POLITILEDEREN. Lensmannsbladet. «Tilstedeværende og kompetent nærpoliti» ANUNDSEN:

Transkript

1 POLITILEDEREN NR ÅRGANG 118 Lensmannsbladet ANUNDSEN: «Tilstedeværende og kompetent nærpoliti» LEDERSAMLING 2015: «Ett» bedre politi - for hvem?» mai på Gardermoen

2 innhold NÆRPOLITIREFORM Politikerne om Nærpolitireformen Aps forslag til endring av ledelseskulturen i politiet Nærpolitireformen og politiets kjerneoppgaver Oversiktskart - Nærpolitireformen POLITIKK Høring Nærpolitireformen Fagseminar på Stortinget om generell bevæpning Panelebatt om Nærpolitifreformen SIVILE GJØREMÅL For lett å få kreditt LEDELSE OG UTVIKLING Forbundsledere på LOU2 Boklansering forebygging av kriminalitet Digital nærpoliti i Hedmark Fortsatt høy jobbtilfredshet i politiet LØNN OG TARIFF Ny avtale om instruksjonsgodtgjørelse Lite lønn å forhandle om i 2015 ORGANISASJON Paneldebatt og ny leder i Rogaland Medlemsmøte og årsmøte i Vestfold 18. Mars Årsmøte og medlemsmøte i Hordaland Endring og omstilling på lokallagsledersamling Anders Werp og nærpoliti på NPL Oslo Politilederseminar på Gjøvik mars Asbjørn Skåland ny leder i Agder Årsmøte og medlemsmøte i Akershus 19, mars MENINGER «Fjærnpolitireformen» v/steinar Ravlo Tilsvar til lensmann Svein Engen 70 år Ole Gustav PS: Ode til lensmannen POLITILEDEREN - LENSMANNSBLADET Vår journalist gjennom flere år, Lene Bovim, har tatt en pause på grunn av videreutdanning Utgiver: Norges Politilederlag, Lakkegata 23, Oslo. Pb 9096 Grønland, 0133 Oslo Tlf E-post post@politilederen.no Hjemmeside Forbundsleder: Jonny Nauste E-post jonny.nauste@politilederen.no tlf : Journalist/freelance: Anne L Buvik - Ordkløveriet E-post an-buvik@online.no tlf Ansvarlig redaktør: Forbundssekretær Geir Krogh E-post geir.krogh@politilederen.no tlf Produksjonsansvarlig: Grøset E-post firmapost@groset.no tlf Annonseansvarlig: Ekås Grafiske E-post: ekaas.grafiske@nokab.no tlf Forsidefoto: Geir Krogh 5 ANNE BUVIK - NY MEDARBEIDER I POLITILEDEREN LENSMANNSBLADET Vår journalist gjennom flere år, Lene Bovim, har levert svært mange gode portretter og artikler som mange har hatt stor glede av. Hun må imidlertid ta en pause i dette arbeidet på grunn av videreutdanning. Som erstatter for Lene har vi vært heldige å få en avtale med Anne L Buvik i Ordkløveriet. Hun vil inngå som vår faste journalist, foreløpig ut 2015, og har flere bidrag i dette nummeret. Ta vel imot henne! Red. Anne L Buvik er vår nye journalist i Politilederen - Lensmannsbladet PORTRETTET Redaktørens hjørne nr Dømt til å mislykkes? Dette nummeret av fagbladet er i alle hovedsak viet Nærpolitireformen. Vi har innhentet synspunkter fra justispolitikere, sentrale ledere i Politidirektoratet og ikke minst hva vår fagforening mener om forslagene. Hensikten er å bidra til en grundig og bred debatt før Stortinget skal beslutte fremtidens politi, forhåpentligvis før sommerferien. Den planlagte paneldebatten under ledersamlingen i mai vil også være et viktig bidrag til diskusjonen. Det synes som det er bred oppslutning om mange av forslagene i Stortingsproposisjonen. Regjeringspartiene og Venstre hevder at Nærpolitireformen svarer på de feil og mangler som ble avdekket av Gjørv kommisjonen og Politianalysen. Opposisjonen, målbåret av Hadia Tajik, er mer skeptisk og mener at hovedproblemene, kultur, holdninger og ledelse ikke er tilstrekkelig belyst. Arbeiderpartiet har derfor kommet med et eget forslag til endring av ledelseskulturen. Mye tyder på at Stortinget vil bli enig om Nærpolitireformen og at politidirektør Humlegård kan starte på omstillingen av politiog lensmannsetaten. Forskning har vist at de aller fleste større reformer mislykkes og offentlig sektor er ikke noe unntak. Avdelingsdirektør Kåre Songstad frykter at også denne reformen vil bli underfinansiert, noe som kan føre til halvveisløsninger og hindre en vellykket reform. Forskning viser også at for å få et tilstrekkelig moment for endring må virkeligheten beskrives som uholdbar og løsningene overselges. Dette er nok også tilfelle for Nærpolitireformen. Gjørvrapporten og Politianalysen gir et klart moment for endring og forventningene til reformen er skyhøye. Politiet har vært på den politiske agendaen siden og har derfor vært budsjettvinnere de siste årene. Men hvor lenge vil det vare? Politikernes fokus vil flytte seg til andre områder når Nærpolitireformen er vedtatt og dermed kan viljen til å bevilge penger avta. Samtidig er den politiske tålmodigheten kort, særlig i opposisjonen, og det vil fort bli etterspurt resultater av de politiske beslutningene. Erfaringer fra andre store reformer i offentlig sektor opererer med 3 til 5 år før man er tilbake på samme produksjonsnivå som før reformen. En underfinansiert Nærpolitireform vil ikke kunne gi resultater så raskt som mange forventer og kan derfor bli stemplet som mislykket før den er kommet ordentlig i gang. Vil myten om at alle offentlige reformer er dømt til å mislykkes bli bekreftet nok en gang, eller handler det om mer enn penger? Kanskje Hadia Tajik har et poeng når hevder at kultur, holdninger og ledelse ikke er tilstrekkelig belyst. Endringene må skje i hodene våre og ikke bare på organisasjonskartet. Politilederen/Lensmannsbladet nr

3 Nærpolitireform eller bare politireform Stortinget skal den 10. juni behandle Prop.61 LS Endring av politiloven mv. (trygghet i hverdagen nærpolitireformen). Mange mener at dette ikke er en nærpolitireform, men en sentralisering av politiet. Med de fullmakter og forslag til endringer som ligger i dokumentet, er det etter mitt skjønn en mulighet for politiet selv å etablere et godt politi der folk bor. Evner vi ikke til å bruke denne mulighet, tror jeg reformen kan føre til et dårligere tilbud til publikum i «grisgrendte strøk» enn hva tilfelle er i dag, og reformen derfor blir oppfattet som mislykket. Dersom proposisjonen står seg kan politiet, med politidirektøren i spissen, forme et politi som skaper trygghet i hverdagen for folk flest. Det avgjørende er hvilke oppgaver og ansvar tjenestestedene skal ha. Det vil sikkert bli forskjell på innholdet, fagmiljøer, ressurser og fullmakter til lensmannen eller politistasjonssjefen på de forskjellige tjenestestedene. Men lensmannskontoret eller politistasjonen må være i stand til å trygge hverdagen for befolkningen, etterforske de fleste saker og drive forebyggende arbeid sammen med kommunen, skoler og andre aktører i lokalsamfunnet. De må også kunne gi publikumsservice innen forvaltning og sivile rettspleie. Jeg er enig i at en del lensmannskontor og/eller politistasjoner kan slås sammen. Det har i realiteten skjedd mange steder i dag, selv om lensmannskontoret fortsatt står på organisasjonskartet. Sammenslåingen må være lokalt forankret, der kommunene, tillitsvalgte, næringsliv og andre aktører blir involvert. Den lokale forankringen er den beste garantien for at vi får et godt resultat. Dreieboka til Politidirektoratet må være klar på hva som skal være lokalt, med fullmakter og ressurser til den lokale politileder slik at han/hun kan skape trygghet i lokalmiljøet. Politianalysen foreslo 210 tjenestesteder, proposisjonen sier at det skal være over 210 tjenesteder. Det er i dag 354 lensmannskontor og politistasjoner. Vi må passe oss for at dette ikke bare blir matematikk. Det kan være mange paramenter for lokalisering av et tjenestested. Responstid og reisetid er gode dimensjonerende kriterier, men ikke tilstrekkelig for lokalisering av lensmannskontor og politistasjoner. Det må også tas hensyn til befolkningsutvikling, kriminalitetsbilde, regionssentre, trafikknutepunkter, lokalisering av andre offentlige tjenester og andre spesielle polisiære utfordringer. Vi lykkes med Nærpolitireformen dersom folk føler seg trygge der de bor uansett om det er hjemme i Asker eller på hytta i Kjørsvika. Politikerne har brukt hele høsten og vinteren på å ferdigstille forslaget til nær - politireform. Regjeringspartiene Høyre og FrP har sikret flertall gjennom en avtale med Venstre, mens Kr.F. valgte å trekke seg ut i løpet av prosessen. I hvilken grad har de ulike partiene fått satt sitt stempel på reformen, hva er de mest/minst fornøyde med, og hva er tanken om de videre forhandlinger? TEKST: ANNE L. BUVIK FOTO: ANNE L. BUVIK OG SHUTTERSTOCK Medarbeiderundersøkelsen Det er gledelig at Medarbeiderundersøkelsen 2015 viser at ni av ti ansatte er godt tilfreds med jobben sin i politi- og lensmannsetaten. Dette er egentlig oppsiktsvekkende høye tall når vi er i en omstillingsprosess og mange er usikre på hva framtiden bringer. Det er særdeles viktig å sette de ansatte i sentrum i de endringene som kommer. Det må skapes forutsigbarhet i prosessen, informasjonsflyten må være god, de ansatte må involveres og få medeierskap til endringen. Får vi til dette kan det hende at ti av ti være fornøyd med jobben sin ved neste medarbeiderundersøkelse. Jonny Nauste Vi ønsker å gi politiet tillit i de viktige beslutningene, og politikken og politikerne skal ha mindre plass. ANDERS WERP 4 Politilederen/Lensmannsbladet nr

