Nå som manken er presentabel er det kun to ting som gjenstår før den første nyåpningen i mineralindustrien i moderne tid:

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Nå som manken er presentabel er det kun to ting som gjenstår før den første nyåpningen i mineralindustrien i moderne tid:"

Transkript

1 Øystein Rushfeldt skal skaffe 70 millioner kroner innen juli. Foto: Linda Storholm 08/05/2014 AV LINDA STORHOLM Nyfrisert nordlending på pengejakt Øystein Rushfeldt har klippet håret og startet pengejakten. Helst vil han ha nordnorske penger, og målet er 70 millioner kroner i løpet av juni. Etter at Kommunal- og moderniseringsdepartementet ga sin tilslutning til reguleringsplanen for Nussir kunne Øystein Rushfeldt endelig klippe håret som bølget nedover skuldrene. Direktøren i Nussir hadde nemlig bestemt seg for lengst: Inntil reguleringsplanen ble endelig godkjent skulle han ikke klippe seg. Nå som manken er presentabel er det kun to ting som gjenstår før den første nyåpningen i mineralindustrien i moderne tid: Miljødirektoratet må gi tillatelse til sjødeponi i Repparfjorden, og selskapet må ha mer kapital. 70 millioner er målet, og aller helst nordnorske penger. - Vi setter stor pris på kortreiste penger, sier Rushfeldt. En liten milliard De 70 millionene skal i korte trekk brukes til flere ingeniørtimer og mer boring. Ett år vil det ta å gjøre så mange undersøkelser at man har fjernet det meste av usikkerheten. Nussir skal gå fra 30 til et sted mellom 10 og 15 prosent usikkerhet det neste året.

2 - Du får ikke lånt penger på 30 prosent, vi må vite enda mer før vi kan låne penger og sette i gang, sier Rushfeldt. Når man vet mer, og beslutningen om utbygging eventuelt er tatt er det nemlig på tide å gå i banken. Det vil ta omtrent to år å bli operativ, og utbyggingen vil koste det Rushfeldt kaller «en liten milliard». Det er både dyrt og tidkrevende å starte kobbergruve. Nordnorsk mineralkonsern Men sjefen sjøl har god tid. Lenge før han i 2009 begynte å jobbe for Nussir har han nemlig hatt en stor visjon, Rushfeldt ønsker å bygge et nordnorsk mineralkonsern. - Jeg hadde luftet idéen om et nordnorsk mineralselskap med flere sentrale personer flere år før Nussir kom opp, forteller han. De sentrale personene er alle godt etablerte i norsk mineralnæring. Da Øystein Rushfeldt fikk spørsmål om å gå inn i Nussir var det brikken som manglet. Nussir hadde boret mye, men trengte industrikompetanse. Nå blir forekomsten i Kvalsund navet og ankerpunktet i visjonen om et stort nordnorsk mineralkonsern. Trenger balanse i livet De tre største aksjonærene i Nussir ASA er norske. Med 45 prosent er Halvor Holta gjennom sitt selskap Monial AS majoritetseier. Øystein Rushfeldt selv har brukt nesten alt han eide på å investere, og er tredje største aksjonær. - Jeg eier en trillekoffert med klær, en sykkel og fire millioner aksjer i Nussir, sier han med et smil. Han jobber dedikert mot målet sitt, og lar seg ikke styre av å eie for mange ting. Livet er organisert så praktisk det lar seg gjøre. 200 reisedøgn i året gjør at han har valgt å bo i Alta, som er nærmeste flyplass til Skaidi, hvor hovedkontoret ligger. - Jeg må ha balanse i livet for å gjøre en god jobb i dette prosjektet. Da kan jeg ikke eie for mye, men ha et klart fokus på målet der framme, sier han. Nordnorske penger Hvordan eiersitsen i Nussir til slutt ender er ikke avgjørende for direktøren, men han gjør det tydelig at han gjerne ser nordnorske penger komme strømmende i løpet av mai og juni. - På det stadiet vi er nå ser vi et klart behov for mineralfondskapital i Norge, det finnes ikke. Så lenge vi ikke har større og kompetente miljøer innen bransjen trenger vi et fond, mener Rushfeldt. Nå håper han nordnorske penger ser muligheten til å vokse i Kvalsund. - Det er fint om en ledende aktør kommer med 10 til 20 millioner, det vil ha en utløsende effekt på resten av kapitalinnhentingen, mener han. - Dropp konferansene Det koster mye å utvikle mineralforekomster. For Nussirs vedkommende vil det gå med 200 millioner kroner før man i det hele tatt kan si ja eller nei til igangsetting, altså 200 millioner kroner i ren risikokapital. Nå er det de siste 70 millionene som må på plass. Sammenlignet med bransjer som havbruk, vindkraft og landbruk må man virkelig grave dypt i pengepungen. - Den eneste bransjen som er mer kapitalkrevende er olje og gass, men de får igjen 80 prosent av kostnadene sine fra det offentlige, sier Rushfeldt.

3 Nå syns han politikerne kan bidra til et statlig fond som putter risikokapital inn i mineralnæringen. - Til nå har det vært mye konferanser og festtaler. Om politikerne virkelig skal gjøre noe betydningsfullt kan de heller sette politikken inn i markedsmekanismer. I Finland investeres millioner med euro fra et statlig fond til egenkapital i mineralselskap under utvikling. Det er en investering de stort sett får ok avkastning på. En sånn ordning ville hatt en enormt utløsende kraft og betydd mer enn alskens konferanser med mineraler som tema, forteller Rushfeldt. Alle andre virkemidler enn risikokapital er nesten uinteressant akkurat nå. Lang historie Etableringen i Kvalsund er ikke ny. Allerede på 1860-tallet var det gruvedrift i Repparfjordområdet. I 1972 startet Orkla Borregaard sitt verk avdeling Repparfjord, da kobberprisene var høye. Men i 1973 kom oljekrisen, og mot slutten av tiåret stoppet produksjonen som tok ut kobbermalm fra Ulveryggen, en forekomst som også Nussir AS planlegger å utvinne, sammen med malmen i Nussir, som ble funnet i tallet er historisk sett det dårligste tidspunktet for å starte opp, forteller Rushfeldt. Kobberprisene i dag er på et annet nivå enn den gang, og Kinas inntog på verdensmarkedet har gjort situasjonen forutsigbar og langsiktig. Den store drivkraften for Øystein Rushfeldt er visjonen om et nordnorsk mineralkonsern. Foto: Linda Storholm Møter motstand Alt ligger tilsynelatende til rette for gruvedrift i Kvalsund. Men ikke om motstanderne får viljen sin. Motstanden er nemlig stor både i samisk miljø, fiskerinæringen og blant miljøorganisasjonene. Sametingsråd Silje Karine Muotka er blant kritikerne som er redd for framtiden til reindrift og miljø i Kvalsund etter at reguleringsplanen for Nussir og Ulveryggen ble godkjent. Hun mener Nussir vil ha begrenset samfunnsnytte og har uttalt at virksomheten vil ha store negative konsekvenser for miljø, fiske og reindrift.

