Samenes Venn. Velsignet jul! Buressivdniduvvon juovllat! Organ for Norges Samemisjon nr Årgang 84

Transkript

1 Samenes Venn Organ for Norges Samemisjon nr Årgang 84 Velsignet jul! Buressivdniduvvon juovllat! Du kommer Jesus til meg inn, og så er solen tent, så flykter skyggen fra mitt kinn, og hvert et savn er endt. (nr 303 i Sangboken)

2 2 Samenes Venn nr Tanker om skoleår på DSF og Samemisjonens kall Tekst Berit Turi Mortensen Foto: NSM,s arkiv Den 23.februar hørte jeg på Sameradioen at DSF var solgt og hadde fått nye eiere. Det var vemodig års virksomhet for Samemisjonen er over. I oktober var det 60 år siden jeg kom til DSU (Den Samiske Ungdomsskole) som skolen da het, og siden har jeg vært der flere ganger først som elev og siden som ansatt. Jeg har gode minner fra DSF - og det har sikkert mange flere med meg. Derfor er jeg takknemlig til Gud, og til de mange mennesker som var villige til å lyde kallet. Skolen har fullført en meget god gjerning, i hvert fall i år. Vi er mange, også her i Kautokeino, som har hatt nytte av skolen og fått en god start. Selv om nyheten var vemodig, har vi mye å takke Samemisjonen for, som også på denne måten har gjort en god gjerning. Gud være takk! Å nedlegge skolen og siden se seg nødt til å selge har vel ikke vært lett for noen, men tiden kom da det måtte gjøres et valg. Samemisjonen har mange oppgaver i Guds vingård, hadde det bare vært arbeidere nok. Det er stort og viktig å forkynne Guds ord klart og rent, slik at Ånden får gjøre sin gjerning. Gud la det skje! Det er klart at Guds rikes arbeid trenger penger. Det kan vi lese om flere steder i Bibelen. Tenk bare på brød-underet i ørkenen. Disiplene hadde penger, men det var for lite til å kjøpe mat til så mange. Men etter Jesu ord og befaling ble alle mette. Slik er det i dag også. Jesus har all makt, og han kan og vil velsigne alt ærlig arbeid, slik at det blir rikelig. Gud velsigne Samemisjonens tjeneste, og særlig det frivillige arbeidet som utføres av mange både i nord og i sør. Det er mange flere enn vi aner. Samemisjonen har alltid brukt tolk på sine møter, og Elever på stua Berit Turi Mortensen til venstre. mange av Samemisjonens predikanter gjennom tidene har lært seg samisk. De som mener at Samemisjonen har fornorsket samene, bør lese historien på nytt. Tenk bare på da skolen (DSU) startet i oktober Samemisjonen hadde ansatt en samisktalende lærer, og det var meget avgjørende. Det var ikke så mange samisktalende lærere den gangen, og hun som ble ansatt var nå avdøde Kathrine Johnsen. Dette har jeg fortalt om flere ganger. Hun greide i hvert fall å lære meg noe norsk, noe jeg har hatt veldig stor nytte av siden. Når det nå lakker mot jul, vil jeg ønske alle lesere av Samenes Venn, både i nord og sør, en gledelig jul! Måtte det bli en velsignet julehøytid med Jesus i sentrum både i hjem, kirke og bedehus! Måtte Jesusbarnet bli født i våre hjerter og få fullføre sin gjerning! Da blir det virkelig jul, med alt det andre som hører julefeiringen til! Ønsker dere god jul med julesangen nedenfor! Gud sin egen Sønn oss gav nå ved juletide. Derfor går et lovsangshav over verden vide. Derfor fra det høye kor lyder det her nede: Gi det er din sak på jord, gi, og gi med glede! Gi din Gud ditt hjerte hen, gi din ringe neste! Gi din uvenn og din venn, gi dem av ditt beste! Gi til du blir tom og arm, intet skal du miste! Gi til du blir rik og varm, rikest på det siste! (Nr 633 i Sangboken) Fra tunet.

