FORSVARSFAGLIG TIDSSKRIFT UTGITT AV FORSVARETS FORSKNINGSINSTITUTT Nr. 01 Mars Det russiske forsvaret i en ny periode med Putin

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "FORSVARSFAGLIG TIDSSKRIFT UTGITT AV FORSVARETS FORSKNINGSINSTITUTT Nr. 01 Mars 2012. Det russiske forsvaret i en ny periode med Putin"

Transkript

1 FORSVARSFAGLIG TIDSSKRIFT UTGITT AV FORSVARETS FORSKNINGSINSTITUTT Nr. 01 Mars 2012 Det russiske forsvaret i en ny periode med Putin

2 Det russiske forsvaret i en ny periode med Putin av Tor Bukkvoll og Una Hakvåg, Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) Russland har de siste årene økt satsingen på forsvaret kraftig. Denne satsingen vil trolig vedvare med Vladimir Putin som president. Men klarer ikke Putin å sikre rask økonomisk vekst og modernisering av forsvarsindustrien, kan Russland likevel ende opp med et lite imponerende forsvar. I dette FFI-FOKUS vil vi se nærmere på hva en fortsettelse av Putin-regimet vil ha å si for russisk forsvarsutvikling. Hvordan vil en ny periode med Putin påvirke den russiske viljen til å prioritere forsvaret? Vil Putin evne å fjerne hindringer som korrupsjon og ineffektivitet, som gjør at Russland i dag sliter med å omsette penger i forsvarsevne? Putins politiske prosjekt Siden han inntok Kremls korridorer i 1999, har et av Putins viktigste politiske prosjekter vært å gjenreise Russland som politisk og økonomisk stormakt. Den realistiske tilnærmingen til internasjonal politikk er dominerende i Russland, og Putins retorikk vitner om at han i stor grad ser den mellomstatlige arena som et nullsumspill der økonomisk og militær styrke er nødvendig for å hevde seg. I løpet av Putins tid ved makten har forsvarsbevilgningene økt kraftig, og i 2008 ble det iverksatt en radikal forsvarsreform. Foran årets presidentvalg slo Putin fast at militær styrke er den viktigste nasjonale sikkerhetsgarantien Russland har. Av den grunn må den pågående moderniseringen av forsvaret videreføres i den nye presidentperioden. Putin understreket videre at innkjøp av nytt forsvarsmateriell vil bli prioritert høyt, slik at det russiske forsvaret, som i dag har mellom 70 og 80 prosent foreldet utstyr, kan gjenvinne sin slagkraft. Mer penger til forsvaret De reelle forsvarsbevilgningene ble godt og vel doblet i løpet av Putins to første presidentperioder ( ). Den økonomiske prioriteringen av forsvaret, målt som andel av bruttonasjonalproduktet (BNP), var imidlertid nokså konstant fram til Derimot økte andelen av BNP som gikk til de øvrige sikkerhetstyrkene kraftig i denne perioden som følge av Putins krigføring i Tsjetsjenia og den påfølgende kampen mot terrorisme. Etter 2007 har Russland imidlertid vist økt vilje til å prioritere forsvaret på bekostning av andre sektorer. Under finanskrisen i , som rammet russisk økonomi hardt, var kuttene langt mindre i forsvarsbudsjettet enn i mange andre deler av offentlig virksomhet. Når vi sammenligner med andel av BNP, ser vi at forsvarets andel lå rundt 2,6 prosent i Putins to første presidentperioder. I den kommende perioden skal forsvarets andel av BNP øke fra 2,9 prosent i 2011 til 3,7 prosent i Økningen i forsvarssatsingen må ses i sammenheng med de omfattende planene om å skifte ut store deler av det militære materiellet. Forsvarets andel av BNP må trolig økes ytterligere fram mot 2020 dersom innkjøpsplanene skal realiseres. Forsvaret kan med andre ord komme til å legge beslag på en stor del av Russlands inntekter de neste seks årene. Hvis vi sammenligner det russiske forsvarets andel av BNP med forsvarsbevilgningene i andre land, ser vi at den russiske viljen til å prioritere forsvaret er høy. I følge tall fra Stockholm International Peace Research Institute (SIPRI)* brukte Russland i 2009 en nesten like høy andel av BNP på forsvarsrelaterte utgifter som USA, og mer enn dobbelt så mye som Norge og Nato-gjennomsnittet. Mens USA og de fleste europeiske land har varslet kutt framover, er Russlands andel ventet å øke kraftig. Russlands BNP er imidlertid relativt lavt. Selv om forsvarsandelen, og dermed viljen til å bruke penger på forsvar, er høy, vil selve summen som går til forsvaret i Russland fortsatt være lav sammenliknet med eksempelvis USA, der BNP er mye høyere. De russiske forsvarsutgiftene er i dag fortsatt ikke på nivå med hva de var i Til sammenlikning er dagens amerikanske forsvarsutgifter om lag 50 prosent høyere enn 1992-nivået. Det russiske materiellet ble også i mye mindre grad vedlikeholdt og skiftet ut enn materiellet i den vestlige verden på 1990-tallet. Dette har gjort at det russiske forsvaret i dag ligger langt bak i forsvarsevne i forhold til for eksempel USA, og vil fortsette å gjøre det i mange år framover, selv med en høyere prioritering av forsvaret. 2 Det russiske forsvaret i en ny periode med Putin

3 Liten politisk styring Den politiske ledelsen har stort sett holdt seg borte fra den fagmilitære debatten, og de har heller ikke gitt særlig klare retningslinjer for hvordan prioriteringen skal være mellom de forskjellige truslene Russland kan se for seg. For eksempel: Er forsvar mot Nato viktigere enn å kunne håndtere politisk kaos i Sentral-Asia? Hvor stor vekt skal de legge på Kinas militære vekst? 2000 = Rosstat/MinFin SIPRI Den sterke politiske støtten til forsvarsreformen åpnet for innflytelse fra sentrale militære beslutningstakere med egne meninger om hvordan forsvaret burde endres. En grov inndeling gir tre hovedretninger i den russiske forsvarsdebatten. Tradisjonalistene ønsker en modell lik den sovjetiske, med masseforsvar og verneplikt. Modernistene ønsker å lære av vestlige militærreformer, der teknologi gis større prioritet på bekostning av masse, gjerne med profesjonelle soldater. Tilhengere av Revolution in Military Affairs (RMA) ønsker et forsvar der beskyttelse mot, og egen utvikling av, langdistanse konvensjonelle presisjonsvåpen har prioritet. Så langt utgjør forsvarsreformen en delvis seier for modernistene, der innrømmelser er gjort også overfor tradisjonalistene (fortsatt verneplikt) og RMA-tilhengerne (opp til 20 prosent av forsvarsordren til luftvern). Med videre Putin-styre er det sannsynlig at gjennomføringsviljen i reformen vil opprettholdes, men det er ikke sannsynlig at den vil få noen klarere politisk styring enn den har hatt til nå. En reform som fortsatt durer fram, men ofte i skiftende retninger, er derfor mest sannsynlig. Økonomien utfordrer Putin En prioritert oppgave for Putin i den kommende perioden er å sikre fortsatt rask økonomisk vekst og velferdsutvikling. Hvor godt han lykkes med dette er trolig avgjørende både for hvor mye penger Russland kan bruke på forsvaret og for Putins popularitet *SIPRI benytter en mer omfattende definisjon av forsvarsutgifter enn russiske myndigheter. SIPRIs anslag over forsvarsutgifter målt som andelen av BNP er derfor høyere enn dersom vi bare ser på forsvarsbudsjettet. FAKTA FORSVARSREFORMEN 2004 Serdjukov-reformen Igangsatt av forsvarsminister Anatolij Serdjukov rett etter krigen mot Georgia i august 2008, men den var planlagt en tid før dette. Hovedformål Overgangen fra et vernepliktsbasert mobiliseringsforsvar til et innsatsforsvar med stående styrker på høy beredskap. Ved full krigsoppsetning skal likevel forsvaret bestå av 1 million menn i stående avdelinger og inntil mobiliserte. Den gamle modellen la opp til flere millioner mobiliserte Endringer i forsvarsbudsjettet i forhold til år Figuren viser indeksert utvikling i russiske forsvarsutgifter , målt i faste priser. Putins første år som president (2000) er basisår. Utgiftene fram til 2009 er hentet fra SIPRIs military expenditure -database (lilla kurve). Deretter er utgiftene basert på de russiske forsvarsbudsjettene (lyseblå kurve) Hæren Landstyrkene er den forsvarsgrenen som har blitt mest radikalt omformet, først og fremst ved at brigaden (ca menn) er blitt den laveste operative enhet i stedet for divisjonen (ca til menn). Formålet er å gjøre strukturen mer fleksibel og anvendelig for geografisk begrensede operasjoner, slik som den i Georgia. Luftforsvaret og marinen Luftforsvaret har opplevd en omfattende nedlegging av baser. Marinen har måttet avgi deler av sin luftkapasitet til luftforsvaret. Det russiske forsvaret i en ny periode med Putin 3

