MISJONiERENS PLASS I AFRIKAS KIRKE

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "MISJONiERENS PLASS I AFRIKAS KIRKE"

Transkript

1 MISJONiERENS PLASS I AFRIKAS KIRKE av PER HASSING Misjon<erens plass i dagens Afrika er el ston personlig og admi nislralivl problem. To eksempler vii belyse problemcl. DCl f rslc eksempel er hentel fra \/elodistkirkens slore mi sjonsstasjon Old Unllali i Rhodesia. I 1959 val' dcn store kirken fullsall "cd en s~ndags fonniddagsgudsljenestc. Tilslcde val' clever fra bibelskolen, l<ererskolen, middelskolen og folkeskolen. Eleve ne val' heist tinge mennesker i tyve-femogl),ve ai's alderen. Ivlange av dem val' giftc, med familier. Det val' ogsa en slor skare mcd gutter og jemcr i normal skojealdcr. Til slede val' ogsa fa miliene lil dem som arheidet i misjonens sykehus, trykkeri, jord bruk o.s.v. Mange folk fra naholaget kom med sine familier. Til shat val' det en gruppe misjona:::rer p,l. tyve-fclllogtyve personcr til steele, oele med mange misjoll<erbarn. I 1967 val' forholdene helt andre. Lererskolen er nedlagl; den skal slalen O\'erta. Bibelskolen er nedlagl, fordi man skal styrke prestcutdannelsen. Elevenc vcd middelskolen er smagutter og -jcl1lcr i v3nlig skolealder. Pa gnmn av de endrcde Em"hold er folkel fra naholaget ulehlitt. Av misjon<erer er del hare lre stykker igjen, og de er egendig ikke Ilf}dvendigc, for afrikanerne klarer godt slasjonen alene. Kirken er bare lill mer enn halv full. Deue store misjonssclllru111 har tolah forandrct karakter, et symplom pa den strukturforandring som hele MeLOdislkirkens arbeide i Rhodesia hal' gjennomgatt. Del andre cksempel er helllet fra luthersk misjonsarheide. I en rappon fra den slore Afrika konferansen i Marangu i 1956 kunne biskop H. \/eyer skrive at neppe en av Afrikas lutherske kirker hal' en afrikansk presidcnl. I beste fall hal' de en visepresi. dent sam bare spiller annen fiolin og kommer med slike intet- 104

2 sigende )'o"inger som vrntes av ham. De IlVite dominerer, og afrikanerne reagere1' med tallshcl eller h~nige bemcrkninger. [ 1967 er alt dette [orandret. De lutherske kirkene i Tanzania, med en midlertidig liihllagelse, ledes aile 3V afrikanske biskoper og tilsynsmenn. "cd synodeforsamlingen i del Nord-Vestre bispedpmmet i Kigarama \"ar del ingen t\'ii om at biskop J. Kibira var lederen, og taus var hverken han cller delcgatene. Ivlisjon::erene salt bakerst - og var tausel Slik er situasjonen [ullstendig [orandret P~l bare noen fa ~Ir, ikke bare for metodister og lutheranerc, men for aile andre Kirker ogsil: anglikanere, presbyterianere, katolikker. Siaende var det a se at mcdlcmmene av den store katolske misjonsorganisasjonen ~(Dc Hvile Fedre», som hal' misjon<:erer fra hele den vestlige verden, bpyer seg og kysser den afrikanske kardinalens ring veltningen er fullstendig. Deue er gledelig. Delle er det misjoll<:erene hal' arbeidet for i artier. Idag mti kirke1edelscll ligg"e i hendene pa afrikancrnc. Dc mil ha det avgjl'lrende ordet. Hvor det enna ikke helt har skjedd, er det bare et lidsspl'lrsmill. Det er ogsil helt naturlig at de nye a[rikanske stater 16nsker,i ha [ull konlroll over skolevesen, sykehus og sunnhetsvesen. Hvor staten enna ikke hal' tatl over disse funksjoner, cr det vesentl ig pa gtull1l av pengemangel. 1 prinsippet gar de aller fleste stater inn for dette. Og ingen kan vel klandre dem for det? l\ien dermed Kommer spprsmalet am misjol1<crcns plass opp. Det er vel ingen misjomcr som vii ta til takke med a vo:erc en biskops sekret"'r mer enn et ar eller to. Fa eller ingen har Iyst Iii ii arbeide under forhold hvor de i /JriJlsi/J/Jel er salt pa bakerste bellk og hvo1' de npler med a uttalc seg. Nlan 111,1 spsjrre seg selv hvorfo1' en kirke S0111 hal' frembragt sa pass mange dyktige innf0che menn og kvinner pa forholdsvis kort tid, ellna trengcr folk lltenfra. ~fisjoll",relle selv [I'ller problemel [ noen lilfeller samler de seg i de store byer og indllstristr~k.aile landdistrikter er «okkupert»; der har ledelsen lenge Jigget i hendene pa afrikanske prester og evangelister. j\len storbyene vokscr over aile grcnser. Fa arrikane- 105

3 re forst'r hva som her hender, sa storbyen appellerer til m.s)on::erene og de ssiker seg til demo ~I en mange drar hjelll. Det val' noksa forbjlisenclc a merke hvor Hi protestantiske misjon~rer pa over ffdrtl ;h man traff, og mange av clem man trafl skul1e shiue. ~'fangc misjon~rcr virker bare en periode. Rasll~sheten og llsikkerheten val' umiskjennelig. Afrikanerne selv var klar O\'er problemet. Sp rsm,\let om Afrika fremdeles trengle misjollxrer ble rettet til mange protcslantiske og katolske kirkejedere: kardinal, biskop, prest, legmann. Uten n le svarte aile bekreftende pa sp rsmalet, men alltid med en viss begtcnsning. De sa: «Ja, men». Alclri val' en helt sikker pl om svaret ble gilt pa gtlill11 a\' medf~dl afrikansk hpflighet cller av overbevisning. Nar en S~l pressel spprsmalcl om hvorfor de ville ha misjonxrer, ble det stor usikkerhet. :'\oen ville ha dem Fordi de "a1' villige til fl gj~)re pionerarbeide sam del val' vanskelig it fa afrikanske prester til; noen ville ha dem fordi de \'ar billige, - deres Is;nn kom lltenfra og belastet ikke det lokale budsjettet. EnkelLe ganger kom del frem at misjonxrer val' nyttige, ordi ele bragte penger til kirken. lngen afrikaner val' sa freidig som ell indisk kirkelecler som bent frem sa: «Vi trenger ikke misjonzerer lenger, men vi beholder dem, for ellers far vi ikke penger.» Et av de I11est periferiske svarene val' at de trengte noen til ;, under vise i fransk i middelskolen. Det dypeste og fineste svaret kom fra en legmann. Han hevdel at i lang tid fremover vii den afrikanske kirken trenge misjonxrer i den teologiske undervisningen, i orkynnelsen av evangeliet, i forstaelsen Ut fra evangeliet av del som hender i dagens Afrika, og for a fa hjelp til a na den stadig voksende bybefolkningen. Nesten uten unntagelse la disse afrikanske kristne til et «men» nar de sa de ville ha misjonxrer. De ville ha dem, men ikke hvem som heist! lkke bare maue de kunne noe spesielt, men de matte ha en viss innstilling. De afrikanske kristne spsbr ikke om misjonxrene er rett-troencle, om kirkesyn eller bibeltroskap, men de sps;r om misjonxrenes innstilling til den afrikanske befolkningog til de afrikanske medarbeidere. Enkelte steder er samarbeidet mcllom misjollxrer og afrik:tnske log

