En spesiell returreise til Volda Gymnas etter potetferien i 1944.

Transkript

1 1 En spesiell returreise til Volda Gymnas etter potetferien i Potetferien - noe forlenget på grunn av krigen - var slutt. Hjemmeoppgavene i matematikk var løst og stilen i nynorsk sidemål, Gjev ein karakteristikk av ein eller fleire personar i Soga om Gisle Sjurson, var skrevet. Kofferten med rene klær og en del mat var pakket. Det var viktig å få med litt mat for vi bodde på hybel og holdt tørrmaten selv. Middag spiste mange gymnasiaster på Volda Lærerskole, som hadde kjøkken og stor, fin spisesal. Det var søndag morgen og været slik det kan være i begynnelsen av oktober med sønnavind og regn. Med tung koffert og skoleveske full av bøker bega vi oss i veg til fots til Amtskaia hvor M/S Måløy lå i Hagenhopen klar til å starte på sin rute inn i fjorden. Gamle, aktverdige M/S Måløy fra Fylkesbåtane ved gamle Amtskaia" i Hagenhopen. Bildet er tatt etter Måløyraidet, jfr. ruinene etter kamphandlingene. Etter en heller strabasiøs tur sørover veien, som Gate 1 ble kalt på den tiden, benket vi oss i salongen på M/S Måløy i god tid før avgang.

2 2 Vi Måløyværinger, som skulle tilbake til Volda, var Egil Kvalheim, 3. EG*, Bjarne Kvalheim og Hans-Ole Hyge, begge i 2. EG, Per Sølvberg i 1. EG og Bjug Borgundvåg og jeg, (Roald Skram), i 1. RG*. (*3. EG): 3. Engelsk Gymnasklasse, dvs. avgangsklasse/russ, 1. RG): 1. Realgymnasklasse.) M/S Måløy akkurat gått fra Hagenkaia for å starte på ruten inn i Nordfjord. Presis på slaget 0800 tok den erfarne og mangeårige kaptein i Fylkesbåtane, Andreas Seljestokken, M/S Måløy fra kai for å starte den lange turen innover Nordfjord. Lang, fordi den på vegen innover krysset fjorden flere ganger for således i tur og orden å kunne anløpe selv de minste bygdesamfunn. Slik skaffet kaptein Seljestokken seg kunnskap om praktisk talt alt som foregikk i det distriktet han trafikkerte. Det var ikke for ingenting at han var den militære etterretningsorganisasjonen SU sin representant i Måløydistriktet. Mange viktige opplysninger om bl. a. tyske festningsverk ble innhentet av ham og rapportert til våre allierte. Sagte, men sikkert går det på kryss og tvers innover. Maskinen går jevnt og trutt takket være maskinsjef Barmens gode og systematiske vedlikehold. Det nærmet seg lunch. Fra byssa til stuert

3 3 Ingolf Gangsø kunne vi kjenne de gode duftene fra deilig mat. Tennene våre løp i vann. Nå var tiden kommet for å dekke til middag for kaptein og maskinsjef. Det ble dekket med hvit duk og pent dekketøy, riktig stilig. Vi måtte forlate 1. klassesalongen, som vi hadde sneket oss inn i. Heldigvis var kaptein Seljestokken meget vel klar over at unge gymnasiaster ikke hadde så mye å rutte med, så han ila oss ikke straffegebyr. M/S Måløy på full fart innover Nordfjord på kryss og tvers. Kaptein Seljestokken manøvrerte M/S Måløy elegant til Fylkesbåtane sin kai på Nordfjordeid kl 1515 i fint samsvar med ruten. Nå var det bare for vårt reisefølge å bevege seg til fots med bagasje og pikk-pakk til Yris hotell. Her skulle vi vente på bussen med knottgenerator. Den skulle bringe oss til Folkestad. Det ble lenge å vente. Yris hotell, Nordfjordeid.

4 4 Det ble sagt at sjåfør Hjelle hadde vanskeligheter med bussens knottgenerator og det ville derfor bli en meget forsinket ankomst til bussholdeplassen ved Yris Hotell. Været var fortsatt regnfullt og ufyselig. Vi var våte og ble både trøtte og sultne av all ventingen. Yris Hotell var heldigvis et meget hyggelig ventested og det var god og fristende mat der, selv i det verste krigsåret. Våre budsjetter tillot imidlertid ingen ekstravaganse, så vi forble sultne. Da bussen endelig kom like før mørkets frembrudd, ble vi glade. Den ellers så pertentlige og meget vennlige sjåfør Hjelle så ut som en fyrbøter. Han fylte og staket bussens knottgenerator meget omhyggelig før han kjørte i veg med fullt passasjerbelegg og tung last. Buss med knottgenerator. Det var så vidt Hjelle i krabbegir klarte å få bussen opp Stigedalen. Ved Stigedalshytta stanset han og etterfylte knott og staket i den umettelige knottgeneratoren før han la i veg ned Bjørkedalen til Strømshavn og siden til Folkestad. Resultatet av vår meget forsinkede ankomst til Folkestad var at siste ferje allerede hadde gått. Hva gjør vi nå, tenkte vi. Heldigvis så gikk Hans-Ole og Bjarne på andre året i paralell-klassen til sønnen til kapteinen på Voldaferja. De visste råd. Etter en del forhandling fikk de en person til å seile oss i en 6 kjeiping over Voldafjorden til

5 5 Volda. Det var mørkt og det regnet, men det blåste litt slik at vi hadde relativt god bør. Etter en stund så vi konturene av Rossethornet, som virket ualminnelig stort og truende, og litt etter hvert også de største bygningene i Volda. Volda havn og Rossethornet. Vi kom til lands ved Volda Mekaniske Verksted. Herfra var det å traske fortest mulig med koffert og skoleveske den knappe kilometeren hjem til hybelen. Bjug og jeg bodde på hver sin hybel på Vikaneset det første året i Volda. De øvrige i vårt reisefølge bodde i tverrgatene like i nærheten. Det var usigelig godt å komme seg i seng etter slik en lang og strabasiøs reise fra tidlig morgen (kl 0730) til midnatt, i alt ca 16 timer. I dag tar en sånn tur med bil fra Måløy til Volda mindre enn to timer. Klokken åtte neste dag gikk vi glad og fornøyd i strålende vær opp bakken til første time på Volda Gymnas etter potetferien. Kjeller, i juni Roald Skram Riisalleen Kjeller