Jeg tror ikke,-sjøl om jeg her har gått inn for en privatiseringsmodell,- som svar på oppgaven, at svaret er så enkelt.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Jeg tror ikke,-sjøl om jeg her har gått inn for en privatiseringsmodell,- som svar på oppgaven, at svaret er så enkelt."

Transkript

1 oppgavenotat kvalitet. Spørsmålet er tosidig- høyere kvalitet- og lavere pris.som videre må være motsatt av lavere kvalitet, og høyere pris! Og for å ta motsatsen,-hvordan lager vi lavere kvalitet og høyere pris? De tradisjonelle markedsøkonomene vil si ved å unngå konkurranse,-og ikke videreutvikle produktet. Kan det være sider ved den offentlige sektoren som er slik at lav kvalitet er en fordel?- Er høyere pris en fordel? Innenfor ENØK og avgiftspolitikk i miljøtiltak,brukes prisen som en bremsekloss.innenfor barnehagedebatten har det ofte vært sagt og ment at kvaliteten på tiltakene (eksisterende barnehager ) er for høy! Jeg tror ikke,-sjøl om jeg her har gått inn for en privatiseringsmodell,- som svar på oppgaven, at svaret er så enkelt. hva er kvalitet? Hvem bestemmer hva som er kvalitet? Hva er høy kvalitet/lav kvalitet? Hvis det nå er slik at kvalitet er en subjektiv opplevelse, og når en ved å gå inn å objektiviserer denne, gir uttrykk for sin egen optimale formening på hva kvalitet er, da bør det vel være slik, at det er like mange oppfatninger om hva kvalitet er, som det er mennesker? Lar vi hver enkelt gå inn å være med på å bestemmer hva som er kvalitet, da gir vi også fra oss en del dannelse,. Kvalitet har bestandig hvert de rikes privilegium.å prate om kvalitet for massene, blir før eller senere en diskusjon på kvantitet/masseproduksjon, kontra kvalitet-det begrensede tilgangen,det de andre ikke kan få tak i/ eller skjønner meningen ved.når service nå de siste åra har blitt definert som en produksjon,- som en vare,- med høy eller lav kvalitet, hvem er det da som ber om kvalitet? Er dette enda ett middel for å gjøre forskjell på folk, slik at mennesker med høy status og prestisjebehov slipper å dele serviceleveranser med "allmuen"? Kan vi tenke oss et sosialkontor for de kondisjonerte? Hva mener Clement om kvalitet utfra et serviceleveransesystem. Hun har i kapitel 4: hva er og hvordan måles servicekvaliteten,flere utgangspunkt til å måle kvaliteten. Hun skriver om virksomhetens mål,kundens mål- og medarbeiderens mål for kvalitet. Kunden og medarbeiderne skal ha samme mål for kvalitet. Dette harmonerer bra i forhold til hennes tenking rundt serviceproduksjon som en prosess som kunden er deltager i. Kunden er i følge henne, interessert i tre dimensjoner i forhold til kvalitet, nemlig kunnskap/know how,-atferd/oppførsel- og produktet.kunden vil spørre seg" hva skal være oppfylt i forhold til mine krav og forventninger,", mens medarbeiderne skal kunne spørre seg "hva ønsker vi at kunden sier om oss, utfra hva vi ønsker å gjøre for kunden." Hun mener at det vil være nyttig å bygge opp kvalitetssirkler(japansk modell) i forhold til serviceorganisasjoner. Målet med kvalitetssirklene skal være å oppnå direkte besparelser,hurtigere omstilling og mer jobbinnhold. Vi må da anta at alle medarbeiderne ønsker å yte sitt beste,-de har nyttig og verdifull erfaring som kan brukes, og de kan og vil ta ansvar. Kvalitet på service går også på "det lille ekstra". Noe man får på kjøpet, planlagt,men overraskende for kunden. DET ER PÅ DET UMÅLELIGE MAN MÅLER OM TINGENE FUNGERER. I

2 SERVICEUTVIKLINGSPROGRAM. FASE 1. -FELLES SPRÅK. (LEDEROPPGAVE,PÅ LEDERNIVÅ,HVA MENES MED SERVICELEDELSE.-MÅLE TEMPERATUREN. --KUNDEORIENTERING. -INTERN KOMMUNIKASJON. (ÅPENHET) FASE 2.aVKLARING AV HVA SOM ER ORGANISASJONENS OPPGAVE.UTGANGSPUNKT I KUNDENS SITUASJON. -DIAGNOSE,MIKROSIRKELEN -.,MAKROSIRKELEN -INTERN SERVICESIRKEL FASE 3 KOMMUNIKASJON INTERN MARKEDSFØRING. -OPERASONALISERING AV MÅLSETNING FASE 4 GJENNOMFØRING A)STRATEGISK NIVÅ B)OPERATIVT NIVÅ FASE 5,MARKEDET OG OMVERDEN MARKEDSFØRING,GJENNOMFØRING 1 Hva mener Henrik Fock om kvalitet utfra virksomhetsutvikling i offentlig sektor. Fock utleder det han kaller et kvalitetsutviklingssystem. Der mener han å få som resultat at: -kvalitetsarbeidet får en fast kobling til den strategiske utviklingen. -ulike systemer arbeider sammen slik at helheten blir større enn summen av denne STATEGIUTVIKLING +STRUKTURUTVIKLING +PERSONAL-OG LEDER UTVIKLING =FRAMGANG 1 -systemet kan og bør være en del av ledelsessystemet -at forandringer som oppnåes er mere interessante i seg sjøl, enn som et enkelt resultat. Definisjonen til Fock er at kvalitet er å oppfylle forventninger og tilgodese behov. Av dette utleder han at kvalitetsproblemer kan løses like gjerne ved å påvirke forventningene, som å endre tjenesten. Organisasjonen kan definere hvilket kvalitetsnivå man vil tilby.dette ved kommunikasjon og informasjon til brukere/befolkningen. Ellers er det viktig å utvikle et tilbakemeldingssystem slik at ledelsen raskest mulig blir klar over interne og eksterne kvalitetsproblemer. Det kan hende at problemene er strategiske eller strukturelle. "Den virkelig store kostnaden er ikke kvaliteten,men mangelen på kvalitet." For å få til et bedre system for utvikling av den offentlige sektoren, mener Fock, at det bør skilles mellom 1:styring og utføring av oppgavene,og 2;det bør etableres konkurranse til de sektorene som allerede finnes i den offentlige sektoren.denne konkurransen kan like gjerne være en annen og lik virksomhet, men konkurransen bør være reell. DE STØRSTE LEDEROPPGAVENE VIL VÆRE I OFFENTLIG SEKTOR. FOR Å FÅ FRAMGANG MÅ MAN VÆRE VISJONÆR,STRUKTURKOMPETENT,STRATEG,HA ANTENNER TIL OMVERDEN,OG EN STOR POSJON DIPLOMATISK DYKTIGHET.i TILLEGG BØR MAN INNEHA EN SLIK FAGLIG DYKTIGHET OG INEGRITET, AT MAN KAN SAMORDNE DE FAGLIGE OG STRUKTURELLE UTFORDRINGENE I ORGANISASJONEN. Å FINNE LEDERFORBILDER I DEN PRIVATE SEKTOR VIL DERFOR VÆRE SOM Å PRØVE Å BLI VERDENSMESTER PÅ SKI VED Å SE FILMER AV HALGEIR BRENDEN. FASER I FORANDRINGSARBEIDET, ETTER FOCK (FORANDRINGSARBEIDET STARTER TIL VENSTRE, OG UTVIKLER SEG MOT HØGRE, MENB MED SATDIG TILBAKEMELDING ) FORSTÅ SITUASJONEN 1.OMVERDEN 2.INTERNT 3",BRANSJEN" 4.BRUKERNE VISJON OG STRATEGI AKTIVITETER 1.KONKRETE SKRITT 2.PROSESS- DESIGN 3KOMMUNIKA- SJONS- PROGRAM KONSOLIDER- ING 1.STRUKTUR- ERING 2.KVALITETS- STYRING