4 kolleger megel godt, hjertclig og apent. Del merkel' en besf,lkende ganske snarl. Nlen nar kollegaforholdet er [ylt av mistanke og konflikter, kommer det og>~ fort opp pa overflaten. Uten at man sl:>s;)r om det, kommer saken [rem av seg sel\'. Afrikanerne reagerer for Liden meget sterkt pa det de fpler som paternalisme, overlegenhetsf~lelse. eller rase-fordommer hos misjon<:erene. De lolererer ikke lenger Boen som i sin oppfsilrsel rtr afrikanerne til a f~le seg underlegne. Det er det sallllllc hvem han er, hva slags faglige kvalifikasjoner han har, 11\'01' hall kom mer fr<l, enten han er ung eller gammel, - hvis han i sin opp' f\'lrsel ydmyger afrikanerne, blir han ikke tolerert. Heller ikke blir han lolerert om han legger seg app i Ling han ikke hal' not: ~ gjl'lre med, f. eks. politikk. Dene sisle puukt gjelder ikke bare slike laud som S(1r-Afrika og Rhodesia! Det val' [orbl\'lffende det man fra nere hold kunne h('lre i 1967 om innstilling og opp' ff,lrsel til, ofte unge, misjonxrer. Som en meget Fremtredende legmann uttrykle det: «Vi er sa nylig belt fri fra kolonialismen at Vt klarer illtel. sam minner oss mti den,}) Ogsa her viser den afrikanske kirken sin selvstendighet. De er ikke sene med f, si: «S!ike som deg hal' vi ikke bruk for, elu ma reise hjem!» Det spiller ingen mile om i sf. fall prekestolen blir uten prest, sykehuset uten lege, skolen uten lxrer. I kirkens historie hal' misjon~rens stilling v;en lilt av en g?lte, Pf, den ene siden er det soleklan at uten misjonxrene ville det ikke vxn noen kirke i Ah ika i dag. Uten misjonxrene ville det egentlig ikke v(crt noe kirkenes verdensrad. Pa den annen side harman flere eksempler p~ at det ikke hal' vxn til skade for kirken at misjon<:erene hal' bliu sjaltet ut eller penger v~rt forhindret fra ana frem. I Liden omkring den siste verdenskrig','ar misjon(crene fra Hermannsburg i ti ar forhindret fra aarbeide i Etiopia. Da de kunne "ende til bake. ranl de at kirken v;tr vokset [ra 14 medlemmer til medlemmer. I Nigeria hal' Sudan Inland Mission en veldig stab av misjon<:erer, men [5. kristne; i Etiopia har de fa misjonxrer, men en sterk kirke. I mange ar hal' de kriste i Sudan,,<crt under trykk og forf\'llgelse fra den arabiserte, muslimske befolkningen i nord. Misjon",rene ble 107

5 lllvist i ~lcn dcn anglikanskc kirkc vokscr mcd nyc mecllemmcr Iwert ar. Siden ID61 hal' ele protestantiske kristne i Angola \/;Crt gjenstand for offisiclt prcss; mangc protcstantiskc kristnc ble drcpt av porlugiserne, [arch de ble betraktet som oppr rere, mange andrc flyktct fra landct. ~'fcn MClodistkirken i Angola, mcd bare to misjonxrpar igjen, vokser som den ikke hal' gjort pa flere 5r. At en kirke ikkc hal' misjon((~rer, er altsa ikke lltcn videre (tv det ollele. Og misjona:renes na::rv;:er betyr ikkc n dvendig "is veksl Deue betyr ikke at man nsker en kirke med martyrtilstander, mcd mord og llndertrykkelse. Men dct betyr al man b r bctraktc sjx6rsmalct am misjon<ercnes plass i et visst realistisk perspektiv. Det e1' nemlig ogsa ling sam tyder pa at i visse situasjoner kan misjon<.erens blotte n<erv<er virke hindrende pa del lokale initiativ. :Mange misjoll<erer er sa dyklige, 511 vel utdannet, sa energiske at dc ikkc ser at de tar Invcn fta dc lokale krefter. Mang"c afrikancre er redde for a ta personlig initiativ forcli misjon::crene gj r alt sa mye bedre og gnmdigere. ~,[isjol1;:erenesn:erv<er kan ogsa skare en farefnl! a"hengighetsf lelse hos afrikanske kristnc. Dcn kristne misjon ma vokte seg for a undergrave nadegavene i menighetene. :Misjon~rer kan ha en viss tendens til a tro mer pa seg selv og' sin egen visdom enn pa den Hell ige r\ncls ledejse av menighetens liv. Sp rsmalet er vanskdig, ikkc bare for kirkcne i Afrika, men og-sa for kirkene i Europa og Amerika. Neir misjon(crens stilling er Sfl prekcer og ll\liss, harman cia rett til a appellere til unge mennesker 0111 agi sitt Iiv og sin fremtid til misjanen? Hva skat sa aile misjansarganisasjonene gj re? Kan de fartsctte med a appcl!crc til folket om " gi? Vii dct bety cn ntaldig pakjcnning far kirkens Iiv i Europa og Amerika am hele misjansarbeidet ag misjonstcnkningen kam inn i nye baner? ~1en man mtl ogsa sp rrc: Skal vi fdlge de gamic stiene bare force de er gamie, selv om de ikkc f rcr til malet? For a I se problemcl hal' dct VXrt alllyclct at misjonxrenes plass er pa fcltcr som frcmdcles cr nbesaltc (regions beyond). Dct- 108