4 Atomubåt. Den atomdrevne ubåten Jurij Dolgorukij lå i vannet utenfor Severodvinsk i juli Den ble designet for å ha med Bulava interkontinentale missiler, som kan bære kjernefysiske ladninger. Foto: Scanpix / Alexander Zemlianitsjenko Russisk jagerfly. Sukhoi PAK FA jet fighter, også kjent som Sukhoi T-50, blir designet og laget i Russland. Bildet ble tatt ved Sukhoi-fabrikken i Moskva i Da ble det utført tester på jagerflyet, men det er ikke ment å være klart for tjeneste før Foto: Scanpix / Science Photo Library Viser kraft. Et nytt russisk kampfly T-50 suser over Zhukovsky flystasjon utenfor Moskva under en oppvisning i august Foto: Scanpix / Misha Japaridze 4 Det russiske forsvaret i en ny periode med Putin

5 Den folkelige støtten til Putin er basert på høy velferdsvekst og forventinger om at denne veksten vil fortsette. Mens 1990-tallet var preget av varemangel og dyrtid, har folk flest fått mer å rutte med etter at Putin kom til makten: Den gjennomsnittlige reallønnen (lønn justert for inflasjon) er tredoblet og andelen som lever under fattigdomsgrensen halvert. Veksten skyldes imidlertid ikke hovedsakelig Putins politikk, men økt petroleumsproduksjon og høye oljepriser. Fortsatt velferdsvekst er trolig nødvendig for at Putin skal beholde folks tillitt. I årets valgkamp lovet Putin blant annet at offentlige lønninger og pensjoner skal dobles, barnehage- og boligkøen skal fjernes, og universitetene skal bringes opp på internasjonalt toppnivå. Den internasjonale finanskrisen i synes å ha lagt en permanent demper på den russiske veksten. Mens BNP vokste i snitt med 7 prosent årlig på starten Russland ligger brukbart an for eksempel med kampfly og luftvern, men er teknologisk helt i bakleksa med eksempelvis kommandoog kontrollsystemer og droner. av 2000-tallet, er vekstforventningene framover halvert. Russland står også foran store økonomiske utfordringer når eldrebølgen de neste årene setter inn for fullt og tvinger pensjonsutgiftene i været. Å sikre tilstrekkelig vekst til å realisere både økt velferd og økt forsvarssatsning, i tillegg til kostbare prestisjeprosjekter som OL i Sotsji i 2014 og fotball-vm i 2018, vil trolig bli Putins største utfordring i den kommende perioden. Moderniseringsdebatten De reduserte vekstforventningene etter finanskrisen har vekket til live en gammel debatt i Russland om behovet for å modernisere landets økonomi. Særlig ved å gjøre den nasjonale industrien mer effektiv og høyteknologisk. I dag ligger den russiske industrien langt bak USA, Kina og de fleste OECD-land både i produktivitet og utviklingen av ny teknologi og nye materialer. Ettersom Russland av politiske og økonomiske grunner ikke kan importere alt det militære materiellet de ønsker fra utlandet, er tilstanden innen den hjemlige forsvarsindustrien av avgjørende betydning for forsvarsevnen. Russland ligger brukbart an for eksempel med kampfly og luftvern, men er teknologisk helt i bakleksa med eksempelvis kommando- og kontrollsystemer og droner. Hva er så utsiktene til at Putin-regimet vil klare å modernisere den russiske økonomien generelt og forsvarsindustrien spesielt? Innen faglitteraturen i politisk økonomi er det stor grad av enighet om at sikkerhet for eiendom er en nødvendig forutsetning for privat investering. Det er igjen et grunnlag for økt økonomisk vekst og modernisering. Risikerer en gründer å bli frastjålet alt rundt neste sving, legger det en klar demper på viljen til å satse. Eiendomsrett kan sikres enten gjennom lovgivning og et uavhengig rettsvesen eller langsiktige avtaler mellom den politiske ledelsen og utvalgte økonomiske aktører. I dagens Russland har ikke regimet klart å sørge for langsiktig sikkerhet for eiendom verken gjennom personlige avtaler eller et uavhengig rettsvesen. Putin har heller ikke varslet noen institusjonelle endringer i den kommende perioden. Tvert om synes han å mene at institusjonelle endringer nå bare vil føre til usikkerhet, som igjen kan svekke den økonomiske veksten. En annen avgjørende faktor for høy teknologisk nyvinningstakt, er kreativ destruksjon. Det betyr at tidligere vellykkede økonomiske aktører jevnlig byttes ut med nye aktører med bedre ideer og teknologiske løsninger. Denne prosessen krever et system av likhet for loven og økonomiske institusjoner, og er derfor vanskelig å få til utenfor rammen av et demokratisk regime. Putins motforestillinger mot en vestlig samfunnsmodell i Russland kan derfor bidra til å hindre den moderniseringen han selv innser er nødvendig for å gjenreise landet militært og på andre måter. Russisk våpenproduksjon Tre tiltak er så langt satt i gang for å få skikk på våpenindustrien. For det første har staten nasjonalisert mye av industrien som kom på private hender på 1990-tallet for å sikre at de faktisk produserer for militære formål. Det hevdes fra offisielt hold at bedriftene trenger å være under statlig eierskap en tid for å komme økonomisk på fote igjen, men at noen av dem kan bli reprivatisert med tiden. For det andre er mesteparten av industrien blitt reorganisert inn i bransjevise storforetak. I følge myndighetene utnytter og koordinerer slike konsern forsknings- og pro- Det russiske forsvaret i en ny periode med Putin 5

