen, kognitiv terapeut Klin.spes. spl Helen Kvalheim, kognitiv terapeut

Kognitiv terapi- en tilnærming i en klinisk hverdag. Spl. Lena Monsen, kognitiv terapeut Klin.spes. spl Helen Kvalheim, kognitiv terapeut Kognitiv terapi- en tilnærming i en klinisk hverdag Spl. Lena Monsen, kognitiv terapeut Klin.spes. spl Helen Kvalheim, kognitiv terapeut Hva er hva og hvordan forstår vi det vi finner ut? TIPS Sør-Øst:

Detaljer

Profesjonsetiske utfordringer ved barns deltakelse i familieterapi

Profesjonsetiske utfordringer ved barns deltakelse i familieterapi Anne Helgeland Dr.gradsavhandling Profesjonsetiske utfordringer ved barns deltakelse i familieterapi Et kvalitativt forskningsprosjekt Profesjonsetisk perspektiv fordi: Profesjoner/institusjoner er tillagt

Detaljer

For deg som ønsker å skape et GODT NOK foreldresamarbeid med ekspartner etter samlivsbrudd - til beste for barna

For deg som ønsker å skape et GODT NOK foreldresamarbeid med ekspartner etter samlivsbrudd - til beste for barna For deg som ønsker å skape et GODT NOK foreldresamarbeid med ekspartner etter samlivsbrudd - til beste for barna Fortsatt Foreldre passer for deg som ønsker: faglige innspill og støtte til å skape et GODT

Detaljer

Du har selv kraften i deg til å endre livet ditt. Sammen med andre i en selvhjelpsgruppe kan du trene på å hente frem dine skjulte ressurser.

Du har selv kraften i deg til å endre livet ditt. Sammen med andre i en selvhjelpsgruppe kan du trene på å hente frem dine skjulte ressurser. Min helse Tar livet tilbake Du har selv kraften i deg til å endre livet ditt. Sammen med andre i en selvhjelpsgruppe kan du trene på å hente frem dine skjulte ressurser. TEKST: GRO BERNTZEN FOTO: Pål Bentdal

Detaljer

Sosial angstlidelse. Clark/Wells 1

Sosial angstlidelse. Clark/Wells 1 Sosial angstlidelse Clark/Wells 1 Kunnskap Terapeuten skal ha kunnskap om den kognitive modellen for sosial angstlidelse (sosial fobi), inklusive opprettholdende faktorer som selvfokusert oppmerksomhet,

Detaljer

Studentevaluering av undervisning

Studentevaluering av undervisning Studentevaluering av undervisning En håndbok til bruk for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Utvalg for utdanningskvalitet Norges musikkhøgskole 2004 Generelt om studentevaluering av undervisning

Detaljer

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser PROGRESJONS DOKUMENT Barnehagene i SiT jobber ut fra en felles pedagogisk plattform. Den pedagogiske plattformen er beskrevet i barnehagenes årsplaner. Dette dokumentet viser mer detaljer hvordan vi jobber

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Fra trening til læring i hverdagslivet? CP konferansen 31.01. 2014

Fra trening til læring i hverdagslivet? CP konferansen 31.01. 2014 Fra trening til læring i hverdagslivet? CP konferansen 31.01. 2014 Sigrid Østensjø Noen prinsipper for læring i hverdagslivet Familiesentrert tilnærming til habilitering Mål for læring forankres i hverdagslivets

Detaljer

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE En veiledning* fra * basert på revidert utgave: Veiledning fra Angstringen Oslo dat. juni 1993 Dette er en veiledning til

Detaljer

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Samarbeidsprosjektet treningskontakt Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Motivasjon og endring Gro Toldnes, Frisklivssentralen i Levanger Program for timen Motiverende samtaler om fysisk aktivitet

Detaljer

Til deg som har opplevd krig

Til deg som har opplevd krig Til deg som har opplevd krig KRIGSOPPLEVELSER OG GJENOPPBYGGING Alle som gjennomlever sterke krigsopplevelser blir på ulike måter preget av hendelsene. Hvordan reaksjonene kommer til uttrykk, varierer

Detaljer

Innhold. Del I Innføring i veiledning...21. Forord...15. Innledning...17 Introduksjon til boken...19

Innhold. Del I Innføring i veiledning...21. Forord...15. Innledning...17 Introduksjon til boken...19 Veiledning_BOOK.book Page 3 Friday, November 28, 2008 9:34 AM Innhold Forord...15 Innledning...17 Introduksjon til boken...19 Del I Innføring i veiledning...21 Kapittel 1 Veiledning i en lærende organisasjon

Detaljer

Selvhjelp prinsippene

Selvhjelp prinsippene Selvhjelp prinsippene Selvhjelp er for alle som har et problem i livet de ønsker å gjøre noe med. Det høres jo fint ut, men det svarer ikke på hvilke situasjoner en selvhjelpsgruppe er det verktøyet som

Detaljer

Mot til å møte Det gode møtet

Mot til å møte Det gode møtet Mot til å møte Det gode møtet SE, FAVNE OG UTFORDRE sannheter respekt 2 Klar Tale Mot En persons eller gruppes evne til å være modig, uredd, og våge å utfordre seg selv til noe som vanligvis utløser angst,

