Skolebarn med sjeldne diagnoser: Har foreldrenes tilfredshet med livet sammenheng med barnas helserelatert livskvalitet?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Skolebarn med sjeldne diagnoser: Har foreldrenes tilfredshet med livet sammenheng med barnas helserelatert livskvalitet?"

Transkript

1 Skolebarn med sjeldne diagnoser: Har foreldrenes tilfredshet med livet sammenheng med barnas helserelatert livskvalitet? Fra studien Tiltak og tjenester for barn med sjeldne diagnoser Heidi Johansen, Brede Dammann og Inger-Lise Andresen TRS kompetansesenter for sjeldne diagnose

2 Bakgrunn Foreldre til barn med kronisk sykdom eller nedsatt funksjon påføres ekstra stress (Dellve L et al 2005) Foreldre til barn som har kognitive problemer (Vermaes et al 2007) Noen opplever seg isolerte og mindre tilfredse Mindre kompetente som foreldre og mindre optimistisk syn på framtiden Noen familier er mer utsatt for negativt stress og belastning Mødre er mer utsatt enn fedre (Wendelborg & Tøssebro 2009). Familier med alleneforeldre, sosialt isolerte eller lav sosioøkonomisk status kan være mer utsatt (Holmbeck et al 2002) Mange familier har stor grad av reciliens, sterkere samhold i familiene og mindre konflikter sammenlignet med vanlige familier (Greenley et al 2006, Holmbeck et al 2010)

3 Bakgrunn forts Hvordan foreldrene har det og hvordan de mestrer situasjonen vil påvirke hvordan barna har det Hensikt med denne artikkelen: Vi ville undersøke barnas helserelaterte livskvalitet og sammenligne med barn flest. Vi ville også undersøke foreldrenes tilfredshet med livet og sammenligne med folk flest Vi lurte på om forhold ved barnets helserelaterte livskvalitet hadde sammenheng med hvor tilfredse foreldrene var

4 Materiale og metode Postutsendt spørreskjema til alle foreldrene til barn (n=439 ) i skolealdrer (6-18 år), registrert ved TRS høsten 2010, svarprosent 48 (41-54) 4-delt spørreskjema Spørsmål utviklet til denne studien Standardiserte instrumenter 4

5 Diagnosene Dysmeli: Medfødt mangelfull eller manglende utvikling av knoklene i armer og/eller ben Arthrogryposis multipleks cogenita (AMC): Medfødte bøyde og stive ledd. Svak muskulatur rundt de stive leddene. Marfans syndrom: Arvelig bindevevstilstand med svekket bindevev. Affeksjon av flere organsystem, mest alvorlig er hjerte- kar system. Ehlers Danlos syndrom (EDS): Arvelig bindevevstilstand med svekket bindevev. Hypermobile ledd og skjør og elastisk hud. Sjelden undergruppe har alvorlig hjerte/kar affeksjon Kortvoksthet som skyldes skjelettdysplasi (KRT): Flere hundre arvelig skjelettdysplasier med disproporsjonal kortvoksthet og medisinske følgetilstander på grunn av trange forhold. Osteogenesis imperfecta (OI): Arvelig tilstand med medfødt benskjørhet. Varierende grad av økt bruddtendens, kortvoksthet, nedsatt hørsel og tannbenavvik Ryggmargsbrokk (MMC): Medfødt mangelfull lukking av nevralrør. Varierende grad av hjerneorganiske forandringer, lammelser, nedsatt sensibilitet, inkontinens og kognitive vansker

6 Studiens innhold Barna og diagnosen hvem er de? Hvilke tiltak og tjenester får de? Hvordan har foreldrene det? Barna med sjeldne diagnoser Kliniske og demografiske data PedsQL Tiltak og tjenester Tjenesteapparatets organisering Grad av fornøydhet Grad av medvirkning Foreldrene Demografiske data Tilfredshet med livet Hvordan diagnosen påvirker foreldrene og familien HJ Tromsø juni

7 PedsQL 4.0 Norsk versjon Pediatric Quality of life inventory Måler helserelatert livskvalitet hos barn Foreldrerapportering og barns egen rapportering Aldersspesifikke skjema for aldersgruppene 23 spørsmål som samles til 4 domener Fysisk funksjon (8 spørsmål) Emosjonell funksjon (5 spørsmål) Sosial funksjon (5 spørsmål) Skole funksjon (5 spørsmål) 7

8 Hvor stort problem har dette vært for deg/barnet ditt siste måned 4-delt skala Skåres ved å summerer spørsmålene innen hvert domene og omregne til skala 0-100, hvor høyest skår gir best helse Oversatt og validert for norske forhold (Reinfjell m fl 2006) Norsk normmateriale. HJ Ørebro mai

9 Tilfredshet med livet (SWLS) (Diener, Emmons, Larsen & Griffin 1985) Måler subjektivt velvære og livstilfredshet i vestlige land Selvutfyllingsskjema med 5 globale indikatorer på livskvalitet Skåres på en syvpunkts skala Oversatt til mange språk, deriblant norsk. Testet for reliabilitet og validitet, tilfredsstillende psykometriske egenskaper. Resultatet oppgis som en total sumskår eller som 5 skårer. Henger positivt sammen med personlighetsfaktorer: optimisme, ekstroversjon og positive emosjoner, lykke og velbehag og sterkt sammen med selvfølelse. Poengsum mellom 20 og 24 regnes som et gjennomsnittlig nivå

10 Foreløpige resultater Demografiske data barna og foreldrene/familiene Kliniske data for barna Barnas helserelaterte livskvalitet PedsQL og foreldrenes tilfredshet med livet Noen sammenhenger HJ Tromsø juni

11 Barna Foreldrene, familien Demografiske kjennetegn Utdanningsnivå foreldre Mor >12 år n(%) Far >12 år n(%) Samlet utvalg n= (53) 98 (47) Arbeidssituasjon foreldre Mor jobber mer enn 50% stilling n(%) Far jobber mer enn 50% stilling n(%) 144(69) 184 (88) Andre i familien med helseproblemer n(%) 77 (37) Jenter n(%) 104 (50) Norsk norm SSB 2010: Kvinner >12 år utd 45% Menn >12 år utd 33% Barn bor m mor+far 75% Bor med både mor og far n(%) 171 (82) Mean age (SD) 12 (3,4) Klassetrinn Barneskole (1-6 kl) n(%) Ungdomskole (7-10 kl) n(%) Videregående (11-13kl) n(%) 103(49) 78 (37) 27 (13) Fravær skole siste år >10 dager n(%) 61 (29) Manuell og/eller elektrisk rullestol n(%) 80 (38) 11

12 scale score Foreldrerapportert PedsQL mean skår for 7 sjeldne diagnoser Alle N=209 Dysmeli Nf=67 MMC Nf=42 AMC Nf=15 70 MRF Nf= EDS Nf=21 KRT Nf= Physical functioning Emotional functioning Social functioning School functioning 12 OI Nf= 23 Norwegian GP N=419

13 Foreldre-rapportert PedsQL for norsk norm, samlet utvalg, dysmeli og MMC Norwegian GP N=419 Alle N=209 MMC Nf=42 Dysmeli Nf= Physical functioning Emotional functioning Social functioning School functioning

