Hva skal egentlig elevene lære?

Transkript

1 FYR oktober 2014 Hva skal egentlig elevene lære? Ingrid Metliaas Yrkesrettet og relevant norskundervisning

2 - og hvilke elever snakker vi om, egentlig?

3

4 Gudbrand Nordli Oppegaard Lærling i industrimontørfaget MANUELLE Hei, Jonas. Jeg har lest artikkelen din i Morgenbladet, og det gleder meg at du setter fokus på dette viktige temaet. Selv har jeg gått to år på yrkesskole i Oslo og gjort meg mange tanker om det. Jeg var den eneste fra min klasse som valgte en yrkesfaglig utdannelse. Vedlagt finner du en stil jeg skrev i slutten av skoleåret Det er et lite sammendrag av mine mange erfaringer fra Sogn vgs. og Etterstad vgs.: Hvorfor er det så mange som tror at jeg har 'sklidd ut' når jeg sier at jeg går yrkesfag?» Norsklektorene og advokatene som oppdro meg, hadde liten sans for mitt valg. Ja, jeg har flere omsorgspersoner. Skilsmissebarn, skjønner du. Passer godt på yrkesfag, da.

5 Sannheten er at TIP gir fantastiske yrkesmuligheter. Den utdannelsen jeg får, kommer til å være etterspurt i tiden som kommer. I tillegg er utdannelsen relativt kort, jeg får lønn store deler av tiden, treffer mange hyggelige folk, og mulighetene for etter- og videreutdanning er store. For det andre må yrkesskolene stille høyere krav til elevene når de først kommer hit. Det er ikke godt nok å bare vise seg på skolen. Lærerne må forvente at yrkesfagelevene gjør lekser, at de forbereder seg til prøver og ellers følger opp undervisningen som må ligge på et tilstrekkelig høyt nivå. Dette gjelder både de praktiske og teoretiske fagene. Faktisk vil jeg slå et slag for de teoretiske fagene: naturfag, engelsk, matematikk, og ikke minst samfunnsfag og norsk. Selv om vi skal skru bil og passe små barn i barnehage, trenger vi også å utvikle oss intellektuelt. Og skolen må sette oss i stand til å bli aktive i samfunnet, gjøre det mulig for oss å delta i samfunnsdebatten osv. Jeg må si at jeg noen ganger savner å ha lest de samme bøkene som mine klassekamerater fra ungdomsskolen som har valgt studiespesialiserende. Jeg vil egentlig ikke være så annerledes, og jeg vil lære mer om samfunnet vi lever i.

6 Han som fikk som oppgave å skrive ett eventyr Det var en gang en søskenflokk på tre usle gutter som alle var interessert i kjøretøy og praktiske arbeid. En dag fikk den ene en oppgave om å skrive ett eventyr som skulle inneholde minst fem sjangertrekk. Jørgens eventyr Gutten satte seg ned på en hard stol og begynte å tenke på hva han skulle skrive. Han tenkte å skrive om tre gutter som likte kjøretøy og praktisk arbeid, men problemet var at han ikke visste hvordan han skulle utforme eventyret. Han bestemte seg for å tre i kraft sine magiske evner å skrive et eventyr om at en gutt skulle begynne å skrive ett eventyr. Litt etter litt har gutten begynt å få skrevet ned litt og fortsatte med det helt til at hjernen stoppet. Lærer, ropte gutten, kan du gi meg noen tips til hva jeg skal fortsette med? Spurte gutten. Kjære elev. Du kan prøve å skrive litt om prinsesser eller om ett troll som blir overvunnet. Svarte læreren...så han leverte inn oppgaven og fikk en svak treer på eventyret hans og han ble kjempefornøyd og levde lykkelig helt til neste gang han skulle skrive ett nytt eventyr! Snipp snapp snute så er eventyret ute!

7 LÆREPLANEN? Velg en av startsetningene. Skriv i tre minutter. Jeg syns læreplanen i norsk er et godt redskap i undervisninga på yrkesfag, for.. Eller Jeg syns ikke læreplanen i norsk er et godt redskap i undervisninga på yrkesfag, for..

