Intervju med ny konsernsjef. Manifestets språk Se side 10

Transkript

1 verkstedarbeideren.no Nr. 3 november Utgitt siden Utgiver: Statsbanenes Verkstedarbeiderforening, Oslo Foto: Dag-Arne Johansen Vi har tidligere stilt spørsmålet til konsernledelsen: Hvorfor vil dere konkurranseutsette deres eget datterselskap? Vi har ikke fått svar. Det krever vi nå! Les mer på side 2 Intervju med ny konsernsjef Manifestets språk Se side 10 Se side 6

2 I forrige nummer av Verkstedarbeider n, som vi vet blir lest i Prinsens gate, stilte undertegnede en del spørsmål til konsernledelsen om hva som er årsaken til at NSB, som eier Mantena, ønsker å konkurranseutsette sitt eget vedlikeholdsselskap. Siden ingen i konsernledelsen har tatt seg bryet med å besvare spørsmålene, som for øvrig stilles på vegne av alle ansatte i Mantena, vil vi stille dem på nytt, og denne gangen forventer vi svar. Glenn Rygh, leder Statsbanenes Verkstedarbeiderforening, Oslo Etter å ha lest RFI dokumentet (undersøkelse i markedet om det finnes andre vedlikeholdstilbydere) framgår det klart at de vedlikeholdsprogrammene som benyttes i dag, fortsatt skal brukes. Sporplassen likeså. De som skrur på materiellet skal virksomhetsoverdras til den leverandøren som vinner anbudet. Hva er det da det skal konkurreres om? Er våre arbeids- og pensjonsavtaler for gode, slik at dette er en lur måte å kvitte seg med disse forpliktelsene på? Drives Mantena for dårlig i dag? I så fall, hva slags grep foretar NSB-ledelsen seg for at Mantena skal drives bedre? Foto: Dag-Arne Johansen 2

3 Når mine kolleger som har gjort den tabben i livet at de har skaffet seg døtre og kommer i konflikt med dem, er det vanlig at de forsøker å løse problemet med dialog. Ingen jeg har snakket med har kastet dem på gata eller solgt dem til andre. De har følgelig heller ikke behøvd å leie inn noen andre tenåringsjenter for å dekke far /datterbehovet. I RFI dokumentet fremmes det påstander som er helt hårreisende for oss som i alle år har forsøkt å levere arbeid av beste kvalitet til NSB. Vår yrkesstolthet har vi i genene, en verkstedarbeider ønsker ikke å bli tatt for slurv. Noe av innholdet i dokumentet bærer preg av en ideologisk forankring dypt nede i Frp sitt partiprogram. Når det står:.. I tillegg vil et marked med flere leverandører gi en bedre foretningsdynamikk enn monopol, og leverandørene har et naturlig insentiv i utvikling og forbedring av produktet med egeninteresse av å være best, går det kaldt nedover ryggen til en verkstedarbeider. Har vi ikke hørt dette før? Jo da mange ganger, blant annet fra Siv Jensen og hennes kumpaner. Daværende samferdselsbyråd i Oslo Jøran Kallmyr, sa da han ble konfrontert med mulige konsekvenser for de sporveisansatte ved en konkurranseutsetting, at de kan vel klare seg på pensjoner som mange andre har. Ligger det samme type tenkning hos NSB ledelsen? Den konkurranseutsettingen NSB-ledelsen har ansvaret for til nå, har jo stort sett vært skandaløs og ført til tusener av frustrerte togpendlere som venter på materiell som er flere år forsinket. Det har også ført til at det bare er ett verksted igjen i Norden som er i stand til å påta seg større ombygningsoppdrag. Aftenposten skrev i 2010: Ombygde tog to år forsinket.. I 2011 skrev de: Lei forsinkelser, sa du? Her er toget som er tre år forsinket. Synes dere i NSBs ledelse at dette sporer til ytterligere konkurranseutsetting? Er det slik at han som var så dum at han valgte kjeledressen i stedet for blådressen i sin ungdom får ta til takke med de almisser som blir slengt til ham i alderdommen? Verkstedarbeiderne i Mantena er godt kjent med at direktører, også i jernbanesystemet, har pensjonsavtaler som vi bare kan drømme om. Vil NSB-ledelsen med sine etiske holdninger medvirke til at de mange hundre av oss som har tjent NSB, ofte et helt liv, kan få garantier for en trygg og forutsigbar alderdom? Hva med de unge som har valgt verkstedet som sin livsbane, kan dere garantere dem et godt arbeidsliv med sikkerhet for at avtaler og ansettelsesforhold vil være noenlunde stabile i resten av yrkeskarrieren? Vi som er verkstedarbeidere på jernbanen har sett, og sågar medvirket til mange konsekvensanalyser i NSB og døtrene før viktige beslutninger tas. Vi kan ikke erindre og ha sett konsekvensanalysen som ligger til grunn for disse beslutningene, som i høyeste grad har betydning for vår fremtidige livssituasjon. Er det blitt foretatt noen konsekvensanalyser i forkant av beslutningen? I så fall hvorfor har den ikke blitt forelagt oss, som det i høyeste grad angår? Konsernet har drøftingsplikt med de ansattes organisasjoner om saker av dette omfanget. Når vil disse drøftingene finne sted? Svein Rune Jakobsen er i dag sosial kontaktmann og AKAN tillitsvalgt. Han begynte i godsvognverkstedet på Grorud i 1974 Nils Bull leder MiTransklubben Grorud Han forteller at de var åtte personer som vedlikeholdt godsvogner ved blant annet å lutvaske seks til åtte godsvogner om dagen. De vasket med 60 prosent lut. De hadde plastskjerm for å hindre å få lut i øynene. Folk som kom inn i vaskehallen som jobbet andre steder fikk nesten ikke puste, men de som jobbet der holdt ut. Fra begynnelsen av 80-åra fikk de friskluftmasker. Svein Rune påpeker at de fleste som jobbet der har fått lungeproblemer som kalles kols. Det alle får høre er årsaken til dette er røykinga. De som har jobbet i avdelingen blir sjelden 70 år. 3