14 Foreldrerapportering og barnas selvrapportering Barnas egen rapportering ansees som gullstandard og foreldrerappoertering et viktig supplement (Brunner m fl 2004, Norrby et al 2006) Vanlig er at barna skårer seg med bedre helse enn det foreldrene gjør, mest innen de psykososiale områdene (Norreby et al 2003) Vi finner at - Barna skårer seg med bedre helse på alle PedsQL skalaene sammenlignet med foreldrenes, for utvalget samlet og for de ulike diagnosene. - For samlet utvalg var forskjellene signifikante på alle skalaene bortsett fra emosjonell funksjon (minst forskjell), størst forskjeller innen sosial funksjon - Effect size score viser at forskjellene ikke har klinisk betydning

15 Foreldrenes tilfredshet med livet (SWLS)

16 Sammenheng SWLS og foreldre-rapportert PedsQL for samlet utvalg. Det ble først kontrollert for kjønn og alder som ikke viste noen sammenheng Independent variable Fravær skole siste år >10 dager Andre med helseproblemer i familien Univar regresjon Coeffecient (95%CI) p Multiple regresjon (model ) Coefficient (95%CI) p -4,5 (-6,4 to -2,6) <0,001-0,8 (-3,1 to 1,5) 0,491 Multiple regresjon (model 2) Coefficient (95%CI) p -4,6 (-6,4 to-2,8) <0,001-3,3 (-5,2 to -1,4) 0,001-3,6 (-5,3 to -1,9) < 0,001 Mor jobber 50% eller mer -2,5 (-4,4 to -0,6) 0,012 0,2 (-1,9 to -2,3) 0,884 Mor utdanning >12 år 2,0 (0,1to 3,8) 0,042 1,0 (-1,0 to 3,0) 0,346 Far utdanning >12 år 3,0 (1,1 to 4,8) 0,002 1,5 (-0,5 to 3,4) 0,136 PedsQL Parent report Physical functioning 0,1 (0,05 to 0,1) <0,001-0,1 (-0,1 to -0,01) 0,015-0,04 (-0,1to 0,004) 0,074 Emotional functioning 0,2 (0,1 to 0,2) <0,001 0,1 (-0,01 to 0,1) 0,072 Social functioning 0,1 (0,1 to 0,2) <0,001 0,1 (0,03 to 0,1) 0,004 0,1( 0,02 to 0,1) 0,012 School functioning 0,2 (0,1 to 0,2) <0,001 0,1 (0,02 to 0,1) 0,007 0,1 (0,1 to 0,2) < 0,001

17 Hovedfunn Som forventet var foreldrerapportert HRQOL for barn med en av syv sjeldne diagnoser som får kompetansetjenester ved TRS, er redusert sammenlignet med norske normtall. Som forventet var HRQOL var mest redusert innen fysisk funksjon og minst redusert innen emosjonell funksjon. Foreldrene skåret barna lavt innen sosial- og skolefunksjon, med høye effect size score som antydet stor klinisk betydning. Fleste foreldrene rapporterer tilsvarende SWLS som norske normdata Barnas kjønn og alder ikke hadde betydning for foreldrenes SWLS Multivariate analyser viser at familier hvor flere har helseproblemer, barnas sosiale funksjon og skolefunksjon har størst forklaringsverdi for foreldrenes SWLS for utvalget samlet.

18 Metodediskusjon Utvalget er tatt fra et landsdekkende kompetansesenter for sjeldne diagnoser i Norge. Hele landet er representert både personer i by og landkommuner Innsidens tall kan tyde på at en større andel av barn er registrert ved TRS sammenlignet med voksne- trolig at foreldre til barn med sjeldne tilstander vil la sine barn registrere for å sikre de får tilgang på kompetanse og tilbud Svarprosenten var forholdsvis lav noe som er vanlig i postutsendte tverrsnittsundersøkelser Ingen signifikante forskjeller mellom de som svarte og de som ikke svarte i forhold til barnas kjønn og alder.

19 Metodediskusjon fortsatt Instrumentene er validert for norske forhold og data fra norske befolkningsstudier Spørsmål om SWLS avdekker eventuelle belastninger hos foreldrene til barn med sjeldne diagnoser eller om instrumentet nettopp avspeiler virkeligheten og deres evne til reciliens. En svakhet ved studien at vi ikke ba mor og far fylle ut SWLS hver for seg. Det kan forsvares å bruke dataene under ett fordi det er funnet lite forskjell mellom kjønn i befolkningsstudier (Clench-Aas m fl 2009) Funnene i studien i sin helhet må tolkes med forsiktighet.

20 Konklusjon Selv om foreldrene rapporterer at de er tilfredse med sine liv betyr ikke det at hverdagene er uten problemer Viktig at fagpersoner som skal bistå barn med funksjonshemminger og deres familier tar hensyn til at skolen er en viktig arena Barna tilbringer mye tid på skolen. Der har de mulighet for å bli integrert, utvikle ressurser, sosiale kompetanse, ferdigheter og oppleve mestring i hverdagen. Skoletiden viktig på sikt for å bidra til god utdannelse, bedre muligheter i arbeidslivet og bedre livskvalitet på sikt.

21 Konklusjon forts. Viktig å ta foreldrene og barna med på diskusjonene om hva som til enhver tid kan fremme og hva som kan hemme deltakelse og læring Det bør være gode grunner for at - det ikke igangsettes tiltak som kan fremme barnets deltakelse i skolen - det igangsettes tiltak som kan redusere barnets deltakelse i skolen

22 Litteratur Reinfjell T, Diiseth TH,Veenstra M, Vikan A. Measuring health-related quality of life in young adolescents: Reliability and validity in the Norwegian version of the Pediatric Quality of life inventory 4.0. (PedsQL). Generic Core scales. Health Qual Life Outcomes 2005;31(4): Wittersø J Satisfaction With Life Scale. Tidsskrift for Norsk psykologforening, 46: Diener E, Emmons RA, Larsen RJ, Griffin S. The Satisfaction With Life Scale. J PERS Assess 1985; 49:71-5. Clench-Aas J, Rognerud M, Dalgard OS. Levekårsundersøkelsen Psykisk helse i Norge. Tilstandsrapport med internasjonale sammenhenger. Rapport 2009:6. Folkehelseinstituttet. Varni JW, Limbers CA, Burwinkle TM. Impaired health-related quality of life in children and adolescents with chronic conditions: a comparative analysis of 10 disease clusters and 33 disease categories/severities utilizing the PedsQL TM 4.0 Generic Core Scales. Health and Quality of Life Outcomes 2007, 5:43. Holmbeck GN, Devine KA. Psychosocial and family functioning in Spina Bifida. Developmental disabilities researce reviews 16; Vermaes IPR, Gerris JRM, Janssen s J. Parents social adjustment in families of children with spina bifida. A teorydriven review. J pediatr Psychol 32: Norrby U, Nordholm L, Fasth A. Reliability and validity of the Swedish version of child health questionnaire. Scand J Rheumatol 2003; 32:101-7 HJ Ørebro mai

Et lynkurs om sjeldne diagnoser

Et lynkurs om sjeldne diagnoser Et lynkurs om sjeldne diagnoser ved TRS kompetansesenter for sjeldne diagnoser Sunnaas Sykehus HF 1 Hva er en sjelden diagnose? Norge, Sverige og Finland: 100 personer pr 1 million innbyggere Island og

Detaljer

TRS et kompetansesenter for sjeldne diagnoser. Lena Haugen. 10.Januar Diagnosegruppene

TRS et kompetansesenter for sjeldne diagnoser. Lena Haugen. 10.Januar Diagnosegruppene TRS et kompetansesenter for sjeldne diagnoser Lena Haugen 10.Januar 2008 Diagnosegruppene Arthrogryposis multiplex congenita (AMC) Medfødt tilstand med flere stive ledd, lammelser og nedsatt muskelstyrke

Detaljer

Risikofaktorer for å utvikle trykksår hos personer med ryggmargsbrokk

Risikofaktorer for å utvikle trykksår hos personer med ryggmargsbrokk Risikofaktorer for å utvikle trykksår hos personer med ryggmargsbrokk - en studie basert på et strukturert spørreskjema Pål-Erik Plaum, Gunnar Riemer, Kathrine Frey Frøslie TRS kompetansesenter for sjeldne

Detaljer

Oppsummering av kartleggingsstudie av kortvokste i Norge.