4 NÆRPOLITIREFORMEN POLITIKERNE OM NÆRPOLITIREFORMEN Vi har spurt sentrale politikere i de ulike partiene om deres meninger og tanker. Det har også vært naturlig å spørre de største opposisjonspartiene om deres synspunkter på reformen. Hva er bra, hva er dårlig, og hvor kan vi vente omkamp om det skulle bli et regjeringsskifte om to år? Anders Werp, Høyre, er nestleder i Justiskomiteen. - Hva har vært viktigst for Høyre i arbeidet med reformen? - Å snu utviklingen fra de siste år. Vi har sett en økende sentralisering i de 27 politidistriktene, hvor ressurser, mannskaper og penger har blitt sentralisert. Kompetansen er flyttet, og har etterlatt de små distriktene med små og sårbare fagmiljøer. Dette har skjedd mens kriminaliteten utvikler seg i nye retninger, som organisert kriminalitet og datakriminalitet. - For oss har det vært viktig å snu denne utviklingen, noe også Gjørv-kommisjonen påpekte et sterkt behov for. Det må jobbes med ledelse, kultur og holdninger. Vi ønsker å gi politiet tillit i de viktige beslutningene, og politikken og politikerne skal ha mindre plass, sier Werp. Forbedret beredskap er også et område som Werp trekker frem som sentralt for Høyre. - Vi har allerede styrket politiet med mer penger. Nå kommer også innhold og struktur. Vi imøtegår de dokumenterte utfordringene, understreker han. Politilederen/Lensmannsbladet nr

5 NÆRPOLITIREFORMEN Ulf Leirstein, Frp, trekker frem større enheter og mer slagkraft som områder hvor hans parti er spesielt fornøyde. Politimesteren får fullmakter, men må levere etter forventningene. ULF LEIRSTEIN INGEN STORE MANGLER Høyre er fornøyd med sluttresultatet, og Werp ser ingen store mangler: - Vi har svart på utfordringene gjennom Stortingsproposisjonen. Men vi må selvsagt evaluere etter en tid. Det er krav om evaluering nedfelt i avtalen. Kriminalitet og politi er i endring, og det er viktig med tilpasning underveis. Vi ønsker å gi politiet frihet under ansvar, sier han. Forslag om inndeling og tjenestesteder har som ventet skapt debatt og reaksjoner, men Anders Werp sier at han er positivt overrasket over reaksjonene. - At folk spør «hva skjer med mitt lensmannskontor» er naturlig og forståelig. Det er 354 tjenestesteder i dag, det blir færre, men altså ikke så få som 210, som politianalysen foreslo. Politiet må få tillit til å strukturere det ytre ledd i samarbeid med kommunene. Den faglige integriteten skal ivaretas, samtidig skal det være en klageadgang for kommunene. I dag er 96 % av lensmannskontorene stengt store deler av døgnet. Det er viktig å formidle at vi svært ofte trenger politi utenom alminnelig arbeidstid, som i helgene og om kvelden og natta. Det er denne tilgjengeligheten vi skal sikre. Vi har satt konkrete mål gjennom krav til oppklaringsprosent og behandlingsfrist, og jeg tror vi har klart å formidle hva dette dreier seg om ut til publikum, hevder han. Når det gjelder forhandlingene mellom partiene, er Werp klar på at man ønsket en bred politisk samling, og at man inviterte alle partier, også opposisjonen, til å delta. - Dessverre ville ikke opposisjonen delta. Vi har allerede sikret flertall for reformen og kunne bare kjørt på, men vi håper fortsatt på å få en enda større oppslutning om den gjennom Stortingsbehandlingen i vår, avslutter Anders Werp. MER SLAGKRAFT Ulf Leirstein, FrP, medlem i Justiskomiteen, trekker frem større enheter og mer slagkraft som områder hvor hans parti er spesielt fornøyde med innholdet i reformen. - Etter 22. juli var det tverrpolitisk enighet om at noe måtte gjøres. Det danner et dystert bakteppe for arbeidet. Mye er bra i politiet, men mye som ikke er bra, ble avdekket. Vi i Frp er glade for større enheter, større fagmiljøer, større operasjonssentraler og mer slagkraft. I dag er det alt for store forskjeller på tjenestene som tilbys. Vi har hatt for små, utsatte fagmiljøer, som også gjør rettsikkerheten sårbar, understreker han. Ifølge Leirstein har det vært viktig for Frp at reformen ikke konstrueres av politikere 6 Politilederen/Lensmannsbladet nr

6 NÆRPOLITIREFORMEN på et skrivebord, men har sine røtter i fagmiljøet. Derfor har man lyttet til politiet i prosessen, og det har kommet mange verdifulle innspill. Også Ulf Leirstein har vært forberedt på at det alltid er vanskelig å flytte grenser og foreslå sammenslåinger eller nye distrikter i Norge uten at det utløser sterke følelser og opphetet debatt. - Dette er beslektet med kommunereformen og reaksjonene dette utløser. Det blir viktig å forklare for folk at den nye inndelingen ikke betyr at de må reise fra Østfold til Ullensaker for å levere inn en anmeldelse, og at distriktsinndelingen og lokaliseringen av politimestere ikke betyr at alle andre tjenestesteder forsvinner. Flytting og samlokalisering av passkontoret, som skjedde i mitt hjemfylke Østfold for noen år siden, har fungert bra, og er et eksempel på at alle tjenester ikke trenger å være overalt, sier Leirstein, som er bosatt i Moss. FÅ INNSPILL Han påpeker at det har vært relativt få innspill utenfra under arbeidet med reformen. - Vi har hatt et godt samarbeid med politiet, men svært få henvendelser fra kommuner eller publikum. Det er også viktig å understreke at politireformen ikke er noe sparetiltak. Folk har allerede sett at det er blitt flere politifolk, det er kommet 700 nye årsverk på budsjettene, og flere kommer. Folk vil legge mer merke til et mer synlig politi. Og de midlene vi eventuelt sparer på å slå sammen kontorer etc., skal bli i politiet og omdisponeres, understreker Leirstein. - Det er politimesteren, som ser ressursene under ett, som skal få den lokale strukturen på plass. Men ettersom det er nedfelt et krav om responstid, får ikke politimesteren fritt spillerom for egne meninger og innfall, og kan ikke sentralisere etter eget forgodtbefinnende. Han får fullmakter, men må levere etter forventningene, påpeker Leirstein. Punktet om «bolyst», hvor tjenestemenn vil kunne få fordeler ved å bosette seg i distriktene, betegner Ulf Leirstein som en «genial tanke». Anders Werp er fornøyd med sluttresultatet, og han ser ingen store mangler i forslaget. - Ideen kom fra etaten, og den er veldig bra! Det må være en frivillig ordning, men jeg tror den har mye for seg, og kanskje er det også et tiltak som kan hjelpe rekrutteringen i grisgrendte strøk? NY STRUKTUR = NY KULTUR? - Har du tanker om endringer omkring lederskap og kultur, noe som var et viktig punkt for Gjørv-kommisjonen? - Opposisjonen har kritisert oss for ikke å være konkrete nok på dette punktet. De har heller ikke selv vært veldig konkrete. Det er et vanskelig punkt. Det er ikke bare å «vedta» en kulturendring. Jeg har tro på at en total endring av strukturen i seg selv vil påvirke kulturen. Ved å rydde i strukturen blir det en ny lederkabal, med nye folk på toppen og i andre lederstillinger. Ny maktstruktur vil tvinge mange til å tenke nytt. - Mye er endret etter 22. juli. Men hvor mye skal politikerne egentlig styre innen Iselin Nybø er tilfreds med de forslagene som gjenspeiler Venstres humane verdier. etaten? Noen sentrale direktiv har kommet, blant annet at det skal være én skuddsikker bil i hvert distrikt, noe det tidligere var opp til hvert distrikt å prioritere. Noen ganger må det tas grep sentralt, ikke minst innen IKT, og at det skal finnes oppgradert utstyr i politibiler og på betjentene. Når britiske polititjenestemenn i dag har kamera på skulderen under patruljering, er ikke det en frivillig ordning, men et direktiv. Men det er ikke nok å dele ut utstyret, trening og opplæring er en nødvendig del av satsningen, sier Leirstein. Ellers er han klar på at tiden var overmoden for å legge frem reformen: - Dette har tatt for lang tid, nærmere trekvart år. Det er selvsagt enklere for en flertallsregjering. Nå måtte først hvert enkelt parti bestemme seg for hva de ville, så måtte vi få til noe felles. Så hoppet KrF av, og da var det nesten som å gå tilbake til start, påpeker han. Vi er spesielt fornøyde med forslaget om at transport av psykisk syke skal til helse vesenet, og at overstadig berusede også bør tas hånd om av helsepersonell. ISELIN NYBØ Politilederen/Lensmannsbladet nr