3 I dette nr kan du LESE OM: Tanker om DSF og Samemisjonen 2 Tanker om julehøytiden 6-7 Minneord Hans Lindkjølen 7 Misjonsmesse i Sarpsborg 8 Basar på Hegrestad 9 Tur til Kola Høstmesse på Sørlandet Minneord Iver Boine 13 Nytt fra Sapmi 14 Fellesskapskveld i Ogna krk på Jæren 15 Fra landsstyret 16 Forsidebildet er tatt av Leif Petter Grønmo På lederplass Kristen påvirkning blant urfolk? Samenes Venn nr Hvorfor driver dere kristen påvirkning blant urfolk? Slutt å tre storsamfunnets kultur ned over hodet på dem. Kan de ikke få ha sine religiøse tradisjoner i fred? Bak disse innvendingene mot kristen virksomhet blant urfolk ligger en tanke om at kristendom er storsamfunnets religiøse forestillinger, de mektiges religion. Og dessuten at man ikke kan akseptere at noen religiøse forestillinger eller tradisjoner er sannere enn andre. Religion ser man heller på linje med kunst og kulturuttrykk: jo flere rotekte religiøse uttrykk, jo bedre har man tatt vare på det rike mangfoldet. Mot en slik bakgrunn blir kristen virksomhet en trussel. Den vil gjøre mangfoldet fattigere, og ensrette det religiøse livet etter kristne dogmer. Men denne tankegangen bygger på bestemte yndlingstanker i de vestlige storsamfunnene. En av dem er at enhver religion er sann bare for sine troende tilhengere, dens sannhet gjelder ikke for andre. - Det er både betagende og fint at folk tror på sin religion, sier man, så lenge de troende ikke påstår at deres religion er sann for alle. For ingen religion har sannhet for alle, det er det eneste som gjelder over hele kloden. Og man forventer at de kristne snarest innser at slik er det med deres religion også, og at de retter seg etter det. Sett fra et kristent ståsted framstår slike holdninger som et forsøk på å ta makten over troen, og begrense rommet for den til den enkelte kristnes hjerte. Både de kristnes gud og alle andre guder får tildelt hver sin lekegrind i de forskjellige troende sinn. Men de får ikke tillatelse til å definere virkeligheten, den makten holder det sekulære vestlige mennesket i sine hender. Selvfølgelig må kristne avvise slike begrensninger. Gud, han som Jesus Kristus åpenbarer, er universets grunnlegger og den som skaper og oppholder alt som er til. Han tildeler alle andre plass i sitt skaperverk. I kristen tenkning står alle i relasjon til Gud, den relasjonen er enten god og nær eller konfliktfylte og negativ. Guds store målsetting er å forandre menneskers konfliktfylte og negative relasjon til en god og nær, fra slavekår til barnekår, for å bruke bibelske ord. Derfor iverksatte han den omfattende redningsaksjonen vi kaller frelseshistorien. Det avgjørende vendepunktet i redningsaksjonen er Jesu ufortjente forbryterdød. Når den blir bekjentgjort, tenner Gud vår tillit til at Jesu død fjerner den dype skylden hvert menneske bærer på. Slik lukker han mennesker inn i sitt guddommelige fellesskap. Dette er redningen for - leseren, lederskribenten og alle som er mennesker. Innsikten om menneskets negative relasjon til Gud, og redningsaksjonen gjennom Jesus for å skape den gode relasjon i stedet, er ikke bare sannhet for de kristne. De moderne og sekulære har ingen myndighet til å stenge denne innsikten inne i områder der den allerede er kjent. Også urfolk har rett til å få møte denne sannheten, og selv ta stilling til den. Å bekjentgjøre Guds redning er hovedsaken i Samemisjonen. Dersom den blir fortiet, kan mennesker ikke komme inn i en positiv relasjon til Gud. Apostelen Paulus uttrykker det slik: - Hvordan kan de tro uten at noen forkynner? Som herolden i oldtiden forkynte eller bekjentgjorde budskap til folket, vil Samemisjonen bekjentgjøre frelsens hendelser og de unike godene Gud åpner for gjennom dem. Og det vil vi gjøre på et språk som det enkelte folk forstår. Først og fremst for at budskapet skal bli forstått, men også for å vise respekt for de ulike språk og kulturer som Gud har lagt til rette for i den verden han har skapt. Storsamfunnets kultur når nok urfolkene gjennom andre kanaler i alle fall. Samemisjonen vil formidle det som er viktigere enn noen kultur, det som er sant under alle himmelstrøk. Men formidlingen skal bæres av respekt for urfolkene. Og preges av glede over det gode og vakre som etter Guds vilje har vokst fram nettopp i det enkelte folk som han i sin guddommelige visdom har gitt tid og sted. Thor Henrik With ass. generalsekretær

4 4 Samenes Venn nr Rohkos Allabasi heajut bealit Teaksta: Pål Ove Lilleberg Ill.: Frode Kalleland Sámás: Rávdná Turi Henriksen A dveanta. Vuordináigi. Eai leat galle beaivvi šat juovllaide. Dál gal juo oažžu illudišgoahtit. Mii oaidnit olbmuid moddjáme, sii leat ilus ja vuordámuš vuhtto muođuin adveantaáiggi. Árgabeaivvit duvdiluvvojit duogábeallái ja sadjái bohtet juovlahearvvat, čuovggat ja gollehuvvon ivnnit. Váivi galgá mannat eret, ja dat mii hehtte olbmo. Dál mii geiget gieđaid nubbái ja cahkkehit juovlačuovggaid vai čiegat eai leat su seavdnjadat. Mii ráhkkanit vásihit ahte eallin lea buorre, hávski ja ilolaš. Adveantaáiggi buorit ja ráhkis juovlavierut galget min movtta ja muittuid badjánahttit. Buot ráhkkaneapmi lea dan stuora ávu ektui masa mii bidjat návccaid. Lassin ilolaš ja vuordevaš muođuid, de máŋgasis leat maid čiegusvuođat. Oallugiin lea olu maid čiegadit sihke mánáin ja ollesolbmuin. Easka juovlaruohta lebbet i moidnosii buot mat ledje čihkosis. Dakkár lea dat adveantaáigi maid mii hálidit illu ja mokta, vuordámuš ja gelddolašvuohta. Oallugiid adveantaáigi lea nu. Ja buorre han dat lea! Muhto dáidit mii dovdat muhtima geas lea áibbas earalágan adveanta dán jagi. Dan dihte go lea vuosttaš adveantaáigi muhtima haga gii lei ráhkis. Sis geas dákkár dilli lea, vásihit juovllaid losses beliid. Nu ártet lea basiid áiggi. Basiid áiggi lea dego stuoridanláse. Dalle ii stuoriduvvo dušše dat mii leat buorre. Maiddái dat mii lea váttis, šaddá vel váddáseabbun. Aktovuohta ja moraš šaddá stuorábun. Juovllat muittuhit buot dan mii ii leat nu movt lei dahje lea leamaš. Nu oidnosis go ohcala muhtima. Moraš ja illu johtiba giehtalaga. Min hástalussan lea geiget gieđaid guhtet guimmiidasamet, vai dakkár giehta mas lea lossa noađđi, beassá dovdat earáid gieđas dollojuvvon. Min hástalussan lea eastadit bahčavuođa, vai sii geat rahčet, besset soapmásiin ságastallat go ballet juovllaid báhcit aktovuhtii. Min hástalussan lea eastadit ohcaleami ja guldalit bákčasa ja olu muittuid, maid sii guottašit geat eai illut basiide. Nu šaddet juovlabasit geigejuvvon gieđaid basit. Juovlabasit dolvot min dan čiekŋalis oavddu oaidnit go Ipmil lea geigen olbmuide su bestojumi gieđaidis go sáddii Jesus mánáža min gaskii. Juovlabasit leat Ipmila geigejuvvon gieđaid basit! Ipmila gieđat váldet olbmuid gihtii bas kruppas Betlehemas. Nu lahka min bohte Ipmila gieđat ahte guoskkahedje min stálljás, - ja velá ain lagabuidda. Dasgo Ipmila agálaš gieđat olahit gitta du eallimii, du áhkitvuođas, du morrašis, du seavdnjadis, du ráđehisvuođas. Dohppe Ipmila gieđaide. Dat gieđat nagodit guoddit du maiddái. Muhto dáidit mii buorebut sáhttit illudit juovllaid go dovdat maiddái juovlabasiid heajut beliid. Aiddo dan dihtii go muhtin duosttai geiget gieđa nubbái geas lei váttis dilli. Go beasai dovdat valljugasvuođa addevašvuođa dihte astadit áiggi ja ovddasmorraša. Ná daddjo muhtin adveanta- ja juovlasálmmas: Atte eahpeustibii ja ustibii, Atte buoremusa! Atte dassá guorranat ja nohkkot, It don masse maidege! Atte dassá rikkut ja liegganat, Rikkut liekkusvuođas.