4 For NSB er det fire ting. Det er selvsagt å frakte mennesker med tog. Gods med tog og mennesker med buss, men hva er det fjerde? Jomar Kvitland, leder Statsbanenes Vst.forening Marienborg NSB sin nye sjef Geir Isaksen var på Marienborg torsdag Etter å ha fortalt oss at konkurranseutsetting var noe som var naturlig og noe vi måtte forholde oss til, viste han oss en oversikt over hva som var viktig for NSB. De fleste av oss trodde, i vår naivitet, at å få reparert og klargjort togene som skal få de reisende frem, var en viktig del av helheten. Slik er det ikke for NSB NSB ser på dette som en støttefunksjon. -Et nødvendig onde som hvem som helst kan utføre. Bygge hotell derimot, er kjernevirksomhet. Den fjerde av de fire Foto: ROM Eiendom kjernevirksomhetene. For NSB er det viktigere å bygge om Østbanehallen til hotell, bygge om halve Marienborg til kontorer, eller lage bru over sporene på Trondheim S, slik at folk lettere kan komme til et hotell som er under oppføring på andre siden av sporene. Vedlikehold er nedgradert. At vedlikehold på skinner og kjøreledning ikke prioriteres av NSB er forståelig, da det ikke er deres "bord". Men at vedlikehold av NSB sitt materiell er nedgradert av NSB er merkelig. Mulig at svaret er konkuranseutsetting. Da spiller det ingen rolle hvem som gjør det. De kan distansere seg fra sine tidligere ansatte. Hva de mister av pensjon, lønn og arbeidsvilkår er ikke lengre NSB sitt bord. Det ser ut som de mener at vi som jobber med å holde togene i gang ikke fortjener den samme pensjon, lønn og arbeidsvilkår som de selv har. Men... Å bygge hotel, det er kjernen i NSB. Hvis noen skjønner dette, vil jeg være takknemlig for å bli opplyst. Gjerne gjennom Verkstedarbeider n. ORGAN FOR STATSBANENES VERKSTEDARBEIDERFORENING, OSLO OG JERNBANENS VERKSTEDARBEIDERES LANDSRÅD Redaktør: Glenn Rygh, Mantena Grorud tlf Medlemmer: Nils Bull, MiTrans Grorud Glenn Noss, Mantena Lodalen Dag-Arne Johansen, Mantena sentralt (layout) Svein Asgrimplass, Mantena Grorud Ove Hansen, Mantena Grorud Leder JIL Grorud Layout og trykk: Statsbanenes Verkstedarbeiderforening, Oslo Stoff til Verkstedarbeider n kan sendes på e-post til svfgrd@mantena.no Er det noe du lurer på kan du ringe (240)86068 Annonse Rusproblem? Har du et rusproblem og ikke klarer å takle det? Har alkoholen eller pillene tatt strupetak på deg? Du kan få hjelp! Ta kontakt med AKAN-kontakt Svein Rune Jacobsen på Grorud, tlf

5 Mange spør hva som skjer med området hvor det var fotballbane på Grorud. Dette området er kalt Nyland Syd. Nils Bull leder MiTransklubben Grorud Vi som jobbet i verksted og på transportterminalene i Groruddalen sloss jo for at dette området skulle være forbeholdt næringsvirksomhet. Det var jo sterke krefter for å legge ut dette området til boliger. Vi vant denne kampen og Bama skulle bygge en stor terminal på dette området. Etter at vedtaket var gjort så har det blitt bygget en vei til området fra Nedre Kalbakk vei, men ingen terminal er bygget. Eiendomssjefen i Bama opplyser at Oslo Kommune forlangte at bedriften skulle bygge en egen vei til jernbaneterminalen på Alnabru som forutsetning for å få bygge. Dette kravet ble trukket etter 2 år fordi sikkerhetskravene til jernbaneterminaler ikke tillater flere enn en adkomst. 5 Nå regner Bama med at de skal levere byggesøknad ved slutten av året 2011 og at byggingen starter våren 2012.