7 NÆRPOLITIREFORMEN Jenny Klinge konstaterer at man har mindre innflytelse i opposisjon, og at resultatet må bli deretter. (Foto: Bent Sønvisen) Det ingen grunn til å tro at hele reformen vil reverseres selv om det skulle bli et regjeringsskifte om to år. JENNY KLINGE Også han ønsket seg et samarbeid som også kunne omfattet opposisjonen, men når så ikke skjedde, understreker han at man er åpne for gode forslag og forbedringer i løpet av Stortingsbehandlingen. VIKTIG FOR VENSTRE Å TA ANSVAR Venstre var det av regjeringens støttepartier som ble med helt i mål med reformen. Mens Kr.F. valgte å hoppe av underveis, er justispolitisk talskvinne i Venstre, Iselin Nybø, glad for at man ble med helt inn, og dermed bidrar til å sikre Stortingsflertall: - Dette er en stor og viktig reform. Vi har følt ansvar for å medvirke til at den blir vedtatt og gjennomført. Det kunne kanskje vært mer behagelig å gjøre som KrF, og hoppe av fordi enkelte punkter ble for vanskelige, men vi valgte ikke å gjøre det, hevder hun. Det er ikke det samme som at det har vært enkelt: - Dette har ikke vært lett, men det handler om fornuftige løsninger. Noen av punktene er mer politiske enn andre, som først og fremst er praktiske eller politifaglige. Det er krevende å skulle endre et helt politi. For Venstre er dette en avtale som ligger ganske nær det vi ønsket oss. Regjeringspartiene har kommet oss godt i møte. Diskusjonene har foregått på mange plan. Det er fornuftig at de endelige distriktsgrensene ikke tegnes på en politikers kontor, men hos de som sitter på den lokale kompetansen. Politifaglige hensyn skal ligge til grunn, og det er kommet mange verdifulle innspill underveis. Venstre stiller seg bak hele dokumentet, men det er selvsagt enkelte ting vi er mer fornøyde med enn andre, sier hun. - Som for eksempel? - Vi er spesielt fornøyde med forslaget om at transport av psykisk syke skal til helsevesenet, og at overstadig berusede også bør tas hånd om av helsepersonell. Det gjenspeiler våre verdier, og ligger nært en Venstre-hjerte, smiler Nybø. SAMMENSLÅING SKAPER REAKSJONER Også Venstre må forholde seg til at nye inndelinger, sammenslåinger og flytting av grenser alltid vil være kontroversielt i Norge: - Fordelen er at alle ser nødvendigheten av reformen, ikke minst politiet selv. Det er helt grunnleggende at det trenges. Samfunnet må ha tillit til politiet. Politiet har en utmerket korpsånd, men alle går ikke i takt. Vi mener vi har fått til en god distriktsstruktur. 12 distrikter er overkommelig, og det gir også en fornuftig størrelse på politidirektørens ledergruppe. Nå blir den ikke så stor at den utvannes og blir uhåndterlig, men heller ikke så liten at vi kan risikere at det ikke er rom for meningsbrytninger og diskusjon. Vi ønsker ikke bare en liten gruppe med «ja-mennesker». Det skal være plass til opposisjon, det er helt nødvendig og en styrke for politiet. Selve tjenestestedene vil det alltid bli en debatt om i Stortinget og i Norge. Slik må det være. Det er viktig at det finnes en klageventil for kommunene og «folk flest». Om folk vil gå i fakkeltog for lensmannskontoret sitt, kan de gjøre det foran justisministerens kontor. Vi politikere må ta ansvaret, understreker hun. Også Iselin Nybø er positiv til innspillet om «bolyst»: - Jeg synes det er en god ide. Det kan være ulike utfordringer i ulike distrikter, og dette gjelder først og fremst i distriktene og er ikke aktuelt i store byområder. Det vil alltid ha en verdi å ha politifolk boende lokalt. Og så kan det i parentes bemerkes at det heller ikke alltid er slik i dag at lensmannen i Sola faktisk bor i Sola Iselin Nybø frykter ikke at innholdet i Nærpolitirefomen vil drukne i lokaliseringsdebatten. - Det har jeg et avslappet forhold til. Det er mye identitet og følelser knyttet til lokalisering av tjenestesteder, så debatten får bare gå sin gang. Når det gjelder plassering av tjenestesteder og politimester, er dette noe politiet må finne ut av. Stortinget kan ikke bestemme hva som er de best egnede tjenestesteder, avslutter hun. OPPOSISJONEN PÅ HUGGET Det kommer vel ikke som noen stor overrask else at representanter for de største 8 Politilederen/Lensmannsbladet nr

8 NÆRPOLITIREFORMEN Det er umulig å se hvordan den praktiske virkelighet skal for tone seg, ikke minst på småsteder. HADIA TAJIK Justiskomiteens leder Hadia Tajik har vært forslagets fremste kritiker i media. opposisjonspartiene ikke umiddelbart deler synet på at nærpolitireformen er det dokumentet de har ønsket seg, eller at alt som lanseres, er gode løsninger. Den som har gitt reformen det glatte lag i alle medier, er leder av Justiskomiteen på Stortinget, Hadia Tajik fra Arbeiderpartiet. Men også hun er fornøyd med at det nå foreligger et dokument. - Det er en viktig reform med et alvorlig bakteppe, 22. juli, Gjørv-rapporten og politianalysen. Vi vil gjerne bidra til at reformen blir så god som mulig, men mener tre vesentlige elementer mangler. Det første er en avklaring på ledelse og håndtering av større nasjonale kriser. Det er ikke tatt stilling til dette i proposisjonen. Ap vil ha en nasjonal sentral for håndtering av slike kriser. Oslo politidistrikt bør settes i stand og bemannes for å fylle denne funksjonen. Det andre er at det er umulig å se resultatet at når man leser reformen, hvordan den praktiske virkelighet skal fortone seg, ikke minst på småsteder. Det er for diffust, kortfattet og ikke fyldig nok. Forutsigbarhet er viktig både for politiet og for publikum. Det tredje elementet vi savner, er konkrete tiltak når det gjelder endringer i kultur, holdning og ledelse. Dette var hovedkritikken i Gjørv-rapporten. Det burde også vært hovedelementet i proposisjonen. I stedet er det bare knappe tre sider. De omtaler struktur, ikke innhold, hevder Hadia Tajik. - Hva vil Ap selv foreslå på disse punktene? - Vi har utarbeidet en liste med over femten konkrete forslag på kultur og ledelse (se rammesak) vi ønsker å få inn i reformen. Tydeliggjøring av roller og ansvar på alle nivåer, tiltak for å få en bedre kultur for kritikk og læring samt tiltak for å sikre en bedre faglig utvikling er noen av temaene for disse tiltakene. Tajik mener intensjonene i reformen er gode, men Ap ønsker en større systematikk: - Det er for lite konkret innhold. Vi er også opptatt av at dette skal være langsiktige oppdriftsprosesser, slik at de involverte får et eierskap til reformen. Vi kan ikke vedta oss frem til en kompetent politiledelse. Vi har stor respekt for mange politifaglige roller. De har et viktig samfunnsoppdrag, men politikerne må involveres i prosessen. Detaljene får Politidirektoratet selv ta hånd om, understreker hun. Når det gjelder det videre arbeidet med Stortingsbehandlingen, sier hun: - Vi ser frem til en god 10 Politilederen/Lensmannsbladet nr

9 NÆRPOLITIREFORMEN og grundig prosess sammen med de andre partiene, og ønsket er at vi skal få et så godt dokument som bare mulig. Ny struktur er viktig, det er det mest håndfaste i dokumentet, men vi må jobbe videre med innholdet. Vi vil ha en bred dialog utover, også med politilederne, avslutter Hadia Tajik. ØNSKET FYLKESMODELL Om Hadia Tajik er skeptisk, er Jenny Klinge, medlem i Justiskomiteen for Senterpartiet, enda et hakk mer negativ. I hennes parti blir de fleste forslag om sammenslåinger møtt med en automatisk negativ refleks. - Det vi synes er det beste med reformen, er at den kommer nå. Politiet har skreket etter en reform, og ønsker selvfølgelig forutsigbarhet. Det er mange grunner til at den har latt vente på seg, men vi er alle fornøyde med at forslaget nå ligger på bordet, hevder hun. Men sitter man i opposisjon, har man mindre innflytelse. - Dermed er det er ingen overraskelse at vårt syn på reformen skiller seg fra avtalepartenes på mange punkter. Vi i Sp ønsket oss en fylkesmodell for politidistriktene, med unntak av Agderfylkene som allerede er ett distrikt. Videre er vi uenige i det som angår lensmannskontorer og reduksjon i antall tjenestesteder. Reformen er lansert under tittelen «Nærpolitireformen», men når man gransker innholdet, er det vanskelig å fine ryggdekning for bruken av det ordet. Ordet «robust» brukes flittig, men det er vanskelig å forstå hvordan det skal knyttes til lengre avstander mellom tjenestestedene, påpeker hun. - Når det er sagt, er det positivt med en nedfelt responstid på maks 45 minutter. Men jeg har henvendt meg til Justisdepartementet med spørsmål om hvordan dette skal gjennomføres i praksis, men foreløpig er jeg bare møtt med taushet. Jeg kan forstå grunnen til at noen lensmannskontorer skal legges ned. Det er viktig å vurdere distriktene helhetlig, og der hvor avstandene er overkommelige, er det ikke nødvendig å opprettholde kontorene. Det er jo også slik at en god del lensmannskontor er blitt tappet for ressurser over tid, slik at de i realiteten ikke er noe mer enn tomme skall, og har vært offer for en «sniknedlegging». Men vi tror det er håp for flere lensmannskontorer enn det regjeringen har foreslått. Vi har et tverrpolitisk mål om at det skal være to politifolk pr. tusen innbyggere i Norge. Om dette målet blir oppfylt på mitt hjemsted, betyr det en vesentlig styrking av bemanning på akkurat dette lensmannskontoret, sier Jenny Klinge. Politikerne skal avgjøre - Hva med punktet om «bolyst»? - For meg fremstår det som et lett komisk forslag, og mer som ønsketenkning. Jeg har ikke tro på at f.eks. nyutdannede vil etablere seg 5-6 mil fra arbeidsplassen med de belastninger reiseveien medfører, uansett om de gis lønns- eller arbeidsmessige fordeler. I hvert fall er det ingen varig løsning. Frivillig bosetting kan ikke erstatte et tjenestested, hevder Klinge bestemt. Og selv om hun mener det er positivt at regjeringens reform ikke går så langt som politianalysen når det gjelder å foreslå reduksjon i antall tjenestesteder, kan hun ikke si seg komfortabel med forslaget så lenge det er usikkerhet omkring gjennomføringen. - Vi ønsker også at avgjørelsen om å legge ned lensmannskontor, fortsatt skal avgjøres av Kongen i statsråd, det skal ikke være opp til politimestrene. Grunnen er at politiets tilstedeværelse er en så viktig og sentral sak for folk flest at slike beslutninger bør løftes ut av etaten, slik de blir i dag, sier hun. - Om det skulle bli et regjeringsskifte om to år, kan vi da risikere en ny runde med politireform og at det som nå måtte vedtas, gjøres om? - Godt spørsmål! Nei, vi må ha arbeidsro og forutsigbarhet. Det ingen grunn til å tro at hele reformen vil reverseres. Det vil ikke være hensiktsmessig å endre på inndelingen av politidistriktene, så den inndelingen vi faller ned på nå, kommer vi til å beholde. Men noe av innholdet, som nedlegging av enkelte lensmannskontor og fordeling av ressurser, kan endre seg med en annen politisk ledelse, avslutter Jenny Klinge. Som dermed ikke helt utelukker en omkamp i fremtiden. Den som lever, får se. FAKTA OM INTERVJUOBJEKTENE ANDERS B. WERP, (54) Parti: Høyre Representant for Buskerud Første nestleder: Justiskomiteen Ansiennitet på Stortinget: 5,5 år ISELIN NYBØ (34) Parti: Venstre Representant for Rogaland Første nestleder: Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen Justispolitisk talskvinne for Venstre Ansiennitet på Stortinget: 1,5 år ULF LEISTEIN (42) Parti: Fremskrittspartiet Representant for Østfold Medlem: Justiskomiteen Ansiennitet på Stortinget: 9,5 år HADIA TAJIK (32) Parti: Arbeiderpartiet Representant for Oslo Leder Justiskomiteen Ansiennitet på Stortinget: 5,5 år JENNY KLINGE (40) Parti: Senterpartiet Representant for Møre og Romsdal Medlem: Justiskomiteen Ansiennitet på Stortinget: 7,5 år Politilederen/Lensmannsbladet nr

