Saksbehandler: Vegard Hetty Andersen Arkivsaksnr.: 11/ Dato: MULIGHETSANALYSE OPPGRADERING - UTVIDELSE AV DRAMMEN SYKEHUS

Transkript

1 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Vegard Hetty Andersen Arkiv: Arkivsaksnr.: 11/ Dato: MULIGHETSANALYSE OPPGRADERING - UTVIDELSE AV DRAMMEN SYKEHUS INNSTILLING TIL: FORMANNSKAPET / BYSTYRET Rådmannens innstilling: 1. Drammen ønsker å være vertskommune for et moderne områdesykehus for befolkningen i Vestre Viken sykehusområde ved en oppgradering/utvidelse av nåværende sykehusområde i Drammen. 2. Drammen kommune anbefaler at Vestre Viken HF starter arbeidet med reguleringsplan i nært samarbeid med Drammen kommune med utgangspunkt i de rammer som mulighetsanalysen fra Vestre viken HF trekker opp. 3. Drammen kommune vil ta initiativ til egen prosess med Vestre Viken HF med sikte på å inngå avtale som avklarer forholdet til Drammen kommunens eiendommer i området. Osmund Kaldheim rådmann Arild Eek byutviklingsdirektør

2 MULIGHETSANALYSE OPPGRADERING - UTVIDELSE AV DRAMMEN SYKEHUS Bakgrunn for saken Dette er en av to saker til bystyret vedrørende byens og regionens fremtidige sykehustilbud. Den andre saken omhandler kommunens høringsuttalelse til Strategiplan for Vestre Viken HF. Sakene har berøringspunkter: Strategiplanforslaget legger opp til...at Drammen sykehus skal være områdesykehus med lokalsykehusfunksjoner for Drammensregionen. Hovedtyngden av spesialiserte funksjoner som bare skal tilbys ett sted, legges til Drammen sykehus. Drammen sykehus skal i tillegg til dette ha et bredt lokalsykehustilbud til befolkningen i sitt opptaksområde. Rådmannen anbefaler tilslutning til dette. Videre drøfter strategipalen ulike løsninger for lokalisering av områdefunksjoner for somatisk og psykiatrisk tjenestetilbud. Rådmannen anbefaler alternativet som innebærer at disse funksjonene integreres i et nytt områdesykehus i Drammen. I foreliggende sak om mulighetsanalysen er begge disse anbefalingene lagt til grunn. Historie: Bygningsmassen ved Drammen sykehus har sitt eldste bygg fra 1887 og er senere bygget på en rekke ganger senest ved bygging av høyblokka i Denne skulle vært etterfulgt av en serviceblokk med diverse funksjoner. Utbygging baserte seg på reguleringsplan fra 1973 og 1975 som avsatte 90 dekar til sykehusformål. Gjeldende reguleringsplaner fra 2001 og omfatter et areal til sykehusformål som utgjør 60 dekar etter at Det engelske kvarter og området mellom Dronninggata og Konggata ble omregulert til boligformål og Waagardsløkka til parkformål. I 2001, kort tid før helsereformen, vedtok Fylkestinget i Buskerud en delt løsning hvor somatikk skulle utvikles i Drammen og psykiatrien i Lier, begge på eksisterende lokasjoner. Etter helsereformen vedtok styret for Sykehuset Buskerud i juni 2002 å starte utredningen av et samlokalisert sykehus med både somatikk og psykiatri. Det ble i 2002 gjennomført analyser hvor nytt sykehus ble satt opp mot utbygging av eksisterende sykehus. Dette omfattet: - Utbygging av eksisterende sykehus i Drammen - Sundland, Drammen - Kobbervikdalen, Drammen - Brakerøya/ABB, Drammen og Lier - Åserud Nord, Nedre Eiker - Gullaug, Lier Av disse alternativene ble Gullaug anbefalt.