6 56 år gamle Geir Isaksen er nyansatt konsernsjef. Han gleder seg til å starte i jobben, og mener det er nødvendig å tenke langsiktig for å få jernbanen til å fungere optimalt. Bård Follerås redaktør av Konduktørtidende Foto: E24 Dette intervjuet har tidligere stått på trykk i Konduktørtidende Einar Enger er gått av etter ti år i stillinga som konsernsjef i NSB. Fra jobben som konsernsjef i fiskefor og oppdrettsselskapet Cermaq kommer Geir Isaksen for å ta over. - Vi er nødt til å tenke langsiktig. Det vil ta tid å få togene til å gå som de skal og før infrastrukturen er i den stand vi ønsker. Spesielt viktig for oss nå blir det å ha nok, og bra nok materiell, sier Isaksen. Isaksen er en inkluderende mann som er opptatt av å være en tydelig og god leder. - Jeg ønsker ikke å gjøre store endringer før jeg har fått satt meg grundig inn i drift og organisasjon. Men det er klart at vi må drive bedriften med en økonomi vi kan være bekjent av. Vi er nødt til å tjene penger. Det er også viktig at vi har en fornuftig og god dialog med Jernbaneverket. Det er essensielt for oss at de lykkes i sitt arbeid, sier Isaksen. - Hvilke tanker har du om framtida til NSB? -Jeg har stor tro på oppgaven vår! Det er et enormt behov for produksjon av togreiser, og jeg er av den oppfatning at folk er grunnleggende positive til jernbanen. Det som blir en stor utfordring er å få opp kapasiteten og punktligheten. Jeg er bekymret for utviklingen av infrastrukturen vår, og her trengs det et fortsatt stort løft. Det går for sakte, og vi må jobbe politisk for å sikre bevilgninger. Det er fryktelig viktig at vi har et godt kollektivtilbud, så det er av stor betydning at vi får på plass ny ruteplan for å øke kapasiteten, sier Isaksen. - EU og deler av det politiske miljøet her til lands presser på for å privatisere jernbanesektoren. Hvordan stiller du deg til de utfordringene det vil medføre? -Jeg er grunnleggende positivt innstilt til konkurranse. Vi blir alle skjerpa og bedre av det. Likevel er det viktig at det i tilfelle blir en rasjonell konkurranse, og det må tenkes gjennom hvordan det kan gjøres for å få det effektivt. Til syvende og sist må vi gjøre det som er til det beste for samfunnet, og da må vi vurdere om vi får det best med konkurranse eller om det er best at vi får 6

7 brukt stordriftsfordelene som er der i jernbanesektoren nå, sier Isaksen. - Viktig å styrke hverandre - Hvilke prosjekter er det din forgjenger Einar Enger har satt igang som du vil videreføre? - Det er mye bra folk i NSBsystemet, så her er det mye bra å bygge videre på. Det er fra før av et godt samarbeid med fagforeningene, og det ønsker jeg å videreføre. Ellers må det fortsatt jobbes mye med utfordringene vi har med punktlighet, stabilitet og bemanning. Vi er også veldig avhengig av det arbeidet som gjøres i Jernbaneverket. Der er det gjort mye bra i det siste, og det syns jeg vi må rose, sier Isaksen. Disse vil igjen medføre enda mer forurensing i en tid hvor vi er nødt til å tenke på miljøet. - Vil du jobbe for å nasjonalisere/ sosialisere drifta av godstrafikken, slik at vi kan ha en mulighet til å oppfylle de miljøutfordringene vi er nødt til å løse? mye i leie. - Vil du kunne se på å slå sammen selskaper for at jernbanen kan tenke mer helhetlig og ta valg som tjener jernbanens samfunnsinteresser? - Du legger noen føringer i spørsmålet ditt som jeg ikke uten videre er enig i. En fornuftig organisering innebærer også at vi setter en realistisk pris på det vi leverer internt i konsernet. Men om vi får ufornuftige utslag så må vi se på strukturen vår. Jeg er veldig opptatt av at vi har en tydelig fordeling av ansvar og myndighet mellom de ulike delene av konsernet, men det er for tidlig for meg å si om det fungerer godt nok i dag, sier Isaksen. - I den årlige rapporten NSB kom med til sin eier ble det vist til tre årsaker som medfører til at tog ikke går. Disse tre var naturfenomener, feil på materiell og feil på infrastruktur. I rapporten ble det også sagt at Jernbaneverket mangler kompetanse. Mener du at Jernbaneverket har vært for dårlig å utdanne fagfolk? - Per dags dato har jeg ikke startet i jobben en gang, så det vil vel være litt friskt av meg å bedømme kompetansen i Jernbaneverket allerede nå. Generelt vil jeg si at det er bedre at vi styrker hverandre i stedet for å anklage hverandre for å være dårlige, sier Isaksen. Norge har store utfordringer innen godstransport. NSB eier 100 prosent av CargoNet, og de går nå med underskudd. På grunn av at CargoNet er forplikta til å drive etter aksjeloven, der bunnlinja er det som gjelder, blir de muligens nødt til å legge ned flere linjer, noe som vil medføre omtrent flere vogntog på veiene. - Det er utrolig viktig med lønnsomhet. Det er vi også nødt til å få innen godstransport på bane. Vi må styrke jernbanens konkurransekraft, for det vil være veldig vanskelig å få subsidier til å drive når vi konkurrerer med vogntog. Enden på visa er at vi må gjøre godstransporten mer lønnsom, sier Isaksen. Opptatt av tydelige ansvarsområder NSB er delt opp i flere ulike selskap som alle må sikre seg sitt overskudd. Disse selger og kjøper produkter og tjenester av hverandre. Mange ganger slår dette skeivt ut og skaper unødig byråkrati. F.eks. er Mantena pressa ut av deler av lokalene i Lodalen fordi Rom Eiendom krever for 7 Foto: NSB - Rom Eiendom jobber etter aksjeloven, og da er det profitt som er styrende. Dette får tidvis negative konsekvenser. F.eks. kan man se på området rundt Oslo S hvor det har vært stor utbygging på jernbanens tidligere områder. Dette medfører at videre utbygging av Oslo S er så og si umulig. Vil vi kunne forvente at særlig bynære områder blir forvalta mer langsiktig for å tjene jernbanens samfunnsinteresser i framtida? - Igjen er jeg ikke helt enig med spørsmålsstillinga. Jeg har inntrykk av at Rom Eiendom utvikler eiendommene for å forvalte våre langsiktige samfunnsinteresser. Spesielt liker jeg tanken om knutepunktsutvikling hvor man har en tanke om å skape et samfunn der transport, næring og boliger er planlagt og samtenkt, avslutter Isaksen.

