Spørsmål til gruppene

Transkript

1 Idédugnad på Sem Gjestegaard september 2005 Oppsummering av gruppearbeidet Spørsmål til gruppene 1. Hva er utfordringene fra nå og år framover? Utfordringer ved økende befolkning og konsentrasjon av befolkningen (urbanisering) og klimaendringer knyttet til: - Mat, arealer - Energi - Norge i verden 2. Hvordan kan planteforskningen bidra til å løse utfordringene? Hva gjør vi med utfordringene knyttet til klima, mat og helse, energi og materialteknologi innenfor rammene av forskningsområdene ved campus? 3. Hva er innholdet i Nasjonalt senter for plantebiologisk forskning? - Hvordan kan Nasjonalt senter med laboratorium for terrestrisk økosystemforskning bli en nøkkel i planteforskningens bidrag til endringer? - Hva bør laboratoriet inneholde? Gruppe 1 Jan Mulder (leder), Ragnar Eltun, Nina Svae Johansen, Tove Fjeld, Stein Valsø, Roar Moe, Malena Bakkevold (sekretær) 1. Utfordringer i et langsiktig perspektiv Verden - Betydelig økt befolkningsvekst. Økt levestandard for den enkelte spesielt i Asia. - Vannressurser er mangelvare. Løsning: Resirkulering av vann, men problemer med forsaltning. Behov for å økonomisere med vannet. - Matproduksjon på marginale områder blir nødvendig. Øke næringsinnholdet. Dyrke riktig avling på rett sted. Norge - Energi: Sitter Norge fortsatt i førersetet? - Usikkerhet i energitilførselen, høye priser - Forskningens potensial er like stort innenfor energiproduksjon som innen matproduksjon. - Planter for energiproduksjon, biomasse aktuelt i forhold til både dyrt fossilt drivstoff og miljø. - Viktigste utfordring for planteforskningen i et års perspektiv - Henge med på mat - helse området, inkludert dyrkingskompetanse. Innen dette området vil det være potensial for finansiering. - Nødvendig å være mer kremmere i forskningen - Finne alliansepartnere innen farmasi (urter) og ernæring (farmasi, medisin, planteprodukter) 1

2 - Miljøskader: Få fram alternativer til pectisider, bedre biologisk bekjempelse - Klima: Erosjon og avrenning fra landbruket. Skadegjørernes situasjon? Risikovurderinger. - Bioteknologi fortsatt full rulle - Turisme: Landskapspleie krever dyrehold. 2. Nasjonalt senter for plantebiologisk forskning Utgangspunkt: Vi ønsker en oppgradering av hele den biologiske forskningen i Norge Mål: Nasjonalt senter skal være et godt møtested. Møtesteder er mangelvare i dag. Hvordan får senteret til å bli et godt møtested? Dagens felleslab.er et møtested. Suksesskriterium: Alle aktuelle samarbeidspartnere må føle eierskap til senteret. Være sammen om å utvikle store fasiliteter som flere miljøer har behov for. Unngå fiendebilder. Nasjonalt senter som fasilitator Senteret skal bidra til arbeidsdeling ved å hjelpe til med koordinering og samordning/arbeidsdeling innen planteforskningen. Ikke alene en fysisk fasilitet, men et tyngdepunkt, jf. NARC. Men hovedtyngden vil ligge på Ås. Også spesialenheter ved øvrige institusjoner. Neste spørsmål: Hva skal Nasjonalt senter gi i tillegg til det de øvrige institusjonene allerede har? Jf. Storutstyrsrapporten. Skepsis til å kalle et nytt laboratorium for Lab. for simulering av terrestriske økosystemer. Alternativ: Klimaregulert systemforskning. For voldsomt og for mye å love at økosystemer skal kunne studeres holistisk. Også skepsis til å simulere økosystemer innendørs. Det er utenkelig for skog. Det som er mulig og interessant er å isolere spesifikke problemstilling for økosystemforskningen. En del forhold kan ikke studeres i dag. Bør tenke nøye gjennom dimensjoneringen. 3. Hva slags forskning vil vi gjøre i et nytt eller utvidet senter? - lys, gass, fuktighet; viktig å kunne måle gass ut og inn. Risø National Laboratory i Danmark har store anlegg med kontroll av klima og gass ( - teste spesielle, utvalgte faktorer som man ikke får testet i felten. Oppnå større effektivitet (færre feltforsøk) ved å gjennomføre forsøk under kontrollerte betingelser. - Samle utstyr fra UMB/Campus på SKP og samtidig bygge opp den tekniske kompetansen, skape møteplass for hele campus. 4. Videre arbeid Generelt. Forskerne har ikke god nok oversikt over SKPs tilbud per i dag. - Internt: - Implementere i egne rekker, bla. invitere lederne ved Planteforsk sine sentre til SKP. - Gjøre det samme overfor UMBs egne institutter og overfor eksterne institutter som Jordforsk. - Videre arbeid med hoveddokumentet. Bla. innlede med status i Norge. Dokumentet virker noe ekskluderende per i dag. Også få fram planteforskningen som en del av næringsutviklingen. For snevert i dag. 2