3 Utbygging av Drammen sykehus ble ikke anbefalt fordi tomten ble ansett for liten og vanskelig å bygge ut. Drammen kommune og Buskerud fylkeskommune kunne ikke enes om tomtestørrelsen og det ble derfor tatt utgangspunkt i den vedtatte reguleringsplanen fra Ifølge analysen er Sundland ikke egnet, primært fordi tomtens størrelse og form ikke er tilfredsstillende. I tillegg vil en utbygging kreve store grunnlagsinvestering til veiutbygging. Heller ikke Kobbervikdalen er egnet på grunn av tomtens størrelse og form. Brakerøya/ABB ble ikke anbefalt fordi det er vansker med tomtestørrelse, grunnforhold og at det vil ta tid å tilrettelegge tomten for utbygging. Åserud Nord ble ikke anbefalt på grunn av usikre grunnforhold og noe usentral beliggenhet. Styret for Helse Sør RHF ga i august 2002 aksept for oppstart av videre utredning og planlegging av Gullaug-alternativet. Dette pågikk frem til ultimo Formannskapet i Drammen drøftet i møte 7. desember 2010 situasjon rundt bygging av nytt sykehus i Buskerud. Formannskapet samlet seg om å rette følgende henvendelse til Helse Sør-Øst ved styret: Nytt sykehus i Buskerud Det har i mange år vært et stort behov for et nytt og moderne sykehus i Drammensregionen. Det politiske miljøet i Drammen har hele tiden vært utålmodige, og ønsket en snarlig løsning på sykehusets behov. De siste årene har nytt sykehus på Gullaug vært det mest aktuelle alternativet, men vi har også hele tiden pekt på nåværende lokalisering som et mulig og godt alternativ. Vi har registrert at beslutningsprosessen så langt ikke har resultert i nødvendige avklaringer. Nye opplysninger i saken, og ikke minst de siste dagers uttalelse fra sentrale politiske aktører, gjør at nytt sykehus på Gullaug framstår som en høyst usannsynlig løsning. Formannskapet ønsker derfor å presisere at nåværende lokalisering i Drammen fortsatt er et reelt alternativ. Drammen kommune vil aktivt medvirke til å få så gode løsninger som mulig for dette alternativet, dersom eier skulle ønske dette. Det innbærer blant annet å legge til rette for tilstrekkelige arealer, rask og løsningsorientert reguleringsprosess og fleksible løsninger i byggeperioden. Drammen sykehus er lokalisert i et område med mulighet for god og miljøvennlig tilgjengelighet for ansatte, pasienter og pårørende. Drammen kommune disponerer betydelige arealer i umiddelbar nærhet til nåværende sykehus. Det ligger derfor godt til rette for å reise et moderne sykehusanlegg. Denne invitasjonen til samarbeid er et uttrykk for et ønske om en rask utbygging av et moderne sykehus med muligheter for områdefunksjoner innefor rus, psykiatri og somatikk for befolkningen i hele Vestre Viken sykehusområde og med lokalsykehusfunksjoner for befolkningen i Drammensregionen.

4 Styret i Helse Sør-Øst behandlet 16. desember 2010 spørsmål om kjøp av tomten. På bakgrunn av at tomtekostnaden inkl. rassikring, miljørensing og ekstern infrastruktur ville beløpe se til mellom 568 og 735 MNOK ble det fattet følgende vedtak: 1. Styret i Helse Sør Øst RHF anser at de foreliggende utredningene og konklusjoner indikerer at det er et vesentlig avvik i forhold til det grunnlaget som ligger i mandatet. 2. Styret i Helse Sør-Øst RHF ønsker på bakgrunn av de opplysninger som nå foreligger en nærmere presisering av mandatet fra Helse- og omsorgsdepartementet gitt i foretaksprotokollen av 17. desember På foretaksmøte i Helse Sør-Øst RHF den 6. januar 2011 ble spørsmålet om Nytt sykehus i Buskerud Vestre Viken HF behandlet. Foretaksmøtet vedtok: 1. Det er ikke aktuelt å kjøpe tomt på Gullaug i Lier kommune. 2. Muligheten for oppgradering/utvidelse av nåværende sykehusbygg i Drammen sentrum skal utredes raskt. Dersom dette ikke er et alternativ skal utredning av andre alternativer i Buskerud prioriteres, slik at tomtevalg blir raskt avklart. I arbeidet skal det legges til grunn at tilbud innenfor somatikk og psykiatri skal samlokaliseres. 3. Utredning og avklaring av tomtevalg for sykehus i Buskerud, Vestre Viken HF gjennomføres innenfor Helse Sør-Øst RHF sine rammer og eventuell tomteanskaffelse og utbygging tilpasses regionens økonomiske bæreevne. Saken ble behandlet på foretaksmøtet for Vestre Viken HF den 4. februar Foretaksmøtet vedtok: 1. Det er ikke aktuelt å kjøpe tomt på Gullaug i Lier kommune. 