Tekster til utstillingen Fra runer til (2000) Av Tor Kjetil Gardåsen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Tekster til utstillingen Fra runer til e-mail (2000) Av Tor Kjetil Gardåsen"

Transkript

1 Innhold 1. Jeg blir født Jeg trenger mat Jeg trenger varme Jeg trenger en familie Jeg trenger å lære Jeg trenger penger Jeg trenger noe å tro på Jeg trenger deg... 33

2 Tekster til utstillingen Fra runer til (2000) Av Tor Kjetil Gardåsen 1. Jeg blir født Hvor mange nyfødte i Skien ca Folketallet i Norge var ved vår første folketelling i 1769 på rundt I 1801 var den på Fødselsraten på tallet svingte med mellom pr innbyggere. Med en befolkning på slutten av tallet på ca innbygere i Skien, ble det født ca barn årlig i byen. Barnedødeligheten var på 20-30%. Kilde: Skiens Historie II s. 18. Aschehougs Norges Historie bd. 7. Klær og stell av småbarn på 17- og tallet Den første påkledning som småbarn fikk på seg tidligere var reiving. Gjennom reivingen ble barnet surret hardt inn som en pakke så det ikke kunne bevege seg. Noen mente det skulle surres så hardt at det kunne stå av seg selv i et sofahjørne. Man betraktet reiven som et middel for å forebygge svakheter i skjelettet - på samme måte som man gipser et brukket ben. Hvis man ikke gjorde dette, trodde man at barnet ble hjul- eller kalvbent. Det er også historier om at man reivet barnet fast til en planke. Dermed skulle det gis en vakker og rak kropp. Eller man surret barnet inn for å forhindre benbrudd. Innsurret i reivingen ble også barnet mindre til bry for en hardt arbeidende mor. Reiven var et langt bånd, ofte laget av gamle utbrukte klesplagg. Ofte var de kantet med et bånd for at de skulle holde formen. De kunne være strikket av ullgarn eller tykt bomullsgarn. I den ene enden hadde den to bånd som kunne knyttes. Med den ble hele barnets kropp surret inn. Man begynte med bena. Armene ble lagt i kryss eller lagt rett ned langs kroppen. Under reivingen ble det brukt tøy, rektangulære tøystykker å sveipe barnet i. Bleier ble ofte sydd av brukt tøy, som var mykere, gammelt og slitt lin eller bomull. Hensikten med reiven var å holde på plass barnets andre klær, som ofte besto av tøystykker som ikke var tilskåret. Kaldte vintre og dårlige hus skapte behov for varme klær. Skikken med reiving går lang bakover i tid. I juleevengaliet hører vi om jesusbarnet som ble svøpt og lagt i en krybbe. Ellers var kjole det vanlige plagg for barn som var kommet over spedbarnsstadiet. Kjolen har vært det vanlige barneplagget helt fra middelalderen og frem til begynnelsen av tallet. Den lignet på en litt lang skjorte og ble brukt av både piker og gutter. En tynn myk ull var vanlig. Barna gikk i kjole frem til åresalderen. Særlig flaut var det for barna å gå i kjole når de følte at de var blitt for gamle til det. Kjolen gikk av mote som barneplagg omkring Øvrige spedbarnsklær var en skjorte på overkroppen, ofte med armer og liv i samme stykke til å tre over hodet. (Kilde: Inga Wintzell: Så var barnen klädda. 1972) Synet på barn. Store barneflokker Det vanlige synet før må ha vært at man ønsket mange barn. En stor ungeflokk ble sett på som en velsignelse fra Gud som kunne bli en berikelse for famlien. Når barn vokste til, representerte de også arbeidskraft, som var viktig for å skaffe et utkomme. Når foreldrene ble gamle, hadde man barn til å ta seg av dem. Tro og overtro forbundet med fødsel

3 Kvinner som ventet barn, måtte søke å beskytte seg og barnet på forskjellige måter. En måte var gjennom ritualer av magisk art. Bl. a. måtte man beskytte seg mot underjordsfolket. Det var utrygt å gå ensom i skogen eller være alene hjemme. Kvinnen måtte ikke sove på bar mark etter at det var blitt mørkt. det ble videre lagt vekt på at moren skulle ha vakre synsinntrykk. Hun måtte unngå å se på noe som skremte henne. Synsinntrykk kunne virke direkte på fosteret. Det var visse dyr hun ikke måtte se. Dyretabuene var viktige svangerskapsforskrifter. En fødsel kunne være svært dramatisk for mor og barn. Mange døde i barselseng. Kvinnen fødte hjemme med en eller flere barselkoner til stede. Gifte kvinner i huset og grannelaget var ifølge den gamle kristenretten pliktig til å bistå barselkona til barnet var født og lagt til morsbrystet. Dersom fødslene var harde og vanskelige, grep man til folketroen. Om beskyttelse av barn Omkring det nyfødte barnet var det om å gjøre å skape et beskyttende nettverk. Dette kunne gjøres på mange måter. En viktig forholdsregel når det gjaldt nyfødte barn, var å beskytte seg mot at underjordiske tok barnet og byttet det ut med ett av sine. For å unngå dette måtte det voktes over menneskebarnet med hellige og kraftfulle ting: en sølvskilling, et stykke arvesølv, salmebok, gjenstander av stål eller et gudslån : flatbrød, brødstykke og korn. Dette kunne bli lagt i vuggen eller på barnets bryst. Å merke ytterdør eller vugge med korstegn var en annen form for beskyttelse. Det var ellers viktig å få døpt barnet så snart som mulig. Mens det var udøpt og hedensk var det utsatt for overnaturlige krefter og for ombytting. Hva gjorde man med handicappede barn?det er få kilder til Om hjemmefødsel, renslighet og fødselsrisiki Det gjaldt å bevirke at man fikk en lett fødsel og ta sine forholdsregler. Bl. a. skulle brura eller den nygifte ikke ordne med vogge eller barneklær før hun var med barn. Passet man ikke på dette, kunne man risikere ikke å få barn. De fleste fødsler i eldre tid foregikk uten jordmor. Ektemenn eller andre menn kunne yte fødselshjelp, men vanligvis var det kvinner som hjalp til. Det var ulike slags fødselsstillinger. - stå på kne. Fram til 1880 vart barnet fødd med mor sto på kne med ei pute under, og låg så på fire framover ein krakk, forteller en nedtegnelse fra Nissedal. - sittende stilling. Kvinnen satt på fanget til mannen. Jordmoren satt foran på en stol og skulle hjelpe til med fødselen. Dette er en gammel utbredt fødselstilling som er beskrevet hos mange naturfolk og i Europa, inntill legene foretrakk stillingen på ryggen i sengen. En etterligning av denne stilling oppnår man med fødselsstolen. Ofte hadde en ikke noe hjemmeråd, f. eks. mot trang fødsel. Mange døde i barselseng etter store pinsler. Trang fødsel var et varsel for barnet, en sa at det sjelden ville leve opp. Noen mente at det spådde et trangt og kummerlig liv for barnet. Rådene mot trang fødsel var besvergelser eller råd fra gammel medisinsk tradisjon. Fra hedensk tid kjennes forløsende runer, fra kristen tid bønn, almisse og skriftemål. Etter folketroen skulle en bl. a. løsne alle knuter på bånd i stuen. I 1810 mottok amtmennene kongebud om å dele landet inn i passende jordmordistrikt. I løpet av tallet kom faste jordmødre på plass i alle større bygder. Likevel kunne det være lang vei for jordmor å komme fram, og mange fødsler foregikk fortsatt uten jordmor til stede. (Lily Weiser-Aall: Svangerskap og fødsel inyere norsk tradisjon. Oslo 1968) Om doktor Backer, sykehussaken i Skien Doktor Andreas C. Backer fra Larvik ble ansatt som distriktslege i Han hadde sitt legekontor på Frogner. Backer nedla et stort arbeid på sykehusvesenets område. Han var drivkraften bak

4 opprettelsen av epidemilasarettet på Marensro og var med i opprettelsen av amtssykehuset og sinnssykehuset på Faret. Hav var også aktiv i bekjempelsen av folkesykdommer som tuberkulose og var med på å grunnlegge sanatoriet på Høgås. (Christensen: Gjerpen Bygds Historie II) Hvor mange fødes på TSS i dag? I 1999 ble det født barn på TSS. Dette utgjorde 89 % av de telemarkinger som ble født. 189 (9%) ble født på sykehus utenfor Telemark. 38 ble født på Rjukan fødestue (2%). 9 fødsler var hjemmefødsler eller transportfødsler (0,4%). (Opplysninger fra Fylkeslegen) Krybbedød Spedbarnsdød er en plutselig, uventet død hos tilsynelatende friske spedbarn, også kalt krybbedød. (SIDS sudden infant death syndrome). I Norge rammer dette årlig. Oftest oppleves det slik at en tilsynelatende frisk baby legges i sengen eller barnevognen for å sove. Noen få timer senere, eller neste morgen, blir barnet funnet livløst. Til tross for intens forskning vet man ikke årsaken. Krybbedød inntrer hyppigst i alderen 1 måned til et halvt år, gutter rammes litt oftere enn piker. Det er en stor tragedie for de nærmeste pårørende å miste et barn på denne måten. Man kan få hjelp og støtte av helsevesenet og av foreldregruper som er dannet flere steder i landet. Barn som av ukjent årsak dør plutselig og uventet, skal innlegges i barneavdeling, og de skal rettsmedisisnsk obduseres. (Store Norske Leksikon) Fostervannsprøve og genteknologi. Hvor går samfunnet? Celler fra fosteret som avstøtes fra hud og slimhinner, flyter fritt i fostervannet og kan i dag brukes ved fostervannsdiagnostikk til cellekultur med genetiske og biokjemiske undersøkelser. Fostervannsdiagnostikken kan kan brukes bl. a. til å undersøke om barnet vil rammes av en arvet sykdom. I Norge gis genetisk veiledning av spesialister i medisinsk genetikk. Slik veliedning kan gi opplysning om arverisiko for sykdom eller en tilstand hos et påtenkt barn eller foster. Fremgangsmåten er regulert gjennom lov av 1994 om medisinsk bruk av bioteknologi. (Store Norske Leksikon)

5 2. Jeg trenger mat Hva de spiste de på tallet Råvarene til matlagingen i middelalderen var korn, melk, kjøtt og fisk. Man hadde husdyr som gris, okse, høns, sau, geit, ku og hest. I tillegg kom viltet som man jaktet på. Det vanligste kan ha vært å koke sammen kjøtt og grønnsaker til en stuing, men kjøtt ble også stekt på spidd eller i panne. Fisk må ha vært en vesentlig del av kosten. Bygg og rug var det alminnelige brødkorn. Melet inneholdt store mengder urenheter, bl. a. som var slitt av kvernsteinene. Dette er en årsak til at tennene ble nedslitt. Brød av bark var erstatning for korn i hungersår. Kornet var desuten råemne for grøten, som var en svært vanlig daglig rett ved siden av brød stekt på takke. Ville bær og frukter ble også sanket inn. Nøtter inngikk også i kosten. Valnøtter fant man bl. a. i oseberggraven. Grønnsaker, bær og frukter var friske og tørkete. Av melk ble det laget smør og ost. Honning var søtningsmiddel. Urter som pors og ryllik ble brukt til krydning av mat og drikke. Av bygg og humle ble det fremstilt øl av forskjellig styrke. I de fornemme husholdninger finner vi importert vin. Maten ble servert på trefat og tretallerkner og spist med treskje eller med kniv og fingrene. Overklassen brukte duk, sølv og glass. Medlemmene av husstanden var sannsynligvis plassert ved bordet etter rang med familiefaren ved bordenden. Kilde: Danmarkshistorien. Oldtiden. Vikingetiden Litt om konservering og festmat Husholdningen var tidligere en forrådshusholdning der det gjalt å bygge seg opp forråd av mat gjennom ulike former for konservering. Høsten var en travel tid. Kjøtt og fisk ble tørket eller saltet. Kjøttvarer ble røkt, og det ble laget pølser som kjøttpølse, innmatpølse og blodpølse. frukt, bær og grønnsaker ble tørket. Kornet skulle treskes og males. Brødet var et flatbrød som ble bakt opp i store stabler noen ganger i året. Alle i huset var beskjeftiget for å sikre forråd av varer til vinteren. En vanlig festmat var rommegrøt eller kjøttsuppe. I en tid da fett var mangelvare, var fet mat som regnet som den gjeveste maten og luksusvare. Uår og sult I middelalderen regnet man med at det ville komme et hungersår hvert 10. år. Norge var på grunn av avhengigheten av kornimporten særlig utsatt for hungersnød, særlig når tilførslene ble sperret i krigstid. I , og 1813 var det alvorlig hungersnød i Norge på grunn av blokade. Andre hungersår skyldtes grønnår da kornet ikke ble modent. I årene kom det 7 uår på rad. Da vokste det ikke korn på åkeren, det var lite gras på marka, og det spratt ikke løv på trærne i de øvre telemarksbygdene. Folk samlet mose, skavet bark av trærne og spiste gress. Mange sultet ihjel. På tallet førte utviklingen innenfor teknologi, samferdsel og jordbruk til sjeldnere hungersnød. Det siste store hungersåret var i (Kilde: Store norske leksikon) Om øl og brennevin (problemene) Midt på tallet var forbruket av brennevin stort, langt større enn det var 50 år senere. Alle utskjenkingsstedene for brennevin i byen, den frie brennevinsbrenningen i første halvdel av tallet og stor import av brennevin skapte lett tilgang på rusdrikker for befolkningen. Særlig under skiensmarken var det mye drikking, fortelles det.

