Omslagsbilde fram:bjørg Lobben Røed, gave gitt til AUF-Nesodden etter 22 juli Omslagsbilde bak: Inese Upena. Årstidsbrevet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Omslagsbilde fram:bjørg Lobben Røed, gave gitt til AUF-Nesodden etter 22 juli 2011. Omslagsbilde bak: Inese Upena. Årstidsbrevet"

Transkript

1

2 Foto: Bjørg Lobben Røed Neste deadline: 1. november. Omslagsbilde fram:bjørg Lobben Røed, gave gitt til AUF-Nesodden etter 22 juli Omslagsbilde bak: Inese Upena. Årstidsbrevet Utkommer med fire nummer hvert år og utgis av Steinerbarnehageforbundet i Norge, forbundet@steinerbarnehagene.no Sekretær: Grete Gulbrandsen, telefon: (mandag). Steinerbarnehageforbundet er medlem av det internasjonale steinerbarnehageforbundet, IASWECE, Redaktør: Mette Johannessen. Redaksjonsråd: Styret i Steinerbarnehageforbundet i Norge. Årstidsbrevet henvender seg fortrinnsvis til forbundets medlemmer og er en felles arena for å drøfte faglige spørsmål. Tidsskriftet er også tenkt for alle med interesse for Steinerpedagogikk og barns oppvekstvilkår generelt. Årstidsbrevet baserer seg på bidrag som inneholder: * egne erfaringer, observasjoner og undersøkelser, samt forskning; * praktiske gjøremål og pedagogiske innspill; * innlegg angående litteratur og kildematerialer; * tilbakemeldinger og spørsmål. 2

3 4 Dikt Eskild R. Myklebostad 5 Fra redaksjonen 6 Nytt fra styret 8 Hjelp oss å kjempe, det onde dempe, St Michael Astrid Sund 10 Vækst ellert opvækst? (del 1) Helle Heckmann og Maria Reumert Gjerding 14 Aspekter ved barnets utvikling, Bevegelsens betydning (del 12) Frode Barkved 16 Finnes det rett og galt i det sosiale livet? Eli Jorunn Kleven 17 Utenfor barnehageporten Margrete Wiig 18 Det lille barnet (del 7) Michaela Glöckler 21 En Michaelsfortelling Fra folkemunn 22 Årstidsglimt fra Regnbuens Steinerbarnehage Inese Upena 24 Kollegieseminar Mari Rise Knutsen 26 Hvordan drive Steinerbarnehage i en gymsalsgarderobe for senere å flytte inn i containere? Marit Kristiansen 28 Frodes musikkhjørne Frode Thorjussen 29 Høst-aktiviteter Gro Løkken 30 Småbarnseminar i Aurora Bjørg Lobben Røed 31 For aller første gang Kira Solberg 32 Nye bøker 34 Kalender Bidrag til neste nummer sendes til redaksjonen senest: 1. februar, 1. mai, 1. september, 1 november. Adresse: Mette Johannessen, Birkebeinerveien 18, 2618 Lillehammer. aarstidsbrevet@hotmail.com Telefon: / Abonnement: Årsabonnement koster kr Abonnementet løper til oppsigelse foreligger. Medlemskap i Steinerbarnehageforbundet inkluderer et abonnement. Stillingsannonser for medlemsbarnehagene er gratis. For andre annonser: kontakt redaksjonen. 3

4 En dag kom høsten flyvende og banket på, Og spurte så pent om å få komme nå. Sommeren hun svarte: «Ja det kan du vel!» Så pakket hun sin koffert, og dro samme kveld. Bjerka tok alle sine blader av. Og holdt en liten tale til høy og til lav. «Det sies at tiden leger alle sår, så da møtes vi vel alle her til neste vår. Nå trer høsten for alvor inn, og alle må finne fram luen sin. Hutte meg tu så kaldt det er, Ja, nå kan man fort få kalde tær! Eskild R. Myklebostad, pedagog i Eventyrbrua Steinerbarnehage 4

5 Kjære kollegaer, Det er ingen vanlig høst. Denne høsten ser ut til å ville gjemme seg bak tepper av regn og skybanker. Den står ikke prangende vakker og oppreist i vente på frost som ellers. Visst er det mer som en sørgedrakt i år? Vi våknet plutselig og brått fra sommerdrømmen og det var forferdelig og avskyelig det vi fikk se. Et demokrati er tuftet på medfølelse og empati med andre. Når barn etterligner og får hengi seg til sin omverden utvikles og aktiveres medfølelse. Det er medfølelsen vi har hegnet om etter 22. juli. Å forstå seg selv er nøkkelen til å forstå andre. Innlevelse i andre er avgjørende for de fleste sosiale sammenheng og ligger til grunn for det samfunnet vi vil være en del av. Forfatteren Fabio Gedda påstår til og med (Klassekampen ) at det ligger stor politisk kraft i nettopp medfølelse. En hovedintensjon i steinerpedagogikken er å lære seg selv å kjenne. For førskolebarnet skjer ikke dette gjennom refleksjon, men ved en sakte, suksessiv og direkte erfaring av seg selv, i håndfaste og etterlignende møter med omverden. Oppdraget vårt er å hegne om verdier som skaper likeverd. Med ennå mere steinerpedagogikk skal vi gå til verks. Velkommen inn i den pedagiske samtalen i Årstidsbrevet. God høst og takk for alle bidrag til dette nummer. Vennlig hilsen, Mette Johannessen. 5

6 Nytt fra styret Kjære kollegaer! Høsten er her igjen etter en rystende og dramatisk sommer. Norge er brakt ut av sin uskyld og vi må alle bære smerten av terrorhandlingene i våre hjerter. Noen er hardere rammet enn andre. Men det som blir enda tydeligere enn før er at vi må ta vare på hverandre og verden rundt oss. Jeg vil dele et vakkert dikt med dere før jeg går videre. Det er den svenske sangeren Mikael Wiehe som har skrevet og også satt melodi til og det heter: Var inte rädd mitt barn Var inte rädd mitt barn Allt blir som det ska va Trots skuggorna som ruvar och farorna som lurar så lovar jag att allting ska bli bra Var inte rädd mitt barn Vi hittar snart tillbaks Det finns en väg i mörkret i dimmorna och töcknet Jag lovar dig att natten ska bli dag Jag är den bro som orkar bära dig Jag är den hamn där du är trygg Jag är den eld där du kan värma dig Jag är den famn som ger dig skydd Var inte rädd mitt barn vi kommer dit vi ska På andra sidan natten finns gryningen och skratten Jag lovar dig att allting ska bli bra Forbundets styre: Grete Gulbrandsen (gretegul@gmail.com) er sekretær i 30 % stilling. Hennes engasjement varer til Grete arbeidet som førskolelærer fra 1973 i privat og offentlige virksomheter. Har vært 10 år i Steinerskolen som klasselærer, men ville tilbake til Steinerbarnehage. Hun er styrer på Linden Steinerbarnehage. Mette Johannessen (aarstidsbrevet@hotmail.com) har 10 % stilling som IASWECE-representant og 20 % for å redigere og distribuere Årstidsbrevet. Hun er innvalgt i styret til 2017 Hun har arbeidet med steinerbarnehagepedagogikk i mer enn 20 år, både i Sverige og Norge. For tiden arbeider hun med 6-årsgruppen på Steinerskolen i Lillehammer. Bjørg Lobben Røed (lo-roeed@online.no) er styreleder og arbeider opp mot steinerskoleforbundet, PBL og har 30 % stilling. Hun er innvalgt til Bjørg har arbeidet med steinerpedagogikk i over 25 år, både i barnehage og skole. Hun er styrer i Aurora Steinerbarnehage på Nesodden som hun startet Gro Løkken (groeland@online.no) fra Drammen er innvalgt til Hun har i en årrekke arbeidet med helsepedagogikk i Sverige. De siste 14 årene har hun arbeidet i steinerbarnehagen i Drammen og har bl.a. startet ny barnehage der.

7 Styret har hatt sitt første styremøte, langhelg september på Brøtsø på hytten til undertegnede. Det er fint å møtes over en helg så avgjørelser kan modnes før de blir besluttet. Det er også bra å møtes over litt lengre tid enn en dag, i hvert fall en gang pr. år. Vi ønsker alltid å bli bedre for våre medlemmer, så dette er alltid et tema som opptar oss: får medlemmene det de forventer eller ønsker? En evaluering av året som gikk er derfor alltid på sin plass. Vi leste også en tekst av Cato Schøitz, Den talen jeg aldri holdt, der han går inn på Antroposofiens kjernepunkter og veien videre i dag. En tankevekkende artikkel som kanskje fører frem til flere spørsmål enn svar. Men vi må aldri slutte å stille spørsmål ved det vi gjør, for da kommer vi ikke videre. Småbarnkurs har vi lovet dere i år og det vil komme i samarbeid med RSH. Datoer er ikke lagt enda, det avhenger av foredragsholdere, men vi vil forsøke to dager to ganger dette året, etter ønske fra dere. Vi tok for oss nyheter innen rammefinansieringen og det er ulikt hvor langt kommunene har kommet i sitt arbeid med dette. På Nesodden har det vært relativt stor aktivitet. Det har vært et sterkt samarbeid mellom de private barnehagene og vi har hatt tett dialog med politikerne, lokalavisen og PBL har også vært noe involvert. Dette har ført frem til ganske gode betingelser her ute. Det er et krevende, men morsomt arbeide som kan anbefales, det hjelper å bli tydelige, komme med faktaopplysninger til politikerne og satse på bredt samarbeid. Ellers har Sigbjørn hjemmesiden som før, men deltar ikke så ofte på styremøtene på grunn av arbeidssituasjon. Dette løser vi med tett mail og telefonkommunikasjon. Caroline Alfsen som var vår faste kontakt og bindeledd med RSH er dessverre langtidssykemeldt. Vi søker nå annen måte å opprettholde denne fine kontakten med RSH på. Vi er i dialog med dem om hvordan det skal gjøres. Mette Johannessen, som har ansvar for Årstidsbrevet og er representant i IASWECE, har brukket håndledd og knust albue i sommer og er sykemeldt. Men forbundsoppgavene hennes blir ivaretatt om enn i et saktere tempo. Ønsker og spørsmål fra dere er alltid velkommen. Vi er blitt ganske mange barnehager og barn etter hvert. Etter siste opptelling fra meldeskjemaene teller vi 1600 barn i Norske steinerbarnehager. Det er bra! Et nytt rikt og godt barnehageår til dere alle. Beste hilsen Bjørg Lobben Røed Styreleder. Mari Rise Knutsen (mari.rise.knutsen@hotmail.com) fra Oslo er innvalgt til Hun har arbeidet flere år i offentlig barnehage. Hun er steinerførskolelærer og har i flere år arbeidet som pedagogisk leder ved Eventyrbrua Steinerbarnehage. Sigbjørn Hegland (sigheg@gmail.com) fra Stavanger er innvalgt til er utdannet på deltidsutdanningen på RSH, ferdig Har arbeidet mange år i Bukkene Bruse, Stavanger, er nå styrer i Biå Steinerbarnehage, Stavanger. Astrid Helga Sundt (astrid.sundt@gmail.com) fra Bergen er innvalgt som vara til Hun tok master på RSH Har arbeidet mange år i Tryllefløyten og er nå styrer ved Eplekarten Steinerbarnehage, Bergen. Hege Næsheim (hege@nexit.com), som arbeider ved Solrosen Steinerbarnehage i Oslo, er innvalgt som vara til Caroline Alfsen Peterson (caroline@rshoyskolen.no), sitter i styret som representant fra førskolelærerutdanningen ved RSH. 7