5 Andakt Høytidens bakside Samenes Venn nr Tekst: Pål Ove Lilleberg Ill.: Frode Kalleland D et er advent! Vi teller ned. Det er ikke mange dagene igjen til jul. Nå er det lov å begynne å glede seg. Vi møter mange smilende, glade og forventningsfulle ansikter på denne tiden av året. Det hverdagsgråe viker for all stas og pynt, lys o g farger. Det som er smått og trangt og ondt skal vike. Nå skal vi rekke hender til hverandre og tenne lys så ingen krok er mørk. Vi skal kort sagt oppleve at livet er godt, festlig og gledelig. Kjære og gode tradisjoner nå i adventstiden skal vekke livslysten og minnene. Alt bygger seg opp mot den store festen som møter vårt behov for idyll. I tillegg til de mange glade og forventningsfulle ansikter ser vi også hemmelighetsfulle ansikter. Alle har mange hemmeligheter både barn og voksne. Først når julaften kommer, da skal hemmelighetene pakkes opp. Sånn er adventstiden vi vil ha glede og begeistring, forventning og spenning. Mange har ei sånn adventstid. Og det er flott! Men så vet vi kanskje om noen som har en helt annerledes advent i år. Det er fordi det er den første advent uten en de har vært glad i. Disse opplever det vi kaller for julens bakside. Det er så rart med høytiden vi går i møte. Høytiden blir et forstørrelsesglass. Det er ikke bare det gode som forstørres. Det vonde blir ofte enda vanskeligere. Ensomhet og sorg forsterkes. Julen blir en påminnelse om alt som ikke er som det skal være/har vært. Det merkes så godt at noen er borte. Sorgen og gleden går hånd i hånd. Utfordringen for oss må være å rekke hendene til hverandre slik at ei hånd som bærer tungt kan kjenne seg grepet av ei annen hånd. Utfordringen for oss må være å komme bitterheten i forkjøpet slik at de som sliter har noen å snakke med når de gruer seg til jul. Utfordringen for oss er å komme savnet i forkjøpet ved å lytte seg inn til smerten og de mange minnene den som gruer seg bærer på. Dermed blir høytiden vi går i møte de utrakte henders høytid. Høytiden bringer oss inn i det dype mysterium at den evige Gud rekker oss mennesker sine frelsende hender i menneskebarnet Jesus. Høytiden vi går i møte er Guds utstrakte henders høytid! Guds hender møter menneskers hender i en liten krybbe i Betlehem. Så nær kom Guds hender våre hender at de møttes i en stall, - ja enda nærmere. For Guds evige armer når like ned og inn i ditt liv, i ditt vemod, i din sorg, i ditt mørke, og i din avmakt. Grip om Guds armer. De armene er mektig til å bære deg også. Men kanskje kan kjenneskap til julens bakside bidra til å gi livet en dypere glede denne høytiden. Nettopp fordi en våget å rekke ut ei hånd til noen som hadde det vondt. En fikk kjenne den rikdom som følger av å gi gi av sin tid og omsorg. Slik står det i en gammel advents- og julesalme: Gi din uvenn og din venn, gi dem av ditt beste! Gi til du blir tom og arm, intet skal du miste! Gi til du blir rik og varm, rikest på det siste!

6 6 Samenes Venn nr Et mektig Ved Anne Sofie Hansen julebudskap Fra jeg var liten, har julens budskap kommet til meg gjennom Lukas evangeliet. Jeg husker en sjelden gang at det ble lest fra Johannes evangeliet, kapittel 1 vers Denne teksten vil vi dele nå. Slik står det skrevet: I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud og Ordet var Gud. Han var i begynnelsen hos Gud. Alt er blitt til ved ham, og uten ham er ikke noe blitt til av alt som er blitt til. I ham var liv, og livet var menneskenes lys. Og lyset skinner i mørket, og mørket tok ikke i mot det. En mann stod fram, utsendt av Gud, hans navn var Johannes. Han kom for å vitne. Han skulle vitne om lyset, for at alle skulle komme til tro ved ham. Han var ikke lyset, men han skulle vitne om lyset. Det sanne lys som opplyser hvert menneske var i ferd med å komme til verden. Han var i verden, og verden er blitt til ved ham, og verden kjente ham ikke. Han kom til sitt eget, men hans egne tok ikke imot ham. Men alle som tok imot ham, gav han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn. De er ikke født av kjøtt og blod, heller ikke av menneskers vilje, heller ikke av manns vilje, men av Gud. Og Ordet ble menneske og tok bolig i blant oss. Og vi så hans herlighet, en herlighet som den en enbåren sønn har fra sin Far, full av nåde og sannhet. Vi kan ikke fatte hva disse ordene rommer, men en ting står klart og tydelig her. Det er likhetstegn mellom Ordet og Guds Sønn. Guds Sønn er Ordet, og Ordet er Guds Sønn. Ordet er Bibelen, som er en levende bok. Det står i Hebreerbrevet kapittel 4 og vers 12: For Guds Ord er levende og virkekraftig Ordet er levende, Ordet er en person, Det sanne lys, som lyser for hvert menneske, kom nå til verden (Joh. 1, 9)