6 te er en besllxrende lankegang, men vanskelig a anta helt lit. For det f~rste er det, anskelig a finne slike nokkupene felter. En misjon:er i Zambia sa at kirker fins det over hele landet, kristelig sett er det [ullt besatt. Det samme kan sics onl mange andre land i Ahika. For det andre ma man sp~rre om ikke Afrikas evangelisering ikkc na bpr bli hovedoppgaven for disse selvstendige afrikanske kirkene. Hal' Vestens kirker rett til, om det overhodet er mulig, a ta fra de afrikanske kirkene de res misjonsoppgave? Kan det yxre Cuds mening at kirkene i Europa og Amerika skal gj re deres misjonsgjerning for dem? Star man ikke igjen i fare for a ta Illven fra dem, a overvelde dem med vart organisasjonsapparat og,'are finansielle ressurser? En kan ikke komme bon fra en meget sterk kjensle av at misjonsfolket iue er klar over at det er over hundre ar siden David Livingstone d de, og" at misjonsledelsene i de forskjellige land ikke er villige til a ta konsekvcnsen av, hva de litcn lvil vet, at kolonialismens lid er a\"gjon forbi. 1 AfTika kommer vi aldri tilbake til tiden f~r Kirken i Afrika er ling, meget ling. De sam na er biskopel' og kirkeledere, er sv:en oele spnner av de aller fprste kristne pa hjemstedet. Kirken vokste seg fon star. I en nylig utkommet bok anslas den kristne befolkning til 60 millioner. Det er et tall som vitner am store resultater. ~/[en det er 170 millioner igjen. av hvilke 55 millioner er mllslimer. Sa kirkens oppgave er then Lvii star, og det er en direkte misjonsoppgave! Det ser og"sa lit til at Afrikas kirke star overfor en helt nl' epoke, hvor umhelig star kraft ma settes inn pa a frel11me kirkens indre vekst og vi nne kirkens medlemmer for et kristenli, bygd pa en le,-ende tro. For a fremme kirkens \'ekst innad og fullfere misjonsoppga\'en utad trenger Afrikas kirke hjelp. Men for a bli istand til a hjelpe m> vi i Europa og Amerika fa en ny innstilling. Vi ma erkjenne at Liden cr ny, vi ma pa en gang bli bade l'dml'ke og dristige! For det fprste ma vi ta afrikanerne al\'orlige som mennesker. Vi ma handle lit fra at de er og vii vxre ansvarlige mennesker i ansv3rsbevisste kirker. Det ma bli direkte sol11tale om sentrale sp~rsmal. Hvis aerikanerne ikke 109

7 ser Sill misjollsoppgave, ma vi hjelpe clem til a se dell i he1e dens bredde og dybde. Det ma ogs,'\ gj res klan for dem at kirkene i Vesten ogsa har et ansvar, og at detle ansvar ikke kan forenes med asette store pengesummer inn i Kirker sam ikke er \'illige til a ta et stort med-ansvar. Vestens Kirker har ansvar bade o\'crfor Gud og givere for hvordan de forvallcr penger og personale. St tten til Afrikas kirker ma ikke bli soveputer eller krykker. Pengene sam misjonen gil', ma ikke brukes til a gi en liten gruppe av kirkeledere en llforholdsmessig stor levestandard. Det andre sam kan gj0res, er a Ja Afrikas Kirker [orsta at nar del gjelder l~sningel1 av misjonsoppgavene, er Vestens kirker vil Jige og ivrige ctter (; sill sam111en med clem i arbeidet. Poenget ligger i ordet sam men. Til tross for all snakk om «partnership in mission. i de siste tyve ar (siden Whitby-m tet i Canada i 1947), har man en f le1se av at virkelig samarbeide har man enna ikke oppnadd. Man har v"'rt a!tfor redd for a talc om sannhelen i kj;erlighet, og del har \/(Crt en sterk tendens til a lyue h~flig til afrikanerne, og sa ta bestemmelsen i Europa eller Amerika lit ha den u-uttalte innstilling at den som betaler, hal' ogsa rett til a bestemme. Resllltatet av clette er ikke s",rjig oppmllntrende, og vii aldri bli det. Afrikas kirker );an ikke I se misjonsoppgavene i.\crika alene. :Men kirkene er der som levencle realiteter, og hvis Vestens kirker forspker a Ipse misjonsoppgaven i Afrika uten i fullt samarbeide med de allerede eksisterende kirker, vii det bli en ulykke for Afrika. Bare i apent og ",rlig samarbeicle vii Gud Iede oss inn pa cle radikalt nyc veiene som den nye sit1l3sjonen h-ever. Sp rsmalet er ikke leu, og ingen hal' noen patentl sning. ~fen det opptar aile tenkende misjonsarbeic1ere i hele clen evangeliske leir sa vel som i den katolske. Sp rsmiuet om misjon",rens plass og kirkens oppgave i AFrika idag er megel brennende. Er Val' tids kristne like dristige og like llkol1vensjonelle som vare forfedre var det da de i sin tid satte den moderne misjonsbevegelse i gang? Har vi de andelige, teologiske. intellekluelle og finansielle ressllrser til en nytenkning av kirkens totale oppgave i AfTika? Det cr ingen tyil om at den nye tid kt-ever nyc vcier! 110

OM AMERIKANSK MISJONSINNSATS

OM AMERIKANSK MISJONSINNSATS OM AMERIKANSK MISJONSINNSATS av PER HASSING Handbylker blir betraktet som ens(ormig lesning, og kanskje er de det, men (or den som (ordyper seg idem, analyserer tall og opplysninger, sammenligner og trekker

Detaljer

- empowers deaf people world wide - - tro og håp for fremtiden. Tretti år med. Internasjonal Døvemisjon

- empowers deaf people world wide - - tro og håp for fremtiden. Tretti år med. Internasjonal Døvemisjon - empowers deaf people world wide - 30 år t e v i l r o f d ø r B - tro og håp for fremtiden Tretti år med Internasjonal Døvemisjon Internasjonal døvemisjon - DMI DMI (Deaf Ministries International) er

Detaljer

Diakoni - utvikling - avhengighet Hvor gikk vi feil?

Diakoni - utvikling - avhengighet Hvor gikk vi feil? NOllSK TIDSSKRIFT FOR MISJON 1/2003 43 Pra misjoncerens synspunkt: Diakoni - utvikling - avhengighet Hvor gikk vi feil? Et skrablikk pa utviklingsarbeidet norsk misjon hal' drevet i samarbeid med The Ethiopian

Detaljer

UNGE MENINGER OM MISJON I DAG

UNGE MENINGER OM MISJON I DAG UNGE MENINGER OM MISJON I DAG O. G. ~1. Journalisten og misjonsmannen Rolf Tofle hadde i llergens Tidende for II. oktober 1969 en helsides arlikkel om MisjonsskoJen i Stavanger basen p!i innlrykk fra en

Detaljer

Sosialpolitikk eller sosialpornografi?

Sosialpolitikk eller sosialpornografi? Sosialpolitikk eller sosialpornografi? Roel Puijk, Helge 0stbye og Else 0yen SOSIALPOLITIKK ELLER SOSIALPORNOGRAFI? En analyse av sosialpolitiske reportasjer i pressen UNIVERSITETSFORLAGET AS Bergen-Oslo-Stavanger-TromS0

Detaljer

Sangere. Mannen i songen. Kantate for mannskor, guttesopraner og klaver. Komponert til Verdal mannskor sitt 100-årsjubileum i 2013

Sangere. Mannen i songen. Kantate for mannskor, guttesopraner og klaver. Komponert til Verdal mannskor sitt 100-årsjubileum i 2013 Sangere Kantate or mannskor, guttesoraner og klaver Komonert til erdal mannskor sitt 100-årsubileum i 201 Musikk: Asgeir Skrove Tekst: Arnul Haga Musikk: Asgeir Skrove Kantate or mannskor, guttesoraner