8 Onsdag 12. oktober ble det avholdt et møte på Grorud, dette var arrangert av Norsk Jernbaneforbund, med Verkstedarbeiderforeninga og ALF (Foreningen for administrasjon og ledelse) som tekniske arrangører. Møtet var for alle forbundets medlemmer i i Oslo-området. Begge foto: Ove Hansen Ove Hansen, sekretær Statsbanenes Verkstedarbeiderforening, Oslo Det var omtrent 85 til stede på møtet, ca 20 av disse kom utenfra (var ikke medlemmer i verkstedarbeiderforeninga), noe som må sies er bra tatt i betraktning at det var delvis etter arbeidstid. Fra forbundets administrasjon møtte leder Kjell Atle Brunborg, nestleder Jane Brekkhus Sætre, Kjell Næss og Arne Drabløs. Det møtte opp flere medlemmer fra NJF, også folk som ikke er tilknyttet vår forening. Kjell Atle Brunborg kom i sitt innlegg inn på økningen i statsbudsjettet til jernbanen. Videre hvordan andre former for finansiering for utbygging av jernbane kunne benyttes for å få bedre forutsigbarhet enn bare vente på bevilgninger over statsbudsjettet år for år. Han mente at det ville vært mye bedre med et statlig investeringsfond som gjaldt for flere år slik at satsingen kunne planlegges over flere år. Han snakket også om hvordan konkurranseutsetting kunne gjøre det vanskelig å beholde medlemmene i Jernbaneforbundet på grunn av eierskap til tariffavtalene, fordi da vil ikke Spekter, men NHO være motpart. Kjell Næss brukte sitt innlegg til å snakke om konkurranseutsetting av vedlikeholdet til persontrafikkmateriellet. I NSBs 10 plan som styret i NSB vedtar og arbeider etter er 8

9 FRA NJF: Fra venstre forbundssekretær Kjell Næss, nestleder Jane Brekkhus Sæthre, forbundsleder Kjell Atle Brunborg og opplysningssekretær Arne Drabløs endret, slik at nå skal alle støttefunksjoner konkurranseutsettes innen Konkurranseutsetting vil føre til dårligere lønns og pensjonsvilkår, for mesteparten av de andre forutsetningene er gitt. Å selge selskapene vil senke den statlige eierandelen. Hva skal vi gjøre for å hindre dette? Det må tas kontakt med de politiske partiene og LO LO Stat, men vet vi hva de mener, kanskje tror de det lurt med konkurranseutsetting, da er det i så fall vår oppgave å forklare dette. Lokalt engasjement og et godt argumentasjonsgrunnlag er veldig viktig. Jane Brekkhus Sætre snakket om problemene i CargoNet og godstrafikken. CargoNet trenger penger fra NSB (sin eier) for å klare seg. For noen år siden var CargoNet en stor suksess, det skulle bli mer gods fra vei til bane. Men, så kom finanskrisa, det var problemer med været, banestrekninger ble stengt over perioder, kundene fikk ikke godset sitt når de skulle ha det. Hva kan gjøres når ingen godsselskaper tjener penger i Norge og Alnabru-terminalen som er navet for godstrafikken er nedslitt. Tiltak det jobbes med er at vedlikeholdet overføres til Mantena, deler av nettet planlegges nedlagt, blant annet Raumabanen. Ole Erik Yrvin fra Nittedal Arbeiderparti snakket om kollektivtransporten inn til Oslo, om hvor overraskende mange som prosentvis bruker bil, og at flesteparten sitter alene i bilen. Det finnes mye forskning som ikke blir formidlet om dette emnet, som burde gjøre at å satse på kollektivtransport er beviselig lønnsomt. Som underholdning på møtet var Harry Korslund fra Jernbaneverket, han er en utrolig dyktig underholder som fikk salen med seg, både med sin evne til å imitere, fortelle historier og å synge. Ring opp til foreningskontoret på Grorud og bestill. Tlf

