Grovforkvalitet. Agronomi Bodø oktober Marit Dyrhaug, landbruksrådgiver
|
|
- Jøran Endresen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Grovforkvalitet Agronomi 2011 Bodø oktober 2011 Marit Dyrhaug, landbruksrådgiver
2 Hovedmål? Høgest mulig andel egenprodusert grovfor i foringa Delmål? God grovforkvalitet på gården for å oppnå høgest mulig grovforopptak Rett grovforkvalitet på gården for å gi best mulig utnyttelse av gårdens ressurser
3 Høgest mulig andel egenprodusert grovfor i foringa Motivasjon til innsats til å arbeide mot målet? Må dokumentere gevinst: Økonomi for bonden? Økt sjølforsyningsgrad? Globalt rettferdig? Sunnere mat? Legitimitet for norsk landbruk / nordnorsk landbruk?
4 God/rett grovforkvalitet på gården for å oppnå høgest mulig grovforopptak god utnyttelse av gårdens ressurser Motivasjon tiltaka for bedre grovforkvalitet må bedre økonomien på gården gi årsikre totalavlinger fungere i regnvåte år ikke for arbeidskrevende ikke kreve nye, dyre mekaniseringslinjer
5 Rett grovforkvalitet på gården Kvalitetsparametre FEm Fiberinnhold (NDF og INDF) Fordøyelighet ( OMD) Sukker Råproteininnhold (%) Gjæringskvalitet (Smakelighet, Sukker, Fem, Proteininnhold, Lagringsstabilitet) Mineralinnhold (S, K/Mg+Ca, P, Cu, Se, Co
6 Rett grovforkvalitet på gården - tiltak Tiltak Driftsopplegg i eng - høstetider - tidligere slått Valg av arter og sorter Ensileringsmetoder Gjødslingsstrategier
7 Rett grovforkvalitet på gården Høstetider og driftsopplegg i enga Påstand: Høstetidspunktet mest effektive metode for å påvirke fordøyelighet og proteininnhold Ulemper ved tidlig slått / hyppig slått Lågere totalavlinger? Større risiko hva hvis 2./3.slått ikke slår til? Større fare for overvintringsskader? Flere kjøringer mer pakkings- og kjøreskader? Flere kjøringer større arbeidsforbruk, flere traktortimer? Fordeler ved tidlig slått / hyppig slått i eng Flere Fem/rundball reduserte pakkekostnader? Lågere avling raskere og jevnere fortørking? Mindre storvokste ugras (høymole) - mindre svinn? Oppnå god kvalitet i en tradisjonell, flerårig vekst
8 Høstetider, tidligere slått - Strategier Tidlig slått tiltak for å redusere ulempene: Tilpassa frøblandinger, større andel bladgras som tåler kutting Engsvingel Engrapp Hundegras Flerårig raigras Høg stubbehøgde (gjenvekst, overvintring, bæreevne) Differensert slåttetid tidlig slått der det tåles best Mineraljord med god bæreevne Eldre (> 2 år) eng med etablert plantedekke Eng der rødkløveren har gått ut (> 2 år)
9 Rett grovforkvalitet på gården Arter og sorter, frøblandinger Grasarter Bladgras engsvingel, engrapp, flerårig raigras, hundegras, rødsvingel Strågras timotei, bladfaks Liten kvalitetsforskjell mellom sortene, arter og vekstrytme viktigere Engbelgvekster Rødkløver, luserne, kvitkløver Grønnforvekster Westerwoldsk raigras, italiensk raigras, korngrønnfor, Åkerbønner, erter, vikker Fôrraps, grønnfornepe
10 Arter og sorter Strategier for framtida Planlagt frøinnkjøp i god tid Arter, sorter og blandinger tilpassa jordart og planlagt drift av skiftet Mer bruk av andre bladgras enn engsvingel i blandingene Engrapp kjøresterk, proteinrik, vintersterk, også egna til beite Flerårig raigras greier seg bra i blandinger mindre ugras - sortsutvikling Hundegras? - sortsutvikling Mer bruk av engbelgvekster proteinrikt billig gjødsling jordløsner Rødkløver fin kløvereng i år? - sortsutvikling Luserne? greier seg meget godt på kalksandjorda på Helgeland Kvitkløver fått gode sorter etter hvert
11 Engrapp Knut og Engsvingel Norild
12 Grønnforvekster Strategier for framtida 1 Åkervekster - stiller større krav til drenering og klima - gir økt fare for erosjon - gir større maskinkostnader til jordarbeiding + kan gi større avlinger i såingsåret enn gjenlegg + gir mulighet til overflateforming av uslette arealer + viktig i økologisk landbruk for resirkulering av næring / vekstskifte Grønforvekster - vil ikke bli en viktig bidragsyter til høgkvalitetsfôr i Nord-Norge? Grønforvekster har sin fremste misjon som erstatning der enga er mislykka?
13 Grønnforvekster Strategier for framtida 2 Grønnforblanding avlingssikker i nord bygg/havre + raigras westerwoldsk og/eller italiensk + vikker Grønnforblanding som burde prøves ut i nord? høsthvete + kvitkløver? Grønnforblanding som proteinkilde i nord? åkerbønne + erter + vikker + bygg + italiensk raigras???