Detaljer

PROFESSORAT I MISJONSVITENSKAP OG 0KUMENIKK VED UNIVERSITETET I OSLO

PROFESSORAT I MISJONSVITENSKAP OG 0KUMENIKK VED UNIVERSITETET I OSLO PROFESSORAT I MISJONSVITENSKAP OG 0KUMENIKK VED UNIVERSITETET I OSLO av OLAV GUTTORM MYKLEBUST At Universitetet i Oslo hal' opprettet et eget professorat i misjonsvitenskap og kllmenikk er en begivenhet

Detaljer

Lausannebevegelsens struktur, organisasjon og framtidsplaner

Lausannebevegelsens struktur, organisasjon og framtidsplaner Lausannebevegelsens struktur, organisasjon og framtidsplaner AV BENT REIDAR ERIKSEN En av appgavene for Thailand-kanferansen (COWE) var a drofte Lausanne-bevegelsens struktur og organisasjon og legge opp

Detaljer

SEKULARISERINGSTEOLOGIOG MISJONSTENKNING

SEKULARISERINGSTEOLOGIOG MISJONSTENKNING SEKULARISERINGSTEOLOGIOG MISJONSTENKNING Svar Iii [-Iii/ton Hails av OLAV GUTTOIUI MYKLEBUST Rektor ved Misjonsskolen i Stavanger skal ha takk [or sin kritiske kommentar til Uppsala-dokumentene om misjonen.

Detaljer

Norsk misjon i forandring og fremgang

Norsk misjon i forandring og fremgang Norsk misjon i forandring og fremgang AV NILS E. BLOCH-HOELL Bade professor O. G. Myklebust og jeg har flere ganger skrevet om at den kristne verdensmisjon arbeider i en verden som hurtig forandrer seg.

Detaljer

Religionen innenfor fornuftens grenser

Religionen innenfor fornuftens grenser IMMANUEL KANT Religionen innenfor fornuftens grenser Oversatt av Øystein Skar Innledning av Trond Berg Eriksen Religionen innenfor fornuftens grenser Humanist forlag 2004 OMSLAG: Valiant, Asbjørn Jensen

Detaljer

OM STEDEGENG]0RELSE OLAV GUTTORM MYKLEBUST

OM STEDEGENG]0RELSE OLAV GUTTORM MYKLEBUST OM STEDEGENG]0RELSE av OLAV GUTTORM MYKLEBUST Ved en tilfeldighet inneholder dette nummer av Norsk Tidsskrift for Misjon nesten bare artikler som - direkle eller indirekte - behandler det viktige spl'lrsm51

Detaljer

Mekane Yesus - en evangelisk kirke i Etiopia

Mekane Yesus - en evangelisk kirke i Etiopia Mekane Yesus - en evangelisk kirke i Etiopia AV OLAV SJEVERAs «Brevet fra Mekane Yesus-kirken» er i ferd med ~ bli et begrep i lutherske kirker i Europa og USA. Brevet det her er tale om, er, kort sagt,

Detaljer

FRELSE, MISJON OG HUMANISERING

FRELSE, MISJON OG HUMANISERING FRELSE, MISJON OG HUMANISERING av YOSHIRO ISHIDA I sin siste bok, som nettopp behandler van emne, skriver M. M. Thomas bl. a.: «Misjon med sikte pa freise, og virksomhet for humanisering er meget n~ye

Detaljer

MISJON OG MANAGEMENT JOHANNESSA~~ES~10EN

MISJON OG MANAGEMENT JOHANNESSA~~ES~10EN MISJON OG MANAGEMENT av JOHANNESSA~~ES~10EN Har misjon ago management noe med hverandre a gjpre? Ja, i h~yeste grad og pa flere enn en mate. I det f~lgende skal en se pa et fenomen sam i de scnere ar er

Detaljer

Farhaldet til de samarbeidende kirker

Farhaldet til de samarbeidende kirker INSTRUKS for Den Norske Misjonsselskaps misjonrerer I NOTM nr. I - 1979 var den gamle misjonrerinstruksen for Det Norske Misjonsselskap trykt sammen med instrukser fra andre norske misjonsselskaper. NMS

Detaljer

«B0nnekvinnebevegelsen» i Den Evangelisk Lutherske Kirke i S0r-Afrika

«B0nnekvinnebevegelsen» i Den Evangelisk Lutherske Kirke i S0r-Afrika «B0nnekvinnebevegelsen» i Den Evangelisk Lutherske Kirke i S0r-Afrika AV ELLA-MARIE FOLLES0E I Den Evangelisk Lutherske Kirke i S0r Afrika spiller de sakallte «b0nnekvinnenc» en SLOT og fremtredende rolle.

Detaljer

MISJONSHISTORIE pa FRIMERKER

MISJONSHISTORIE pa FRIMERKER MISJONSHISTORIE pa FRIMERKER av H. CHR. MAMEN Mativene p3 frimerker gjenspeiler b3de naturens prakt ag kulturens mangfaldighet, ag med den stare variasjansbredde sam frimerkene na spenner over. er lemasamllng

Detaljer

Jesus-imperialisme eller reell utviklingshjelp?

Jesus-imperialisme eller reell utviklingshjelp? Jesus-imperialisme eller reell utviklingshjelp? AV SIGURD ASKE Verdens mest ber~mte traktor skal visstnok finnes i Etiopia. En gave fra norsk utviklingshjelp til Misjonssambandets jordbruksskole med en

Detaljer

Den kinesiske menighet 1 Oslo

Den kinesiske menighet 1 Oslo Den kinesiske menighet 1 Oslo AV ANDERS TANGERAAS.I midten av sytti-arene oppdaget vi at det var blitt mange kinesere her i Oslo. Den ene nye Kina-restauranten etter den andre begynte Aprege bybildet.

Detaljer

STREIF FRA PRESTEUTDANNELSEN I DAGENS AFRIKA

STREIF FRA PRESTEUTDANNELSEN I DAGENS AFRIKA STREIF FRA PRESTEUTDANNELSEN I DAGENS AFRIKA ay HAAKON FLOTTORP I Nye s

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Preken 17. Februar 2013 1. søndag i fastetiden Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Så kom Jesus sammen med disiplene til et sted som heter Getsemane,

Detaljer

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett»

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I dag skal vi tale over emnet «Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I tillegg skal vi tale om hvordan du kan ta imot ditt mirakel. Siden vi er i oppstarten av en nytt «menighetsår»

Detaljer

EVANGELISERING: SLIK SOM JESUS GJORDE DET!