10 NÆRPOLITIREFORMEN APs FORSLAG TIL ENDRING AV LEDELSESKULTUREN I POLITIET Hadia Tadjik har sendt oss Arbeiderpartiets endringsforslag til Nærpolitireformen, her avbildet under høringen i Justiskomiteen i 24. mars Arbeiderpartiet har laget en oppstilling på seksten punkter de mener kan bidra til endret ledelseskultur i politiet. Disse vil bli foreslått tatt inn i nærpolitireformen. Forslagene er som følger: Klargjøre oppgaver, roller og ansvar. Stortinget ber regjeringen påse at underliggende etat utvikler spesifikke krav til ledelseskompetanse i politiet på alle nivåer, inkludert politimestre. Klargjøre oppgaver, roller og ansvar. POD s primærrolle er faglig og administrativ, og å understøtte distriktenes politifaglige arbeid. Operativt arbeid tilligger distriktene, og PODs rolle er å sette i stand distriktene til å ivareta dette. Kritikk og læring: Innføring av «Djevelens advokat» i alle kompliserte saker, der en erfaren etterforsker i distriktet skal inn i saken på forhåndsavtalte tidspunkter for å stille kritiske spørsmål og sikre at saken er forsvarlig etterforsket. Tiltaket er foreslått av Juristforbundet. Kritikk og læring: Alle politidistrikter skal ha en egen enhet som har som eneste oppgave å ettergå et tverrsnitt av straffesaksbehandlingen i distriktet, finne svakheter og gode erfaringer, og gi anbefalinger til hvordan arbeidet kan bedres. Gjennom hele året bør de arbeide seg gjennom avdeling for avdeling. Enheten må gjerne ha representasjon fra et annet politidistrikt. Tiltaket er foreslått av Juristforbundet. Kritikk og læring. Fast evalueringsråd på tvers av blålysetatene. Kritikk og læring. De frivillige beredskapsorganisasjonene skal inkluderes i politiets lokale planleggings- og evalueringsrutiner. Motvirke ansvarspulverisering: Større grad av forpliktelse til å følge opp når tilsynsrapporter fra statsadvokatene avdekker avvik, bl.a. med skriftliggjøring av oppfølgingspunkter. Enheten som foretar kritisk ettergåelse av straffesaksarbeidet (se punkt 4) skal ha en operativ rolle i å sikre at avdekkede avvik blir korrigert. Åpne opp. Stortinget ber regjeringen starte et arbeid for at det skal være naturlige treffpunkter og noe felles undervisning mellom de såkalte blålysetatene allerede i løpet av grunnutdanningen på PHS. Åpne opp: Økt bruk av sivile med faglig relevant bakgrunn i etterforskningen. Åpne opp enkelte etter- og videreutdanningstilbud på PHS for andre utdanningsbakgrunner. Åpne opp. Lederstøtte. Inspirert av arbeid i Vestfold Pd. Mentorer for ledere i politiet, både fra politiet selv og gjerne fra nabodistriktet, men også fra andre steder som skatteetaten, næringslivet, departementet. Bidrar til å «åpne opp» arbeidet til politiet, og gir nye ledere støtte. Faglig utvikling. De som får rollen som lederstøtter bør få faglig oppfølging, gjerne i regi av PHS. Tettere samarbeid mellom POD og PHS, basert på Plattform for lederskap og relevante beste praksis er internasjonalt: 1) Etablere strategisk gruppe mellom POD og PHS, med representasjon fra begges øverste ledelse + riksadvokatens kontor, fagforeningene + akademikere el. enkeltpersoner med stor erfaringsbasert innsikt. Oppgave: Å utvikle felles strategi for arbeidet med god organisasjonskultur og kompetent ledelse i politietaten. 2) Etablere operative undergrupper til gruppen under punkt 1. Det kan være flere grupper på flere felt. Oppgave: Utvikle konkrete tiltak som kan iverksettes. Etablere et fast samarbeid for arbeidet med politikultur og ledelse. PHS, akademikere fra andre nordiske og vest-europeiske land kobles på. Sammen bidrar de med problemstillinger inn til den strategiske gruppen. Faglig utvikling. Partnerskap mellom PHS og andre høyere utdanningsinstitusjoner, for å sikre god forståelse av politiets og politietatens spesielle rolle i det moderne samfunn, samt krisehåndtering og beredskap, når lederutdanninger tas på andre institusjoner. Faglig utvikling. Nordisk mastergrad i politiledelse. Nå ut til flere. Økt bruk av desentralisert lederutdanning på alle nivå, og inkludert fremtidige ledere, i det enkelte distrikt. Kultur for læring. Følgeforskning på gjennomføring og effekter av politireformen. Kultur for læring. Etablere faste møtepunkter for kunnskapsdeling og læring mellom Politimesterne, Politihøgskolen og Politidirektoratet. 12 Politilederen/Lensmannsbladet nr

11 NÆRPOLITIREFORMEN NÆRPOLITIREFOR- MEN OG POLITIETS KJERNEOPPGAVE Nærpolitireformen (Prop. 61 LS ( ), er nå endelig en realitet og vil forhåpentlig bli vedtatt av Stortinget før sommerferien. Politidirektoratet har vært en viktig pådriver av reformen og har derfor et stort eierskap til forslagene i proposisjonen. Vi har tatt en prat med to sentrale avdelingsdirektører for å lodde stemningen. TEKST OG FOTO: GEIR KROGH Avdelingsdirektørene Kaare Songstad og Knut Smedsrud i Politidirektoratet har det overordnede fagansvaret for politiets kjerneoppgaver. Vi inviterte oss til en uformell prat om Nærpolitireformen. Politianalysen ønsket en mest mulig rendyrking av kjerneoppgavene i politiet, definert som orden og beredskap, etterforskning og forebyggende. Ansvaret for disse fagområdene i Politidirektoratet er avdelingsdirektørene Kaare Songstad for avdelingen for politiberedskap og krisehåndtering og Knut Smedsrud for politifagavdelingen. Sammen har de ansvaret for ca 150 ansatte og mange innbeordret, som er og vil bli helt sentrale i gjennomføringen av Nærpolitireformen. ODD REIDAR ER IKKE ALENE OM REFORMEN Vi møtte Kaare og Knut til en hyggelig morgenprat i Politidirektoratet onsdag 8. april. Det er bra at vi også får mulighet til å fronte reformen, ønsket Knut Smedsrud oss velkommen med. Odd Reidar Humlegård står ikke alene med reformen, vi er mange med på laget som ønsker å få til et best mulig politi for publikum. Forbundsleder Jonny takket for at de begge hadde mulighet for en prat og spurte samtidig om de kunne reflektere over hva som egentlig skal bli bedre med denne reformen? Alt er ikke galt i politiet, påpekte Knut, men la til at det er en rekke forbedringsområder. Vi skal lage et politi for fremtiden, som er bedre tilpasset kriminalitetsbilde og befolkningsmønsteret, med nye og metoder og bedre utnyttelse av teknologien. - En annen måte å se det på er at politiet må utvikle seg fra en gammelmodig struktur og måte å jobbe på, sier Kaare til. Et av grepene er strukturendringer, en salgs oppussing som burde vært gjort for lenge siden. Siktemålet er å ha en struktur og arbeidsform som er tilpasset den situasjonen vi er i. Jonny følger opp med spørsmål om forslagene i proposisjonen tilstrekkelig for å få til de ønskede endringene? Jeg tror det er et stort skritt i rett retning, svarer Kaare. Vi må nok alltid leve med at politiet ikke er den mest dynamiske og endringsvillig organisasjonen i det norske samfunn. Vi har lange linjer, ivaretar viktige tradisjoner, noe som er viktig for å ha folket med oss, fortsetter han. Fortsatt tillit hos befolkningen er også avhengig av endringene ikke går for fort. - Men vi må huske på at politireformen er mye mer enn struktur, skyter Knut inn. Kvalitetsreformen med nye metoder, nytt utstyr og ikke minst IKT-prosjektene er antagelig viktigere. Med en gang man begynner å snakker og struktur og lokalisering får det alt fokus, forklarer han. HVA SKAL EGENTLIG BLI BEDRE? Jonny fortsetter å utfordre de to direktørene og ber dem komme opp med tre ting hver som de mener skal bli bedre for sine fagområder. Knut er først ut med svaret, - vi skal jobbe mer i sann tid, smartere og mer digitalt. - I dette ligger det nye metoder hvor prosjektet «Politiarbeid på stedet» er helt sentralt, vi skal utvikle «superpolitigeneralister». Jeg har veldig stor sans for lensmannsmodellen og det er viktig at politipatruljene tenker på mer enn orden og beredskap, og også tar ansvar for etterforskning og forebyggende, forklarer han. Bevisopptak og avhør på stedet, med gode støttefunksjoner, gjør at saksbehandlingstiden blir raskere og flere saker kan bli oppklart. En viktig støttefunksjon for kunnskapsstyrt kriminalitetsbekjempelsen er god etterretning og analyse. Det må satses mer på analyse samtidig som vi må ta i bruk mulighetene som ligger i teknologien, forklarer han. - Du snakker egentlig for meg også Knut, fortsetter Kaare, kanskje vi skulle slått sammen avdelingene? Jeg tror nemlig vi må passe oss for å skille fagområdene for mye fra hverandre. Hverdagen for en politimann er integrert i alle politifagene. - Skal jeg peke på tre ting mener jeg vi må bli, og er blitt, bedre til å tilpasse beredskap og Avdelingsdirektør for politifagavdelingen, Knut Smedsrud, har vel 110 medarbeidere i sin avdeling med ansvar for bl.a. kjerneområdene etterforskning og forebyggende. I tillegg er det nå mange innbeordret fra etaten. Avdelingsdirektør for Beredskap og krisehåndtering Kaare har ansvar 35 medarbeider i tillegg til mange som er innbeordret. operativ evne til dagens internasjonale bilde. Videre handler det om fokus på den første timen etter at alarmen har gått eller hendelsen har skjedd, mest mulig likt håndtering i hele landet. - Her skilles nok linjene litt fra etterforskning og forebyggende, innrømmer han. Vi ønsker standardisering, ett politi og relative like måter å jobbe på. Det tredje er også, for mitt ansvarsområde, bedre bruk av nye IKT verktøy spesielt med tanke på erfaringslæring. - Dette er et hovedløp vi må satse mer på, utvikle og ta i bruk systemer for å ivareta og dele best praksis, sier Kaare Songstad. Standardisering og erfaringslæring gjelder helt klart også på mitt område, legger Knut Smedsrud til. HVA MED DET STEDLIGE POLITIET? Jonny skyter inn med et nytt spørsmål. Mange er redd for å miste det stedlige politiet som en følge av reformen. Vil responstiden bli bedre også i grisgrendte strøk? - Jeg har vært politimester i Vestfinnmark, forklarer Kaare, og kjenner derfor godt til grisgrendte strøk hvor lensmannskontorene er de bærende i beredskapen. Det er nå viktig at vi får til en god og forståelig løsning på beredskapen i hele landet, fortsetter han. Med det stedlige politiet må utvikles i samarbeid med 14 Politilederen/Lensmannsbladet nr