6 duksjonskapasitetene bedre, og er således mer internasjonalt konkurransedyktige. For det tredje ble det i 2008 åpnet for en begrenset våpenimport. Dette ble gjort både for å skremme egen våpenindustri til bedre ytelse, og fordi det var håp om at våpenimport kunne føre med seg import av ny teknologi. Så langt har tiltakene hatt begrenset effekt. Nasjonaliseringen har imidlertid gitt maktpersoner i Putins nære krets kontroll over store pengestrømmer, hevder kritiske røster. I de bransjevise storforetakene har de forskjellige bedriftene ofte vært mer opptatt av å kjempe om makten innad enn å bidra til en felles front utad. Etter at det ble åpnet for våpenimport, har bedriftene ofte heller doblet sin lobbyvirksomhet enn å produsere mer konkurransedyktig materiell. En ny reform av våpenindustrien er under oppseiling, men suksess er lite sannsynlig uten en mer generell modernisering og teknologisering av hele den russiske økonomien. I flere tiår etter den andre verdenskrig var forsvarsindustrien både i øst og vest en teknologisk pioner som jevnlig tilførte den sivile økonomien nye løsninger. Etter den kalde krigen har imidlertid denne tendensen i stor grad snudd. Nå lager den sivile økonomien løsninger som forsvarsindustrien tar over. Den fremste fienden? Det kanskje største hinderet for modernisering av industrien og en effektiv forsvarsreform, er den omfattende korrupsjonen i Russland. I følge den årlige oversikten fra Transparency International, FAKTA VÅPENPROGRAMMET Størrelse Russland planlegger i årene å bruke milliarder rubler (4300 milliarder NOK) på anskaffelse, oppgradering og utvikling av militært materiell, hvorav milliarder rubler (ca milliarder NOK) vil tilfalle forsvaret. Dette er ti ganger mer enn det russiske forsvaret brukte på militært materiell i årene Resten av midlene vil blant annet gå til de russiske innenriksstyrkene, de føderale sikkerhetsmyndighetene FSB, grensevakten, og krisehåndteringsstyrken. som måler korrupsjon i offentlig sektor, er Russland et av verdens mest korrupte land. Statsadvokaten for militære saker har dokumentert at en femdel av forsvarets investeringsmidler forsvant i lommene på utro tjenere i I tillegg til det direkte økonomiske tapet, har den omfattende korrupsjonen også andre negative konsekvenser for forsvaret. Kvaliteten på forsvarsmateriellet svekkes når nødvendige reparasjoner og kontroller i praksis ikke blir gjennomført, brukte deler blir satt inn i stedet for nye, og løsningene som velges i praksis er av dårligere kvalitet enn det forsvaret har bestilt og betalt for. Soldatenes kunnskap og ferdigheter rammes også når deres arbeidstid og arbeidskapasitet i utstrakt grad anvendes til ikke-forsvarsrelaterte formål, for eksempel privat oppussing eller hyttebygging for offiserer. Mens andre framvoksende økonomier som Kina, Brasil og India har hatt en positiv utvikling de siste årene, har korrupsjonsnivået i Russland holdt seg jevnt høyt under hele Putins tid i Kreml. Enkelte av Putins kritikere hevder sågar at Putin, ved å redusere pressefriheten, konkurransen og det offentlige innsynet i en rekke beslutningsprosesser, har gitt korrupsjonen bedre levevilkår. Selv om Putin skulle legge mer handling bak ordene i den kommende perioden, tilsier dagens omfang at korrupsjonen trolig vil svekke utbyttet av forsvarssatsingen betraktelig også de kommende seks årene. Anskaffelsesplaner Oppgradering av de strategiske atomvåpnene har førsteprioritet. Forsvaret skal også kjøpe inn blant annet store mengder ubåter, overflatefartøy, fly, helikoptre, luftvern og romrelatert utstyr som satellitter, satellittnavigasjon og kommando- og kontrollsystemer. Mesteparten av det nye materiellet lokaliseres i de sørlige og østlige delen av Russland, ifølge dagens planer. Norge og nordområdene Nordområdene og Arktis har tradisjonelt spilt en sentral rolle i russisk sikkerhetspolitikk og forsvarsplanlegging. Putin gjentok betydningen av disse områdene for russisk sikkerhet i en lengre avisartikkel i Rossijskaja gazata i februar I følge Putin krever den økte interessen for Arktis hos andre store internasjonale aktører at Russland forbedrer sine kapabiliteter for å forsvare egne interesser i området. Spesielt blir Russlands fortsatte behov for en betydelig havgående marine tydelig. I Russlands Arktis-strategi, som ble vedtatt i 2008 og publisert i 2009, framholdes det at nordområdene skal gjøres til landets strategiske ressursbase innen Visestatsminister Sergej Ivanov annonserte i juli 2011 at Russland i nær framtid, muligens allerede i 2012, vil fremme krav overfor FNs kontinentalsokkelkommisjon på et 1,2 millioner kvadratkilometer stort sokkelområde mellom Sibir og Nordpolen, utenfor landets 200-mils økonomiske sone. Russlands sokkelkrav i Polhavet vil trolig være delvis overlappende med framtidige krav fra Danmark/Grønland og Canada, som i likhet med Russland betrakter den såkalte Lomonosov-ryggen som en naturlig forlengelse av sine nordlige kontinentalsokler. Samtidig trenger på ingen måte fortsatt Putin-styre å føre til økt konflikt i nord. Tvert i mot har inntrykket under Putins perioder både som president og statsminister vært at Russland gjør betydelige anstrengelser for å unngå dette. Russland har ikke bruk for enda et utfordrende strategisk område i tillegg til områdene i sør og øst. Likevel har landet bestemt seg for å opprette to arktiske brigader, sannsynligvis med utgangspunkt i allerede eksisterende avdelinger. Dette trenger ikke nødvendigvis stå i motsetning til målet om fred og regulerte forhold i Arktis. Det kan heller uttrykke et ønske om å sikre seg i fall fredsstrategien skulle slå feil. Faktisk kan modernisering av de russiske militære kapasitetene også innebære noen fordeler for Russlands naboer i nord. Mye av det landet seiler og flyr med i denne regionen begynner sterkt å nærme seg slutten av sin levetid. Flyvningene med strategiske bombefly, som Russland gjenopptok i 2009, er trolig skumlest. Hvis de ikke blir utskiftet eller modernisert, er det fare for ulykker. 6 Det russiske forsvaret i en ny periode med Putin

7 Likevel vil en ny periode med Putin mest sannsynlig innebære et fortsatt anstrengt forhold mellom Russland og Vesten. I den nevnte avisartikkelen tegner Putin et bilde av et Russland som andre land umiddelbart står klare til å utnytte om landet skulle vise seg svakt. Selv om Norges forhold til Russland stort sett bare er blitt bedre de siste årene, vil også dette forholdet påvirkes hvis det generelle forholdet mellom Vesten og Russland forblir anstrengt. 6 eller 12 nye år med Putin Putin gikk til valg med stabilitet som slagord, og slik vil det nok bli også innenfor det militære domenet. Viljen til å satse på forsvaret vil vise seg gjennom vedvarende høye forsvarsbevilgninger, særlig for å underbygge ambisjonen om at Russland fortsatt skal bli sett på som stormakt. Akilleshælen er økonomien. Hvis Putin ikke klarer å kombinere semiautoritært styre med raskere økonomisk vekst og modernisering av forsvarsindustrien, kan han ende opp med en forsvarsmakt som imponerer lite til tross for at den prioriteres høyere enn hos de fleste. Soldater. Russiske marinesoldater i Svartehavsflåten øver med kniver i Sevastopol-bukta i juli Foto: Scanpix / Vasiliy Batanov FAKTA For Russlands naboer - Norge inkludert - kunne kanskje dette være gode nyheter isolert sett. Men sannsynligvis vil et Russland som gjennom vekst og modernisering er trygt på seg selv, og som kan tillate seg et mer avslappet forhold til omverdenen, være å foretrekke framfor et land som stadig faller akterut og fristes til å finne skyldige for dette utenfor landets grenser. DET RUSSISKE FORSVARET Mannskaper Formelt består det russiske forsvaret i dag av stående styrker på ca. 1 million menn. Reelt er det nok ikke mer enn ca I følge plantallene skal forsvaret i framtida bestå av ca offiserer, vervede soldater og ca vernepliktige. Forsvarsgrener Styrkene er inndelt i seks forskjellige forsvarsgrener: hær, marine, luftforsvar, luftlandestyrker, luft- og romstyrker og strategiske rakettatomstyrker. Våpen Ca prosent av utstyr og våpen er foreldet og må skiftes ut så snart som mulig, ifølge russiske forsvarsmyndigheter. Kommandoforhold Forsvaret er geografisk delt inn i fire kommandoer: øst, vest, sør og sentrum. Forsvarsgrenene i de ulike delene av landet er underlagt de regionale kommandoene, med unntak av de strategiske atomstyrkene og luftlandstyrkene, som er direkte underlagt Generalstaben i Moskva. Atomvåpen Russland har i dag ca strategiske atomstridshoder pluss et ukjent antall taktiske atomvåpen. I henhold til den nye START-avtalen, undertegnet i april 2010, skal verken USA eller Russland i 2017 ha flere enn 1550 strategiske stridshoder utplassert. Det russiske forsvaret i en ny periode med Putin 7

8 ARTIKKELFORFATTERE TOR BUKKVOLL er forsker og har vært tilknyttet FFI siden Han er dr.polit. i statsvitenskap. Bukkvoll har tidligere arbeidet ved Forskningsstiftelsen FAFO, Institutt for fredsforskning (PRIO) og Krigsskolen. Han var gjesteforsker ved Changing Character of Warprogrammet ved University of Oxford i Nå leder han FFIs russlandsforskning UNA HAKVÅG har vært tilknyttet FFIs russlandsprosjekt siden Hun har en mastergrad i europeiske og amerikanske studier fra Universitetet i Oslo, med spesialisering innen russisk områdekunnskap. FFI KJELLER Postboks Kjeller Besøksadresse: Instituttveien Kjeller FFI HORTEN Postboks Horten Besøksadresse: Karljohansvern 3190 Horten Telefon: Telefaks: Militær telefon: Forsidefoto: Scanpix Trykk: 07 Gruppen Opplag: 2000 Tekst, foto og design: FFI ISSN ANBEFALT VIDERE LESING Rolf-Inge Vogt Andresen og Tor Bukkvoll: Russisk våpenutvikling fram mot 2020, FFI-rapport 2008/01957(2009). Tor Bukkvoll, Iron cannot fight The Role of Technology in Current Russian Military Theory, The Journal of Strategic Studies 34, 5 (2011), s Una Hakvåg, Tor Bukkvoll og Kristian Åtland: Russisk forsvarsutvikling frem mot 2020 sluttrapport, FFI-rapport 2011/01370 (2011). Una Hakvåg og Cecilie Sendstad: Skremmende tall? Realismen i det russiske våpenprogrammet GPV-2020, FFI-rapport 2012/00356 (kommer vår 2012). Maria Lipman and Nikolay Petrov (red.), Russia in 2020 Scenarios for the Future, Washington, Carnegie Endowment for International Peace (2011). Kristian Åtland, Russia s Armed Forces and the Arctic: All Quiet on the Northern Front?, Contemporary Security Policy, 32 (2) 2011, s Se for flere publikasjoner om Russland av FFIs forskere. FFI er medlem av Grønn stat. FFI-FOKUS er trykket på resirkulert papir. FFI-FOKUS er FFIs tidsskrift for forsvarsfaglige emner. Tidsskriftet presenterer temaer fra hele bredden av FFIs forskning alt fra forsvarsplanlegging til militærteknologiske forhold. Kontakt for mer informasjon

Militærteknologiens betydning hvor mye og til hvilken pris?