6 Fra flere hold ble det tatt opp arbeid for å begrense drikkeondet. Bl. a. så arbeidsgivere hvilket problem drikkingen var for arbeidernes ve og vel og derved for bedriftene. Det var i løpet av årene at totalavholdsbevegelsen fikk sin store fremgang. Avholdsorganisasjonene var i stor grad utenlandske organisasjoner som ble plantet i norsk jord. Godtemplarbevegelsen stiftet sin første losje i Porsgrunn i Denne organisasjonen satte avholdsarbeidet inn i en fastere ramme med strenge krav over for medlemmene, lukkede møter og høytidelige seremonier. Den første totalavholdsforening i Skien ble stiftet i 1876 og i Gjerpen i I avholdsforeningene ble det også stiftet egne foreninger for barn. Avholdsforeningene arbeidet også for alkoholfrie 17. maifeiringer, noe man bl. a. lyktes med å få til i Gjerpen. Avholdsfolkets arbeid tok sikte på å påvirke lovgiving og beskatte drikkevarer, begrense antall utsalgssteder og øke tollsatser og kommunale avgifter. Ett av de kommunale tiltakene var opprettelse av samlag som hadde enerett på salg av brennevin. Overskuddet av disse skulle gå til allmennyttinge formål, slik at vinningsmotivet ble fjernet fra brennvinshandelen. Samlagene førte til mindre brennevinsdrikking, og amtmennene kunne berette at Fylderiet er i Aftagende. (Kilde: Aschehougs Norges Historie. Terje Christensen: Gjerpen Bygds Historie) Potetprest i Skien Potetprestene var prester som ivret for potetdyrking. Årsaken var at den alminnelige helsetilstand var dårlig. Poteten var imidlertid en næringsrik vekst som var velegnet for dyrking i Norge. Potetprestene gjorde en stor innsats for å innføre poteten. Særlig i nødsårene, som under Napoleonskrigene, regner man med at potetprestenes innsats sparte livet til tusenvis av mennesker som ellers ville ha sultet i hjel. Prost Fredrik Rode på Gjerpen prestegård var en av de ledende skikkelser som gikk i spissen for å reformere jordbruket i distriktet. Selv foresto han en rekke praktiske tiltak. I 1837 forsøkte han å lage en stor høyrive for hest, og det fantes også en maskin for linbrøting, rulleharv og trommel på prestegården. Den skotske diagonalharven svenskeharven, ble tatt i bruk av Rode. Denne harven bearbeidet jorden dypere og kraftigere enn vanlige harver. (Kilde: Store norske leksikon. Gardåsen: Gjerpen og Solum Sparebank ) Utvandingen til Amerika Det var flere bølger med utvandring til Amerika, bl. a. en i årene og en etter århundreskiftet. De store fødseskullene fra slutten av årene som ble voksne i slutten av årene utgjorde en bølge. En viktig årsak til utvandringen var at det var knapt med arbeid for de som ikke hadde jord å overta. Informasjon om forholdenene i Amerika ble spredt av norsk-amerikanere som var hjemme på besøk. Noen drev med ren propaganda for Amerika og tok med en hel gruppe sambygdninger tilbake. Det var mye stoff i avisene, både artikler og annonser fra emigrasjonsagenter. Folk i bygdene var godt orientert om livet i Amerika. Lokalt ble det en mer regelmessig skipsforbindelse fra Skiens-distriktet til USA fra 1843, da man begynte jerneksport fra Fossum til det amerikanske markedet. Stor oppmerksomhet lokalt vakte det da proprietær Hans Gasmann på nordre Foss i Gjerpen gjorde det kjent at han aktet å emigrere. Når en så kjent og aktet mann tok denne beslutningen, hadde det innvirkning på flere. I 1843 løsner skredet av emigranter fra distriktet. Reisen for emigrantene besto av en sjøreise på et par måneder med seilskip. Etter 1875 hadde dampskipene utkonkurrert seilskipene, og reisen tok under 3 uker. Den vanligste ruten gikk over Liverpool og videre med en av atlanterhavsdamperne til New York. For de fleste gikk reisen med båt langs Hudsonelva til de store sjøene eller med tog til Chicago.

7 Prisene for reisen varierte med markedet. I 1880 kostet det 110 kroner å reise til New York med dampskip. Dette var bortimot en årslønn for en mannlig arbeider, halvannen årslønn for en tjenestejente. De som eide noe, måtte selge alt de hadde for å finansiere reisen. Etablerte folk solgte gård og auksjonerte bort løsøre. Noen fikk betalt billetten fra slektninger i Amerika. Fremme i Amerika ble mange tatt imot av slektninger eller sambyginger som hjalp de nyankomne til rette. Nordmennene bodde konsentrert i det nye landet sammenlignet med folk fra andre land. De valgte også steder der det var mulighet for jordbruk og landlige omgivelser. De viktigste norske bosetningene vokste frem i Minnesota, Wisconsin og Illinois. Med en voksende norsk innvandrerbefolkning ble yrkes- og bosetningsmønstret i det nye landet mer variert. Ungdommen tok seg arbeid på jernbane, skogsarbeid i Montana, fiske på vestkysten eller deltok i gullrushet i Clondykeelven i vest - Canada i Fra årene slo mange seg ned i byer. Norske innvandrere la vekt på holde på norsk språk, tro og tradisjoner. Masseutvandringen dempet befolkningspresset i Norge. Sammen med utbaniseringen gjrode den slutt på overbefolkningen i norske bygder. Nå ble det knapphet på arbeid i bygdene. Folk hadde Amerika som et alternativ og kunne kreve høyere lønninger for å bli. Ved siden av utvandringen til Amerika foregikk det også utvandring til canada og australia (Kilde: Aschehougs Norgeshistorie 9. Terje Christensen: Gjerpen Bygds Historie II) Norsk Hydro - salpeter Notodden-Skien-verden Norsk Hydros forsøksfabrikk på Notodden ble satt i gang i Den var verdens første fabrikk for kommersiell fremstilling av syntetisk salpetergjødning, som skulle avløse den naturlige Chilesalpeteren som man ventet at det snart skulle være slutt på. Den nye gjødningen ble døpt Norgessalpeter. Forsøksdriften var så vellykket at man besluttet å gå i gang med bygging av en ny permanent fabrikk. Svelgfoss ble bygd ut til Europas den gang største vannkraftverk. Fabrikasjonsprosessen gikk ut på at luft ble trukket gjennom ovnens flammeskive hvorved litt av luftens nitrogen (kvelstoff) og oksygen (surstoff) ved den høye temperaturen på 3000 grader forbandt seg til nitrogenoksydgass, som ble absorbert i vann i store granittårn og dannet salpetersyre. Kalkstein ble så løst opp i salpetersyren til en kalsiumnitratoppløsning, som ble kokt inn til den størknet som kalksalpeter med 13,5 % nitrogen. De ferdige produktene ble skipet ut med lektre og slepebåter fra Notodden ned kanalen og til utskipingshavnen ved Menstad ved Skienselva. Fra 1916 fikk Menstad jernbaneforbindelse med Notodden ved Bratsbergbanen. Hit kunne havgående skip på inntil 5000 tonn gå opp og skipe produktene ut i verden. ( Med Norge i vekst. Albumblad fra Norsk Hydro gjennom 75 år. 1980) Om utviklingen av moderne kosthold. Oslofrokosten Skolemåltidene var måltider som var sammensatt for å dekke næringsbehovet hos barn i vekst. I 1885 ble skolebespisning innført i Oslo ved at barna fikk midagsmat på skolen. Omkring århundreskiftet beretter skolelegen i Skien at den vanligste sykdom blant elevene var blodfattighet på grunn av dårlig ernæring i hjemmet. Under første verdenskrig var det mangel på bl. a. matvarer. I 1917 avsatte Skien formannskap et beløp til dyrtidsforanstaltninger. Av dette beløpet fikk skolestyret disponere kr som skulle hjelpe familier som ikke hadde nok til det daglige utkomme. Dette ble starten på skolebespisningen i Skien. Alle elever ved skiensskolene fikk tilbud om middag annen hver dag. Skolebespisningen foregikk i underetasjen på Odds Turnhall og ble drevet av en bestyrer, to kokkepiker, to oppvartningspiker og en oppvaskkone. Senere flyttet den til Agerup Hansens gård i Kverndalen. Menyen var fastlagt for hele året med disse rettene: - lapskaus med saftsuppe eller melkesuppe

8 - risgrøt eller havregrynsgrøt med mel - plukkfisk med saftsuppe - erter eller grynsodd med kjøttpudding. Fraværet varierte med hva som ble servert. Særlig på plukkfiskdagene var frafallet blant skoleelevene stort. Etter tre års tid ble ordningen lagt om. Nå ble det bespisning før skoletid med smørbrød og melk. I 1931 kom den såkalte Oslofrokosten. Ved Sigdalfrokosten, som avløste Oslofrokosten, hadde elevene med seg matpakke hjemmefra og fikk gratis melk på skolen. Etter hvert ble fokus dreidet fra nok mat til sunn mat. I 1932 ble det innført gulrot som avslutning på måltidene. Noen elever tok gulroten med seg ut i skolegården og solgte biter for ett øre. Fra 1933 var det anledning for elevene til å få kjøpt melk i flasker i det store friminuttet. --- Fra 1980 ga skolelovene hjemmel for å innføre husstell eller huslig økonomi. Om vitaminer og kosttilskudd Tidligere var sammenhengen mellom kost og helse helt ukjent for folk flest. Mangelsykdommer tilskrev man overnaturlige makters innflytelse. Det var først og fremt gjennom magiske handlinger at man forsøkte å beskytte seg mot sykdommer. Moderne vitenskap har vist at to faktorer påvirker menneskenes helse: nedarvete egenskaper og levevaner/miljø. På det siste området kan menneskene gjøre noe selv gjennom levevaner. En kan forebygge sykdom eller påvirke et eventuelt sykdomsforløp. Kontinuerlig forskning gjennom tallet har vist at vitaminer og mineraler i kostholdet er viktig. Kosten har mye å gjøre med sykdom og aldringsprosesser. Sammenhengen mellom kosthold og sykdom er man blitt mer og mer klar over. Unge leger hevder oftere enn eldre at levevanene er av stor betydning når det gjelder å forebygge folkesykdommene. Siden 1954 er det oppdaget 25 forskjellige sykdommer som skyldes manglende vitaminfunksjoner i kroppen. De kan behandles effektivt med vitamindoser som er ganger større enn det normale behov. I de senere år er det blitt klarlagt hvor stor betydning også sporstoffer har for menneskets helse. Selen er ett av disse stoffene. Leger som foreskrev selenbehandlinger ble tidligere sett på som kvaksalvere. I dag har forskere insett at selen og andre stoffer har stor betydning for kroppen. Interesse for spormineralforskning er stigende. Risikogruppene for alvorlig selenmangel blir stadig flere. Gravide og ammende kvinner, barn og unge, eldre, syke og mennesker med ensidig kosthold er grupper som er i faresonen. Det finnes i alt 104 forskjellige grunnstoffer, og noen av dem kan fremstilles kunstig. Mennekset har behov for minst 50 av disse grunnstoffene i maten - på samme måte som vitaminer er de livsviktige. Siden 1950 er det ikke blitt oppdaget nye vitaminer, men listen over essensielle sporstoffer blir stadig lengre. De nyeste livsnødvendige mineralene er selen, krom, fluor, molybden og mangan. Mineraler og vitaminer utgjør en svært liten del av den totale kroppsvekten. Normalt anbefales det å søke å få vitaminer og mineraler gjennom maten. I kjølvannet av den økende kunnskapen om slike stoffer har det imidlertid utviklet seg en stor industri som selger disse stoffene som kosttilskudd i form av tabletter, flytende eller på annen måte. Enhver er sin egen lykkes smed. dete gjelder i høy grad også helsen. Du kan velge å følge en sunn eller usunn retning med hensyn til dine levevaner. Vår helse påvirkes av en mengde faktorer: mat, spisevaner, kaffe, tobakk, alkohol, arbeid, mosjon og søvn.