12 NÆRPOLITIREFORMEN lokale parter. Mange har beskyldt Politianalysen for å ha hatt for lite fokus på hvordan det ser ut i landet i dag, sier Kaare videre. Vi må ha en fornuftig tilnærming til de lokale behovene i hele landet. Det må lages gode prosesser mellom politimester, driftsenheter og tjenestestedene og de enkelte kommuner. - Men hvilke oppgaver vil bli igjen på et gjennomsnittlig tjenestested i fremtiden, spør Jonny videre. Man kan legge nye arbeidsoppgaver til tjenestestedene, sier Kaare. Dette er særlig aktuelt der man må opprettholde en viss bemanning på grunn av beredskapen, som må ha fornuftige oppgaver. Dette kan vi ikke beslutte i POD, legger Knut til, det må være gjenstand for lokale prosesser. BEDRE POLITI FOR HVEM? Jonny fortsetter med enda et spørsmål. - Denne reformen er åpenbart bra for politiet selv, men er den også bra for publikum og vil tryggheten for befolkningen øke? - Innfallsvinkelen til spørsmålet ditt er feil Jonny, svarer Knut raskt, det eneste som står i fokus for oss i POD er å skape et bedre politiet for publikum. - Vi burde egentlig ha startet med dette, skyter Kaare inn. - Det viktigste med Nærpolitireformen er å skape et bedre politi for publikum. - Til slutt, har dere tro på Nærpolitireformen og hva er de største hindringene på veien, spør Jonny. Knut svarer først. Hvis vi ikke får gjort noe med antall tjenesteenhetene kommer vi ingen vei. Det vil bli svært vanskelig å ta ut gevinster fordi vi ikke får frigjort nok mannskaper og økonomi til å jobbe i førstelinjen. Kaare er ikke helt enig. - Det kan være farlig med for stort fokus på tjenestestedstrukturen, men det er viktig at politimestrene får lov til å rydde i egen organisasjon. Vi er nødt til å ha håndterlige ledergrupper i politidistriktet slik at vi får satt ledelse og kultur på sakskartet. - Men det største hinderet for en vellykket gjennomføring er planlegging, forberedelse, økonomi, det vil si nok olje og bensin til å gjennomføre endringene, fortsetter Kaare. All erfaring fra offentlige reformer er at de blir underfinansiert, - tenkt bare på kostnadene med nye operasjonssentraler! - Vi kan bli tvunget til halvveisløsninger. - Vi må imidlertid huske på at vi er i en særstilling i Norge, reformen vil bli gjennomført uten krav om direkte innsparinger, avslutter Knut Smedsrud. Helt til slutt Kaare, blir det 12 politidistrikter, du har erfaring med å besvare dette spørsmålet, sier Jonny. - Jeg nekter å svare, sier Kaare med et smil. Tirsdag 24. mars deltok vi på høringen om Nærpolitireformen i justiskomiteen på Stortinget. Vi stilte mannsterke, med både leder, nestleder og forbundssekretær. - Vi opplever å bli lyttet av komiteens medlemmer og fikk satt fokus på våre viktigste anmerkninger, sa Jonny Nauste etter høringen. Her er Norges Politilederlags innspill til Justiskomiteen: Norges Politilederlag vil innledningsvis tilkjennegi at vi støtter mange av forslagene i Proposisjon 61 LS, endring i politiloven mv. Vi har merket oss proposisjonens vektlegging av publikumsservice, forebygging, tilgjengelighet samt fokus på straffesaksområdet, og at de ti grunnprinsippene i norsk politi er videreført. Vi er også fornøyd med intensjonen om opprettholdelse av et sivilt preget politi og ser at den sivile rettspleie og forvaltningsoppgavene er et godt bidrag til dette. Samtidig er det positivt at ledelse, holdninger og kultur har fått plass i proposisjonen og at det slås fast at ledelse er et eget fag og en karrierevei i politi- og lensmannsetaten. På noen områder er vi dog uenige med forslagene i proposisjonen, samtidig som vi mener at enkelte punkt bør utdypes nærmere. Representantene fra Norges Politilederlag under høringen i Stortinget 24. mars. (Foto: stortinget.no) HØRING AV Nærpolitireformen i justiskomiteen VEDR. KAPITTEL 6 FORUTSETNING FOR GOD POLITITJENESTE Gode ledere er den viktigste faktoren for utvikling av god kultur og gode holdninger hos de ansatte. Derfor må det satses mer på utvelgelse og utvikling ledere i politi- og lensmannsetaten. Norges Politilederlag mener det er behov for en mer helhetlig strategi for rekruttering, utvikling og avvikling av ledere i politi- og lensmannsetaten. Som en del av dette vil vi arbeide for at det opprettes et sentralt vurderingssenter for ledere, etter modell fra Sverige og Danmark. VEDR. KAPITTEL 7 POLITIETS OPPGAVER Proposisjonen foreslår at enkelte oppgaver skal utredes nærmere, blant annet utstedelse av pass og sekretariatsfunksjonen for forliksrådet. Norges Politilederlag mener disse utredningene er unødvendig. Utstedelse av pass er en naturlig del av politiets oppgaveportefølje og har synergieffekter både i forhold til identitetskontroll, utlendingsforvaltning og straffesaksbehandling. Oppgavene understøtter også politiets sivile preg og sikrer politiet en bred kontaktflate. Sekretærfunksjonen for forliksrådet har en nær samhandling med namsmannsfunksjonen. Oppgavene løses effektivt i dag og bør ikke løsrives fra den sivile rettspleie. Blant annet skal utleggsbegjæringer som er fremmet til namsmannen etter tvangsfullbyrdelseslovens 7-2 f overføres til forliksrådet dersom det kommer saklige innsigelser. Dette vil bli mer komplisert dersom sekretariatet for forliksrådet overføres til for eksempel kommunene. Hvis oppgavene skal utredes nærmere bør det derfor gjøres sammen med de øvrige oppgavene innen den sivile rettspleie. Hittegods er foreslått overført til kommunen eller private selskap. Norges Politilederlag mener det er svært lite ressurser som kan frigjøres ved dette. Politiet må fortsatt håndtere beslag og sjekke hittegods opp mot stjålet gods. Vi anbefaler derfor at oppgaven inntil videre forblir i politiet. VEDR. KAPITTEL 11 NÆRMERE OM POLITIETS LOKALE STRUKTUR Mange av Norges Politilederlaglags medlemmer er lensmenn og politistasjonssjefer. Vi er Politilederen/Lensmannsbladet nr

