Kampanjeforslag til Spires Stormøte 21. og 22. april 2012:

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kampanjeforslag til Spires Stormøte 21. og 22. april 2012:"

Transkript

1 Kampanjeforslag til Spires Stormøte 21. og 22. april 2012: Matutvalget: Hovedkampanjen: Bistand uten bismak Målsetning: Øke andelen av norsk bistand som går til landbruk med 15%, samt en økt satsning på småskala landbruk. Begrunnelse: For å utrydde sult kreves det politisk vilje og økonomisk satsning. Norsk bistand må nå ut til de gruppene som trenger støtte mest. Investering i småskala landbruk vil bidra til å myndiggjøre fattige bønder om støtten er bygd på prinsipper om inkludering og deltagelse. Bakgrunn: Norge befinner seg på verdenstoppen hva angår størrelsen på bistandspotten. Regjeringen har selv uttrykt at satsing på landbruk i utviklingsland er viktig. Ønsket om en slik satsning kommer ikke til uttrykk over bistandsbudsjettet. I dag utgjør ikke landbruksbistanden mer enn 5,6 % av det totale bistandsbeløpet. Et velfungerende samfunn avhenger av et velfungerende landbruk. 70% av verdens fattige driver med matproduksjon. Å hjelpe disse må være førsteprioritet for bistandspolitikken. Dersom denne gruppen får mulighet til å produsere nok mat for seg selv og sitt lokalsamfunn, er dette det mest effektive tiltaket vi kan iverksette for å bekjempe sult. Fravær av sult er en forutsetning for et samfunn med høy levestandard og god økonomi. I tillegg til å øke landbruksbistanden, må det en omprioritering til for hvordan bistanden skal brukes. Det er ikke nok at bistandsbeløpet øker om ikke også kvaliteten på norsk bistand forbedres vesentlig. Norge favoriserer i for stor grad storskala landbruksprosjekter til tross for at industrielt jordbruk kun står for 30%av verdens matproduksjon. En større satsing på småskala landbruk er det som må til for virkelig å bidra til utvikling for de som faktisk trenger det. Store andeler av norsk bistand går i dag til Norfund som satser på storskala plantasjeprosjekter som er myntet på eksportproduksjon. Denne formen for bistand forutsetter at prosjektsatsningene skal være økonomisk lønnsomme for giver. Den som først og fremst skal nyte godt av bistanden er mottaker. Økt matproduksjon og effektivisering er ikke noe mål i seg selv om lokalbefolkningen ikke får økt tilgang til mat. Vi ønsker en økt satsning på økonomiske støtteordninger som hjelper fattige bønder til å hjelpe seg selv. Bistand skal mette uten å ha en bismak av egeninteresser! Forslag til vinkling: Hjelp til selvhjelp. Hjelper Norge seg selv gjennom norske bistandspenger? o Hvem er det egentlig som er tjent med en satsning på storskala, eksportrettede landbruksprosjekter? Giverlandet eller mottakerlandet? 1

2 Heikki Holmås må ikke tråkke i Solheims (storskala) fotspor o må anerkjente betydningen av småskala landbruk o informasjonskampanje - fornuftige tanker er begynnelsen av fornuftige handlinger. Storskala satsning på småskala bønder! Smått er godt! Fra stort til smått Utvalgskampanje: Jordbruk for klima Bakgrunn: Landbruk kan både være en utfordring, men også en del av løsningen hva angår klimaproblematikken. Jordbruket står for 40% av verdens utslipp. Sektoren har dermed et enormt potensial til å motvirke klimaendringer. Vi ønsker en radikal endring som gjør at jordbruket kommer nærmere og nærmere nullutslipp, og kanskje til slutt blir en sektor som absorberer Co2 istedenfor å forårsake utslipp. Overforbruk av fossile energikilder har bidratt til klimakrisen vi befinner oss i idag. Et nødvendig tiltak i kampen for å løse miljøproblemene vil være en kraftig reduksjon av energibruken. Bruk av fossil energi til kunstgjødsel, plantevernmidler og store landbruksmaskiner har muliggjort det industrielle monokulturlandbruket vi til en stor grad baserer matproduksjonen vår på i dag. Legger man om til et mer klimasmart landbruk vil man redusere klimagassutslippene betydelig innenfor denne sektoren. Agrobusiness lever i beste velgående, og stadig flere penger omsettes på salg av miljøødeleggende kunstgjødsel, helsefarlige sprøytemidler og høytytende såfrø som undergraver det naturlige biologiske mangfoldet. Verdensbanken ivrer etter et såkalt klimasmart jordbruk, som muligens kan innebære mer bruk av disse innsatsmidlene. Norske Yara hevder at verden er avhengig av mer bruk av kunstgjødsel for å kunne mette en økende befolkning. Samtidig sier forskningen oss at denne typen jordbruk ikke er bærekraftig, at den undergraver vår mulighet til å benytte oss av naturressursene på lang sikt, at den bidrar til store utslipp, forringer jorda, bruker opp vannressurser og setter hele økosystemer i ubalanse. Forskning sier også at økologisk jordbruk kan gi mye større avlinger og mye mer næringsrik mat enn industrielt jordbruk. Industrielt jordbruk er ikke et jordbruk vi kan satse på når vi vet at klimaendringene er vår tids største utfordring, og at dette jordbruket bidrar til klimaendringene. Vi vil at Norge tar offensive grep både innenriks og utenriks for å fronte et helt annet type jordbruk enn det blant annet Yara støtter. Norge ønsker å vise seg fram som en miljønasjon. For å virkelig klare det, må vi ha en fullstendig omlegging av jordbruket til en agroøkologisk modell. Denne typen jordbruk, som tar hensyn til helheten, økosystemene, miljøet, og som vil minimere utslipp i alle ledd av verdikjeden, må være bærende for den nye jordbruksmodellen. Dette jordbruket må også bli frontet av Norge i internasjonale sammenhenger, og gjennom Norges bistandsarbeid. Landbruket er nødt til å være en del av løsningen! Gode grunner for å velge kampanjen: 2

