O M UNDERVISNINGMATERIELL GAV YNGVE SUNDVOR

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "O M UNDERVISNINGMATERIELL GAV YNGVE SUNDVOR"

Transkript

1 O M UNDERVISNINGMATERIELL GAV YNGVE SUNDVOR 1

2 OM MOTIVER OG TEMAER I FORESTILLINGEN OH MY GOD. 1) Les reportasjen «Skjulte skatter fra misjonsarkivene» av Njål Helge Mjøs, Teatermagasinet, Rogaland Teater, Diskuter i plenum: - Hva er forskjellen på en regissør og en dramatiker? - Yngve Sundvor er både regissør og dramatiker for Oh my God! Innenfor film er det mer vanlig at regissøren skriver sitt eget manus enn hva vi er kjent med innenfor teater kjenner dere noen eksempler på dette; navn på regissører og filmer? - Hva er fordelene og ulempene ved at regissøren selv i scenesetter sitt manuskript? Diskuter i plenum: - Stavanger er et hovedsete for norsk, luthersk misjonsvirksomhet og har vært det siden Misjonsskolen ble etablert i byen for 150 år siden, slik det fremgår av reportasjen. Svært mange i Stavanger har slekt og venner med bakgrunn i misjonen hvilke historier har elevene selv om dette? hvordan har denne virksomheten påvirket byen? - Til grunn for å sendes ut som misjonær er det nødvendig å motta et misjonskall. Hva vil det si å motta et kall eller å følge et kall? Er et kall interesseløst for den som følger det? - Regissør Yngve Sundvor spør i reportasjen: «-Hva betyr et kall for oss i vår sekulariserte tid? Hva er vi villig til å ofre for det?» Drøft hvordan et «kall» fortsatt betyr noe for mange mennesker i dag på godt og vondt. MISJONS- BEVEGELSEN SOM HISTORISK OG POLITISK FENOMEN 2) Les artikkelen «Radikale kvinner og ville negre» av Ingeborg Marie Jensen, Stavanger Aftenblad, Oppgaver med utgangspunkt i artikkelen: - Hvem var haugianerne og herrnhuterne? Hvilken betydning har disse kristne lekmannsbevegelsene hatt i norsk historie? - Når ble Det norske misjonsselskap (NMS) opprettet? - På hvilke måter foregikk arbeidet i misjonskvinneforeningene som bidro økonomisk til driften av Det norske misjonsselskap (NMS)? - Hvor mange kvinnelige ledere hadde haugianerne i 1802? - Hvor mange kvinner regner en med deltok i misjonskvinneforeninger i Norge rundt 1950? - Hvordan hadde misjonskvinnene kontakt med kvinner i andre deler av verden? Diskuter i grupper eller oppgi som drøftingsoppgaver: - Hvordan har den norske misjonsbevegelsen historisk påvirket norsk utenriks-, utviklings- og bistandspolitikk? Hvordan har denne påvirket vårt syn på norske verdier i et globalt perspektiv? - Søk informasjon og drøft hvilken plass kristen, luthersk misjonsvirksomhet har i norsk bistandspolitikk i dag? 2

3 FILM SOM PROPAGANDA: OM REPRESENTA- SJON OG FORTOLKNING. 3) Les kronikken «Propaganda for Kristus» av Marianne Gullestad og artikkelen «Misjonsfilm» av Hallgeir Skretting. Oppgaver med utgangspunkt i disse to tekstene: - Misjonsfilm var en suksess på 50- og 60-tallet. Hvilke kriterier avgjorde suksessen? - Hva var hovedmålet for Det norske misjonsselskap (NMS) når de produserte misjonsfilmer? - I oppstarten av filmperioden til NMS ble ordet propaganda brukt, senere gikk en over til å bruke ordet informasjon. Er det mulig å skille mellom propaganda og informasjon? 4) Vis filmen «Koto som ikke fikk gå på skole» for klassen. (Artikkelen i Ekfrase, «Ville hedninger i norske misjonsfilmer 1936 til 1968», av Hallgeir Skretting inneholder en analyse av «Koto». «Wild Heathens in Norwegian Missionary Film», s65-90, inneholder en grundigere analyse av filmen.) Oppgaver knyttet til filmfremvisningen: - Misjonærene sa selv at filmene var «hvite» i sin fremstilling. Finn scener i denne filmen som viser denne «hvite» fremstillingen, og diskuter hvorfor de «innfødte» og misjonærene blir fremstilt som de gjør i denne filmen. - «Bilder og film blir redefinert når de blir flyttet fra en kontekst til en annen. Bilder fra et kulturområde gis en annen mening når de blir flyttet til et helt annet» (Sosialantropolog Sara Pink). Hva menes med dette utsagnet? Gi eksempler fra «Koto» som underbygger Pink sin påstand. SCAN KODE FOR OG KOMME TIL FILMEN OM KOTO: - I klassisk fortellerteknikk bruker en betegnelser som protagonist og antagonist. Forklar hva som menes med de betegnelsene, og finn ut hvem som er protagonist og antagonist i filmen Koto. - Det er en gassisk prest og en norsk misjonær med i filmen. Diskuter hvilke roller de har. - Filmen «Koto som ikke fikk gå på skole» var den første fiksjonsfilmen som Det norske misjonsselskap (NMS) produserte. I filmen er det en scene som er dokumentarisk. Hvilken scene er dette? Hvorfor ble det brukt et dokumentarisk grep i en fiksjonsfilm? 3

4 SKJULTE SKATTER FRA MISJONS- ARKIVENE I VERKSGATEN, I HJERTET AV STAVANGER, LÅ HOVED- KONTORET TIL DET NORSKE MISJONSSELSKAP. FRA EN LITEN VESTLANDSBY VAL- FARTET HEDNINGEMISJONEN TIL EKSOTISKE MADAGASKAR, KAMERUN OG SØR-AFRIKA. TEKST: NJÅL HELGE MJØS FOTO: NJÅL HELGE MJØS / NMS ARKIVER Misjonsselskapet er i dag flyttet ut av sentrum. Butikker og kaffebarer har tatt over. Kun duften av nybrente kaffebønner fra de samme fjerntliggende himmelstrøk vekker minner om misjonsmarkens eventyr den gang da. NYSKREVET DRAMATIKK Regissør og dramatiker Yngve Sundvor har drukket mange krus med kaffe det siste halvåret. Han har grublet og fantasert seg inn i en norsk misjonærvirkelighet på 1950-tallet, og resultatet er OH MY GOD, høstens storsatsning på Hovedscenen. Prøvene er godt i gang, men i dag er han på skattejakt sammen med skuespillerne. De er på leting etter mer historisk materiale å underbygge forestillingen med. «GÅ DERFOR UT» I et Stavanger badet i solskinn finner de veien til Misjonshøgskolen på Kampen, hvor høgskoledirektør Kristin Fjelde Tjelle tar imot delegasjonen: Her i Stavanger har vi holdt til i 150 år, og vi er således den tredje eldste institusjonen for høyere utdanning i Norge, etter Krigsskolen fra 1750 og Universitetet i Oslo fra Herfra har generasjoner av norske misjonærer blitt sendt ut i verden. Skuespillerne noterer og studerer plansjene og fotografiene som henger til utstilling. Direktør Fjelde Tjelle fortsetter: Ikke bare var det norske studenter fra alle klasser og lag som søkte seg hit. Allerede på 1860-tallet ble afrikanske studenter immatrikulert. Misjonsskolen i Stavanger var faktisk den første norske høgskolen hvor dette var tilfellet. En av skuespillerne brenner inne med et spørsmål: Var det sånn at alle som ble uteksaminert ble sendt ut på misjonsmarkene? Nei, ikke nødvendigvis. Det var styret ved Det Norske Misjonsselskap som bestemte hvem som skulle virke hvor. Det kunne være helsemessige årsaker til at misjonsprester ble forhindret fra å bli sendt ut. Eller det kunne være mer spesielle tilfeller hvor man anså vedkommende misjonsprest sin karakter som upassende. Kunne man som nyutdannet komme med ønsker om hvor i verden man ville arbeide? Nei, også dette var det opp til styret å bestemme. For sterke føringer i hvor man ønsket å dra virket nok heller mot sin hensikt. Skuespilleren parerer spøkefullt: Så dersom man virkelig ønsket seg til Sør-Afrika, burde man innpåslitent mase om å «pliiis» få dra til Kina? LATTER OG GJENKJENNELSE Det humres i rekkene. Kodekser og regler for hvordan man oppførte seg i en ikke alt for fjern fortid er det lett å slå humoristisk mynt på. Regissør Yngve Sundvor ønsker at OH MY GOD skal by på varm latter og gjenkjennelse. For ham er det viktig å vise hvor sterkt kallet sto blant misjonærene. Hvor eksistensielt maktpåliggende det var for dem å motta og følge et livskall. Kallet er en personlig åpenbaring, en Gud i direkte kontakt med mennesket som peker mot høyre eller venstre i lyskrysset, så og si. Men om jeg forstår det riktig kan kallet også komme fra andre, som en ytre styrelse. Så kallet kan være både innvendig og utvendig. Det kan være tvetydig, og i siste instans ganske utydelig, opp til hver enkelt å fortolke? Det er vel omlag som en forelskelse, tenker jeg. Er jeg forelska eller vil jeg bare være det? Hva betyr et kall for oss i vår sekulariserte tid? Hva er vi villig til å ofre for det, undrer Sundvor. MISJONSFILMER Regissøren og dramatikeren har brukt misjonsfilmene fra midten av 1900-tallet som utgangspunkt for historien sin. Bak filmene står glemte, norske filmpionerer, mener Sundvor. Da jeg begynte å leke med ideen om å skrive et stykke om den kristne misjonen, kom jeg over misjonsfilmene ved en tilfeldighet. Filmsentralen, denne merkverdigheten fra tidlig etterkrigstid, ble etablert av Det Norske Misjonsselskap for å spre beretningene om misjonærenes arbeid blant hedningene. Ønsket var større oppslutning og styrket økonomi. Her lå det en skattkiste av muligheter og paradokser. Med denne hendelsen som utgangspunkt har jeg fritt fabulert og fantasert. Resultatet er en historie som står helt fritt, løselig basert på historiske fakta. Høgskoledirektøren har noe ekstra spennende å vise frem for skuespillerne. Et eget rom i kjelleren på Misjonshøgskolen er viet filmplakater, fotografier og arkiverte dokumenter fra Filmsentralens tid. Fjelde Tjelle forklarer, mens skuespillerne med stor nysgjerrighet begynner å bla i papirer og fotoalbum: Misjonsselskapets omvandrende utstillinger var svært populære i sin tid, blant annet strømmet folk til for å se den etnografiske misjonsutstillingen Til jordens ender. Mellom 1948 og 1960 ble denne sett av nærmere en million mennesker over hele landet. Her ble misjonens arbeid presentert gjennom lysbilder og plansjer. Interaktive kart var innsatt med lyspærer som fremhevet misjonsstasjonene rundt omkring i verden. Når så teknologien åpnet for «levende bilder», var en del misjonærer svært tidlig ute med å skaffe til veie det nødvendige utstyret. DER HAR VI GUTTA BOYS! På veggene henger filmplakatene side om side. Skuespillerne leser titlene høyt. «Koto som ville på skole». «Tam-tam gjør storfangst». «Så hard en jord. Lyd- og fargefilm fra Madagaskar». Var det stor motstand mot bruken av film i begynnelsen? Både ja og nei. Stort sett tror jeg man så på dette som enda en måte å få spredd budskapet om misjonens resultater på, selv om aktiviteten nok helst ble holdt oppe av engasjerte enkeltpersoner. Men en utbredt skepsis mot at «levende bilder» skulle sette Guds ord i skyggen fantes nok rundt omkring. Direktøren smiler megetsigende, før hun går videre og retter oppmerksomheten mot et fotografi av Misjonsskolens avgangskull fra En flokk unge herrer avbildet i svart/hvitt kikker alvorlig i kameraet. De har unnagjort fem års misjonsprest-utdanning. Men bakom alvoret kan man skimte deres eventyrlyst og utferdstrang. Sundvor kjenner med ett igjen typene fra sitt eget manus: Oh my God! Der har vi gutta-boys. Der har vi Filmkontoret vårt! 4