4 Øystein Rushfeldt er ikke enig med Muotka: - Driften skal være underjordisk, så jeg ser ikke hvordan det skal påvirke samisk næring, sier han. Men legger til at han setter stor pris på engasjement, både fra fiskerinæringen, miljøorganisasjonene og samisk næring. - Vi påvirkes av engasjementet til reindrifta og miljøorganisasjonene. Det har for eksempel ført til at vi har valgt tunnel i stedet for vei, sier Rushfeldt. Setter spor Inngrepene i naturen vil i stor grad foregå under jorda og under havnivå. Og det er planene om sjødeponi som har vakt størst reaksjoner. Avgangsmassene er planlagt deponert i Repparfjorden. - All deponering av mineralsk avgang er vanskelig, og all mineralindustri setter spor. Slik er det dessverre, sier Rushfeldt. Vel vitende om at dette er problematisk har selskapet lagt mye energi i å sikre en prosess som tar hensyn til alle. For eksempel har berørte parter selv fått være med og velge hvem som skal gjøre kartleggingen og undersøkelsene som må til. Kartlegger gytetorsken Og nå gjør de litt i tillegg også, for selv om reguleringsplanen er godkjent er det blitt stilt spørsmål ved Repparfjorden som gyteområde for torsk, og om et sjødeponi her kan påvirke dette. - Det foregår akkurat nå et gytetokt i fjorden som skal kartlegge dette, vi vil rydde unna all usikkerhet, sier Rushfeldt. Han vil ikke risikere at mangelen på kunnskap fører til at beslutninger tas på feil grunnlag. Her skal alt kartlegges. Deponering av avgangsmasser kan skje i sjøen, på land eller i tomme gruverom eller dagbrudd. - Alle steder jeg tidligere har arbeidet har vi prøvd å finne et bruksområde for restmaterialet, men uten å tjene noe på det, forteller Rushfeldt. Enorme størrelser Avgangsmasser kan brukes til fliser, jordforbedringsmiddel eller takplater for å nevne noe. Men som i alt annet i mineralindustrier er det snakk om enorme størrelser. Direktøren illustrerer gjerne: - Dersom vi lagde takplater har vi så store mengder avgangsmasse å produsere fra at vi kunne skiftet taket på alle husene i England en gang hvert eneste år! I tillegg skal man skipe produktet dit, og konkurrere mot andre som opererer i samme marked, sier han. Da er det litt trøst i at malmen i Nussir har en utvinningsprosent av kobber på rekordhøye 95 prosent. Det betyr at 2,5 prosent av det som tas ut av fjellet blir til salgbart produkt. Restene, 95,7 prosent av det som tas ut, må deponeres. Dobbelt så stor I Nussir skal man ta ut malm fra fjordnivå og oppover i fjellet, dermed er det vanskelig å deponere inne i fjellet. - Når massene er knust tar de dobbelt så stor plass som i utgangspunktet, så i samme rom som dette ble tatt ut får du plass til halvparten, sier Rushfeldt.

5 Her til lands finnes det både land- og sjødeponi, men Øystein Rushfeldt er ikke i tvil om at sjødeponi er å foretrekke i Kvalsund. - Vi har lang erfaring med dette i Norge, og det er et veldokumentert faktum at vi sliter med landdeponi. Nesten alle har metallutlekking med påfølgende problemer. Men jeg kjenner ikke til at noen av de 23 aktive sjødeponiene i Norge har lignende miljøkonsekvenser, sier Rushfeldt. Et sjødeponi vil beslaglegge bunnen i det indre deponiområdet i den perioden det deponeres. I løpet av 20 års deponering vil bunnen i dette området heves med opptil 30 meter på det meste. - Den store forskjellen fra hav og land er at i havet får du en rask naturlig revegetering. I havet utgjør mineralene et naturlig gjødsel som bidrar til revegetering. Med mindre du tar kjerneprøver kan du i løpet av tre til syv år ikke lenger spore det som har vært, forteller Rushfeldt. Stabile masser Et annet argument han trekker fram er den gode kvaliteten på malmen fra Nussir. Mens normal utvinningsprosent på kobber er mellom 85 og 90 prosent, ligger malmen fra Nussir opp mot 95 prosent. - De siste fem prosentene er vanskelig å få ut, men det betyr også at de er svært stabile, og dermed vil kunne lekke svært lite, forklarer Rushfeldt. Men påpeker at kobberlekkasje ikke er den eneste utfordringen. Hvilke kjemikalier som brukes i prosessen er et annet spørsmål. - Vi har full åpenhet om hva vi skal bruke, og bransjen må ta ansvar for at de kjemikaliene som brukes er trygge og oversiktlige, sier han. - Men hvorfor er det så viktig for Nord-Norge at dette etableres? - Du kan sammenligne Finnmark og Rogaland og se hvordan sistnevnte har doblet folketallet på noen tiår. I Nord-Norge har det ikke vært noen folketallsutvikling, det betyr i realiteten en tilbakegang. Nå ser vi at det snur, Nord-Norge har nå doblet sitt brutto nasjonalprodukt sammenlignet med resten av landet. Får vi på plass dette også vil det bety flere arbeidsplasser i Kvalsundområdet, mer aktivitet, og at kapitalen plasseres i denne landsdelen, sier Rushfeldt. Vil bli en turistattraksjon Målet er å spille på lag med eksisterende næringsliv. Gruvene i Kvalsund skal bli en reiselivsdestinasjon hvor turister og interesserte kan komme på omvisning. - Vi vet fra andre steder at virksomhet som dette trekker folk og at vår aktivitet vil bidra til økning i hotell- og restaurantbransjen, sier Rushfeldt. Nå som kommunal- og moderninseringsdepartementet har sagt sitt om reguleringsplanen er det bare ett forvaltningshinder igjen: Miljødirektoratets tillatelse til sjødeponi. Nussir ASA Etablert som AS i ASA fra Majoritetseiere: Monial AS (49,6%) UBS AG (10,2%)

6 Antaeus AS (7,7%) Morgan Stanley & Co International Plc (6,8%) I styret sitter Nikolai Johns (leder), Gerhard Heiberg og Brita Eilertsen. Nussirfeltet ble oppdaget på slutten av 70-tallet. Malmen her inneholder foruten kobber også gull, sølv, platina og palladium. Nussir ASA har også undersøkelses- og utvinningsrettigheter til forekomsten i Ulveryggen. Natur og ungdom: Uaktuelt med sjødeponi Natur og Ungdom har allerede varslet aksjoner og sivil ulydighet dersom Nussir får tillatelse til sjødeponi i Repparfjorden. Organisasjonen mener Nussir ASA ikke har tatt tilstrekkelig miljøhensyn når de planlegger deponering av avgangsmassene. - Å velge sjødeponi er ikke en løsning for framtiden. Det er kun fire land i verden som driver med det, og de andre vurderer å slutte med den praksisen, sier sentralstyremedlem Andrea Sofie Aasvang i NU. - Er ikke det fordi det i Norge er særlig godt egnet å deponere i sjøen? - Jo, de sier det, men faktum er at i andre land som deponerer i sjøen, for eksempel Tyrkia, legges massene på 1000 meters dyp, mens det her er snakk om mellom 60 og 100 meter, noe som kan føre til massedød blant bunndyrene i Repparfjorden som igjen alt annet liv i fjorden er basert på, sier Aasvang. For Natur og Ungdom ville det vært bedre om avgangsmassene ble lagt på 1000 meters dyp, men ikke godt nok. Organisasjonen ønsker en gruveindustri som utnytter en større del av materialet som tas ut. - Og det som må deponeres vil vi skal tilbakeføres i fjellet det er tatt ut fra, i de tomme gruvesjaktene. Dette vil også gi mindre sår i naturen, sier Aasvang. I Nussirområdet er slikt vanskelig, siden uttaket er på fjordnivå, og masseuttaket er oppover. Aasvang mener det ikke bør hindre tilbakeføring. - Hvis Norge skal ha ei mineralnæring må vi være villige til å satse på forskning og ny teknologi på området. I Natur og Ungdom er vi uenige i dagens forvaltningsstrategi, Norge bør for eksempel lære av India, hvor de jobber mot zero waste mining, sier Aasvang. Et av argumentene Andrea Sofie Aasvang møter ofte er påstanden om at det er bedre å utvinne i Norge, enten det er kull på Svalbard, petroleum eller mineraler, fordi det forurenses mindre her enn i andre land. - Norge er ikke noe bedre enn andre land. På verdensbasis er allerede de beste råstoffene tatt ut, det er mer krevende å ta ut det som er igjen, og derfor mer som må plasseres i et deponi nå enn det var tidligere, sier Aasvang. I Natur og Ungdom ser man på sivil ulydighet som siste utvei, men dersom Miljødirektoratet tillater sjødeponi i Repparfjorden ser de ingen annen løsning. Det er allerede mer enn 200

