Rett og urett? Begrensninger og rettigheter ved diabetes

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rett og urett? Begrensninger og rettigheter ved diabetes"

Transkript

1 Rett og urett? Begrensninger og rettigheter ved diabetes

2 Diabetesforbundet 2011 Prosjektleder: Janne Kristiansen

3 Innholdsfortegnelse Innledning 4 Begrensninger og rettigheter ved diabetes 4 Adopsjon 6 Arbeidsliv 7 Brannmann 7 Fengselsbetjent 7 Jernbanepersonell 8 Luftfart 8 Petroleumsvirksomhet 9 Røyk- og kjemikaliedykker 9 Skipsfart 10 Yrkesdykker 10 Yrkessjåfør 11 Bussjåfør, taxisjåfør og kompetansebevis for utrykningskjøring 11 Vekter 11 Barnehage skole 12 Barnehage legemidler 12 Grunnskole legemiddelhåndtering 12 Grunnskole leirskole 12 Folketrygden 13 Egenandelskort 13 Legemidler 13 Blå resept 14 Individuell refusjon 14 Hvit resept 14 Bidragsordningen 14 Hjelpestønad 15 Opplæringspenger 15 Omsorgspenger 15 Pleiepenger 16 Tannbehandling 16 Forsikring 17 Fritidsaktiviteter 18 Fallskjermhopping 18 Hanggliding og paragliding 18 Seilfly, mikrofly og friballong 19 Sportsdykking 19 Førstegangstjeneste 20 Førerkort 21 Skatt særfradrag 23 Startopplæring 24 Utdanning 25 Befalsskolen 25 Brannmann utrykningstjenesten 25 Fengselsskolen 25 Politihøyskolen 26 Fravær i skolen 27 Tilrettelagt eksamen 28 Avslutning 29 Spørsmål kontaktinformasjon 30 Referanser 31 3

4 Innledning Diabetesforbundet har siden etableringen i 1948 drevet påvirkningsarbeid overfor myndigheter og politikere. Hensikten har vært og er fremdeles å sikre at ingen med diabetes diskrimineres sosialt eller økonomisk på grunn av sin sykdom. Arbeidet har bidratt til at rettighetene har blitt styrket, men det er fortsatt et klart behov for å opprettholde påvirkningsarbeidet. Det å ha diabetes medfølger både begrensninger og rettigheter. Hvilke er ikke alltid like tydelige. Gjennom arbeidet med prosjektet Rett og urett har Diabetesforbundet hatt til hensikt å få et oppdatert bilde over eksisterende begrensninger og rettigheter knyttet til arbeidsliv, utdanning og førerkort med mer. Denne oversikten vil være et nyttig grunnlag i forbundet sitt videre påvirkningsarbeid, ved å se om gjeldene begrensninger er i tråd med nye behandlingsmetoder, vurdere om de eksisterende rettighetene er hensiktsmessige og gode, samt utforme gode begrunnelser for disse. Rapporten har til hensikt å være et oppslagsverk, som formidler regler/lovverk i forbindelse med de begrensninger og rettigheter som blir omhandlet i rapporten. Kartleggingen favner ikke alt av begrensninger og rettigheter, men gir en bred oversikt. Prosjektet er finansiert med midler fra Diabetesforbundets forskningsfond. Begrensninger og rettigheter ved diabetes Mange funksjonshemmede og personer med kronisk sykdom opplever at de stenges ute fra arenaer for deltakelse i skole, utdanning, arbeid og fritid. Utestengingen kan skyldes holdninger, mangel på tilgjengelighet og/eller tilrettelagte løsninger. 1. januar 2009 trådte Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven i kraft. Loven forbyr diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne på alle samfunnsområder. Loven har også bestemmelser om universell utforming og individuell tilrettelegging. Det er Likestillings- og diskrimineringsombudet som håndhever loven og som du kan kontakte dersom du opplever å bli diskriminert (1). Diabetesforbundet mener det er mange som blir diskriminert på grunn av sin sykdom. Når det gjelder diabetes og begrensninger/rettigheter skilles det ofte ikke mellom type 1 og type 2 diabetes. For eksempel står det i Politihøyskolen sine medisinske krav i forbindelse med opptak til skolen at Sukkersyke medfører udyktighet (2). Diabetesforbundet arbeider for at det i større grad gjøres en individuell vurdering av personer med diabetes diagnosen alene er ikke tilstrekkelig grunn til å generalisere. I den grad det har latt seg gjøre er det i rapporten forsøkt å tydeliggjøre hvilke begrensninger/rettigheter som gjelder for henholdsvis type 1 og type 2 diabetes og ved forskjellig type behandling (medikamentell/kosthold). I rapporten har vi valgt å kartlegge begrensninger og rettigheter knyttet til diabetes konsentrert rundt følgende hovedområder: Adopsjon Arbeidsliv Barnehage skole Folketrygden Forsikring Fritidsaktiviteter Førerkort Skatt Startopplæring Utdanning 4

5 5

6 Adopsjon Personer med diabetes kan få adoptere, men det stilles krav både til fysisk og psykisk helse (3 og 5) Søknad om adopsjon reguleres av adopsjonsloven. Det finnes ulike typer adopsjon, alt etter hvor barnet kommer fra og hvilken tilknytning det er mellom barnet og den som søker om adopsjon. For å kunne adoptere et barn fra utlandet, må man være godkjent av norske myndigheter. En slik godkjenning kalles forhåndssamtykke (4). Adoptivsøkerne må ha god helse både fysisk og psykisk. Når det kreves at søkerne skal ha god fysisk og psykisk helse er det fordi adopsjonen skal være til det beste for barnet, også for et barn som kan ha spesielle behov og derfor vil kreve ekstra overskudd hos sine adoptivforeldre i lang tid framover. Noen søkere har fysiske sykdommer som kan reguleres med medisiner. Enkelte sykdommer kan avhjelpes med medisiner, men har en usikker prognose eller krever medisiner som gir bivirkninger. Andre sykdommer kan gi kroniske smerter som gjør at man ikke kan være i jobb eller må ta spesielle hensyn til seg selv. Det samme vil kunne gjelde ulike former for funksjonsnedsettelser, selv om en funksjonsnedsettelse i seg selv ikke vil være grunnlag for å avslå en adopsjonssøknad. Det avgjørende for om godkjenning skal gis må være hvorvidt sykdommen eller funksjonsnedsettelsen hos søkerne til sammen har betydning for deres omsorgsevne i dag og i framtiden (5). Diabetesforbundet kjenner til tilfeller hvor personer som har ønsket å adoptere har fått avslag grunnet diabetes hos en eller begge av adoptivforeldrene, men at de på senere tidspunkt allikevel ble godkjente adoptivforeldre (3). 6

7 Arbeidsliv Personer med diabetes kan inneha de fleste yrker Det skal sies at personer med diabetes som kun er kostbehandlet oftest har de samme muligheter og rettigheter som personer uten diabetes Det er ofte bruken av blodsukkersenkende medisiner som vil begrense yrkesvalgmulighetene. Dette på grunn av faren for lavt blodsukker, hypoglykemi (6). Oppstår diabetes hos en yrkesaktiv og sykdommen kan få konsekvenser for arbeidet må muligheten for tilrettelegging vurderes. Se diskrimineringsog tilgjenglighetsloven 12. Er det ikke mulig å tilrettelegge eller omplassere til annet arbeid vil vilkårene for oppsigelse være oppfylt. Når det gjelder helsekrav som er oppstilt for arbeidet, må de være sakelig, jfr. diskriminerings- og tilgjenglighetsloven 4 (53). Arbeidsmiljøloven 9-3 regulerer arbeidsgivers mulighet til å be om helseopplysninger i forbindelse med ansettelse. Nedenfor følger en oversikt over yrker hvor personer med diabetes kan oppleve begrenset/eller ingen mulighet til å utøve. Oversikten er ikke fullstendig. Brannmann Personer med diabetes som ikke innfrir helsekravene til røyk- og kjemikaliedykking vil ikke ansettes som brannmenn i utrykningstjenesten Jobber du som brannmann i utrykningstjenesten og får diabetes kan dette medføre omplassering Jobben som brannmann stiller høye krav til fysisk og psykisk helse. For å bli ansatt i utrykningstjenesten må kravene til røyk- og kjemikaliedykking være innfridd. Se kapittelet om røyk- og kjemikaliedykking. En brannstasjon fikk forespørsel om hva som skjer med en brannmann i utrykningstjenesten som får diagnosen diabetes: Hvis en av våre ansatte får diagnosen diabetes, vil vi søke å legge forholdene best mulig til rette for vedkommende. Hvorvidt vedkommende kan fortsette som røyk- og kjemikaliedykker vil være avhengig av om vedkommendes lege anser den tjenesten som tilrådelig. Hvis vedkommendes lege, samt legen som brannvesenet benytter til å vurdere våre ansattes helseopplysninger anser at det er tilrådelig at vedkommende med diabetes fortsetter som røykdykker, vil vedkommende få anledning til det. Han/hun får imidlertid ingen lempninger i forhold til årlige fysiske tester, lungeopptaksprøver, pliktige varme og kalde øvelser mv. og må innfri alle krav som følger av å tjenestegjøre som røykdykker. Brannvesenet vil ikke skille mellom diabetes type 1 og 2, men forholde seg til legenes vurdering i slike tilfeller. Fengselsbetjent Fengselsskolen fikk forespørsel om hva som skjer med en fengselsbetjent som får diagnosen diabetes: Etter det jeg er kjent med forandrer en diabetes diagnose ikke noe og tjenestemennene fortsetter i stilling i fengslene. Jeg har selv arbeidet med fengselsbetjenter med diabetesdiagnoser. Det er likevel klart for meg at tjenestemenn som er syke, diabetes 7

8 eller annet, og ikke oppleves å kunne ivareta egen og andres sikkerhet må ut av operative stillinger og eventuelt i ytterste konsekvens omskoleres (Høsten 2010). Jernbanepersonell Personer med diabetes oppfyller ikke helsekravene i helsekravforskriften jernbanepersonell. Forskriften gir Statens jernbanetilsyn fullmakt til å gjøre unntak fra forskriften dersom særlige forhold tilsier det (12) trådde forskrift 18. desember 2002 nr om krav til helse for personell med arbeidsoppgaver av betydning for trafikksikkerheten ved jernbane, herunder sporvei, tunnelbane og forstadsbane m.m., i kraft. Forskriftens korttittel er helsekravforskriften, jernbanepersonell. Kravene i forskriften omfatter personell som utfører følgende arbeidsoppgaver av betydning for trafikksikkerheten: a) utfører trafikkstyring, b) framfører rullende materiell, c) utfører eller leder skifting, d) utfører trafikksikkerhetsoppgaver om bord i tog, herunder beredskapsoppgaver, e) har sikkerhetsansvar ved arbeid og aktivitet i og ved spor, f) bedømmer den trafikksikkerhetsmessige tilstanden til rullende materiell i operativ drift og kjørevei i forhold til tekniske funksjoner Forskriften utelukker noen førere på det nasjonale jernbanenettet, se 1. Det skal foreligge mental og fysisk skikkethet til å utføre arbeidsoppgavene på en slik måte at det ikke innebærer en fare for trafikksikkerheten. Det skal ikke foreligge sykdom, helseplager eller andre forhold som nedsetter bevissthetsnivå, svekker dømmekraft, nedsetter årvåkenhet eller reduserer bevegelighet i en slik grad at det innebærer en fare for trafikksikkerheten. Til sykdommer som innebærer en fare for trafikksikkerheten regnes bl.a. diabetes. Den som utfører arbeidsoppgaver som nevnt i forskriftens 1, skal gjennomgå en helseundersøkelse hvert femte år til og med fylte 45 år, hvert tredje år fra og med fylte 46 år til og med fylte 59 år, og hvert år fra og med fylte 60 år. Helseundersøkelsen kan tidligst utføres seks måneder før arbeidet eller opplæringen begynner. Og ved endring av arbeidsoppgaver eller sammenhengende sykemelding i mer enn 4 uker eller gjentatt korttidsfravær, skal det vurderes om det er behov for ny helseundersøkelse. Luftfart Søkere med type 1 diabetes skal ikke godkjennes i henhold til medisinske krav for tjenestegjørende personell på luftfartøy i forbindelse med utstedelse, forlengelse og gjenutstedelse av luftfartssertifikater Søkere med type 2 diabetes kan godkjennes i henhold til medisinske krav for tjenestegjørende personell på luftfartøy i forbindelse med utstedelse, forlengelse og gjenutstedelse av luftfartssertifikater trådde forskrift 19. juni 2008 nr. 617 om gjennomføring av felleseuropeiske bestemmelser om medisinske krav for tjenestegjørende på luftfartøy, BSL JAR-FCL 3 (Flight Crew Licencing) endring 5, i kraft. Forskriftens korttittel er forskrift om medisinske krav på luftfartøy. Forskriftens virkeområde er at den omhandler medisinske krav for tjenestegjørende personell på luftfartøy i forbindelse med utstedelse, forlengelse og gjenutstedelse av luftfartssertifikater, samt ved den senere kontroll med sertifikatinnehaverens skikkethet for angjeldende tjeneste (forskriften 2). For å kunne søke om eller utøve rettighetene i et sertifikat, skal søkeren eller innehaveren ha en legeattest utstedt i overensstemmelse med bestemmelsene i JAR FCL 3 (medisinsk) tilpasset sertifikatets rettigheter. I helsekravene står det at søkere med stoffskifte-, ernærings eller endokrin funksjonssvikt kan vurderes skikket og at søkere med diabetes mellitus (sukkersyke) kan godkjennes i henhold til punkt 2 og 3, vedlegg 4 til kapittel B: 2: Glykosuri og patologiske blodsukkernivåer krever utredning. Flymedisinsk seksjon kan vurdere godkjenning hvis det finnes normal glukosetoleranse (lav nyreterskel) eller nedsatt glukosetoleranse som er fullt kontrollert på diett alene og som blir regelmessig kontrollert. 3: Bruk av antidiabetiske legemidler er diskvalifiserende. I enkelte tilfelle kan bruk av biguanider eller alfaglukosidasehemmere aksepteres med 8