8 Hjelp oss å kjempe, det onde dempe, St Michael! Astrid Sund Kort tid etter 22. juli ble alle barnehager og skoler oppfordret til å ha en beredskapsplan, med hensyn til å gi barna mulighet å bearbeide inntrykkene fra terrorhandlingene i Oslo og på Utøya. Jeg tok oppfordringen og begynte å tenkte på hvordan vi skulle møte det her i vår barnehage på Hurum. I disse dager har vi i Askeladden steinerbarnehage en mail-korrespondanse med Nancy Mellon fra U.S.A. Hennes bok "Berätta med barn" ble anmeldt i Årstidsbrevet julen Hun er som det står i anmeldelsen, «en for-grundsgestalt inom storytelling og begrepet healing stories». Jeg leste om henne på hennes hjemmeside ( com/nm.htm) Der fant jeg noe hun har skrevet om 11. september i New York. Hun refererer til en mor som fortalte en "healing story" for å bringe tryggheten tilbake til sitt barn. Jeg ble inspirert til å arbeide med å finne noe som ville virke helende og forløsende på barna her. Jeg er bestemor til en jente på snart 5 år, som jeg også bor i hus med. Hushold- ningen består av flere unge tanter og onkler som naturlig nok fulgte med i media da tragedien rammet oss. Det var vanskelig å skjerme den yngste i familien og hun fikk med seg alt for mye. Vi syntes det var riktig å ta henne med på «blomstermarkeringen» på rådhusplassen i Oslo. En «helende opplevelse» for oss alle. En lørdag i starten av august hadde vår 5 åring og jeg en sen frokost sammen. Da kom spørsmålene: "Hva gjør politiet med den onde mannen?" Da startet jeg med å bruke bilder fra "St Michael og dragen". Legenden beskriver kampen mellom det gode og det onde. Det er en kamp som barna kjenner til fra flere av eventyrene våre, hvor det gode seirer til sist. Dragen som ble lenket i håndjern, de tapre menneskene på campingplassen. De visste ikke at de var Michaels riddere før de modig gikk mot "Dragen". Dragen blåste ild mot dem da de prøvde å redde ungdommene. "Vi vil redde flere. Vi legger oss ned i båten så ilden ikke kan nå oss." 8

9 Jeg brukte flere ord om omsorg. Forbinding av sår, varme tepper m.m. Vi snakket også om de døde ungdommene. Om hvordan de gikk over den strålende regnbuebroen og ble mottatt av skytsengelen til lys og godhet. Vi snakket om alle foreldrene som er triste. Men vi kom også inn på at barna sikkert får hjelp av skytsengelen sin til å si til sine sørgende familie og venner: "Jeg har det bra nå!" Siden den lørdagens dialog har vår 5- åring ikke nevnt med et ord noe om den onde handlingen den 22. juli. Hun fikk sin trygghet tilbake ved å vite at det gode seirer tilslutt. Takk for fine bilder i vår pedagogikk som hjelper og inspirerer oss, når livet gir oss store utfordringer. Vi har ikke hatt noen situasjon, hvor det har vært naturlig å gjøre noen grep i forhold til denne tragedien i barnehagehverdagen hos oss. Men vi kommer til å legge enda større kraft inn i Michaelsfeiringen dette året, både for å nære barna, men også for de voksnes skyld. Nancy Mellon skal være foredragsholder på Steinerbarnehagestevnet på Hurum i mai Hun skriver i en mail til oss at et av hennes foredrag kan omhandle: "How can we best support the children as they venture forward with us into the unprecedented callenges of the 21st century? How can we help them to build the strengths they need amidst their own specific daily callenges?" Vi gleder oss veldig til å ønske henne og alle dere velkommen til Askeladden Steinerbarnehage i mai. tidligere publisert på Mountain Hearth Blog 9

10 Vækst eller opvækst? - Mere tid til børnene af Helle Heckmann, pædagog og forfatter og Maria Reumert Gjerding, mor til to børn og medlem af NOAH Modvækst Helle Heckmann og medforfatter Maria Reumert Gjerding har skrevet et kapittel i Vækst og opvækst, som kom ut på Hovedland Forlag i høst. Boken har fått mye oppmerksomhet i dansk media. Med tillatelse av forfatterne gjengir Årstidsbrevet kapittelet i fire deler. 10 DEL 1 Manchet: I vækstsamfundet har barndommen ikke nogen funktion, hvorfor der ikke tages hensyn til børnenes behov! Så hård lyder konklusionen i denne artikel. Børnene er alt for lang tid i institution, kommer i skole i for ung en alder, er for passive i dagligdagen og bestikkes alt for ofte med legetøj, slik og chokolade af trætte forældre. Børn behøver tid og har brug for overskud til at udvikle sig gennem leg og bevægelse, og rum til at bidrage til fællesskabet. Arbejdslivet lægger beslag på forældrene i en sådan grad, at børnene ikke får det, de har mest brug for. Helle Heckmann og Maria Reumert Gjerding råber på mere tid til børnene. I et samfund, hvor velstand og forbrug er de største og altoverskyggende mål, er der ikke brug for børn. Børn har ikke nogen funktion, og i sig selv har barndommen ingen umiddelbar værdi. Ud fra samfundets perspektiv er barndommen noget der skal overstås, helst så hurtigt som muligt. Pull-out: I et samfund, hvor velstand og forbrug er de største og altoverskyggende mål, er der ikke brug for børn. Ikke desto mindre er de fleste børn i dag både planlagte og meget ønskede. At have børn er for mange et statussymbol. At få børn er blevet et projekt. Alle forældre ønsker at give deres børn det allerbedste, heriblandt en god og tryg barndom. På trods af at de er ønsket, tilbringer næsten alle børn ældre end et år mere end halvdelen af deres vågne timer i institution. Denne lange institutionstid er samfundsmæssigt helt accepteret. Det er nødvendigt, at børnene er længe i institution, fordi begge forældre skal passe et arbejde, da to indtægter for de fleste familier er en nødvendighed. Forældre med fuldtidsjob er splittede mellem to liv: På den ene side livet på arbejdspladsen, hvor man er midt i en karriere og hvor man indgår i en social sammenhæng. På den anden side livet i familien og som forælder, hvor barnet stiller nogle helt særlige krav om fællesskab, nærhed og ikke mindst masser af tid. Pull-out: Masser af tid er det eneste moderne forældre i et vækstsamfund har svært ved at give deres børn. Masser af tid er det eneste moderne forældre i et vækstsamfund har svært ved at give deres børn. Som konsekvens heraf har begrebet kvalitetstid sneget sig ind i relationen mellem barn og voksen. Dette begreb bygger på en opfattelse af, at det ikke er kvantitet af tid børn har brug for, men derimod tid af en særlig høj kvalitet, hvor barnet og den voksne er sammen på en intens måde. Men for barnet giver kort og intens kvalitetstid ikke megen mening. Børn har brug for kvantitet af tid sammen med deres forældre. Det kræver tid at skabe rammerne for, at små børn kan vokse og udvikle sig til selvstændigt tænkende mennesker, med indfølingsevne over for andre mennesker og engagement i den verden de er en del af. Det kræver tid at opbygge en sund selvtillid og et solidt selv-

11 værd, ligesom det kræver en fornemmelse for sig selv og en bevidsthed om egne evner. Vi er i dag vidne til en bekymrende udvikling blandt børn, som man har svært ved at finde en forklaring på: siden midten af 90 erne er antallet af børn med psykiske problemer steget med mere end 150 %. Vi ser stigende problemer med mobning, der bliver mere og mere rå og brutal. Samtidig er antallet af børn med såkaldte adfærdsvanskeligheder steget markant. Helt konkret bliver flere og flere børn diagnosticeret med ADHD og kommer i medicinsk behandling for deres adfærdsforstyrrelse. Denne udvikling er tegn på, at vi i stigende grad har børn, der har vanskeligt ved at mærke sig selv og sine egne grænser, at fornemme hvor andres grænser går og at udvise empati. Pull-out: Noget tyder på at børnene ikke trives i vækstsamfundets høje fart. Noget tyder på at børnene ikke trives i vækstsamfundets høje fart. Denne artikel har til formål at kaste lys over børnenes og barndommens vilkår i vækstsamfundet. Vi vil derfor i det følgende betragte vækstsamfundet ud fra det lille barns behov. Barnets udviklingstrin Barndommen er noget helt særligt i et menneskes liv. Selve fundamentet for det voksne menneskes fysiske og psykiske velbefindende grundlægges i de første syv leveår. For at forstå barnets behov og hvordan dette behov kan imødegås, er man nødt til at forstå, hvordan børn udvikler sig og modnes, hvordan barnet lærer verden at kende, og hvordan grundlæggende menneskelige egenskaber udvikles. Det nyfødte barns kontakt med verden er meget begrænset og går primært gennem munden. Øjnene åbnes langsomt og enhver bevægelse er instinktiv og ukontrolleret. Langsomt begynder muskelmassen at bygges op. Bevægelserne bliver mere og mere koordinerede, og barnet begynder at smage på verden. Herefter starter en meget intensiv op træning af barnets krop. Fra kun at kunne ligge på ryggen og kigge op i loftet, triller barnet fra side til side, indtil det kan komme rundt på maven og se verden fra en ny vinkel. På denne måde udvider verden sig langsomt for barnet i barnets eget tempo og i barnets egen udviklingstakt. I det andet og tredje leveår bliver verden fortsat gradvis større, og den fysiske krop bliver 11

