Spørsmål til gruppene

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Spørsmål til gruppene"

Transkript

1 Idédugnad på Sem Gjestegaard september 2005 Oppsummering av gruppearbeidet Spørsmål til gruppene 1. Hva er utfordringene fra nå og år framover? Utfordringer ved økende befolkning og konsentrasjon av befolkningen (urbanisering) og klimaendringer knyttet til: - Mat, arealer - Energi - Norge i verden 2. Hvordan kan planteforskningen bidra til å løse utfordringene? Hva gjør vi med utfordringene knyttet til klima, mat og helse, energi og materialteknologi innenfor rammene av forskningsområdene ved campus? 3. Hva er innholdet i Nasjonalt senter for plantebiologisk forskning? - Hvordan kan Nasjonalt senter med laboratorium for terrestrisk økosystemforskning bli en nøkkel i planteforskningens bidrag til endringer? - Hva bør laboratoriet inneholde? Gruppe 1 Jan Mulder (leder), Ragnar Eltun, Nina Svae Johansen, Tove Fjeld, Stein Valsø, Roar Moe, Malena Bakkevold (sekretær) 1. Utfordringer i et langsiktig perspektiv Verden - Betydelig økt befolkningsvekst. Økt levestandard for den enkelte spesielt i Asia. - Vannressurser er mangelvare. Løsning: Resirkulering av vann, men problemer med forsaltning. Behov for å økonomisere med vannet. - Matproduksjon på marginale områder blir nødvendig. Øke næringsinnholdet. Dyrke riktig avling på rett sted. Norge - Energi: Sitter Norge fortsatt i førersetet? - Usikkerhet i energitilførselen, høye priser - Forskningens potensial er like stort innenfor energiproduksjon som innen matproduksjon. - Planter for energiproduksjon, biomasse aktuelt i forhold til både dyrt fossilt drivstoff og miljø. - Viktigste utfordring for planteforskningen i et års perspektiv - Henge med på mat - helse området, inkludert dyrkingskompetanse. Innen dette området vil det være potensial for finansiering. - Nødvendig å være mer kremmere i forskningen - Finne alliansepartnere innen farmasi (urter) og ernæring (farmasi, medisin, planteprodukter) 1

2 - Miljøskader: Få fram alternativer til pectisider, bedre biologisk bekjempelse - Klima: Erosjon og avrenning fra landbruket. Skadegjørernes situasjon? Risikovurderinger. - Bioteknologi fortsatt full rulle - Turisme: Landskapspleie krever dyrehold. 2. Nasjonalt senter for plantebiologisk forskning Utgangspunkt: Vi ønsker en oppgradering av hele den biologiske forskningen i Norge Mål: Nasjonalt senter skal være et godt møtested. Møtesteder er mangelvare i dag. Hvordan får senteret til å bli et godt møtested? Dagens felleslab.er et møtested. Suksesskriterium: Alle aktuelle samarbeidspartnere må føle eierskap til senteret. Være sammen om å utvikle store fasiliteter som flere miljøer har behov for. Unngå fiendebilder. Nasjonalt senter som fasilitator Senteret skal bidra til arbeidsdeling ved å hjelpe til med koordinering og samordning/arbeidsdeling innen planteforskningen. Ikke alene en fysisk fasilitet, men et tyngdepunkt, jf. NARC. Men hovedtyngden vil ligge på Ås. Også spesialenheter ved øvrige institusjoner. Neste spørsmål: Hva skal Nasjonalt senter gi i tillegg til det de øvrige institusjonene allerede har? Jf. Storutstyrsrapporten. Skepsis til å kalle et nytt laboratorium for Lab. for simulering av terrestriske økosystemer. Alternativ: Klimaregulert systemforskning. For voldsomt og for mye å love at økosystemer skal kunne studeres holistisk. Også skepsis til å simulere økosystemer innendørs. Det er utenkelig for skog. Det som er mulig og interessant er å isolere spesifikke problemstilling for økosystemforskningen. En del forhold kan ikke studeres i dag. Bør tenke nøye gjennom dimensjoneringen. 3. Hva slags forskning vil vi gjøre i et nytt eller utvidet senter? - lys, gass, fuktighet; viktig å kunne måle gass ut og inn. Risø National Laboratory i Danmark har store anlegg med kontroll av klima og gass (www.risoe.dk). - teste spesielle, utvalgte faktorer som man ikke får testet i felten. Oppnå større effektivitet (færre feltforsøk) ved å gjennomføre forsøk under kontrollerte betingelser. - Samle utstyr fra UMB/Campus på SKP og samtidig bygge opp den tekniske kompetansen, skape møteplass for hele campus. 4. Videre arbeid Generelt. Forskerne har ikke god nok oversikt over SKPs tilbud per i dag. - Internt: - Implementere i egne rekker, bla. invitere lederne ved Planteforsk sine sentre til SKP. - Gjøre det samme overfor UMBs egne institutter og overfor eksterne institutter som Jordforsk. - Videre arbeid med hoveddokumentet. Bla. innlede med status i Norge. Dokumentet virker noe ekskluderende per i dag. Også få fram planteforskningen som en del av næringsutviklingen. For snevert i dag. 2

3 - Utforme forprosjektsøknad til UMB, strategiske midler. Få med Matforsk og Jordforsk. - Eksternt: - Finne ut hva andre forskningsmiljøer har behov for av utstyr. Kartlegge lokaliteter andre steder som kan inngå i senteret. Det vil redusere konkurranse. - Utstyr: Reise til SV/UMEÅ og til DK/Risø (Risø National Laboratory) - Arrangere møter med de enkelte institusjonene - Bruke EPSO - nettverket. UMB er nasjonal koordinator for EPSO (politisk organisasjon). Snakke om satsingen i dette nettverket. - UiTø og arktisk klima som er nasjonal satsing - Følge opp SKP/ Stein sin kontakt med UiO - Flere møter med Forskningsrådet - Oppfølging overfor departementene (LMD, MD, FID). Må være forankret i ledelsen ved UMB. Poeng: Departementene er inne i en vakuumfase pga. regjeringsskiftet. Viktig å være der når de nye statsrådene er på plass. Bør handle raskt i høst. Gruppe 2 Odd Arne Rognli (leder og sekretær), Lars Bakken, Gunnar Bengtsson, Carl Gunnar Fossdal, Karin Haffner, Anne-Marte Tronsmo, Arne Stensvand. 1. Nasjonalt senter for plantebiologisk forskning år for langt å se år er nok a) ta utgangspunkt i det som samfunnet trenger eller, b) definere selv hva vi vil, være best, skaffe midler (jfr. UMEÅ, høy kvalitet) Hva har vi mål om å bli best på? Hva er politisk salgbart? Er det mulig å bygge et simuleringsanlegg for økosystemforskning? Kan sterk flagging av et senter for terrestrisk økosystemforskning være en felle? Vil ha større fokus på hele verdikjeden. Plants for the future. Problemstilling: Grensesnitt SKP og senteret. Senteret må være av nasjonal og internasjonal karakter. Organisering og utforming Campus Ås: Det må bygges nye fasiliteter hvor det samlokaliseres planteforskere fra alle institusjonene på Campus. Kritisk masse må sikres. Også danne faggrupper på tvers av institusjonene. Må snarest starte utvikling av faggrupper. Grupper må flyttes fra institusjonene på campus og til senteret. I tillegg åpne plasser til folk fra andre miljøer. Fysisk senter + integrering av de andre institusjonene (fysiske plasser) arbeid i senteret kan innebære opphold ved Matforsk og Planteforsk. For forskerne ved IPM er dagens fragmenterte lokalisering en stor hemsko. Et stort problem for planteforskningen (ved campus) i dag. Behov for å skape interessante møteplasser for studentene MÅ skape spennende miljøer. Må tiltrekke seg studenter internasjonalisering av studiene. 3