9 begrensningen multi-pilot (klasse 1 OML ) eller uten begrensning sikkerhetsfører (klasse 2 OSL ). Bruk av sulfonamider kan aksepteres ved forlengelse eller gjenutstedelse med sikkerhetsfører (klasse 2 OSL ). Søkere med insulinkrevende diabetes mellitus (sukkersyke) skal ikke godkjennes. Luftfartstilsynet kan med øyeblikkelig virkning tilbakekalle en legeattest dersom det antas å foreligge forhold som tilsier at videre tjeneste på luftfartøy må stanses av hensyn til flysikkerheten og kan når særlige grunner tilsier det, dispensere fra bestemmelsene i forskriften, og eventuelt fremme anbefaling om operative begrensninger av sertifikatets rettigheter. Vedtak om legeattester som er fattet med hjemmel i forskriften, kan påklages til Sosial- og helsedirektoratet etter reglene om enkeltvedtak i forvaltningsloven. Øvrige vedtak fattet med hjemmel i forskriften kan påklages til Samferdselsdepartementet (13). Petroleumsvirksomhet Det må ikke være diabetes som behandles med insulin eller andre antidiabetika som kan føre til hypoglykemi for å innfri helsekravene som stilles til arbeid i petroleumsvirksomheten Forskrift om helsekrav for personer i arbeid på innretninger i petroleumsvirksomheten til havs trådte i kraft 1. januar Den gjelder for personer i arbeid og for personer som oppholder seg på innretninger i petroleumsvirksomheten til havs som omfattes av petroleumslovens virkeområde. Forskriften har som formal å bidra til at personer i arbeid på innretninger i petroleumsvirksomheten til havs ikke på grunn av sin helsetilstand utgjør en fare for seg selv eller andre eller for sikker drift av innretningen. Helsedirektoratet kan gi nærmere regler om helseundersøkelsen og veiledning når det gjelder helsekravene og muligheten for dispensasjon fra disse. Det stilles følgende generelle krav til helse: være fysisk og psykisk i stand til å mestre opphold på innretningen og en evakueringssituasjon være i stand til å arbeide sikkerhetsmessig forsvarlig til havs ikke ha en tilstand som kan medføre at varsling ikke registreres ikke ha en lidelse hvor bortfall av nødvendig medisinering eller som av andre grunner kan medføre alvorlig fare for egen eller andres helse og sikkerhet Videre må vedkommende oppfylle flere spesifikke helsekrav, deriblant at det ikke må være diabetes som behandles med insulin eller andre antidiabetika som kan føre til hypoglykemi (14). Røyk- og kjemikaliedykker Personer med insulinbehandlet diabetes er ikke helsemessig skikket til å bli røyk- og kjemikaliedykker Personer med tablettbehandlet diabetes mellitus er i utgangspunktet ikke helsemessig skikket, men kan godkjennes om effekten av medisinene er tilfredsstillende. Har røyk- og kjemikaliedykkeren en velinnstilt behandling av sin diabetes med tabletter, kan det foretas en individuell bedømning av om vedkommende likevel skal godkjennes som helsemessig skikket Personer med tablettbehandlet diabetes som kan innebære risiko for at han eller hun kan få hypoglykemi (for lavt blodsukker), er ikke helsemessig skikket Personer med kostbehandlet diabetes mellitus er helsemessig skikket til å bli røyk- og kjemikaliedykker Har røyk- og kjemikaliedykkeren tegn til skade i kroppen, som forandringer i øyebunnen, for høyt blodtrykk, påvirkning av nyrene, påvirkning av hjertet/ekg- forandringer og lignende, medfører det at han eller hun ikke er helsemessig skikket (10) Forskrift om vern mot eksponering for kjemikalier på arbeidsplassen (kjemikalieforskriften) stiller i 30 og 33 krav til arbeidsgiveren om at bare arbeidstakere som er funnet helsemessig skikket til arbeidet, kan utføre røyk- og kjemikaliedykkerarbeid. Disse kravene er satt for å: beskytte røyk- og kjemikaliedykkerens helse og sikkerhet sikre at helse- eller fysiske forhold hos røyk- og kjemikaliedykkerne ikke setter andre arbeidstakeres helse og sikkerhet i fare 9

10 Når arbeidstakeren er funnet helsemessig skikket og tar fatt på yrket som røyk- og kjemikaliedykker, skal han eller hun også ha helseundersøkelse når de er 35, 40, 42, 44, 46, 48, 50 år gamle, og videre hvert år (10). Arbeidsgiver kan kreve at røyk- eller kjemikaliedykker skal gjennomgå ny helseundersøkelse hvis arbeidsgiveren eller røyk- eller kjemikaliedykkeren erfarer helsesvikt som kan ha betydning for funksjonsevnen so m røyk- eller kjemikaliedykker (7). Det er bare et fåtall sykdommer og helsetilstander som gir så stor risiko for alvorlig skade eller død i arbeidet at de utelukker arbeidstakeren fra videre arbeid som røyk- og kjemikaliedykker diabetes er en av sykdommene. Skipsfart Diabetes mellitus (dårlig regulert med risiko for hypoglykemi) kan føre til hyrenektelse. Brovakts- eller sikkerhetsfunksjon skal medføre hyrenektelse. Diabetes mellitus (velregulert uten hypoglykemitilfeller) kan føre til hyrenektelse. Dette gjelder for enhver som tiltrer tjeneste på skip og også for den som skal ha brovakts- og/eller sikkerhetsfunksjon Forskriften om helseundersøkelse på skip har som formål å sikre at arbeidstakerne er helsemessig skikket til tjeneste om bord og ikke utgjør en fare for andre eller for sikker drift av fartøyet. Forskriften gjelder for enhver som har sitt arbeid på norsk skip, med mindre vedkommende bare arbeider om bord mens skipet ligger i havn eller bare foretar inspeksjoner om bord. Forskriftens 2 tydeliggjør hvem forskriften ikke gjelder for. Kravene til helse fremkommer av vedlegg til forskriften. I opplistingen av sykdommer og tilstander skilles det mellom relativ kontraindikasjon som kan føre til hyrenektelse og absolutt kontraindikasjon som skal føre til hyrenektelse. Forskriften skiller mellom diabetes mellitus (velregulert uten hypoglykemitilfeller) og diabetes mellitus (dårlig regulert med risiko for hypoglykemi). Arbeidstaker som tiltrer tjeneste om bord skal legge frem helseerklæring. Helseerklæringer er gyldige i 2 år. Men er arbeidstaker under 18 år eller over 50 år eller under 21 år og tjenestegjør på fiske- og fangstfartøy, er erklæring kun gyldig i 1 år. Helseundersøkelse og utstedelse av helseerklæring, udyktighetserklæring eller midlertidig udyktighetserklæring skal utføres av godkjent sjømannslege. Arbeidstaker plikter å gi så fullstendige opplysninger som mulig om sin helsetilstand, og skal avgi egenerklæring om sin helse på skjema fastsatt av Sjøfartsdirektoratet. En helseerklæring kan begrenses til et bestemt fartsområde, til et bestemt tidsrom eller til en bestemt tjeneste om bord. I vurderingen av om det skal utstedes helseerklæring med begrensninger, skal det bl.a. tas hensyn til arbeidstakerens helse, de øvrige ombordværendes helse, den tjeneste arbeidstaker skal utføre og evne til å fungere effektivt i en nødseller ulykkessituasjon. Når arbeidstaker ikke oppfyller de krav som er satt til helse, syn og hørsel, skal sjømannslegen utferdige en udyktighetserklæring på skjema fastsatt av Sjøfartsdirektoratet. Klage på vedtak truffet av sjømannslege, og søknad om fravik fra de krav som er satt til helse, syn og hørsel i instruks for helseundersøkelse av arbeidstakere på skip, skal behandles i egen fagnemnd. Arbeidstaker kan fremsette søknad om fravik fra de krav som er satt til helse, syn og hørsel (15). Yrkesdykker Type 1 diabetes behandlet med insulin diskvalifiserer for dykking på grunn av risikoen for hypoglykemi Personer med insulinkrevende type 2 diabetes skal ikke dykke Type 2 diabetes behandlet med perorale antidiabetika kan innebære risiko for hypoglykemi. Før dykking bør blodsukkeret være _> 5 mmol/l og langvarig faste må unngås før dykking Personer med kostregulert type 2 diabetes kan dykke forutsatt at blodsukkeret er tilfredsstillende regulert Regelverket for innaskjærs dykking er hjemlet i Arbeidstilsynets forskrift om dykking (8). Arbeidstaker som ved legeundersøkelse viser seg å ha sykdom eller skade som øker risiko for ulykke eller nedsatt helse ved dykkerarbeid skal ikke sysselsettes i slikt arbeid. Arbeidsgiver kan kreve at dykker skal fremstille seg til ny legeundersøkelse, når arbeidsgiveren eller dykkeren erfarer helsesvikt som kan ha betydning for arbeidsdyktigheten (9). 10

