Heroinbasert behandling av tungt belastede rusmiddelbrukere

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Heroinbasert behandling av tungt belastede rusmiddelbrukere"

Transkript

1 Heroinbasert behandling av tungt belastede rusmiddelbrukere av Knut Papendorf Det er 12 år siden det første modellprosjektet 1 med heroinbasert behandling startet i Sveits. Andre land fulgte, som Nederland, Spania, Tyskland og Canada. Samtlige av disse prosjektene, med modellkarakter for sine respektive land, er fulgt av forskere og grundig evaluert. Det er med andre ord et hav av forskningsresultater som er tilgjengelig for å gi et mer grundig svar på spørsmålet om verdien av heroinbasert behandling for tungt belastete rusmiddelbrukere. En nylig avholdt konferanse i Hamburg «16. Internationaler Suchtkongress» samlet fra september 2006 ca. 150 tyske og internasjonale 2 rusmiddeleksperter fra forskjellige relevante disipliner. På kongressen ble det presentert en i utgangspunktet tysk, men dessuten også internasjonal og tverrfaglig forskningsoversikt om heroinbasert behandling. 3 Min målsetning med denne artikkelen er å sammenfatte disse funnene for en norsk diskusjonskontekst. Jeg vil også reise spørsmål om heroinbasert behandling bør etableres i Norge som behandlingstiltak basert på skadereduksjonstanken. Et terapeutisk tilbud for pasienter som ikke nås med et tradisjonelt behandlingsopplegg Det terapeutiske behandlingsapparatet har i lang tid vært konfrontert med at det finnes større eller mindre grupper av rusmiddelbrukere eller pasienter som ikke nås med et tradisjonelt behandlingsopplegg. Tall for heroinbrukere i de europeiske land som har etablert heroinbasert behandling, det vil si Sveits, Storbritannia, Nederland, Spania og Tyskland, estimeres til ca Internasjonale undersøkelser viser 1 Når det her siktes til «modellprosjekter» så skal det forstås som den heroinbaserte behandling som er forbundet med et avansert forskningsopplegg under kontroll av sentrale helsemyndighetene. I Storbritannia fantes det allerede fra 1920 behandling med heroin i både spesielle klinikker og fra fritt praktiserende leger. Se ellers Papendorf 2004 og tallene for Storbritannia i tab Bl. a. fra Storbritannia, Sveits, Østerrike, Spania, Canada og Nederland. 3 Jeg vil bruke nettopp disse foredragene, som delvis foreligger som powerpoint-presentasjoner, som bakteppe for min presentasjon. MATERIALISTEN 2/

2 at prosent av pasientene bare i liten grad profitterer på den tradisjonelle behandlingen (Haasen m. fl. 2006, s. 2). Jeg vil i det følgende se litt nøyere på de nederlandske og de tyske tallene. Det handler m. a. o. om et stort antall rusmiddelbrukere som enten ikke nås av behandlingsapparatet eller som ikke eller i bare liten grad profiterer på metadonbehandling. For Norges vedkommende kan størrelsen av denne gruppen anslås til å Tabell l: Rusmiddelbrukere som ikke nås av behandlingsapparatet Opiatbrukere Substitusjonsbehandling Behandlingstrengende, men ikke i behandling Tyskland Nederland {Norge} { } {3 850} {vel 3 000} 6 ligge på maks brukere. Nettopp for denne gruppen med liten eller ingen tilknytning til behandlingsapparatet er risikoen på det individuelle planet ekstremt høy, med høy dødelighet og fare for kroniske sykdommer som hepatitt, hiv/aids og psykiatriske sykdommer. Forskningsopplegget for det tyske modellprosjektet med heroinbasert behandling 7 Prosjektets generelle forskningsspørsmål var å undersøke om behandling med heroin, under strukturerte forhold og kontinuerlig medisinsk kontroll, fører til bedre resultater for utvalgte grupper av heroinbrukere enn standardbehandling i den tyske rusmiddelomsorgen. Dette ble operasjonalisert i følgende delmål: Man så på positive effekter i forhold til den psykiske og fysiske helsen 8 ; tilbakegang av den illegale rusbruken 9 og kriminalitet; terapiens evne til å nå fram til brukene og dens varighetskraft (det vil si i hvilken grad brukerne gjennomfører et 4 Av denne gruppa antas det at prosent ( ) har bikonsum. 5 I Nederland opereres det i denne sammenheng med litt andre kategorier for de som ikke nås: (av de ) regnes som «ikke-integrert» og av dem igjen som «ekstrem problematiske» (Blanken 2006). 6 Sosial- og helsedepartementet vurderer å fjerne aldersgrensen på 25 år for å kunne få metadonbehandling. I denne sammenheng anslås det at ca rusmiddelbrukere kunne dra nyte av slik behandling (Aftenposten, , s. 3). 7 Se også Materialisten 2/3-04, s. 100 flg. 8 Den antas å foreligge hvis det viser seg en forbedring på minst 20 % i løpet av en 12-måneders periode. 9 Den antas å foreligge hvis konsum av illegal heroin går tydelig tilbake (toppen to positive urinprøver fra 5. og 12. månedstidspunkt eller tilbakegang på 60 % på basis av selvangivelse) og konsum av kokain ikke stiger (målt på bakgrunn av analyser av hår og selvrapportering). 138 MATERIALISTEN 2/3-06

3 helt terapiløp); distansering til narkotikamiljøet; sosial stabilisering (det vil si etablering av nye narkotikafrie kontakter, forbedret arbeidsevne, økonomisk sikring, stabilisering av bosituasjonen); oppstart av videreførende terapier. Totalantallet av pasientene som deltok i prosjektet var 1015, fordelt over syv tyske byer. 10 Pasientgruppa ble rekruttert fra brukergruppa «tungt belastete heroinbrukere», for det første fra gruppa metadonsubstituerte (MS) (n=487), som ikke eller bare delvis profitterte fra behandlingen og som regelmessig hadde bikonsum, dernest fra den gruppa som ikke nås. Denne gruppa var definert ved å ikke ha hatt kontakt med behandlingsapparatet i de siste ti måneder (IN) (n=528). I den første forskningsfasen ble det over 12 måneder gjennomført en randomisert kontrollgruppe-undersøkelse (studiefase 1). Pasientene fra begge målgruppene ble randomisert i fire undergrupper hvor settingen varierte i forhold til det supplerende psykososiale opplegg. 1. Heroin gruppeterapi Metadonsubsidierte (MS) (n=487) 2. Metadon gruppeterapi 3. Heroin casemanagment 4. Metadon casemanagment 5. Heroin gruppeterapi De som ikke nås (n=528) 6 Metadon gruppeterapi 7. Heroin casemanagment 8. Metadon casemanagment (n=127) (n=119) (n=125) (n=116) (n=131) (n=138) (n=130) (n=129) Studiebehandlingen i (Eksperimental- ) Heroingruppa (undergruppene 1, 3, 5 og 7) omfatter, ved siden av heroinbehandling, regelmessige legeundersøkelser og psykososial behandling. Dosering av heroin skjer inntil tre ganger daglig, om morgenen, i lunsj-tiden og om kvelden. Den daglige maksimumsdoseringen med intravenøs heroin ligger på mg, den enkelte dosering på 400 mg. Gjennomsnittdosering for heroin på 12-måneders basis ligger på 442 mg med en fallende tendens. 11 Fra begynnelsen, det vil si fra dag 2, ble det tilbudt en tilleggsdose metadon for natten. Utdeling av metadon i metadongruppa (undergruppene 2, 4, 6 og 8) skjer én gang daglig. Metadondosen er regelmessig blandet med saft, og konsumeres under kontroll i ambulansen. Gjennomsnittsdoseringen over hele året ligger på 99 mg. Også her viser utviklingen over hele året en stabil i hvert fall ikke stigende tendens (Haasen m. fl. 2006, s. 19). I den andre studiefasen ble det gjennomført en oppfølgingsstudie, igjen med en varighet på 12 måneder. Denne 10 Hamburg 397, Hannover 126, Frankfurt 188, Köln 99, Bonn 100, Karlsruhe 48, München 57 (Naber/Haasen 2006, s. 60). 11 Gjennomsnittdosering på to år ligger med 452 mg bare uvesentlig høyere. Dette gjelder dog bare den opprinnelige H-pasientgruppa (Verthein 2006, s. 15). MATERIALISTEN 2/

4 undersøkelsen skulle undersøke de mer langsiktige effektene av heroinbasert behandling som - varighet av behandlingen til slutt, - stabilisering av helsetilstanden, - tilbakegang av rusbruk/risikoatferd, - mindre kriminalitet, - stabilisering av den sosiale situasjonen og integrasjon i arbeid/utdannelse. Samtlige av pasientene fra Heroingruppa ble fulgt videre i denne studiefasen. For pasientene i Metadongruppa sluttet prosjektet, med unntak av de som fikk tilbud til å overta de plassene i Heroingruppa som i mellomtiden hadde blitt ledige. 12 Til sammen deltok 434 personer i studiefase to. Tabell 2: Karakteristikk av modellprosjektenes pasienter i Tyskland og Nederland 13 Indikator Tyskland Nederland Andel menn 81% 81% Gjennomsnittsalder 36 år 39 år Gjennomsnittlig antall år heroinbruk 16 år Hepatitt C 80% HIV 9% Helseproblemer 66% Psykiske problemer 60% Sosiale problemer 72% Sluttført utdanning 45% Arbeid siste 30 dager 13% Gjeld 83% Tidligere straffet 97% Tidligere varetekts-/fengselsopphold 75% Resultater Jeg vil i det følgende konsentrerer meg om først å presentere resultatene av det tyske modellprosjektet og etter hvert supplere disse funn med funn fra andre land med heroinbasert behandling. 12 For å minske problemet med at pasientene sluttet med behandlingen i M-gruppa, ble pasientene som fulgte behandlingsopplegget gitt løfte om at de kunne overta «frie» plassene i H-gruppa etter slutt av 1. studiefase. Man regnet med 20 % - 25 % drop outs (Naber/ Haasen 2006, s. 29 f). 13 Haasen m.fl. 2006; Blanken m.fl MATERIALISTEN 2/3-06