8 MÅL OG MØTE- PLASSER 1. Å presentere kunnskap skriftlig, muntlig, multimodalt og digitalt 2. Språk, begrep og sjangere som hører programfaget til 3. Faget/ yrket i samfunnet og i framtida 4. Demokrati og medborgerskap

9 MØTEPLASSER SKRIFTLIG KOMMUNIKASJON - lese et representativt utvalg samtidstekster, skjønnlitteratur og sakprosa på bokmål og nynorsk og i oversettelse fra samisk, og reflektere over innhold, form og formål - skrive tekster med tema og fagterminologi som er tilpasset eget utdanningsprogram etter mønster fra ulike eksempeltekster - tilpasse språk og uttrykksmåter til ulike skrivesituasjoner i skole, samfunn og arbeidsliv - bruke ulike estetiske uttrykksformer i sammensatte tekster NORSK FOR YRKESFAG? - vurdere og revidere egne tekster ut fra faglige kriterier - gjøre rede for argumentasjon i andres tekster og skrive egne argumenterende tekster - skrive kreative tekster med bruk av ulike språklige virkemidler - innhente, vurdere og bruke fagstoff fra ulike digitale kilder i arbeidet med egne tekster, og følge regler for personvern og opphavsrett

10 bruke fagkunnskaper og fagterminologi fra eget utdanningsprogram i samtaler, diskusjoner og presentasjoner om skole, samfunn og arbeidsliv kombinere auditive, skriftlige og visuelle uttrykksformer og bruke ulike digitale verktøy i presentasjoner beskrive og vurdere hvordan språk og sjangere brukes av representanter for ulike yrkesgrupper og i ulike sosiale sammenhenger SPRÅK, LITTERATUR OG KULTUR MUNTLIG KOMMUNIKASJON

11 BYGG OG ANLEGG beskrive egenskapene og bruksområdene til materialene som brukes i en arbeidsoppgave og beskrive alternative materialvalg utarbeide tegninger, kalkulasjon, beregninger og dokumentasjonsarbeid knyttet til eget arbeid ved hjelp av digitale verktøy TIP forklare hvordan kjemiske forbindelser og egenskaper virker inn på bruk, gjenbruk og oppbevaring av råstoffer og materialer forklare sertifikatkrav som kan regulere arbeidsutførelse innen teknikk og industriell produksjon ELEKTROFAG bruke faglig presist språk om systemene, tilpasset brukere, supportpersonell, kolleger og representanter fra andre fagområder beskrive systemer for produksjon og distribusjon av elektrisk energi og systemer for energiøkonomisering, og redegjøre for dem i et teknisk, økonomisk og miljømessig perspektiv med utgangspunkt i lokale forhold

12 Grunnleggende ferdigheter og kompetanser for det 21.århundre NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole «fagovergripende kompetanser vil være enda viktigere i fremtiden.»

13 Skriving som læringsaktivitet - og Hvorfor akkurat skriving? Hvilken rolle kan skriving spille som læringsressurs, og hvordan kan skriveaktiviteter støtte opp om læreprosesser i utdanningen? «Skriftlige oppgaver kan være et viktig medierende middel for å hjelpe studenter og elever med å oppnå bevisst kontroll over egen tenkning.» «.skriveaktivitetene bør inneholde elementer av kreativ utforskning eller lek..» «Oppgavene bør være utformet på måter som legger opp til flere faser inkludert mulighet til å samarbeide og diskutere med andre.» (Askeland og Aamotsbakken: Syn for skriving. Læringsressurser og skriving i skolens tekstkulturer. (Cappelen Damm Akademisk 2013) s.40-41)