11 Spesialistuttalelse innhentes ved behov. Legen bør generelt være restriktiv ved vurdering av diabetes hos kandidat som søker opptak til dykkerskole. Ved senere vurdering bør legen ta hensyn til dykkingens omfang og type og legen bør vurdere om dykking kan fortsette med restriksjoner på dykkeaktiviteten (8). Yrkessjåfør Personer med diabetes kan være yrkessjåfør med førerkort i klasse B. Det vil kunne være begrensede muligheter til å jobbe som yrkessjåfør med behov for førerkort i klasse C og D For å kunne være bussjåfør, taxisjåfør og få kompetansebevis for utrykningskjøring gjelder helsekrav som for førerkort klasse D (48). Vekter Vekterutdanningen stiller ingen formelle krav til helse. Et annet spørsmål er i hvilken grad arbeidsgiver vil vektlegge diabetes hos arbeidstaker Yrkessjåførforskriften gjelder for fører som vil erverve eller fornye retten til mot vederlag å utføre person- eller godstransport med kjøretøy i førerkortklassene C1, C1E, C, CE, D1, D1E, D eller DE på veg åpen for alminnelig trafikk. Krav i denne forskriften kommer i tillegg til krav om førerett etter forskrift 19. januar 2004 nr. 298 om førerkort m.m. Når det gjelder helsekrav knyttet til de forskjellige førerkortklasser, se kapittelet om førerkort. Person som mot vederlag skal utføre godstransport med kjøretøy som krever førerett i klassene C1, C1E, C, eller CE skal ha gyldig bevis for yrkessjåførkompetanse for godstransport. Person som mot vederlag skal utføre persontransport med kjøretøy som krever førerett i klassene D1, D1E, D eller DE skal ha gyldig bevis for yrkessjåførkompetanse for persontransport. Med yrkessjåførkompetanse menes retten til å utføre person- eller godstransport mot vederlag ved føring av kjøretøy som krever førerett i klassene C1, C1E, C, CE, D1, D1E, D eller DE (16). Med kjøreseddel menes dokumentasjon på offentlig tillatelse til å drive persontransport mot vederlag, med drosje eller buss. Helsekravene er som for klasse D. Bussjåfør, taxisjåfør og kompetansebevis for utrykningskjøring Personer med type 1 diabetes vil ikke innfri helsekravene for å få førerkort i klasse D, verken førstegangsutstedelse eller fornyet førerkort Personer med type 2 diabetes innfrir ikke helsekravene for å få førerkort førstegangsutstedelse i klasse D, men mulighet for dispensasjon (17) 11

12 Barnehage - Skole Rundskriv om håndtering av legemidler i barnehage, skole og skolefritidsordning gir en gjennomgang av dagens gjeldende regelverk og noen anbefalinger om rutiner for håndtering av legemidler i barnehager, skoler og skolefritidsordninger (54) Reglene for medisinering av barn i barnehage/ grunnskole er for tiden under vurdering hos departementene. Barnehage - legemidler Mange foreldrene har gode erfaringer med et godt og avtalt samarbeid i forbindelse med medisinering av barn i barnehagen. Foreldre kan ikke pålegge barnehagen å gi barnet legemidler i barnehagen har nødvendige ressurser (18). Grunnskole leirskole Funksjonshemmede elever skal kunne delta på lik linje med funksjonsfriske, og kommunen/skolen må dekke eventuelle kostnader som er nødvendige for at funksjonshemmede elever skal kunne delta, for eksempel kostnader til assistent (19) Dersom kommunene/skolene velger å bruke en del av undervisningstiden til leirskoleopphold, skal kommunene/skolene dekke utgifter til reise, opphold og undervisning. Hvis et barn har behov for legemidler mens det oppholder seg i barnehagen, må foreldrene i hvert enkelt tilfelle avtale med barnehagen om den kan bistå med legemiddelhåndteringen. Foreldrene kan ikke pålegge barnehagen å gi barnet legemidler (18). Grunnskole legemiddelhåndtering Det er kommunen som har det overordnede ansvaret for å sørge for at barnet mottar hjelp til legemiddelhåndtering, og tilsyn i forbindelse med dette, for den tiden barnet oppholder seg i offentlig grunnskole og skolefritidsordning Det er kommunestyret, som øverste organ i kommunen, som gjennom sin organisasjonsform og ledelse og ved delegasjonsreglement, fastlegger hvor oppgaven med legemiddelhåndtering skal ligge. De har ansvar for å sørge for at den som får ansvaret 12

13 Folketrygden De sosiale rettigheter som er viktigst å vise til for personer med diabetes, har sin hjemmel i Lov om Folketrygd. Folketrygden setter ikke personer med diabetes i noen særstilling. Personer med diabetes er omfattet av de samme regler som alle andre innbyggere. De ytelsene som personer med diabetes oftest benytter seg av er: helsetjenester, egenandelskort, sykepenger, rehabiliteringspenger, yrkesrettet attføring, uføreytelser, grunnstønad og hjelpestønad (20). Folketrygdens formål er å gi økonomisk trygghet ved å sikre inntekt og kompensere for særlige utgifter ved arbeidsløshet, svangerskap og fødsel, aleneomsorg for barn, sykdom og skade, uførhet, alderdom og dødsfall. Folketrygden skal bidra til utjevning av inntekt og levekår over den enkeltes livsløp og mellom grupper av personer. Folketrygden skal bidra til hjelp til selvhjelp med sikte på at den enkelte skal kunne forsørge seg selv og klare seg selv best mulig til daglig (21). Egenandelskort Frikort for helsetjenester får du når du har betalt over et visst beløp i egenandeler. Når du mottar frikort, slipper du å betale egenandeler for resten av kalenderåret. Men frikort betyr ikke et generelt unntak fra å betale egenandeler da ikke alle egenandeler på helsetjenester er omfattet av frikortordningen. Det finnes to frikortordninger, en for egenandelstak 1 og en for egenandelstak 2. De gjelder for ulike tjenester. Har du fått frikort i den ene ordningen, kan du ikke benytte det i den andre ordningen: I frikortordningen for egenandelstak 1 inngår følgende behandling og helsetjenester: lege psykolog poliklinikk (sykehus) røntgeninstitutt pasientreiser medisiner og utstyr på blå resept Når du har fått frikortet, må du vise det frem for å slippe å betale egenandeler resten av kalenderåret. Frikortet for egenandelstak 1 kommer automatisk i posten innen tre uker etter at en har betalt mer enn kr (sats 2011) i egenandeler (50). Barn under 16 år skal ikke betale egenandeler for tjenestene som faller inn under egenandelstak 1. I frikort-ordningen for egenandelstak 2 inngår godkjente egenandeler for følgende behandling og helsetjenester: undersøkelse og behandling hos fysioterapeut enkelte former for tannsykdommer opphold ved offentlig godkjent opptreningsinstitusjon behandlingsreiser til utlandet i regi av Oslo universitetssykehus - Rikshospitalet HF Betaler du mer enn kroner (sats 2011) i godkjente egenandeler for slik behandling i løpet av 2011, har du krav på frikort for egenandelstak 2. Når du har fått frikort, må du vise det fram for å slippe å betale egenandeler resten av kalenderåret (51). Legemidler Folketrygden yter stønad til dekning av insulin, tabletter, penner, sprøyter, forbruksmateriell til spisser, lansetter, materiell til måling av sukker og ketoner i blod og urin, og inneliggende insulinkanyle/insulin knapp. I noen tilfeller kan en bli bedt om å betale 13

14 mellomlegget på brukerutstyr, men da finnes det alternative produkter. Helseforetakene har ansvaret for behandlingshjelpemidler som insulinpumpe og insulininjektor (nålefri). Søknad til helseforetakene går via behandlende lege (20). Blå resept Medisiner på blå resept skrives ut for pasienter med kronisk sykdom hvor det er behov for langvarig behandling. Det fremkommer i blåreseptforskriftens 1a at folketrygden yter stønad til dekning av nødvendige utgifter i forbindelse med behandling av en sykdom som er gått inn i en langvarig fase - og det er behov for langvarig behandling eller bruk av legemidler, dietetiske næringsmidler eller medisinsk forbruksmateriell. Et legemiddel kan forskrives direkte på blå resept dersom: Bruken av legemiddelet står oppført under refusjonsberettiget bruk Pasientens sykdom omfattes av en refusjonskode Refusjonsvilkårene er oppfylt I tillegg gjelder alltid vilkår om at legemiddelet skal brukes utenfor institusjon (11). Individuell refusjon Dersom et legemiddel ikke kan skrives direkte på blå resept etter 2 i blåreseptforskriften, kan legen på vegne av bruker søke Helseøkonomiforvaltningen (HELFO) om individuell refusjon etter 3a eller 3b. Også ved søknad etter 3a eller 3b, gjelder kravet til langvarig medikasjon. Langvarig defineres som behov for bruk av ett eller flere legemidler i minst tre måneder i løpet av ett år for samme sykdom. Tilfeller der fare for alvorlig sykdom gjør det påkrevd å ha legemiddelet i beredskap store deler av året, likestilles med faktisk bruk (23). Hvit resept Du kan i noen tilfeller få dekket utgifter til medisiner på hvit resept gjennom folketrygdlovens bidragsordning. Det kan gis bidrag til utgifter til helsetjenester som ellers ikke dekkes av folketrygdloven eller andre lover. I forhold til medisiner gjelder dette preparater som er skrevet på hvit resept, og som benyttes utenfor institusjon. Det stilles ikke spesielle krav til diagnose eller behandlingens varighet. Hovedreglen sier at medisinen må være: Markedsført i Norge Reseptpliktig Skrevet ut av lege Helse- og omsorgsdepartementet kan, når særlige grunner foreligger, bestemme at det ikke kan gis bidrag til et nærmere angitt legemiddel. Pasienten kan vanligvis ikke få dekket utgifter til: Reseptfrie legemidler og handelsvarer Vanedannende legemidler Prevensjonsmidler Legemidler for røykeavvenning Tabletter mot erektil dysfunksjon (for eksempel Cialis, Levitra, Uprima, Viagra) Vaksiner Legemidler mot bakterieinfeksjon (antibiotika) Legemidler mot soppinfeksjon (antimykotika) Legemidler mot virusinfeksjoner (antivirale midler) Legemidler for desinfeksjon av hud Østrogener og testosteronpreparater Vitaminer og mineraler Legemidler mot allergi Legemidler mot alzheimer sykdom Legemidler mot smerter Legemidler mot prostatabesvær Veksthormoner (22) Bidragsordningen Bidragsordningen i 5.22 er et sikkerhetsnett for noen pasienter, og legen plikter å være kjent med bidragsordningen og informere pasientene. Bidrag kan ytes til dekning av utgifter til bestemte formål som ellers ikke omfattes av folketrygdloven eller annen lov. MERK at det ikke er legens oppgave å søke, men ordningen har etter hvert så omfattende vilkår at legen må og skal hjelpe pasienten til sin rettighet dersom pasienten oppfyller vilkårene for bidrag (55). Bidragsordningen åpner for refusjon når legemiddel eller bandasje/forbruksmateriell ikke dekkes pliktmessig etter 5.14 (blå resept) og man må betale legemidlet fullt ut på apoteket (hvit resept). Bidraget er 90 % av restbeløpet etter at egenandelen på kr 1600 er trukket fra, per kalenderår. Utgifter til flere legemidler og bandasje- og forbruksmateriell kan ses under ett. Utgiftene for flere familiemedlemmer (ektefelle/registrert samboer, barn under 18 år) dersom disse også har nådd opp til egenandelsbeløpet. Pasienten søker om bidrag ved å sende kvitteringer til NAV Helsetjenesteforvaltning innen 6 måneder etter utløpet av det kalenderåret utgiftene påløp. Kvitteringene må være stemplet hos apotek/ bandasjist og i noen tilfeller kreves legeerklæring for bruk og varighet (56). 14

