Stopper kvotesjongleringen

Transkript

1 Se til Vestlandet og lær Leder side 2 onsdag 29. februar 2012 Løssalg kr 20 Norden DKK 20 Årgang 5 Nr 26 Uke 9 kystavisa Tungt for oppdrettsselskapet Morpol i fjerde kvartal Lavere laksepris var bare en liten del av årsakene til at den britiske delen av Morpol konsernet opplevde et tungt fjerde kvartal. Men de er optimister for året som kommer. Side Stopper kvotesjongleringen Litt for sidrumpa En evaluering av Havforskningsinstituttet konkluderer med overkapasitet på forskningsstasjonene. Side 6 Refleks best Sjansen til å overleve øker med lys og refleks. Side 8 Fiskeridirektoratet vil ha slutt på at kvoter flyttes fram og tilbake mellom store kystfartøy. Reder Einar Helge Meløysund er en av dem som risikerer å miste kvoter. Side 4 5 Industri av mikroalger Mikroalger kan bøte på drivhuseffekten og kan være en viktig ingrediens i framtidens fiskefôr. Side 14 Vil skjerpe båtkontroll Side 10 Seismikk skremmer hval Side9 «Haulaust» på Kuba Side 15 Trenger penger til skjell Side 18 Til stede der verdier skapes fiskeribladetfiskaren.no

2 2 MENINGER onsdag 29. februar 2012 FISKERIBLADETFISKAREN Publisher: Pål Korneliussen Redaktør: Øystein Hage Desksjef: Ann Eileen Ditlevsen Nygård Redaktør: Nils Torsvik fiskeribladetfiskaren.no fbfi.no FiskeribladetFiskaren arbeider etter Vær varsomplakatens regler for god presseskikk. Mener noen seg rammet av urett messig omtale, oppfordres disse til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens faglige utvalg behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål. Adressen til PFU er: Prinsens gate 2, pb. 48, Sentrum, 0101 Oslo. Tlf: , faks: En uavhengig avis for Kyst-Norge Vest er best Kysten av Vestlandet bidrar mest med inntekter fra eksport her til lands. Disse områdene kan også vente seg gode tider framover. Det tegner godt, men bør også vekke andre til dyst. Det er en ny studie utført for Kommunal- og regionaldepartementet som har kartlagt hvor eksportverdiene skapes. Mens offisielle tall knytter eksportinntekter til hvor bedrifter har sitt hovedsete, kartlegger denne rapporten hvor verdiene skapes. Ikke uventet kommer Vestlandsfylkene godt ut. Her er det en betydelig maritim industri, mye kraftkrevende industri, sterke offshoremiljøer og en svært eksportrettet sjømatindustri. Samlet står Vestlandet for 40 prosent av den totale eksporten. I rapporten pekes det på at eksportinntektene henger nøye sammen med naturressurser. Naturressursenes lokalisering er derfor viktig. For sjømatnæringene er dette imidlertid mer av et paradoks. Her har vi naturressursene lokalisert utafor kysten av Nord-Norge, mens eksportinntektene kommer fra Vestlandsfylkene. Mens fylkene fra Rogaland til Møre og Romsdal kommer svært godt ut i undersøkelsen, kommer Troms og Finnmark Andre regioner har mye å lære av Vestlandet ut med bunnoteringer. Mens Sunnmøre kan skilte med over en million kroner i eksportinntekter per innbygger, og Ålesundområdet har over kroner per innbygger, kommer Harstad og Tromsø ut med litt over kroner per innbygger. Nå viser rapporten til at i tynt befolkede områder med store avstander mellom folk og bedrifter, vil reiseavstandene føre til at næringslivet og arbeidsmarkedet blir mindre spesialisert. Det gjør det vanskeligere å oppnå internasjonal konkurranseevne. Vestlandet kommer godt ut fordi det her er mange byregioner, samt at regionene utafor byene også bidrar godt. Nord-Norge har lite å hente fra byregionene, litt mer fra småbyer og tettsteder, mens de spredtbefolkede områdene bidrar med lite eksportinntekter. I et framtidsbilde ser rapporten Vestlandsfylkene som fortsatt vinnere ved fortsatt vekst i eksport, men sårbare ved nedgang i eksportinntekter. Nord-Norge noe mindre både i forhold til vekst og ved nedgang. Eksport skaper eksport, slår rapporten fast, med de største og mest produktive bedriftene i lederposisjon. Å vinne nye markeder, krever ressurser. For å kunne konkurrere må det være tilgang på arbeidskraft. Private bedrifter skaper også større eksportinntekter enn offentlige bedrifter, enten de er norske eller utenlandsk eide. Vestlandet framstår som den mest eksportrettede regionen. Dette har alltid vært en region åpen mot det store utland, som har måttet konkurrere på sjø og land. Andre regioner har derfor mye å lære av Vestlandet. Det har vært spennende og nyttig å lese de to foregående kronikkene i denne biomarine gjestespalten. Kloke ord og et tema som er svært aktuelt har blitt belyst på en god måte. Nye muligheter z biomening robert wolff Sintef Fiskeri og havbruk J eg kan ikke arrestere dem for at de har brukt opp «mitt» tema heller. Til det er vi helt uavhengige og det er prinsippet om først til mølla som gjelder. Det har vært en av utfordringene da jeg satte meg ned denne gangen. Jeg får heller følge opp og trøster meg med at en god ting ikke kan gjentas for ofte. Alle gode ting er som kjent tre. Det har den senere tiden blitt mye fokus på en forskningsrapport om fremtidens Norge og hva som skal til for å møte de utfordringene samfunnet vårt står overfor. Denne rapporten, eller prosjektet, bygger på arbeidet som tidligere har vært gjennomført og fått navn som «Et verdiskapende Norge» og «Et konkurransedyktig Norge». Det er mulig at dette er en noe uakademisk konklusjon, men jeg tar sjansen. Prosjektet sammenfatter på et vis at man i fremtiden ikke vil kunne ha vekst eller større verdiskaping, og dermed heller ikke være konkurransedyktige, uten at dette er basert på kunnskap og kompetanse. Ikke noe nytt i det, men det er tolkingen og konklusjonene som er av interesse. Jeg anser meg selv, naturlig nok, i stor grad som et klyngemenneske og har sett gode resultater på samhandling og samarbeid, selv der hvor man ikke skulle tro at noen kunne snakke Biomarin gjestespalte FiskeribladetFiskaren vil ukentlig ha en gjesteskribent knyttet opp mot det biomarine stoffområdet. Følgende institusjoner bidrar til spalten; FHF, FHL, Marelife, Maring, Nifes, Nofima, Omegaland, Rubin, Sintef og Universitetet i Tromsø. Vi ser at man i stadig større grad går fra å være en produksjons basert industri og over til en mer prosessbasert industri sammen. Samhandlingen har vært i en sterk dialog mellom FoU-institusjoner, næringsaktører og virkemiddelapparatet. Vi ser at man i stadig større grad går fra å være en produksjonsbasert industri og over til en mer prosessbasert industri. Til dette kreves det langt større kunnskap og kompetanse. Det er derfor svært interessant å lese sammenfattingen og konklusjonene til prosjektet som er behørig presentert i flere medier. Det er også interessant at man omtaler de klyngene med størst potensiale for Superklynger, og at disse er internasjonalt orientert og har stort fokus på kompetanseutvikling og FoU. Slike klynger er dessuten attraktive i flere dimensjoner, blant annet på det å tiltrekke seg gode talent. Det kan by på utfordringer når man skal tekkes den oppvoksende urbanisten. Som en aldri så liten kritikk har jeg også registrert at fokus på en av de tre næringene vi bør satse på, nemlig sjømat, så har totalutnyttelse av alt marint råstoff ikke fått noe videre større oppmerksomhet. Det blir i for stor grad fokusert på havbruk, og ingen integrasjon med utnyttelse av restråstoff i den marine ingrediensindustrien. Her må vi satse på de klyngene som allerede har vist evne til industrialisering og kommersialisering, basert på opparbeidet kompetanse i generasjoner. Samarbeidet med FoU-institusjoner har økt i takt med kunnskapsbehovet, og evnen til samhandling har også ført til merverdi i bedriftene. Marin bioteknologi er derfor et område som jeg, i likhet med en tidligere kronikør i spalten, vil slå et slag for. I denne sammenhengen benytter jeg begrepet bioteknologi i en litt utvidet forstand, hvor jeg tar opp også prosess og teknologi, like mye som den tradisjonelle forståelsen av utnyttelse av mikroorganismer for å produsere medisiner og mat. Det bør etter min mening være en naturlig del i det som omtales som superklyngekandidaten Sjømat. For å kunne påvirke videre prosesser i det viktige arbeidet med å utvikle sjømatnæringen, kreves det at industrien engasjerer seg. Dette kan ikke bare overlates til FoU-institusjonene. Næringen må nå benytte anledningen til å komme med sine meninger gjennom det arbeidet som er igangsatt i HAV21. Det er med rette påpekt at det er liten representasjon fra industrien i arbeidsgruppene. Det er fortsatt noen timer igjen til høringsfristen går ut, så det er fortsatt store muligheter for å påvirke utfallet. Så da vet dere hva dere skal benytte resten av dagen til. Ha en omega-3-rik dag.

3 FISKERIBLADETFISKAREN onsdag 29. februar NYHETER Omkom: To menn havnet i sjøen da båten deres sank ved Geitungen fyr utenfor Skudeneshavn på Karmøy. Den ene mannen ble erklært død i redningshelikopteret. z vinterfisket Enn så lenge er det tynnslitte nerver det handler om i torskeomsetningen, og ingen krise. Så langt i vinter er både saltfisksalget og saltfiskprisen som normal. Terje Jensen Harstad Men alle frykter mars. Det er nok ei stadig mer nervøs stemning både blant produsentene her i Norge og blant importørene i Portugal, innrømmer saltfiskveteran Roar Karlsen på Husøya på Senja. Den store utfordringen Fra Brødrene Karlsen har saltfiskbilene gått jevnt og trutt så langt i vinter. Men det er mars som er og blir den store utfordringene. Hvis det blir vær, skal minst tonn torsk på land i toppsesongen under vinterfisket. Da passer det dårlig med finansuro i Portugal og rekordsterk krone. «Valutatap» Det er nesten det siste som er verst, skal vi tro næringas folk. En eurokurs som har gått ned fra 7,95 til 7,49, tilsvarer krav om to kroners «avslag» på saltfisken fra Norge fra importørene i Portugal. Dette er forskjellen på gevinst og tap. Nøkkelformularet saltfiskprodusentene har på å tjene penger, er at prisen de får for crescido-størrelsen må ligge godt over det dobbelte av gjennomsnittlig råstoffpris. Det gjelder spesielt nå når prisforskjellen på denne middelsstørrelsen og på den største og best betalte saltfisken (graudo) bare er på vel ei krone. Nervekrig Snittprisen på torsk i vinter har ligget i overkant av 15 kroner. Og de aller fleste produsentene har klart å få ut saltfisken til en pris som ligger over 30 kroner. Men nå snakker stadig flere om 29 kroner. Importørene i Portugal presser knallhardt på. De har presset på seg for ikke å kjøpe for dyrt slik at konkurrenten vinner kampen om videresalget til kjedene i Portugal. Spørsmålet blir hvem som gir etter først. Fakta: saltfisksalg QQDet totale norske saltfisksalget har de siste par årene vært i størrelsesorden tonn til en verdi av rundt en milliard kroner. QQAv dette er rundt tonn saltet torsk til en verdi av i størrelsesorden millioner kroner. QQPrisen gikk opp fra 29 kroner i snitt i 2009 og 2010 til kroner i QQNå er den tilbake på i overkant av 30 kroner. I januar i år ble det solgt vel 800 tonn til en snittpris på 31,83, mens det i januar i fjor ble solgt drøye 1000 tonn til en snittpris på 33,65. Retter seg? Roar Karlsen på Husøy er spent, men ikke slått. Han er klar på at de ikke kan selge på sånne priser. Og så tror han at det vil komme heva bud etter hvert. Det ser ut til å bli nok ferdig klippfisk. Det er solgt mye fersk til Vestlandet, og også til Portugal og til Danmark til industrien. Det kan gjøre at det etter hvert heller blir i minste laget av saltfisk enn alt for mye, mener Karlsen. Garantier I denne uka behandler Stortinget garantiordningen som skal sikre fiskekjøperne dobbel oppgjørstid på fisken for å bedre likviditeten dersom videresalget etter hvert skulle gå tregere. Karlsen tror ikke dette blir avgjørende. De fleste har ordnet seg med kapital for å kjøpe det de har planlagt. Det alt dreier seg om for oss nå, er å få salg ut. Og da ville det hjulpet oss mye mer om sentralbanksjefen for eksempel hadde signalisert lavere rente slik at krona kunne svekket seg litt. Gjennomsnittlig Andre aktører Fiskeribladet- Fiskaren har snakket med, er langt på vei tilfreds med vinteren og salget så langt. Selv om saltfisksalget ikke har vært like bra som i fjor da portugiserne startet året med tomme lagre, så ligger salget rundt gjennomsnittet av hva det har vært de fem siste årene. Vi har så langt vært i det som kan kalles en normalsituasjon. Men det drar seg til. Det er herfra og ut vinteren alt avgjøres. Det vil helt sikkert bli tøft å få gode kontrakter heretter. Det beste som kunne skjedd, var antagelig et par-tre uker med uvær, hevdes det med «galgenhumor» overfor FiskeribladetFiskaren. Grønn gren? For Brødrene Karlsen er, om ikke faren over, så i hvertfall risikoen noe mindre enn for saltfiskprodusentene som nå går inn i sin toppsesong. Senja får torsken tidlig, og har dermed solgt mye av risikoen allerede. Det uheldige for oss var at vi, akkurat som i 2009, måtte kjøpe en del fisk til høyere pris først på året før vinterprisen ble satt. Vi hadde kjøpt flere hundre tonn før de nye, lavere prisene kom, forteller veteranen på Husøya. terje.jensenk@fbfi.no Telefon: Tynnslitte saltnerver SPENNENDE: Saltfiskprodusentene sitter på nøkkelen til en vellykket torskevinter. Så langt har det gått bra til tross for all uroen. Her fra Framnes Fiskeindustri på Andenes. ILLUSTRASJONSFOTO Godt bak landingsskjema Det er landet tonn mindre fersk torsk nordpå så langt i år sammenlignet med samme tidspunkt i fjor. Vi er bak skjema. Og med været som har vært denne uka, så blir det i hvert fall ikke noe oppsving kvantumsmessig med det første, mener omsetningssjef Willy Godtliebsen hos Norges Råfisklag. Forskjellen fra i fjor til i år er at fisket har vært mye jevnere fra uke til uke i januar og februar. I fjor var det en desidert topp midt i februar med et ukekvantum på over tonn. I år har det vært fisket tonn pluss/minus i uke etter uke fram til nå. I fjor kom uværet akkurat denne uka, noe som førte til et rekordlavt ukekvantum på rundt 3000 tonn. Og det ser ut til at vår Herre er i rute i år også. Stormen har sendt alle de små og mange av de store fiskebåtene til lands denne uka. Og det ustabile været ser ut til å fortsette store deler av uka. Vi får nok en god brems denne uka i år også, varsler Godtliebsen i Råfisklaget, selv om de største båtene fikk seg en tur ut først på dagen mandag. Men selv om været regulerer i norsk favør i forhold til saltfiskmarkedet akkurat nå, så kan det fortsatt bli hett i mars. I fjor var siste uka i mars selve toppuka med tonn omsatt av fersk torsk nordpå. Det var da skreien vendte tilbake til innersia av Lofoten. Halvparten av ukekvantumet i uke 13 i fjor var lofotskrei.