Oppsummering av kartleggingsstudie av kortvokste i Norge. Oppsummering av kartleggingsstudie av kortvokste i Norge. Heidi Johansen Inger-Lise Andresen Innledning Resultater fra kortvokststudien er nå publisert: Tre vitenskaplige artikler, en på engelsk og to

Detaljer

Norske skolebarn med dysmeli - helserelatert livskvalitet

Norske skolebarn med dysmeli - helserelatert livskvalitet Norske skolebarn med dysmeli - helserelatert livskvalitet Fra studien: Tiltak og tjenester for barn med sjeldne diagnoser Heidi Johansen, Brede Dammann, Liv Øinæs Andersen og Inger-Lise Andresen TRS kompetansesenter

Detaljer

Når arbeid er eneste alternativ til trygd

Når arbeid er eneste alternativ til trygd Når arbeid er eneste alternativ til trygd Jeg er en kvinne på 36 år, har mye vondt men vil gjerne jobbe Å ha diagnosen Ehlers-Danlos syndrom/ Hypermobilitetsyndrom i arbeidslivet. Trygdeforskningsseminar

Detaljer

Gjentatte muskel-skjelettsmerter hos barn og unge med cerebral parese

Gjentatte muskel-skjelettsmerter hos barn og unge med cerebral parese Gjentatte muskel-skjelettsmerter hos barn og unge med cerebral parese Relasjoner til psykisk helse, helserelatert livskvalitet og deltakelse Avhandling for graden PhD Kjersti Ramstad UiO Medisinsk fakultet

Detaljer

Et annerledes søskenliv? Uke Benedikte Breland Psykolog

Et annerledes søskenliv? Uke Benedikte Breland Psykolog Et annerledes søskenliv? Uke 12 2015 Benedikte Breland Psykolog Agenda Hva vi vet om søsken Hvordan ivareta søsken 72 % NORMAL KRISTIN GRUE https://vimeo.com/61089163 Forskere om søsken Går det bra med!

Detaljer

ehelse gir tillit. Tillit er god helse!

ehelse gir tillit. Tillit er god helse! ehelse gir tillit. Tillit er god helse! Erfaringer fra webbasert kommunikasjon med brukere Seksjonsleder Kjersti Vardeberg TRS kompetansesenter for sjeldne diagnoser Sunnaas sykehus HF kjersti.vardeberg@sunnaas.no

Detaljer

Helserelatert livskvalitet hos hjertepasienter

Helserelatert livskvalitet hos hjertepasienter Helserelatert livskvalitet hos hjertepasienter Bjørg Ulvik Høgskolen i Bergen Sentrale begrep Livskvalitet: Subjektivt velvære eller tilfredshet med livet som helhet (Wilson and Cleary, 1995) Helse-relatert

Detaljer

Sosioøkonomisk status og psykisk helse hos barn og unge. Tormod Bøe

Sosioøkonomisk status og psykisk helse hos barn og unge. Tormod Bøe Sosioøkonomisk status og psykisk helse hos barn og unge Tormod Bøe tormod.boe@uni.no MYE H E L S E P R O B L E M LITE LAV SOSIOØKONOMISK STATUS HØY Adler, N. E., et al. (1994).Socioeconomic status and

Detaljer

Nord Norge. Barn og ungdom, livskvalitet, omsorg. Nettverksmøte Bodø 121112

Nord Norge. Barn og ungdom, livskvalitet, omsorg. Nettverksmøte Bodø 121112 Nord Norge Barn og ungdom, livskvalitet, omsorg 1 Barn og unge Diabetes, Helse og Livskvalitet 2 Hva vet vi? Insidens 32/100000 Alvorlige komplikasjoner kort sikt, lang sikt Psykososial belastning Vi oppnår

Detaljer

Er det belastende å gi omsorg til nære pårørende? Sammenhenger mellom å yte pleie og mental helse og livskvalitet

Er det belastende å gi omsorg til nære pårørende? Sammenhenger mellom å yte pleie og mental helse og livskvalitet Er det belastende å gi omsorg til nære pårørende? Sammenhenger mellom å yte pleie og mental helse og livskvalitet Thomas Hansen (han@nova.no), Britt Slagsvold & Reidun Ingebretsen Definisjoner Omsorgsgiving

Detaljer

Smerter og deltakelse hos barn og unge med cerebral parese

Smerter og deltakelse hos barn og unge med cerebral parese Smerter og deltakelse hos barn og unge med cerebral parese Kjersti Ramstad MD PhD Overlege Barneavdeling for nevrofag, OUS CP konferansen 2013 Cerebral parese (CP) Sammensatte årsaker Stor variasjon i

Detaljer

Psykisk helse blant norske skolebarn i 1. 7. klasse målt med bruk av Teacher Report Form (TRF)

Psykisk helse blant norske skolebarn i 1. 7. klasse målt med bruk av Teacher Report Form (TRF) Psykisk helse blant norske skolebarn i 1. 7. klasse målt med bruk av Teacher Report Form (TRF) Hensikten med denne artikkelen er å presentere funn om forskjeller mellom grupper fra en norsk TRF-studie,

Detaljer

Hvilken støtte trenger foreldre til et barn med dysmeli?

Hvilken støtte trenger foreldre til et barn med dysmeli? Hvilken støtte trenger foreldre til et barn med dysmeli? Helene Høibakk Psykolog Nordisk dysmeliseminar 13.11.14 1 Hva trenger foreldre? Klinisk erfaring Internasjonal forskning Gruppesamtaler på Dysmeli

Detaljer

Hvordan utforske barns tanker om funksjonsnedsettelse? Torun M. Vatne Psykolog Phd Frambu

Hvordan utforske barns tanker om funksjonsnedsettelse? Torun M. Vatne Psykolog Phd Frambu Hvordan utforske barns tanker om funksjonsnedsettelse? Torun M. Vatne Psykolog Phd Frambu Hva legger Frambu i å snakke med barn Å finne ut hva de merker Å finne ut hva de tenker Å finne ut hva de føler

Detaljer

CGAS Children s Global Assessment Scale

CGAS Children s Global Assessment Scale CGAS Children s Global Assessment Scale Barne- og ungdomspsykiater Regionsenter for barn og unges psykiske helse, Helseregion Øst og Sør Aktuelle instrumenter for å måle psykososialt funksjonsnivå GAS

Detaljer

Psykososial situasjon hos barn og ungdom som pårørende. Kristine Amlund Hagen, PhD