7 personer som ha sagt seg villig til å aksjonere. I juni arrangerer organisasjonen aksjonscamp i Kvalsund for å vise sin motstant mot sjødeponi i norske fjorder. Nussir ligger i Kvalsund kommune, nabokommunen til Hammerfest. Les også: Nærmere kobberdrift Gir klarsignal til Nussir Ordføreren: Opplever størst motstand eksternt Ordføreren i Kvalsund kommune opplever størst motstand mot prosjektet fra organisasjoner og folk som ikke bor i kommunen. Ordfører Ragnar Olsen (Ap) forteller at en utbygging av Nussir vil bety mye for kommunen. - Når en liten kommune som dette får en slik etablering betyr det mye. Vi kan ikke leve av luft og kjærlighet, arbeid er alfa og omega, sier Olsen.

8 Kvalsund kommune er en stor kraftprodusent. Både på tradisjonell vannkraft, og snart med 60 vindmøller. Det er også gjort forsøk her med tidevannskraft, og et nytt forsøk er på trappene. Kommunen er rik på naturressurser, og ikke redd for å dele dem. - Selv om Nussir har blitt godt tatt i mot i kommunen, har det vært kritiske røster mot dem hele tiden. De får ikke ture fram som de vil, vi stiller krav. De må følge reglene slik alle bransjer må, sier Olsen. Da kommunestyret behandlet saken om gruvedrift endte behandlingen i et enstemmig ja til gruvedrift. I vedtaket som gjaldt sjødeponi var Kvalsund SV motstandere, de andre partiene var for. - Jeg har selv vært og sett på landdeponi og sjødeponi, og om jeg var i tvil tidligere er jeg det ikke nå. Når vi er prisgitt så mange naturressurser må vi kunne utnytte dem, sier Olsen. Han har veid det positive mot det negative. Kommunen har i dag 1053 innbyggere, og har opplevd en liten økning i antall innbyggere de siste kvartalene. Tradisjonelt har næringene fiskeri, jordbruk, bygg og anlegg stått sterkt her, men mange pendler også til jobb i nabokommunen Hammerfest. - Vi har også tre oppdrettsanlegg i kommunen, så fisk er fortsatt en viktig næringsvei, sier Olsen. - Du frykter ikke hvilke konsekvenser et sjødeponi vil ha for dem? - Nei, siden Repparfjorden er nasjonal laksefjord ligger det ingen oppdrettsanlegg i fjorden. Anleggene ligger såpass langt unna at et sjødeponi ikke vil influere deres virksomhet, sier Olsen. Han roser prosessen som har vært fra kommunen ble presentert for selskapets planer vinteren Prosessen har hele tiden vært åpen og ryddig. Nå er det bare Miljødirektoratets behandling som står igjen, og de har varslet at de kommer hit i august for å møte både kommunens ledelse og innbyggerne her, sier Olsen.

Rein-samer vil stoppe gruvedrømmen hans

Rein-samer vil stoppe gruvedrømmen hans Fantastisk mulighet: - Ny gruvedrift vil bety alt for Kvalsund, sier ordfører Tor Arvid Myrseth håpefullt. Men så lett blir det ikke. Foto: Thomas Vermes. Gruver kontra reindrift Rein-samer vil stoppe

Detaljer

Nussir er en internasjonal sak

Nussir er en internasjonal sak NRK Sápmi Folkefest for fjorden Nussir er en internasjonal sak Leder Lars Haltbrekken i Norges naturvernforbund tror det vil vekke oppsikt ellers i verden hvis Norge tillater et gruvedeponi i Repparfjorden

Detaljer

Kilometervis med kjørespor etter Nussir i Kvalsund

Kilometervis med kjørespor etter Nussir i Kvalsund NRK Sápmi En beltevogn på vei ut fra prøveboringsområde ved Nussir-fjellet. Foto: Bente Bjercke Kilometervis med kjørespor etter Nussir i Kvalsund Mens Fiettar-reinen samles ved Áisaroaivi, prøveborer

Detaljer

Finnmark Skandinavias beste område for vindkraft Kan vi levere fornybar kraft til olje og gruveindustrien?

Finnmark Skandinavias beste område for vindkraft Kan vi levere fornybar kraft til olje og gruveindustrien? Finnmark Skandinavias beste område for vindkraft Kan vi levere fornybar kraft til olje og gruveindustrien? Administrerende Direktør John Masvik Agenda: Finnmark Kraft Hva er behovet i Finnmark Vindkraft

Detaljer

Nussir på tiggerferd til staten

Nussir på tiggerferd til staten NRK Sápmi Øystein Rushfeldt i gruveselskapet Nussir ASA har bedt statsråd Monica Mæland om statsstøtte for å få i gang sitt gruveprosjekt i Kvalsund. (Foto: Allan Klo/NRK) Nussir på tiggerferd til staten

Detaljer

Mineralstrategi for Finnmark

Mineralstrategi for Finnmark Høringsuttalelse fra Finnmark SV Mineralstrategi for Finnmark 2015 2019 1. Innledning/Generelle kommentarer 1.1. Innledning Finnmark SV har vinteren 2015 hatt Høringsutkast til Mineralstrategi for Finnmark

Detaljer

Sjødeponi i Repparfjorden grunnlagsundersøkelse og konsekvensutredning

Sjødeponi i Repparfjorden grunnlagsundersøkelse og konsekvensutredning Sjødeponi i Repparfjorden grunnlagsundersøkelse og konsekvensutredning Guttorm N. Christensen NUSSIR og Ulveryggen kobberforekomst, Kvalsund kommune, Finnmark Feltet oppdaget på 1970-tallet og er en av

Detaljer

Dagsavisen. Stein, fisk, papir

Dagsavisen. Stein, fisk, papir Dagsavisen Her fra Folldal verk ved Repparfjorden ble gruvedriften drevet på 70-tallet. Ordfører Ragnar Olsen håper gruvene som er planlagt i fjellene Nussir og Ulveryggen bakenfor vil få mange til å flytte

Detaljer

Øystein Rushfeldt er sikker på at kobberforekomstene i Kvalsund kommune er Nord-Norges nye milliardsjanse.