EVANGELISERING: SLIK SOM JESUS GJORDE DET! EVANGELISERING: SLIK SOM JESUS GJORDE DET! Johannes 4: 6-26 Jesus var sliten etter vandringen, og han satte seg ned ved kilden. Det var omkring den sjette time. 7 Da kommer en samaritansk kvinne for å

Detaljer

LUTHERSK KIRKEKONFERANSE FOR AFRIKAIMADAGASKAR

LUTHERSK KIRKEKONFERANSE FOR AFRIKAIMADAGASKAR LUTHERSK KIRKEKONFERANSE FOR AFRIKAIMADAGASKAR a" JON EGIL OFSTAD Afrika-konferansen er over, og en sitter igjen med et vell av inntrykk. Inntrykk fra motet med sorte, brune og hvite personligheter, inntrykk

Detaljer

Glede av Elias Aslaksen

Glede av Elias Aslaksen For helhjertede Guds barn er det to vidt forskjellige kilder til sann glede og fryd: 1. Det som Gud allerede har gitt og gjort. All vår synd er utslettet og kastet i forglemmelsens hav, og vårt navn er

Detaljer

Okhaldhunga Times Mai 2011

Okhaldhunga Times Mai 2011 Okhaldhunga Times Mai 2011 Kjære venner Godt nytt! Den største utfordringen vi står foran i Okhaldhunga er jo at sykehuset trenger større plass. Planer for utbyggen tar form, vi er i kontakt med et nepalesisk

Detaljer

om å holde på med det.

om å holde på med det. j Livet som Gud har kallet oss til, er ikke et vanlig eller naturlig liv. Det er overnaturlig, fylt med kraft, tegn, under, mirakel og andre mektige gjerninger. Jesus, som gikk på vannet, gjorde vann om

Detaljer

ET SJELES0RGERISK PROBLEM I DE UNGE KIRK ENE

ET SJELES0RGERISK PROBLEM I DE UNGE KIRK ENE ET SJELES0RGERISK PROBLEM I DE UNGE KIRK ENE av ERLING KAYSER jeg elskct ell 1Jike. En brc\'\"cksling tllgitt av Walter Trobisch. O\"cr san av Carl Frcdrik Engelstad. Aschchoug R: Co. Oslo 1965. Det er

Detaljer

Preken på 3. søndag i åpenbaringstiden: Joh 1,15-18

Preken på 3. søndag i åpenbaringstiden: Joh 1,15-18 Preken på 3. søndag i åpenbaringstiden: Joh 1,15-18 Moses gjette småfeet til svigerfaren Jetro. En gang han drev feet over til den andre siden av ørkenen, kom han til Guds fjell. Da viste Herrens engel

Detaljer

Okhaldhunga Times Juni 2010

Okhaldhunga Times Juni 2010 Okhaldhunga Times Juni 2010 Kjære venner, Noen ganger kan det bli mye sykdom og strev i dette bladet vårt. Livet her inneholder mye annet også, blant annet er det fullt av vakre småkryp. Disse møtte jeg

Detaljer

T 2 KLUSS I VEKSLINGEN. 13

T 2 KLUSS I VEKSLINGEN. 13 T 2 KLUSS I VEKSLINGEN. 13 EFESERNE KLUSS I VEKSLINGEN Se for deg situasjonen. Paulus holder sin siste tale, ikke bare e er 3 år i Efesos, men e er å ha fullført si oppdrag om å være et vitne om Jesus

Detaljer

Innspill til høringsnotatet Veivalg for fremtidig kirkeordning

Innspill til høringsnotatet Veivalg for fremtidig kirkeordning Innspill til høringsnotatet Veivalg for fremtidig kirkeordning Appell Kolbotn menighetsråd vil innstendig råde besluttende organer til å prioritere våre prester og vårt viktigste grunnlag for kirke og

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

KIRKENES VERDENSR~D DR0FTER AKTUELLE MISJONSSP~RSM~L

KIRKENES VERDENSR~D DR0FTER AKTUELLE MISJONSSP~RSM~L KIRKENES VERDENSR~D DR0FTER AKTUELLE MISJONSSP~RSM~L I januar i ir holdt Centralkomitken i Kirkenes I'erdensrid (KVR) m@te i Enugu, Nigeria, under ledelse av formannen, dr. Franklin Clark Fly, president

Detaljer

Stabil norsk misjon turbulent verden

Stabil norsk misjon turbulent verden Stabil norsk misjon turbulent verden. 1 en AV NILS E. BLOCH-HOELL Det finnes heldigvis tegn pa internasjonal politisk avspenning, en avspenning som dels skyldes vilje til fred hos supermaktenes ledere,

Detaljer

The Thailand Statement

The Thailand Statement The Thailand Statement Introduksjon: Konsultasjoncn 0111 Vcrdenscvangcliscring Vi har v

Detaljer

Når ateismen åpner seg som en avgrunn i sjelen

Når ateismen åpner seg som en avgrunn i sjelen I. Når ateismen åpner seg som en avgrunn i sjelen 1. Jesus beskrives i Det nye testamentet som en kenotisk personlighet. Det betyr at han viser sin styrke i sin svakhet. Det greske ordet kenosis finnes

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Kan du Løveloven...?

Kan du Løveloven...? yvind Skeie Intro # 4 Kan du Løveloven...? 7 7 sbørn rntsen œ œ œ œ œ œ œ œ œ Œ # Kan S du du lø ve lo en som pla œ œ œ œ œ œ œ œ œ œ ven? ges? Jeg et skal 7 være ik ke meg! bra! Œ Og l gi le œ œ œ œ plass

Detaljer

Rapport Era Melbourne

Rapport Era Melbourne Rapport Era Melbourne AV AGE HOLTER 1. Selv pa naen maneders avstand kjennes det vanskelig a selle app en fasit for verdensmisjansm0tet i Melbourne 11. -25. mai 1980, arrangen av Kirkenes Verdensrads Kammisjan

Detaljer

Prosjekt Hannas bønnekalender juni 2016

Prosjekt Hannas bønnekalender juni 2016 Prosjekt Hannas bønnekalender juni 2016 I fokus: Angola og Mosambik. Prosjekt Hannas bønnearbeid begynte i Angola i 2001. Det ble en rask vekst i antall bønnegrupper og kvinners liv forandret seg når de

Detaljer

Bli med bak kulissene

Bli med bak kulissene Bli med bak kulissene De siste 20 årene har jeg skrevet mye. Jeg har skrevet leserinnlegg, artikler og reportasjer. Noe har stått i VG og Aftenposten, en del mer i Vårt Land og Dagen og aller mest i Misjonssambandets

Detaljer

1. mai Vår ende av båten

1. mai Vår ende av båten 1. mai Vår ende av båten En vitsetegning viser to menn som sitter i den bakre enden av en livbåt. Der sitter de rolig og gjør ingenting. De ser avslappet på en gruppe personer i den fremste delen av båten,

Detaljer

Å be for byen og landet

Å be for byen og landet Å be for byen og landet Preken Stavanger Baptistmenighet Dato: 13. mai 2007 Tekst: Apostlene Gj. 4, 24-30 Antall ord: 2019 Herre, du som skapte himmelen og jorden og havet og alt som er i dem, 25 du lot

Detaljer

Den katolske kirke. Katolsk betyr «for alle mennesker» Hva kjennetegner verdens største kirkesamfunn?