5 FRA SOLENS OPPGANG TIL DENS NEDGANG SKAL MITT NAVN BLI STORT BLANT HEDNINGEFOLKENE. PÅ HVERT STED SKAL DET BRENNES RØKELSE OG BÆRES FRAM OFFERGAVER FOR MITT NAVN, RENE OFFERGAVER. FOR MITT NAVN SKAL BLI STORT BLANT FOLKESLAGENE, SIER HERREN, HÆRSKARENES GUD. (MAL 1:11) 5

6 STAVANGER AFTENBLAD MANDAG 11. JUNI Matpakkehysteriet i Norge Forstå i morgen FORSTÅ De var væpnet til tennene. Med Misjonstidende og strikkepinner som våpen skulle misjonskvinnene få evangeliet ut til «de ville negrene». At det også gjorde noe med dem selv og deres rolle i det konservative mannssamfunnet, var de nok mindre bevisst på. 6 BEDEHUS-NORGE I sofaen vår i Øvre Strandgate i Stavanger har vi ei brodert pute som jeg vant på en basar på bedehuset i mi hjembygd Vatnebu på 1970-tallet. I tusenvis av andre norske hjem er det liknende troféer som er hentet hjem etter lange ettermiddager med kruttsterk kaffe og lysbilder fra misjonsmarken. Det ble servert hjemmelaget søsterkake og kaffe i store kjeler. Det ble loddet ut kjøkkensett, juleduker og mariusgensre. Om du var heldig, kunne du vinne en pose kaffe under åresalget. Bevegelsen nådde toppen på 1950-tallet da hver skolekrets i Norge hadde sin egen forening og over kvinner var engasjert. Men de første misjonskvinnene samlet seg over håndarbeidene allerede før midten av 1800-tallet, og ble sett på som radikale rebeller av samfunnet rundt dem.. Samfunnet for øvrig ble styrt etter Viktoriatidens idealer. Denne perioden var høydepunktet i klassisk kjønnsrollemønster, og det var ennå over 70 år før kvinnene fikk stemmerett i Norge, påpeker professor Torstein Jørgensen ved Misjonshøgskolen. Jørgensen forteller at misjonsforeningene flere steder i landet rapporterte om at kvinner ble nektet av ektemennene sine å delta. Det ble ropt etter dem og kastet stein på dem når de gikk av gårde til møtene. Kvinnene som deltok på misjonsmøtene ble hånet, spyttet på og sett på som løsslupne fordi de gikk alene langs veien, sier han. Kvinnene gikk fra å være definert bare i forhold til menn, enten det var ektemenn, fedre eller brødre, ikke bare å få full stemmerett i organisasjonen, men også få et fast grep om økonomien der. Brødrevenner og haugianere I min barndom hadde misjonskvinnene blomstrete forklekjole og stålgrått permanenthår over usminkete, rynkete fjes. De la middagsrester ut til kråkene og hadde saftsuppe og stekt sei til middag. Denne salige, bokstavelig talt, blandingen av nøktern haugianisme og personlig hernhuttisme er restene etter det som ble en boltreplass for kvinner landet rundt allerede i 1830-årene. Folk var ikke lenger tilfreds med en tørr og fornuftig gudsdyrkelse. De hadde fått nok av geistlige herrer som foredro sine liturgiske bønner i den foreskrevne messetone. Nå ville de ha personlig stillingtagen og opplevelse. Haugianerne, dannet av den omreisende lekpredikanten Hans Nielsen Hauge, var den første religiøse bevegelsen som ikke har sitt opphav i høyere sosiale lag, presteskap eller fra utlandet, forklarer Jørgensen. Mange av predikantene var under 20 år. Det ble dannet en sprudlende, uorganisert bevegelse drevet av ungdommelig glød. Mange av dem var dyktige forretningsfolk som slo seg opp på sild og sildeeksport. Haugianerne godtok tidlig kvinner som talere og åndelige veiledere. På en liste Hans Nielsen Hauge satte opp så tidlig som i 1802, var seks av 30 åndelige ledere i bevegelsen kvinner. Også hos Brødrevennene, herrnhuterne, var den kvinnelige deltakelsen tydelig, forteller Jørgensen. Noen svært selvstendige kvinner fra velstående familier fikk en aktiv rolle i disse gruppene, selv om de alltid, i alle fall formelt, var under veiledning av en mann. Ut fra disse to dels ulovlige og i alle fall svært radikale, kristne lekmannsbevegelsene, var det misjonsarbeidet startet tidlig på 1800-tallet. Stavanger Misjonsforening ble startet i 1826, og Det norske misjonsselskap (NMS) kom til i Håndarbeid for misjonen Det første styret i selskapet henvendte seg direkte til kvinnene og oppfordret dem til å danne grupper som kunne jobbe spesielt for å utdanne kvinner i den hedenske verden. Det ble også presisert at dette skulle være arbeidsgrupper der bidraget til misjonen skulle skje i form av håndarbeid. Prestefruene Gustava Kielland og Henriette Gislesen startet kvinneforninger i sine egne hjem. Disse foreningene ble modeller når andre ble startet rundt om i landet. Mens Gustava Kielland la vekt på arbeidsfellesskapet kvinnene kardet, spant og sydde mens det ble lest høyt fra Norsk Missionstidende, la Henriette Gislesen større vekt på lesing og bønn. Torstein Jørgensen velger kvinneforeningen i Årdal som eksempel på hvordan det ble dannet et helt lite samfunn rundt misjonsforeningsvirksomheten. Der var 20 vanlige kvinner med. De drev med ulike virksomheter innen fiske og jordbruk, og hver av dem øremerket en viss del av det de drev med til misjonen. For eksempel kunne ett eller to lam bli satt til side som misjonslam hver vår under lemmingen. Inntekten av ull og kjøtt fra dette lammet skulle gå til misjonen. Det samme var tilfelle med åkre og fiskegarn, en teig eller ett garn ble plukket ut for å tilhøre misjonen. Produktene ble tatt med til haustmarken i Stavanger og solgt der, gjerne til byens egne misjonskvinner, som kardet, spant og strikket av ullen fra Årdal, og solgte varene videre eller loddet dem ut på julebasaren i desember. Eller på høstbasaren i Stavanger eldre misjonsforening kvinner Kvinneforeningene ble en fasong som slo an, ivrer Jørgensen, og ramser opp: I 1865 var det 600 foreninger for begge kjønn, mens det var 300 kvinneforeninger. I 1882 var forholdet snudd på hodet, med 1650 kvinneforeninger og 830 andre foreninger. Toppen kom rundt 1950 da det var mer enn 5000 foreninger og en anslår at rundt kvinner deltok. Dette er den første og største kvinnebevegelsen i Norge. På 1950-tallet var det ingen skolekretser i Norge som ikke hadde en misjonsforening, en kvinneforening for NMS, sier Jørgensen. Stemmerett for kvinner i 1904 På begynnelsen av 1900-tallet sto kvinneforeningene for cirka tre fjer- dedeler av misjonens inntekter, forteller NMS på sine hjemmesider. Ledelsen i Det Norske Misjonsselskap fant det derfor nødvendig å slippe kvinnene til også i styre og stell. Det skjedde i Da fikk kvinnene stemmerett i organisasjonen, ni år før de fikk den samme retten ved politiske valg i Norge. Nabokjerringer i Afrika Det knyttes for første gang direkte bånd mellom enkeltmennesker der ute og enkeltmennesker eller små grupper i Norge. De tidligste misjonærene giftet seg også med afrikanere. Gjennom hele 1800-tallet ser en ellers omtrent ikke eksempler på giftermål på tvers av rasene. Ifølge samtidens rådende darwinistisk-inspirerte lære, befant afrikanske folk seg på lavere utviklingsstadium enn europeere og var som rase underlegen og tilbakestående. Misjonsbevegelsen avviste de nye vitenskapsteoriene og målbar et annet syn. For misjonen var afrikanerne ikke en folkegruppe på et lavere utviklingsstadium, men prinsipielt likeverdige medmennesker skapt i Guds bilde, selv om det generelle synet riktig nok var at den europeiske kultur var den ypperste. Informasjon fra misjonsmarken var viktig i foreningene. Det ble lest høyt fra forskjellige misjonsblader, og det ble sendt personlige brev mellom kvinnene i Norge og kvinnene i Afrika, der de fortalte hverandre om sine hverdagslige sorger og gleder. Dermed fikk disse kvinnene et helt annet innblikk i denne verdenen enn andre nordmenn, ikke minst andre norske kvinner. De fikk et nært og personlig forhold til disse menneskene og deres gleder og bekymringer. Nye horisonter åpnet seg for tusener av norske kvinner uten formell utdanning, konkluderer Jørgensen. Og for første gang i Norges-historien fortelles det om at noen hadde slått seg ned blant «de ville negre». De står for første gang fram som enkeltmennesker. Kilder: T. Jørgensen: Women s Mission Groups as Religious Entrepreneurs in International Network Building Forelesninger med Torstein Jørgensen, kveldskurs Kristendom på rogalandsk. I tro og tjeneste. Det norske Misjonsselskap , B.I, redaktør Torstein Jørgensen E. Baasland: Korsfylket: Rogalands røtter inn i vår tid John Nome, Demringstid i Norge. NMS sine hjemmesider INGEBORG MARIE JENSEN Hvor mange 1 kvinnelige ledere hadde haugianerne i 1802? Hvor mange kvinner 2 regner en med deltok i misjonskvinneforeninger i Norge rundt 1950? 3 Hvordan hadde misjonskvinnene kontakt med kvinner i andre deler av verden? Svarene finner du i dagens Forstå-artikkel.