12 stærkere, og opøver nye færdigheder. Barnet er et meget alvorligt lille væsen, der med en intens koncentration iagttager verden omkring sig, og efterligner hvad det ser. Når man observerer de helt små børn, er det påfaldende, at de bruger størstedelen af deres tid på at iagttage deres omgivelser. Intet barn er født med en viden om, hvordan man gebærder sig i verden, barnet har derfor et indre behov for at lære. Barnet lærer ved at observere og efterligne. Det er derfor afgørende for barnet, at det har voksne omkring sig, der udfører meningsfulde, efterlignelsesværdige ting, der har noget med dagliglivet at gøre. Barnet iagttager hvad der sker, og efterligner handlingerne i legen. Barnet går fra den spontane efterligning til at udvikle en mere differentieret efterligning af handlingsmønstre. Det er i denne proces barnets sociale kompetencer grundlægges og langsomt udvikles. Udover voksne mennesker, er det også af stor vigtighed for barnet at det har både større og mindre børn omkring sig i denne fase, da børnene spejler sig i hinanden og inspirerer hinanden i udviklingen. Barnet træner fortsat sin fysiske krop og sin fysiske formåen og øver nye evner og nye bevægelser. Det et- og toårige barn lærer at gå baglæns, at trille rundt og at lægge hovedet tilbage. Det er alt sammen fysiske udviklingstrin som man har gennemgået det første år, som man gentager det andet og tredje år - bare mere avanceret og i en mere tredimensionel retning. Det toårige barn begynder at kunne forstå verden på en mere nuanceret måde end det etårige barn, men samtidig lever det stadig meget i efterligningen. I treårsalderen begynder det lille barn at finde sig selv på en ny måde. Det går op for barnet at det er afsondret fra verden og der er en tydelig adskillelse mellem mig og alle andre. Denne store og voldsomme erkendelse medfører at grænserne til verden skal afprøves (denne fase kaldes også trodsalderen). Hvor det de første tre år primært var en fysisk udvikling og en iagttagelse af verden der optog barnet, så er det i treårsalderen de sociale kompetencer der udvikles. Barnet bliver deltager i verden. Legen med de andre børn begynder at få en betydning, og fællesskabet er af stor vigtighed. Barnet begynder at få indre billeder, som det gennem det sociale liv afspejler med andre børn og det begynder at lære at samarbejde med andre. I dette og de efterfølgende år er det af største vigtighed for barnet, at det er inddraget i en social kontekst, hvor det oplever at det udfylder 12 en meningsfuld funktion. Barnets sociale fællesskab er familien. I familien skal den treårige tages i brug og have pligter i fællesskabet, så barnet oplever at det bidrager til, at hverdagen hænger sammen. Pligterne kan være at sætte glas på bordet når der skal spises eller at tørre bordet af med en klud når der gøres rent. Det vigtigste er, at barnet oplever at der er brug for det, at det udfører en funktion, og at det er vigtigt for det fællesskab det tilhører. Det er afgørende for udviklingen af et sundt selvværd, at barnet føler sig påskønnet og vigtig for fællesskabet. Pull-out: Det er afgørende for udviklingen af et sundt selvværd, at barnet føler sig påskønnet og vigtig for fællesskabet. Bevidstheden om at der er en adskillelse mellem barnet og resten af verden bliver endnu mere udviklet hos fireårsbarnet. Her træder angsten ind i livet, og barnet erkender, at der er noget uden for mig, som er ukendt. Det er en fase hvor barnet lærer at overvinde angst. Femårs alderen er barndommens mest harmoniske alder. Barnet mestrer mange ting og har endnu ikke fået en vanetænkning, der begrænser den naturlige nysgerrighed. Man lever i fantasien, man sprudler af energi, man kan alting.

13 Dette står i skærende kontrast til seksårsalderen, der er en periode hvor barnet går ind i en indelukket tilstand, og ikke føler det kan noget som helst. Kroppen udvikler sig kolossalt i denne fase. Arme og ben vokser, tænderne falder ud og nye store tænder vokser frem. I den proces er det som om, den psykiske udvikling går helt i stå, og livet forekommer svært. Denne periode kan fejlagtigt tolkes som om børnene keder sig, og har brug for nye udfordringer. Det børnene i virkeligheden har brug for, er en periode, hvor der absolut ikke sker noget som helst, og hvor de kan få lov til at gå igennem en indre forvandlingsproces. For når barnet har gennemgået denne proces, sker der en forvandling. Omkring de syv år får børnene et enormt overskud. De er skolemodne og klar til at indtage verden. (Del 2 kommer i Årstidsbrev ) Forfatter-intro: Helle Heckmann Jeg har siden 1987 arbejdet som pædagog og leder i en integreret institution for børn i alderen 1-7 år. Ved siden af mit arbejde har jeg skrevet artikler og bøger om børns udvikling. Bøgerne er blevet oversat til flere sprog, hvorfor jeg også har holdt en række foredrag ved internationale konferencer, bl.a. UNESCO s børnekonference i Brasilien i Maria Reumert Gjerding Jeg har været med til at starte NOAH Modvækst og er desuden mor til to børn. Til daglig fungerer jeg som miljøpolitisk medarbejder for Enhedslistens folketingsgruppe. Jeg har en uddannelse i Miljøplanlægning og International Udvikling fra Roskilde Universitet og har tidligere arbejdet som miljørådgiver i en privat virksomhed. Anbefalet videre læsning: Christina Alfthan, Umulige børn styres med en diagnose, Avisen.dk; Mona Samir Sørensen. Små børn skal tidligt i seng hver eneste dag. Politiken; David Elkin, Much Too Early, Education Next, a Journal of Opinion and Research, Summer 2001 issue. Hoover Institution, Stanford University, Stanford, CA. David Elkin, The Hurried Child. Perseus Publishing, 2001 David Elkin, Reinventing Childhood. Modern Learning Press INC, 1998 Helle Heckmann, Barndommens baghave: inspiration til at skabe en hverdag ud fra det lille barns behov. Solspejlet, 2007 Helle Heckmann, Nøkken en have for børn, (Ved Jean-Paul Bardou) Rudolf Steiner Børnehaven Nøkken. Pimpegryden, 2003 RINGELIHORN STEINERBARNEHAGE Utlysning til pedagogisk lederstilling Ringelihorn Steinerbarnehage har to avdelinger. Vi søker nå en pedagogisk leder til vår storbarnsavdeling. Ringelihorn Steinerbarnehage ligger i naturskjønne omgivelser. Vi har høner og kaniner og en fin økologisk kjøkkenhage med blomster og bålplass. Vi driver i henhold til impulser fra Rudolf Steiner og har en barnehage med engasjerte foreldre og flotte barnehagelokaler. Vi ønsker en førskolelærer med steinerpedagogisk utdanning i en % stilling. Lønn etter gjeldende tariff. Tiltredelse: 1. januar Send søknad med CV til: Ringelihorn Steinerbarnehage, Hågåveien 15, 2608 Lillehammer. For spørsmål, kontakt: styrer Joan Zeiher, tlf Mail: ringelihorn@gmail.com Solhagen Rudolf Steiner barnehage i Drammen søker 2 førskolelærere fortrinnsvis steinerpedagoger høsten Stillingene er midlertidig ansettelse med mulighet for forlengelse. Snarlig tiltredelse. Henvendelse pr. epost: solstrba@online.no eller mobil: / Søknad kan sendes til: Solhagen Rudolf Steiner barnehage Mallinggt Drammen 13

14 ASPEKTER VED BARNETS UTVIKLING. Belyst gjennom syvårsperiodene. Frode Barkved. 12. Bevegelsens betydning Før vi går spesifikt inn på neste syvårsperiode skal vi se nærmere på et viktig motiv som gjelder både for det lille barnet og skolebarnet. I innledningen til Steinerskolenes læreplan, skriver Arve Mathisen: Frem til syvårsalderen er barnet hovedsakelig beskjeftiget med sin legemlige-fysiologiske utvikling. Pedagogikken forholder seg til og understøtter det faktum at barnets legeme gjennomgår en omfattende forandring de første syv leveårene. Den legemlige utviklingen fortsetter til langt inn i 20-årsalderen, men utgjør i denne første livsfasen hovedtemaet for barnets utvikling. Steinerpedagogikken legger vekt på at læring og oppdragelse i disse barneårene skal knyttes til sansning, etterligning og bevegelse. Dette er aktiviteter som underbygger og stimulerer de dyptliggende forvandlinger som utspiller seg i nervesystemet, de indre organer og i muskler og skjelett. En læring som betoner begrepsmessig forståelse og erindring av abstrakt kunskap vil forstyrre denne organisk rettede veksten, påpeker Rudolf Steiner i flere av sine pedagogiske foredrag. Det finnes i dag en omfangsrik forskning som belyser sammenhengen mellom sansning, bevegelse, og en sunn utvikling av hjernen og nervesystemet i barneårene. 1 Vi finner, interessant nok, dette synspunktet bekreftet mange steder, ikke minst innenfor det psykomotoriske feltet. 2 Denne forskningen viser oss interessante sammenhenger mellom motorisk utvikling, selvoppfatning, sansning, sosial-emosjonelle forhold, kognitive forhold, og læring. En undersøkelse utført på to irske skoler viste for eksempel signifikante forskjeller blant annet i elevenes selvtrygghet og selvbevissthet 14 i favør til gruppen med høyt motorisk funksjonsnivå. En annen undersøkelse gjort med barn i syvårsalderen viste at barn med motoriske problemer vurderte seg selv som mindre kompetente både fysisk og sosialt enn de barna som ikke hadde motoriske problemer. Det samme ser vi når det gjelder forholdet mellom motorisk utvikling og sansning. Når det gjelder den såkalte proprioseptive sansen, (muskel og leddsansen, i antroposofisk sanseterminologi antagelig egenbevegelsessansen) er det påpekt et tydeligere svakere funksjonsnivå hos barn med motoriske vansker. Det samme kan sies om den visuelle sansen. En undersøkelse på gutter mellom 9 og 13 år med motoriske utviklingsproblemer viste at de hadde en dårligere visuell hukommelse enn barn uten slike problemer. Når det gjelder motorikkens forhold til sosialemosjonelle forhold viste undersøkelsene at barn med motoriske vansker viste lavere verdier når det gjaldt evnen til å ta kontakt med andre. Og motsatt; en større utadvendthet og selvbevissthet hos motorisk flinke elever. Man så også tilsvarende forhold på følelsesplanet; elever med motoriske vansker var gjennomgående mer innadvendte og engstelige. På dette feltet viste det seg meget gunstig med motorisk trening for disse elevene. Eksempelvis kunne man etter 15 timers trening registrere en signifikant reduksjon av angstnivået og skoletrettheten hos elever som hedde motoriske vansker. Til slutt skal også nevnes at en undersøkelse fra Sverige viste en klar sammenheng mellom motorisk utviklingen og kognitive forhold og