Psykososial situasjon hos barn og ungdom som pårørende. Kristine Amlund Hagen, PhD Psykososial situasjon hos barn og ungdom som pårørende Kristine Amlund Hagen, PhD Oversikt Hva menes med psykososial situasjon? Kort om utvalget av barna og ungdommene Hva målte vi? Forskjeller mellom

Detaljer

Divorce and Young People: Norwegian Research Results

Divorce and Young People: Norwegian Research Results Divorce and Young People: Norwegian Research Results På konferansen Med livet som mønster mønster for livet 18. okt. 2012 Ingunn Størksen Senter for Atferdsforskning Tre tema i presentasjonen 1. Doktoravhandling

Detaljer

Barn med skjelettdysplasi slik deres foreldre ser dem: En kartleggingsstudie 1

Barn med skjelettdysplasi slik deres foreldre ser dem: En kartleggingsstudie 1 Pediatrisk Endokrinologi 2009;23:42-47 Barn med skjelettdysplasi slik deres foreldre ser dem: En kartleggingsstudie 1 Heidi Johansen 2,3, Inger-Lise Andresen 2 2 TRS kompetansesenter for sjeldne diagnoser,

Detaljer

Stress og psykososiale belastninger: En intervensjonsstudie blant barnevernansatte 12.06.2014

Stress og psykososiale belastninger: En intervensjonsstudie blant barnevernansatte 12.06.2014 Stress og psykososiale belastninger: En intervensjonsstudie blant barnevernansatte 12.06.2014 Gunn Astrid Baugerud Postdoktor gunnba@psykologi.uio.no Bakgrunn Plasseringsstudien: - har gitt viktig kunnskap

Detaljer

Opplevelse av helse, trivsel og velvære, sosial støtte og evne til å ta ansvar for egen helse

Opplevelse av helse, trivsel og velvære, sosial støtte og evne til å ta ansvar for egen helse Opplevelse av helse, trivsel og velvære, sosial støtte og evne til å ta ansvar for egen helse - en etterundersøkelse blant personer som har gjennomgått overvektsoperasjon. Tromsø, 15.04.16 Hege Solberg,

Detaljer

En sjelden dag. Å leve med en sjelden diagnose bety. Fredag 27. februar Living with a rare disease day by day, hand in hand

En sjelden dag. Å leve med en sjelden diagnose bety. Fredag 27. februar Living with a rare disease day by day, hand in hand En sjelden dag Fredag 27. februar 2015 Å leve med en sjelden diagnose bety Living with a rare disease day by day, hand in hand Kjære alle sammen! Tusen takk for invitasjonen til å delta på dette arrangementet.

Detaljer

Deltakeres syn på egne muligheter for arbeidsdeltakelse i arbeidsrettet rehabilitering utprøving av Klar for arbeid skala

Deltakeres syn på egne muligheter for arbeidsdeltakelse i arbeidsrettet rehabilitering utprøving av Klar for arbeid skala Deltakeres syn på egne muligheter for arbeidsdeltakelse i arbeidsrettet rehabilitering utprøving av Klar for arbeid skala Arbeid og helse Åpen Arena 2014 Tore Norendal Braathen Nasjonalt kompetansesenter

Detaljer

Gode turopplevelser, hva er det?

Gode turopplevelser, hva er det? Gode turopplevelser, hva er det? Psykologiske bidrag til forskning på subjektive opplevelser Helga Synnevåg Løvoll, stipendiat Høgskolen i Volda/Universitetet i Bergen helgal@hivolda.no Øyeblikksopplevelser

Detaljer

Kvalitetsmåling på årskonferansen

Kvalitetsmåling på årskonferansen Kvalitetsmåling på årskonferansen Seminar A: Kan kvalitet måles? 11.20-12.15 Pasienterfaringer i Norge og Danmark 13.00-14.30 30-dagers overlevelse ved slag, hjerteinfarkt og lårhalsbrudd Plenumsforedrag:

Detaljer

Pårørende til pasienter med alvorlig traumatisk hjerneskade

Pårørende til pasienter med alvorlig traumatisk hjerneskade Pårørende til pasienter med alvorlig traumatisk hjerneskade Omsorgsbelastning og livstilfredshet hos pårørende etter alvorlig traumatisk hjerneskade. En norsk multisenterstudie Unn Sollid Manskow, spesialsykepleier,

Detaljer

Hva er dysmeli? Forelesning på kurs for foreldre til barn 0-2 år med dysmeli. TRS

Hva er dysmeli? Forelesning på kurs for foreldre til barn 0-2 år med dysmeli. TRS Hva er dysmeli? Forelesning på kurs for foreldre til barn 0-2 år med dysmeli. TRS 27.09.16 Kerstin L. Larsen, fysioterapeut, Trine Bathen, ergoterapeut Hva skal vi snakke om? Litt om dysmeli og hva det

Detaljer

Hvilke faktorer har betydning for bortvalg i videregående skole?

Hvilke faktorer har betydning for bortvalg i videregående skole? Per Egil Mjaavatn Institutt for pedagogikk og livslang læring, NTNU: Hvilke faktorer har betydning for bortvalg i videregående skole? Et samarbeidsprosjekt mellom Sør-Trøndelag fylkeskommune og NTNU 1

Detaljer

Et langt liv med en sjelden diagnose

Et langt liv med en sjelden diagnose Pionérgenerasjon i lange livsløp og ny aldring Et langt liv med en sjelden diagnose Lisbet Grut SINTEF København 21. mai 2014 SINTEF Technology and Society 1 Sjeldne funksjonshemninger i Norge I alt 92

Detaljer

Fagkurs: Barn med ryggmargsbrokk TRS kompetansesenter 12.-13. mars 2012

Fagkurs: Barn med ryggmargsbrokk TRS kompetansesenter 12.-13. mars 2012 Fagkurs: Barn med ryggmargsbrokk TRS kompetansesenter 12.-13. mars 2012 Spesialsykepleier Karen Grimsrud TRS` nettsider: www.sunnaas.no/trs Hovedoppgaver Samler Utvikler kunnskap om 7 sjeldne diagnoser

Detaljer

Arbeid og livskvalitet ved sykelig overvekt

Arbeid og livskvalitet ved sykelig overvekt Arbeid og livskvalitet ved sykelig overvekt Randi Størdal Lund, overlege Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst (SSO) SiV HF Tønsberg www.siv.no/sso Originalartikkel Employment is associated with

Detaljer

Betingelser for frivillig innsats motivasjon og kontekst

Betingelser for frivillig innsats motivasjon og kontekst Betingelser for frivillig innsats motivasjon og kontekst Dag Wollebæk, Synne Sætrang og Audun Fladmoe Presentasjon av rapport, 23. juni 2015 Formål/hovedbidrag 1. Hva skjer i de ulike fasene av? Hvordan

Detaljer

Familier med funksjonshemma barn likestillling og deltakelse. Jan Tøssebro NTNU samfunnsforskning

Familier med funksjonshemma barn likestillling og deltakelse. Jan Tøssebro NTNU samfunnsforskning Familier med funksjonshemma barn likestillling og deltakelse Jan Tøssebro NTNU samfunnsforskning Politiske målsetninger Familier med funksjonshemmede barn skal ha samme mulighet til å leve et selvstandig

Detaljer

FLACC smertevurderingsskjema Barnesykepleieforbundets vårseminar 2011 Hanne Reinertsen

FLACC smertevurderingsskjema Barnesykepleieforbundets vårseminar 2011 Hanne Reinertsen FLACC smertevurderingsskjema Barnesykepleieforbundets vårseminar 2011 Hanne Reinertsen Smerte er en ubehagelig sensorisk og emosjonell opplevelse. Smerte er alltid subjektiv. (Internasjonal Association

Detaljer

Høsten Skriftlig skoleeksamen, 23. Oktober, kl. 09:00 (3 timer). Sensur etter tre uker.