10 Vi hade precis kommit hem ifrån en semesterresa till Danmark och höll på att städa huset. Jag hade en vecka kvar av ferien och såg fram till några lugna sköna dagar på Jærens vackra stränder. Jag lyssnade på nyheterna om en explosion som precis hade ägt rum i Oslo centrum. Harald Christiernin verkstedarbeider Mantena Stavanger Men jag visste inte att det samtidigt var en man på väg ut till en ö i Tyrifjorden. I sitt bagage hade han vapen och ammunition. Han hade också med sig en förvriden världsbild och inte minst, förmågan att döda. Han trodde sig delaktig i ett krig mot fiender som fanns i en internationell konspiration mot den europeiska vita rasen. Under flera år hade han förberett sig på att klara det han nu var igång med. Snart skulle Utøya flyta av blod. Mannen hade lagt ut ett manifest på internett.varför gör han detta?... Men i denna klipp-och-klistraorgie av rasistiska och nationalistiska klichéer är det ganska vanskligt att få konkreta svar. Men vad man finner är ett väldigt speciellt språk. Världsbilden känner vi igen. Den är en ganska gammal. Den såg vi redan tidigt på nittonhundratalet hos reaktionära motståndare till demokratins framväxt. I sitt resonerande i manifestet är Behring Breivik del i 10

11 en debatt, ofta med svenskar, där språkbruket känns igen från det högerextrema miljöet i Europa. Där finns Europa, Eurabia, kulturmarxister, feminister och islam. Dessa ord går igen. De ingår i en vokabulär som finns hos dem som står samman med Behring Breivik om detta språk. Hos Behring Breivik ledde detta språk fram till fascistisk terror. Skall man läsa manifestet så är det för att lära sig att hur detta språket ser ut, att kunna känna igen det när det dyker upp. Där Ådalen 1931 glömmer vi svenskar aldrig. Inte heller morden på Statsminister Olof Palme och utrikesminister Anna Lindh. Vi minns lasermannen - John Ausonius som i början av nittiotalet sköt elva personer (10 överlevde) med gevär med lasersikte. Han sköt dem av en enda orsak; de var mörkhudade eller hade dito hårfärg. 2010, Peter Mangs (tre mord och tio mordförsök) jagade invandrare med mörk hudfärg. Mangs var själv av invandrad släkt från Finland. 28-årige Taimour Abdulwahab genomförde den 11 december ett terroratentat i Stockholms centrum. Han sprängde sig själv i luften med explosiver placerade runt midjan. Otroligt nog blev ingen förutom han själv dödad. En del människor blev skadade, men ingen allvarligt. har han lyckats granska bra. Lika miserabelt som manifestet är också den högerextrema debatten. Manifestet visar hur debatten ser ut och vad som egentligen sker när någon tar konsekvenserna av den. Här måste vi följa med! Sverige är heller inte förskonat från terror. Svenska militärers avrättning av strejkande arbetar i Mordet på fackföreningsaktivisten Björn Söderberg i oktober 1999 chockerade alla demokratiskt sinnade människor i Sverige. Han mördades av nazister för att han informerade media om en pågående nazistisk infiltration av fackföreningsrörelsen. Han blev avrättad i trappuppgången till sitt hem i Sätra, söder om Stockholm. Tre nazister dömdes för delaktighet i dådet. Lasermannen i Malmö hösten Var finns då det svenska miljö som ingår i Behring Breiviks sfär? Det är framför allt: Medlemmar och sympatisörer till Sverigedemokraterna (SD). Sverigedemokraterna (SD). Nationaldemokraterna (ND) och Svenskarnas parti (SVP) Sverigedemokraterna var till en 11 fortsettelse neste side

12 början samlingspunkt för övervintrade nazister, unga skinnskallar, rättshaverister och olika typer av aktivister i den svenska extremhögern. Flera av partiets lokala företrädare var aktiva i både Sverigedemokraterna och öppet nazistiska grupperingar. Partiet fick 5,7 procent av väljarstödet i riksdagsvalet 2010 vilket gav det 20 mandat och en vågmästarposition. Även på det kommunala planet gick partiet framåt och fick 612 mandat i 245 kommuner. NATIONALDEMOKRATERNA (ND) Nationaldemokraterna grundades som en splittring ur Sverigedemokraterna sommaren Nationaldemokraterna förespråkar en så kallad etnopluralism. Etnopluralismen skiljer sig från nazismen genom att man hävdar att ingen ras eller något folk är mer värd än någon annan. Folken skall istället hållas åtskilda. Nationaldemokraterna säger sig jobba i en riktning där man tror att människan till slut ska utvecklas åt så olika håll att den delas upp i olika raser som inte kan fortplanta sig med varandra. Partiet fick röster i riksdagsvalet, vilket motsvarar 0,02 procent av väljarstödet. Trots att partiet även gick tillbaka i valen till kommunfullmäktige i Nykvarn och Södertälje så lyckades partiet behålla sina mandat i dessa kommuner. ND har i dessa kommuner en del stöd bland assyriska invandrare på grund av ND,s krav om att de borde ha ett eget land att flytta till (!). SVENSKARNAS PARTI (SVP) valet 2010 blev Svenskarnas parti det första nazistiska partiet i Sverige, sedan andra världskrigets slut, som lyckats få ett mandat i en folkvald församling. Partiet fick ett mandat i Grästorps kommunfullmäktige. Mandatet gick till partiledare Daniel Höglund. Skattemyndigheten kom dock i en granskning av hans boende fram till att han ska betraktas som hemmahörande i en grannkommun. Därmed förlorade han sin plats i församlingen. Svenskarnas parti har rensat ut ord som ras och nationalsocialism ur sitt politiska program. Men någon reell förskjutning av ideologi och politiska sak- frågor handlar det inte om; snarare om tilltal och ambitioner. Svenskarnas parti har valt att presentera sin politik och sina mål i punktform, väldigt snarlik och som en sammanfattning av Adolf Hitler och det tyska nazistpartiets vision. (Mer finns att läsa på expo.se där jag också har funnit den mesta informationen om dessa partier) Jag kan inte se att Behring Breivik är nazist. Men hans dåd är ett resultat av samma retoriska språkförändringar som nazisterna gjorde sig skyldiga till. Sakta men säkert glider ord och meningar över till att bli till något annat än vad det ursprungligen stod för. Jude blir till fiende och till en sjukdom, en svulst. En fiende skall bekämpas och en sjukdom, svulst, måste opereras bort. Samhällskroppen skall bli frisk genom en reningsprocess. Så 12 småningom klarar en människa att döda en annan människa genom att först göra fiender till ickemänniskor. De är inte längre fullvärdiga människor, men något man kan och bör utrota. Jag förstår att Behring Breivik har läst en del av denna retoriska svada och han är tyvärr inte ensam. Orden i dessa texter laddas och blir till sist lika livsfarliga som riktig amunition. Retoriken och dynamiken i dessa texter är av den karaktären att de till sist kräver att bli materialiserade. Förr eller senare är det någon som gör det liksom Behring Breivik gjorde. För att kunna avslöja fascismen är det viktigt att känna igjen den, dess språk, retorik och handlingar. Det är också viktigt att vi är modiga nog till att säga ifrån när vi hör yttringar som går på tvärs mot demokratins principer och grundbjälken om alla människors lika värde. Det gäller för alla tack för ordet, låt oss värna om det!

