Spørsmål til gruppene

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Spørsmål til gruppene"

Transkript

1 Idédugnad på Sem Gjestegaard september 2005 Oppsummering av gruppearbeidet Spørsmål til gruppene 1. Hva er utfordringene fra nå og år framover? Utfordringer ved økende befolkning og konsentrasjon av befolkningen (urbanisering) og klimaendringer knyttet til: - Mat, arealer - Energi - Norge i verden 2. Hvordan kan planteforskningen bidra til å løse utfordringene? Hva gjør vi med utfordringene knyttet til klima, mat og helse, energi og materialteknologi innenfor rammene av forskningsområdene ved campus? 3. Hva er innholdet i Nasjonalt senter for plantebiologisk forskning? - Hvordan kan Nasjonalt senter med laboratorium for terrestrisk økosystemforskning bli en nøkkel i planteforskningens bidrag til endringer? - Hva bør laboratoriet inneholde? Gruppe 1 Jan Mulder (leder), Ragnar Eltun, Nina Svae Johansen, Tove Fjeld, Stein Valsø, Roar Moe, Malena Bakkevold (sekretær) 1. Utfordringer i et langsiktig perspektiv Verden - Betydelig økt befolkningsvekst. Økt levestandard for den enkelte spesielt i Asia. - Vannressurser er mangelvare. Løsning: Resirkulering av vann, men problemer med forsaltning. Behov for å økonomisere med vannet. - Matproduksjon på marginale områder blir nødvendig. Øke næringsinnholdet. Dyrke riktig avling på rett sted. Norge - Energi: Sitter Norge fortsatt i førersetet? - Usikkerhet i energitilførselen, høye priser - Forskningens potensial er like stort innenfor energiproduksjon som innen matproduksjon. - Planter for energiproduksjon, biomasse aktuelt i forhold til både dyrt fossilt drivstoff og miljø. - Viktigste utfordring for planteforskningen i et års perspektiv - Henge med på mat - helse området, inkludert dyrkingskompetanse. Innen dette området vil det være potensial for finansiering. - Nødvendig å være mer kremmere i forskningen - Finne alliansepartnere innen farmasi (urter) og ernæring (farmasi, medisin, planteprodukter) 1

2 - Miljøskader: Få fram alternativer til pectisider, bedre biologisk bekjempelse - Klima: Erosjon og avrenning fra landbruket. Skadegjørernes situasjon? Risikovurderinger. - Bioteknologi fortsatt full rulle - Turisme: Landskapspleie krever dyrehold. 2. Nasjonalt senter for plantebiologisk forskning Utgangspunkt: Vi ønsker en oppgradering av hele den biologiske forskningen i Norge Mål: Nasjonalt senter skal være et godt møtested. Møtesteder er mangelvare i dag. Hvordan får senteret til å bli et godt møtested? Dagens felleslab.er et møtested. Suksesskriterium: Alle aktuelle samarbeidspartnere må føle eierskap til senteret. Være sammen om å utvikle store fasiliteter som flere miljøer har behov for. Unngå fiendebilder. Nasjonalt senter som fasilitator Senteret skal bidra til arbeidsdeling ved å hjelpe til med koordinering og samordning/arbeidsdeling innen planteforskningen. Ikke alene en fysisk fasilitet, men et tyngdepunkt, jf. NARC. Men hovedtyngden vil ligge på Ås. Også spesialenheter ved øvrige institusjoner. Neste spørsmål: Hva skal Nasjonalt senter gi i tillegg til det de øvrige institusjonene allerede har? Jf. Storutstyrsrapporten. Skepsis til å kalle et nytt laboratorium for Lab. for simulering av terrestriske økosystemer. Alternativ: Klimaregulert systemforskning. For voldsomt og for mye å love at økosystemer skal kunne studeres holistisk. Også skepsis til å simulere økosystemer innendørs. Det er utenkelig for skog. Det som er mulig og interessant er å isolere spesifikke problemstilling for økosystemforskningen. En del forhold kan ikke studeres i dag. Bør tenke nøye gjennom dimensjoneringen. 3. Hva slags forskning vil vi gjøre i et nytt eller utvidet senter? - lys, gass, fuktighet; viktig å kunne måle gass ut og inn. Risø National Laboratory i Danmark har store anlegg med kontroll av klima og gass (www.risoe.dk). - teste spesielle, utvalgte faktorer som man ikke får testet i felten. Oppnå større effektivitet (færre feltforsøk) ved å gjennomføre forsøk under kontrollerte betingelser. - Samle utstyr fra UMB/Campus på SKP og samtidig bygge opp den tekniske kompetansen, skape møteplass for hele campus. 4. Videre arbeid Generelt. Forskerne har ikke god nok oversikt over SKPs tilbud per i dag. - Internt: - Implementere i egne rekker, bla. invitere lederne ved Planteforsk sine sentre til SKP. - Gjøre det samme overfor UMBs egne institutter og overfor eksterne institutter som Jordforsk. - Videre arbeid med hoveddokumentet. Bla. innlede med status i Norge. Dokumentet virker noe ekskluderende per i dag. Også få fram planteforskningen som en del av næringsutviklingen. For snevert i dag. 2

3 - Utforme forprosjektsøknad til UMB, strategiske midler. Få med Matforsk og Jordforsk. - Eksternt: - Finne ut hva andre forskningsmiljøer har behov for av utstyr. Kartlegge lokaliteter andre steder som kan inngå i senteret. Det vil redusere konkurranse. - Utstyr: Reise til SV/UMEÅ og til DK/Risø (Risø National Laboratory) - Arrangere møter med de enkelte institusjonene - Bruke EPSO - nettverket. UMB er nasjonal koordinator for EPSO (politisk organisasjon). Snakke om satsingen i dette nettverket. - UiTø og arktisk klima som er nasjonal satsing - Følge opp SKP/ Stein sin kontakt med UiO - Flere møter med Forskningsrådet - Oppfølging overfor departementene (LMD, MD, FID). Må være forankret i ledelsen ved UMB. Poeng: Departementene er inne i en vakuumfase pga. regjeringsskiftet. Viktig å være der når de nye statsrådene er på plass. Bør handle raskt i høst. Gruppe 2 Odd Arne Rognli (leder og sekretær), Lars Bakken, Gunnar Bengtsson, Carl Gunnar Fossdal, Karin Haffner, Anne-Marte Tronsmo, Arne Stensvand. 1. Nasjonalt senter for plantebiologisk forskning år for langt å se år er nok a) ta utgangspunkt i det som samfunnet trenger eller, b) definere selv hva vi vil, være best, skaffe midler (jfr. UMEÅ, høy kvalitet) Hva har vi mål om å bli best på? Hva er politisk salgbart? Er det mulig å bygge et simuleringsanlegg for økosystemforskning? Kan sterk flagging av et senter for terrestrisk økosystemforskning være en felle? Vil ha større fokus på hele verdikjeden. Plants for the future. Problemstilling: Grensesnitt SKP og senteret. Senteret må være av nasjonal og internasjonal karakter. Organisering og utforming Campus Ås: Det må bygges nye fasiliteter hvor det samlokaliseres planteforskere fra alle institusjonene på Campus. Kritisk masse må sikres. Også danne faggrupper på tvers av institusjonene. Må snarest starte utvikling av faggrupper. Grupper må flyttes fra institusjonene på campus og til senteret. I tillegg åpne plasser til folk fra andre miljøer. Fysisk senter + integrering av de andre institusjonene (fysiske plasser) arbeid i senteret kan innebære opphold ved Matforsk og Planteforsk. For forskerne ved IPM er dagens fragmenterte lokalisering en stor hemsko. Et stort problem for planteforskningen (ved campus) i dag. Behov for å skape interessante møteplasser for studentene MÅ skape spennende miljøer. Må tiltrekke seg studenter internasjonalisering av studiene. 3