15 Hjelpestønad Alle barn opp til 16 år med diabetes har krav på hjelpestønad, sats 1 kr (2011) per år Små barn med diabetes anses å ha et så omfattende behov for tilsyn at vilkårene for rett til forhøyet hjelpestønad, sats 2 kr ,- per år (2011) vil være oppfylt Alle barn i Norge med diabetes har krav på hjelpestønad, sats 1 kr ,- per år. Saken skal revideres når barnet fyller 16 år, da stønaden som hovedregel skal opphøre. Små barn med diabetes anses å ha et så omfattende behov for tilsyn at vilkårene for rett til forhøyet hjelpestønad sats 2 (kr ,- per år) vil være oppfylt. Tilsynet antas imidlertid å avta etter hvert som barnet blir eldre og mer selvhjulpet, og saken kan komme opp til ny vurdering når barnet fyller 10 år. Ved behov kan en få forhøyet hjelpestønad til barnet har fylt 18 år. Søknad om hjelpestønad sendes NAV (20). Opplæringspenger Yrkesaktive med omsorg for langvarig syke eller funksjonshemmede kan ha krav på opplæringspenger Formålet med opplæringspenger er å kompensere for bortfall av arbeidsinntekt for yrkesaktive som har omsorg for langvarig syke eller funksjonshemmede barn og må delta på kurs eller annen opplæring ved godkjent helseinstitusjon for å kunne ta seg av og behandle barnet. For å få rett til opplæringspenger må de generelle vilkårene om opptjentingstid og tap av arbeidsinntekt være oppfylt(folketrygdlovens 9-2 og 9-3). Ved behov kan opplæringspenger gis til begge foreldrene samtidig Det er et vilkår for å få rett til opplæringspenger at opplæringen er nødvendig for å kunne ta seg av å behandle barnet. Dersom du gjennomgår opplæring ved en godkjent helseinstitusjon eller deltar på foreldrekurs ved et offentlig spesialpedagogisk kompetansesenter, kan du ha rett til opplæringspenger. Det kan også ytes opplæringspenger når kurset holdes utenfor helseinstitusjonens lokaler. Det er da en forutsetning at kurset eller opplæringen skjer i helseinstitusjonens regi, slik at institusjonen har hele det faglige og økonomiske ansvar for kurset og også dekker de pårørendes oppholdsutgifter. Det foreligger ikke rett til opplæringspenger under deltakelse i opplæring som arrangeres utenfor helseinstitusjon, f.eks. av humanitære organisasjoner e.l. Stønad kan gis selv om barnet har fylt 18 år. I folketrygdlovens 9-2, 9-3 og 9-13 står det om opplæringspenger (24). Omsorgspenger Foreldre til barn med en kronisk sykdom eller funksjonshemming har 10 ekstra stønadsdager for hvert kronisk sykt eller funksjonshemmet barn. Dette forutsetter at sykdommen/funksjonshemmingen medfører en markert høyere risiko for fravær. Det er ikke formulert et tilsvarende krav i forbindelse med den utvidede retten til omsorgspenger.når arbeidstakeren er alene om omsorgen, dobbles antall stønadsdager Foreldre til barn med en kronisk sykdom eller funksjonshemming har utvidet rett til omsorgspenger frem til og med barnet fyller 18 år Formålet med omsorgspenger er å kompensere for bortfall av arbeidsinntekt for arbeidstakere som må være borte fra jobb i forbindelse med barns eller barnepassers sykdom. Dersom du er arbeidstaker og har omsorg for barn under 12 år, har du rett til omsorgspenger. Dersom barnet er kronisk sykt eller funksjonshemmet, gjelder retten til barnet er 18 år. Retten til utvidet antall dager ved kronisk sykt eller funksjonshemmet barn må forhåndsgodkjennes av NAV. Folketrygdlovens 9-2, 9-3 og 9-5 står det om vilkårene for rett til omsorgspenger ved barns sykdom Omsorgspenger gis i: 10 dager pr. kalenderår 15 dager pr. kalenderår dersom arbeidstakeren har omsorg for mer enn to barn 20 dager pr. kalenderår dersom arbeidstakeren er alene om omsorgen 30 dager pr. kalenderår dersom arbeidstakeren er alene om omsorgen for mer enn to barn Dersom du har kronisk sykt eller funksjonshemmet barn og dette fører til en markert høyere risiko for fravær, ytes det i tillegg 10 stønadsdager for hvert kronisk sykt eller funksjonshemmet barn. Når arbeidstakeren er alene om omsorgen, dobles antall stønadsdager. Dersom foreldrene ikke bor sammen, kan dagene med omsorgspenger fordeles forholdsmessig på hver av foreldrene på grunnlag av samværsavtalen mellom foreldrene. Foreldrene må avgi en skriftlig erklæring til NAV om omsorgsfordelingen i henhold til samværsavtalen. NAV utsteder en erklæring til 15

16 arbeidsgiver om fordeling av retten til omsorgspenger. Omsorgspenger beregnes på samme måte som sykepenger og utgjør 100 prosent av sykepengegrunnlaget (25). Pleiepenger Retten til pleiepenger fra NAV kan gjelde for de som har omsorg for barn under 12 år (18 år hvis barnet er kronisk sykt eller funksjonshemmet), som er eller har vært innlagt i helseinstitusjon, eller er behandlet poliklinisk i sykehus (21) sammenheng med yrkesskaden) sjelden medisinsk tilstand (se egen liste over hvilke diagnoser som omfattes) I veilederen Folketrygdens stønad til dekning av utgifter til tannbehandling hos Helse- og omsorgsdepartementet finner du mer utfyllende vilkår og full oversikt over alle tilstandene. Det er tannlegen som tar stilling til om du har rett på stønad. Be derfor tannlegen vurdere dette. Det er HELFO som utbetaler eventuell stønad (57). Formålet med pleiepenger er å kompensere for tapt arbeidsinntekt for yrkesaktive i forbindelse med pleie av sykt barn eller pleie av nære pårørende i livets sluttfase. Pleiepenger kan gis til foreldre eller andre nære pårørende dersom hensynet til barnet tilsier det. Avgjørende for hvilke omsorgspersoner som har rett til pleiepenger er vedkommendes nærhet til barnet. Profesjonelle aktører rundt barnet, som for eksempel støttekontakter, avlastningshjem og lignende anses ikke som annen omsorgsperson i forhold til å ha rett til pleiepenger, hvis de ikke samtidig har en privat tilknytning til barnet som nevnt over. For å få rett til pleiepenger må de generelle vilkårene om opptjentingstid og tap av arbeidsinntekt være oppfylt (folketrygdlovens 9-2 og 9-3) (26). Etter arbeidsmiljøloven 12-9 har man rett til permisjon så lenge en mottar pleiepenger. Tannbehandling Personer med diabetes kan ha rett til å få dekket tannlegeutgifter. I noen tilfeller har du rett til å få dekket deler av tannlegeutgiftene dine fra HELFO. De fleste må betale utgiftene til tannbehandling selv. Men det finnes unntak. Hvem kan få støtte? Når behovet for tannbehandling skyldes en av flere definerte sykdommer/tilstander/skader, kan det ytes stønad / trygd /støtte fra folketrygden. Blant de tilstandene som gir rett til slik stønad / trygd /støtte er bittavvik som gir behov for tannregulering (gjelder i hovedsak for barn og ungdom) periodontitt (alvorlig tannkjøttsykdom med tannløsning som ytterste konsekvens) alvorlig tannslitasje eller syreangrep munntørrhet (hyposalivasjon) som har medført økt kariesaktivitet ulykke eller yrkesskade (yrkesskaden må være godkjent av NAV og tannbehandlingen må ha 16

17 Forsikring Personer med både type 1 og type 2 diabetes kan hos flere av de store forsikringsselskapene få tegnet individuell personforsikring, men mange opplever problemer i form av avslag eller urimelig høye tilleggspremier (27). Premietillegg i forsikring kan gi rett til særfradrag etter regelen om store sykdomsutgifter Med personforsikring menes livsforsikring, ulykkesforsikring og sykeforsikring (28). Generelt gjelder det at jo større den medisinske risikoen antas å være, desto mer må man betale. Ved alvorlige komplikasjoner kan det bli avslag på forsikringssøknaden. Les mer om forsikringsselskapenes tilbud knyttet til personforsikring og eventuelle tilleggspremier: 1/ artikkeldatabase/soek_i_artikkeldatabasen/bladet_ diabetes/bladet_diabetes_nr_2_2010/forsikring_ koster_dyrt 17

18 Fritidsaktiviteter Noen fritidsaktiviteter stiller krav til helse. Nedenfor følger en oversikt over noen av disse. Fallskjermhopping Personer med diabetes vil i utgangspunktet ikke innfri kravene for å kunne hoppe i fallskjerm. De tilfredsstiller ikke kravene for å få elevbevis eller sertifikat Norges Luftsportsforbunds stiller krav til personer som ønsker å drive med fallskjermhopping. I deres sikkerhetsbestemmelser står det blant annet: Ingen tillates å gjennomføre fallskjermhopp uten å ha gyldig elevbevis eller sertifikat (29). Fallskjermseksjonen i Norges Luftsportsforbund har utarbeidet et søknadsskjema for utstedelse og fornyelse av fallskjermsertifikat. Søkeren skal her skrive under på en erklæring som begynner slik: Jeg erklærer at jeg er fysisk normal og at jeg ikke lider av eller har vært under behandling for hjertefeil eller nyresykdom, langvarig sykdom som har gitt varige mén, sukkersyke, epilepsi, besvimelsesanfall eller kramper, nervøse lidelser, nyresykdom, høyt eller lavt blodtrykk. (30). I veiledning til legen i Legeundersøkelse for fallskjermhoppere utarbeidet av Norges Luftsportsforbund (datert mars 2002), utdypes og begrunnes dette slik: Enhver svekkelse eller tap av bevisstheten, selv meget kortvarig, vil kunne få fatale følger. Opplysninger om tidligere akutt bevissthetstap, eller svær nedsettelse av bevissthet diskvalifiserer derfor i regelen fra fallskjermhopping. Personer som lider av hjertesykdommer, høyt blodtrykk, sukkersyke eller annen sykdom som nedsetter allmenntilstanden bør av samme grunn frarådes fallskjermhopping (31). Norges Luftsportsforbunds egenerklæring og legeundersøkelse for fallskjermhoppere gjør diabetes til en absolutt kontraindikasjon ved fallskjermhopping. Begrunnelsen er å unngå enhver risiko for svekkelse eller tap av bevisstheten. Forskrift om sivil fallskjermhopping har som formål å sikre at sivil fallskjermhopping skjer på en sikker og samfunnstjenlig måte. Fallskjermhopp kan bare utføres av fallskjermhopper tilknyttet organisasjon som har fått godkjent et sikkerhetssystem av Luftfartstilsynet. Når det gjelder andre krav til fallskjermhopperen, begrenser forskriften seg til å stille krav om oppnådd myndighetsalder (gitt tillatelse fra foresatte og at hopping skjer i samsvar med sikkerhetssystemet, kan fallskjermhopp utøves av person som har fylt 16 år), og krav om dokumentasjon på at hopperen i det siste året før fallskjermhoppet har gjennomgått utdannelse eller opprettholdelse av ferdighet for det aktuelle hoppet med den aktuelle vanskelighetsgrad (32). Hanggliding og paragliding Personer med diabetes kan måtte fremlegge en legeerklæring for å kunne gå på hanggliding og paragliding kurs. så sant den enkeltes lege ikke motsetter seg aktiviteten vil personen få gå på kurs Hanggliding og paragliding setter i utgangspunktet ikke krav til legeerklæring for å kunne gå på kurs. Før oppstart på et kurs skal den enkelte skrive under på egenerklæring som lyder som følger: Medisinske krav til personer som vil lære hanggliding eller paragliding. Jeg erklærer herved at jeg er fysisk og psykisk skikket til å fly hangglider og/eller paraglider. Jeg erklærer at jeg ikke har noen sykdommer som kan gjøre meg uegnet til å fly, slikt som epilepsi, diabetes ol. Jeg er klar over at jeg til enhver tid plikter å 18