Den katolske kirke. Katolsk betyr «for alle mennesker» Hva kjennetegner verdens største kirkesamfunn? KAPITTEL 2 Katolsk og ortodoks kristendom 1 korttekst Side 32 43 i grunnboka Den katolske kirke Katolsk betyr «for alle mennesker» I Norge i dag har den katolske kirke litt over 55 000 medlemmer (tall

Detaljer

Ordning for SØRGEGUDSTJENESTE (Gudstjeneste ved katastrofer)

Ordning for SØRGEGUDSTJENESTE (Gudstjeneste ved katastrofer) Ordning for SØRGEGUDSTJENESTE (Gudstjeneste ved katastrofer) Fastsatt av Kirkemøtet 1991 som Tillegg til Gudstjenestebok for Den norske kirke I/II 1 Ordningen skal primært være til bruk ved katastrofer

Detaljer

Foreldres holdning til pedagogisk tilbud i barnehagene

Foreldres holdning til pedagogisk tilbud i barnehagene Respons Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no Foreldres holdning til tilbud i barnehagene Undersøkelse blant foreldre med barn i barnehage August 2011 Prosjektinformasjon FORMÅL

Detaljer

Innledning...15 Bakgrunnen for boken...15 Begreper og øvrige tilnærminger...20 Kort resymé av bokens innhold...23

Innledning...15 Bakgrunnen for boken...15 Begreper og øvrige tilnærminger...20 Kort resymé av bokens innhold...23 Innhold Innledning...15 Bakgrunnen for boken...15 Begreper og øvrige tilnærminger...20 Kort resymé av bokens innhold...23 Kapittel 1 Pedagogiske ledere og det faglige arbeidet i barnehagen...25 Pedagogiske

Detaljer

religionsfrihet og minoritetsrettigheter i Kina

religionsfrihet og minoritetsrettigheter i Kina religionsfrihet og minoritetsrettigheter i Kina Koen Wellens Norsk senter for menneskerettigheter Universitetet i Oslo Felt for signatur(enhet, navn og tittel) total mangel på religionsfrihet i Kina? 2006:

Detaljer

Ulike kristne skoletradisjoner 27. okt. 2015

Ulike kristne skoletradisjoner 27. okt. 2015 Ulike kristne skoletradisjoner 27. okt. 2015 Flertydig tittel kan være ulike på så mange måter. Men "kristne" peker i retning av teologiens/konfesjonens betydning for skoletenkningen. Som norsk lutheraner

Detaljer

Kjære venner og støttespillere!

Kjære venner og støttespillere! Stiftelsen Internasjonal Døvemisjon - (DMI-Norge) April 2006 Denne gang har vi valgt å sende dere en spesialutgave av Nevilles engelske nyhetsbrev for mars sammen med en norsk oversettelse. Håper dere

Detaljer

Kap. 3 Hvordan er Gud?

Kap. 3 Hvordan er Gud? Kap. 3 Hvordan er Gud? Rettferdighetens prinsipp går altså ut på at den sjel som synder, skal dø (Esek. 18, 20) og like fullt og helt at den sjel som ikke synder, ikke skal dø. Dette er et prinsipp som

Detaljer

SE! Sommer er tid for leirer Av Lill Muir DMI har i alle år sett viktigheten av å arrangere leirer, både for barn og for voksne.

SE! Sommer er tid for leirer Av Lill Muir DMI har i alle år sett viktigheten av å arrangere leirer, både for barn og for voksne. KOM OG SE! 19. juni 2013 - Nummer 3 Leir på Filippinene Sommer er tid for leirer Av Lill Muir DMI har i alle år sett dager. Til vanlig er det Tid for leirer... 1 viktigheten av å kanskje få mennesker å

Detaljer

Oppmerksomhet... 26 Emosjon og emosjonsregulering... 28 Relasjonen mellom emosjonsregulering og oppmerksomhet 36

Oppmerksomhet... 26 Emosjon og emosjonsregulering... 28 Relasjonen mellom emosjonsregulering og oppmerksomhet 36 Innhold Kapittel 1 Innledning.............................................................. 15 Karl Ja cob sen og Bir git Svend sen Kapittel 2 Kunnskap om oppmerksomhet og emosjonsregulering 25 Karl Jacobsen

Detaljer

DEN NYE MISJONSSITUASJON

DEN NYE MISJONSSITUASJON DEN NYE MISJONSSITUASJON Radhakrisll1lalls llytolkllillg av hilldllismell som litfoi'dl'illg til de histlle hi"he,' av FINN JOR Vi taler ofte om den nye mlsjonssituasjon som er oppstatt i og med de farvede

Detaljer

Den norske innsats i Metodistkirkens verdensmisjon

Den norske innsats i Metodistkirkens verdensmisjon Den norske innsats i Metodistkirkens verdensmisjon AV JUEL NORDBY Det videre sammenheng Det norske metodistiske engasjement i verdensmisjonen ma alltid sees i sammenheng med metodistkirkens internasjonale

Detaljer

Les sammen Apg. 18. Les også sammen innledningen l temaet. Del med hverandre tanker fra denne teksten. Snakk gjerne sammen om følgende spørsmål:

Les sammen Apg. 18. Les også sammen innledningen l temaet. Del med hverandre tanker fra denne teksten. Snakk gjerne sammen om følgende spørsmål: L G. T 1 7 T 1 P : L, G! I Apg. 18 møter vi en skikkelig tøff dame. Priska nevnes sammen med sin mann, Akvila, slik skikken var, men flere steder står hennes navn først. For en nordmann i 2013 er de e

Detaljer

Intervju med Hans Eiler Hammer om:

Intervju med Hans Eiler Hammer om: 1 Intervju med Hans Eiler Hammer om: - Hans yrke som prest - Prestedrakten - Og de ulike symbolene han har valgt på stolaer. Her er korset Hans Eiler har valgt å bruke på alle stolaer. Laget av 6.trinn

Detaljer

Inn led ning...13 Bo kens inn hold og opp byg ning...16. For plik tel ses ba sert ver sus kon troll ori en tert HR... 23 Hva er så ef fek tiv HR?...

Inn led ning...13 Bo kens inn hold og opp byg ning...16. For plik tel ses ba sert ver sus kon troll ori en tert HR... 23 Hva er så ef fek tiv HR?... Innhold Ka pit tel 1 Inn led ning...13 Bo kens inn hold og opp byg ning...16 Del 1 HR som kil de til lønn som het... 21 Ka pit tel 2 For plik tel ses ba sert ver sus kon troll ori en tert HR... 23 Hva

Detaljer

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet.

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet. Til frihet (Galaterne 5:1 NB) Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen legge under trelldommens åk. Gal 5:1 Stå derfor fast i den frihet som Kristus har frigjort oss

Detaljer

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel:

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel: Preken i Fjellhamar kirke 10. januar 2010 1. s. e. Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund Noe nytt er på gang! Nå er jula over, og vi er i gang med et nytt år. Jesusbarnet har blitt hjertelig mottatt

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel: Preken 3 s i treenighet 14. juni 2015 Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel: Dagen etter sto Johannes der igjen sammen med to av disiplene sine. Da Jesus

Detaljer

KAPITIEL IX. Den ugifte mor 09 barnet

KAPITIEL IX. Den ugifte mor 09 barnet KAPITIEL IX Den ugifte mor 09 barnet T1DEN F0A F0DSELEN Vi har tidligere sett pa foreldrenes reaksjon pa datterens graviditet og hnt at etter en stund hadde nesten Inlvdelen av foreldrene akseptert at

Detaljer

ZA5439. Flash Eurobarometer 283 (Entrepreneurship in the EU and Beyond) Country Specific Questionnaire Norway

ZA5439. Flash Eurobarometer 283 (Entrepreneurship in the EU and Beyond) Country Specific Questionnaire Norway ZA5439 Flash Eurobarometer 283 (Entrepreneurship in the EU and Beyond) Country Specific Questionnaire Norway FLASH 283 ENTREPRENEURSHIP D1. Kjønn [IKKE SPØR MARKER RIKTIG ALTERNATIV] Mann... 1 Kvinne...

