It og samfunn akademisk artikkel

Transkript

1 It og samfunn akademisk artikkel AV: JOHAN STERN, JULIE ROSOK & ALEXANDER LUU

2 INNHOLDSFORTEGNELSE Overvåkning og Elektroniske Spor! 3 Dagen til Mr. X! 4 Bomstasjon! 4 Adgangskort! 5 E-post og internett-bruk! 6 Videoovervåkning! 9 Bankkort/kredittkort! 9 Telefoni og datalagring! 11 Konklusjon! 12 Referanseliste! 14

3 OVERV! KNING OG ELEKTRONISKE SPOR Vi lever i et informasjonssamfunn, og vi kan ikke bevege oss i samfunnet uten å være omringet av teknologi. Mye av teknologien blir brukt til å overvåke og kontrollere oss, og i løpet av en normal hverdag etterlater vi oss mange elektroniske spor som vi ofte ikke er klar over engang. Vi skal finne ut av hva slags elektroniske spor vi legger igjen i løpet av en hverdag, og hvilken informasjon vi kan innhente ved å se på sporene han etterlater seg. Vi tar også for oss litt av teknologien som blir brukt til å kontrollere og overvåke. Vi vil vite om denne utviklingen er til det beste for oss, eller krenker det personvernet? I denne artikkelen begynner vi med en historie om dagen til mr. X, her tar vi for oss deler av dagen der han vil etterlate seg elektroniske spor. Videre i artikkelen vil vi ta for oss hvert enkelt av sporene han etterlater seg, og drøfte disse. Til slutt vil vi komme med en konklusjon med det vi har kommet frem til.

4 DAGEN TIL MR" X Mr. X bor i Asker, og arbeider i Oslo. Han må hver morgen kjøre fra hjemmet sitt, til jobben som ligger på Majorstuen. På veien passerer han 2 bomstasjoner. Han parkerer bilen, og tar heisen opp til sitt kontor. For å komme inn i bygget er han nødt til å bruke adgangskortet sitt. På kontoret starter Mr. X sin datamaskin for å begynne arbeidet. Før arbeidet starter sjekker han både jobb mail, privat mail og nyheter. I løpet av arbeidsdagen får han noen oppdrag der han må ut å kjøre til forskjellige kunder. Når Mr. X er ferdig på jobb kjører han nok engang forbi bomstasjonene. Før han kjører hjem skal han i dagligvarebutikken for å kjøpe varer til middagen, han betaler med kredittkortet sitt. Han tar også en telefonsamtale til sin kone mens han er der for å vite hva han trenger. Etter middagen skrur han på sin hjemme-pc, og oppdaterer facebook-statusen sin for å skrive om den gode maten han nettopp har spist. Han endrer også noen detaljer på profilen sin. BOMSTASJON Bomstasjoner har elektronisk overvåking på flerer måter. Har du en bombrikke kan bomselskapet se når du passerte "den enkelte bomstasjonen. Bruker du et bank-kort/kreditt-kort kan kortselskapet ser at du har betalt for en passering ved en bomstasjon. Det finnes kamera som fanger opp bilen når den passerer bomstasjonen.