4 Kombinere moderne teknologi med tradisjonelle fagområder mer kvantitativ tilnærming, en av styrkene på Ås. Problemstilling: IPM campus nasjonalt internasjonalt Nasjonalt senter + prosjekter SFF, SFI 2. Hva trenger du i din forskning? Lars Ønsker et seriøst miljø rundt eksperimentell forskning i kontrollert klima med jord og planter Kalibrere modeller Systematiske manipuleringer Interessert i å bringe molekylære metoder inn i økologisk forskning (stress, genuttrykk, fingerprint) Vanntilstand og vanntransport Økologisk dyrking levende jord Karin Klimaendringer betydning for matplantene (økt temperatur positivt? Mer nedbør? Mer vind rotutvikling- studere i vindkanaler, slitasje, mister produkter, utprøving av nye produksjoner Matplanter minihager for moderne mennesker (dyrking i urbane strøk) Overordnet dyrke bedre mat, helseriktig, større variasjonsbredde trenger mye bedre labfasiliteter (post harvest, analysemetoder) Ny teknologi genomics, metabolomics Ernæringsspesialister cellesystemer, forsøksdyr ønskes integrert i senteret allianse med UiO, politisk støtte til nasjonalt senter? Gunnar Nasjonalt senter mye kan puttes inn, andre miljøer Oppgradere SKP mye kan forbedres Mye snakk om pre-harvest, like viktig med post-harvest (svinn) Bioaktive stoffer forsker på lys nå, post-harvest må kunne bestille et spesielt lysspekter (flavonoider induseres post-harvest, hvordan påvirker lys i butikken innholdsstoffene?) SKP trenger oppgradering på mange områder (forskningsmuligheter, oppbevaring av prøver -80, analysesystemer, luftsammensetning, svinn) SKP må oppgraderes med kompetanse på biologi, forskere må integreres der Anne Marte Plantehelse hva klimaendringer kan si for plantehelse Økt problem med plantepatogener Økt temperatur, økt nedbør mer sykdommer Bedre sorter foredling, resistens Nye sykdommer og skadegjørerer som ikke er her før (høyeste sikkerhetskategori, karanteneorganismer LMD viktig) Identifisere planter som har bedre motstandsevne, trenger laboratoriefasiliteter (hele batteriet) 4

5 Betydningen av sykdommer og skadedyr for innholdsstoffer i matplanter Carl Gunnar Skogens helse biotiske og abiotiske Skog som rekreasjon viktig men Mål gå ut i skogen og stikke en mikroarray i barken og få svar på hvordan tilstanden til treet er (stress) Epigenetiske mekanismer viktig Kontrollert klima viktig for å gjøre forskning med andre organismer (skadeorganismer) Mulighet for å arbeide med GMO viktig Forsøk i kontrollert klima i dag er i stor grad relatert til klima Nedbrytningsprosesser - nedbrytning av ved Odd Arne Hva er vi gode på? Hva trenger de som er gode? Hva er tidsperspektivet? Behov i fremtiden Skal vi selge senteret med fokus på naturmiljø eller matproduksjon? Salg overfor politikere annerledes enn salg overfor forskere Er fokus på klimagassproblematikken salgbar for senteret? Lystgassproblematikken kommer til å være et salgsargument legitimt å forske på biogeokjemiske sykluser. Oppgradering av kompetanse Metabolomics høyoppløselig fenotyping Matematisk kompetanse multivariable metoder Kjemikere Systems biology integrert biologi 3. Videre arbeid - Forankre senteret i institusjoner først UMB, Skogforsk, Planteforsk, Matforsk Prosessen er sammenfallende med randsonediskusjonen på Campus Ås - Besøke Sverige og Finland som har bygd opp sterke plantesentre. - Skaffe penger nå til å drive prosessen videre selge det til politikerne, få forprosjekt - Opprette en styringsgruppe for senteret med representanter fra hver av institusjonene. Styringsgruppen skal ikke være basert på driftsstyret for SKP. Forslag til sammensetning: En person fra hver av hver av institusjonene - Få raskest mulig på plass en mediestrategi, inkl. web-side. Gruppe 3 Bjørn Langerud (leder), Olav Høibø, Jan Netland, Dag Wenner, Anne Kjersti Uhlen, Trine Hvoslef-Eide (sekretær) Mål med arbeidet At plante- og terrestrisk forskning blir et faglig og politisk topptema. Dette vil skape høyere anseelse. 5

6 1. Utfordringer i et langsiktig perspektiv Arealer under press, klima: Befolkningsvekst, urbanisering, forørkning, mer ekstremvær. Løsninger: - bedre stressmestring hos planter - øke produktiviteten - øke kvaliteten (svinn, innholdsstoff, jevnhet) 2. Hvordan kan planteforskningen bidra til å løse utfordringene? Eks. raps - øke dyrkingsområdene (nord, fjell) - øke fettinnholdet - endre fettinnholdet (senke kolesterol, fiskefôr) Innholdsstoff: Optimalisere genotyper/dyrkingsteknikk Genotype Fenotype Vår kompetanse viktig for å løse: - billigere og mer effektiv produksjon - kvalitet - integrert produksjon Hva trenger vi for å komme videre? Jo, grunnleggende kunnskap om hvordan klima virker på plantevekst og produktkvalitet. Men planteforskningen trenger også økt anseelse i samfunnet: - forskningsfinanisering - studentrekruttering Nytt begrep: Gullsnipper Plantenes betydning/utfordringene ovenfor er argumentet for å reklamere for vår virksomhet. 3. Hvilke behov har forskerne? Å tilføre jorddimensjonen til SKP innebærer noe nytt. Olav Nedbryting av ved under kontrollerte forhold - Temperatur og fuktighet (vannbehandling, luftfuktighet) - Smitteforsøk Klimarom med store spenn i temperatur (samme som ute) Samhandling med jordforskere Lage seg noen modeller for å vite mer om grenseverdier under ulike forhold JanN. Mulighet for å verifisere vekstmodeller - Se på ulike ugrassamfunn (og andre skadeorganismer) hvordan de utvikler seg under ulike klimaforhold utfra LMT data Godt samspill mellom vekstromforsøk med feltforsøk og bedre finne relasjonene Hypotesetesting innendørs 6