4 4 NYHETER onsdag 29. februar 2012 FISKERIBLADETFISKAREN Kysten skaper verdiar Kystregionane er viktige for norsk verdiskaping og sysselsetting. Det viser ein ny rapport som har kartlagt eksporten fra norske fylker og regionar. Rapporten viser at det er store skilnader når det gjeld kor eksportretta regionane er. Den ber tittelen «Eksport fra norske regioner - Hvorfor så store forskjeller?», og er laga på oppdrag frå Kommunal- og regionaldepartementet. Kystregionane viktig Rapporten deler landet grovt sett i to; ein del som eksporterer mykje, og ein del som eksporterer relativt lite. Område med spreidd busetnad står klart fram som mest eksportintensive. Desse områda har høgast grad av eksport, høgast eksport per innbyggjar og høgast eksport per sysselsett i næringslivet. - Denne oversikta viser kor viktig dei norske kystregionane er for norsk verdiskaping og sysselsetting. Eksporten i og omkring storbyane og dei store eksportnæringane langs kysten er avhengige av kvarandre. Dette er viktig kunnskap i vårt arbeid med å styrke verdiskaping over heile landet, seier kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsete i ei pressemelding. Sjømat sterk Funna i rapporten tyder på at fleire store norske eksportnæringar svært truleg vil stå seg godt frametter. Føresetnaden er at dei held fram med å prioritere kunnskap, nettverk og spesialisering. Det er utarbeidd tre ulike framtidsbilete. I desse kjem det fram at olje- og gassrelaterte næringar, som maritim sektor og offshore leverandørindustri, truleg vil gå godt i åra som kjem. Sjømatnæringa står òg sterkt, ifølgje rapporten. Mangel på kvalifisert arbeidskraft er og blir ei utfordring for nokre regionar. Vest mest Rapporten viser at eksportverdiane, målt per innbyggjar, er størst i dei fire vestlandsfylka samt Vest-Agder. Ser ein på total eksport, kjem storbyregionane høgt. Hovudstaden markerer seg ved svært høg tenesteeksport. Sjølv om regionar som eksporterer mykje er dei som hardast vil merke ein nedgang i viktige marknader, er regionar med låg eksport slett ikkje skjerma frå den internasjonale utviklinga. Konkurransen på marknaden heime aukar, og desse regionane har ein næringsstruktur som gjer at bedriftene har få alternativ. KVOTEHOPPER: «Einar Erlend» mener de har rett til først å fiske tre ganger kvote på sild, for deretter å fiske tre ganger kvote på torsk. ARK Stopper kvotehopping z strukturkvoter Kan bety færre kvoter for kystfiskebåter «Einar Erlend» og flere andre større kystfiskebåter får ikke lenger fiske tre kvoter i torskefisket og tre i sildefisket. Fiskeridirektoratet vil ha slutt på at det sjongleres med kvoter. Nils Torsvik Bergen Dermed kan rederne risikere å sitte igjen med færre kvoter. Eierne bak «Einar Erlend» har klaget på Fiskeridirektoratet region Nordlands avslag om å bruke den 32 meter store kystfiskebåten først til å fiske tre strukturkvoter i pelagiske fiskerier, for deretter å fiske tre kvoter i torskefiskeriene. Omgåelse «Einar Erlend» er eid av lederen i Nordland Fylkes Fiskarlag, Einar Helge Meløysund, samt Fakta: ForskriFten QQForskriften for kvoteordninger i kystflåten sier at et fartøy mellom 15 og 27,99 meter ikke samtidig kan tildeles større kvote enn to ganger fartøyets egen kvote i torskefiskeriene og to i pelagisk fiske. QQDersom fartøyet bare tildeles strukturkvote enten i torskefiske eller i pelagisk fiske, gjelder et kvotetak på tre ganger fartøyets egen kvote i hvert sektor. QQ«Einar Erlend» har 65,7269 faktorer nvg-sild, og 10,94 faktor på torsk, med hjemmelslengde 27,43 m. hans far Johan M. Meløysund og broren Erlend J. Meløysund, Ordningen blir kalt for «dobbel utskiftingstillatelse» siden kvotene flyttes mellom to fartøyer i samme kvoteår, der 3+3 kvoter tas av samme fartøy. «Einar Erlend» fikk anledning til å bruke ordningen i 2011, men ble stoppet i år da fiskerimyndighetene ble oppmerksomme på at det var samme fartøyet som fisket både de tre pelagiske kvotene og de tre torskekvotene. Fiskeridirektoratet i Nordland sier i sitt avslag om å få overført kvoter fra den 21 meter store «Kjærfjord», som rederiet også eier, til «Einar Erlend», at arrangementet vil innebære at «Einar Erlend» unngår kvotetaket på to kvotefaktorer i torskesektoren og to kvotefaktorer i pelagisk fiske, på samme fartøy. «Lager»fartøy Direktoratet mener en slik ordning er å åpne for at fartøyer som «Kjærfjord» blir brukt til å «lagre» kvoter på seg, i påvente av å overføre dem til fartøyer som «Einar Erlend» for fangsting. «Einar Erlend» vil derved ha fisket tre ganger fartøyets kvote både i pelagisk sektor og i torskesektoren, heter det i vedtaket fra Fiskeridirektoratet region Nordland. Etter Direktoratets oppfatning innebærer det en klar omgåelse av kvotetaket i forskriften om spesielle kvoteordninger for kystflåten. Søknaden avslås på dette grunnlag, heter det i vedtaket, som samtidig understreker Etter Direktoratets oppfatning innebærer det en klar omgåelse av kvotetaket i forskriften om spesielle kvoteordninger for kystflåten. Søknaden avslås på dette grunnlag fra avslaget til Fiskeridirektoratet region Nordland at dette ikke er noe endring i praksis fra Direktoratets side. Flere saker Klagen til «Einar Erlend» er en av flere klager som Direktoratet har mottatt, etter de har satt

5 FISKERIBLADETFISKAREN onsdag 29. februar 2012 NYHETER 5 IVFOTO: BJØRN-TORE FORBERG stopper for kvotehoppingen til de større kystfiskebåtene. Rederne bak «Skolmen», der tidligere fiskeriminister Peter Angelsen er medier, har klaget sitt avslag om å få overført kvoter til «Skolmen» fra «Leif Junior», som de også eier, inn til Fiskeridepartementet. Ekspedisjonssjef Vidar Landmark i Fiskeridepartementet sier de fikk klagen Vidar Landmark for to uker siden. Han vil ikke si noe om hvilke vurderinger de vil gjøre, før klagen er behandlet. Avhengig Han kan heller ikke si om vedtaket for «Skolmen» også vil gjelde for «Einar Erlend». Det vil avhenge av om det gjelder de samme forhold. nils.torsvik@fbfi.no Telefon: Følger praksis «Einar Erlend» godtar ikke at de ikke får fiske tre torskekvoter og tre sildekvoter. De påklager avslaget. Det er et ubestridelig faktum at Einar Helge Meløysund Fiskeridirektoratet tidligere har lagt til grunn at bruk av samme fartøy på flere «kvotesett» i samme reguleringsår, ikke er i strid med strukturforskriften. Det sier advokatfirmaet Steenstrup Stordrange i en klage de har sendt til Fiskeridirektoratet på vegne av «Einar Erlend». Advokatfirmaet viser til at «Einar Erlend» også i 2011 benyttet seg av ordningen med å flytte kvotene fra den ene båten de eier, til den andre. Reder Einar Helge Meløysund sier til FiskeribladetFiskaren at han ikke vil kommentere anken de har sendt Fiskeridirektoratet. Han viser til advokatenes skriv. I dette blir det argumentert med at «Einar Erlend» ikke bør vurderes etter strukturforskriftens begrensning på tre kvoter av enten torsk eller sild, men heller etter reguleringsforskriften. Denne viser at et fartøy kan fiske og lande grunnkvote og strukturkvote på hvert fiskeslag i hvert reguleringsår, mener advokatene til «Einar Erlend». De viser til at dette har vært praksis ved Fiskeridirektoratet region Nordland i foregående år, og at «Einar Erlend» fikk godkjenning for en «dobbel utskifting» høsten Vedtaket bygger på at «Einar Erlend» i 2011 hadde fisket mer enn to kvoter kvitfisk, og nå kunne starte fiske på mer enn to kvoter pelagisk, sier advokatene i klagen. De viser til at andre fartøyer har fått lov til det samme. Som «Skolmen» og «Leif Junior», «Slettholmen» og «Lurøybas», «Artus» og «Herøyværing», og «Ringbas» og «Remo». Vi vil særlig trekke fram «Skolmen», heter det i advokatenes skriv. Denne saken har særlig interesse, fordi Fiskeridirektoratet i Bergen i klagesaken mer eksplisitt gir uttalelser omkring forståelsen av strukturforskriftens 12. Ministerbåt fikk nei Tidligere fiskeriminister Peter Angelsens rederi Steinfjordfisk AS har fått avslag på å overføre kvoterettighetene fra Sten Angelsen rederiets ene båt «Skolmen» til rederiets andre båt «Leif Junior», og samtidig overføre kvoterettigheter motsatt vei, såkalt «dobbelt utskifting». Rederiet har klaget på avslaget, og klagen ligger nå til behandling i Fiskeridepartementet. Peter Angelsens sønn, Sten Angelsen, som er største eier med 51 prosent, sier til FiskaribladetFiskaren at han ikke ønsker å kommentere innholdet i klagen, siden den er til behandling i departementet. «Skolmen», som er 27 meter Dramatisk endring Norges Fiskarlag mener det er en alvorlig endring i praksis, med store konsekvenser for rederiene som blir rammet, dersom ordningen med «dobbel utskifting» blir stoppet. Det er svært alvorlig når fiskerimyndighetene, uten forvarsel, foretar en endring i forvaltningspraksis, som innebærer dramatiske økonomiske konsekvenser for rederiene og mannskapene som er berørt, sier Fiskarlaget i et brev som er sendt til Fiskeridepartementet og Fiskeridirektoratet. Konsekvensen er at Marine Smøremidler Bunker Oil leverer Mobil marine smøremidler og gir den beste dekning langs kysten. Vi er alltid tilgjengelig! Våre hovedkontorer: lang, har tidligere hatt kvoter på seinot og i pelagisk fiske. I dag er den oppsatt med kun kvoter på norsk vårgytende sild og reketrål, der de har «noe over» to kvoter, ifølge Sten Angelsen. Summert har «Skolmen» 58,2078 kvotefaktorer, med hjemmelslengde 27,42 meter, ifølge merkeregisteret for fiskefartøyer. Nylig fikk de godkjent overført 13,768 kvotefaktor fra «Røstværing». Vi har vurdert våre søknader å være i henhold til gjeldende praksis for utskifting, sier Sten Angelsen. På spørsmål om de senere vil søke å få tilbakeført kvoterettighetene de nå søker overført til «Leif Junior» fra «Skolmen», sier han at dette er en enkeltstående søknad. Hva vi vil gjøre i framtiden, kan vi ikke si noe om nå. flere fartøyer ligger uten nødvendig deltakeradgang og kvotegrunnlag for 2012, viser de til. Fiskarlaget sier de ikke ønsker å ta stilling til praksisen med «dobbelt utskifting», men mener at de som nå blir berørt av endringen må bli imøtekommet i klagebehandlingen, slik at fartøyene kan gjenoppta sin fiskeriaktivitet. Dette er en sak som inneholder såpass prinsipielle problemstillinger at den burde vært gjenstand for en grundig behandling mellom myndigheter og næringens organisasjoner, heter det i brevet fra Fiskarlaget. Ålesund: telefon Vakt mail@bunkeroil.no Tromsø: telefon Vakt ordrenord@bunkeroil.no Bergen: telefon Vakt ekspedisjon@bunkeroilbergen.no Besøk vår hjemmeside: Lager med fullt sortiment Lager med noe begrenset sortiment Begrenset sortiment

6 6 NYHETER onsdag 29. februar 2012 FISKERIBLADETFISKAREN Ei evaluering av Havforskningsinstituttet konkluderer med at forskningsstasjonene bør nedbemannes og at forskningstoktene på havet kan moderniseres. Illustrasjonsfoto. Vil barbere forskning Hørerunde blant berørte RegjeRingens visjon er at Norge skal være verdens fremste sjømatnasjon. Da må våre kunnskapsmiljø være i verdensklasse. Jeg vil derfor ta tak i de utviklingspunktene som evalueringsrapporten avdekker, og i dialog med alle berørte parter diskutere konkrete muligheter for hvordan Havforskningsinstituttet kan bli bedre, sier fiskeriminister Lisbeth Berg-Hansen i en kommentar til rapporten. Fiskeri- og kystdepartementet varsler at de Presset her hjemme Hovedkonklusjonen i Oxford Research-rapporten er udelt positiv. Havforskningsinstituttet står støtt med sine primæroppgaver og er anerkjent, ikke minst internasjonalt. Verre er det i øvrige miljøer her hjemme. Der er det svært mange interessenter som rett og slett stiller spørsmålstegn ved HIs uavhengighet. De siste årene har det vært harde konfrontasjoner med blant annet petroleumssektoren, med oppdrettsnæringa og også annen næringsvirksomhet sånn som gruvedrift. Mens aktører i fiskeriforvaltningen oppfatter at HI er en uavhengig kunnskapsorganisasjon, er det utbredt mistenksomhet i andre miljøer om at relasjonene er for tette mellom Fiskeri og kystdepartementet og HI, og at instituttet i for stor grad lar sin forskning og rådgivning påvirkes av departementets i behandlingen av rapporten vil lage en plan for oppfølging, og at de vil invitere de mest berørte brukerne til å komme med sin vurdering av evalueringen og av de konkrete tiltakene som Oxford Research foreslår. politiske agenda. Analyseselskapet anbefaler derfor departementet til å ta et initiativ der også andre departementer og interessenter trekkes inn for å finne en annen finansierings- og styringsmodell for HI som bedre sikrer instituttets integritet. De internasjonale ekspertene som har vært involvert i evalueringen påpeker da også at det er nødvendig å utvide eierskapet til HI dersom z havforskning Ei evaluering av Havforskningsinstituttet konkluderer blant annet med overkapasitet på forskningsstasjonene og et litt for sidrumpa toktopplegg på havet. Terje Jensen Harstad Vi skal naturligvis bruke denne evalueringen til å bli bedre. Men når det gjelder toktopplegget, så er det snakk om lange tidsserier og deler Tore Nepstad av arvegodset vårt som vi ikke kommer til å gå bort fra før vi er skråsikre på hva vi gjør. Det sier HI-direktør Tore Nepstad i en kommentar til rapporten. Stasjonene I forhold til den eventuelle overkapasitet av forskningsstasjonene, erkjennes det i rapporten at det er meget vanskelig, for ikke å si umulig, å stenge ned en feltstasjon, ikke minst på grunn av sterkt lokalt press for å beholde miljø og arbeidsplasser. Det de allikevel anbefaler, er at nivået på ledelse, oppgaver og selve forskningsinstansene vurderes. Havforskningsinstituttet har stasjoner på Matre, Austevoll og Øygarden ved Bergen, Flødevigen ved Arendal og i Tromsø. instituttet skal bevare sin nåværende rolle og eventuelt utvide den. Dette er noe av det jeg liker minst med rapporten, innrømmer HI-direktøren som ikke uten videre kjøper kritikken. I denne type saker er det ulike myndighetsorganer som møtes, og ikke alle er like vante som Fiskeri- og kystdepartementet med å håndtere den type rådgivning vi gir. Fakta: HI-evaluerIng QQ«Stø på havet»-evalueringen konkluderer med at Havforskningsinstituttet når sine mål og fyller sine roller på en tilfredsstillende måte. Samtidig avdekker rapporten et potensial for forbedring. QQRapporten er utarbeidet av selskapet Oxford Research, et skandinavisk analyseselskap med kontorer i Kristiansand, Oslo, Stockholm, København og Brüssel. QQRapporten ble overlevert Fiskeri- og kystdepartementet sist fredag. QQ Denne grundige evalueringa fra Oxford Research vil bli et nyttig redskap til å utvikle dette instituttet videre, signaliserte fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen. Andre brukere? Det jeg kan si, er at vi per i dag har fylt våre stasjoner, men at det går litt i bølger. Spørsmålet vi må stille oss, er hva vi trenger for å videreføre norsk marin forskning, og om det ikke er bedre å ha for mye enn for lite. Kan vi i det hele tatt forsvare å ha for lite, spør Nepstad. Han ønsker heller å lete etter andre som kan bruke stasjonene enn å kutte i kapasiteten. Kunnskapsdepartementet og Fiskeridepartementet er for øvrig i startgropa med en nasjonal gjennomgang av akkurat disse tingene. HI-direktøren regner med at dette «ankepunktet» i rapporten vil bli vel ivaretatt der. Toktdynamikk Når det gjelder «tokt-kritikken», så går den på at det det er mye tradisjon og sterke interesser knyttet til saken. Det erkjennes at det er viktig med lange tidsserier. Men samtidig vises det til utviklingen som har vært i observasjonsmetodikk og prognosemetoder, og omleggingen fra tradisjonelle oseanografiske og ressursundersøkelser til økosystemorientert forskning og forvaltning. Dette mener de skaper et behov for endringer og mer dynamikk i toktprogrammet, «noe som det synes svært vanskelig å få til internt i HI», heter det i rapporten Eksternt De foreslår å hente inn ekstern ekspertise, og peker på det internasjonale havforskningsrådet (ICES), i mangel av noe annet i og med at ICES er nokså implisert i HI og vise versa. Vi tar disse tingene inn over oss, og skal bruke det konstruktivt. Men også dette er et område som vi hele tiden arbeider på egen hånd for å videreutvikle oss på, fastslår Nepstad og viser blant annet til en rapport fra forskerveteranen Odd Nakken fra 2002 som nettopp omhandler sammenslåing av tokt. terje.jensenk@fbfi.no Telefon: Til tider er det også ulike syn i ulike involverte institutter. Men vi står for våre råd, og mener at vi har vår integritet i behold i denne type saker, sier Nepstad. På ett punkt tar han allikevel selvkritikk. Det gjelder de gangene hvor ulike forskere har stått fram med ulike synspunkter. Vi må rett og slett bli tydeligere på når det er instituttet som taler og når det er enkeltpersoner, sier Nepstad.