7 PROPA- GANDA FOR KRISTUS MISJONSORGANISASJONENES HISTORISKE ROLLE ER STØRRE OG VIKTIGERE ENN MANGE TROR. IKKE MINST HAR DE VÆRT MED Å FORME NORSKE FORESTILLINGER OM AFRIKA. TEKST: MARIANNE GULLESTAD SOSIALANTROPOLOG MISJONEN HAR PUBLISERT MANGE BILDER AV ANONYME, VAKRE UNGE KVINNER. DE REPRESENTERTE DET GODE JORDSMONNET DER DET VAR VERDT Å SÅ ORDET. BILDET ER BLANT ANNET PUBLISERT I EN BOK AV ERIK LARSEN FRA FOTO: LARS GAUSTAD Jeg har analysert publikasjonenes meningsinnhold og spurt hva misjonen ønsket at de skulle gjøre. I kortversjon er svaret på dette spørsmålet at de skulle overbevise og engasjere. Misjonærenes mål har vært å bidra med kunnskap om andre deler av verden som et redskap for å «vinne kvinner og menn, gamle og unge og barn for Evangeliet og for Jesus» og å oppmuntre dem til å bidra med forbønn og økonomisk støtte til misjonen. Ved å fortelle om sitt arbeid med evangelisering, utdannelse og diakoni «der ute» håpet misjonen «å tenne en ild i hjertene» for misjonsvirksomheten, og dermed å få flere mennesker til å se behovet for å spre Guds ord til de deler av verden som ikke nevnes i Bibelen. Publikasjonene til publikum i Norge skulle bidra til at de beholdt de misjonsvennene de allerede hadde, og til å rekruttere nye støttespillere og nye misjonærer. Over mange år har de møysommelig skapt en spesiell form for engasjement i Norge for mennesker som bor langt borte. Ikke minst har de bidratt til å forme norske forestillinger om Afrika. Alle aktiviteter, inkludert lønnen til misjonærene i felten og ledelsen i Norge, har vært avhengig av støtten fra hjemlandet, og verken ledelsen eller forfatterne av de ulike publikasjonene har ønsket å presentere informasjon som de trodde kunne støte misjonsvennene. Behovet for støtte måtte nesten uunngåelig få en viss innflytelse på valget av bilder og fortellinger, ofte i retning av det optimistiske og det inspirerende. Formidlingen av kunnskap skulle helst være opplysende, underholdende, fromhetsskapende og engasjerende alt på samme tid. Men i motsetning til annen populærkultur så en på salg og underholdning som et middel, ikke som selve målet. De mange bøkene, tidsskriftene, filmene, talene og lysbildeshowene utgjør derfor en del av en vedvarende kampanje, rettet mot den norske befolkningen. For å få frem det spesielle ved misjonens kampanjevirksomhet kan en velge mellom å bruke markedsorienterte eller politiske begreper. I et økonomisk orientert språk kan en si at misjonærene ønsker å «selge» sine prosjekter, og at konkurransen om publikums oppmerksomhet er stor. I samfunn med religiøs pluralisme og mange gode saker må også religiøse aktører «markedsføre» sine budskap. Ord som «reklame», «PR», «merkevare-bygging» og «omdømmebygging» hører også med til dette vokabularet. Økonomiske begreper gjennomsyrer nå de fleste institusjoner, og misjonsorganisasjonene er ikke noe unntak. Misjonsvirksomhet innebærer dessuten et markant kjøpmannsaspekt. Organisasjonene trenger penger for å utføre sine gode gjerninger, og de vet godt hvordan de skal samle inn midler, fordele dem og få dem til å resultere i synlige resultater. Innenfor en politisk orientert språk står begrepet propaganda sentralt. Et element av propaganda er nesten uvegerlig innebygd i enhver dokumentasjon, ettersom det å dokumentere noe vanligvis handler om årepresentere et saksforhold for noen andre enn de som representeres og da gjerne med et spesielt formål for øye. Selve ordet propaganda er relativt nytt. Den første dokumenterte bruken inntraff i 1622, da pave Gregor XV etablerte en stående komité av kardinaler som hadde ansvaret for Den romerskkatolske kirkes misjon. Denne gikk under navnet Sacra Congregatio de Propaganda Fide (Den hellige kongregasjonen for troens utbredelse). På det tidspunkt innså pave Gregor at religionskrigene ikke kunne føre til seier, og etablerte Propaganda Fide som et middel for å koordinere innsatsen for å få kirkens doktriner godtatt uten bruk av tvang. Det er derfor en interessant forbindelse mellom propagandabegrepet og kristen misjon. Dette ser en også i det faktum at ordet propaganda er avledet av det latinske ordet propagare, som betyr «å plante stiklinger», et sentralt bibelsk bilde i misjonslitteraturen. Ordet «propaganda» ble også anvendt i protestantisk teologi av Martin Kähler i andre halvdel av det 19. århundre. Men det er også argumenter som taler mot å bruke propagandabegrepet om misjonens formidling. I våre dager brukes ordet ofte med negativt fortegn, og da helst om noen andre enn en selv. Årsaken er at det for mange mennesker er blitt sterkt knyttet til kommunistenes og nazistenes aggressivitet. Det negative synet er også til en viss grad til stede i vitenskapelige arbeider. For eksempel definerer Pratkanis og Aronson i boken «Age of Propaganda» begrepet på denne måten: «å kommunisere et synspunkt med det endelige mål å få mottakeren av budskapet til frivillig å akseptere denne posisjonen som om 7