3 Det er klart at en her beveger seg på kanten av en del etablerte sannheter i forhold til hva vi har vært vant til innenfor offentlig "tenking" de siste årene. ( og det er videre ikke sikkert at denne tenkingen på noen måte har vært feil). -Solidaritet. Med dette følger lik lønn for likt arbeid, etc. I hvor stor grad eksisterer det i dag en solidaritet innenfor den offentlige sektor? Kan hende at det finnes, men da bare innenfor en del grenser, fagområder,etatsgrenser, kjønn, nivå etc. Alle har ihvertfall verdens mest viktige jobb, og ingen andre kan gjøre den bedre, men hvis vi hadde hatt penger, ville vi ha gjort jobben så mye bedre.kan vi definere solidaritet som solidaritet med oss alle som skattebetalere? -PRIVATISERING. Hver gang en prater om omorganisering innenfor offentlig sektor, så blir det gjerne en klasj rundt begrepet privatisering. Og oftest som privatisering som det motsatte av offentlig virksomhet. I dagens samfunn finnes det få virksomheter som ikke på en eller annen måte er underlagt eller avhengig av den offentlige sektoren. Derfor er spørsmålet mere om hva som er faren med å bli privat ansatt. Er det redselen for å bli ansatt i et privat firma, og risikere å bli sagt opp eller gjømt bort? Er det altså slik at det føles tryggere og at en har større mulighet til å utføre jobben sin slik som en har lyst til innenfor den offentlige sektoren? Det vil ihvertfall si at den offentlige sektoren har en enorm rasjonaliseringsressurs. Jeg tror at det er mer at en ved å gå inn i offentlig tjeneste har valgt en annen karrierevei enn de som gikk inn i privat sektor, og at ved å være offentlig ansatt har det å tjene mindre enn kolleger innenfor privat virksomhet, vært forsvart med at tryggheten i arbeidsforholdet er større.det oppleves derfor "urettferdig" at de spillereglene som til nå har vært gjeldene innenfor privat næringsvirksomhet, nå også skal gjelde innenfor offentlig sektor. Tjenester som skuffer brukerne er bare en unødvendig kostnad. Hva er spesielt med den servicen som ytes i det offentlige? Fock mener at noe av det som er spesielt er at det er de samme menneskene som skal utforme tilbudet, styre det og evaluere det. Det har ofte vært brukerne/publikum som skal ha tilpasset seg tilbudet enn motsatt. Styringssystemet med en til dels unødvendig politisk detaljstyring, uten at målsetningene ligge klart nok, gjør at service i den offentlige sektoren mere har vært noe man gjør hvis man har hatt tid til det. Hva slags andre offentlige etater/systemer,utenom kommunen, har vi som leverer service.? og hvis de ikke leverer service, hva leverer de da? Det vil vel være vanskelig å se at rettssystemet produserer service?-men på mange funksjoner så produseres også dette. Service vil da avgjøres utfra brukeren, og det trenger ikke bare være den som skal dømmes. Advokater, legfolk,dommere, kontorpersonale, media, pårørende,politi/påtalemakt,-alle trenger de forskjellige grader service i forhold til en etat/samfunnsinstitusjon, som er pålagt å være dømmende. Her ligger vel områder der nytenkingen må til,- er det slik at de som karakteriserer seg som utøvende makt, sorenskrivere,byggkontrollører, revisorer,skatteetaten,politiet (som tross alt har kommet et godt stykke på veg), departementene,direktoratene, tollere, næringsmiddelkontrollen,o.s.v.,-alle er nødt til å finne fram til en erkjennelse av hvem de skal betjene, og hvorfor de har fått sitt mandat. Kunne vi klart oss uten dem? Hvilken del av vår virksomhet er service, og hva er alt det andre? Produksjon:Etter hvert viser det seg vanskelig å skille mellom produksjon og service, ihvertfall i forhold til tjenesteyting. Det finnes likevel arbeidsoppgaver som kan karakteriseres som produksjon, spørsmålet er om produksjonen kommer fordi man yter service, eller om man yter service ved siden av å produsere.? Forvaltning: Hvordan skal vi definere forvaltning inn i et servicebegrep? -Er forvaltning service? Eller er det produksjon eller der det noe helt annet.? Ut ifra det mandatet forvaltningen har fått, så har en tradisjonelt sett på forvaltningen som å "passe på folk".-fordele ressursene/godene mellom folk,passe på at ingen "fikk for mye", _Er å passe på folk service? Heller det stikk motsatte. Utgangspunktet er at en innen forvaltningen skal tjene/betjene befolkningen, og at en har fått tildelt ansvar og virkemidler for å utføre

4 denne jobben. Dette må kunne defineres som en service-jobb, kanskje enda mere enn de som skal bruke sitt serviceleveransesystem for å selge! Samarbeid: Å samarbeide er å yte hverandre service. Hva er det så igjen? Hvor stor del av tida vår, brukes til serviceleveranse, og over for hvem? Hvilke arbeidsoppgaver som jeg gjør, er service? Hvordan kan jeg gjøre dette bedre. Jeg må gå inn i brukerens verden og spørre meg fram, - Hva ønsker dere? - Hvilken service ville dere ha hatt hvis dere kunne få velge? - Hva gjør jeg når det jeg kan tilby ikke passer brukeren? - Forandrer jeg tilbudet eller sender jeg brukeren til noen andre? -Det jeg har lært, er at jeg MÅ tenke service hvis jeg skal kunne overleve. Min jobb er innenfor et serviceleveransesystem som heter barnehage, og det er av den største viktighet at denne klarer å utvikle seg videre i den retning som våre brukere ønsker, ellers blir vi kjørt av lasset og hverken våre brukere eller våre oppdragsgivere vil ha bruk for oss.(det som er spørsmålet, er om våre oppdragsgivere en eller annen dag finner ut at den klarer seg bedre uten oss,selv om vi innenfor vår kompetanse har kommet så langt som det er "mulig " å komme) ER det service jeg yter i dag, som jeg skulle slutte med,- fordi det ikke svarer seg/ tar for mye tid i forhold til resultatet? Det må i tilfelle være internservice i forhold til mitt back-up apparat. Det er en utbredt misforståelse at ved å be om rapporter og skriftlige redegjørelser, istedenfor muntlige rapporter, får en bedre kontroll med-, og innsikt i- den virksomheten "fotfolket" driver med. Det kan videre tenkes at jeg som institusjonsstyrer, vier for mye av min tid til arbeidsoppgaver som hadde vært løst raskere og bedre av folk oppover, eller nedover i systemet. Hva kan jeg gå inn å prise som tilleggstjenester,? Jeg yter idag tilleggstjenester til skoler for ett lite beløp,(studenter i barnehager). Spørsmålet blir likevel -hvem vil betale,-og for hva? Hvordan kunne Vangen barnehage vært drevet, hvis en gikk inn på en privat modell, eller en leverandør modell? Jeg må som styrer være min egen sjef, men med ett mandat til å drive VB. Jeg utlyser anbud på fire forskjellige avdelinger, med krav om sertifisering(utdanning som førskolelærer),- og med en plan om hva disse ønsker å gjøre ut av virksomheten. På bakgrunn av brukernes krav og kvalitetsbevissthet, vil det være min jobb å sluttforhandle meg fram til hva avdelings-entreprenørene skal ha for å gjøre jobben bra nok. For de andre tjenesten slik som vaktmester, og vask,- må jeg også gå ut med anbudsinnbydelse, utfra mine egne behov for service på disse feltene. Kjøkkenets vil bli leid ut til noen som kunne levere det riktige antall middager til rett pris, og ellers får disse styre kjøkkenets som de vil. Sjøl så må jeg utvikle den del tilleggstjenester for å kunne være i stand til å levere barnehagepakka så billig som mulig overfor det offentlige anbudskontoret. I de tilfeller som kommunen trenger VB's tjenester i forhold til barn i fra utsatte miljøer, barn med forsinket utvikling, eller med feilutviklinger, så må det for hvert av disse barna settes opp en virksomhetsplan som vi forplikter oss til å gjennomføre, og med en avtalt pris for ferdigbehandlet/delbehandlet. Vi vil kunne selge kunnskap til andre,og kjøpe kunnskap fra andre (pp, etc) Hvordan kunne Kongsvinger kommune vært drevet, hvis den var på en ekstremt minimumsmodell? Hvor minimal kunne denne ha vært?