2. Muligheten for oppgradering/utvidelse av nåværende sykehusbygg i Drammen sentrum skal utredes raskt. Dersom dette ikke er et alternativ skal utredning av andre alternativer i Buskerud prioriteres, slik at tomtevalg blir raskt avklart. I arbeidet skal det legges til grunn at tilbud innenfor somatikk og psykiatri skal samlokaliseres. Det legges frem en fremdriftsplan for denne utredningen innen 4. mars Utviklingsplan som omfatter funksjonsmessige og kapasitetsmessige behov den nye bygningsmassen skal dekke for Vestre Viken, fullføres. 4. Utredning og avklaring av tomtevalg for sykehus i Buskerud, Vestre Viken HF gjennomføres innenfor Helse Sør-Øst RHF s rammer og i henhold til vedtatte og delegerte fullmakter i Helse Sør-Øst. Eventuell tomteanskaffelser og utbygging tilpasses regionens økonomiske bæreevne. Mulighetsanalyse: Vestre Viken HF har på grunnlag av dette mandatet utarbeidet en mulighetsanalyse for oppgradering/utvidelse av Drammen sykehus, se vedlegg 1. Mulighetsanalysen foreligger nå og konklusjonen er at det er mulig å bygge et områdesykehus basert på de gitte premisser i Drammen. Mulighetsanalysen, som skal legges fram for styret i Vestre Viken HF 24 november, er oversendt Drammen kommune til høring ved brev av 19.oktober, se vedlegg 2. Vestre Viken HF har bedt om at Drammen kommune fatter et formelt politisk vedtak før 24. november ang. følgende: - Er Drammen kommune villig til å være vertskap for et en utvikling av Drammen sykehus til et moderne sykehus for befolkningen i Vestre Vikens sykehusområde? - Er Drammen kommune villig til å utvide tomten og foreta reguleringsmessige grep i tråd med det som mulighetsanalysen viser?

5 - Iverksetting av en separat prosess vedrørende prisfastsettelse og ervervskostnader for eiendommer som tilhører Drammen kommune. Saksutredning Saksutredningen bygger på den mottatte mulighetsanalysen sett i forhold til gjeldende planer, overordnede føringer og eksisterende forhold i området. Mulighetsanalyse oppgradering/utvidelse Drammen sykehus: Mulighetsanalysen konkluder med at det er mulig å oppgradere/utvide Drammen sykehus med nåværende lokalisering. Det foreslåtte areal på ca. 100 mål dekker sykehusets behov på kort og lang sikt. Det betyr at alle kjente utbyggingsbehov vil være dekket. Dagens sykehus disponerer ca m2 brutto på et tomteareal på 53 daa. Vestre Viken HF har foretatt omfattende registreringer av hele sin bygningsmasse. Ifølge mulighetsanalysen har denne bygningsmassen, med unntak av Høyblokka, generelt sett store svakheter når det gjelder teknisk nivå, fleksibilitet og egnethet. Levedyktigheten vurderes på dette grunnlaget som svak for videre bruk til fremtidsrettet og moderne sykehusvirksomhet. Konklusjonen er at fløyer som omkranser Høyblokka ikke bør benyttes til sykehusfunksjoner i fremtiden og bør vurderes solgt eller revet. Når det gjelder Høyblokka, så er denne vurdert å ha mange egenskaper som kan gjøre den egnet til fremtidige sykehusformål dog ikke til psykiatri. Fortsatt bruk forutsetter full teknisk rehabilitering og ombygging av Høyblokka. Arealbehovet er beregnet til m2 brutto fordelt med m2 på somatikk og m2 på psykiatri. For å ha elastisitet for fremtidig utvikling anbefales det i mulighetsanalysen at det bør kunne bygges m2 brutto på området. Når det gjelder trafikksituasjonen, kan det forventes en økning av virkedøgnstrafikken (VDT) fra ca i dag til ca Dette er en moderat økning som dagens vegnett enkelt vil kunne takle. En oppgradering/utvidelse av sykehuset vil ikke føre til omlegging av hovedveisystemet, men behov for stengning av Konggata og Dronninggata nord for Hauges gate samt etablering av en ny vei fra Hauges gate til Bergstien. Parkeringsbehovet er beregnet til parkeringsplasser. Med en forventet dobling av kollektivandelen er det behov for parkeringsplasser. Mulighetsanalysen konkluderer med behov for parkeringsplasser fordelt på 950 plasser for ansatte og 250 korttids plasser for pasienter og besøkende nær en hovedinngang. Dagens sykehus har 760 plasser, 550 til ansatte og 210 for