MISJONiERENS PLASS I AFRIKAS KIRKE

Transkript

1 MISJONiERENS PLASS I AFRIKAS KIRKE av PER HASSING Misjon<erens plass i dagens Afrika er el ston personlig og admi nislralivl problem. To eksempler vii belyse problemcl. DCl f rslc eksempel er hentel fra \/elodistkirkens slore mi sjonsstasjon Old Unllali i Rhodesia. I 1959 val' dcn store kirken fullsall "cd en s~ndags fonniddagsgudsljenestc. Tilslcde val' clever fra bibelskolen, l<ererskolen, middelskolen og folkeskolen. Eleve ne val' heist tinge mennesker i tyve-femogl),ve ai's alderen. Ivlange av dem val' giftc, med familier. Det val' ogsa en slor skare mcd gutter og jemcr i normal skojealdcr. Til slede val' ogsa fa miliene lil dem som arheidet i misjonens sykehus, trykkeri, jord bruk o.s.v. Mange folk fra naholaget kom med sine familier. Til shat val' det en gruppe misjona:::rer p,l. tyve-fclllogtyve personcr til steele, oele med mange misjoll<erbarn. I 1967 val' forholdene helt andre. Lererskolen er nedlagl; den skal slalen O\'erta. Bibelskolen er nedlagl, fordi man skal styrke prestcutdannelsen. Elevenc vcd middelskolen er smagutter og -jcl1lcr i v3nlig skolealder. Pa gnmn av de endrcde Em"hold er folkel fra naholaget ulehlitt. Av misjon<erer er del hare lre stykker igjen, og de er egendig ikke Ilf}dvendigc, for afrikanerne klarer godt slasjonen alene. Kirken er bare lill mer enn halv full. Deue store misjonssclllru111 har tolah forandrct karakter, et symplom pa den strukturforandring som hele MeLOdislkirkens arbeide i Rhodesia hal' gjennomgatt. Del andre cksempel er helllet fra luthersk misjonsarheide. I en rappon fra den slore Afrika konferansen i Marangu i 1956 kunne biskop H. \/eyer skrive at neppe en av Afrikas lutherske kirker hal' en afrikansk presidcnl. I beste fall hal' de en visepresi. dent sam bare spiller annen fiolin og kommer med slike intet- 104

2 sigende )'o"inger som vrntes av ham. De IlVite dominerer, og afrikanerne reagere1' med tallshcl eller h~nige bemcrkninger. [ 1967 er alt dette [orandret. De lutherske kirkene i Tanzania, med en midlertidig liihllagelse, ledes aile 3V afrikanske biskoper og tilsynsmenn. "cd synodeforsamlingen i del Nord-Vestre bispedpmmet i Kigarama \"ar del ingen t\'ii om at biskop J. Kibira var lederen, og taus var hverken han cller delcgatene. Ivlisjon::erene salt bakerst - og var tausel Slik er situasjonen [ullstendig [orandret P~l bare noen fa ~Ir, ikke bare for metodister og lutheranerc, men for aile andre Kirker ogsil: anglikanere, presbyterianere, katolikker. Siaende var det a se at mcdlcmmene av den store katolske misjonsorganisasjonen ~(Dc Hvile Fedre», som hal' misjon<:erer fra hele den vestlige verden, bpyer seg og kysser den afrikanske kardinalens ring veltningen er fullstendig. Deue er gledelig. Delle er det misjoll<:erene hal' arbeidet for i artier. Idag mti kirke1edelscll ligg"e i hendene pa afrikancrnc. Dc mil ha det avgjl'lrende ordet. Hvor det enna ikke helt har skjedd, er det bare et lidsspl'lrsmill. Det er ogsil helt naturlig at de nye a[rikanske stater 16nsker,i ha [ull konlroll over skolevesen, sykehus og sunnhetsvesen. Hvor staten enna ikke hal' tatl over disse funksjoner, cr det vesentl ig pa gtull1l av pengemangel. 1 prinsippet gar de aller fleste stater inn for dette. Og ingen kan vel klandre dem for det? l\ien dermed Kommer spprsmalet am misjol1<crcns plass opp. Det er vel ingen misjomcr som vii ta til takke med a vo:erc en biskops sekret"'r mer enn et ar eller to. Fa eller ingen har Iyst Iii ii arbeide under forhold hvor de i /JriJlsi/J/Jel er salt pa bakerste bellk og hvo1' de npler med a uttalc seg. Nlan 111,1 spsjrre seg selv hvorfo1' en kirke S0111 hal' frembragt sa pass mange dyktige innf0che menn og kvinner pa forholdsvis kort tid, ellna trengcr folk lltenfra. ~fisjoll",relle selv [I'ller problemel [ noen lilfeller samler de seg i de store byer og indllstristr~k.aile landdistrikter er «okkupert»; der har ledelsen lenge Jigget i hendene pa afrikanske prester og evangelister. j\len storbyene vokscr over aile grcnser. Fa arrikane- 105