7 Sikrere risikoanalyser farlige skadegjørere og invaderende arter hvordan de klarer seg i norsk klima for bakgrunn for Norges standpunkt i forhandlinger med andre land Karantenerom for planter, skadegjørere/nytteorganismer Dag Minst mulig mekk! Bjørn Studere nedbryting i - Mini-økosystemer - Suksesjoner Mikroøkologi spesielt alt som skjer i kontakt med jord, næringsomsetning, den delen av de biogeokjemiske prosessene som skjer i jord Oppskaleringen i både tid og rom ved å være mer nøyaktig i småskala, mer nøyaktige predikasjoner av langsiktige effekter (sortere parametrenes betydning innendørs) Anne Kjersti Mer og mer behov for mer nøyaktige forsøk, selv i korn Nede på det molekylære plan på en del ting Kombinasjonen av eksakte forsøksbetingelser og gode analysemetoder Studerer hva som skjer mens kornet utvikler seg, interessant å kontrollere klimafaktorene så mye som mulig - Temperatur Sammenhengen mellom jord og klima under kontrollerte betingelser (nøringstilstand, vann og meteorologiske forhold (luftfuktighet, daglengde, lys) Trine Samle de av plantemiljøene (hele plantegjengen på IPM, pluss andre i perioder) i samme kontor og laboratoriefelleskap. Kontorer til gjesteforskere/samarbeidspartnere fra andre institusjoner Bygningsmessige tilpassede gode møteplasser Plantebiologisenteret skal være det foretrukne sted å reise til for å utføre forsøk i simulerte klima Teknikere ansvarlig for hver sine avanserte utstyr (som følger med på lasset når man bestiller utstyr for en dag, en uke etc) Eks: elektronmikroskop, konfokalmikroskop Alle Muligheten til å variere eks temperaturen kontrollert innendørs gjennom døgnet (følge LMT data). Innvintring, sammenheng med jordbunnsforhold 7

Virkning av grøntområder; helse, trivsel og bærekraftig utvikling

Virkning av grøntområder; helse, trivsel og bærekraftig utvikling Virkning av grøntområder; helse, trivsel og bærekraftig utvikling Arne Sæbø, Bioforsk Vest Særheim Anleggsgartnerdagene 2012 Ulvik 15. og 16. februar Problemstillingen Urbanisering og fortetting har en

Detaljer

Plantenettverket Årsmelding 2011

Plantenettverket Årsmelding 2011 Nasjonalt nettverk for plantebiologisk forskning Årsmelding 2011 1. Bakgrunn... 2 2. Plantenettverkets medlemmer... 2 3. Organisering... 2 4. Aktiviteter i 2011... 3 4.1 Reformulering av nettverkets mål...

Detaljer

Universitetet for miljø- og biovitenskap

Universitetet for miljø- og biovitenskap Universitetet for miljø- og biovitenskap Budsjettforslag 2008 Budsjettforslag for 2008 1. Forslag innenfor rammen Budsjettforslag for 2008 (innenfor rammen): Alle beløp i mill. kr Universitet/høyskole

Detaljer

LUNSJSEMINAR. Skog og landskap, Høgskoleveien 8, det store møterommet ved resepsjonen. Vi serverer frukt og drikke til matpakka. 10.

LUNSJSEMINAR. Skog og landskap, Høgskoleveien 8, det store møterommet ved resepsjonen. Vi serverer frukt og drikke til matpakka. 10. Tid Mandag 27. februar kl 11.30 12.15 Terje Gjengedal: Fornybarfamilien Kan flere former for fornybar energi fungere sammen på en komplementær måte uten å konkurrere? Og har bioenergien en tydelig plass

Detaljer

Faggruppe Matplanter Presentasjon 25.02.2009. Anne Kjersti Uhlen

Faggruppe Matplanter Presentasjon 25.02.2009. Anne Kjersti Uhlen Faggruppe Matplanter Presentasjon 25.02.2009 Anne Kjersti Uhlen Faggruppe Matplanter, kjerneaktiviteter Forskning og undervisning på: frukt, bær, grønnsaker, korn, poteter, oljevekster, belgvekster og

Detaljer

Bioforsk. Norsk institutt for landbruks- og miljøforskning. Norwegian Institute for Agricultural and Environmental Research

Bioforsk. Norsk institutt for landbruks- og miljøforskning. Norwegian Institute for Agricultural and Environmental Research Bioforsk Norsk institutt for landbruks- og miljøforskning Norwegian Institute for Agricultural and Environmental Research Ellen Merethe Magnus Direktør r Bioforsk Plantehelse Fakta om Bioforsk Totalt ca

Detaljer

Masterspesialiseriger innen LUN

Masterspesialiseriger innen LUN 1 Masterspesialiseriger innen LUN Masterspesialisering i matematikk - anvendt matematikk m/fysikk - anvendt matematikk m/kjemi Masterspesialisering i fysikk - fornybar energifysikk - biologisk fysikk Masterspesialisering

Detaljer

Honne, seminar Tilbakeblikk

Honne, seminar Tilbakeblikk Honne, seminar Tilbakeblikk 10. oktober 2007 Vektlegging i ulike perioder 1975 1995 Avlingsøkning, effektivitet 1985 2000 Avrenning, næringsutvasking Miljø, rester av plantevernmidler 1995 2007 Kvalitet

Detaljer

Nasjonal satsing på plantebiologisk forskning Oppsummering fra gruppearbeid 23.mai

Nasjonal satsing på plantebiologisk forskning Oppsummering fra gruppearbeid 23.mai Møte i referansegruppen 23.mai 2007 Gruppearbeid Spørsmål til gruppene i tilknytning til den nasjonale satsningen innen plantebiologisk forskning. Ta utgangspunkt i dokumentet Planter vår felles framtid

Detaljer

Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI)

Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Et nytt kompetansesenter-program i Norge Motiv og ambisjoner Stockholm, 2. november 2005 Norge må bli mer konkurransedyktig, innovasjon liggere lavere enn inntektsnivå

Detaljer

Norsk planteforedling i et endret klima

Norsk planteforedling i et endret klima Norsk planteforedling i et endret klima Odd Arne Rognli, Institutt for plantevitenskap, NMBU 25.03.2015 Kilde: Petter Marum, Graminor Kilde: Petter Marum, Graminor Kilde: Petter Marum, Graminor Biologisk

Detaljer

Strategisk plan for Bioforsk

Strategisk plan for Bioforsk Strategisk plan for Bioforsk 2013-2016 Faglig plattform og egenart Bioforsk har sin faglige plattform innen landbruk og matproduksjon, plantebiologi og plantehelse, og miljø og ressursforvaltning. Organisasjonens

Detaljer

NORKLIMA Klimaendringer og konsekvenser for Norge.

NORKLIMA Klimaendringer og konsekvenser for Norge. NORKLIMA Klimaendringer og konsekvenser for Norge. Noen samfunnsvitenskapelige momenter fra programplanen 2004-2013 Knut H. Alfsen, 2.2.2006 Klimaforskning: Faglige utfordringer Renergi NORKLIMA - ClimIt

Detaljer

INTEGRERAD BEKÄMPNING (IPM) OCH BIOLOGISK SJUKDOMSKONTROLL. Arne Tronsmo Institutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap, UMB 19/11/2010

INTEGRERAD BEKÄMPNING (IPM) OCH BIOLOGISK SJUKDOMSKONTROLL. Arne Tronsmo Institutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap, UMB 19/11/2010 INTEGRERAD BEKÄMPNING (IPM) OCH BIOLOGISK SJUKDOMSKONTROLL Arne Tronsmo Institutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap, UMB 19/11/2010 1 BIOLOGISK BEKJEMPELSE = Utnytte naturens eget forsvar mot sykdommer

Detaljer

Hvordan kan forskningen bidra til konkurransefortrinn i matproduksjonen?