7 FISKERIBLADETFISKAREN onsdag 29. februar 2012 ANNONSE 7 Næringen må gripe ballen for nå er målet vidåpent. Leder side 2 FREDAG 17. februar 2012 Løssalg kr 20 Norden DKK 20 Årgang 5 Nr 21 Uke 7 kystavisa FISKARMØTE I LOFOTEN Jakten på siste krona Mer i potten Kamp for egen næring Glad for politisk løft Side 10 Klippfisk-konkurs Side 11 Konsum i grenseland Side 3 Taus om gigalån Side 12 Vi forventer at man legger opp til et nasjonalt kart-leggingsprogram for mineraler Leder side 2 Jubler for mer fisk NORGES FISKERIHØGSKOLE ER 40 ÅR SIDE Gled deg! Onsdag 7. mars vil du finne avisen FiskeribladetFiskaren som innstikk i dagens Næringsliv! Sikre deg annonseplass i FiskeribladetFiskaren og nå ut til lesere. Send inn din bestilling på annonse@fbfi.no eller ring gjerne på telefon

8 8 NYHETER onsdag 29. februar 2012 FISKERIBLADETFISKAREN Skrei: Så langt i år er det bare levert halvparten så mye lofotskrei som i fjor. Per uke sju var det levert tonn. I fjor på denne tida var tallet nesten det dobbelte med tonn. Vi har alltid opplyst ungdommene vi har i opplæring til næringa, om den ekstra sikkerheten som ligger i redningshelikoptrenes varmesøkende kamera. Harald Grotle, Opplæringskontoret for fiskeri og havbruk Fakta: 330 QQLuftforsvarets 330-skvadron opererer de norske redningshelikoptrene. Skvadronen er lokalisert til Banak, Bodø, Ørland, Sola og Rygge, i tillegg til en avdeling i Førde. QQOpprettet på begynnelsen av 70-tallet, og har utviklet beredskapen fram til at man i dag kan være i luften 15 minutter etter at alarmen går. Bruker helikoptre av typen Sea King, og de fleste av dagens maskiner er de som først ble levert i Noen utskiftinger/ erstatninger har det vært, og den nyeste av dagens maskiner er fra Skvadronen har imidlertid ventet lenge på en endelig avgjørelse om anskaffelse av nye helikoptere. Alle har kamera z sikkerhet Alle redningshelikoptre som er i beredskap har varmesøkende kamera. Men er man havnet i sjøen, er sjansen for å bli berget større hvis man har redningsdrakt med lys og refleks. Jon Eirik Olsen Harstad Presiseringen kommer fra 330-skvadronen etter at det i forbindelse med at den islandske tråleren «Hallgrimur» forliste utenfor Stad i slutten av januar, ble vist til at den eneste overlevende ble berget «takket være lyset på redningsdrakten». Opplysningen gir både oss og andre grunn til å stille spørsmål ved utstyret på Sea King-helikoptrene. Har de ikke alle varmesøkende/infrarødt kamera, og ville ikke da den overlevende fra forliset hatt gode muligheter til å bli funnet, Jeg bruker efangst med glede! Den gjør min arbeidsdag lettere. Otto Rasmussen (60), Andøy. Skipper på Sennholmen. Fisker siden Bruker av elektronisk fangstdagbok fra Fisknett siden Fisknett AS Alkeveien 14 N-9015 TROMSØ Tlf Faks post@fisknett.no Harald Grotle uansett, sier Harald Grotle, leder for Opplæringskontoret for Fiskeri- og Havbruksfag i Sogn og Fjordane. Ekstra sikkerhet Vi har alltid opplyst ungdommene vi har i opplæring til næringa, om den ekstra sikkerheten som ligger i redningshelikoptrenes varmesøkende kamera. Slik vi blant annet kunne lese i Fiskeribladet- Fiskaren nylig. Men kanskje virkeligheten ikke er helt slik, spør Grotle. Kameraer på plass Ved redningsskvadronen kan man imidlertid berolige opplæringslederen og andre: Kameraene er på plass på våre Sea King-helikoptre. Men poenget i dette tilfellet er at disse kameraene har sine klare begrensninger. Blant annet i sterk vind og bygevær, som det var under redningsoppdraget i januar. I dette konkrete tilfellet var det også snakk om kamera av gammel type, forteller avdelingssjef og flyger ved 330-skvadronen på Ørlandet, Ken Ronny Strøm. Lys og refleks Under leting med varmesøkende kamera er man avhengig av å «treffe» relativt nært den som ligger i sjøen. Og rekkevidden begrenses Gammel teknologi Riktignok har vi infrarødt/ varmesøkende kamera på alle operative redningshelikoptre, men det er hovedsakelig utstyr fra Teknologien er utdatert og tungvint, og det finnes mye bedre utstyr i dag, sier Kjetil Vik, fartøysjef på Sea King ved 330-skvadronen i Bodø. Han skulle gjerne ønsket seg mer moderne kamerautstyr, spesielt etter at skvadronen har høstet erfaringer med nytt kamera ved stasjonen på Ørlandet. Her er det store forskjeller, og bedre muligheter under vanskelige leteoppdrag. Men det handler også om relativt kostbart utstyr og politisk vilje, sier en ikke alt for optimistisk Vik. Mye har skjedd når det gjelder teknologi i årene etter at de fleste kameraene ble MED KAMERA: Alle de norske redningshelikoptrene har infrarødt/varmesøkende kamera for leteoperasjoner i mørke og vanskelige forhold. Kameraet er montert utenpå og under cockpit, på pilotenes venstre side. FOTO: JON EIRIK OLSEN blant annet av fuktighet i luften. Høye bølger og vind bidrar til ytterligere utfordringer. Et klart hvitt lys på redningsdrakten vil imidlertid synes godt, spesielt med de nattbrillene vi også bruker. I gitte tilfeller kan vi på denne måten oppdage noen som ligger i sjøen på lenger avstand enn vi kan med varmesøkende kamera. I tillegg har vi eget søkelys på helikopteret som brukes under leting, og da kommer også refleks på redningsdraktene inn som et viktig hjelpemiddel for å bli oppdaget, sier Strøm. jon.eirik.olsen@fbfi.no produsert og montert, ifølge fagsjefen. Spesielt er forskjellende store når det gjelder databehandling og optikk. Men selv om fiskere og andre erfarer at denne typen kamerautstyr er gått ned i pris, så gjelder dette primært «hyllevare». Når noe skal monteres om bord i et helikopter stilles det helt andre krav, og enda verre og mer kostbart - blir det når helikoptrene er så gamle som våre, oppsummerer Vik.

9 FISKERIBLADETFISKAREN onsdag 29. februar 2012 NYHETER 9 zgrønland Flere oljeselskaper skal skyte seismikk i Baffinbukta ved Grønland til sommeren, trass i at kunnskapen om hvordan den virker på hvaler er liten i arktiske farvann. Gunn Hedberg Hvaler Rett nok skal forskere være til stede i Baffinbukta for å sjekke virkningene av seismikkskytingen på hvalene, men da kan det være for seint. Selv om vi finner ut at det er stor risiko for å skade hvalbestandene, tviler jeg på at de seismiske undersøkelsene blir stanset, sier den danske professoren Peter Teglbjerg til Videnskab. Når jaktpress og klimaendringer kommer på toppen av seismikkskyting, er det vanskelig å vite hva følgene blir. Peter Teglbjerg, dansk professor og ekspert på hvaler og støy Kritisk Teglbjerg har arbeidet med effekten av støy på hvaler i ti år. Til sommeren er han med i et prosjekt som skal kartlegge hvordan lyden beveger seg i Baffinbukta når oljeselskapene utfører seismiske undersøkelser der. Målet er å undersøke om hvalene tar skade av eller flykter på grunn av seismikken, sier Teglbjerg. Men han er kritisk til nytten av hele prosjektet. Siden undersøkelsen foregår på samme tid som seismikkskytingen, kan skaden allerede skje underveis. Beskyttet område Råstoffdirektoratet på Grønland har allerede gitt grønt lys til undersøkelsene, som skal foregå tett på et beskyttet havområde. Mange advarer om at hvalene kan bli skremt vekk. Selv om forskerne finner ut at det er stor risiko for å skade hvalen, tviler Teglbjerg på at undersøkelsene blir stanset. Til det er muligheten for å finne olje og tjene masse penger for store. I siste omgang blir det opp til politikerne å ta avgjørelsen. Høyere lydtrykk I dag har biologer liten kunnskap om hvordan hvaler blir påvirket av støy i arktiske farvann. I varmere områder vet de at lydtrykket i vannet blir halvert hver gang avstanden fordobles. I Arktis er det annerledes. Der kan lydtrykket på lavt vann være mellom ti og 20 ganger høyere, selv om avstanden Fakta: seismikk QQSeismikk er en geofysisk måte å undersøke undergrunnen eller havbunnen på. QQOljebransjen er største kjøper av seismikk, fordi det er et godt verktøy for å lete etter olje og gass. QQSeismikkfartøy sender trykkbølger ned mot havbunnen, og deler av den blir reflektert når den kommer til en geologisk grense. QQSignalene blir reflektert tilbake til overflaten etter noen sekunder. til lydkilden er den samme, sier Teglbjerg. Det er også forskjell på hvordan lyd påvirker de enkelte artene. Grønlandshvalen er kjent for å endre atferd selv om undersøkelsesskipet er 100 kilometer unna. For narhval og hvithval fins ingen tilsvarende studier. Myndighetene på Grønland har bestemt at seismikkskytingen skal stanse hvis de oppdager hvaler nærmere enn 500 meter. Men så lenge lydpåvirkningen er forskjellig for hvalartene, blir det en lite nyttig regel. Ulovlig jakt Nå er det ikke bare oljeleting som er en fare for hvalbestandene ved Grønland. Ulovlig jakt utover godkjente kvoter presser også bestandene. For grønlenderne er hvalen en ressurs, på linje med oljen. Men når jaktpress og klimaendringer kommer på toppen av seismikkskyting, er det vanskelig å vite hva følgene blir, mener Teglbjerg. gunn.hedberg@fbfi.no Telefon: OLJELETING: Når seismiske undersøkelser kommer på toppen av ulovlig jakt på hval ved Grønland kan presset bli for stort. ILL: MAGNUS T. HAFSTEINSSON Seismikk skremmer hval DONG E&P Norge vil i mars 2012 teste nedgravd produksjonsrør og tilhørende navlestreng og i tillegg installere stein og deksel. Det vil ikke bli utlagt sjømerker i forbindelse med installasjonsarbeidet. En sikkerhetssone på 500 meter, vil være gjeldende i denne perioden. Området hvor det vil være aktivitet er begrenset av følgende koordinater: N Ø N Ø N Ø N Ø