5 1. Modell: Kongsvinger har kun ett kommunestyre, og ingen fast ansatte. Alle funksjoner som de trenger, går de inn og kjøper. Også sine egne sekretærfunksjoner. 2. Modell. Kongsvinger kommunestyre ansetter en liten stab, som skal ha som oppgave, å påse at de oppgavene kommunen er pålagt etter lov,-blir utført. Denne staben kjøper inn de tjenestene den trenger for ett og ett år etter anbudsprinsippet, ifra små spesialiserte firmaer og enkeltpersoner som er registrert som egne firmaer. FOCK KALLER DENNE MODELLEN FOR TILBUDSLEDELSE. DET OFFENTLIGE SKILLER MELLOM MYNDIGHETSUTØVELSE OG PRODUKSJON. PRODUKSJONEN SKILLES FRA DEN OFFENTLIGE DRIFTEN.TILBUDSLEDEREN ER DET OFFENTLIGE SYSTEMET SOM KJØPER/MEKLER TJENESTER FRA PRODUSENTER. PRODUSENTENE KAN VÆRE ENKELTPERSONER,AKJESSELSKAP,ENTREPRENØRER,SAMEIER,ETC. -TILBUSLEDEREN SKAL STYRE SYSTEMET -FORHANDLE MED PRODUSENTER -SETTE KRAV TIL HVA PRODUSENTENE SKAL OPPNÅ MED TILBUDET SITT -BEDØMME PRODUSENTENES JOBB -PRODUSENTENE SKAL -PRODUSERE -KONKURRERE -BRUKERNE SKAL -KONSUMERE -VURDERE -VELGE TILBUDSLEDERENS LEDELSE 3.Modell. Kommunestyret ansetter en del faglige ansvarlige etat/områdeledere, og gir de i oppgave å tilby nærmere definerte tjenester for en budsjettert sum. DENNE MODELLEN KAN OGSÅ KOMBINERES MED MODELLEN OVENFOR. 4.modell Kongsvinger kommune med sine ansatte som idag, omorganiseres som et konsern, der hver avdeling har sitt resultatansvar, ikke bare økonomisk, men også utfra hvilke tjenester som skal tilbys befolkningen.det foretas en kontinuerlig produktutvikling,- og sanering. Der nytte pr krone er den viktigste måleenheten. 5. Modell Hvorfor er det bestandig disse helvetes penga som skal styre alt? Kunne vi ha laget oss en modell, der målenhetene kunne vært andre? For eksempel kunne man velge om man betalte inn innsats( som arbeidstid) i stedet for skatt? Kunne man velge om man ikke ønsket en del av de kommunale og statlige tjenestene?(farvel solidaritet?). Kunne vi alle velge å gå ned i lønn framfor å måtte la kolegaer bli oppsagte? HVEM VINNER PÅ AT ALT SKAL MÅLES I PENGER? EKSEMPEL FRA USA:SERVICE CREDIT. -TJENESTENS VERDI ER ARBEIDEDE TIMER. DENNE VERDI ER INFLASJONSBESKYTTET OG KAN BRUKES SOM "MYNTENHET". (BYTTES, OVERFØRES TIL ANDRE, ETC)dU KAN BYTTE, SPARE ELLER OVERLATE TJENESTER. SYSTEMET BRUKES OVERFOR ELDREOMSORG, OG ER EN METODE TIL AT DU KAN TILFØRE VERDI I SYSTEMET FØR DU TRENGER TJENESTER FRA SYSTEMET. FOR DEN SOM BARE HAR HAMMER SOM REDSKAP, VIL ETT HVERT PROBLEM VÆRE SPIKER! Kan vi ha privat: Forsvar?(I praksis så er det slik i en rekke land, at forsvaret er en frittstående statsmakt, og ikke lar seg binde opp av det øvrige styringssystemet, men det er vel bare enkelte leiehærer og eventuelt fremmedlegionen som er noenlunde "privat". I praksis så er det lite ønskelig med ett frittstående forsvar. Det er for øvrig først nå fra neste

6 år at forsvaret innfører resultatenheter og rammebudsjettering.) Utenriksdepartement? Hva er et land uten? Landbruksdepartement? (privatiser!- er det ikke allerede på landbrukets hender? Statistisk sentralbyrå?( Er iferd med å utvikle nye modeller med salg av tjenester som ett tilleggsprodukt) Universitet?- Politi? Norges bank? Sjukehus? Tollvesen? Postvesen?(Postvesenet burde kunne klare seg på egne ben, og er i ganske så stor grad sitt ansvar bevisst, De sliter med ett tungrodd styringssystem via samferdselsdepartementet, og videre opp til regjering og storting, som til sist skal fastsette brevportoen!) Norges Statsbaner? (Det virker som at ingen samferdsel,(med unntak av direktebussruter) kan gå med overskudd. NSB er på vei/bane, men det er langt igjen før de kan løse opp sin politikk og stå på egne ben. NSB sliter også med detaljreguleringer). Finansdepartement?-(Av og til tar bankforeningens folk over finansdep., men det virker som at de folka der lever sitt eget liv, på siden av virkeligheten,(kanskje er det som er jobben deres?)). Trygdesystem?-Ved siden av skattevesenet, så er trygdevesenet, det største, og det mest tungrodde, regelbundne, detaljregulerte, stivbeinte.o.s.v.) Skattedirektorat?-( Gi jobben til torpedoer?) Er det felter som idag er privatisert som det ville være naturlig at det offentlige overtok? Det virker idag som at bankene ber om å bli offentlige. Det samme vil lakseoppdrettsnæringen også være. Dette bør være to felt som det offentlige holdt fingrene i fra. Der det offentlige eventuelt kunne gå inn, ville være innenfor næringer som kun selger varer og tjenester til det offentlige,f.eks. trygdesystemet, og der en ville fått en rasjonaliseringsgevinst ved å overta hele greia sjøl. Det kan også tenkes å bruke det offentlige systemet, der det er politisk vilje i forhold til hvor bedrifter og virksomheter skal etablere seg. Det bør også taes med i regnestykket, at når privatøkonomer snakker om offentlig virksomhet, da skal det offentlige systemet bare beskjeftige seg med oppgaver som det private systemet ikke klarer å tjene penger på, og når de private interessene går inn i offentlig virksomhet,- er det ikke ut i fra en brukerfinansiering,men ut ifra de samme offentlige tilskuddsordninger. Mens det offentlige systemet gjerne kunne tenke seg å drive en del virksomheter der fortjenesten virker høy i forhold til investeringene,(type kunnskapsbedrifter). Hva er statens ansvar. Hva er det offentliges ansvar og mandat. Trenger folket staten, eller det offentlige? Hva om staten ikke fantes. Stortinget lyste hvert år ut på anbud hvem som kunne ta seg av utenrikspolitikken, handelsdep, og rettsystemet. Ingen var ansatt i stat, fylkeskommune eller kommune, fordi dette kun er folkevalgte organer. Derimot så betaler befolkningen skattepenger og avgifter, som skal gå til en rekke, -på forhånd definerte tjenester. Hvis det offentlige systemet ga ifra seg så mye makt, hvem ville da kommet inn å overtatt disse posisjonene da? Ville en ordning med et frittstående produksjonsapparat innafor offentlige tjenester, måtte forutsette ett sterkt forvaltningsapparat, og -hvis vi i tillegg frigjorte også forvaltningsapparatene,-hvem ville da kunne styre- eller hva var det da igjen å styre. Er et samfunn der ingen er offentlig ansatt, umulig å styre? Hva om ingen vil ha drittjobbene? For oss som jobber innenfor den offentlige sektor, er det viktig at vi er bevisst hvordan vi klarer å utvikle virksomheten. -Ressursene må kunne benyttes på tvers av etatsgrenser. (Taler imot små enheter med resultatansvar?)