Militærteknologiens betydning hvor mye og til hvilken pris? Militærteknologiens betydning hvor mye og til hvilken pris? Oslo Militære Samfund 5. desember 2011 Paul Narum Administrerende direktør Innhold 1. Utfordringer 2. Forsvarets oppgaver 3. Planleggingsdilemmaer

Detaljer

HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN

HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN Vårt samfunnsoppdrag Eksempler Forsvarssektoren har ansvar for å skape sikkerhet for staten, befolkningen og samfunnet. Endringer i våre sikkerhetspolitiske omgivelser

Detaljer

Supply Chain Risk Management. For et bedret Forsvar

Supply Chain Risk Management. For et bedret Forsvar Supply Chain Risk Management. For et bedret Forsvar Professor Bent Erik Bakken Forsker, Forsvarets stabsskole Avdeling for logistikk og virksomhetsstyring bebakken@fhs.mil.no - februar 2014 1 Agenda Om

Detaljer

Forsvarsbudsjettet 2012. Politisk rådgiver Kathrine Raadim

Forsvarsbudsjettet 2012. Politisk rådgiver Kathrine Raadim Forsvarsbudsjettet 2012 Politisk rådgiver Kathrine Raadim Forsvarsbudsjettet 2012 Langtidsplanen 2009-2012 er ferdigfinansiert styrking med 283 mill. kroner Kontrakten mellom regjeringen og Forsvaret er

Detaljer

# Jeg kommer hit i dag for å si at jeg er stolt av dere norske soldater.

# Jeg kommer hit i dag for å si at jeg er stolt av dere norske soldater. Kjære soldater, Jeg har sett fram til denne dagen. Jeg har sett fram til å møte dere. Og jeg har gledet meg til å se et forsvar i god stand. Et forsvar for vår tid. Det gjør ekstra inntrykk å komme til

Detaljer

MANUS TIL PRESSEKONERANSE-BRIEF VED FREMLEGGELSEN AV ST. PRP. NR. 48. (1) Et forsvar til vern om Norges sikkerhet, interesser og verdier

MANUS TIL PRESSEKONERANSE-BRIEF VED FREMLEGGELSEN AV ST. PRP. NR. 48. (1) Et forsvar til vern om Norges sikkerhet, interesser og verdier MANUS TIL PRESSEKONERANSE-BRIEF VED FREMLEGGELSEN AV ST. PRP. NR. 48 (1) Et forsvar til vern om Norges sikkerhet, interesser og verdier FN er og blir selve grunnpilaren i vår sikkerhets- og utenrikspolitikk

Detaljer

Finanskrisen i Russland

Finanskrisen i Russland Finanskrisen i Russland Jakub M. Godzimirski 22.06.2009 NUPI Seminar 1 Outline Finanskrisen i Russland En kort historisk innføring Russisk økonomisk krise 2008 i en bredere kontekst Viktigste trekk ved

Detaljer

Russisk forsvarsutvikling frem mot 2020 sluttrapport

Russisk forsvarsutvikling frem mot 2020 sluttrapport FFI-rapport 2011/01370 Russisk forsvarsutvikling frem mot 2020 sluttrapport Una Hakvåg, Tor Bukkvoll og Kristian Åtland Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) 31. august 2011 FFI-rapport 2011/01370 Prosjektnr.

Detaljer

ASIA HVA SKJER? 1. BAKGRUNN 2. FINANSKRISEN I AMERIKA 3. HVA SKJER I MIDTENS RIKE? 4. MER OM ASIA 5. UTSIKTENE FOR NORGE. Arne Jon Isachsen, 24.09.

ASIA HVA SKJER? 1. BAKGRUNN 2. FINANSKRISEN I AMERIKA 3. HVA SKJER I MIDTENS RIKE? 4. MER OM ASIA 5. UTSIKTENE FOR NORGE. Arne Jon Isachsen, 24.09. ASIA HVA SKJER? 1. BAKGRUNN 2. FINANSKRISEN I AMERIKA 3. HVA SKJER I MIDTENS RIKE? 4. MER OM ASIA 5. UTSIKTENE FOR NORGE BAKGRUNN Ti temaer i tiden: Verdens finansmarkeder i ferd med å kollapse? Spennende

Detaljer

F-35 Lightning II Anskaffelsesfasen sett i lys av Prop 73 S

F-35 Lightning II Anskaffelsesfasen sett i lys av Prop 73 S Norwegian Ministry of Defence F-35 Lightning II Anskaffelsesfasen sett i lys av Prop 73 S OMS 1. oktober 2012 Morten Klever Brigader, NK F-35 Programmet Agenda Hvorfor F-35? Utviklingen i det norske F-35

Detaljer

MIDTENS RIKE EN UTFORDRING FOR DEN NORSKE BYGGEBRANSJEN?

MIDTENS RIKE EN UTFORDRING FOR DEN NORSKE BYGGEBRANSJEN? MIDTENS RIKE EN UTFORDRING FOR DEN NORSKE BYGGEBRANSJEN? 1. BAKGRUNN 2. FINANSKRISEN I AMERIKA 3. HVA SKJER I MIDTENS RIKE? 4. MER OM ASIA 5. UTSIKTENE FOR NORGE BAKGRUNN Vanskelige temaer i tiden: Verdens

Detaljer

FORSVARSFAGLIG TIDSSKRIFT UTGITT AV FORSVARETS FORSKNINGSINSTITUTT Nr. 01 Des 2013. Er norsk forsvarsindustri klar for konkurranse?

FORSVARSFAGLIG TIDSSKRIFT UTGITT AV FORSVARETS FORSKNINGSINSTITUTT Nr. 01 Des 2013. Er norsk forsvarsindustri klar for konkurranse? FORSVARSFAGLIG TIDSSKRIFT UTGITT AV FORSVARETS FORSKNINGSINSTITUTT Nr. 1 Des 213 Er norsk forsvarsindustri klar for konkurranse? 1/213 Er norsk forsvarsindustri klar for konkurranse? av Kari Tvetbråten,

Detaljer

HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver

HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver Kandidat-ID: 7834 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 HI-116 skriftlig eksamen 19.mai 2015 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert HI-116

Detaljer

Norsk Sjømakt 2030. Jan Erik Torp. Sjømaktseminar 30. august 2012 Ulvik i Hardanger. Fungerende stabssjef FFI

Norsk Sjømakt 2030. Jan Erik Torp. Sjømaktseminar 30. august 2012 Ulvik i Hardanger. Fungerende stabssjef FFI Norsk Sjømakt 2030 Sjømaktseminar 30. august 2012 Ulvik i Hardanger Jan Erik Torp Fungerende stabssjef FFI Målsetting: Belyse grunnlaget for Norges fremtidige sjømilitære behov Nytten og bruken av fremtidsanalyser

Detaljer

«Etterretningstjenestens fokus 2016»

«Etterretningstjenestens fokus 2016» Foredrag, Oslo Militære Samfund 14. mars 2016 «Etterretningstjenestens fokus 2016» Generalløytnant Morten Haga Lunde Sjef for Etterretningstjenesten Deres Majestet, mine damer og herrer, Jeg vil aller

Detaljer

Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden

Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden Noen grove trekk: Enorme forskjeller i materiell velstand mellom land og innad i land Svært liten vekst i materiell velstand frem til 1500 økt produksjon førte

Detaljer

Sivilt-militært samarbeid. Erik Gustavson Generalløytnant Sjef Forsvarsstaben 19.april 2016

Sivilt-militært samarbeid. Erik Gustavson Generalløytnant Sjef Forsvarsstaben 19.april 2016 Sivilt-militært samarbeid Erik Gustavson Generalløytnant Sjef Forsvarsstaben 19.april 2016 Forsvarets ni hovedoppgaver 1. Utgjøre en forebyggende terskel med basis i NATOmedlemskapet 2. Forsvare Norge

Detaljer

GLOBALE OG HJEMLIGE UTFORDRINGER FOR ELEKTROBRANSJEN

GLOBALE OG HJEMLIGE UTFORDRINGER FOR ELEKTROBRANSJEN BA-Kompetanse 2010 Son, juni 2010 Arne Jon Isachsen, Handelshøyskolen BI GLOBALE OG HJEMLIGE UTFORDRINGER FOR ELEKTROBRANSJEN 1. NOEN FAKTA 2. KINA I FARTA 3. INDIA KOMMER ETTER 4. HVA SKJER I HELLAS?