besøkende. Kollektivtilgjengeligheten til området er en av de beste i Drammensregionen, og har et potensial til å bli enda bedre. Det er i dag direkte busstilgjengelighet med stoppested utenfor sykehuset fra bydelene Fjell,Åssiden,Åskollen/Tangen. Det samme gjelder så godt som alle rutene til Eikerkommunene, Kongsberg og Modum. I tillegg er det gangavstand fra Bragernes torg der alle inngående ruter til Drammen stopper. Det er svært god bussforbindelse fra Jernbanestasjonen. Mulighetsanalysen konkluderer med at sykehuset har behov for en tomt som i store trekk er begrenset av Det engelske kvarter, Hauges gate, Heyerdals gate og Bergstien. En utbygging av

6 sykehuset i tråd med mulighetsanalysens vurderinger forutsetter erverv av en rekke eiendommer. Innenfor området ligger det noen bygg med høy og noen bygg med middels bevaringsverdi. Dette er bygninger som ligger fragmentert, og ikke danner et samlet kulturmiljø slik som Det engelske kvarter utgjør. I mulighetsanalysen er det forutsatt at det må foretas omregulering av en del av området. Utbyggingsmuligheten er vurdert grovt i 25 alternativer, både med og uten bruk av Høyblokka. Noen alternativ forutsetter utvidelse av dagens tomt vestover frem til Heyerdals gate hvilket gir ca 100 mål tomt. Det er også belyst alternativ med mindre tomt utvidet frem til Konggata hvilket gir ca 75 mål tomt. Mulighetsanalysen konkluderer med at alternativ med mindre tomt ikke vil gi tilstrekkelig romslighet og er ikke anbefalt. Mulighetsanalysen vurderer nærmere to alternative løsninger: - Et alternativ som forutsetter bruk av Høyblokka med nybygg for somatikk inntil høyblokka og integrert med denne nybygg psykiatri vest for Konggata. - Et alternativ som forutsetter nybygg for somatikk sør for Høyblokka og nybygg for psykiatri vest for Konggata. Høyblokka og eksisterende bebyggelse bak blokka beholdes ikke som del av sykehuset. Det er kalkulert et forventet investeringsbehov på ca 7 mrd kr for alternativet med bruk av Høyblokka til sykehusformål og ca. 7,5 mrd kr for alternativ med bare nybygg. Det er ikke beregnet alternativ verdi for høyblokka i det alternativet hvor denne ikke brukes til sykehusformål. Erverv er kommunale eiendommer er ikke medregnet. Ombygging av Høyblokka tar lenger tid enn alternativet med bare nybygg. Full rehabilitering av et bygg der det foregår undersøkelse og behandling av pasienter, er krevende både for pasienter og personale. I mulighetsanalysen er det ikke tatt stilling til alternativ. Kommunale planer: Kommunedelplan for Drammen sentrum (Sentrumsplanen) vedtatt : Et utdrag av Sentrumsplanen er vist under.

7 Som det fremgår er et område vest for Amtmand Bangsgate/Bragernes kirkegård, nord for Andreas Thunesgate, øst for Konggate og syd for Bergstien avsatt til byggeområde for offentlige bygninger (sykehus). Dette er i grove trekk dagens sykehusområde. Waagaardsløkka, som ligger mellom Andreas Thunes gate og Hauges gate er friområde. Kommuneplan : Kommuneplanens arealdel vedtatt : Arealdelen gir de samme føringer som Sentrumsplanen. Reguleringsplan for Buskerud Sentralsykehus, vedtatt : Sentrumsplanen bygger på reguleringsplanen og gjelder foran tidligere stadfestede regulerings- og bebyggelsesplaner. Nasjonale og regionale føringer: Drammen kommune inngår i et samarbeid knyttet til Buskerudbyen. Buskerudbyen er et samarbeid mellom Drammen, Lier, Nedre Eiker, Øvre Eiker, Kongsberg, Fylkesmannen i Buskerud, Statens vegvesen region sør, jernbaneverket region øst og Kystverket Sørøst. Som en del av dette samarbeidet pågår arbeidet med en felles areal- og transportplan for Buskerudbyen. Planarbeidet baseres på et vedtatt planprogram med mål og rammer for planarbeidet. Ett av hovedmålene er et utbyggingsmønster basert på prinsipper om en flerkjernet utvikling i knutepunkter langs jernbanene og kollektivtransportsystemet. En oppgradering/utvidelse av Drammen sykehus vil støtte opp om denne målsettingen. Eierforhold: Innenfor det aktuelle analyseområdet er det 94 berørte enheter fordelt på 46 grunneiere. Av disse er det 4 eiendommer, bortsett fra veier, som eies av Drammen kommune. Kartet nedenfor gir en oversikt over eierforholdene innenfor analyseområdet.