14 Rett grovforkvalitet på gården Konservering Utfordringer usikker fortørking ikke systematiske tiltak for å sikre god fortørking mange brukere sparer på mengde ensileringsmiddel høgt proteininnhold øker behovet for ensileringsmiddel pga høgere bufferevne mange brukere tar ikke foranalyser av næringsinnhold og gjæringskvalitet vi utnytter ikke datamaterialet som ligger i foranalysene til FoU Påstand: Høg kvalitet i råvaren (engavlinga) utnyttes ikke i fôringa og produksjonen, pga underoptimal konservering og forplanlegging. Økt satsing på produksjon av kvalitetsgras må følges opp av økt satsing på optimal konservering og forplanlegging
15 Rett grovforkvalitet på gården Gjødsling Gjødslingstidspunkt klimaendringer. Tidligere vårgjødsling Lengre vekstsesong jevnere fordeling av gjødsla gjennom sesongen? Tidligere1.slått, flere slåtter redusert vårgjødsling, jevnere fordeling Å lykkes med kløver er først og fremst et resultat av gjødslingsstrategi Gjødselpriser og gjødseltyper. For mye fokus på kg Nitrogen for lite S Tiltak Rådgiving og holdningsendring FoU gjødseltyper og mineralinnhold fordeling av gjødsla tilpassa endra høstetider og utvida vekstsesong
16 Rett grovforkvalitet på gården (Åshild Randby) SURFOR, apetittforing Etter Åshild Randby, Kvithamardagene 2001 Økning Sum Utgangspunkt Graseng, seint høstetidspunkt, direktehøsta, dårlig vær, silo, ikke ensileringsmiddel Forventa tilvekst, gr/dag 150 g/dag Elstra Tiltak 1 + Kløvereng g/dag 350 g/dag 2 + Tidlig høstetidspunkt g/dag 650 g/dag 3 + Ensileringsmiddel, normal (150 g/dag i ball, 300 g/dag i silo) g/dag 850 g/dag 4 + Dobbel dose ensileringsmiddel g/dag 1000 g/dag 5 + Rundballensilering i stedet for silo (mer sukker, mindre pressaft) g/dag 1100 g/dag 6 + Godt vær under høsting g/dag 1200 g/dag
17 Grovforstrategi på enkeltbruk Hva som er RETT kvalitet og driftsopplegg vil variere fra bruk til bruk, og fra skifte til skifte. Type produksjon type dyr Ressurstilgang arealgrunnlag Jordkvalitet Arrondering Arbeidskapasitet Mekanisering Individuell rådgiving må til!
18 Motivasjon - Rådgivingsmetodikk Endra sammensetning i engfrøblandingene Tidligere slått - økt andel av avlinga i 2. og 3.slått Økt tilsetting av ensileringsmiddel Endra gjødslingspraksis redusert vårgjødsling, flere overgjødslinger Er enkle, ukompliserte, velkjente, lettforståelige tiltak! men IKKE enkelt å få gårdbrukerene til å legge om praksis! Utfordring: Tradisjon for full satsing på stor 1.slått for å redusere risiko Endring av praksis krever: Dokumentasjon på sikre avlinger Markedsføring som nyhet? Takk for oppmerksomheten
Optimalt beite til sau. Ragnhild K. Borchsenius rådgiver
Optimalt beite til sau Ragnhild K. Borchsenius rådgiver Planlegg lammingstid og innmarksbeite ut fra tilveksten på utmarksbeite 1. Når skal første pulje leveres til slakt? 2. Hva er vanlig beitesleppdato?
DetaljerNæring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta
Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Disposisjon Satsing for egenprodusert grovfôr Nitrogen (N) kvantitativt viktigste næringsstoff for plantevekst Naturens
DetaljerPlantekulturseminar Norgesfôr Frøblandinger til alle formål v/ Bjørn Molteberg
Plantekulturseminar Norgesfôr Frøblandinger til alle formål v/ Bjørn Molteberg Hurdalsjøen Hotel og konferansesenter, 3.februar 2016 Frøavl og plantevern Godt kvalitetsfrø er grunnlaget for all fulldyrka
DetaljerFornying av eng Godt grovfôr til geit. Geir Paulsen, Felleskjøpet Rogaland Agder
Fornying av eng Godt grovfôr til geit Geir Paulsen, Felleskjøpet Rogaland Agder Hvorfor fornye enga (1)? Foto: Ragnhild Borchsenius, Norsk Landbruksrådgiving Sør-Trøndelag Mye forskning på grovfôrproduksjon
DetaljerGjenvekst avling og kvalitet Grasarter - vekstavslutning. Tor Lunnan, Bioforsk Øst Løken Foredrag Mysen Kløfta Gjennestad apr.