Detaljer

Trenger EU eget militært forsvar? Bjørn Olav Knutsens foredrag for Europabevegelsen Bergen 11 mai 2015

Trenger EU eget militært forsvar? Bjørn Olav Knutsens foredrag for Europabevegelsen Bergen 11 mai 2015 Trenger EU eget militært forsvar? Bjørn Olav Knutsens foredrag for Europabevegelsen Bergen 11 mai 2015 Norge en motvillig europeer Overordnet utfordring: Norge har vært motstander av et europeisk sikkerhetssamarbeid

Detaljer

Intervensjon i konflikter

Intervensjon i konflikter Intervensjon i konflikter SVPOL 3502: Årsaker til krig: mellomstatlige og interne konflikter Forelesning 6. november 2003 Tanja Ellingsen Definisjon intervensjon (av lat. intervenire, komme mellom), det

Detaljer

Eldrebølgen og pensjonsutfordringen

Eldrebølgen og pensjonsutfordringen Eldrebølgen og pensjonsutfordringen Slapp av det ordner seg eller gjør det ikke det? Eldrebølgen og pensjonsutfordringen Spleiselag eller Svarteper? I Norge dobles antallet personer over 65 år fra 625.000

Detaljer

FFI-presentasjon 2011. Versjon 10. august 2011

FFI-presentasjon 2011. Versjon 10. august 2011 FFI-presentasjon 2011 Versjon 10. august 2011 Forsvarets forskningsinstitutt Etablert 1946 719 ansatte (alle sivile med unntak av 3 offiserer) Norges viktigste forskningsinstitusjon innen forsvarsrelatert

Detaljer

Forvaltning for samfunnssikkerhet

Forvaltning for samfunnssikkerhet Forvaltning for samfunnssikkerhet NVE 7. desember 2011 Peter Lango Institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap Universitetet i Bergen Organisering for samfunnssikkerhet Tema: Samfunnssikkerhet

Detaljer

VI ØVER FOR DIN SIKKERHET

VI ØVER FOR DIN SIKKERHET VI ØVER FOR DIN SIKKERHET 19. februar til 22. mars holder Forsvaret øvelsen Cold Response i Trøndelag. 15 000 deltakere fra fjorten land øver for din sikkerhet. DISSE DELTAR PÅ ØVELSEN LAND M109A3GNM Leopard

Detaljer

Senter for Strategiske Studier (SEFOSS)

Senter for Strategiske Studier (SEFOSS) Senter for Strategiske Studier (SEFOSS) Utrede spørsmål av langsiktig økonomisk, sikkerhetsmessig og annen strategisk betydning for Norge, med vekt på utvikling av forslag til konkrete strategier Ikke

Detaljer

Inger Skjelsbæk. Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor

Inger Skjelsbæk. Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor Inger Skjelsbæk Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor Stemmer 6 Om forfatteren: Inger Skjelsbæk (f. 1969) er assisterende direktør og seniorforsker ved Institutt for Fredsforskning (PRIO)

Detaljer

IFS og Skolesenterets akademisering

IFS og Skolesenterets akademisering IFS og Skolesenterets akademisering Status og veien videre Rolf Tamnes Direktør r IFS OMS 25. februar 2008 Disposisjon Akademisering IFS Samspillet IFS - FSS Forsvarets skolesenter Sjef FSS Stab Forsvarets

Detaljer

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land AV: JØRN HANDAL SAMMENDRAG Denne artikkelen tar for seg yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i de europeiske OECD-landene og i 26. Vi vil også se nærmere

Detaljer

Russlands forhold til Norge / NATO. Utdrag fra Militært maktseminar 2015 i Norges Reserveoffiserers Forbund NROF Ole A. Seipajærvi NROF Follo

Russlands forhold til Norge / NATO. Utdrag fra Militært maktseminar 2015 i Norges Reserveoffiserers Forbund NROF Ole A. Seipajærvi NROF Follo Russlands forhold til Norge / NATO Utdrag fra Militært maktseminar 2015 i Norges Reserveoffiserers Forbund NROF Ole A. Seipajærvi NROF Follo Agenda - Russlands forhold til Norge / NATO Hvordan er russeren?

Detaljer

Nye sikkerhetsbilder?

Nye sikkerhetsbilder? Nye sikkerhetsbilder? SVPOL 3502: Årsaker til krig: mellomstatlige og interne konflikter Forelesning 28. august, 2003 Tanja Ellingsen To alternative paradigmer HISTORIENS SLUTT (FUKUYAMA) SAMMENSTØT MELLOM

Detaljer

Statsråd: Grete Faremo. Ref nr Saksnr 2011/00704- /FD II 5/JEH/ Dato 23.03.2011

Statsråd: Grete Faremo. Ref nr Saksnr 2011/00704- /FD II 5/JEH/ Dato 23.03.2011 Forsvarsdepartementet Statsråd: Grete Faremo KONGELIG RESOLUSJON Ref nr Saksnr 2011/00704- /FD II 5/JEH/ Dato 23.03.2011 Fullmakt til deltakelse med norske militære bidrag i operasjoner til gjennomføring

Detaljer

KRIG. Rettferdigkrig? Kambiz Zakaria Digitale Dokomenter Høgskolen i Østfold 23.feb. 2010

KRIG. Rettferdigkrig? Kambiz Zakaria Digitale Dokomenter Høgskolen i Østfold 23.feb. 2010 KRIG Rettferdigkrig? KambizZakaria DigitaleDokomenter HøgskoleniØstfold 23.feb.2010 S STUDIEOPPGAVE Denneoppgaveerenstudieoppgavehvorjeghartattformegkrigsomtemaoghar skrevetlittfaktaogkobletkrigmedetikkvedhjelpavendelkilder.oppgavenble

Detaljer

Russlands president Vladimir Putin.

Russlands president Vladimir Putin. Russlands president Vladimir Putin. Russlands redningsmann Vidarforlaget 2016 Deyr fé, deyja frændr, deyr sjalfr it sama, ek veit einn, at aldrei deyr: dómr um dauðan hvern. Å tegne et bilde av en leder

Detaljer

USA. Historie og politikk

USA. Historie og politikk USA Offisielt navn: Hovedstad: Øverste politiske leder: Styreform: Innbyggertall: Menneskelig utvikling: Største religioner: Areal: Myntenhet: Offisielle språk: BNI pr innbygger: Nasjonaldag: Amerikas

Detaljer

http://gpweb.us/vlcoldwarindex.htm The Cold War Museum er et virtuelt museum med en utstilling viet denne epoken: www.coldwar.org/index.

http://gpweb.us/vlcoldwarindex.htm The Cold War Museum er et virtuelt museum med en utstilling viet denne epoken: www.coldwar.org/index. 226 Velkommen til Internett på midten av 1990-tallet, hadde det gått mindre enn fem år siden den kalde krigens slutt. Konfrontasjonen mellom de to politiske og militære blokkene hadde preget livet til

Detaljer

Totalforsvaret status og utfordringer. Orientering for konferansen «Samfunnssikkerhet 2015», 2. feb 2015. GenLt Erik Gustavson, Sjef Forsvarsstaben

Totalforsvaret status og utfordringer. Orientering for konferansen «Samfunnssikkerhet 2015», 2. feb 2015. GenLt Erik Gustavson, Sjef Forsvarsstaben Totalforsvaret status og utfordringer Orientering for konferansen «Samfunnssikkerhet 2015», 2. feb 2015. GenLt Erik Gustavson, Sjef Forsvarsstaben Innhold Publikasjonen «Støtte og samarbeid» Totalforsvarskonseptet