7 Samenes Venn nr Ordet er det evige liv(vers 4). Jesus Kristus er den levende Guds Sønn. Den som mottar Ordet, mottar Jesus. Ordet, det evige liv gjenføder et menneske og gjør det til en ny skapning. Dette Ordet er en gave fra himmelen. Denne gave kommer til oss i et budskap om Guds egen sønn som er blitt menneske. Derfor sier Jesus i Johannes evangeliet kapittel 6 og vers 63: De ord som jeg har talt til dere er ånd og er liv. I vers 2 og 3 leser vi at alle ting er blitt til ved ham, uten ham er ikke noe blitt til av alt som er blitt til. Alt er skapt ved ham og til ham. Dette finner vi igjen i Kolosser brevet kapittel 1 og vers 16, For i ham er alt blitt skapt, i himmelen og på jorden, det synlige og det usynlige, enten det er troner eller herredømmer eller makter eller myndigheter. Alt er skapt ved ham og til ham. Disse versene bringer oss til skapelsesberetningen i første Mosebok, kapittel 1. Her ser vi tydelig Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd (den treenige Gud) som skaperen. Og vi aner helheten i Guds Ord. Salme 119, vers 160: Summen av Guds ord er Sannhet, og til evig tid står din rettferds lov fast. Vi leser vers 11 og 12. Han kom til sitt eget, men hans egne tok ikke i mot ham. Men alle dem som tok i mot ham, dem gav han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn. De er ikke født av kjøtt og blod, heller ikke av menneskers vilje, heller ikke av manns vilje, men av Gud. I første Peters brev kapittel 1 og vers 23 står det: For dere er gjenfødt, ikke av forgjengelig, men av uforgjengelig sæd, ved Guds Ord, som lever og blir. At Ordet er Guds Sønn, stadfestes også i vers 14. Og Ordet ble menneske og tok bolig i blant oss, og vi så hans herlighet, en herlighet som den en enbåren sønn har fra sin Far, full av nåde og sannhet. O, store Gud, når jeg i undring aner, hva du har skapt i verden ved ditt Ord. Da bryter lovsang i fra sjelen ut. O, store Gud O, store Gud! La oss denne julen gjøre som gjeterne på Betlehemsmarken gjorde da englene hadde brakt dem Ordet fra Gud. De skyndte seg for å se det som var blitt fortalt dem! Hans Lindkjølen til minne Hans Lindkjølen ble født på Magnor og vokste opp der like ved svenskegrensen, hans mor var fra svensk side. I flere år arbeidet han som toller på Tollboden i Oslo, men tok lærerskoleeksamen mens han arbeidet der. Som ny lærer kom han, sammen med Laila og 4 gutter, til Den Samiske Folkehøgskolen i Karasjok Han var lærer på DSF i flere år på 1960 tallet. Tiden i Karasjok benyttet han på flere måter. Han var levende interessert i folk og kultur og var mye ute blant folket. Han laget blant annet en smalfilm som han kalte Et år i Karasjok Det var den vinteren som det var to døgn i sammenheng med 50 kuldegrader. Han var ute de dagene også og fikk dette festet til smalfilmen. Undertegnende reiste mye med snøscooter på møteturer den tid, og hadde han anledning var han med. Da de flyttet sørover bodde de for det meste i Drammen, og de fleste årene på Konnerud, men kontakten beholdt han med Karasjok og Finnmark. Allerede sommeren 1971 var han med på dugnad til Sennalandet for utvidelse av Samemisjonens fjellkapell. Han har etter hvert skrevet flere bøker, flere av dem om samiske folk og forhold. To fra Karasjok har han skrevet om. Den første boka var : Piera- Johannes, Johannes P. Kemi fra Karasjok, og den andre var Rávdul- Elle, Ellen Marie Anti fra Karasjok. I 1983 kom Hans og Laila tilbake til Karasjok og DSF, denne gang som rektor, som han var i to år. Han fortsatte som lærer og rektor sørpå, foruten at han skrev bøker, og det holdt han på med også etter at han ble pensjonist. I Karasjok var han og Laila på 40 årsjubileet, sist sommer, sammen med tidligere lærere og DSF-elever. Sist vi besøkte han og Laila i deres forholdsvis nye leilighet på Konnerud, august 2009, var det ingen ting som tydet på at det skulle være siste gang vi så han. Det siste han gjorde før vi drog var å gi oss en ny bok han nettopp hadde skrevet, Fredsriket. Den 4. november sovnet han stille inn nær 86 år gammel. Vi takker for vennskap og tjenesten innen Samemisjonen, og lyser fred over Hans Lindkjølens minne. Alf K. Tellefsen

8 8 Samenes Venn nr Misjonsmesse i Oslo og Romerike krets Tekst: Carl Johan Johnsen Foto: Erik Jan Billing Lørdag 17. oktober var det igjen klart for den årlige misjonsmessen i Oslo og Romerike krets. Kretslotteriet ble trukket, og i år var det første gang det ikke ble avholdt egen trekning i gamle Romerike krets. På grunn av foreningssituasjonen måtte vi slå sammen lotteriene. Hele kretsen var imidlertid med på loddsalg og bidrag til lotteriet. Misjonsmessen ble av holdt på bedehuset Betlehem, på Borgen utenfor Sarpsborg. Det var andre året vi var her, og det ble på alle måter en fin og oppbyggelig dag, med mange misjonsvenner tilstede. Foruten trekning av kretslotteriet ble det avholdt åresalg og kakelotteri, og kretsens formann, Bøye Vigdal, hadde amerikansk auksjon over håndarbeidsprodukter som var gitt til misjonen. Dette ble et underholdende innslag på slutten av dagen, og innbrakte ekstra midler til misjonen. Kretssekretæren forkynte Guds Ord, og Hyttemusikken bidro med god og oppbyggelig sang. Lokale misjonsvenner bidrog med kaffe, kaker og smørbrød, og de stilte også villig opp til loddskriving og kjøkkentjeneste. Alt i alt ble det en fin dag, og samlet innbrakte kretslotteriet og salget på messedagen ca. kr til misjonen. Litt av forsamlingen. Hyggelig på misjonsmesse. Hyttemusikken. Loddselgerske, Karen Nilsen med samelue (gevinst).