10 FISKERIBLADETFISKAREN fredag 24. februar 2012 BOMMER: Jacob West mener havforskerne og myndighetene bommer fullstendig i bestandsberegningene av kongekrabbe. ARKIVFOTO: BJØRN TORE FORBERG Jacob West, kongekrabbefisker, Hammerfest. QQ QQ QQ FISKERIBLADETFISKAREN onsdag 22. februar 2012 z kongekrabbe Fiskeridepartementet vil etter all sannsynlighet vente med å sette ned kongekrabbekvotene dramatisk slik havforskerne ønsker. Terje Jensen Harstad Fiskeridirektoratet har i sin innstilling foreslått et kvotenivå på tonn hannkrabber, mens havforskerne har satt et tak på 500 tonn for at bestanden skal kunne opprettholdes. Årets kvote er på 1200 tonn. Fiskeridepartementet vil ventelig komme med fasiten allerede i løpet av dagen i dag. kvoter i Dersom bestands- vurderingen i 2012 er konsistent med det bestandsrådgivningen I morgen skal det være et åpent fra 2011 viste, så vil møte i Vadsø i regi regiondirektøren i Finnmark hvor pla- næringa måtte ta inn nen er å presentere kvota for over seg at det blir neste kvoteår, som starter 1. begrenset fangst av august. kongekrabbe i sesongen 2013/2014 Underestimert? Fiskeridirektoratets begrunnelse for å anbefale ei noe høyfaling for neste Fiskeridirektoratet i sin kvoteanbe- kvoteår ere kvote enn det havforskerne ønsker, er at HI så klart i sin rapport signaliserer at deres i næringa for stabilitet og forutsigbarhet. «Fortsatt lønnsom beregninger av bestanden kan være for lave. fangst er ei forutsetning for å Fisket var i full gang da holde bestanden nede på et nivå havforskerne gjorde sine målinger i fjor høst. Det gjorde at både den negative økologiske som er påkrevd for å begrense forskningsbåten måtte bøye effekten av kongekrabbens beiting og spredningen av konge- 800 tonn i neste kvoteår. ILL.FOTO KUTT: Fiskeridirektoratet har anbefalt et kutt i kongekrabbekvotene fra 1200 tonn i år til 700- av på viktige fiskefelt, og dermed ikke fikk full dekning på krabbe ut av det kvoteregulerte sine trålstasjoner. I tillegg ble området», heter det i anbefalingen til Fiskeridepartementet. av kongekrabbe i sesongen sket utredet om en egen buf- retning, og at det tvert om blir seg at det blir begrenset fangst Fiskeridepartementet har øn- fra havforskerne bidrar i den det ikke benyttet optimal innsamlingsmetode på Østhavet 2013/2014», heter det fra Fiskeridirektoratet. Nordkapp, det vil si for Lakse- tillegg til at myndighetene får fersone mellom Nordkyn og større risiko for nedfisking i mellom Tanafjorden og Vardø, Utsettelse et område som er viktig for beregningene av bestandsstør- kan være kun en utsettelse av inn for å videreføre minstemå- er Fiskeridirektoratet skeptisk lere et slikt eget regime for Der poengteres det at dette I denne anbefalingen går de fjorden og Porsangerfjorden, så vanskeligheter med å kontrolrelsen. Også her regner man problemene. let fra i år på 130 millimeter. De til effekten av noe slikt. disse fjordene. Det har man nesten med at bestanden er «Det legges til grunn at usikkerheten knyttet til målingene 100 tonn skadet hannkrabbe spredningen vestover samtipel Porsangerfjorden fra noen foreslår også ei egen kvote på Siktemålet er å begrense god erfaring for fra for eksem- underestimert. vil være redusert i Dersom bestandsvurderingen da 50 tonn. lønnsom og stabil fangst i det forvaltningsmessig i to. og ei kvote for hunnkrabbe på dig som man sikrer en mer år tilbake da fjorden var delt Stabilitet Fiskeridirektoratet har også er konsistent med det bestandsrådgivningen fra 2011 viste, så Nei til buffersone toratets konklusjon er ingen terje.jensen@fbfi.no kvoteregulerte området. Direk- lagt til grunn Stortingets vektlegging av behovet man har vil næringa måtte ta inn over Når gjelder forslaget som ting av som er foreslått Telefon: FiskeribladetFiskaren Venter på innsiget Vi venter fortsatt på det store, gode innsiget Loddeflåten har samlet seg her, hovedsaklig russiske Tormod trålere og norske ringnot- FISKERIBLADETFISKAREN onsdag 11. januar 2012 NYHETER 5 Storås fartøy, sier Trond Einarsen, skipssjef på KV «Senja». fisk, Dramatisk sier en blid, men frustrert For øyeblikket er det sørlig sterk kuling og snøbyger kongekrabbekvoten fra er litt høyere det enn i 2010, men var i det som nå er høsten av fra årets 1200 langt lavere enn i skipper. kvotekutt z Forslag Fakta: krabbefunn QQHavforskerne har lagt fram sin Havforskningsinstituttet anbefaler et kutt i sist høst. bestandsrapport kongekrabbe etter tokt og undersøkelser QQDen viser en totalbestand som QQHavforskerne konkluderer tonn ned til 500 tonn. på genrelt grunnlaag med at bestanden er på lavt nivå i Terje Jensen forhold til nivået for maksimal Harstad produksjon (11 prosent), og at utenfor Varangerhalvøya, så et aktsomhetsområde, risikoen for reduksjon i fangstbar at det Det vil kunne redusere fangstinntektene for den enkelte fisker kvoter i bestand er stor uansett valg av fra i størrelsesorden QQUndersøkelser i Porsangerfjorden har vist betydelige effekter kroner til under Dramatisk og drastisk, mener av kongekrabben på bunnfaunaen, på samme måte som man Yngve Pedersen i Bugøynes som har fisket kongekrabbe siden tidligere har påvist i Varangerfjorden. var litt lodde å få. kraftig forvaltning. Men man QQHavfroskeerne mener spred- det er ikke så gode forhold for faktisk Vi ønsker oss ei bære- må samtidig prøve å oppnå noenlunde stabilitet slik man har redusert de siste årene, og tror ningen vestover er betydelig det i resten av fiskerinæringa. desimeringsfisket har hatt effekt. Vi må regne med variasjoner. Men dette blir for voldsomt, mener Pedersen. loddeflåten heller. Noen er på Det bidra til at total biomasse er reduseres i takt med en reduksjon i en skuffende småfall Dermed har man av i praksis 130 millimeter lodde. teår, som starter 1.august. Vi ARKIVFOTO venter fortsatt «forskuttert» uttaket ved å fiske Havforskerne anbefaler at min- «Forskudd» Mye av forklaringen på de minstemålet», advarer havforskerne i sin rapport som nå er dramatiske tilrådningene fra havforskerne, er reduksjonen oversendt Fiskeridirektoratet i minstemål inneværende kvoteår fra 137 millimeter til 130 telsen seinere på året. HENSYN: Yngve Pedersen mener myndighetene må ta hensyn til kongekrabbenæringas behov som grunnlag for kvotefastset- millimeter. for stabilitet, og ikke følge havforskernes anbefalning om dramatisk kvotekutt fra neste kvo- leting og andre ligger på været, på den krabben som tidligere stemålet holdes på 130 millimeter. Beregninger viser da også som i år, vil bestanden reduse- fra den dagen ideen ble lansert. ungdom har skaffet seg båt. Det har rekruttert til den fangstbare delen av bestanden. Hovedårsaken til kuttforslaget nå verre om minstemålet senkes minstemål. Med et minstemål leserinnlegg og ellers. nesten som penger i banken. at bestandsnedgangen bare blir res til vel 1700 tonn med dagens Det gjorde han rede for både i har vært et sikkert fiskeri, og er nettopp ei forventning om ytterligere. «Forventet rekruttering i 2012 vil være såpass bestandsreduksjonen enda sammen hvordan det ville gå. tering til vanlig fiske. Med rapporterer Einarsen. Ellers av året. det mye lavere store, enn i 2011 at det kun større, ned mot 1500 tonn. gode 137 millimeter var egentlig helt krabben i botn, ei kvote i åpen på 120 millimeter, blir faktisk Vi skjønte jo egentlig alle Det har samtidig gitt rekrut- redusert rekruttering i løpet «Reduksjonen i minstemål er kvoteopsjonen på 500 tonn Med ei kvote neste kvoteår på greit, mener han. gruppe torsk og litt hysefiske så fra 137 millimeter til 130 millimeter skjoldlengde i 2011, ga en som vil gi stabilt utbytte over opprettholdes på et nivå på vel Fundamentet i god årsinntekt. Dette kvote- og minstemål på 130 millimeter 500 tonn, vil bestanden kunne har det vært mulig å skaffe seg betydelig økning i tilgjengelig tid», heter det i anbefalningen 2300 tonn. Fiskerveteranen er bekymret forslaget rokker ved denne nye fangstbar bestand av hannkrabber. En ytterligere reduksjon vil Dagens bestand er anslått til Skjønte det reversere ei positiv utvikling i fra havforskerne. for at et drastisk kvotekutt vil muligheten, mener Pedersen. øke antallet fangstbare krabber å være på vel 2300 tonn. Med ei Yngve Pedersen i Bugøynes var fjordfisket i Øst-Finnmark. terje.jensen@fbfi.no forteller skipssjefen om en del innsiget, første året, men vil samtidig kvote til neste år på 1200 tonn skeptisk sier til kuttet i minstemål Krabbefisket har ført til at Telefon: Mer «ødeland» Kunne vært stoppet forlengst! Effekten av kongekrabben på halvparten av stasjonene Hadde vi svaret for kongekrabbeforskningen her til lands. Hans sere et opplegg for et fiske i innblanding av torsk og hyse i Tormod Finnmark blir stadig større. biomasse og antall av sjøstjer- forvaltnings- oppgave er i utgangspunktet det som kan bli en buffersone har bedt havforskerne skis- på bunnfaunaen i Øst- ble registrert klar nedgang i hatt ett klart Tidligere er det registrert ner, skjell og slangestjerner. mål og kon- bortimot av det schizofrene Les mellom Nordkinnhalvøya mer og på omfattende reduksjon, delvis Dette er altså helt i tråd med gekrabbebe- standen skulle som sikrer så mye krabbe i Laksefjorden og Porsanger- slaget. Han skal tilrå ei kvote Nordkapp, det vil i praksis si i artsmangfold, men mest i det man rapporterte om i 2010 bestandsmengdeog størrelsen fra Varangerfjorden. vært forvaltet havet at det skal kunne fiskes fjorden. Målet er naturligvis på bunndyr i Varangerfjorden. Nå ser man det samme i etablert faste stasjoner i fiskebestand, som det skal være så lite at spredning vestover. loddefangsten, som gjorde at Storås Porsangerfjorden. Her er det Varangerfjorden, Tanafjorden så ville det det ikke flommer over vest- I rapporten forskerne nå Havforskerne har nå som en Jan Sundet bærekraftig i øst, samtidig en enda bedre buffer mot gjennomført studier fra i 2007 og Laksefjorden i tillegg til vært stopp i fisket forlengst. over og at krabben sprer seg. har sendt Fiskeridirektoratet, og fram til i fjor hvor det ble Porsangerfjorden for å kunne Vi utnytter bare en brøkdel Det er utfordrende å har de tre mulige opplegg fbfi.no for registrert omfattende endringer i bunnfaunaen som åpen- for å kunne følge eventuelle beskatningsgraden er langt motsatte forvaltningsmål, ene er mest realistisk, i følge foreta årlige undersøkelser og av potensialet i bestanden, og forvalte med to så diametralt en slik buffersone hvorav det bart skyldes kongekrabbe. endringer over tid. Dersom en over det man har andre steder innrømmer Sundet. Sundet. Det åpner for fritt I 2010 ble det tatt nye prøver observerer endringer, vil det i verden. I år har de fått oppgaven fiske over et lavt minstemål på tidligere undersøkte bli igangsatt enda grundigere Det forteller havforsker med å kombinere dette enda på kanskje 120 millimeter på det lørdag ble opprettet et aktsomhetsområde på sydlige del FiskeribladetFiskaren til stasjoner, og fbfi.no. de viste at det undersøkelser. Jan Sundet som har hovedan- bedre. Fiskeridepartementet disse to fjordene terje.jensen@fbfi.no Telefon: Jeg bruker efangst med glede! Den gjør min arbeidsdag lettere. Otto Rasmussen (60), Andøy. Skipper på Sennholmen. Fisker siden Bruker av elektronisk fangstdagbok fra Fisknett siden Fisknett AS Alkeveien 14 N-9015 TROMSØ Tlf Faks post@fisknett.no NYHETER 7 10 NYHETER onsdag 29. februar 2012 FISKERIBLADETFISKAREN Forbud: Fiskeridirektoratet har bestemt at det blir garnforbud i Borgundfjorden også i mai måned. Men det blir fortsatt mulig å kaste med stang og snøre, skriver Sunnmørsposten. Melding på radio nrk: Fra 12. mars blir det en endring i rutinen med opplesning av meldinger fra Fiskeridirektøren på radio. Meldingene kommer til å leses opp rett før klokken 15 som før, men ikke lenger på rikssendingen. NRK og Fiskeri direktoratet har blitt enige om å videreføre ordningen med meldinger fra Fiskeri direktøren opplest på radio, og fra 12. mars blir det slik at meldingen leses opp fra distriktskontorene i stedet for på en samlet kanal. Trendy med sild lavkarbo: Speket fisk og sild er lavkarbo, høy på protein og har friske smaker. Det er dette folk ser etter i disse dager, sier matblogger Kerstin Rodgers til BBC. Sild er i ferd med å bli trendy i UK. Det er virkelig en stor gruppe i Storbritannina som nå støtter mat fra Skandinavia. Det sier restauranteier og matblogger Kerstin Rodgers til BBC. Bruker penger nybåt: Norske verft har ti større fiskefartøyer på beddingen. Samtidig bygger norske fiskebåtredere nesten like mange på utenlandske verft. De ti båtene som bygges ved norske verft, utgjør en ordremasse på rundt 2,5 milliarder kroner, ifølge bransjeorganisasjonen Norske Skipsverft. Selv om offshorerederiene fremdeles står for over 90 prosent av ordrene til verftene, er fiskebåtene blitt et langt viktigere supplement enn det denne fartøygruppen var for bare et par år siden, skriver bt.no Spansk landing andenes: For tredje året på rad lander den spanske tråleren «Nuevo Virgen de Lodario» fisk på Andenes. I gjennomsnitt har tråleren levert mellom 3000 og 4000 tonn fisk i Andenes havn. 65-fotstråleren «Nuevo Virgen de Lodairo» fra Pesquera Rodrigues lå i forrige uke i havn ved Andenes Havneservice AS på Andenes for å losse over 500 tonn frossen fersk torsk. Det vil båten og mannskapet på 30 fortsette med ut sesongen, skriver Bladet Vesterålen. Uønsket fisk vest-agder: Karpefisken sørv er oppdaget i hovedvannkilden til mennesker i sørlandsbyene Arendal og Grimstad. Vannet er ikke farlig å drikke, men fisken fører til algevekst og problemer med å rense vannet, melder NRK. Når sørv er godt etablert kan bestanden eksplodere. Avføring fra fisken gir næringssalter og algevekst i vannet. Den er vanskelig å fiske ut. KONTROLLERER: Fiskeridirektoratet vil nå forsikre seg om at samtlige små fartøy i kongekrabbefisket er i henhold til regelverket. ILLUSTRASJONSFOTO Skjerpet båtkontroll z kongekrabbe Fiskeridirektoratet i Finnmark kommer til å kontrollere samtlige fiskefartøy på under åtte meter som skal delta i kongekrabbefisket fra høsten av. Terje Jensen Harstad Begrunnelsen er at man mistenker en del av disse for å være særdeles lite egnet til å fiske kongekrabbe med. Hermod Larsen Blant annet skal det være snakk om 29 fartøy på under fem meter som kom inn i dette fisket i fjor. Vi ønsker med selvsyn å kontrollere at dette er fartøy som er egnet og utrustet til å fiske kongekrabbe, slik regelverket krever, sier regiondirektør Hermod Larsen i Fiskeridirektoratet. Tilstrømmingen av nye fartøy førte i høst til at kvota ble raskt opfisket, og fisket måtte stoppes for de som hadde tatt den garanterte kvoteandelen. I neste omgang ville dette kunne ført til at kvotene har måttet reduseres ytterligere for samtlige til neste år. Nå forventes det at den intensive kontrollen vil kunne bidra til at Fakta: Fisket Norge har ei todelt kongekrabbeforvaltning ut fra at kongekrabben er en introdusert bestand som man ønsker å begrense utbredelsen på. Det er satt ei grense ved Nordkapp. Vest for Nordkapp er det fritt utryddelsesfiske. Øst for Nordkapp er det et kvoteregulert fiskeri basert på noenlunde bærekraftige kriterier. Kvoteåret starter 1. august. Kvota i år er på 1200 tonn hannkrabber. Nå har Fiskeridepartementet fastsatt neste kvoteårs kvote til 900 tonn hannkrabber. z kongekrabbe Fakta: Fisket Norge har ei todelt kongekrabbeforvaltning ut fra at Jacob West fra Forsøl kongekrabben er en introdusert utenfor Hammerfest har bestand som man ønsker å begrense utbredelsen på. fisket kongekrabbe i 15 Det er satt ei grense ved år. Han kjenner seg ikke Nordkapp. Vest for Nordkapp er det fritt utryddelsesfiske. Øst for igjen i havforskernes Nordkapp er det et kvoteregulert fiskeri basert på noenlunde bestandsestimat. bærekraftige kriterier. Terje Jensen Kvoteåret starter 1. august. Harstad Kvota i år er på 1200 tonn hannkrabber. Nå har Fiskerideparte- Det er et estimat som nå trekker kongekrabbekvota ned fra mentet fastsatt neste kvoteårs 1200 tonn inneværende år til kvote til 900 tonn hannkrabber. 900 tonn neste kvoteår. Slik vi ser det, beskattes kongekrabben altfor lite og Venter med krisekvote? Fakta: krabbefunn QQHavforskerne har lagt fram sin kvotene burde vært høyere, bestandsrapport for kongekrabbe etter tokt og undersøkelser sist høst. QQDen viser en totalbestand som er litt høyere enn i 2010, men langt lavere enn i ikke lavere. Vi mener bestanden samlet sett er altfor stor, risikoen for reduksjon i fangstbar QQHavforskerne konkluderer på generelt grunnlag med at bestanden er på et lavt nivå i forhold til nivået for maksimal produksjon (11 prosent), og at bestand er stor uansett valg av og mye større enn havforskerne måler den til. Det vi er bekymret for, er at det pr. i dag er alt for mye små krabbe, spesielt på fjordene. Den spiser opp maten slik at den fangstbare hannkrabben blir lite fylt og mindre og mindre av størrelse. Det må også fangstes av Nordkappbanken. «Rødholmen» kom på feltet i går kveld, mer på hokrabbe hvor det i dag og har ennå ikke fått dreis på fisket, ifølge skipper Tormod Storås. Det har vært en veldig trasig sesong med korte økter på sjøen og mye dårlig vær. Det har vært forholdsvis lite er en nærmest symbolsk kvote, lodde, og når vi kommer borti lodda nord om Nordkapp, så det veldig mye innblanding av mener Jacob West. Hammerfest over alt. Her er åpenbart noe Fiskarlag, hvor han er medlem, som er galt med målemetodene, har nå foreslått at det trekkes hevder fiskeren. inn andre forskningsmiljøer For fiskerne kan imidlertid kvotenedgangen bli på enda mer enn 24 prosent. Det er ventet at Vi tviler på me- myndighetenes også ønsker å gå ned på overreguleringen av todikken som brukes kvotene for den enkelte. Det i dag, og vi savner en innebærer at kvotekuttet ikke bare blir fra 3,54 tonn til 2,66 tettere dialog mellom tonn (24 prosent), men enda litt forskere og fiskere lavere og under 2,5 tonn pr. båt med full kvote. Betydelig aktivitet Kvotenivået er basert på i bestandsestimeringen for å Havforskningsinstituttets bestandsundersøkelser og Fis- evaluere både det som har vært gjort tidligere og det som gjøres keridirektoratets tilråding, og nå av et lite forskningsmiljø i innebærer en videreføring av Tromsø. siste års beskatningsnivå i det Vi tviler på metodikken som regulerte området, sier fiskeribrukes i dag, og vi savner en og kystminister Lisbeth Bergtettere dialog mellom forskere Hansen i sin pressemelding og fiskere. Mange av oss har knyttet til kvotefastsettingen. tross alt opparbeidet oss en Hun legger vekt på at det i kompetanse på denne bestanden i løpet av alle disse årene, vest og øst for Nordkapp skal todelte forvaltningsregimet påpeker West. forvaltes på en måte som legger til rette for næringsvirksomhet. Provosert Den fastsatte totalkvoten vil Fiskeridepartementet landet gi grunnlag for en betydelig altså til syvende og sist på ei aktivitet i området også kommende sesong, mener fiskeri- kvote til neste år på 900 tonn hvorav 100 tonn skadet hannkrabbe. I tillegg kan det fanges ministeren. 50 tonn hokrabbe. Minstemålet på 130 mm skjoldlengde I går ble de nærmere Reguleringene detaljene Nøyer seg med kongekrabbe I følge Jacob West er det NYHETER 5 På sviktende grunnlag FiskeribladetFiskaren Pedersen for at alla fartøy har til å drive kongekrabbe- videreføres for både hann- og rundt neste års reguleringer kommuner i Øst-Finnmark fiske, sier West som selv er fra under 11 meter skulle kunne hunnkrabber. i dette fisket diskutert på et hvor så mye som 70 prosent av nettopp vest i Finnmark, men delta i kongekrabbefisket. Havforskernes anbefaling møte i Vadsø. I etterkant av fiskebåtene bare fisker kongekrabbe og ingenting annet. Opprinnelig var det torske- opp til 13 meter. som også har kvote i øst. Seinere er det åpnet for fartøy var imidlertid på maks 500 dette møtet vil Fiskeridepartementet utarbeide et forslag Det gjør det naturligvis flåten som kunne dokumen- Dette har ført til at det tonn dersom målet er å vedlikeholde bestandsnivået. Det til reguleringsopplegg som så allikevel vanskelig å holde i gang virktere å være blitt ikke skadelidende har kommet blir til en rekke nye kvotekuttet provoserer West. sendes ut på høring til berørte somhet på land, noe som gjør av kongekrabbeinvasjonen på fiskere hvor svært mange av parter. Neste kvoteår starter hele aktiviteten sårbar. Det er Finnmarkskysten som fikk dem bare fisker kongekrabbe Større kutt? 1. august. bakgrunnen for at vi ønsker fulle rettigheter i kongekrabbefisketlers holder på med andre ting. i en kort periode av året, og el- Vi kaster mer og mer småkrabbe på havet selv stort. om minstemå- andre fiskeslag knyttet til ret- Men i 2008 åpnet davæ- Dette er omstridt, spesielt oss et aktivitetskrav også på så let har gått ned og vi ser krabbe ten «folk flest» i Øst-Finnmark rende fiskeriminister Helga blant heltidsfiskerne. Tre tiltak Myndighetene har til sammen innført tre tiltak allerede for å tette smutthull i deltakerbegrensningene som er satt, og som kan ha ført til denne tilstrømningen av fartøy. For det første er det ingen som får oppgjør for fangst dersom de ikke på forhånd Vi ønsker med selvsyn å kontrollere at dette er fartøy som er egnet og utrustet til å fiske kongekrabbe, slik regelverket krever. Regiondirektør Hermod Larsen i Fiskeridirektoratet er godkjent for deltakelse av fiskerimyndighetene. For det andre har Fiskeridepartementet utformet en instruks som skal forhindre fiktiv flytting til Øst-Finnmark. Alle registrerte fiskefartøy i Øst-Finnmark kan delta i kongekrabbefisket. Det tredje tiltak ble satt i verk fra 1. januar i år. Da ble det tatt inn i deltakerforskriften at det ikke er lov å delta i dette fisket med mer enn en båt selv om man bare er minoritetseier i båt nummer to eller tre. Garantert kvote På et møte i Vadsø i forrige uke mellom myndighetene og fiskerne, ble det ellers klart signalisert både fra kjøperhold og fra fiskerne at det vil være ønskelig med en større grad av garanterte kvoter fra neste kvoteår av. Bakgrunnen for dette er at det med såpass høy overregulering av kvotene som man har i dag, blir et utstrakt konkurransefiske hvor ingen tør å vente med å ta kvotene av frykt for at fisket skal bli stoppet. Dette er en del av forklaringen på at omtrent hele årets kvote ble fisket i løpet av de to første månedene etter kvoteårets begynnelse 1. august. 2,5 tonn? Et slikt styrtfiske er lite gunstig for kjøperne og markedet. Det er ventet at myndighetene vil ta hensyn til disse tingene når de om en stund sender ut på høring forslag på reguleringsopplegg for neste år. I praksis innebærer dette at det ordinære kvotekuttet på 24 prosent, fra 1200 tonn til 900 tonn på totalkvota, nok kan tenkes å bli noe større. Til gjengjeld blir den garanterte kvota større. Et ordinært kvotekutt på 24 prosent, innebærer en kvotenedgang fra 3,5 tonn til anslagsvis 2,7 tonn for den enkelte fisker. Med lavere overregulering, så er det grunn til å anta at den garanterte fartøykvota vil kunne ende i størrelsesorden like i underkant av 2,5 tonn. Aktivitetskrav På møtet i Vadsø ble også problematikken med å sette aktivitetskrav til deltakelse i andre fiskerier enn kongekrabbefisket for å kunne få kongekrabbekvote debattert. Men dette vant lite gehør. Et annet spørsmål som Fiskarlaget har vært opptatt av, er spørsmålet om å heve den øvre grensa for fri deltakelse for båter fra Øst-Finnmark fra 13 til 15 meter. Her er det pr. idag bare snakk om et håndfull fartøy som ennå står utenfor og ikke får fiske kongekrabbe. terje.jensen@fbfi.no Telefon:

11 FISKERIBLADETFISKAREN onsdag 29. februar 2012 NYHETER 11 z fisket Det er ikke bare været som skaper problemer for loddefiskerne i nord. Nå legger også markedene sine begrensinger på fiskernes muligheter. Jon Eirik Olsen Harstad Vanskelig for lodde Nei, det ser ikke oppløftende ut akkurat nå. Med små lodde som til dels er i gang med gyting, og med liten interesse for konsumproduksjon. Vi venter selvfølgelig alle på et nytt innsig med bedre lodde, men ellers går det nå mot hovedsakelig mel og olje, sier salgsleder Odd Fredrik Andersen ved Norges Sildesalgslag. Jeg tror vi vil opp- leve en lavere deltakelse fra kystflåten i år. Sten Angelsen, Nordland Sildfiskarlag Lavere deltakelse Det betyr i praksis vanskelige forhold for kystnotflåten, som i løpet av de nærmeste dagene må ta en avgjørelse når det gjelder deltakelse i loddefisket. 5. mars går fristen ut. Ut fra de lave prisene til mel og olje, samt den avventende interessen fra kjøperne til konsumproduksjon, tror jeg vi vil oppleve en lavere deltakelse fra kystflåten i år, sier leder Sten Angelsen i Nordland Sildfiskarlag til FiskeribladetFiskarens nettavis fbfi.no. Om bord på KV «Barentshav» trygt i skjul innenfor Magerøya -påpekes det imidlertid at været har vært den største hindringen for fiskeflåten de siste dagene. Full og sterk storm er det fiskerne har hatt å forholde seg til, men med håp om spakning utover tirsdagen. Konsum-stopp? De siste fangstene var imidlertid meldt inn mandag, fra en del ringnotbåter og trålere. Det leveres til både konsum og mel og olje, men størrelsen gjør at man frykter at konsumproduksjonen av slik vare kan nå et tak om ikke svært lenge. Rognpressing er en anvendelse ingen har store forventninger til i år, etter at bunnen ramlet ut av markedet for et par år siden. Nvg til Danmark Sildefisket er fortsatt ikke helt over, og de siste dagene er umiskjennelig nvg-sild av 300 grams størrelse dukket opp helt sør ved Karmøy. Ikke de store fangstene og de store forekomstene foreløpig, men likevel gledelig for flåten i dette området. Silda betales nå med fra 4,25 og opp, alt etter leveringsmulighetene. Best ut i så måte kom FANGST: Siste båt som meldte inn fangst før uværet stoppet fisket, var snurperen «Nybo», som driver sjølproduksjon om bord. Arkivfoto: Jon Eirik Olsen «Svebas», som gikk til Hirtshals med 150 tonn. Det har også vært tatt noen fangster på Mørekysten de siste dagene, men her er gytingen godt i gang i en del områder. jon.eirik.olsen@fbfi.no Wold Kysttransport AS, Statens Naturoppsyn, Søgne kommune, Grimstad Kommune, Trondheim Sjøservice AS, Akvadykk AS, Brilliant Fiskeoppdrett AS, Ryfylke Friluftsråd, Vestkapp Havbruk AS, Sea Cross AB, Fiskå Undervannsservice AS, Avinor AS, AD Offshore AS, Stiftelsen Havnøy, Kristiansand Brannvesen, AquaSub AS, Ryfylke Dykk AS, Pan Fish AS. Strandveien Trondheim Telefon post@innovation-as.no

12 12 onsdag 29. februar 2012 FISKERIBLADETFISKAREN ØKONOMI Refinansierer: Hurtigruten planlegger å gjennomføre en refinansiering på rundt tre milliarder kroner, hvor 2,6 milliarder kroner gjennom et syndikert banklån og resterende 0,4-0,5 milliarder gjennom obligasjonslån. Et åpent USA er en fordel for alle Konserndirektør i Bakkafrost, Regin Jacobsen, ser det som positivt for alle hvis det lykkes Norge å få adgang til USA-markedet igjen. Regin_ Jacobsen Det bekymrer Bakkafrostsjefen mer at Norge er utestengt fra USA-markedet på hel fersk laks, enn at Norge om kort tid kan komme inn på markedet igjen. USA er verdens neststørste laksemarked, og at verdens største lakseproduserende nasjon ikke har tilgang til å eksportere på lik linje med oss andre, kan være uheldig for alle, sier Regin Jacobsen. Kan ta mye laks Han viser til at den laksen Norge ikke får solgt i USA, den havner på andre markedet, og kan i like stor grad påvirke konkurransen der. Men Jacobsen tror ikke at det vil skape noen problemer å la Norge komme inn på USA-markedet igjen. Det har antakeligvis manglet et par tonn på USAmarkedet de siste fem årene for å være oppe på tonn. Men det kan godt være at USA kan ta enda mer laks, sier Bakkafrost-direktøren. Har ikke latt seg påvirke Han påpeker at det markedet de har bygget opp i USA ikke har Morpol Børsutvikling Oslo Børs 25 Kurs i NOK Kilde: Oslo Børs Bakkafrost asa Tall i mill danske kr % Omsetning 1321,1 820,2 61,1 Driftsresultat 335,1 246,8 35,8 Resultat før skatt 370,2 307,3 20,5 blitt påvirket av at Chile er på vei opp igjen. Vi har bygget opp et solid kundegrunnlag i USA, og disse kundene ønsker å kjøpe den laksen vi kan tilby, og det tror jeg at de vil fortsette med å kjøpe, også når flere kan tilby laks til USA. Bakkafrost eksporterer i dag til en rekke markeder både i Europa, Amerika og i Asia. Kina er et spennende marked, der vi opplever rask og økende etterspørsel fra. Krevende kvartal i Storbritannia Heimdal Propulsion Norway AS tilbyr: * Reduksjonsgir for vridbare propeller, 150kW 3000kW * Reduksjonsgir for diesel elektrisk og hybridfremdrift. * Overhalte HG og PB reduksjonsgir og propeller leveres på kort varsel * 3 og 4 bladede vridbare propeller diam mm * Manuelt vridbare propeller, diam mm. * Propellhylser, diam mm. * Kontrollsystemer til gir/cp-propeller. Heimdal Propulsion Norway AS Postboks Molde Norge t: e: heimdal@heimdal.com Bedring i Copeinca Copeinca snudde røde tall fra fjerde kvartal i 2010 til pluss i fjerde kvartal Copeinca fikk et resultat på 10 millioner dollar før skatt i fjerde kvartal 2011, mot et resultat på -34 millioner dollar i samme periode året før. Det blir opplyst i kvartalsrapporten tirsdag. Driftsresultatet var 8 millioner dollar (-28), mens driftsinntektene var 41 millioner dollar (16). Økt resultat - Copeinca fikk bedre resultater og effektivitet på grunn av de investeringer som er gjort i løpet av de to siste årene i fabrikker og flåte. På grunn av bedre bruttomarginer og lavere nedskrivninger i 2011, økte drifts- og årsresultatet vesentlig, skriver selskapet i kvartalspresentasjonen. Ebita for året økte med 32,1 prosent og endte på USD 100,0 millioner av en omsetning på USD 254,5 millioner, sammenlignet med en ebita på USD 75,7 millioner av en omsetning på USD 233,0 millioner året før. Volumet i 2011 var på tonn, mot tonn i Copeinca har betydelig økt kvaliteten i fiskemelproduksjonen. I 2011 var 100 prosent av den totale fiskemelproduksjon damptørket sammenlignet med 86 prosent i 2010 (henholdsvis tonn og tonn), forteller selskapet. Nest størst Copeinca var nest størst i Peru i fjor da de foredlet 13,7 prosent av den totale peruanske kvote på tonn, hvorav 10,7 prosent ( tonn) kom fra egen fangst, kontra en total fangst på tonn i 2010, hvorav 10,1 prosent ( tonn) kom fra egen fangst. Samlet produksjon i 2011 var tonn, en avkastning på 29,2 prosent sammenlignet med en lavere produksjon på tonn med en avkastning på 29,9 prosent i I 2010 førte både en moderat «El Niño» og «La Niña» til at volumene ble redusert med ca 40 prosent