9 (Matti Tolonen: Vitaminer og mineraler. Veien til et friskere liv.) Om innføringen av skolekjøkken i skiensskolene Husstellfaget i skolen er blitt drevet frem av to bevegelser: folkeopplysningsarbeid og kvinnesak. Landets første skolekjøkken begynte sin virksomhet i Sandefjord i I 1891 ble det første skolekjøkken tatt i bruk i Skien med. Fru Sigri Lie var lærerinne. det ble oppført et hus for dette med kjøkken, spisesal, matbord, bryggerhus, kjeller og tørkeloft. I huset, den senere vaktmesterbolig, var det vedkomfyr, hvitskurte bordplater og oppvaskbaljer. Undervisningen foregikk dels ved samtale, dels ved praktiske øvelser. Foredragene omfattet emner som orden, renslighet og sparsomelighet, næringsmidlene og deres anvendelse, lys og brensel. De praktiske øvelsene omfattet innkjøp, matlaging, rengjøring, vask, rulling og stryking. Til måltidene skulle hver dag 12 trengende elever møte. I 1913 ble husstell obligatorisk for alle jenter i 6. og 7. klasse. I 1939 fikk Lunde skole skolekjøkken i nybygget som da sto ferdig. (Kilde Aslaug Myklebust: Skolekjøkkenet vårt. I Lunde skoles 100-årsberetning) Om fastfood- mat og endring i middagsvaner Ungdom lever usunt - og liker det meddelte Aftenposten 4. mars 2000 da den norske delen av en WHO-undersøkelse om ungdoms spisevaner ble offentliggjort. Undersøkelsen viste at ungdom spiste færre regelmessige måltider og hadde flere helseplager en før. Færre unge jenter spiste regelmessig frokost, lunsj eller middag. Norsk ungdom ler når de blir bedt om å spise mer frukt, og forskerne advarer nå mot en alarmerende utvikling i barns og ungdoms helsevaner. Trendene er spesielt negative for jenter, skrev Aftenposten. Mange jenter mente at det var bortkastet å bruke tid på sunt kosthold. Det var morsommere å bruke tid på venner og jobb. Dessuten var ønsket om å holde seg slank viktig. I tillegg til kostholdsvanene røykte 15 år gamle jenter mer og eksperimenterte oftere med alkohol enn før. Jentene røykte bl. a. for å holde seg slanke. Andelen ungdommer som oppgir å ha jevnlig helseplager øker. Mer enn halvparten av 15- åringene har ulike plager en gang i uken eller oftere. Forskerne etterlyste tiltak rettet mot produsenter og selgere av helseskadelige produkter. Tobakk, brus- og coladrikker, fast-food måltider og TV-underholdning er lett tilgjengelig for dagens ungdom. Så lenge dette oppfattes som positivt, vil vi aldri få bukt med den negative utviklingen, uttaler forskerne. På enkelte områder var guttene verre enn jentene. Guttene drakk mer brus, spiste mindre frukt og tilbragte mer tid foran TV-skjermen. Forskerne mente at undersøkelsen ga grunn til stor bekymring med tanke på fremtidig forekomst av både hjerte/karsykdommer og kreft og stilte spørsmålstegn ved landets helse- og sosialpolitikk. Kilde: Aftenposten 4/ Om økningen av fedme blant befolkningen i dag Rapporten Vekt - helse, som ble fremlagt i februar 2000 utarbeidet av Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet (SEF) viser at fedme øker blant befolkningen. Aldri har det vært så mange fete menn i landet som i dag. Antallet stiger stadig, og de overvektige blir stadig yngre. I dag er en av seks menn i alderen 16 til 40 år overvektige, mens det bare gjaldt 1 av 12 i 1973, viser en undersøkelse som omfatter vel 6000 kvinner og menn i alderen 16 til 75 år. I gjennomsnitt har 40 år gamle menn blitt 9 kilo tyngre enn tilsvarende aldersgruppe for 30 år siden. Det er de yngre som prosentvis har lagt på seg mest. Mens det i 1973 var flest overvektige kvinner, er det i dag langt flere menn som er overvektige.

10 Det ernæringspolitiske hovdemål har vært å redusere fettandelen i kosten. Innholdet av kostfiber skal øke, mens sukker, salt og alkohol skal reduseres. Det er lagt vekt på de helsemessige målene og ernæringspolitikken som ledd i forebyggende helsearbeid. Om alkoholvaner i dag I vårt samfunn er alkohol en del av våre omgangsformer og sosialt smøremiddel som forbindes med fest. Alkohol setter en ekstra spiss på tilværelsen. Drikkemønstrene er ulike og kulturbestemte og spenner fra vin til middagen og champagne på nyttråsaften til hjembrent og smuglersprit som har til hensikt å gi sterkest mulig rus raskest mulig. I Europa har Frankrike, Spania og Sveits det største alkoholforbruket (12-13 l ren alkohol pr. innbygger). Av de nordiske land topper Danmark (9.7 l) Norge ligger nest lavest (4 l) med Island etter seg. Likevel regner man med at brennevinsomsetningen, grunnet smugling, hjemmebrent og legal tollfri innførsel, må plusses på med 50-60%. I Norge er forbruket størst i Oslo og minst i Sogn og Fjordane og Nord - Trøndelag. Helsemessig anser man det farligere å stadig drikke alkohol, selv i små mengder, enn å drikke seg full en og annen gang. Regelmessig bruk kan føre til alkoholskader på lang sikt. Effektene av alkohol varierer avhengig av person og situasjon. Noen blir mer anspente, andre slapper av, noen agressive, andre selskapelige og utadvendte. (Kilde: Friskboken.)

11 3. Jeg trenger varme Flettverkshuset Den eldste bebyggelse og bosetning i Skien er fra slutten av tallet. Den lå ved Kverndalsbekkens utløp i Bryggevannet. Ved stranden som var her den gangen var det lett å dra opp skip. Bebyggelsen besto av to lette bygninger med plankegulv og vegger av flettede grener klint med leire. Dette var satt opp rundt en ramme av tømmerstokker. Taket kan ha vært dekket med strå, f. eks. siv. Mellom husene var det gjerder av flettverk. Kanskje markerte disse gjerdene eiendomsparseller. Mellom gjerdene kan det ha gått stier ned mot vannet og havnen. Denne eldste bosetningen var neppe fast, men et et sted man møttes for å utveksle varer, f. eks. brynestein. Fra åre- til peisestue Årestuene var den alminnelige boligen i middelalderen. Årestuene hadde ildsted eller åre midt på gulvet og en røykåpning eller ljore i taket. Årestua hadde ikke vinduer. Peis i stuene kom i bruk fra tallet og fremover. Ved gjenoppbygging av Skien etter en bybrann i årene ble byen bygget opp med toetasjes stuer med peis og skorstein. Borgestua fra Gjerpen (datert 1584) viser en slik bygningstype som hele Skien besto av på denne tiden. Peis i stedet for åre var et fremskritt på mange områder. Denne forbedring av huset var av stor betydning både for menneskets helse. Med peisen ble røyken ført ut av rommet gjennom pipe. I kjølvannet av peisen kom en rekke andre forbedringer som vinduer, tregulv og en innredning laget av snekkere. Samtidig ble det mulig å bygge huset i to etasjer. Om vannfallene i Skien - fra vann til energi På tallet kommer de vanndrevne oppgangssagene til Norge. Skien får med sitt store vassdrag og de vidstrakte skoger i opplandet en sentral posisjon. I Skien ble det anlagt en rekke vanndrevne oppgangssager på Eidet mellom byen og Klosterøya. Vannsagene gjorde det mulig å utnytte tømmerstokken på en ny måte. Dette ga støtet til en viktig utvikling i bysamfunnet Skien som varte gjennom flere århundrer. I annen halvdel av tallet ble vannfallene tatt i bruk for den moderne treforedlingsindustri i byen. Denne hadde sitt gjennombrudd i årene. Brukseier H. C. Hansen, Hans Abraham Hansen og Nils Kittilsen anla i 1870 Kittilsen & Hansens tresliperi, det første i Skien og ett av de første i landet. I tresliperiene ble vannkraften brukt til å male opp tømmerstokker til tremasse, som var et viktig råstoff i papirfabrikasjonen. Fra å være en by der trelasthandelen dominerte med bord og bjelker som viktigste handelsvare, går byen over til å være en industriby med tremasse-, cellulose- og papirfabrikasjon som grunnpillaren i næringslivet. Bilde av sagrenner. Skisse av Jonas Hanssen. Om behovet for lys - utdannelse, arbeid, sosialt Kampen mot mørket er et av de mest markerte trekk i mennekehetens historie, skriver Berner Hansen i boken Lys og kraft i Skien. Den er ført i alle land og til alle tider, og kanskje sterkest i nordlige land, der vintermørket lå knugende over folk det meste av året. Omkring 1850 var det bare 3 gatelamper i Skien. En sto på hjørnet ved Skiens Apotek, en i Prestebakken og en på Li. Dette var oljelamper som ble fyrt medtran. Til lamper innendørs ble det brukt lampeolje, rapsolje eller andre vegetabilske oljer.

12 I 1859 lyktes det amerikaneren Edwin L. Drake å få olje opp av jorda ved boring. Parafin kom fra årene av til å erstatte oljen som brennstoff i lamper og 80 - årene var parafinlampenes store tid, og de ble laget i en rekke modeller og utgaver, ofte forseggjorte, f. eks. til å heise opp og ned eller som vegg- eller bordmodeller. I 1848 hadde Norge fått sin første gasslykt på Stortorvet i Christiania. I Skien hadde kjøpmann Georg S. Hoell tatt initiativet til gassverk i 1864, Skiens Gascompagni. Gassverket fikk tomt det hvor det nåværende Landmannstorvet ligger. Fra gassverket ble gassen ført i ledninger i grunnen ut til gasslyktene rundt om i byen. Gunnar Knudsen hadde i sin studietid på den Chalmerske tekniske skolen i Göteborg holdt et foredrag om elektrisitetens muligheter og at det i fremtiden ved hjelp av elektrisk lys ville være mulig å forvandle natt til dag. Med Werner Siemens dynamo-elektriske maskin i 1867 ble det mulig å produsere elektrisk kraft billig. På den første internasjonale elektrisitetsutstilling i Paris i 1881 viste amerikaneren Thomas Alva Edison sin nye oppfinelse, kulltrådlampen. I Skien kunne Laugstol Brug i 1885 som det første selskap i landet levere elektrisk strøm til private forbrukere. Selskapet leverte strøm til Skien sentrum, brukene og et stykke opp på Li. Bratsberg Amtstidende skrev at når en så de små elektrsike lampene i sammenligning med oljelampene, var oljelampene som en formørkelse. Ved gjenreisingen av Skien etter bybrannen i 1886 ble Laugstol gjenoppbygd og utvidet. Omkring århundreskiftet var det over 3200 glødelamper i Skien som fikk strøm fra Laugstol. Dette var butikker, kontorer, skole og kirken. Hansen, Berner: Lys og kraft i Skien. Skien Elektrisitetsverk Skien Bilder:Kart over gassledninger og gasslykter i Skien. Skiensfjordens kommunale kraftselskap Etter århundreskiftet skapte muligheten for overføring av kraft over lengre avstander helt nye muligheter for utnyttelse av elektrisitet. Bl. a. var fabrikker nå ikke avhengige av å ligge nær kraftkilden, som var fossen, men kunne legges f. eks. der hvor utskipningsforholdene var gunstige. I 1910 tok Gunnar Knudsen initiativ overfor Gjerpen, Porsgrunn, Skien og Solum kommuner med forespørsel om et samarbeid for å forsyne kommunene med energi. Distriktet kunne ved dette gis mulighet til å bli et betydelig industrisentrum. Det ble foreslått å kjøpe inn Årlifoss og å bygge kraftstasjon her med overføring av en etter den tids forhold meget stor kraftmengde på 9100 kw. Forslaget vakte imidlertid stor strid, bl. a. forkastet Skien forslaget og gikk ut av samarbeidet. De tre øvrige kommunene fortsatte, og sammenslutningen ble organisert under navnet Skiensfjordens kommunale kraftselskap og etablert i Det ble bygget sekundærstasjon på Hauen dit strømmen fra Årlifoss ble overført. For folk betød strømmen anledning til lys i hjemmene og elektrisitet til apparater og maskiner. Første driftsår gikk forbruket praktisk talt bare til lys. Etter hvert tok varme til oppvarming og koking i hus og motorkraft til motordrift i landbruket og småindustrien stadig mer av andelen. For utviklingen innen større og mindre industri hadde elektristitetsutbyggingen stor betydning, bl. a. var dette grunnleggende for at det sveitsiske industriselskap Usine Electro-Metallurgique Meteor S. A. i Genf startet anlegget av en elektrometallurgisk fabrikk på Roligheten i Eidanger ( Metallurgen ), hvor den første produksjon av ferrosilisium begynte i I ble Skiensfjordens kommunale kraftselskaps linje fra Årlifoss frem til sekundærstasjonen på Hauen bygget. Den såkalte A - B linja på 60 kv gikk gjennom Gjerpen langs en trasé fra Dalsvatn langs Bratsbergbanen som da var under bygging, via Nisterud og Grini nedover Gjerpendalen til Bøle. For å få en mest mulig driftssikker overføring ble ledningen bygd som dobbeltlinje på enkel masterekke. Samtidig med anlegget av linjen ble hovedtransformatorstasjonen for forsyningsdistriktet bygget på Hauen ved Bøle. Bildet viser mastereising ved Frogner.