Gjenvekst avling og kvalitet Grasarter - vekstavslutning Tor Lunnan, Bioforsk Øst Løken Foredrag Mysen Kløfta Gjennestad apr. 2010 kg ts/daa Tidlig førsteslått gir mye gjenvekst! 1400 Løken, felt 1, middel
DetaljerBlæstad. 6. april Jon Atle Repstad Produktsjef såvarer
Blæstad 6. april 2016 Jon Atle Repstad Produktsjef såvarer Lovgivning Matloven (2003) Forskrift om såvarer (1999) Hensikten med lovgivningen er å sikre bonden tilgang på friske såvarer uten innblanding
DetaljerAvlingsvurdering og fôrkvalitet. Tor Lunnan, Bioforsk Løken
Avlingsvurdering og fôrkvalitet Tor Lunnan, Bioforsk Løken Avling er viktig! Grunnlaget for mjølk- og kjøttproduksjonen Grunnlag for fôrplanlegging Godt grovfôrgrunnlag er også grunnlag for god økonomi
DetaljerFosforprosjektet vestre Vansjø
Fosforprosjektet vestre Vansjø www.bioforsk.no/vestrevansjo Delprosjekt 2 Fosforgjødsling til korn og gras Grasblandinger til buffereng Fosforgjødsling til korn Formål: Undersøke effekt av redusert fosforgjødsling
DetaljerBeite til sau Fagtema på årsmøte i Alvdal Sau og Geit Alvdal 14.02.2012. Jørgen Todnem v/bioforsk Øst Løken
Beite til sau Fagtema på årsmøte i Alvdal Sau og Geit Alvdal 14.02.2012 Jørgen Todnem v/bioforsk Øst Løken Utmarksbeite / fjellbeite Forutsetning for saueholdet i fjellbygdene Kan en greie seg med bare
DetaljerØkologisk grovfôrproduksjon
Økologisk grovfôrproduksjon Omleggingskurs 1 Einar Kiserud Norsk Landbruksrådgiving SørØst Grovfôrbasert økologisk produksjon 2 Økologisk grovfôrdyrking enkleste form for økologisk produksjon Kløverenga
DetaljerOBS! linking med passordinngang
Grovfôr e-post nr.19 2013 19. november 2013 Mari Hage Landsverk Rollag mob. 959 69482 mari.hage.landsverk@lr.no Hege Sundet Skien mob. 95208633 hege.sundet@lr.no Knut Volland Atrå i Tinn mob. 957 04216
DetaljerBeitekurs - suppleringsplansjer
Beitekurs - suppleringsplansjer Engrapp viktigste nrske beiteart Engrapp Krypende jrdstengler gd spredningsevne Bladgras tåler hyppig avbeiting Gd gjenvekst g kvalitet på tidlig stadium Utsatt fr sjukdmmer
DetaljerGrovfôrmøter Helgeland. Mars 2014. Olav Aspli. Fagsjef FKA
Grovfôrmøter Helgeland Mars 2014 Olav Aspli Fagsjef FKA Disposisjon: Årets såvaresituasjon Høsting av gras: Fortørking metoder og mekanikk Ensilering prosess og midler Arter - sorter Timotei: Noreng,
DetaljerFrøblandinger Pr SN Her er en sammenstilling av frøblandinger i handelen; fra Norgesfor (NF) og Felleskjøpet (FK).
Frøblandinger 2014. Pr 18.3.2014 SN Her er en sammenstilling av frøblandinger i handelen; fra Norgesfor (NF) og Felleskjøpet (FK). De er ordnet slik at vintersterke blandinger kommer først og vintersvake
Detaljer13. Gjødsling og kalking til eng og beite. Innledning. Gjødsling og fôrkvalitet. Gjødseltyper til eng og beite
13. Gjødsling og kalking til eng og beite Av Marit Dyrhaug Norsk Landbruksrådgiving Helgeland Innledning Gjødslingsstrategien skal tilpasses og bygge opp under det driftsopplegget man har valgt for enga
DetaljerGRASARTER FOR INDRE OG YTRE LYNGEN
GRASARTER FOR INDRE OG YTRE LYNGEN RAPPORT 2017 Av John Grønås og Ellen Reiersen Med støtte fra Fylkesmannen i Troms Innhold 1. Innledning s. 3 2. Formål s. 3 3. Gjennomføring s. 3 4. Resultater s. 4 5.
Detaljertil grasmark i Nordland
STATENS FORSøKSGARD VÅGØNES SÆRTRYKK NR. 29 1970 Frøblandinger til grasmark i Nordland Av vit. ass. Edvard Vatlberg Særtrykk av «Jord og Avling» nr.1 1970 Naturvilkårene for grasdyrking i Nordland er relativt
DetaljerGode og sunne beiter våre erfaringer på Nordre Ydersbond
Gode og sunne beiter våre erfaringer på Nordre Ydersbond Hvem er vi? I sammenheng med hesteoppdrett så er det vi som skjuler oss bak prefiksene NY og Thess. Hvorfor NY? New York? Nei Nordre Ydersbond!
DetaljerForsøk og registreringer med rundballer i Agder
Forsøk og registreringer med rundballer i Agder Registrerte fôrinnhold i rundballer på flere bruk i 2009-2011 (FEm/ball) Forsøk i 2010-2011 med: Stubbehøyder Tørketider Strenglagt/breislått Slåmaskintyper
DetaljerSortsutvikling i engbelgvekster
Sortsutvikling i engbelgvekster Petter Marum Graminor Sortsutvikling i engbelgvekster Rødkløver Kvitkløver Luserne 1 Langsiktig Foredling av gras og kløver 15 20 år Eks: Norild engsvingel tok over 25 år.
DetaljerGrovfôrkatalogen 2016 - grunnlaget for et godt resultat
Grovfôrkatalogen 06 - grunnlaget for et godt resultat Velkomen til ny sesong! Våren nærmar seg og det er tid for å tenkje på driftsmidlar til ny sesong. Vi vil fortsatt sjå heile grovfôrproduksjonen i
DetaljerJordas vanninnhold - virkning på bæreevne, pakking og laglighet for jordarbeiding. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap
Jordas vanninnhold - virkning på bæreevne, pakking og laglighet for jordarbeiding Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Institutt for plante- og miljøvitenskap Vanninnholdet i jorda ved
DetaljerAktivt Fjellandbruk Årskonferanse, Røros 7.mars 2016. Nøkler til økologisk suksess!