3 re forst'r hva som her hender, sa storbyen appellerer til m.s)on::erene og de ssiker seg til demo ~I en mange drar hjelll. Det val' noksa forbjlisenclc a merke hvor Hi protestantiske misjon~rer pa over ffdrtl ;h man traff, og mange av clem man trafl skul1e shiue. ~'fangc misjon~rcr virker bare en periode. Rasll~sheten og llsikkerheten val' umiskjennelig. Afrikanerne selv var klar O\'er problemet. Sp rsm,\let om Afrika fremdeles trengle misjollxrer ble rettet til mange protcslantiske og katolske kirkejedere: kardinal, biskop, prest, legmann. Uten n le svarte aile bekreftende pa sp rsmalet, men alltid med en viss begtcnsning. De sa: «Ja, men». Alclri val' en helt sikker pl om svaret ble gilt pa gtlill11 a\' medf~dl afrikansk hpflighet cller av overbevisning. Nar en S~l pressel spprsmalcl om hvorfor de ville ha misjonxrer, ble det stor usikkerhet. :'\oen ville ha dem Fordi de "a1' villige til fl gj~)re pionerarbeide sam del val' vanskelig it fa afrikanske prester til; noen ville ha dem fordi de \'ar billige, - deres Is;nn kom lltenfra og belastet ikke det lokale budsjettet. EnkelLe ganger kom del frem at misjonxrer val' nyttige, ordi ele bragte penger til kirken. lngen afrikaner val' sa freidig som ell indisk kirkelecler som bent frem sa: «Vi trenger ikke misjonzerer lenger, men vi beholder dem, for ellers far vi ikke penger.» Et av de I11est periferiske svarene val' at de trengte noen til ;, under vise i fransk i middelskolen. Det dypeste og fineste svaret kom fra en legmann. Han hevdel at i lang tid fremover vii den afrikanske kirken trenge misjonxrer i den teologiske undervisningen, i orkynnelsen av evangeliet, i forstaelsen Ut fra evangeliet av del som hender i dagens Afrika, og for a fa hjelp til a na den stadig voksende bybefolkningen. Nesten uten unntagelse la disse afrikanske kristne til et «men» nar de sa de ville ha misjonxrer. De ville ha dem, men ikke hvem som heist! lkke bare maue de kunne noe spesielt, men de matte ha en viss innstilling. De afrikanske kristne spsbr ikke om misjonxrene er rett-troencle, om kirkesyn eller bibeltroskap, men de sps;r om misjonxrenes innstilling til den afrikanske befolkningog til de afrikanske medarbeidere. Enkelte steder er samarbeidet mcllom misjollxrer og afrik:tnske log

4 kolleger megel godt, hjertclig og apent. Del merkel' en besf,lkende ganske snarl. Nlen nar kollegaforholdet er [ylt av mistanke og konflikter, kommer det og>~ fort opp pa overflaten. Uten at man sl:>s;)r om det, kommer saken [rem av seg sel\'. Afrikanerne reagerer for Liden meget sterkt pa det de fpler som paternalisme, overlegenhetsf~lelse. eller rase-fordommer hos misjon<:erene. De lolererer ikke lenger Boen som i sin oppfsilrsel rtr afrikanerne til a f~le seg underlegne. Det er det sallllllc hvem han er, hva slags faglige kvalifikasjoner han har, 11\'01' hall kom mer fr<l, enten han er ung eller gammel, - hvis han i sin opp' f\'lrsel ydmyger afrikanerne, blir han ikke tolerert. Heller ikke blir han lolerert om han legger seg app i Ling han ikke hal' not: ~ gjl'lre med, f. eks. politikk. Dene sisle puukt gjelder ikke bare slike laud som S(1r-Afrika og Rhodesia! Det val' [orbl\'lffende det man fra nere hold kunne h('lre i 1967 om innstilling og opp' ff,lrsel til, ofte unge, misjonxrer. Som en meget Fremtredende legmann uttrykle det: «Vi er sa nylig belt fri fra kolonialismen at Vt klarer illtel. sam minner oss mti den,}) Ogsa her viser den afrikanske kirken sin selvstendighet. De er ikke sene med f, si: «S!ike som deg hal' vi ikke bruk for, elu ma reise hjem!» Det spiller ingen mile om i sf. fall prekestolen blir uten prest, sykehuset uten lege, skolen uten lxrer. I kirkens historie hal' misjon~rens stilling v;en lilt av en g?lte, Pf, den ene siden er det soleklan at uten misjonxrene ville det ikke vxn noen kirke i Ah ika i dag. Uten misjonxrene ville det egentlig ikke v(crt noe kirkenes verdensrad. Pa den annen side harman flere eksempler p~ at det ikke hal' vxn til skade for kirken at misjon<:erene hal' bliu sjaltet ut eller penger v~rt forhindret fra ana frem. I Liden omkring den siste verdenskrig','ar misjon(crene fra Hermannsburg i ti ar forhindret fra aarbeide i Etiopia. Da de kunne "ende til bake. ranl de at kirken v;tr vokset [ra 14 medlemmer til medlemmer. I Nigeria hal' Sudan Inland Mission en veldig stab av misjon<:erer, men [5. kristne; i Etiopia har de fa misjonxrer, men en sterk kirke. I mange ar hal' de kriste i Sudan,,<crt under trykk og forf\'llgelse fra den arabiserte, muslimske befolkningen i nord. Misjon",rene ble 107