4 Kombinere moderne teknologi med tradisjonelle fagområder mer kvantitativ tilnærming, en av styrkene på Ås. Problemstilling: IPM campus nasjonalt internasjonalt Nasjonalt senter + prosjekter SFF, SFI 2. Hva trenger du i din forskning? Lars Ønsker et seriøst miljø rundt eksperimentell forskning i kontrollert klima med jord og planter Kalibrere modeller Systematiske manipuleringer Interessert i å bringe molekylære metoder inn i økologisk forskning (stress, genuttrykk, fingerprint) Vanntilstand og vanntransport Økologisk dyrking levende jord Karin Klimaendringer betydning for matplantene (økt temperatur positivt? Mer nedbør? Mer vind rotutvikling- studere i vindkanaler, slitasje, mister produkter, utprøving av nye produksjoner Matplanter minihager for moderne mennesker (dyrking i urbane strøk) Overordnet dyrke bedre mat, helseriktig, større variasjonsbredde trenger mye bedre labfasiliteter (post harvest, analysemetoder) Ny teknologi genomics, metabolomics Ernæringsspesialister cellesystemer, forsøksdyr ønskes integrert i senteret allianse med UiO, politisk støtte til nasjonalt senter? Gunnar Nasjonalt senter mye kan puttes inn, andre miljøer Oppgradere SKP mye kan forbedres Mye snakk om pre-harvest, like viktig med post-harvest (svinn) Bioaktive stoffer forsker på lys nå, post-harvest må kunne bestille et spesielt lysspekter (flavonoider induseres post-harvest, hvordan påvirker lys i butikken innholdsstoffene?) SKP trenger oppgradering på mange områder (forskningsmuligheter, oppbevaring av prøver -80, analysesystemer, luftsammensetning, svinn) SKP må oppgraderes med kompetanse på biologi, forskere må integreres der Anne Marte Plantehelse hva klimaendringer kan si for plantehelse Økt problem med plantepatogener Økt temperatur, økt nedbør mer sykdommer Bedre sorter foredling, resistens Nye sykdommer og skadegjørerer som ikke er her før (høyeste sikkerhetskategori, karanteneorganismer LMD viktig) Identifisere planter som har bedre motstandsevne, trenger laboratoriefasiliteter (hele batteriet) 4

5 Betydningen av sykdommer og skadedyr for innholdsstoffer i matplanter Carl Gunnar Skogens helse biotiske og abiotiske Skog som rekreasjon viktig men Mål gå ut i skogen og stikke en mikroarray i barken og få svar på hvordan tilstanden til treet er (stress) Epigenetiske mekanismer viktig Kontrollert klima viktig for å gjøre forskning med andre organismer (skadeorganismer) Mulighet for å arbeide med GMO viktig Forsøk i kontrollert klima i dag er i stor grad relatert til klima Nedbrytningsprosesser - nedbrytning av ved Odd Arne Hva er vi gode på? Hva trenger de som er gode? Hva er tidsperspektivet? Behov i fremtiden Skal vi selge senteret med fokus på naturmiljø eller matproduksjon? Salg overfor politikere annerledes enn salg overfor forskere Er fokus på klimagassproblematikken salgbar for senteret? Lystgassproblematikken kommer til å være et salgsargument legitimt å forske på biogeokjemiske sykluser. Oppgradering av kompetanse Metabolomics høyoppløselig fenotyping Matematisk kompetanse multivariable metoder Kjemikere Systems biology integrert biologi 3. Videre arbeid - Forankre senteret i institusjoner først UMB, Skogforsk, Planteforsk, Matforsk Prosessen er sammenfallende med randsonediskusjonen på Campus Ås - Besøke Sverige og Finland som har bygd opp sterke plantesentre. - Skaffe penger nå til å drive prosessen videre selge det til politikerne, få forprosjekt - Opprette en styringsgruppe for senteret med representanter fra hver av institusjonene. Styringsgruppen skal ikke være basert på driftsstyret for SKP. Forslag til sammensetning: En person fra hver av hver av institusjonene - Få raskest mulig på plass en mediestrategi, inkl. web-side. Gruppe 3 Bjørn Langerud (leder), Olav Høibø, Jan Netland, Dag Wenner, Anne Kjersti Uhlen, Trine Hvoslef-Eide (sekretær) Mål med arbeidet At plante- og terrestrisk forskning blir et faglig og politisk topptema. Dette vil skape høyere anseelse. 5

6 1. Utfordringer i et langsiktig perspektiv Arealer under press, klima: Befolkningsvekst, urbanisering, forørkning, mer ekstremvær. Løsninger: - bedre stressmestring hos planter - øke produktiviteten - øke kvaliteten (svinn, innholdsstoff, jevnhet) 2. Hvordan kan planteforskningen bidra til å løse utfordringene? Eks. raps - øke dyrkingsområdene (nord, fjell) - øke fettinnholdet - endre fettinnholdet (senke kolesterol, fiskefôr) Innholdsstoff: Optimalisere genotyper/dyrkingsteknikk Genotype Fenotype Vår kompetanse viktig for å løse: - billigere og mer effektiv produksjon - kvalitet - integrert produksjon Hva trenger vi for å komme videre? Jo, grunnleggende kunnskap om hvordan klima virker på plantevekst og produktkvalitet. Men planteforskningen trenger også økt anseelse i samfunnet: - forskningsfinanisering - studentrekruttering Nytt begrep: Gullsnipper Plantenes betydning/utfordringene ovenfor er argumentet for å reklamere for vår virksomhet. 3. Hvilke behov har forskerne? Å tilføre jorddimensjonen til SKP innebærer noe nytt. Olav Nedbryting av ved under kontrollerte forhold - Temperatur og fuktighet (vannbehandling, luftfuktighet) - Smitteforsøk Klimarom med store spenn i temperatur (samme som ute) Samhandling med jordforskere Lage seg noen modeller for å vite mer om grenseverdier under ulike forhold JanN. Mulighet for å verifisere vekstmodeller - Se på ulike ugrassamfunn (og andre skadeorganismer) hvordan de utvikler seg under ulike klimaforhold utfra LMT data Godt samspill mellom vekstromforsøk med feltforsøk og bedre finne relasjonene Hypotesetesting innendørs 6