Høsten Skriftlig skoleeksamen, 23. Oktober, kl. 09:00 (3 timer). Sensur etter tre uker. Psykologisk institutt Eksamen PSY4020 - Anvendt kvantitativ forskningsmetode Eksamen PSYC3101 - Kvantitativ metode II (3. Semester) Eksamen PSYC3101 - Kvantitativ metode II (6. Semester) Høsten 2015 Skriftlig

Detaljer

Mange har god helse, færrest i Finland

Mange har god helse, færrest i Finland Mange har god færrest i Mange i Norden rapporter om god helse. peker seg ut med lavest andel, under 7 prosent oppfatter seg selv som friske. Kvinner er sykere enn menn, de jobber oftere enn menn deltid,

Detaljer

NFCF Likemannskonferanse. Ellen Julie Hunstad Klinisk sykepleierspesialist Norsk senter for cystisk fibrose

NFCF Likemannskonferanse. Ellen Julie Hunstad Klinisk sykepleierspesialist Norsk senter for cystisk fibrose NFCF Likemannskonferanse 20.04.2012, Bergen Ellen Julie Hunstad Klinisk sykepleierspesialist Norsk senter for cystisk fibrose I skyggen av cystisk fibrose.. Livet til de som vokser opp sammen med barn

Detaljer

Fagstoff om Oppfølging av nevrogen blære og tarm hos barn med MMC. Erfaringer med bruken Tema betydning for området

Fagstoff om Oppfølging av nevrogen blære og tarm hos barn med MMC. Erfaringer med bruken Tema betydning for området Fagstoff om Oppfølging av nevrogen blære og tarm hos barn med MMC Erfaringer med bruken Tema betydning for området K. Grimsrud, spesialsykepleier, TRS 2012 Tarmanamnese ved nevrogen tarmforstyrrelse Intervju

Detaljer

Langvarig sykefravær og arbeidsrettet rehabilitering - prognostiske faktorer for retur til arbeid

Langvarig sykefravær og arbeidsrettet rehabilitering - prognostiske faktorer for retur til arbeid U N I V E R S I T Y O F B E R G E N Faculty of Psychology Langvarig sykefravær og arbeidsrettet rehabilitering - prognostiske faktorer for retur til arbeid Dissertation for the PhD degree Irene Øyeflaten

Detaljer

Avbrudd i immunmodulerende behandling; en multisenterstudie av pasienter med multippel sklerose (MS)

Avbrudd i immunmodulerende behandling; en multisenterstudie av pasienter med multippel sklerose (MS) Avbrudd i immunmodulerende behandling; en multisenterstudie av pasienter med multippel sklerose (MS) UNN-Universitetssykehuset Nord-Norge St.Olavs hospital Trondheim Haukeland Universitetssykehus Rikshospitalet-

Detaljer

Voksne med dysmeli i Norge - smerter og arbeid

Voksne med dysmeli i Norge - smerter og arbeid Voksne med dysmeli i Norge - smerter og arbeid Fra studien : Å leve med dysmeli; utdanning, arbeid og hverdagsliv Heidi Johansen, Kristin Østlie Liv Øinæs Andersen, Svend Rand-Hendriksen TRS kompetansesenter

Detaljer

Helsestasjonen Skaper den trygghet eller økt bekymring i familien?

Helsestasjonen Skaper den trygghet eller økt bekymring i familien? Helsestasjonen Skaper den trygghet eller økt bekymring i familien? Allmennmedisinsk kurs Solstrand 28.5.13 Trond Markestad Barnets kår i fosterliv og tidlig barndom har stor betydning for senere fysisk

Detaljer

Velkommen til landskonferanse på Sørlandet for sosionomer innen habilitering innspill mht noen faglige utfordringer.

Velkommen til landskonferanse på Sørlandet for sosionomer innen habilitering innspill mht noen faglige utfordringer. Velkommen til landskonferanse på Sørlandet for sosionomer innen habilitering innspill mht noen faglige utfordringer. Konst. avdelingsleder Bjørn Lerdal, HABU, Barnesenteret. 23.08.07 www.habu.no Ulike

Detaljer

Samarbeid: habiliteringstjenestene og nasjonale kompetansesentre for sjeldne og lite kjente diagnoser og funksjonshemninger

Samarbeid: habiliteringstjenestene og nasjonale kompetansesentre for sjeldne og lite kjente diagnoser og funksjonshemninger Samarbeid: habiliteringstjenestene og nasjonale kompetansesentre for sjeldne og lite kjente diagnoser og funksjonshemninger Frambu 10. januar 2008 Kinderegg tre ting på en gang 1. Tiltak og tjenester for

Detaljer

Er det farlig å arbeide?

Er det farlig å arbeide? Er det farlig å arbeide? Helsefremmende arbeidsplasser Lillestrøm 6-7 nov 2002 Hans Torvatn SINTEF 1 Presentasjon av foredragsholder! Seniorforsker ved SINTEF, Ny praksis! Jeg har forsket på! Arbeidsmiljø!

Detaljer

Kognitiv og emosjonell utvikling hos barn og unge med ADHD

Kognitiv og emosjonell utvikling hos barn og unge med ADHD Kognitiv og emosjonell utvikling hos barn og unge med ADHD Erik Winther Skogli Psykolog/PhD Sykehuset Innlandet HF erik.skogli@sykehuset-innlandet.no Design Baseline (2009) Follow-up (2011) ADHD/TD ADHD/TD

Detaljer

Effektmål SRH april 2012 1

Effektmål SRH april 2012 1 Effektmål SRH april 2012 1 Effektmål i (Re)habilitering Charm seminar 26.04.2012 Svend Rand-Hendriksen, Postdoc, Ph.D., overlege TRS. Når vi ikke vet hvor vi skal Vet vi ikke når vi er fremme! Effektmål

Detaljer

BRUK AV SPØRRESKJEMA VED ARTROSE

BRUK AV SPØRRESKJEMA VED ARTROSE BRUK AV SPØRRESKJEMA VED ARTROSE SPØRRESKJEMA 1 Ingvild Kjeken, ergoterapeut/phd Nasjonal kompetansetjeneste for revmatologisk rehabilitering (NKRR) Diakonhjemmet Sykehus HVORFOR BRUKE SPØRRESKJEMA? For

Detaljer

Resultater fra Ungdata i Nordland 2013

Resultater fra Ungdata i Nordland 2013 Resultater fra Ungdata i Nordland 213 1.1.213 Ungdata-undersøkelsen i Nordland 213 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 14 24 Klassetrinn: VG1 VG3 Antall: 5862 Svarprosent: 67 Fordeling etter skole,

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSE I BARNEHAGENE BERGEN KOMMUNE