13 Foto: R. Nyblin. Hauen sekundærstasjon ble bygd i og satt i drift samtidig med Årlifoss kraftstasjon. Herfra gikk det 10 kv linjer ut til forsyningsdistriktet. Bilde FTG B Bildegalleri skap 7. dør fra syd. Om bybrannene i Skien Skien har gjennom århundrene vært rammet av en rekke bybranner. I løpet av noe over 200 år ble byen herjet av ikke mindre enn 8 bybranner. Større bybranner var det i 1583, 1652 (kirken og 48 gårder), 1671 (kirken og 100 gårder), 1681 (40 hus), 1732, 1766, 1777 (172 hus, rådhuset, kirken og 32 sager), 1854 og 1886 (144 hus). Det var mange årsaker til bybrannene. Det ble brukt åpen varme i alle hus året rundt til oppvarming, belysning og matlaging. Folk bar med seg åpen varme i form av tyristikker eller tranlamper for å lyse når de skulle utendørs og det var mørkt. Noen av bybrannene skyldtes uforsiktighet med varme, som brannen i 1886 og bybrannen i 1777, som ble påtent av en tjenestepike. Fra tre til mur i midtbyen Skien før bybrannen i 1886 besto av trehus. Etter alle bybrannene gjennom århundrene var byen blitt bygd opp igjen i tre. I annen halvdel av tallet kom det imidlertid lover som påbød å bygge i mur i de sentrale strøk av norske byer. Det Skien som ble bygget opp igjen etter bybrannen i 1886 ble reist i mur. Sentrum av byen ble bygget opp i en tid hvor forbildene ble hentet fra Tyskland. Fasadene fikk preg av ulike stilarter som tidligere hadde vært på mote gjennom historien.

14 4. Jeg trenger en familie Om jordbrukets familiestruktur (Gjerpen) Folketellingene i Gjerpen i annen halvdel av tallet forteller oss om en befolkning på gårdene som ofte besto av flere medlemmer enn den rene kjernefamilien med husfar, husmor og barn. På store gårder var det også tjenestefolk. Antall tjenestefolk varierte med gårdens størrelse, det kunne være fra én og oppover. Andre medlemmer av husstanden var losjerende og av og til fattiglemmer. (Kilde: Folketelligen Gjerpen 1865) Om naturalhushold i by og land Jordbruket var det grunnleggende i bondeøkonomien, og å dyrke jorda var nødvendig for alle. Gårdene i det gamle Skien var bondegårder med uthus som fjøs, stall, høytrev, bryggerhus m. v. inne i byen. Byborgernes jordbruksland lå rundt bykjernen, og det var jorder bl. a. på Bakken og Li. Byttehandel med naturalia eller tjenester var et fast innslag i denne økonomien, hvor det i liten grad inngikk penger. Den norske bondeøkonomien var sammensatt. I tillegg til jordbruket ga næringer som skogbruk, bergverk og fiske sysselsetting og mulighet for økonomisk vekst for den norske bonden. Norsk bondeøkonomi inngikk samtidig i en internasjonal økonomi. Utvikling av tilleggsnæringene var betinget av mulighet for eksport, noe som igjen ga økonomisk grunnlag for import av de viktige mangelvarene i Norge, i første rekke korn. Den norske bondeøkonomien hadde sin styrke i at den var satt sammen av kombinasjoner av næringer, noe som må ha gjort den midre sårbar enn i mange andre land. Lavere priser på varer som tømmer og fisk kunne oppveies ved større drift og utnytting av ressursene i lengre perioder, f. eks. om vinteren. I tillegg var jordbruket et grunnlag å falle tilbake på. Hva skjedde hvis mor og far døde? Den vanligste ordningen hvis mor og far døde, var at slektninger eller andre tok til seg barna. Barn kunne derfor vokse opp hos besteforeldre, slektninger eller andre. Her inngikk de i de barneflokker som familien allerede hadde og ble tatt hånd om på lik linje med familiens egne barn. Hva var kriminelle handliger den gang? De forbrytelser som vi oftest hører om i eldre tid var drap og tyverier. Forferdelige drapshistorier med påfølgende straff for den skyldige er beretninger som har vært levende i folketradisjonen opp til vår tid. Mange av drapshistoriene endre med at drapsmannen ble henrettet, Også for tyverier kunne straffene være strenge. Opphold i arrest og slavearbeid på Akershus var noen av straffene. Sett med vår tids øyne var straffene både urimelige og umennskelige. Bjørnstjerne BJørnson var en av dem som fikk reddet en forbryter fra å miste sin hals. Gjetergutt i Gjerpen Fra Luksefjell forteller Jon Grinilia at gårdene hadde fra 2 til 6 kyr. Med de store skogene var det rikelig med beite. Krøtterholdet utgjorde en viktig del av livbergingen for folk, og en søkte å holde så stor besetning som mulig over vinteren for å nyttiggjøre seg sommerhavna i skogen. Ofte var det unge gutter og jenter som ble satt til å gjete. Det kunne være husmannsbarn, og det kunne være med i kontrakten for husmannsplassen at husmannen skulle skaffe gjeter. Mange ganger måtte gjeterne gjete hele sommeren og til høsten. Gjeterne dro ut med kyra tidlig om morgenen. De skulle drive dyra der det var godt beite, ofte langt vekk fra gården og passe på at dyra ikke kom bort i andre beiter eller slåtter og myrer som skulle slås, passe på at de ikke kom ut i ulende og kom til skade. De måtte også verne buskapen mot udyr og føre de hjem i rett til til melking. Gjeting var et stort ansvar som ble lagt på unge skuldre. Det var bondens mest verdifulle eiendom de hadde hånd om.

15 Utvikling av kjernefamilier etter 1945 Hjemmet og familien var i tiden etter krigen preget av en del karakteristiske trekk. Som tidligere var det dominert av fedrenes faste arbeid med hjemkomst til bestemte tider og husmødrenes daglige gjøremål. Familien hadde en fast rollefordeling. Mannen hadde hjemmet som et hvilested, mens husmødrene tok seg av de huslige pliktene. I de første tiårene etter annen verdenskrig var sjansene for familieoppløsning mindre enn kanskje noen gang i historien. Mens 15-20% av norske barn som vokste opp fra århundreskiftet frem til årene opplevde at minst en av foreldrene døde før de fylte 14 år, og familien i tiårene etter 1950/60 - årene opplevde hyppigere familieoppløsning på grunn av skilsmisse, var familien i årene en stabil enhet årenes familie hadde også et jevnere barnetall enn generasjonene før. Husmoren tilbragte mye tid i hjemmet, men undersøkelser fra denne tiden viser at mødrene likevel ikke tilbragte stort mer tid sammen med barna sine enn det våre dagers "dobbeltarbeidende" husmødre gjør. Husmødrene valgte faktisk å prioritere husarbeidet fremfor samværet med barna. Rollefordelingen i familien ga årenes husmor eneansvar for hjemmet, og hun hadde heller ikke noe ønske om å overlate oppgaver til andre, selv om hun oppfattet seg som overbelastet, viser undersøkelser. 3) Hun stilte store krav til renslighet og orden, både når det gjaldt barn og hjem. Hun hadde heller ikke ønske om noe lønnsarbeid, bare 8 % av hjemmeværende gifte oslokvinner kunne tenke seg lønnsarbeid i Stort annerledes var neppe forholdene i Skien. 4) Ærgjerrigheten blant mødrene når det gjaldt hus og hjem kunne derimot være stor og komme foran mange andre hensyn. Husmødrene så på sitt arbeid som en profesjon. En pike fortalte at hun ble sendt ut av huset kl. 7 om morgenen, da moren skulle begynne å gjøre rent huset. Her måtte hun da sitte ute i snøhaugen et par timers tid inntil de andre barna kom ut for å leke. Moren var svært nøye med husrenholdet og var bl. a. opptatt av at ovnen skulle være blankpusset også innvendig. Mannen skulle ha hjemmet som et sted å hvile ut etter arbeidsdagen og dyrke noen hobbyer. Han gjorde lite husarbeid og hadde også lite samvær med barna ut over måltidene og samvær på søndagene. Det var flere rene kjernefamilier og større sosial likhet. Økonomisk bød årene på jevnt stigende levekår for alle. 7) Foreldrenes inntekt økte i etterkrigsårene. Ser vi i skattelista for Skien for et tilfeldig år, 1958, finner vi inntekter i skiktet mellom 12 og kroner for de fleste familieforsørgere i arbeider- og middelklassen. --- Industrialisering og modernisering har virket inn på familielivet på mange måter. Den typiske familieform for industrisamfunnet er kjernefamilien bestående av foreldre og få barn. I senere tide er det også flere en - foreldrefamilier og familier der bare en av foreldrene er den biologiske mor eller far. Bostedet er gjerne nytt for dem som stiftet familien. Tilknytningene til slekt og arbeidsfellesskap kan under slike forhold bli nokså fjerne. Besteforeldrene bor ofte andre steder og naboskapet kan virke tilfeldig. Enslige kan i store deler av sitt liv bli stående utenfor både familie og slektssammenheng, noe de fleste snarere opplever som et tap av tilhørighet enn som en positiv uavhengighet. Likevel er det mange som oppfatter nettopp valgmulighetene som frihet. Familieendringene er også tilpasninger av andre forandringer i samfunnet, f. eks. lokalisering av arbeidsplasser. Mesteparten av produksjonen foregår utenfor familien, til dels så fjernt at familiene har måttet flytte. Mange av familiens indre gjøremål er blitt mindre tidkrevende enn før.