7 -Unngå et overdrevent stort leder/mellomleder/stabsnivå. -Foreta en kontinuerlig lederopplæring. -Motivere folk til å utfylle og utvide kravene til jobben, både fra arbeidsgiver,og fra publikum. -Legge opp til et miljø som elsker forandringer. -Ha det moro! håvard

Vi vil i dette notatet gi en oppsummering av de rettslige spørsmålene som har betydning for valget av organiseringsform i NDLA.

Vi vil i dette notatet gi en oppsummering av de rettslige spørsmålene som har betydning for valget av organiseringsform i NDLA. NOTAT Advokatfirma DLA Piper Norway DA Torgallmenningen 3 B P.O.Box 1150 Sentrum N-5811 Bergen Tel: +47 5530 1000 Fax: +47 5530 1001 Web: www.dlapiper.com NO 982 216 060 MVA Til: NDLA v/ Øivind Høines

Detaljer

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK LandsByLivet mangfold og muligheter Vedtatt i Kommunestyret 11. mars 2008 1 INNLEDNING OG HOVEDPRINSIPPER Vi lever i en verden preget av raske endringer, med stadig

Detaljer

Personalpolitiske retningslinjer

Personalpolitiske retningslinjer Personalpolitiske retningslinjer Vedtatt av fylkestinget juni 2004 Personalpolitiske retningslinjer. Nord-Trøndelag fylkeskommunes verdigrunnlag: Nord-Trøndelag fylkeskommune er styrt av en folkevalgt

Detaljer

Tenk på FRITT brukervalg. Hvem er mot frihet? Tenk på offentlig privat SAMARBEID. Hvem er mot samarbeid?

Tenk på FRITT brukervalg. Hvem er mot frihet? Tenk på offentlig privat SAMARBEID. Hvem er mot samarbeid? Tove Stangnes: OBS OBS OPS Nye betegnelser og virksomhetsformer flommer på i hele kommune-norge. Felles for alle er at de har fine og lokkende navn, navn som skal få oss til å tenke positivt. Tenk på FRITT

Detaljer

Handel og Kontor er DIN organisasjon! Riktig lønn Trygghet og trivsel i hverdagen Arbeidstid å leve med

Handel og Kontor er DIN organisasjon! Riktig lønn Trygghet og trivsel i hverdagen Arbeidstid å leve med Handel og Kontor er DIN organisasjon! Riktig lønn Trygghet og trivsel i hverdagen Arbeidstid å leve med Riktig lønn blir aldri umoderne Gode arbeidsforhold er helt 2007 Å oppleve at vi får riktig lønn

Detaljer

BAKGRUNN. Lærende organisasjoner

BAKGRUNN. Lærende organisasjoner 2 BAKGRUNN Dette notatet bygger på at lederopplæring og lederutvikling må sees i sammenheng med organisasjonsutvikling, det vil si knyttes opp mot organisatoriske endringer og konkrete utviklingsprosjekter.

Detaljer

Innledning. De tre rådene jeg vil ta for meg i denne e boken er: 1. Sett på turboen 2. Bytt jobb 3. Skaff deg flere inntektskilder

Innledning. De tre rådene jeg vil ta for meg i denne e boken er: 1. Sett på turboen 2. Bytt jobb 3. Skaff deg flere inntektskilder TRE RÅD FOR VIDEREKOMNE http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning I denne e boken skal jeg ta for meg tre råd for hvordan man kan komme videre, gitt at man har det grunnleggende på plass. Dette er altså

Detaljer

Lederkvalitet og utvikling Samspill mellom toppledelse og HR skaper kvalitativ utvikling. Tipping Point Methodology

Lederkvalitet og utvikling Samspill mellom toppledelse og HR skaper kvalitativ utvikling. Tipping Point Methodology Lederkvalitet og utvikling Samspill mellom toppledelse og HR skaper kvalitativ utvikling Utvikling Hva er utvikling? forbedring, framgang, prosess, vekst, forløp Utvikling krever at noe endres; noe tilføres

Detaljer

(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.)

(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.) Scener fra en arbeidsplass et spill om konflikt og forsoning for tre spillere av Martin Bull Gudmundsen (Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette

Detaljer

Hvorfor er servicen så dårlig? Av Tor W. Andreassen & Fred Selnes Handelshøyskolen BI

Hvorfor er servicen så dårlig? Av Tor W. Andreassen & Fred Selnes Handelshøyskolen BI Hvorfor er servicen så dårlig? Av Tor W. Andreassen & Fred Selnes Handelshøyskolen BI Data fra den norske og amerikanske kundetilfredshet indeksen gir et entydig bilde om synkende tilfredshet med tjenester

Detaljer

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva

Detaljer

Spørsmål som stilles i Lokaldemokratiundersøkelsen

Spørsmål som stilles i Lokaldemokratiundersøkelsen Spørsmål som stilles i Lokaldemokratiundersøkelsen Spørsmål til de folkevalgte politikerne Svaralternativer: 1. Passer svært dårlig 2. Passer ganske dårlig 3. Passer ganske godt 4. Passer svært godt 0.

Detaljer

Valget 2015 er et retningsvalg

Valget 2015 er et retningsvalg Valget 2015 er et retningsvalg FOTO: JAN INGE HAGA Sammen har LO og Arbeiderpartiet kjempet for at norsk arbeidsliv skal være trygt og godt for alle som jobber her i landet. Vårt arbeidsliv skal være tuftet

Detaljer

Skoletorget.no Den franske revolusjon Samfunnsfag Side 1 av 5

Skoletorget.no Den franske revolusjon Samfunnsfag Side 1 av 5 Side 1 av 5 Politisk vekkelse og borgerskapets overtagelse Valget til stenderforsamlingen Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist

Detaljer

Omsorgstjenester Bransjestatistikk 2010

Omsorgstjenester Bransjestatistikk 2010 Omsorgstjenester Bransjestatistikk 2010 NHO Service, Lasse Tenden august 2010 Statistikk I denne statistikken anvendes begrepet omsorgs tjenester om hjemmesykepleie, brukerstyrt personlig assistanse(bpa),

Detaljer

Organisering av offentlig sektor. Pensum: Fimreite/Grindheim, kap.1-3 og 5-7.