5 MATERIALISTEN 2/

6 Resultater fra den første studiefasen Forløpsanalyse Pasientenes varighetskvote i heroinbasert behandling ligger etter seks måneders behandling på 77,5 prosent, etter 12 måneder på 67,2 prosent. De tilsvarende tall for metadonbasert behandling er 48,4 prosent og 38,7 prosent. Det vil si at bare knapt 39 prosent av metadonpasientene er med i prosjektbehandling helt til slutt i studiefase 1 på 12 måneder. 14 Hvis man sammenlikner varighetskvoten av begge pasientgruppene fokusert på de pasientene som virkelig startet behandlingen, så er kvoten for heroingruppa etter 12 måneder 68,1 prosent, for metadongruppa 56,3 prosent. Også her kan det altså konstateres at varighetskvoten i heroingruppe er bedre. På den andre siden viser undersøkelsen til det positive resultatet at 44,7 prosent av avbryterne i metadongruppa (300 av 500) og 41,5 prosent i heroingruppa i løpet av en 12-månedersperiode har vekslet til en annen substitusjonsbehandling, i tillegg til at omkring 10 prosent har begynt en abstinensorientert behandling. I forhold til pasientenes fysiske og psykiske helse slår undersøkelsen fast at det for 80 prosent av H-pasientene, mot 74 prosent av M-pasientene, har vært en helsemessig forbedring. 15 Denne helsemessige forbedringen skjer over hele 12-månedersperioden (Haasen m.fl. 2006, s. 20). I forhold til den psykiske helsen viser det seg i begge gruppene en tydelig tilbakegang av psykiske problemer i samme tidsrommet der H-gruppa er litt overlegen (Haasen m.fl. 2006, s. 21). 16 Den andre sentrale målsetningen for modellprosjektet gikk ut på å redusere den illegale rusbruken. Forandringene ble undersøkt både på grunnlag av objektive data som urinkontroll (heroin) og håranalyse (kokain), men også på bakgrunn av pasientenes selvrapportering om bruk de siste 30 dagene. På bakgrunn av pasientenes selvrapportering vises det følgende bildet: For det første skjer det en tydelig tilbakegang i bruk av illegal heroin, og dette primært i H-gruppa. 17 Vedrørende kokain er skillet mellom gruppene mindre. Også her kommer det til en 14 Disse lave tall er delvis begrunnet i at bare knapt 70 % av de utvalgte pasienter som skulle være med i metadongruppa, begynte behandlingen i realiteten. I heroingruppa var det derimot 97,70 %. 15 Forandringer i den fysiske helsetilstanden er målt etter OTI-HSS helseskalaen (Opiate Treatment Index Health-Symptoms-Scale). 16 Disse forandringene er målt etter SCL-90-R (Symptom-Check-List (revised)). 17 Fra ca. den 3. behandlingsmåneden løper kurvene parallelt med en heroinbruk over en 30-dagersperiode på 7-8 dager i M-gruppa og 1-3 dager i H-gruppa. Vedrørende kokain er skillet mellom gruppene mindre klart. Også her kommer til en drastisk nedgang av konsum av kokain i oppstartsfasen av undersøkelsen. Hos H-pasientene synker så konsumdagene fra syv ved første målingen til fire på siste for en 30-dagers-periode. I M- gruppa er denne tendensen mye svakere, de tilsvarende tall er syv ved første målingen og seks ved siste (Naber/Haasen 2006, s. 85). 142 MATERIALISTEN 2/3-06

7 drastisk nedgang av konsum av kokain i oppstartsfasen av undersøkelsen. Hos H-pasientene synker så konsumdagene fra syv ved første målingen til fire på siste for en 30-dagers-periode. I M- gruppa er denne tendensen mye svakere, de tilsvarende tall er syv ved første målingen og seks ved siste. Resultatene fra urinkontrollen bekrefter funnene fra selvrapporteringsundersøkelsen. Håranalysen bekrefter også en tilbakegang av bruk av kokain i studiebehandlingen (Naber/Haasen 2006, s. 85 flg.). Som foreløpig fasit på forløpet konkluderer den tyske studien med følgende: - Positive virkninger i helsetilstanden allerede i de første måneder, i det videre forløpet lette fordeler for H-behandlingen; - sterk nedgang i bruk av illegal heroin allerede i de første ukene, men H-behandling er her tydelig overlegen; - kontinuerlig tilbakegang av kokainkonsum i begge pasientgruppene; - høy andel av nye behandlingstiltak blant avbrytere av H- og M- behandling. Responsanalyse Jeg vil nå presentere studiets resultater vedrørende responsen i forhold til hovedmålkriteriene. For det første fastslår undersøkelsen at det foreligger en signifikant forskjell mellom eksperiment- og kontrollgruppa i forhold til begge hovedmålkriterier. Heroinpasientene profiterer i større grad på behandlingen enn metadonpasientene. I forhold til kriteriet «helse» ligger responskvoten i H-gruppa på 80,0 prosent mot 74,0 prosent i M- gruppa. 18 Når det gjelder kriteriet «rusmiddelkonsum» er responskvoten i H- gruppa 69,1 prosent mot 55,2 prosent i M-gruppa. 19 Hvis det måles respons i forhold til begge kriteriene, så viste 57,3 prosent i H-gruppa en forbedring, mot 44,8 prosent i M-gruppa. 20 (Naber/ Haasen 2006, s. 89 flg.). Undersøkelsen konkluderer med at heroinbasert behandling sammenliknet med metadonbehandling er signifikant bedre, både i forhold til forbedring av helsetilstanden og tilbakegang av illegalt rusmiddelkonsum. Resultater fra den andre studiefasen Bare for å minne om antallet: 434 pasienter (P2-stikkprøve) ble med videre i studiefase to. Det vil si at 84 prosent av de heroinbaserte behandlingsplasser ble besatt igjen. I det 2. behandlingsåret var drop out-andelen av pasientene av P2-stikkprøven på 18 prosent. Varighetskvoten er lik i både den opprinnelige Heroingruppa og i den nye Metadon-/Heroingruppa. 38 prosent av gruppas avbrytere begynte i slutten av den 2. studiefasen en substitueringseller annen rusbehandling. Forskerne sammenfatter resultatene 18 Med en odds-ratio på 1,41 (1,05-1,89) er den gruppeforskjellen statistisk signifikant. 19 Også denne forskjellen er med en odds-ratio på 1,85 (1.43-2,40) statistisk signifikant. 20 Odds-ratio ligger på 1,67 (1,30-2,14). MATERIALISTEN 2/

8 av modellprosjektet med heroinbasert behandling etter 24 måneder på følgende måte: - Alt i alt en positiv utvikling i den toårige studiebehandling. - Varighetskvoten er i det andre året med behandling høyere enn i det første året. - I den andre studiefasen skjer det en stabilisering, eller en videre forbedring av effektene på områdene helse og illegal ruskonsum, risikoatferd og distansering av rusmiljøet som allerede var til stede etter 12 måneder (første studiefase). Kriminalitetstilbøyeligheten fortsetter å synke 21, og den sosiale situasjonen stabiliser seg. - Metadon/heroinvekslerne viser statistisk signifikante positive effekter i det andre året med behandling. Disse forbedringene kan sammenliknes med de for H-pasientene i det første år med behandling. Det som her kan konstateres, er at de pasientene som har vekslet fra metadon til heroinbasert behandling «haler innpå», og når forbedringer på områdene helsetilstand og tilbakegang av illegal gaterusmidler som kan sammenliknes med resultatene fra H-pasientene som har vært to år i behandling (Verthein 2006). Innflytelsen av heroinbasert behandling på pasientenes kriminalitetstilbøyelighet ble som allerede nevnt undersøkt ved en spesialundersøkelse foretatt av Kriminologisches Forschungsinstitut Niedersachsen. Forskningsspørsmålene var følgende: - Medfører heroinbasert behandling en tilbakegang av kriminalitet hos pasientene? - Er denne tilbakegang høyere enn ved behandling med metadon? - Hvilke virkningsfaktorer (mediatorer) i behandlingen kan antas? - Er virkningen for bestemte grupper annerledes? Undersøkelsen er todelt: dels er den basert på pasientenes (n=1015) selvrapportering (del 1), dels på kriminalstatistikk (del 2). I det følgende presenteres resultatene for del 1 (del 2 er ikke publiserte ennå). I forhold til det første spørsmålet kan det fastslås at den heroinbaserte behandlingen fører til en tilbakegang av kriminalitet på ca. 50 prosent i det første året med behandling, og 25 prosent i tillegg i det andre behandlingsåret. Dette gjelder for nesten samtlige straffegjerninger. Denne tilbakegang er dessuten sterkere ved heroinbasert behandling enn ved behandling med metadon. Men dette gjelder bare for et utvalg av totalantallet av straffegjerningene som er med i undersøkelsen. Disse er nasking, handel med narkotika og ran (av privatpersoner). I forhold til det tredje forskningsspørsmålet viser det seg i en regresjonsanalyse at det er to virkningsfaktorer som får en bestemmende faktor i behandlingen. Disse er «distansering i forhold til narkotikamiljøet» 22 og «tilbakegang av illegalt rusmiddelkonsum» 23 (Löbmann 2006). 21 Jeg kommer tilbake til resultatene av en spesialundersøkelse i forhold til kriminalitetsutvikling. 22 B = -0,323 P =,000 OR =, MATERIALISTEN 2/3-06