Aktivt Fjellandbruk Årskonferanse, Røros 7.mars 2016 Nøkler til økologisk suksess! Balanse, jord, fôr, dyr Nøkler til suksess i økologisk drift! God jordkultur. Tilpassede sorter, Jordstruktur ( pakking,
DetaljerKompetanse for framtida. Økt matproduksjon (i Trøndelag ) - er det mulig? Ragnhild K. Borchsenius rådgiver
Kompetanse for framtida Økt matproduksjon (i Trøndelag ) - er det mulig? Ragnhild K. Borchsenius rådgiver Hva er status i dag? Strukturendringer Ant søkere Daa per søker Ant søkere Daa per søker Ant søkere
DetaljerJordbruksfrø 2016. Foto: Cathrine Dokken
www.strandunikorn.no Jordbruksfrø 2016 Foto: Cathrine Dokken Jordbruksfrø til alle formål! Rikelige mengder med grovfôr av god kvalitet er avgjørende faktor i husdyrholdet i Norge. Flere forhold har betydning
DetaljerBruk av Fangvekster. Ringledersamling 12.nov.007 Kari Bysveen, Fabio Forsøksring
Bruk av Fangvekster Ringledersamling 12.nov.007 Kari Bysveen, Fabio Forsøksring Fangvekstbestand: Nær sammenheng mellom N i fangvekst og visuell bedømmelse av fangvekstens dekningsgrad Svensk anbefaling:
DetaljerProteinrike belgvekster i nordnorske forhold. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Bodø
Proteinrike belgvekster i nordnorske forhold Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Bodø 21.11.2013 Hvorfor belgvekster? Nitrogenfiksering Forbedrer jordstruktur Proteininnhold og fôropptak økes Økonomi Utfordring
DetaljerNæring og næringshusholdning i økologisk kornproduksjon. Silja Valand landbruksrådgiver silja.valand@lr.no
Næring og næringshusholdning i økologisk kornproduksjon Silja Valand landbruksrådgiver silja.valand@lr.no Disposisjon Regelverk Vekstkrav til ulike korn- og belgvekster Jorda vår, jordas bidrag Vekstskifte
DetaljerHvordan oppnå god grovfôrkvalitet? Grovfôrmøter Helgeland mars 2015. Olav Aspli Fagsjef Felleskjøpet Agri
Hvordan oppnå god grovfôrkvalitet? Grovfôrmøter Helgeland mars 2015 Olav Aspli Fagsjef Felleskjøpet Agri Mål for grovfôrprodusenten: Stor avling - god kvalitet produsert til en rimelig pris Utnytte dyra
DetaljerGrovfôr til hest - Er timotei det beste og einaste alternativet?
Grovfôr til hest - Er timotei det beste og einaste alternativet? Tema: Innverknad av konserveringsmåte på næringsverdi TS-innhaldet i plantemassen Bruk av ensilerings/konserveringmiddel Avling, opptørking
DetaljerGeitdagan i Harstad august
Geitdagan i Harstad 19. -21. august Hva skal til for å lykkes med grovfôrdyrkinga? av Ragnhild Renna Norsk landbruk må basere seg på mest muleg eigenprodusert grovfor Grovfôrstrategi Kva grovforkvalitetar
DetaljerUtvikling i dyretall
Utvikling i dyretall 1998 2007 Endring Melkekyr 314 000 253 000-61 000 Ammekyr 32 000 61 000 + 29 000 Endring kalver, ca. - 32 000 Drøv Gromkalv tilsatt naturproduktet P.E.P. vitaminer og mineraler tilpasset
DetaljerNår skal en høste økoenga for å få optimal kvalitet og samtidig ta vare på enga? Mats Höglind
Når skal en høste økoenga for å få optimal kvalitet og samtidig ta vare på enga? Mats Höglind Innlegg på sluttseminar i FORUT-prosjektet 14. januar 2015 God grovfôrkvalitet avgjørende for god økonomi Tidlig
DetaljerTallet 0,04 kaller vi prosentfaktoren til 4 %. Prosentfaktoren til 7 % er 0,07, og prosentfaktoren til 12,5 % er 0,125.
Prosentregning Når vi skal regne ut 4 % av 10 000 kr, kan vi regne slik: 10 000 kr 4 = 400 kr 100 Men det er det samme som å regne slik: 10 000 kr 0,04 = 400 kr Tallet 0,04 kaller vi prosentfaktoren til
DetaljerFagmøte Norsk Landbruksrådgiving
Fagmøte Norsk Landbruksrådgiving 29.01.2015 Franzefoss Miljøkalk Eskild Bergli Franzefoss Minerals Etablert i 1919 Familie eid selskap i 3. generasjon Markeder Landbruk Jordbruk Hagebruk Industri Smelteindustri
DetaljerUsikker avlings-auke ved svovelgjødsel i år.
Fagmelding måndag 15.juni 2009 Gode innhaustingsforhold Det blei hausta mykje gras sist veke. Tørre, gode forhold. Mange er godt nøgde med avlingane. Godværet varer til og med tysdag. Onsdag-fredag er
DetaljerPlantekulturseminar Norgesfôr Såfrø - Renfrø og frøblandinger. Hamar 4. februar 2014, kl. 9.30-10.00 Bjørn Molteberg
Plantekulturseminar Norgesfôr Såfrø - Renfrø og frøblandinger Hamar 4. februar 2014, kl. 9.30-10.00 Bjørn Molteberg Frøsesongen 2013 Frøeng av strandrør Spesielt stort salg (>over 40 %) - lite lager Lave
DetaljerFrøblandinger til eng- og beite Bjørn Molteberg Produktsjef gras og fôrvekster Blæstad, 6. april 2016
Frøblandinger til eng- og beite Bjørn Molteberg Produktsjef gras og fôrvekster Blæstad, 6. april 2016 En frøblandinger skal være robust og varig, - de bør «tåle en trøkk»? Gjør de det? Både ja og nei,
DetaljerHøymolas l sterke og svake sider, økotyper og effekt av ulike bekjempingsstrategier
Seminar: Tiltak mot flerårige ugras i økologisk og integrert produksjon Sarpsborg 8. februar 2011 Høymolas l sterke og svake sider, økotyper og effekt av ulike bekjempingsstrategier Lars Olav Brandsæter
DetaljerAgronomi-lystgass-kretsløp
Agronomi-lystgass-kretsløp Sissel Hansen, Bioforsk Økologisk Finansiering: Stor takk til Norges forskningsråd, Forskningsfondet, Jordbruksavtalens forskningsmidler, Statens Landbruksforvaltning Den gode
DetaljerTo eller tre slåtter i enga? Grovfôrkoordinator Oddbjørn Kval-Engstad
To eller tre slåtter i enga? Grovfôrkoordinator Oddbjørn Kval-Engstad Til drøfting Hva er nytten kontra kostnaden med å slå enga tre sammenlignet med to ganger? Hvordan virker tre slåtter inn på bl.a.