13 POLITIKK derfor svært opptatt av den fremtidige strukturen for lensmannskontor og politistasjoner. Det er dette som utgjør basisen for nærpolitiet og vi vedtok derfor en egen resolusjon om nærpolitiet på forrige representantskapsmøte. Vi registrerer at mange av våre synspunkter er tatt hensyn til proposisjonen. Det vi imidlertid savner er en mer tydelig beskrivelse av rollen som nærpolitileder. Slik vi forstår proposisjonen er tjenestestedslederen enten en lensmann eller en politistasjonssjef. For å kunne utvikle rollen som lokal (nær) politileder er det avgjørende å ha en avstemt oppgaveportefølje og delegert ansvar og myndighet. Dette betyr i praksis delegert budsjett-, personal- og resultatansvar innenfor oppgavefeltet. Videre må det være attraktivt å tjenestegjøre på de fremtidige lensmannskontorene og politistasjonene, også utenfor hovedsete. Robust beredskap og gode fagmiljøer vil gjøre tjenestestedene attraktive for kommende politibetjenter og det innebærer at de ikke må bli for små. Norges politilederlag er enig i at Politianalysens anslag av antall tjenesteder er for lavt. Med hensyn til lokaliseringen av tjenestestedene mener vi at kravene til responstid og reisetid for publikum er gode dimensjonerende kriterier. Samtidig mener vi dette ikke Invitasjon til ledersamling «Ett» bedre politi - for hvem? Torsdag 28.5 kl. 13:00 fredag 29.5 kl. 14:00 Scandic Oslo Airport Hotel, Gardermoen Torsdag 28. mai 14:00 15:00 17:00 18:00 «Nærpolitireformen Paneldebatt «Fokus «Et muntert blikk på - hva nå?» «Ett bedre politi, - for hvem?» etterforsking» norsk skihistorie» Politidirektør Odd Reidar Humlegård Fredag 29. mai Debattleder: Arve Paulsen «Motivasjon og endring» Professor ved BI Anders Dysvik Stortingsrepresentantene Hadia Tajik (A), Iselin Nybø (V), Kjell Ingolf Ropstad (Krf), Jenny Klinge (S), Anders Werp (H) og statssekretær Vidar Brein-Karlsen (FRP). Fire «speedforedrag» fra ledere «Mitt lederskap, - forberedt på endring?» Påmelding via innen 9. mai Seminaret er gratis. Reisen må dekkes av deltagerne, eventuelt med støtte fra lokallagene. Velkommen til en faglig og inspirerende samling! post@politilederen.no Riksadvokat Tor-Aksel Busch 09:00 11:00 12:30 Kristin Kvigne, sjef PU, Arnold Nilsen, regionlensmann Troms, Ane Kvaal, forvaltningssjef i Hordaland, Anne Margrethe Ruud, lensmann og driftsenhetsleder i Agder. Oppsummering og avslutning Forbundsleder Jonny Nauste er tilstrekkelig for dimensjonering og lokalisering av tjenesteder. I tillegg til forventet befolkningsutvikling og trekk ved kriminalitetsbilde mener vi at det også bør sees hen til trafikknutepunkter, regionssentra, lokalisering av andre offentlige tjenester og eventuelt andre spesielle polisiære utfordringer. For øvrig støtter vi forslaget om at organiseringen av driftsenheter og tjenestesteder må overlates til politiet selv, med de krav som er lagt til lokale prosesser. Vi mener derfor at det ikke er nødvendig med direkte politisk detaljstyring, som for eksempel føringen om at det skal være åpent utenom kontortid på tjenestestedene en gang i uken og at det skal være 5-6 operatører på alle operasjonssentraler. Videre er vi skeptiske til den såkalte bolyst ordningen. Norges Politilederlag kan ikke se at dette er løsningen for å få et godt fungerende og tilstedeværende politi. Det utfordrer både kvalifikasjonsprinsippet ved ansettelser og lokal lønns- og personalforvalting. Vi anmoder derfor om at dette vurderes på nytt. Det er viktigere at tjenestedene får nok ressurser og handlingsrom til å ivareta tilstedeværelsen i lokalsamfunnene. Tjenestestedene må i seg selv oppleves attraktivt nok til å sikre tilstrekkelig rekruttering. VEDR. KAPITTEL 12 - NÆRMERE OM INNDELING I POLITIDISTRIKTER Norges Politilederlag har tidligere støttet en reduksjon av antall politidistrikt og mener at er akseptabelt. Som en hovedregel bør grensene følge fylkesgrensene så lenge vi har dette administrative nivået. Det blir dog noen utfordringer enkelte steder hvor dagens politidistrikter, og sågar både driftsenheter og samarbeidsområder, blir splittet. Vi går ikke mer inn i detaljene nå, men forutsetter at Politidirektoratet og de nye politimestrene vil finne smidige løsninger. I forhold til det foreslåtte Sør-Øst politistrikt har vi fått ulike tilbakemeldinger fra medlemmene. Noen ønsker et eget politidistrikt for Asker og Bærum og Buskerud, mens andre støtter proposisjonens forslag. Vi må godta forskjeller mellom de nye politidistriktene, men de må være gjenkjennbare og funksjonelle. Forslaget om å opprettholde Østfinnmark politidistriktet fører imidlertid til for store forskjeller. Politidistriktet blir for 16 Politilederen/Lensmannsbladet nr

14 POLITIKK lite til å håndtere oppgavene på en tilfredsstillende måte. Det at politidistriktet har bygget opp kompetanse for å håndtere den norsk-russiske grensen, og ivaretar forpliktelsene i forhold til Schengen i dag, er vel og bra. Men denne kompetansen og forpliktelsen må løses på annen måte enn å beholde Østfinnmark som et eget politidistrikt. Kravene til responstid, spesialfunksjoner, ledelse og styring krever at de er en del av et større politidistrikt. Vi foreslår derfor at Østfinnmark politidistrikt blir en del av det foreslåtte Nord politidistrikt. Driftenheten i Kirkenes kan tilpasses de oppgavene som er naturlig i forbindelse med grensen til Russland og for eksempel ledes av en visepolitimester. VEDR. KAPITTEL 14 - ØKONOMISKE, ADMINISTRATIVE OG DISTRIKTSMESSIGE KONSEKVENSER Norges Politilederlag hadde håpet at proposisjonen også inneholdt forslag om administrasjonssted for de nye politidistriktene. Når dette ikke er tilfelle aksepterer vi at plasseringen av politidistriktenes administrasjonssted delegeres til Politidirektoratet. Det viktigste er at det skjer raskt og baseres på politifaglige vurderinger. Videre registrer vi at proposisjonen omtaler konkrete kostnader til omstillingen. En vellykket omstillingsprosess krever at en del endringer skjer raskt. Dette gjelder først og fremst ansettelse av nye ledere, men også samlokalisering av nye enheter. I en del tilfeller vil de nye lederstillingene besettes av nye ledere samtidig som de gamle lederne fortsatt er i organisasjonen. Dette betyr at antall ansatte for en periode vil være høyere enn det reelle behovet. Mange steder er det lange leiekontrakter for lensmannskontor og politistasjoner. Samlokalisering vil kreve anskaffelser av nye lokaler eller ombygging av eksisterende, samtidig som det noen steder vil ta tid å komme ut av eksisterende leieavtaler. Dette er faktorer som vil føre til økte omstillingskostnader vi mener det må bevilges ekstra midler for å sikre en vellykket omstillingsprosess. VEDR. KAPITTEL 15 MERKNADER TIL ENDRINGER I POLITILOVEN 16 Norges Politilederlag støtter forslaget om at Politidirektoratet delegeres myndigheten til å beslutte lokal struktur, jfr pkt Kravet til lokal prosess og klageadgang for de berørte kommunene synes også fornuftig. Vi forstår at hjemmelen for dette finnes i dagen 16 i politiloven, men mener delegasjonen må forankres tydeligere, slik det er bl.a. er gjort for særorgan. Vi foreslår derfor at det legges til et nytt pkt i 3. ledd, som nr 5: Kongen kan bestemme; at organisering av lensmannsdistrikter, politistasjonsdistrikter og namsfogddistrikter delegeres til Politidirektoratet. FAGSEMINAR PÅ STORTINGET OM GENERELL BEVÆPNING AV POLITIET Hadia Tajik, leder av Stortingets justiskomite` (AP) og Iselin Nybø, justispolitisk talskvinne i Venstre inviterte til fagseminar om generell bevæpning av politiet onsdag 25. februar. Faksimile fra Klassekampen 26. februar Justispolitisk talsmann i Venstre, Iselin Nybø og leder av justiskomiteen på Stortinget, Hadia Tajik inviterte til fagseminar om generell bevæpning av politiet onsdag 25. februar. Fra Norges Politilederlag møtte nestleder, Bjørn Bergundhaugen og Jonny Nauste. I tillegg var det representanter fra Politiets Fellesforbund, Politijuristene, Juristforbundet, Hovedverneombudet for politi- og lensmannsetaten og Advokatforeningen. Thomas Heggehammer fra Forsvarets forskningsinstitutt og Ketil Lund fra International Commission of Jurists deltok også i tillegg til stortingsrepresentantene Kjell Robstad (Krf) og Mina Finstad Berg (SV). - Bevæpning av norsk politi er et vanskelig verdispørsmål, det er gode argumenter for og imot, åpnet Jonny Nauste sitt innlegg med. Han påpekte videre at spørsmålet om generell bevæpning av norsk politi er et politisk anliggende og bør derfor avgjøres av Stortinget. Samtidig påpekte Nauste viktigheten av at politiet ble involvert på en grundig måte i denne prosessen. - Norges Politilederlag er mot generell bevæpning av norsk politi. Vi er av den oppfatning at i en normalsituasjonen gir fremskutt lagring tilstrekkelig trygghet for politiet og for publikum. Samtidig må det være slik at politiet på en rask og hensiktsmessig måte kan bevæpne seg når situasjonen tilsier dette. Derfor er det nødvendig at operasjonsleder gis nødvendige fullmakter til å gi bevæpningstillatelse ved akutte hendelser, påpekte Nauste. - Det grunnleggende for oss i Norges Politilederlag at politiet fortsatt skal ha et sivilt preg, la Bergundhaugen til. Flertallet av de tilstedeværende argumenterte mot en generell bevæpning av politiet. Thomas Heggehammer opplyste at bevæpning av «gatepoliti» ikke hadde noen dokumentert virkning i forhold til å avverge trusselsituasjoner. Samtidig påpekte han viktigheten av at bevæpnet politi utøver sikring og vakthold av trussel utsatte objekter når trusselsituasjonen tilsier dette. Ketil Lund hadde gode betraktninger rundt hvilket samfunn vi vil ha, og de verdimessige konsekvensene av overvåking og et fast bevæpnet politi. Under fagseminaret var deltagerne opptatt av at bevæpning av politiet må tilpasses behovet i samfunnet, og at den midlertidige bevæpningen ikke må gå over til å bli en generell bevæpning av norsk politi. Jonny Nauste roser initiativet til Iselin Nybø og Hadia Tajik og er takknemlig for muligheten til å diskutere dette viktige spørsmålet med stortingsrepresentantene. Politilederen/Lensmannsbladet nr