9 Resultater (internasjonalt) Det skal i det følgende vises til at de positive effektene av heroinbasert behandling i Tyskland bekreftes av forskningen i de andre land med heroinbasert behandling. Men først noen tall om heroinbasert behandling i andre europeiske land. Tallene viser at det er spesielt Sveits og Nederland som i forhold til det totale antallet av heroinbrukere, har bygd opp det største behandlingsapparatet. Tabell 3: Heroinbrukere og heroinbasert behandling (Uchtenhagen 2006 a) Land Storbritannia Spania Tyskland Sveits Nederland Antall heroinbrukere ca ca ca ca ca Kapasitet heroinbasert behandling Prosenttall i forhold Totale tall til antall heroin- brukere Før: 350 Før: 0,2 % Nå: 14 Nå: 0,0 % 24 0,0 % 300 0,2 % ,3 % 450 1,8 % Takseringer av antallet nyrekrutteringer (indidens) for gruppen tungt belastete rusmiddelbrukere (heroin) viser for Europa en tilbakegang. Dette gjelder både for situasjonen i Storbritannia, Italia, Sveits og Spania (Barcelona). 24 Tilsvarende tall for totallantallet (prevalens) av alle rusmiddelbrukere (heroin) klassifisert som tungt belastete brukere, viser i Europa en stabil til lett fallende tendens. 25 Som årsaker diskuteres for Sveits den høye tilgangen til substitusjon, tilbakegang av overdosedødstallene og stigningen av brukernes gjennomsnittsalder. Andre grunner som nevnes er heroinens image som «looser-rusmiddel», manglende forbilder og nye trender. 26 Men tilbake til utgangspunktet, modellprosjekter med heroinbasert behandling, hvilke forutsetninger danner utgangspunktet for denne behandlingsformen? 23 B = -0,277 P =,003 OR =, Kraus 2006, s. 3f med henvisning til forskningssituasjonen. Jeg vil spesielt i forhold til Sveits kommer tilbake til denne forskningen. 25 Kraus 2006, s. 6f med henvisning til litteraturen. 26 Disse nye trendene vises for eksempel i takseringen av prevalenstallene for kokainkonsum som for Europa total sett viser en tiltakende tendens (Kraus 2006, s. 9 flg.). MATERIALISTEN 2/

10 Forventninger Forventninger i forhold til pasientene (Sveits) er for så vidt inntruffet: at helsetilstanden til pasientene har forbedret seg signifikant og at det i forhold til den sosiale integrasjon kan konstateres mindre kriminalitet. Arbeidsintegrasjon er derimot ikke tilfredsstillende. 27 Utviklingen av kriminaliteten til sveitsiske deltakere i heroinbasert behandling skal her utdypes litt mer på bakgrunn av ny forskning. Tidligere forskning har allerede påvist en sterk tilbakegang av kriminalitet for pasientene med heroinbasert behandling (Uchtenhagen m.fl. 2000). Disse resultatene blir bekreftet av en fersk undersøkelse. 28 Undersøkelsen viser en kraftig tilbakegang av kriminalitet (mellom 59 prosent og 70 prosent) i forhold til samtlige kriminologiske indikatorer (bedrageri, salg av narkotika, ofre for tyveri, ofre for bedrageri ved kjøp av rusmiddel). Men det denne undersøkelsen også fastslår, er at tilbakegang av kriminaliteten ikke er en konsekvens av sosial integrasjon. Heller ikke kunne det sluttes en bedre reintegrasjon på grunn av tilbakegangen i kriminaliteten. I hvert fall i startfasen av heroinbasert behandling er tilbakegangen av kriminalitet en umiddelbar følge av det minskete behov for penger til å skaffe heroin (Ribeaud 2005). I forhold til behandling etter heroinbasert behandlingens slutt viser den sveitsiske forskningen at mer enn 50 prosent av pasientene starter med en tilleggsbehandling. Vedrørende forandringenes varighet kan det også etter seks år med behandling stadig påvises en signifikante forbedringer. Dette gjelder også pasienter som har sluttet den heroinbaserte behandlingen. Hvis man inntar et sammenlikningsperspektiv de på de landene som har heroinbasert behandling (Sveits, Nederland, Tyskland, Spania), så vises det følgende bildet: Varighetskvoten etter 12 måneder i terapi er høyest i Nederland med 98 prosent, så følger Sveits med 71 prosent og Tyskland med 67 prosent. Det er for det andre signifikant mindre problemer for samtlige land vedrørende pasientenes helsemessige situasjon, og det er signifikant mindre illegalt ruskonsum i Sveits, Tyskland og Spania (Uchtenhagen 2006 a, s. 5). I forhold til forventninger til pasientenes omgivelser viser forskningen for Sveits at heroinbasert behandling bidrar, ved siden av andre faktorer, til at det åpne narkotikamiljøet forsvinner og at rusmiddelkonsumet i offentligheten avtas og at færre brukte sprøyter ligger rundt omkring. Den rusrelaterte kriminaliteten og belastninger for befolkningen avtas (Uchtenhagen 2006 a, s. 6). Nestor i heroinbasert behandling, sveitseren Ambros Uchtenhagen, oppsummere denne utviklingen med at «alle forandringene går i en positiv retning» (Uchtenhagen 2006 a, s. 8). Det man fryktet Det man fryktet med heroinbasert 27 Jeg baserer den følgende presentasjon av situasjonen i Sveits på Uchtenhagen 2006 a. 28 Med en stikkprøvelse på 302 pasienter og forløpsdata over en tolvmåneders periode. 146 MATERIALISTEN 2/3-06

11 MATERIALISTEN 2/

12 behandling var for det første terapiforløp uten noe ende. Tallene for Sveits er i denne konteksten mest interessante, fordi forsøket med heroinbasert behandling har vart lengst i Sveits. Uchtenhagen (2006 a, s. 11) presenterer tall som dokumenterer behandlingen over et tidsrom på ni år for samtlige pasienter som har begynt heroinbasert behandling. Denne kurven viser at cirka 50 prosent av pasientene allerede etter to år har sluttet med denne behandlingsformen. Etter ni år har antallet som fremdeles er i behandling sunket til cirka 27 prosent. Det viser seg for det andre i tilfellet Sveits at frykten for at innføringen av heroinbasert behandling ville føre til en svekkelse av andre terapiformer på grunn av mindre politisk og økonomisk støtte ikke inntraff. 29 For det tredje fryktet man at etableringen av forsøksordningen med heroinbasert behandling ville føre til en senking av terskelen for heroinbruk. Også denne antakelsen kan vises tilbake med henvisning til utviklingen i Sveits: Insidensen har sunket fra ca. 850 i 1990 til ca. 150 i 2002 (Nordt/Stohler 2006, s. 1832). Dette må også ses på bakgrunn av heroinens endrete image fra å være et «killerrusmiddel» til å bli et rusmiddel for «looserne». Overdødstallene har også i trend med denne utviklingen ellers utviklet seg. Siden 1991, med en topp på litt over 400, har overdosedødeligheten sunket med ca. 50 prosent fra 1999 til 2003, og er nå stabil under 200 per år (Uchtenhagen 2006, s. 17). Omkostninger Omkostningene av heroinbasert behandling beregnes nokså likt for Sveits, Nederland og Storbritannia til å ligge mellom 42 (Sveits) og 44 (Nederland/Storbritannia). Nytten per pasientdag på grunn av blant annet mindre omkostninger for rettsog straffeforfølgningsapparatet beregnes likeledes nokså likt til å ligge over 70 (Sveits 73, Nederland 79). (Uchtenhagen 2006, s. 21). Nylig ble det i Nederland foretatt en undersøkelse av effektiviteten av omkostningene av heroinbasert behandling sammenliknet med metadonbehandling. 30 På årsbasis beregnes kostnader for heroinbasert behandling med (ca kr.) mot (ca kr.) for behandling med metadon. En fordel av heroinbehandling viser seg ved omkostninger for straffeforfølgning. Her er omkostningene for heroinpasienter mot for metadonpasienter. Enda mer tydelig blir forskjellen ved å se på de umiddelbare skadene forårsaket på bakgrunn av kriminalitet. For heroinpasienter ligger beløpet på 9 616, for metadonpasienter på hele Ved å sum- 29 Det gjelder både i forhold til stasjonære terapier (rusmidelfri) og metadonbasert behandling som viser for mellom 1993 og 2000 en sterk vekstfase (som også gjelder heroinbasert behandling). For tidsperioden viser begge terapiformer en (lett) tilbakegang. Tallene for førstnevnte ligger på 2 %, sistnevnte på 15 %. Som årsaken for denne seneste utviklingen angis her budsjettmessige grunner (Uchtenhagen 2006 a, s. 14). 30 Bakgrunn av resultatene danner en analyse av begge nederlandske parallellstudier (Dijkgraaf m.fl. 2005) 148 MATERIALISTEN 2/3-06