Organisering av offentlig sektor. Pensum: Fimreite/Grindheim, kap.1-3 og 5-7. Organisering av offentlig sektor Pensum: Fimreite/Grindheim, kap.1-3 og 5-7. Offentlig sektor kjennetegn Myndighetsutøvelse og tjenesteyting i stat, kommune og fylkeskommune. 1. Utøver myndighet innenfor

Detaljer

GRUNNHOLDNING OG OVERORDNEDE PRINSIPPER FOR PERSONALPOLITIKKEN I LEBESBY KOMMUNE. Lebesby kommune

GRUNNHOLDNING OG OVERORDNEDE PRINSIPPER FOR PERSONALPOLITIKKEN I LEBESBY KOMMUNE. Lebesby kommune GRUNNHOLDNING OG OVERORDNEDE PRINSIPPER FOR PERSONALPOLITIKKEN I LEBESBY KOMMUNE Lebesby kommune Vedtatt i Kommunestyret i sak 35/09 Den 15.juni 2009 Ansvarlig for dokument: Kontorleder Visjon ( som overordnet

Detaljer

1. Hvordan trives du her hos oss?

1. Hvordan trives du her hos oss? wydfroismk medarbeiderundersøkelse Standardrapport. Hvordan trives du her hos oss? = meget dårlig, = meget godt Generert.. av . Vet jeg hva som forventes av meg i jobben? = i liten grad, = i stor grad.

Detaljer

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Kaffekurs om privatisering - lærerveiledning K O M M U N E V A L G E T 2 0 1 1 FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Tema: Privatisering Velkommen til et kort kurs som tar for seg konkurranseutsetting

Detaljer

Ringerike kommune. Driftsformer. Kort gjennomgang av ulike driftsformer og aspekter knyttet til endring og etablering

Ringerike kommune. Driftsformer. Kort gjennomgang av ulike driftsformer og aspekter knyttet til endring og etablering Driftsformer Kort gjennomgang av ulike driftsformer og aspekter knyttet til endring og etablering Karl Erik Steinbakk 21.Mars 2013 Disposisjon 4-delt gjennomgang av listen fra komiteens formålsbeskrivelse

Detaljer

Bakgrunn. Møller Ryen A/S. Noe måtte gjøres. Bakgrunn for OU. Firmaet ble etablert i 1966 Norges største Volkswagen - Audi forhandler

Bakgrunn. Møller Ryen A/S. Noe måtte gjøres. Bakgrunn for OU. Firmaet ble etablert i 1966 Norges største Volkswagen - Audi forhandler Bakgrunn Møller Ryen A/S Firmaet ble etablert i 1966 Norges største Volkswagen - Audi forhandler Omsetning i 1992: 220 mill. 100 tilsatte. Omsetning i 1998: 500 mill. 120 tilsatte. Bakgrunn for OU Ved

Detaljer

Steinkjer. kommune. Arbeidsgiverpolitikk

Steinkjer. kommune. Arbeidsgiverpolitikk 2012 En mangfoldig arbeidsplass Arbeidsgiverpolitisk dokument for Steinkjer kommune 2 Arbeidsgiverpolitikk i Steinkjer kommune Arbeidsgiverpolitikk er summen av de holdninger vi har, de handlinger vi utfører

Detaljer

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4

Detaljer

HR-strategi 2015 2017

HR-strategi 2015 2017 Planer og meldinger 2015/1 Statistisk sentralbyrå HR-strategi 2015 2017 1 Statistisk sentralbyrå (SSB) har hovedansvaret for å utarbeide og spre offisiell statistikk om det norske samfunnet, og kjerneoppgavene

Detaljer

AVANT DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDER- UNDERSØKELSER I STATLIG SEKTOR SPØRRESKJEMA

AVANT DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDER- UNDERSØKELSER I STATLIG SEKTOR SPØRRESKJEMA AVANT DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDER- UNDERSØKELSER I STATLIG SEKTOR SPØRRESKJEMA AVANT WEBVERKTØY FOR MEDARBEIDERUNDERSØKELSER 2 OM DEG OG DITT ARBEID De første spørsmålene handler om deg og ditt arbeid.

Detaljer

Stol på deg selv!! KOFA har ikke alltid rett. Av advokat Esther Lindalen R. Garder (esther@gille.no)

Stol på deg selv!! KOFA har ikke alltid rett. Av advokat Esther Lindalen R. Garder (esther@gille.no) Stol på deg selv!! KOFA har ikke alltid rett Av advokat Esther Lindalen R. Garder (esther@gille.no) Jeg gir i økende grad råd til klienter i saker der KOFA har kommet med uttalelser partene er sterkt uenige

Detaljer

Faktor - En eksamensavis utgitt av Pareto

Faktor - En eksamensavis utgitt av Pareto aktor - En eksamensavis utgitt av Pareto SØK 2001 Offentlig økonomi og økonomisk politikk Eksamensbesvarelse Høst 2003 Dette dokumentet er en eksamensbesvarelse, og kan inneholde feil og mangler. Det er

Detaljer

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Tema: Privatisering Handlingsprogrammet om privatisering Trygge, godt kvalifiserte og motiverte offentlig ansatte gir de beste tjenestene Privatisering, konkurranseutsetting og

Detaljer

Konkurransebegrensende avtaler i arbeidsforhold - prop. 85 L (2014-2015)

Konkurransebegrensende avtaler i arbeidsforhold - prop. 85 L (2014-2015) Arbeids- og sosialkomitéen Stortinget 0026 Oslo Org. nr. 966251808 J.nr. 282/15/AP/- Ark.0.590 18.5.2015 Konkurransebegrensende avtaler i arbeidsforhold - prop. 85 L (2014-2015) Vi viser til den pågående

Detaljer

Tale til velferdskonferansen 2. mars. Velkommen til velferdskonferansen 2009.

Tale til velferdskonferansen 2. mars. Velkommen til velferdskonferansen 2009. Tale til velferdskonferansen 2. mars Velkommen til velferdskonferansen 2009. Det er en stor glede å kunne ønske velkommen til dette arrangementet. Velferdskonferansen og For Velferdsstaten har etter hvert

Detaljer

HOVEDTARIFFOPPGJØRET. 1. mai zot6. Tariffområdet IGS. fn8. KRAVNR. r. 12. april zot6 - kl. 13.oo

HOVEDTARIFFOPPGJØRET. 1. mai zot6. Tariffområdet IGS. fn8. KRAVNR. r. 12. april zot6 - kl. 13.oo HOVEDTARIFFOPPGJØRET 1. mai zot6 Tariffområdet IGS ak fn8 KRAVNR. r 12. april zot6 - kl. 13.oo Akademikernes inntektspolitikh Akademikernes overordnede målsetninger med inntektspolitikken er bl.a. følgende:

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

Det psykososiale arbeidsmiljøet. Viktigheten av systematisk HMS-arbeid for å sikre trygge og gode psykososiale arbeidsforhold

Det psykososiale arbeidsmiljøet. Viktigheten av systematisk HMS-arbeid for å sikre trygge og gode psykososiale arbeidsforhold Det psykososiale arbeidsmiljøet. Viktigheten av systematisk HMS-arbeid for å sikre trygge og gode psykososiale arbeidsforhold v/generalsekretær Geir Riise Side 1 Disposisjon Noen sammenhenger - innledningsvis

Detaljer

Det handler om verdier! Seks innspill om offentlig sektor i endring

Det handler om verdier! Seks innspill om offentlig sektor i endring Det handler om verdier! Seks innspill om offentlig sektor i endring Det handler om velferden Det er direkte urimelig når tilhengerne av privatisering hevder at vi i NTL bare tenker på våre egne interesser

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Innovasjon i Lister. Camilla Dunsæd Leder rådmannsutvalget

Innovasjon i Lister. Camilla Dunsæd Leder rådmannsutvalget Innovasjon i Lister Camilla Dunsæd Leder rådmannsutvalget Slipp taket fest grepet Hurra for kommunen Lokalt fellesskap Politisk folkestyre Samfunnsmessig forvaltning Kommune betyr felleskap noe vi er sammen

Detaljer

Strategisk plan 2012-2016

Strategisk plan 2012-2016 Strategisk plan 2012-2016 Forord Å la humla suse, er også en strategi. Fylkesmannen har mange oppgaver, på svært mange områder. Vi har mange oppdrag. Alt skal gjøres, intet forsømmes. Etter hvert er mengden