DetaljerKvalitetsutvikling i haustbeite - rapport til deltakande NLR-einingar
1 Kvalitetsutvikling i haustbeite - rapport til deltakande NLR-einingar Anne Kjersti Bakken og Anne Langerud, Bioforsk Midt-Norge, Kvithamar. Mål for undersøkinga I forsøksplanen for denne serien vart
DetaljerGrovfôr- kraftfôr hva gir størst netto
Grovfôr- kraftfôr hva gir størst netto Aktivt Fjellandbruk - Årskonferansen 2017 Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Økonomisk styring - TINE Mjølkonomi «Symptomene
DetaljerForskning som kan bidra til å styrke grovfordyrkinga. Marit Jørgensen, Bioforsk Nord Holt m/hjelp av mange
Forskning som kan bidra til å styrke grovfordyrkinga Marit Jørgensen, Bioforsk Nord Holt m/hjelp av mange Prosjekter Fôrbelgvekster med høyt proteininnhold under ulik drift og klimaforhold Belgvekster
DetaljerTema. Agronomi og grovfôrdyrking Heidal Hotel Avling. Grovfôrkvalitet og analyser Økonomi? Fagmøte Heidal 5/12/16 1. Oddbjørn Kval-Engstad
Agronomi og grovfôrdyrking Heidal Hotel 5.12.2016 Oddbjørn Kval-Engstad Tema Avling Jordstruktur og vatn Kalk Fornying Slåttestrategi Grovfôrkvalitet og analyser Økonomi? 2 Fagmøte Heidal 5/12/16 1 Jordstruktur
DetaljerLuserne, aktuelt dyrkingsområde, såmengde i frøblandinger og høstesystem. Ievina Sturite og Tor Lunnan Bioforsk Nord Tjøtta Tjøtta 03.06.
Luserne, aktuelt dyrkingsområde, såmengde i frøblandinger og høstesystem Ievina Sturite og Tor Lunnan Bioforsk Nord Tjøtta Tjøtta 03.06.2014 Luserne (Medicago sativa L.) Mye brukt som fôrvekst i Sør -Europa
DetaljerMarkedets behov for forkorn. Karin Røhne Markedssjef Kraftfôr Felleskjøpet Agri
Markedets behov for forkorn Karin Røhne Markedssjef Kraftfôr Felleskjøpet Agri Momenter Utviklingstrekk i norsk husdyrproduksjon Forbruket av norsk fôrkorn Hva skjer fremover? Gitt utviklingen - hva bør
DetaljerOptimalt kraftfôrnivå, proteinforsyning og grovfôrkvalitet
Optimalt kraftfôrnivå, proteinforsyning og grovfôrkvalitet Økokonferansen Bodø 21.11.13 Harald Volden TINE Rådgiving og Medlem Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, UMB Problemstillinger Høyest
DetaljerStordrift på korn i Norge En analyse av driftsgranskingsbrukene for korn
Stordrift på korn i Norge En analyse av driftsgranskingsbrukene for korn Samarbeidsprosjekt mellom: Kornprogrammet hos FM og FK i Østfold og i Oslo/Akershus samt Bondelagene i Østfold og Akershus og Fylkesmannen
DetaljerLuserne kan gje god avling
Luserne kan gje god avling Luserne er ein plante med stort potensial for å fiksere nitrogen og for avling. Kalktilstanden og næringsinnhaldet i jorda må vera god. I tillegg er det viktig med rett rhizobiumsmitte,
DetaljerOlje- og proteinvekster
Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) 135 Foto: Einar Strand 136 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 7 (1) Sortsforsøk i våroljevekster Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll unni.abrahamsen@bioforsk.no
DetaljerFosfor og kalium. Startgjødsling til korn. Innledning. Startgjødsling til korn kombimaskin med ekstra gjødselaggregat
Fosfor og kalium Startgjødsling til korn Mikkel Bakkegard, Anne Kari Bergjord, Bernt Hoel, Hans Tandsæther og Lasse Weiseth, Planteforsk mikkel.bakkegard@planteforsk.no, anne.kari.bergjord@planteforsk.no,
DetaljerForedrag om fullfôr til sau. Steingrim Viken. 11. mars 2015. Fullfôr til sau. Det er tre emner jeg skal ta for meg i dette foredraget om fullfôr:
Foredrag om fullfôr til sau Steingrim Viken 11. mars 2015 Fullfôr til sau Det er tre emner jeg skal ta for meg i dette foredraget om fullfôr: - Strategi på grovfôrproduksjon tilpasset fullfôr - Fôring
DetaljerLeder Nordland Bondelag. Snakke opp landbruket Optimisme er smittsomt. Mine Bønder i Nordland Arktisk Landbruk i fremgang. Bodin Gård / Vågønes
Bernt Skarstad Leder Nordland Bondelag Snakke opp landbruket Optimisme er smittsomt Mine Bønder i Nordland Arktisk Landbruk i fremgang Hva ønsker vi av NFK Bodin Gård / Vågønes Bernt Skarstad Arktisk Landbruk
DetaljerStripesprøyting med glyfosat, vekstregulering og N-gjødsling til frøeng av bladfaks etablert med ulik såmengde og radavstand
T. S. Aamlid et al. / Grønn kunnskap 9 (1) 311 Stripesprøyting med glyfosat, vekstregulering og N-gjødsling til frøeng av bladfaks etablert med ulik såmengde og radavstand Trygve S. Aamlid 1), Stein Kise
DetaljerSurfôr av førsteslått eller gjenvekst til høytytende melkekyr Effekt på melkeproduksjon. Sondre Stokke Naadland Økologisk seminar, 14.