13 mere disse tallene så viser det seg en «gevinst» for heroinbasert behandling per pasient på ca ( kr.). De høyere behandlingskostnadene for heroinbasert behandling overkompenseres med andre ord gjennom innsparingene på områdene politi og rettsapparatet og mindre skader for ofrene (Dijkgraaf m. fl. 2005). Forsøk med å avsette heroinbehandling I Nederland valgte man en annen setting for behandling med heroin, behandlingen skjedde både injiserende og inhalerende. Alt i alt deltok 549 pasienter (n=174 injiserende, n=375 inhalerende pasienter). Modellen med heroin (inhalasjon og injiserende) ble vurdert som suksessrik, og den kombinerte heroin/metadonbehandling ble vurdert som overlegen behandling utelukkende basert på metadon. Jeg har presentert resultatene av det nederlandske modellprosjektet tidligere. 31 Her vil jeg bare konsentrere meg om ett resultat fra den nederlandske modellen som fokuserer på problemet: Hva skjer med pasientene etter at heroinbehandlingen avsluttes? Dette forsøket gikk over en tidsperiode på to måneder. Ved begge pasientgruppene kom det til en betydelig forverring av den helsemessige situasjon og av atferden i forhold til rusmiddelkonsum. Dette gjaldt for 84 prosent av injeksjonspasientene og 80 prosent av inhalasjonspasientene. Alt i alt tilsvarte forverringen av begge pasientgruppenes helsemessige situasjon det negative nivået pasientene befant seg på i begynnelsen av forsøket. Enda mer dramatisk var forandringen for pasientenes kriminalitet. Antall dager med kriminell atferd sank i prosjekttiden fra 13,5 til 0,3 dager i en 30 dagers periode. I forsøkstiden steg dette tallet til 16,0 dager. Dessuten er også konsum av kokain steget med 12,8 konsumdager på det opprinnelige nivå ved behandlingsstarten. Konklusjonen vedrørende disse resultatene er nokså nærliggende, effektene av heroinbasert behandling er umiddelbart knyttet til behandlingens varighet. En for tidlig sluttføring av heroinbasert behandling som er lagt ut som et langsiktig program, er forbundet med stor risiko for å miste de positive effekter man har nådd (Naber/Haasen 2006, s. 22 f). Sluttord Hvilken lærdom kan Norge trekke av denne presentasjonen av modellprosjekter med heroinbasert behandling? Det første som man kan konkludere med, er at heroinbehandling er en behandlingsform som på alle plan i forhold til pasientenes evne til å fullføre behandlingsprogrammet, deres helsetilstand, reduksjon av illegal rus, reduksjon av kriminalitet, omkostninger, mindre ordensproblem, med mer er behandling med metadon overlegen. Men det er også forbeholdt en mindre gruppe av tungt belastete rusmiddelbrukere som ikke nås av det tradisjonelle behandlingsapparatet. Det er med andre ord ikke den eneste for- 31 Materialisten 2/3-04, s. 98. MATERIALISTEN 2/

14 klaringen på at disse lands narkotikapolitikk lykkes i mye høyere grad enn den norske. Jeg vil belyse dette i forhold til en sentral indikator for liberalitetsgraden i et lands narkotikapolitikk, nemlig overdosedødstallene. Jeg vil her bruke Tyskland som eksempel. For 2005 angis i denne sammenheng et tall på 1326, noe som var en nedgang på 4 prosent, sammenliknet med tall for I det hele tatt har overdosedødeligheten i Tyskland en fallende tendens siden 2000 (Drogen- und Suchtbericht 2006, s. 136 f). Tyskland har en befolkning på cirka 82,5 millioner innbyggere, mot Norges ca. 4,5 millioner. Dette ville tilsvare et forventet tall (sammenliknet med Tysklands tall) for overdosedødelighet i Norge på 72. Dessverre er ikke situasjonen sånn, det aktuelle tallet for Norge for 2005 er på Bare Oslos tall for 2005 er på 70. Men så skal det også sies at innføringen av heroinbasert behandling ikke alene kan forklare denne forskjellen. Det er tre kongsveier for å la skadereduksjonstanken blir den dominerende tanken i rusmiddelpolitikken. For det første en storstilt substituering med metadon eller lignende substanser, for det andre en storstilt satsing på sprøyterom- eller bedre sagt konsumromkonseptet, og for det det tredje en satsing på heroinbasert behandling. Det virker som om norske rusmiddelpolitikere endelig har forstått hvilke muligheter som ligger i substitueringstanken. Det å fjerne aldersgrensen på 25 år for å kunne få metadon, er sikkert en vei å gå for å få opp tallene for substituering på et kontinentaleuropeisk nivå. Debatten om etablering av sprøyterom i Norge er enda et traurig kapittel for seg. I Sveits opereres det med sprøyterom siden 1986 (13 sprøyterom), i Nederland siden 1990 (22), i Tyskland offisielt siden 1994 (25), i Spania siden 2000 (3), Australia og Canada fulgte i 2001 og Og endelig Norge i Men når man for Norge/Oslo tar i betraktning den kvantitative setting (antall begrenset på 300), spesielle betingelser (registrering, kontrakt og spesielle brukerkode, bare injiserende konsum), så er den norske modellen på alle plan den mest restriktive utformingen av ideen om konsumrom/sprøyterom (Zurhold 2006). Her gjelder det for norske rusmiddelpolitikere å snarest sørge for at vi får konsumrom i Norge som tilsvarer den kontinentaleuropeiske standarden. Denne vandelen i rusmiddelpolitikken i en del sentrale europeiske land kom ikke av seg selv. Sveits synes å være et særeksempel. Åpenbart ble «ordensforstyrrelser» i forbindelse med en åpen narkotikascene identifisert av den gjengse sveitseren som så belastende at dette muligjordet en eksemplarisk snuprosess av rusmiddelpolitikken. Tyskland er kanskje et land hvor den tidligere rusmiddelpolitikken kan sammenliknes med den norske. Rusmiddelpolitikken var også i Tyskland lenge dominert av et abstinensparadigme. Det tok mange år og var en smertefull prosess innen man snudde i 32 Kripos narkotikastatistikk 2005, s MATERIALISTEN 2/3-06

15 en mer pragmatisk retning dominert av skadereduksjonstanken, med satsing på storstilt metadonsubstituering, sprøyterom og sist heroinbasert behandling som modellprosjekt. Men denne utviklingen hadde sine omkostninger som rusmiddelbrukerne har betalt i form av permanent straffeforfølgelse, elendige livsforhold, høye overdosedødstall, og så videre. En av de sentrale observatørene over tid av den tyske utviklingen på rusfeltet professor Raschke klassifiserte på konferansen skadene forårsaket av nølende politikerne som store. Og han krevde av politikerne endelig å utvikle en virkelig ansvarsetikk på feltet rusmiddelpolitikk. Dette omformulert for den norske virkeligheten ville bety at norske rusmiddelpolitikere gjør seg bevisst de omkostninger den norske repressive narkotikapolitikk har for den utsatte gruppe tungt belastete rusmiddelbrukere, istedenfor å gjemme seg bak de gode og moralsk høyverdige hensikter nedfelt i visjonen om et rusfritt samfunn. Knut Papendorf er forsker ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi ved Universitetet i Oslo. Blanken, Peter m.fl. (2006): Medical co-prescription of heroin. Overview of the Dutch heroin trials, longterm outcome of heroin prescription, and current situation (PPP). Die Drogenbeauftragte der Bundesregierung (2006): Drogen- und Suchtbericht. Dijkgraaf, M. G. m.fl. (2005): «Cost utility analysis of co-prescribed heroin compared with methadone maintenance treatment in heroin addicts in two randomised trials». I: British Medical Journal 330, s flg. Haasen, Christian m.fl. (2006): Das bundesdeutsche Modellprojekt zur heroingestützten Behandlung Opiatabhängiger, Zentrum für Interdis- Litteratur ziplinäre Suchtforschung der Universität Hamburg (PPP). Kraus, Ludwig (2006): Neue Konsumentengruppen, veränderte Konsummuster: Eine Herausforderung für das Versorgungssystem, Institut für Therapieforschung, München (PPP). Löbmann, Rebecca (2006): Der Einfluss der Heroinvergabe auf die Delinquenz Opiatabhängiger, Kriminologisches Forschungsinstitut Niedersachsen (PPP). Naber, Dieter/Haasen, Christian (2006): Das bundesdeutsche Modellprojekt zur heroingestützten Behandlung Opiatabhängiger eine multizentrische, randomisierte, kontrollierte Therapiestudie, Zentrum für Interdis- MATERIALISTEN 2/

16 ziplinäre Suchtforschung der Universität Hamburg. Nordt, Carlos/Stohler, Rudolf (2006): Incidence of heroin in Zurich, Switzerland: A treatment case register analysis, i: Lancet, s flg. Papendorf, Knut (2004): Narkotikapolitikk og tanken om skadereduksjon, i: Materialisten 2/3, s. 91 flg. Papendorf, Knut (2006): Heroinbasert behandling av rusmiddelbrukere, i: Materialisten 1, s. 82 flg. Ribeaud, Denis (2005): «Gibt es einen Delinquenzrückgang durch soziale Reintegration im Rahmen der schweizerischen Heroinverschreibungsversuche?» I: Sucht 51, s. 76 flg. Uchtenhagen, Ambros m.fl. (2000): Betäubungsmittelverschreibung an Heroinabhängige, Basel. Uchtenhagen, Ambros (2006 a): Heroin-gestützte Behandlung Auswirkung und Stellenwert im Behandlungssystem, Research Institute for Public Health and Addiction associates with Zurich University (PPP). Uchtenhagen, Ambros (2006 b): Heroin-assisted treatment in the light of long-term effects and patient satifaction, Research Institute for Public Health and Addiction associates with Zurich University (PPP). Verthein, Uwe (2006): Das bundesdeutsche Modellprojekt zur heroingestützten Behandlung Opiatabhängiger. Langfristige Wirkungen der Heroinbehandlung, Zentrum für Interdisziplinäre Suchtforschung der Universität Hamburg (PPP). Zurhold, Heike (2006): Effekte von Konsumräumen für Überlebenssicherung, Infektionsprophylaxe, psychosoziale Stabilisierung, Zentrum für Interdisziplinäre Suchtforschung der Universität Hamburg (PPP). 152 MATERIALISTEN 2/3-06

Medisinsk forskrivning av heroin Hva er kunnskapsgrunnlaget? Helge Waal

Medisinsk forskrivning av heroin Hva er kunnskapsgrunnlaget? Helge Waal Medisinsk forskrivning av heroin Hva er kunnskapsgrunnlaget? Helge Waal hew 2008 1 Heroin Diacetylmorfine (fettløselig, rask penetrans, flush = atraktivt) 6-mono-acetyl-morfin og morfin Halveringstid 2-

Detaljer

By og land hand i hand. Endringer i narkotikabruk blant ungdom

By og land hand i hand. Endringer i narkotikabruk blant ungdom By og land hand i hand. Endringer i narkotikabruk blant ungdom Astrid Skretting Artikkelen gir en oversikt over utviklingen i narkotikabruk blant ungdom i alderen 15 til 20 år i Oslo og i resten av landet.