3 - Kan sette et veldig viktig tema på dagsordenen - Kan gjøre at Norge blir bevisst og ligger i forkant med tanke på at jordbruk vil bli veldig aktuelt i framtidige internasjonale konferanser som klimaforhandlingene - Kan sette klima, jordbruk, miljø og matproduksjon sammen i en helhet - Kan åpne for samarbeid på tvers av utvalg, tema som favner bredt Vinklinger/ideer: Jobbe med informasjonsspredning, vise hvor stort potensial jordbrukssektoren har. Lage artikkelsamling/bok Lobbe for konkrete politiske tiltak Sette dette på agendaen opp mot COP-forhandlingene Debatter, kunnskapsstunt 40% 0%! Grønt er skjønt, et miljøvennlig jordbruk! Agroøkologi FTW Handelsutvalget: Forslag til hovedkampanje: Åpenhet om frihandelsavtaler Norge inngår. Handelsutvalget i Spire ønsker å gjennomføre en kampanje som øker oppmerksomheten rundt, og som krever større åpenhet angående prosessen om de bilaterale frihandelsavtaler Norge inngår med andre land. Dette er handelsavtaler som er ment å fremme norske interesser. Hensynet til og fremming av norske interesser kan ofte bli et ensidig fokus og overskygge de konsekvenser disse avtalene vil eller kan få for en bredde av befolkningen, både i Norge og i landet avtalen inngås med. Norge bør se handelsavtaler i et større perspektiv fra flere ståsteder. Det å inngå en frihandelsavtale med et land som eksempelvis bryter internasjonale menneskerettighetsprinsipper kan ses på som om Norge legitimerer det politiske regimet og dets avgjørelser, som ikke bidrar til Norges målsetning om å fremme demokrati, menneskerettigheter og prinsipper om rettstat. I dag er det ikke åpenhet rundt prosessen og forhandlingene Norge tar del i, det er verken åpen prosess i Norge eller i de land avtalen inngås med. For det offentlige Norge er det ofte uklart hva man ønsker å oppnå, da synspunkter ikke blir kjent. Forhandlingsstandspunkter Norge tar for seg bør være tilgjengelige i det offentlige rom for diskusjon og kravene fra forhandlingspartnere bør også kunne diskuteres før de blir inngått, da disse avtalene vil kunne ha store konsekvenser for befolkningen i begge land. I dag er det ingen gjennomgang, høring eller debatt i forkant, og frihandelsavtalene foregår i det hemmelige rom. Demokratiske prinsipper blir ikke fulgt. Handelsutvalget mener det er viktig å sette fokus på viktigheten av å ha en åpen, grundig og nyansert prosess i forbindelse med disse frihandelsavtaler, som involverer det offentlige Norge, inviterer bredden av befolkningen til å ta del i prosessen og tar alle potensielle konsekvenser i betraktning. 3

4 Forslag til utvalgskampanje: Landran Hovedmål med kampanjen Sikre at Norge praktiserer politikken de har lagt opp til i Stortingsmeldinga om miljø og utvikling og er progressive internasjonalt for gode retningslinjer for investeringer. Delmål med kampanjen Spire fortsetter å holde det politiske presset rundt jordbruksinvesteringer oppe og promoterer gode alternativer til å investere direkte i landressurser Spire satser videre på et tema som Spire er kjent for og som vi kan mye om. I Spire er det ofte stor utskiftning av folk. Dersom vi skal fortsette å ha eierskap og spisskompetanse på Landran er vi nødt til å satse videre på dette som en prioritering. Hvorfor burde Spire jobbe med dette Spires hovedkampanje i 2010 handlet om landran, og det var en veldig vellykket kampanje. Spire var den første organisasjonen i Norge som jobbet med landran, og vi fikk mye oppmerksomhet rundt temaet. Vi var med og påvirket regjeringens offisielle politikk i den forrige Stortingsmeldinga om miljø og utvikling, og mye av det som står om landran er vår fortjeneste. Kampen er imidlertid ikke over selv om vi har fått Spire sin politikk inne i Stortingsmeldinga. Vi er nødt til å bidra videre til å spre informasjon om dette i befolkningen for å oppretteholde presset og skape større engasjement for kampen mot landran. Videre er vi nødt til å følge opp vår rolle som vaktbikje ovenfor norske myndigheter. I vinter opplevde vi at Stortingsmelding på mat og landbruk i liten grad tok landran på alvor. Det er derfor veldig viktig at Spire følger opp arbeidet som vi har startet. Fortsatt forbinder mange Spire med landran, og vi har mye kunnskap i organisasjonen som vi ikke bør miste. Dette er derfor et viktig tema for Spire. Handelsutvalget ønsker å gå mer inn på de økonomiske aspektene ved investeringsavtaler. Bakgrunn Landran innebærer at utenlandske investorer overtar landområder og naturressurser i utviklingsland ved å overta eierskap til jorda. Slike overtakelser er veldig ofte preget av ulike maktforhold i forhandlingsprosessen, mangel på innsyn og åpenhet og mangel på retningslinjer som sikrer lokalbefolkningens rettigheter eller statens økonomiske utvikling. Norske myndigheter ser i økende grad på investeringer som et alternativ til bistand, og den formen for landbruksbistand som har økt mest de siste årene er Norfunds investeringer i jordbruk. Investeringer kan ikke være et mål i seg selv, målet må være at de skal føre til mindre fattigdom, mer utvikling og færre sultne. I følge FNs spesialrapportør på retten til mat, Olivier deschutter, er investeringer i jordbruksland feil medisin til feil problem. For å sikre utvikling trengs politisk handlingsrom til å sette rammeverk for investeringer, åpenhet rundt investeringsavtaler, sikring av lokalt innhold og råderett over egne ressurser. Gjennom denne kampanjen kan Spire presentere den riktige medisinen: gode alternative investeringer som ikke fratar bønder rettigheter og ressurser. Spire trengs fortsatt i landrandebatten! 4

5 Klimautvalget: Hovedkampanje Tittel: Ingen olje til verdens fattige Undertittel: Norsk olje er kortsiktig utvikling! Mål: Norge åpner ikke flere oljefelt og trapper ned oljeproduksjon. Bringe inn sør-perspektiv i norsk energipolitikk. Kortsiktige mål: Navneendring for Statoil til et mer energinøytralt og/eller mer fremtidsrettet navn. Hvorfor: Andre organisasjoner fokuserer mer på nasjonale hensyn i oljedebatten. Klimarettferdighetsperspektiv må inn. Vi vil skape økt samstemthet mellom politikk og retorikk brukt hjemme og ute Spire skal bidra til bevisstgjøring og redusering av uoverensstemmelsen. Vi vil øke fokus og bevissthet rundt energibehov generelt. Økt forståelse for oljens rolle i energiregnestykket er en viktig bidragsyter i dette henseende. Bakgrunn: Stoltenberg og OBM legitimerer norsk oljeproduksjon ved energibehov i Sør. Alt eksporteres dog til OECD, argumentasjonen er dermed løgn. Vi vet at konsekvensene av globale klimaendringer får, og vil få, størst konsekvenser for land i Sør. I 2007 ble det kunngjort at ⅔ av kjente oljereserver må ligge i bakken - for å begrense global oppvarming til 2 grader. Utviklingsland må få ta opp det siste. Vi må legge om nå. Småskala fornybarnergiprosjekter off-grid kan nå de fattigste. Solar transition-filmen vil vise dette. Framtiden er fornybar. Solenergiprosjektet i seg selv har ikke noe å si i forhold til utslippsreduksjoner fordi disse menneskene ikke har mye utslipp fra før. Hvis man ønsker at fattige skal få energi utvikling - og om de må kjøre de skitne løsningene kommer vi til å slippe ut for masse globalt. Det rammer igjen de fattige i sør hardest. Derfor må utvikling i sør være grønn ikke basert på olje. Leapfrogging: å hoppe over noen utviklingssteg. Ikke gjennom olje, men rett til fornybar energi. Det koster penger! Hvem betaler? Klimafinansiering. Verdenssamfunnet står ovenfor en oppgave uten historisk sidestykke. Vi nærmer oss faretruende en grense vi ikke har råd til å overstige 2 gradersmålet. I dag har vi makten til å bevare verden for framtidige generasjoner, eller å ikke gjøre det. Norge, med sin enorme formue og høye levestandard, er det landet i verden som har størst forutsetninger for å gå foran. Det er på tide at vi viser vei i den globale klimapolitikken, også på hjemmebane. Samtidig som handling aldri har vært mer nødvendig, ser vi at de internasjonale klimaforhandlingene stagnerer. Norge spiller en konstruktiv rolle i de internasjonale forhandlingene, men her hjemme ser vi at norske utslipp øker. Det er paradoksalt. Generalsekretæren for FNs klimaforhandlinger har sagt at hun ikke ser for seg en altomfattende global klimaavtale i sin levetid. Om det blir tilfellet, har vi ikke tid til å vente. Verden trenger handling nå, og rike, industrialiserte nasjoner som Norge har ansvaret for å kutte utslipp først. Isteden vektlegger vi i større og større grad å utføre klimakutt ved å finansiere prosjekter i land i Sør. Dette muliggjør å fortsette som før hjemme, med oljeproduksjon og overforbruk samtidig som vi tviholder på et stadig mer frynsete internasjonalt image som miljønasjon. Statoil - beholde sin stolthet ved å satse fornybart, være etisk forsvarlig. Må fortsette å gjøre noe bra. Gjorde noe bra for Norge da, hva gjør de for verden nå? Slagord/kreativ utforming/handling: 5