7 Sikrere risikoanalyser farlige skadegjørere og invaderende arter hvordan de klarer seg i norsk klima for bakgrunn for Norges standpunkt i forhandlinger med andre land Karantenerom for planter, skadegjørere/nytteorganismer Dag Minst mulig mekk! Bjørn Studere nedbryting i - Mini-økosystemer - Suksesjoner Mikroøkologi spesielt alt som skjer i kontakt med jord, næringsomsetning, den delen av de biogeokjemiske prosessene som skjer i jord Oppskaleringen i både tid og rom ved å være mer nøyaktig i småskala, mer nøyaktige predikasjoner av langsiktige effekter (sortere parametrenes betydning innendørs) Anne Kjersti Mer og mer behov for mer nøyaktige forsøk, selv i korn Nede på det molekylære plan på en del ting Kombinasjonen av eksakte forsøksbetingelser og gode analysemetoder Studerer hva som skjer mens kornet utvikler seg, interessant å kontrollere klimafaktorene så mye som mulig - Temperatur Sammenhengen mellom jord og klima under kontrollerte betingelser (nøringstilstand, vann og meteorologiske forhold (luftfuktighet, daglengde, lys) Trine Samle de av plantemiljøene (hele plantegjengen på IPM, pluss andre i perioder) i samme kontor og laboratoriefelleskap. Kontorer til gjesteforskere/samarbeidspartnere fra andre institusjoner Bygningsmessige tilpassede gode møteplasser Plantebiologisenteret skal være det foretrukne sted å reise til for å utføre forsøk i simulerte klima Teknikere ansvarlig for hver sine avanserte utstyr (som følger med på lasset når man bestiller utstyr for en dag, en uke etc) Eks: elektronmikroskop, konfokalmikroskop Alle Muligheten til å variere eks temperaturen kontrollert innendørs gjennom døgnet (følge LMT data). Innvintring, sammenheng med jordbunnsforhold 7

Virkning av grøntområder; helse, trivsel og bærekraftig utvikling

Virkning av grøntområder; helse, trivsel og bærekraftig utvikling Virkning av grøntområder; helse, trivsel og bærekraftig utvikling Arne Sæbø, Bioforsk Vest Særheim Anleggsgartnerdagene 2012 Ulvik 15. og 16. februar Problemstillingen Urbanisering og fortetting har en

Detaljer

Plantenettverket Årsmelding 2011

Plantenettverket Årsmelding 2011 Nasjonalt nettverk for plantebiologisk forskning Årsmelding 2011 1. Bakgrunn... 2 2. Plantenettverkets medlemmer... 2 3. Organisering... 2 4. Aktiviteter i 2011... 3 4.1 Reformulering av nettverkets mål...

Detaljer

Faggruppe Matplanter Presentasjon 25.02.2009. Anne Kjersti Uhlen

Faggruppe Matplanter Presentasjon 25.02.2009. Anne Kjersti Uhlen Faggruppe Matplanter Presentasjon 25.02.2009 Anne Kjersti Uhlen Faggruppe Matplanter, kjerneaktiviteter Forskning og undervisning på: frukt, bær, grønnsaker, korn, poteter, oljevekster, belgvekster og

Detaljer

Universitetet for miljø- og biovitenskap

Universitetet for miljø- og biovitenskap Universitetet for miljø- og biovitenskap Budsjettforslag 2008 Budsjettforslag for 2008 1. Forslag innenfor rammen Budsjettforslag for 2008 (innenfor rammen): Alle beløp i mill. kr Universitet/høyskole

Detaljer

Nasjonal satsing på plantebiologisk forskning Oppsummering fra gruppearbeid 23.mai

Nasjonal satsing på plantebiologisk forskning Oppsummering fra gruppearbeid 23.mai Møte i referansegruppen 23.mai 2007 Gruppearbeid Spørsmål til gruppene i tilknytning til den nasjonale satsningen innen plantebiologisk forskning. Ta utgangspunkt i dokumentet Planter vår felles framtid

Detaljer

LUNSJSEMINAR. Skog og landskap, Høgskoleveien 8, det store møterommet ved resepsjonen. Vi serverer frukt og drikke til matpakka. 10.

LUNSJSEMINAR. Skog og landskap, Høgskoleveien 8, det store møterommet ved resepsjonen. Vi serverer frukt og drikke til matpakka. 10. Tid Mandag 27. februar kl 11.30 12.15 Terje Gjengedal: Fornybarfamilien Kan flere former for fornybar energi fungere sammen på en komplementær måte uten å konkurrere? Og har bioenergien en tydelig plass

Detaljer

Honne, seminar Tilbakeblikk

Honne, seminar Tilbakeblikk Honne, seminar Tilbakeblikk 10. oktober 2007 Vektlegging i ulike perioder 1975 1995 Avlingsøkning, effektivitet 1985 2000 Avrenning, næringsutvasking Miljø, rester av plantevernmidler 1995 2007 Kvalitet

Detaljer

Norsk planteforedling i et endret klima

Norsk planteforedling i et endret klima Norsk planteforedling i et endret klima Odd Arne Rognli, Institutt for plantevitenskap, NMBU 25.03.2015 Kilde: Petter Marum, Graminor Kilde: Petter Marum, Graminor Kilde: Petter Marum, Graminor Biologisk

Detaljer

Masterspesialiseriger innen LUN

Masterspesialiseriger innen LUN 1 Masterspesialiseriger innen LUN Masterspesialisering i matematikk - anvendt matematikk m/fysikk - anvendt matematikk m/kjemi Masterspesialisering i fysikk - fornybar energifysikk - biologisk fysikk Masterspesialisering

Detaljer

Forskning flytter grenser. Arvid Hallén, Forskningsrådet FFF-konferansen 27. sept 2011

Forskning flytter grenser. Arvid Hallén, Forskningsrådet FFF-konferansen 27. sept 2011 Forskning flytter grenser Arvid Hallén, Forskningsrådet FFF-konferansen 27. sept 2011 Forskningsrådets hovedperspektiv - kunnskap trumfer alt Utvikle egen kunnskap Tilgang til andres kunnskap Evne til

Detaljer

Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI)

Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Et nytt kompetansesenter-program i Norge Motiv og ambisjoner Stockholm, 2. november 2005 Norge må bli mer konkurransedyktig, innovasjon liggere lavere enn inntektsnivå

Detaljer

INTEGRERAD BEKÄMPNING (IPM) OCH BIOLOGISK SJUKDOMSKONTROLL. Arne Tronsmo Institutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap, UMB 19/11/2010

INTEGRERAD BEKÄMPNING (IPM) OCH BIOLOGISK SJUKDOMSKONTROLL. Arne Tronsmo Institutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap, UMB 19/11/2010 INTEGRERAD BEKÄMPNING (IPM) OCH BIOLOGISK SJUKDOMSKONTROLL Arne Tronsmo Institutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap, UMB 19/11/2010 1 BIOLOGISK BEKJEMPELSE = Utnytte naturens eget forsvar mot sykdommer

Detaljer

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Rektor Sigmund Grønmo Fylkesordførerens nyttårsmøte Bergen 6. januar 2009 Forskningsuniversitetets rolle og betydning Utvikler

Detaljer

Hva forstås med? Et nasjonalt initiativ for forskning knyttet til funksjonelle materialer og nanoteknologi

Hva forstås med? Et nasjonalt initiativ for forskning knyttet til funksjonelle materialer og nanoteknologi Hva forstås med? Et nasjonalt initiativ for forskning knyttet til funksjonelle materialer og nanoteknologi Initiativet ble fremmet september 2000 og overlevert Regjeringen februar 2001. FUNMATs prosjekter

Detaljer

MARIN STRATEGIPLAN TRØNDELAG

MARIN STRATEGIPLAN TRØNDELAG Trøndelag skal bli verdens viktigste og mest innovative havbruksregion og Norges viktigste på deler av den øvrige marine sektor. er Trøndelags styringsdokument for økt verdiskaping innenfor marin sektor.