13 Glenn Noss verkstedarbeider Mantena Lodalen Love Oslo. Nestekjærlighet, medmenneskelighet og samhold. Det er nesten gått to uker siden 31. august, da jeg og min kjære kom ut av Oslokinoen med nye tanker og refleksjoner. Jeg og min venn er på vei til jobb, i rask gange, noe som tar omtrent 45 minutter. På veggen kan man se kjærlighetserklæringen. Disse hjertesymbolene som har blitt erstattet med O-ene i navnet på hovedstaden. Dette som har dukket opp på veggene mange steder og på t-skjortene til folk i etterkant av 22. juli. Klokken er litt over seks, vi har kommet omtrent halvveis til jobb og nærmer oss 7- Eleven. Og fra litt på avstand kan vi se mennesker gå inn og ut av kiosken. Og vi ser en person ligge tilsynelatende livløs på bakken, to-tre meter fra inngangsdøren. Det ser ut som om ingen av de som går inn og ut ser han, noen enser han kanskje. På en måte, er det så vidt vi ser han selv. Han ligger omtrent i stabilt sideleie, akkurat som om han har falt og landet slik. Han ligger delvis over en krykke og den andre krykken ligger rett ved han. Skyvedørene går opp og igjen. Vi setter oss ned på huk og rister i skulderen hans og prater til han. Det kommer ingen reaksjon, men heldigvis, han puster. Min venn ringer 113 og forklarer situasjonen. På bussholdeplassen bare noen meter unna, står det noen mennesker, også en i telefonen. I fra den andre enden blir vi spurt en del standard spørsmål. Om han ser ut som en uteligger? Vanskelig å si egentlig. Vi blir også opplyst om at vi er pliktig til å være der til helsepersonell ankommer stedet. En mann går forbi oss og kikker litt på vedkommende som ligger der før han går inn i kiosken. Fortsatt ikke noe liv i denne personen som oppholder oss her. Ambulansen dukker opp og ut kommer to stykker som spør litt, og vi forklarer. Ut av kiosken kommer mannen som glodde litt, han stopper opp og sier: Det er ikke NN vel?. Den ene rister hardt i skulderen hans mens han gjentar navnet. Og deretter sier han: Vi får legge n på båra. Jeg og min venn haster videre mot arbeidsplassen vår. I hate Oslo. 13