5 ADGANGSKORT Det er vanlig at bedrifter bruker adgangskort til innganger, heiser og kontorer. Det gir en oversikt over hvem som har vært hvor til alle døgnets tider. Med en tradisjonell nøkkel er det vanskelig å lokalisere hvem som for eksempel vær sist på kontoret, noe som er enkelt å avlese med ett elektronisk kort. Sammen med adgangskortet brukes som regel en personlig kode for å autentisere brukeren dobbelt. Normalt sett kontrolleres ikke dette men i misstanke av for eksempel en kriminell handling vil dette være et svært nyttig verktøy. Adgangskort brukes også av hoteller. Her er fordelen at gjesten kan få et adgangskort som fungerer til for eksempel både rom og relaxavdeling. Hotellet kan programmere kortet til å virke fra en spesiell tid til en annen. Fordeler med adgangskort: Lett å kode om eller sperre ett adgangskort. Man trenger ikke det fysiske kortet for å sperre det. Fleksibelt med koding til forskjellige dører, det kan fungere på den ene men ikke den andre. Hvis for eksempel hotellet har ett gym kan gjesten få tilgang til rommet sitt og til gymet, altså 2 dører. Ulemper med adgangskort:!på for eksempel hotell brukes det vanligvis ikke kod sammen med adgangs/nøkkelkortet og det gjør det noe enklere å svindle til seg ett nøkkelkort fra resepsjonen ved å utgi seg som noen annen. Overbruk av identifikasjon Ulike trender drar i retning av en sterk økning i bruken av identifikasjon av brukere, både i privat og offentlig sektor. Ettersom prisen på autentiseringsløsninger synker og tilgjengeligheten av slike løsninger øker, kan man vente at mange vil velge å autentisere brukere, også i tilfeller hvor dette strengt tatt ikke er nødvendig. (Elektroniske_spor_og_personvern) Hva sier loven om adgangskontroll?

6 En teknisk løsning for å kontrollere når ansatte ankommer jobben, eller går inn på kontoret sitt skal ha til hensikt å sikre og ivareta bedriftens interne sikkerhetssystem. Det er ikke lov å bruke opplysninger til ansatte i andre formål uten den ansattes samtykke. Bedriften kan forlange at de ansatte registrerer seg når de ankommer arbeidsplassen om morgenen og samme sak når de forlater arbeidsplassen om ettermiddagen/kvelden. Noen bruker forskjellige koder hvis de ansatte for eksempel har ett eksternt møte på dagen som ikke har med jobben å gjøre. ( E # POST OG INTERNETT# BRUK Dersom du bruker en webmail tjeneste, blir all e-post, både innkommende og utgående(som ikke er slettet) lagret på serveren til operatøren. Det er på denne måten ikke bare deg selv og mottakeren som har tilgang til innholdet i din e- post. Gmail scanner bla e-posten din for nøkkelord som videre blir brukt for at annonsørene kan gi deg relevant reklame(gmails merknad om personvern). De fleste har en egen e-postkonto på jobben, og det er blitt vanlig og bruke denne også i privat sammenheng. Når det kommer til jobb-e-post, så finnes det lover og regler rundt personvernet. Har arbeidsgiver f.eks lov til å gå igjennom arbeidstakers e-postkonto på jobben? I Mars 2009 ble det innført en ny lov om nettopp dette; E-post-forskriften. «Reglene omfatter innsyn i e-postkasser den ansatte har fått i virksomheten, personlige områder i virksomhetens datanett, samt innsyn i annet elektronisk utstyr. Forutsetningen er at arbeidsgiveren eier utstyret, og at arbeidstakeren bruker det i sitt arbeid. Dersom arbeidstakeren får utstyr ment til ren privat bruk, gjelder ikke innsynsretten. Det vil

7 heller ikke kunne gjøres innsyn i utstyr som arbeidstakeren selv eier. De nye bestemmelsene skiller ikke på om innholdet det gjøres innsyn i er privat eller virksomhetsrelatert, men vilkårene er utformet slik at det kun unntaksvis vil være anledning til innsyn i private e-poster og filer. Reglene skal også, så langt de passer, gi vern for studenter ved universiteter og høgskoler, og tillitsvalgte og frivillige i organisasjoner og foreninger» (Personvernrapporten 2009) Loven går utpå at dersom arbeidsgiver har en begrunnet mistanke om grove brudd på de pliktene til arbeidstakeren, eller om innsyn er nødvendig av hensyn til den daglige driften, så kan arbeidsgiver ha rett til å få tilgang til til jobb-e-post og/eller personlige filområder på arbeidsplassen. I personvernundersøkelsen 2009 kom det frem at 6 av 10 mener sjefen ikke burde ha tilgang til jobb-e-post ved fravær. Dette tyder på at flertallet ser på jobb-e-post som noe privat. (Personvernrapporten 2009) Et annet område på internett hvor personvern og overvåkning kommer inn er Cookies; informasjons-kapsler som blir lagret på brukerens maskin etter første gangs besøk på en webside. Denne informasjons-kapselen kan sende informasjon tilbake til webserveren. Det primære formålet ved dette er å lagre informasjon om brukerens interaksjon med serveren for å kunne gjenkjenne brukeren ved senere anledninger, og gjøre det enklere og mer effektivt for brukeren. Man bruker f.eks cookies for å sørge for at en bruker kun trenger å logge seg inn en gang på et websted, eller til å bygge en handlekurv på en nettbutikk. Denne type cookies kalles for 1.part cookies. En annen type er 3.part cookies, 3 part er da gjerne annonsørene til websidene. Disse lagrer