9 Samenes Venn nr Basar på Hegrestad forsamlingshus Tekst og foto: Lisbeth Ravna Strømsnes Den årlige samemisjonsbasaren på Hegrestad forsamlingshus gikk av stabelen 15. oktober Sollaug Gjengedal med et "hjelpekorps" av familie og venner sørget for at gevinster fikk nye hjem, og at Samemisjonen fikk 8000 kr. Ottar Endresen var kveldens taler. Han ønsket oss Gud fred, og sa at det burde vi gjøre oftere. Han leste fra Ef. 3,1-6 om Kristi hemmelighet, Guds frelsesplan. Jesus skulle frelse jødene. Paulus holder fram, som profetene har gjort før ham, at hedningene også har del i denne planen. Når Bibelen snakker om hedningene, er det snakk om alle andre enn jødene. Vi som ikke er født jøder, er m. a. o. av hedningeætt. Misjonsbefalingen gjelder alle. Men det var vanskelig for jødene å skjønne at hedningene kunne bli Guds barn uten omskjæring og Moselov. Det er Guds vilje at alle mennesker skal bli frelst. Da må evangeliet forkynnes, slik f. eks. NSM gjør på sine arrangement. Blant gevinstene var grønnsaker, frukt og blomster, tekstiler av ymse slag, og annet som kan komme til nytte i et hjem. Noen gevinster var hentet på en finnmarkstur i sommer. Vi sier tusen takk til Sollaug og støttetroppen hennes for basaren og det vi fikk å bite i, og gleder oss med henne over resultatet. Flotte gevinster! Glede Herre vi vil søke deg og rose oss av ditt Hellige navn, for du Herre lar våre hjerter glede seg. Vi vil løfte våre åsyn til deg og glede oss i deg. Det er du Herre som har gitt oss glede i våre hjerter. Vi vil glede oss og fryde oss i deg. Vi vil lovsynge ditt navn du den høyeste. La alle dem som søker deg fryde og glede seg i deg. La dem som elsker din frelse alltid si: Høylovet være Herren. Herre, vi vil tjene deg med glede, og komme frem for ditt åsyn med jubel. For dette er dagen som du Herre har gjort, vi vil fryde oss og glede oss på den. Vi takker deg Jesus for du har talt til oss for at din glede kan være i oss og at du lar vår glede bli fullkommen. Amen! (1 Krøn,16,10 Job 22,26 Salme 4,8 Salme 9,3 Salme 40,17 Salme 100,2 Salme 105,3 Joh.15,11) Marie Kemi Sang La hyllingsropet lyde for hellig er ditt navn Vi lover deg, vi takker deg Jesus Kristus Guds sønn Halleluja, halleluja høylovet er ditt navn Du verdig er å motta all pris,ære og makt Du verdig er å motta all pris, ære og makt. Din herlighet er over oss, allmektig er du. Du universets Konge er verdig lov og pris. Du er Guds Lam på tronen, vi tilber deg Jesus. Vi ærer deg og priser deg, hellig er du Guds sønn. Vi ærer deg og priser deg, hellig er du Guds sønn. Marie Kemi julen 2008 Velkommen til Samemisjonens frokost på Hotel Norge, Kristiansand 9. januar kl Det blir sang. Tale ved Alf Kristian Tellefsen. Bilder og nytt fra arbeidet. Påmelding til Solveig Jakobsen eller Alf Ingbretsen Alle hjertelig velkommen! Det blir anledning til å gi en gave til Samemisjonens arbeid

10 10 Samenes Venn nr På tur til Kola med Hjelp Kola (Troms) Tekst og foto: Laila Haugland. Storstrand Hulda Bjerkås om turen En av de smilende damene som er med på turen er Hulda Bjerkås. Jeg får vite at hun har vært med på flere turer og vil gjerne høre litt mer om dette. - Hjelp Kola er humanitær hjelp og ledes av noen knyttet til en læstadianerretning der Erling Saltnes er predikant. Kona, Karoline Saltnes, drar i gang disse turene og Erling taler på møtene. Vi har på denne turen med en hjelpesending på rundt et tonn (35 kg.pr pers.) Møtene med forkynnelse av Guds Ord er det viktigste på turen. Hulda forteller at hun har vært med på 15 turer. - Men mange har reist flere ganger, sier hun. Når vi spør hvorfor hun drar sier hun. - Det er den lille familien min i Lovozero som trekker meg hit. De bor i en rønne av en murbrakke. Mor, datter, sønn og et barnebarn på 5 år. Jeg har vært familiefadder for dem, og første gang jeg besøkte dem var lillejenta bare 1 år. Det føles som om den lille jenta er min gud-datter. Til denne familien har jeg i disse årene hatt med meg alt fra gardiner og sengetøy til veggteppe m.m. Teppet var til å dekke hull i murveggen deres. Jeg Erling Saltnes får gave i Murmansk Laila får mat på suppekjøkkenet i Revda må liksom dra en gang i året for å se hvordan det går med dem. - Du er med i Samemisjonens kretsstyre i Troms krets. Hva vil du formidle til dem etter denne turen? - Jeg vil si noe om nytten av opptakene fra møtene vi har hatt på turen. Prekenene blir tatt opp på bånd og lagt inn på CD. I Norge kopieres de til flere CDer, og på neste tur deles de ut til forsamlingen på Kolahalvøya. Dette er noe jeg tror Samemisjonen også kan vurdere å gjøre. Tilbakemeldingene er gode. De trenger forkynnelse. Det er hyggelig å være på tur. - Hva synes du er det hyggeligste på denne turen? Å komme dit og se den lille jenta så livlig og glad, og så er det gode møter. Onkelen til den lille jenta følger så godt med på møte. Tidligere har klærne deres vært sundrevne og lørvete, men nå er de så pene i tøyet. De trenger hjelpen så inderlig vel. Hulda legger til at hun har tenkt en del på denne turen. Hvordan kan en hjelpe dem til å hjelpe seg selv? En må lære dem å tjene penger selv. Moren til jenta har ikke jobb. Det er alkoholproblemer. Finnes det noe verre i verden enn den elendigheten de bor i og ikke kan komme ut av? De har en liten urtehage med poteter. Spørsmålet mitt er et spørsmål vi må tenke på. Familiehjelp er viktig og å gi penger til forskjellige formål, men det er unyttig å bare gi og gi, og at de ikke skal levere noe selv. Hulda avslutter med å si hva hun opplever som størst. - De setter så stor pris på det de får. Det største er å få gi Guds Ord. Guds Ord vi får gi er velsignelse. Guds ord og vår gjerning går hånd i hånd.