19 underkaste meg doping- eller rusmiddelkontroll, herunder blodprøve. Jeg er kjent med risikoen som er knyttet til hanggliding og paragliding, og har gjort en selvstendig vurdering av og er klar over mitt eget vurderingsansvar i forhold til risikoen. Er det personer som ikke kan skrive under på denne erklæringen på grunn av sykdom eller andre lidelser, kan skoleansvarlig forlange en legeerklæring av vedkommende før oppstart på kurset. I en slik erklæring skal legen underskrive på at personen på undersøkelsestidspunktet ikke har sykdommer eller lidelser som vil være til hinder under utøvelse av hanggliding og paragliding. Diabetes står i de medisinske kravene, men sykdommen utelukker ikke deltakelse på kurs så sant legen godkjenner dette (33). For å få lisens eller bli medlem må man skrive under på denne erklæring: Jeg erklærer herved at jeg er fysisk og psykisk skikket til å fly hanggliding og paragliding etter Hang- og paragliderhåndboken. Jeg er klar over at jeg til enhver tid plikter å underkaste meg dopingeller rusmiddelkontroll, herunder blodprøve. Jeg er kjent med risikoen som er knyttet til hanggliding og paragliding, og har gjort en selvstendig vurdering av og er klar over mitt eget vurderingsansvar i forhold til risikoen (34). Seilfly, mikrofly og friballong Sukkersyke som behandles med antidiabetiske legemidler medfører udyktighet når det gjelder føring av seilfly, mikrofly og friballong og når det gjelder tjenestegjøring som kabinbesetning trådde forskrift 23. august 2001 nr om medisinske krav for seilflygere, mikroflygere, førere av friballong og kabinbesetningsmedlemmer (BSL C 1-3), i kraft. Forskriftens korttittel er forskrift om medisinske krav (BSL C 1-3). Formålet med forskriften er å sette medisinske krav til personer som søker om luftfartssertifikat og bevis for seilfly, mikrofly, friballong og kabinbesetningsmedlemmer. Kravene i forskriften skal ikke oppfattes som tilstrekkelig spesifisert til å dekke alle individuelle forhold, mange avgjørelser om søkerens skikkethet må derfor overlates til den undersøkende leges vurdering. Skulle søkeren ikke oppfylle enkelte av forskriftens krav, kan vedkommende etter særskilt utredning og bedømmelse godkjennes under forutsetning av at det kan kompenseres for den medisinske defekt ved utvist dyktighet, øvelse og erfaring og uten at det går ut over sikkerheten. Søkeren skal ikke vise tegn til sykdom eller funksjonsforstyrrelse som plutselig kan medføre at tjenesten som det aktuelle sertifikatet gir rett til, ikke kan utføres på en sikker måte (35). Sportsdykking Personer med insulinkrevende (type 1) diabetes bør ikke dykke Haukeland Universitetssykehus (yrkesmedisinsk avdeling) har kommet med følgende anbefalinger i forbindelse med sportsdykking: Personer med insulinkrevende diabetes (type 1) bør ikke dykke. De har hatt omfattende diskusjoner omkring dette og har nådd fram til en nasjonal enighet om denne konklusjonen. Risikoen for påvirkning av bevissthet, konsentrasjonsevne og yteevne på grunn av lavt blodsukker anser de som uforenlig med dykking. For personer med kostregulert og/eller medikamentregulert sukkersyke så er ikke konklusjonen like entydig de bør ta med seg en legeattest fra indremedisiner som de medbringer til dykkelegen (36). I forskriftens helsekrav står det at Sukkersyke som behandles med antidiabetiske legemidler medfører udyktighet. Om diabetes som ikke behandles med antidiabetiske legemidler, sier forskriften ingenting. I slike tilfeller vil det derfor være opp til undersøkende leges vurdering å avgjøre søkerens skikkethet. Søkeren har opplysningsplikt og plikter å gi fullstendige opplysninger. 19

20 Førstegangstjeneste En diabetesdiagnose vil i dag utelukke innkallelse til førstegangstjeneste (Vernepliktsverket) 20

Enkelte fakta om diabetes og. Yrkesvalg, dykking, førerkort

Enkelte fakta om diabetes og. Yrkesvalg, dykking, førerkort Enkelte fakta om diabetes og Yrkesvalg, dykking, førerkort Yrkesvalg og diabetes. Vanskeligheter med noen yrker Politi Arbeid som krever flysertifikat Flygeledere Sjømenn i utenriksfart Oljeinstallasjoner

Detaljer

FØRERKORT DIABETES MELLITUS. Eli Løkken ass. fylkeslege

FØRERKORT DIABETES MELLITUS. Eli Løkken ass. fylkeslege FØRERKORT DIABETES MELLITUS Eli Løkken ass. fylkeslege Disposisjon Dagens bestemmelser og dispensasjonspraksis Forslag til endringer gjeldende fra 01.01.16 Overgangsordninger Myndighetskrav Vegtrafikkloven

Detaljer

Ytelser ved barns og andre nære pårørendes sykdom

Ytelser ved barns og andre nære pårørendes sykdom Folketrygden Bokmål 2002 Ytelser ved barns og andre nære pårørendes sykdom - elektronisk utgave 1 2 Brosjyren gir en kort orientering om hvilken rett foreldre har til stønad når barnet eller den som passer

Detaljer

Generelt om attester ved diabetes. Diabetes og førerkort

Generelt om attester ved diabetes. Diabetes og førerkort Generelt om attester ved diabetes Diabetes og førerkort Generelt om attester Varsom, nøyaktig og objektiv krav til attester og erklæringer fra helsepersonell Rapport fra arbeidsgruppe oppnevnt av helse-

Detaljer

Forskrift om krav til helse.. av betydning for sikkerheten ved jernbane, sprovei, tunnelbane og forstadsbane

Forskrift om krav til helse.. av betydning for sikkerheten ved jernbane, sprovei, tunnelbane og forstadsbane Forskrift om krav til helse.. av betydning for sikkerheten ved jernbane, sprovei, tunnelbane og forstadsbane Ole Jørgen Hommeren Spes. Arbeidsmedisin Spes i Psykiatri fra 1.8.2007 1 Virkeområder *utfører

Detaljer

Uttalelse - anonymisert versjon

Uttalelse - anonymisert versjon Til: Fra: Arshad Khan Dok. ref. Dato: 08/1345-11/SF-//AKH 23.02.2009 Uttalelse - anonymisert versjon UTTALELSE - ANONYMISERT VERSJON Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage av 25. september

Detaljer

Ytelser fra NAV. 1. Medlemskap (folketrygdloven kap 2)

Ytelser fra NAV. 1. Medlemskap (folketrygdloven kap 2) Ytelser fra NAV Når man blir syk eller får en skade kan det være vanskelig å orientere seg om hvilke ytelser man kan ha rett på fra NAV. Her følger en kortfattet oversikt over de viktigste ytelsene vi

Detaljer

8.1 Økonomiske ytelser for personer med kronisk sykdom

8.1 Økonomiske ytelser for personer med kronisk sykdom 8.1 Økonomiske ytelser for personer med kronisk sykdom Nina Grytten Torkildsen, Inghild Follestad og Liv Doksrød En kort oppsummering av de meste relevante støtteordningene fra NAV (Hovedregler) følger

Detaljer

Individuell refusjon og bidragsordningen. Pasientseminaret 30. mai 2012

Individuell refusjon og bidragsordningen. Pasientseminaret 30. mai 2012 Individuell refusjon og bidragsordningen Pasientseminaret 30. mai 2012 Helsedirektoratet - legemidler Helsedirektør Folkehelse Helseøkonomi Spesialist Primær ehelse og IT Admin FILT SPML eresept HELFO

Detaljer

Ytelser fra NAV Medlemskap (folketrygdloven kap 2) Sykepenger (folketrygdloven kap 8): Rehabiliteringspenger (folketrygdloven kap 10):

Ytelser fra NAV Medlemskap (folketrygdloven kap 2) Sykepenger (folketrygdloven kap 8): Rehabiliteringspenger (folketrygdloven kap 10): Ytelser fra NAV Når man blir syk eller får en skade kan det være vanskelig å orientere seg om hvilke ytelser man kan ha rett på fra NAV. Her følger en kortfattet oversikt over de viktigste ytelsene vi

Detaljer

DOKUMENTASJON AV ARBEIDSTAKERS FRAVÆR PGA. BARNS ELLER BARNEPASSERS SYKDOM

DOKUMENTASJON AV ARBEIDSTAKERS FRAVÆR PGA. BARNS ELLER BARNEPASSERS SYKDOM OFTE STILTE SPØRSMÅL Hvor finner jeg regler om at arbeidstaker kan være borte fra arbeid når fraværsgrunnen er barns eller barnepassers sykdom? Folketrygdloven 9-5 til 9-8 Retten til permisjon fra arbeidet

Detaljer

HELFO utland. Helserettigheter for pensjonister bosatt utenfor EØS. Hanne Grøstad Anita E. Johansen

HELFO utland. Helserettigheter for pensjonister bosatt utenfor EØS. Hanne Grøstad Anita E. Johansen HELFO utland Helserettigheter for pensjonister bosatt utenfor EØS 2015 Hanne Grøstad Anita E. Johansen HELFO Helseøkonomiforvaltningen (HELFO) er en ytre etat under Helsedirektoratet HELFO forvalter årlig

Detaljer

BESTEMMELSER FOR SIVIL LUFTFART (BSL) FORSKRIFT OM MEDISINSKE KRAV FOR SEILFLYGERE, MIKROFLYGERE, FØRERE AV FRIBALLONG OG KABINBESETNINGSMEDLEMMER

BESTEMMELSER FOR SIVIL LUFTFART (BSL) FORSKRIFT OM MEDISINSKE KRAV FOR SEILFLYGERE, MIKROFLYGERE, FØRERE AV FRIBALLONG OG KABINBESETNINGSMEDLEMMER LUFTFARTSTILSYNET Rådusgata 2 Postboks 8050 Dep., N-0031 OSLO Tlf. : 23 31 78 00 Telefax : 23 31 79 95 AFTN : ENCAYAYA E-mail: postmottak@caa.dep.no BESTEMMELSER FOR SIVIL LUFTFART (BSL) C 1 3 FORSKRIFT

Detaljer

HELFO Statens helseøkonomiforvaltning Stønad til helsetjenester i utlandet

HELFO Statens helseøkonomiforvaltning Stønad til helsetjenester i utlandet HELFO Statens helseøkonomiforvaltning Stønad til helsetjenester i utlandet Puja Anand og Martin Rutherfurd, januar 2012 1 HVA ER HELFO? Helseøkonomiforvaltningen (HELFO) er en ytre etat under Helsedirektoratet.

Detaljer

Helfo (Helsetjenesteforvaltningen) Helserettigheter for pensjonister bosatt utenfor EØS

Helfo (Helsetjenesteforvaltningen) Helserettigheter for pensjonister bosatt utenfor EØS Helfo (Helsetjenesteforvaltningen) Helserettigheter for pensjonister bosatt utenfor EØS v/mari-ann Folkedal og Mona T. Kirkestuen Februar 2016 Helfo Helfo er underlagt Helsedirektoratet og har ansvaret

Detaljer

Helseattest Ved søknad om førerett, kompetansebevis eller kjøreseddel. Helseattesten må ved innlevering ikke være eldre enn 6 mnd.

Helseattest Ved søknad om førerett, kompetansebevis eller kjøreseddel. Helseattesten må ved innlevering ikke være eldre enn 6 mnd. 1 Helseattest Ved søknad om førerett, kompetansebevis eller kjøreseddel. Helseattesten må ved innlevering ikke være eldre enn 6 mnd. Adresse Telefonnummer Mobilnummer Postnummer, poststed E-post Søknaden

Detaljer

Trygderettigheter for kreftpasienter

Trygderettigheter for kreftpasienter Trygderettigheter for kreftpasienter 24.09.15 Marit Gudim sosionom Langvarig sykdom = reduserte inntekter + økte utgifter Kreft og levekår Fafo-rapport 2009:06 Nesten 1 av 3 har opplevd negative endringer

Detaljer

SØKNAD OM UFØREPENSJON / MIDLERTIDIG UFØREPENSJON

SØKNAD OM UFØREPENSJON / MIDLERTIDIG UFØREPENSJON STOKKE KOMMUNALE Sist ajourholdt: 04.04.2014 Unntatt offentlighet 13 SØKNAD OM UFØREPENSJON / MIDLERTIDIG UFØREPENSJON Søknaden vil bli behandlet konfidensielt. Dersom søknaden ikke er fullstendig utfylt

Detaljer

En god START. Lev livet med diabetes. for deg som har diabetes. Behov for å snakke? Ring diabeteslinjen. Ordinært medlemskap kr 385,-

En god START. Lev livet med diabetes. for deg som har diabetes. Behov for å snakke? Ring diabeteslinjen. Ordinært medlemskap kr 385,- (Kryss av og skriv tydelig) Ordinært medlemskap kr 385,- Familiemedlemskap/støttemedlem kr 75,- Tilknyttes medlem:... Medlemsnr:... Minstepensjonist/uføretrygdet* kr 175,- Ungdom (18 25) og student t.o.m.