Surfôr av førsteslått eller gjenvekst til høytytende melkekyr Effekt på melkeproduksjon Sondre Stokke Naadland Økologisk seminar, 14. januar 2015 Surfôr av førsteslått eller gjenvekst til høytende melkekyr
DetaljerVekstnytt Økologisk temanummer 1/2009 26/3-09
Rådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket Vekstnytt Økologisk temanummer 1/2009 26/3-09 Innhold Vinterskader Husdyrgjødsel om våren Økologiske frø Hykor raisvingel Mais og erter Økomelkmøte med Knut
Detaljeri Nordland Gjenlegg av timoteieng : STATENS FORSØKSGARD VÅGØNES Av amanuensis Edc,)ard Vølberg Særtrykk nr. 32, 7971
ryffi =l' i I I : STATENS FORSØKSGARD VÅGØNES Særtrykk nr. 32, 7971 t Gjenlegg av timoteieng i Nordland Av amanuensis Edc,)ard Vølberg Særtrykk ao Norsk Lønd.brak ør. 7,7977 Ved et intensivt drevet jordbtuk
DetaljerProteinrike engbelgvekster under ulike dyrkings- og klimaforhold. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Hurtigruteseminar 29.-30.
Proteinrike engbelgvekster under ulike dyrkings- og klimaforhold Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Hurtigruteseminar 29.-30.11 2010 Bakgrunn Siste år større fokus på fôrkvalitet og fôropptak Engbelgvekster
Detaljer20. Økologisk grovfôrdyrking. Belgvekster - motoren i økologisk landbruk. av Gunnlaug Røthe Landbruk Nord
20. Økologisk grovfôrdyrking av Gunnlaug Røthe Landbruk Nord Belgvekster - motoren i økologisk landbruk Belgvekster er sentrale i et økologisk dyrkingsopplegg på grunn av samarbeidet med rhizobiumbakterier
DetaljerRaisvingel - Resultat frå rettleiings- og storskalaforsøk i Sør-Noreg.
L. Østrem og T. Hamar / Grønn kunnskap 9 (4) 167 Raisvingel - Resultat frå rettleiings- og storskalaforsøk i Sør-Noreg. Liv Østrem 1) (liv.ostrem@planteforsk.no) og Tønnes Hamar 2) 1) Planteforsk Fureneset
DetaljerArktisk eng om 10 år. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Hurtigruteseminaret 2014
Arktisk eng om 10 år Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Hurtigruteseminaret 2014 Nordland Søvik Alaska Spatial hierarki EU Global Kontinental Regional Kulturlandskap Kommunal Gårdsnivå Felt/åker Francis,
DetaljerNæringsforsyning til korn. Kurspakke økologisk landbruk 2010- hedmark Forøkring, Blæstad, FMLA 11.oktober, 2010 Kari Bysveen Hihm/SJH
Næringsforsyning til korn Kurspakke økologisk landbruk 2010- hedmark Forøkring, Blæstad, FMLA 11.oktober, 2010 Kari Bysveen Hihm/SJH Antall aks og avling Et resultat av såmengde, spiring, busking og ant.
DetaljerJorddekkende vekster for bedre jordstruktur. Silja Valand landbruksrådgiver NLR Østafjells,
Jorddekkende vekster for bedre jordstruktur Silja Valand landbruksrådgiver NLR Østafjells, www.nlrø.no silja.valand@nlr.no, 900 89 399 Begrepsavklaring Fangvekster - fanger opp næring, såes vår Underkultur
DetaljerTiltak for å redusere tap av næringsstoff
Tiltak for å redusere tap av næringsstoff Vik 22. mars 2017 Marit Henjum Halsnes, rådgivar jordbruk NLR Vest Sunnmøre Sogn og Fjordane Hordaland 4000 medlemar 35 rådgivarar 2 Norsk Landbruksrådgiving Vest
DetaljerFornying av eng. Møter på Helgeland vinteren 2013. Olav Aspli fagsjef FKA
Fornying av eng Møter på Helgeland vinteren 2013 Olav Aspli fagsjef FKA Mål for grovfôrprodusenten: Stor avling - god kvalitet produsert til en rimelig pris Utnytte dyra sitt opptakspotensiale for grovfôr
DetaljerKjøttproduksjon på drøvtyggere med grovfôr
Vibeke Lind NIBIO Tjøtta Norsk grobfôrbasert melke- og kjøttproduksjon. Fokhol Gård Kjøttproduksjon med grovfôr Eksempler Ulik høstetid, sau og ammeku Norm og restriktiv vinterfôring ammeku Beite Kastratproduksjon
DetaljerSelvforsyning av fôr på økologiske melkeproduksjonsbruk
Rapport fra prosjektet Selvforsyning av fôr på økologiske melkeproduksjonsbruk Innhold Bakgrunn 2 Organisering 2 Gjennomføring 2 Forsøk 8 Formidling av resultater 16 Konklusjon / oppsummering / videre
DetaljerFôrdyrking med belgvekster. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Særheim
Fôrdyrking med belgvekster Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Særheim 13.03.2014 Oversikt Kløverens rolle i eng 1) nitrogenkilde 2) proteinkilde Hvorfor trives/ikke trives kløver i vår eng? 1) vekstforhold
DetaljerKløver i fôrproduksjonen
Kløver i fôrproduksjonen Grovfôr generelt Grovfôret skal tilpasses det enkelte bruk; rammevilkår som kvote (ytelse) og arealtilgang. Grovfôret skal være mest mulig økonomisk ut fra resultatmålene på bruket.