Detaljer

Norsk kornforskning hvor går Forskningsrådet? Rådgiver Kirsti Anker-Nilssen, Matprogrammet Sandefjord, 3. februar 2009

Norsk kornforskning hvor går Forskningsrådet? Rådgiver Kirsti Anker-Nilssen, Matprogrammet Sandefjord, 3. februar 2009 Norsk korn hvor går Forskningsrådet? Rådgiver Kirsti Anker-Nilssen, Matprogrammet Sandefjord, 3. februar 2009 Norsk korn og Forskningsrådet Innsatsen skal reflektere prioriteringer i samfunnet, næringene,

Detaljer

Hvorfor er det behov for planteforedling i nord?

Hvorfor er det behov for planteforedling i nord? Hvorfor er det behov for planteforedling i nord? Magne Gullord, Graminor Nordområdekonferansen 2007, Bodø 8.-9. november Ansvalige institusjoner NLH-UMB Ås Vekstgrupper Finansiering Periode Korn, engvekster,

Detaljer

Forskning for innovasjon og bærekraft hvordan kan vi lykkes sammen? Kongsberg, 21. august 2015 Anne Kjersti Fahlvik

Forskning for innovasjon og bærekraft hvordan kan vi lykkes sammen? Kongsberg, 21. august 2015 Anne Kjersti Fahlvik Forskning for innovasjon og bærekraft hvordan kan vi lykkes sammen? Kongsberg, 21. august 2015 Anne Kjersti Fahlvik Buskerud topp i næringsrettet forskning! Millioner Millioner Fra Forskningsrådet til

Detaljer

Jordbrukets utfordringer og løsninger

Jordbrukets utfordringer og løsninger Jordbrukets utfordringer og løsninger Evje 7 august Birte Usland Norges Bondelag Ramme : Klima er vår tids største utfordring Komplisert politisk og økonomisk landskap Mengder av rapporter, forhandlinger

Detaljer

Hva er bærekraftig utvikling?

Hva er bærekraftig utvikling? Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle

Detaljer

Nova 8 elevboka og kompetansemål

Nova 8 elevboka og kompetansemål Nova 8 elevboka og kompetansemål Nedenfor gis det en oversikt over hvilke kompetansemål (for 8. 10. trinn) som er dekket i hvert av kapitlene i Nova 8, og hvilke hovedområder de tilhører. Kompetansemålene

Detaljer

UMBs forskningsstrategi. Hva har vi lært? Hva må vi satse på?

UMBs forskningsstrategi. Hva har vi lært? Hva må vi satse på? UMBs forskningsstrategi Hva har vi lært? Hva må vi satse på? 2111 2005 2 Forskningsstrategi Felles strategi for UMB: Rettet mot samfunn og politikere. Kan i liten grad brukes som styringsverktøy Instituttstrategi:

Detaljer

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund Landbruk og klimagasser Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Møte i landbrukets energi- og klimautvalg 30.11.2007 Landbrukets bidrag til reduserte klimagassutslipp Redusere egne utslipp Lagre karbon i

Detaljer

Utfordringer for klima og matproduksjon i den tredje verden: Småbrukere som en del av klimaløsningen. Aksel Nærstad

Utfordringer for klima og matproduksjon i den tredje verden: Småbrukere som en del av klimaløsningen. Aksel Nærstad Utfordringer for klima og matproduksjon i den tredje verden: Småbrukere som en del av klimaløsningen Aksel Nærstad Klimaproblemene kan ikke isoleres Klimaproblemene er alvorlige veldig alvorlige MEN, de

Detaljer

Innovasjonsfremmende satsinger for regional utvikling. Direktør Astrid Langeland Ullevål 19.01.2010

Innovasjonsfremmende satsinger for regional utvikling. Direktør Astrid Langeland Ullevål 19.01.2010 Innovasjonsfremmende satsinger for regional utvikling Direktør Astrid Langeland Ullevål 19.01.2010 Innhold Litt om innovasjon Slik jobber Innovasjon Norge Litt om Innovasjon Norges samarbeids programmer

Detaljer

Forskningsrådet og helse biomedisin biotek Hvor gjør offentlige kroner best nytte? Anne Kjersti Fahlvik, dr. philos Divisjonsdirektør

Forskningsrådet og helse biomedisin biotek Hvor gjør offentlige kroner best nytte? Anne Kjersti Fahlvik, dr. philos Divisjonsdirektør Forskningsrådet og helse biomedisin biotek Hvor gjør offentlige kroner best nytte? Anne Kjersti Fahlvik, dr. philos Divisjonsdirektør Forskningen skjer i bedrifter, universiteter og høgskoler og institutter

Detaljer

Institutt for Kjemi, Bioteknologi og Matvitenskap

Institutt for Kjemi, Bioteknologi og Matvitenskap Institutt for Kjemi, Bioteknologi og Matvitenskap Nye lokaler.....med et meieri og et pilotannlegg. Institutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap 1 Institutt for Kjemi, Bioteknologi og Matvitenskap

Detaljer

Grunnlag for strategiarbeidet

Grunnlag for strategiarbeidet Grunnlag for strategiarbeidet SIUs profileringseminar 28. september 2011 Stig Helge Pedersen 1 Oppdrag fra Kunnskapsdepartementet I St.meld. nr. 14 (2008-2009) Internasjonalisering av utdanning heter det

Detaljer

Et innovasjonsprogram for landbruket

Et innovasjonsprogram for landbruket Et innovasjonsprogram for landbruket Røros, 15. oktober 2014 Trøndelagsregionen må stå sammen når det gjelder strategisk næringsutvikling. Vi må komme over i et mer samlet og langsiktig perspektiv i stedet

Detaljer

- ledende rådgivningstjeneste for gartnere

- ledende rådgivningstjeneste for gartnere - ledende rådgivningstjeneste for gartnere NLR Veksthus driver landsdekkende spesialisert rådgivning for deg som produserer potteplanter, snittblomster, veksthusgrønnsaker eller krydderurter. Vi har kompetanse

Detaljer

Siri Margrethe Løksa universitetsdirektør Vedtatt på fullmakt, 08.03. 2012

Siri Margrethe Løksa universitetsdirektør Vedtatt på fullmakt, 08.03. 2012 1302 1901 US-SAK NR: 27/2012 SAKSANSVARLIG: MARI SUNDLI TVEIT SAKSBEHANDLER(E): TOR ÅGE DISERUD ARKIVSAK NR:2011/1452 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSDIREKTØREN Fullmaktssak: -US-sak

Detaljer

NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB

NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB NOTAT 14.11.2012 PS/JOA NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB Innledning Kunnskapsdepartementet (KD) har utarbeidet ny målstruktur for UH institusjonene. Den nye målstrukturen er forenklet ved at KD fastsetter 4 sektormål

Detaljer

Utfordringer for plantevernet ved klimaendringer ugras, skadedyr og sopp

Utfordringer for plantevernet ved klimaendringer ugras, skadedyr og sopp Utfordringer for plantevernet ved klimaendringer ugras, skadedyr og sopp Jan Netland m. fl. Bioforsk Plantehelse Klimasmart landbruk Grønt fagsenter Hvam 15 oktober 2013 Bakgrunn: Klimaendringer kan gi

Detaljer

Forskningsrådets regionale oppdrag. På vei mot en regional policy

Forskningsrådets regionale oppdrag. På vei mot en regional policy Forskningsrådets regionale oppdrag På vei mot en regional policy Regional policy Forskningsrådets første regionale policy skal gi innspill til Forskningsrådets nye strategi som skal ferdigstilles i 2014.