Hvordan kan forskningen bidra til konkurransefortrinn i matproduksjonen? Hurtigruteseminaret 2008: Smaken av Nord. Verksted for å utvikle Nord-Norge som matregion Hvordan kan forskningen bidra til konkurransefortrinn i matproduksjonen? Nils Vagstad Forskningsdirektør Bioforsk

Detaljer

Forskning flytter grenser. Arvid Hallén, Forskningsrådet FFF-konferansen 27. sept 2011

Forskning flytter grenser. Arvid Hallén, Forskningsrådet FFF-konferansen 27. sept 2011 Forskning flytter grenser Arvid Hallén, Forskningsrådet FFF-konferansen 27. sept 2011 Forskningsrådets hovedperspektiv - kunnskap trumfer alt Utvikle egen kunnskap Tilgang til andres kunnskap Evne til

Detaljer

The Norwegian CoE Scheme: Evaluation of Added Value and Financial Aspects

The Norwegian CoE Scheme: Evaluation of Added Value and Financial Aspects SFF-forum 28. oktober 2010 The Norwegian CoE Scheme: Evaluation of Added Value and Financial Aspects Liv Langfeldt Siri Brorstad Borlaug Magnus Gulbrandsen Formål/problemstillinger Innsikt i SFF-ordningens

Detaljer

Siri Margrethe Løksa universitetsdirektør Vedtatt på fullmakt, 08.03. 2012

Siri Margrethe Løksa universitetsdirektør Vedtatt på fullmakt, 08.03. 2012 1302 1901 US-SAK NR: 27/2012 SAKSANSVARLIG: MARI SUNDLI TVEIT SAKSBEHANDLER(E): TOR ÅGE DISERUD ARKIVSAK NR:2011/1452 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSDIREKTØREN Fullmaktssak: -US-sak

Detaljer

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Rektor Sigmund Grønmo Fylkesordførerens nyttårsmøte Bergen 6. januar 2009 Forskningsuniversitetets rolle og betydning Utvikler

Detaljer

Grunnlag for strategiarbeidet

Grunnlag for strategiarbeidet Grunnlag for strategiarbeidet SIUs profileringseminar 28. september 2011 Stig Helge Pedersen 1 Oppdrag fra Kunnskapsdepartementet I St.meld. nr. 14 (2008-2009) Internasjonalisering av utdanning heter det

Detaljer

Hva forstås med? Et nasjonalt initiativ for forskning knyttet til funksjonelle materialer og nanoteknologi

Hva forstås med? Et nasjonalt initiativ for forskning knyttet til funksjonelle materialer og nanoteknologi Hva forstås med? Et nasjonalt initiativ for forskning knyttet til funksjonelle materialer og nanoteknologi Initiativet ble fremmet september 2000 og overlevert Regjeringen februar 2001. FUNMATs prosjekter

Detaljer

Dialogmøte om marin bioprospektering. 22. september 2010 Norges forskningsråd

Dialogmøte om marin bioprospektering. 22. september 2010 Norges forskningsråd Dialogmøte om marin bioprospektering 22. september 2010 Norges forskningsråd Nasjonal koordinering av marine samlinger Ole Jan Iversen, styreleder FUGE Dialogmøte om marin bioprospektering 22.09.2010 Agenda

Detaljer

Norsk kornforskning hvor går Forskningsrådet? Rådgiver Kirsti Anker-Nilssen, Matprogrammet Sandefjord, 3. februar 2009

Norsk kornforskning hvor går Forskningsrådet? Rådgiver Kirsti Anker-Nilssen, Matprogrammet Sandefjord, 3. februar 2009 Norsk korn hvor går Forskningsrådet? Rådgiver Kirsti Anker-Nilssen, Matprogrammet Sandefjord, 3. februar 2009 Norsk korn og Forskningsrådet Innsatsen skal reflektere prioriteringer i samfunnet, næringene,

Detaljer

SAMORGANISERING OG SAMLOKALISERING FYSISKE MULIGHETER OG FAGLIGE KRAV. TERJE HOLSEN Presentasjon for NVH 20. og 23. mai 2008

SAMORGANISERING OG SAMLOKALISERING FYSISKE MULIGHETER OG FAGLIGE KRAV. TERJE HOLSEN Presentasjon for NVH 20. og 23. mai 2008 SAMORGANISERING OG SAMLOKALISERING FYSISKE MULIGHETER OG FAGLIGE KRAV TERJE HOLSEN Presentasjon for NVH 20. og 23. mai 2008 STORTINGETS FORUTSETNINGER FOR BYGG OG AREALBRUK Det skal utvikles et integrert

Detaljer

MARIN STRATEGIPLAN TRØNDELAG

MARIN STRATEGIPLAN TRØNDELAG Trøndelag skal bli verdens viktigste og mest innovative havbruksregion og Norges viktigste på deler av den øvrige marine sektor. er Trøndelags styringsdokument for økt verdiskaping innenfor marin sektor.

Detaljer

BIOKLIMA første drøfting

BIOKLIMA første drøfting US-SAK NR: 179/2011 SAKSANSVARLIG: RAGNHILD SOLHEIM SAKSBEHANDLER: ELIN KUBBERØD ARKIVSAK NR: 2011/1745 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSDIREKTØREN BIOKLIMA første drøfting Dokumenter:

Detaljer

Hvorfor er det behov for planteforedling i nord?

Hvorfor er det behov for planteforedling i nord? Hvorfor er det behov for planteforedling i nord? Magne Gullord, Graminor Nordområdekonferansen 2007, Bodø 8.-9. november Ansvalige institusjoner NLH-UMB Ås Vekstgrupper Finansiering Periode Korn, engvekster,

Detaljer

Bioenergilandslaget strukturert forskning for å nå 14 TWh-målet

Bioenergilandslaget strukturert forskning for å nå 14 TWh-målet Odd Jarle Skjelhaugen, Senterdirektør LMDs konferanse om klima og landbruk, Gardermoen 2.-3. juni 2009 Bioenergilandslaget strukturert forskning for å nå 14 TWh-målet En historie om en bioenergi-drøm og

Detaljer

- ledende rådgivningstjeneste for gartnere

- ledende rådgivningstjeneste for gartnere - ledende rådgivningstjeneste for gartnere NLR Veksthus driver landsdekkende spesialisert rådgivning for deg som produserer potteplanter, snittblomster, veksthusgrønnsaker eller krydderurter. Vi har kompetanse

Detaljer

Utfordringer for klima og matproduksjon i den tredje verden: Småbrukere som en del av klimaløsningen. Aksel Nærstad

Utfordringer for klima og matproduksjon i den tredje verden: Småbrukere som en del av klimaløsningen. Aksel Nærstad Utfordringer for klima og matproduksjon i den tredje verden: Småbrukere som en del av klimaløsningen Aksel Nærstad Klimaproblemene kan ikke isoleres Klimaproblemene er alvorlige veldig alvorlige MEN, de

Detaljer

Ut i verden med CGIAR-stipend. CGIAR stipendprogram CGIAR

Ut i verden med CGIAR-stipend. CGIAR stipendprogram CGIAR Ut i verden med CGIAR-stipend CGIAR stipendprogram CGIAR Gjennom CGIAR stipendprogram kan forskere søke opphold ved et av disse 15 sentrene. Finn ut mer om CGIAR Du finner mer informasjon om CGIAR og stipendordningen