6 Klimarettferdighet. Få folk til å si at de har lyst til å gjøre noe. Old-school kampanje igjen. Norway can! Vise fram alt det som blir gjort på klimafronten: Generasjon Grønn : Det er trendy å være grønn. Alle disse er med! Det er en MYTE at nordmenn ikke bryr seg. Norge ligger langt bak andre land på initiativer og tilrettelegging for kutt man kan gjøre som privatperson, i hjemmet, på jobben etc. Eks: grønne berlin, svensk tilrettelegging for solcellepanel for elektrisitet i hjemmet som kan kobles rett til strømnettet om man produserer mer enn man bruker (som på hytta)? Vi som er engasjert og organisert må vise folk HVA som trengs og HVORDAN man kan gjøre noe og hvorfor politikerne må legge til rette for at nordmenn kan gjøre det rette. Jeg har gjort disse små enkle grepene i livet, hva har du gjort Stoltenberg? Nordmenn for klimahandling Jeg irriterer meg grønn over norsk klimapolitikk. Personlig dissonans og behovet for handling: o o Systemet er lagt opp til overforbruk. Dra nytte av personling dissonans, og at mange ser uoverensstemmelsen mellom handling og holdning. Bevissthet rundt fordelingsspørsmål: Mange er engasjert i å hjelpe de som har det dårligere enn oss - like mange sliter med at de blir konfrontert i nyhetene med alle urettferdighetene de ikke kan gjøre noe med Utvalgskampanje Tittel: Klimagjeld! Undertittel: Slutt å klimavaske bistandspengene. Norge må sørge for nye penger til klimatilpasning Mål: Regjeringen må bekrefte at de skal gi 30 millioner årlig øremerket til klimatilpasning i Sør, i tillegg til bistanden. Begrunnelse: Kampanjen vil bidra til økt forståelse for Sør-perspektivet i klimadebatten og Norges og andre industrialiserte lands historiske ansvar for å betale skadeerstatning til de landene som rammes hardest, men har bidratt minst til problemet. Spire er eksperter på klimatilpasning blant ungdomsorganisasjonene. Ingen andre ungdomsorganisasjoner jobber spesifikt med klimatilpasning. Dette blir en videreføring av klimatilpasningskampanjen Shit Happens fra Klimautvalget er gira på å prioritere dette både for å øke bevissthet utad, men også for å beholde fokuset og kompetansen på temaet innenfor organisasjonen. Denne kampanjen er ideell for samarbeid med partnerorganisasjonene i både Malawi og Zambia og vi kan bruke muligheten til å lære mye fra dem som faktisk lever med behovet for klimatilpasning hver dag. Kampanjen har et enkelt og konkret mål, som vi kan gjøre mye lobby på mot Storinget og Regjeringen. Kampanjen kan kombinderes deltakelse på klimatoppmøter, da tematikken er sentral der. Vi kan dra på ressurser i Utviklingsfondet og Forum for miljø og utvikling og samarbeide med dem. 6

7 Bakgrunn: Det er de fattigste landene som har bidratt minst til problemet, men som lider og vil lide mest som følge av menneskeskapte globale klimaendringer. Norge og andre industrialiserte land har et historisk ansvar for å betale for klimatilpasning i land i Sør fordi vi historisk har sluppet ut mest klimagasser. I København ble de fattige landene lovet 30 milliarder i klimatilpasningspenger mellom 2010 og 2012 og 100 milliarder årlig til utslipssreduksjoner og klimatilpasning fra Tross disse løftene har ikke de industrialiserte landene lykkes i å enes om finansieringsmetoder for å sikre disse pengene. Mange av pengene som de industrialiserte landene har meldt inn som klimatilpansingspenger har vist seg å være resirkulerte bistandspenger. Det er ikke akseptabelt ettersom penger til klimatilpasning er noe de fattige landene har rett på som skadeerstatning for våre historiske utslipp (klimagjeld). Dette er også et viktig prinsipp for utviklingsland i klimaforhandlingene. Per i dag er Norge uklare på om de pengene vi melder som klimatilpasningspenger er nye, eller bare resirkulerte eller klimavaskede bistandspenger. Norge må gå foran og være tydelige på at pengene vi gir til klimatilpasning kommer i tillegg til det vi likevel hadde tenkt å gi i bistand. Klimatilpasningspenger er ikke bistand, men skadeerstatning! Dette må komme tydelig fram i partiprogrammene og regeringens politikk. Kampanjen vil bidra til Økt forståelse for den skjeve fordelingen av ulemper og goder med bakgrunn i klimaendringer. Spire skal bidra til økt og vedvarende fokus på klimarettferdighet Å sette fokus på behov for finansiering av gode klimaløsninger både hjemme og ute. Politiske og økonomiske insentivsystemer for klimapositive handlinger. Utvikle systemer og finansiering for tilpassing og tiltak (adaptation and mitigation) som legger til rette for klimapositive handlinger. 7

Vi har satt opp en rekke forslag til foredrag basert på tematikken i Spires aktive arbeid. Samtlige av foredragene kan gjøres kortere eller lengre

Vi har satt opp en rekke forslag til foredrag basert på tematikken i Spires aktive arbeid. Samtlige av foredragene kan gjøres kortere eller lengre Vi har satt opp en rekke forslag til foredrag basert på tematikken i Spires aktive arbeid. Samtlige av foredragene kan gjøres kortere eller lengre ettersom hva slags opplegg skolen ønsker. For eksempel

Detaljer

Utviklingsfondet sår håp

Utviklingsfondet sår håp Utviklingsfondet sår håp Hvert år produseres det nok mat for å dekke ernæringsbehovet til alle som lever på jorda. Likevel sulter 850 millioner av de 6,3 milliarder menneskene som bor her. Til tross for

Detaljer

Oslo, 15. desember 2014. Forum for Utvikling og Miljø: innspill til Stortingsmelding om næringsutvikling og samarbeid med privat sektor.