Øystein Rushfeldt er sikker på at kobberforekomstene i Kvalsund kommune er Nord-Norges nye milliardsjanse. av Lars Aarønæs 28. november 2013 Rush for Nussir Øystein Rushfeldt er sikker på at kobberforekomstene i Kvalsund kommune er Nord-Norges nye milliardsjanse. KOBBERSPISSEN: Øystein Rushfeldt sier det slik

Detaljer

Nussir ASA. Mottatt utslippstillatelse fra Miljødirektoratet. 8.des 2015

Nussir ASA. Mottatt utslippstillatelse fra Miljødirektoratet. 8.des 2015 ASA Mottatt utslippstillatelse fra Miljødirektoratet 8.des 2015 1 Spennende utsikter Fasene i et gruveprosjekt Utforskning Utvikling Etablering Drift Tilbakeføring (lete, ressursestimering) (planer, godkjennelser)

Detaljer

HOVEDUTSKRIFT Utviklingsutvalget

HOVEDUTSKRIFT Utviklingsutvalget MØTE NR. 3/2010 HOVEDUTSKRIFT Utviklingsutvalget Møtested: Rådhuset Møtedato: 11.05.2010 Tid: Fra kl.: 19.00 - til kl. 20.15 TIL STEDE PÅ MØTET: Innkalte: Funksjon Leder Nestleder Medlem Medlem Medlem

Detaljer

Mineraler som vekstnæring i Finnmark

Mineraler som vekstnæring i Finnmark Mineraler som vekstnæring i Finnmark Av Jørgen Stenvold, Store Norske Gull AS Finnmarkskonferansen 2007 Korte fakta om Store Norske Gull AS Et heleid datterselskap av Store Norske Spitsbergen kulkompani

Detaljer

Høringsuttalelse Utslipptillatelse, Nussir ASA, Repparfjorden

Høringsuttalelse Utslipptillatelse, Nussir ASA, Repparfjorden Og Pollen den 03.03.12 Fjorfiskernes Forening v/ Tor Mikkola Pollen 9531 Kvalfjord 97130883/78435323 Samenes Folkeforbund SFF SFF Adm/sek v/ Halldor Valdeland-Hansen SFF organisasjonssekretær. 9620 Kvalsund.

Detaljer

Største planlagte forurensning i nyere, norsk historie

Største planlagte forurensning i nyere, norsk historie Største planlagte forurensning i nyere, norsk historie Klima- og forurensningsdirektoratet mener at vannforskriften ikke skal beskytte Repparfjord mot gruveavfall fra Nussir. I bakgrunnen er det nedlagte

Detaljer

Høringsuttalelse PS 32/11: Reguleringsplan NUSSIR - med konsekvensutredning

Høringsuttalelse PS 32/11: Reguleringsplan NUSSIR - med konsekvensutredning Kvalsund kommune 15. sep. 2011 Teknisk etat Rådhusveien 18 9620 Kvalsund servicekontoret@kvalsund.kommune.no Høringsuttalelse PS 32/11: Reguleringsplan NUSSIR - med konsekvensutredning Vi viser til mottatt

Detaljer

Et spill for galleriet

Et spill for galleriet Et spill for galleriet Denne reinflokken i Kvalsund har slått seg ned ved Repparfjorden for kvelden. I morgen er det møte og befaring om innsigelsene i reguleringsplanen for den omstridte Nussirgruva.

Detaljer

Ei næring med betydelige miljøutfordringer

Ei næring med betydelige miljøutfordringer - Lus Ei næring med betydelige miljøutfordringer - Rømming - Forurensing - Fòr - Areal - Sykdommer Tiltross for faglige råd gis det tillatelse til større produksjon og flere konsesjoner Direktoratet for

Detaljer

Førebuing/ Forberedelse

Førebuing/ Forberedelse Førebuing/ Forberedelse 02.06.2016 REA3009 Geofag 2 Nynorsk/Bokmål Nynorsk Informasjon til førebuingsdelen Førebuingstid Førebuingstida varer éin dag. Hjelpemiddel På førebuingsdagen er alle hjelpemiddel

Detaljer

Biedjovággi. før, nå og i framtida

Biedjovággi. før, nå og i framtida Biedjovággi før, nå og i framtida Gruvedrift i verden Mineraler kan graves ut bare en gang, men ofte brukes flere ganger Mye mer avfall enn produkt Ødelegger skoger, vidder, vann, elver og fjorder Mange

Detaljer

Rapporten bagatelliserer alvorlig miljøproblem

Rapporten bagatelliserer alvorlig miljøproblem Rapporten bagatelliserer alvorlig miljøproblem Nussir har testet utlekking av kobber i sjøvann. Dette bildet illustrerer avrenningsproblematikk fra kobber. Den grønne kobbersteinen er fra det tidligere

Detaljer

Hva bestemmer nettutviklingen i Nord-Norge?

Hva bestemmer nettutviklingen i Nord-Norge? Hva bestemmer nettutviklingen i Nord-Norge? Nettkonferansen 2010 Arvid Åsmo Administrerende direktør Troms Kraft Nett AS Agenda Om Troms Kraft Nett og bransjestrukturen Vekst og utvikling i Nord-Norge

Detaljer

Setter spørsmålstegn ved Sametingets gruveintensjon

Setter spørsmålstegn ved Sametingets gruveintensjon Setter spørsmålstegn ved Sametingets gruveintensjon Sametinget og Nussir ASA inngikk en intensjonsavtale i 2010, representert ved Sametingspresident Egil Olli, og Nussir-direktør Øystein Rushfeldt. Foto:

Detaljer

Høring av søknad om tillatelse - Nussir ASA i Kvalsund kommune - høringssvar

Høring av søknad om tillatelse - Nussir ASA i Kvalsund kommune - høringssvar Arkivsak: 07/01986-29 Arkivkode: _ Saksbehandler: Johnny-Leo Jernsletten Ugradert Saksgang Møtedato Saksnr. Fylkesutvalget (FU) 20.3.2012 12/15 Høring av søknad om tillatelse - Nussir ASA i Kvalsund kommune

Detaljer

Fysiske inngrep i kystsonen

Fysiske inngrep i kystsonen Fysiske inngrep i kystsonen Hva er de viktigste utfordringene knyttet til fysiske inngrep i kystsonen og hvordan bør vi møte disse? Nasjonal vannmiljøkonferanse, 16. mars 2011 Parallell D1 Fysiske inngrep

Detaljer

GU_brosjyre_2015.indd 1 06.07.15 20:57

GU_brosjyre_2015.indd 1 06.07.15 20:57 GU_brosjyre_2015.indd 1 06.07.15 20:57 GU_brosjyre_2015.indd 2 06.07.15 20:57 NÅR ER «ETTER OLJA»? Før 2050. Oljealderen er snart slutt. Ikke fordi olje- og gassressursene tar slutt, men fordi vi må la

Detaljer

Svar på høring av søknad om tillatelse-nussir ASA Kvalsund Kommune

Svar på høring av søknad om tillatelse-nussir ASA Kvalsund Kommune 29. februar 2012 Til: Klima og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep. 0032 Oslo Svar på høring av søknad om tillatelse-nussir ASA Kommune Viser til deres skriv av 31.01.2012 vedrørende høring på

Detaljer

Bergverk en ny renessanse? Jeg skal snakke om

Bergverk en ny renessanse? Jeg skal snakke om Elisabeth Gammelsæter generalsekretær Norsk Bergindustri Bergverk en ny renessanse? Jeg skal snakke om Bergindustriens rolle Behovet for forvaltning Utfordringer, herunder deponi Behovet for dialog med

Detaljer

Nord-Norge fremtidens energikammer men hva med forsyningssikkerheten? Fredd Arnesen Avdelingssjef Troms Kraft Nett AS

Nord-Norge fremtidens energikammer men hva med forsyningssikkerheten? Fredd Arnesen Avdelingssjef Troms Kraft Nett AS Nord-Norge fremtidens energikammer men hva med forsyningssikkerheten? Fredd Arnesen Avdelingssjef Troms Kraft Nett AS Agenda Om Troms Kraft Nett Forsyningssikkerhet Drivere for nettutvikling i landsdelen

Detaljer

Det grønne skiftet. ØstSamUng 12/ Thomas Cottis

Det grønne skiftet. ØstSamUng 12/ Thomas Cottis Det grønne skiftet ØstSamUng 12/11 2016 Thomas Cottis Hovedkilde: Forklarer klimaforskning; Forutsetninger, usikkerhet og risiko. Sorterer sannsynlige konsekvenser etter 2, 3 og 4 graders global oppvarming.