Detaljer

V E I L E D E R LOKALT -DEMOKRATI. Nye metoder på kjente mål

V E I L E D E R LOKALT -DEMOKRATI. Nye metoder på kjente mål V E I L E D E R LOKALT -DEMOKRATI Nye metoder på kjente mål Veilederen er utarbeidet på grunnlag av rapporten Møte mellom moderne teknologi og lokaldemokrati skrevet av forskere ved Institutt for samfunnsforskning

Detaljer

Russisk forsvarsmakt og forsvarsøkonomi mål og midler

Russisk forsvarsmakt og forsvarsøkonomi mål og midler FFI-rapport 2007/02564 Russisk forsvarsmakt og forsvarsøkonomi mål og midler Rolf-Inge Vogt Andresen og Cecilie Sendstad Forsvarets forskningsinstitutt 30. november 2007 FFI-rapport 2007/02564 1010 ISBN

Detaljer

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1 Strategier 2010-2015 StrategieR 2010 2015 1 En spennende reise... Med Skatteetatens nye strategier har vi lagt ut på en spennende reise. Vi har store ambisjoner om at Skatteetaten i løpet av strategiperioden

Detaljer

FORSVARSFAGLIG TIDSSKRIFT UTGITT AV FORSVARETS FORSKNINGSINSTITUTT. Smartere forsvar. for mindre penger

FORSVARSFAGLIG TIDSSKRIFT UTGITT AV FORSVARETS FORSKNINGSINSTITUTT. Smartere forsvar. for mindre penger FORSVARSFAGLIG TIDSSKRIFT UTGITT AV FORSVARETS FORSKNINGSINSTITUTT Smartere forsvar for mindre penger Nr. 04 August 2012 Smartere forsvar for mindre penger av Espen Berg-Knutsen, Steinar Gulichsen og Sverre

Detaljer

NYE UTFORDRINGER FOR EUROPEISK SIKKERHETSPOLITIKK

NYE UTFORDRINGER FOR EUROPEISK SIKKERHETSPOLITIKK PERNILLE RIEKER OG WALTER CARLSNAES (RED.) NYE UTFORDRINGER FOR EUROPEISK SIKKERHETSPOLITIKK AKTØRER, INSTRUMENTER OG OPERASIONER UNIVERSITETSFORLAGET FORORD 11 KAPITTEL 1 INNLEDNING 13 Pernille Rieker

Detaljer

Klimaformidling med kajakk

Klimaformidling med kajakk Klimaformidling med kajakk Ved å padle til Nordpolen vil direktøren for Polarinstituttet vise hvor svekket polisen er blitt av klimaendringene. - Turen er ikke så godt fundert i forskningsmetodikk. Den

Detaljer

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå?

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Statssekretær Jens Revold Kunnskapsdepartementet UHRs seminar om internasjonalisering av forskning 9. juni 2008 Forskningsinvesteringer globalt 2 Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Økonomisk vekst November 2014, Steinar Holden

Økonomisk vekst November 2014, Steinar Holden Økonomisk vekst November 2014, Steinar Holden Noen grove trekk: Enorme forskjeller i materiell velstand mellom land og innad i land Svært liten vekst i materiell velstand frem til 1500 økt produksjon førte

Detaljer

Næringslivets behov for forskning. President i Tekna, Marianne Harg

Næringslivets behov for forskning. President i Tekna, Marianne Harg Næringslivets behov for forskning President i Tekna, Marianne Harg Hovedpoeng Forskning er risikosport - bedriftene ønsker så høy og sikker avkastning og så lav risiko som mulig For samfunnet er det viktig

Detaljer

Avduking av minneplate i Vassfaret, lørdag 29. august 2015

Avduking av minneplate i Vassfaret, lørdag 29. august 2015 Avduking av minneplate i Vassfaret, lørdag 29. august 2015 Brigader Henning A. Frantzen, Forsvarsdepartementet Ordførere, veteraner, pårørende av veteraner, Kjære alle sammen! La meg først få overbringe

Detaljer

Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo. Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning. Stortingets Finanskomite

Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo. Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning. Stortingets Finanskomite Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo Stortingets Finanskomite Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning Oslo, 15.oktober 2015 Vi viser til vår anmodning om å møte

Detaljer

Merkedatoer i 1814. Foto: Svein Grønvold/NTB scanpix

Merkedatoer i 1814. Foto: Svein Grønvold/NTB scanpix Merkedatoer i 1814 Merkedatoer i 1814 14. januar Kielfreden Senhøstes 1813 invaderte den svenske kronprins Carl Johan Danmark med en overlegen styrke, for å fremtvinge en avståelse av Norge til Sverige.

Detaljer

Økonomisk konsekvensanalyse av et utvalg store selskaper i norsk forsvarsindustri. Oslo, 19.3.2015

Økonomisk konsekvensanalyse av et utvalg store selskaper i norsk forsvarsindustri. Oslo, 19.3.2015 Økonomisk konsekvensanalyse av et utvalg store selskaper i norsk forsvarsindustri Oslo, 19.3.2015 1 INNLEDNING... 2 2 METODE... 3 2.1 Beregningsmodell... 3 2.2 Datagrunnlag... 4 2.3 Forutsetninger og begrensninger...

Detaljer

INDUSTRIELLE MULIGHETER VED NORDISK FORSVARSSAMARBEID. Jens Ulltveit-Moe Oslo Militære Samfund 12. november 2012

INDUSTRIELLE MULIGHETER VED NORDISK FORSVARSSAMARBEID. Jens Ulltveit-Moe Oslo Militære Samfund 12. november 2012 INDUSTRIELLE MULIGHETER VED NORDISK FORSVARSSAMARBEID Jens Ulltveit-Moe Oslo Militære Samfund 12. november 2012 Dagens tema Min bakgrunn er industriell Erfaring fra norsk forsvarsindustri Styret i Kongsberg

Detaljer

Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige

Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige Nordisk samarbeid Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge,

Detaljer

Velferdsgapet Norge - Russland

Velferdsgapet Norge - Russland Velferdsgapet Norge - Russland Aadne Aasland Norsk institutt for by- og regionsforskning (NIBR) Utgangspunkt: Forskningsstrategien [Det er] noen viktige forhold som krever oppmerksomhet i lys av en styrket

Detaljer

Mellom fred og krig: norsk militær krisehåndtering

Mellom fred og krig: norsk militær krisehåndtering Tormod Heier og Anders Kjølberg (red.) Mellom fred og krig: norsk militær krisehåndtering Universitetsforlaget Innhold Forord 9 Innledning 11 Anders Kjølberg og Tormod Heier Hva er en krise? 13 Gråsoner

Detaljer

Vi trener for din sikkerhet

Vi trener for din sikkerhet Viktig informasjon 6000 NATO-soldater skal trene under øvelse Noble Ledger fra 15. til 24. september Vi trener for din sikkerhet Internasjonalt samarbeid og øvelser forbereder Forsvaret på å løse oppdrag

Detaljer

Norsk Militært Logistikkforum Sarpsborg

Norsk Militært Logistikkforum Sarpsborg Norsk Militært Logistikkforum Sarpsborg Petter Jansen Administrerende direktør 6. November 2013 07.11.2013 Forfatter Prosjektittel Økt operativ evne gjennom effektiv logistikk 1 07.11.2013 1 Fra regjeringsplattformen

Detaljer

Hver barnehage må ha en styrer

Hver barnehage må ha en styrer Hver barnehage må ha en styrer Alle barnehager trenger en styrer som er til stede, og følger opp det pedagogiske arbeidet, foreldrekontakten, personalansvaret og det administrative. Styreren er helt sentral

Detaljer

Innføring av Allmenn verneplikt i Norge

Innføring av Allmenn verneplikt i Norge Innføring av Allmenn verneplikt i Norge Innledning 2014 er et år av stor historisk betydning i norsk sammenheng. For 200 år siden fikk Norge sin egen grunnlov, og med den ble prinsippet om verneplikt fastsatt.