Oslo, 15. desember 2014. Forum for Utvikling og Miljø: innspill til Stortingsmelding om næringsutvikling og samarbeid med privat sektor. Oslo, 15. desember 2014 Forum for Utvikling og Miljø: innspill til Stortingsmelding om næringsutvikling og samarbeid med privat sektor. Forum for utvikling og miljø (ForUM) takker for muligheten til å

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser Foto: Señor Hans, Flickr FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser Dette faktaarket oppsummerer de viktigste funnene fra del 3 i FNs klimapanels

Detaljer

Åpen høring i Stortingets næringskomité

Åpen høring i Stortingets næringskomité Åpen høring i Stortingets næringskomité Landbruks- og matpolitikken. Velkommen til bords (Meld. St. 9 (2011-2012)). Representanter fra Spire, Utviklingsfondets ungdom Mari Gjengedal Siv Maren Sandnæs Leder

Detaljer

Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ

Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ Eid skole, 10 trinn, 27.05.15 Prosjekt Klima, miljø og livsstil 2014-2015 Prosjektets mål Hovedmål Prosjektets hovedmål er å styrke innsikt og respekt for naturens

Detaljer

Jordbrukets utfordringer og løsninger

Jordbrukets utfordringer og løsninger Jordbrukets utfordringer og løsninger Evje 7 august Birte Usland Norges Bondelag Ramme : Klima er vår tids største utfordring Komplisert politisk og økonomisk landskap Mengder av rapporter, forhandlinger

Detaljer

Representantforslag. S (2014 2015) Dokument 8: S (2014 2015)

Representantforslag. S (2014 2015) Dokument 8: S (2014 2015) Representantforslag. S (2014 2015) fra stortingsrepresentanten(e) Dokument 8: S (2014 2015) Representantforslag fra stortingsrepresentanten(e) om å nedsette ekspertutvalg for å utrede muligheten for å

Detaljer

Utfordringer for klima og matproduksjon i den tredje verden: Småbrukere som en del av klimaløsningen. Aksel Nærstad

Utfordringer for klima og matproduksjon i den tredje verden: Småbrukere som en del av klimaløsningen. Aksel Nærstad Utfordringer for klima og matproduksjon i den tredje verden: Småbrukere som en del av klimaløsningen Aksel Nærstad Klimaproblemene kan ikke isoleres Klimaproblemene er alvorlige veldig alvorlige MEN, de

Detaljer

Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk

Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk 1 av 7 Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk Basert på Utenriksminister Børge Brendes tale ved Næringslivets konferanse for internasjonalisering og utvikling 16 februar 2016

Detaljer

Hvorfor mat er viktig i sammenheng med miljøhensyn i offentlige anskaffelser

Hvorfor mat er viktig i sammenheng med miljøhensyn i offentlige anskaffelser Hvorfor mat er viktig i sammenheng med miljøhensyn i offentlige anskaffelser Frokostseminar 6. oktober 2014 Emil Mohr, seniorrådgiver i Debio Noen myter Rundt halvparten av fôret til norske husdyr er importert

Detaljer

Det nye klimaforskningsprogrammet

Det nye klimaforskningsprogrammet Det nye klimaforskningsprogrammet Presentasjon på et seminar om institusjonar, klima og tilpassing Sogndal, 12.06.2013 Carlo Aall Klimaforskingsprogrammet (1) Overordnede føringer Del av «store programmer»

Detaljer

Ocean/Corbis. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report

Ocean/Corbis. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report CLIMATE CHANGE 2014 Mitigation of Climate Change Ocean/Corbis 1. Utslippskrav og kostnader for å nå togradersmålet Rapporten viser at for å nå togradersmålet (CO 2 eq ikke overskride 450 ppm i 2100) må

Detaljer

Retten til mat er en menneskerett

Retten til mat er en menneskerett Aksel Nærstad Retten til mat er en menneskerett MEN ca 20 000-30 000 mennesker dør hver dag av sult eller sultrelaterte årsaker, av dem ca 14 000 barn under fem år. 870 millioner sulter 1,5 milliarder

Detaljer

Endringsforslag til Spires Politiske Plattform Stormøte 2012. Forslagstiller: Harald Sakarias Hansen (kampanjeleder)

Endringsforslag til Spires Politiske Plattform Stormøte 2012. Forslagstiller: Harald Sakarias Hansen (kampanjeleder) Vedlegg 1 slag til endringer i politisk plattform Endringsforslag til Spires Politiske Plattform Stormøte 2012 slagstiller: Harald Sakarias Hansen (kampanjeleder) Endringsforslag 1. Linje 151, 161, 216,

Detaljer

Norske myndigheter bør øke støtten til rettighetsorganisasjoner av, med og for urfolk- og afroetterkommere.

Norske myndigheter bør øke støtten til rettighetsorganisasjoner av, med og for urfolk- og afroetterkommere. SAIH er studenter og akademikere i Norge sin egen solidaritets- og bistandsorganisasjon. Vi støtter lokale organisasjoner og utdanningsinstitusjoner i Latin-Amerika og det sørlige Afrika. Øk støtten til

Detaljer

Matproduksjon. - Hvor? For hvem? Arvid Solheim. Aksel Nærstad

Matproduksjon. - Hvor? For hvem? Arvid Solheim. Aksel Nærstad Matproduksjon - Hvor? For hvem? Aksel Nærstad Arvid Solheim Global matkrise Voldsom prisøkning på noen matvarer; økt fattigdom for millioner av mennesker. Råvareprisene på mat steg i 2006 med 8%, 24% i

Detaljer

Jeg er glad for denne anledningen til å komme hit på NORKLIMA forskerkonferanse.

Jeg er glad for denne anledningen til å komme hit på NORKLIMA forskerkonferanse. Jeg er glad for denne anledningen til å komme hit på NORKLIMA forskerkonferanse. 1 I Arktis smelter isen og de store økosystemene er truet. Vi, som polarnasjon, har vært opptatte av å fortelle dette til

Detaljer

Nok mat til alle og rent vann.

Nok mat til alle og rent vann. Nok mat til alle og rent vann. Eivind Berg, LMD Nok mat til alle global og nasjonale utfordringer. Rent vann nasjonale utfordringer. Viktig deklarasjon og mål om den globale matsikkerhet. Toppmøtet om

Detaljer

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL Offentlig høring av NOU 2006:18 "Et klimavennlig Norge" Behandlet av Møtedato Saksnr Samferdsel- areal- og miljøkomitéen 21.02.2007 3/2007 Fylkestinget 07.03.2007

Detaljer

FNS KLIMAPANEL ANSLÅR AT MELLOM 20 MILLIONER OG 1 MILLIARD MENNESKER ER FORVENTET Å MÅTTE FLYKTE FRA HJEMMENE SINE SOM ET RESULTAT AV KLIMAENDRINGENE

FNS KLIMAPANEL ANSLÅR AT MELLOM 20 MILLIONER OG 1 MILLIARD MENNESKER ER FORVENTET Å MÅTTE FLYKTE FRA HJEMMENE SINE SOM ET RESULTAT AV KLIMAENDRINGENE FNS KLIMAPANEL ANSLÅR AT MELLOM 20 MILLIONER OG 1 MILLIARD MENNESKER ER FORVENTET Å MÅTTE FLYKTE FRA HJEMMENE SINE SOM ET RESULTAT AV KLIMAENDRINGENE INNEN 2050. HVORDAN PLANLEGGER DERE Å TA IMOT DE SOM

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

Heidi Rapp Nilsen Stipendiat ved Senter for økologisk økonomi og etikk. Sterk bærekraftig utvikling premiss for fornybar energi

Heidi Rapp Nilsen Stipendiat ved Senter for økologisk økonomi og etikk. Sterk bærekraftig utvikling premiss for fornybar energi Heidi Rapp Nilsen Stipendiat ved Senter for økologisk økonomi og etikk Sterk bærekraftig utvikling premiss for fornybar energi 1 Definisjon av Bærekraftig Utvikling Brundtland-kommisjonen 1987 Our common

Detaljer

Utviklingsfondets strategi 2012-2016

Utviklingsfondets strategi 2012-2016 Utviklingsfondets strategi 2012-2016 2 1 Innledning Utviklingsfondet er en uavhengig norsk miljø- og utviklingsorganisasjon. Vår visjon er en bærekraftig og rettferdig verden uten sult og fattigdom. Solidaritet

Detaljer

Ordliste. Befolkning Den totale summen av antall mennesker som lever på et bestemt område, f.eks. jorda.