Detaljer

Norsk bergindustri sett fra næringens ståsted

Norsk bergindustri sett fra næringens ståsted Norsk bergindustri sett fra næringens ståsted Hanne Markussen Eek, styreleder i Norsk Bergindustri Fagseminar mineraler Hva skal jeg snakke om Hvilken rolle har bergindustrien Norsk Bergindustri Hvordan

Detaljer

Regional tilrettelegging i mineralfylket Finnmark. Kjell T Svindland Mineralprosjekt Finnmark 2011-13 (FFK/FeFo) Mineralforum Finnmark

Regional tilrettelegging i mineralfylket Finnmark. Kjell T Svindland Mineralprosjekt Finnmark 2011-13 (FFK/FeFo) Mineralforum Finnmark Regional tilrettelegging i mineralfylket Finnmark Kjell T Svindland Mineralprosjekt Finnmark 2011-13 (FFK/FeFo) Mineralforum Finnmark 1 Finnmark der drømmer blir virkelighet Vi bygger på kunnskap om egen

Detaljer

Næringsdepartementet etterlyser reindriftas velvilje

Næringsdepartementet etterlyser reindriftas velvilje Næringsdepartementet etterlyser reindriftas velvilje Reinbeitedistrikt 22 Fiéttars beiteområde ved gamle Folldal verk Kvalsund. Reineier Nils Mathis Sara ser etter rein. Foto: Bente Bjercke Nærings- og

Detaljer

Stoltenbergs handlingsregel (parti-krati) om ikke å bruke mer enn 4 % er regelrett tatt ut

Stoltenbergs handlingsregel (parti-krati) om ikke å bruke mer enn 4 % er regelrett tatt ut Oljepolitikk/Oljefondet Fra kr. 988 milliarder kroner i tredje kvartal 2007 Til 2384 milliarder kroner juni 2009 Hvordan skal vi bruke alle disse pengene? Hvorfor vi vil bruke mer enn 4 % av overskuddet?

Detaljer

Merknader til. Reguleringsplan med konsekvensutredning for planlagt gruvedrift i Nussir og Ulveryggen i Kvalsund kommune. Forslag om Planprogram

Merknader til. Reguleringsplan med konsekvensutredning for planlagt gruvedrift i Nussir og Ulveryggen i Kvalsund kommune. Forslag om Planprogram Merknader til Reguleringsplan med konsekvensutredning for planlagt gruvedrift i Nussir og Ulveryggen i Kvalsund kommune. Forslag om Planprogram Av Lars Carsten Haugen med familie, eiendom 7/1/7, Skogly

Detaljer

Framlagt på møte 11.04.2012 Styresak 20-2012 Saksnr. 10/00684 Arknr. 415.2

Framlagt på møte 11.04.2012 Styresak 20-2012 Saksnr. 10/00684 Arknr. 415.2 STYRESAK SØKNAD OM UTSLIPPSTILLATELSE FOR NUSSIR ASA Klima og forurensingsdirektoratet (Klif) har sendt på høring søknad fra Nussir ASA om utslippstillatelse. Søknaden omfatter alt av utslipp fra virksomheten,

Detaljer

Hvordan håndteres konsekvensene for naturen ved økt satsing på mineralnæringen?

Hvordan håndteres konsekvensene for naturen ved økt satsing på mineralnæringen? Hvordan håndteres konsekvensene for naturen ved økt satsing på mineralnæringen? Elisabeth Gammelsæter generalsekretær Norsk Bergindustri Naturmangfoldloven under lupen, Trondheim 12. mars 2014 Norsk Bergindustri

Detaljer

Gruver og miljø. Lars Haltbrekken, leder i Naturvernforbundet

Gruver og miljø. Lars Haltbrekken, leder i Naturvernforbundet Gruver og miljø Lars Haltbrekken, leder i Naturvernforbundet En mer miljøvennlig gruveindustri Mindre avfall God utnyttelse av mineralene som tas ut Alternativ bruk av gråberget Tilbakefylling i gruvene

Detaljer

Hvordan trekke til seg industrielle samarbeidspartnere. Finmarkskonferansen Jens Ulltveit-Moe Umoe AS 4 september 2007

Hvordan trekke til seg industrielle samarbeidspartnere. Finmarkskonferansen Jens Ulltveit-Moe Umoe AS 4 september 2007 Hvordan trekke til seg industrielle samarbeidspartnere Finmarkskonferansen Jens Ulltveit-Moe Umoe AS 4 september 2007 Mitt hovedkrav Forstå den nye globaliserte verden Suksess i fremtiden kommer fra andre

Detaljer

NY GRUVEEPOKE I BIEDJOVÁGGI?

NY GRUVEEPOKE I BIEDJOVÁGGI? NY GRUVEEPOKE I BIEDJOVÁGGI? En fortelling om de mange hensyn! Lokale interesser blir hørt! Fungerer det norske lovverket rundt etablering av ny gruveindustri hensiktsmesssig? Av Nils Tokheim, Rambøll

Detaljer

Hvor viktig er egenkapitalens opphav?

Hvor viktig er egenkapitalens opphav? Hvor viktig er egenkapitalens opphav? Agenda Mulighetene i nord Hva trenger vi mest Kapital kreativitet (gründer) Egenkapital, hva søker den? Egenkapital fra Utland Norge Nord-Norge Likhet og ulikhet Nord-Norge

Detaljer

Sjødeponi i Førdefjorden naturlige mineraler uten skadelige stoffer

Sjødeponi i Førdefjorden naturlige mineraler uten skadelige stoffer Sjødeponi i Førdefjorden naturlige mineraler uten skadelige stoffer Konsentrasjonen av partikler oppover i vannmassene og utover deponiområdet er så lave at det ikke har effekt på marint liv. NIVA rapport

Detaljer

Donald bruker jula på å hamle opp med gruveaksjonistene på Finnmarksvidda

Donald bruker jula på å hamle opp med gruveaksjonistene på Finnmarksvidda NRK Nordnytt LENKEGJENG: Årets julehefte er satt til Finnmark, og er spekket med dagsaktuelle problemstillinger og referanser. Handlinger spinner mye rundt reindrift og gruvedrift. Foto: Disney Donald

Detaljer

Finnmark mulighetenes fylke? John Masvik John Masvik Masvik Consulting AS

Finnmark mulighetenes fylke? John Masvik John Masvik Masvik Consulting AS Finnmark mulighetenes fylke? John Masvik John Masvik Masvik Consulting AS Agenda Finnmark Status vind prosjekter i Finnmark Hva skjedde med Falesrassa? Hva skjer videre? Viktige forhold i Finnmark Alle

Detaljer

ØKONOMISK SIKKERHETSSTILLELSE

ØKONOMISK SIKKERHETSSTILLELSE ØKONOMISK SIKKERHETSSTILLELSE Vedlegg til søknad om Driftskonsesjon for Nussir ASA 1 Bakgrunn Fra DMFs veileder for økonomisk sikkerhetsstillelse: Mineralloven ( 49 og 50) pålegger den som vil foreta eller

Detaljer

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof.

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. PROOF av David Auburn Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. Forhistorie: Cathrine og Line er søstre, svært ulike av natur. Deres far,

Detaljer

Verdiskaping i Finnmark

Verdiskaping i Finnmark Verdiskaping i Finnmark Får vi ringvirkningene? Ofrer vi miljøet og eksisterende næringer? Innlegg på LO s Fylkeskonferanse Kirkenes 27.2.2013 Gunnar Reinholdtsen Naturvernforbundet i Finnmark Nordområde

Detaljer

Befolkningsutvikling og arbeidskraftbehov"

Befolkningsutvikling og arbeidskraftbehov Befolkningsutvikling og arbeidskraftbehov" Om Hammerfest. Fra tilbakegang til vekst. Kommunens satsning i perioden og videre fremover! Trenger vi gjøre noe nå da? Om Hammerfest Næringsforening og vår rolle.