DetaljerNr. 2 April 2010 34. Årgang
Nr. 2 April 2010 34. Årgang INNHOLD UTGIVERNE av Grobladet, stoffrister, priser... side 2 OPPDAL LANDBRUKSRÅDGIVNING... side 3 Årsmøtereferat... side 3 Mangler du gjødslingsplan for 2010?... side 3 Tørråtebekjempelse
DetaljerNord-norsk landbruk i et endret klima
Temperatur Nedbør ( o C) mm/døgn Prosent Hele året 1,6 0,3 7,8 Vår 1,4 0,2 5,0 Sommer 1,2 0,1 1,5 Høst 1,7 0,8 18,2 Vinter 2,0 0,2 5,2 Nord-norsk landbruk i et endret klima Arne Grønlund og Espen Haugland
DetaljerArktisk landbruk 2009 Plantesorter i endret klima Hva klarer plantene?
Arktisk landbruk 2009 Plantesorter i endret klima Hva klarer plantene? Odd Arne Rognli 1 og Tore Skrøppa 2 1 Institutt for plante- og miljøvitenskap (IPM), Universitetet for miljøog biovitenskap; 2 Norsk
DetaljerPlantekulturseminar Norgesfôr Såfrø - overvintring og varighet av eng Renfrø og frøblandinger Hamar 5. februar 2013, kl. 11.30-12.
Plantekulturseminar Norgesfôr Såfrø - overvintring og varighet av eng Renfrø og frøblandinger Hamar 5. februar 2013, kl. 11.30-12.00 Bjørn Molteberg Frøsesongen 2012 Generelt lave frøavlinger også i år,
DetaljerKlimaendringer og landbruk i nord. Sigridur Dalmannsdottir
Klimaendringer og landbruk i nord Sigridur Dalmannsdottir Hva vil klimaendringene bety for landbruket, og hvordan håndtere dette? Klimatilpasning må innlemmes som viktig tema i styrende plandokumenter
DetaljerFôrprøver tatt i 2015 gjennom hele sesongen. I Akershus ble det tatt 193 prøver, i Østfold 150 prøver og i søndre del av Hedmark 40 prøver.
Fôrkvaliteten i NLR Øst sitt område i Sammenlign med dine egen fôrprøver! Fôrprøver tatt i gjennom hele sesongen. I Akershus ble det tatt 193 prøver, i Østfold prøver og i søndre del av Hedmark 4 prøver.
DetaljerRapport over aktivitet i prosjekt foregangsfylke økologisk melk 2013
Rapport over aktivitet i prosjekt foregangsfylke økologisk melk 2013 Også i 2013 har det vært bra framdrift i prosjektet «Foregangsfylke økologisk melk». Prosjektet, som eies av FMLA ST, drives i samarbeid
DetaljerTemamøte beite til sau September Kristin Sørensen, Landbruk Nord
Temamøte beite til sau September 2013 Kristin Sørensen, Landbruk Nord Næringsinnhold i beitegras vår og høst Midt-Troms vekstsesongen 2013 Feltinfo Høstedato Sted Vår Arter og utvikling Gjødsling Merknader
DetaljerHva kan vi og hva bør vi dyrke i Norge?
Hva kan vi og hva bør vi dyrke i Norge? Kornmøte Vitenparken Ås 3/12-2015 Jan Stabbetorp Hva kan vi og hva bør vi dyrke i Norge? Kornmøte Vitenparken Ås 3/12-2015 Jan Stabbetorp Øst Bondelaget: «Målet
DetaljerManuskript: G rovf 6 rutval get fo r N o rd- N o rge Jon Heitmann lver Hersoug Arnt O. Homtvedt Terje Melgård Edvard Valberg Odd Østgård.
ENtIUTtiR INtlRD Manuskript: G rovf 6 rutval get fo r N o rd N o rge Jon Heitmann lver Hersoug Arnt O. Homtvedt Terje Melgård Edvard Valberg Odd Østgård Tegninger: Edvard Valberg Økonomien i jordbruket
DetaljerEtablering av grasfrøeng Utarbeidet av Vestfold Bondelag i samarbeid med Bioforsk Øst og Forsøksringen Fabio Tekst: Trygve Aamlid og Kari Bysveen
Frø & formering Tema 1 C - Engfrø Etablering av grasfrøeng Utarbeidet av Vestfold Bondelag i samarbeid med Bioforsk Øst og Forsøksringen Fabio Tekst: Trygve Aamlid og Kari Bysveen Etablering av engsvingel
DetaljerPlantekultur og grovfôrproduksjon Førebyggjande tiltak mot overvintringsskader
Plantekultur og grovfôrproduksjon Førebyggjande tiltak mot overvintringsskader Lars Nesheim Forskar Bioforsk Kvithamar/Fagkoordinator NLR Bodø 28.10.2013 Mosjøen 29.10.2013 1 Førebyggjande tiltak mot overvintringsskader
DetaljerFoto over er frå Madsgård Samdrift. Vil du sjå fleire bilde, trykk lenka under (Alle foto Torbjørn Ruud): Egil Otto Haakull.