13 FISKERIBLADETFISKAREN onsdag 29. februar 2012 ØKONOMI 13 Stiger: Oslo Børs stiger svakt tirsdag formiddag der Frontline utmerker seg med en oppgang på over fem prosent. Analytikere TDN Finans har vært i kontakt med ser ingen konkrete nyheter som forklarer kursbevegelsen. Bekymrer: Kronekursen er på sitt sterkeste nivå på ni år. Dersom kronen styrkes ytterligere frykter eksportørene at det kan det gå utover eksportvolumene, skriver kyst.no zresultat Lavere laksepris var bare en liten del av årsakene til at den britiske delen av Morpolkonsernet opplevde et tungt fjerde kvartal. Men de er optimister for året som kommer. Jogvan Gardar Oslo Oppdrettssjefen i Morpol, Pål Angell-Hansen, sa under sin presentasjon av selskapets resultater for fjerde kvartal tirsdag, at når man tar ut de negative innslagene, så var resultatet ikke så verst. Krevende Men disse postene ble krevende for selskapet. Driftsresultatet før verdivurdering av biomassen utgjorde i fjerde kvartal 2011 minus 22 millioner norske kroner, sammenlignet med minus ni millioner kroner samme kvartal i GODT POSISJONERT John Paul McGinsley (t-v) konserndirektør i Morpol mener 2012 blir et godt år. Her med Pål Angell Hansen, Morpol Bakkafrost Børsutvikling Oslo Børs 60 Kurs i NOK Kilde: Oslo Børs Morpol asa Tall i mill euro % Omsetning 495, ,1 Driftsresultat -24,5 11,2-318,8 Resultat før skatt -46,1 13,8-434,1 I dette resultatet inngår en nedskriving av biomassen i Storbritannia på 37 millioner kroner, og knappe syv millioner for tap av utstyr. Storm ødela Angell-Hansen sa at resultatene i Storbritannia preges av høy dødelighet, lus og problemer med Gill Amoeba. Det preger også tallene at Morpolselskapet Brookside Products måtte tilbakekalle produkter fra markedet. Den kraftige stormen som rammet Storbritannia på julaften gikk hardt utover oss. Stormen tok 12 mærer, noe som vi har bokført som tap på knappe syv millioner kroner, sa han. Administrerende direktør i Morpol, Jerzy Malek, sier i en kommentar til resultatene, at man dessverre har hatt en del utfordringer i lakseoppdretten i Storbritannia. Men justert for disse ekstraordinære hendelsene, så er resultatene akseptable, når man samtidig har med de lave lakseprisene i kvartalet, sier Jerzy Malek. Konserndirektør for drift i Morpol, John-Paul McGinley, ser positivt på mulighetene i Positivt for 2012 Morpol er veldig godt posisjonert for Etterspørselen tar seg klart opp for våre produkter. De lavere prisene til konsumentene bidrar positivt, og prisene vil komme videre ned i første kvartal. Tilbudssiden er ikke så skremmende som det kan se ut til, sa Mc- Ginley. Han mener at 2012 blir et spennende år med tanke på økningen i tilbudet som er ventet. Investert 300 millioner Volumoppgangen som blir estimert er formidabel, og disse volumene må selges. Det blir et interessant år for å se om markedet vil ta unna den ekstra fisken, og til hvilken pris, sa McGinley. Han påpeker også at de lave prisene nå slår igjennom hos forbrukerne. Morpol investerte i millioner kroner i sin gigantfabrikk i polske Ustka. Vi regner med at denne investeringen vil ses igjen i våre resultater allerede i 2012, sa McGinley. Samtidig har selskapet investert mer enn 150 millioner kroner i sine produksjonsanlegg i Storbritannia, Tyskland og i Frankrike. Disse investeringene bringer oss nærmere kundene, og vi forventer at dette vil bety bedre resultater for oss allerede i år, sa han. redaksjonenk@fbfi.no Telefon: Justert for disse ekstraordinære hendelsene, så er resultatene akseptable, når man samtidig har med de lave lakseprisene i kvartalet Jerzy Malek, adm.dir Morpol - Jula var for kort Salget av laks økte ikke i desember i like stor grad som Morpol hadde håpet. Vi ser at den korte jula som falt på en helg i 2011, gjorde at folk kjøpte inn mindre mat til jul, enn de ville ha gjort hvis jula lå litt annerledes, sa John-Paul McGinley, konserndriektør for drift i Morpol. Selskapet opplevde at salgsvolumene av røyket laks økte i fjerde kvartal i Tyskland og Storbritannia som følge av lavere priser. I Frankrike økte prisene med 6,4 prosent og volumene ned 9,2 prosent. CopeinCa asa Tall i mill dollar % Omsetning 254, ,2 Driftsresultat 74,3-1,5 Resultat før skatt 64,2-17,1 Copeinca Børsutvikling Oslo Børs 60 Kurs i NOK sammenlignet med et gjennomsnittlig år, går det frem av rapporten. 3,3 mill. USD I løpet av 2011 nådde Copeinca en ebita på USD 3,3 millioner av en omsetning på USD 4,6 millioner fra salget av makrell og hestemakrell, som ikke representerer noe vesentlige overskudd i Gunstig pris Ebita per tonn i 2011 var USD 544, betydelig høyere enn i 2010 (USD 454/tonn), hovedsakelig på grunn av den gunstige prisen på fiskemel og fiskeolje i de første ni måneder, knyttet til en vedvarende etterspørsel og et begrenset tilbud av produktene. Kostnadsbesparelser som en lavere råvarepris og at faste kostnader ble fordelt på et høyere produksjonsvolum og en kortere fiskesesong, bidro Kilde: Oslo Børs også til høyere ebita, skriver selskapet. Investering Et investeringsprogram på USD 28,7 millioner er blitt utført i løpet av året. Av det totale investeringsprogrammet gikk USD 18,3 millioner kroner til fabrikker, USD 9,3 millioner ble brukt på flåten, mens USD 1,1 millioner ble brukt i annen virksomhet og administrative områder La oss ta deg til nye høyder best på flyfrakt Prøv oss, det kan lønne seg best på sjøen

14 14 onsdag 29. februar 2012 FISKERIBLADETFISKAREN BIOMARIN Kutt stammespråket Arne O. Holm Før forskningsresultater kan kommersialiseres, må også måten de presenteres på, kommersialiseres. Slik oppsummerer spesialrådgiver Arne O. Holm ved Handelshøgskolen i Bodø et bioteknologi-seminar ved Universitetet i Nordland i forrige uke. - Et seminar som dette har jo til hensikt å utløse private investeringer i forskning og utvikling, samt å skaffe den nye bioteknologiske næringa den offentlige oppmerksomhet den vitterlig fortjener. Men stammespråket som disse menneskene snakker, ekskluderer begge deler, sier han til IntraFish. Han syns det er greit med stammespråk inne i laboratoriene, forskere seg imellom. Hvis et seminar som dette kun er til intern bruk, er stammespråk greit, men jeg oppfatter at hensikten var å nå ut for eksempel til investormiljøene, og da er det ikke greit. På Bodø-seminaret presenterte flere bioteknologibedrifter seg selv og hva de holder på med. Vi skulle få innsyn i flere suksesshistorier. Men presentasjonene var fullstendig gresk for meg. De var komplett uforståelige, sier han. Han viser til da han sevl var nyhetredaktør. Da krevde jeg av journalistene mine at de skrev om økonomi på en måte som også min mor kunne forstå, altså en person som ikke er fagøkonom. Det samme budskap har jeg til det akademiske miljø. Folk der må lære seg å snakke slik at også folk utenfor stammen kan begripe hva de holder på med. Forskerne jakter på å kunne tjene penger på teknologiske nyvinninger. Men først må de lære seg til å snakke med mennesker utenfor stammen. De må lære seg å oversette. Stammespråket er hjelpeløst i møtet med investorer og andre mennesker utenom det snevre fagmiljøet, sier han. Kjempeindustri i kjømda KILDE: Produksjon av mikroagler kan bøte på drivhuseffekten. Her fra Mongstad, som planlegger CO2-renseanlegg. ARKIVFOTO:DN zbiomarin Mikroalger kan bli milliardindustri. I løpet av fem år kan vi se begynnelsen på ei ny og stor næring. Bent Are Jensen Bodø Det mener dekan Reid Hole ved Fakultetet for biovitenskap og akvakultur ved Universitetet i Nordland i Bodø. Reid Hole Obama og bioenergi Han viser til USA der president Barack Obama har satt ned en komité som skal undersøke mulighetene for å utvikle bioenergi fra mikroalger. USA og verden for øvrig er på tiltakende desperat jakt etter nye former for biobasert drivstoff til erstatning for fossilt drivstoff. Bioenergi er stikkordet. Andre land er også på banen, Fakta: mikroalger QQEncellede organismer som også kalles fytoplankton. Det fins mange forskjellige arter. QQStørrelsen varierer fra noen få mikrometer til noen millimeter. QQMikroalger er hovedsaklig mat for små havdyr og muslinger. De bidrar til produksjon av bakterieregulerende og immunstimulerende stoffer. QQForskere kan gjøre dyrking av mikroalger til råvare for produksjon av alt fra mat til biodiesel. QQDe kan og være viktige bestanddeler i fiskefôr der de erstatter fiskemel og fiskeolje. i Asia og Sør-Europa. Det meldes for eksempel at mikroalger kan bli en ny næringsvei på Kanariøyene. Allerede i produksjon Hole mener mikroalger kan bli en viktig bestanddel i fiskefôr og dyrefôr. Noen av mikroalgestammene er rike på omega3- fettsyrer. De kan gå direkte til humankonsum. Atter andre stammer er rike på proteiner. Og atter andre har immunstimulerende stoffer i seg. De kan brukes i human- og veterinærmedisin. I tillegg til kjemiske og farmasøytiske produkter kan mikroalger blant annet brukes som råvare i alt fra kosmetikk til gjødsel. Barnemat Ett av de mest kjente firmaene som produserer omega3-fettsyrer av mikroalger, er Martek Bioscience Corporation. Produktene brukes blant annet i barnemat og mat for ammende mødre. Martek er blitt en del av det multinasjonale selskapet DSM Nutritional Products som er notert på børsen i Amsterdam. DSM er blant de største på global nivå i produksjon av blant annet vitaminer og farmasøytiske produkter. Martek er ennå ikke etablert i Norge og er globalt sett ennå en liten aktør. Stor mulighet for Norge Eksemplet Martek viser at der allerede fins industriell produksjon av mikroalger. Utfordringen er oppskalering av produksjonen og oppskalering er på gang. Oppskalering betyr reduksjon av kostnader. Det er her jeg mener norske forskningsmiljøer kan spille en rolle. Norge er i utgangspunktet godt stilt. Vi har mye overskuddsenergi fra for eksempel metallurgisk industri. I tillegg har vi store utslipp av drivhusgassen karbondioksid (CO2) fra olje- og gassprodusjon. Fra idé til virkelighet CO2 er en næringskilde i produksjon av mikroalger, slik at mikroalger kan avhjelpe problemet med drivhuseffekt. Her i Salten i Nordland har Elkemfabrikken overskudd både på varme og CO2. CO2 er en næ- ringskilde i produksjon av mikroalger, slik at mikroalger kan avhjelpe problemet med drivhuseffekt Reid Hole Dette høres nesten for godt ut til å være sant. Hva skal til for å bringe en slik luftig idé ned på jorda? Vi må bygge nasjonal kompetanse i den akademiske sektor, drive forskning og utvikling, i nært samarbeid med industrielle aktører som ønsker å oppskalere den nye teknologien. I løpet av fem år kan vi legge grunnlaget for ei ny næring som etter hvert kan bli milliardindustri. Men trekker akademia og industri i tilstekkelig grad i lag og i samme retning? Norges forskningsråd ønsker nå mer partnerskap med industrien. Det er ei ny satsing på gang, sier Hole og viser til et bioteknologi-seminar på Universitetet i Nordland i forrige uke. Han tror på et tettere samarbeid framover. Forskerne må bli flinkere til å identifisere kunnskapsutbytte raskt. Og industrien må kommunisere hva den trenger. Hittil har det ikke vært tilstrekkelig gode prosesser mellom akademia og industri. Men Forskningsrådets nye store bioteknologiprogram Biotek 2021 er en god oppfølging på tidligere initiativ, sier Hole. Hva blir de økologiske skadevirkningene av en ny bioteknologisk industri? Nei, det er jo det som er poenget: Mikroalger kan bli en viktig del av løsningen på energi- og klimautfordringene verden står overfor, sier Hole. bent.jensen@intrafish.no Telefon:

15 FISKERIBLADETFISKAREN onsdag 29. februar 2012 BIOMARIN 15 RESTEN AV FISKEN: Erling Andre Stanojevic på Falch-anlegget i Svolvær med resten av den haulause torsken. Foto: Terje Jensen. Haulaust på Kuba z torskehoder Torskehauer har blitt turistattraksjon i Svolvar. For noen år siden ble de kastet på havet. Nå går det som råstoff til Nigeria. Terje Jensen Harstad På 6-7 uker har Siglar Lofoten, den nye tørkeribedriften til Erling Santi Falch i Svolvær, hengt 2000 tonn fiskehau på fiskehesjer i Lofoten tonn av dette henger på området som lokalt bare kalles for Kuba. Dette har blitt en av de største turistattraksjonene her i Svolvær, konstaterer sjefen sjøl som er godt fornøyd med virksomheten så langt. Stor etterspørsel Det fantastiske med satsingen er at dette var fiskeråstoff som for bare få år siden ble kastet rett på havet. Nå går det som fullverdig fiskeråstoff til Nigeria hvor det er et basisprodukt i kostholdet. Dette har blitt en av de største turistattraksjonene her i Svolvær Erling Santi Falch, tørkahaugründer, Svolvær Nøkkelen her er jo at fisken nå i stadig større utstrekning sløyes på land. Det er dette som har gjort ei slik satsing mulig. Dessuten har vi et marked i Nigeria som pr. i dag etterspør mer enn de tilbys. Det bør være et godt utgangspunkt, forteller Santi Falch som har satset 30 millioner kroner på denne nye virksomheten. Nytt av året På hauhesjene på Kuba henger det både torskehau, hysehau og seihau. Torskehau har det alltid blitt hengt litt av. Hysehau og seihau er splitter nytt av året. I verden er det behov for alle typer mat. Dette er ikke noe Fakta: biråstoff QQTotalt sett representerte biråstoffet fra fisk en verdiskaping på 2,3 milliarder kroner her til lands pr QQDette er en økning på en milliard fra QQMen økningen kommer i hovedsak i form av mer råstoff fra pelagisk sektor og oppdrettsnæringen. QQInnen torskefisksektoren er verdien på biråstoffet omtrent den samme nå som i 2006, ca. 600 millioner kroner. QQHoder er det største biråstoffet fra torskefisket med et årlig potensiale på over tonn. godt betalt produkt. Men med store volum så blir det litt igjen. Og det er tross alt bedre enn at det blir kastet, framholder fiskekjøperen fra Svolvær. En annen fordel med hauproduksjon: Hauene er på langt nær like utsatt for kvalitetesforringelse som hengfisk. Når det henges på vinteren, som nå, så er risikoen for fiasko nokså liten, mens hengfisk, derimot, mange ganger er et nerveslit for produsentene fra den blir hengt på hjell til den kan «høstes» på forsommeren. Bra start Gjennom Siglar Lofoten regner Santi Falch med å produsere hau ut april. Målet er sekker av produktet, tilsvarende tonn råvarer, eller 800 tonn ferdig tørka produkter. Starten har i hvert fall vært god, konstaterer Santi Falch som i tillegg til hauene også tørker rygger som blir til overs fra filetproduksjon. Men disse tørkes industrielt innendørs. Som på Kuba 2000 tonn på 6-7 uker er antagelig «speedrekord» for henging av hau her til lands. «Monumentene» som brukes til dette formålet, er altså i hovedsak de karakteristiske pyramideformede hesjene. Men det står også en rekke av det som er de egentlige fiskehjellene, nemlig lave, parallelle treåser, på Kuba. Stedsnavnet er forøvrig verdt en historie i seg selv. Etter sigende handler dette om krig og revolusjon på Cuba i Karibien lenge før Castros revolusjon i A Foto: Fiskerimedia.no gjensidige.no SAMMEN GIR VI DEG TRYGGHET FOR BÅT OG MANNSKAP... og vi trygger deg og din familie Gjensidige samarbeider med Havtrygd, Nordlys, Bud og Hustad om salg av forsikringer. Samarbeidspartnerne skal i tillegg til å levere forsikring, ha hovedfokus på skadeforebyggende arbeid. Sammen gir vi deg trygghet for båt og mannskap. SLIK FÅR DU KONTAKT: Havtrygd Bud og Hustad Nordlys Gjensidige 03100