8 Rådmannens vurdering Generelt: Mulighetsanalysens formål er begrenset til å avklare om det er mulig å bygge et moderne områdesykehus og ha fremtidige utvidelsesmuligheter i tilknytning til dagens plassering. VVHF har etablert et prosjekt hvor det bl.a. er gjort omfattende bruk av eksterne kompetansemiljøer med erfaring fra sykehusutbygging for å utrede ulike sider ved sykehusutbygging. Det har vært nær kontakt med rådmannen for å avklare faglige spørsmål fortløpende. Mulighetsanalysen holder høyt faglig nivå, fremstår som godt gjennomarbeidet i forhold til formålet og er egnet som beslutningsgrunnlag. Tre ulike perspektiv: Mulighetsanalysen må vurderes ut fra både hensynet til bysamfunnet, grunneiere og brukere: Bysamfunnet og regionen: Hensynet til bysamfunnet og regionen tilsier at sykehusutbygging må ivareta krav til bærekraftig utvikling. Dette betyr at en beslutning om å bygge ut Drammen Sykehus til et områdesykehus med samling av behandlingstilbud innen somatikk og psykiatri slik de statlige helsemyndighetene ønsker, samlet sett må gi bedre grunnlag for økt verdiskapning, bedre velferd og bedre miljø enn andre løsninger på de behovene som skal dekkes. - Verdiskaping

9 Drammen sykehus har i dag ca arbeidsplasser og kjøper varer og tjenester i 2011 for ca. 1,1 milliarder kr. Dette gir ringvirkninger for lokalt næringsliv. Sykehuset som kompetansebedrift og aktør i innovasjons- og utviklingsarbeid spiller en stor rolle som bruker og partner i lokal utdanningskjede innen videregående og høyere utdanning. En modernisering og utvidelse av sykehuset vil forsterke disse effektene og dermed styrke grunnlaget for bysamfunnets verdiskaping gjennom flere arbeidsplasser og mulighet for å styrke utdanning innen helsefag i Drammen samt skape positive virkninger for næringslivet i regionen. - Velferd Utviklingstrender peker mot økende krav til standard og kvalitet på velferdstjenestene. Mulighetsanalysen viser at Drammen sykehus i dag er nedslitt, og med unntak av Høyblokka ikke egnet for fortsatt sykehusdrift. For ansatte og brukere vil attraktiviteten synke. En beslutning om å bygge ut må forventes å snu en slik trend. Et fullt utbygd og moderne områdesykehus vil tilfredsstille fremtidens krav til godt utbygde velferdstjenester og gi trygghet for innbyggerne og godt omdømme og tiltrekningskraft. Det er vesentlig med et tilbud som ligger nært til brukerne, både i forhold til akutte hendelser og transport for øvrig. Et moderne områdesykehus i Drammen gir grunnlag for en god balanse mellom lokalsykehusene Kongsberg, Ringerike og Bærum og områdesykehuset i Drammen. Manglende utbygging av nytt områdesykehus i Drammen vil endre denne balansen og gi økt risiko for nedleggelse av lokalsykehus og vesentlig lenger reisevei for store pasientgrupper. Områdesykehus i Drammen sentrum gir kort reiseavstand fra hele regionen. Dersom man bruker øvrige lokalsykehus som utgangspunkt er avstanden fra Bærum og Kongsberg til Drammen hhv 32 og 37 km og fra Ringerike sykehus 56 km. Trafikkanalyser viser bedre kapasitet fra Bærum/Asker i retning Drammen enn motsatt. For Drammensregionen gir sykehuslokalisering i Drammen sentrum god mulighet for ny lokalisering av den interkommunale Legevakten i umiddelbar nærhet til områdesykehuset. - Miljø og byutvikling Drammen har gjennom den miljø- og klimapolitikken som er fastlagt gjennom kommuneplanen, utviklingsprogrammet Framtidens Byer og samarbeidet i Buskerudbyen satt som mål å bidra til å redusere utslipp av klimagasser fra transportsektoren og å sikre en godt og attraktivt bymiljø. Dette innebærer fortetting og nye byformmessige grep som vil representere omstilling og endring særlig i de sentrale byområdene omkring kollektivtrafikknutepunktene. Tomten som er avsatt i mulighetsanalysen vurderes som et godt utgangspunkt for å tilpasse bygningsmassen til de eksisterende omgivelsene slik at disse opprettholder sin kvalitet. Dette må vektlegges i den videre planprosessen. Drammen sykehus ligger, naturlig nok, svært godt lokalisert