Detaljer

Oljebransjens innkjøpskonferanse 2013 Tor R Skjærpe, direktør strategi og organisasjon Petoro AS

Oljebransjens innkjøpskonferanse 2013 Tor R Skjærpe, direktør strategi og organisasjon Petoro AS Oljebransjens innkjøpskonferanse 2013 Tor R Skjærpe, direktør strategi og organisasjon Petoro AS Oljeselskapenes innkjøp har vokst med 10% årlig fra 2003 til 2012 Samtidig ser vi at produktiviteten reduseres

Detaljer

Utgiver: Copyright: Adresse: Internett: Epost: Faks: Tlf:

Utgiver: Copyright: Adresse: Internett: Epost: Faks: Tlf: Om NUPI Utgiver: Copyright: Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) Norsk Utenrikspolitisk Institutt 2014 Adresse: Internett: Epost: Faks: Tlf: C.J. Hambros plass 2d Postboks 8159 Dep. 0033 Oslo www.nupi.no

Detaljer

NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN

NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 1/13 NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN 1. Oljeøkonomi på flere vis 2. Litt nærmere om inntekten 3. Leveranser til sokkelen 4. Også stor

Detaljer

Statoil går ut - skal staten følge med? Hans Henrik Ramm

Statoil går ut - skal staten følge med? Hans Henrik Ramm Statoil går ut - skal staten følge med? Hans Henrik Ramm Ramm Kommunikasjon Samfunnsøkonomenes Høstkonferanse Oslo 17. september 2009 Statoil må vokse ute Ingen nødvendighet at aktivitetene i Norge faller

Detaljer

«Norge i FNs sikkerhetsråd 2001 2002»

«Norge i FNs sikkerhetsråd 2001 2002» Internasjonal politikk 61 [2] 2003: 235-240 ISSN 0020-577X Debatt 235 Kommentar «Norge i FNs sikkerhetsråd 2001 2002» Stein Tønnesson direktør, Institutt for fredsforskning (PRIO) Hvorfor mislyktes Norge

Detaljer

Et forsvar i endring

Et forsvar i endring 2015 t forsvar i endring FORSVARSSJFNS FAGMILITÆR RÅD 2 2 Innhold «Med oppdraget som er gitt og den beskrevne økonomiske rammen, vurderes det ikke å være mulig å legge frem en anbefaling om en struktur

Detaljer

EKSPERTGRUPPEN. for FORSVARET AV NORGE. Et felles løft

EKSPERTGRUPPEN. for FORSVARET AV NORGE. Et felles løft EKSPERTGRUPPEN for FORSVARET AV NORGE Et felles løft 2015 Utgitt av: Forsvarsdepartementet Offentlige institusjoner kan bestille flere eksemplarer fra: Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon

Detaljer

Høring - finansiering av private barnehager

Høring - finansiering av private barnehager Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Breverud barnehage AS Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av høringsinstans via: lill@betania-alta.no Innsendt av: Lill Andersen

Detaljer

PANDORAS ESKE I HELLAS OG KINA

PANDORAS ESKE I HELLAS OG KINA MARKEDSKOMMENTAR AUGUST 2015 PANDORAS ESKE I HELLAS OG KINA Situasjonen rundt Hellas har vært den som har høstet de største overskriftene i starten av juli. De fleste innlegg i debatten i hjemlige medier

Detaljer

DEN ØKONOMISKE VEKSTEN I KINA RUSK I MASKINERIET?

DEN ØKONOMISKE VEKSTEN I KINA RUSK I MASKINERIET? DEN ØKONOMISKE VEKSTEN I KINA RUSK I MASKINERIET? 1. BAKGRUNN 2. HVA SKJER I MIDTENS RIKE? 3. RUSK I MASKINERIET? BAKGRUNN Vanskelige temaer i tiden: Verdens finansmarkeder i ferd med å kollapse? Spennende

Detaljer

Nasjonalt senter for komposittkompetanse

Nasjonalt senter for komposittkompetanse nasjonalt senter for komposittkompetanse Nasjonalt senter for komposittkompetanse - en nyskapning i det norske komposittmiljøet Onno Verberne Styreleder Nasjonalt senter for komposittkompetanse Nordiske

Detaljer

Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013

Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013 Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013 Etter at importen av fottøy i 2011 økte med 13,1 prosent i verdi, den høyeste verdiveksten siden 1985, falt importen i verdi med 4,9 prosent i 2012. I 2013 var

Detaljer

Medlemsundersøkelsen 2012 intervju med 91 medlemmer

Medlemsundersøkelsen 2012 intervju med 91 medlemmer Medlemsundersøkelsen intervju med 91 medlemmer Fakta om utvalg og metode Formål med undersøkelsen Dette er en medlemsundersøkelse gjennomført blant Bodø Næringsforums medlemmer. Undersøkelsen har som formål

Detaljer

INTERNASJONALISERING OG TEKNOLOGIOVERFØRING Presentasjon for produktivitetskommisjonen Ragnhild Balsvik, NHH

INTERNASJONALISERING OG TEKNOLOGIOVERFØRING Presentasjon for produktivitetskommisjonen Ragnhild Balsvik, NHH INTERNASJONALISERING OG TEKNOLOGIOVERFØRING Presentasjon for produktivitetskommisjonen Ragnhild Balsvik, NHH Hovedspørsmål På hvilke måter (gjennom hvilke kanaler) kan internasjonalisering bidra til teknologioverføring,

Detaljer

Hvordan jobbe med innovasjon i UoH-sektoren perspektiv fra UiO

Hvordan jobbe med innovasjon i UoH-sektoren perspektiv fra UiO Hvordan jobbe med innovasjon i UoH-sektoren perspektiv fra UiO Magnus Gulbrandsen, professor, TIK-senteret Presentasjon på NARMAs årskonferanse, 17.04.2013 magnus.gulbrandsen@tik.uio.no Om presentasjonen

Detaljer

Den faglige og politiske situasjonen

Den faglige og politiske situasjonen dagsorden pkt. 7 del 2 Den faglige og politiske situasjonen Fagligpolitisk uttalelse LOs medlemsdebatt. Sekretariatets innstilling LOs 33. ordinære kongress, Oslo Kongressenter Folkets Hus, 3. 7. mai 2013

Detaljer

FolkogforsVar. for fred frihet & demokrati

FolkogforsVar. for fred frihet & demokrati FolkogforsVar for fred frihet & demokrati folk og forsvar 72 Medlemsorganisasjoner Representantskap styret Består av ni medlemmer, hvorav to fra LO (Landsorganisasjonen i Norge), to fra NHO (Næringslivets

Detaljer

Ti forventninger til regjeringen Solberg

Ti forventninger til regjeringen Solberg kunnskap gir vekst Ti forventninger til regjeringen Solberg Kontaktperson: leder Petter Aaslestad mobil: 915 20 535 Forskerforbundet gratulerer de borgerlige partiene med valget og vi ser frem til å samarbeide

Detaljer

Rettferdig fordeling av helse og trivsel et politisk valg. Om å sette folkehelse på det politiske kartet

Rettferdig fordeling av helse og trivsel et politisk valg. Om å sette folkehelse på det politiske kartet Rettferdig fordeling av helse og trivsel et politisk valg Om å sette folkehelse på det politiske kartet Et uforberedt forberedt innlegg Fikk forespørsel tirsdag ettermiddag Har hatt temaet på agendaen

Detaljer

Hva gjør vi med alle pengene? Selv med avtakende oljeutvinning vokser Fondet raskt, men hvordan prioriterer vi?

Hva gjør vi med alle pengene? Selv med avtakende oljeutvinning vokser Fondet raskt, men hvordan prioriterer vi? Hva gjør vi med alle pengene? Selv med avtakende oljeutvinning vokser Fondet raskt, men hvordan prioriterer vi? Øystein Noreng Partnerforum BI 12. februar 2008 Budskap 1. Petroleumsvirksomheten går ikke

Detaljer

Noen kommentarer ved Diderik Lund, professor ved Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo

Noen kommentarer ved Diderik Lund, professor ved Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo Olje for utvikling Noen kommentarer ved Diderik Lund, professor ved Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo Presentert på seminar hos Radikalt økonominettverk, Oslo, 28. oktober 2006 Utgangspunkt Land

Detaljer

OECD Utsikt for vitenskap, teknologi og industri 2010

OECD Utsikt for vitenskap, teknologi og industri 2010 OECD Science, Technology and Industry Outlook 2010 Summary in Norwegian OECD Utsikt for vitenskap, teknologi og industri 2010 Sammendrag på norsk Det ventes at vitenskap, teknologi og innovasjon vil spille

Detaljer

Målstyring og effektivisering gir økt verdiskapning. Estate Konferanse Oslo, 15. oktober 2015 Daniela M. Hamborg og Frederik Krarup, EY

Målstyring og effektivisering gir økt verdiskapning. Estate Konferanse Oslo, 15. oktober 2015 Daniela M. Hamborg og Frederik Krarup, EY Målstyring og effektivisering gir økt verdiskapning Estate Konferanse Oslo, 15. oktober 2015 Daniela M. Hamborg og Frederik Krarup, EY Vi ser tre store trender innen Real Estate og Facilities Management,

Detaljer

Ein god leiar er ein god planleggar

Ein god leiar er ein god planleggar Ein god leiar er ein god planleggar Omsorgskonferansen 2015 Molde 23. og 24. september 2015 Roar Amdam www.hivolda.no 1 Planlegging og leiing handlar om makt til å omsette kunnskap til handling. Kan gjerast

Detaljer

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta?