Detaljer

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009 Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune Juni 2009 Vedtatt: Arbeidsmiljøutvalget, mai 2009 Partssammensatt utvalg, juni 2009 Kommunestyret, juni 2009 1.0 Innledning... 3 1.1. Utfordringer... 4 1.2. Medarbeideransvar,

Detaljer

En brosjyre for enkeltmedlemmer. Lønnsforhandlinger med sjefen

En brosjyre for enkeltmedlemmer. Lønnsforhandlinger med sjefen En brosjyre for enkeltmedlemmer Lønnsforhandlinger med sjefen 2 Lønnsforhandlinger med sjefen Denne brosjyren er for enkeltmedlemmer som forhandler lønn på egenhånd. Som enkeltmedlem har man ikke den fordelen

Detaljer

Ledelse i Skatteetaten

Ledelse i Skatteetaten Ledelse i Skatteetaten 1 2 3 Hensikten med plattform for ledelse Å synliggjøre og tydeliggjøre: hva som er god ledelse i Skatteetaten hvilke krav og forventninger vi stiller til ledere i Skatteetaten hvordan

Detaljer

Redegjørelse for mulige løsninger vedrørende Radio Revolts økonomiske problemer

Redegjørelse for mulige løsninger vedrørende Radio Revolts økonomiske problemer Redegjørelse for mulige løsninger vedrørende Radio Revolts økonomiske problemer RRs annonsesalg har gått altfor tregt, og noe må gjøres. I praksis er det tre alternativer knyttet til veien videre, og i

Detaljer

Hvem er jeg? AFO, Harald Trulsrud

Hvem er jeg? AFO, Harald Trulsrud Hvem er jeg? Har gått på attføring i ca 7 år Har vært leder av AFO siden 1997 Er nå dommer i Oslo Forliksråd (ikke Aetats skyld) Har tidligere vært koordinator i Velferdsalliansen - fra starten i 1997/98

Detaljer

Konstitusjonen av 1789

Konstitusjonen av 1789 Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup Filosofiske spørsmål: Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 5. juni 2004 Konstitusjonen av 1789 Det første som måtte bestemmes når den franske nasjonalforsamling

Detaljer

ØNSKER DIN BEDRIFT EFFEKTIV OG LØNNSOM ARBEIDSKRAFT?

ØNSKER DIN BEDRIFT EFFEKTIV OG LØNNSOM ARBEIDSKRAFT? ØNSKER DIN BEDRIFT EFFEKTIV OG LØNNSOM ARBEIDSKRAFT? visproduksjon typografi brosjyrer magasindesign ilmproduksjon annonseutforming grafisk design trykk interaksjonsdesign bokproduksjon webdesign... da

Detaljer

Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund. Du er viktigst! Veiledning for medlemsrekruttering i NNN

Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund. Du er viktigst! Veiledning for medlemsrekruttering i NNN Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund Du er viktigst! Veiledning for medlemsrekruttering i NNN 1 Du er selv det beste argumentet! Du kjenner arbeidsplassen. Du kjenner kolleger og arbeidskamerater.

Detaljer

Anbudsutsetting av attførings,- og velferdstjenester

Anbudsutsetting av attførings,- og velferdstjenester Anbudsutsetting av attførings,- og velferdstjenester FLT 1803-2010 Johan Martin Leikvoll TEMA 1. Hva er konkurranseutsetting? 2. Behovet for mangfold, individfokus, kvalitet, leveringsdyktighet og effektivitet

Detaljer

Den europeiske samfunnsundersøkelsen

Den europeiske samfunnsundersøkelsen V1 IO-nummer: Underlagt taushetsplikt Den europeiske samfunnsundersøkelsen Du har allerede blitt intervjuet om noen av temaene her, men skjemaet stiller også spørsmål om noen helt nye emner. Vi håper du

Detaljer

Intervju med Ole Marius Norvik ved Tryllefilm

Intervju med Ole Marius Norvik ved Tryllefilm Intervju med Ole Marius Norvik ved Tryllefilm Tryllefilm er et 2D/3D produksjonsselskap lokalisert i Stavanger. De har gjort omfattende arbeid for Statoil og mange andre store bedrifter, og har laget musikkvideoen

Detaljer

Vi liker krevende kunder Da får vi vist hva vi kan SKAPBILER SEMITRAILERE KRANBILER MASKINFLYTTING VAREBILER TIPPBILER AVFALLSCONTAINERE TREKKVOGNER

Vi liker krevende kunder Da får vi vist hva vi kan SKAPBILER SEMITRAILERE KRANBILER MASKINFLYTTING VAREBILER TIPPBILER AVFALLSCONTAINERE TREKKVOGNER ØKONOMISKE TRANSPORTLØSNINGER VÅR UTFORDRING OG STYRKE SKAPBILER SEMITRAILERE KRANBILER MASKINFLYTTING VAREBILER TIPPBILER AVFALLSCONTAINERE TREKKVOGNER Vi liker krevende kunder Da får vi vist hva vi kan

Detaljer

Motivasjon i Angstringen

Motivasjon i Angstringen Motivasjon i Angstringen Hva er motivasjon? Ordet motivasjon eller «motiv-asjon» referer til et motiv, - et mål, - en intensjon eller en hensikt som skaper drivkraft. Begrepet motivasjon er nær knyttet

Detaljer

Kommunene sjekker ikke hvordan bestemor har det

Kommunene sjekker ikke hvordan bestemor har det Kommunene sjekker ikke hvordan bestemor har det NKRFs Kontrollutvalgskonferanse Gardermoen 6.-7. feb 2013 Terje Kili Tidligere fagdirektør Forbrukerrådet Ass. Rådmann Bø kommune Disposisjon Kort om Forbrukerrådets

Detaljer

Kvalitativ metode. Sveinung Sandberg, Forelesning 3. april 2008

Kvalitativ metode. Sveinung Sandberg, Forelesning 3. april 2008 Kvalitativ metode Sveinung Sandberg, Forelesning 3. april 2008 Kvale: Metoder for analyse Oppsummering av mening Enkle korte gjenfortellinger Kategorisering av mening Fra enkle faktiske kategorier til

Detaljer

STRATEGIDOKUMENT FOR SI-AKTIV. Finn Olav Bakken SI-AKTIV 01.01.2013

STRATEGIDOKUMENT FOR SI-AKTIV. Finn Olav Bakken SI-AKTIV 01.01.2013 2013 STRATEGIDOKUMENT FOR SI-AKTIV Finn Olav Bakken SI-AKTIV 01.01.2013 STRATEGI INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Innledning 2. Situasjonsbeskrivelse Sterke sider Svake sider Muligheter Trusler 3. Formål 4. Visjon

Detaljer

Sjekkliste for leder. Samtalens innhold (momentliste)

Sjekkliste for leder. Samtalens innhold (momentliste) OPPLEGG FOR MEDARBEIDERSAMTALE Mål, status og utvikling 1. Innledning og formålet med samtalen 2. Rammer for medarbeidersamtalen innhold og forberedelse 3. Hvordan gjennomføre den gode samtalen? 4. Oppsummeringsskjema

Detaljer

Opplæringsprogram for ledere i Re Næringsforening

Opplæringsprogram for ledere i Re Næringsforening Opplæringsprogram for ledere i Re Næringsforening Lederprogrammet del 1 Formålet med våre butikker: Vi ønsker å drive spennende, attraktive og lønnsomme butikker som blir foretrukket av kundene Hva driver

Detaljer

MEDARBEIDER- SAMTALER

MEDARBEIDER- SAMTALER MEDARBEIDER- SAMTALER I MANDAL KOMMUNE Medarbeidersamtaler i Mandal kommune Side 1 Medarbeidersamtaler skal gjennomføres på alle arbeidsplasser i Mandal kommune. God arbeidsgiverpolitikk er evnen til å

Detaljer

Det gode liv i ei attraktiv fjellbygd er Oppdal kommune sin visjon.