Detaljer

Innovasjonsfremmende satsinger for regional utvikling. Direktør Astrid Langeland Ullevål 19.01.2010

Innovasjonsfremmende satsinger for regional utvikling. Direktør Astrid Langeland Ullevål 19.01.2010 Innovasjonsfremmende satsinger for regional utvikling Direktør Astrid Langeland Ullevål 19.01.2010 Innhold Litt om innovasjon Slik jobber Innovasjon Norge Litt om Innovasjon Norges samarbeids programmer

Detaljer

Økologiske virkninger av økt biomasseuttak fra skog i Norge

Økologiske virkninger av økt biomasseuttak fra skog i Norge Økologiske virkninger av økt biomasseuttak fra skog i Norge Toril D. Eldhuset og Kjersti Holt Hanssen, Skog og landskap Fagdag i fornybar energi, UMB 20.10.11 Foto: K. Holt Hanssen, Skog og landskap Bioenergipotensialet

Detaljer

UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP (Bio)teknologiske utfordringer i produksjon av bioetanol

UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP (Bio)teknologiske utfordringer i produksjon av bioetanol (Bio)teknologiske utfordringer i produksjon av bioetanol Vincent Eijsink & Svein Horn Universitet for Miljø- og Biovitenskap, Institutt for Kjemi, Bioteknologi og Matvitenskap http:///ikbm/ http://pep.umb.no

Detaljer

foto: silje bergum kinsten Arktisk samarbejdsprogram 2015 2017

foto: silje bergum kinsten Arktisk samarbejdsprogram 2015 2017 foto: silje bergum kinsten Arktisk samarbejdsprogram 2015 2017 foto: karin beate nøsterud 1. Innledning Arktis er et område hvor endringer skjer raskt, og utfordringer blir stadig mer synlige. De globale

Detaljer

Status for Allbio og VRI- Innlandets bioenergisatsning. Bengt G Hillring Høgskolen i Hedmark Campus Evenstad

Status for Allbio og VRI- Innlandets bioenergisatsning. Bengt G Hillring Høgskolen i Hedmark Campus Evenstad Status for Allbio og VRI- Innlandets bioenergisatsning Bengt G Hillring Høgskolen i Hedmark Campus Evenstad Bioenergi i Innlandet (Utefra mitt perspektiv) Samlet kompetanse under ca 5 år ABI kompetansegruppa

Detaljer

Innovasjon og næringsutvikling. Per Olav Skjervold

Innovasjon og næringsutvikling. Per Olav Skjervold Innovasjon og næringsutvikling Per Olav Skjervold Kan landbruks- og matindustrien redde norsk økonomi? 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007

Detaljer

Det integrerte universitetssykehuset

Det integrerte universitetssykehuset Det integrerte universitetssykehuset Framdriftsplan Prosjektperiode: 01.10.13 31.12.14 Fase 0 Frist 01.10.13 Fase 1 Frist 31.12.13 Fase 2 Frist 01.5.14 Fase 3 Frist 01.9.14 Fase 4 Frist 31.12.14 Prosjektplan

Detaljer

CIENS strategi

CIENS strategi CIENS strategi 2013 17 CIENS strategi 2013 17 Vedtatt av CIENS-styret 15. mai 2013 Forskningsbasert kunnskap blir stadig viktigere i møtet med miljøutfordringer som befolkningsvekst, urbanisering, mobilitet,

Detaljer

UNIVERSITETET I BERGEN

UNIVERSITETET I BERGEN UNIVERSITETET I BERGEN Styre: Styresak: Møtedato: Universitetsstyret 8/17 23.02.2017 Dato: 10.02.2017 Arkivsaksnr: 2014/11859 Organisering av universitetets strategiske satsinger - Forslag til organisering

Detaljer

Forskning for innovasjon og bærekraft hvordan kan vi lykkes sammen? Kongsberg, 21. august 2015 Anne Kjersti Fahlvik

Forskning for innovasjon og bærekraft hvordan kan vi lykkes sammen? Kongsberg, 21. august 2015 Anne Kjersti Fahlvik Forskning for innovasjon og bærekraft hvordan kan vi lykkes sammen? Kongsberg, 21. august 2015 Anne Kjersti Fahlvik Buskerud topp i næringsrettet forskning! Millioner Millioner Fra Forskningsrådet til

Detaljer

Hva er bærekraftig utvikling?

Hva er bærekraftig utvikling? Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle

Detaljer

Ettersending av innspill til NTNUs strategiprosess fra DMF

Ettersending av innspill til NTNUs strategiprosess fra DMF 1 av 5 Det medisinske fakultet Notat Til: Rektor Kopi til: Instituttledermøtet DMF Fra: Dekanus Stig A. Slørdahl Signatur: Ettersending av innspill til NTNUs strategiprosess fra DMF Det medisinske fakultet

Detaljer

Rektorkandidatene om UiOs nordområdesatsing

Rektorkandidatene om UiOs nordområdesatsing Rektorkandidatene om UiOs nordområdesatsing Nordområdeutvalgets leder, Erik Røsæg, stilte kandidatene følgende spørsmål: Jeg er glad for at vi nå har to rektorkandidater som begge har vist interesse for

Detaljer

Jordbrukets utfordringer og løsninger

Jordbrukets utfordringer og løsninger Jordbrukets utfordringer og løsninger Evje 7 august Birte Usland Norges Bondelag Ramme : Klima er vår tids største utfordring Komplisert politisk og økonomisk landskap Mengder av rapporter, forhandlinger

Detaljer

Et innovasjonsprogram for landbruket

Et innovasjonsprogram for landbruket Et innovasjonsprogram for landbruket Røros, 15. oktober 2014 Trøndelagsregionen må stå sammen når det gjelder strategisk næringsutvikling. Vi må komme over i et mer samlet og langsiktig perspektiv i stedet

Detaljer

Institutt for Kjemi, Bioteknologi og Matvitenskap

Institutt for Kjemi, Bioteknologi og Matvitenskap Institutt for Kjemi, Bioteknologi og Matvitenskap Nye lokaler.....med et meieri og et pilotannlegg. Institutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap 1 Institutt for Kjemi, Bioteknologi og Matvitenskap

Detaljer

Universitetet for miljø- og biovitenskap

Universitetet for miljø- og biovitenskap Universitetet for miljø- og biovitenskap Bedrift & Student Foto: Håkon Sparre, omslag Shutterstock UMB-studenten Din vei til nye ideer, kunnskap og nettverk Ønsker du nye ideer eller løsninger for din

Detaljer

Fra FUGE til BIOTEK2021. XXXXXXXXXXXX, Forskningsrådet

Fra FUGE til BIOTEK2021. XXXXXXXXXXXX, Forskningsrådet Fra FUGE til BIOTEK2021 XXXXXXXXXXXX, Forskningsrådet Agenda Oppsummering av FUGE (2001-2011) Prosess fram mot nytt program Lansering av BIOTEK2021 Utlysning av midler til bioteknologi i 2012 Store programmer

Detaljer

Strategi og eksempler ved UiO

Strategi og eksempler ved UiO Kobling mellom forskning og høyere utdanning i internasjonaliseringsarbeidet Strategi og eksempler ved UiO Bjørn Haugstad, Forskningsdirektør UiO skal styrke sin internasjonale posisjon som et ledende