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta? 2 Klimautslipp 2.1 Hva dreier debatten seg om? FNs klimapanel mener menneskeskapte klimautslipp er den viktigste årsaken til global oppvarming. Det er derfor bred politisk enighet om at alle former for

Detaljer

Ulønnet arbeid skaper store verdier

Ulønnet arbeid skaper store verdier Ulønnet arbeid skaper store verdier Ulønnet arbeid i egen husholdning som matlaging, rengjøring og barnepass er ikke inkludert i landets verdiskaping slik denne måles i bruttonasjonalproduktet (BNP). Beregninger

Detaljer

Russisk våpenutvikling frem mot 2020

Russisk våpenutvikling frem mot 2020 FFI-rapport 2008/01957 Russisk våpenutvikling frem mot 2020 Rolf-Inge Vogt Andresen og Tor Bukkvoll Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) 12. januar 2009 FFI-rapport 2008/01957 1114 P: ISBN 978-82-464-1483-6

Detaljer

Antikorrupsjon i kommunene

Antikorrupsjon i kommunene Antikorrupsjon i kommunene Kontrollutvalgskonferansen 7. februar 2013 Transparency International Norge Tor Dølvik spesialrådgiver www.transparency.no Etablert 1993, sekretariat i Berlin, avdelinger i over

Detaljer

Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Politisk ansvar, forbrukermakt og økologisk mat

Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Politisk ansvar, forbrukermakt og økologisk mat 1 Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Politisk ansvar, forbrukermakt og økologisk mat Sak: Nasjonal økologikonferanse 7. og 8. september 2010 Tid: Tirsdag 7. september

Detaljer

Utbygging i Ørland kommune. Utfordring og muligheter innen VA-sektoren

Utbygging i Ørland kommune. Utfordring og muligheter innen VA-sektoren Utbygging i Ørland kommune. Utfordring og muligheter innen VA-sektoren Innlegg VA-dagene 2013 v/ Jon Foss leder kommunaltekniske tjenester Ørland kommune ØRLAND KOMMUNE Ny tidsregning på Ørland startet

Detaljer

Ressurssituasjonen i forsvarssektoren Ekspedisjonssjef Fridthjof Søgaard Oslo Militære Samfund 19. april 2010

Ressurssituasjonen i forsvarssektoren Ekspedisjonssjef Fridthjof Søgaard Oslo Militære Samfund 19. april 2010 The Minister Ressurssituasjonen i forsvarssektoren Ekspedisjonssjef Fridthjof Søgaard Oslo Militære Samfund 19. april 2010 Kravet til byråkratens faglige integritet Professor Knut Dahl Jacobsen: Det er

Detaljer

Kjernekompetanse en grunnpillar i Sjøforsvarets virksomhet. Harlans Seminar november 2011 Kommandør Roald Gjelsten

Kjernekompetanse en grunnpillar i Sjøforsvarets virksomhet. Harlans Seminar november 2011 Kommandør Roald Gjelsten Kjernekompetanse en grunnpillar i Sjøforsvarets virksomhet Harlans Seminar november 2011 Kommandør Roald Gjelsten Disposisjon Kjernefunksjoner Sjøforsvarets kjernekompetanse Politiske føringer Aktuelle

Detaljer

Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt. Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9.

Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt. Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9. Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9. august 2005 Norge og norsk næringsliv har et godt utgangspunkt Verdens

Detaljer

Representantforslag. S (2014 2015) Dokument 8: S (2014 2015)

Representantforslag. S (2014 2015) Dokument 8: S (2014 2015) Representantforslag. S (2014 2015) fra stortingsrepresentanten(e) Dokument 8: S (2014 2015) Representantforslag fra stortingsrepresentanten(e) om å nedsette ekspertutvalg for å utrede muligheten for å

Detaljer

Korrupsjonsproblemet. Sigve Soldal Bjorstad Geelmuyden.Kiese as. Norsk Kommunalteknisk Forening, 13.11.06

Korrupsjonsproblemet. Sigve Soldal Bjorstad Geelmuyden.Kiese as. Norsk Kommunalteknisk Forening, 13.11.06 Korrupsjonsproblemet Sigve Soldal Bjorstad Geelmuyden.Kiese as Norsk Kommunalteknisk Forening, 13.11.06 Kort om meg Sigve Soldal Bjorstad Partner og spesialrådgiver i Geelmuyden.Kiese Leder markedsgruppen

Detaljer

Norge mot 2064 - drivkrefter i endring Fra industripolitikk til kunnskapspolitikk

Norge mot 2064 - drivkrefter i endring Fra industripolitikk til kunnskapspolitikk Norge mot 2064 - drivkrefter i endring Fra industripolitikk til kunnskapspolitikk På vei mot kunnskapsnasjon Hvordan kan Norge bli en ledende kunnskapsnasjon? Slik ingen for 50 år siden spådde fiskeoppdrett

Detaljer

OPEC ingen kutt i produksjonen oljeprisen seiler sin egen sjø.

OPEC ingen kutt i produksjonen oljeprisen seiler sin egen sjø. OPEC ingen kutt i produksjonen oljeprisen seiler sin egen sjø. Torsdag 7.11 meldte OPEC at der ikke kommer noen kutt i produksjonen fra deres side. Dette påvirker kraftig en allerede fallende oljepris,

Detaljer

361 forsknings prosjekter og oppdrag. Også rocket science.

361 forsknings prosjekter og oppdrag. Også rocket science. 361 forskningsprosjekter og oppdrag. Også rocket science. Hvem kan vi egentlig stole på? VI KAN FORENKLE og si at FFI jobber med hacking og propaganda men det stemmer ikke helt. Forsk erne våre jobber

Detaljer

PRAKTISK INNFØRING I ARBEID MED FORBEDRINGSPROSESSER. Hvordan drive konkurransedyktig vareproduksjon i Verdal? Per Terje Lænn, daglig leder, Elas AS

PRAKTISK INNFØRING I ARBEID MED FORBEDRINGSPROSESSER. Hvordan drive konkurransedyktig vareproduksjon i Verdal? Per Terje Lænn, daglig leder, Elas AS PRAKTISK INNFØRING I ARBEID MED FORBEDRINGSPROSESSER Hvordan drive konkurransedyktig vareproduksjon i Verdal? Per Terje Lænn, daglig leder, Elas AS Elas AS Etablert 1957 Lokalt eierskap. Arne Haugen. Lysrørsarmatur.

Detaljer

1-07. Forsvar koster. Foto: FMS

1-07. Forsvar koster. Foto: FMS FFI-FOKUS F o r s v a r s f a g l i g t i d s s k r i f t u t g i t t a v F o r s v a r e t s f o r s k n i n g s i n s t i t u t t s e p t e m b e r 2 0 0 7 1-07 Forsvar koster Foto: FMS Evig omstilling?

Detaljer

Orientering NMLF Torsdag 7. november 2013. Jon Sverre Veel, Daglig leder Austrått Innovasjon AS

Orientering NMLF Torsdag 7. november 2013. Jon Sverre Veel, Daglig leder Austrått Innovasjon AS Orientering NMLF Torsdag 7. november 2013 Jon Sverre Veel, Daglig leder Austrått Innovasjon AS VISJON Austrått Innovasjon AS skaper varige verdier i Midt-Norge/Norge. FORRETNINGSIDE Med utgangspunkt i

Detaljer

Overordnet strategi 2013-2016 «I og for nord» Norut

Overordnet strategi 2013-2016 «I og for nord» Norut Overordnet strategi 2013-2016 «I og for nord» Norut 06.03.13 1. Bærekraftig vekst i nord Norut er Nord-Norges eldste og største anvendte forskningsog innovasjonskonsern med selskaper i Alta, Narvik og

Detaljer

Utfordringer i Barentsregionen

Utfordringer i Barentsregionen Holmsbu-seminaret Oslo, 5. september 2007 Utfordringer i Barentsregionen - Russland som stasingsområde v/johan P. Barlindhaug Barlindhaug AS Drivkreftene i nord Nordområdene er i det internasjonale fokus

Detaljer