BRUKERUNDERSØKELSE I BARNEHAGENE BERGEN KOMMUNE Anne-Christin Boge, Bergen kommune BRUKERUNDERSØKELSE I BARNEHAGENE BERGEN KOMMUNE HOVEDRAPPORT - 017 INNHOLD 1 Sammendrag Om undersøkelsen 3 Presentasjonsstruktur Del 1 Samlede resultater 4 Presentasjonsstruktur

Detaljer

Barn av mødre i LAR gjennom 10 år

Barn av mødre i LAR gjennom 10 år Barn av mødre i LAR gjennom 10 år Carolien Konijnenberg* og Annika Melinder *E-post: caroliko@psykologi.uio.no Bakgrunn Legemiddelassistert rehabilitering (LAR): Behandling av opiatavhengighet med opioidholdige

Detaljer

Gastrostomy in children; parent reported outcome and effect on maternal psychological distress

Gastrostomy in children; parent reported outcome and effect on maternal psychological distress Gastrostomy in children; parent reported outcome and effect on maternal psychological distress Tone Lise Åvitsland Seksjon for Barnekirurgi, Oslo Universitetssykehus (nåværende arbeidssted: Bærum Sykehus)

Detaljer

LOKALSAMFUNN, LIVSKVALITET og PSYKISK HELSE

LOKALSAMFUNN, LIVSKVALITET og PSYKISK HELSE LOKALSAMFUNN, LIVSKVALITET og PSYKISK HELSE Tom Sørensen Berit S. Øygard Andreas P. Sørensen I undersøkelsen som har vært foretatt i Hedalen og 11 andre lokalsamfunn i Valdres er det fokus på sosiale nettverk,

Detaljer

Institutt for økonomi og administrasjon

Institutt for økonomi og administrasjon Fakultet for samfunnsfag Institutt for økonomi og administrasjon Statistiske metoder Bokmål Dato: Torsdag 19. desember Tid: 4 timer / kl. 9-13 Antall sider (inkl. forside): 8 Antall oppgaver: 3 Oppsettet

Detaljer

Hjemme eller institusjonalisert. rehabilitering?

Hjemme eller institusjonalisert. rehabilitering? NSH konferanse 30. mai 2011 Rehabilitering -livet er her og nå! Hjemme eller institusjonalisert Kunnskapsesenterets nye PPT-mal rehabilitering? Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør 1. juni 2011 2 Kunnskapsbasert

Detaljer

BERGEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE I BARNEHAGENE VÅREN 2015

BERGEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE I BARNEHAGENE VÅREN 2015 BERGEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE I BARNEHAGENE VÅREN 2015 OM UNDERSØKELSEN FORMÅL Undersøkelsen gjennomføres for å få økt forståelse av de foresattes perspektiver og erfaringer med barnehagene. Resultatene

Detaljer

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe B

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe B Inkl: A Slitasjeskader i hofte- eller kneledd, A5 Osteoporose og O Eldre med behov for opptrening RESULTATER DEMOGRAFISK OVERSIKT: DØGNREHAB, DAGREHAB og RASKERE TILBAKE PROSJEKT Avtaletyper 008 009 00

Detaljer

FOREBYGGING AV DATASPILLPROBLEMATIKK

FOREBYGGING AV DATASPILLPROBLEMATIKK FOREBYGGING AV DATASPILLPROBLEMATIKK Hamar, 16. september 2015 Ståle Pallesen Professor, dr. psychol Universitetet i Bergen HVA ER DATASPILLPROBLEMER/AVHENGIGHET Overdreven og tvangsmessig bruk av dataspill

Detaljer

Hvordan legge til rette for læring hos unge som har helseutfordringer?

Hvordan legge til rette for læring hos unge som har helseutfordringer? Hvordan legge til rette for læring hos unge som har helseutfordringer? Liv- Grethe K. Rajka, Nasjonalt kompetansesenter for læring og mestring, OUS HF Hvorfor gjør de ikke som jeg sier? Erfaring gjort

Detaljer

Ungdomshelse, skolefrafall og trygdeytelser

Ungdomshelse, skolefrafall og trygdeytelser Til konferanse «Jobbnærvær, mangfold og inkludering», Bodø, 27. oktober 2014 Ungdomshelse, skolefrafall og trygdeytelser Kristine Pape, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Sosial epidemiologi, arbeid og

Detaljer

Psykisk helse og kognitiv funksjon

Psykisk helse og kognitiv funksjon Psykisk helse og kognitiv funksjon Drammen 19.september 2013 Marianne Halvorsen Psykologspesialist, PhD Universitetssykehuset Nord-Norge Oversikt Bakgrunn Prosjekt og resultat Implikasjoner helsetjenesten

Detaljer

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe R og Raskere tilbake prosjekt (RTN og RTJ)

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe R og Raskere tilbake prosjekt (RTN og RTJ) RESULTATER DEMOGRAFISK OVERSIKT: Avtaletyper 2008 2009 200 20 R RT R RT R RT R RT Antall brukere - 28-37 - 05 3 25 Median oppholdsdøgn - 2-2 - 2 2 2 202 203 204 R RT R RT R RT Antall brukere 52 72 67 93

Detaljer

Stress og belastning hos foreldre til barn med funksjonsnedsettelse Utfordringer og mestringsgrep

Stress og belastning hos foreldre til barn med funksjonsnedsettelse Utfordringer og mestringsgrep Stress og belastning hos foreldre til barn med funksjonsnedsettelse Utfordringer og mestringsgrep Seksjonsleder/psykologspesialist Bjørn Lerdal, HABU, SSK Tema vi kommer inn på Hva er stress og når er

Detaljer

Ellen Katrine Kallander, PhD- stipendiat, FOU avdeling psykisk helsevern, Ahus film

Ellen Katrine Kallander, PhD- stipendiat, FOU avdeling psykisk helsevern, Ahus film Marit Hilsen, Post Doc, Region senteret for barn og unge psykiske helse Øst og Sør Ellen Katrine Kallander, PhD- stipendiat, FOU avdeling psykisk helsevern, Ahus film Har du følt deg: Frisk, sprek eller

Detaljer

Helserelatert livskvalitet. CHARM vårmøte Kim Rand-Hendriksen, PhD. Cand.Pshychol Liv Ariane Augestad, PhD. MD

Helserelatert livskvalitet. CHARM vårmøte Kim Rand-Hendriksen, PhD. Cand.Pshychol Liv Ariane Augestad, PhD. MD Helserelatert livskvalitet CHARM vårmøte 16.04.2013 Kim Rand-Hendriksen, PhD. Cand.Pshychol Liv Ariane Augestad, PhD. MD Slagplan Hvorfor Hvordan Utfordringer Hvorfor? Hovedformålet med helsevesenet er

Detaljer

Glimt av lykke. Ragnhild Bang Nes. Folkehelseinstituttet

Glimt av lykke. Ragnhild Bang Nes. Folkehelseinstituttet Glimt av lykke Ragnhild Bang Nes Folkehelseinstituttet oversikt Hva er lykke? Hvorfor lykke? Tre studier av lykke Grep for glimt av lykke Hva er lykke? Hva er lykke? Eudaimonisk lykke Utvikle ens potensiale,

Detaljer

Nordisk tverrfaglig forum for Dysmeli og armamputasjoner Oslo 13. november 2014 Behandlingsapparat og -muligheter i Norge

Nordisk tverrfaglig forum for Dysmeli og armamputasjoner Oslo 13. november 2014 Behandlingsapparat og -muligheter i Norge Nordisk tverrfaglig forum for Dysmeli og armamputasjoner Oslo 13. november 2014 Behandlingsapparat og -muligheter i Norge Trine Sand Kaastad, Overlege dr. med. Ortopedisk avdeling, OUS - Rikshospitalet

Detaljer

Oppvekst med funksjonshemming Møtet med hjelpeapparatet. Jan Tøssebro NTNU samfunnsforskning

Oppvekst med funksjonshemming Møtet med hjelpeapparatet. Jan Tøssebro NTNU samfunnsforskning Oppvekst med funksjonshemming Møtet med hjelpeapparatet Jan Tøssebro NTNU samfunnsforskning Oversikt Om prosjektet Der politiske idealer treffer bakken Tema som er viktige i alle barns/familiers oppvekst

Detaljer

En studie av mestring av stress i møte med venneproblemer, hos innvandrer barn og etnisk norske barn. Dag Harald Slydahl Cand.