Detaljer

Veksthusringen driver landsdekkende spesialisert rådgivning for deg som produserer potteplanter, snittblomster, veksthusgrønnsaker, økologisk eller

Veksthusringen driver landsdekkende spesialisert rådgivning for deg som produserer potteplanter, snittblomster, veksthusgrønnsaker, økologisk eller Veksthusringen driver landsdekkende spesialisert rådgivning for deg som produserer potteplanter, snittblomster, veksthusgrønnsaker, økologisk eller krydderurter. Hvordan vi jobber for medlemmene våre:

Detaljer

Momenter fra ekspertgruppa for økt norsk kornproduksjon. Einar Strand Fagforum Korn Bioforsk og Norsk Landbruksrådgiving

Momenter fra ekspertgruppa for økt norsk kornproduksjon. Einar Strand Fagforum Korn Bioforsk og Norsk Landbruksrådgiving Momenter fra ekspertgruppa for økt norsk kornproduksjon Einar Strand Bioforsk og Norsk Landbruksrådgiving Mandatet Det nedsettes en ekspertgruppe som skal gi Statsråden anbefalinger om hvilke tiltak som

Detaljer

FOU strategi for marin forskning potensial innen laks og teknologi? Arne E. Karlsen, FHF

FOU strategi for marin forskning potensial innen laks og teknologi? Arne E. Karlsen, FHF FOU strategi for marin forskning potensial innen laks og teknologi? Arne E. Karlsen, FHF Næringsrettet FoU for en bærekraftig og lønnsom sjømatnæring i vekst Strategiske satsingsområder Bærekraft Dokumentasjon

Detaljer

Innovasjonssenter på Campus Ås. Ragnhild Solheim Forskningsdirektør

Innovasjonssenter på Campus Ås. Ragnhild Solheim Forskningsdirektør Innovasjonssenter på Campus Ås Ragnhild Solheim Forskningsdirektør HVORDAN ØKE INNOVASJONSKRAFTEN FRA CAMPUS ÅS? 2 3 INNOVASJONSSENTER PÅ CAMPUS ÅS 2009: Styrt avvikling av Bioparken 2009 2010: SIVA mente

Detaljer

UMBs forskningsstrategi. Hva har vi lært? Hva må vi satse på?

UMBs forskningsstrategi. Hva har vi lært? Hva må vi satse på? UMBs forskningsstrategi Hva har vi lært? Hva må vi satse på? 2111 2005 2 Forskningsstrategi Felles strategi for UMB: Rettet mot samfunn og politikere. Kan i liten grad brukes som styringsverktøy Instituttstrategi:

Detaljer

Bidrag til Hjernekraftprisen 2014

Bidrag til Hjernekraftprisen 2014 Bidrag til Hjernekraftprisen 2014 Anne Sverdrup-Thygeson og Tone Birkemoe, Institutt for Naturforvaltning, NMBU. Ås, 7. november 2014 Vi er insektforskere, og i forskergruppa vår ser vi på hvordan biller

Detaljer

Modellering og simulering av pasientforløp

Modellering og simulering av pasientforløp Modellering og simulering av pasientforløp Martin Stølevik, SINTEF martin.stolevik@sintef.no, tlf 22067672 1 Innhold Bakgrunn Beslutningsstøtte Pasientforløp Modellering Simulering Veien videre 2 Hvorfor?

Detaljer

Programstyret for FUGE

Programstyret for FUGE Programstyret for FUGE Dato: 28. oktober 2010, kl. 10-16. Sted: Radisson Blue Airport hotel, Oslo lufthavn, Gardermoen Til stede: Ole-Jan Iversen, Vincent Eijsink, Øystein Lie, Klara Stensvåg (på telefon)

Detaljer

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund Landbruk og klimagasser Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Møte i landbrukets energi- og klimautvalg 30.11.2007 Landbrukets bidrag til reduserte klimagassutslipp Redusere egne utslipp Lagre karbon i

Detaljer

Forskningsrådet og akademisk frihet. Jesper W. Simonsen, divisjonsdirektør Forskningspolitisk seminar, 17 november 2015

Forskningsrådet og akademisk frihet. Jesper W. Simonsen, divisjonsdirektør Forskningspolitisk seminar, 17 november 2015 Forskningsrådet og akademisk frihet Jesper W. Simonsen, divisjonsdirektør Forskningspolitisk seminar, 17 november 2015 Forskningsrådet i det forskningspolitiske systemet 15 departementer UD KLD ASD OED

Detaljer

Utfordringer for plantevernet ved klimaendringer ugras, skadedyr og sopp

Utfordringer for plantevernet ved klimaendringer ugras, skadedyr og sopp Utfordringer for plantevernet ved klimaendringer ugras, skadedyr og sopp Jan Netland m. fl. Bioforsk Plantehelse Klimasmart landbruk Grønt fagsenter Hvam 15 oktober 2013 Bakgrunn: Klimaendringer kan gi

Detaljer

Forskningsrådet og helse biomedisin biotek Hvor gjør offentlige kroner best nytte? Anne Kjersti Fahlvik, dr. philos Divisjonsdirektør

Forskningsrådet og helse biomedisin biotek Hvor gjør offentlige kroner best nytte? Anne Kjersti Fahlvik, dr. philos Divisjonsdirektør Forskningsrådet og helse biomedisin biotek Hvor gjør offentlige kroner best nytte? Anne Kjersti Fahlvik, dr. philos Divisjonsdirektør Forskningen skjer i bedrifter, universiteter og høgskoler og institutter

Detaljer

Økt fokus på matproduksjon Fagdag Skjetlein Lars Morten Rosmo leder Sør-Trøndelag Bondelag

Økt fokus på matproduksjon Fagdag Skjetlein Lars Morten Rosmo leder Sør-Trøndelag Bondelag Økt fokus på matproduksjon Fagdag Skjetlein 29.10.13 Lars Morten Rosmo leder Sør-Trøndelag Bondelag Øke matproduksjonen Landbruksmeldinga si målsetting er å øke matproduksjonen med 1% de neste 20 årene

Detaljer

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario:

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Oppgave 1. Strømforbruk: I Trøndelag er det spesielt viktig å redusere strømforbruket i kalde perioder midtvinters,

Detaljer

Forskningsrådets regionale oppdrag. På vei mot en regional policy

Forskningsrådets regionale oppdrag. På vei mot en regional policy Forskningsrådets regionale oppdrag På vei mot en regional policy Regional policy Forskningsrådets første regionale policy skal gi innspill til Forskningsrådets nye strategi som skal ferdigstilles i 2014.