Detaljer

HELFO. Pensjonisters rett til stønad til helsetjenester i Spania og innenfor EØS - området/sveits. Albir og Torrevieja 26. og 27. okt.

HELFO. Pensjonisters rett til stønad til helsetjenester i Spania og innenfor EØS - området/sveits. Albir og Torrevieja 26. og 27. okt. HELFO Pensjonisters rett til stønad til helsetjenester i Spania og innenfor EØS - området/sveits. Albir og Torrevieja 26. og 27. okt. 2015 Elin Cathrine L. Grina 1 Dette er HELFO HELFO (Helseøkonomiforvaltningen)

Detaljer

IS-1442. Helsekrav til førerkort - en veiledning

IS-1442. Helsekrav til førerkort - en veiledning IS-1442 Helsekrav til førerkort - en veiledning Heftets tittel: Helsekrav til førerkort - en veiledning Utgitt: 4/2007 Bestillingsnummer: Utgitt av: Kontakt: Postadresse: Besøksadresse: IS-1442 Sosial-

Detaljer

2-3 andre ledd tredje punktum skal lyde: Studier ved universitet eller skole medfører ingen endring av fast bopel for personer fra EØSstat.

2-3 andre ledd tredje punktum skal lyde: Studier ved universitet eller skole medfører ingen endring av fast bopel for personer fra EØSstat. Forskrift om endringer i forskrift 19. januar 2004 nr. 298 om førerkort m.m. Fastsatt av Vegdirektoratet [dato-måned-år] med hjemmel i vegtrafikklov 18. juni 1965 nr. 4 24 jf. delegeringsvedtak 29. september

Detaljer

Trygderettigheter ved påvist rusmisbruk. Roy Økland, NAV Molde

Trygderettigheter ved påvist rusmisbruk. Roy Økland, NAV Molde Nasjonal konferanse 16. September 2010 Rus ombord? 09.35 12.00 DEL 2 Konsekvenser og holdninger ombord Trygderettigheter ved påvist rusmisbruk. Roy Økland, NAV Molde 8-45. Fiskere En fisker som er tatt

Detaljer

Kronikersaken(e) Rettigheter for skeive rygger. Skoliosetreffet 2014, Sarpsborg

Kronikersaken(e) Rettigheter for skeive rygger. Skoliosetreffet 2014, Sarpsborg Kronikersaken(e) Rettigheter for skeive rygger? Skoliosetreffet 2014, Sarpsborg Bakgrunn Ryggforeningen ved Skoliosegruppa får stadig spørsmål om ytelser og rettigheter for oss med skoliose. Begrepet kronikersaken

Detaljer

Høringsuttalelse - endring av førerkortforskriftens helsekrav

Høringsuttalelse - endring av førerkortforskriftens helsekrav Sosial- og helseavdelingen Statens vegvesen, Vegdirektoratet Postboks 8142 Dep 0033 Oslo Deres ref. Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Dato 2014/153083-001 Sak nr. 2014/5308 / FMAASTO 23.02.2015 Høringsuttalelse

Detaljer

Ytelser ved svangerskap, fødsel og adopsjon

Ytelser ved svangerskap, fødsel og adopsjon Folketrygden Bokmål 2004 Ytelser ved svangerskap, fødsel og adopsjon Denne brosjyren gir en kort orientering om retten til ytelse i forbindelse med svangerskap, fødsel og adopsjon. Brosjyren er àjour pr

Detaljer

Sosionomenes arbeid påsse

Sosionomenes arbeid påsse Sosionomenes arbeid påsse Hvor møter du oss? På internundervisning I foreldregrupper I samtaler etter henvisning fra posten Hva kan vi tilby? Bistå med samtale, råd og veiledning i forbindelse med håndtering

Detaljer

Førerkort og diabetes. Hvordan orientere seg i de nye reglene? Tor Claudi Medisinsk klinikk Nordlandssykehuset Bodø

Førerkort og diabetes. Hvordan orientere seg i de nye reglene? Tor Claudi Medisinsk klinikk Nordlandssykehuset Bodø Førerkort og diabetes. Hvordan orientere seg i de nye reglene? Tor Claudi Medisinsk klinikk Nordlandssykehuset Bodø http://www.helsedirektoratet.no/publikasjoner/retningslinjer/forerkort Legeattest (helseattest)

Detaljer

Epilepsi og førerkort

Epilepsi og førerkort J HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? RING EpiFon1: 22 00 88 00 Mail: epifon1@epilepsi.no BETJENT Mandag og Tirsdag (1000-1400) Torsdag (1700-2100) FORFATTERE Dr. med. Torkel Steen ISBN 978-82-93215-03-5 REVIDERT

Detaljer

Forsikringsvilkår for Bedriftsgruppelivsforsikring Uføreforsikring Pluss

Forsikringsvilkår for Bedriftsgruppelivsforsikring Uføreforsikring Pluss Forsikringsvilkår for Bedriftsgruppelivsforsikring Uføreforsikring Pluss Selskap: Frende Livsforsikring AS Forsikringsvilkår gjeldende fra 1.1.2014 Avløser vilkår av 1.1.2013 Innholdsfortegnelse 1. Tilslutning...

Detaljer

NÆRINGSMIDLER TIL SPESIELLE MEDISINSKE FORMÅL

NÆRINGSMIDLER TIL SPESIELLE MEDISINSKE FORMÅL NÆRINGSMIDLER TIL SPESIELLE MEDISINSKE FORMÅL Bodø 20. oktober 2010 Spesialsykepleier Wenche Bjørgum Sykehusapotek Nord, Nordlandssykehuset 6 Næringsmidler til spesielle medisinske formål Næringsmidler

Detaljer

Førerkort og diabetes. Emnekurs diabetes, 22.-23. september 2014 Siri Carlsen PhD stipendiat/overlege

Førerkort og diabetes. Emnekurs diabetes, 22.-23. september 2014 Siri Carlsen PhD stipendiat/overlege Førerkort og diabetes Emnekurs diabetes, 22.-23. september 2014 Siri Carlsen PhD stipendiat/overlege «Diabetes-syk mann (21) tiltalt for bildrap» Dagbladet, 12.nov 2010 «En hvit varebil kolliderte med

Detaljer

Vilkår Barne- og ungdomsforsikring III

Vilkår Barne- og ungdomsforsikring III Vilkår Barne- og ungdomsforsikring III Av 01.11.2007 1. Hvem forsikringen gjelder for Forsikringen gjelder barnet som er ført opp som forsikrede i forsikringsbeviset (se definisjon i generelle vilkår pkt.

Detaljer

FOR 2010-01-05 nr 01: Forskrift om bruk av hangglider og paraglider

FOR 2010-01-05 nr 01: Forskrift om bruk av hangglider og paraglider Page 1 of 5 DATO: FOR-2010-01-05-1 DEPARTEMENT: SD (Samferdselsdepartementet) AVD/DIR: Luftfartstilsynet PUBLISERT: I 2010 hefte 1 IKRAFTTREDELSE: 2010-01-15 SIST-ENDRET: ENDRER: FOR-1979-04-20-4566 GJELDER

Detaljer

Retningslinjer for Attføringsarbeid i Helse Stavanger HF

Retningslinjer for Attføringsarbeid i Helse Stavanger HF Retningslinjer for Attføringsarbeid i Helse Stavanger HF 1 GENERELT OM ATTFØRINGS- OG SYKEFRAVÆRSARBEID 1.1 Målsetting Det skal så langt som mulig, legges til rette for at ansatte skal kunne beholde sitt

Detaljer

Trygderettigheter ved alvorlig sykdom

Trygderettigheter ved alvorlig sykdom Trygderettigheter ved alvorlig sykdom Drammen Sykehus Vestre Viken HF Oktober 2015 Sosionom Grethe Strøm Andersen Statlige ytelser - NAV Når du ikke kan jobbe på grunn av sykdom o Sykepenger o Arbeidsavklaringspenger

Detaljer

13.03.13. Disposisjon. Førerkortklasser. Fylkesmannes oppgaver. Førerkortklasser. Hvem har ansvar for hva. Helsekrav, dispensasjon, inndragning mv.

13.03.13. Disposisjon. Førerkortklasser. Fylkesmannes oppgaver. Førerkortklasser. Hvem har ansvar for hva. Helsekrav, dispensasjon, inndragning mv. Disposisjon Førerkort rusmidler og legemidler ass. fylkeslege Eli Løkken Førerkortklasser Hvem har ansvar for hva Helsekrav, dispensasjon, inndragning mv. Førerkortklasser Fylkesmannes oppgaver AA1MST

Detaljer

LEGEMIDLER/REFUSJON/BLÅ RESEPT Nidaroskongressen 2013

LEGEMIDLER/REFUSJON/BLÅ RESEPT Nidaroskongressen 2013 LEGEMIDLER/REFUSJON/BLÅ RESEPT Nidaroskongressen 2013 Arne Helland Overlege ved Avd. for Klinisk farmakologi, St. Olavs Hospital, og rådgivende overlege HELFO Midt-Norge Bente Kvernberg Rådgivende farmasøyt,

Detaljer

AAP og Uførepensjon. Den gode legeerklæringen

AAP og Uførepensjon. Den gode legeerklæringen AAP og Uførepensjon Den gode legeerklæringen God legeerklæring Blir først og fremst skrevet i fornuftig tid Oppdaterte opplysninger. Må pasienten innkalles? Skal det skrives erklæring? Alternativer. NAV,

Detaljer

Høringsnotat. Helse- og omsorgsdepartementet

Høringsnotat. Helse- og omsorgsdepartementet Helse- og omsorgsdepartementet Høringsnotat om forslag til endringer i lov 28. februar 1997 om folketrygd og enkelte andre endringer som følge av henvisning fra psykolger Høringsfrist: 10. september 2013

Detaljer

Helse- og omsorgsdepartementet HØRINGSNOTAT

Helse- og omsorgsdepartementet HØRINGSNOTAT Helse- og omsorgsdepartementet HØRINGSNOTAT Endringer i blåreseptforskriften stønad til spesielt utstyr og forbruksmateriell etter individuell søknad 7. oktober 2013 1 Høringsnotatets hovedinnhold Helse-

Detaljer

SAMFUNNSPOLITISK AVDELING November 2012 SOSIALT FLAK

SAMFUNNSPOLITISK AVDELING November 2012 SOSIALT FLAK SAMFUNNSPOLITISK AVDELING November 2012 SOSIALT FLAK Dette flaket gir en oppdatering av ulike satser og beløp i viktige stønadsordninger i den norske velferdsstaten. 1. Grunnbeløpet Grunnbeløpet (G) er

Detaljer

Y R K E S S Y K D O M K R E F T - L O V E N D R I N G A D V O K A T F I R M A E T U N N E L A N D A S

Y R K E S S Y K D O M K R E F T - L O V E N D R I N G A D V O K A T F I R M A E T U N N E L A N D A S Y R K E S S Y K D O M K R E F T - L O V E N D R I N G A D V O K A T F I R M A E T U N N E L A N D A S jobber kun med yrkesskader, yrkessykdom og trafikkskader og har mer enn 20 års erfaring på området.

Detaljer

Dagkurs. Vi viser til hyggelig henvendelse vedrørende førerkort klasse C og/eller D, og inviterer deg med dette til neste dagkurs som starter:

Dagkurs. Vi viser til hyggelig henvendelse vedrørende førerkort klasse C og/eller D, og inviterer deg med dette til neste dagkurs som starter: Romerike Buss og Trailerskole AS Pb. 41, Dyrskueveien - 2041 Kløfta Telefon: 63 94 35 80 Faks: 63 98 03 85 Mail: post@rbt.as Web: www.rbt.as Foretaksregisteret: 989 004 115 Dagkurs Vi viser til hyggelig

Detaljer

Forsikringsdagene i Drammen, 04.06.14. Personforsikringer

Forsikringsdagene i Drammen, 04.06.14. Personforsikringer Forsikringsdagene i Drammen, 04.06.14 Personforsikringer Agenda Gjennomgang av forsikringene Melde skader - hvilke skader skal meldes - hvordan melde skader 2 Hvilke forsikringer? Gruppelivsforsikring.