3 - Utforme forprosjektsøknad til UMB, strategiske midler. Få med Matforsk og Jordforsk. - Eksternt: - Finne ut hva andre forskningsmiljøer har behov for av utstyr. Kartlegge lokaliteter andre steder som kan inngå i senteret. Det vil redusere konkurranse. - Utstyr: Reise til SV/UMEÅ og til DK/Risø (Risø National Laboratory) - Arrangere møter med de enkelte institusjonene - Bruke EPSO - nettverket. UMB er nasjonal koordinator for EPSO (politisk organisasjon). Snakke om satsingen i dette nettverket. - UiTø og arktisk klima som er nasjonal satsing - Følge opp SKP/ Stein sin kontakt med UiO - Flere møter med Forskningsrådet - Oppfølging overfor departementene (LMD, MD, FID). Må være forankret i ledelsen ved UMB. Poeng: Departementene er inne i en vakuumfase pga. regjeringsskiftet. Viktig å være der når de nye statsrådene er på plass. Bør handle raskt i høst. Gruppe 2 Odd Arne Rognli (leder og sekretær), Lars Bakken, Gunnar Bengtsson, Carl Gunnar Fossdal, Karin Haffner, Anne-Marte Tronsmo, Arne Stensvand. 1. Nasjonalt senter for plantebiologisk forskning år for langt å se år er nok a) ta utgangspunkt i det som samfunnet trenger eller, b) definere selv hva vi vil, være best, skaffe midler (jfr. UMEÅ, høy kvalitet) Hva har vi mål om å bli best på? Hva er politisk salgbart? Er det mulig å bygge et simuleringsanlegg for økosystemforskning? Kan sterk flagging av et senter for terrestrisk økosystemforskning være en felle? Vil ha større fokus på hele verdikjeden. Plants for the future. Problemstilling: Grensesnitt SKP og senteret. Senteret må være av nasjonal og internasjonal karakter. Organisering og utforming Campus Ås: Det må bygges nye fasiliteter hvor det samlokaliseres planteforskere fra alle institusjonene på Campus. Kritisk masse må sikres. Også danne faggrupper på tvers av institusjonene. Må snarest starte utvikling av faggrupper. Grupper må flyttes fra institusjonene på campus og til senteret. I tillegg åpne plasser til folk fra andre miljøer. Fysisk senter + integrering av de andre institusjonene (fysiske plasser) arbeid i senteret kan innebære opphold ved Matforsk og Planteforsk. For forskerne ved IPM er dagens fragmenterte lokalisering en stor hemsko. Et stort problem for planteforskningen (ved campus) i dag. Behov for å skape interessante møteplasser for studentene MÅ skape spennende miljøer. Må tiltrekke seg studenter internasjonalisering av studiene. 3