Detaljer

Mer kunnskap om nytte av trening ved Huntington's sykdom

Mer kunnskap om nytte av trening ved Huntington's sykdom Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. Mer kunnskap om nytte av trening ved Huntington's sykdom To studier viser nytte av

Detaljer

Ungdomskriminalitet i Norge på 1990-tallet 1

Ungdomskriminalitet i Norge på 1990-tallet 1 Nye tall om ungdom Ungdomskriminalitet i Norge på 1990-tallet 1 Sturla Falck U ngdomskriminalitet har stadig vært framme i media. Bildet som skapes kan gi myter om ungdommen. Tall fra kriminalstatistikken

Detaljer

Det Europeiske overvåkingssenter for narkotika og narkotikamisbruk (EONN) presenterer med dette et utvalg av Fakta og tall fra sin:

Det Europeiske overvåkingssenter for narkotika og narkotikamisbruk (EONN) presenterer med dette et utvalg av Fakta og tall fra sin: NARKOTIKA I EUROPA FAKTA OG TALL Årsrapport for 2006 om narkotikasituasjonen i Europa og Statistiske opplysninger 2006 Sperrefrist: kl. 11.00 CET 23.11.2006 Det Europeiske overvåkingssenter for narkotika

Detaljer

Markedsutsikter 2013. Forord - forventninger 2013

Markedsutsikter 2013. Forord - forventninger 2013 Virke Mote og fritid - Konjunkturrapport mars 2013 1 2 3 Markedsutsikter 2013 Forord - forventninger 2013 I denne rapporten presenterer vi Virkes vurderinger knyttet til forbruksveksten i 2013. Våre prognoser

Detaljer

Høyest dødelighet blant ufaglærte menn

Høyest dødelighet blant ufaglærte menn Sosioøkonomisk status og dødelighet 960-2000 Høyest dødelighet blant ufaglærte menn Mens dødeligheten blant ufaglærte menn ikke var spesielt høy i 960 og 970-årene, er det denne gruppen som har hatt den

Detaljer

Bedre hjelp for unge narkomane. Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier.

Bedre hjelp for unge narkomane. Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier. 1 Bedre hjelp for unge narkomane. Unge Høyres Landsforbund Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier. Unge Høyres Landsforbund har gjennomført en narkotikaundersøkelse via sosiale

Detaljer

Notat. 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv. tpb, 11. juni 2007

Notat. 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv. tpb, 11. juni 2007 tpb, 11. juni 2007 Notat 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv Det er visse sammenlignbarhetsproblemer landene imellom når det gjelder data om arbeidstid. Det henger sammen med ulikheter i

Detaljer

Å bli eldre i LAR. 10. LAR-konferansen oktober Dag Myhre, LAR-Nett Norge

Å bli eldre i LAR. 10. LAR-konferansen oktober Dag Myhre, LAR-Nett Norge Å bli eldre i LAR 10. LAR-konferansen 16.-17. oktober 2014 Dag Myhre, LAR-Nett Norge Mange av oss som er godt voksne i LAR har mye bagasje å dra på. Mange har både psykiske og fysiske lidelser, mange er

Detaljer

Melding til Stortinget 30 (2011-2012) Se meg! Kort oppsummering

Melding til Stortinget 30 (2011-2012) Se meg! Kort oppsummering Sak 49-12 Vedlegg 1 Melding til Stortinget 30 (2011-2012) Se meg! En helhetlig rusmiddelpolitikk alkohol narkotika - doping Kort oppsummering 5 hovedområder for en helhetlig rusmiddelpolitikk 1. Forebygging

Detaljer

Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013

Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013 Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013 Etter at importen av fottøy i 2011 økte med 13,1 prosent i verdi, den høyeste verdiveksten siden 1985, falt importen i verdi med 4,9 prosent i 2012. I 2013 var

Detaljer

Definisjon narkotikadødsfall

Definisjon narkotikadødsfall Martin Blindheim, Helsedirektoratet, avdeling psykisk helsevern og rus Brå dødsfall i Norge Selvmord 2012: 515 døde (svakt fallende) Alkoholdødsfall («alkoholforgiftninger») 2012: 331 døde (fallende)

Detaljer

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 Ungdom som verken er i arbeid eller utdanning 71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 71 000 unge mennesker i alderen 15-29 år var verken i arbeid, under utdanning eller

Detaljer

Nasjonal Fagrådskonferanse 2015 24SJU «MEDISIN SOM METODE»

Nasjonal Fagrådskonferanse 2015 24SJU «MEDISIN SOM METODE» Nasjonal Fagrådskonferanse 2015 24SJU «MEDISIN SOM METODE» 24SJU MÅLGRUPPE De mest utsatte rusavhengige som ikke i tilstrekkelig grad nås gjennom det ordinære hjelpeapparat Tilgjengelighet: Hele døgnet

Detaljer

Sentrale premisser, drøfting av heroinbehandling

Sentrale premisser, drøfting av heroinbehandling Sentrale premisser, drøfting av heroinbehandling Markedstenkning: LAR medikament i konkurranse med heroin og illegalt omsatte LAR medikament. En kjerne av heroinavhengige (100-200 personer i Bergen?) utgjør

Detaljer

1.2 Brannstatistikk: Tap av menneskeliv

1.2 Brannstatistikk: Tap av menneskeliv Kapittel 1 Brann og samfunn 1.1 Introduksjon I Norge omkommer det i gjennomsnitt 5 mennesker hvert år som følge av brann. Videre blir det estimert et økonomisk tap på mellom 3 og milliarder kroner hvert

Detaljer

Psykososiale tilleggsbehandlinger har liten eller ingen innvirkning på behandlingseffekt

Psykososiale tilleggsbehandlinger har liten eller ingen innvirkning på behandlingseffekt Psykososiale tilleggsbehandlinger har liten eller ingen innvirkning på behandlingseffekt hos opiatavhengige i Notat fra Kunnskapssenteret Mars 2012 Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Postboks

Detaljer

Vedlegg: Statistikk om Drammen

Vedlegg: Statistikk om Drammen Vedlegg: Statistikk om Drammen 1 Demografisk utvikling Befolkningsstruktur Figur 1.1 Folkemengde 2001 20011, Drammen kommune Som det fremgår av figur 1.1 har folketallet i Drammen kommune økt markant i

Detaljer

Heroinassistert Behandling (HAB) i Norge? Philipp Lobmaier PhD & LIS lege SERAF & OUS, Søndre Oslo DPS

Heroinassistert Behandling (HAB) i Norge? Philipp Lobmaier PhD & LIS lege SERAF & OUS, Søndre Oslo DPS Heroinassistert Behandling (HAB) i Norge? Philipp Lobmaier PhD & LIS lege SERAF & OUS, Søndre Oslo DPS Mulig interessekonflikt Mottatt honorar fra Indivior, et legemiddelfirma som utvikler og markedsfører

Detaljer

Årsaker til uførepensjonering

Årsaker til uførepensjonering økning i Årsaker til uførepensjonering Helene Berg (etter Einar Bowitz) Pensjonsforum, 4. juni 2007 Bakgrunn og oppsummering Hva kan forklare den sterke økningen i antall og andel uførepensjonister siden

Detaljer

Er det arbeid til alle i Norden?

Er det arbeid til alle i Norden? Er det arbeid til alle i Norden? I Europa er Norden den regionen som har høyest sysselsetting, både blant menn og kvinner, viser tall for 2010. Finland, som har den laveste sysselsettingen i Norden, har

Detaljer

Epidemiologi utvikling av hepatitt C i Norge og Europa

Epidemiologi utvikling av hepatitt C i Norge og Europa Epidemiologi utvikling av hepatitt C i Norge og Europa Knut Boe Kielland, Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse, Sykehuset Innlandet (Ingen interessekonflikter) Forekomst

Detaljer

R&A-legene, rusfeltet og de andre profesjonene

R&A-legene, rusfeltet og de andre profesjonene R&A-legene, rusfeltet og de andre profesjonene Randi Ervik, Diakonhjemmet høgskole Soria Moria, 31.10.14 Narkotikakontroll medisinsk perspektiv. I Norge, som i storparten av Europa, var kontrollen med

Detaljer

ET ALTERNATIV TIL FENGSEL FOR KRIMINELLE RUSAVHENGIGE

ET ALTERNATIV TIL FENGSEL FOR KRIMINELLE RUSAVHENGIGE NARKOTIKAPROGRAM MED DOMSTOLSKONTROLL (ND) ET ALTERNATIV TIL FENGSEL FOR KRIMINELLE RUSAVHENGIGE KORTVERSJON Pilotprosjekt for bykommunene Bergen og Oslo med start 01.01.06 Dom på ND-program= Alternativ

Detaljer

Se meg! Ny stortingsmelding om rusmiddelpolitikk

Se meg! Ny stortingsmelding om rusmiddelpolitikk Se meg! Ny stortingsmelding om rusmiddelpolitikk Ruskonferansen 2013, Trondheim 5. mars 2013 Regjeringens mål for en helhetlig rusmiddelpolitikk Å redusere negative konsekvenser av rusmiddelbruk for enkeltpersoner,

Detaljer

1 FRA BESTEFAR TIL BARNEBARN: En persons traumatiske opplevelser kan bli overført til de neste generasjonene, viser undersøkelsen.

1 FRA BESTEFAR TIL BARNEBARN: En persons traumatiske opplevelser kan bli overført til de neste generasjonene, viser undersøkelsen. 1 FRA BESTEFAR TIL BARNEBARN: En persons traumatiske opplevelser kan bli overført til de neste generasjonene, viser undersøkelsen. Minner kan gå i arv Dine barn kan arve din frykt og redsel, enten du vil

Detaljer

Om betydningen av offentlig informasjon om behandlingsbeslutninger.