16 Forholdene mellom familiemedlemmene er blitt mindre preget av autoritære holdninger. Familiens gjøremål er forandret i den forstand at familien er ikke langer en produksjonsenhet. Familien er først og fremst en forbruksenhet. Sosiale forpliktelser er i dag overtatt av andre utenfor familiegruppen. Barnehager og skoler overtar mye av opplæringen og det dalige tilsyn med barna. osv. I 1995 var det registret 2 millioner familier i Norge. De fordelte seg på disse familietyper: ektepar uten barn (16%), ektepar med barn (26%), samboere med felles barn (3,5%), mødre med barn (8%), fdre med barn (1,5%) og enslige (45%). (Blokk) Bebyggelse og lekemiljøet De første tiårene etter krigen var en tidsperiode da leveforholdene ga barna rik anledning til å utfolde og utvikle seg på sine egne premisser. Etterkrigstiden er blitt karakterisert som "barnekulturens klassiske tid". Mens barna i generasjonene før hadde måtte bruke tid utenom skolen til arbeid for å hjelpe på familieøkonomien hjemme, var dette et tilbakelagt stadium i årene. På den annen side hadde ennå ikke nye tendenser som er blitt betraktet som ødeleggende for barnekulturen, fått innpass. Barnas lek foregikk i gater og på ubebygde områder, som var bortimot bilfrie, om ikke helt ufarlige. Barns fysiske oppvekstmiljø i Skien synes å ha hatt lite til felles med storbyene. Ennå i årene var anslagsvis 1/4 av arealet innenfor den daværende bygrensen ubebygde områder. Fotballøkker og andre ubebygde områder som ga mulighet for uorganisert lek, var tilgjengelige innen kort avstand, selv for de som bodde i midtbyen. Barn i bydelene hadde ubebygde jorder ikke lenger unna enn meter. Grøntareal ut over dette var privatisert i form av villahager, som i praksis ikke var tilgjengelige for barns lek. Barn måtte gjerne ha eiernes tillatelse til å ferdes her, slik at det stort sett bare var i de hus hvor det bodde barn at slike arealer i realiteten kunne benyttes. For mange var det hardt å se flotte hager ligge ubenyttet, som f. eks. Pauliehjemmets store grasslette i Hesselbergs gate på Falkum, en ypperlig fortballbane, som ble disponert av gamle damer som bare satt inne likevel. Bilde Jeg var der s. 39. Farlige vanndammer på Gimsøy. Farlige vanndammer på Gimsøy Foreldre på Gimsøy var fortvilet over Barnehjemsbekken - en dødsfelle ifølge foreldrene. En fire år gammel gutt var i siste øyeblikk blitt reddet fra å drukne i åpen dam. Det fantes ikke en eneste utbygget lekeplass i forbindelse med de store boligfeltene, og åpne grøfter og dype vanndammer på de ubebygde stedene satte daglig barnas liv i fare. Verst var den åpne plassen i Baugeidsgate der det skrå terrengeet endte i Barnehjemsbekken. Det var praktisk talt ikke en dag uten at en eller annen unge falt uti her. En del av Gimsøy hagebys omkring 200 barn betrakter dammen der en ung gutt holdt på drukne. 8/2-57 Samboerskap og skilsmisser Avtalt samliv mellom mann og kvinne uten vigsel ble i gammel tid slått ned på fra kirkens side. Først på slutten av tallet ble det lansert alternativer til ekteskapet som samlivsform. Dette tok form innenfor kulturradikale kretser, Kristianiabohemen, som en protest både mot kirkens ekteskapslære og dobbeltmoral i bymiljøene. Tanken om frihet til å velge, ikke minst for kvinnen, idéen om fri kjærlighet og rett til å bryte ut av et tilfredsstilende parforhold ble lansert.

17 De radikale idéene fikk en viss fremgang i mellomkrigstidens Norge, men det var i årene at de papirløse samlivsforhold for alvor ble akseptert og fikk sin store utbredelse. En undersøkelse over de viktigste årsakene i moderne tid viser dette: - Vil ikke binde seg. (61%) - vil prøve en tid før giftermål (48%) - prinsipielle ideologiske grunner (27%) - det blir bare ingenting av (24%) Sentralt i de nye samlivsformene står likestillingskrav fra kvinnene. Den store skilsmissefrekvensen har også ført til skepsis til ekteskapet, og man søker andre former for etablert samliv for ikke å ende opp i en utilfredsstillende situasjon som man vanskelig kan komme ut av igjen Fra gammelt av har det eksistert og blitt praktisert forskjellige retrettmuligheter fra det ekteskapelige samliv. Et vanlig skilsmissemotiv i gammel tid var motsetningsforhold mellom mannens og kvinnens slekt på grunn av den sterke ættefølelsen som bandt kvinnen sterkere til sine blodsfrender en til ektemannen. I våre dagers samfunn er det stadig flere som blir skilt. I 1983 ble ekteskap oppløst ved skilsmisse. Statistikken viser stor forskjell melom yrkesgrupper. Innen yrkesgruppen scenearbeidere skilte i 1980 ca. 25% seg, bildende kunstnere 20%, kontorsekretærer 13%, redaktører og journalister ca. 12%. Skilsmisser har sine forutsetninger i uinnfridde økonomiske, sosiale, psykologiske og seksuelle forventninger. Disse kan være ulike for menn og kvinner. Man påstår at kvinner venter seg et samliv preget av følelsesmessig nærhet, mens menn ofte betrakter ekteskapet som et praktisk samarbeidsprosjekt som kan gi mest mulig personlig frihet og utvikling. (Kilde: Hodne/Grambo: Der stod seg et bryllup. 1985) Ungdomskultur og frigjøring Gjennom årene ble det klart at et dyptgående ungdomsopprør var under utvikling også i Norge. Paradoksalt skjedde dette i kjølvannet av at foreldregenerasjonen endelig hadde lykkes i skape materielt gode vilkår for den oppvoksende generasjon. Det var de store ungdomskullene som var født like etter krigen som gikk løs på det etablerte samfunnet og ikke minst samfunnets autoriteter. Mange av de unge forsøkte å skape en alternativ motkultur til industri- og velferdssamfunnet. Motkulturen gikk i ulike retninger og tok forskjellige uttrykk. En retning var en reaksjon mot sløsesamfunnet, forskjellen mellom rike og fattige land, forurensing og krig. Fra midten av årene hadde ungdommen skilt seg ut i klesdrakt og musikksmak. De nye retningene fikk sitt uttrykk gjennom musikk, alternativ klesstil, hår og narkotikabruk. Vietnam-krigen i årene vekket mange unge til engasjement omkring USAs krigføring. Anti - amerikanske demonstrasjoner tok mange slags uttrykk. Selv om de lokale uttrykkene var langt færre enn i hovedstaden, var heising av FNL-flagg i nattens mulm og mørke på en skiensskole en markering lokalt. Parallelt med motstanden mot USA gikk debatten omkring NATO og Norges medlemskap på bakgrunn av vår allierte USAs krigføring i Vietnam. I årene ga ungdomsopprøret næring til den store radikale bevegelsen i dette tiåret, hvor Arbeidernes Kommunistparti (marxist-leninistene) fikk stor tilslutning blant yngre intellektuelle. Perioden fra 1960 og fremover preges av at større grupper ungdommer søker utdannelse og et økende samfunnsengasjement blant ungdommen. Elevtallet steg kraftig i gymnaset i årene

18 som en følge av at fler og fler unge ville ha universitetsforberedende utdannelse. Samtidig steg antallet studenter kraftig gjennom og 70 - årene. Tendensene fra ungdomsopprøret levet i årene videre i samfunnets etablerte produksjonssystem gjennom moter og musikk. Det ble utviklet et eget tenåringsmarked med bl. a. dongeri og et proletært klessnitt. Ungdommene ble storforbrukere av moteklær, plater og musikk. Popindustrien ekspanderte og gjorde rock-kulturen til en bred massekultur der betalte rockeartister opptrådte og der ingen kunne skjlene mellom freaker og sosser, skriver Yngvar Ustvedt. Det alternative samfunn ble snart borte i et hav av kommersialisme. Diskotekene ble treffesteden for ungdommen. Til musikken nøt man cola, pommes frites - og stoff. Bruken av narkotika økte sterkt fra 1970 til Ulike narkotiske stoffer vant utbredelse, og kommunene opprettet uteseksjoner i byene for å ta seg av belastet ungdom. Nettene av narkotikaomsetning økte, fra store distributører og ned til småhandlerne på gatene. Narkotikamisbruket økte urovekkende. Det flommet over av narkotika. Misbrukerne måtte skaffe til veie store penger, ofte ved kriminalitet. Myndighetene hadde, til tross for satsing på økt politi, narkotikahunder, tystere o. a. ikke klart å få bukt med narkotikaproblemet. For å hjelpe misbrukerne ble ulike sosiale tiltak satt i verk, som forvernsentre og kollektiver med frihet og ansvar for den enkelte. Rockemuseikken representerte kontinuiteten i det norske ungdomsopprøret. Punkerne med sine ekstreme uttrykk i klær og på kropp la stor vekt på å avgrense seg fra alle andre livsstiler. De ønsket å avspeile det meningsløse i samfunnslivet, desperasjonen, resignasjonen og alt det håpløse. Fra årene og fremover ble engasjementet rettet mot miljøtruslene. Miljøvernorganisasjonene rettet søkelyset mot forurensingene og ødeleggelsene av luft og vann. Lokalt resulterte forurensingene fra Norsk Hydro og Rafnes til demonstrasjoner og aksjoner. I. august 1985 klatret tre ungdommer med Fredric Hauge i spissen opp i et destillasjonstårn ved Vinykloridfabrikken på Herøya og foldet ut store bannere med teksten: Fem år med EDC, hva gjør SFT? Demonstrantene ble sittende i 31 timer og førte til stor mediafokusering, og folk begynte å spørre seg hvordan forurensingsforholdene i grenland egentlig var. (Kilde: Ustvedt, Yngvar: Det skjedde i Norge ) Utvikling av sosialvesenet tallet Sosiale tjenester er kommunalt organiserte hjelpetiltak ved økonomiske og sosiale vansker. Dagens sosiale tjenester er regulert ved lov av Sosialtjenester skal fremme økonomisk og sosial trygghet, bedre levevilkårene for vanskeligstilte, bidra til økt likeverd og likestilling og forebygge sosiale problemer. De skal videre bidra til at den enkelte får muligheten til å leve og bo selvstendig og ha en aktiv og meningsfylt tilværelse. Sosiale tjenester omfatter bistand til de som har et særlig hjelpebehov på grunn av sykdom, funksjonhemning, alder, avlastingsarbeid ved tyngende omsorgsarbeid, støttekontakt og institusjonsplass. Sosiale tjenester omfatter også økonomisk stønad til de som ikke kan sørge for sitt livsopphold gjennom arbeid. Den moderne velferdsstaden er en europeisk oppfinnelse. På slutten av tallet var sosialforsikringsordninger noe banebrytende, et nytt prinsipp for å møte behov for inntekter ved

19 alderdom, sykdom, arbeidsulykker, arbeidsledighet og behov for helsetjenester. Fattigvesenet levde likevel lenge ved siden av sosialforsikringssystemet. Sosiale forsikringer kan for organiseringen av våre liv ses på som en politisk-institusjonell oppfinnelse på linje med tekniske nyheter som fjernsyn og datamaskin. De grunnleggende trekkene i ordningen med et differensiert trygde- og velferdssystem er blitt bevart gjennom skiftende politiske systemer i Europa på tallet og må ses som en av grunnpillarene i det Vest-Europeiske samfunn. I Skandinavia innebar velferdsstatmodellen at de forsikrede hadde rett til inntektskompensasjon gjennom fond som de selv sammen med sine arbeidsgivere hadde bygd opp. Sosialforsikringene ble viktige elementer i byggingen av velferdsstaten. Den første sykeforsikringsloven i Norge kom i I Skandinavia var prinsippet at hele befolkningen, ikke bare den enkelte arbeidstaker, skulle omfattes av velferdsordningene. Velferdsstatens store ekspansjon kom etter annen verdenskrig. For norske politikere i etterkrigstiden var visjonene ikke bare å skape sosial trygghet, men også sosialt likeverd. (Kilder: Hatland m. fl: Den norsle velferdsstaten.) Utvikling av ungdomskriminalitet Fra 1960 har den registrerte kriminaliteten blitt mangedoblet. Den største økningen har skjedd i aldersgruppen år. Mens det i 1960 var 5708 tilfeller av reaksjoner i forbrytelsessaker, var det i Forseelser økte i samme tidsrom fra til Kvinner utgjør ca. 10% av gruppene. Den kriminelle lavalder ble fra 1990 forhøyet fra 14 til 15 år. I 1994 utgjorde aldersgruppen år 39% av de siktede. Det er altså ungdom som dominerer det registrerte kriminalitetsbildet. Det hevdes likevel at årsaken til de høye ungdomstallene er at rettsvesenet bruker forholdsmessig mer ressurser på denne kriminaliteten enn på voksenkriminaliteten og at ungdoms adferd lettere blir stemplet som kriminalitet. Ungdom dominerer heller ikke alle lovbruddskategorier. Innbrudd og biltyveri er typiske ungdomsforbrytelser, mens voksne lovbrytere begår flere typer og mer alvorlige lovbrudd enn ungdom. Yngre begår dessuten oftere lovbrudd sammen med andre. Det er sjelden at de helt unge idømmes fengselsstraff. Årsaken er at de unge ofte begår mindre alvorlige former for kriminalitet. Ungdomslovbrudd og voksenlovbrudd følger således ulike mønstre. Tidligere var det imidlertid andre aldergrupper som sto for de fleste kriminelle handlinger. I 1860 var det åringene som dominerte. Etter den tid har lovbryterne blitt stadig yngre. Særlig etter siste krig begynner ungdomskriminaliteten for alvor å øke. En stor del av lovbryterne er gutter, skoletapere, de bor i byer, er sosiale tapere og har lav sosial status. De fleste ungdomer begikk imidlertid bagatellmessige lovbrudd, og de gjorde det sjelden. (Kilde: Finstad/Høigaard: Kriminologi.Store norske leksikon) Utvikling av barnevernet, når og hvorfor Etter norsk rett er det biologiske foreldre som har ansvar for barns omsorg. Offentlige tiltak i familien er unntak som bare kan iverksettes hvis en lovbestemmelse gir adgang til det. Foreldrenes ansvar for barn er det primære. Det offentlige barneverns ansvar er sublidiært.