8 den var hans eller hennes egen». Slike definisjoner passer ikke helt til misjonens publikasjoner. Evangeliserende misjonærer ønsker som kjent å overbevise folk, ikke å få dem til å akseptere budskapet «som om» det var hans eller hennes eget. De vil at hvert enkelt menneske skal gå gjennom sin egen omvendelsesprosess, og ønsker ikke å hjernevaske folk til å omvende seg og støtte misjonen. En omvendelse skal være dypt følt for å bli regnet som gyldig og autentisk. Følelsesaspektet verdsettes positivt, enten den omvendte er svart eller hvit. På grunn de negative assosiasjoner ordet propaganda kan gi, behøves det derfor en ny definisjon hvis det skal kunne brukes på misjonsorganisasjonenes informasjonsformidling. Jeg har lansert begrepet misjonspropaganda som et redskap til å tolke disse publikasjonene. Jeg definerer da misjonspropaganda mer nøytralt som kommunikasjon av informasjon fra de regionene der misjonærene arbeider, arrangert på måtersom har til hensikt å berøre mottakerne følelsesmessig og åndelig og dermed få dem til å engasjere seg ved å støtte misjonen. Misjonens fortellinger og bilder har hatt som mål å vekke engasjement for å lindre åndelig og materiell nød, inspirere til fromhet, samt skape tillit til misjonens religiøse virksomhet og dens evne til å handle på Guds vegne. Denne bruken av propagandabegrepet støttes av at enkelte protestantiske misjonærer har brukt ordet på en nøytral måte for å beskrive misjonens egne publikasjoner. I en intern publikasjon i Det Norske Misjonsselskap om strategier for bruk av film og fotografier, rettet til andre misjonærer, står det for eksempel at de fleste misjonsinstitusjoner har en eller flere filmer i sitt propagandaarsenal og ønsker å videreutvikle bruken av dette mediet. Forfatteren oppfordret på det sterkeste sine kolleger til å bruke reklame som inspirasjon i filmarbeidet, samt å tenke igjennom mediets underliggende idé og hvor de ønsket å lede publikum. I kontrast til dagligtalen ser jeg ikke begrepene propaganda og informasjon som gjensidig ekskluderende. Det ville ha betydd at misjonens formidling entenble sett som (sann) informasjon eller som (usann) propaganda. Tvert imot ser jeg misjonspropaganda som informasjon fra misjonens spesielle ståsted. Den informerer om sosiale og religiøse møter på tvers av kulturelle grenser for bestemte lesere med bestemte formål for øyet. Denne innfallsvinkelen gjør det mulig å se noen forbindelseslinjer og likhetstrekk mellom misjonspropaganda på den ene siden, og propaganda for bistand, nødhjelp og fredsarbeid, på den andre. Misjonspropagandaen har skapt typiske former for billedbruk og ledsagende fortellinger som nå videreføres av mange sekulære organisasjoner og aktører. Konvensjonelle definisjoner av propaganda har i stor grad fokusert på tvang og manipulasjon. I motsetning til dette inviterer misjonspropagandaen heller til å se den som en form for forførelse. Når den lykkes, inspirerer den mottakeren til å gjøre budskapet til sitt eget. På denne måten peker misjonspublikasjonene frem mot mer komplekse former for propaganda som virker gjennom inspirasjon snarere enn kollektiv manipulering. Å ha innflytelse over andre mennesker er å få dem til frivillig å adoptere bestemte ideer, og dette avhenger på avgjørende måter av deres eget bidrag. «MISJONSBILDER» I sin ferske bok «Misjonsbilder» reflekterer sosialantropolog Marianne Gullestad over misjonens informasjonsvirksomhet. Eksempelet hun har valgt er formidlingen fra arbeidet i Nord - Kamerun, der Det Norske Misjonsselskap (NMS) har vært aktive. De regionale variasjonene i Afrika er store, og Kamerun er ikke representativ for andre regioner. Hun har blant annet analysert bilde-materiale i bøker fra Kamerun og i bladet som nå heter Misjonstidende. Hun har også hatt tilgang til mange album og lysbildeshow hjemme hos tidligere misjonærer, og har studert filmen «Sinda en virkelighetsskildring fra Kamerun» fra Mye av dette stoffet befinner seg i nms arkiv i Stavanger. 8

9 MISJONS- FILM EN AV DE STØRSTE MISJONSORGANISASJONENE I NORGE HOLDER TIL I STAVANGER. DET NORSKE MISJONSSELSKAP (NMS) ER DEN MISJONS- ORGANISASJONEN SOM HAR PRODUSERT FLEST FILMER FRA MISJONSMARKEN. TEKST: HALLGEIR SKRETTING FØRSTEAMANUENSIS, UNIVERSITET I STAVANGER I 1957 var det nordmenn som så filmer distribuert av NMS, i flere år fremover var det over som årlig var innom bedehus og kirker for å se eksotiske filmer fra ukjente kulturer. Svært mange av dagens norske spillefilmer er ikke i nærheten av de seertallene en del av disse misjonsfilmene kunne vise til. Skulle vi drevet samme form for propaganda i dag, ville NMS hatt en egen satellitt, uttaler en av de som jobbet på Film- og lysbilledsentralen i mange år. Hvor stor innflytelse filmene hadde, viser en uttalelse fra Berge Furre (tidligere politiker og professor fra Finnøy): På bedehuset i min barndom kom negrane i Afrika oss mykje nærmare enn folk i Oslo. Hvorfor laget NMS filmer fra misjonsmarken? Det var to hovedgrunner;rekruttere nye misjonærer og samle inn penger for å drive misjonsvirksomheten videre. Madagaskar er suksesshistorien til NMS, de hadde over 100 misjonærer i flere tiår plassert på solskinnsøya Det var egen norsk skole i Antsirabe i over 125 år, skolen ble nedlagt i Propaganda i form av film ble en suksess, og vi finner en mengde brev i Misjonsarkivet som beskriver hvor viktig filmene fra misjonsmarken var for å samle inn kollekt. Like viktig som penger, var det å rekruttere nye misjonærer. Og bildene fra misjonsmarken var kraftfulle. En ung jente fra Sandnes fikk kallet på 50-tallet da hun på søndagsskolen så bilder fra Mangarano. Mangarano var verdens største spedalskesykehus, drevet av misjonsselskapet med hovedbase i Stavanger. For å hjelpe de spedalske på Madagaskar utdannet hun seg til sykepleier, og ble misjonær. Koto som ikke fikk gå på skole, en fiksjonsfilm som ble lydlagt i 1963 har mange interessante scener. Gjetergutten Koto, kledd i jordfargede klær får ikke gå på skolen fordi han må gjete dyrene til faren. I filmen drømmer han om å få gå på skole å lære om Jesus Kristus (kommentar fra filmen). I drømmescenen er han oppdresset i hvit skjorte og gul strikkevest, sittende bak et bord dekket med hvit duk og Bibel, en gul mursteinsvegg med bilder fra bibelhistorien er bakgrunnen i bildet. GJETERGUTTEN KOTO BILDER HENTET FRA FILMEN: KOTO GJETERGUTTEN SOM IKKE FIKK GÅ PÅ SKOLE (1963). KOTO DRØMMER OM Å LÆRE Å LESE OG FÅ FINE KLÆR (KOMMENTAR FRA FILMEN) Nordmenn som så filmen kunne lett identifisere seg med drømmescenen, han kunne vært sønnen deres, om han ikke var mørk i huden. Faren dør, misjonæren kommer og redder Koto. Misjonæren og Koto går mot elva med orgelmusikk ( Alltid freidig hvor du går ) i bakgrunnen, og kommentaren lyder : men hva med alle de andre barna på misjonsmarken, når skal de få komme på skole og høre om Jesus Kristus. Så gikk kollektkurva rundt i salen på bedehusene alltid freidig hvor du går fortsetter og Koto og misjonæren padler videre mot misjonsstasjonen. En annen scene fra samme film, misjonæren blir båret i bærestol. Vi finner flere bilder i Misjonsarkivet fra tidlig 1900 som viser misjonærene på bærestol. Men en film fra 1963 med den norske misjonæren som blir båret av fire gassere, var uventet. Kommentaren lyder: fordi det ikke er veier og klimaet er såpass hardt er det ikke er rådelig for de hvite å gå lange strekninger til fots. For mye sol og strev resulterer gjerne i malariafeber. Dette er medisinsk feil, men brukes for å legitimere at misjonæren ikke går selv. Selv om filmmisjonærene selv uttrykker at filmene er hvite i sin fremstilling, ble denne filmen vist på en ungdomssamling på Madagaskar på 70 tallet. Bærescenen resulterte i opprør i salen. Filmen måtte stoppes og det måtte forklares at dette var helt vanlig på Madagaskar til frem til 60 tallet. En student fra Madagaskar forklarer til meg i 2008 at han husker godt at bestefaren ble båret på bærestol; han var offiser i militæret. Bærestol var en del av det å ha en posisjon i samfunnet, uavhengig av hudfarge. Koto ble en kollektsamler. Filmene har gitt mangt et vått øye og åpnet mang en lukket lommebok (fra brev fra Trøndelag krets av NMS). En sterk film vil alltid virke inn på kollekten og gjøre at en får mer i hatten en ved vanlige møter (brev fra Møre og Romsdal krets av NMS). Koto som ikke fikk gå på skole er en film som fokuserer på enkeltskjebne for å samle inn penger til misjonsarbeidet. Generalsekretær i NMS, Kjetil Aano, uttaler til Stavanger Aftenblad i 2010 i forbindelse med økonomiske problemer i NMS: Vi taper i kampen mot organisasjoner som Plan Norge som selger seg gjennom ansiktet til enkeltpersoner. Vi må forenkle budskapet vårt, bli mer tabloide. Det er produsert to filmer fra en døveskole som NMS hadde på Madagaskar. Den eldste filmen fra 50 tallet viser norske misjonærer og gassiske elever. I filmen fra 60 tallet er de norske misjonærene byttet ut med gassiske lærere. Dette i tråd med hvordan NMS etter hvert ønsket å fremstå som mer moderne og tidsriktige. Men dette skapte en godt skjult debatt i organisasjonen, både blant misjonærene og de hjemme; hvorfor sender vi misjonærer når de klarer seg så godt alene? Denne debatten ble aldri ført i det offentlige rom eller i misjonsblader. Bare de som var sentralt plassert i misjonsorganisasjonen fikk høre om denne problemstillingen. Fenomenet misjonsfilm forsvant på slutten av 1960 tallet. En av de siste filmene NMS produserte var fra Japan. Det ble ingen suksess, det å vise film fra et velutviklet samfunn ga ikke samme respons som fattigdom fra Afrika. 9