4 Kombinere moderne teknologi med tradisjonelle fagområder mer kvantitativ tilnærming, en av styrkene på Ås. Problemstilling: IPM campus nasjonalt internasjonalt Nasjonalt senter + prosjekter SFF, SFI 2. Hva trenger du i din forskning? Lars Ønsker et seriøst miljø rundt eksperimentell forskning i kontrollert klima med jord og planter Kalibrere modeller Systematiske manipuleringer Interessert i å bringe molekylære metoder inn i økologisk forskning (stress, genuttrykk, fingerprint) Vanntilstand og vanntransport Økologisk dyrking levende jord Karin Klimaendringer betydning for matplantene (økt temperatur positivt? Mer nedbør? Mer vind rotutvikling- studere i vindkanaler, slitasje, mister produkter, utprøving av nye produksjoner Matplanter minihager for moderne mennesker (dyrking i urbane strøk) Overordnet dyrke bedre mat, helseriktig, større variasjonsbredde trenger mye bedre labfasiliteter (post harvest, analysemetoder) Ny teknologi genomics, metabolomics Ernæringsspesialister cellesystemer, forsøksdyr ønskes integrert i senteret allianse med UiO, politisk støtte til nasjonalt senter? Gunnar Nasjonalt senter mye kan puttes inn, andre miljøer Oppgradere SKP mye kan forbedres Mye snakk om pre-harvest, like viktig med post-harvest (svinn) Bioaktive stoffer forsker på lys nå, post-harvest må kunne bestille et spesielt lysspekter (flavonoider induseres post-harvest, hvordan påvirker lys i butikken innholdsstoffene?) SKP trenger oppgradering på mange områder (forskningsmuligheter, oppbevaring av prøver -80, analysesystemer, luftsammensetning, svinn) SKP må oppgraderes med kompetanse på biologi, forskere må integreres der Anne Marte Plantehelse hva klimaendringer kan si for plantehelse Økt problem med plantepatogener Økt temperatur, økt nedbør mer sykdommer Bedre sorter foredling, resistens Nye sykdommer og skadegjørerer som ikke er her før (høyeste sikkerhetskategori, karanteneorganismer LMD viktig) Identifisere planter som har bedre motstandsevne, trenger laboratoriefasiliteter (hele batteriet) 4

5 Betydningen av sykdommer og skadedyr for innholdsstoffer i matplanter Carl Gunnar Skogens helse biotiske og abiotiske Skog som rekreasjon viktig men Mål gå ut i skogen og stikke en mikroarray i barken og få svar på hvordan tilstanden til treet er (stress) Epigenetiske mekanismer viktig Kontrollert klima viktig for å gjøre forskning med andre organismer (skadeorganismer) Mulighet for å arbeide med GMO viktig Forsøk i kontrollert klima i dag er i stor grad relatert til klima Nedbrytningsprosesser - nedbrytning av ved Odd Arne Hva er vi gode på? Hva trenger de som er gode? Hva er tidsperspektivet? Behov i fremtiden Skal vi selge senteret med fokus på naturmiljø eller matproduksjon? Salg overfor politikere annerledes enn salg overfor forskere Er fokus på klimagassproblematikken salgbar for senteret? Lystgassproblematikken kommer til å være et salgsargument legitimt å forske på biogeokjemiske sykluser. Oppgradering av kompetanse Metabolomics høyoppløselig fenotyping Matematisk kompetanse multivariable metoder Kjemikere Systems biology integrert biologi 3. Videre arbeid - Forankre senteret i institusjoner først UMB, Skogforsk, Planteforsk, Matforsk Prosessen er sammenfallende med randsonediskusjonen på Campus Ås - Besøke Sverige og Finland som har bygd opp sterke plantesentre. - Skaffe penger nå til å drive prosessen videre selge det til politikerne, få forprosjekt - Opprette en styringsgruppe for senteret med representanter fra hver av institusjonene. Styringsgruppen skal ikke være basert på driftsstyret for SKP. Forslag til sammensetning: En person fra hver av hver av institusjonene - Få raskest mulig på plass en mediestrategi, inkl. web-side. Gruppe 3 Bjørn Langerud (leder), Olav Høibø, Jan Netland, Dag Wenner, Anne Kjersti Uhlen, Trine Hvoslef-Eide (sekretær) Mål med arbeidet At plante- og terrestrisk forskning blir et faglig og politisk topptema. Dette vil skape høyere anseelse. 5