15 Enligt en rapport förra året har svenska barn i klass ett till tre schemalagd idrott i genomsnitt 82 minuter per vecka. På Ängslättsskolan har barnen 225 minuter idrott i veckan. 4 Dette er, som vi ser av den tidligere siterte læreplanen, intet nytt for Steinerskolens pedagogikk. Det er interessant at gamle pedagogiske grunnsannheter bekreftes på forskjellige hold, om det nå er fra Steiner eller andre pedagoger. Følgende utdrag fra den tyske avisen Zeit illustrerer dette: læring. Man så blant annet at barn med motoriske vanskeligheter også hadde svak oppmerksomhet, lavt selvkonsept, lese-skrivevansker og generelle innlæringsproblemer. 3 Mens vi er i Sverige kan det være verdt å ta med en fersk rapport fra svensk skole: Mycket rörelse på skoltid gör att barnen klarar sig bättre i skolans teoretiska ämnen, visar en första vetenskaplig uppföljning av ett skolprojekt i Bunkeflo i södra Malmö. - Framför allt påverkas skrivförmågan i svenska och rumsuppfattningen i matematik. Där finns det klara skillnader mellan dem som fått mera rörelse i skolan och dem som bara har haft två timmar idrott i veckan, säger forskaren och idrottsläraren Ingegerd Ericsson till Sveriges Radios Ekoredaktion. På Ängslättsskolan i södra Malmö har barnen sedan 1999 idrott på schemat varje dag. Ingegerd Ericsson har under tre år följt barn i klass ett till tre. Hon har studerat motorik, koncentrationsförmåga och skolprestationer. Ingegerd Ericsson drar slutsatsen att barn med sämst motorik har mest att vinna på daglig idrott. Det var de som gjorde störst framsteg. Studien tyder också på att pojkar i genomsnitt vunnit mer än flickor, både motoriskt och när det gäller prestationer i skolan. Hjerneforskningen er like viktig for læringen som fysiologien er for idretten, skriver psykiateren og medisineren Manfred Spitzer i sin nylig utgitte bok Lernen (Spektrum Verlag). Denne boken sammenfatter resultatene for denne forskningsgrenen så langt. Begrepet neurodidaktikk er allerede i omløp, og en og annen skolepolitiker som er foruroliget av internasjonale komparative skoleundersøkelser, som OECDs PISA-undersøkelse, tror kanskje til og med at denne disiplinen skal kunne fungere som et tryllemiddel mot problemene i skolen. Men tross all fascinasjon for neuroforskningen: Innsiktene fra forsøk på gnagere (henvisning til et forsøk der man undersøkte sammenhengen mellom læring og lyst hos rotter, min anmerkning) kan bare i begrenset grad overføres til skolehverdagen. «Ganske visst lar det seg ikke utlede noe skolesystem direkte av hjerneforskningen», medgir Manfred Spitzer. I tillegg skorter det ofte på mye mer i tyske klasserom enn bare kunnskap om neurobiologi. Dessuten har hjerneforskningen, nøkternt betraktet, ofte ikke mye mer å by på enn bekreftelser av gamle, velkjente pedagogiske sannheter: At læring har med lyst å gjøre og at følelsesmessig fargede opplevelser er lettere å huske enn nøytrale, innså Jan Amos Comenius, forfatteren av Didactica Magna, allerede for mer enn 300 år siden. «Alt som er lystbetont ved læringen, støtter opp under hukommelsen», slik sammenfattet Comenius neurodidaktikkens senere resultater. Og den tilsynelatende moderne innsikten at informasjon best behandles når den stimulerer sanseapparatet vårt på flest mulig måter, gjennom sang, med rim, som bilder, er sammenfallende med Heinrich Pestalozzis ( ) læresetning om at forutsetningen for en god oppdragelse er at den skjer «med hode, 15

16 hjerte og hånd». (Min uthevelse) Selv det viktigste budskapet til forskningen på barns tidlige utvikling at grunnlaget for senere læring legges i de første leveårene, og at bestemte «utviklingsluker» for læring på et eller annet tidspunkt lukker seg er et kjent faktum i folkevisdommen. «Man kan ikke lære en gammel hund å sitte.» Neurodidaktikerne gir da heller ikke uttrykk for at konklusjonene deres er helt nye. «Vi må gå tilbake til pedagogikkens klassikere, som Comenius, Pestalozzi og Montessori», sier Henning Scheich. Og matematikeren Gerhard Friedrich, Tysklands første doktor i faget neurodidaktikk, legger til: «Hva annet skulle da også en neurobiologisk fundert pedagogikk kunne gi oss enn en bekreftelse av 'god' pedagogikk?» Det eneste neurobiologien kan bidra med, fortsetter han, er et fysisk-biologisk grunnlag for den. 5 1 Steinerskolens fagplan s. 8. Her henviser Mathisen til boken A celebration of neurons, and educatiors guide to the human brain av Robert Sylwester. 2 Følgende forskningsresultater er hentet fra boken En innføring i psykomotorisk teori og praksis. Av Thomas Moser og Bettina Dudas.) 3 Thomas Moser og Bettina Dudas En innføring i psykomotorisk teori og praksis. Tønsberg Husøy 1996, s Aftonbladet 18 oktober Morgenbladet 6. desember Artikkel oversatt fra Zeit av E. Lilleskjæret. FINNES DET RETT OG GALT I DET SOSIALE LIVET? Eli Jorunn Kleven «Det er alltid to sider av en sak» er et gammelt ordtak. Å jobbe med mennesker, barn og voksne, handler mye om å se hva som skjer i de mellommenneskelige relasjonene. Man må se helheten og sammenhengen for å forstå hvorfor et miljø utvikler seg som det gjør. Er man en del av dette miljøet, går man ofte inn i sin rolle fullt og helt. Man mister ofte evnen til å forstå andre og deres intensjoner. I konflikter er dette et særpreg. Man er følelsesmessig engasjert, kanskje er ens egne verdier eller stolthet truet, og man gjør alt for å rettferdigjøre de grusomheter man påfører»fienden». Vi kan alle kjenne oss igjen i dette. Spørsmålet er hvordan vi håndterer disse følelsene. Vi som arbeider med barn har et stort ansvar for hvilket miljø vi skaper i barnehagen eller på skolen. Hvilken kultur vil vi ha? Det bestemmes i stor grad av de voksne. «Å se barnet», er et prinsipp vi jobber etter. Det betyr at vi ser hvem barnet er, ikke hva det gjør. Barnet opplever seg verdsatt for den personen det er, uten at det trenger å oppfylle visse 16 «kriterier» for å bli godtatt. Denne måten å se barna på innebærer at de voksne virkelig må se og bli kjent med barnas personlighet. Barn-voksen relasjoner som bygges på denne måten, medfører at barna føler seg forstått. Disse barna opplever at deres intensjoner blir sett, de opplever at dersom man havner i en konflikt, blir man ikke stemplet som syndebukk. De voksne forstår hva som ligger bak, og kan sette inn riktig virkemiddel. Det betyr ikke at man skal unngå å ta ansvar for gale handlinger. Det handler om at barna lærer at verden er nyansert, man kan forstå andre, selv om man ikke er enig. Ingen tar feil, men for hvert enkelt individ er det ulikt hva som er rett. For at barna skal vise empati og forståelse for andre, må de selv få empati og forståelse. Møter man verden med kjærlighet får man kjærlighet. Disse barna vil i voksen alder kunne oppleve konflikter som konstruktive, der begge parter kan være uenige, men likevel vise forståelse og ikke minst lytte til den andres argument. Det er slike barn vi trenger i fremtiden. Eli Jorunn Kleven er pedagogisk leder i Haugtussa steinerbarnehage på Ås.

17 17

18 Det lille barnet Michaela Glöckler del 7 tidligere publisert i Steinerskolen, Denne nedtegnelsen og oversettelsen er basert på et video-opptak av foredragene, som ble holdt på engelsk. Jeg var ikke selv til stede, så jeg har kun forholdt meg til video-opptaket. Det er ikke alltid like lett å høre hva som sies på grunn av støy (hosting og lignende), men i det store og hele bør det meste være korrekt. Jeg tilkjennegir umiddelbart at jeg ikke har inngående kjennskap til antroposofisk litteratur, så det er mulig jeg har brukt nye eller andre ord der det allerede finnes et etablert norsk vokabular. Mitt håp er at det likevel er forståelig ut fra sammenhengen. Det er også lagt inn noen fotnoter der jeg har funnet det naturlig. Jeg har forsøkt å være så tro som mulig mot originalen, og har ikke gjort noen bevisst omarbeidelse av det som sies. Det er derfor en god del innskutte bisetninger, slik det vanligvis er i muntlig fremstilling. Oversetter Gudbrand Aasen. Så var det et fint spørsmål om dagsrytmen, hva som kan være passende? Jeg har forstått at dere ikke har barn under ett år her i Norge slik vi har i Sentral-Europa? Da er alle disse hjemmebesøkene og søken etter kontinuitet ikke absolutt nødvendige. De gjelder for barn under ett år. Har du barn fra ett år og oppover er det fremdeles veldig fint, men ikke så absolutt nødvendig. I det øyeblikk et barn er i stand til å stå på sine egne ben, har det en litt større beskyttelse gjennom sin ego-kapasitet. Det er ikke så fortapt som når det er horisontalt. Så lenge en person er horisontal, trenger den at omgivelsene har en kontinuitet av bevissthet og skikker, og hvis du skader dette, skader du barnet selv om du har grunner til det. Du må vite at til tross for alle dine gode grunner 18