Detaljer

Mentaliseringsbasert terapi i døgnenhet

Mentaliseringsbasert terapi i døgnenhet Mentaliseringsbasert terapi i døgnenhet Erfaringer og utfordringer Fagutviklingssykepleier Eva Trones Regionalt senter for spiseforstyrrelser hos voksne Hvorfor endre praksis? Fordi vi opplevde at vi

Detaljer

Nærværskompetanse møte med deg selv og andre

Nærværskompetanse møte med deg selv og andre + Nærværskompetanse møte med deg selv og andre Fagdager i Alta, 1. 2. april 2008, Stiftelsen Betania Førsteamanuensis Ingunn Størksen, Senter for atferdsforskning, Universitetet i Stavanger + Relasjoner

Detaljer

MULTICONSULTS VERDIER

MULTICONSULTS VERDIER MULTICONSULTS VERDIER Kjære medarbeider Verden rundt oss forandrer seg stadig. En dynamisk verden vil også påvirke oss i MULTICONSULT, og vi kan ikke isolere oss fra det som skjer i omverdenen. Vi blir

Detaljer

Systematisere Person Gruppe Relasjonen. Marianne Skaflestad 1

Systematisere Person Gruppe Relasjonen. Marianne Skaflestad 1 Systematisere Person Gruppe Relasjonen 1 Omsorg 2 Kontroll 3 Avhengighet 4 Opposisjon 5 ADFERD SOM FREMMER RELASJONER - KREATIVITET - FELLESSKAP EMPATI- AKSEPT- LYTTING OPPGAVEORIENTERT - STYRING- - LOJALITET-

Detaljer

Mot til å møte Det gode møtet

Mot til å møte Det gode møtet Mot til å møte Det gode møtet SE, FAVNE OG UTFORDRE sannheter respekt 2 Klar Tale Mot En persons eller gruppes evne til å være modig, uredd, og våge å utfordre seg selv til noe som vanligvis utløser angst,

Detaljer

Forelesning. Høgskolen i Vestfold Kunnskapsledelse våren 2009. Lars Ueland Kobro

Forelesning. Høgskolen i Vestfold Kunnskapsledelse våren 2009. Lars Ueland Kobro Forelesning Høgskolen i Vestfold Kunnskapsledelse våren 2009 Lars Ueland Kobro Pensumlitteratur: Georg von Krogh, Kazuo Ichijo, Ikujiro Nonaka. Slik skapes kunnskap. Hvordan frigjøre taus kunnskap og inspirere

Detaljer

Verdier. fra ord til handling

Verdier. fra ord til handling Verdier fra ord til handling Vedtatt i Bamble kommunestyre 8. november 2012 Verdier Bamble kommune Gjennom alt vi gjør som ansatte i Bamble kommune realiserer vi verdier, enten vi er oppmerksom på det

Detaljer

Sammendrag av evaluering av konfirmantene, holistisk konfirmasjon 2010. Hvorfor meldte du deg på til den holistiske konfirmasjonen?

Sammendrag av evaluering av konfirmantene, holistisk konfirmasjon 2010. Hvorfor meldte du deg på til den holistiske konfirmasjonen? Sammendrag av evaluering av konfirmantene, holistisk konfirmasjon 2010. Innkomne svar: 10. Av håndskriftene å dømme, kan det virke som om det er flere jenter enn gutter som har svart. Konklusjonene er

Detaljer

Høgskolelektor Mette Bunting Høgskolen i Telemark VEILEDNING OG VURDERING

Høgskolelektor Mette Bunting Høgskolen i Telemark VEILEDNING OG VURDERING Høgskolelektor Mette Bunting Høgskolen i Telemark VEILEDNING OG VURDERING 1 Innhold Begrepsavklaring Veiledning Vurdering Relasjon veiledning, vurdering og ledelse Erfaringer fra en skole 2 Leder som veileder

Detaljer

STEMMEHØRING OG TILFRISKNING -Debra Lampshires erfaringer*

STEMMEHØRING OG TILFRISKNING -Debra Lampshires erfaringer* STEMMEHØRING OG TILFRISKNING -Debra Lampshires erfaringer* Innlegg *SEPREPs landssamling på Høsbjør 20 09 12 *SEPREPs TU på Knappentunet 25 09 12 Leif Jonny Mandelid *Presentasjonen er basert på Debra

Detaljer

PRAKSISDOKUMENT 2004-2005 PLAN FOR

PRAKSISDOKUMENT 2004-2005 PLAN FOR Avdeling for sykepleier-, ingeniør - og lærerutdanning, Levanger PRAKSISDOKUMENT 2004-2005 PLAN FOR PRAKSISSTUDIER I VEILEDNING SYKEPLEIERENS PEDAGOGISKE FUNKSJON SYKEPLEIERUTDANNING 3. studieenhet Kull

Detaljer

forord til 3. utgave Drammen, mars 2009 Gry Bruland Vråle

forord til 3. utgave Drammen, mars 2009 Gry Bruland Vråle Forord til 3. utgave Utfordringene som omtales i boken da den ble revidert i 2000 (se nedenfor), gjelder fortsatt. En omfattende revisjon av boken har vært nødvendig ut fra mange forhold. Nye helselover

Detaljer

Kritisk refleksjon. Teorigrunnlag

Kritisk refleksjon. Teorigrunnlag Kritisk refleksjon tekst til nettsider Oppdatert 14.01.16 av Inger Oterholm og Turid Misje Kritisk refleksjon Kritisk refleksjon er en metode for å reflektere over egen praksis. Den bygger på en forståelse

Detaljer