Detaljer

Bruk av L-takster Anne Haugen, NAV - mars 2011

Bruk av L-takster Anne Haugen, NAV - mars 2011 Bruk av L-takster Anne Haugen, NAV - mars 2011 Hva er L-takster L-takster er Navs betaling til behandlere for erklæringer og deltagelse i dialogmøter. L-takster = legeerklæringstakster opprinnelig I dag

Detaljer

Pårørendes rett til dekning av reiseutgifter

Pårørendes rett til dekning av reiseutgifter Møtedato: 22. mai 2013 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Frank Nohr, 75 51 29 00 Bodø, 15.5.2013 Styresak 66-2013/5 Pårørendes rett til dekning av reiseutgifter Sakspapirene var ettersendt. Formål I styremøte

Detaljer

... personnummer... (fysioterapeuten) adresse... Oslo kommune v/ Bydel...

... personnummer... (fysioterapeuten) adresse... Oslo kommune v/ Bydel... MAL FOR AVTALE OM DRIFTSTILSKUDD MV. FOR PRIVAT FYSIOTERAPIPRAKSIS I BYDELENE mellom... personnummer... (fysioterapeuten) adresse... og Oslo kommune v/ Bydel... 1. Bakgrunn Avtalen inngås under henvisning

Detaljer

Endret ved lov 19 juni 2009 nr. 39 (i kraft 1 jan 2010 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 822).

Endret ved lov 19 juni 2009 nr. 39 (i kraft 1 jan 2010 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 822). Arbeidsmiljøloven 3-1. Krav til systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid (1) For å sikre at hensynet til arbeidstakers helse, miljø og sikkerhet blir ivaretatt, skal arbeidsgiver sørge for at det

Detaljer

BESTEMMELSER FOR SIVIL LUFTFART (BSL)

BESTEMMELSER FOR SIVIL LUFTFART (BSL) LUFTFARTSTILSYNET Rådhusgt 2, Postboks 8050 Dep. 0031 OSLO Tlf. : 23 31 78 00 Telefax : 22 31 79 95 AFTN : ENCAYAYA E-post: postmottak@caa.dep.no BESTEMMELSER FOR SIVIL LUFTFART (BSL) C 1-2 FORSKRIFT OM

Detaljer

Svar på høring av forslag til forskrift om endring i førerkortforskriften

Svar på høring av forslag til forskrift om endring i førerkortforskriften Statens vegvesen Oslo 01.06.10 Vegdirektoratet Postboks 8142 Dep 0033 Oslo Svar på høring av forslag til forskrift om endring i førerkortforskriften Norsk Epilepsiforbund (NEF) og Norsk Epilepsiselskap

Detaljer

Forsikringsvilkår Personalforsikring Vilkår Annen sykdom

Forsikringsvilkår Personalforsikring Vilkår Annen sykdom Forsikringsvilkår Personalforsikring Vilkår Annen sykdom Forsikringsvilkår gjeldende fra 1. januar 2010 Avløser forsikringsvilkår av 1. januar 2009 Innholdsfortegnelse 1 Hvem forsikringen gjelder for side

Detaljer

KOMMISJONSDIREKTIV 2009/113/EF. av 25. august 2009. om endring av europaparlaments- og rådsdirektiv 2006/126/EF om førerkort(*)

KOMMISJONSDIREKTIV 2009/113/EF. av 25. august 2009. om endring av europaparlaments- og rådsdirektiv 2006/126/EF om førerkort(*) Nr. 18/512 KOMMISJONSDIREKTIV 2009/113/EF 2015/EØS/18/53 av 25. august 2009 om endring av europaparlaments- og rådsdirektiv 2006/126/EF om førerkort(*) under henvisning til traktaten om opprettelse av

Detaljer

Hvordan vurderes Overvekt etter helsekravforskriften 13, 2. ledd, strekpunkt 4

Hvordan vurderes Overvekt etter helsekravforskriften 13, 2. ledd, strekpunkt 4 Hvordan vurderes Overvekt etter helsekravforskriften 13, 2. ledd, strekpunkt 4 Møte i Regelverksforum 25. mars 2010 Ass. dir. Lone Merethe Solheim Petroleumsverksemda - FM Rogaland Spørsmål i e-post av

Detaljer

I forskrift 21. desember 2000 nr. 1384 om spesialistgodkjenning av helsepersonell gjøres følgende endringer:

I forskrift 21. desember 2000 nr. 1384 om spesialistgodkjenning av helsepersonell gjøres følgende endringer: Forskrift om endringer i forskrift om spesialistgodkjenning av helsepersonell Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet 1. desember 2012 med hjemmel i lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell m.v. 51,

Detaljer

FOLKETRYGDEN Søknad om ytelse ved fødsel og adopsjon

FOLKETRYGDEN Søknad om ytelse ved fødsel og adopsjon NAV 14-05.05 FOLKETRYGDEN Søknad om ytelse ved fødsel og adopsjon Den som får barn ved fødsel eller adopsjon, og er medlem av folketrygden, har rett på foreldrepenger eller engangsstønad. Du finner mer

Detaljer

Helse- og omsorgsdepartementet

Helse- og omsorgsdepartementet Helse- og omsorgsdepartementet Høringsnotat om endring i forskrift om utgifter til poliklinisk legehjelp endringer i regelverk for innsatsstyrt finansiering og mulighet for å utløse egenandeler Juni 2009

Detaljer

Gode råd ifht arbeidsliv og utdanning! - Tillegg: Informasjon om reiseutgifter og grunnstønad

Gode råd ifht arbeidsliv og utdanning! - Tillegg: Informasjon om reiseutgifter og grunnstønad Gode råd ifht arbeidsliv og utdanning! - Tillegg: Informasjon om reiseutgifter og grunnstønad Ellen Langnes Fagkonsulent Lærings og meistringssenteret Tlf: 70 10 63 98 E-post:ellen.karin.langnes@helse-mr.no

Detaljer

Pasientundersøkelse NAV vår 2011

Pasientundersøkelse NAV vår 2011 Pasientundersøkelse NAV vår 2011 Undersøkelsen har vært tilgjengelig på LMF s hjemmeside i perioden 30.03 01.07 222 pasienter har svart på undersøkelsen 1 Ingunn Mortensen Project Manager & Market Analyst,

Detaljer

FORSKRIFT OM STØNAD TIL DEKNING AV UTGIFTER TIL VIKTIGE LEGEMIDLER OG SPESIELT MEDISINSK UTSTYR

FORSKRIFT OM STØNAD TIL DEKNING AV UTGIFTER TIL VIKTIGE LEGEMIDLER OG SPESIELT MEDISINSK UTSTYR 1 FORSKRIFT OM STØNAD TIL DEKNING AV UTGIFTER TIL VIKTIGE LEGEMIDLER OG SPESIELT MEDISINSK UTSTYR (Blåreseptforskriften) av 3. mars 2008. Gitt med hjemmel i lov om folketrygd av 28. februar 1997. Forskriften

Detaljer

Regulering av arbeidstid for besetningsmedlemmer CHC HELIKOPTER SERVICE AS HMS. En arbeidsmiljøveiledning for besetningsmedlemmer

Regulering av arbeidstid for besetningsmedlemmer CHC HELIKOPTER SERVICE AS HMS. En arbeidsmiljøveiledning for besetningsmedlemmer Regulering av arbeidstid for besetningsmedlemmer CHC HELIKOPTER SERVICE AS En arbeidsmiljøveiledning for besetningsmedlemmer HMS I 1986 ble deler av arbeidsmiljøloven gjort gjeldende for besetningsmedlemmer

Detaljer

NAV Oslo, NAV Hjelpemiddelsentral Oslo og Akershus. Informasjonsmøte om sykepenger, arbeidsavklaringspenger og hjelpemidler

NAV Oslo, NAV Hjelpemiddelsentral Oslo og Akershus. Informasjonsmøte om sykepenger, arbeidsavklaringspenger og hjelpemidler NAV Oslo, NAV Hjelpemiddelsentral Oslo og Akershus Informasjonsmøte om sykepenger, arbeidsavklaringspenger og hjelpemidler NAV Oslo//Ingeborg Isaksen Sykepenger Innhold Formål Opptjening Beregning Sykepengeperiodens

Detaljer

Høringsuttalelse - Høring om arbeid og omsorg - Forslag til lovendringer med sikte på å bedre mulighetene til å kombinere arbeid med omsorgsoppgaver

Høringsuttalelse - Høring om arbeid og omsorg - Forslag til lovendringer med sikte på å bedre mulighetene til å kombinere arbeid med omsorgsoppgaver Dato: 9. januar 2009 Byrådsak 38/09 Byrådet Høringsuttalelse - Høring om arbeid og omsorg - Forslag til lovendringer med sikte på å bedre mulighetene til å kombinere arbeid med omsorgsoppgaver SANO SARK-03-200801218-121

Detaljer

Forskrift om ytelser under yrkesrettet attføring.

Forskrift om ytelser under yrkesrettet attføring. Forskrift om ytelser under yrkesrettet attføring. DATO: FOR-2001-09-11-1079 DEPARTEMENT: AAD (Arbeids- og administrasjonsdepartementet) PUBLISERT: I 2001 hefte 11 IKRAFTTREDELSE: 2002-01-01 ENDRER: FOR-1993-09-30-916,

Detaljer

Særfradrag for store sykdomsutgifter

Særfradrag for store sykdomsutgifter Særfradrag for store sykdomsutgifter Skattytere som har usedvanlig store utgifter på grunn av varig sykdom eller varig svakhet hos dem selv eller noen de forsørger, skal som hovedregel ha særfradrag. Varig

Detaljer

RETNINGSLINJER SYKEFRAVÆRSOPPFØLGING OG TILRETTELEGGING/TILBAKE- FØRING TIL ARBEID TYSFJORD KOMMUNE

RETNINGSLINJER SYKEFRAVÆRSOPPFØLGING OG TILRETTELEGGING/TILBAKE- FØRING TIL ARBEID TYSFJORD KOMMUNE RETNINGSLINJER SYKEFRAVÆRSOPPFØLGING OG TILRETTELEGGING/TILBAKE- FØRING TIL ARBEID TYSFJORD KOMMUNE Vedtaksmyndighet - Ansvar for oppdatering/evaluering Arbeidsmiljøutvalget personalkontoret Møtedato:

Detaljer

Vilkår - 2015 Utdanningsforbundets livsforsikring

Vilkår - 2015 Utdanningsforbundets livsforsikring Utdanningsforbundets livsforsikring Forsikringsavtalen består av forsikringsbevis og forsikringsvilkår. Beviset gjelder foran vilkårene. I beviset ser du hvilke sier hva forsikringen dekker, hvilke unntak

Detaljer

Forskrift om stønader til dekning av utgifter knyttet til å komme i eller å beholde arbeid (tilleggsstønadsforskriften)

Forskrift om stønader til dekning av utgifter knyttet til å komme i eller å beholde arbeid (tilleggsstønadsforskriften) Forskrift om stønader til dekning av utgifter knyttet til å komme i eller å beholde arbeid (tilleggsstønadsforskriften) Fastsatt med hjemmel i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven)

Detaljer

Forsikringen gjelder frem til barnet fyller 20 år.

Forsikringen gjelder frem til barnet fyller 20 år. Vilkår - Barne- og ungdomsforsikring Av 22.09.2012 (Erstatter tidligere vilkår av 1.12.2005 (barne-og ungdomsforsikring II) og 28.11.2012 (barne-og ungdomsforsikring III) 1. Hvem forsikringen gjelder for

Detaljer

Avtale om bruk av ledsager ved reise til og fra spesialisthelsetjenesten og ved opphold i sykehus (Ledsageravtalen)

Avtale om bruk av ledsager ved reise til og fra spesialisthelsetjenesten og ved opphold i sykehus (Ledsageravtalen) XX kommune Tjenesteavtale mellom XX kommune og UNN HF om Avtale om bruk av ledsager ved reise til og fra spesialisthelsetjenesten og ved opphold i sykehus (Ledsageravtalen) 1. Parter Denne avtalen er inngått

Detaljer

KVELDSKURS KLASSE C1/D1

KVELDSKURS KLASSE C1/D1 Romerike Buss og Trailerskole AS Pb 41, Dyrskueveien 2041 Kløfta Telefon: 63 94 35 80 Mailadr: post@rbt.as Web: www.rbt.as Foretaksregisteret: 989 004 115 KVELDSKURS KLASSE C1/D1 Vi viser til hyggelig

Detaljer

VILKÅR YRKESSKADEFORSIKRING

VILKÅR YRKESSKADEFORSIKRING VILKÅR YRKESSKADEFORSIKRING Gjeldende fra: 01.01.2014 Erstatter vilkår fra Oslo Forsikring AS av: 01.01.2013 INNHOLD 1 DEFINISJONER... 3 2 HVEM FORSIKRINGEN OMFATTER... 4 3 HVOR FORSIKRINGEN GJELDER...