En studie av mestring av stress i møte med venneproblemer, hos innvandrer barn og etnisk norske barn. Dag Harald Slydahl Cand. En studie av mestring av stress i møte med venneproblemer, hos innvandrer barn og etnisk norske barn. Dag Harald Slydahl Cand. Psychol Regjeringens opptrappingsplan for psykisk helse 1998-2008 2005: Folkehelseinstituttet,

Detaljer

FROSTA KOMMUNE BORGERUNDERSØKELSEN 2010 VÆRNESREGIONEN OG INNHERRED SAMKOMMUNE KOMMUNERAPPORT OM UNDERSØKELSEN INNHOLDSFORTEGNELSE

FROSTA KOMMUNE BORGERUNDERSØKELSEN 2010 VÆRNESREGIONEN OG INNHERRED SAMKOMMUNE KOMMUNERAPPORT OM UNDERSØKELSEN INNHOLDSFORTEGNELSE BORGERUNDERSØKELSEN 2010 VÆRNESREGIONEN OG INNHERRED SAMKOMMUNE KOMMUNERAPPORT FROSTA KOMMUNE OM UNDERSØKELSEN Borgerundersøkelsen måler hvordan innbyggerne ser på kommunen de bor i. Hvilken oppfatning

Detaljer

Hva har vi lært fra Skoleklar-prosjektet? Foreløpige funn

Hva har vi lært fra Skoleklar-prosjektet? Foreløpige funn Hva har vi lært fra Skoleklar-prosjektet? Foreløpige funn Utdanningskonferansen 17.11.2014 - Sammen om endring Professor Ingunn Størksen, Læringsmiljøsenteret UiS 24.11.2014 Læringsmiljøsenteret.no Hovedmål

Detaljer

Kunnskapsesenterets Bruk og tolkning av meta-analyser. nye PPT-mal. Jan Odgaard-Jensen, statistiker

Kunnskapsesenterets Bruk og tolkning av meta-analyser. nye PPT-mal. Jan Odgaard-Jensen, statistiker Kunnskapsesenterets Bruk og tolkning av meta-analyser nye PPT-mal Jan Odgaard-Jensen, statistiker Formål og innhold Grunnleggende definisjoner Hva er en meta-analyse og hva er formålet? Forutsetninger

Detaljer

Naturopplevelser en vei til bedret psykisk helse. En studie av sammenhenger og bekreftende teorier

Naturopplevelser en vei til bedret psykisk helse. En studie av sammenhenger og bekreftende teorier Naturopplevelser en vei til bedret psykisk helse En studie av sammenhenger og bekreftende teorier Bakgrunn: - Egen erfaring - Mentale prosesser aktivert ved naturopplevelser - Masteroppgave: Master of

Detaljer

28.09.2011. 4 gutter fra 13 16 år. Fra Troms i nord til Sør-Trøndelag i sør (by og land)

28.09.2011. 4 gutter fra 13 16 år. Fra Troms i nord til Sør-Trøndelag i sør (by og land) Siv Kondradsen, lektor ved Høgskolen i Nord Trønderlag Masteroppgave basert på data fra en gruppe ungdommer på Valnesfjord Helsesportssenter. Ungdommene har vært gjennom kreftbehandling og deltok på et

Detaljer

Spørreskjema for evaluering av ryggpasienter. Kjersti Storheim PT, dr.scient Ullevål US / NIMI / NAR

Spørreskjema for evaluering av ryggpasienter. Kjersti Storheim PT, dr.scient Ullevål US / NIMI / NAR Spørreskjema for evaluering av ryggpasienter Kjersti Storheim PT, dr.scient Ullevål US / NIMI / NAR Når brukes spørreskjema? Klinisk forskning De fleste skjema er utviklet for dette bruk Daglig klinisk

Detaljer

Epidemiology of Autism Spectrum Disorders. M. Posserud, PhD, MD Veiledere: Prof. A. J. Lundervold, Dr.Psychol., Prof. C. Gillberg, MD, PhD.

Epidemiology of Autism Spectrum Disorders. M. Posserud, PhD, MD Veiledere: Prof. A. J. Lundervold, Dr.Psychol., Prof. C. Gillberg, MD, PhD. Epidemiology of Autism Spectrum Disorders M. Posserud, PhD, MD Veiledere: Prof. A. J. Lundervold, Dr.Psychol., Prof. C. Gillberg, MD, PhD. Publikasjoner I. Posserud, M. B., Lundervold, A. J., & Gillberg,

Detaljer

Førstegangsfødende og anal inkontinens:

Førstegangsfødende og anal inkontinens: Førstegangsfødende og anal inkontinens: Prevalens, prediktorer og livskvalitet Hege Hølmo Johannessen PhD Stipendiat Fysioterapiavdelingen SØ / Institutt for samfunnsmedisin NTNU Anal inkontinens (AI)

Detaljer

Oversikt over forelesningen:

Oversikt over forelesningen: Små barn med ADHD -kliniske erfaringer med De Utrolige Årenes (DUÅ) behandlingsprogram Psykologspesialist Siri Gammelsæter Psykologspesialist Kari Walmsness BUP klinikk Trondheim Oversikt over forelesningen:

Detaljer

Psyktestbarn. Monica Martinussen, RKBU-Nord

Psyktestbarn. Monica Martinussen, RKBU-Nord Psyktestbarn Monica Martinussen, RKBU-Nord Hva er en test? En psykologisk test er et utvalg adferd innhentet under standardiserte betingelser med etablerte regler for skåring. Eks evnetester, personlighets-inventorier,

Detaljer

Kunnskapsesenterets Bruk og tolkning nye PPT-mal av meta-analyser. Jan Odgaard-Jensen, statistiker

Kunnskapsesenterets Bruk og tolkning nye PPT-mal av meta-analyser. Jan Odgaard-Jensen, statistiker Kunnskapsesenterets Bruk og tolkning nye PPT-mal av meta-analyser Jan Odgaard-Jensen, statistiker Formål og innhold Grunnleggende definisjoner Hva er en meta-analyse? Hva er formål med meta-analyser Forutsetninger

Detaljer

Skolevegring -Kjennetegn

Skolevegring -Kjennetegn Skolevegring -Kjennetegn Agenda Hva er skolevegring? Hva vet vi om fenomenet? Skal barn gå på skolen? Jo Magne Ingul Psykologspesialist BUP, Sykehuset Levanger Førsteamanuensis II, RKBU, NTNU Hvordan utrede