Ordliste. Befolkning Den totale summen av antall mennesker som lever på et bestemt område, f.eks. jorda. Ordliste Art Annet ord for type dyr, insekt, fugl eller plante. Artsmangfold Artsmangfold betyr at det finnes mange forskjellige arter. En øy med to fuglearter og en pattedyrart har større artsmangfold

Detaljer

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober Finn Roar Bruun leder for Naturviterne 5200 medlemmer Klimapolitikk: Intensivert forskning på ulike typer fornybar energi Avfall er en ressurs for

Detaljer

Miljø, forbruk og klima

Miljø, forbruk og klima Miljø, forbruk og klima Fakta og handlingsalternativ Grønt Flagg seminar 12. mars 2013 Signy R. Overbye Miljøstatus Norge Hovedutfordringer Klimaendringene, vår tids største trussel mot miljøet Tap av

Detaljer

Ocean/Corbis. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report

Ocean/Corbis. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report CLIMATE CHANGE 2014 Mitigation of Climate Change Ocean/Corbis 1. Etikk har eksplisitt blitt trukket fram i denne rapporten Etikk verdi og rettferdighet (value and justice) Verdsetting Verdsetting Menneskelig

Detaljer

Evaluering av de etiske retningslinjene for. Statens pensjonsfond Utland

Evaluering av de etiske retningslinjene for. Statens pensjonsfond Utland Evaluering av de etiske retningslinjene for Statens pensjonsfond Utland Høringssvar fra Attac Norge 15. september 2008 Anders Bonden Arbeidsutvalget Attac Norge Emilie Ekeberg Leder Attac Norge Sammendrag

Detaljer

Gjennomføring av målene for bærekraftig utvikling i Norge. Svein Erik Stave og Arne Backer Grønningsæter

Gjennomføring av målene for bærekraftig utvikling i Norge. Svein Erik Stave og Arne Backer Grønningsæter Gjennomføring av målene for bærekraftig utvikling i Norge Svein Erik Stave og Arne Backer Grønningsæter Oversikt Målene for bærekraftig utvikling Dette er en forsmak på et Fafo-notat som kommer i oktober

Detaljer

Hvorfor må eventuelt kretsløpene kortes ned?

Hvorfor må eventuelt kretsløpene kortes ned? Given title: Hvorfor må eventuelt kretsløpene kortes ned? Årsaker Fordeler - Ulemper 1 Enkelte kretsløp kan vi ikke gjøre så mye med 2 Det hydrologiske kretsløpet Den globale oppvarmingen gir: Kortere

Detaljer

Workshop om erfaringer og mulige strategier for å bringe miljøvern nærmere folket Arrangert av Miljøverndepartementet, Oslo 10.06.

Workshop om erfaringer og mulige strategier for å bringe miljøvern nærmere folket Arrangert av Miljøverndepartementet, Oslo 10.06. Erfaringer fra tidligere brede kommunerettede programmer Hva er kritiske suksessfaktorer for å nå fram til folk, skape entusiasme og påvirke at atferd endres? Carlo Aall Vestlandsforsking Workshop om erfaringer

Detaljer

Bærekraft FKA. Årsmøte Norske Felleskjøp 17.04.15 Kristen Bartnes

Bærekraft FKA. Årsmøte Norske Felleskjøp 17.04.15 Kristen Bartnes Bærekraft FKA Årsmøte Norske Felleskjøp 17.04.15 Kristen Bartnes Bærekraft må sees i et helhetlig perspektiv Definisjon: Bærekraftig utvikling er «en utvikling som imøtekommer behovene til dagens generasjon

Detaljer

WWF-Norges posisjoner og krav til 11. partsmøte under Konvensjonen om biologisk mangfold, COP 11

WWF-Norges posisjoner og krav til 11. partsmøte under Konvensjonen om biologisk mangfold, COP 11 WWF-Norge Postboks 6784 St. Olavs plass 0130 Oslo Org.nr.: 952330071MVA Tlf: 22 03 65 00 www@wwf.no www.wwf.no facebook.com/wwfnorge Miljøverndepartementet Birthe Ivars Postboks 8013 Dep 0030 Oslo 3.10.2012

Detaljer

Fattig og rik. Et undervisningsopplegg om olje, fattigdomsreduksjon og bærekraftig utvikling. - er mer olje et problem eller en løsning?

Fattig og rik. Et undervisningsopplegg om olje, fattigdomsreduksjon og bærekraftig utvikling. - er mer olje et problem eller en løsning? TIL LÆRER Fattig og rik Et undervisningsopplegg om olje, fattigdomsreduksjon og bærekraftig utvikling - er mer olje et problem eller en løsning? Global oppvarming og verdens fattigdomskrise er kanskje

Detaljer

Energi- og prosessindustriens betydning for veien videre

Energi- og prosessindustriens betydning for veien videre Energi- og prosessindustriens betydning for veien videre EnergiRikekonferansen 2007-7. august, Haugesund En viktig gruppe for LO Foto: BASF IT De rike lands ansvar I 2004 stod i-landene, med 20 prosent

Detaljer

Lørenskog møter klimautfordringene Intro til ny klima og energiplan. Lørenskog kommune 18.11.2015 - BTO

Lørenskog møter klimautfordringene Intro til ny klima og energiplan. Lørenskog kommune 18.11.2015 - BTO og energiplan Varmere, våtere og villere - er dette framtidsutsiktene våre? Menneskeskapte utslipp Økt konsentrasjon av klimagasser i atmosfæren Hva med skiføre, redusert artsmangfold, klimaflyktninger

Detaljer

Klimaarbeidet. Utfordringer lokalt. Utarbeiding og oppfølging av klima- og energiplan. Signy R. Overbye Miljøvernkonferansen 2014, FMST

Klimaarbeidet. Utfordringer lokalt. Utarbeiding og oppfølging av klima- og energiplan. Signy R. Overbye Miljøvernkonferansen 2014, FMST Klimaarbeidet Utfordringer lokalt Utarbeiding og oppfølging av klima- og energiplan Signy R. Overbye Miljøvernkonferansen 2014, FMST Klima i endring Hvordan blir klimaproblemet forstått? Utfordringer

Detaljer

Politisk plattform for Framtiden i våre hender 2012-2016

Politisk plattform for Framtiden i våre hender 2012-2016 Politisk plattform for Framtiden i våre hender - Visjon "Det overordnede målet for Framtiden i våre hender er global rettferdighet, økologisk balanse og en løsning på verdens fattigdomsproblemer, slik

Detaljer

GU_brosjyre_2015.indd 1 06.07.15 20:57

GU_brosjyre_2015.indd 1 06.07.15 20:57 GU_brosjyre_2015.indd 1 06.07.15 20:57 GU_brosjyre_2015.indd 2 06.07.15 20:57 NÅR ER «ETTER OLJA»? Før 2050. Oljealderen er snart slutt. Ikke fordi olje- og gassressursene tar slutt, men fordi vi må la