14 Skrivingas hovedfunksjoner RYDDE- SKRIVING UTFORSKENDE SKRIVING TENKE- SKRIVING PRESENTASJONS- SKRIVING

15 Kan tenkeskriving gi læringseffekt? Forutsetter dialogisk klasseromskultur Faglæringseffekten er avhengig av hva slags skriving som ellers kreves av elevene Tenkeskriving bør alltid være et supplement til presentasjonsskriving, og kan da bringes videre til forståelse av de kravene som settes til skriving i de enkelte fagene Frøydis Hertzberg, KISS-samling Oslo 3.april

16 Skriving i ungdomsskolesatsinga: Skrive mye i alle fag på fagets premisser og bruke skriving i kunnskapstilegnelsen Bruke Vurdering for læring for å fremme elevens skriveutvikling Gi elevene strategier som de kan ta i bruk når de skriver Gi rammer som støtte for elevenes skriving Skape et klasserom der en diskuterer tekst og skriving

17 Skape et klasserom der en diskuterer tekst og skriving

18 Skriving i FYR (s. 6-8) FASER I SKRIVEOPPLÆRINGA: Elevene skal: ha noe å skrive om komme i gang med skrivinga skrive seg gjennom førsteutkastet revidere teksten sin gjøre teksten ferdig

19 Å komme i gang Ofte er det vanskelig å komme i gang med skrivinga. I FYR er det en del av den aktive skriveopplæringa at vi gir elevene noen rammer som hjelper dem i gang. Dette kan vi gjøre på flere måter: Modelltekst/ mønstertekst. Læreren kan skrive en modelltekst, eller en kan bruke en god elevtekst. På yrkesfaglige programområder er det rimelig at programfaglærer skriver en tekst som kan være modell for de fagspesifikke tekstene. Når elevene er utplassert i bedrifter, kan en kanskje få bedriften(e) til å skrive f.eks. en modelltekst som viser hvordan de ønsker at rapporter skal se ut. Startsetning. Læreren gir elevene en setning de skal starte med. Det kan godt være flere setninger å velge mellom. Diktat. En kort diktat kan brukes som starthjelp. Diktaten kan lages slik at den fører inn i tematikken det skal skrives om. Andre kriterier for skriving. Antall ord kan være ett av kriteriene som fungerer som ramme for elevene.

20

21 6. HVEM VIL BLI HJELPEPLEIER? Oppgaver presentasjonsskriving: Skriv et leserinnlegg der du prøver å overbevise leserne om at helsefagarbeidere bør få bedre lønn- og arbeidsvilkår. Teksten skal være på omtrent 400 ord. Eller: Skriv en tekst der du prøver å overbevise helsefagarbeidere om at de bør bli i yrket sitt. Teksten skal være på omtrent 400 ord.

22 Diktat som innledning til egen skriving: Ungdommer som tar fagbrev som hjelpepleiere vil ikke bli i yrket. Selv om de trives i jobben, ønsker de seg mer utdanning og mer varierte yrkesmuligheter. De opplever at helsesektoren er svært hierarkisk, og dessuten får mange hjelpepleiere bare deltidsstillinger. På denne måten blir Norge avhengig av å importere utenlandsk arbeidskraft for å dekke opp det store behovet for arbeidskraft i eldreomsorgen. Tenkeskriving. Begynn med denne setningen og skriv i tre minutter: Jeg tror hverdagen til en helsefagarbeider er.. Les tekstene høyt klassen og snakk om det som kommer fram. Hvilke positive og negative ting kommer fram i elevtekstene?

23 9. FORELDRE SOM DRIKKER MENS BARNA SER PÅ (s. 28) Tenkeskriving: Sett strek under en setning i teksten som gjør inntrykk på deg. Alle leser denne setningen høyt i klassen uten at noen kommentarer. Skriv i 3 minutter: Denne setningen gjorde inntrykk på meg fordi.. Les høyt og snakk om tekstene.