Detaljer

GRØNNE TAK I VEST ERFARINGER FRA TESTANLEGG I ROGALAND. Hans Martin Hanslin, Arne Sæbø

GRØNNE TAK I VEST ERFARINGER FRA TESTANLEGG I ROGALAND. Hans Martin Hanslin, Arne Sæbø GRØNNE TAK I VEST ERFARINGER FRA TESTANLEGG I ROGALAND Hans Martin Hanslin, Arne Sæbø Presentere prosjekter Infrastruktur for forskning Foreløpige resultater 23.09.2015 2 BAKTEPPET Våtmarksanlegg, renseparker

Detaljer

Innovasjonssenter på Campus Ås. Ragnhild Solheim Forskningsdirektør

Innovasjonssenter på Campus Ås. Ragnhild Solheim Forskningsdirektør Innovasjonssenter på Campus Ås Ragnhild Solheim Forskningsdirektør HVORDAN ØKE INNOVASJONSKRAFTEN FRA CAMPUS ÅS? 2 3 INNOVASJONSSENTER PÅ CAMPUS ÅS 2009: Styrt avvikling av Bioparken 2009 2010: SIVA mente

Detaljer

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario:

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Oppgave 1. Strømforbruk: I Trøndelag er det spesielt viktig å redusere strømforbruket i kalde perioder midtvinters,

Detaljer

Bidrag til Hjernekraftprisen 2014

Bidrag til Hjernekraftprisen 2014 Bidrag til Hjernekraftprisen 2014 Anne Sverdrup-Thygeson og Tone Birkemoe, Institutt for Naturforvaltning, NMBU. Ås, 7. november 2014 Vi er insektforskere, og i forskergruppa vår ser vi på hvordan biller

Detaljer

Kostnadseffektiv eller miljøvennlig? Martin Høy og Kjersti Trømborg

Kostnadseffektiv eller miljøvennlig? Martin Høy og Kjersti Trømborg Kostnadseffektiv eller miljøvennlig? Martin Høy og Kjersti Trømborg Næringsmiddelindustrien i dag: Under press! Konsumentene krever lavere priser og høy kvalitet Økende vektlegging på næringsinnhold og

Detaljer

Ny marin satsing og forskningsagenda

Ny marin satsing og forskningsagenda 1 Ny marin satsing og forskningsagenda Harald Ellingsen Institutt for marin teknikk Høstkonferansen Frøya Torsdag 8. nov. 2012 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet NTNU mars 2 Institutt for marin

Detaljer

Gir økt temperatur økt matprodukjon?

Gir økt temperatur økt matprodukjon? Gir økt temperatur økt matprodukjon? Nils Vagstad Forskningsdirektør NIBIO Norsk Institutt for bioøkonomi 06.06.2016 1 1 JULI 2015: Tre institutter ble til NIBIO Ca 700 ansatte Hovedkontor campus Ås Lokaliteter

Detaljer

FOU strategi for marin forskning potensial innen laks og teknologi? Arne E. Karlsen, FHF

FOU strategi for marin forskning potensial innen laks og teknologi? Arne E. Karlsen, FHF FOU strategi for marin forskning potensial innen laks og teknologi? Arne E. Karlsen, FHF Næringsrettet FoU for en bærekraftig og lønnsom sjømatnæring i vekst Strategiske satsingsområder Bærekraft Dokumentasjon

Detaljer

Visjon2020 matnat@uio

Visjon2020 matnat@uio Visjon2020 matnat@uio Overordna ambisjoner Å utvikle vår kunnskapsarv i forhold til samfunnets behov Å styrke fakultetets posisjon som et internasjonalt forskningsfakultet The Faculty at a glance Life

Detaljer

Rådgivning for næringsutvikling. Bjørnar Sæther. 1. amanuensis økonomisk geografi, UiO Forsker Østlandsforskning Kornprodusent i Sørum

Rådgivning for næringsutvikling. Bjørnar Sæther. 1. amanuensis økonomisk geografi, UiO Forsker Østlandsforskning Kornprodusent i Sørum Rådgivning for næringsutvikling Bjørnar Sæther 1. amanuensis økonomisk geografi, UiO Forsker Østlandsforskning Kornprodusent i Sørum Premisser - temaer Premiss for foredraget: Er forankret i et innovasjonsperspektiv

Detaljer

Nord-norsk landbruk i et endret klima

Nord-norsk landbruk i et endret klima Temperatur Nedbør ( o C) mm/døgn Prosent Hele året 1,6 0,3 7,8 Vår 1,4 0,2 5,0 Sommer 1,2 0,1 1,5 Høst 1,7 0,8 18,2 Vinter 2,0 0,2 5,2 Nord-norsk landbruk i et endret klima Arne Grønlund og Espen Haugland

Detaljer

Universitetet for miljø- og biovitenskap

Universitetet for miljø- og biovitenskap Universitetet for miljø- og biovitenskap Bedrift & Student Foto: Håkon Sparre, omslag Shutterstock UMB-studenten Din vei til nye ideer, kunnskap og nettverk Ønsker du nye ideer eller løsninger for din

Detaljer

Programstyret for FUGE

Programstyret for FUGE Programstyret for FUGE Dato: 28. oktober 2010, kl. 10-16. Sted: Radisson Blue Airport hotel, Oslo lufthavn, Gardermoen Til stede: Ole-Jan Iversen, Vincent Eijsink, Øystein Lie, Klara Stensvåg (på telefon)

Detaljer

Risikovurdering av Ips amitinus i Norge - norsk kortversjon

Risikovurdering av Ips amitinus i Norge - norsk kortversjon Uttalelse fra Faggruppe for plantehelse i Vitenskapskommiteen for mattrygghet 04.06.08 Risikovurdering av Ips amitinus i Norge - norsk kortversjon INNLEDNING Dette dokumentet er en norsk kortversjon av

Detaljer

Forskningsrådet og akademisk frihet. Jesper W. Simonsen, divisjonsdirektør Forskningspolitisk seminar, 17 november 2015

Forskningsrådet og akademisk frihet. Jesper W. Simonsen, divisjonsdirektør Forskningspolitisk seminar, 17 november 2015 Forskningsrådet og akademisk frihet Jesper W. Simonsen, divisjonsdirektør Forskningspolitisk seminar, 17 november 2015 Forskningsrådet i det forskningspolitiske systemet 15 departementer UD KLD ASD OED