10

Hans Nielsen Hauge. Norsk etnologisk gransking April 1970. Spørreliste nr 117

Hans Nielsen Hauge. Norsk etnologisk gransking April 1970. Spørreliste nr 117 Norsk etnologisk gransking April 1970 Spørreliste nr 117 Hans Nielsen Hauge Undertegnede studerer kristendomskunnskap hovedfag ved Universitetet i Bergen. Til hovedfagsoppgave har jeg valgt en oppgave

Detaljer

KRISTEN MUSLIMMISJON - Med evangeliet til muslimene

KRISTEN MUSLIMMISJON - Med evangeliet til muslimene KRISTEN MUSLIMMISJON - Med evangeliet til muslimene Indonesia Senegal India Israel www.kmmisjon.no Kall og visjon Kristen Muslimmisjon (KMM) er en evangelisk-luthersk misjonsorganisasjon som ble dannet

Detaljer

Preken 13. s i treenighet. 23. august 2015. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 13. s i treenighet. 23. august 2015. Kapellan Elisabeth Lund Preken 13. s i treenighet 23. august 2015 Kapellan Elisabeth Lund Hvem har ansvaret for å gi oss det vi trenger? Hvem har ansvaret for å gi andre det de trenger? Da Jesus gikk her på jorda sammen med disiplene

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i kapittel 16:

Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i kapittel 16: Preken 21. s i treenighet 18. oktober 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i kapittel 16: Det var en rik mann som kledde seg i purpur og fineste lin

Detaljer

TELTMAKERMISJON Ingunn D. Ødegaard, Emmaus 20. mars 2014

TELTMAKERMISJON Ingunn D. Ødegaard, Emmaus 20. mars 2014 TELTMAKERMISJON Ingunn D. Ødegaard, Emmaus 20. mars 2014 BESTILLINGEN: Kristen misjon foregår på ulike måter, fra evangelisering til helsebistand. I en del av verdens land er «tradisjonell» misjon umulig

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel: Preken 3 s i treenighet 14. juni 2015 Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel: Dagen etter sto Johannes der igjen sammen med to av disiplene sine. Da Jesus

Detaljer

Maria budskapsdag 2016

Maria budskapsdag 2016 Maria budskapsdag 2016 Noen dager senere dro Maria av sted og skyndte seg opp i fjellbygdene, til den byen i Juda40 hvor Sakarja bodde. Der gikk hun inn til Elisabet og hilste på henne. 41 Da Elisabet

Detaljer

Drevet av Guds kjærlighet

Drevet av Guds kjærlighet Drevet av Guds kjærlighet Evangelisering kan fort bli en del av et program, noe vi gjør eller ikke gjør, en aktivitet i menigheten. For meg handler det om et liv og en livsstil. Evangelisering er ganske

Detaljer

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Ordet ble menneske Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Juleevangeliet gir oss fortellingen om Jesusbarnet som ble født i en stall og lagt i en krybbe. I denne artikkelen, setter vi denne enkle

Detaljer

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund Preken 6. april 2015 2. påskedag I Fjellhamar Kirke Kapellan Elisabeth Lund I påska hører vi om både død og liv. Vi møter mange sterke historier her i kirka. Og sterke følelser hos Jesus og hos de som

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

FORFATTER OG DRAMATIKER

FORFATTER OG DRAMATIKER HVORDAN BLI FORFATTER OG DRAMATIKER En lærebok av forfatter og dramatiker Glenn Belden Denne boken gir deg et godt innblikk i forskjellene mellom å skrive en bok, en film eller et teaterstykke. Her røpes

Detaljer

INDIA. de forfulgte» «Søndag for OPPLEGG FOR KONFIRMANTER OG UNGDOMSGRUPPER. AKTIVITET - Ta standpunkt!

INDIA. de forfulgte» «Søndag for OPPLEGG FOR KONFIRMANTER OG UNGDOMSGRUPPER. AKTIVITET - Ta standpunkt! «Søndag for de forfulgte» 2011 INDIA OPPLEGG FOR KONFIRMANTER OG UNGDOMSGRUPPER Dette opplegget er beregnet å skulle vare i halvannen til to timer. Man avgjør selv om man vil bruke hele opplegget eller

Detaljer

TEKSTLESNING 1: Anne Lise: Det står skrevet i Jesaja kapittel 40:

TEKSTLESNING 1: Anne Lise: Det står skrevet i Jesaja kapittel 40: INNGANGSPROSESJON Bære korset: Andreas Bære blomster og sette på alteret pluss tenne lys under forbønnen: Angelica og Stine Marie Bære nattverdsbegeret: André Bære nattverdsbrødet: Ragnhild H Bære nattverdsvinen:

Detaljer

Konf 2013. Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise

Konf 2013. Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise Konfirmant Fadder Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise Velkommen til konfirmantfadder samtale Vi har i denne blekka laget en samtale-guide som er ment å brukes

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Fyll ut de deler av tabellen som beskriver din måte å vokse på i Gud.

Fyll ut de deler av tabellen som beskriver din måte å vokse på i Gud. Vokse til modenhet Skal du løpe marathon så vil det være galskap å ikke trene i forkant. Gode marathonløpere trener og orienterer livet sitt rundt dette. For å være klare til løpet. Det same gjelder troen

Detaljer

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø Innhold 1. Du vil skifte mening når Side 7 2. Thomas Side 12 som mener oppveksten er årsaken til hans homofile følelser 3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet 4. Gunnar Side

Detaljer

VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM

VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM KR 15.3/12 VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM 1 Denne liturgien kan brukes når folk ber presten eller en annen kirkelig medarbeider komme og velsigne deres nye hjem. 2 Dersom presten blir bedt om å komme til hus

Detaljer

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal Ellen Vahr Drømmekraft En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer Gyldendal Til Thea Marie og Kristen Innledning Trust in dreams, for in them is hidden the gate to eternity. Profeten Kahlil

Detaljer

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser.

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser. Preken 4. S etter påske 26. april 2015 Kapellan Elisabeth Lund Gratisuka har blitt en festuke her på Fjellhamar, og vi er veldig glad for alle som har bidratt og alle som har kommet innom. Alt er gratis.

Detaljer

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål!