5 lllvist i ~lcn dcn anglikanskc kirkc vokscr mcd nyc mecllemmcr Iwert ar. Siden ID61 hal' ele protestantiske kristne i Angola \/;Crt gjenstand for offisiclt prcss; mangc protcstantiskc kristnc ble drcpt av porlugiserne, [arch de ble betraktet som oppr rere, mange andrc flyktct fra landct. ~'fcn MClodistkirken i Angola, mcd bare to misjonxrpar igjen, vokser som den ikke hal' gjort pa flere 5r. At en kirke ikkc hal' misjon((~rer, er altsa ikke lltcn videre (tv det ollele. Og misjona:renes na::rv;:er betyr ikkc n dvendig "is veksl Deue betyr ikke at man nsker en kirke med martyrtilstander, mcd mord og llndertrykkelse. Men dct betyr al man b r bctraktc sjx6rsmalct am misjon<ercnes plass i et visst realistisk perspektiv. Det e1' nemlig ogsa ling sam tyder pa at i visse situasjoner kan misjon<.erens blotte n<erv<er virke hindrende pa del lokale initiativ. :Mange misjoll<erer er sa dyklige, 511 vel utdannet, sa energiske at dc ikkc ser at de tar Invcn fta dc lokale krefter. Mang"c afrikancre er redde for a ta personlig initiativ forcli misjon::crene gj r alt sa mye bedre og gnmdigere. ~,[isjol1;:erenesn:erv<er kan ogsa skare en farefnl! a"hengighetsf lelse hos afrikanske kristnc. Dcn kristne misjon ma vokte seg for a undergrave nadegavene i menighetene. :Misjon~rer kan ha en viss tendens til a tro mer pa seg selv og' sin egen visdom enn pa den Hell ige r\ncls ledejse av menighetens liv. Sp rsmalet er vanskdig, ikkc bare for kirkcne i Afrika, men og-sa for kirkene i Europa og Amerika. Neir misjon(crens stilling er Sfl prekcer og ll\liss, harman cia rett til a appellere til unge mennesker 0111 agi sitt Iiv og sin fremtid til misjanen? Hva skat sa aile misjansarganisasjonene gj re? Kan de fartsctte med a appcl!crc til folket om " gi? Vii dct bety cn ntaldig pakjcnning far kirkens Iiv i Europa og Amerika am hele misjansarbeidet ag misjonstcnkningen kam inn i nye baner? ~1en man mtl ogsa sp rrc: Skal vi fdlge de gamic stiene bare force de er gamie, selv om de ikkc f rcr til malet? For a I se problemcl hal' dct VXrt alllyclct at misjonxrenes plass er pa fcltcr som frcmdcles cr nbesaltc (regions beyond). Dct- 108