Om betydningen av offentlig informasjon om behandlingsbeslutninger. Om betydningen av offentlig informasjon om behandlingsbeslutninger. Den nasjonale helseøkonomikonferansen 2013 Solstrand Geir Godager 0: Innledning Utgangspunkt for dagens presentasjon: Laboratorieeksperiment

Detaljer

Bruk av sentralstimulerende midler Utviklingstrekk. Astrid Skretting Statens institutt for rusmiddelforskning

Bruk av sentralstimulerende midler Utviklingstrekk. Astrid Skretting Statens institutt for rusmiddelforskning Bruk av sentralstimulerende midler Utviklingstrekk Astrid Skretting Statens institutt for rusmiddelforskning Kunnskapskilder Survey undersøkelser Prøver fra bilførere Kommuneundersøkelsen Sprøytemisbrukere

Detaljer

Virke Faghandel - Konjunkturrapport mars 2013

Virke Faghandel - Konjunkturrapport mars 2013 1 Virke Faghandel - Konjunkturrapport mars 2013 2 3 Markedsutsikter 2013 Forord - forventninger 2013 I denne rapporten presenterer vi Virkes vurderinger knyttet til forbruksveksten i 2013. Våre prognoser

Detaljer

HENVISNING TIL LEGEMIDDELASSISTERT REHABILITERING (LAR)

HENVISNING TIL LEGEMIDDELASSISTERT REHABILITERING (LAR) MARiT LAR-Midt HENVISNING TIL LEGEMIDDELASSISTERT REHABILITERING (LAR) Formålet med behandlingen er å bidra til at mennesker med opioidavhengighet får økt livskvalitet og at den enkelte får bistand til

Detaljer

Rusmisbruk, behandling og brukerperspektiv

Rusmisbruk, behandling og brukerperspektiv Rusmisbruk, behandling og brukerperspektiv - en deskriptiv studie av pasienter med rusutløst st psykose Tore Berge Hva handler studien om? Rusmiddelmisbruk før r rusutløst st psykose Rusbehandling før

Detaljer

Raskere i jobb? Simen Markussen, Knut Røed, Ragnhild Schreiner

Raskere i jobb? Simen Markussen, Knut Røed, Ragnhild Schreiner Raskere i jobb? Simen Markussen, Knut Røed, Ragnhild Schreiner Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar for Economic Research www.frisch.uio.no Effekter av NAV-reformen Et hovedmål

Detaljer

Espen Ajo Arnevik Leder Nasjonal Kompetansetjeneste TSB Avdeling rus og avhengighetsbehandling Oslo Universitetssykehus

Espen Ajo Arnevik Leder Nasjonal Kompetansetjeneste TSB Avdeling rus og avhengighetsbehandling Oslo Universitetssykehus Hvem er våre pasienter? - og hvilke behandling bør vi :lby Espen Ajo Arnevik Leder Nasjonal Kompetansetjeneste TSB Avdeling rus og avhengighetsbehandling Oslo Universitetssykehus Nasjonal kompetansetjeneste

Detaljer

Saksframlegg til styret

Saksframlegg til styret Saksframlegg til styret Møtedato: 19.06.13 Sak nr: 034/2014 Sakstype: Orienteringssak Nasjonale kvalitetsindikatorer 3. tertial 2013 Bakgrunn for saken I styremøtene i september og desember 2013 fikk styret

Detaljer

ÅRSRAPPORT 2004: HOVEDPUNKTER

ÅRSRAPPORT 2004: HOVEDPUNKTER ÅRSRAPPORT 2004: HOVEDPUNKTER Tegn til framgang: nedgang i antall narkotikadødsfall, nye tilfeller av HIV-smitte og heroinbruk, men stigende bekymring om økningen i bruken av andre narkotiske stoffer (25.11.2004

Detaljer

Styresak. Dette dokumentet viser resultatene for noen av de viktigste indikatorene, med utvikling fra 1.terial 2013 til 1.terial 2014.

Styresak. Dette dokumentet viser resultatene for noen av de viktigste indikatorene, med utvikling fra 1.terial 2013 til 1.terial 2014. Styresak Går til: Foretak: Styremedlemmer Helse Stavanger HF Dato: 01.10.2014 Saksbehandler: Saken gjelder: Arkivsak 0 2014/2/012 Øystein Fjelldal, Øyvind Aas Styresak 69/14 O Nasjonale kvalitetsindikatorer

Detaljer

Hvordan kan vi forstå og tilrettelegge for vanskene til kvinner med blandingsproblematikk?

Hvordan kan vi forstå og tilrettelegge for vanskene til kvinner med blandingsproblematikk? Hvordan kan vi forstå og tilrettelegge for vanskene til kvinner med blandingsproblematikk? Disposisjon Introduksjon Bakgrunnstall Behandling teori og erfaring 3 Forskningen Det er gjort lite forskning

Detaljer

Rus, psykisk helse og resten av livet På tvers, på langs. Arvid Skutle - Stiftelsen Bergensklinikkene

Rus, psykisk helse og resten av livet På tvers, på langs. Arvid Skutle - Stiftelsen Bergensklinikkene Rus, psykisk helse og resten av livet På tvers, på langs Arvid Skutle - Stiftelsen Bergensklinikkene Historien om en park - den åpne russcenen På 60- og 70-tallet for bohemen og eksperimenterende studenter

Detaljer

LAR konferanse 2014. 17. Oktober Spesial sykepleier Jørn Thomas Moksness

LAR konferanse 2014. 17. Oktober Spesial sykepleier Jørn Thomas Moksness 1. Gjennomgang av pasient populasjon 1998-2009 2. Regionale forskjeller? Hva er spesielt med Vest Agder 3. Erfaringer som er gjort av planlagte utskrivelser i LAR Gjennomgangen Artikkel publisert tidsskriftet

Detaljer

Saksframlegg til styret

Saksframlegg til styret Saksframlegg til styret Møtedato 26.09.13 Sak nr: 45/2013 Sakstype: Orienteringssak Nasjonale kvalitetsindikatorer - første tertial 2013 Bakgrunn for saken Kvalitet i helsevesenet er vanskelig å definere

Detaljer

Nasjonale kvalitetsindikatorer, presentasjon av resultater og vurdering av enkeltområder

Nasjonale kvalitetsindikatorer, presentasjon av resultater og vurdering av enkeltområder Møtedato: 27. mai 2014 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Rune Sundset, 75 51 29 00 Bodø, 16.5.2014 Styresak 61-2014 Nasjonale kvalitetsindikatorer, presentasjon av resultater og vurdering av enkeltområder

Detaljer

Klamydia i Norge 2012

Klamydia i Norge 2012 Klamydia i Norge 2012 I 2012 ble det diagnostisert 21 489 tilfeller av genitale klamydiainfeksjoner i Norge. Dette er en nedgang på 4.5 % fra fjoråret. Siden toppåret i 2008 har antall diagnostierte tilfeller

Detaljer

Tendenser i kriminaliteten - utfordringer i Norge 2006-2009

Tendenser i kriminaliteten - utfordringer i Norge 2006-2009 Tendenser i kriminaliteten - utfordringer i Norge 2006-2009 Ellen S. Kittelsbye Prosjektleder Formål Grunnlag for strategiske beslutninger kriminalitetsbilde utfordringer i perioden 2006-2009 I dag = i

Detaljer

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe J

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe J RESULTATER DEMOGRAFISK OVERSIKT: Deltakere 3 4 tendens Antall brukere 5 8 8 95 + Median oppholdsdøgn/dager 8 8 8 8 4: 89 % kvinner, gjennomsnitt alder 4,3 år Helsestatus ved Referanse verdier 3 4 NORGE

Detaljer

Saksframlegg til styret

Saksframlegg til styret Saksframlegg til styret Møtedato: 18.12.14 Sak nr: 076/2014 Sakstype: Orienteringssak Saksbehandler: Torgeir Grøtting Nasjonale kvalitetsindikatorer 2. tertial 2014 Vedlegg: Ingen Hensikten med saken:

Detaljer

Styresak 110/13 Møtedato: 12. desember 2013 3

Styresak 110/13 Møtedato: 12. desember 2013 3 Direktøren Styresak 110- Nasjonale kvalitetsindikatorer 2- - Resultater for Nordlandssykehuset Saksbehandlere: Jan Terje Henriksen, Anne Kristine Fagerheim og Barthold Vonen Saksnr.: /1107 Dato: 02.12.

Detaljer

Egenstyrte innleggelser en evaluering etter 3 års drift ved DPS Strømme

Egenstyrte innleggelser en evaluering etter 3 års drift ved DPS Strømme Egenstyrte innleggelser en evaluering etter 3 års drift ved DPS Strømme Henrik von Kirchbach Enhetsleder, døgnenheten Kort om selve ordningen Brukeren vurderer selv behov for innleggelse. Brukerne slipper

Detaljer

Markedskommentar. 2. kvartal 2014

Markedskommentar. 2. kvartal 2014 Markedskommentar 2. kvartal 2 1 Aksjemarkedet Etter en svak start på året for aksjer, har andre kvartal vært preget av bred og solid oppgang på verdens børser som på ny har nådd nye toppnoteringer. Dette

Detaljer

MICE TURISTENE I NORGE

MICE TURISTENE I NORGE MICE TURISTENE I NORGE CH - Visitnorway.com INNOVASJON NORGE 2014 CH - Visitnorway.com Terje Rakke/Nordic life - Visitnorway.com Terje Rakke - Visitnorway.com CH - Visitnorway.com INNHOLD 1. OVERBLIKK

Detaljer

Russisk fiske av torsk og hyse 2006. Statusrapport

Russisk fiske av torsk og hyse 2006. Statusrapport Russisk fiske av torsk og hyse 2006 Statusrapport Mars 2007 INNHOLD 1 Innledning 2 Aktiviteten 2.1 Antall turer 3 Metode 3.1 Klassifisering 3.2 Registrert kvantum 3.3 Beregnet uttak 3.3.1 Beregning nr

Detaljer

Flere med brukerstyrt personlig assistent

Flere med brukerstyrt personlig assistent Flere med brukerstyrt personlig assistent Brukerstyrt personlig assistanse er en tjeneste til personer med nedsatt funksjonsevne hvor tjenestemottaker i stor grad selv bestemmer hvordan hjelpen skal ytes.