Detaljer

LANDBRUKET PÅ SØR-HELGELAND

LANDBRUKET PÅ SØR-HELGELAND LANDBRUKET PÅ SØR-HELGELAND Fra grenda Stein på Sømna En aktiv landbruksregion med fjell, skog, dyrkajord, dype fjorder og et mildt klima pga nærheten til Golfstrømmen. Landbruket på Sør-Helgeland Side

Detaljer

Miljøgifter. -opprydding før 2020 eller ødelegger nye utslipp planen? Lars Haltbrekken, leder i Naturvernforbundet På Miljøgiftkonferansen 2014

Miljøgifter. -opprydding før 2020 eller ødelegger nye utslipp planen? Lars Haltbrekken, leder i Naturvernforbundet På Miljøgiftkonferansen 2014 Miljøgifter -opprydding før 2020 eller ødelegger nye utslipp planen? Lars Haltbrekken, leder i Naturvernforbundet På Miljøgiftkonferansen 2014 Mudringslekter i Oslo Havn Sjøfugl-unger forgiftet Sjøpattedyr

Detaljer

ofre mer enn absolutt nødvendig

ofre mer enn absolutt nødvendig I den nye boken «Energi, teknologi og klima» gjør 14 av landets fremste eksperter på energi og klima et forsøk på å få debatten inn i et faktabasert spor. - Hvis man ønsker å få på plass en bedre energipolitikk

Detaljer

Industrielle muligheter innen offshore vind. Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik

Industrielle muligheter innen offshore vind. Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik Industrielle muligheter innen offshore vind Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik Vestavind Offshore Etablert august 2009 15 % Kjernevirksomhet innen marin fornybar energiproduksjon

Detaljer

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern.

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern. Blant dagens ledere finnes det nikkedukker og «jattere» som ikke tør si hva de egentlig mener. Disse er direkte skadelige for bedriftene og burde ikke vært ledere. Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen

Detaljer

Med mineraler inn i framtiden. Fra tærekraftig til bærekraftig?

Med mineraler inn i framtiden. Fra tærekraftig til bærekraftig? Med mineraler inn i framtiden Fra tærekraftig til bærekraftig? Befolkningsutviklingen er avgjørende for ressursbruken 1; førmoderne 2. Urbaniseringindustrialisering 3. Modent industrialisert 4. postindustrialisering

Detaljer

Ved er en av de eldste formene for bioenergi. Ved hogges fortsatt i skogen og blir brent for å gi varme rundt om i verden.

Ved er en av de eldste formene for bioenergi. Ved hogges fortsatt i skogen og blir brent for å gi varme rundt om i verden. Fordeler med solenergi Solenergien i seg selv er gratis. Sola skinner alltid, så tilførselen av solenergi vil alltid være til stede og fornybar. Å bruke solenergi medfører ingen forurensning. Solenergi

Detaljer

Sjødeponi er en godt utredet løsning

Sjødeponi er en godt utredet løsning Sjødeponi er en godt utredet løsning Av Elisabeth Gammelsæter, generalsekretær Norsk Bergindustri Geo365 publiserte tidligere denne uken en artikkel om bruk av sjødeponi ved utvinning av mineralforekomster

Detaljer

Effekter av gruveutslipp i fjord. Hva vet vi, og hva vet vi ikke. Jan Helge Fosså Havforskningsinstituttet

Effekter av gruveutslipp i fjord. Hva vet vi, og hva vet vi ikke. Jan Helge Fosså Havforskningsinstituttet Effekter av gruveutslipp i fjord Hva vet vi, og hva vet vi ikke Jan Helge Fosså Havforskningsinstituttet 1 1 Havforskningsinstituttets rolle Gi råd til myndighetene slik at marine ressurser og marint miljø

Detaljer

Framtiden er elektrisk

Framtiden er elektrisk Framtiden er elektrisk Alt kan drives av elektrisitet. Når en bil, et tog, en vaskemaskin eller en industriprosess drives av elektrisk kraft blir det ingen utslipp av klimagasser forutsatt at strømmen

Detaljer

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-

Detaljer

Norge. Tekst 2. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no

Norge. Tekst 2. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no Norge Tekst 2 Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Se på verdenskartet Hva heter verdensdelene? Nord-Amerika Sør-Amerika Afrika Asia Australia Europa 2 Norge ligger i Europa 3 Norge grenser til Sverige,

Detaljer

En drivkraft for vekst på Helgeland. Administrerende direktør Jan Erik Furunes. Næringslivsseminar Vekst i Vefsn 04.10.12 Status Helgeland og Vefsn

En drivkraft for vekst på Helgeland. Administrerende direktør Jan Erik Furunes. Næringslivsseminar Vekst i Vefsn 04.10.12 Status Helgeland og Vefsn Næringslivsseminar Vekst i Vefsn 04.10.12 Status og Vefsn En drivkraft for vekst på Administrerende direktør Jan Erik Furunes 1 Tema Utviklingstrekk Introduksjon 1950-2012 Befolkning Sysselsetting Ledighet

Detaljer

Forsidebilde utsikt over Svolvær: MULIGHETER OG UTFORDRINGER

Forsidebilde utsikt over Svolvær: MULIGHETER OG UTFORDRINGER Fylkesråd for næring Arve Knutsen 1. møte i Energirådet i Nordland Svolvær 2. september 2010 Forsidebilde utsikt over Svolvær: MULIGHETER OG UTFORDRINGER Bilde 1: Det er en glede for meg å ønske dere velkommen

Detaljer

Fra tærekraft til bærekraft Tom Heldal, NGU

Fra tærekraft til bærekraft Tom Heldal, NGU Fra tærekraft til bærekraft Tom Heldal, NGU Parallelle utviklingstrekk Kraftig industrialisering i deler av verden: Kina og Brasil, India på vei, Afrika i startgropa. Dette gir sterk vekst i jern, legeringsmetaller

Detaljer

Høringsuttalelse fra Natur og Ungdom vedrørende søknad om utslippstillatelse fra Nussir ASA

Høringsuttalelse fra Natur og Ungdom vedrørende søknad om utslippstillatelse fra Nussir ASA Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep 0032 Oslo SAK: 2010/397 Oslo, 8.3.2012 Høringsuttalelse fra Natur og Ungdom vedrørende søknad om utslippstillatelse fra Nussir ASA Innledning Hvert

Detaljer

Bergverksdrift i vår tid

Bergverksdrift i vår tid Bergverksdrift i vår tid Miljøansvarleg drift utan gruveavfall i sjøen Mads Løkeland KLIF 18.10.2010 Sør Varanger, oktober 2010 Foto: Jon Aronsen Rapporten Eg vil markere usemje mot kva eg oppfattar som

Detaljer

Vi bidrar til utvikling av mennesker, virksomheter og næringer!