Det gode liv i ei attraktiv fjellbygd er Oppdal kommune sin visjon. Det gode liv i ei attraktiv fjellbygd er Oppdal kommune sin visjon. En attraktiv kommune som arbeidsgiver betyr at Oppdal kommune tar i bruk mulighetene, møter utfordringene og utnytter potensialet. Oppdal

Detaljer

MEDARBEIDERUNDERSØKELSE

MEDARBEIDERUNDERSØKELSE MEDARBEIDERUNDERSØKELSE VEILEDNING TIL SPØRRESKJEMAET Ved hvert spørsmål skal du sette kryss i det svaralternativet som stemmer best med din oppfatning av spørsmålet. Du har mulighet til å besvare spørsmål

Detaljer

Markedsstrategi. Referanse til kapittel 4

Markedsstrategi. Referanse til kapittel 4 Markedsstrategi Referanse til kapittel 4 Hensikten med dette verktøyet er å gi støtte i virksomhetens markedsstrategiske arbeid, slik at planlagte markedsstrategier blir så gode som mulig, og dermed skaper

Detaljer

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn?

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn? Opplegg til samling Tema: Er jeg en god venn? Ramme for samlingen: Man kan gjøre alt i små grupper eller samle flere grupper på et sted og ha felles start og avslutning. Varighet (uten måltid) er beregnet

Detaljer

«Glød og go fot» Utviklingsstrategi. Orkdal kommune. Nyskapende. Effek v. Raus 2012-2015. Våre strategier er:

«Glød og go fot» Utviklingsstrategi. Orkdal kommune. Nyskapende. Effek v. Raus 2012-2015. Våre strategier er: Utviklingsstrategi Orkdal kommune «Glød og go fot» Nyskapende Effek v Raus 2012-2015 Vi vil skape en arbeidsplass der ledere og ansatte jobber sammen om læring og forbedring. Vi mener at en slik arbeidsplass

Detaljer

Delårsrapport for SimpEl UB

Delårsrapport for SimpEl UB Delårsrapport for SimpEl UB Malakoff videregående skole 2010/2011 Ansvarlig lærer: Marianne Gurrik Andreas Hole: Produkt- og Økonomiansvarlig Benjamin Dyhre Bjønnes: Daglig Leder Eivind Gulaker Lunde:

Detaljer

Opplevelser tilbud og prissetting

Opplevelser tilbud og prissetting Opplevelser tilbud og prissetting Morten Stene Opplevelse Opplevelsesøkonomi økonomisk verdiskaping der opplevelser inngår som en del av verdiskapingen Opplevelser er viktig i dagens samfunn for å skape

Detaljer

I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk.

I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. 1 Appell 28. januar 2015 Venner - kamerater! I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. Over hele landet er det kraftige markeringer til forsvar for arbeidsmiljøloven.

Detaljer

Staten som attraktiv arbeidsgiver

Staten som attraktiv arbeidsgiver Staten som attraktiv arbeidsgiver Istockphoto Jon Inge Grønningsæter Arbeidsgiverpolitisk avdeling Fornyings- og administrasjonsdepartementet Forgubbingsutfordringen 16 14 12 10 8 6 4 2 0 < 25 år 25-29

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

HEMMELIGHETEN BAK RIKDOM I ÉN SETNING. http://pengeblogg.bloggnorge.com/

HEMMELIGHETEN BAK RIKDOM I ÉN SETNING. http://pengeblogg.bloggnorge.com/ HEMMELIGHETEN BAK RIKDOM I ÉN SETNING http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Har du et sterkt ønske om å bli rik, men aner ikke hvordan du skal gå fram? Tror du at du må lese en haug med bøker og

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

Utleie og useriøsitet

Utleie og useriøsitet Utleie og useriøsitet Historier fra bemanningsbransjen Fafo Østforum, 16.03.10 Anne Mette Ødegård Øyvind M. Berge 1 Om prosjektet Delprosjekt om inn- og utleie av arbeidskraft, finansiert av LO Målet var

Detaljer

Kulturledelse hva snakker vi om?

Kulturledelse hva snakker vi om? Kulturledelse hva snakker vi om? Anna Elisa Tryti, fylkeskultursjef i Hordaland Hva? Bokbåten Epos Kulturlandskapet Museene Kystkultur Samtidskunst Sogespel Næringsutvikling Attraktive stadar for

Detaljer

Hovedavtalen privat sektor

Hovedavtalen privat sektor GRUNNOPPLÆRING NYE TILLITSVALGTE TRINN2: TILLITSVALGTROLLEN Hovedavtalen privat sektor Introduksjon til de viktigste bestemmelsene i hovedavtalen(e) Hovedtemaer 1. Generelt om hovedavtalene 2. Valg av

Detaljer

FEM REGLER FOR TIDSBRUK

FEM REGLER FOR TIDSBRUK FEM REGLER FOR TIDSBRUK http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Mange av oss syns at tiden ikke strekker til. Med det mener vi at vi har et ønske om å få gjort mer enn det vi faktisk får gjort. I

Detaljer

Velg å være ÆRLIG. Forstå at jeg ikke er Gud R I G J O R T VALG 1. Sannhetens valg. Bønn til sannhetens valg

Velg å være ÆRLIG. Forstå at jeg ikke er Gud R I G J O R T VALG 1. Sannhetens valg. Bønn til sannhetens valg VALG 1 Forstå at jeg ikke er Gud R I G J O R T Jeg innrømmer at jeg er maktesløs og ute av stand til å kontrollere min tilbøyelighet til å gjøre gale ting, og at livet mitt ikke lar seg håndtere. Velg

Detaljer

Rolleforståelse og rollefordeling

Rolleforståelse og rollefordeling Rolleforståelse og rollefordeling Politikk - administrasjon Arbeidsøkt 5 Rådgiver Morten Strand størst mulig fleksibilitet og ressursutnyttelse Samarbeidets prøvelser Kommunestyret bestemmer Kommuneloven

Detaljer

Møteinnkalling Formannskapet

Møteinnkalling Formannskapet Møteinnkalling Formannskapet Av hensyn til innkalling av varamedlemmer bes eventuelt gyldig forfall meldt snarest til tlf. 64 87 85 11 Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 02.03.2011 Møtetid: Kl. 16.00

Detaljer

Omsorgstjenester Bransjestatistikk 2011

Omsorgstjenester Bransjestatistikk 2011 Omsorgstjenester Bransjestatistikk 2011 NHO Service, Lasse Tenden august 2010 Statistikk I denne statistikken anvendes begrepet omsorgs tjenester om hjemmesykepleie, brukerstyrt personlig assistanse(bpa),

Detaljer

Jobbstrategien. KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne

Jobbstrategien. KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne Jobbstrategien KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne En døråpner til arbeidslivet Unge, positive og motiverte medarbeidere er velkomne hos de fleste arbeidsgivere. Men unge med nedsatt funksjonsevne

Detaljer

Høringsuttalelse: Fornærmedes straffeprosessuelle stilling

Høringsuttalelse: Fornærmedes straffeprosessuelle stilling Høringsuttalelse: Fornærmedes straffeprosessuelle stilling Juridisk rådgivning for kvinner (JURK) sine synspunkter på hvorvidt fornærmede og/eller fornærmedes etterlatte bør få utvidede partsrettigheter

Detaljer

Bruk handlenett. Send e-post. Skru tv-en helt av

Bruk handlenett. Send e-post. Skru tv-en helt av Bruk handlenett Det er greit å ha noe å bære i når man har vært på butikken. Handlenett er det mest miljøvennlige alternativet. Papirposer er laget av trær, plastposer av olje. Dessuten går posene fort