i Vestre Viken opptaksområde i forhold til den etablerte transportinfrastrukturen, både hovedveier og buss/togtilbud. Det kan vanskelig tenkes en lokalisering som kan gi pasienter og ansatte bedre tilgjengelighet og et mer optimalt klimagassregnskap. Lokaliseringen i den største befolkningskonsentrasjonen gir også den gjennomsnittlig korteste reiseavstanden. Lokaliseringen vil også bidra til å sikre livskraft i byens sentrum. Drammen kommune gjennomførte i forbindelse med utarbeidelse av kommunedelplan for sentrum en registrering og kategorisering av bygningsmassen verneverdi. Det er ikke registrert bygninger i høyeste verneklasse i analyse området. Mulighetsanalysen legger opp til å bevare

10 Det engelske kvarter som har verneverdig bygg i en bebyggelse som utgjør en karakteristisk helhet. Bevaring av området virker som en riktig avveining og ramme for videre arbeid allerede på dette tidlige planstadiet. Staten driver et omfattende kulturminnevern for egne bygninger og annen infrastruktur gjennom såkalte landsverneplaner. Det er utarbeidet forsalg til landsverneplan for sykehussektoren. For Drammen sykehus inneholder planforslaget følgende verneforutsetninger: - Bergstien 24 (Svanevillaen), er foreslått til verneklasse 1, fredning. - Tybringsgate 6, er foreslått til verneklasse 2, bevaring. Ingen av disse bygningene berøres ifølge mulighetsanalysen. Øvrige verneverdige bygg ligger mer spredt i området og vil på generelt grunnlag ikke kunne kreves vernet når verneinteressen veies opp mot de samfunnsinteresser som knytter seg til bygging av områdesykehuset. Grunneierne: 46 grunneiere vil bli berørt av det utviklingsbehovet mulighetsanalysen viser. Fremleggelsen stilte umiddelbart grunneierne i en situasjon der ordinær omsetning og forvaltning av eiendommene hemmes av usikkerhet om fremtidig arealbruk. Staten vil normalt ikke erverve eiendommer før en reguleringprosess er gjennomført og penger er bevilget. Dette kan ta flere år. Mulighetsanalysen og den påfølgende debatten i media, illustrerer interessekonflikten som oppstår når storsamfunnets behov griper inn i enkeltmenneskers livssituasjon. Det er legitimt at grunneierne og beboerne ønsker å bevare sine hjem og følgelig gjør motstand mot utvidelse av sykehuset. Lovgivingen er i slike situasjoner ment å skulle gi grunneierne beskyttelse gjennom ekspropriasjonslovgivingens regler for fastsettelse av erstatning, men bøter ikke på en ofte lang og usikker periode med båndlegging av eiendommene. Formannskapet fattet derfor vedtak om å tilby eierne av boligeiendommene frivillig innløsning av eiendommene etter statlig beslutning om å starte reguleringsprosess for sykehusutbyggingen. Administrasjonen hadde invitert til møte med beboerne for å informere om mulighetsanalysen, svare på spørsmål og kartlegge de synspunktene og problemstillingene grunneierne var opptatt av. Møtet var godt besøkt og ga nyttig informasjon til vurdering og videre arbeid. Spørsmålene knyttet seg for en stor del til prosessen videre og problemstillinger som må besvares i en eventuell reguleringsprosess. Det var også spørsmål om ordningen med frivilling innløsning, noe som vil bli fulgt opp av rådmannen i det videre arbeidet. Brukerne: Drammen sykehus er påtenkt funksjonen som områdesykehus for Vestre Viken og lokalsykehus for Drammensregionen. Brukernes interesser knytter seg blant annet til standard og kvalitet på tjenestene. Tjenestetilbudet sikres gjennom en kompetent organisasjon som blant annet fordrer en attraktiv arbeidsplass. Utbygging og modernisering anses å være et vesentlig bidrag til dette. Brukerperspektivet utover dette anses ivaretatt i de vurderinger som ligger til grunn for Helse Sør- Øst s utredningsoppdrag til Vestre Viken HF og gjennom de vurderinger Vestre Viken har foretatt i