Vi bidrar til utvikling av mennesker, virksomheter og næringer! Vi bidrar til utvikling av mennesker, virksomheter og næringer! Nord-Norge - Europas framtidige ressurssenter Olje, gass, energi Mineraler Sjømat, fiskeri Marin bioteknologi Reiseliv, natur Norge et politisk

Detaljer

Uttak av energi fra tidevann og havstrøm

Uttak av energi fra tidevann og havstrøm Uttak av energi fra tidevann og havstrøm Hvorfor energi fra havet? Tidevannets fortreffelighet Teknologikonsepter Vår teknologi Potensial Fremdrift våre planer Hvorfor energi fra havet? Verdens fokus på

Detaljer

Nordområdesatsing: Politiske mål og miljøperpektiv

Nordområdesatsing: Politiske mål og miljøperpektiv Nordområdesatsing: Politiske mål og miljøperpektiv Gunnar Reinholdtsen Naturvernforbundet i Finnmark Nordområde satsing Lansert i 2005 Regjeringens viktigste strategiske satsingsområde Generasjonsperspektiv

Detaljer

Bygger bro fra idé til marked

Bygger bro fra idé til marked Miljøteknologiordningen fra Innovasjon Norge Bygger bro fra idé til marked Verden står overfor store miljøutfordringer. For å løse dem må vi ivareta og utnytte ressursene på en bedre måte. Til det trenger

Detaljer

Foto: Jo Michael. Grip dagen eller ta kvelden? Noen tanker om Rogalands næringsliv og utfordringene våre

Foto: Jo Michael. Grip dagen eller ta kvelden? Noen tanker om Rogalands næringsliv og utfordringene våre Foto: Jo Michael Grip dagen eller ta kvelden? Noen tanker om Rogalands næringsliv og utfordringene våre 1.september 2015 Svein Olav Simonsen Hva er NHO? NHO 24 225 medlemmer 572 384 årsverk 15 region-

Detaljer

REGULERINGSPLAN OG KONSEKVENSUTREDNING FOR NUSSIR OFFENTLIG ETTERSYN

REGULERINGSPLAN OG KONSEKVENSUTREDNING FOR NUSSIR OFFENTLIG ETTERSYN Vedlegg 4 Fremlagt på møte 19.08.2011 Styresak 31/2011 Saknr. 10/00684 Arknr. 415.2 REGULERINGSPLAN OG KONSEKVENSUTREDNING FOR NUSSIR OFFENTLIG ETTERSYN 1. Innledning Kvalsund kommune har lagt ut reguleringsplan

Detaljer

Utvinning av basemetall i Norge og industriell vidareforedilng

Utvinning av basemetall i Norge og industriell vidareforedilng Den norske regjeringa Statministerne sitt kontor Glacisgata 1 0150 OSLO Deres ref. Arkivsakid-doknr: 2011000525 - Saksbeh: Harald Jordal Arkivkode: Dato: 26 Journalpostid: 2015000495 Telefon: 53 65 40

Detaljer

URBAN MINING. Rolf Tore Ottesen Norges geologiske undersøkelse

URBAN MINING. Rolf Tore Ottesen Norges geologiske undersøkelse URBAN MINING Rolf Tore Ottesen Norges geologiske undersøkelse GULLFOREKOMST VED ST. JOHNS FJORDEN PÅ SPITSBERGEN 5 gram gull per tonn fjell gir en drivverdig forekomst TRADISJONELL GRUVEDRIFT GIR STORE

Detaljer

Politikk, forvaltning og utvikling av nordområdene UTFORDRINGER:

Politikk, forvaltning og utvikling av nordområdene UTFORDRINGER: Politikk, forvaltning og utvikling av nordområdene UTFORDRINGER: Økologi, høsting og bærekraftig arealbruk mot mineralnæring, oljeindustri og strutsepolitikk Gunnar Reinholdtsen Naturvernforbundet i Finnmark

Detaljer

TEMADAG LANDBRUK, FYLKESTINGET E N K O M P L E T T L O K A L B A N K

TEMADAG LANDBRUK, FYLKESTINGET E N K O M P L E T T L O K A L B A N K TEMADAG LANDBRUK, FYLKESTINGET Direktør Region sør Dag Hugo Heimstad Lokalbanken En drivkraft for vekst Norges 12. største sparebank av 108 banker 15 kontor i 13 kommuner på Helgeland Forvaltningskapital

Detaljer

Industristrategi for Nordland

Industristrategi for Nordland Komite for næring Sak 043/13 Industristrategi for Nordland Fylkesrådets innstilling til vedtak: 1. Fylkestinget har som mål at Nordland skal ha en konkurransedyktig og teknologisk ledende industri basert

Detaljer

Verran kommune, omstilling næringsliv og næringsutvikling. KS Høstkonferansen 26.11.2015 Rådmann Jacob Br. Almlid

Verran kommune, omstilling næringsliv og næringsutvikling. KS Høstkonferansen 26.11.2015 Rådmann Jacob Br. Almlid Verran kommune, omstilling næringsliv og næringsutvikling KS Høstkonferansen 26.11.2015 Rådmann Jacob Br. Almlid Historisk tilbakeblikk Kontinuerlig omstillingsarbeid i snart 30 år Verran samfunnet var

Detaljer

NYKOS - Ny kunnskap om sjødeponi

NYKOS - Ny kunnskap om sjødeponi NYKOS - Ny kunnskap om sjødeponi Et forskningsprosjekt for fremtidens mineralindustri sett inn passende bilde GeoNor-konferansen 2015 Per Helge Høgaas Senior forretningsutvikler 1 Framtid for mineralnæringen

Detaljer

Hvordan er UiT Norges arktiske universitet rustet for å møte de næringsmessige utfordringene i regionen?

Hvordan er UiT Norges arktiske universitet rustet for å møte de næringsmessige utfordringene i regionen? Hvordan er UiT Norges arktiske universitet rustet for å møte de næringsmessige utfordringene i regionen? Anne Husebekk Rektor 4. februar 2015 Foto: Geir Gotaas Bakteppe 2 Klima Minimum sjøis-utbredelse

Detaljer

I kraft av naturen. Administrerende direktør John Masvik. Finnmark Kraft AS, Postboks 1500, 9506 Alta www.finnmarkkraft.no

I kraft av naturen. Administrerende direktør John Masvik. Finnmark Kraft AS, Postboks 1500, 9506 Alta www.finnmarkkraft.no I kraft av naturen Administrerende direktør John Masvik Finnmark Kraft Finnmark Kraft AS ble stiftet i Alta 17. juni 2009. Selskapets formål er å bygge ut ny vind- og vannkraft i Finnmark, i samarbeid

Detaljer

- kommer vi oss med, eller blir vi stående igjen på stasjonen?

- kommer vi oss med, eller blir vi stående igjen på stasjonen? Ja, tenke det; ønske det; ville det men gjøre det... Ubrukte muligheter og utfordringer - kommer vi oss med, eller blir vi stående igjen på stasjonen? Lerchendal konferansen januar 2011 Vibecke Hverven

Detaljer

Mineralnæringens kunnskapsbehov i nordområdet Ross Wakelin Bodø 14 nov 2011

Mineralnæringens kunnskapsbehov i nordområdet Ross Wakelin Bodø 14 nov 2011 Mineralnæringens kunnskapsbehov i nordområdet Ross Wakelin Bodø 14 nov 2011 Hvilke kunnskapsbehov må dekkes før utviklingspotensialet for bergindustrien i nordområdene kan realiseres, og hvordan kan vi

Detaljer

Miljøutfordringer deponering av masser fra gruveindustri på sjøbunn. Jens Skei Skei Mining Consultant (SMC)

Miljøutfordringer deponering av masser fra gruveindustri på sjøbunn. Jens Skei Skei Mining Consultant (SMC) Miljøutfordringer deponering av masser fra gruveindustri på sjøbunn Jens Skei Skei Mining Consultant (SMC) Momenter Spådommer - framtida Erfaringer historikk Veikart for avfallshåndtering Lokalt tilpassede

Detaljer

Nettutbygging eneste alternativ for fremtiden?