11 Samenes Venn nr Unge på turen En av de andre av de 31 i reisefølget er Camilla. Hun er en av ungdommene, og det er hennes andre tur til Kolahalvøya. Hun har fått klær og har kjøpt inn lange ullundertrøyer fra et millitærlager som skulle kvitte seg med dem. Rundt 80 ullundertrøyer har hun med. Det vil bli en varmere vinter for de som får disse. Hun synes at denne turen var noe oppstykket fordi en måtte bo flere steder. Tidligere har de bodd på hotell Virma i lokalene til Samemisjonen i Lovozero. Bygningen var et sørgelig syn etter vannskadene i forbindelse med legging av nytt tak, og det var ikke mulig å bo der. - Det brukte å være så hjemmekoselig på hotellet i Lovozero. Der fikk vi være sammen, sier Camilla. Jeg spør om hva som har gjort mest inntrykk på turen. Her finnes det mennesker som hører om kristendom for første gang. En dame i Lovozero fortalte på møtet om sitt barnebarn som hadde fått utdannelsesstipend fra Samemisjonen (gjennom studentfadderskap), og han jobber nå på statsadvokatens kontor. Hun gledet seg over barnebarnet mens hun selv fortsatt er fattig. Hos fam Jakusjov far Vladmir studerer til prest ved St.Petersburg og var ikke hjemme Robert, en av guttene på turen synes også det er artig å være med Hjelp Kola på tur. Men hva synes han var det artigste på turen? - At Arnfinn (en av de store gutta ) sa at han ville ha mer røykepauser (Robert ville også hatt flere pauser). På spørsmål om han har handlet noe så svarer han lurt at han har kjøpt litt mjukvåpen. Han forteller om at hos godteridamen i Khandalaksa var de innom 5 ganger på samme dag. Han legger til at hun er flink, og han forteller hvor mye potetgull og sjokolade Arnfinn hadde kjøpt (Arnfinn hadde bestilling med fra andre). Lightere hadde de kjøpt mange av for de var billige. Erik fortalte at han hadde en venn på Kolahalvøya, Danilov. Til ham gir han klær som er for små eller ikke er brukt. Barna og ungdommene så ut til å trives på turen. Noen var også med og sang på noen av møtene. Sangen var på norsk, men det rørte ved folks hjerter å høre unge kristne synge. Reisegruppen på besøk på eldreinstitusjon i Revda

12 12 Samenes Venn nr Høstmesse i Sørlan Tekst og foto: Magnhild og Teodor Teistedal Sørlandet krets holdt sin årlige høstmesse i Kristiansand bedehus lørdag 10. oktober. Loddbøker var sendt ut i kretsen på forhånd, men salget fortsatte, og åresalget gikk strykende. Det var mange fine gevinster. Netto resultat ble kr. Jan Jørgen Holtskog talte på ettermiddagsmøtet, og Finnmarksvennene sang. Alf Kristian Tellefsen fortalte om radioarbeidet, og Gerd Torhild Risholm orienterte om situasjonen i vår krets uten kretssekretær. Peder Asbjørn Pedersen ledet messa, - noe han alltid gjør på en glimrende måte. Gerd Torhild Risholm er kretsstyrets leder. Reker fra Flekkerøya er alltid populære gevinster. En del av kjøkkengjengen. Nydelige smørbrød, vafler og kaker! Geir Nybro er et unikum til å skaffe gevinster. Wenche Berg og barnebarn hadde eget barnelotteri. Yngste deltaker.

13 Samenes Venn nr det krets! Finnmarksvennene. Ingeborg Lie er veteran i Samemisjonen. Iver Boine, Karasjok, til minne Iver Josefsen Boine, født 30. august 1911 døde fredfult på Karasjok Helsesenter 15. okt. d.å. Et langt liv fikk Iver, over 98 år. På Seilnes i Tanadalen, godt 30 km fra Karasjok kirkested, bygde han opp hjem og småbruk sammen med Magga, som kom fra finsk side. De fikk 9 barn sammen, og nå hadde han 12 barnebarn, 7 oldebarn og 1 tippoldebarn. Iver var med i mange ting, særlig i det kristelige arbeid, så som menighetsråd og Den Læstadianske Forsamling på bedehuset i Karasjok. De inviterte ofte predikanter hjem til seg og samlet folk fra hele dalen, både fra finsk side og norsk side til samling om Guds ord. Det daglige språk var samisk på begge sider, så det var ingen språkproblemer. Vi Samemisjonspredikanter var også flittige gjester i dette åpne hjemmet på Seilnes. I 1985 døde Magga og i 1990 giftet Iver seg med Anne Marie Aronsen fra Gjøkenes, Lakselv. I de 19 årene som de fikk sammen ble det en del pendling mellom Gjøkenes og Seilnes. Fredag 23. oktober ble Iver Boine stedt til hvile fra Karasjok kirke, en stor skare hadde møtt opp. Selv om det var kaldt, og litt sur vind på kirkegården, ble det sunget flere utdelte sanger før folket forlot gravplassen. Dette forteller litt om en familie som følger opp den kristne arv. I menighetsalen var det bevertning og minnemøte. Undertegnende var av familien bedt om å tale om Det Kristne Håp. Tolket av Ivers nære venn, John Guttorm, var det en takknemmelig oppgave å utføre. Det føltes også at forsamlingen lyttet. Etter andakten sang Klemet, Ivers eldste sønn, to sanger sammen med sin kone Anne Berit. Vi takker for Iver Boines liv og virke, og lyser fred over hans minne. Alf K. Tellefsen