24 Eller: Bruk litt mer tid og begynn økta med å skrive etter en mønstertekst. Denne teksten har også stått på nettsida til BAR (barn av rusmisbrukere).les teksten i klassen, og la elevene skrive sin egen tekst: Skriv en tekst der du reflekterer over noe du har opplevd, og som har satt tankene dine i sving. Skriv ord. Forslag til startsetninger: I dag tok jeg bussen til skolen, og da fikk jeg se.. Da jeg var 7 år (eller velg alder selv), opplevde jeg noe jeg aldri glemmer. En av vennene mine fortalte meg en gang Diskuter i klassen: Hvordan kan vi vise omtanke for barn, også dem vi ikke kjenner?

25 I dag tok jeg bussen til skolen, og fikk se noe som rørte meg og samtidig fikk fram smilet. Bak meg satt det to jenter, sannsynligvis søstre, den ene på 5-6 år og den andre litt eldre. De satt ved siden av hverandre, med skolesekken i fanget. Den minste med musefletter og rosa sekk, den største med ei lang flette og lilla sekk. Bussen stopper bestandig på togstasjonen, og barna som sitter på bussen skal da over i en annen buss, som tar de med til skolen. Det var da storesøsteren rørte meg, og jeg fikk samtidig lyst til å gi henne en god klem. Alle de andre barna stormet ut av bussen for å komme inn i den andre, og kanskje få de beste setene. Likevel venter den største tålmodig på lillesøsteren. Hun bruker lang tid, og sliter med å få på seg sekken og bli klar til å gå ut, men storesøsteren står med hånda rakt ut, og nekter å gå før lillesøsteren tar arma hennes, og de leier hender sammen ut av bussen. Det var noe voksent og ansvarlig over den handa som var strakt ut, som jeg kjente gjorde veldig inntrykk. Kanskje var denne storesøsteren mer enn en storesøster. Kanskje var hun også en omsorgsperson og en voksen for søsteren. Kanskje hadde de bare lært at de skal holde hender og passe på hverandre når de reiser alene. Uansett var omsorgen og omtanken så tydelig at det fikk fram smilet, og jeg ble inspirert til å holde hender med de rundt meg i helga. Det er viktig å vise omtanke. En måte å gjøre det på er å holde hender, og jeg håper så mange som mulig har ei hånd å holde i dag! Ida

26 «Feigreima» s. 17 Skriv ein tekst der du freistar å overtyde lesarane om at strengare kontroll og større bøter er nødvendig for å få ungdom til å bruke bilbelte. Alternativ tekst: Eit mareritt Det kjem ofte tilbake i draumane mine. Det er eit mareritt eg kjem til å hugse så lenge eg lever, og livet kjem aldri til å bli slik det var før. Det var ein heilt vanleg dag tidleg i september. Eg var 17 år, og eg hadde akkurat starta på Vg2 på vidaregåande. Det var fint. Eg hadde kome i klasse med mange av kompisane mine, og vi gledde oss til å lære meir om bil og mekking. Telefonen låg som vanleg i lomma mi. Melding frå Geir, fann eg ut da eg tok han opp. Kva var det? «Kollisjon i svingen oppe ved Svensk-vegen.», stod det på displayet. Det var fleire som hadde fått den same meldinga, og da politi og ambulanse kom til staden, var vi allereie mange som var samla der. Eg har prøvd å kvitte meg med det eg fekk sjå, men det greier eg ikkje. Det var bilen til Kim, det såg vi fort. Han sat framleis fastklemd på førarsida, og det var ikkje vanskeleg å sjå at han var død. Frida hadde vore passasjer i framsetet, og det var det verste av alt. Sjølvsagt hadde ho ikkje tatt på seg bilbeltet nå ho fekk køyre med Kim. No hadde ho hamna i eit tre i veggrøfta. Oppe i det treet hang det som hadde vore Frida. Frida, som eg hadde snakka med på skolen tidlegare på dagen...