15 NÆRPOLITIREFORMEN 18 Politilederen/Lensmannsbladet nr

16 NÆRPOLITIREFORMEN Politilederen/Lensmannsbladet nr

17 POLITIKK PANELDEBATT OM NÆRPOLITIREFORMEN Tirsdag 17. mars inviterte NPL Rogaland til paneldebatt på politihuset i Stavanger med Nærpolitireformen som tema. Stortingsrepresentant Iselin Nybø (V) hadde tatt turen til hjemfylket for å forsvare avtalen med regjeringspartiene. Hun er Venstres justispolitiske talskvinne og var den som forhandlet frem avtalen om nærpolitiet sammen med Høyre og Fremskrittspartiet. TEKST OG FOTO: FORBUNDSSEKRETÆR GEIR KROGH OG ANNE BUVIK Mellom 40 og 50 tilhørere fikk oppleve en god debatt, men meningsbrytinger om flere ulike tema. Ordstyrer, Tom Hetland, til daglig redaktør i Stavanger Aftenbladet, startet med et intervju med Iselin Nybø og forbundsleder Jonny Nauste. - Hvorfor vil dere gjøre dette, spurte Hetland stortingsrepresentanten. Nybø viste da til bakgrunnsteppe med 22. Juli 2011, Gjørvkommisjonens rapport og Politianalysen. Hensikten er å gjøre politiet bedre rustet til å møte dagens og morgendagens kriminalutfordringer Jonny Nauste fulgte opp med at han var glad for at proposisjonen nå foreligger, bl.a. fordi endringer på nivå to i politiet ikke ble gjennomført i reform Samtidig la han til at vi må bygge politiet nedenfra med utgangspunkt i lensmannskontorene og politistasjonene. Iselin Nybø fortsatte med at Nærpolitireformen handler om å bygge robuste enheter samtidig som den lokale tilknytningen skal opprettholdes. Tiltak som kommunens egen kontaktperson i politiet, incitamenter for bred bosetning (såkalt bolyst) og tilrettelegging for kontorfelleskap i kommunen skal være med på å opprettholde den lokale forankringen. - Skal du først ha et tjenestested må du forvente at du får den hjelpen du trenger, forklarte hun. Og skal vi få til dette må tjenestedene ikke være for små, la Nauste til. Norges Politilederlag har satt et minimum på 10 politiansatte for et tjenestested skal kunne være bærekraftig. Deretter introduserte Hetland panelet, bestående av politimester i Rogaland, Hans Vik, Iselin Nybø, politimester i Haugaland og Sunnhordaland, Steinar Langholm, lensmann på Karmøy, Marit Ellingsen, tidligere fylkesordfører Tom Tvedt (AP) og ordfører i Forsand, Ole Tom Guse (Krf). Debatten tok for seg flere av forslaget i stortingsproposisjonen om Nærpolitireformen, men naturlig nok fikk antall lensmannskontor og politistasjoner størst oppmerksomhet. Hans Vik mente bl.a. at de nylig innførte kravene om responstid er det som vil virke mest dimensjonerende på antall tjenestesteder. Lensmann Marit Ellingsen la til at vi ikke må se oss blind på responstid og kravet om 45 minutters reisetid til nærmeste politi. Hun leder et velfungerende lensmannskontor som betjener innbyggere på Karmøy. - Kontoret er allerede både robust nok og levere gode tjenester med høy kvalitet i dag, hevdet hun. - Ikke alt som kan telles teller og ikke alt som teller kan telles, fortsatte Hans Vik. Vi må bruke vårt gode skjønn når fremtidig struktur skal bestemmes. Ole Tom Guse (Krf) forklarte at han som ordfører i en liten kommen med ca 1000 innbyggere trenger tydelighet på hvordan den kommende tjenesteenhetsstrukturen blir. Han var redd for at verdifull lokalkunnskap kom til å forsvinne hvis lensmannskontoret ble nedlagt. Tom Tvedt (A) la til at det synes som om proposisjonen ikke har tatt tak i hovedutfordringene, nemlig hvordan skal politiets ledelse og kulturen utvikles? Publikum fikk også slippe til i debatten og tidligere lensmann og nå ordførerkandidat i Gjesdal, Henry Tendenes, benyttet anledningen. - Det handler om trygghet, sa han. Det spiller ingen rolle hvor politibilen kommer fra, bare den kommer. - Men det er viktig å ha de rette politifolkene med i politirådet, poengterte Tendenes. Marit Ellingsen fulgte opp at hun som lensmann møter i politirådet med fullmakter til å kunne forplikte politiet. - Dette er helt avgjørende for en god lokal samhandling og kan bli vanskelig hvis tjenestedene ikke får delegert tilstrekkelig myndighet. Steinar Langholm påpekte at Nærpolitireformen er godt forberedt. Han trodde ikke vi vil få de samme problemene de fikk i Danmark. Den reformen var mye dårligere forberedt, hevdet han. Vi er klare for å endre politiet og skal finne gode lokale løsninger, sa han. Hans Vik avsluttet med at reformen vil møte kravet til responstid og vil gi oss evne å etterforsker mer komplekse kriminalitetsutfordringer. Vi skal komme når folk trenger det og etterforske nær der det skjer, avslutte han debatten med. Trond Hetland takket deltagerne for innsatsen og oppfordret oss til å gjenta debatten om fem år for å evaluere om reformen har gjort politiet bedre. NRK Rogaland streamet hele debatten og flere lokale medier var til stede med dertil mange oppslag i aviser og på nett i dagene etterpå. Forbundsleder Jonny Nauste og stortingsrepresentant Iselin Nybø (V) innledet debatten i Stavanger 20 Politilederen/Lensmannsbladet nr

18 SIVILE GJØREMÅL GJELDSOFFER: For lett å få kreditt David Nilsen måtte selge bil og leilighet etter hvert som ubetalte regninger hopet seg opp. Han deler skjebne med flere og flere gjeldsofre. TEKST NINA DIDRIKSEN FOTO: SARAH PIERSTORFF / NRK PUBLISERT PÅ NRK.NO Det var enkelt å få kreditt, forteller David Nilsen. Han lånte for mye penger og sluttet å betale regninger. Jeg mistet jobben, svarte ikke på brevene fra namsfogden og til slutt ble bil og leilighet tvangssolgt, forteller han. Nilsens gjeld førte til en lang rekke tvangsinndrivelser fra namsmannen, såkalte utleggsforretninger, ved trekk i lønn eller beslag av eiendeler. MÅTTE SELGE BIL OG BOLIG: David Nilsen mener det er altfor lett å få kreditt. ØKTE MED 30 PROSENT Stadig flere havner i samme situasjon. Fra 2011 til 2014 økte antall utleggsforretninger hos namsfogden i Oslo med drøyt 30 prosent. I fjor fikk namsfogden nesten utleggsbegjæringer. Namsfogd Alexander Dey er bekymret: Det er urovekkende at det øker så mye. Det er jo ganske gode tider, rentenivået lavt, folk flest har det godt, og så er det stadig flere som ikke greier å gjøre opp for seg, sier Dey. Hva kan være årsaken? Det er mer bruk av kreditt, men samtidig tror jeg at kredittvurderingen er for dårlig, enten fordi man ikke gjør den kredittvurderingen man skal gjøre eller at man har for dårlig grunnlag til å stoppe de som ikke burde få kreditt, sier namsfogd Alexander Dey. KRITISK: Namsfogd Alexander Dey synes kredittvurderingene er for dårlige. VIL HA OFFENTLIG GJELDSREGISTER Også Finans Norge synes utviklingen er uheldig, ifølge kommunikasjonsdirektør Jan Erik Fåne: Vi er bekymret. Vi tror forbrukerne må bli flinkere til å være bevisst på at når de tar opp kreditt, så skal regningen betales når den kommer. Vi som næring kan sikkert også være flinkere til å informere om betingelsene. Vi ser også at det generelle kunnskapsnivået om personlig økonomi er lavt, og tror både skolen, storsamfunnet og finansnæringen har et forbedringspotensial, sier Fåne. Finans Norge er enig med namsfogden i Oslo i at kredittvurderingene fungerer for dårlig og etterlyser et offentlig gjeldsregister. skaffe mange hundre tusen i kreditt. Dette er penger som en til syvende og sist ikke klarer å betjene, sier Nilsen. Tabellen viser antall utleggsbegjæringer hos namsfogden i Oslo, fra snaut i 2008 til i Også gjeldsoffer David Nilsen mener det er for enkelt å få kreditt. Kredittvurderingen er jo så langt på etterskudd at hvis en virkelig går inn for å få lån, og har en grei inntekt, så vil en klare å ETTERLYSER GJELDSREGISTER: Kommunikasjonsdirektør Jan Erik Fåne i finansnæringens hovedorganisasjon Finans Norge. 22 Politilederen/Lensmannsbladet nr