6 te er en besllxrende lankegang, men vanskelig a anta helt lit. For det f~rste er det, anskelig a finne slike nokkupene felter. En misjon:er i Zambia sa at kirker fins det over hele landet, kristelig sett er det [ullt besatt. Det samme kan sics onl mange andre land i Ahika. For det andre ma man sp~rre om ikke Afrikas evangelisering ikkc na bpr bli hovedoppgaven for disse selvstendige afrikanske kirkene. Hal' Vestens kirker rett til, om det overhodet er mulig, a ta fra de afrikanske kirkene de res misjonsoppgave? Kan det yxre Cuds mening at kirkene i Europa og Amerika skal gj re deres misjonsgjerning for dem? Star man ikke igjen i fare for a ta Illven fra dem, a overvelde dem med vart organisasjonsapparat og,'are finansielle ressurser? En kan ikke komme bon fra en meget sterk kjensle av at misjonsfolket iue er klar over at det er over hundre ar siden David Livingstone d de, og" at misjonsledelsene i de forskjellige land ikke er villige til a ta konsekvcnsen av, hva de litcn lvil vet, at kolonialismens lid er a\"gjon forbi. 1 AfTika kommer vi aldri tilbake til tiden f~r Kirken i Afrika er ling, meget ling. De sam na er biskopel' og kirkeledere, er sv:en oele spnner av de aller fprste kristne pa hjemstedet. Kirken vokste seg fon star. I en nylig utkommet bok anslas den kristne befolkning til 60 millioner. Det er et tall som vitner am store resultater. ~/[en det er 170 millioner igjen. av hvilke 55 millioner er mllslimer. Sa kirkens oppgave er then Lvii star, og det er en direkte misjonsoppgave! Det ser og"sa lit til at Afrikas kirke star overfor en helt nl' epoke, hvor umhelig star kraft ma settes inn pa a frel11me kirkens indre vekst og vi nne kirkens medlemmer for et kristenli, bygd pa en le,-ende tro. For a fremme kirkens \'ekst innad og fullfere misjonsoppga\'en utad trenger Afrikas kirke hjelp. Men for a bli istand til a hjelpe m> vi i Europa og Amerika fa en ny innstilling. Vi ma erkjenne at Liden cr ny, vi ma pa en gang bli bade l'dml'ke og dristige! For det fprste ma vi ta afrikanerne al\'orlige som mennesker. Vi ma handle lit fra at de er og vii vxre ansvarlige mennesker i ansv3rsbevisste kirker. Det ma bli direkte sol11tale om sentrale sp~rsmal. Hvis aerikanerne ikke 109

7 ser Sill misjollsoppgave, ma vi hjelpe clem til a se dell i he1e dens bredde og dybde. Det ma ogs,'\ gj res klan for dem at kirkene i Vesten ogsa har et ansvar, og at detle ansvar ikke kan forenes med asette store pengesummer inn i Kirker sam ikke er \'illige til a ta et stort med-ansvar. Vestens Kirker har ansvar bade o\'crfor Gud og givere for hvordan de forvallcr penger og personale. St tten til Afrikas kirker ma ikke bli soveputer eller krykker. Pengene sam misjonen gil', ma ikke brukes til a gi en liten gruppe av kirkeledere en llforholdsmessig stor levestandard. Det andre sam kan gj0res, er a Ja Afrikas Kirker [orsta at nar del gjelder l~sningel1 av misjonsoppgavene, er Vestens kirker vil Jige og ivrige ctter (; sill sam111en med clem i arbeidet. Poenget ligger i ordet sam men. Til tross for all snakk om «partnership in mission. i de siste tyve ar (siden Whitby-m tet i Canada i 1947), har man en f le1se av at virkelig samarbeide har man enna ikke oppnadd. Man har v"'rt a!tfor redd for a talc om sannhelen i kj;erlighet, og del har \/(Crt en sterk tendens til a lyue h~flig til afrikanerne, og sa ta bestemmelsen i Europa eller Amerika lit ha den u-uttalte innstilling at den som betaler, hal' ogsa rett til a bestemme. Resllltatet av clette er ikke s",rjig oppmllntrende, og vii aldri bli det. Afrikas kirker );an ikke I se misjonsoppgavene i.\crika alene. :Men kirkene er der som levencle realiteter, og hvis Vestens kirker forspker a Ipse misjonsoppgaven i Afrika uten i fullt samarbeide med de allerede eksisterende kirker, vii det bli en ulykke for Afrika. Bare i apent og ",rlig samarbeicle vii Gud Iede oss inn pa cle radikalt nyc veiene som den nye sit1l3sjonen h-ever. Sp rsmalet er ikke leu, og ingen hal' noen patentl sning. ~fen det opptar aile tenkende misjonsarbeic1ere i hele clen evangeliske leir sa vel som i den katolske. Sp rsmiuet om misjon",rens plass og kirkens oppgave i AFrika idag er megel brennende. Er Val' tids kristne like dristige og like llkol1vensjonelle som vare forfedre var det da de i sin tid satte den moderne misjonsbevegelse i gang? Har vi de andelige, teologiske. intellekluelle og finansielle ressllrser til en nytenkning av kirkens totale oppgave i AfTika? Det cr ingen tyil om at den nye tid kt-ever nyc vcier! 110