19 til å ikke gjøre det, skader du barnet. Men når vi har ettåringer og eldre, er det fint å tenke gjennom dagens struktur, og dess mindre barna er, dess mer trenger de virkelig hvile midt på dagen. En hvilestund. Jeg har hørt at her i Norge er den fineste tiden på dagen mellom elleve og to, og det er den tiden man ville anbefale en hvil, så jeg fikk vite at det er vanskelig å organisere dette her. Ikke desto mindre tenker jeg at hvis man har en så tidlig lunch her, allerede halv tolv, kan man etter lunchen ha en hvilestund, og etterpå enten la barna gå hjem eller ut igjen. Det kunne være en mulighet. Eller du lar dem gå ut igjen etter lunch, og tar dem inn til hvilestund før foreldrene kommer for å hente. Slik får de en stille avslappet stund der de enten kan gjøre ting stille, lese eller gjøre noe med hendene, mens de andre sover. Hvis du ikke gjør dette får ikke barnet utviklet en god indre klokke. Når du ser på spedbarn, så vet vi at alle barn er født uten en indre klokke. Hele synkroniseringen med solen; at dag er dag, og natt er natt, lærer barna i de første månedene av livet. Barnet er født med månerytmen på 25 timer. Man har gjort forskning på dette mange ganger, og selv voksne finner sin egen rytme hvis de blir stengt ute fra sollys. Rytmen er uavhengig av solen, og er på 25 timer. Det er månerytmen. Dette ligger dypere, og er arvelig. Solrytmen må vi lære. Dette gir mening, særlig i våre moderne dager. Vi tilpasser oss lett forskjellige tidssoner. Det vi har lært kan læres på nytt. Desto mer du flyr i forskjellige tidssoner, desto lettere tilpasser du deg, fordi du blir flinkere til det. Hvis dette hadde vært genetisk betinget, ville du ikke vært i stand til å tilpasse deg så godt. Det ville ha skadet deg, og du ville blitt syk. Derfor må vi gi barnet en fysiologisk orientert dagsrytme, slik at den rytmiske organisering i vokseperioden blir så stabil som mulig. Du finner mye om dette også i min bok, og sikkert i andre pamfletter rundt omkring. Den fysiologiske kurven på effektivitet er en sinuskurve. Du har en topp om formiddagen, og det svakeste punktet er mellom halv ett og halv tre. Det kommer litt an på om du er en morgenfugl, da er det litt tidligere, eller om du er et B-menneske, da er det litt senere. Men rundt denne tiden er din effektivitet på det laveste hvis du står opp tidlig om morgenen og legger deg i ti-elleve tiden. Da er dette arketypen. Derfor vil det være en god hjelp hvis vi kan ha en pause et sted mellom klokka halv ett og halv tre. Dette er gjennomsnittet, så du kan starte litt tidligere eller holde på litt lengre. Det å få en god hvil rundt dette tidspunktet gir mye mer styrke og koordinasjon av de fysiologiske funksjonene den siste halvdel av dagen. Senere i livet er vi jo ikke avhengig av dette lenger, men hvis du bare legger deg ned fem minutter i dette tidsrommet med bena høyt så blodet sirkulerer bedre, og tenker på noe hyggelig, så vil du starte med nye krefter. Du kan jobbe mye lengre utover kvelden, søvnen blir bedre, og hele energistrømmen blir bedre, fordi du hjelper ditt eget rytmiske system. Disse tingene kan dere også diskutere mellom dere. Dere har mye erfaring på området. Så kommer vi til den aldersspesifikke læringen, og spørsmålene: hvordan utvikle viljen, hvordan utvikle det emosjonelle - den såkalte sosiale kompetansen, og hvordan utvikle tankekapasiteten? Når vi ser på vårt livsløp fra fødsel til død, utvikler vi mellom syv og ni års alder basisen i hjernen, spesielt for sanseorganene, for den voksne modenheten. Øynene er fullt utviklet ved åtteårsalderen. Ørene allerede i fireårsalderen. Så innen denne tidsrammen kommer den grunnleggende modenheten. Når vi blir gamle, er det først ved seksti-syttiårsalderen at sansene og hjernekapasiteten blir merkbart svakere. For det meste kun sansene og ikke hjernekapasiteten på den måten at vi ikke mister evnene til å lære nye ting, vi mister bare en viss reaktiv kapasitet. Så aldringsprosessen kan være en stor videre utvikling innen visdom, men en syttiåring kan ikke lenger like godt håndtere 3 telefonsamtaler samtidig som hun jobber på en pc. Denne evnen går nedover etter vi fyller seksti år. Dette er den aldersspesifikke ekskarnasjonsprosessen/ involusjonsprosessen. Prosessen i barndommen er den aldersspesifikke inkarnasjonsprosessen / evolusjonsprosessen. Mellom tolv og sekstenårsalderen får hjerterytmen, lungerytmen, og koordinasjonen mellom disse, sin voksne tilstand. Involusjonen kommer mellom femti og seksti der du, 19

20 hvis du er disponert, får ditt første hjerteattakk, rytmeforstyrrelser, angina pectoris og slike ting. Så det er en del kroniske problemer forbundet med involusjonen. Mellom fjorten og tjuetre blir du voksen. I Nord-Europa blir du senere voksen enn i Sør-Europa, det er konstitusjonelle forskjeller, men da er du voksen. Det betyr at skjellettet, metabolismen og de hormonelle reguleringer er det som trenger lengst tid på å modnes. Interessant nok er det her involusjonen eller aldringen kommer tidligst. Allerede mellom førti og femti, med overgangsalderen, kroniske revmatiske lidelser, diabetes type to og lignende. Det er typisk at de kroniske lidelsene knyttet til metabolismen og skjellettet kommer først. Hvorfor gir jeg dette som et bakgrunnsbilde? Jo bedre du inkarneres, desto sunnere ekskarneres du. God utdannelse er forebyggende medisin for siste halvdel av livet. Derfor er barnelegene de geriatriske legene fra dette synspunktet. Så hva betyr dette for de første tre årene? De første tre årene er derfor så avgjørende fordi de i livslinjen har en indre symmetri i det biologiske midtpunkt av livet. Disse tre første årene setter tonen for hele livet. Hvorfor? I det første året handler alt om koordinasjon av bevegelser. Hele læringsdisposisjonen som er arvelig. Læringsdisposisjoner er å lære å bevege seg, men hvor godt du lærer, det er opp til omgivelsenes assistanse. ønsker. Så vi skader mye på denne måten, permanent overvelder barnet og forstyrrer dets intensjonalitet. Når vi snakker om utdanning av viljen er det bare en regel: Gjør det selv. All stimulering svekker viljen og gjør at barnet ikke handler utav egen vilje. Det er det skadelige fra alle medier osv. Men også alt som manipulerer barns aktivitet. Derfor er det beste å observere barnets spontane bevegelser, spontane aktivitet, spontane ønsker, og lager et diagram eller en status utav dette. Du kan godt bruke god tid. En, to eller tre uker. Da vet du hvordan du kan assistere. Hvilke omgivelser du kan gi, eller hvilken lek du kan leke med barnet slik at det kan komme opp med nye ferdigheter i å mestre sin balanse, berøring, koordinasjon, øye-fot koordinasjon. Da kan du finne på fingerleker, hånd-fot leker, sanger med dette, og også fingerdokker. Hvis du har fingerdokker er en ettåring veldig fascinert av å følge med, og det blir aktivt. Man kan gjøre bruk av veldig enkle ting. Del 8 (siste del) kommer i Årstidsbrev Hvilken bevegelseslæringsprosess er best? Den du gjør selv. Hvis du gir apparater til ni måneder gamle så de kan gå, eller du hopper over krabbestadiet, hvis du ikke hjelper barna til å utforske omgivelsene og bli aktive fra morgen til kveld, så gir du dem ikke den aldersspesifikke næringen. Desto mindre du gjør med barna, manipulerer noe med deres kropper, massasje og ditt og datt som er en konstant kryssing av barnets integritetsgrenser. Dette handler ikke om vasking og vanlig omsorg, det er bra. Men å avbryte et barns lek for å ha massasje bør kun gjøres hvis det er en god medisinsk grunn til det. Hvis ikke er det en manipulasjon. Det er en projeksjon av voksne tanker på et barn som har helt andre 20

21 EN MICHAELSFORTELLING Det var engang en ridder som het ridder Georg. Han var modig, sterk og god. Han hadde en hvit hest som også var veldig sterk. Ridder Georg skodde hesten sin med de beste sko, det var til og med gullnagler i dem. Han hjalp alle mennesker som trengte hjelp. Men en dag på høsten da ridder Georg var ute og red fant han noe merkelig. Han fant et stykke himmelsk jern, et stykke stjernestål var det. Dette tok han med seg på sin ferd. Så kom ridder Georg til et land hvor det var trist og kaldt. Han ble så forundret for solen hadde ikke kraft til å lyse og varme i dette landet. Etter en stund kom han til en by hvor han møtte en gammel mann som så bedrøvet ut. Ridder Georg red fram til ham og spurte: Hva er i veien her i dette landet, og hvorfor kan ikke solen lyse? Den gamle mannen så lenge på ridder Georg og så begynte han å fortelle: En stor drage har lagt seg foran solen og skygger for den. Dragen har sagt at den ikke flytter seg før den far prinsessen. Men prinsessen er snill og god mot alle, så vi vil ikke gi henne til den slemme dragen. Så nå er dragen illsint og vil stjele solen fra oss. Det finnes ingen her i landet som har mot til å kjempe mot dragen. Da han hadde fortale att dette, bad han ridder Georg bli med ham hjem og sove i hans hus over natten. Men denne natten hadde ridder Georg en underlig drøm. Han drømte at engelen St Michael kom til ham og tidligere publisert på Mountain Hearth Blog sa: Du skal kjempe mot dragen og befri landet og redde prinsessen. Ta med deg stjernestålet som du har funnet og gå til smeden som bor i denne byen. Han kommer til å smi et sverd til deg som du kan kjempe mot dragen med, for ingenting annet enn stjernestål duger mot dragen. Og jeg St. Michael skal hjelpe deg. Da ridder Georg våknet neste morgen dro han rett til smeden som ble meget glad da ridder Georg fortalte om sin drøm. Smeden var dyktig og snart var sverdet ferdig. Nå fikk alle høre om den modige ridderen som var kommet til deres land for å kjempe mot dragen. Da sverdet var ferdig red ridder Georg ut til kamp. Prinsessen var den eneste modige i byen som fulgte ridder Georg for å se ham kjempe med dragen. Det ble en hard kamp, men St. Michael hjalp ridder Georg og filslutt klarte han å beseire dragen, og idet samme brøt solen frem fra himmelen og lyste og varmet, og menneskene kom ut av sine hus og jublet av glede. Dragen ble ført bort. Ridder Georg og prinsessen ble ført inn i byen og det ble laget en stor fest, og denne festen fikk navnet Michaelsfesten. Det var St Michael som hadde hjulpet denne modige ridder Georg i kampen mot dragen. Siden denne dagen var alltid ridder Georg en ekte Michaelsridder. Fra folkemunn. 21