16 16 onsdag 29. februar 2012 FISKERIBLADETFISKAREN HAVBRUK PRIS: Baard Johannessens fikk NHO Agders Nyskapingspris overrakt av Siri Mathiesen, Regiondirektør for NHO Agder. ARKIVFOTO Dårlig respons for pengeinnkrever Toksikolog Baard Johannessen mener mange oppdrettere benytter hans patenterte metode for å bekjempe lakselus. Innen fristen forrige fredag hadde bare ett nytt firma inngått avtale med ham. IntraFish meldte for et par uker tilbake at Johannessen begynner pengeinnkreving. Han kan ha minst 60 millioner kroner utestående hos norske lakseprodusenter. I begynnelsen av denne måneden sendte han ut et brev til 173 registrerte aktører der han krever oppgjør med frist til å inngå avtale innen fredag som var. Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening (FHL) bestrider hans rett til patentet. Saken er ennå ikke avgjort av patentmyndighetene. Mange veterinærer mener at tilsvarende metoder ikke er uvanlige. De spør hvorfor han skal ha rett til patent på metoder som normalt brukes innen fiskehelse og veterinærmedisin. Det er der problemet ligger, sier en industrikilde til IntraFish. Det kan forklare den labre responsen. Så langt har bare én aktør inngått avtale med oss, sier partner Terje Nordvi i Forretningsadvokatene til IntraFish. Det er han som kjører saken for Johannessens firma Ecolice. Fra før har et ukjent antall aktører inngått avtale, men advokaten vil ikke oppgi hvor mange. Det er imidlertid grunn til å tro at antallet er lavt. Men ett av selskapene heter Harine Harvest. Det får IntraFish opplyst av kommunikasjonsdirektør Jørgen Christiansen i konsernet, som er Norge og verdens største lakseprodusent. I første runde bestred Marine Harvest Ecolice sin rett til patent, men ga seg da det ble innvilget i mars i fjor. Vi har mottatt svar fra flere av de ledende aktørene, men de vil ikke inngå avtale med oss før patentmyndighetene har avgjort klagesaken. Men Ecolice er ikke villig til å akseptere at metoden blir brukt uten at brukerne betaler for den. Vi varslet i brevet som hadde svarfrist på fredag, at vi vil vurdere rettslige skritt. Men først skal vi nøye vurdere svarene vi har mottatt, sier advokaten flytter JM Hansen Maritim fra Skansegt/Skippergata til Håpet! Ny besøksadresse: Ærfuglvegen 3a vvs «Bindersbygget»! Lurer du på noe: Ring Velkommen innom i våre nye lokaler! Se mer info under «Kontakt oss» på LITE UTNYTTET: Norge har mye igjen før potensialet i matproduksjon fra havet er utnyttet. ILL.FOTO:EIVIN SEN Norge langt under zhavbruk Norge er langt unna snittet i verden på produksjon av sjømat per kilometer kystlinje. Det skulle tilsi at vi ikke skikkelig har begynt med akvakultur ennå i Norge. Vegard Solsletten Bergen Det sier spesialrådgiver Trygve Gjedrem i Nofima til IntraFish. Han er opptatt av potensialet som er til å høste mer fra havet. Dette er et område jeg har jobbet mye med, og potensial er spennende, sier Gjedrem. De ti siste årene har akvakultur på verdensbasis økt med 7,7 prosent hvert år. Produksjonen i 2011 blir på vel 60 millioner tonn. Fiskeriene har flatet ut på rundt 90 millioner tonn. Vil passere fiskeri I god tid før 2020 vil akvakultur passere fiskeriene, om utviklingen fortsetter. Ekspansjonen har vært stor internasjonalt. For 40 år siden ble det produsert i underkant av 5 millioner tonn sjømat fra akvakultur. I år vil vi havne rundt 65 millioner tonn. Det er mulig at fremgangen vil avta, men til og med næringsminister Trond Giske Er en frisk fisk frisk? Vi vet hva en syk fisk er, men vet vi hva en frisk fisk er? spør forskningssjef Inge W. Nilsen i Nofima. Han tok opp temaet på et seminar om bioteknologi på Universitetet i Nordland i Bodø i forrige uke. Det er lettere å diagnostisere en syk fisk i akvakultur enn en frisk. Vi vet mye om syk fisk, men ikke like mye om frisk fisk, sier han til IntraFish. Og han lurer på hvorfor forskningsmiljøene ikke griper fatt i problemstillingen. Vanligvis regnes en fisk for frisk når den vokser som forventet og ved fravær av har sagt at vi må se til havet for å øke matproduksjonen, sier Gjedrem. Dårlig utnyttet Samtidig blir han forbauset over mangelen på prognoser for fremtidig produksjon og hvilke muligheter som finnes. Jeg har også sett på kystlinjen til ulike land. Kina produserer for eksempel tonn sjømat per kilometer kystlinje. På verdensbasis er snittet 100 tonn, mens det i Norge er 40 tonn. Imponert over laks Det skulle tilsi at vi ikke skikkelig har begynt med akvakultur enda i Norge. Vi utnytter ikke kysten godt nok til produksjon av mat, mener han. tydelig sykdom eller død. Vi vet ikke hva vi skal se etter for å diagnostisere en fisk som frisk. Vår oppfatningen er veldig overflatisk og unyansert. Vi har i dag ikke verktøy for å oppdage tidlig fase av sykdom heller. Biologiske markører for god helse vil avsløre begynnende

17 FISKERIBLADETFISKAREN onsdag 29. februar 2012 HAVBRUK 17 Utestengt fra Russland Laks: Breivoll Marine Produkter AS midlertidig utestengt fra det russiske markedet. - Virksomheten T-436 Breivoll Marine Produkter AS er midlertidig utestengt fra det russiske markedet fra og med Importrestriksjonen blir begrunnet med funn av uønskede bakterier i importerte vareparti fra denne virksomheten, skriver Mattilsynet i en pressemelding. Den russiske veterinærtjenesten har samtidig meddelt at man vil skjerpe kontrollen av varepartier fra virksomhetene N-234 Egil Kristoffersen & Sønner AS, N-950 Fiskekroken AS, SF-364 Martin E. Birknes Eftf. AS, N-800 Pundslett Laks AS og ST-423 Salmar AS. genom: Etter flere års arbeid er kartleggingen av lakselusens arvestoff (genomet) kommet så langt at resultatene kan bli tatt i bruk for å utvikle nye medikamenter mot lakselus, skriver Havforskningsinstituttet. NESET snittet Vi utnytter ikke kysten godt nok til produksjon av mat Trygve Gjedrem i Nofima Hvilke norske arter mener du har potensial for vekst? Arter som blåskjell, kamskjell og østers bør ha potensial. Oppdrettstorsken har hatt en god del problemer, men jeg tror det er en art som har en veldig fremtid. Kvalitet Hvorvidt en lykkes går mye på kvalitet. Når det gjelder laksen, så er jeg veldig imponert over håndteringen av fisken, både i produksjon og foredling. Når det gjelder torsk, så vil kvalitetsspørsmålet bestemme når det er tid for den. Ting kan ordnes i oppdrett. Når det gjelder fiskeriene, må de ta den fisken de finner, og håndteringen er også en annen enn innen oppdrett, sier han. Vist at det er mulig Gjedrem har latt seg imponere over utviklingen til en annen art pangasius oppdrettet i Vietnam. Det har forbauset og imponert meg at de rundt år kun hadde en brøkdel av en produksjon, mens de har økt til rundt en million tonn på ti år. De har klart å markedsføre og selge all fisken. De har vist at det er mulig. sykdom. I dag er vi så å si uforberedt før fisken tydelig vantrives eller ligger med buken opp. Vi mangler objektive kriterier og målemetoder. Men de fins i husdyrproduksjon i landbruket. Vi burde begynne å lete etter liknende verktøy i oppdrett; vi må begynne å identifisere komponenter, sier han. Men frisk fisk er frisk fisk. Hva er egentlig problemet? Vi oppdager ikke sykdom før den rammer, og det har store økonomiske konsekvenser. Nilsen legger til andre aspekter som omdømme og Gjedrem mener fremtidig vekst må komme fra oppdrettet sjømat og muligens fjørfe. Utviklingen i en del land vil føre til at det blir etterspurt mer animalsk protein. Behovet vil øke, og det er et marked vi skal ta vår del av. Det er faktisk som produsent av akvakultur produkter at vi kan gi et viktig bidrag til å øke matproduksjonen i verden. Ikke god nok støtte Har den offentlige støtte til å utvikle en større oppdrettsnæring vært god nok? Jeg synes ikke den støtten har vært god nok, avslutter Gjedrem. vegard.solslettenk@intrafish.no Telefon: etikk. Hva slags ansvar har vi mennesker for dyr i fangenskap? Opinionen er i økende grad opptatt av dyrevelferd og etisk matproduksjon. Det må oppdrettsselskapene være oppmerksom på. Og det kan lønne seg å være føre vâr, sier forskningssjefen. Held på kjøpsanbefalingar anbefaler: Analytikar Kolbjørn Giskeødegård i Nordea Markets beheld kjøpsanbefalinga både i Lerøy Seafood Group og Austevoll Seafood etter resultatpresentasjonen sist veke. I to ferske rapportar har Giskeødegård kjøpsanbefaling på begge selskap. Kursmålet i Lerøy er 110 kroner, medan kursmålet i Austevoll Seafood Ja til skrapjern reagerer: Oppdretter Ola Braanaas reagerer på at Firda Sjøfarmer fikk avslag på søknad om lokalitet i samme område som en oljerelatert virksomhet fikk tillatelse til å anlegge deponi med tonn skrapjern fra Nordsjøen. Avslaget mot å legge ut en ny anleggslokalitet ble begrunnet med nærheten til et fuglereservat. Braanaas reagerer på beslutningsvedtakene til myndighetene, skriver kyst.no, Miljøsjekk av Pollen-lokalitet begroing: Miljøvernavdelingen hos fylkesmannen i Finnmark har pålagt Norway Royal Salmon å gjennomføre undersøkelser av utslippene fra oppdrettslokaliteten som de har ved Pollen i Rognsundet i Altafjorden mens anlegget er i full produksjon. Det er befolkningen i Pollen som har krevd dette. De har protestert på anleggets beliggenhet i en årrekkke og helt fra den ble anlagt uten å ha vunnet gehør. Dette er første seier, konstaterer Tor Mikkola (bildet) i Fjordfiskernes Forening som bor i Pollen og har frontet lokalbefolkningens motstandskamp. De hevder at anlegget griser til bunnen ikke bare foran deres egen stuedør, men også i Storpollen, en lukket poll som ligger nedstrøms i forhold til oppdrettsanlegget. I tillegg hevder de at fisken i hele Rognsundet lukter vondt og at dette ødelegger hele fjordfisket i området. Oppdrettsselskapene undersøker disse forholdene rutinemessig. Siste undersøkelse på denne lokaliteten ble imidlertid gjort i januar i fjor, på er 32 kroner. Om Lerøy skriv han at innteninga i dei ulike regionane var varierande, og han forventar at resultatet vert ytterlegare svekka i første kvartal når fleire høgt prisa kontraktar går ut. I første kvartal forventar han at positiv utvikling i friprismarknaden vil bli eliminert av negativ effekt frå høgpriskontraktar som går ut. Når sine mål Havforskninga: Evalueringen av Havforskningsinstituttet som Oxford Research har gjennomført konkluderer med at instituttet når sine mål og fyller sine roller på en tilfredsstillende måte. Instituttet står for solid vitenskapelig forskning, som er helt kritisk for å sikre en bærekraftig forvaltning, fastslår fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen. Samtidig avdekker rapporten også et potensial for forbedring. et tidspunkt da det bare var 22 prosent fisk i anlegget og lav daglig foring slik det normalt er om vinteren. Nå vil fylkesmannen ha undersøkelser mens produksjonen er på topp for å få testet påstandene fra lokalbefolkningen. De hevder at det da blir mengder av bunnslam som de får på garnene når de fisker. Lokaliteten er anlagt i et område hvor det er bare 50 meters dyp på det dypeste. Det sier seg selv at det må bli forurensning av å produsere 1800 tonn laks her, mener Tor Mikkola i Pollen. Sametinget la ut innsigelser på dette anlegget under arealplanleggingen i kommunen i fjor vinter. Men de nådde ikke frem med sine klager. Pollen er ei sjøsamisk bygd.

18 18 HAVBRUK onsdag 29. februar 2012 FISKERIBLADETFISKAREN Norskjell Norskjell har som forretningside å dyrke og foredle kamskjell og andre skjellarter for salg til det norske og internasjonale markedet. Selskapet driver med oppdrett av kamskjellyngel til konsumskjell. Selskapet har tilhold i Huglo i Stord kommune i Hordaland, og ble stiftet allerede i Regnskapstallene til selskapet for 2010 viser at det ble underskudd på driften, og at egenkapitalen er brukt opp. RESULTATREGNSKAP Sum driftsinntekter Driftsresultat Resultat før skatt Egenkapitalandel i % -226,9 % -100,2 % Scalpro Selskapet ble etablert i 2005, og har tilhold på Rong i Øygarden kommune i Hordaland. Virksomheten består av produksjon av skjellyngel i landbasert klekkeri på Rong. Selskapet er eneste produsent av yngel av kamskjell og har en sentral plass i utviklingen av kamskjellnæringen i Norge. Selskapet gjennomfører forsknings- og utviklingsprosjekter med Havforskningsinstituttet og Universitetet i Bergen for å nå produksjonsmålene. Det er fremdeles behov for å forbedre kunnskapen og redusere risikoen i produksjonen og selskapet har etablert 2- og 3-årige FOUprosjekter med støtte fra Norges Forskningsråd, EU, Vestlandsrådet og Skattefunn. Styret regner med at prosjektene i samarbeid med forskningsinstitusjoner vil bidra til reduksjon av risiko og fremgang i produksjonen, skriver selskapet i sin årsmelding for RESULTATREGNSKAP Sum driftsinntekter Driftsresultat Resultat før skatt Egenkapitalandel i % 66,8 % -11,5 % Seashell Seashell AS er et salgs- og produksjonsselskap for fersk fisk og skalldyr. Selskapet er lokalisert på Frøya i Sør-Trøndelag. Selskapet ble startet som et utviklingsprosjekt for lite utnyttede ressurser fra kysten i Det har blitt jobbet med produkter som kongesnegler, o-skjell, kuskjell, hjerteskjell, kråkeboller og kamskjell. Gjennom en rekke prøving og feiling på fangst, produksjon og markedsføring følte en at det var grunnlag for en kommersialisering i 1997 da Seashell AS ble stiftet. Selskapet har vært ledende på salg av levende kamskjell i Norge, og kamskjell har vært selskapets hovedprodukt siden starten i Seashell fikk raskt erfare at kundene ønsket flere enn et produkt fra sine leverandører. Dette gjorde at en valgte å skaffe flere produkter gjennom egenproduksjon eller trading. Etter hvert har en skaffet egen produksjon av teinefanget sjøkreps, taskekrabbe osv. I 2005 valgte vi å kjøpe og fusjonere inn i Dyrøy Fiskekjøp AS Sum driftsinntekter Sum driftsinntekter Driftsresultat Resultat før skatt Egenkapitalandel i % 41,3 % 39 % Trenger kapital til utvik z kamskjell Myndighetene burde lagt bedre til rette for tilgang på kapital. Det er tilgang når det gjelder utvikling i en tidlig fase, men tilbudet er for dårlig når det gjelder den videre utviklingen. Vegard Solsletten Bergen Det sier daglig leder Thorolf Magnesen i Scalpro til Intra- Fish. I en serie artikler vil Intra- Fish se nærmere på hvordan situasjonen er innen oppdrett av andre arter enn laks og ørret i norsk oppdrettsnæring. Aktører i og tilknyttet næringen ANDRE ARTER I en serie artikler vil vi se nærmere på norsk oppdrett av andre arter enn laks og ørret. Aktører forteller fra «skyggen av laksen», og hva som må til for å drive denne delen av næringen fremover. gir sine synspunkter for hvordan tilstanden er i skyggen av laksen, og hva som må til for å drive denne delen av næringen fremover. Liten næring Kamskjellnæringen er en liten næring i Norge med få aktører, hovedsakelig lokalisert til Hordaland/Rogaland og Sør- Trøndelag. I dette intervjuet nevner Magnesen ulike faser av dyrking av kamskjell. Første stadium er yngel. Når kamskjellene etter noen måneder er ferdige med den tidlige barndommen, må de ut i havet for å vokse seg store. Først lever de 3-5 måneder beskyttet i kasser stablet sammen som høyhus, et stadium som kalles mellomkultur. Når skjellene når en størrelse på 3-5 cm etter ca. 1 år, føres de over i en beskyttet tilværelse bak gjerder, og får leve fritt på havbunnen til skallet er cm, såkalt bunnkultur. Thorolf Magnesen hos Scalpro med tilhold på Rong i Øygarden i Hordaland har lang erfaring med dyrking av kamskjell. Vi har hatt en veldig god produksjon av kamskjellyngel både i 2011 og i I 2011 produserte vi fem millioner yngel, som går inn i mellomkultur. Det er stor fin yngel som lover godt for den videre produksjonen. Dyrkerne har vist at de kan håndtere dette, og det står nå rundt 4 millioner skjell i mellomkultur, sier Magnesen til IntraFish. Han opplyser at skjelldyrkerne nå begynner å høste på skjellene som er satt ut tidligere, men sier at veksten i bunnkulturen er lavere enn forventet. Årsaken til det vet vi ikke helt, men det kan ha å gjøre med faktorer som lokalitet eller tetthet på skjellene. Det er noe vi foreløpig ikke har fått sett så mye på. De to selskapene som