Detaljer

Fagkonferansen 2012, NKRF. Bidrag til forbedring? Evaluering av Revisjon Midt-Norge 2007/2008. Anna Ølnes Revisjon Midt-Norge IKS

Fagkonferansen 2012, NKRF. Bidrag til forbedring? Evaluering av Revisjon Midt-Norge 2007/2008. Anna Ølnes Revisjon Midt-Norge IKS Fagkonferansen 2012, NKRF Bidrag til forbedring? Evaluering av Revisjon Midt-Norge 2007/2008 Anna Ølnes Revisjon Midt-Norge IKS Tema Bakgrunn for evalueringen, anbudsprosess, kriterier for valg av utfører

Detaljer

Likestilling og livskvalitet 2007. Kort om undersøkelsen

Likestilling og livskvalitet 2007. Kort om undersøkelsen Likestilling og livskvalitet 27 Øystein Gullvåg Holter (NIKK) Cathrine Egeland (AFI) Helge Svare (AFI) Kort om undersøkelsen Oppdragsgiver: Barne- og likestillingsdepartementet Ca 28 respondenter 41 %

Detaljer

LIKESTILLING I BARNEHAGEN!

LIKESTILLING I BARNEHAGEN! LIKESTILLING I BARNEHAGEN! - ET VIDEOPROSJEKT I SAGATUN BARNEHAGE 2010 - HVORDAN HENVENDER VI OSS TIL GUTTER OG JENTER? ER VI LIKE TOLERANTE OVENFOR BEGGE KJØNN? INNLEDNING: Prosjektet tar utgangspunkt

Detaljer

Forberedelser til åpen skole

Forberedelser til åpen skole Forberedelser til åpen skole Hvis OD-dagen skal bli en suksess må det gode forberedelser til. Måten Bankgata Ungdomsskole har løst dette på er å dele alle oppgavene inn i 11 ulike kategorier, eller grupper.

Detaljer

Hvorfor skal EU bestemme over Norge når folket har sagt nei?

Hvorfor skal EU bestemme over Norge når folket har sagt nei? Hvorfor skal EU bestemme over Norge når folket har sagt nei? Vi krever at folkestyret respekteres! Det norske folk har sagt nei til EU-medlemskap i folkeavstemming to ganger, og i over ti år har det vært

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Fra RØD til BLÅ forenkling - eller «I mørket er alle katter grå»?

Fra RØD til BLÅ forenkling - eller «I mørket er alle katter grå»? Fra RØD til BLÅ forenkling - eller «I mørket er alle katter grå»? Tor Nygaard Altinndagene 2013 Fra RØD til BLÅ forenkling - eller «I mørket er alle katter grå»? Det vi skal snakke om: Offentlig databehov

Detaljer

Kommunen / fylkeskommunen / virksomheten. Arbeidstaker- og oppdragstakerbegrepet

Kommunen / fylkeskommunen / virksomheten. Arbeidstaker- og oppdragstakerbegrepet B-rundskriv nr.: B/04-2013 Dokument nr.: 13/00903-1 Arkivkode: 0 Dato: 28.06.2013 Saksbehandler: KS forhandling Til: Kommunen / fylkeskommunen / virksomheten Arbeidstaker- og oppdragstakerbegrepet Høyesterett

Detaljer

Valgprogram for 2003-2007

Valgprogram for 2003-2007 Valgprogram for Kåfjord senterparti 2003-2007 Felles innsats av kåfjordingene for Kåfjord. Tenk positive tanker Bruk positive ord Gjør positive handlinger og det positive gror 1 Grunnsyn: Kåfjord senterpartis

Detaljer

MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2006

MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2006 MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2006 Lillehammer kommune - samlet resultat Om undersøkelsen Nettbasert, invitasjon sendt ut pr. e-post 1) Åpen 1.12.2006-5.1.2007 Sendt til 2 456 personer (2 379 i 2005) Mottatt

Detaljer

Narvik kommune Avklaring nr. 3 Vikartjenester Helse

Narvik kommune Avklaring nr. 3 Vikartjenester Helse Ifbm. anbudskonkurransen har Narvik kommune fått følgende spørsmål; SPØRSMÅL 1. HVA ER EN DØGN? Prismatrise er basert på antall døgn og/eller dagsverk. Hva gjelder - døgn eller dagsverk? Dagsverk: Et dagsverk

Detaljer

Lederskap og Enneagrammet

Lederskap og Enneagrammet Lederskap og Enneagrammet En leders jobb er å Type 1..sette klare mål og inspirere andre til å nå dem 2..vurdere styrken og svakheten til teammedlemmer og motivere og fasilitere mennesker mot å oppnå organisasjonens

Detaljer

OSLO. Tja. Nei. 1. Vil dere/ditt parti si nei til privatisering og konkurranseutsetting av kommunale tjenester?

OSLO. Tja. Nei. 1. Vil dere/ditt parti si nei til privatisering og konkurranseutsetting av kommunale tjenester? 1. Vil dere/ditt parti si nei til privatisering og konkurranseutsetting av kommunale tjenester? Ap ønsker ikke anbudsprosesser der det konkurreres på ansattes lønns- og arbeidsvilkår. Grunnleggende velferdstjenester

Detaljer

Kvinner til topps i norsk landbruk

Kvinner til topps i norsk landbruk Kvinner til topps i norsk landbruk Innlegg på kvinnekonferansen Kvinnebønder og bondekvinner - Kathrine Kleveland 11.03.13 Takk for invitasjonen til en spennende dag rundt et viktig tema! Først vil jeg

Detaljer

Unik og ettertraktet. Workshop Unik og ettertraktet 1. oktober 2004. Jørn Hakon Riise jorn@humankapitalgruppen.no

Unik og ettertraktet. Workshop Unik og ettertraktet 1. oktober 2004. Jørn Hakon Riise jorn@humankapitalgruppen.no Unik og ettertraktet Workshop Unik og ettertraktet 1. oktober 2004 Jørn Hakon Riise jorn@humankapitalgruppen.no Agenda Mytenes makt Hva er organisasjonsidentitet? Hvordan måle identitetsstyrke? Hvilke

Detaljer

Eirik Sivertsen. Seminar i Alta 12. 13. februar 2015

Eirik Sivertsen. Seminar i Alta 12. 13. februar 2015 Eirik Sivertsen Seminar i Alta 12. 13. februar 2015 Takk for invitasjonen til å delta på dette seminaret i Alta og til å snakke om urfolkenes rolle i det arktiske samarbeidet. Jeg vil innledningsvis si

Detaljer

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1 Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes

Detaljer

Bedriftens uførepensjon må tilpasses ny uføretrygd

Bedriftens uførepensjon må tilpasses ny uføretrygd Side: 1 av 8 Bedriftens uførepensjon må tilpasses ny uføretrygd Den varige uføreytelsen i folketrygden er vedtatt endret fra 2015. Den nye ytelsen («uføretrygd») er på alle måter forskjellig fra dagens

Detaljer

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Kaffekurs om hele, faste stillinger - lærerveiledning FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Tema: Hele faste stillinger Dette er et ti minutters kaffekurs med tema hele faste stillinger. Først

Detaljer

Administrativt ansatt i UoH-sektoren - hvor butter det? v/ Cecilie W. Lilleheil FAP UiO

Administrativt ansatt i UoH-sektoren - hvor butter det? v/ Cecilie W. Lilleheil FAP UiO Administrativt ansatt i UoH-sektoren - hvor butter det? v/ Cecilie W. Lilleheil FAP UiO Administrativt ansatte i UoH-sektoren Hvem er jeg? Og hvem er vi? 21% av medlemsmassen i Forskerforbundet Fordelt

Detaljer