Detaljer

Besl. O. nr. 40. (2005-2006) Odelstingsbeslutning nr. 40. Jf. Innst. O. nr. 34 (2005-2006), Ot.prp. nr. 12 (2005-2006) og Ot.prp. nr.

Besl. O. nr. 40. (2005-2006) Odelstingsbeslutning nr. 40. Jf. Innst. O. nr. 34 (2005-2006), Ot.prp. nr. 12 (2005-2006) og Ot.prp. nr. Besl. O. nr. 40 (2005-2006) Odelstingsbeslutning nr. 40 Jf. Innst. O. nr. 34 (2005-2006), Ot.prp. nr. 12 (2005-2006) og Ot.prp. nr. 104 (2004-2005) År 2006 den 9. mars holdtes Odelsting, hvor da ble gjort

Detaljer

... personnummer... (fysioterapeuten) adresse...

... personnummer... (fysioterapeuten) adresse... MAL FOR AVTALE OM DRIFTSTILSKUDD MV. FOR PRIVAT FYSIOTERAPIPRAKSIS I BYDELENE mellom... personnummer... (fysioterapeuten) adresse... og Oslo kommune v/ Bydel... 1. Bakgrunn Avtalen inngås under henvisning

Detaljer

Assistent - barnehage - oppsigelse - nedsatt funksjonsevne - anonymisert uttalelse

Assistent - barnehage - oppsigelse - nedsatt funksjonsevne - anonymisert uttalelse NOTAT Vår ref. 11/53-15 /SF-471, SF-514.6, SF-711, SF-821, SF-826, SF-902 / Dato: 07.11.2011 Assistent - barnehage - oppsigelse - nedsatt funksjonsevne - anonymisert uttalelse OMBUDETS UTTALELSE: SAKENS

Detaljer

RETTIGHETER BARN UNDER 18 ÅR SOM HAR SYKDOM, SKADE ELLER FUNKSJONSHEMMING

RETTIGHETER BARN UNDER 18 ÅR SOM HAR SYKDOM, SKADE ELLER FUNKSJONSHEMMING HELSE MØRE OG ROMSDAL HF Ålesund sjukehus BARNE- OG UNGDOMSAVDELINGA RETTIGHETER BARN UNDER 18 ÅR SOM HAR SYKDOM, SKADE ELLER FUNKSJONSHEMMING Her finner du et kort sammendrag av de mest aktuelle rettighetene

Detaljer

Orientering til legen

Orientering til legen Orientering til legen Bakgrunn for legeundersøkelsen Personell som ber om denne legeundersøkelsen (Helseattest for arbeid i tau) ønsker å sertifisere seg eller å opprettholde et gyldig personell sertifikat

Detaljer

Taleflytvansker og arbeidslivet

Taleflytvansker og arbeidslivet Taleflytvansker og arbeidslivet Ikke alle med taleflytvansker møter forståelse i arbeidslivet, og finner det vanskelig å få utnyttet kompetansen sin. Norsk Interesseforening for Stamme(NIFS) har samlet

Detaljer

KVELDSKURS KLASSE C/D. Vi viser til hyggelig henvendelse vedrørende førerkort klasse C/D, og inviterer deg med dette til neste kveldskurs som starter:

KVELDSKURS KLASSE C/D. Vi viser til hyggelig henvendelse vedrørende førerkort klasse C/D, og inviterer deg med dette til neste kveldskurs som starter: Romerike Buss og Trailerskole AS Pb 41, Dyrskueveien 2041 Kløfta Telefon: 63 94 35 80 Mailadr: post@rbt.as Web: www.rbt.as Foretaksregisteret: 989 004 115 KVELDSKURS KLASSE C/D Vi viser til hyggelig henvendelse

Detaljer

Dagkurs. Vi viser til hyggelig henvendelse vedrørende førerkort klasse C1 og /eller D1, og inviterer deg med dette til neste dagkurs som starter:

Dagkurs. Vi viser til hyggelig henvendelse vedrørende førerkort klasse C1 og /eller D1, og inviterer deg med dette til neste dagkurs som starter: Romerike Buss og Trailerskole AS Pb. 41,Dyrskueveien - 2040 Kløfta Telefon: 63 94 35 80 Faks: 63 98 03 85 Foretaksregisteret: 989 004 115 Mail.: post@rbt.as Web.: www.rbt.as Foretaksregisteret: 989 004

Detaljer

Endringer i NAV Fibromyalgiforbundet 2009. v/ Jarl Jønland, rådgivende overlege NAV Buskerud

Endringer i NAV Fibromyalgiforbundet 2009. v/ Jarl Jønland, rådgivende overlege NAV Buskerud Endringer i NAV Fibromyalgiforbundet 2009 v/ Jarl Jønland, rådgivende overlege NAV Buskerud Hva vi skal snakke om Sykefraværsoppfølging og et inkluderende arbeidsliv Nye sykefraværsregler og ulike roller

Detaljer

TRYGDERETTEN. Denne ankesaken ble avgjort den 4. juni 2010 i Trygderettens lokaler i Oslo.

TRYGDERETTEN. Denne ankesaken ble avgjort den 4. juni 2010 i Trygderettens lokaler i Oslo. TRYGDERETTEN Denne ankesaken ble avgjort den 4. juni 2010 i Trygderettens lokaler i Oslo. Rettens sammensetning: 1. Arild Karlsen, rettsfullmektig, rettens administrator 2. Brynjulf Egeberg, medisinsk

Detaljer

REGLEMENT FOR TRANSPORTTJENESTEN FOR FUNKSJONSHEMMEDE I FINNMARK (TT-ORDNINGEN)

REGLEMENT FOR TRANSPORTTJENESTEN FOR FUNKSJONSHEMMEDE I FINNMARK (TT-ORDNINGEN) Finnmark fylkeskommune REGLEMENT FOR TRANSPORTTJENESTEN FOR FUNKSJONSHEMMEDE I FINNMARK (TT-ORDNINGEN) Vedtatt 16.08.2004 I Kultur-,nærings- og samferdselsutvalget 1. FORMÅL 1-1 TT-ordningen i Finnmark

Detaljer

Fibromyalgipasienter og NAV

Fibromyalgipasienter og NAV Fagkonferanse om fibromyalgi 10. mars 2012 Fibromyalgipasienter og NAV Overlege Anne Haugen, Arbeids- og velferdsdirektoratet Disposisjon Om NAV Hvordan forholder NAV seg til sykdommen fibromyalgi? Hva

Detaljer

Forsikringsvilkår Personalforsikring Vilkår Yrkesskade

Forsikringsvilkår Personalforsikring Vilkår Yrkesskade Forsikringsvilkår Personalforsikring Vilkår Yrkesskade Forsikringsvilkår gjeldende fra 1. januar 2009. Avløser forsikringsvilkår fra 1. oktober 2006. Innholdsfortegnelse 1 Hvem forsikringen gjelder for

Detaljer

Rettigheter ved kronisk og alvorlig sykdom hos barn og unge

Rettigheter ved kronisk og alvorlig sykdom hos barn og unge Rettigheter ved kronisk og alvorlig sykdom hos barn og unge Kronisk utmattelselsessyndrom (CFS/ME) Dag Amdam ledende klinisk sosionom Barne- og ungdomspsykiatrisk seksjon Barneklinikken Rikshospitalet

Detaljer

Forsikringsvilkår. Uføreforsikring med forskuttering - Tilleggsdekning til gruppelivsforsikring

Forsikringsvilkår. Uføreforsikring med forskuttering - Tilleggsdekning til gruppelivsforsikring Forsikringsvilkår Uføreforsikring med forskuttering - Tilleggsdekning til gruppelivsforsikring Vilkår nr. V2023 Gjelder fra 01.01.2014 Innhold: 1. Hvem forsikringen gjelder for helseopplysninger ved innmelding...

Detaljer

Informasjonsbrosjyre Personforsikringer for elever og ansatte. Halden. Kommune

Informasjonsbrosjyre Personforsikringer for elever og ansatte. Halden. Kommune Informasjonsbrosjyre Personforsikringer for elever og ansatte Halden Kommune 2012-2013 Innhold Side Ord og uttrykk i forsikring 3 Fritidsulykke 4 Gruppelivsforsikring 5 Lov om yrkesskadeforsikring 6 Tariffbestemt

Detaljer

Rett behandling av sykefravær med registrering og håndtering av sykepenger.

Rett behandling av sykefravær med registrering og håndtering av sykepenger. RUTINER FOR SYKEFRAVÆR FORMÅL Sikre en forsvarlig oppfølging av sykemeldte i h.h.t. IA-avtale, arbeidsmiljøloven og arbeidsreglement. Det skal legges opp til dialog og aktive tiltak i sykemeldingsperioden,

Detaljer

Statens jernbanetilsyn 1. Bokstav a Bokstav b Bokstav c Bokstav d Bokstav e Bokstav f

Statens jernbanetilsyn 1. Bokstav a Bokstav b Bokstav c Bokstav d Bokstav e Bokstav f Statens jernbanetilsyn 1 Skjema til bruk ved helseundersøkelse etter forskrift 18. desember 2002 nr. 1678 om krav til helse for personell med arbeidsoppgaver av betydning for trafikksikkerheten ved jernbane,

Detaljer

TRYGDERETTEN. Denne ankesaken ble avgjort den 26. februar 2010 i Trygderettens lokaler i Oslo.

TRYGDERETTEN. Denne ankesaken ble avgjort den 26. februar 2010 i Trygderettens lokaler i Oslo. TRYGDERETTEN Denne ankesaken ble avgjort den 26. februar 2010 i Trygderettens lokaler i Oslo. Rettens sammensetning: 1. Anette Funderud, rettsfullmektig, rettens administrator 2. Vilhelm Lund, medisinsk

Detaljer

Refusjonsordninger. Sykehusapoteket Oslo, Radiumhospitalet. September 2015 Gunhild S. Furuhaug, sykehusfarmasøyt

Refusjonsordninger. Sykehusapoteket Oslo, Radiumhospitalet. September 2015 Gunhild S. Furuhaug, sykehusfarmasøyt Refusjonsordninger Sykehusapoteket Oslo, Radiumhospitalet September 2015 Gunhild S. Furuhaug, sykehusfarmasøyt Aktuelle refusjonsordninger Blåreseptforskriften Hjemmel: 5-14 i Folketrygdloven Bidragsordningen

Detaljer

RUTINER FOR OPPFØLGING AV SYKEMELDTE I STAVANGER KIRKELIGE FELLESRÅD

RUTINER FOR OPPFØLGING AV SYKEMELDTE I STAVANGER KIRKELIGE FELLESRÅD RUTINER FOR OPPFØLGING AV SYKEMELDTE I STAVANGER KIRKELIGE FELLESRÅD Hovedmålene ved sykefraværsoppfølgingsarbeidet Oppfølging av sykefraværet skal bidra til å finne løsninger og tilpasninger slik at den

Detaljer

Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo

Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo ORIENTERING OM TILRETTELEGGING MED PENN OG PAPIR VED DIGITAL EKSAMEN til Programrådet for Master i rettsvitenskap Dato: 07.08.2012 Vår ref.: 2012/3072 Saksbehandler: Aleksander Lorentzen Saken gjelder

Detaljer