20 Barnevernloven av 1992 gir adgang til å iverksette meget inngripende tiltak, men setter også strenge vilkår. Bak utformingen av vilkårene for omsorgsovertakelse og andre tiltak ligger det grunnsynet at det har stor egenverdi for barn å kunne vokse opp hos sine foreldre, selv om det er visse mangler ved hjemmet. Hvis det er nødvendig med tiltak, skal barnevernet så lant det er mulig begrense seg til tiltak i hjemmet, og flytting av barn skal være en nødutvei. Barnevernet skal tale barnas sak og være barnas representant når foreldrene ikke makter sin omsorgsoppgave. Det foreligger ansvar på tre forvaltningsnivåer, stat, fylkeskommune og kommune. Kilde: Lindboe: Barnevernrett.

Tema: Norge før og nå Oppgave 2011 Navn:

Tema: Norge før og nå Oppgave 2011 Navn: Tema: Norge før og nå Oppgave 2011 Navn: Notodden voksenopplæring 2011 1 Norge før og nå en oversikt 1380 - Norge går inn i union med Danmark 1814 - Norge går fra union med Danmark til union med Sverige

Detaljer

Kosthold, kroppslig selvbilde og spiseproblemer blant ungdom i Porsgrunn

Kosthold, kroppslig selvbilde og spiseproblemer blant ungdom i Porsgrunn HiT skrift nr 6/2004 Kosthold, kroppslig selvbilde og spiseproblemer blant ungdom i Porsgrunn Inger M. Oellingrath Avdeling for helse- og sosialfag (Porsgrunn) Høgskolen i Telemark Porsgrunn 2004 HiT skrift

Detaljer

BARNESTELL I ELDRE TID

BARNESTELL I ELDRE TID Norsk etnologisk gransking Juni 1954 Emne nr. 45 BARNESTELL I ELDRE TID OMSORG OG STELL MED BARN FØR DÅPEN Før fødselen: 1. Husker folk hva slags mat en mente var skadelig for vordende mødre? 2. Hva mener

Detaljer

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD FOTO: Aina C.Hole HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD 1. Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder bearbeidet kjøtt,

Detaljer

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell ET SUNT SKOLEMÅLTID Små grep, stor forskjell ANBEFALINGER FOR ET SUNT KOSTHOLD Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet, er bra for kropp og helse og kan forebygge en rekke sykdommer. Overordnede

Detaljer

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne.

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne. 1 Det vi spiser og drikker påvirker helsen vår. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Med riktig hverdagskost kan vi forebygge sykdom. Barn og unge er

Detaljer

Litt om Edvard Munch for de minste barna

Litt om Edvard Munch for de minste barna Litt om Edvard Munch for de minste barna Basert på en tekst av Marit Lande, tidligere museumslektor ved Munch-museet Edvard Munch var kunstmaler. Hele livet laget han bilder. Det var jobben hans. Han solgte

Detaljer

Undersøkelse blant ungdom 15-24 år, april 2014. Mat- og drikkevaner

Undersøkelse blant ungdom 15-24 år, april 2014. Mat- og drikkevaner Undersøkelse blant ungdom 15-24 år, april 2014 Mat- og drikkevaner Innledning Kreftforeningen har spurt unge i alderen 15-24 år om mat- og drikkevaner. Kreftforeningen er opptatt av å følge med på utviklingen

Detaljer

Charlie og sjokoladefabrikken

Charlie og sjokoladefabrikken Roald Dahl Charlie og sjokoladefabrikken Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Oddmund Ljone Det er fem barn i denne boken: AUGUSTUS GLOOP en grådig gutt VERUCA SALT en pike som forkjæles av sine foreldre

Detaljer

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD Små grep, stor forskjell HVORFOR SPISE SUNT? Det du spiser påvirker helsen din. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Spiser

Detaljer

Gruppesamling 1. Hovedfokus: Sykdom og muligheter

Gruppesamling 1. Hovedfokus: Sykdom og muligheter Gruppesamling 1 Hovedfokus: Sykdom og muligheter Aktiv deltagelse Å være aktiv gir grunnlaget for at noe skjer med deg Mennesker lærer best og har lettere for å forandre vaner ved å gjøre og ikke bare

Detaljer

Tema: Norge før og nå Grønn gruppe 2006 Navn:

Tema: Norge før og nå Grønn gruppe 2006 Navn: Tema: Norge før og nå Grønn gruppe 2006 Navn: Notodden voksenopplæring september 2006 1 Norge før og nå en oversikt 1380 - Norge går inn i union med Danmark 1814 - Norge går fra union med Danmark til union

Detaljer

Gruppesamling 3. Hovedfokus: Fysisk aktivitet. Menneskekroppen er skapt til å gå minst fem kilometer hver dag!

Gruppesamling 3. Hovedfokus: Fysisk aktivitet. Menneskekroppen er skapt til å gå minst fem kilometer hver dag! Gruppesamling 3 Hovedfokus: Fysisk aktivitet Menneskekroppen er skapt til å gå minst fem kilometer hver dag! Blir vi sittende, vil det føre til sykdom Forrige samling Har dere hatt nytte av de forrige

Detaljer

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman Du glemmer ikke, men noe klangløst tar bolig i deg. Roland Barthes Jeg ville kaste nøklene om jeg kunne, men jeg kommer alltid tilbake til de låste dørene for å åpne rom etter

Detaljer

Sunn og økologisk idrettsmat

Sunn og økologisk idrettsmat Sunn og økologisk idrettsmat K A R I T A N D E - N I L S E N E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G O I K O S Ø K O L O G I S K N O R G E 2 1. 0 6. 1 3 Oikos + håndball Prosjektsamarbeid Oikos + NHF RI Formål

Detaljer

OM HØSTEN KARL OVE KNAUSGÅRD. Med bilder av Vanessa Baird FORLAGET OKTOBER

OM HØSTEN KARL OVE KNAUSGÅRD. Med bilder av Vanessa Baird FORLAGET OKTOBER OM HØSTEN KARL OVE KNAUSGÅRD Med bilder av Vanessa Baird FORLAGET OKTOBER Brev til en ufødt datter 28. AUGUST SEPTEMBER Epler Veps Plastposer Solen Tenner Niser Bensin Frosker Kirker Piss Rammer Skumring

Detaljer

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Spis deg friskere! Rune Blomhoff professor Institutt for medisinske basalfag, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo Kreft-,

Detaljer

Juice Plus+ gir meg en bedre hverdag!

Juice Plus+ gir meg en bedre hverdag! Juice Plus+ gir meg en bedre hverdag! Lege og spesialist i allmennmedisin Morten Wangestad Nå kan du også spise nok frukt og grønnsaker hver dag for å ta vare på helsen din! Juice Plus+ gir meg en bedre

Detaljer

Hva gikk fortellingene ut på? Var det «skrekkhistorier», vanskelige fødsler eller «gladhistorier»? Fortell gjerne som eksempel.

Hva gikk fortellingene ut på? Var det «skrekkhistorier», vanskelige fødsler eller «gladhistorier»? Fortell gjerne som eksempel. Stiftelsen Oslo, oktober 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo Spørreliste nr. 179 a Å BLI MOR Før fødselen Hvilke ønsker og forventninger hadde du til det å få barn? Hadde

Detaljer

Liv Mossige. Tyskland

Liv Mossige. Tyskland Liv Mossige Tyskland Ha langmodighet, o Herre, Med oss arme syndens børn! Gi oss tid og far med tål Før du tender vredens bål, Og når hele verden brenner, Rekk imot oss begge hender! (Salme 647, Landstad,

Detaljer

Danny og den store fasanjakten

Danny og den store fasanjakten Roald Dahl Danny og den store fasanjakten Illustrert av Quentin Blake Oversatt av John Hollen Kapittel 1 Bensinstasjonen Da jeg var fire måneder gammel, døde plutselig moren min. Far måtte ta seg av meg

Detaljer

Energi. Nivå 1. Power Point-presentasjon 21

Energi. Nivå 1. Power Point-presentasjon 21 Energi. Nivå 1. Power Point-presentasjon 21 Vi trenger energi til alt vi gjør. Mennesker trenger energi hele døgnet. Vi må ha energi for å holde oss varme, for å bevege oss, for å tenke og for å sove.

Detaljer

Bjørn Ingvaldsen. Far din

Bjørn Ingvaldsen. Far din Bjørn Ingvaldsen Far din Far din, sa han. Det sto en svart bil i veien. En helt vanlig bil. Stasjonsvogn. Men den sto midt i veien og sperret all trafikk. Jeg var på vei hjem fra skolen, var sein, hadde

Detaljer

Rapport på undersøkelse av mat- og drikkevaner hos unge, 15-24 år, forskjeller mellom gutter og jenter

Rapport på undersøkelse av mat- og drikkevaner hos unge, 15-24 år, forskjeller mellom gutter og jenter Rapport på undersøkelse av mat- og drikkevaner hos unge, -24 år, forskjeller mellom gutter og jenter Introduksjon Kreftforeningen har spurt unge i alderen -24 år om mat- og drikkevaner. Den viser til dels

Detaljer

Bruk handlenett. Send e-post. Skru tv-en helt av

Bruk handlenett. Send e-post. Skru tv-en helt av Bruk handlenett Det er greit å ha noe å bære i når man har vært på butikken. Handlenett er det mest miljøvennlige alternativet. Papirposer er laget av trær, plastposer av olje. Dessuten går posene fort

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund Preken 6. april 2015 2. påskedag I Fjellhamar Kirke Kapellan Elisabeth Lund I påska hører vi om både død og liv. Vi møter mange sterke historier her i kirka. Og sterke følelser hos Jesus og hos de som

Detaljer

FRISKE TENNER FÅR DU VED Å

FRISKE TENNER FÅR DU VED Å FRISKE TENNER! FRISKE TENNER FÅR DU VED Å spise sunn mat til faste måltider godt for kropp og tenner drikke vann når du er tørst, mellom måltidene og om natten pusse tenner morgen og kveld med fluortannkrem

Detaljer

Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en

Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en enkel måte få i seg flere av næringsstoffene kroppen trenger.

Detaljer

Moldova besøk september 2015

Moldova besøk september 2015 Moldova besøk september 2015 Lørdag 3. september var åpningsdatoen for vårt etterlengtede hjem for barna våre i Belt. Vi ankom Moldova sent torsdag kveld og ble kjørt fra flyplassen av Pedro fra Bethany

Detaljer

Kjøttbransjen er under press

Kjøttbransjen er under press Kjøttbransjen er under press Kosthold hottere enn noen gang Sunnhetsbølgen er over oss To hovedfiender: sukker og mettet fett Kjøtt oppfattes som viktig kilde til mettet fett Begrepet rødt kjøtt mer og

Detaljer

La din mat være din medisin, og din medisin være din mat. Hippokrates, for 2500 år siden.