Detaljer

God helse - gode liv! Verdien av tilrettelagt fysisk aktivitet i psykisk helsearbeid. Assisterende helsedirektør Øystein Mæland

God helse - gode liv! Verdien av tilrettelagt fysisk aktivitet i psykisk helsearbeid. Assisterende helsedirektør Øystein Mæland God helse - gode liv! Verdien av tilrettelagt fysisk aktivitet i psykisk helsearbeid Assisterende helsedirektør Øystein Mæland Oslo Universitetssykehus, Gaustad, 4. september 2013 Bakteppe: Forventet levetid

Detaljer

For å oppnå budsjettbalanse i 2013 for Akershus universitetssykehus er det omstillingsbehov på 130 mill kr sammenlignet med budsjett 2012.

For å oppnå budsjettbalanse i 2013 for Akershus universitetssykehus er det omstillingsbehov på 130 mill kr sammenlignet med budsjett 2012. Budskap og QA - styresak om nedleggelse av Stensby Foreslår å legge ned Stensby sykehus - Pasientsikkerheten er viktigste årsak Sammendrag: 1. Ledelsen ved Akershus universitetssykehus (Ahus) foreslår

Detaljer

Folketall Smøla. Kjønnsfordeling Menn totalt Kvinner totalt Menn 20-39 Kvinner 20-39 2014 1118 1099 238 227 MMML 2024 1159 1130 250 266

Folketall Smøla. Kjønnsfordeling Menn totalt Kvinner totalt Menn 20-39 Kvinner 20-39 2014 1118 1099 238 227 MMML 2024 1159 1130 250 266 1960 1962 1964 1966 1968 1970 1972 1974 1976 1978 1980 1982 1984 1986 1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014 Befolkningssammensetning Nettobefolkningsvekst positiv siste

Detaljer

Status rusmiddelpolitisk handlingsplan

Status rusmiddelpolitisk handlingsplan Status rusmiddelpolitisk handlingsplan Senter for rusforebygging - primærtjeneste for kommunens rusarbeid Ny stortingsmelding ( juni 2012) Stortingsmelding 30 ( 2011-2012) SE MEG! En helhetlig rusmiddelpolitikk

Detaljer

Brystkreft: hyppigheten øker men dødeligheten går ned hvorfor? Lars Vatten, dr med Professor i epidemiologi. Det medisinske fakultet NTNU, Trondheim

Brystkreft: hyppigheten øker men dødeligheten går ned hvorfor? Lars Vatten, dr med Professor i epidemiologi. Det medisinske fakultet NTNU, Trondheim Brystkreft: hyppigheten øker men dødeligheten går ned hvorfor? Lars Vatten, dr med Professor i epidemiologi Det medisinske fakultet NTNU, Trondheim 1 Dødelighetskurven for brystkreft viste en svakt økende

Detaljer

OECD OG COMMONWEALTH FUND. Magne Nylenna, direktør, Kunnskapssenteret

OECD OG COMMONWEALTH FUND. Magne Nylenna, direktør, Kunnskapssenteret OECD OG COMMONWEALTH FUND Magne Nylenna, direktør, Kunnskapssenteret Norge er et land i verden, herr president, Lars Korvald (1916-2006) i Stortinget i 1972 Verdens helseorganisasjon (WHO) rangerte verdens

Detaljer

Høringssvar - NOU 2011:6 Et åpnere forskningssystem

Høringssvar - NOU 2011:6 Et åpnere forskningssystem Legeforeningens sekretariat Deres ref.: Vår ref.: 08/67 Dato: 28.09.2011 Høringssvar - NOU 2011:6 Et åpnere forskningssystem Viser til anmodning fra sekretariatet om høring vedrørende Fagerbergsutvalgets

Detaljer

Jenter - kvinner og rus. Om å være akkurat passe - om ensomhet om skam om misbruk om usynliggjøring

Jenter - kvinner og rus. Om å være akkurat passe - om ensomhet om skam om misbruk om usynliggjøring Jenter - kvinner og rus Om å være akkurat passe - om ensomhet om skam om misbruk om usynliggjøring 08.10.2014 Gladnyheter fra Bergen resten Færre som røyker av landet, men.. Færre 8. klassinger som drikker

Detaljer

LOKALSAMFUNN, LIVSKVALITET og PSYKISK HELSE

LOKALSAMFUNN, LIVSKVALITET og PSYKISK HELSE LOKALSAMFUNN, LIVSKVALITET og PSYKISK HELSE Tom Sørensen Berit S. Øygard Andreas P. Sørensen I undersøkelsen som har vært foretatt i Hedalen og 11 andre lokalsamfunn i Valdres er det fokus på sosiale nettverk,

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2008-01833-A, (sak nr. 2008/1308), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2008-01833-A, (sak nr. 2008/1308), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 23. oktober 2008 avsa Høyesterett dom i HR-2008-01833-A, (sak nr. 2008/1308), straffesak, anke over dom, I. A II. B III. C S T E M M E G I V N I N G : (1) Dommer Bårdsen: Saken gjelder

Detaljer

Kriminaliteten i Oslo

Kriminaliteten i Oslo Kriminaliteten i Oslo Kort oppsummering første halvår 2008 Oslo politidistrikt, juli 2008 Generell utvikling I første halvår 2008 ble det registrert 40305 anmeldelser ved Oslo politidistrikt. Dette er

Detaljer

Diagnostisering og behandling av ukomplisert cystitt

Diagnostisering og behandling av ukomplisert cystitt Diagnostisering og behandling av ukomplisert cystitt INGVILD VIK, LEGE OG FORSKER OSLO KOMMUNE LEGEVAKTEN ANTIBIOTIKASENTERET FOR PRIMÆRMEDISIN, UNIVERSITETET I OSLO Bakgrunn Ukomplisert cystitt er en

Detaljer

Vendepunktet for antall drepte i trafikken: matematisk nødvendighet eller et resultat av en ny politikk?

Vendepunktet for antall drepte i trafikken: matematisk nødvendighet eller et resultat av en ny politikk? Denne artikel er publiceret i det elektroniske tidsskrift Artikler fra Trafikdage på Aalborg Universitet (Proceedings from the Annual Transport Conference at Aalborg University) ISSN 1603-9696 www.trafikdage.dk/artikelarkiv

Detaljer

Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Psykologspesialist Simen Hiorth Sulejewski

Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Psykologspesialist Simen Hiorth Sulejewski Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Mye lidelse Sosialt Arbeid Psykiske symptomer Depresjon/angst Traumer, ulykker, relasjonstraumer Mange har uheldige opplevelser med helsevesenet,

Detaljer

Elektroniske verktøy for samhandling og brukermedvirkning

Elektroniske verktøy for samhandling og brukermedvirkning Elektroniske verktøy for samhandling og brukermedvirkning Per Tømmer Leder utviklingsseksjonen Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning Oslo universitetssykehus HF 29. September 2011 Utvikler

Detaljer

Kan overdoser forebygges ved å styrke samhandling og sikre overganger? LAR nettverk 26.11.15

Kan overdoser forebygges ved å styrke samhandling og sikre overganger? LAR nettverk 26.11.15 Kan overdoser forebygges ved å styrke samhandling og sikre overganger? LAR nettverk 26.11.15 Nasjonal overdosestrategi 2013 2018 «Ja visst kan du bli rusfri - men først må du overleve» Bakgrunn: Norge

Detaljer

Norsk Biotekforum. Forsøksdesign og statistikk i planleggingen av tidligfase kliniske studier. Statistikerens rolle.

Norsk Biotekforum. Forsøksdesign og statistikk i planleggingen av tidligfase kliniske studier. Statistikerens rolle. Norsk Biotekforum 12. juni 2008 Forsøksdesign og statistikk i planleggingen av tidligfase kliniske studier. Statistikerens rolle. Trond Haider Sr. statistiker Tidlig fase i klinisk forskning: Fase 0 First

Detaljer

FRA FORSKNINGSIDÉ TIL

FRA FORSKNINGSIDÉ TIL FRA FORSKNINGSIDÉ TIL PUBLIKASJON PROFESSOR DR. MED RICARDO LAURINI FELLES TEORETISK UNDERVISNING I FORSKNINGSMETODIKK FRA FORSKNINGSIDÉ TIL PUBLIKASJON Idé -> Hypotese Skriv ned problemstillingen/ hypotesen.

Detaljer

Ulykker, drap og selvmord i 150 år

Ulykker, drap og selvmord i 150 år Voldsomme dødsfall 185 24 Historisk helsestatistikk Anne Gro Pedersen Ulykker, drap og selvmord i 15 år Fram til den annen verdenskrig var det drukningsulykker som dominerte blant de voldsomme dødsfallene.

Detaljer

Ja visst kan du bli rusfri men først må du overleve

Ja visst kan du bli rusfri men først må du overleve Ja visst kan du bli rusfri men først må du overleve Sam Stone https://www.youtube.com/watch?v=uoyq4wecsp8 http://www.metrolyrics.com/sam-stone-lyrics-johnprine.html Nullvisjonen «Vi har en visjon om at

Detaljer

Erfaringer fra 12 år med forsøk på å redusere tvang i Nederland. Hva kan vi lære?