19 FISKERIBLADETFISKAREN onsdag 29. februar 2012 HAVBRUK 19 ling driver med dyrking av skjell i bunnkultur i Norge er Norskjell og Kvitsøy Edelskjell. De har nå begynt å selge skjell, opplyser Magnesen. Kapitalmangel En viktig faktor i den videre oppbyggingen av næringen og aktørene vil være mer kapital. Det er dårlig tilgang på kapital. Det er vanskelig å få lån og en må tære på egen kapital og lån fra snille tanter, onkler, besteforeldre og venner. Tilgjengelig kapital til å oppskalere produksjonen er mangelvare. I næringen diskuterer vi nå hvordan vi skal løse dette. En mulighet er å gå sammen om finansiering, som kan være lettere enn å hente inn kapital hver for seg. Hver for oss er vi små selskaper, og ikke alle er interessert i å investere i så små selskaper. For å få et løft for næringen trengs flere millioner Det er vanskelig å få lån og en må tære på egen kapital og lån fra snille tanter, onkler, besteforeldre og venner Thorolf Magnesen kroner, men for at investorer skal være interessert må en ha en viss omsetning. I næringen har en lykkes med hele produksjonssyklusen, og MER DIFFERENSIERT: Oppdrettsnæringen burde være mer differensiert, sier Thorold Magnesen, som produserer kamskjellyngel ved Scalpro på Rogn i Øygarden. ARKIVFOTO: DN Fakta: kamskjell det står millioner av skjell i mellomkultur og mye skjell også i bunnkultur. Miljøet er lite, på godt og vondt. Vi er et veldig sammensveiset miljø, men vi skulle gjerne vært flere. Vi har bevist at det er mulig å få til kamskjelldyrking, og har på mange måter vært pilotbedrifter for denne satsingen. Nå har nok selskapene samlet sett skjell til en verdi på millioner kroner på bunnen. Vi hadde et håp om at Investinor skulle være et tiltak der det skulle være en mulighet for oss til å få inn mer kapital, men retningslinjene der gjorde at det ikke var mulighet, sier Magnesen. Hvordan synes du myndighetene legger til rette for utviklingen av nye arter? Myndighetene burde lagt bedre til rette for tilgang på kapital. Det er tilgang når det gjelder utvikling i en tidlig fase, men tilbudet er for dårlig når det gjelder den videre utviklingen. Trenger andre arter Burde en sjømatnasjon som Norge tatt seg råd til å utvikle også flere arter innen akvakultur? Det burde vært mer diversifisering i næringen, flere arter. Det bør være mer aktivitet på arter som er lavt i næringskjeden. Jeg synes ikke det er riktig med utvikling av rovfiskarter, med knapphet på marine råvarer til fôr. Ser en til Kina og Asia for øvrig er det i mye større grad satsing på marine organismer, tang og tare. Norge ser ikke ut til å være moden for en slik satsing, en er for opphengt i fisk. På sikt er en nødt til å komme en satsing på andre arter, mener Magnesen. Han drar også paralleller til olje og landbruk, der statlige midler sitter løsere, etter hans mening. Når det gjelder utviklingskostnader for nye felt innen olje, så er den statlige andelen av disse kostnadene ganske høye. I landbruket er det gode finansieringsordninger og muligheter for billige lån. Innen skogbruket er det gunstige ordninger i forhold til skogplanting. Dette mangler i marin sektor. Bakgrunnen for de gunstige ordningene innen landbruk og skogbruk er at vi lever i et land der landbruksinteressene har hatt styringen siden vi ble en egen nasjon, sier Magnesen. vegard.solsletten@intrafish.no Telefon: God kontroll på produksjonen Kvitsøy Edelskjell har lykkes med kamskjelloppdrett. Nå ønsker de å ta et steg videre, men trenger kapital for å utvikle seg videre. Det sier Bjarte Espevik i Kvitsøy Edelskjell til Intra- Fish. Kvitsøy Edelskjell driver med produksjon av både kamskjell og østers på Kvitsøy i Rogaland. Selskapet har kommet langt i utviklingen, og har flere generasjoner av både kamskjell og østers i sjøen. - Vi trenger privat kapital for å utvikle oss videre. De offentlige støtteordningene har fungert bra, men det kreves privat kapital i tillegg. Den må på banen for at vi skal utvikle oss videre, sier Espevik til IntraFish. Han opplyser at selskapet har kommet langt i utviklingen. - Vi har funnet teknologi som fungerer i alle faser av produksjonen, fra yngel til høsting av skjellene. Nå har vi også begynt å synse litt på markedet. Vi har god kontroll på hele syklusen. Det er derimot lite privat kapital å få inn. Vi får ikke løftet produksjonen opp på det neste nivået. Det går både på båter og utstyr. Det går rundt, men det er hele tiden på sparebluss. Ting hadde gått mye greiere om vi kunne kommet oss videre, mener Espevik. En har så vidt begynt å selge noe skjell, og da mest til det lokale markedet. Tilbakemeldingene er veldig positive. - Fordelen er at vi har full kontroll på størrelsen på skjellene og når vi kan høste, og det er ferske fine skjell, sier Espevik. Han har stor tro på at kamskjell kan vokse seg større i Norge, men foreløpig er det et lite miljø innen kamskjell i Norge, og de få aktørene som driver holder til i Hordaland og Rogaland. Slik gikk det innen kamskjell Kvitsøy EdElsKjEll: RESULTATREGNSKAP Sum driftsinntekter Driftsresultat Resultat før skatt Egenkapitalandel i % -91,3 % -34 % Kvitsøy Edelskjell AS produserer kamskjell, og har siden 1997 utviklet teknologi og metoder som gjør dyrking av kamskjell mulig som næring i Norge. Kvitsøy Edelskjell har tilhold på Kvitsøy i Rogaland. Selskapet driver sin virksomhet basert på oppdrett av kamskjell i mellomkultur og havbeite, basert på innkjøp av yngel. I tillegg driver selskapet med østers, hvor det benyttes samme metode som for kamskjell i mellomkultur. Produksjonstiden for kamskjell er beregnet til 5-6 år, mens det for østers er 3-4 år. Det er således et langsiktig perspektiv på driften av Kvitsøy Edelskjell. De siste årene har selskapet vist at det er mulig å oppnå tilfredsstillende overlevelse og vekst. Selskapet har 6 generasjoner kamskjell og 3 generasjoner østers i sine anlegg på Kvitsøy. Selskapet fra Kvitsøy har samarbeid med Scalpros som produserer kamskjellyngel. Det er et veldig lite miljø, og da er det best å holde sammen. At det er nettopp i dette området de få aktørene i næringen driver, tror jeg er tilfeldig. Jeg tror potensialet for kamskjelloppdrett i Trøndelag er enormt, og er egentlig overrasket over at ingen har satset i det området, mener han. En av de største aktørene innen kamskjell i Norge, Seashell, har tilhold på Frøya i Sør-Trøndelag, men driver med høsting av ville kamskjell. Et forhold med kamskjell, som skjer som havbeite, er arealbehovet, som er stort. HOtAtE RESULTATREGNSKAP Sum driftsinntekter Driftsresultat 82 8 Resultat før skatt 72-6 Egenkapitalandel i % -67,3 % % Både produksjon og verdi innenfor oppdrett av kamskjell har økt de siste årene, men det er en beskjeden produksjon. Selskapet driver med dyrking av kamskjell i mellom- og hengekultur, og selger både i Norge og utlandet. Hotate, som holder til i Fjell kommune i Hordaland, ble etablert i 2004, og en fikk tildelt en konsesjon for 1,6 millioner skjell i Driften er fortsatt preget av oppstartskostnader for selskapet, og aksjekapitalen for selskapet var tapt ved utløpet av Selskapet skriver i årsmeldingen for 2010 at i løpet av 2011 vil den kommersielle driften økes ytterligere dersom markedet holder seg som i En vil gjøre om gjeld til egenkapital eller skyte inn mer egenkapital i selskapet, noe som vil gi selskapet en forsvarlig egenkapital. Selskapet påpeker at de dyrkede skjellene har fått gode kritikker av matvarebransjen og restaurantbransjen i Bergen og omegn. Selskapet leverte cirka skjell til dette markedet i 2010, og håper å levere skjell i 2011.

20 20 DEBATT onsdag 29. februar 2012 FISKERIBLADETFISKAREN Innlegg sendes FiskeribladetFiskaren E-post: Telefaks: Adresse: Bontelabo 2, 5003 Bergen Hovedinnlegg/kronikk: Maksimalt tegn (ca. 750 ord). Underinnlegg/replikk: Maksimalt tegn (ca. 250 ord). FiskeribladetFiskaren forbeholder seg retten til å forkorte alle innlegg som mottas. Likeledes forbeholder vi oss retten til å lagre innlegg i elektronisk form, samt publisere dem på internettet. Innlegg honoreres ikke. Bidragsytere oppfordres til å sende innleggene med epost til redaksjonen@fbfi.no Vi tar også i mot lagringsmedia av alle typer. Rune Jensen, leder av SalmonCamera, har skrevet en kronikk om Behagelig vitenskap, der bl.a. Jan Arve Gjøvik får gjennomgå. Beklagelig kunnskapsformidling Innlegg z LESERBREV A v referansene i faglitteraturen som Jensen tar til inntekt for sitt syn, fremhever han 2 i sin kronikk. Den første av Jensens referanser gjelder en artikkel av Alexandra Morton m.fl. fra 2005, der man dokumenterte at mengden lus ble redusert når lakseoppdrettsanleggene i området ble brakklagt, og økte når lakseoppdrettet igjen startet opp. Studien omfattet ikke innsamling av data som kunne belyse spørsmålet om forskjellen skyldtes brakkleggingen eller en tilfeldig årlig variasjon, og heller ikke om overlevelsen til utvandrende laksesmolt ble påvirket av variasjonen. Det er åpenbart at lakselusinfeksjon er en ulempe for laksen, og kan forårsake dødelighet på enkeltfisk. Men det har aldri blitt dokumentert at dødelighet forårsaket av lakselus har vært så omfattende at den er populasjonsregulerende. I en nyere studie fra 2010 påviste den samme Morton (m.fl.) ( icesjms.oxfordjournals.org/ content/68/1/144.full.pdf) noe høyere dødelighet på smolt som vandret ut gjennom et område med aktive oppdrettsanlegg, sammenlignet med smolt som vandret ut gjennom et brakklagt område. Denne mulige forskjellen i overlevelse under utvandringen førte imidlertid ikke til forskjeller i total overlevelse for årsklassen til de kom tilbake for å gyte, og heller ikke når de sammenlignet innsiget til Broughton-arkipelaget (Canadas vestkyst) med et område på Central Coast uten oppdrett. Den andre av Jensens referanser er en artikkel av Martin Krkosek m.fl. fra 2007, der forfatterne spådde en undergang for pinks (pukkellaks) i Broughton-arkipelaget i løpet av 4 laksegenerasjoner (8 år pinks har en 2-årig syklus). Dette førte til en diskusjon i tidsskriftet Reviews in Fisheries Science, der andre forskere hevdet at Krkosek og medforfattere hadde manipulert både data og modeller for å nå fram til denne konklusjonen. Laksen Jan Arve Gjøvik Valget av referanser virker svært uheldig, ettersom hensikten formodentlig var å finne støtte for eget syn. selv blandet seg inn i diskusjonen, nektet å oppfylle spådommen, og returnerte i rekordantall i Marty m.fl. publiserte en studie i 2010 ( early/2010/12/03/ abstract,) der de skriver at en analyse av 60 års svingninger i pink-populasjonene knyttet til Broughton-arkipelaget viste ingen sammenheng mellom populasjonssvingningene og forekomsten av lus på oppdrettslaksen, og heller ingen sammenheng mellom populasjonssvingningene og omfanget av produksjonen av oppdrettslaks. Valget av referanser virker svært uheldig, ettersom hensikten formodentlig var å finne støtte for eget syn. Fagfellevurdering ser ikke ut til å ha hjulpet Krkosek og hans medforfattere. Det er imidlertid positivt at anti oppdrettsaktivisten Morton presenterer data som går imot hennes eget syn. Faktisk er det en tydelig tendens de siste par årene at forskere som publiserer artikler om lakselus, oppdrettslaks og villaks er mer nyansert i sin framstilling. Et eksempel på dette er Ken Wheelan, forskningsdirektør i the Atlantic Salmon Trust, som i 2010 publiserte en review-artikkel ( der det står følgende: Selv om påvirkning av individuelle fisk har blitt konsekvent rapportert, har det vist seg å være svært vanskelig å relatere dette til påvirkning på bestandsnivå, eller å beregne dødelighet et bestemt år som skyldes lusinfeksjon fra oppdrettsanlegg i nærheten. Mitt eget lille bidrag til å nyansere diskusjonen blir referert til av Jensen som min rapport ( fiskerifond.no/files/projects/ attach/900555_samlerapport. pdf). Jensen minner om at den ikke er fagfellevurdert, og derfor ikke verdig en kommentar. Jensen burde minne seg selv om at naturvitenskap utøves ved hjelp av hypotetisk-deduktiv metode, ikke ved faglig konsensus eller fagfellevurdering. Han sier korrekt at en teori aldri kan bevises. Derimot kan en hypotese motbevises, ved hjelp av observasjoner som ikke stemmer med konsekvenser som avledes av hypotesen. Hvis lakselusinfeksjon er populasjonsregulerende, er konsekvensen at det ikke er mulig å snu en negativ utvikling i oppdrettsintensive områder med stor lusebelastning. Snuoperasjoner er imidlertid gjennomført i 3 elver i noen av Norges mest oppdrettsintensive områder: i Uskedalselva (Hardanger), i Frøysetelva (Nord-Hordaland) og i Flekkeelva (Sunnfjord). Det spesielle med disse elvene er at de kalkes, at de er de eneste elvene som kalkes i sine regioner, og at de er de eneste med en atypisk og positiv utvikling over mange år. Framgangen i Uskedalselva har vært formidabel, til tross for at elva ligger midt i Hardangerfjorden, som er omtalt i mange fagfellevurderte artikler som eksempel på hvor galt det kan gå når lakselus oppformert på oppdrettslaks tar overhånd. De 3 elvene er naturvitenskapelige eksperimenter, som falsifiserer lakselushypotesen. De fleste som følger forskningen på villaks vet nå at beiteforholdene i havet er avgjørende for populasjonsutviklingen, og overskygger alle andre faktorer. Prosjektet Salsea (Salmon at sea) har sannsynliggjort at et større antall laksepopulasjoner gjennomgikk et sammenbrudd på slutten av 1980-tallet, i forbindelse med at et omfattende økologisk regimeskifte fant sted i Nord-Atlanteren. Kollapsen til villaksen fant sted i områder med og uten oppdrett, og var synkron i tid i alle land med bestander av atlantisk laks. Salsea-prosjektet er nærmere beskrevet her: nsl.no/filer/oppdrett/ns pdf. Villaksutvalget kom fram til at smoltproduksjonen i norske elver var redusert med 50% i 1999, pga vassdragsreguleringer, sur nedbør, gyrodactylus, forurensning og fysiske inngrep i elvene. I en situasjon med nedsatt smoltproduksjon og økt dødelighet forårsaket av et vedvarende ufordelaktig havregime, kan villaksen hjelpes best ved å øke den naturlige smoltproduksjonen gjennom restaureringstiltak og åpning av nye lakseførende elvestrekninger (laksetrapper), samt utsettinger av kultiveringsfisk (eksempelvis Vosso). Vi får ta Jensen på hans ord når han sier at Salmon- Camera ønsker å være en organisasjon for villaksens egen del. Vi bør derfor forvente at SalmonCamera nå vil satse på tiltak som vil hjelpe villaksen, i stedet for å besvære seg seg over lakselus og rømt oppdrettslaks. Forøvrig bør SalmonCamera satse på å bidra til en foredling av den faglige diskusjonen, ved å fokusere på argumenter, observasjoner og tolkninger i stedet for personer. En nylesning av egne referanser kan bli et godt utgangspunkt for forbedret kunnskapsformidling. Jan Arve Gjøvik