Detaljer

STRATEGI 2015-2018. Fremragende behandling

STRATEGI 2015-2018. Fremragende behandling STRATEGI 2015-2018 Fremragende behandling Vår visjon er å tilby fremragende behandling til befolkningen i Midt-Norge. Det betyr at pasientene får den beste anbefalte behandlingen, utført av høyt kompe-

Detaljer

«Kunnskap for livet!» Plantedyrking på universitetsnivå

«Kunnskap for livet!» Plantedyrking på universitetsnivå «Kunnskap for livet!» Plantedyrking på universitetsnivå Siv Fagertun Remberg Førsteamanuensis, Institutt for plantevitenskap (IPV) Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) NMBU Norges miljø-

Detaljer

Smart spesialisering i Nordland

Smart spesialisering i Nordland Smart spesialisering i Nordland Una Sjørbotten 12.05.2014 Foto: Peter Hamlin Agenda Hva er smart spesialisering? Hvorfor er Nordland med? Hva har vi gjort? Planer framover Erfaringer så langt Smart spesialisering

Detaljer

Fremragende behandling

Fremragende behandling St. Olavs Hospital Universitetssykehuset i Trondheim Fremragende behandling Strategi 2015-2018 Fremragende behandling Vår visjon er å tilby fremragende behandling til befolkningen i Midt-Norge. Det betyr

Detaljer

Føringer i fusjonsplattformen. Møte i gruppe for faglig organisering 18.09

Føringer i fusjonsplattformen. Møte i gruppe for faglig organisering 18.09 Føringer i fusjonsplattformen Møte i gruppe for faglig organisering 18.09 Høy kvalitet Våre studenter skal oppleve undervisning, læring og læringsmiljø med høy kvalitet og høye kvalitetskrav. Utdanningene

Detaljer

Kostnadseffektiv eller miljøvennlig? Martin Høy og Kjersti Trømborg

Kostnadseffektiv eller miljøvennlig? Martin Høy og Kjersti Trømborg Kostnadseffektiv eller miljøvennlig? Martin Høy og Kjersti Trømborg Næringsmiddelindustrien i dag: Under press! Konsumentene krever lavere priser og høy kvalitet Økende vektlegging på næringsinnhold og

Detaljer

Rådgivning for næringsutvikling. Bjørnar Sæther. 1. amanuensis økonomisk geografi, UiO Forsker Østlandsforskning Kornprodusent i Sørum

Rådgivning for næringsutvikling. Bjørnar Sæther. 1. amanuensis økonomisk geografi, UiO Forsker Østlandsforskning Kornprodusent i Sørum Rådgivning for næringsutvikling Bjørnar Sæther 1. amanuensis økonomisk geografi, UiO Forsker Østlandsforskning Kornprodusent i Sørum Premisser - temaer Premiss for foredraget: Er forankret i et innovasjonsperspektiv

Detaljer

Programmet NORKLIMA Klimaendringer og konsekvenser for Norge

Programmet NORKLIMA Klimaendringer og konsekvenser for Norge Programmet NORKLIMA Klimaendringer og konsekvenser for Norge Programkoordinator Karine Hertzberg Seminar om samfunnsfaglig klimaforskning, 21. august 2008 Forskningsrådets muligheter innenfor klimaforskning

Detaljer

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1 Strategier 2010-2015 StrategieR 2010 2015 1 En spennende reise... Med Skatteetatens nye strategier har vi lagt ut på en spennende reise. Vi har store ambisjoner om at Skatteetaten i løpet av strategiperioden

Detaljer

M U il n i j v ø e h r a s nd ite l t in et f gs Miljøuniversitetet o pl r m an i 2 lj 0 ø 1 - o 2 - g b 2 01 io 8 v itenskap

M U il n i j v ø e h r a s nd ite l t in et f gs Miljøuniversitetet o pl r m an i 2 lj 0 ø 1 - o 2 - g b 2 01 io 8 v itenskap Miljøhandlingsplan 2012-2018 Universitetet for miljø- og biovitenskap Miljøuniversitetet I front for å løse miljøutfordringene Verden har store globale utfordringer knyttet til miljø, mat, klima, energi,

Detaljer

Tiltakspakke for økt og styrket deltakelse i siste del av EUs 7. rammeprogram for forskning

Tiltakspakke for økt og styrket deltakelse i siste del av EUs 7. rammeprogram for forskning Notat Fra: Til: Kunnskapsdepartementet Norges forskningsråd Dato: 02.02.2011 Saksnr.: 201002602- Saksbeh.: Marthe Nordtug Telefon: 22247462 Tiltakspakke for økt og styrket deltakelse i siste del av EUs

Detaljer

Hvorfor søke eksterne midler?

Hvorfor søke eksterne midler? Hvorfor søke eksterne midler? Randi Søgnen Dir., Adm. dir. stab Hva er eksterne midler? alt som ikke er finansiert over institusjonenes grunnbevilgning. Og kildene? Forskningsråd Fond/stiftelser Internasjonale

Detaljer

Velkommen til workshop Løsninger for fremtidens energisystem

Velkommen til workshop Løsninger for fremtidens energisystem Velkommen til workshop Løsninger for fremtidens energisystem Februar 2014 Eva Næss Karlsen direktør OREEC Hva er OREEC? OREEC er et nettverk av bedrifter, forskningsmiljøer og utdanningssteder innen fornybar

Detaljer

Nåtidens og fremtidens matavfall: Råstoff i biogassproduksjon eller buffer i forbrenningsprosessen eller begge deler? Hva er Lindum`s strategier?

Nåtidens og fremtidens matavfall: Råstoff i biogassproduksjon eller buffer i forbrenningsprosessen eller begge deler? Hva er Lindum`s strategier? Nåtidens og fremtidens matavfall: Råstoff i biogassproduksjon eller buffer i forbrenningsprosessen eller begge deler? Hva er Lindum`s strategier? Bjørn Øivind Østlie Assisterende direktør Lindum AS Mars

Detaljer

Handlingsplan for Inn på tunet

Handlingsplan for Inn på tunet Handlingsplan for Inn på tunet Grete Gausemel, Fagsamling Inn på tunet, Oslo 9.november 2012 1 2 14. november 2012 Mål for norsk landbruks- og matpolitikk Matsikkerhet Landbruk over hele landet Økt verdiskaping

Detaljer

Hva kan Vitaminer og Mineraler

Hva kan Vitaminer og Mineraler Hva kan Vitaminer og Mineraler gjøre for meg? Hvor kommer vitaminer/mineraler fra? Vitaminer er naturlige substanser som du finner i levende planter. Vitaminer må taes opp i kroppen gjennom maten eller

Detaljer

Nova 8 elevboka og kompetansemål

Nova 8 elevboka og kompetansemål Nova 8 elevboka og kompetansemål Nedenfor gis det en oversikt over hvilke kompetansemål (for 8. 10. trinn) som er dekket i hvert av kapitlene i Nova 8, og hvilke hovedområder de tilhører. Kompetansemålene

Detaljer

Strategier innen planteproduksjon for å oppnå redusert miljøbelastning uten redusert avling og utbytte resultater fra EU-prosjektet AgriBMPwater

Strategier innen planteproduksjon for å oppnå redusert miljøbelastning uten redusert avling og utbytte resultater fra EU-prosjektet AgriBMPwater 14 O. M. Eklo / Grønn kunnskap 8 (2) Strategier innen planteproduksjon for å oppnå redusert miljøbelastning uten redusert avling og utbytte resultater fra EU-prosjektet AgriBMPwater Ole Martin Eklo / ole-martin.eklo@planteforsk.no

Detaljer

Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: E: W: Høringsuttalelse Høring - Innspill til stortingsmelding om humaniora

Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: E: W:  Høringsuttalelse Høring - Innspill til stortingsmelding om humaniora Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse Høring - Innspill til stortingsmelding om humaniora Dato: 20.05.2016 2016001177 Høringsuttalelse Innspill