11 mulighetsanalysen. Drammen kommune anser det som vesentlig at befolkningen får tilgang til helsetjenester i sitt nærområde, med gode og fleksible transportløsninger og korte reiseavstander. Det legges til grunn at brukerne vil være særlig avhengig av et realistisk tomtealternativ som kan gi rask tilgang på et moderne sykehustilbud. Mulighetsanalysen viser beregnet aktivitetsnivå for Drammen sykehus somatikk 2025: Avdelingsopphold Liggedager Observasjonsopphold Dagbesøk Polikl.kons Mange vil bruke sykehuset daglig. Ved 230 arbeidsdager pr år gir dette en økning fra om lag 550 personer til om lag 800 personer i snitt hver dag som møter til poliklinisk konsultasjon eller dagbesøk. I tillegg kommer innleggelser og besøkende. Medvirkning: Utvikling og utbygging av et moderne områdesykehus i Drammen berører mange. Det stiller store krav til gode, inkluderende prosesser for å informere, foreta interesseavveiinger og skape best mulige løsninger. Hovedansvaret for å etablere informasjon og medvirkning hviler på VVHF. Drammen kommune vil legge til rette for åpenhet og medvirkning rundt kommunale ansvarsforhold. Andre forhold Mulighetsanalysen som grunnlag for reguleringsarbeid: Mulighetsanalysen konkluderer med at det må utarbeides ny reguleringsplan for å imøtekomme utbyggingsbehovet. Rådmannen mener at mulighetsanalysen gir et godt utgangspunkt for et slikt arbeid. Det forutsettes at Vestre Viken HF står som forslagsstiller og at reguleringsplan utarbeides i nært samarbeid med Drammen kommune. Analysen gir et tilfredsstillende grunnlag for oppstart av reguleringsarbeidet, men som en del av reguleringsarbeidet må en rekke forhold vurderes nærmere, blant annet: - Området ligger sentralt i Drammen. Sentrumsnære byområder bør generelt ha høy utnyttelsesgrad. Dette passer godt med den utnyttelsesgrad sykehusutbyggingen krever. Det bør arbeides spesielt med en arealutnyttelse og utforming av bygningsmassen slik at ny bebyggelse tilfører området nye kvaliteter som en del av et utvidet og fortettet sentrumsområde området samtidig som det tilpasser seg det bestående nærmiljøet.

12 - Høyblokka representerer en viktig ressurs som ifølge mulighetsanalysen er egnet til fremtidige sykehusformål. Med sikte på best mulig utnyttelse av sykehusområdet anbefales dette. Dersom Høyblokka av helsefaglige grunner ikke benyttes til sykehusformål vil Drammen kommune medvirke gjennom reguleringsarbeidet til at Høyblokka kan tas i bruk til andre aktiviteter. Fortrinnsvis aktiviteter som støtter sykehuset som for eksempel sykehotell, helseinnovasjon, helsetjenester m.v. Drammen kommune understreker behovet for at Høyblokka raskt oppgraderes og har en positiv rolle i bysamfunnet. - En oppgradering/utvidelse av sykehuset vil føre til økt trafikk, men den vil være moderat slik som mulighetsanalysen viser. Sykehuset ligger sentralt og godt lokalisert i forhold til lokal gang- og sykkeltrafikk og busstrafikken både lokalt og regionalt, og med god tilgang til jernbane. Det må være en ambisjon i videre planlegging å legge til rette for løsninger som kan øke kollektivandelen og reduserer bilandelen. Mulighetsanalysen konkluder med at det ikke er behov for omlegging av hovedveisystemet, men behov for stengning av Konggata og Dronninggata nord for Hauges gate samt etablering av en ny vei fra Hauges gate til Bergstien. Rådmannen deler vurderingene i mulighetsanalysen når det gjelder trafikkløsninger og mener at en oppgradering/utvidelse av Drammen sykehus trafikalt sett er en god løsning for bysamfunnet sett i forhold til alternative lokaliseringer. Traséen for en ny lokalvei og konsekvensene for omgivelsene må imidlertid vurderes nærmere i det videre arbeidet. - Mulighetsanalysen konkluderer med et parkeringsbehov på ca 1300 plasser for ansatte, pasienter og besøkende. Parkeringsbehovet må vurderes nærmere. Dette gjelder også lokalisering. Gjeldende reguleringsplan for sykehusområdet legger opp til parkering i fjell. Bystyret har i forbindelse med videre utvikling av Drammen park bedt om at det utredes etablering av fremtidig parkeringsanlegg i parkens nordvestre del, se sak 57/11 i møte Dette bør ses i sammenheng med den videre planlegging med sikte på å optimalisere arealbruken. - Mulighetsanalysen omfatter ikke