Detaljer

Innovasjon og næringsutvikling. Per Olav Skjervold

Innovasjon og næringsutvikling. Per Olav Skjervold Innovasjon og næringsutvikling Per Olav Skjervold Kan landbruks- og matindustrien redde norsk økonomi? 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007

Detaljer

Norske life science bedrifter en ung næring med få lokomotiver

Norske life science bedrifter en ung næring med få lokomotiver Forskningsrådet om life sciense hvilke muligheter finnes? Anne Kjersti Fahlvik, dr. philos Divisjonsdirektør Norske life science bedrifter en ung næring med få lokomotiver Kapitalintensiv og følsom for

Detaljer

Potetskolen. Studieleder. Antall studieplasser. Innledning. Opptakskrav. Mål for studiet. Innhold. Emnene fordelt på semester (utdanningsplan)

Potetskolen. Studieleder. Antall studieplasser. Innledning. Opptakskrav. Mål for studiet. Innhold. Emnene fordelt på semester (utdanningsplan) 30 studiepoeng Antall studieplasser 30 Innledning Forbrukernes krav til riktig utseende, smak og pris krever at potetprodusentene hele tiden må utvikle produksjonen og tilpasse seg kravene fra markedet.

Detaljer

Handlingsplan for Inn på tunet

Handlingsplan for Inn på tunet Handlingsplan for Inn på tunet Grete Gausemel, Fagsamling Inn på tunet, Oslo 9.november 2012 1 2 14. november 2012 Mål for norsk landbruks- og matpolitikk Matsikkerhet Landbruk over hele landet Økt verdiskaping

Detaljer

Hvorfor søke eksterne midler?

Hvorfor søke eksterne midler? Hvorfor søke eksterne midler? Randi Søgnen Dir., Adm. dir. stab Hva er eksterne midler? alt som ikke er finansiert over institusjonenes grunnbevilgning. Og kildene? Forskningsråd Fond/stiftelser Internasjonale

Detaljer

Det integrerte universitetssykehuset

Det integrerte universitetssykehuset Det integrerte universitetssykehuset Framdriftsplan Prosjektperiode: 01.10.13 31.12.14 Fase 0 Frist 01.10.13 Fase 1 Frist 31.12.13 Fase 2 Frist 01.5.14 Fase 3 Frist 01.9.14 Fase 4 Frist 31.12.14 Prosjektplan

Detaljer

Karbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3.

Karbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3. Karbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3. Juni 2009 Atmosfæren CO 2 760 Gt C Dyr Vegetasjon Biomasse 560

Detaljer

Prinsipper for endringer i instituttenes Basis

Prinsipper for endringer i instituttenes Basis Ragnar Øygard 27.02.13 Prinsipper for endringer i instituttenes Basis Utvalget som foreslo ny budsjettmodell for NMBU, foreslo at instituttenes basisbevilgning bør være langsiktig, men kriteriebasert.

Detaljer

Tilpasning til klimaendringer for jordbruket i Hedmark

Tilpasning til klimaendringer for jordbruket i Hedmark Tilpasning til klimaendringer for jordbruket i Hedmark Kristin Ødegård Bryhn seniorrådgiver Fylkesmannen i Hedmark, landbruksavdelingen Foto: Kristin Ø. Bryhn Fakta om Hedmark Landets største jordbruksfylke

Detaljer

Forskerkompetanse med lokal forankring: hva kan det bety? Roger Sørheim

Forskerkompetanse med lokal forankring: hva kan det bety? Roger Sørheim Forskerkompetanse med lokal forankring: hva kan det bety? Roger Sørheim Dagens innlegg - Koblingen mellom forskning og industri - Hvorfor? Hvor ligger utfordringene? - Raufoss som eksempel - Etablering

Detaljer

Miljøbioteknologi. Olav Vadstein og Kjetill Østgaard Institutt for Bioteknologi, NTNU. Foredrag TEKNA Bioteknologiseminar, Trondheim, 8.

Miljøbioteknologi. Olav Vadstein og Kjetill Østgaard Institutt for Bioteknologi, NTNU. Foredrag TEKNA Bioteknologiseminar, Trondheim, 8. Miljøbioteknologi Olav Vadstein og Kjetill Østgaard Institutt for Bioteknologi, NTNU Foredrag TEKNA Bioteknologiseminar, Trondheim, 8. april 2008 Miljøbioteknologi: Definisjoner Miljø: de biologiske og

Detaljer

Universitet og høgskole hånd i hånd

Universitet og høgskole hånd i hånd Universitet og høgskole hånd i hånd Til beste for regionen: Samarbeidet mellom Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) og Høgskolen i Østfold (HiØ) Trine Hvoslef-Eide (Prorektor for utdanning UMB)

Detaljer

Biologisk mangfold i landbrukets tjeneste Lanseringsseminar på Litteraturhuset i Oslo Tirsdag, 1. september 2015

Biologisk mangfold i landbrukets tjeneste Lanseringsseminar på Litteraturhuset i Oslo Tirsdag, 1. september 2015 Biologisk mangfold i landbrukets tjeneste Lanseringsseminar på Litteraturhuset i Oslo Tirsdag, 1. september 2015 Det viktige mangfoldet «Både under og over jorda myldrer det av små og store organismer

Detaljer

trenger ikke GOD MAT GENMODIFISERING SUNN SKEPSIS TIL GMO

trenger ikke GOD MAT GENMODIFISERING SUNN SKEPSIS TIL GMO GOD MAT trenger ikke GENMODIFISERING SUNN SKEPSIS TIL GMO Vi har ingen genmodifiserte organismer (GMO) til mat og fôr i Norge i dag. Du er med å avgjøre om vi får det i framtida! HVA ER GMO? GMO er en

Detaljer

Kvifor SFI ved Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap?

Kvifor SFI ved Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap? Kvifor SFI ved Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap? Torstein Steine 10.11.2015 SFI - IHA 1 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap Torstein

Detaljer

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1 Strategier 2010-2015 StrategieR 2010 2015 1 En spennende reise... Med Skatteetatens nye strategier har vi lagt ut på en spennende reise. Vi har store ambisjoner om at Skatteetaten i løpet av strategiperioden

Detaljer

Finnmarkskonferansen 2012 «Industriens betydning» Harald Kjelstad

Finnmarkskonferansen 2012 «Industriens betydning» Harald Kjelstad Finnmarkskonferansen 2012 «Industriens betydning» Harald Kjelstad Bakgrunn Tilbakevendende debatt om industriens død Det postindustrielle samfunn trenger vi ikke lenger industri? Utsalg av viktige industribedrifter

Detaljer

Smart spesialisering i Nordland

Smart spesialisering i Nordland Smart spesialisering i Nordland Una Sjørbotten 12.05.2014 Foto: Peter Hamlin Agenda Hva er smart spesialisering? Hvorfor er Nordland med? Hva har vi gjort? Planer framover Erfaringer så langt Smart spesialisering

Detaljer

Veggdyr - på fremmars i Norge

Veggdyr - på fremmars i Norge Veggdyr - på fremmars i Norge Anders Aak & Bjørn Arne Rukke Avdeling for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt Foredragets innhold... Anders Aak: Kort om veggdyrets biologi Er det en økning? Finnes