22 Årstidsglimt fra Regnbuen Steinerbarnehage. HØST Inese Upena Regnbuen Steinerbarnehage ligger vakkert til mellom lønn og asketrær og med utsikt mot Skaugumåsen og åsene ute ved Asker. I barnehagen er det for tiden 12 ansatte fordelt på 2 storebarns avdelinger med 32 barn i alder 3-6 år og en småbarns avdeling med 10 barn i alder 1-3år. Det åpnes også en liten familiebarnehage ved behov. Den første uken etter sommerferien er det ganske stille i barnehagen, men etter hvert fylles barnehagen opp med barn som har store og små gleder å fortelle fra ferien sin. De første ukene er viktig for gruppedannelsen, vi starter den vanlige dagsrytmen fra dag nr.1 og tar tiden til rådighet for at alle skal bli trygge på hverandre og omgivelsene. Aktiviteter som å gå på tur, venter vi med til barna er blitt trygge med barnehagen først. I ringen de første ukene synger vi om sjø, båter og seiling, siden det er en del av barna som har båt i familien. I ringen tar vi oss en tur i skogen for å plukke bær og sopp, vi møter Bamsefar og andre skogsdyr. En favoritt i ringen på denne tiden er: 22 Lille frøken Blåbærblå strålte glad fra topp til tå så kom bamsen Brummelbim og ville spise seg mett og fin. Å nei, så trist, nå blir jeg spist, sa lille frøken Blåbærblå. Men da kom bien Summelsimm og ga bamsen en i baken inn. Og bamsen hoppet lange veier. Og au, og au og au, det var da fæle greier. Dette verset gir mye glede for barna. Man kan også se hvor godt det appelerer til de barna som har noe melankolsk ved seg. Å, så bra det gjør når det går bra med lille frøken Blåbærblå til slutt. Og langsomt men sikkert går vi over til bondesangene. Og det er ikke hvilken som helst bonde vi synger om. Vi har vår egen bonde som heter Finn. Hvert år i august drar vi til bondegård i Hurum der vi skjærer korn og binder det i små bunter, vi plukker mais, tar opp poteter, plukker tomater, rir på små hester, hilser på høner, hester og andre dyr. Dette er høydepunket i august, som innleder den fine høsttiden som avsluttes med høstfesten. Før vi drar til bondegården, synger vi om bonden Finn i ringen. Vil du vite hvordan bonden han kornet sitt sår... og etter at vi har skåret korn på bondegården, gjør vi det også i ringen. Vi binder korn, tresker korn, renser korn og siden maler det, mens vi synger sanger om vindmøllene: Suse bruse kjære vind her på mine vinger, hurtig våre møller kan dreie de store vinger. Klippediklapp, klippediklapp dreie de store vinger... Når vi tresker kornet, tar vi frem et stort laken ute, alle barna setter seg rundt og får et lite kornbunt som de tresker mens vi synger om bonden som tresker sitt korn. Siden holder vi hele høsten på å rense kornet og male det til mel. Kornmøllene står frem hele tiden. Ingenting går tapt de kornaksene som er tresket bruker vi til å lage korndukker av og alt det som ikke kan brukes til korndukker, blir laget i flotte kornballer som vi henger som pynt rundt omkring ute på trær og busker til stor glede for alle små fuglene! Den store høstkransen blir også laget, den henger vi over årstidsbordet, og har man nok korn, henger det også en på ytterdøra. Eventyr på denne tiden er gjerne om Den lille røde høna som gjør med kornet alt det vi har holdt på å gjøre i ringen hele høsten, fra såing av korn til spising av brød og om Kålroten som ble satt i jorda og vokste så stor at det

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 En far, en sønn og et esel Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole?

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole? Kristine og dragen. Kristine er en fem år gammel jente. Hun har en eldre bror som heter Ole. Ole er åtte år og går i andre klasse på Puseby Skole. Kristine og Ole er som regel gode venner. Men av og til

Detaljer

Må nedsbrev til foreldre på åvdeling: Virvel

Må nedsbrev til foreldre på åvdeling: Virvel Må nedsbrev til foreldre på åvdeling: Virvel I november har vi jobbet med: I november har vi fortsatt å ha fokus på sosial kompetanse, det å være snill med hverandre, se og lytte til hverandre og hjelpe

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015.

PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015. PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015. Hver avdeling har valgt sitt land og laget et fabeldyr som barna har funnet navn til og laget en fabel om. «En vennskapsreise, - fra Norge til Kina og Libanon

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Mormor og de åtte ungene i skogen

Anne-Cath. Vestly. Mormor og de åtte ungene i skogen Anne-Cath. Vestly Mormor og de åtte ungene i skogen Morten oppdager litt for mye, han Hvis du kommer gjennom skogen en gang litt ovenfor den store byen og får øye på et grått hus som ligger på et lite

Detaljer

Eventyr Asbjørnsen og Moe

Eventyr Asbjørnsen og Moe Side 1 av 5 TROLLET UTEN HJERTE Sist oppdatert: 13. mars 2004 Det var engang en konge som hadde syv sønner. Da de var voksne, skulle seks av dem ut og fri. Den yngste, Askeladden, ville faren ha igjen

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SVERDET AUGUST 2012 Hei alle sammen Nå er et nytt barnehage - år i gang igjen, og vi ønsker alle barn og foreldre velkommen til et spennende og kjekt år! Vi gleder oss veldig til

Detaljer

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone Tor Fretheim Kjære Miss Nina Simone FAMILIEN De trodde det ikke. De klarte ikke å forstå at det var sant. Ingen hadde noen gang kunnet tenke seg at noe slikt skulle skje. Sånt hender andre steder. Det

Detaljer

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO Bilde 1 Hei! Jeg heter Mirjam. Jeg er seks år og bor i Kairo. Bilde 2 Kairo er en by i Egypt. Hvis du skal til Egypt, må du reise med fly i syv timer. Bilde 3 Det er et

Detaljer

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE 1 Endelig skulle jeg få lov til å være med som fotograf på en fødsel, forteller denne kvinnen. Med fotoapparat og en egenopplevd traumatisk fødsel i håndbagasjen møter hun

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

(Vi har spurt om lov før vi har tatt bilde av de eldre)

(Vi har spurt om lov før vi har tatt bilde av de eldre) Malta uke 3 Så var vi alt på den siste uken, på tirsdagen arrangerte vi en «Beauty dag» på saura home. Vi Vasket hendene og masserte inn med fuktighets krem og lakkerte neglene deres. Det var mange som

Detaljer

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO)

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) Reza er 17 (år alder årer). Han bor i Stavanger, men han (før kommer reise) fra Afghanistan. Han (besøk bor - kom) til Norge for to år (siden senere før). Reza går på Johannes

Detaljer

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund Preken 6. april 2015 2. påskedag I Fjellhamar Kirke Kapellan Elisabeth Lund I påska hører vi om både død og liv. Vi møter mange sterke historier her i kirka. Og sterke følelser hos Jesus og hos de som

Detaljer

Askeladden som kappåt med trollet

Askeladden som kappåt med trollet Askeladden som kappåt med trollet fra boka Eventyr fra 17 land Navnet ditt:... Askeladden som kappåt med trollet Det var en gang en bonde som hadde tre sønner. Han var gammel og fattig, men sønnene hans

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, AUGUST 2014. Hei alle sammen og velkommen til et nytt barnehage år på Sølje! Tilvenningen er gått i gang og vi ser allerede nå at det kommer til å bli et godt år med fokus

Detaljer

Årsplan for Trollebo Høsten 2014/ våren 2015

Årsplan for Trollebo Høsten 2014/ våren 2015 Årsplan for Trollebo Høsten 2014/ våren 2015 Velkommen til høsten og våren på Trollebo Vi er godt i gang med et nytt barnehageår på Trollebo. For noen av dere er det deres første møte med Sørholtet barnehage.

Detaljer

Det mest dyrebare vi kan gi hverandre er vår oppmerksomhet. menneskesyn. livsvirkelighet. trosfortellinger

Det mest dyrebare vi kan gi hverandre er vår oppmerksomhet. menneskesyn. livsvirkelighet. trosfortellinger Det mest dyrebare vi kan gi hverandre er vår oppmerksomhet menneskesyn livsvirkelighet trosfortellinger Det mest dyrebare vi kan gi hverandre er vår oppmerksomhet INNI EN FISK Jona er sur, han er inni

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

INNLEDNING... 3 GUNNHILD VEGGE: VESLA... 4 BIRGIT JAKOBSEN: STOPP... 5 ELI HOVDENAK: EN BLIR TO... 6 DANG VAN TY: MOT ØST... 7

INNLEDNING... 3 GUNNHILD VEGGE: VESLA... 4 BIRGIT JAKOBSEN: STOPP... 5 ELI HOVDENAK: EN BLIR TO... 6 DANG VAN TY: MOT ØST... 7 INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING... 3 GUNNHILD VEGGE: VESLA... 4 BIRGIT JAKOBSEN: STOPP... 5 ELI HOVDENAK: EN BLIR TO... 6 DANG VAN TY: MOT ØST... 7 BJØRN SAASTAD: ØYEBLIKKETS IDYLL... 8 MONTAROU: PAR...

Detaljer

Brev til en psykopat

Brev til en psykopat Brev til en psykopat Det er ikke ofte jeg tenker på deg nå. Eller egentlig, det er riktigere å si at det ikke er ofte jeg tenker på deg helt bevisst. Jeg vet jo at du ligger i underbevisstheten min, alltid.

Detaljer

Det nye livet. Eller: Vent, jeg er ikke klar! En selvbiografisk tekst

Det nye livet. Eller: Vent, jeg er ikke klar! En selvbiografisk tekst Det nye livet Eller: Vent, jeg er ikke klar! En selvbiografisk tekst Det var sankthansaften 1996 og vi skulle flytte neste lass fra den gamle leiligheten til det nye huset. Tingene sto klare og skulle

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PERLÅ AUGUST 2015 HEI ALLE SAMMEN! Vi har nå kommet til september måned og vi har kommet godt i gang med den nye barnehagehverdagen. Barnegruppen vår i år vil bestå av 5 gutter

Detaljer

Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN»

Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN» Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN» Beate Børresen har laget dette opplegget til filosofisk samtale og aktivitet i klasserommet i samarbeid med utøverne. Det er en fordel at klassen arbeider

Detaljer

ARBEIDSPRØVEN Bokmål ELEVENS HEFTE

ARBEIDSPRØVEN Bokmål ELEVENS HEFTE ARBEIDSPRØVEN Bokmål ELEVENS HEFTE LESEKORT 1 A D Å B O V N F G I P L Y Ø U M S T Æ R E H J K a d å b o v n f g i p l y ø u m s t æ r e h j k LESEKORT 2 sa vi ål du syl våt dyr øre klo hest føle prat lys

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, MARS, 2018. Hei alle sammen! Håper dere alle har kost dere og hatt en nydelig påske! Utrolig kjekt å se alle barna igjen, vi merket stor utvikling hos mange barn, både språklig

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5 Side 1 av 5 Fadervår Herrens bønn Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15. november 2003 Fadervår

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, AUGUST 2013. Hei alle sammen og velkommen til nytt barnehage år på Sølje! Vi håper dere alle har hatt en flott sommer og kost dere med de søte små. For oss på Sølje var det

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SVERDET JUNI 2012 Hei alle sammen Dette er det siste tilbakeblikket som blir skrevet dette barnehageåret, og vi på Sverdet vil benytte anledningen til å si tusen takk for et kjempe

Detaljer

Sorgvers til annonse

Sorgvers til annonse Sorgvers til annonse 1 Det led mot aften, din sol gikk ned, din smerte stilnet og du fikk fred. 2 Snart vil den evige morgen løfte det tårevåte slør. Der i det fredfulle rike. Ingen blir syke eller dør.