Detaljer

Registerbaserte pandemistudier - en oppsummering. Lill Trogstad Avdeling for vaksine, FHI

Registerbaserte pandemistudier - en oppsummering. Lill Trogstad Avdeling for vaksine, FHI Registerbaserte pandemistudier - en oppsummering Lill Trogstad Avdeling for vaksine, FHI Vaksinedagene 2015 Influensapandemien 2009/ 2010 RegFlu - Registerbaserte influensastudier Meldesystemet for smittsomme

Detaljer

Barn utsatt for vold og overgrephvordan hjelper vi barna? Anne Lindboe, barneombud Skandinavisk Akuttmedisin 2013

Barn utsatt for vold og overgrephvordan hjelper vi barna? Anne Lindboe, barneombud Skandinavisk Akuttmedisin 2013 Barn utsatt for vold og overgrephvordan hjelper vi barna? Anne Lindboe, barneombud Skandinavisk Akuttmedisin 2013 FNs barnekonvensjon Vedtatt i 1989 Ratifisert av nesten alle land i verden Er norsk lov

Detaljer

Barn og unges psykiske helse

Barn og unges psykiske helse Barn og unges psykiske helse Arendal, 16.08.2016 Linda Granlund, divisjonsdirektør for Folkehelsedivisjonen i Helsedirektoratet Oversikt 1. Dagens ungdomsgenerasjon 2. Psykisk helse i et folkehelseperspektiv

Detaljer

Kunnskapsdepartementet

Kunnskapsdepartementet Kunnskapsdepartementet Tilfredshet med barnehagetilbudet Spørreundersøkelse blant foreldre med barn i barnehage TNS Gallup desember 2008 Avdeling politikk & samfunn/ Offentlig sektor Innhold Fakta om undersøkelsen..

Detaljer

Foreldrenes betydning for egne barns faglige og sosiale læring og utvikling i skolen. Thomas Nordahl

Foreldrenes betydning for egne barns faglige og sosiale læring og utvikling i skolen. Thomas Nordahl Foreldrenes betydning for egne barns faglige og sosiale læring og utvikling i skolen. 21.11.16 Innhold Utdanningens betydning i dagens samfunn Foreldre og samarbeid med skolen Foreldres rolle i læringsarbeidet

Detaljer

Tidlige Tegn et tverrfaglig aldringsprosjekt. Avdeling for Habilitering Lisa Ingebrethsen Uppsala 2011

Tidlige Tegn et tverrfaglig aldringsprosjekt. Avdeling for Habilitering Lisa Ingebrethsen Uppsala 2011 Tidlige Tegn et tverrfaglig aldringsprosjekt Avdeling for Habilitering Lisa Ingebrethsen Uppsala 2011 En tverrfaglig studie Nevropsykologisk testbatteri Nevromedisinsk undersøkelse Miljøkartlegging Tidlige

Detaljer

Søskenprosjektet. Å vokse opp som søsken til barn med en sjelden funksjonsnedsettelse

Søskenprosjektet. Å vokse opp som søsken til barn med en sjelden funksjonsnedsettelse Søskenprosjektet Å vokse opp som søsken til barn med en sjelden funksjonsnedsettelse Torun M. Vatne¹, Krister Fjermestad¹, Svein Mossige², Yngvild Haukeland² ¹Frambu senter for sjeldne funksjonshemninger

Detaljer

Sunnaas sykehus HF. Matthijs Wouda

Sunnaas sykehus HF. Matthijs Wouda Sunnaas sykehus HF Åpen dag 27. oktober 2010 1 Program 12:25 Rehabiliteringsprosessen ved Sunnaas HF - slik jobber vi - (Leder for Klinisk Fysiologisk Laboratorium, utdanningskoordinator) Introduksjon

Detaljer

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe B

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe B RESULTATER DEMOGRAFISK OVERSIKT: DØGNREHAB, DAGREHAB og RASKERE TILBAKE PROSJEKT Avtaletyper 008 009 00 0 døgn døgn dag RT døgn dag RT døgn dag RT indv. gruppe Antall brukere 34 5 36 3 8 36-6 07 Median

Detaljer

Alt går når du treffer den rette

Alt går når du treffer den rette Alt går når du treffer den rette Om seksualitet etter hjerneslag for NFSS 13. mars 2014 Ved fysioterapeut Sissel Efjestad Groh og psykolog Hilde Bergersen 1 Hjerneslag Blodpropp (infarkt ) eller blødning

Detaljer

FRIENDS-program. som et universelt tiltak på en skole i Nordland. Susanne Seidel BUP Mosjøen 22. oktober 2014

FRIENDS-program. som et universelt tiltak på en skole i Nordland. Susanne Seidel BUP Mosjøen 22. oktober 2014 -program som et universelt på en skole i Nordland Susanne Seidel BUP Mosjøen 22. oktober 2014 Oversikt: Tema i dag 1.) angst og depresjon 2.) angst og depresjon Blant de hyppigste psykiske lidelser (WHO,

Detaljer

Habilitering bistand til egen mestring. Innlegg BNS 04.11.06 v/seksjonsleder Bjørn Lerdal HABU, Sørlandet sykehus

Habilitering bistand til egen mestring. Innlegg BNS 04.11.06 v/seksjonsleder Bjørn Lerdal HABU, Sørlandet sykehus Habilitering bistand til egen mestring Innlegg BNS 04.11.06 v/seksjonsleder Bjørn Lerdal HABU, Sørlandet sykehus Mestring og omstilling gjelder alle Et menneske kommer til verden, det vandrer rundt i en

Detaljer

Samarbeid mellom foreldre og barnehage. Thomas Nordahl

Samarbeid mellom foreldre og barnehage. Thomas Nordahl Samarbeid mellom foreldre og barnehage Thomas Nordahl 26.11.12 12 Senter for praksisrettet utdanningsforskning Utfordringer i utdanningssystemet Norske elever skårer relativt dårlig gpå internasjonale

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Majeed Versjon av 2016 1. HVA ER MAJEED SYNDROM? 1.1 Hva er det? Majeed syndrom er en sjelden genetisk sykdom. Pasientene har kronisk tilbakevendende multifokal

Detaljer

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme Aleneboendes levekår Sosial kontakt Elisabeth Rønning 9. Sosial kontakt Flere aleneboende, men færre ensomme Andel aleneboende som mangler en fortrolig venn, har gått noe ned fra 1980 til 2002, men det

Detaljer

Nevrokognitiv fungering og ADHD symptomer hos 3-åringer

Nevrokognitiv fungering og ADHD symptomer hos 3-åringer Nevrokognitiv fungering og ADHD symptomer hos 3-åringer med hovedvekt på språklige ferdigheter Nina Rohrer-Baumgartner, psykolog, PhD uxronb@sunnaas.no Veiledere: Heidi Aase, PhD, avdelingsdirektør ved

Detaljer

50 år med ryggmargsbrokk i Norge

50 år med ryggmargsbrokk i Norge Kognitiv funksjon og psykologiske forhold ved ryggmargsbrokk Fagdager ryggmargsbrokk, 1.-2. desember 2011 Spesialsykepleier Karen Grimsrud 50 år med ryggmargsbrokk i Norge fritt etter Egil Ruud, tidl.

Detaljer