Erfaringer fra 12 år med forsøk på å redusere tvang i Nederland. Hva kan vi lære? Erfaringer fra 12 år med forsøk på å redusere tvang i Nederland d Hva kan vi lære? Ved Bert Molewijk (psyk. sykepleier, etiker, forsker) Hamar Konferansen, 29. november 2012 Senter for Medisinsk Etikk

Detaljer

Velkommen til pressekonferanse: PUBLIKUMSUNDERSØKELSEN 2009

Velkommen til pressekonferanse: PUBLIKUMSUNDERSØKELSEN 2009 Velkommen til pressekonferanse: PUBLIKUMSUNDERSØKELSEN 2009 22. januar 2009 Metode og gjennomføring Helgeland politidistrikt Undersøkelsen er gjennomført av TNS Gallup på oppdrag fra Politidirektoratet

Detaljer

Innspill til arbeidsprogramprosessen i Miljøpartiet De Grønne

Innspill til arbeidsprogramprosessen i Miljøpartiet De Grønne Innspill til arbeidsprogramprosessen i Miljøpartiet De Grønne Human rusmiddelpolitikk - vedtatt av landsstyret i Grønn Ungdom 26. mai 2012 Utredet av Pål Thygesen med bidrag fra Kristian Normand og Kristin

Detaljer

Gjesteundersøkelsen 2004

Gjesteundersøkelsen 2004 Sammendrag: Gjesteundersøkelsen 2004 Forfattere: Arne Rideng, Petter Dybedal Oslo 2004, 53 sider Gjesteundersøkelsen 2004 omfatter i prinsippet alle reiser til Norge som foretas av personer som er bosatt

Detaljer

Gjesteundersøkelsen 2002

Gjesteundersøkelsen 2002 Forfattere: Arne Rideng, Berit Grue Oslo 2002, 51 sider Sammendrag: Gjesteundersøkelsen 2002 Gjesteundersøkelsen 2002 omfatter i prinsippet alle reiser til Norge som foretas av personer som er bosatt utenfor

Detaljer

Piggfrie dekk i de største byene

Piggfrie dekk i de største byene TØI rapport 493/2 Forfatter: Lasse Fridstøm Oslo 2, 4 sider Sammendrag: Piggfrie dekk i de største byene For å undersøke om økt bruk av piggfrie dekk har negative følger for trafikksikkerheten har en analysert

Detaljer

Bruk av sentralstimulerende midler i Norge. Hva vet vi? Astrid Skretting og Tord Finne Vedøy Statens institutt for rusmiddelforskning

Bruk av sentralstimulerende midler i Norge. Hva vet vi? Astrid Skretting og Tord Finne Vedøy Statens institutt for rusmiddelforskning Bruk av sentralstimulerende midler i Norge. Hva vet vi? Astrid Skretting og Tord Finne Vedøy Statens institutt for rusmiddelforskning Innhold Sammendrag... 3 1 Introduksjon... 5 1.1 Kunnskapskilder...

Detaljer

Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå

Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå Blant innvandrere fra blant annet Filippinene, Polen, Russland og India er det en langt større andel med høyere utdanning enn blant andre bosatte i Norge.

Detaljer

EONN går bak tallene og ser på årsakene til økningen i antallet unge som får behandling for bruk av cannabis

EONN går bak tallene og ser på årsakene til økningen i antallet unge som får behandling for bruk av cannabis ÅRSRAPPORT 2004: UTVALGTE TEMAER EONN går bak tallene og ser på årsakene til økningen i antallet unge som får behandling for bruk av cannabis (25.11.2004 LISBOA SPERREFRIST kl. 10.00 CET/lokal tid, Brussel)

Detaljer

Moelven Timber EXPORAMA, 13. DES. 2007 - HVA SIER MARKEDET NÅ DA? Arthur Selvig/Per Torbjørnsen. Moelven Timber

Moelven Timber EXPORAMA, 13. DES. 2007 - HVA SIER MARKEDET NÅ DA? Arthur Selvig/Per Torbjørnsen. Moelven Timber Moelven Timber EXPORAMA, 13. DES. 2007 - HVA SIER MARKEDET NÅ DA? Arthur Selvig/Per Torbjørnsen. Moelven Timber MARKEDSSITUASJONEN VED INNGANGEN TIL 2008 Noen basispunkter Tilbud Etterspørsel Lagre Utsikter

Detaljer

HENVISNING AV PASIENTER BEHANDLINGSREISER

HENVISNING AV PASIENTER BEHANDLINGSREISER HENVISNING AV PASIENTER BEHANDLINGSREISER Norsk Helsesystem AS BEHANDLINGSREISER (BHR) Norsk Helsesystem AS skal være en foretrukket samarbeidspartner for ansatte i helsevesenet når det gjelder behandlingsreiser

Detaljer

Nytt tilbud til ungdom med rusrelaterte problemer. Ungdomsklinikken

Nytt tilbud til ungdom med rusrelaterte problemer. Ungdomsklinikken Nytt tilbud til ungdom med rusrelaterte problemer Ungdomsklinikken Ungdomsklinkken Rusbehandling Midt-Norge HF har som eneste helseregion valgt å organisere tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk

Detaljer

Nytt rammeverk for LAR

Nytt rammeverk for LAR Nytt rammeverk for LAR Attføringsbedriftene Mars 2010 Martin Blindheim 26.03.2010 Nytt LAR-rammeverk 1 Substitusjonsbehandling med metadon utviklet i New York 1960-tallet Vincent P Dole Fysiolog og biokjemiker

Detaljer

Regulering av drosjenæringen en litteraturstudie for norske forhold

Regulering av drosjenæringen en litteraturstudie for norske forhold TØI rapport 646/2003 Forfatter: Jon-Terje Bekken Oslo 2003, 41 sider Sammendrag: Regulering av drosjenæringen en litteraturstudie for norske forhold Bakgrunn og problemstilling Drosjenæringen har de siste

Detaljer

Klimaformidling med kajakk

Klimaformidling med kajakk Klimaformidling med kajakk Ved å padle til Nordpolen vil direktøren for Polarinstituttet vise hvor svekket polisen er blitt av klimaendringene. - Turen er ikke så godt fundert i forskningsmetodikk. Den

Detaljer

Høringsuttalelse til Tjenestestruktur 2014 Aure kommune.

Høringsuttalelse til Tjenestestruktur 2014 Aure kommune. Høringsuttalelse til Tjenestestruktur 2014 Aure kommune. Det er i sammenheng med høring hensiktsmessig å belyse noen momenter vedrørende ombygging av Tustna Sjukeheim til omsorgssenter og kjøkkentjenestens

Detaljer

Samhandlingsreformen og arbeid med Gode pasientforløp, utfordringer videre. Anders Grimsmo, Professor, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU

Samhandlingsreformen og arbeid med Gode pasientforløp, utfordringer videre. Anders Grimsmo, Professor, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Samhandlingsreformen og arbeid med Gode pasientforløp, utfordringer videre Anders Grimsmo, Professor, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Implementering av HPH Viktige faktorer for utfallet i vårt materiale:

Detaljer

Vellykket immunrespons og sikker bruk er dokumentert i studie med nasal vaksinering (nesedråper) av HIV vaksinen Vacc-4x sammen med Endocine

Vellykket immunrespons og sikker bruk er dokumentert i studie med nasal vaksinering (nesedråper) av HIV vaksinen Vacc-4x sammen med Endocine MeldingsID: 304913 Innsendt dato: 10.05.2012 08:31 UtstederID: Utsteder: Instrument: - Marked: Kategori: Informasjonspliktig: Lagringspliktig: Vedlegg: Tittel: Meldingstekst: BIONOR Bionor Pharma ASA XOSL

Detaljer

Gjesteundersøkelsen 2007

Gjesteundersøkelsen 2007 Sammendrag: Gjesteundersøkelsen 2007 TØI-rapport 928/2007 Forfatter(e): Arne Rideng, Jan Vidar Haukeland, Bente Heimtun Oslo 2007, 50 sider Utenlandske ferie- og forretningsreiser i Norge Gjesteundersøkelsen

Detaljer

Eksamen er todelt, og har en kvantitativ og en kvalitativ del. Begge skal besvares.

Eksamen er todelt, og har en kvantitativ og en kvalitativ del. Begge skal besvares. Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet Institutt for kriminologi og rettssosiologi KRIM4103/RSOS4103 - Metode Skriftlig eksamen høst 2014 Dato: Fredag 28. november kl. 10.00 (4 timer) Eksamen er todelt,

Detaljer

Har vi for mange universitetssykehus? Dag Bratlid

Har vi for mange universitetssykehus? Dag Bratlid Dag Bratlid Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer, NTNU, og Barne- og ungdomsklinikken, St. Olavs hospital, Trondheim 1 Hva er universitetssykehusenes primære oppgaver? Utdanne helsepersonell

Detaljer

Explaining variations in GPs' experiences with doing medically based assessments of work ability in disability claims. A survey data analysis

Explaining variations in GPs' experiences with doing medically based assessments of work ability in disability claims. A survey data analysis Explaining variations in GPs' experiences with doing medically based assessments of work ability in disability claims. A survey data analysis Roland Mandal Forsker SINTEF Teknologi og Samfunn, avd. Helse,

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om kommunestruktur på Sunnmøre Hovedrapport

Innbyggerundersøkelse om kommunestruktur på Sunnmøre Hovedrapport 2015 Innbyggerundersøkelse om kommunestruktur på Sunnmøre Hovedrapport Sentio Research Norge AS November 2015 Innhold Innledning... 2 Metode, utvalg og gjennomføring... 2 Beskrivelse av utvalget... 3 Feilmarginer...

Detaljer

ÅRSRAPPORT FOR 2006: PRISENE PÅ NARKOTIKA GÅR NED OG BESLAGENE OPP Narkotika billigere enn noen gang i Europa

ÅRSRAPPORT FOR 2006: PRISENE PÅ NARKOTIKA GÅR NED OG BESLAGENE OPP Narkotika billigere enn noen gang i Europa ÅRSRAPPORT FOR 2006: PRISENE PÅ NARKOTIKA GÅR NED OG BESLAGENE OPP Narkotika billigere enn noen gang i Europa (LISBOA, 23.11.2006) Prisene på illegale stoffer på Europas gater har gått ned i løpet av de

Detaljer

Forekomst og oppdagelse av rusmiddelbruk i en psykiatrisk avdeling

Forekomst og oppdagelse av rusmiddelbruk i en psykiatrisk avdeling Forekomst og oppdagelse av rusmiddelbruk i en psykiatrisk avdeling Jon Mordal, lege (jon.mordal@piv.no) Hvorfor være opptatt av rusmiddelbruk blant psykiatriske pasienter? 1) Vanlig 2) Implikasjoner 3)

Detaljer