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål! Jesus som tolvåring i tempelet Lukas 2, 41-52 Alternativ 1: Rollespill/ dramatisering Sted: Nasaret (plakat) og Jerusalem (plakat) Roller: Forteller/ leder Jesus Josef Maria Familie Venner Lærer FORTELLER:

Detaljer

DRAUM OM HAUSTEN av Jon Fosse Scene for mann og kvinne. Manuset får du kjøpt på

DRAUM OM HAUSTEN av Jon Fosse Scene for mann og kvinne. Manuset får du kjøpt på DRAUM OM HAUSTEN av Jon Fosse Scene for mann og kvinne Manuset får du kjøpt på www.adlibris.com Vi møter en mann og en kvinne som forelsker seg i hverandre. De har møttes før, men ikke satt ord på sine

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel: Preken 1. s i faste 22. februar 2015 Kapellan Elisabeth Lund Halleluja Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel: Fra da av begynte Jesus Kristus å gjøre det klart for disiplene sine

Detaljer

Anja og Gro Hammerseng-Edin. Anja + Gro = Mio. Kunsten å få barn

Anja og Gro Hammerseng-Edin. Anja + Gro = Mio. Kunsten å få barn Anja og Gro Hammerseng-Edin Anja + Gro = Mio Kunsten å få barn Innhold Innledning Den fødte medmor Storken En oppklarende samtale Små skritt Høytid Alt jeg ville Andre forsøk Sannhetens øyeblikk Hjerteslag

Detaljer

Velg å være ÆRLIG. Forstå at jeg ikke er Gud R I G J O R T VALG 1. Sannhetens valg. Bønn til sannhetens valg

Velg å være ÆRLIG. Forstå at jeg ikke er Gud R I G J O R T VALG 1. Sannhetens valg. Bønn til sannhetens valg VALG 1 Forstå at jeg ikke er Gud R I G J O R T Jeg innrømmer at jeg er maktesløs og ute av stand til å kontrollere min tilbøyelighet til å gjøre gale ting, og at livet mitt ikke lar seg håndtere. Velg

Detaljer

De kastet fra seg garna, og så var de i gang, og Peter fulgte Jesus i tre år, fram til den siste påska i Jerusalem.

De kastet fra seg garna, og så var de i gang, og Peter fulgte Jesus i tre år, fram til den siste påska i Jerusalem. Preken 15. April 2012 i Fjellhamar kirke 2. s i påsketiden Kapellan Elisabeth Lund Hva er vi opptatt av? I dag får vi høre om Simon Peter. En av disiplene til Jesus. Alle som har lest litt i Bibelen kjenner

Detaljer

Vitenskap i kristendommens tjeneste

Vitenskap i kristendommens tjeneste Essay i Klassekampen, 13. august 2007 Vitenskap i kristendommens tjeneste Marianne Gullestad Sosialantropologen Marianne Gullestad utgir i disse dager den rikt illustrerte boken Misjonsbilder på Universitetsforlaget.

Detaljer

Matt 16,13-20. 6. søndag i treenighetstiden 2015

Matt 16,13-20. 6. søndag i treenighetstiden 2015 Matt 16,13-20. 6. søndag i treenighetstiden 2015 Jeremia ble kalt til profet. Han var ung. Han var redd. Han ville trekke seg, men Gud visste hva han gjorde. Det var Jeremia han ville bruke. I dag møtes

Detaljer

HVA ER BØNN? Det er vanskelig å bli kjent med Gud uten å snakke med ham. Bønn er å snakke med ham.

HVA ER BØNN? Det er vanskelig å bli kjent med Gud uten å snakke med ham. Bønn er å snakke med ham. HVA ER BØNN? Det er vanskelig å bli kjent med Gud uten å snakke med ham. Bønn er å snakke med ham. Bønn har en sentral plass i de fleste religioner. I islam er bønnen den nest viktigste av de fem sentrale

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO Bilde 1 Hei! Jeg heter Mirjam. Jeg er seks år og bor i Kairo. Bilde 2 Kairo er en by i Egypt. Hvis du skal til Egypt, må du reise med fly i syv timer. Bilde 3 Det er et

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

2. søndag i adventstiden 2017, Heggedal. Tekst: Joh 14,1-4. La ikke hjertet bli grepet av angst!

2. søndag i adventstiden 2017, Heggedal. Tekst: Joh 14,1-4. La ikke hjertet bli grepet av angst! 2. søndag i adventstiden 2017, Heggedal Tekst: Joh 14,1-4 La ikke hjertet bli grepet av angst! Det er som man ser den iskalde hånden som klemmer til rundt hjertet. Har du kjent den? Det er tider i livet

Detaljer

Esker med min barndom i

Esker med min barndom i Esker med min barndom i En utstilling av tre kunsthåndverkere om tilnærminger til form. Introduksjon Noen skaper idé ut fra form, andre skaper form ut fra idé: Det finnes en lang rekke materialer å uttrykke

Detaljer

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke.

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke. GUDSTJENESTE MED DÅP OG LYSVÅKEN 1. søndag i advent PREKEN Fjellhamar kirke 29. november 2015 Matteus 21,12 17 TO HUS På Lysvåken har vi hørt om to hus. Det første var der vi bor, og alt vi gjør der. Spise,

Detaljer

EN GUD SOM SER UT SOM JESUS. Og de problemene det skaper

EN GUD SOM SER UT SOM JESUS. Og de problemene det skaper EN GUD SOM SER UT SOM JESUS Og de problemene det skaper JOH 14,8-10 Da sier Filip: «Herre, vis oss Far, det er nok for oss.» 9 Jesus svarer: «Kjenner du meg ikke, Filip, enda jeg har vært hos dere så lenge?

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes 1 Bibelversene er fra: Bibelen Guds Ord. Bibelforlaget AS. Copyright av

Detaljer

Ledersamling Betania 19.1.2011 Av Olav Vestbøstad

Ledersamling Betania 19.1.2011 Av Olav Vestbøstad Ledersamling Betania 19.1.2011 Av Olav Vestbøstad 2 Kor 9,6-8 Men det seier eg: Den som sparsamt sår, skal òg hausta sparsamt, og den som sår med velsigning, skal òg hausta med velsigning. 7 Kvar må gje

Detaljer

Et søskenpar på Jæren tok fotografen Elin Høyland med hjem til en annen tid. Foto Elin Høyland Tekst Kristine Hovda

Et søskenpar på Jæren tok fotografen Elin Høyland med hjem til en annen tid. Foto Elin Høyland Tekst Kristine Hovda FOTO Et søskenpar på Jæren tok fotografen Elin Høyland med hjem til en annen tid. Foto Elin Høyland Tekst Kristine Hovda Mønsterglad. Bergit Bjelland innredet hvert eneste rom i 1970-tallseneboligen på

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Preken 5. s i treenighet 28. juni 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn

Detaljer

Fellesskap og Brobygging

Fellesskap og Brobygging Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Filipperne 2, 1-5 Dato: 21.05.2006 Ant. ord: 2076 Fellesskap og Brobygging Om det da er trøst i Kristus, oppmuntring i kjærligheten, fellesskap i Ånden, om det finnes

Detaljer

1. mai Vår ende av båten

1. mai Vår ende av båten 1. mai Vår ende av båten En vitsetegning viser to menn som sitter i den bakre enden av en livbåt. Der sitter de rolig og gjør ingenting. De ser avslappet på en gruppe personer i den fremste delen av båten,

Detaljer

Etter at du bestemte deg for å følge Jesus, på hvilken måte har du/har du ikke følt det som en nyskapelse?

Etter at du bestemte deg for å følge Jesus, på hvilken måte har du/har du ikke følt det som en nyskapelse? Nytt liv i praksis 24/7/365 Gud er ikke bare interessert i gudstjenestelivet vårt. Han er interessert i livet vårt. Derfor er disippellivet noe som eksisterer 24 timer i døgnet, 7 dager i uken og 365 dager

Detaljer

Gud, takk for at du sendte din sønn og at han ble menneske menneskesønn - slik at vi kan leve i fellesskap med deg!

Gud, takk for at du sendte din sønn og at han ble menneske menneskesønn - slik at vi kan leve i fellesskap med deg! 34 Vi tror på èn Herre, Jesus Kristus, Guds enbårne Sønn Gud, takk for at du sendte din sønn og at han ble menneske menneskesønn - slik at vi kan leve i fellesskap med deg! For så høyt har Gud elsket verden

Detaljer

Lokal diakoniplan for Lura menighet

Lokal diakoniplan for Lura menighet Lokal diakoniplan for Lura menighet Utarbeidet høsten 2010 LOKAL DIAKONIPLAN FOR LURA KIRKE INNHOLD Den lokale plan er delt inn i 3 deler. Første del sier noe om mål og hva diakoni er. Del to er en fargerik

Detaljer

Det står skrevet hos evangelisten Markus, i det 9. kapittel:

Det står skrevet hos evangelisten Markus, i det 9. kapittel: Preken Kristi forklarelsesdag. Fjellhamar kirke 8. februar 2015 Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet hos evangelisten Markus, i det 9. kapittel: Seks dager senere tok Jesus med seg Peter, Jakob og

Detaljer

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt.