27 TREFFSIKKER UNDERVISNING Hva skal egentlig elevene lære?

28 SKRIVEOPPGAVE Velg en saktekst fra fagfeltet ditt. Det kan være en rapport, en arbeidsbeskrivelse eller en brosjyre. Denne teksten skal du gi en ny og mer leservennlig form ved å bruke ulike estetiske uttrykksformer. Format og layout skal passe til formålet med teksten. Skriv deretter et refleksjonsnotat der du kommenterer og begrunner valg av virkemidler. Side 16: Bruk av modelltekst i skriveopplæringa

29 Utgangspunktet er en teoritung tekst fra «Byggforsk». Elevene bearbeider den ved å bruke estetiske virkemidler og forskjellige meningsbærende elementer.

30 Kreativ jobbsøknad s.22 FØRSKRIVING Norsklærer og programfaglærer samarbeider om et muntlig rollespill der elevene får trene på et jobbintervju SKRIVEOPPGAVE Skriv en jobbsøknad der du tar i bruk kreative virkemidler. Formålet er at søknaden skal bli lagt merke til!

31 SKRIVEOPPGAVE 2BUA Hei Har du mulighet til å hjelpe meg med noen kroner? Tekster og bilder fra A-magasinet/Aftenposten Ta utgangspunkt i bildene av uteliggere i Oslo og intervjuene med dem. Velg en av oppgavene under og skriv en tekst på 400 ord. - Skriv et brev der du prøver å overbevise de som leser det om at tiggerne må ut av byen. Du skriver brevet til A-magasinet. - Skriv et brev der du prøver å overbevise de som leser det om at de må hjelpe tiggerne og gi dem penger. Du skriver brevet til A-magasinet. - Skriv et brev der du prøver å overbevise de som leser det om at samfunnet må hjelpe alle som trenger penger, slik at folk slipper å tigge. Vi skal prøve å få til ei innledning sammen.

32 HVILKEN OVERSKRIFT FUNGERER BEST? HVORFOR? Har du mulighet til å hjelpe meg med noen kroner? Har du mulighet til å endre ett liv? Norge, et urettferdig land Hjelp de stakkars tiggerne! Hvem har sagt at det å være tigger er lett? La tiggere få hjelp ikke bare en krone. Gjør en forskjell Kroner skiller liv og død Er du menneskelig? Hjelp tiggerne nå! Det skal ikke mye til for å gjøre noe stort. Så hvorfor kan vi ikke starte en organisasjon? Hjelp til å hjelpe seg selv! Vil du være den som gjør en forskjell? Overlevelse i hverdagen Deres overlevelse er vårt ansvar! Kjære A magasinet

33 HVORDAN FUNGERER DISSE INNLEDNINGENE? A. I Norge i dag er det over 2000 tiggere, og ¾ av Norges befolkning ønsker forbud mot tigging. Det vil si at 74 % av befolkningen ønsker tiggerforbud. Men hva skal vi gjøre med de 2000 tiggerne som er i Norge da? B. Vi er alle like på innsiden. Vi trenger alle en seng og tak over hodet. Mat og drikke er også viktig. C. Når man er så heldig å ha fått et liv, er det ikke viktig å passe på at alle har det bra? Det handler om barmhjertighet, og det handler om medfølelse. Vi er mange mennesker her i verden, og alle kan jo ikke ha det like bra. Men når det er slike enkle ting som å bidra med noen kroner til tiggere, så er det ikke så mye å forlange. De er fattige, får ikke kjøpt nok mat og har kanskje ikke en plass å bo. Mange av tiggerne har familier de må forsørge, men hvordan skal det gå når du har ingen inntekter, ingen som hjelper deg økonomisk? D. Jeg sitter og tenker og jeg tenker mye og veldig på de som ikke har stort, og det er ikke bare fattige barn jeg tenker på. Jeg tenker på alle de som sitter og håper på en liten slant, det er tiggerne jeg tenker på. Jeg tenker på alle de som løper forbi når de skal på jobb eller ute med venner, og de er så travle at de ikke legger merke til han eller hun som sitter med frosne fingre og en liten kopp i hendene.

34 Hva betyr det «å integrere arbeidet med grunnleggende ferdigheter i skolehverdagen»?