Fagmelding 2012 Boks 38. 5588 Ølen Tlf: 948 51 010 Bankgiro: 3330-20-32438 Org.nr.: 988 094 781 MVA Internett: http://haugaland.lr.no haugaland@lr.no Nummer 22 29. mai 2012 Opne Fjosar i Etne Etne er ein
DetaljerTABELLVERK TIL FORSKRIFT OM SATSER FOR OG BEREGNING AV ERSTATNING VED KLIMABETINGEDE SKADER I PLANTE- OG HONNINGPRODUKSJON
TABELLVERK TIL FORSKRIFT OM SATSER FOR OG BEREGNING AV ERSTATNING VED KLIMABETINGEDE SKADER I PLANTE- OG HONNINGPRODUKSJON Tabell 1. Omregningstabell for beregning av fôr på lager OMREGNINGSTABELL FOR
DetaljerHøstetid høsteintensitet I grasproduksjonen
66 Dyrking ay grovf6r Driftsmetodene er endret- P I antene trenger opplagsnæring. Mange høstinger tærer på opplagsnæringa i plantene. Høstetid høsteintensitet I grasproduksjonen Mange hevder at timoteisortene
DetaljerHvordan sikrer vi en høy norsk fôrandel i økologisk melkeproduksjon effekt, omdømme og selvforsyningsgrad
Hvordan sikrer vi en høy norsk fôrandel i økologisk melkeproduksjon effekt, omdømme og selvforsyningsgrad Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Hva er bærekraftig
DetaljerGrovfôrproduksjon hvordan best utnytte graset. Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU
Grovfôrproduksjon hvordan best utnytte graset Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Kr per Fem Fokus på grovfôr hvorfor? 3,50 3,00 2,50 2,00 1,50 1,00 0,50 0,00
DetaljerKornets plass i storfekjøtt- og melkeproduksjon og klimaeffekten av ulike strategier
Kornets plass i storfekjøtt- og melkeproduksjon og klimaeffekten av ulike strategier NFK s Temaseminar Oslo, 20 april 2016 Laila Aass Bente A. Åby og Odd Magne Harstad Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap
DetaljerØkokonferanse Bodø 20.-21. november 2013. Birgit Tverås og Trine S. Lænd TINE TRM Elin Thorbjørnsen NLR
Økokonferanse Bodø 20.-21. november 2013 Birgit Tverås og Trine S. Lænd TINE TRM Elin Thorbjørnsen NLR Hva er det? Spydspiss og pådriver Formidling av kunnskap og erfaringer En av satsingene i regjeringas
DetaljerFra prosjektet: Mer og bedre grovfôr
Fra prosjektet: Mer og bedre grovfôr Anne Kjersti Bakken og Tor Lunnan, Bioforsk Bjørn Tor Svoldal, Yara Norge AS Forsøksplan Utan S Med S 12 kg N/daa 0 kg S/daa 1,6 kg S/daa 18 kg N/daa 0 kg S/daa 2,4
DetaljerAndre dyrkingstekniske forsøk i korn
Andre dyrkingstekniske forsøk i korn I dette hovedkapitlet presenteres i år forsøk med fangvekster. Fangvekstene er en metode for å redusere avrenninga av jord og næringsstoffer fra jordbruksarealene.
DetaljerAvlingsregistrering på areal med miljøavtale i Aksjon Vatsvassdrag
Rapport 2015 Sluttrapport Avlingsregistrering på areal med miljøavtale i Aksjon Vatsvassdrag Torbjørn Ruud Håkon Pedersen Samarbeidspartar Prosjektet er eit samarbeid mellom Aksjon Vatsvassdrag og Haugaland
DetaljerJORDKARBON-prosjektet Fangvekster. Silja Valand landbruksrådgiver NLR Østafjells,
JORDKARBON-prosjektet Fangvekster Silja Valand landbruksrådgiver NLR Østafjells, www.nlrø.no silja.valand@nlr.no, 900 89 399 Prosjekt Jordkarbon Prosjektmål Å skaffe kunnskap om og erfaring med karbonbindende
DetaljerLønner det seg å produsere godt grovfôr til mjølkekyr? Bioforsk-konferansen, 10. februar 2011
Lønner det seg å produsere godt grovfôr til mjølkekyr? Bioforsk-konferansen, 10. februar 2011 Ola Flaten Tidlige og flere slåtter av grovfôr til mjølkekyr? Gevinst med tidlig slått grunnet høgere mjølkeavdrått
DetaljerTRØNDELAG I LANDSTOPPEN
Kjære «Navn»! De aller fleste av dere som mottar dette brevet har vært med på kartleggingsundersøkelsen for økologiske melkebruk i Trøndelag. Denne ble gjennomført for noen måneder siden av rådgivere fra
DetaljerGrasbasert melkeproduksjon. Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU
Grasbasert melkeproduksjon Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Forventet økning i global matproduksjon (%/år) og reell prisvekst på ulike matvarer, % Verden
DetaljerJordBio Mer jordliv og bedre jordstruktur i eng og beite
JordBio Mer jordliv og bedre jordstruktur i eng og beite Reidun Pommeresche, NORSØK og Maud Grøtta, Landbruk Nordvest. Februar 2017. Kort om hele prosjektet I prosjektet skal det lages en læringspakke
DetaljerDerfor trenger vi nye norske sorter av gras og kløver
Derfor trenger vi nye norske sorter av gras og kløver Petter Marum Graminor Betydning av gode sorter Engvekster dekker det største arealet av dyrket mark. 4 767 737 daa fulldyrket (58% av fulldyrka areal)
DetaljerKva har FORUT gitt oss for ettertida?
Kva har FORUT gitt oss for ettertida? Håvard Steinshamn Nasjonalt økomelk-seminar/avslutning FORUT-prosjektet, Rica Hell, 14-15, Januar 2015 Når skal atterveksten helst haustast? Kombinasjonen 500/500?
DetaljerLANDBRUKET OG KLIMAUTFORDRINGENE
LANDBRUKET OG KLIMAUTFORDRINGENE HVORDAN KAN VI MØTE DEM Odd Arild Finnes, NIBIO 12.09.18 De viktigste forskningsområdene i NIBIO er Mat- og planteproduksjon Miljø og klima Kart og geodata Arealressurser
Detaljer