Detaljer

Hvordan sikre grønnere vekst i Afrika sør for Sahara? av Sveinung Fjose og Ryan Anderson

Hvordan sikre grønnere vekst i Afrika sør for Sahara? av Sveinung Fjose og Ryan Anderson Hvordan sikre grønnere vekst i Afrika sør for Sahara? av Sveinung Fjose og Ryan Anderson Innhold Dagens energisituasjon i Afrika Hvorfor nås ikke målene? Er sol fremtidens løsning? Hva som situasjonen

Detaljer

St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD

St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD ...alle snakker om været... 2 Global middeltemp som følge av drivhuseffekt: + 15 C Uten drivhuseffekt: -19 C

Detaljer

EKSPEDISJONS- HÅNDBOK

EKSPEDISJONS- HÅNDBOK Changemaker presenterer: EKSPEDISJONS- HÅNDBOK EKSPEDISJON GRØNNPOLEN Å legge ut på ekspedisjon handler om å sette seg mål, forberede seg og gjennomføre. Det handler om å gå dit ingen har gått før. Det

Detaljer

Klima og skogpolitikk. Skogforum Honne 4. nov 2009

Klima og skogpolitikk. Skogforum Honne 4. nov 2009 Klima og skogpolitikk Skogforum Honne 4. nov 2009 Avd.dir. Ivar Ekanger, LMD Regjeringens ambisjoner Sentrale tiltak for å utvikle skogens rolle 2 Det kongelige landbruks- og matdepartement Bakteppe før

Detaljer

Klima, miljø og livsstil

Klima, miljø og livsstil Klima, miljø og livsstil Fakta og handlingsalternativ Prosjekt Klima, miljø og livsstil Miljøutfordringene Klimaendringene, vår tids største trussel mot miljøet Tap av biologisk mangfold Kampen mot miljøgifter

Detaljer

Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016))

Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016)) Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016)) Sammendrag Hvorfor en stortingsmelding om naturmangfold? Naturen er selve livsgrunnlaget vårt. Mangfoldet

Detaljer

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario:

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Oppgave 1. Strømforbruk: I Trøndelag er det spesielt viktig å redusere strømforbruket i kalde perioder midtvinters,

Detaljer

Norsk oljeproduksjon, globale klimautslipp og energisituasjonen i fattige land

Norsk oljeproduksjon, globale klimautslipp og energisituasjonen i fattige land 1 Norsk oljeproduksjon, globale klimautslipp og energisituasjonen i fattige land Knut Einar Rosendahl, Professor ved Handelshøyskolen UMB Fagdag for økonomilærere i VGS 2013, 31. oktober 2013 Presentasjon

Detaljer

Kjemi. Kjemi er læren om alle stoffers. oppbygging, egenskaper og reaksjoner reaksjoner i

Kjemi. Kjemi er læren om alle stoffers. oppbygging, egenskaper og reaksjoner reaksjoner i Kort om teoridelen Kjemi Kjemi er læren om alle stoffers oppbygging, egenskaper og reaksjoner reaksjoner i vann, jord og luft planter dyr og mennesker tekniske anvendelser Eksempler på kjemisk kunnskap

Detaljer

Informasjon til alle delegasjonene

Informasjon til alle delegasjonene Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i Den demokratiske republikk Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om vern av Epulu regnskogen i Orientalprovinsen. De siste årene

Detaljer

Forslagsstiller: Giovanni Romagnoni og Harald Sakarias Hansen

Forslagsstiller: Giovanni Romagnoni og Harald Sakarias Hansen KAMPANJEFORSLAG STORMØTE VÅREN 2013 1 KAMPEN MOT PRIVATISERING AV VERDENS HAV Forslagsstiller: Giovanni Romagnoni og Harald Sakarias Hansen Vårkampanje Sjøran, en trend hvor fiskeriresssurser privatiseres

Detaljer

World Wide Views on Global Warming

World Wide Views on Global Warming World Wide Views on Global Warming Sammendrag av resultatene fra Norge Rapport 3 2009 World Wide Views on Global Warming Sammendrag av resultater fra Norge ISBN 978-82-92447-38-3 Utgitt: Oslo, september

Detaljer

ofre mer enn absolutt nødvendig

ofre mer enn absolutt nødvendig I den nye boken «Energi, teknologi og klima» gjør 14 av landets fremste eksperter på energi og klima et forsøk på å få debatten inn i et faktabasert spor. - Hvis man ønsker å få på plass en bedre energipolitikk

Detaljer

Økologisk 3.0. Røros 12.nov. 2015. Birte Usland, Norges Bondelag

Økologisk 3.0. Røros 12.nov. 2015. Birte Usland, Norges Bondelag Økologisk 3.0 Røros 12.nov. 2015 Birte Usland, Norges Bondelag Kort presentasjon av Bondelaget 62 000 medlemmer 800 økobønder er medlem hos oss. Mange tillitsvalgte, både på fylkes og nasjonalt nivå, er

Detaljer

Kommunenes rolle i energi-, miljø-, og klimapolitikken. Energi 2009,17. november 2009

Kommunenes rolle i energi-, miljø-, og klimapolitikken. Energi 2009,17. november 2009 Kommunenes rolle i energi-, miljø-, og klimapolitikken Energi 2009,17. november 2009 Sigrun Vågeng, KS Framtidig klimautvikling + 3.6-4.0 ºC med dagens utslipp + 3 ºC: Uopprettelige endringer nb! + 2 ºC

Detaljer

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta?

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta? 2 Klimautslipp 2.1 Hva dreier debatten seg om? FNs klimapanel mener menneskeskapte klimautslipp er den viktigste årsaken til global oppvarming. Det er derfor bred politisk enighet om at alle former for

Detaljer

Europeiske innflytelse på norsk energi- og klimapolitikk i et historisk perspektiv

Europeiske innflytelse på norsk energi- og klimapolitikk i et historisk perspektiv Europeiske innflytelse på norsk energi- og klimapolitikk i et historisk perspektiv I hvilke grad har politisk ledelse og embetsverk sett mot Brussel? Elin Lerum Boasson, seniorforsker, CICERO Presentasjon

Detaljer

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.