8 informasjon om hva du surfer på sider der den aktuelle annonsøren har annonser, for å kunne gi deg relevant reklame. Man kan beskytte seg mot dette ved å velge i nettleseren hva slags type cookies man ønsker å tillate. Det er særlig cookies av den siste typen som kan bli ansett som brudd på personvernet, og går gjerne under kategorien «malware». (Elektroniske spor og personvern) Malware er programvare som er lagret på harddiscen til en bruker som selv ikke er klar over det. Programvaren har mulighet for å hente ut informasjon fra datamaskinen om filer og netttrafikk for å sende det tilbake igjen til en gitt server. Det fins flere former for slike programmer, og det er vanlig å få installert spionvare sammen med andre gratisprogrammer man kan laste ned fra internett. Det varierer i hvor stor grad spionvaren er ondsinnet. Ofte er det annonsører som bruker dette, og programvaren som er installert vil få det til å poppe opp reklame i egne vinduer på datamaskinen som er infisert. Dette kalles for adware, og det er gjerne kombinert med spionvare som overvåker surfingen for å gi relevant reklame på samme måte som med 3.part cookies (derfor blir slike cookies gjerne tatt som spionvare). Adware og spyware er enkelt å fjerne med gratis programmer man kan laste ned som rensker maskinen din. Om man ikke fjerner det vil det bla føre til at maskinen jobber sakte, og man risikerer at man har et ondsinnet program som har til hensikt å innhente dine personlige opplysninger, for å bruke dette til egen vinning(f.eks brukernavn og passord og/eller kontoopplysninger til bruk av identitets tyveri). Informasjon som adresse, telefonnummer, navn og til og med fødselsdato ligger fritt tilgjengelig på internett. Det er viktig å være litt forsiktig når det kommer til hva mer man velger å dele om seg selv i tillegg. På sosiale nettverk utgir brukeren selv sensitiv informasjon, og med denne informasjonen legger personen igjen et elektronisk spor, ubevisst og bevisst. Det er stor sannsynlighet for at personen skriver en melding om saker som personen har foretatt seg og kommer til å foreta seg, som f.eks: Jeg skal til Spania i morgen og blir borte i 2 uker.... Denne type informasjon kan bli misbrukt av kriminelle som da vet at huset står tomt.

9 VIDEOOVERV! KNING Videokamera og lagringsutstyr har blitt billigere og det er enkelt å installere. Utstyret blir benyttet både lovlig og ulovlig, over alt i samfunnet og spesielt innen det offentlige og næringslivet. Vaktselskapene leverer enklere systemer i forbindelse med innbruddsikring. Overvåking og kommunikasjon med besøkende ved inngangsdører forekommer også. Det er innehaveren som setter opp videoovervåkingen som er ansvarlig for dette. Videoovervåking er et effektivt preventivt middel til å forebygge kriminelle handlinger som dokumentasjon på hendelser i ettertid. Elektroniske spor som vi bevisst legger igjen eller er oppmerksomme på blir registrert. Alt videokamera registrerer og lagrer, og som kan settes i tilknytning til en identifiserbar person, er et elektronisk spor. Videoen registrerer automatisk tidspunktet, og posisjonen din. Kameraovervåking skal meldes til Datatilsynet og merkes. Merkingen skal inneholde opplysninger om hvem som er ansvarlig for overvåkingen, og det skal være tydelig for den enkelte som beveger seg inn i området at det er overvåket. (Elektroniske spor) BANKKORT$ KREDITTKORT De fleste av oss bruker i dag bankkort/kredittkort når vi betaler i butikker, i baren, på nettet, eller når vi tar ut penger i minibanken. Likevel tenker mange ikke over risikoene rundt svindel. Dersom man spør en person på gaten om han eller hun ville gå rundt med ti tusentalls kroner i lommeboken ville de fleste av oss å svare nei. Likevel er det mange av oss som ikke skjuler pin koden sin når de betaler i butikken eller tar