14 De aller færreste tenker over det faktum at vi kun har en kropp som vi må leve med livet ut. Klart, man kan fikse på ting her og der, men det har sine begrensninger. Ronny Angel Løvstad verkstedarbeider MiTrans Jeg kom for litt siden over en liten sak Mike Boyle skrev om emnet, noe som viste seg å være en uhyre god tankevekker og analogi. La oss se kort på dette og hva det vil bety for deg tro meg, du kommer til å tenke deg om et par ganger! Tenk deg at du er 18 år og foreldrene dine gir deg din første bil sammen med noen enkle instruksjoner. Det er en liten hake. Du får kun EN bil og du kan eller vil aldri få en ny. Aldri. Du kan ikke bytte den ikke, ikke oppgradere den. Ingenting. Hvor godt tror du at du ville vedlikeholdt den bilen? Trolig meget bra! Hyppige oljeskift, service, polering, vasking osv. Tenk deg også om foreldrene dine fortalte deg at ingen nye deler som byttes ut for bilen vil fungere like bra som de originale, men ikke bare det de er meget dyre å installere og forårsake at du ikke får brukt bilen like effektivt resten av livet, i verste fall aldri få brukt delen igjen. Med andre ord, bilen vil fortsette å gå, men ikke med samme hastighet eller effektivitet og smidighet som du var vant med. Vi hadde nok alle lagt ned enormt med tid til vedlikehold på den bilen om vi ble satt i denne situasjonen. Et liv uten en effektiv bil som fungerer som vi ønsker til enhver tid er tross alt noe de fleste av oss ikke kunne klart seg uten. Jeg vet jeg ikke hadde klart meg uten. Etter å ha lest dette vil jeg at du skal stille deg selv et enkelt spørsmål. Hvorfor er menneskekroppen annerledes? Hvorfor behandler de aller fleste av oss kroppen som dritt og som en selvfølgelighet? Man røyker, spiser fet mat, ikke trener man og det verste er at man unnskylder seg stadig vekk. Jeg vet det er mange overvektige, faktiske tall viser at opptil 1 av 5 i Norge er overvektige. Samme greie her. Du får kun en kropp. Du kan ikke bytte den inn. Klart, vi kan erstatte deler, men det er snakk om MYE arbeid og smerte. Det de putter inn vil uansett ikke fungere like godt som originaldelene. Kneet eller hofta du har byttet ut gir deg ikke samme følelse eller prestasjoner som de originale delene ville gjort. Får man problemer med ryggen, er eneste bøtemiddelet trening, reaktiv trening det vil si etter at skaden har skjedd. Tenk på det. EN kropp. Du bestemmer i stor grad hvor langt den skal gå. Har du laget vedlikeholdsplanen? Hva med dette perspektivet. Du kommer til å bruke både tid og penger på kroppen din det er en selvfølgelighet. Prosessen kan enten være proaktiv eller reaktiv. Penger brukt på helse kan ta form i personlig trening, massasje, behandling, medlemskap på treningssenter (ikke støttemedlem), eller det kan bli brukt på ortoped, plastisk kirurgi, hjertespesialist, osv. Uansett, du kommer til å bruke penger! For eksempel, forestill deg at du skal gjennom en eu-kontroll hvert andre år, for kroppen vil det si en fysisk test. Hvordan tror du resultatene dine ville vært i dag, satt opp mot resultatene som 18-åring? Samme gjelder for tid. Du kan enten gå på gymmen, eller du kan gå til legekontoret, det er opp til deg. Du kommer uansett til å bruke tid på kroppen din. En god del folk sier de hater å trene. Vent til du havner på kriseavdelingen på et akuttmottak og blir værende noen timer og kom tilbake å si meg at du hater å trene kanskje det ikke er så ille likevel. På samme måte som regelmessig service av en bil kan du komme rimelig langt med regelmessig trening, men på mange måter er kroppen bedre enn en bil. Med godt og hardt arbeid kan du faktisk tilbakestille og endre kroppens vev til det bedre! Kosthold Det er viktig med vedlikeholdsarbeid av kroppen, det har jeg slått fast nå. Men det bør endres i kosthold om dette skal ha full effekt. Hva med å kutte ut alkohol, røyk og dårlig mat? Man kommer langt med å gjøre noen enkle grep. Spis 14 frokost, lunsj, middag og kveldsmat. Ikke velg noe raskt og ferdiglagd, for dette inneholder mye av det kroppen ikke trenger. Man hører mye snakk om lavkarbo i media for tiden, ikke rart, for det fungerer. Hadde folk bare investert litt tid og energi i kroppen vil hverdagen bli mye bedre. Fokuset, motivasjonen, energinivået vil stige og ikke minst så man ser resultater. Det er ikke snakk om å få 6 pack på magen og store overarmer, det handler om vedlikehold av kroppen. Tenk på det Det er mange som ender opp med å angre på ugjorte ting og det er vel ikke mye som er verre enn å ligge på en sykeseng med hjerte- eller lungeproblemer (og tilsvarende) å få høre at tilstanden er irreversibel, og at man ikke har mange årene igjen å leve. Da virker kanskje ikke noen timer med trening per uke så altfor ille og det er ikke rent få som faktisk begynner å trene for å legge på et par ekstra år på livet i en slik situasjon. Dette er reaktivt og litt av mange menneskers natur. Det er da ikke så viktig før det er 100% nødvendig. Vel, du hadde gjort det meste for at bilen din ikke tilfeldig stopper på motorveien. Det er snakk om en bil! Ta litt bedre vare på kroppen din. Hvis ikke kan du la være å klage når den alvorlige situasjonen kommer! Men noe av det viktigste er om man legger merke til noe, så ta kontakt med lege i dag, ikke utsett det til i morgen. Det er din kropp, du får kun en kropp, den skal du ha til dagens ende. Enten du vedlikeholder den eller plages med den. Du stiller deg sikkert spørsmålet Hvor mye bør jeg trene? Kom på trimrommet, møt opp så skal jeg hjelpe deg med alt. Bare husk, du kommer til å bruke både tid og penger på kroppen din. Du har flere valg. Mitt tips er å ta det smarte valget.