Detaljer

How to stay cool.. Klima for miljø Globale utfordringer lokalt ansvar. WWF vil ha løsninger World Wide Fund for Nature/ Verdens naturfond

How to stay cool.. Klima for miljø Globale utfordringer lokalt ansvar. WWF vil ha løsninger World Wide Fund for Nature/ Verdens naturfond How to stay cool.. Klima for miljø Globale utfordringer lokalt ansvar Miljøledelse 09 3.11.2009 Rasmus Hansson, WWF WWF vil ha løsninger World Wide Fund for Nature/ Verdens naturfond verdens største uavhengige

Detaljer

EUs klimapolitikk og kvotehandel. Miljøråd, Agnethe Dahl Energigruppe fra Trøndeland 7. mai 2007

EUs klimapolitikk og kvotehandel. Miljøråd, Agnethe Dahl Energigruppe fra Trøndeland 7. mai 2007 EUs klimapolitikk og kvotehandel Miljøråd, Agnethe Dahl Energigruppe fra Trøndeland 7. mai 2007 EUs miljøpolitikk - EU/EØS som premissleverandør for norsk miljøpolitikk EU har utvidet kompetanse på miljø,

Detaljer

Forsvarlig etisk bruk av oljefondet - Forslag ti lkirkemøteuttalelse

Forsvarlig etisk bruk av oljefondet - Forslag ti lkirkemøteuttalelse DEN NORSKE KIRKE KR 05/13 Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd Oslo, 31.januar-01. februar 2013 Referanser: Saksdokumenter: Forsvarlig etisk bruk av oljefondet - Forslag ti lkirkemøteuttalelse

Detaljer

BIODRIVSTOFF I TRANSPORTSEKTOREN AVINOR OG JET BIOFUEL FRA NORSK SKOG. 5 APR 2016 Olav Mosvold Larsen

BIODRIVSTOFF I TRANSPORTSEKTOREN AVINOR OG JET BIOFUEL FRA NORSK SKOG. 5 APR 2016 Olav Mosvold Larsen BIODRIVSTOFF I TRANSPORTSEKTOREN AVINOR OG JET BIOFUEL FRA NORSK SKOG 5 APR 2016 Olav Mosvold Larsen Avinor AS er ansvarlig for flysikringstjenesten i Norge og 46 lufthavner Et moderne samfunn uten luftfart

Detaljer

Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Kvinner og menn, menneskerettigheter og økonomisk utvikling

Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Kvinner og menn, menneskerettigheter og økonomisk utvikling 1 Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Kvinner og menn, menneskerettigheter og økonomisk utvikling Åpning av Kontaktkonferanse 2010 mellom sentrale myndigheter og

Detaljer

Innst. 44 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen. Komiteens merknader. Sammendrag. Dokument 8:64 S (2013 2014)

Innst. 44 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen. Komiteens merknader. Sammendrag. Dokument 8:64 S (2013 2014) Innst. 44 S (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen Dokument 8:64 S (2013 2014) Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentanten Rasmus

Detaljer

NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI?

NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI? NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI? KONSERNSJEF BÅRD MIKKELSEN OSLO, 22. SEPTEMBER 2009 KLIMAUTFORDRINGENE DRIVER TEKNOLOGIUTVIKLINGEN NORGES FORTRINN HVILKEN ROLLE KAN STATKRAFT SPILLE?

Detaljer

Miljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for Programrådet for miljøteknologi, NHD, Oslo

Miljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for Programrådet for miljøteknologi, NHD, Oslo Side 1 av 9 Nærings- og handelsdepartementet Innlegg 28. august 2013, kl. 09:20 Statssekretær Jeanette Iren Moen Tildelt tid: 14 min. Lengde: 1400 ord Miljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for

Detaljer

Hva er bærekraftig utvikling?

Hva er bærekraftig utvikling? Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle

Detaljer

Grønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder

Grønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder Grønn strøm Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder Hensikten Redusere utslipp av klimagasser med fornybar energi Fornybar energi regnes som mer bærekraftig enn fossile enn ikke-fornybare

Detaljer

Klimakvoter. Fleip, fakta eller avlat

Klimakvoter. Fleip, fakta eller avlat Klimakvoter Fleip, fakta eller avlat Kyotoprotokollen Avtale som pålegger Norge å begrense utslippene av klimagasser. Myndighetene skal sørge for at Norge innfrir sin Kyoto-forpliktelse gjennom utslippsreduserende

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020 Høringsforslag HVORFOR en klima- og energiplan? Den globale oppvarmingen øker Mer ekstremnedbør på svært kort tid Større flom- og skredfare Infrastruktur utsettes

Detaljer

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i

Detaljer

Politisk plattform for Spire, Utviklingsfondets ungdom Vedtatt 27. april 2014

Politisk plattform for Spire, Utviklingsfondets ungdom Vedtatt 27. april 2014 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 Politisk plattform for Spire, Utviklingsfondets ungdom Vedtatt 27. april 2014 Spires

Detaljer

Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet

Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet 14.10.15 En kort klimahistorie Klimaproblemene er ikke nye! 1824: Drivhuseffekten beskrives første gang 1896: Kull knyttes til drivhuseffekten

Detaljer

Transport og miljø. Erling Holden, Kristin Linnerud og Holger Schlaupitz

Transport og miljø. Erling Holden, Kristin Linnerud og Holger Schlaupitz Transport og miljø Erling Holden, Kristin Linnerud og Holger Schlaupitz Å reise har vært viktig for menneskene helt siden de forlot Afrika for vel en million år siden. De har reist fra fattigdom eller

Detaljer

HØRING NOU 2003:22 FORVALTNING FOR FREMTIDEN. Norges Naturvernforbund vil herved, som høringsinstans, avgi en uttalelse til NOU 2003:22.

HØRING NOU 2003:22 FORVALTNING FOR FREMTIDEN. Norges Naturvernforbund vil herved, som høringsinstans, avgi en uttalelse til NOU 2003:22. Oslo, 15.1.2004 Finansdepartementet Økonomiavdelingen Postboks 8008 Dep. 0030 OSLO HØRING NOU 2003:22 FORVALTNING FOR FREMTIDEN Norges Naturvernforbund vil herved, som høringsinstans, avgi en uttalelse

Detaljer

10. mars 2009. Norge på klimakur. Ellen Hambro. Statens forurensningstilsyn (SFT)

10. mars 2009. Norge på klimakur. Ellen Hambro. Statens forurensningstilsyn (SFT) 10. mars 2009 Norge på klimakur Ellen Hambro 13.03.2009 Side 1 SFTs roller Regjeringen Miljøverndepartementet overvåke og informere om miljøtilstanden utøve myndighet og føre tilsyn styre og veilede fylkesmennenes

Detaljer

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Statssekretær Geir Pollestad Sparebanken Hedmarks Lederseminar Miljø, klima og foretningsvirksomhet -fra politisk fokus

Detaljer

Ernæring i norsk utviklingspolitikk Alles ansvar og ingens ansvar. Liv Elin Torheim, Marina M de Paoli & Riselia Duarte Bezerra

Ernæring i norsk utviklingspolitikk Alles ansvar og ingens ansvar. Liv Elin Torheim, Marina M de Paoli & Riselia Duarte Bezerra Ernæring i norsk utviklingspolitikk Alles ansvar og ingens ansvar Liv Elin Torheim, Marina M de Paoli & Riselia Duarte Bezerra Hva var oppdraget? Bidra til grunnlaget for Redd Barna Norges ernæringsstrategi

Detaljer

Endring Legg til «, Utviklingsfondets Ungdom» etter «Spire»

Endring Legg til «, Utviklingsfondets Ungdom» etter «Spire» ENDRINGSFORSLAG TIL SPIRES POLITISKE PLATTFORM STORMØTE VÅREN 2013 1 Linje 3 Endring Legg til «, Utviklingsfondets Ungdom» etter «Spire» Linje 5-9 Endring Stryk linjene. 2 «Spires formål Spire ønsker å

Detaljer

Skog som biomasseressurs

Skog som biomasseressurs Skog som biomasseressurs WWF seminar - tirsdag 13. desember Audun Rosland, Klima- og forurensningsdirektoratet Internasjonal enighet om å holde den globale oppvarmingen under 2 grader IPCC: Globalt må

Detaljer

Klimaforhandlingene og utslippskutt i Norge. Bård Lahn Venstres klimaseminar, 19.03.2010

Klimaforhandlingene og utslippskutt i Norge. Bård Lahn <bard.lahn@naturvern.no> Venstres klimaseminar, 19.03.2010 Klimaforhandlingene og utslippskutt i Norge Bård Lahn Venstres klimaseminar, 19.03.2010 Kilde: Meinshausen et al. (2009) Greenhouse Gas Emission Targets for Limiting Global Warming

Detaljer

Hvordan komme i gang? Ved Anja Bakken Riise politisk rådgiver Framtiden i våre hender

Hvordan komme i gang? Ved Anja Bakken Riise politisk rådgiver Framtiden i våre hender Ved Anja Bakken Riise @AnjaBRii politisk rådgiver Framtiden i våre hender Viderefører Hvordan arbeidet komme fra Klimavalg2013 i gang? Over 100 organisasjoner; miljøorganisasjoner, fagforeninger, ungdomsorganisasjoner,

Detaljer

Grønn konkurransekraft muligheter, ambisjoner og utfordringer.