10 ut penger i minibanken. Hvor mange sjekker om minibanken kan være utstyrt med en skimming funksjon som er montert av kriminelle? Det er selvfølgelig ikke alltid like lett å vite hvordan man kan se om ett skimmingutstyr er påmontert en minibank eller en betalingsterminal. Tyvene finner stadig nye og bedre løsninger for hvordan de kan utnytte teknologien best. Det finnes eksempel på video hvor tyver stjeler en hel betalingsterminal i en tom kasse for og senere montere skjult utstyr i terminalen. Terminalen blir montert tilbake og kan avleses via blåtannteknologi. Nye skimmingmetoder tas også i bruk. Seneste teknikken er med kamera og her kan både kortet leses av til kopiering og koden fanges opp av kamera. ( En såkalt skimmer er en slags liten datamaskin som leser av og stjeler informasjon fra bankkort. Denne rigges normalt til foran minibankens kortsluse. Kundene får gjerne ut pengene sine som vanlig, og merker sjelden at de blir utsatt for svindelen. Med kortinformasjonen fra skimmeren og PIN-koden, som fanges opp enten via oppmontert videokamera eller ved hjelp av lange øyne, kan bankkortene etterpå kopieres og brukes. Noen rigger også til en slags elektronisk matte over minibankens tastatur, slik at de kan kopiere koden og lese av denne med en pc et kort stykke unna, forteller avdelingsleder ved Sentrum politistasjon, Jon Roger Lund. (Even Teimansen ) Mange legger igjen kortet i baren på et utested for en enklere kjøpsflyt, men tenker ikke på konsekvensene vedrørende kopiering av kort nr osv. Vi er alt for ofte godtroene og tenker ikke over at dette kan misbrukes ved ett senere tidspunkt. I butikken står mange betalingsterminaler åpent og det er enkelt for andre å kikke over skulderen til den personen som betaler for å stjele pin koden. De som svindler med bankkort retter seg nå inn mot betalingsterminalene i butikkene. Mens minibanker nå sikres mot skimming og avlesing, er terminaler åpent plassert på diskene i forretninger og bensinstasjoner. Her kan svindlere sikre seg koden din bare ved å titte deg over skulderen når du taster. - Bankene må ta ansvar, mener Forbrukerrådet. (John E. Andersson)

11 TELEFONI OG DATALAGRING Når man foretar en samtale på både mobiltelefon og fasttelefon blir det lagret informasjon hos teleoperatøren; hvilket nr som er blitt ringt, og tidspunkt på start og slutt av samtalen. Forskjellen på mobiltelefoni og hjemmetelefoni er at når du snakker i mobilen så blir det også lagret hvilken sender mobiltelefonen din var koblet til, altså hvor du befant deg da du foretok samtalen. Dette er mulig fordi senderen lagrer IMEI nr. Til alle mobiltelefoner som er koblet til. Om politiet trenger denne informasjonen i forbindelse med en etterforskning får de dette oppgitt av teleoperatøren. Du kan også få opplyst denne informasjonen selv, dersom du tar kontakt med din teleoperatør. De har kun lov til å utgi denne informasjonen til juridisk eier av telefonnummeret, men kan du navn, adresse og personnummer til en person er det ikke vanskelig å overbevise kundebehandleren om at du er den du utgir den for å være. Det som man gjerne skal være klar over i dette tilfellet er at om telefonnummeret ditt ikke står på deg personlig, men f.eks på bedriften, så er det bedriften som har rett på disse opplysningene, og ikke du. Det samme gjelder om man har en ordning for mobil familie gjennom teleoperatøren, så kreves det at alle nr. I familien står på èn juridisk eier, og det er da denne personen som har tilgang til opplysningene. For å få lov til å lagre slik informasjon trenger man en konsesjon fra datatilsynet, og det varierer hvor mange måneder man får konsesjon for. Det er vanlig at trafikklogg på telefoni lagres i maks 3 måneder, og video/bilder fra bomstasjon har konsesjon for 12 måneder lagring. Det pågår nå en sak rundt datalagringsdirektivet, som ble innført av EU-parlamentet i Denne sier at data skal være lagret i minst 6 mnd og maks 2 år. «De dataene som skal lagres omfatter trafikk- og lokaliseringsdata hos teleoperatørene (benyttede telefonnumre, tidspunkt og fra hvilket område), samme opplysninger for SMS, samt Internett- trafikkdata, dvs IP- adresser og tidspunkt for oppetid.