Nettutbygging eneste alternativ for fremtiden? Nettutbygging eneste alternativ for fremtiden? Knut Lockert Polyteknisk forening 30. september 2010 1 Hvorfor Defo? Enhetlig medlemsmasse, gir klare meninger Kort vei til beslutninger og medbestemmelse

Detaljer

HOVEDUTSKRIFT Kommunestyret

HOVEDUTSKRIFT Kommunestyret MØTE NR. 2/2010 HOVEDUTSKRIFT Kommunestyret Møtested: Miljøbygget Møtedato: 12.05.2010 Tid: Fra kl.: 11.00 - til kl. 16.00 TIL STEDE PÅ MØTET: Innkalte: Funksjon Navn Forfall Møtt for Ordfører Tor Arvid

Detaljer

Mange muligheter få hender

Mange muligheter få hender Mange muligheter få hender Mangel på arbeidskraft Sterk vekst i sysselsettingen I Nord-Norge blir vi flere yngre og eldre, men mister den mest produktive arbeidskraften Nordområdesatsingen skaper mange

Detaljer

Hva er bærekraftig utvikling?

Hva er bærekraftig utvikling? Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle

Detaljer

Valgprogram 2015-2019

Valgprogram 2015-2019 ØRLAND SV Valgprogram 2015-2019 TA KAMPEN FOR ET VARMT SAMFUNN Som alle andre partier er Ørland SV opptatt av konkrete saker. I de viktigste sakene kan du stole på SV. Men for mange velgere er det også

Detaljer

«Aktiv forvaltning» Erfaringsseminar Fiskernes perspektiv. Fevik 6. februar 2013 Norges Fiskarlag v/ Jan H. Sandberg

«Aktiv forvaltning» Erfaringsseminar Fiskernes perspektiv. Fevik 6. februar 2013 Norges Fiskarlag v/ Jan H. Sandberg «Aktiv forvaltning» Erfaringsseminar Fiskernes perspektiv Fevik 6. februar 2013 Norges Fiskarlag v/ Jan H. Sandberg Fiskerne høster MAT, og er derfor helt avhengig av: Godt forvaltede bestander Et rent

Detaljer

Energi og vann. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter. 5 7 år Diskusjonstemaer. Aktiviteter

Energi og vann. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter. 5 7 år Diskusjonstemaer. Aktiviteter Energi og vann Varme Vi bruker mye energi for å holde det varmt inne. Ved å senke temperaturen med to grader sparer man en del energi. Redusert innetemperatur gir dessuten et bedre innemiljø. 1 3 år Aktiviteter

Detaljer

Jan Dietz: Grønn revolusjon? Perspektiver på Geirangerfjorden og norsk reiseliv i 2030. Grøn Fjord 2020, 23. januar 2014

Jan Dietz: Grønn revolusjon? Perspektiver på Geirangerfjorden og norsk reiseliv i 2030. Grøn Fjord 2020, 23. januar 2014 Jan Dietz: Grønn revolusjon? Perspektiver på Geirangerfjorden og norsk reiseliv i 2030 Grøn Fjord 2020, 23. januar 2014 Reiserute Litt om endring og uforutsigbarhet Et blikk inn i fremtiden Muligheter

Detaljer

Mineraler en offensiv satsing på fylkesnivå Innledning

Mineraler en offensiv satsing på fylkesnivå Innledning Fylkesrådsleder Odd Eriksen Tale på GeoNor konferansen Mo i Rana, 31. januar 2013 Mineraler en offensiv satsing på fylkesnivå Innledning (Lysark 1) Som arrangør, sammen med SINTEF og Norges geologiske

Detaljer

Eksporten viktig for alle

Eksporten viktig for alle Eksporten viktig for alle Roger Bjørnstad Roger Bjørnstad ACI- Norge, for Mørekonferansen 18. april 20. 2013 nov. 2013 BNP-vekst 2012 Investeringer 2012, mrd. kr. 4 3 2 1 0-1 3,4-0,4 2,2 1,4 Offentlig;

Detaljer

Bilavgiftene fra kjøp til bruk

Bilavgiftene fra kjøp til bruk Bilavgiftene fra kjøp til bruk BILs forslag til en mer trafikksikker og miljøvennlig bilpolitikk At forurenser skal betale for sine utslipp, er riktig og viktig. Dessverre er ikke det norske bilavgiftssystemet

Detaljer

Arbeids- og sosialdepartementet. Arbeid og velferd. Statssekretær Christl Kvam (H) Hammerfest 25 april Arbeids- og sosialdepartementet

Arbeids- og sosialdepartementet. Arbeid og velferd. Statssekretær Christl Kvam (H) Hammerfest 25 april Arbeids- og sosialdepartementet Arbeids- og sosialdepartementet Arbeid og velferd Statssekretær Christl Kvam (H) Hammerfest 25 april 2017 Flyktninger Lavere oljepris 2 Petroleumsvirksomhet skaper enorme verdier 14,4 % av BNP i 2016,

Detaljer

KULTURVERN VED BERGVERK 2015

KULTURVERN VED BERGVERK 2015 KULTURVERN VED BERGVERK 2015 Kisgruver og kisindustri KISGRUVENES NEDGANG I ETTERKRIGSTIDA v/arve Slørdahl Arve Slørdahl 1970 1975 Prosjektingeniør - Orkla Grube Aktiebolag/Orkla Industrier 1977 1987

Detaljer

Telle i kor steg på 120 frå 120

Telle i kor steg på 120 frå 120 Telle i kor steg på 120 frå 120 Erfaringer fra utprøving Erfaringene som er beskrevet i det følgende er gjort med lærere og elever som gjennomfører denne typen aktivitet for første gang. Det var fire erfarne

Detaljer

Den norske fi skefôrprodusenten BioMar blir den første i verden til å ta i bruk et gassdrevet lasteskip.

Den norske fi skefôrprodusenten BioMar blir den første i verden til å ta i bruk et gassdrevet lasteskip. Pressemateriell Den norske fi skefôrprodusenten BioMar blir den første i verden til å ta i bruk et gassdrevet lasteskip. Den vedlagte minnebrikken inneholder 3 pressemeldinger og bilder Stoffet er gjengitt

Detaljer

Globalisering det er nå det begynner!

Globalisering det er nå det begynner! Globalisering det er nå det begynner! Professor og rektor Handelshøyskolen BI Åpning av Partnerforums vårkonferanse 26. mars 2008 Oversikt Globalisering sett fra Norge Kina og India Arbeidskraft fra Øst-Europa

Detaljer

Nærings- og handelsdepartementet Postboks 8014 Dep 0030 Oslo Oslo, 29.03.12 Sendt kun elektronisk til postmottak@nhd.dep.no og rikke.lind@nhd.dep.

Nærings- og handelsdepartementet Postboks 8014 Dep 0030 Oslo Oslo, 29.03.12 Sendt kun elektronisk til postmottak@nhd.dep.no og rikke.lind@nhd.dep. Nærings- og handelsdepartementet Postboks 8014 Dep 0030 Oslo Oslo, 29.03.12 Sendt kun elektronisk til postmottak@nhd.dep.no og rikke.lind@nhd.dep.no Naturvernforbundet og Natur og Ungdoms innspill til

Detaljer

MAREANO-programmet - Fiskernes behov og forventninger. MAREANO brukerkonferanse 1. november 2013 Jan Henrik Sandberg, Norges Fiskarlag

MAREANO-programmet - Fiskernes behov og forventninger. MAREANO brukerkonferanse 1. november 2013 Jan Henrik Sandberg, Norges Fiskarlag MAREANO-programmet - Fiskernes behov og forventninger MAREANO brukerkonferanse 1. november 2013 Jan Henrik Sandberg, Norges Fiskarlag Norsk sjømatnæring (2012): > 2 mill. tonn villfisk høstet > 1 mill.

Detaljer