Seebergløkken (Det engelske kvarter), men forutsetter riving av noen bygg som ifølge Sentrumsplanen har høy eller middels bevaringsverdi. Bygg med høy bevaringsverdi omfatter deler av Wergelands gate 10, Konggata 45 og Hauges gate 62. I tillegg finnes 13 bygg med middels bevaringsverdi spredt i området. På generelt grunnlag mener rådmannen at disse verneinteressene må vike for samfunnsinteressene dersom det viser seg nødvendig som en del av arbeidet med en reguleringsplan. Erverv av kommunale eiendommer: Vestre Viken HF har i sitt brev av forutsatt at Drammen kommune i forbindelse med høringen iverksetter en separat prosess vedrørende prisfastsettelse og ervervskostnader for eiendommer som tilhører Drammen kommune. Rådmannen vil avklare mandat og rammer for slike forhandlinger med formannskapet. Spørsmålet om kommunalt erverv av eiendommer innenfor planområdet som private grunneiere ønsker å avhende er allerede behandlet i formannskapet. Risikoanalyse: Manglende utbygging er historisk størst risiko. Tidligere planvedtak er ikke fulgt opp, nødvendig bygningsmessig vedlikehold er ikke gjennomført og oppgradering av tjenestene er begrenset, utsatt eller ikke gjennomført. Av hensyn til pasientene, ansatte, bysamfunn og regionen er det følgelig nødvendig å redusere alle forhold som kan forsinke eller i verste fall hindre vedtak om utbygging.

13 Alternative lokaliseringer er utredet i flere omganger. Det er kun nåværende plassering som er utredet og gjennom mulighetsanalysen dokumentert som realistisk for rask utbygging. Øvrige alternativer er utredet og ikke aktuelle, eller ikke utredet og dermed lite realistiske for snarlig utbygging. Ytterligere utredninger innebærer derfor risiko på kort og mellomlang sikt for fortsatt bygningsmessig forfall, nedbygging av tjenestetilbudet i Drammen, svekket pasientsikkerhet og store arbeidsmiljøutfordringer for de ansatte. Sykehustjenester og sykehusstruktur er dynamiske prosesser hvor tjenester og lokalisering er i løpende endring. Ny strategiplan for VVHF legger opp til en balansert sykehusstruktur med 3 moderne lokalsykehus i Bærum, Ringerike og Kongsberg med Drammen som områdesykehus og lokalsykehus for Drammens regionen. Ved utsettelse av nybygg i Drammen vil områdefunksjoner med stor sannsynlighet flyttes bort fra Drammensregionen noe som innebærer bl.a. svekket fagmiljø og økt reisetid. Endring av balansen innenfor Vestre Viken opptaksområde ved eventuell etablering av et områdesykehus nær ett av de nåværende lokalsykehusene vil trolig forutsette sammenslåing og nedleggelse av dette lokalsykehuset. Regulering kan innebære risiko. Rådmannen har grundig gjennomgått mulighetsanalysen for å kartlegge forhold som kan hindre sykehusutbygging innenfor det planlagte området og er ikke kjent med slike forhold. Fortetting av sentrumsområder er i tråd med nasjonale føringer, men stiller krav til løsningsevne hos aktørene. Kapasitetsmessig vil Drammen kommune prioritere administrative ressurser for å yte god service til utbygger og berørte parter. Økonomi. Det kan synes som om overordnede helsemyndigheters evne og vilje til å prioritere nødvendige økonomiske ressurser for å etablere moderne sykehustjenester i Drammen vil være den største risikofaktoren. Anbefaling Rådmannen tilrår at Drammen kommune sier ja til fortsatt å være vertskommune for et områdesykehus med lokalsykehusfunksjoner for Drammensregionen. Mulighetsanalysen gir grunnlag for oppstart av en reguleringsprosess basert på de kommentarene som er nevnt i saken. Det forutsettes at Vestre Viken HF står som forslagsstiller og at oppstart av dette arbeidet starter så snart det er tatt en beslutning i styret i Vestre Viken HF. Både reguleringsplan og gjennomføring vil være krevende, ikke bare for berørte grunneiere og naboer, men også for bysamfunnet. Det må derfor legges opp til en omfattende informasjons- og medvirkningsprosess. Rådmannen vil legge frem forslag om dette etter at statlige myndigheter eventuelt har tatt beslutning om å gå videre med planene.