6 1. Utfordringer i et langsiktig perspektiv Arealer under press, klima: Befolkningsvekst, urbanisering, forørkning, mer ekstremvær. Løsninger: - bedre stressmestring hos planter - øke produktiviteten - øke kvaliteten (svinn, innholdsstoff, jevnhet) 2. Hvordan kan planteforskningen bidra til å løse utfordringene? Eks. raps - øke dyrkingsområdene (nord, fjell) - øke fettinnholdet - endre fettinnholdet (senke kolesterol, fiskefôr) Innholdsstoff: Optimalisere genotyper/dyrkingsteknikk Genotype Fenotype Vår kompetanse viktig for å løse: - billigere og mer effektiv produksjon - kvalitet - integrert produksjon Hva trenger vi for å komme videre? Jo, grunnleggende kunnskap om hvordan klima virker på plantevekst og produktkvalitet. Men planteforskningen trenger også økt anseelse i samfunnet: - forskningsfinanisering - studentrekruttering Nytt begrep: Gullsnipper Plantenes betydning/utfordringene ovenfor er argumentet for å reklamere for vår virksomhet. 3. Hvilke behov har forskerne? Å tilføre jorddimensjonen til SKP innebærer noe nytt. Olav Nedbryting av ved under kontrollerte forhold - Temperatur og fuktighet (vannbehandling, luftfuktighet) - Smitteforsøk Klimarom med store spenn i temperatur (samme som ute) Samhandling med jordforskere Lage seg noen modeller for å vite mer om grenseverdier under ulike forhold JanN. Mulighet for å verifisere vekstmodeller - Se på ulike ugrassamfunn (og andre skadeorganismer) hvordan de utvikler seg under ulike klimaforhold utfra LMT data Godt samspill mellom vekstromforsøk med feltforsøk og bedre finne relasjonene Hypotesetesting innendørs 6

7 Sikrere risikoanalyser farlige skadegjørere og invaderende arter hvordan de klarer seg i norsk klima for bakgrunn for Norges standpunkt i forhandlinger med andre land Karantenerom for planter, skadegjørere/nytteorganismer Dag Minst mulig mekk! Bjørn Studere nedbryting i - Mini-økosystemer - Suksesjoner Mikroøkologi spesielt alt som skjer i kontakt med jord, næringsomsetning, den delen av de biogeokjemiske prosessene som skjer i jord Oppskaleringen i både tid og rom ved å være mer nøyaktig i småskala, mer nøyaktige predikasjoner av langsiktige effekter (sortere parametrenes betydning innendørs) Anne Kjersti Mer og mer behov for mer nøyaktige forsøk, selv i korn Nede på det molekylære plan på en del ting Kombinasjonen av eksakte forsøksbetingelser og gode analysemetoder Studerer hva som skjer mens kornet utvikler seg, interessant å kontrollere klimafaktorene så mye som mulig - Temperatur Sammenhengen mellom jord og klima under kontrollerte betingelser (nøringstilstand, vann og meteorologiske forhold (luftfuktighet, daglengde, lys) Trine Samle de av plantemiljøene (hele plantegjengen på IPM, pluss andre i perioder) i samme kontor og laboratoriefelleskap. Kontorer til gjesteforskere/samarbeidspartnere fra andre institusjoner Bygningsmessige tilpassede gode møteplasser Plantebiologisenteret skal være det foretrukne sted å reise til for å utføre forsøk i simulerte klima Teknikere ansvarlig for hver sine avanserte utstyr (som følger med på lasset når man bestiller utstyr for en dag, en uke etc) Eks: elektronmikroskop, konfokalmikroskop Alle Muligheten til å variere eks temperaturen kontrollert innendørs gjennom døgnet (følge LMT data). Innvintring, sammenheng med jordbunnsforhold 7