La din mat være din medisin, og din medisin være din mat. Hippokrates, for 2500 år siden. La din mat være din medisin, og din medisin være din mat Hippokrates, for 2500 år siden. BRA MAT BEDRE HELSE Tenk på alle de endringene som skjer fra man er spedbarn til man blir tenåringet stort mirakel.

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

B Grammatikkoppgaver Gjør grammatikkoppgavene som du har fått på egne ark: om uregelmessige verb, om preposisjoner og om adjektivbøyning.

B Grammatikkoppgaver Gjør grammatikkoppgavene som du har fått på egne ark: om uregelmessige verb, om preposisjoner og om adjektivbøyning. OPPGAVER MELLOM SAMLINGENE i november og desember: Mellom samlingene på høgskolen skal du jobbe med noen oppgaver. Snakk med veilederen din om oppgavene og be om hjelp hvis du har spørsmål. 1. Kommunikasjon

Detaljer

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett»

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I dag skal vi tale over emnet «Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I tillegg skal vi tale om hvordan du kan ta imot ditt mirakel. Siden vi er i oppstarten av en nytt «menighetsår»

Detaljer

Fysisk aktivitet og kosthold

Fysisk aktivitet og kosthold Fysisk aktivitet og kosthold - sunt kosthold og aktiv livsstil Fysiolog Pia Mørk Andreassen Hva skal jeg snakke om? Kostholdets betydning, fysisk og psykisk velvære Måltidsmønster Næringsstoffer Væske

Detaljer

Trygg mat i Norge og i verden - med mat nok til alle.

Trygg mat i Norge og i verden - med mat nok til alle. Trygg mat i Norge og i verden - med mat nok til alle. Jordbruket har økt matproduksjonen mye raskere enn etterspørselen de siste 50 årene, men nå står nye utfordringer i kø: landområder å dyrke på minker,

Detaljer

FRISKLIV FULLFØRT FUNKSJONSMÅLING (COOP/WONCA) Alder: 0-19 20-29 30-39 40-49 50-59 60-69 70-79 Over 80

FRISKLIV FULLFØRT FUNKSJONSMÅLING (COOP/WONCA) Alder: 0-19 20-29 30-39 40-49 50-59 60-69 70-79 Over 80 FRISKLIV FULLFØRT Dato: Navn: Alder: 0-9 0-9 0-9 0-9 0-9 60-69 70-79 Over 80 FUNKSJONSMÅLING (COOP/WONCA) For å kunne følge din generelle helsetilstand, er det fint om du kan svare på seks spørsmål om

Detaljer

Introduksjon til Friskhjulet

Introduksjon til Friskhjulet Introduksjon til Friskhjulet Hva er Friskhjulet? Friskhjulet er en test som forteller deg hvor ryggsmertene kommer fra og hva du kan gjøre for å bli bedre. Friskhjulet består av åtte faktorer: Arbeid,

Detaljer

SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold

SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold www.helsenorge.no www.helsedirektoratet.no Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder

Detaljer

Oppgave 1: Levealder. Oppgave 2: Tilgang til rent vann 85 % 61 % 13 % 74 %

Oppgave 1: Levealder. Oppgave 2: Tilgang til rent vann 85 % 61 % 13 % 74 % Reale nøtter Oppgave 1: Levealder Forventet levealder er et mål som ofte brukes for å si noe om hvor godt man har det i et land. I rike land lever man lenger enn i fattige land. Grunnene er kosthold, risikoen

Detaljer

Vanlig mat som holder deg frisk

Vanlig mat som holder deg frisk Vanlig mat som holder deg frisk Konferanse om folkehelse og kultur for eldre Tyrifjord 13. november 2014 Ernæringsfysiolog Gudrun Ustad Aldringsprosessen Arvelige faktorer (gener) Miljøfaktorer (forurensning

Detaljer

mystiske med ørkenen og det som finner sted der.

mystiske med ørkenen og det som finner sted der. DEN STORE FAMILIEN TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: Gud er med sitt folk (1. Mos. 12 15,24) Hellig historie Kjernepresentasjon Om materiellet Plassering: hyllene med hellig historie Elementer: ørkenboks

Detaljer

Her har barna tegnet hvordan de synes tidsmaskinen skal se ut.

Her har barna tegnet hvordan de synes tidsmaskinen skal se ut. Årets tema ble valgt av de voksne. Vi valgte temaet tid siden det omfatter så mye og tid er noe som det snakkes om hele tiden, men oppfattes forskjellig av alle. Vi startet prosjektet med en samling der

Detaljer

Utarbeidet med økonomiske midler fra Utdanningsdirektoratet

Utarbeidet med økonomiske midler fra Utdanningsdirektoratet Fritt Fram 3 Temabok 3 Bliss-utgave 2007 Oversatt til Bliss av Astri Holgersen Tilrettelagt av Trøndelag kompetansesenter ved Jørn Østvik Utarbeidet med økonomiske midler fra Utdanningsdirektoratet Temabok

Detaljer

TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1

TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1 TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1 Innhold Hva er tuberkulose eller TB?... 2 Hva er symptomer (tegn) på tuberkulose?... 2 Hva kan jeg gjøre hvis jeg eller barna mine blir syke?... 2 Kan man få tuberkulose

Detaljer

Aldri for sent å bli et lykkelig barn

Aldri for sent å bli et lykkelig barn Aldri for sent å bli et lykkelig barn Terje Forsberg Lunde Forlag De som sår med gråt, skal høste med fryderop Fra Salmenes bok Innledning I min oppvekst svikta alle rundt meg. Jeg var som en katt som

Detaljer

Høsting fra naturens spiskammer

Høsting fra naturens spiskammer Høsting fra naturens spiskammer Nærområdene rundt Flå skole er en flott arena for uteskole. Elevene fra årets 3. trinn har vært med på mange av tilbudene fra prosjekt Klima, miljø og livsstil. De har hatt

Detaljer

Tannhelse og folkehelse for innvandrere. Tannhelsetjenesten

Tannhelse og folkehelse for innvandrere. Tannhelsetjenesten Tannhelse og folkehelse for innvandrere Tannhelsetjenesten TANNBEHANDLING I NORGE Gratis for noen grupper Barn og ungdom 0-18 år V V Tannregulering er ikke gratis X HVEM JOBBER PÅ TANNKLINIKKEN? TANNHELSESEKRETÆR

Detaljer

1,055 kg 1,5 kg 1,505 kg. Hverdagsmatte. Praktisk regning for voksne Del 5 Helse

1,055 kg 1,5 kg 1,505 kg. Hverdagsmatte. Praktisk regning for voksne Del 5 Helse 1,055 kg 1,5 kg 1,505 kg Hverdagsmatte Praktisk regning for voksne Del 5 Helse Innhold Del 5, Helse Mat og mosjon 1 Temperatur 5 Medisiner 6 Vekstdiagrammer 9 Hverdagsmatte Del 5 side 1 Kostsirkelen, Landsforeningen

Detaljer

Ny trend! Skulle du ønske du kunne kutte trøstespising og sjokolade? Kanskje mindful eating er noe for deg.

Ny trend! Skulle du ønske du kunne kutte trøstespising og sjokolade? Kanskje mindful eating er noe for deg. Mindful eating handler om å få et mer bevisst forhold til hva du spiser og hvorfor. Ny trend! Skulle du ønske du kunne kutte trøstespising og sjokolade? Kanskje mindful eating er noe for deg. TEKST JULIA

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Rømskog fritidsklubbs Latviatur 2012

Rømskog fritidsklubbs Latviatur 2012 Rømskog fritidsklubbs Latviatur 2012 24/6 Vi reiste fra Rømskog og kjørte med buss til Stockholm. Vi stoppet to ganger på veien. Fremme i Stockholm tok vi båten til Riga. Inne på båten fant vi først rommene

Detaljer

BLUE ROOM SCENE 3. STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. ANTON Hva gjør du?

BLUE ROOM SCENE 3. STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. ANTON Hva gjør du? BLUE ROOM SCENE 3 STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. Hva gjør du? Skriver brev. Ok. Til hvem? Til en mann jeg møtte på dansen/

Detaljer

KATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals.

KATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals. KATRINS HISTORIE Katrin begynte å bruke heroin da hun var ca. 12 år gammel, men bare sporadisk. Vi hadde ikke nok penger. En stor tragedie i livet hennes førte henne til å bruke mer og mer. Jeg brukte

Detaljer

3. Husholdsarbeid. mennene. Alt i alt bruker vi derfor mindre tid til husholdarbeid i 2000 enn i 1971.

3. Husholdsarbeid. mennene. Alt i alt bruker vi derfor mindre tid til husholdarbeid i 2000 enn i 1971. 3. Tiden menn og kvinner bruker til husholdsarbeid har utviklet seg i forskjellig retning fra 1971 til 2000. Dette går frem av figur 3.1. Mens menns gjennomsnittlige tid til husholdsarbeid har økt per

Detaljer

Jern gir barnet næring. til vekst, lek. og læring! informasjon om barn og jern

Jern gir barnet næring. til vekst, lek. og læring! informasjon om barn og jern Jern gir barnet næring til vekst, lek og læring! informasjon om barn og jern Jippi! Jeg er like sterk som Pippi! Leverpostei til minsten gir den største jerngevinsten Barn og jern Jern er det mineralet

Detaljer

Kostvaner hos skolebarn

Kostvaner hos skolebarn september/oktober 2003 Kostvaner hos skolebarn Elevskjema Skole: Klasse: ID: 1 Kjære skoleelev Vi ber deg om å hjelpe oss med et prosjekt om skolebarns matvaner. Denne undersøkelsen blir gjennomført i

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR MAT OG MÅLTIDER I SFO

RETNINGSLINJER FOR MAT OG MÅLTIDER I SFO 1 Innhold FORORD...3 1. GENERELT OM MAT OG DRIKKE...4 2. MÅLTIDER...5 2.1 Serveringsfrekvens...5 2.2 Måltidet skal være ramme for økt trivsel...5 2.3 Hygiene...6 2.4 Mat og måltider skal være en del av

Detaljer

Kostholdets betydning

Kostholdets betydning Caroline N. Bjerke Ernæringsfysiolog Kostholdets betydning Et optimalt kosthold med tilstrekkelig inntak av samtlige næringsstoffer, og samtidig riktig tidspunkt for måltider i forhold til trening og konkurranse

Detaljer

Hva kan Vitaminer og Mineraler

Hva kan Vitaminer og Mineraler Hva kan Vitaminer og Mineraler gjøre for meg? Hvor kommer vitaminer/mineraler fra? Vitaminer er naturlige substanser som du finner i levende planter. Vitaminer må taes opp i kroppen gjennom maten eller

Detaljer

Veiledning og tilleggsoppgaver til Kapittel 11 i Her bor vi 1

Veiledning og tilleggsoppgaver til Kapittel 11 i Her bor vi 1 Veiledning og tilleggsoppgaver til Kapittel 11 i Her bor vi 1 Generelt om kapittel 11 God bedring! I dette kapittelet stifter vi bekjentskap med ulike helseinstitusjoner. Karim brekker beinet når han spiller

Detaljer

VIKTIG! TA VARE PÅ FOR FREMTIDIG REFERANSE. Caboo sikkerhet

VIKTIG! TA VARE PÅ FOR FREMTIDIG REFERANSE. Caboo sikkerhet A B D C E F VIKTIG! TA VARE PÅ FOR FREMTIDIG REFERANSE. Caboo sikkerhet Det er viktig at du tar deg tid til å lese igjennom brukerveiledningen før du tar din Caboosele i bruk. Det anbefales spesielt å

Detaljer

Kapittel 12 Sammenheng i tekst

Kapittel 12 Sammenheng i tekst Kapittel 12 Sammenheng i tekst 12.1 vi har har vi har vi har vi 12.2 Anna har både god utdannelse og arbeidserfaring. Anna har verken hus eller bil. Både Jim og Anna har god utdannelse. Verken Jim eller

Detaljer

PROSJEKTRAPPORT GRØNT FLAGG 2011/2012 SANDBAKKEN BARNEHAGE

PROSJEKTRAPPORT GRØNT FLAGG 2011/2012 SANDBAKKEN BARNEHAGE PROSJEKTRAPPORT GRØNT FLAGG 2011/2012 SANDBAKKEN BARNEHAGE Vi har nå arbeidet i henhold til vår Miljøhandlingsplan siden oktober 2011, og tiden er nå inne for evaluering i form av rapport. Vi kommer til

Detaljer

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52 3. søndag i åpenbaringstiden (19. januar) Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31 Evangelietekst: Joh 2,1-11 NT tekst: Åp 21,1-6 Barnas tekst: Luk 2,40-52 I dansen også 14 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N

Detaljer

Primærnæringene er jordbruk, skogbruk, fedrift og fiske. 40% av verdens befolkning arbeider i jordbruket. En stor andel av befolkningen i uland

Primærnæringene er jordbruk, skogbruk, fedrift og fiske. 40% av verdens befolkning arbeider i jordbruket. En stor andel av befolkningen i uland JORDBRUKET Primærnæringene er jordbruk, skogbruk, fedrift og fiske. 40% av verdens befolkning arbeider i jordbruket. En stor andel av befolkningen i uland arbeider i jordbruket, En liten del av befolkningen

Detaljer

ISBN 82-7052-063-2 BOK

ISBN 82-7052-063-2 BOK BARNAS TEGN-ORDBOK, bind 1 Ideen til å lage Barnas Tegnordbok fikk jeg for seks-sju år siden. Som nyutdannet audiopedagog/reiselærer i Bodø, skulle jeg begynne å lære nærmiljøet rundt døve småbarn tegnspråk.