15 Er det virkelig slik at det er slutt på sporhunden Sveins dager i frihet her på verkstedet Grorud nå da? Ja, er det virkelig slik at sporhunden Svein ikke kan luske fritt rundt i sporene her mer og snuse på sporvekslene slik han i alle tider har gjort? Skal virkelig sporhunden Svein settes i bånd for evig og alltid, bundet til et eller annet tre utenfor kontoret til Birger og Arild, der han blir stående ulende, pipende og hylende i all slags vær, mates to ganger for dagen og plasseres i kennel om natten mens han tenker med sorg på svunnen fri tid? Eller hva? Ja, årsaken til disse deprimerende og triste tankene er en mail som sporhunden Svein mottok for bare kort tid siden og leste med sjokk og vantro, jeg legger ved denne mailen her i dette innlegget til bladet Verkstedarbeideren for ordens skyld slik at alle kan lese om sporhunden Sveins dystre og bitre fremtid her på verkstedet Grorud, he, he. Hei. Til alle leietakere, Mantena ansatte Grorud og portvakta. Leietakere må gi denne informasjon til egne ansatt. Det innføres fra dags dato, båndtvang på verkstedet Grorud, det anbefales at hunder ikke er med på jobb. Unntak er ca en gang pr. måned, har organisasjonen Norske Redningshunder fått lov til å bruke område ute til å øve sine hunder. Skjer i område syd og v/lager etter vanlig arbeidstid. Portvakta sier i fra til de som skal inn på område Grorud om båndtvangen. Med vennlig hilsen STEIN TORE SKARSBØ Mantena AS Grorud Verkstedsjef Ja, der ser dere! Er det rart at jeg gruer eller? Mitt eneste håp nå er at min sjef Birger Opås sier seg villig til å søke om dispensasjon fra denne båndtvang som her har blitt meg forespeilet og jeg skal love å ikke bite noen i benet og jeg lover dyrt og hellig at jeg heller ikke skal bite hodet av harepusen eller gakk-gakkene her på Grorud noensinne! Men om det nå skulle bli slik at denne søknaden for mitt dystre hundeliv ikke skulle bli innvilget, så må det jo da frigjøres en mann i avdelingen hver dag som får i oppdrag to ganger for dagen å utføre lufting og mating av hund. Og da må det jo også lages en arbeidsordre som heter: Mating og lufting av hund, med eget arbeidsordrenummer og belastes avdeling BHT må også da kontaktes slik at de sender opp en dyrlege for eventuelt vaksinering 15 mot Rabies Hydrofobi (hundegalskap) og andre dyresykdommer som: Skabb, lus og midd i pelsdyr og lignende. Alt dette bare på grunn av båndtvangen (dyr i fangenskap). Der er det visst visse regler som må følges har jeg hørt, ellers så kan nok Birger risikere å få dyrebekyttelsen eller Foreningen For Skadede og Mishandlede Dyr på nakken, og det er ikke sikkert at han har nakke til, huff og atter huff! Tja, så gjenstår det bare å se da om dispensasjonssøknaden fra Birger blir innvilget. Vi får bare håpe at behandlingstiden ikke blir så alt for lang. VOFF, VOFF! Akk og ve for et hundeliv jeg har! JA, AKK OG VE FOR ET HUNDELIV ALTSÅ! Med hilsen: Sporhunden Svein og Kona

16 Returadresse Statsbanenes Verkstedarbeiderforening Mantena AS Grorud Eilert Smiths vei Oslo Tel.: Fax: Tusen takk for blomsterhilsenen jeg fikk på min 95-årsdag. Hilsen Sverre Tyskerud Takk for alle fine gaver og oppmerksomhet i anledning min 60-årsdag. Med hilsen John Juelsen Tusen takk for blomsterhilsen på min 70-årsdag. Arne Severin Bakken Hjertelig takk til Mantena, Statsbanenes Verkstedarbeiderforening og kolleger for gaver, blomster og gratulasjoner i forbindelse med min 60- årsdag. Med vennlig hilsen Ragnhild Steen Høgstad Tusen takk for oppmerksomheten på min 85-årsdag. Vennig hilsen Alf Hernes Takk for blomsten jeg fikk på min 85-årsdag. Hilsen Helge Magnussen Tusen takk for gaver og oppmerksomhet i anledning min 60-årsdag. En særlig takk til forbundsstyret i NJF, Verkstedarbeidernes Landsråd, Statsbanenes Verkstedarbeiderforening, Mantena Grorud, styret i Mantena og alle de som har vært med på spleisegaven. Med vennlig hilsen Håvard Libæk Takk for oppmerksomheten ved min 70-årsdag. Vennlig hilsen Jan Alfarrustad Tusen takk verkstedarbeiderforeningen for oppmerksomheten ved min 80-årsdag. Hilsen Oddvar Fritsvold Takk! Hjertelig takk for oppmerksomheten på min 85-årsdag. Hilsen Kåre H. Myrvang Tusen takk for blomster på min 90- årsdag. Hilsen Gunvald Karlsen Tusen takk for blomsterhilsen på min 70-årsdag. Olaus G. Øverli Hjertelig takk for blomsterhilsen på min 85-årsdag. Hilsen Helge Laget Takk for blomsterhilsen på min 80- årsdag. Hilsen Gustav Magnussen Takk for oppmerksomheten ved Egil Johnsruds bortgang Hilsen Einar, Arne og Terje Johnsrud med familie Hjertelig takk for all vennlig deltakelse ved vår kjære Anjas bortgang Hilsen Knut Bore med familie Takk for vennlig deltagelse og en verdig markering i begravelsen til vår kjære Asbjørn Pettersen. På vegne av familien Vibeke Pettersen Ønsker du å sette inn takkeannonse? Ring foreningskontoret på tlf Eller send oss et kort. Annonsen koster ingen ting. 16