Grønn konkurransekraft muligheter, ambisjoner og utfordringer. Statssekretær Lars Andreas Lunde Partnerskapskonferanse om Grønn verdiskaping i Tønsberg 15. januar 2015 Stor temperaturforskjell mellom dagens utvikling og «2-gradersverdenen» Kilde: IPCC 2 16. januar

Detaljer

Poznan på vei fra Bali mot København. Mona Aarhus Seniorrådgiver

Poznan på vei fra Bali mot København. Mona Aarhus Seniorrådgiver Poznan på vei fra Bali mot København Mona Aarhus Seniorrådgiver Rammene for FNs klimaforhandlinger UNFCCC FNs rammekonvensjon for klimaendringer Kyotoprotokollen 2 Miljøverndepartementet Klimakonvensjonen

Detaljer

Anbefalinger fra NTNU og SINTEF til statsminister Jens Stoltenberg. 18. oktober 2007 en forutsetning for å nå nasjonale og internasjonale klimamål

Anbefalinger fra NTNU og SINTEF til statsminister Jens Stoltenberg. 18. oktober 2007 en forutsetning for å nå nasjonale og internasjonale klimamål Anbefalinger fra NTNU og SINTEF til statsminister Jens Stoltenberg. 18. oktober 2007 Økt satsing på energiforskning en forutsetning for å nå nasjonale og internasjonale klimamål I Stortingsmelding nr.

Detaljer

Resultater fra spørreundersøkelse om klima- og energitiltak i kommunene i Hedmark

Resultater fra spørreundersøkelse om klima- og energitiltak i kommunene i Hedmark FYLKESMANNEN I HEDMARK Miljøvernavdelingen --- Resultater fra spørreundersøkelse om klima- og energitiltak i kommunene i Hedmark Saksnr.: 12/1262 Dato: 29.01.2013 Ola Gillund Innledning Det har lenge vært

Detaljer

El infrastruktur som basis for næringsutvikling i Finnmark

El infrastruktur som basis for næringsutvikling i Finnmark El infrastruktur som basis for næringsutvikling i Finnmark Næringsutvikling og infrastruktur el i Nordområdene Kirkenes 29. september 2008 Marit Helene Pedersen Regiondirektør NHO Finnmark NHOs grunnleggende

Detaljer

Hype eller hope 2: Biodrivstoff 2.generasjon. Andreas Bratland, andreas@nobio.no

Hype eller hope 2: Biodrivstoff 2.generasjon. Andreas Bratland, andreas@nobio.no Hype eller hope 2: Biodrivstoff 2.generasjon Andreas Bratland, andreas@nobio.no Et imponerende ladesystem Det tar litt over 1 minutt å fylle 50 liter diesel Dette tilsvarer ca. 500 kwh energi Hvor stor

Detaljer

Hvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar

Hvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar Hvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar Klimautfordringene omfatter oss alle Paris-avtalen: Alle forvaltningsnivåer skal med : All levels

Detaljer

Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST

Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST Vedtatt av Teknas hovedstyre xx.xx 2014 Teknas politikkdokument om energi og klima Tekna mener: Tekna støtter FNs klimapanels konklusjoner

Detaljer

Politisk plattform for Spire Vedtatt 22. april 2012

Politisk plattform for Spire Vedtatt 22. april 2012 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 Politisk plattform for Spire Vedtatt 22. april 2012 Spires visjon

Detaljer

POLITISK PLATTFORM. Vedtatt av SLUGs årssamling 27. april 2016

POLITISK PLATTFORM. Vedtatt av SLUGs årssamling 27. april 2016 POLITISK PLATTFORM 2016 2018 Vedtatt av SLUGs årssamling 27. april 2016 INNHOLD 1. OVERORDNET POLITISK MÅLSETNING...3 2. INNLEDNING...3 3. TEMATISKE MÅLSETNINGER...4 3.1. UTLÅN... 4 3.1.1. ANSVARLIG UTLÅN...

Detaljer

Bærekraftig utvikling Statens koordineringsansvar

Bærekraftig utvikling Statens koordineringsansvar Bærekraftig utvikling Statens koordineringsansvar 27. mai 2009 Avdelingsdirektør Bjarne Stakkestad Sekretariatet for bærekraftig utvikling Finansdepartementet Regjeringens arbeid med bærekraftig utvikling

Detaljer

Ocean/Corbis. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report

Ocean/Corbis. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report CLIMATE CHANGE 2014 Mitigation of Climate Change Ocean/Corbis Utgangspunkt UNFCCC FNs klimakonvensjon (1992) «å oppnå stabilisering i konsentrasjonen av drivhusgasser i atmosfæren på et nivå som vil forhindre

Detaljer

Klima- og energihensyn i saksbehandlingen

Klima- og energihensyn i saksbehandlingen Klima- og energihensyn i saksbehandlingen Signy R. Overbye Meldal, 19. april 2012 Utgangspunkt Hva er problemet og hvordan kan vi bidra til å løse det? Fakta Kartlagte og beregnede klimaendringer med og

Detaljer

FIAN Norges Handlingsplan 2015

FIAN Norges Handlingsplan 2015 s Handlingsplan 2015 FIANs visjon er en verden uten sult, der hvert menneske kan nyte sine menneskerettigheter i verdighet og særlig retten til å brødfø seg selv. FIANs formål uttrykkes på følgende måte

Detaljer

Solakonferansen 2012. Stein Erik Nodeland Luftfartsdirektør. Luftfartstilsynet T: +47 75 58 50 00 F: +47 75 58 50 05 postmottak@caa.

Solakonferansen 2012. Stein Erik Nodeland Luftfartsdirektør. Luftfartstilsynet T: +47 75 58 50 00 F: +47 75 58 50 05 postmottak@caa. Solakonferansen 2012 Stein Erik Nodeland Luftfartsdirektør Luftfartstilsynet T: +47 75 58 50 00 F: +47 75 58 50 05 postmottak@caa.no Postadresse: Postboks 243 8001 BODØ Besøksadresse: Sjøgata 45-47 8006

Detaljer

Prosjekt KlimaTre resultater så langt

Prosjekt KlimaTre resultater så langt Prosjekt KlimaTre resultater så langt SKOG OG TRE 2012 Clarion Hotel Oslo Airport, 2012-06-19 Per Otto Flæte Mål Dokumentere de skogbaserte verdikjedene i Norge sin betydning for klima og verdiskaping

Detaljer