Detaljer

Okhaldhunga Times oktober 2010

Okhaldhunga Times oktober 2010 Okhaldhunga Times oktober 2010 Kjære venner, Vi har nettopp kommet tilbake fra en lang sommer i Norge, så det blir smakebiter fra tilbakereisen. Det er en rar følelse å reise til Okhaldhunga, for når vi

Detaljer

KRISTEN MUSLIMMISJON - Med evangeliet til muslimene

KRISTEN MUSLIMMISJON - Med evangeliet til muslimene KRISTEN MUSLIMMISJON - Med evangeliet til muslimene Indonesia Senegal India Israel www.kmmisjon.no Kall og visjon Kristen Muslimmisjon (KMM) er en evangelisk-luthersk misjonsorganisasjon som ble dannet

Detaljer

Kristendommen og andre kulturer

Kristendommen og andre kulturer Side 1 av 5 Bede Griffiths en engelsk munk i India Sist oppdatert: 1. desember 2003 Når en religion sprer seg til nye områder, tar den ofte til seg en del av kulturen på stedet den kommer. Og med tiden

Detaljer

DEN KATOLSKE KIRKE. Hva består en katolsk menighet av i Norge? Side 32, linje 7 og 8.

DEN KATOLSKE KIRKE. Hva består en katolsk menighet av i Norge? Side 32, linje 7 og 8. 1 DEN KATOLSKE KIRKE Hva vil det si at den katolske kirke er en minoritet i Norge i dag? Side 32, margen. Hva består en katolsk menighet av i Norge? Side 32, linje 7 og 8. Hvor mange katolikker er det

Detaljer

Kapittel 12 Sammenheng i tekst

Kapittel 12 Sammenheng i tekst Kapittel 12 Sammenheng i tekst 12.1 vi har har vi har vi har vi 12.2 Anna har både god utdannelse og arbeidserfaring. Anna har verken hus eller bil. Både Jim og Anna har god utdannelse. Verken Jim eller

Detaljer

Endringer i norsk misjon de siste 50 arene

Endringer i norsk misjon de siste 50 arene XORSK TIDSSKR1..,. FOR f,usjox 2+.\ 1996 123 Endringer i norsk misjon de siste 50 arene TORMOD ENGELSVIKEN InnJedning -Srort sett hal' organisasjonsi110nsteret i norsk misjon v~rt det samme i etterkrigsarene

Detaljer

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 16. kapittel:

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 16. kapittel: Preken 6. s i treenighetstiden 5. juli 2015 i Skårer kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 16. kapittel: Da Jesus kom til distriktet rundt Cæsarea Filippi, spurte

Detaljer

Høyfrekvente ord. Hvordan jobbe med repetert lesing av ord?

Høyfrekvente ord. Hvordan jobbe med repetert lesing av ord? Høyfrekvente ord Hvordan jobbe med repetert lesing av ord? Hvordan bygge opp en ordbank? 1. La eleven lese første kolonne høyt 3g. 2. La eleven lese andre kolonne høyt, samtidig som han skal finne 4 feil.

Detaljer

TEKSTLESNING 1: Anne Lise: Det står skrevet i Jesaja kapittel 40:

TEKSTLESNING 1: Anne Lise: Det står skrevet i Jesaja kapittel 40: INNGANGSPROSESJON Bære korset: Andreas Bære blomster og sette på alteret pluss tenne lys under forbønnen: Angelica og Stine Marie Bære nattverdsbegeret: André Bære nattverdsbrødet: Ragnhild H Bære nattverdsvinen:

Detaljer

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke.

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke. GUDSTJENESTE MED DÅP OG LYSVÅKEN 1. søndag i advent PREKEN Fjellhamar kirke 29. november 2015 Matteus 21,12 17 TO HUS På Lysvåken har vi hørt om to hus. Det første var der vi bor, og alt vi gjør der. Spise,

Detaljer

Tror du fisk er godt nok? Verdens mest komplette omega! inneholder mer enn ]0 rene o~er!! Fisk, sel, krill og planter -+ vitamind!!

Tror du fisk er godt nok? Verdens mest komplette omega! inneholder mer enn ]0 rene o~er!! Fisk, sel, krill og planter -+ vitamind!! HelseOmega Bunt '-tt eom fir 1M Verdens mest komplette omega! inneholder mer enn ]0 rene o~er!! Fisk, sel, krill og planter -+ vitamind!! Tror du fisk er godt nok? Helseomega gir deg m,yemer enn bare fisk!!!

Detaljer

1. januar Anne Franks visdom

1. januar Anne Franks visdom 1. januar Anne Franks visdom Den jødiske jenta Anne Frank bodde i Holland under siste verdenskrig. Vennlige mennesker gjemte henne unna så hun ikke skulle bli tatt. Hun havnet likevel i en av Hitlers dødsleirer

Detaljer

Bjerkreim kyrkje 175 år. Takksemd. Tekster av Trygve Bjerkrheim Musikk av Tim Rishton

Bjerkreim kyrkje 175 år. Takksemd. Tekster av Trygve Bjerkrheim Musikk av Tim Rishton Bjerkreim kyrkje 175 år Takksemd Tekster av Trygve Bjerkrheim Musikk av Tim Rishton Takk for det liv du gav oss, Gud 5 5 Takk for det liv du gav oss, Gud, Hi-mlen som hvel - ver seg 5 5 9 9 o - ver! Takk

Detaljer

Minnebok. Minnebok BOKMÅL

Minnebok. Minnebok BOKMÅL Minnebok 1 BOKMÅL Minnebok Dette lille heftet er til dere som har mistet noen dere er glad i. Det handler om livet og døden, og en god del om hvordan vi kan kjenne det inni oss når noen dør. Når vi er

Detaljer

Konsekvenser av opprettelsen av «NLM trossamfunn»

Konsekvenser av opprettelsen av «NLM trossamfunn» Konsekvenser av opprettelsen av «NLM trossamfunn» Vil ikke NLM automatisk bli en frikirke hvis en oppretter et trossamfunn? - Det er viktig å presisere at NLM oppretter et trossamfunn som et tilbud til

Detaljer

FUNDAMENTALISTER OG KULTURPIONERER

FUNDAMENTALISTER OG KULTURPIONERER FUNDAMENTALISTER OG KULTURPIONERER Om Wycliffe Bible T,-mlSlalors av H. CHR. MA~I EN Verden over er kirker, mlsjoner og bibelselskaper opptatt med bibeloversettelser eller revisjoner av e1dre bibeloversettelser.