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt. Preken 25. juli i Skårer kirke 9. s e pinse Kapellan Elisabeth Lund En gang gikk en mann opp på et fjell. Han holdt en tale. En lang tale som mange tusen mennesker lyttet til. Han talte mot egoismen og

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Januar. 1. januar. For hos deg er livets kilde. Sal 36,10

Januar. 1. januar. For hos deg er livets kilde. Sal 36,10 Januar 1. januar For hos deg er livets kilde. Sal 36,10 Hvordan kommer dette året til å bli? Gud alene vet det, har vi lett for å svare, Og i én forstand er det rett. Allikevel vet vi mer om hva det nye

Detaljer

Stolt av meg? «Dette er min sønn han er jeg stolt av!»

Stolt av meg? «Dette er min sønn han er jeg stolt av!» 1 Stolt av meg? «Dette er min sønn han er jeg stolt av!» Omtrent sånn lyder det i mine ører, selv om Matteus skrev det litt annerledes: «Dette er min sønn, den elskede, i ham har jeg min glede.» Sånn er

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 14. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 14. kapittel: Preken 18. nov 2012 25. s i treenighet i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Mange av oss kjenner historien om da Jesus var ute i ødemarken med godt over fem tusen mennesker, og klarte å mette alle

Detaljer

Er du oppvokst i en familie der det ble lagt vekt på humor? Hvis ja beskriv

Er du oppvokst i en familie der det ble lagt vekt på humor? Hvis ja beskriv Stiftelsen 1995 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO Oslo, februar Spørreliste nr. 170 HUMOR Denne gangen handler spørrelisten om humor. Humor spiller en stadig større rolle i samfunnet.

Detaljer

BJØRNENYTT JANUAR 2014

BJØRNENYTT JANUAR 2014 BJØRNENYTT JANUAR 2014 Nytt år, nye muligheter! Velkommen tilbake etter en forhåpentligvis hyggelig og avslappende ferie! Her følger en liten evaluering av jula her på Bjørnehula: Målet for våre juleforberedelser

Detaljer

Sammendrag. Skjemainformasjon. Skjema. Norges dokumentarv nominasjonsskjema Referanse 1004129 Innsendt 19.06.2014 10:20:17

Sammendrag. Skjemainformasjon. Skjema. Norges dokumentarv nominasjonsskjema Referanse 1004129 Innsendt 19.06.2014 10:20:17 Skjemainformasjon Skjema Norges dokumentarv nominasjonsskjema Referanse 1004129 Innsendt 19.06.2014 10:20:17 Sammendrag Sammendrag Tittel på dokument(er)/arkiv(er) som nomineres Forhandlingsprotokot for

Detaljer

PREKEN PÅ 3. SØNDAG I ÅPENBARINGSTIDEN

PREKEN PÅ 3. SØNDAG I ÅPENBARINGSTIDEN PREKEN PÅ 3. SØNDAG I ÅPENBARINGSTIDEN PÅ SOLGUDSTJENESTE I HADSEL KIRKE SØNDAG 17. JANUAR 2016 BØNN: Jesus, gi oss ditt lys, gi oss din kraft, gi oss din glede! Amen. KRISTUS VÅR SOL På nedsiden av hovedveien

Detaljer

Jesus Kristus er løsningen!

Jesus Kristus er løsningen! Jesus Kristus er løsningen! 4 Herre, husk meg med den nåde Du har for Ditt folk. Se til meg med Din frelse, 5 så jeg kan se godene for Dine utvalgte, så jeg kan glede meg i Ditt folks glede, så jeg kan

Detaljer

I dag er det født dere en Frelser, han er Kristus, Herren

I dag er det født dere en Frelser, han er Kristus, Herren I dag er det født dere en Frelser, han er Kristus, Herren 1 Prestens siste preken slik jeg ser det Tema: Vi er alle Guds barn. (Gal. 3,26). Fra Harmonia forlags hjemmesider En far sa til meg: Min datter,

Detaljer

Preken på 3. søndag i åpenbaringstiden: Joh 1,15-18

Preken på 3. søndag i åpenbaringstiden: Joh 1,15-18 Preken på 3. søndag i åpenbaringstiden: Joh 1,15-18 Moses gjette småfeet til svigerfaren Jetro. En gang han drev feet over til den andre siden av ørkenen, kom han til Guds fjell. Da viste Herrens engel

Detaljer

1. INT. FOTOSTUDIO - DAG Kameraet klikker. Anna tar portrettbilder av Dan.

1. INT. FOTOSTUDIO - DAG Kameraet klikker. Anna tar portrettbilder av Dan. CLOSER Av: Patrick Marber 1. INT. FOTOSTUDIO - DAG Kameraet klikker. Anna tar portrettbilder av Dan. 1 Fint. Jeg skal bare bytte film. Du har litt tid? 2 Mmm. Mmmm. 3 Noe imot at jeg røyker? 4 Hvis du

Detaljer

For Gud er god, uansett hva!

For Gud er god, uansett hva! For Gud er god, uansett hva! Jeg tenker tilbake på når jeg først møtte Jesus. Jeg var 15 år og visste ikke så veldig mye om han. Gud visste jeg om. Det var som jeg alltid visste at han fantes; jeg ba når

Detaljer

ETTER AT OLGA REISTE TIL SY(N)DEN...

ETTER AT OLGA REISTE TIL SY(N)DEN... ETTER AT OLGA REISTE TIL SY(N)DEN... I gamle dager var det synd å reise til Syden. Kanskje ikke sånn veldig synd... Eller jo, det var visst det. Veldig synd. For man skulle ikke være så forfengelig at

Detaljer

En glad giver - tid, evner, penger

En glad giver - tid, evner, penger En glad giver - tid, evner, penger Tenk på den beste gaven noen har gitt deg. Hva var det som gjorde den så spesiell? Tenk på en gave du ga til en annen som ble satt ekstra stor pris på. Hva var det som

Detaljer

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO)

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) Reza er 17 (år alder årer). Han bor i Stavanger, men han (før kommer reise) fra Afghanistan. Han (besøk bor - kom) til Norge for to år (siden senere før). Reza går på Johannes

Detaljer

Hvem er Den Hellige Ånd?

Hvem er Den Hellige Ånd? Hvem er Den Hellige Ånd? Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Johannes 14, 16-20 Dato: 28. mai 2006 Antall ord: 1814 16 Og jeg vil be Far, og han skal gi dere en annen talsmann, som skal være hos dere

Detaljer

Jesus hadde et oppdrag da han kom hit til jorda. Han kom med Guds rike. Han kom for å frelse menneskene, for å vise hvor høyt Gud elsker verden.

Jesus hadde et oppdrag da han kom hit til jorda. Han kom med Guds rike. Han kom for å frelse menneskene, for å vise hvor høyt Gud elsker verden. Preken i Fjellhamar kirke 20. mars 2011 2. søndag i faste Kapellan Elisabeth Lund Jesus hadde et oppdrag da han kom hit til jorda. Han kom med Guds rike. Han kom for å frelse menneskene, for å vise hvor

Detaljer

Hvorfor valgte Gud tunger?

Hvorfor valgte Gud tunger? Hvorfor valgte Gud tunger? (Why God chose tongues) HVORFOR VALGTE GUD TUNGER Han var diakon i en moderne kirke, men trodde ikke på den læren med dåpen i Den Hellige Ånd å gjøre. Likevel hadde han blitt

Detaljer

Strategidokument for barne- og ungdomsarbeidet i Norsk Luthersk Misjonssamband, Region Sørvest for perioden 2011-2015

Strategidokument for barne- og ungdomsarbeidet i Norsk Luthersk Misjonssamband, Region Sørvest for perioden 2011-2015 Strategidokument for barne- og ungdomsarbeidet i Norsk Luthersk Misjonssamband, Region Sørvest for perioden 2011-2015 Region Sørvest 1. Innledende kommentarer Dette strategidokumentet bygger på NLMs grunnregler

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i det 2. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i det 2. kapittel: Preken julaften i Lørenskog kirke 24. desember 2015 Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i det 2. kapittel: Det skjedde i de dager at det gikk ut befaling fra keiser Augustus

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Preken 17. Februar 2013 1. søndag i fastetiden Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Så kom Jesus sammen med disiplene til et sted som heter Getsemane,

Detaljer

VÅR KRISTNE KULTURARV (1+1+1) FELLES PROFILFAG FOR LUNDENESET VIDAREGÅANDE SKOLE

VÅR KRISTNE KULTURARV (1+1+1) FELLES PROFILFAG FOR LUNDENESET VIDAREGÅANDE SKOLE VÅR KRISTNE KULTURARV (1+1+1) FELLES PROFILFAG FOR LUNDENESET VIDAREGÅANDE SKOLE Formål med faget Kristendommen er den største av verdensreligionene. Fra sin spede begynnelse i Jerusalem for to tusen år

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile. Matt. 11,28

Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile. Matt. 11,28 Jesu omsorg Noe av det som har preget mitt liv mest, er Jesu Kjærlighet og omsorg. I mange år nå har jeg fått erfare hvordan Jesus møter mine behov i de forskjelligste situasjoner. Det være seg sorg, sykdom,