Detaljer

Stjernøutvalgets NoU. Stig A. Slørdahl 26. februar 2008

Stjernøutvalgets NoU. Stig A. Slørdahl 26. februar 2008 1 Stjernøutvalgets NoU Stig A. Slørdahl 26. februar 2008 2 Dagens situasjon 4 breddeuniversiteter 1 univ sprunget ut fra en vitenskapelig høgskole 2 univ sprunget ut fra høgskoler 5 vitenskapelige høgskoler

Detaljer

Klar for 3. generasjons frøplantasjer! Foredlingssenter Midt-Norge

Klar for 3. generasjons frøplantasjer! Foredlingssenter Midt-Norge Klar for 3. generasjons frøplantasjer! Foredlingssenter Midt-Norge Arne Steffenrem Forsker, Skogfrøverket / NIBIO Generell presentasjon Skogplanteforedlingen i Midt- og Nord-Norge I samarbeid med Gisle

Detaljer

Viktige planteegenskaper i et framtidig nordlig klima

Viktige planteegenskaper i et framtidig nordlig klima Viktige planteegenskaper i et framtidig nordlig klima Sigríður Dalmannsdóttir Bioforsk Nord Holt, Tromsø Marit Jørgensen Bioforsk, Holt Liv Østrem Bioforsk, Fureneset Arild Larsen Graminor, Vågønes Marcin

Detaljer

Universitetet i Oslo Senter for teknologi, innovasjon og kultur

Universitetet i Oslo Senter for teknologi, innovasjon og kultur Universitetet i Oslo Senter for teknologi, innovasjon og kultur Notat Til: Styret Fra: Senterleder Sakstype: Diskusjonssak Saksnr: D-sak 1 Møtedato: 19. juni 2014 Notatdato: 12. juni 2014 Strategidiskusjon

Detaljer

Kvalitet i doktorgradsutdanningen erfaringer med grunnlag i NOKUTs tilsynsarbeid. Stein Erik Lid NOKUT - Avdeling for utredning og analyse

Kvalitet i doktorgradsutdanningen erfaringer med grunnlag i NOKUTs tilsynsarbeid. Stein Erik Lid NOKUT - Avdeling for utredning og analyse Kvalitet i doktorgradsutdanningen erfaringer med grunnlag i NOKUTs tilsynsarbeid Stein Erik Lid NOKUT - Avdeling for utredning og analyse NOKUTs rolle NOKUT er et faglig uavhengig forvaltningsorgan med

Detaljer

Instituttene svarer på langtidsplanen

Instituttene svarer på langtidsplanen Instituttene svarer på langtidsplanen Lars Holden Styreleder Forskningsinstituttenes fellesarena, FFA, adm. dir., Norsk Regnesentral FFAs årskonferanse Oslo, 3. mai 2016 Instituttenes prosjektinntekter

Detaljer

Kvalitet og internasjonalisering Arbeidsområde 2

Kvalitet og internasjonalisering Arbeidsområde 2 Arbeidsområde 2 Dagens Medisin Arena Fagseminar 9. januar 2014 Sameline Grimsgaard Prodekan forskning, Helsevitenskapelig fakultet Norges arktiske universitet, UiT Forskningskvalitet og internasjonalisering

Detaljer

Tilpasning til klimaendringer for jordbruket i Hedmark

Tilpasning til klimaendringer for jordbruket i Hedmark Tilpasning til klimaendringer for jordbruket i Hedmark Kristin Ødegård Bryhn seniorrådgiver Fylkesmannen i Hedmark, landbruksavdelingen Foto: Kristin Ø. Bryhn Fakta om Hedmark Landets største jordbruksfylke

Detaljer

Prinsipper for endringer i instituttenes Basis

Prinsipper for endringer i instituttenes Basis Ragnar Øygard 27.02.13 Prinsipper for endringer i instituttenes Basis Utvalget som foreslo ny budsjettmodell for NMBU, foreslo at instituttenes basisbevilgning bør være langsiktig, men kriteriebasert.

Detaljer

Potetskolen. Studieleder. Antall studieplasser. Innledning. Opptakskrav. Mål for studiet. Innhold. Emnene fordelt på semester (utdanningsplan)

Potetskolen. Studieleder. Antall studieplasser. Innledning. Opptakskrav. Mål for studiet. Innhold. Emnene fordelt på semester (utdanningsplan) 30 studiepoeng Antall studieplasser 30 Innledning Forbrukernes krav til riktig utseende, smak og pris krever at potetprodusentene hele tiden må utvikle produksjonen og tilpasse seg kravene fra markedet.

Detaljer

Eksempler på levende og ikke-levende faktorer i økosystemene. Jordsmonn med næringssalter. Luft med bl.a. oksygen og karbondioksid

Eksempler på levende og ikke-levende faktorer i økosystemene. Jordsmonn med næringssalter. Luft med bl.a. oksygen og karbondioksid Figurer kapittel 2: Endringer i naturen Figur s. 36 Eksempler på levende og ikke-levende faktorer i økosystemene. Levende faktorer Planter Planteetende dyr Rovdyr Sopp Mikroorganismer Ikke-levende faktorer

Detaljer

Strategiplan Medisinsk teknologi 2013 Det tematiske satsingsområdet medisinsk teknologi ved NTNU

Strategiplan Medisinsk teknologi 2013 Det tematiske satsingsområdet medisinsk teknologi ved NTNU Strategiplan: Medisinsk teknologi 2013 Det tematiske satsingsområdet medisinsk teknologi ved NTNU 2009-2013 1 Strategiplan Medisinsk teknologi 2013 Det tematiske satsingsområdet medisinsk teknologi ved

Detaljer

Den hellige TRE-enighet Samarbeidsformer i norsk skogforskning

Den hellige TRE-enighet Samarbeidsformer i norsk skogforskning Den hellige TRE-enighet Samarbeidsformer i norsk skogforskning Mandat Utvalget skal vurdere samarbeidsformer i skogforskningen med Skogforsk som utgangspunktet for ulike løsninger. Sammensetning John Høsteland

Detaljer

Hvordan blir været, og hva betyr det for landbruket

Hvordan blir været, og hva betyr det for landbruket Hvordan blir været, og hva betyr det for landbruket Konferanse klima og landbruk Elgstua 2/11-16 Thomas Cottis Høgskolen i Hedmark Dette foredraget har de fleste kilder fra: Forklarer klimaforskning Dokumenterer

Detaljer

Muligheter i Horisont 2020

Muligheter i Horisont 2020 Muligheter i Horisont 2020 Inger Nordgard Internasjonal stab, Forskningsrådet Horisont 2020 Samfunnsutfordringene Helse, demografi og velvære Matsikkerhet, marin og maritim forskning, bærekraftig landbruk

Detaljer

Fag styrker Tekna. Faglig Årsmøte 2010, 19-20.februar Visepresident Mads Nygård

Fag styrker Tekna. Faglig Årsmøte 2010, 19-20.februar Visepresident Mads Nygård Fag styrker Tekna Faglig Årsmøte 2010, 19-20.februar Visepresident Mads Nygård Fag er viktig del av Tekna Var grunnlaget for foreningen fra opprettelsen Er i dag en hovedpilar sammen med lønnssiden Har

Detaljer