14 14 Samenes Venn nr Nytt fra Sápmi Ny leder i Samisk kirkeråd Anne Dalheim fra Storfjord i Troms ble under årets Kirkemøte i Tønsberg valgt til ny leder i Samisk kirkeråd. Hun overtar etter Tore Johnsen som for en tid siden ble gen.sekr i Samisk kirkeråd. Dalheim er 60 år, lærerutdannet og har jobbet i skolen det meste av sitt yrkesliv. Nå er hun etatsjef for pleie-, omsorgs-, og brukertjenesten i hjemkommunen. Anne Dalheim er oppvokst i læstadiansk miljø, og uttrykker at hun har et sterkt ønske om å få den oppvoksende slekt til kirken og til Guds ord. Stor reintragedie Under reinflytting druknet bortimot 300 rein da de gikk gjennom isen på innsjøen Kutjávri vest for Jokkmokk. Foruten at det er en stor tragedie for reineierne til denne flokken, har det også skapt stor diskusjon i svensk media hva man skal gjøre med disse døde reinene. Noen mener at dette får naturen ordne opp med selv, men mange mener de kan fraktes til en dyrepark og brukes som fòr til løve og tiger. (Eleonor Norgren, SR Norrbotten) Pris til Laila Somby Sandvik Laila Somby Sandvik, Karasjok ble i oktober tildelt SNF-Samisk KvinneForums likestillingspris. I sin begrunnelse for tildelingen trekker SNF fram Laila Somby Sandviks arbeid for kvinners likestilling, hennes arbeid for samiske barn og unge, talskvinne for overgrepsutsatte og som samisk tradisjonsbærer og formidler. Laila tør, og hun har i mange sammenhenger fått fram nettopp det at et samfunn utvikles ikke uten at noen tar tak i det som er vanskelig og tabubelagt, het det i tildelingen Les mer i Ságat Samisk høgskole 20 år 1.november var det 20 år siden samisk høgskole ble etablert. Edel Hætta Eriksen (88) fra Kautokeino var en av dem som gikk i bresjen for opprettelsen av en samisk høgskole. Å få en høgskole i en samisk bygd har gjort det mye enklere for samisk ungdom å ta en høyere utdanning, mener hun. Og i løpet av de 20 årene høgskolen har eksistert har ca 230 samiske lærere og førskolelærere fått sin utdannelse her. Noe av grunnen til at Kautokeino fikk høgskolen var at det i slutten av 1980-tallet var ledige lokaler her etter Forsvaret. Ved 20-årsfeiringen kunne en glede seg over nye og flotte lokaler i Diehtosiida, som skolens nybygg heter. (NRK) Mobbeproblem for samiske barn i Alta Rektor og foreldre er bekymret over et voksende mobbeproblem for samiske barn ved ungdomsskolen i Alta. Det er tydelig at samiske barn er mer utsatt enn andre. Mobbingen skjer i skolegården, men også som SMS og på nett. En mor mener at barna ofte gjenspeiler foreldrenes holdninger. Næringskonflikter mellom reindriftsutøvere og bønder, snøskuterkjøring m.m. blir generalisert og slik skapes en lavere terskel for mobbing. nrk_sami_radio/ Samisk forfatterforening 30 år Samisk Forfatterforening er 30 år, og jubileet ble markert under Norsk Forfattersentrums fest i Karasjok nå i november. Nordnorske Bokdager ble også markert under denne festen, og mye folk var samlet i Karasjok. Leder i Samisk Forfatterforening, Issát Sámmol Hætta, syntes det var fint å få gjøre foreningen mer synlig i forbindelse med disse festdagene Les mer i Ságat Sørsamisk reindrift i krise Reineier Karen Anette Anti-Oskal som er reineier i Vestre Namdal reinbeitedistrikt forteller om tøffe forhold i reindrifta i det sørsamiske området. Store tap (opptil 80% av kalvene tapt i perioden mai-oktober) og press på reindrifta fra annen næringsvirksomhet (bl.a jordbruk og skogbruk), gjør at flere sliter psykisk. Reindrifta i sørsamisk område er også en mye viktigere kulturbærer enn den er i nord (der det samiske står mye sterkere), og derfor er det viktig at myndighetene tar tak i denne problematikken slik at den sørsamiske kulturen ikke forsvinner. Les mer i Ságat Ny pris til Mari Boine Norsk kulturråd bestemt nylig at Mari Boine får organisasjonens ærespris for Kulturrådet sier bl.a dette i sin begrunnelse: - Mari Boine er en av Norges viktigste kunstnere. Hun har med bakgrunn i samisk kultur og tradisjon utviklet nye og sjangeroverskridende musikkuttrykk. Prisvinnerens store formidlingsevne gjennom musikken og språket gjør henne til en internasjonal kunstner av stort format. Prisen ble overrakt i Oslo 9. desember. og_finnmark/