Detaljer

Den ømme morderen Arbeid med kortroman av Arne Berggren, norsk vg1 YF 8-10 timer

Den ømme morderen Arbeid med kortroman av Arne Berggren, norsk vg1 YF 8-10 timer Den ømme morderen Arbeid med kortroman av Arne Berggren, norsk vg1 YF 8-10 timer Læreplanmål: Skriftlige tekster Mål for opplæringen er at eleven skal kunne drøfte innhold, form og formål i et representativt

Detaljer

HVEM ER DENNE MELKISEDEK. #44. Den skjulte visdom. 25. februar 2001 Brian Kocourek

HVEM ER DENNE MELKISEDEK. #44. Den skjulte visdom. 25. februar 2001 Brian Kocourek 1 HVEM ER DENNE MELKISEDEK. #44. Den skjulte visdom. 25. februar 2001 Brian Kocourek Vi fortsetter denne formiddag med å studere personen Melkisedek. Og vi fortsetter med 34 fra Bror Branhams tale angående

Detaljer

NLM Ung 2013-2018. Verden for Kristus: Vi vil lære Jesus å kjenne og gjøre han kjent

NLM Ung 2013-2018. Verden for Kristus: Vi vil lære Jesus å kjenne og gjøre han kjent NLM Ung 20132018 Verden for Kristus: Vi vil lære Jesus å kjenne og gjøre han kjent Jesus trådte fram og talte til dem: «Jeg har fått all makt i himmelen og på jorden. Gå derfor og gjør alle folkeslag til

Detaljer

En reise i Randesund og ut i verden!

En reise i Randesund og ut i verden! Er du med? En reise i Randesund og ut i verden! Kursen er satt. Randesund misjonskirke legger ut på en spennende reise. I årene fram mot 2020 skal vi sammen bevege oss i retning av å bli et utadrettet

Detaljer

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel:

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel: Preken i Fjellhamar kirke 10. januar 2010 1. s. e. Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund Noe nytt er på gang! Nå er jula over, og vi er i gang med et nytt år. Jesusbarnet har blitt hjertelig mottatt

Detaljer

Fremad, Kristi soldat

Fremad, Kristi soldat Fremad, Kristi soldat Günther Krallmann : Har dere noen gang tenkt over hvorfor Gud ikke straks henter alle som har tatt imot Jesus som sin Herre og Frelser hjem til Himmelen? En hovedgrunn er at enhver

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Guatemala 2009. A trip to remember

Guatemala 2009. A trip to remember Guatemala 2009 A trip to remember Andreas Viggen Denne boken har jeg laget for at jeg skal kunne se tilbake på denne fantastiske reisen som virkelig gjorde inntrykk på meg. Håper du som leser av denne

Detaljer

Håp gjennom en god frokost

Håp gjennom en god frokost 2. søndag i påsketiden (27 april) Hovedtekst: Joh 21,1-14 GT tekst: Jes 43,10-13 Epistel tekst: 1 Kor 15,12-21 Barnas tekst: Joh 21,1-14 Håp gjennom en god frokost 60 S ø n d a g e n s t e k s t T E K

Detaljer

Vigsel i Den norske kirke Forenklet liturgihefte for prest og andre medvirkende.

Vigsel i Den norske kirke Forenklet liturgihefte for prest og andre medvirkende. VIGSEL Vigsel i Den norske kirke Forenklet liturgihefte for prest og andre medvirkende. 1 VIGSEL I løpet av handlingen kan det gis rom for medvirkning av ulike slag. Det kan være medvirkning fra bryllupsfølget

Detaljer

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år.

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Preken Maria budskapsdag 22. mars 2015 Kapellan Elisabeth Lund Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Hun bodde nok fortsatt hjemme hos foreldrene

Detaljer

NÅR TUNGENE TALER. www.norskbibelinstitutt.no post@norskbibelinstitutt.no

NÅR TUNGENE TALER. www.norskbibelinstitutt.no post@norskbibelinstitutt.no NÅR TUNGENE TALER Den samme form for tungetale som gjør seg gjeldende blant karismatiske kristne er også utbredt i mange ikke-kristne miljøer. Ved første øyekast kan det se ut til at Bibelen selv forsvarer

Detaljer

I de to historiene Jesus forteller, ser ikke det som har blitt borte ut til å være noe som er helt nødvendig å ha.

I de to historiene Jesus forteller, ser ikke det som har blitt borte ut til å være noe som er helt nødvendig å ha. Preken i Fjellhamar kirke 28. Juni 2009 4. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet hos evangelisten Lukas I det 15. Kapittel: Tollerne og synderne holdt seg nær til Jesus for å høre ham. Fariseerne

Detaljer

Preken 31. mars 2013 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund

Preken 31. mars 2013 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund Preken 31. mars 2013 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund Dette hellige evangelium står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 20. kapittel: Tidlig om morgenen den første dagen i uken, mens det ennå er

Detaljer

TROEN KOMMER FØRST. For i hans verk er vi skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem.

TROEN KOMMER FØRST. For i hans verk er vi skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem. 1. januar TROEN KOMMER FØRST For i hans verk er vi skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem. Efeserne 2,10 Dere har ofte hørt meg si at kristenlivet

Detaljer

VURDERING AV PROSJEKT GRUFFALO

VURDERING AV PROSJEKT GRUFFALO VURDERING AV PROSJEKT GRUFFALO I januar og februar har vi hatt prosjekt om Gruffalo på Møllestua. Bakgrunnen for prosjektet er at vi har sett at barna har vist stor interesse for Gruffalo. Vi hadde som

Detaljer

Det mest dyrebare vi kan gi hverandre er vår oppmerksomhet. menneskesyn. livsvirkelighet. trosfortellinger

Det mest dyrebare vi kan gi hverandre er vår oppmerksomhet. menneskesyn. livsvirkelighet. trosfortellinger Det mest dyrebare vi kan gi hverandre er vår oppmerksomhet menneskesyn livsvirkelighet trosfortellinger Det mest dyrebare vi kan gi hverandre er vår oppmerksomhet INNI EN FISK Jona er sur, han er inni

Detaljer

KRISTENDOMSKUNNSKAP (2,5 + 2,5)

KRISTENDOMSKUNNSKAP (2,5 + 2,5) Godkjent av Udir 31. mars 2014 KRISTENDOMSKUNNSKAP (2,5 + 2,5) - FELLESFAG I STUDIEFORBEREDENDE UTDANNINGSPROGRAM Fellesfaget Kristendomskunnskap er et kunnskapsfag, et holdningsskapende fag og et fellesskapsbyggende

Detaljer

Innhold. Tore Johannessen www.bibelundervisning.com www.nettbibelskolen.com Starte en bibelstudie i en liten gruppe

Innhold. Tore Johannessen www.bibelundervisning.com www.nettbibelskolen.com Starte en bibelstudie i en liten gruppe Hvordan holde Bibelstudie, tale og undervisning Innhold Starte en bibelstudie i en liten gruppe... 1 Hvordan holde en tale eller undervisning... 3 Forskjellen på undervisning og tale... 3 Hva er tale...

Detaljer

Ellen Hofsø. Til Sara. ungdomsroman

Ellen Hofsø. Til Sara. ungdomsroman Til Sara Ellen Hofsø Til Sara ungdomsroman Davvi Girji 2007 Det må ikke kopieres fra denne boka utover det som er tillatt etter bestemmelsene i «Lov om opphavsrett til åndsverk», «Lov om rett til fotografi»

Detaljer

Harlan Coben. Jegeren. Oversatt av Ina Vassbotn Steinman

Harlan Coben. Jegeren. Oversatt av Ina Vassbotn Steinman Harlan Coben Jegeren Oversatt av Ina Vassbotn Steinman Om forfatteren: Krimbøkene til amerikaneren Harlan Coben ligger på bestselgerlistene i mange land. Han er den første som har vunnet de høythengende

Detaljer

CREDO CAMPUS. innhold. 02 www.credo.no. Dette heftet er et hjelpemiddel for deg til oppstart av campusgruppe på ditt fakultet.

CREDO CAMPUS. innhold. 02 www.credo.no. Dette heftet er et hjelpemiddel for deg til oppstart av campusgruppe på ditt fakultet. CREDO campus CREDO CAMPUS Dette heftet er et hjelpemiddel for deg til oppstart av campusgruppe på ditt fakultet. innhold Side 3: Hva er en studiestedsgruppe? Side 4: Dele Jesus med medstudenter Side 5:

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Store ord i Den lille bibel

Store ord i Den lille bibel Store ord i Den lille bibel Preken av sokneprest Knut Grønvik i Lommedalen kirke 4. søndag i fastetiden 2015 Tekst: Johannes 3,11 17 Hvilket bibelvers søkes det mest etter på nettet? Hvilket vers i Bibelen

Detaljer