Detaljer

foto: silje bergum kinsten Arktisk samarbejdsprogram 2015 2017

foto: silje bergum kinsten Arktisk samarbejdsprogram 2015 2017 foto: silje bergum kinsten Arktisk samarbejdsprogram 2015 2017 foto: karin beate nøsterud 1. Innledning Arktis er et område hvor endringer skjer raskt, og utfordringer blir stadig mer synlige. De globale

Detaljer

Hvordan oppnår universiteter forskningskvalitet? Hva gjør NTNU? Prorektor Kari Melby, NTVA 22.01.2013

Hvordan oppnår universiteter forskningskvalitet? Hva gjør NTNU? Prorektor Kari Melby, NTVA 22.01.2013 1 Hvordan oppnår universiteter forskningskvalitet? Hva gjør NTNU? Prorektor Kari Melby, NTVA 22.01.2013 2 Klar strategi NTNUs strategi 2011-2020 Kunnskap for en bedre verden. NTNU Internasjonalt fremragende

Detaljer

Velkommen til workshop Løsninger for fremtidens energisystem

Velkommen til workshop Løsninger for fremtidens energisystem Velkommen til workshop Løsninger for fremtidens energisystem Februar 2014 Eva Næss Karlsen direktør OREEC Hva er OREEC? OREEC er et nettverk av bedrifter, forskningsmiljøer og utdanningssteder innen fornybar

Detaljer

FS-135/2013 Spørsmål om utarbeiding av profilfilm for NMBU

FS-135/2013 Spørsmål om utarbeiding av profilfilm for NMBU FS-135/2013 Spørsmål om utarbeiding av profilfilm for NMBU Møtedato: 25. oktober 2013 Saksansvarlig: Mette Risbråthe Saksbehandler: Mette Risbråthe Etter avtale med Fellesstyrets leder legges saken fram

Detaljer

Trygg mat og kosmetikk, friske dyr og planter forutsetter forskning, kartlegging og overvåkning

Trygg mat og kosmetikk, friske dyr og planter forutsetter forskning, kartlegging og overvåkning Trygg mat og kosmetikk, friske dyr og planter forutsetter forskning, kartlegging og overvåkning Hovedkomiteen i Vitenskapskomiteen for mattrygghet 20. mars 2014 ISBN: 978-82-8259-129-4 Innledning VKM leverer

Detaljer

Sett under ett - eller er det et fett? Katrine Elida Aaland FF Landsråd 11.02 2008

Sett under ett - eller er det et fett? Katrine Elida Aaland FF Landsråd 11.02 2008 Sett under ett - eller er det et fett? Katrine Elida Aaland FF Landsråd 11.02 2008 Bakgrunn Utvalgets bakgrunn og grunnlag for forslagene A) Kunnskapsbasen Manglende data og forskning på området Problemanalyse

Detaljer

UMB BEST PÅ MILJØ. Overordnede mål: UMB skal være, og bli oppfattet som, Norges fremste miljøuniversitet.

UMB BEST PÅ MILJØ. Overordnede mål: UMB skal være, og bli oppfattet som, Norges fremste miljøuniversitet. UMB BEST PÅ MILJØ Overordnede mål: UMB skal være, og bli oppfattet som, Norges fremste miljøuniversitet. UMB skal være nasjonalt ledende og bemerke seg internasjonalt innen utdanning, forskning og formidling

Detaljer

Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009

Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009 Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009 Innhold Litt om innovasjon Litt om Innovasjon Norge Litt om samarbeid Noen eksempler

Detaljer

Hva dette handler om!

Hva dette handler om! Hva dette handler om! Samorganisering og lokalisering av NVH og VI Konsekvenser for UMB Konsekvenser for NVH og VI Forskning Undervisning Mine synspunkter Bakgrunn Cand real og Dr. philos Biokjemi UiB

Detaljer

Finansiell støtte til forskning og innovasjon. Kjell Røang, Seniorrådgiver Forskningsrådet

Finansiell støtte til forskning og innovasjon. Kjell Røang, Seniorrådgiver Forskningsrådet Finansiell støtte til forskning og innovasjon Kjell Røang, Seniorrådgiver Forskningsrådet Innovation Union Scoreboard 2014 17. plass Det norske paradoks 25 20 15 10 5 0 R&D % GDP 21 Industry % GDP 18 Innovative

Detaljer

Hvordan kan forskningsinstituttene bidra til at Norge blir en ledende kunnskapsnasjon?

Hvordan kan forskningsinstituttene bidra til at Norge blir en ledende kunnskapsnasjon? Hvordan kan forskningsinstituttene bidra til at Norge blir en ledende kunnskapsnasjon? L a r s H o l d e n S t y r e l e d e r F o r s k n i n g s i n s t i t u t t e n e s f e l l e s a r e n a, FFA,

Detaljer

Veksthusringen driver landsdekkende spesialisert rådgivning for deg som produserer potteplanter, snittblomster, veksthusgrønnsaker, økologisk eller

Veksthusringen driver landsdekkende spesialisert rådgivning for deg som produserer potteplanter, snittblomster, veksthusgrønnsaker, økologisk eller Veksthusringen driver landsdekkende spesialisert rådgivning for deg som produserer potteplanter, snittblomster, veksthusgrønnsaker, økologisk eller krydderurter. Hvordan vi jobber for medlemmene våre:

Detaljer

Vanndirektivet - Universitetenes rolle i kunnskapsutvikling, opplæring og formidling, inklusiv biologisk metodikk. Gunnhild Riise

Vanndirektivet - Universitetenes rolle i kunnskapsutvikling, opplæring og formidling, inklusiv biologisk metodikk. Gunnhild Riise Vanndirektivet - Universitetenes rolle i kunnskapsutvikling, opplæring og formidling, inklusiv biologisk metodikk Gunnhild Riise Hovedpunkter Universitetenes rolle Status innen UoH sektoren Veien videre?

Detaljer

Søkekonferanse 16.-17. april 2013 Måling og forbedring i bygg- og eiendomsnæringen. Siri Hustad, Brukerstyrt innovasjonsarena

Søkekonferanse 16.-17. april 2013 Måling og forbedring i bygg- og eiendomsnæringen. Siri Hustad, Brukerstyrt innovasjonsarena Søkekonferanse 16.-17. april 2013 Måling og forbedring i bygg- og eiendomsnæringen Siri Hustad, Brukerstyrt innovasjonsarena Forskningsrådets meny Skattefunn Nærings ph.d Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA)

Detaljer

Proteinrike engbelgvekster under ulike dyrkings- og klimaforhold. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Hurtigruteseminar 29.-30.