15 Samenes Venn nr Fellesskapskveld i Ogna kyrkje - med fokus på Kola Kart og bilder Inga ønsket velkommen, og ledet oss videre gjennom kvelden. Einar Steen Jakobsen besørget kart - og det skal denne gruppa ha ros for: Geografiundervisning er nyttig i misjonssammenheng! Å få se på kartet hvor Kola ligger, at det er nabolandet vårt, hvor stor denne halvøya er, det gjør seg. Noen bilder fikk vi også se. Bildene viste store kontraster i bygningsmasse så vel som menneskeliv. Materiell bistand Noen mennesker får hjelp til så grunnleggende behov som mat og klær. Familier kan søke om økonomisk støtte om deres egen inntekt ikke strekker til. Lønna kommer ikke alltid til rett tid, eller noen vaser den vekk på alkohol. Studenter kan søke om stipend. Går søknaden igjennom, er en sikret hjelp i ni måneder. Organisasjonen Ny Begynnelse (støttet av Samemisjonen) arbeider blant rusmisbrukere, prostituerte, folk med aids, blant alle disse også barn i alderen 7-17 år. Ingen av dem finnes i statistikken. Evangelisk arbeid Misjonsbefalinga og Luther ligger til grunn for det evangeliske arbeidet. Russisk lov krever at en har en russisk samarbeidspartner, og Samemisjonen samarbeider med en luthersk kirke, Den ingermanlandske evangelisk-lutherske kirke. Noen ord om Kolagruppa For noen år siden var Jane tilstede på et arrangement i Bryne kyrkje. Der var Bjørg og Stein Ingvar Kalviknes med egne opplevelser fra Kola, formidlet gjennom ord og bilder. Jane ble grepet av det hun hørte og så, og fikk lyst til å gjøre noe. Hun snakket med Inga. Inga var tidligere ansatt i Samemisjonen, hun har vært på Kola. Hun har blitt kjent med noen av medarbeiderne, og har latt seg inspirere av de kristne på Kola. Hun har sett på kartet hvor nært Russland ligger. Søstrene fikk med seg noen venner og stiftet Kolagruppa. I denne gruppa har alle medlemmene forpliktet seg til å være med i nabohjelpsordninga. Andakt Einar Steen Jakobsen holdt andakt. Han leste bl. a. fra Mark. 2,17: Jesus hørte det og sa til dem: «Det er ikke de friske som trenger lege, men de syke. Jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige, men syndere.» Han Tekst og foto: Lisbeth Ravna Strømsnes I Ogna k yrkje i Hå er det fellesskapsk veld en gang i måneden. Der har søstrene Inga og Jane fra Vigrestad vært flere ganger. I ok tober fikk de ansvaret for hele møtet. De delte oppgavene ut på resten av Kolagruppa, og satte Kola-arbeidet til Samemisjonen i fokus. Det kom inn 2481 kr i kollekt. Einar Steen Jakobsen pekte på at vi ikke dømmes etter det gale vi gjør, men etter det vi forsømmer å gjøre rett. Hvor er tankene våre, kan vi tenke Guds tanker? Gå bort og synd ikke mer, sa Jesus til kvinnen som ble grepet i ekteskapsbrudd. Paulus ber om store ting for efeserne - og oss: At vi må ha Kristus i hjertet, kjenne Kristi kjærlighet, være fylt av hele Guds fylde. Magne Gamlemshaug og Mari Boine sang for oss på samisk, fra hver sin CD. Sokneprest Roald Byberg leste velsignelsen før vi gikk til kveldsmat. Geir Palle Haarr spilte inngangsmusikk på orgel, og piano til sangene underveis i møtet. Med oss på hjemveien fikk vi denne utfordringen. Vil du være med å hjelpe naboene? Samenes Venn Ansvarlig redaktør: Generalsekretær Magne Gamlemshaug Redaktør: Jon Amundal ADRESSE: Samenes Venn Norges Samemisjon Vestre Kanalkai Trondheim Tlf Fax: E-post: hovedkontoret@samemisjonen.no Internett: ABONNEMENT: 11 nr. pr. år Ordinær årspris: kr. 295,- Til utlandet: kr. 350,- For kontingent: Konto nr.: For offer og gaver til misjonsarbeidet (også skattefrie): Konto nr.: Norges Samemisjon er en uavhengig organisasjon med samme bekjennelsesgrunn som Den norske kirke. Samemisjonens mål er: På bibelsk og evangelisk-luthersk grunn å utføre indremisjonsarbeid blant den samiske befolkning. Siden 1993 har Samemisjonen også startet opp arbeid blant samer på Kolahalvøya. Samemisjonen ser det som en oppgave å støtte samisk språk og kulturarv. Støttevirksomheten omfatter 7 kretser. Landsstyrets formann: Sven Sunnset 4588 Kvås Tlf Trykk: Wennbergs Trykkeri AS

16 B-PostAbonnement Retur: Norges Samemisjon, Vestre Kanalkai 20, 7010 Trondheim FRA LANDSSTYRET Tekst: Jon Amundal Foto: Thor Henrik With Harde budsjettforhandlinger. Når det gjelder statsbudsjett og andre budsjett kan vi av og til lese om harde budsjettforhandlinger. På landsstyremøtet ble Samemisjonens budsjett for 2010 behandlet uten at en kan tale om harde budsjettforhandlinger. Et budsjett i misjonssammenheng er vel alltid et trosprosjekt da storparten av inntektene er gaver fra foreninger og enkeltpersoner. Men erfaringsmessig vet man noe av hva man kan regne med, og budsjettet som Samemisjonen skal styre etter neste år baserer seg på inntekter som man vet og håper skal komme. Så får vi også legge saken fram for Gud i bønn. På møtet i landsstyret nå i november ble budsjettet for neste år behandlet (sammen med flere andre saker). Kretser og andre etater i misjonen hadde kommet med tall en regner med og håper skal være realistiske for neste års inntekter og utgifter i deres sammenheng. Så ble tallene for hele Samemisjonen samlet, og landsstyret behandlet nå budsjettet for hele misjonen. Hva kan en forvente av inntekter, og hva kan en bruke neste år? Samemisjonen har slitt med underskudd i flere år, noe som gjorde det nødvendig å selge vårt hus i Kongens gt 14 B (Sommergården), der hovedkontoret har holdt til. Landmøtet i 2008 fattet vedtak om at en i løpet av 4 år skal være i tilnærmet balanse, og dette må landsstyret rette seg etter når budsjettet skal legges. Da har en dette dilemma: Det synes vanskelig å øke inntektene vesentlig, og storparten av utgiftene er lønn til Disse deltok på møtet denne gangen. Fra venstre Jon Amundal, Inga Hætta Nygård, Sven Sunnset, Lars Nessa, Rigmor Hølmo (sekretær) og Magne Gamlemshaug. (ikke på bildet: leder av Finnmarksrådet, Mikkel N Buljo og fotografen Thor Henrik With) arbeidere. Kan frivillige ta over oppgavene som utføres av noen av våre ansatte? Landsstyret gikk denne gangen inn for et budsjett som har ca 1 mill i underskudd, og så er spørsmålet om at en kan få gjort grep som gjør at en i løpet av et år eller to kan være i balanse. Budsjettforhandlingene var ikke harde i den forstand at det var veldig stor uenighet, men hardt og vondt er det å måtte vedta et budsjett som er så stramt og som tilsier at en må si nei til mange oppgaver som en gjerne skulle utføre. Ingen ny redaktør i Radio DSF foreløpig. En annen sak som styret hadde oppe var redaktørstillingen ved Radio DSF. De siste årene har radioens grunnlegger, Alf Kristian Tellefsen, tatt på seg redaktøransvaret for kortere perioder i gangen slik at radioen kan holde det gående. Alf har vært pensjonist i flere år, og burde slik sett være fri dette ansvaret. Men i påvente av ny redaktør har han vært velvillig å påta seg redaktøransvaret. Redaktørstillingen har vært utlyst flere ganger, sist nå i november, og flere kandidater har vært inne i bildet, men til nå har en ikke fått på plass noen ny redaktør. En hadde heller ikke nå aktuelle søkere, og landsstyret vil vurdere om det finnes andre alternativer for å få løst dette problemet.