Detaljer

Næringsstoffer i mat

Næringsstoffer i mat Næringsstoffer i mat 4 Behov Maten vi spiser skal dekke flere grunnleggende behov: 1. 2. 3. Energi Vitaminer Mineraler 4. Væske Energi: Vi har tre næringsstoffer som gir energi: Karbohydrat Fett Protein

Detaljer

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER Brenner broer, bryter opp, satser alt på et kort Satser alt på et kort. Lang reise ut igjen. Vil jeg komme hjem? Vil jeg komme hjem igjen? Melodi: Anders Eckeborn & Simon

Detaljer

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Heksene Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Et forord om hekser I eventyrene har heksene alltid tåpelige, svarte hatter og svarte kapper og rir på kosteskaft. Men

Detaljer

Mengdene som er angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt, fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov

Mengdene som er angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt, fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov Helsedirektoratets kostråd bygger på rapporten «Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer» fra Nasjonalt råd for ernæring, 2011. Kostrådene er ment som veiledning og inspirasjon

Detaljer

Kjære faddere og støttespillere

Kjære faddere og støttespillere Kjære faddere og støttespillere Nå står påsken for tur her hjemme og mange av oss ser frem til å markere høytiden. I Norge har vi tradisjon for å dra på påskefjellet sammen med familie og venner. På denne

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Skoletorget.no Moses KRL Side 1 av 6

Skoletorget.no Moses KRL Side 1 av 6 Side 1 av 6 De ti landeplager Sist oppdatert: 4. januar 2003 Denne teksten egner seg godt til enten gjenfortelling eller opplesning for barna. Læreren bør ha lest gjennom teksten på forhånd slik at den

Detaljer

1. Aleneboendes demografi

1. Aleneboendes demografi Aleneboendes levekår Aleneboendes demografi Arne S. Andersen 1. Aleneboendes demografi En stor og voksende befolkningsgruppe Rundt 900 000 nordmenn må regnes som aleneboende. Denne befolkningsgruppen har

Detaljer

Etterfødselsreaksjoner er det noe som kan ramme meg? Til kvinnen: www.libero.no

Etterfødselsreaksjoner er det noe som kan ramme meg? Til kvinnen: www.libero.no Til kvinnen: er er det noe som kan ramme meg? Hva er en etterfødselsreaksjon Hvordan føles det Hva kan du gjøre Hvordan føles det Hva kan jeg gjøre? Viktig å huske på Be om hjelp Ta i mot hjelp www.libero.no

Detaljer

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen.

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen. M I D L A N D S C H I L D R E N H O P E P R O J E C T Midlands-fadder Skap en bedre verden et barn av gangen Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? - 100% av ditt donerte beløp vil gå direkte

Detaljer

PROSJEKTRAPPORT GRØNT FLAGG 2012/2013 SANDBAKKEN BARNEHAGE

PROSJEKTRAPPORT GRØNT FLAGG 2012/2013 SANDBAKKEN BARNEHAGE PROSJEKTRAPPORT GRØNT FLAGG 2012/2013 SANDBAKKEN BARNEHAGE Vi har nå arbeidet i henhold til vår Miljøhandlingsplan, og tiden er nå inne for en evaluering i form av rapport. Vi kommer til å ta for oss alle

Detaljer

3. Husholdsarbeid. Tidene skifter. Tidsbruk 1971-2010. Husholdsarbeid

3. Husholdsarbeid. Tidene skifter. Tidsbruk 1971-2010. Husholdsarbeid Tidene skifter. Tidsbruk 1971-2010 Husholdsarbeid 3. Husholdsarbeid Tiden menn og kvinner bruker til husholdsarbeid har utviklet seg i forskjellig retning fra 1971 til 2010. Dette g fram av figur 3.1.

Detaljer

Birger Emanuelsen. For riket er ditt. Fortellinger

Birger Emanuelsen. For riket er ditt. Fortellinger Birger Emanuelsen For riket er ditt Fortellinger Til Karoline I Kjenna på Tromøy gjemmer Nøkken seg. Jeg vet det, for jeg har sett ham. Han er vanskapt og heslig, men felespillet hans er vakkert. Og når

Detaljer

Påbudt merking av matvarer

Påbudt merking av matvarer Påbudt merking av matvarer Alle ferdigpakkede matvarer skal være merket. Det gjelder også noen produkter som ikke er ferdigpakket. Merkingen skal inneholde visse opplysninger som er nærmere angitt i «Merkeforskriften».

Detaljer

Nokkel rad. for et sunt kosthold. www.helsedirektoratet.no

Nokkel rad. for et sunt kosthold. www.helsedirektoratet.no Nokkel rad for et sunt kosthold www.helsedirektoratet.no Det du spiser og drikker påvirker helsen din. Helsedirektoratet anbefaler et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter

Detaljer

VIKTIG! TA VARE PÅ FOR FREMTIDIG BRUK

VIKTIG! TA VARE PÅ FOR FREMTIDIG BRUK NO VIKTIG! TA VARE PÅ FOR FREMTIDIG BRUK Bær barnet sikkert Det er viktig at du tar deg tid til å lese igjennom brukerveiledningen før du tar din Caboo bæresele i bruk. Det anbefales spesielt å lese forholdsreglene

Detaljer

Hanne Ørstavik 48 rue Defacqz

Hanne Ørstavik 48 rue Defacqz Hanne Ørstavik 48 rue Defacqz HVEM ER DET SOM SNAKKER? Jeg vet ikke. Jeg ser huset, noen av rommene. Fortauet, gaten utenfor. Figurene som kommer til syne. Det er alt. 48 rue Defacqz? Ja, det er huset.

Detaljer

Okhaldhunga Times Juni 2010

Okhaldhunga Times Juni 2010 Okhaldhunga Times Juni 2010 Kjære venner, Noen ganger kan det bli mye sykdom og strev i dette bladet vårt. Livet her inneholder mye annet også, blant annet er det fullt av vakre småkryp. Disse møtte jeg

Detaljer

MATEN VI SPISER SKAL VÆRE TRYGG

MATEN VI SPISER SKAL VÆRE TRYGG MATEN VI SPISER SKAL VÆRE TRYGG I dette heftet lærer du om trygg og sunn mat. For å vite hva som er trygt og hva som er sunt må vi vite hva maten inneholder og hvor mye vi spiser av ulike typer mat. Vitenskapskomiteen

Detaljer

Informasjon til alle delegasjonene

Informasjon til alle delegasjonene Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i Den demokratiske republikk Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om vern av Epulu regnskogen i Orientalprovinsen. De siste årene

Detaljer

Historien om Arnt Kristensen og hans sønn Magnus Arntsen, Alvenes

Historien om Arnt Kristensen og hans sønn Magnus Arntsen, Alvenes Historien om Arnt Kristensen og hans sønn Magnus Arntsen, Alvenes Arnt Kristensen (15.03.1875 27.07.1961) kom fra Stavnes. Hans foreldre var Kristian Hansen (30.07.1844 05.08.1915) som kom fra Sagfjorden

Detaljer

Hva er bærekraftig utvikling?

Hva er bærekraftig utvikling? Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle

Detaljer

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser.

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser. Preken 4. S etter påske 26. april 2015 Kapellan Elisabeth Lund Gratisuka har blitt en festuke her på Fjellhamar, og vi er veldig glad for alle som har bidratt og alle som har kommet innom. Alt er gratis.

Detaljer

Foto: Åsmund Langeland. Landbruket i Stange

Foto: Åsmund Langeland. Landbruket i Stange Foto: Åsmund Langeland leby e Nøk argreth Foto: M Landbruket i Stange Landbruket i Stange Langs Mjøsas bredder, midt i et av landets viktigste landbruksområder, finner du Stange. Av kommunens 20 000 innbyggere

Detaljer

Læring om vårt daglige brød: Om ungdommer og landbruk. Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning, UMB Gården og kysten som læringsrom, 2012

Læring om vårt daglige brød: Om ungdommer og landbruk. Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning, UMB Gården og kysten som læringsrom, 2012 Læring om vårt daglige brød: Om ungdommer og landbruk Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning, UMB Gården og kysten som læringsrom, 2012 Læring om vårt daglige brød: Om ungdommer og landbruk.kurs

Detaljer

Historien om universets tilblivelse

Historien om universets tilblivelse Historien om universets tilblivelse i den første skoleuka fortalte vi historien om universets tilblivelse og for elevene i gruppe 1. Her er historien Verden ble skapt for lenge, lenge siden. Og det var

Detaljer

SØSKEN SJALUSI. SØSKENSJALUSI: Ikke alltid lett å takle for store og små. FOTO: Istockphoto

SØSKEN SJALUSI. SØSKENSJALUSI: Ikke alltid lett å takle for store og små. FOTO: Istockphoto SØSKEN SJALUSI SØSKENSJALUSI: Ikke alltid lett å takle for store og små. FOTO: Istockphoto Slik takler du søskensjalusi Søskensjalusi takler du best ved å vise at du aksepterer barnas følelser selv om

Detaljer

JERN GIR BARNET NÆRING TIL VEKST, LEK OG LÆRING! INFORMASJON OM BARN OG JERN

JERN GIR BARNET NÆRING TIL VEKST, LEK OG LÆRING! INFORMASJON OM BARN OG JERN JERN GIR BARNET NÆRING TIL VEKST, LEK OG LÆRING! INFORMASJON OM BARN OG JERN JIPPI! JEG ER LIKE STERK SOM PIPPI! Nyttig hjerneføde I et godt og riktig sammensatt kosthold er det plass til alle typer matvarer

Detaljer

FLYFILLA. Nr. 96-2010. Velkommen til fellesmøte med Travellers Club mandag 15. november og foredraget Storms eventyrlige sjøreise

FLYFILLA. Nr. 96-2010. Velkommen til fellesmøte med Travellers Club mandag 15. november og foredraget Storms eventyrlige sjøreise FLYFILLA Nr. 96-2010 Velkommen til fellesmøte med Travellers Club mandag 15. november og foredraget Storms eventyrlige sjøreise Høsten 2002 kastet den 20 år gamle Johan Herman Storm loss i Oslo med den

Detaljer

Eldre, alene og bedre plass

Eldre, alene og bedre plass Folke- og boligtellingen 2 (FoB2), foreløpige tall Eldre, alene og bedre plass Vi lever litt lenger enn før. Stadig flere bor alene. Fra 99 til 2 økte antallet husholdninger og boliger med over prosent.

Detaljer

Layout: GD reklame, Lillehammer. Foto: Maihaugen, Opplysningskontoret for kjøtt og Asmund Hanslien BRYLLUP

Layout: GD reklame, Lillehammer. Foto: Maihaugen, Opplysningskontoret for kjøtt og Asmund Hanslien BRYLLUP Smakfulle minner Layout: GD reklame, Lillehammer. Foto: Maihaugen, Opplysningskontoret for kjøtt og Asmund Hanslien BRYLLUP Mitt spesielle forhold til mat begynte allerede da jeg som liten gutt besøkte

Detaljer