Proteinrike engbelgvekster under ulike dyrkings- og klimaforhold. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Hurtigruteseminar 29.-30. Proteinrike engbelgvekster under ulike dyrkings- og klimaforhold Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Hurtigruteseminar 29.-30.11 2010 Bakgrunn Siste år større fokus på fôrkvalitet og fôropptak Engbelgvekster

Detaljer

Læring om vårt daglige brød: Om ungdommer og landbruk. Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning, UMB Gården og kysten som læringsrom, 2012

Læring om vårt daglige brød: Om ungdommer og landbruk. Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning, UMB Gården og kysten som læringsrom, 2012 Læring om vårt daglige brød: Om ungdommer og landbruk Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning, UMB Gården og kysten som læringsrom, 2012 Læring om vårt daglige brød: Om ungdommer og landbruk.kurs

Detaljer

Store programmer nytt klimaprogram. NRØA, 9. januar 2013, Jon Holm og Eivind Hoff-Elimari

Store programmer nytt klimaprogram. NRØA, 9. januar 2013, Jon Holm og Eivind Hoff-Elimari Store programmer nytt klimaprogram NRØA, 9. januar 2013, Jon Holm og Eivind Hoff-Elimari 1. Kort om Store program i Forskningsrådet 2. Anbefalinger fra internasjonal evaluering av norsk klimaforskning

Detaljer

Kvalitet og internasjonalisering Arbeidsområde 2

Kvalitet og internasjonalisering Arbeidsområde 2 Arbeidsområde 2 Dagens Medisin Arena Fagseminar 9. januar 2014 Sameline Grimsgaard Prodekan forskning, Helsevitenskapelig fakultet Norges arktiske universitet, UiT Forskningskvalitet og internasjonalisering

Detaljer

Nåtidens og fremtidens matavfall: Råstoff i biogassproduksjon eller buffer i forbrenningsprosessen eller begge deler? Hva er Lindum`s strategier?

Nåtidens og fremtidens matavfall: Råstoff i biogassproduksjon eller buffer i forbrenningsprosessen eller begge deler? Hva er Lindum`s strategier? Nåtidens og fremtidens matavfall: Råstoff i biogassproduksjon eller buffer i forbrenningsprosessen eller begge deler? Hva er Lindum`s strategier? Bjørn Øivind Østlie Assisterende direktør Lindum AS Mars

Detaljer

Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta

Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Disposisjon Satsing for egenprodusert grovfôr Nitrogen (N) kvantitativt viktigste næringsstoff for plantevekst Naturens

Detaljer

Klimaendringenes konsekvenser for kommunal og fylkeskommunal infrastruktur

Klimaendringenes konsekvenser for kommunal og fylkeskommunal infrastruktur Klimaendringenes konsekvenser for kommunal og fylkeskommunal infrastruktur Klimaanalyse: Kunnskap og usikkerheter om fremtidige klimaendringer i Norge Disposisjon 1. Introduksjon: Klimaanalyse innen et

Detaljer

M U il n i j v ø e h r a s nd ite l t in et f gs Miljøuniversitetet o pl r m an i 2 lj 0 ø 1 - o 2 - g b 2 01 io 8 v itenskap

M U il n i j v ø e h r a s nd ite l t in et f gs Miljøuniversitetet o pl r m an i 2 lj 0 ø 1 - o 2 - g b 2 01 io 8 v itenskap Miljøhandlingsplan 2012-2018 Universitetet for miljø- og biovitenskap Miljøuniversitetet I front for å løse miljøutfordringene Verden har store globale utfordringer knyttet til miljø, mat, klima, energi,

Detaljer

Forutsetninger for god plantevekst

Forutsetninger for god plantevekst Forutsetninger for god plantevekst Forutsetninger for god plantevekst Forum for kompetanseutvikling, Ås 10.02, 2015 Trond Trond Knapp Knapp Haraldsen Bioforsk Jord og miljø Bioforsk Jord og miljø, Ås Forum

Detaljer

Universitetet i Bergens strategi 2016-2022, "Hav, Liv, Samfunn".

Universitetet i Bergens strategi 2016-2022, Hav, Liv, Samfunn. Styre: Styresak: Møtedato: Universitetsstyret 30/16 28.04.2016 Dato: 14.04.2016 Arkivsaksnr: 2014/1649 Universitetet i Bergens strategi 2016-2022, "Hav, Liv, Samfunn". Plan for arbeid med oppfølging. Henvisning

Detaljer

Faglig strategi 2013 2017

Faglig strategi 2013 2017 Faglig strategi 2013 2017 Visjon Kunnskap og råd for rike og rene hav- og kystområder Samfunnsoppdrag Instituttet skal utvikle det vitenskapelige grunnlaget for bærekraftig forvaltning av ressursene og

Detaljer

Hva kan Vitaminer og Mineraler

Hva kan Vitaminer og Mineraler Hva kan Vitaminer og Mineraler gjøre for meg? Hvor kommer vitaminer/mineraler fra? Vitaminer er naturlige substanser som du finner i levende planter. Vitaminer må taes opp i kroppen gjennom maten eller

Detaljer

Sentre for forskningsdrevet innovasjon

Sentre for forskningsdrevet innovasjon Sentre for forskningsdrevet innovasjon En ny ordning i regi av Norges forskningsråd 1 Oslo, desember 2004 1 Godkjent av Hovedstyret i Norges forskningsråd på møtet 16. desember 2004 Ambisjoner og mål Forskningsrådets

Detaljer

Universitetet i Agder Institutt for naturvitenskapelige fag. Førsteamanuensis Lars Korslund

Universitetet i Agder Institutt for naturvitenskapelige fag. Førsteamanuensis Lars Korslund Universitetet i Agder Institutt for naturvitenskapelige fag Førsteamanuensis Lars Korslund Universitetet i Agder Institutt for naturvitenskapelige fag 30 4 Undervisning: Årsstudium i biologi Bachelorprogram

Detaljer

Hvor er vi? Oppsummering av status

Hvor er vi? Oppsummering av status Hvor er vi? Oppsummering av status Ferskvannsoppdrett 2007 Gardermoen Rica Hotell 14.-15.mars --------------------------------- Einar Lund Nærings- og distriktssjef Bioforsk Agenda i) Bioforsk og vår rolle

Detaljer

Tre ved NTNU. En satsing på utdanning og forskning. Status og videre muligheter. Konferanse Gardermoen 2005-09-15

Tre ved NTNU. En satsing på utdanning og forskning. Status og videre muligheter. Konferanse Gardermoen 2005-09-15 1 Tre ved NTNU En satsing på utdanning og forskning. Status og videre muligheter. Konferanse Gardermoen 2005-09-15 Per Jostein Hovde Institutt for bygg, anlegg og transport 2 Forskning og utvikling Etter-

Detaljer

STRATEGI 2015-2018. Fremragende behandling

STRATEGI 2015-2018. Fremragende behandling STRATEGI 2015-2018 Fremragende behandling Vår visjon er å tilby fremragende behandling til befolkningen i Midt-Norge. Det betyr at pasientene får den beste anbefalte behandlingen, utført av høyt kompe-

Detaljer

Bruk av foredlet frø - hva slags kunnskaper har vi? Tore Skrøppa Norsk institutt for skog og landskap NordGen Skog

Bruk av foredlet frø - hva slags kunnskaper har vi? Tore Skrøppa Norsk institutt for skog og landskap NordGen Skog Bruk av foredlet frø - hva slags kunnskaper har vi? Tore Skrøppa Norsk institutt for skog og landskap NordGen Skog Skogfrøverket er ansvarlig for, og utfører den praktiske foredlingen Skog og landskap

Detaljer