Detaljer

Menigheten kalles til. 21.-27.oktober

Menigheten kalles til. 21.-27.oktober Menigheten kalles til 21.-27.oktober Når dere faster......skal dere ikke gå med dyster mine sa Jesus. Og det har vi ikke tenkt å gjøre heller. Men 21.-27. oktober kaller lederskapet i Filadelfiakirken

Detaljer

FRA REDAKTBRENS VINDU

FRA REDAKTBRENS VINDU FRA REDAKTBRENS VINDU Ifirken og de n?tde~utz;iklede land Forhoidet meliom den hvite mann og de sakaite fargecle folkeslag er v%rt itrhundres problem nr. 1. Dimensjonene av clette prahlcm freing8r bl.

Detaljer

INNHALD STADBASERT LÆ RING... 19 FORTELJINGA OM AURLANDSMODELLEN

INNHALD STADBASERT LÆ RING... 19 FORTELJINGA OM AURLANDSMODELLEN INNHALD KAPITTEL 1 INNLEIING... 13 Læ ring og berekraftig sam funns ut vik ling... 13 Miljødimensjonen og den generelle læreplanen... 14 Struk tur og innhald i boka... 15 DEL 1 STADBASERT LÆ RING... 19

Detaljer

Forfatterens forord til den norske utgaven

Forfatterens forord til den norske utgaven Forfatterens forord til den norske utgaven 6 Klart lederskap J eg er svært glad for at denne boken nå utgis på norsk. Norge er et land med sterke tradisjoner for samarbeid innen ledelse og organisasjon.

Detaljer

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52 3. søndag i åpenbaringstiden (19. januar) Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31 Evangelietekst: Joh 2,1-11 NT tekst: Åp 21,1-6 Barnas tekst: Luk 2,40-52 I dansen også 14 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N

Detaljer

De Frie Evangeliske Forsamlingers Misjon

De Frie Evangeliske Forsamlingers Misjon De Frie Evangeliske Forsamlingers Misjon AV BJARNE STAALSTR0M De Frie Evangeliske Forsamlinger ("de frie venner») i Norge var opprinnelig spredte venneookker uten organisert kontakt med hverandre. Disse

Detaljer

TANZANIA JUBILERER. av STEPHAN TSCHUDI

TANZANIA JUBILERER. av STEPHAN TSCHUDI TANZANIA JUBILERER av STEPHAN TSCHUDI Et Super VC 10 charterfly fra East-African Airways landet i Dar es Salaam I. desember. Ut kom over hundre personer fra den tidligere britiske koloniadministrasjon

Detaljer

FG/Hj 22.s.e.pinse/II Matt.11,25-30. I teksten vår i dag står et ord som mange av oss kan utenat.

FG/Hj 22.s.e.pinse/II Matt.11,25-30. I teksten vår i dag står et ord som mange av oss kan utenat. FG/Hj 22.s.e.pinse/II Matt.11,25-30 I teksten vår i dag står et ord som mange av oss kan utenat. Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, så vil jeg gi dere hvile. (Matt.11,28) I Det er

Detaljer

Fra Pakistan Discipleship Ministry

Fra Pakistan Discipleship Ministry Fra Pakistan Discipleship Ministry Kjære venner på Sion! Hilser dere i Jesu underfulle navn! Vi takker Herren Jesus for hans kjærlighet, nåde og beskyttelse. Takk for forbønn og økonomisk støtte for Pastor

Detaljer

Vi kan tilby et spennende opplegg som vi tror vii falle i smak hos de fleste. Ta en kikk og se om dette er noe for deg.

Vi kan tilby et spennende opplegg som vi tror vii falle i smak hos de fleste. Ta en kikk og se om dette er noe for deg. Kan du tenke deg a v~re konftrrnanc i Loddefjord mentgher! Vi kan tilby et spennende opplegg som vi tror vii falle i smak hos de fleste. Ta en kikk og se om dette er noe for deg. HVORFOR KONFIRMANT? Det

Detaljer

Kart am misjon. Max Warren er dod

Kart am misjon. Max Warren er dod Kart am misjon Etiopia i krig Krigen herjer i Etiopia, i Eritrea i nord og pa grcnsen mot Somalia i ost. Ogsa lokalt ellers i landet er uraen stor. Norsk Luthersk Misjonssamband har talt hjem misjon~rbarna

Detaljer

Donald A. McGavran's «kirke-vekst» program og Fuller Seminary

Donald A. McGavran's «kirke-vekst» program og Fuller Seminary Donald A. McGavran's «kirke-vekst» program og Fuller Seminary McGavral/: «Gild vii at liiel/ighetelle skal voksc. AV GUNNAR K]JERLAND 1 september maned stremmer studentene over hele Amerika til seminarer,

Detaljer

Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd!

Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd! Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd Bibelen sier at Gud ikke har gitt oss motløshetens (eller fryktens) ånd (2Tim 1:7), men kraft kjærlighet og selvkontroll (sindighet/sunt sinn). Jeg tror en bror

Detaljer

MISJONlERENS PLASS I S0R-AFRIKANSKE KIRKER

MISJONlERENS PLASS I S0R-AFRIKANSKE KIRKER MISJONlERENS PLASS I S0R-AFRIKANSKE KIRKER av MANAS BUTHELEZI Misjomerens «image» har lenge vrert broket. Han har, alt etter omstendighetene, vrert sett p~ sam en helt og sam en skurk. Historiske forhold,

Detaljer

KIRKENS ANSVAR I VERDEN

KIRKENS ANSVAR I VERDEN KIRKENS ANSVAR I VERDEN,Voe1l innl1y/(j( Ira IWIl!l'Hl11Sefl «Kt,.,{(~ G""evc /966. og sam/111m», av JAN HELGEJANSEN Viljen til a ta 01'1' sosiale sp rsmal og problemstilling'er har wert en av de sterkcste

Detaljer

Kormesse 2010. med dansk tekst for a cappella kor. Verner Larsen 2010. Kyrie Eleison (Herre forbarm dig) Gloria (Ære være Gud)

Kormesse 2010. med dansk tekst for a cappella kor. Verner Larsen 2010. Kyrie Eleison (Herre forbarm dig) Gloria (Ære være Gud) Kormesse 2010 med dansk tekst or a aella kor erner Larsen 2010 Kyrie Eleison (Herre orbarm ) Gloria (Ære være Gud) Credo (i tro, vi alle tro å Gud) antus (Hellig er Herren) eneditus (elsignet være han,

Detaljer

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1 Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes

Detaljer

Johan B. Mjønes. Blodspor i Klondike

Johan B. Mjønes. Blodspor i Klondike Johan B. Mjønes Blodspor i Klondike Forfatteromtale: Johan B. Mjønes (f. 1976) er oppvokst på Orkanger, bosatt i Oslo. Han har skrevet flere kritikerroste romaner for voksne. Død manns kiste (2013) var

Detaljer