Detaljer

Prosjektrapport Hva gjemmer seg her? Base 3

Prosjektrapport Hva gjemmer seg her? Base 3 Prosjektrapport Hva gjemmer seg her? Base 3 september - oktober november 2013 Hovedmål: Å skape felles opplevelser hvor lek og glede står i fokus Delmål: Å være en del av gruppen Å få felles opplevelser

Detaljer

Uke Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag 02.10. Samling 09:00. Forming: Maurene lager sauer av ull! Varmmat! 09.10. Samling 09:00.

Uke Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag 02.10. Samling 09:00. Forming: Maurene lager sauer av ull! Varmmat! 09.10. Samling 09:00. Uke Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag 30.09 01.10 02.10 03.10 04.10 40 Forming på formiddagen for marihønene. Forming: Maurene lager sauer av ull! marihønene! maurene! 41 07.10 Forming for marihønene

Detaljer

Månedsbrev for mai. Et lite tilbakeblikk

Månedsbrev for mai. Et lite tilbakeblikk Månedsbrev for mai Et lite tilbakeblikk I april begynte vi med kosedyrsykehus. Da gjør vi samlingsrommet om til sykehus på torsdager og fredager. Barna får dele på å være lege der de gir de skadede kosedyrene

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, AUGUST 2012 Hei alle sammen og velkommen til nytt barnehage år! Vi håper dere alle har hatt en fin sommer og kost dere masse med de herlige små barna deres som plutselig

Detaljer

Marit Nicolaysen Svein og rotta og kloningen. Illustrert av Per Dybvig

Marit Nicolaysen Svein og rotta og kloningen. Illustrert av Per Dybvig Marit Nicolaysen Svein og rotta og kloningen Illustrert av Per Dybvig 2009, 2012 H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard), Oslo www.aschehoug.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-03-25574-8

Detaljer

1. Barnets trivsel i barnehagen. Snitt: 5,4 2. Personalets omsorg for barnet: Snitt: 5,3 3. Allsidig lek og aktiviteter: Snitt: 5,2

1. Barnets trivsel i barnehagen. Snitt: 5,4 2. Personalets omsorg for barnet: Snitt: 5,3 3. Allsidig lek og aktiviteter: Snitt: 5,2 Brukerundersøkelsen 2014 Tusen takk for god oppslutning på årets brukerundersøkelse. Bare to besvarelser som uteble, og det er vi fornøyde med Vi tenkte å ta for oss alle spørsmålene i brukerundersøkelsen

Detaljer

For oss, i vår kultur er det nærliggende å fokusere på å gi riktig svar på et spørsmål, både for barn og voksne.

For oss, i vår kultur er det nærliggende å fokusere på å gi riktig svar på et spørsmål, både for barn og voksne. Aria og Sansetyven er en spennende bok som oppfordrer til undring og filosofering sammen med barna. Her finner man uendelig mange filosofiske tema, så det er bare å fordype seg i undring sammen med barna.

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad

En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad MAIL: ole_johannes123@hotmail.com TLF: 90695609 INT. SOVEROM EVEN MORGEN Even sitter å gråter. Han har mye på tankene sine. Han har mye å tenke

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman Scene for mann og kvinne. Manus ligger på NSKI sine hjemmesider. Dette er historien om foreldrene til Ingmar Bergman. Henrik er en fattig, nyutdannet prest som har forelsket

Detaljer

BLUE ROOM SCENE 3. STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. ANTON Hva gjør du?

BLUE ROOM SCENE 3. STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. ANTON Hva gjør du? BLUE ROOM SCENE 3 STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. Hva gjør du? Skriver brev. Ok. Til hvem? Til en mann jeg møtte på dansen/

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

Velg å være ÆRLIG. Forstå at jeg ikke er Gud R I G J O R T VALG 1. Sannhetens valg. Bønn til sannhetens valg

Velg å være ÆRLIG. Forstå at jeg ikke er Gud R I G J O R T VALG 1. Sannhetens valg. Bønn til sannhetens valg VALG 1 Forstå at jeg ikke er Gud R I G J O R T Jeg innrømmer at jeg er maktesløs og ute av stand til å kontrollere min tilbøyelighet til å gjøre gale ting, og at livet mitt ikke lar seg håndtere. Velg

Detaljer

HANS OG GRETE. Dramatisert av Merete M. Stuedal og Lisa Smith Walaas. Musikk av Lisa Smith Walaas

HANS OG GRETE. Dramatisert av Merete M. Stuedal og Lisa Smith Walaas. Musikk av Lisa Smith Walaas HANS OG GRETE Dramatisert av Merete M. Stuedal og Lisa Smith Walaas Musikk av Lisa Smith Walaas ROLLER Storesøster Storebror Hans Hans 2 Grete Grete 2 Heksa Urd And A And Reas And Ikken And Ers Ravner

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Fortelling 3 ER DU MIN VENN?

Fortelling 3 ER DU MIN VENN? Fortelling 3 ER DU MIN VENN? En dag sa Sam til klassen at de skulle gå en tur ned til elva neste dag. Det var vår, det var blitt varmere i været, og mange av blomstene var begynt å springe ut. Det er mye

Detaljer

MANN Jeg snakker om den gangen ved elva. MANN Den første gangen. På brua. Det begynte på brua.

MANN Jeg snakker om den gangen ved elva. MANN Den første gangen. På brua. Det begynte på brua. NATT En enakter av Harold Pinter INT. KJØKKEN. NATT Jeg snakker om den gangen ved elva. Hva for en gang? Den første gangen. På brua. Det begynte på brua. Jeg husker ikke. På brua. Vi stansa og så på vannet.

Detaljer

Terry og Sammy har satt seg ved bordet. Terry leser i menyen mens Sammy bare stråler mot ham. TERRY... Jeg beklager det der i går.

Terry og Sammy har satt seg ved bordet. Terry leser i menyen mens Sammy bare stråler mot ham. TERRY... Jeg beklager det der i går. DU KAN STOLE PÅ MEG Av Kenneth Lonergan Terry og Sammy er søsken. Terry har vært borte uten å gi lyd fra seg, og nå møtes de igjen, til Sammys glede. Men Terry har noe på hjertet angående hans fraværenhet,

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

NORDEN I BIO 2008/09 Film: Kjære gjester (Island 2006) Norsk tekst

NORDEN I BIO 2008/09 Film: Kjære gjester (Island 2006) Norsk tekst 1 -Har du kjøpt nok? -Vel, jeg vet ikke. 2 Hva synes du? Bør jeg kjøpe mer? 3 -Er det noen på øya som ikke får? -Ja, én. 4 -Én? -Ja...deg. 5 Jeg er ikke på øya. Du er min øy. 6 Unnskyld! 7 Å, skitt. Vent.

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, NOVEMBER 2014. Hei alle sammen og takk for en flott måned preget av mye fantastisk kjekk lek som har ført til mye LÆRING og vennskaps dannelse. Denne måneden har vennskap

Detaljer

Fagområder: Kunst, kultur og kreativitet, Natur, miljø og teknikk, Nærmiljø og samfunn, Kropp, helse og bevegelse, Antall, rom og form.

Fagområder: Kunst, kultur og kreativitet, Natur, miljø og teknikk, Nærmiljø og samfunn, Kropp, helse og bevegelse, Antall, rom og form. Hei alle sammen Kom mai du skjønne milde. April er forbi, og det begynner å gå opp for oss hvor fort et år faktisk kan fyke forbi. Det føles ikke så lenge siden vi gjorde oss ferdig med bokprosjektet vårt

Detaljer

KATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals.

KATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals. KATRINS HISTORIE Katrin begynte å bruke heroin da hun var ca. 12 år gammel, men bare sporadisk. Vi hadde ikke nok penger. En stor tragedie i livet hennes førte henne til å bruke mer og mer. Jeg brukte

Detaljer

Tilvenning i Blåveiskroken barnehage.

Tilvenning i Blåveiskroken barnehage. Tilvenning i Blåveiskroken barnehage. 1 Tilvenning et samarbeid mellom hjemmet og barnehagen Mål: At tilvenningen skal bli en trygg og god tid for barn og foreldre. Alle barn trenger tid til å venne seg

Detaljer

Månedsbrev for juni-bjørka

Månedsbrev for juni-bjørka Månedsbrev for juni-bjørka Tiden går framover i stor fart, mai er over og sommeren er i ferd med å melde sin ankomst. Mai begynte med noen kjølige dager med mye regn og dårlig vær. Men barna jublet hver

Detaljer

JESPER NICOLAJ CHRISTIANSEN RONIN 1 SVERDET ILLUSTRERT AV NIELS BACH OVERSATT AV VIGDIS BJØRKØY

JESPER NICOLAJ CHRISTIANSEN RONIN 1 SVERDET ILLUSTRERT AV NIELS BACH OVERSATT AV VIGDIS BJØRKØY JESPER NICOLAJ CHRISTIANSEN RONIN 1 SVERDET ILLUSTRERT AV NIELS BACH OVERSATT AV VIGDIS BJØRKØY Front Forlag AS, 2011 Originaltittel: Ronin 1: Sværdet Copyright tekst 2010 Jesper Christiansen og Forlaget

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Preken 17. Februar 2013 1. søndag i fastetiden Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Så kom Jesus sammen med disiplene til et sted som heter Getsemane,

Detaljer

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Lukas i det 2. kapittel:

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Lukas i det 2. kapittel: Elisabeth Lund Preken julaften i Lørenskog kirke 2008 Et barn er født i Betlehem. Har det noe å si for livet vårt? Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Lukas i det 2. kapittel: Det skjedde

Detaljer

LØVELOVEN VI ER VENNER.