12 Operatørene skal i tillegg lagre navn og adresse på abonnenten, som nevnte opplysninger er knyttet til.!«(personvernrapporten 2009) Spørsmålet har vært om dette skal innføres også i Norge, og hvilke konsekvenser dette hadde hatt for personvernet. Det er enda ikke bestemt noe, og det har vært stor debatt og uenighet rundt temaet. På den ene siden kan man se nytteverdien i forbindelse med politietterforskning, men på den andre siden ser mange på det som et brudd på personvernet at informasjon om kontakt mellom mennesker som ikke er mistenkt for noe skal lagres i tilfelle de skulle finne på å gjøre noe kriminelt. (Christian With / Gunnel Helmers) KONKLUSJON Samler du sammen alle elektroniske spor en person etterlater seg i løpet av en dag, får du vite mye om denne personen. Overvåkningsmaterialer som videoopptak og foto fra bomstasjoner han har passert, kan hjelpe å spore hvor han har vært i løpet av dagen. Har du tilgang til kontoutskriften kan du se hva personen har kjøpt med kredittkortet/bankkortet, og hvor. Ved hjelp av trafikklogger på telefoni og internett er det mulig å se hvem personen har vært i kontakt med og når, og hvilke nettsider personen har besøkt. Adgangskort kombinert med videoovervåking er en bra måte å begrense og kontrollere tillgang til bedriftens lokaler. Samtidig som den gir en trygghet til de ansatte kan for mye overvåking lede til at en person føler at privatlivet blir krenket. Det som kanskje er betryggende er at ikke hvem som helst har tilgang til å se alle våre elektroniske spor, og at denne informasjonen ikke er samlet alt på et sted. For å kunne leve trygt i samfunnet må vi ha en form for offentlig kontroll og overvåkning. Overvåkningen vi opplever er i utgangspunktet ment for å

13 beskytte oss, men kan også bli misbrukt, både av de som skulle beskytte oss, og av kriminelle som utnytter teknologien til egen vinning. Teknologisk utstyr er i dag forholdsvis billig og det er økende i bruk på alle arenaer. Det er viktig med lover og regler som ivaretar personvernet, slik at den personlige friheten blir ivaretatt. Det er vanskelig å finne et regelverk der alle er fornøyde. Noen vil føle seg urettferdig kontrollert, mens andre ikke tenker over det.

14 REFERANSELISTE 14 september 2010 Personvernrapporten 2009 s.10. Elektroniske spor og personvern, rapport av teknologirådet fra 2005, s sept Even Teimansen kl. 15:35, oppdatert 04:44, Dagbladet.no John E. Andersson, Kommunikasjonsrådgiver forbrukerpolitikk, :30, forbrukerportalen.no. Gmails merknad om personvern, 9. februar help/intl/no/privacy.html Elektroniske spor, Rapport 6. juni 2005, Jerker Danielsson, Arne-Kristian Groven, Thor Kristoffersen, Hans Jakob Rivertz, Åsmund Skomedal. s.31, s Christian With / Gunnel Helmers, article 1289.aspx, lest