19 LEDELSE OG UTVIKLING Forbundsledere på LOU2 Onsdag 18. februar var forbundslederne for Politiets fellesforbund, Politijuristene og Norges Politilederlag invitert til Politihøgskolens LOU2 utdanning. Hensikten var å redegjøre for organisasjonenes syn på ulike lederutfordringer og samtidig delta i en debatt om politireform og ledelse. TEKST OG FOTO: GEIR KROGH Forbundslederne Sigve Bolstad (PF), Jonny Nauste (NPL) og Sverre Bromander (PJ) var invitert til orientering og debatt på LOU2 ved PHS 18. februar. Rune Glomseth er ansvarlig for trinn 2 av videreutdanningen innen Ledelse- og organisasjonsutvikling (LOU2) og har i flere år invitert forbundslederne i de tre fagorganisasjonene som organiserer hovedvekten av lederne i politi- og lensmannsetaten. De har kommet enkeltvis og orientert om egen organisasjon og ulike ledelsetema. I år ønsket han å endre på dette og inviterte alle tre organisasjonene samtidig, med noen tema han ønsket at forbundslederne skulle snakke om. Forbundsleder Jonny Nauste innledet med en rask presentasjon av Norges Politilederlag og brukte deretter mye tid på avtalen mellom Venstre og regjeringspartiene om Nærpolitireformen, som ble lagt frem dagen før. «Under Construction» beskrev han statusen i politiet. Det pågår svært mye endringsog omstillingsarbeid, som nødvendigvis må gå på bekostning av produksjonen. Politiet har høy tillit og stor troverdighet, med stor oppmerksomhet fra presse særlig på enkeltsaker, sa Nauste. Det er fortsatt mye fokus på ledelse og kultur, og enkeltsaker virker negativt på tillit og omdømme og troverdig lokalt. Derfor er det fortsatt stort behov for kompetanseheving og utviklingsbehov innen ledelse. - Ledelse i staten er spesielt og komplisert, fordi det er politisk styrt og resultatene er vanskelig å måle, samtidig som det er stor grad av målkonflikter og stor oppmerksomhet fra media, forklarte Nauste. Ledelse betyr å sette retning, utvikle og motivere medarbeidere, og være en rollemodell. Ved rekruttering av ledere må det legges vekt på formal og realkompetanse innen ledelse, erfaringer og resultatoppnåelse og egnethet. Avtalen om Nærpolitireformen er i tråd med mange av våre innspill, påpekte Nauste. Han pekte spesielt på antall politidistrikter og delegert fullmakt til politidirektøren for organisering av nivå 2. Samtidig ser det ut til at politiet beholder et sivilt preg og at det vil bli et økt fokus på ledelse og ledelsesutvikling. Ledelse er et fag som må tas på alvor, avsluttet Nauste. Boklansering: Førebygging av kriminalitet På oppdrag fra Politilederen Lensmannsbladet deltok jeg på boklanseringen av Førebygging av kriminalitet. Jeg har ikke fått tid til å lese boken ennå, men Bjørgo hadde en god presentasjon av boken og hvordan den var lagt opp. AV: JOHN-ERIK VESETH, SEKSJONSLEDER FOREBYGGENDE, FOLLO POLITISTASJON Som kjent er Tore Bjørgo professor i politivitenskap ved Politihøgskolen i Oslo og seniorforsker ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt. Over mange år har han forsket på terrorisme og annen voldelig ekstremisme, gjengkonflikter, organisert kriminalitet og kriminalitetsforebygging. I arbeidet med å finne frem til gode tiltak mot terrorisme har han kommet frem til en del mekanismer som virker forebyggende. Underveis i dette arbeidet har han også funnet ut at de samme mekanismene kan brukes som en helhetlig modell for forebygging av kriminalitet generelt. Det er dette han har skrevet om i sin nye bok «Forebygging av kriminalitet». I denne boken beskriver Bjørgo en modell med ni mekanismer; bygge moralske barrierer, redusere rekruttering, avskrekking, avverging, inkapasitering, beskytte sårbare mål, redusere utbytte, redusere skade og rehabilitering. Han viser videre hvordan de ni mekanismene kan anvendes på fem helt forskjellige former for kriminalitet; innbrudd i bolig, kriminelle ungdomsgjenger, bilkjøring i rus, terrorisme og organisert kriminalitet med utspring i 1% MC-klubber. Dette er helt klart en spennende og lærerik bok innen forebygging av kriminalitet. Som Bjørgo selv sier er boken ment for alle som arbeider innen dette feltet, ikke bare for politiet. Dette kommer også frem når man leser om de ni mekanismene anvendt på de fem forskjellige kriminalitetsformene. For å få forebyggende tiltak til å fungere best mulig må alle samfunnsaktører jobbe sammen. Jeg har bestilt boken via Universitetsforlaget og den vil helt klart bli lest nøye. 24 Politilederen/Lensmannsbladet nr

20 LEDELSE OG UTVIKLING Digitalt nærpoliti på Hedmarken Det jobbes på spreng i Politidirektoratet om dagen med utvikling av fremtidens politi. Men mye av utviklingen i politi- og lensmannsetaten skjer lokalt og er resultat av lokale initiativ og innovative miljøer. Hedmark politidistrikt er et godt eksempel på dette som nå har innført lokale facebooksider på alle lensmannskontor og politistasjoner. Vi fikk nyss om nyskapning på Politilederseminaret på Gjøvik 11. mars. De to entusiastiske lensmennene, Terje Krogstad og Jørn Arild Flatha kunne overstrømmende fortelle at alle lokale politiledere nå hadde opprettet facebookside for sine driftsenheter. Det hadde da fungert i ca en uke og responsen fra publikum var svært god. Medarbeiderundersøkelsen for 2015 ble presentert for personellorganisasjonene onsdag 8. april i Politidirektoratet. - Denne typen undersøkelser er et viktig tiltak for å få kunnskap om hvordan folk har det på jobben, sa HR-direktør Karin Aslaksen. Hun var spesielt fornøyd med en svarprosent på 80, noe som betyr at nærmere av de ansatte har svart på undersøkelsen. - Dette er tredje gang Rambøll gjennomfører medarbeiderundersøkelse i politi- og lensmannsetaten, forklarte seniorkonsulent Arnt Olav Storeng. Han har hatt ansvaret for gjennomføringen og ba oss om å huske på at bak tallene er det enkeltpersoner som har svart ut fra sin situasjon. HOVEDFUNN Storeng oppsummerte hovedfunnene i undersøkelsen med at det fortsatt er høy jobbtilfredshet i politi- og lensmannsetaten. Ni av ti ansatte er godt tilfreds med jobben sin Det er lite tilbørlighet til turnover og høy score på stolthet over å være ansatt i etaten. - Jeg ba om tips om aktuelle steder for trafikkontroller og fikk raskt mange gode innspill, bare se her, sa Terje og viste frem dialogen på Politiet i Ringsakers facebookside. Og veldig smart når vi får inn hittegods vi ønsker å finne eier til eller vil ha tips i forbindelse med aktuelle saker, sa Jørn Arild. Begge er enige om dette er et veldig godt verktøy og satser på å vinne den interne konkurransen om «likes». Rambøll har videre funnet en samvariasjon mellom opplevelsen av nærmeste leder og jobbtilfredshet. - Er du misfornøyd med nærmeste leder scorer du vanligvis også lavt på jobbtilfredshet, forklarte Storeng og la til at det er ingen politidistrikt eller særorgan som skiller seg ut i negativ retning. For våre medlemmers del konstaterer vi at 8 av 10 ansatte alt i alt er godt fornøyd med sin nærmeste leder. Dette er stabile tall og tilnærmet samme score som i UTFORDRINGER Av de tre spørsmålene som har fått lavest score i undersøkelsen er ikke uventet tilliten til politimesterens ledergruppe, tilbakemeldingen fra nærmeste leder og gode jobb- og karrieremuligheter. Storeng mente at lavt score på tillit til politimesternes ledergruppe kan ha sammenheng med omstillinger og negative medieoppslag i tiden undersøkelsen ble gjennomført. Lavt score på tilbakemelding fra nærmeste leder er en gjenganger, mens de mente å se en samvariasjon mellom Lensmann i Ringsaker, Terje Krogstad og lensmann i Solør, Jørn Arild Flatha viser stolt frem facebooksidene til sine driftsenheter. Søk den opp på Facebook, henholdvsis «Politiet i Ringsaker Hedmark Politidistrikt» og «Politiet i Solør Hedmark Politidistrikt». Fortsatt høy jobbtilfredshet i politi- og lensmannsetaten svarene på gode jobb- og karrieremuligheter og oppfølging av medarbeidersamtalen. STØRSTE ENDRINGER FRA 2013 På spørsmålet «Arbeidet mitt belaster meg sjelden så mye at det påvirker helsen min negativt» fant Rambøl den største endringen sammenlignet med Selv om forskjellen bare er på 0,2 (fra 4,0 i 2013 til 3,8 i 2015 på en skala fra 1 5) er dette en endring som må tas på alvor og undersøkes nærmere, mente Storeng. Det kan være at etaten her har en arbeidsmiljøutfordring. VIDERE OPPFØLGING Resultatene fra Medarbeiderundersøkelsen 2015 sendes ut til politidistriktene torsdag 9. april med tilgang til HR portalen til Rambøll. 15. april legges alle rapportene ut til lederne, med frist til å komme opp med aktuelle tiltak innen 30. juni. Det skal gjennomføres egne tiltaksmøter i enhetene rapporteres i PSV. Ny avtale om instruksjonsgodtgjørelse Mandag 2. mars ble arbeidsgiver og organisasjonene enige om ny særavtale om instruksjonsgodtgjørelse for politi- og lensmannsetaten. Det ble en god avtale som jeg tror vil løse de utfordringene etaten har i forhold til instruksjon, sier forbundsleder Jonny Nauste. Den siste sentrale særavtalen for instruksjon ble sagt opp i Etter dette har særavtalen vært forhandlet lokalt i politidistrikter og særorgan, noe som har ført til svært ulike avtaler i landet. - Det er bra at vi endelig får en sentral særavtale for instruksjonsgodtgjørelse, sier Nauste. Det er viktig at de ansatte får samme godtgjørelse for den samme jobben i hele landet. Særavtalen gjelder for ansatte som ikke har instruksjon som sitt daglige virke, men utfører instruksjon for kortere perioder enten det er i eget politidistrikt eller i regi av Politihøgskolen. Særavtalen gjelder også for instruktører i politidistriktene når de innbeordres til Politihøgskolen. Dagsatsene er differensiert mellom instruksjon på Politihøgskolen og i lokalt politidistrikt. I tillegg er det en redusert sats for de som ikke har godkjent instruktørkompetanse. Last ned særavtalen og retningslinjer på politilederen.no/avtale/instruksreglement. 26 Politilederen/Lensmannsbladet nr