LØVELOVEN VI ER VENNER. LØVELOVEN KAN DU LØVELOVEN? JEG SKAL VÆRE MEG, MEN GI PLASS TIL ANDRE, SLIK AT DE BLIR SEG. BRY MEG OM EN ANNEN HJELPE HVIS JEG KAN. SLIK BLIR LIVET BEDRE FOR BARN I ALLE LAND. SER DU EN SOM PLAGES? DET

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, SEPTEMBER 2014. Hei alle sammen og tusen takk for en lærerik og spennende måned sammen med barna deres. Det er en utrolig fin barnegruppe som har gjort mye kjekt sammen,

Detaljer

Minikurs på nett i tre trinn. Del 1

Minikurs på nett i tre trinn. Del 1 Minikurs på nett i tre trinn Del 1 Vi er født med forutsetningene for å kunne utføre våre livsoppgaver, enten vi har én stor eller mange mindre. Eller kanskje mange mindre som blir en stor tilsammen. Våre

Detaljer

PERIODEPLAN FOR GUL OPAL

PERIODEPLAN FOR GUL OPAL PERIODEPLAN FOR GUL OPAL MÅNED: AUGUST TEMA FOR PERIODEN: BLI KJENT OG TRYGG I BARNEHAGEN. Innkjøring / bli kjent med hverandre, barn, foreldre og ansatte i barnehagen. Bli kjent med barnehagen og uteområdet.

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Dersom det er sant at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Anders, Eli, Frida, Hege

Dersom det er sant at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Anders, Eli, Frida, Hege Dersom det er sant at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Anders, Eli, Frida, Hege Anders: Jeg tror Gud er en mann, kanskje bare en ånd. Jeg tror at han har stor stemme! Eli: Jeg tror Gud er en mann.

Detaljer

MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG 4. Førskoletur Knøtteneklubb. Vi markerer 17 mai Aktiviteter ute. Førskoletur Knøtteklubb

MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG 4. Førskoletur Knøtteneklubb. Vi markerer 17 mai Aktiviteter ute. Førskoletur Knøtteklubb MÅNEDSPLAN MAI 2015 TUSSER OG TROLL MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG 4 5 6 7 8 Førskoletur Knøtteneklubb Avd. møter Varm mat Dugnad 18.00-20.00 11 12 13 14 15 Vi markerer 17 mai Aktiviteter ute KRISTI

Detaljer

VAK-test: Kartlegging av egen sansepreferanse-rekkefølge

VAK-test: Kartlegging av egen sansepreferanse-rekkefølge VAK-test: Kartlegging av egen sansepreferanse-rekkefølge Denne testen er en hjelp til å kartlegge din egen sansepreferanse-rekkefølge. Som du sikkert vet har alle mennesker 5 sanser: Syn - (Visuell sansekanal)

Detaljer

JERRY Hva vil du gjøre da? EMMA Jeg vet faktisk ikke hva vi gjør lenger, det er bare det. EMMA Jeg mener, denne leiligheten her...

JERRY Hva vil du gjøre da? EMMA Jeg vet faktisk ikke hva vi gjør lenger, det er bare det. EMMA Jeg mener, denne leiligheten her... BEDRAG Av Harold Pinter Jerry og Emma er gift, men ikke med hverandre. De har i flere år hatt et forhold med hverandre, og møtes i leiligheten de har leid. Robert er Emmas mann og Jerrys beste venn. Jerry

Detaljer

Del. 3 om Kåre Palmer Holm En sann kriminalhistorie fra virkeligheten

Del. 3 om Kåre Palmer Holm En sann kriminalhistorie fra virkeligheten Del. 3 om Kåre Palmer Holm En sann kriminalhistorie fra virkeligheten Tor Erik Hansen, Sola Historielag Etter at Kåre Palmer Holm hadde begått innbruddet i Sola Postkontor, ble han rask tatt og satt i

Detaljer

LEIKRIT: ONNUR ÚTGÁVA PASSASJEREN SAKARIS STÓRÁ INT. SYKEHUS -KVELD (PROLOG)

LEIKRIT: ONNUR ÚTGÁVA PASSASJEREN SAKARIS STÓRÁ INT. SYKEHUS -KVELD (PROLOG) LEIKRIT: ONNUR ÚTGÁVA PASSASJEREN SAKARIS STÓRÁ INT. SYKEHUS -KVELD (PROLOG) Vage silouetter av et syke-team. Projecteres på en skillevegg. Stemmene til personalet samt lyden av en EKG indikerer at det

Detaljer

Da Askeladden kom til Haugsbygd i 2011

Da Askeladden kom til Haugsbygd i 2011 Da Askeladden kom til Haugsbygd i 2011 Nå skal jeg fortelle dere om en merkelig ting som hendte meg en gang. Det er kanskje ikke alle som vil tro meg, men du vil uansett bli forundret. Jeg og den kule

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, JANUAR 2013. Hei alle sammen! Da ønsker vi alle barn og foreldre velkommen til et nytt år på avdeling Sølje. Det er rart med det, men alltid etter en ferie ser vi forandringer

Detaljer

Originaltittel: Brida 1990, Paulo Coelho 2008, Bazar Forlag AS Jernbanetorget 4 A 0154 Oslo. Oversatt av Kari og Kjell Risvik

Originaltittel: Brida 1990, Paulo Coelho 2008, Bazar Forlag AS Jernbanetorget 4 A 0154 Oslo. Oversatt av Kari og Kjell Risvik Originaltittel: Brida 1990, Paulo Coelho 2008, Bazar Forlag AS Jernbanetorget 4 A 0154 Oslo Oversatt av Kari og Kjell Risvik Omslagsdesign: Bazar Forlag Materialet i denne utgivelsen er omfattet av åndsverkslovens

Detaljer

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof.

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. PROOF av David Auburn Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. Forhistorie: Cathrine og Line er søstre, svært ulike av natur. Deres far,

Detaljer

Benedicte Meyer Kroneberg. Hvis noen ser meg nå

Benedicte Meyer Kroneberg. Hvis noen ser meg nå Benedicte Meyer Kroneberg Hvis noen ser meg nå I Etter treningen står de og grer håret og speiler seg i hvert sitt speil, grer med høyre hånd begge to, i takt som de pleier. Det er en lek. Hvis noen kommer

Detaljer

Månedsbrev fra Rådyrstien Mars 2015

Månedsbrev fra Rådyrstien Mars 2015 Månedsbrev fra Rådyrstien Mars 2015 Februar startet med et smell det også, da vi nå måtte fyre av hele fire raketter for Sigurd som fylte år. Første 4-åring er på plass på Rådyrstien, og det er selvfølgelig

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Preken 5. s i treenighet 28. juni 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn

Detaljer

RIDDEREN, PRINSESSA, DRAGEN OG HEKSA

RIDDEREN, PRINSESSA, DRAGEN OG HEKSA RIDDEREN, PRINSESSA, DRAGEN OG HEKSA Et eventyr laget av skolestarterne ved Gartneriet barnehage, våren 2015 Kasper (Dragen spruter ild på menneskene) Gartneriet barnehage Forord I henhold til Rammeplan

Detaljer

Livet til det lykkelige paret Howie og Becca blir snudd på hodet når deres fire år gamle sønn dør i en ulykke.

Livet til det lykkelige paret Howie og Becca blir snudd på hodet når deres fire år gamle sønn dør i en ulykke. RABBIT HOLE av David Lyndsay-Abaire Scene for mann og kvinne. Rabbit hole er skrevet både for scenen og senere for film, manuset til filmen ligger på nettsidene til NSKI. Det andre manuset kan du få kjøpt

Detaljer

1. januar Anne Franks visdom

1. januar Anne Franks visdom 1. januar Anne Franks visdom Den jødiske jenta Anne Frank bodde i Holland under siste verdenskrig. Vennlige mennesker gjemte henne unna så hun ikke skulle bli tatt. Hun havnet likevel i en av Hitlers dødsleirer

Detaljer

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva

Detaljer

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden Om a leve med nedsatt horsel Forsiden Mangler forsidebildet Må ikke ha det. Snakker vi om på tlf. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble Innledning Moren Vi blir også kjent med Joakims mor

Detaljer

INFORMASJONS- HEFTE FOR STUDENTER. Velkommen til barnehagene Haugtussa, Krabat og Våland

INFORMASJONS- HEFTE FOR STUDENTER. Velkommen til barnehagene Haugtussa, Krabat og Våland INFORMASJONS- HEFTE FOR STUDENTER Velkommen til barnehagene Haugtussa, Krabat og Våland 2013 1 Kjære student Velkommen til oss som student. Vi gleder oss til denne praksisperioden/ blikjent perioden sammen

Detaljer

«Ja, når du blir litt større kan du hjelpe meg,» sa faren. «Men vær forsiktig, for knivene og sylene mine er svært skarpe. Du kunne komme til å

«Ja, når du blir litt større kan du hjelpe meg,» sa faren. «Men vær forsiktig, for knivene og sylene mine er svært skarpe. Du kunne komme til å Ulykken i verkstedet En liten fransk gutt som het Louis, fikk en lekehest til treårsdagen sin. Hesten var skåret ut i tykt lær og var en gave fra faren. Selv om den var liten og smal, kunne den stå. Ett

Detaljer

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem.

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem. Int, kjøkken, morgen Vi ser et bilde av et kjøkken. Det står en kaffekopp på bordet. Ved siden av den er en tallerken med en brødskive med brunost. Vi hører en svak tikkelyd som fyller stillheten i rommet.

Detaljer

Innledning Evaluering av forrige periode

Innledning Evaluering av forrige periode Innledning Nå har vi lagt mange snøfylte måneder bak oss. De har vært sterkt preget av kulde, og vi har derfor måttet være mye inne i vinter. Mye av snøen har nå begynt å smelte og våren står for hell.

Detaljer

Den internasjonale sommerskole Universitetet i Oslo

Den internasjonale sommerskole Universitetet i Oslo KANDIDATNUMMER NB: Husk å skrive kandidatnummer og sidetall på hver side av besvarelsen! (Remember to write your candidate number and page number on every page of the exam.) 2009 Den internasjonale sommerskole

Detaljer

Susin Nielsen. Vi er molekyler. Oversatt av Tonje Røed

Susin Nielsen. Vi er molekyler. Oversatt av Tonje Røed Susin Nielsen Vi er molekyler Oversatt av Tonje Røed Om forfatteren: Susin Nielsen startet sin karriere i TV-bransjen hvor hun skrev manus for kanadiske ungdomsserier. Etter hvert begynte hun å skrive

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

Maler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads.

Maler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads. Maler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads. Om du føler at du trenger mer bakgrunn, gå tilbake å lytt til webinaropptaket # 3. Der forteller jeg mer om hvorfor og hva som

Detaljer

MÅNEDSBREV OKTOBER Grana

MÅNEDSBREV OKTOBER Grana MÅNEDSBREV OKTOBER Grana Så står oktober for døren. Tiden flyr og vi er godt i gang med prosjekt og mye annet på Grana. Vi har delt barna i grupper på 5 når vi jobberi prosjekt, og vi ser at det fungerer

Detaljer